vi
vi Ⅰ subst. et det redaksjonelle vi (jf. vi II 2) substantivering av vi II

vi
vi Ⅱ pron.; avhengighetsformoss(se også vår II)1 (om 1. person pl.) du og jeg - bare vi to | vi som lever i dag | vi og våre | vi mennesker | her er det vi (oss) som bestemmer | det er oss det kommer an på | han er dyktigere enn, like dyktig som oss (vi) | hver for oss se hver 1 | – (mer el. mindre upersonlig) vi (firmaet) har mottatt Deres brev | vi (NRK) skal lese en melding | vi har (det finnes) enkelte som … | ofte om folk på dette sted, i vår tid, jf. de I A, man IInå for tiden, her i landet kan vi ikke tenke oss muligheten av … 2 (om 1. person sg.) brukt i kongelige kunngjøringer, jf. pluralis (pluralis majestatis): Vi Harald V | vi alene vite (vide) (sagt av Frederik VI i 1835) brukt som karakteristikk av personer som vil bestemme alt selv | (brukt av redaktør, journalist) vi er alvorlig redd for konsekvensene | (brukt av taler, (artikkel)skribent) vi skal nå ta for oss et annet problem | (ofte fam.) nå skal vi se | nei, der har vi jammen fruen selv! 3 (fam., om 2. pers. sg. (og pl.), især til barn og syke) kom nå, så skal vi ta medisinen norr. vér, akk. og dat. oss

via
via prep. om A 2 over A 3: reise til England via kontinentet (jf. gjennom A 1) | u-hjelp via FN | forgiftning via drikkevann | jeg har hørt det via noen kjente lat., abl. av via vei

via dolorosa
via dolorọsa smertens vei (til Golgata) lat.

viadukt
viadụkt subst. -en, -erbro over dal, vei, bane e. l. e. akvedukt av lat. via vei, og ductus ledning (avl. av ducere føre)

vibe
vibe se vipe

vibrafon
vibrafọn subst. -en, -erxylofonlignende instrument som har stålstaver med resonansrør under, hvor roterende lokk frembringer et langvarig vibrato av vibrere og -fon

vibrafonist
vibrafonịst subst. -en, -erse -ist 2

vibrant
vibrạnt subst. -en, -erlyd som dannes ved rulling el. vibrering med tunge el. drøvel dirrelyd: r. er en vibrant fr., lat. pres. pt.; ○vibrere

vibrasjon
vibrasjọn subst. -en, ervibrerende bevegelse: i moderne fly merkes nesten ingen vibrasjon i skroget | eksplosjonen fremkalte sterke vibrasjoner i luften nervenes, sjelelivets fineste vibrasjoner lat. vbsubst.; ○vibrere

vibrasjonsfri
vibrasjọnsfri motoren har vibrasjonsfri gang

vibrato
vibrạto Ⅱ adv. (mus.) vibrerende skjelvende: spille, synge vibrato ital. perf. pt.; ○vibrere

vibrato
vibrạto Ⅰ subst. -et, -er(mus.) skjelving i tonen: et sjenerende vibrato substantivering av vibrato II

vibrator
vibrạtor subst. -en, -erapparat, maskin som fremkaller vibrasjoner (f. eks. massasjeapparat) avl. av vibrere

vibrere
vibrẹre v. -te-ing1 skjelve dirre: hestens nesebor vibrerte | en vibrerende gitarstreng | en vibrerende lyd (om sjelelig reaksjon) nervene vibrerte | et fint vibrerende kunstnersinn 2 ryste: vibrert betong vibrobetong ty. el. fr., lat. 'sitre, skjelve'

vibriose
vibriọse subst. -n1 infeksjonssykdom hos ku 2 sår- og byllesykdom hos fisk avl. av vibrio slekt av stavbakterier

vibroskop
vibroskọp subst. -et, -erinstrument til undersøkelse av svingninger se -skop

viburn
viburn, viburnum |-bụrrn(um)|subst. -en, -erbusk i slekten Viburnum i kaprifoliumfamilien lat.

