vodka
vodka subst. -en, -errussisk brennevin av korn el. av korn og poteter russ. dim. av voda vann
voff
voff interj. brukt for å gjengi bjeffing lydord
voffe
voffe v. -et-ing(barnespr.) bjeffe
vogn
vogn subst. -en, -er1 kjøretøy med to el. flere hjul (som drives frem av trekkvogn, person, trekkdyr e. l.): hest og vogn | barnevogn | anleggsvogn, tippvogn | jernbanens vogner (om selvgående kjøretøy) siste vogn (trikk) går kl. 00.30 | vognen (bilen) har gått 100 000 km (i faste uttr.) han er ikke tapt bak en vogn ɔ:er ikke rådvill i en vanskelig situasjon | føle seg som femte hjul på vognen (vogna) ɔ:til overs 2 maskindel som beveger seg frem og tilbake: vognen på en skrivemaskin norr. vagn
vognfører
vognfører trikkefører
vognhall
vognhall (for jernbane og sporvogner)
vognkort
vognkort motorvogns registreringspapir med kjøretillatelse
vognlast
vognlast kvantum last som går på en vogn: 17 vognlaster med murstein
vognmann
vognmann (hist.) person som drev gods- og personbefordring med hest og vogn
vognparkvognpark om busser, trikker, jernbanevogner; jf. bilpark
vognskjul
vognskjul skur, bygning til hestevogner
vogntog
vogntog 1 sammenkoblede trikker 2 lastebil med tilhenger
vognvisitør
vognvisitør jernbanefunksjonær som kontrollerer at vognene er i teknisk god stand
voile
voile |voạll|subst. -ntynt, løst stoff av bomull, silke el. syntetiske fibre fr. 'slør', av lat. velum
vokabel
vokạbel subst. -en, -blerord uttrykk lat.
vokabularvokabulạr subst. -et, -erordsamling glosesamling: vokabularet til det engelske leseverket ordforråd: hans vokabular av eder og skjellsord senlat. avl.; ○vokabel
vokal
vokạl Ⅱ adj. -tstemmemessig sanglig: vokal og instrumental musikk | hennes tolkning av Aida var en vokal prestasjon av rang lat. vocalis, avl. av vox stemme
vokalvokạl Ⅰ subst. -en, -erspråklyd som dannes når luftstrømmen får slippe fritt ut gjennom munnen selvlyd (t. forskj. fra konsonant): de norske vokalene er a, e, i, o, u, y, æ, ø, å lat. substantivering av (littera) vocalis klangfull (bokstav), jf. vokal II
vokalgruppe
vokạlgruppe lite ensemble av sangere sanggruppe
vokalisevokalịse subst. -n, -rsangøvelse på vokaler fr. avl.; ○vokalisere
vokaliserevokalisẹre v. -te-ing1 uttale som vokal: vokalisere en j så den blir til i (i pass.) utvikles til vokal 2 sette til vokaltegn: vokalisere hebraisk skrift fr. avl.; ○vokal II
vokaliskvokạlisk adj. -som har vokalkarakter: en vokalisk språklyd se -isk
vokalismevokalịsme subst. -n, -rspråks vokalsystem se -isme
vokalistvokalịst subst. -en, -erjazz-, pop- el. slagersanger(inne) som opptrer med band eng. avl.; ○vokal II,, se -ist
vokalmusikkvokạlmusikk musikk som synges, med el. uten instrumentledsagelse (t. forskj. fra instrumentalmusikk)
vokalreduksjon
vokạlreduksjon det at vokal (i trykklett stilling) forandres til en slappere lyd, især e (f. eks. at norr. vísa blir til nynorsk vise)
vokalsystem
vokạlsystem (i et språk, i en dialekt)
vokativ
vokativ subst. -en, -ergram. kasus brukt ved tiltale lat. (casus) vocativus avl. av vocare kalle, anrope
vokativiskvokativisk adj. -se -isk
vokoididvokoidịd subst. -en, -er(fon.) vokallyd (uten hensyn til om den skrives med et konsonanttegn) jf. kontoideng. avl.; ○vokal I med den gr. endelsen-oid
voks
voks -en el.subst. -etstoff av en gruppe organiske forbindelser med lavt smeltepunkt: forme noe i voks | (i sms.) bi-, bone-, ski-, ørevoks o. fl. (i sm. lignende uttr.) bløt som voks | hun var som voks i hans hender ɔ:helt føyelig norr. vax
voksblek
voksblek et voksblekt ansikt
voksbønne
voksbønne hagebønne med gule, ovale skolmer
voksduk
voksduk stoff overtrukket med ferniss (oppr. voks)
voksevokse Ⅰ v. -et-inginnsette, overstryke med voks: vokse en tråd | vokse skiene avl. av voks
vokse
