ødeøde Ⅰ subst. -tødemark tomt, livløst område el. rom: han måtte overvintre der oppe i isødet avl. av øde II
ødeøde Ⅲ -etel.v. ødte-ingbruke til ingen nytte ødsle: øde en arv | øde tid, krefter på noe | øde sitt liv | solen øder sitt lys over landet avl. av øde II
ødeøde Ⅱ ub. adj. (se også ødt)1 ubebodd og gold: et øde landskap | øde fjell | jorden var øde og tom (1. Mos. 1.2) | raset la halve dalen øde legge noe øde ɔ:sette det ut av virksomhet (jf. ødelegge) mennesketom: salen lå øde og forlatt 2 ensom fjerntliggende (og ubebodd): fangene ble ført til et øde sted | en øde øy ty. öde, jf. norr. auðr
ødegård
ødegård forlatt bondegård
ødeland
ødeland subst. -en, -erperson som sløser bort penger og verdier (eg. sitt land ɔ:sin jord)
ødeleggeødelegge -else (se også ødeleggelse)1 gjøre ende på tilintetgjøre: rette et ødeleggende angrep mot noe ramponere smadre: den gutten ødelegger alt han får –ødsle bort øde: han ødela hele arven 2 skade (uopprettelig) nedbryte: han er ødelagt av fyll | ødelegge respekten for noe | en enkelt bråkete elev kan ødelegge for alle andre | ha en ødeleggende virkning på noe 1. ledd øde II
ødeleggelse
ødeleggelse subst. -n, -rdet å ødelegge: ødeleggelse av en bygning, et ekteskap skade(verk): flommen forårsaket store ødeleggelser
ødem
ødẹm subst. -et, -erhevelse i huden pga. væskeansamling gr. 'svulming, svulst'
ødemark
ødemark subst. -en(særl. om skog- el. fjelltrakt)
ødemarkstillegg
ødemarkstillegg lønnstillegg for tjenestegjøring på særlig øde, usivilisert sted
ødematiskødemạtisk adj. -som skyldes el. som lider av ødem se -isk
ødematøs
ødematø̣s adj. -tsom skyldes ødem
øder
øder subst. -en, -eødsler ødeland
ødestue
ødestue hytte (i reindriftsområde), beregnet til overnatting for folk som ferdes i fjellet
ødipuskompleks
ødipuskompleks psykoanalytisk betegnelse for det forhold at et barn (i 3–5 års alder) kan føle erotisk tiltrekning til den av foreldrene som er av motsatt kjønn, og sjalusi overfor den andre dannet av Freud e. sagnet om den gr. kong Oidipus, som drepte sin far og giftet seg med sin mor uten å vite at han var deres sønn
ødselødsel adj. -t-sle, 1 som tankeløst bruker opp som flott strør om seg: være ødsel med penger, ros 2 ånden er karrig, naturen ødsel ɔ:overstrømmende rik (Ibsen) avl. av øde II,, øde III el. av, ødsle
ødselhetødselhet subst. -ense -het
ødsle
ødsle v. -et-ingvære ødsel (med) sløse: ødsle (bort, vekk) penger, arbeidskraft, tid på noe | ødsle med sine penger osv. visstn. avl. av norr. eyðsla ødselhet
ødslig
ødslig |ø(t)sli|adj. -mennesketom og trist: det var ødslig i de store stuene av eldre ød(e)lig, jf. isl. eyðiligr tom, ubebodd
ødslighetødslighet subst. -ense -het
ødtødt adj. n. øde menneskeforlatt: det var så ødt og dødt her | ødt og trist norr. autt, n. av auðr, se øde II