vice-
vice- se vise-

vice versa
vice versa adv. omvendt: han unngikk naboene og vice versa lat.; 1. ledd 'plass, stilling', 2. ledd perf. pt. av vertere vende

vicomte
vicomte |vikạ̊mt|subst. -n, -rfransk adelsmann i rang mellom greve og baron fr., av vice- og comte greve

vid
vid |vi; jf. B|adj. -tA 1 (som adj.) med stor bredde, utstrekning: en vid åpning | døren stod på vid vegg, på vidt gap | en vid kappe | buksen er for vid i livet | vide, åpne marker | reise ut i den store, vide |utt. vide| verden | den eneste i vid omkrets | vid utsikt | kjent i vide kretser (om det som dekker mange (enkelt)tilfeller, spenner over et stort område) moral er et vidt begrep | en vid definisjon | i ordets videste betydning, forstand | en vid fagkrets | ha en vid horisont | han snakket i det vide og det brede 2 (som adv.) han har reist vidt omkring i verden | det hørtes vidt og bredt | la oss ikke drive spøken for vidt | nå går det for vidt! | ord med vidt forskjellig betydning (i forb. så vidt) så vidt politimesteren ɔ:det som her er referert, gav politimesteren uttrykk for | saken er så vidt alvorlig at det bør reises tiltale | så vidt jeg vet, (så vidt) meg bekjent har det ikke foregått noe ulovlig | jeg var ikke til stede, så vidt du vet det! | det vil så vidt mulig bli satt i gang ekstrakurser | jeg kan for så vidt være enig ɔ:til en viss grad, fra én side sett | vi er medskyldige i katastrofen for så vidt som vi ikke gjorde noe for å hindre den | det var så vidt (med nød og neppe) vi slapp unna | det er så vidt vi klarer oss B (i komp. |utt. videre|) 1 (om fortsettelse, forlengelse) de videre planer | den videre behandling av saken | uten videre snakk (jf. B 2) – (mest som adv.) vi reiser videre i morgen | la en oppfordring, et spørsmål gå videre | hvordan gikk det så videre? | og så videre (fork. osv.) | videre (i tillegg til dette) må vi være klar over at … | enn videre se enn I 1 | (i forb. med ikke) jeg har ikke (noe) videre lyst 2 (substantivert) vi kan ikke si ham opp uten videre ɔ:'uten videre grunn' | inntil videre får vi holde oss i ro | med videre (fork. m. v.) d. s. s. osv. norr. víðr

vidd
vidd subst. -etdet å være vittig åndfullhet: Voltaire lot sitt vidd gå ut over samtiden | blendende, etsende, gnistrende vidd | en replikk med vidd sm. ord som vett; påvirket i bet. av fr., esprit

vidde
vidde -n el.(i bet. 2) subst. vidda, -r1 vidhet: kjolens vidde | (i sms.) bryst-, livvidde o. fl. (om avstand, i sms.) høre-, syns-o. fl. 2 flat, åpen (fjell)strekning: storm på vidda | Finnmarksvidda taleren kom helt ut på viddene ɔ:tapte tråden fullstendig, kom langt bort fra emnet norr. vidd, avl. av vid

vide
vide Ⅰ |vie|subst. -et(refl.) skoen vider seg ut (blir videre) ved bruk | dalen vider seg ut norr. víða, avl. av vid

vide
vide Ⅱ |vide|adv. (poet.) viden II: døden den vandrer så vide fra folkevisespr.; norr. víða, avl. av vid

viden
viden Ⅱ adv. vidt omkring i vid omkrets: han er viden kjent for sine originale meninger visstn. omdannet av vide II

viden
viden Ⅰ se viten

vidende
vidende se vitende

viden om
viden om adv. viden II

videnskap
videnskap se vitenskap

video
video subst. -en, -er1 videosignal 2 kortord for videobånd, -film, -opptager, -spiller, -utstyr o. a.: ta opp noe på video | se på video

video-
video- lat. 'jeg ser'

videobånd
videobånd magnetbånd til lagring av bilder tatt med videoopptager

videofilm
videofilm film lagret på videobånd: leie videofilmer

videogram
videogrạm subst. -mmet, -mmervideobånd el. -plate med innspilt program videofilm se -gram

videokamera
videokamera kamera til opptak på videobånd

videomaskin
videomaskin videokassettspiller

videoovervåke
videoovervåke overvåke med videokamera

videotek
videotẹk subst. -et, -ersamling av audiovisuelle undervisningsmidler e. bibliotek o. l.

videreforedle
videreforedle halvfabrikata videreforedles til ferdigvarer

videreføre
videreføre videreføre det arbeid som forgjengeren har begynt | videreføre ens tanker

viderefører
viderefører subst. -en, -eperson som viderefører arbeid, tradisjon e. l.