vokse Ⅱ v. -te-ing1 tilta i størrelse, omfang utvikle seg: barna, plantene vokser og trives | klærne er kjøpt til å vokse i | han har vokst 6 cm på et år vokse (bli dyktigere) med oppgaven | han vokste på å innta et så konsekvent standpunkt ɔ:fikk øket anseelse | han formelig vokste der han stod (og ble rost e. l.) | arbeidet vokste ham over hodet | en voksende (økende, stigende) uro, opposisjon, innflytelse | statsbudsjettet vokste med 10 % i året – (refl.) vokse seg stor, sterk, pen – (med prep. el. adv.) den keitetheten vokser han nok av seg | barna vokste fra klærne, lekene sine | det vokste frem en sterk motstandsbevegelse | han vokste opp i et religiøst hjem | de to trærne har vokst sammen | barna vokste til ɔ:ble etterhvert voksne | det vokste ut nye skudd på treet 2 ha sitt voksested finnes: planter som vokser i tropene (med overgang til bet. 1) så langt mot nord at ikke engang poteten kan vokse der slike som han vokser ikke på trær ɔ:er sjeldne norr. vaxa
voksealder
voksealder ungdomsår da man vokser: han er midt i den verste voksealderen
voksenvoksen adj. -t-sne, de voksne (mots. barna) | i voksen alder | kjøpe voksen billett på toget | gå på voksen kino | klær i voksen størrelse, voksne klær | en voksen (stor) porsjon grøt (med tanke på åndelig modenhet) virke voksen | snakke voksent | han blir aldri voksen | vis deg nå som et voksent menneske! | være oppgaven, situasjonen voksen g. perf. pt. av vokse II
voksendåp
voksendåp dåp el. gjendåp av voksne
voksengymnas
voksengymnas videregående skole for voksne
voksenopplæring
voksenopplæring e. eng.
voksesmerter
voksesmerter kroppssmerter som skyldes vekst
voksested
voksested plantens voksested
vokskabinett
vokskabinett lokale hvor det er utstilt voksfigurer
voktevokte v. -et-ing1 holde vakt over, ved: en soldat voktet inngangen ha tilsyn med gjete: vokte kveg 2 passe (nøye): du må vokte på hva han sier og gjør (refl.) man skal vokte seg vel for å fornærme ham | vokt Dem for hunden! mnty., avl. av vakt I
voktervokter subst. -en, -eperson som vokter 1: fangene rømte fra vokteren | vokterne i zoologisk hage (i sms.) bane-, dør- o. fl. beskytter: opptre som moralens vokter avl. av vokte
vol
vol Ⅰ |vål|subst. -en, -er(mest dial.) stokk rorstang: styrvol norr. volr
vol
vol Ⅱ -en el.subst. -a, -er(dial.) fjellrygg eg. vorde varde
vol.
vol. fork. for volum 2
volang
volạng subst. -en, -errynket tøyremse, brukt på gardinkappe, som pynt på dameklær m. m. fr., eg. pres. pt. av voler fly
volapyk
volapỵk subst. -enkunstspråk basert på engelsk og tysk, foreslått som internasjonalt hjelpespråk ca. 1880 av vola verden (tilsv. eng. world) og pyk, pük språk (tilsv. eng. speak)
volatil
volatịl adj. -tflyktig: volatile væsker lett foranderlig lat. 'flyvende', avl. av volare fly
volatilitet
volatilitẹt subst. -enflyktighet (lett)foranderlighet
vold
vold subst. -en1 (e. prep. i) herredømme makt: landet falt i fiendens vold | gi seg Gud, lykken, sin skjebne i vold | reis fanden i vold! 2 brutal, ulovlig (anvendelse av) fysisk makt: bruke vold | øve vold mot noen | liket bar ikke spor av ytre vold | ta en kvinne med vold ɔ:voldta | han skal med vold og makt (på død og liv, endelig) være med | han måtte legge vold på seg (tvinge seg) for ikke å fare i synet på henne en genre som øver vold mot den gode smak ɔ:tilsidesetter, setter seg ut over, virker ødeleggende på den | gjøre vold på (misbruke) språket norr. vald
volde
volde -dtevære årsak til fremkalle medføre: volde skade, bry, vanskeligheter | det volder meg besvær | volde ens død norr. valda; eg. 'ha makt over'
voldeligvoldelig |-ld-|adj. -1 som skjer, utføres med vold volds-: voldelige midler | gå voldelig til verks 2 som bruker vold: en voldelig person se -lig
voldgift
