åkåk subst. -et, -1 gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr (særl. okse): spenne i åk tyranni tvang: trelle under de fremmedes åk | bryte tyrannenes åk 2 tverrtre med kroker i hver ende, til å legge over skulderen og bære vannbøtter e. l. med 3 (fag.) pæleunderlag for trebro forbindende jernstykke i transformatorkjerne el. magnet norr. ok, sa. ord som lat. jugum; besl. med øk
åkeåke v. -te-ing(fam.) kjøre fare dra direkte: vi åkte inn i en telefonstolpe | han åkte inn (ble satt inn) for tre måneder sv.; sm. ord som ake
åker
åker subst. -en, åkrerdyrket mark: arbeide på åkeren | åker og eng (i sms.) bygg-, potetåker o. fl. (fam.) skuta gikk i åkeren ɔ:på land norr. akr, sa. ord som lat. ager
åkerbruk
åkerbruk drive åkerbruk (t. forskj. fra husdyrbruk)
åkerhøne
åkerhøne d. s. s. rapphøne
åkerrikseåkerrikse riksefuglen Crex crex ( se rikse I)
åkersennep
åkersennep den gulblomstrede ugressplanten Sinapis arvensis
åkerøeple
åkerøeple en svensk vintereplesort
åkle
åkle subst. -et, åklærvevet (vegg)teppe med ornamentalt mønster norr. áklæði '(oven)påklede'ɔ:sengeteppe