videregående
videregående adj. videregående skoler (t. forskj. fra elementære) | (om no. forh.) den videregående skole treårig skole som bygger på grunnskolen, med studieretninger som stort sett tilsvarer det tidligere gymnasiet, yrkes- og fagskolene | videregående studier, undervisning

viderekommen
viderekommen adj. -t-komne, viderekomne studenter (substantivert) kurser for begynnere og viderekomne

videresende
videresende varene kommer til Oslo med tog og skal videresendes med båt

videreutdanne
videreutdanne -else; videreutdanne seg

viderverdig
vidervẹrdig adj. -(litt.) brysom ubehagelig: en viderverdig person ty., eg. 'vendt mot'

viderverdighet
vidervẹrdighet subst. -energrende, besværlig omstendighet: vi kom frem dit vi skulle uten viderverdigheter se -het

videvanke
videvanke se vidvanke

vidfilm
vidfilm film til visning på buet, ekstra bredt lerret (som gir god dybdevirkning) fork. form av vidvinkelfilm

vidhalset
vidhalset adj. -ede(om kjole, genser)

vidhet
vidhet subst. -ense -het

vidimasjon
vidimasjọn subst. -en, -ervidimering

vidimere
vidimẹre v. -te-ingbekrefte riktigheten av bevitne fr. avl. av lat. vidimus vi har sett

vidisse
vidịsse subst. -n, -r(hist.) bekreftet avskrift av dokument lat.; eg. 'det å ha sett'

vidje
vidje subst. -n, -r1 tre, busk i slekten Salix i pilefamilien vier 'gåsungetre' 2 myk, seig og sterk kvist brukt til fletting og surring sm. fall av norr. víðir piletre, og norr. viðja, avl. av við bånd som danner en løkke

vidjespenning
vidjespenning bånd, ring av vidjekvister til å spenne om noe

vidløftigøftig
vidløftigø̣ftig adj. -1 omstendelig innviklet: en vidløftig forklaring 2 lettlivet 'mangfoldig': et vidløftig fruentimmer mnty., 2. ledd besl. med løpe II

vidotta
vidotta (region.) se vidåtta

vidspurt
vidspurt adj. vidt berømt vidkjent

vidstrakt
vidstrakt adj. stor av utstrekning: hele vårt vidstrakte land | et vidstrakt område

vidsyn
vidsyn evne til å se de store linjer rommelig, tolerant innstilling: vise vidsyn | en politikk preget av vidsyn

vidsynt
vidsynt adj. en vidsynt politiker, politikk

vidt
vidt adv. se vid A 2

vidtdrevet
vidtdrevet, -drevenadj. -drevet-drevne, en vidtdrevet rasjonalisering og spesialisering jf. drive det vidt

vidtfavnende
vidtfavnende adj. omfattende vidtspennende: ha vidtfavnende interesser

vidtgående
vidtgående adj. vidtgående reformer

vidtløftig
vidtløftig se vidløftig

vidtrekkende
vidtrekkende adj. saken fikk vidtrekkende følger, betydning

vidtskuende
vidtskuende adj. med evne til å se store linjer, sammenhenger fremsynt: en vidtskuende politiker

vidtspennende
vidtspennende adj. vidtfavnende

vidunder
vidụnder subst. -et, -drenoe ufattelig vakkert, dyktig, fullkomment e. l.: naturens vidundere | vår daghjelp er det rene vidunder | den nye regnemaskinen var et lite vidunder | et vidunder av en maskin | teknikkens vidundre av ved II og, under I;eg. 'noe man undrer seg ved'

vidunderbarn
vidụnderbarn usedvanlig begavet barn: han var vidunderbarn og gav konserter i femårsalderen

vidunderlig
vidụnderlig adj. -som minner om et vidunder: vi hadde det vidunderlig | det er hendt noe vidunderlig i dag (især) ubeskrivelig vakker: en vidunderlig utsikt | lyrikk av en vidunderlig skjønnhet (som adv.) en vidunderlig vakker solnedgang se -lig

vidundermedisin
vidụndermedisin (især overf.) det fins ingen vidundermedisin for å rette opp en svak økonomi

vidvanke
vidvanke |vi-|subst. (bare i forb.) komme på vidvanke komme ut på omflakkende reise, komme på avveier omdannelse av vidvang vidde, med tilknytning til vanke

vidvinkelkamera
vidvinkelkamera kamera med vidvinkelobjektiv

vidvinkelobjektiv
vidvinkelobjektiv objektiv med kort brennvidde og bred billedvinkel

vidåpen
vidåpen helt åpen: døren stod vidåpen | øynene var vidåpne av skrekk, forundring | vidåpne sanser

vidåtta
vidåtta, (region.) vidottasubst. best. form sg. (fam., mest i forb.) komme, være på vidåtta ɔ:langt borte fra utgangspunktet, på 'viddene' norr. víðátta; 2. ledd muligens av háttr art, beskaffenhet; i så fall '(noe av) vid beskaffenhet'