voldgift subst. -enavgjørelse av en tvist utenom de ordinære domstoler, av en gruppe personer (voldgiftsmenn) el. av en spesiell domstol, hvis vedtak partene har forpliktet seg til å godta 2. ledd avl. av gi; eg. 'det å gi noe i noens vold'
voldgiftsdommer
voldgiftsdommer juridisk dommer som treffer bestemmelse ved voldgift
voldgiftsdomstol
voldgiftsdomstol den internasjonale voldgiftsdomstol i Haag
voldsferd
voldsferd opptreden, fremgangsmåte med bruk av vold serie av voldshandlinger
voldsfilm
voldsfilm film med vold som viktig element
voldsforbrytelse
voldsforbrytelse forbrytelse utført ved bruk av vold
voldsmann
voldsmann mann som begår en voldshandling
voldsoffer
voldsoffer den som utsettes for en voldshandling
voldsomvoldsom adj. -t-mme, 1 som skjer ved (for) stor (og hensynsløs) fysisk makt: guttene lekte litt for voldsomt | (om person) ikke vær så voldsom! | dø en voldsom død ɔ:som følge av vold el. ulykkestilfelle 2 ualminnelig stor, sterk, kraftig: voldsomme smerter, lidenskaper | et voldsomt brøl | en voldsom fart | det var da voldsomt! (som gradsadv.) han er voldsomt energisk se -som
voldsomhetvoldsomhet subst. -en, -er1 det å være voldsom: de var vant til hans voldsomhet 2 (i pl.) voldsom handling: begå voldsomheter se -het
voldta
voldta 1 voldta en kvinne ɔ:tiltvinge seg samleie med vold 2 brutalt undertvinge el. øve vold mot: fremmede tropper voldtok landet
voldtektvoldtekt subst. -en, -er1 det å voldta: begå, øve voldtekt mot en kvinne 2 brutal undertrykkelse, bekjempelse: voldtekt på menneskerettighetene | åndelig voldtekt 2. ledd avl. av ta
volf
volf subst. -en, -ermaskin til å rive opp ull el. bomull med ullåpner ty. 'ulv'
volfe
volfe v. -et-ingrive opp med volf
voll
voll Ⅰ subst. -en, -ergress-slette, gressbakke (særl. omkring gård, seter) eng norr. vǫllr, sa. ord som ty. Wald skog
voll
voll Ⅱ subst. -en, -er(i festningsverk) lang forskansning av jord el. murverk mnty., oppr. lat. vallum forskansning, pæleverk
volley
volley |vålli|subst. -en(i tennis o. l.) slag på ballen før den tar bakken tilsvarende spark i fotball: hel volley eng., fr. perf. pt. av voler fly, lat. volare
volleyball
volleyball ballspill mellom to lag som går ut på å slå en stor ball frem og tilbake over et nett uten at den berører bakken nettball
vollgravvollgrav vanngrav omkring festning 1. ledd voll II
vollhøy
vollhøy fint høy av gress fra voll I
vollmester
vollmester ingeniøroffiser (i Forsvarets bygningstjeneste)
volontrise
volontrịse subst. -n, -ravl. av volontør e. ord som restauratrise
volontør
volontø̣r subst. -en, -erung mann i begynnerstilling (særl. på kontor) som utfører budtjeneste o. l. fr. volontaire frivillig; ø-en skyldes analogi med ord som desertør, direktør
volsung
volsung subst. -en, -ermedlem av en germansk sagnhistorisk helteslekt norr. volsungr e. Volsungr Odins sønnesønn
volt
volt subst. -en, -enhet for elektrisk spenning (symbol V): 1 volt er den spenning som med 1 ohms motstand gir en strømstyrke på 1 ampere e. den ital. fysiker A. Volta 1754–1827
voltametervoltamẹter subst. -et, -treapparat til måling av elektrisitetsmengde (ladning) pr. tidsenhet (jf. voltmeter)
voltampere
voltampere |-pæ̣r|subst. en, -(symbol VA) enhet for tilsynelatende elektrisk effekt
voltasøylevoltasøyle søyle av plater med virkning som galvanisk element e. A. Volta se volt
volte
volte subst. -n, -r1 (i fektning) plutselig vending for å unngå støt (i gymnastikk) sidevendt sprang over hest (i stup o. l.) forlengs og baklengs volte stup, sprang hvor kroppen roterer en gang henholdsvis forover og bakover 2 (i ridning) dreining av hest, slik at den går i sirkel sirkelrund bane som hest følger under rideøvelser i ridehus: stor, liten volte ridetime med elevgruppe 3 (i kortkunst) slå volte ubemerket bytte et kort med et annet fr. ital. 'dreining, gang'; besl. med lat. volvere dreie
volterevoltẹre v. -te-ing(i fektning) foreta volte fr. avl.; ○volte
voltigevoltige |våltịsje|subst. -n, -rdans på slakk line behendighetsøvelser på en usadlet, løpende hest fr. avl.; ○voltigere
voltigerevoltigere |-sjẹre|v. -te-ingutføre voltige(r) fr., ital. avl.; ○volte
voltigørvoltigør |-sjø̣r|subst. -en, -erkunstrytter fr. avl.; ○voltigere
voltmetervoltmeter subst. -et, -treapparat til måling av elektrisk spenning se -meter
volum
volụm subst. -et, -er1 rominnhold: volumet av en sylinder stemmens volum ɔ:fylde og styrke | regulere volumet (lydstyrken) på radioen | høyt volum produksjonsvolum mengde, kvantum av produserte gjenstander el. varer | volumet av eksporthandelen 2 (foreld.) stor, tykk bok (bibliotekspr., fork. vol.) bind lat. 'bok som vikles om en rulle; skriftrulle';avl. av volvere dreie
volumetervolumẹter subst. -et, -trevolummåler se -meter
volumetri
volumetrịsubst. -envolummåling
volumetriskvolumẹtrisk -, adj.se -isk
voluminøsvoluminø̣s adj. -ttykk omfangsrik fyldig: et voluminøst bind, verk | en voluminøs stemme fr. avl.; ○volum
volumkontroll
volụmkontroll mekanisme, knott for lydstyrkeregulering på radioapparat e. l.
volumprosentvolụmprosent prosent mht. volum (t. forskj. fra vektprosent): et brennevin med 40 volumprosent alkoholinnhold
voluntarismevoluntarịsme subst. -n1 (filos.) det syn at virkeligheten i sitt innerste vesen er vilje (og ikke f. eks. fornuft) 2 (psykol.) det syn at viljen er sjelelivets innerste vesen avl. av lat. voluntas vilje; se -isme
voluntaristvoluntarịst subst. -en, -ertilhenger av representant for voluntarismen se -ist
voluntaristiskvoluntarịstisk adj. -se -isk
voluntær
voluntæ̣r adj. -tavhengig av, ut fra viljen fr. volontaire frivillig
voluptuøs
voluptuø̣s adj. -t(litt.) vellystig overdådig fr., lat. avl. av voluptas nytelse, lyst
volutt
volụtt subst. -en, -erornament (på søylekapitél og gavl) i form av en opprullet spiral ital., lat. perf. pt. av volvere rulle
volvevolve |vålve|subst. -n, -r(norr.) kvinne som kunne spå og øve trolldom norr. vǫlva, avl. av vǫlr magisk stav, jf. vol I
vom
vom subst. -mmen, -mmermavesekk hos dyr den største av kumavene (fam., nedsett.) mave(parti) hos menneske: han har begynt å få vom ɔ:å bli stormavet norr. vomb
vomdiger
vomdiger (fam.)
vomere
vomẹre v. -te-ing(med.) kaste opp lat.
vomfyll
vomfyll subst. -en(fam.) mat som fyller maven uten å være nærende
vomitiv
vomitịv subst. -et, -erbrekkmiddel avl. e. lat. mønster av vomere
vommevomme v. -et-ingtømme for maveinnhold: vomme (ut) en elg avl. av vom
vonvon |fånn|prep. brukt i (oppr. adelige, især tyske) navn og uttr. (fork. v.) jf. hørensagen, von oben herabty. 'av, fra'
vondvond -t, adj.(se også verre, verst II, vondter)1 vanskelig: ha vondt for å se, høre, forstå, tro noe | gammel vane er vond å vende | han er ikke vond å be, vond å få til | det er ikke vondt om fisk i det vannet 2 om noe fysisk el. sjelelig ubehagelig, skadelig, jf. ond 1 skoene er vonde å gå i | en vond finger | det gjør vondt | ha vondt i hodet | maten smakte vondt | en vond lukt | lang som et vondt år | han har det vondt, stakkar | jeg vil deg ikke noe vondt | gjøre vondt verre | ingen har vondt av litt mosjon | ha vondt av en synes synd på en | ikke et vondt ord om ham | snakke vondt om noen | gi vondt fra seg 3 (mest dial.) sint: være vond på en jf. folkevond, mannevondnorr. vándr
vondel
vondel subst. -en, -dler(mest dial.) bunt høy og/el. halm norr. vǫndull, besl. med vinde
vondord
vondord han fikk bare (høre) vondord for det han hadde gjort
vondter
vondter subst. pl. (fam.) fysiske lidelser smertetyper: han klager over alle slags "vondter" substantivering av vondt
von oben herab
von oben herab |fånạ̊ben herạpp|adj. ovenfra og nedad ty.
voodoo
voodoo |vudu|subst. -enreligion, religiøse seremonier m. m. på Haiti, bygget på elementer av afrikanske religioner og katolisisme lignende kultformer andre steder i Mellom-Amerika eng., fra et afrikansk spr.
vor
vorⅡ , vorr |vår(r)|subst. -en, -er (dial.) 1 stripe i vann etter kjøl el. fisk 2 stykke som robåt glir fremover for hvert åretak norr. vǫr, vǫrr
vor
vorⅠ , vorr |vår(r)|subst. -en, -er (dial.) 1 stein-el. grusmorene 2 steinrad på hver side av båtstø norr. vǫr
vordevorde vb. (foreld., unntatt i den tradisjonelle form av Fadervår og i pres. pt.) bli: helliget vorde ditt navn (i alm. spr., i pres. pt. t. forskj. fra blivende) en vordende (fremtidig) politiker | min vordende svigerfar | en vordende mor norr. verða, jf. bli I A 2, bli I B
vordenvorden subst. en være i sin vorden holde på å bli til vbsubst. til vorde
vormgut
vormgut |-gøtt|subst. -en, -sgut eng.
vornedskap
vornedskap subst. -etdansk form for livegenskap 1450–1702 da. avl. av vorned, gda. warthnæth sa. ord som norr. varnaðr varetekt, personer i ens beskyttelse
vorspielvorspiel |få(r)sjpil|subst. -et, -selskapelig sammenkomst før en større fest e. l. (t. forskj. fra nachspiel) ty. 'forspill'
vorsteher
vorsteher |få(r)sjte(h)er|subst. -en, -ebrun (og grå) fuglehund av tysk opprinnelse ty. avl. av vorsteheni bet. 'få, ta stand'
vorte
vorte subst. -n, -rknuteaktig dannelse i huden: ha en vorte på nesen | brystvorte norr. varta
vortemelk
vortemelk subst. -en, -plante i slekten Euphorbia med hvit saft som man tidligere mente kunne fjerne vorter
vortesvin
vortesvin afrikansk svin i slekten Phacochoerus med store vorter på hodet
vossekurv
vossekurv art middagspølse, oppr. fra Voss
vossemål
vossemål vossedialekt
vosserull
vosserull folkedans i todelt takt musikk (slått) til slik dans
vossingvossing subst. -en, -er1 person fra Voss 2 snakke vossing ɔ:vossedialekt se -ing 2
voterevotẹre v. -te-ingavgi stemme holde avstemning: votere over et forslag | votere for, imot noe | votere ned et forslag | forlange votering eng. avl.; ○votum
voteringsknapp
votẹringsknapp knapp (i 'voteringsanlegg') til å trykke på for å avgi stemme
votivgavevotịvgave gave til gud el. helgen etter et løfte (særl. som takk for helbredelse) 1. ledd lat. avl. av votum
vottvott subst. -en, -er1 håndplagg med ett rom til tommelen og ett til de fire andre fingrene: et par votter 2 (fam.) viljeløs person dott norr. vǫttr,besl. med vante I
votumvotum subst. -et, votastemmegivning (med muntlig el. skriftlig begrunnelse): avgi votum | dissenterende votum jf. særvotumlat. 'ønske, løfte'
voucher
voucher |våotsjer| -en, subst. -ekupong (f. eks. fra reisebyrå) som garanti for at visse tjenester (f. eks. hotellopphold) er el. vil bli betalt turistkupong tilgodekupong verdikupong eng.
vov
vov interj. hunden sier vov lydord
vovevove subst. -n, -r(poet., foreld.) bølge drive for vind og vove drive gjennom livet uten mål mnty., sm. ord som våg II
vovet
vovet adj. -ededristig uanstendig: en vovet påstand | vovede historier perf. pt. av foreld. vove våge
vovvov
vovvov subst. -en, -er(barnespr.) hund substantivering av interj. vov-vov