vie
vie -et; i bet. 1 -ing, i bet. 2 -else(se også vielse)1 gjøre hellig ved bestemte seremonier innvie: tempelet var viet til havguden | begraves i viet jord ɔ:på kirkegård –ordinere: bli viet til prest vie sitt liv til vitenskapen | ettermiddagen var viet (bestemt til) museumsbesøk | utstillingen var viet (konsentrert om) skipsteknisk utstyr | bli viet (vist) stor oppmerksomhet 2 forene i ekteskap: de ble viet av sognepresten | la seg vie borgerlig norr. vígja,besl. med ve II

vielse
vielse subst. -n, -rdet å vie 2: vielsen fant sted i Domkirken | kirkelig og borgerlig vielse

vielsesattest
vielsesattest attest fra prest el. annen bemyndiget embetsmann for at man er viet til en person

vier
vier subst. -en, -ebusk, kratt av vidje norr. víðir, se vidje

vierbeltet
vierbeltet laveste del av snaufjellet

vierspurv
vierspurv spurvefuglen Emberiza rustica

viertel
viertel |firrtel|subst. -en, -t(e)lergammelt hulmål (i Norge 7 1/2 pott = 7,238 l) ty. 'fjerdedel'

vietnameser
vietnamẹser subst. -en, -einnbygger av, person fra Vietnam

vietnamesisk
vietnamẹsisk Ⅰ -en el.subst. et vietnamesisk språk

vietnamesisk
vietnamẹsisk Ⅱ adj. -se -isk

vievann
vievann innviet vann i den katolske kirke: koste, stenke vievann til vie 1

vift
vift Ⅱ subst. -et, -svakt blaff viftende bevegelse til vifte II

vift
vift Ⅰ subst. en (fam.) han er ute på vift med en venninne ɔ:ute og morer seg e. sv., sm. ord som vift II

vifte
vifte Ⅱ v. -et-ing1 være i lett flagrende bevegelse blafre flagre: gardinen hang og viftet i det åpne vinduet 2 utføre slik bevegelse: hesten viftet med halen | vifte med et lommetørkle | han gikk og viftet med tusenlapper feie slå: vifte vekk en flue (fam.) vifte (skilte) med en direktørtittel avl. av veive

vifte
vifte Ⅰ subst. -n, -r1 redskap av spiler dekket med tynt stoff, som kan slås sammen og foldes ut, (i eldre tid) brukt av damer til å avkjøle seg med noe som har form som slikt redskap: ordne kortene i vifte | sette opp serviettene i vifte 2 apparat med roterende propell el. skovlhjul, brukt til å frembringe lave (luft)trykk, til ventilasjon e. l.: viften i bilmotoren til vifte II

vifteovn
vifteovn ovn med vifte til å blåse varmluften ut

viftepalme
viftepalme palme hvis blad er oppdelt i vifteaktige fliker

vifterem
vifterem (kile)rem som driver vifte 2

vigesimalsystemet
vigesimạlsystemet system som har 20 som grunntall 1. ledd avl. av lat. vigesimus tyvende

vigge
vigge, vikkev. -et-ingvigge en sag sette tennene avvekslende til den ene og den andre siden slik at den får romslig skjær norr. víðka utvide

vigil
vigịl adj. -t(litt.) våken vaktsom lat.

vigilie
vigịlie subst. -n, -r(kat.) gudstjeneste dagen, aftenen el. natten før en kirkelig festdag vake I lat. 'våking'

vigilitet
vigilitẹt subst. -envåkenhet

vigle
vigle v. -et-ing(bare i forb.) vigle opp egge til opprør, sette opp ty., besl. med bevege

vigler
vigler, viglerise oppvigler, oppvigleri

vignett
vignett |vinjẹtt|subst. -en, -er1 liten dekorasjonstegning (oppr. av en vinranke) på tittelbladet el. foran, etter kapitel i en bok 2 kjennetegn i sin alminnelighet (kort) kjenningsmelodi e. l. fr. dim. til vigne vinranke

vigognegarn
vigognegarn |vigạ̊nj-|blandingsgarn av bomull og (relativt lite) ull 1. ledd fr. 'vikunja'

vigoroso
vigorọso adv. (mus.) kraftig ital.; sm. ord som vigorøs

vigorøs
vigorø̣s adj. -tkraftig sterk fr. avl. av lat. vigor (livs)kraft

vigsel
vigsel subst. -en, -sler1 vielse 2 innvielse norr. vígsla, avl. av vígja vie

vigselmann
vigselmann øvrighetsmann som utferdiger lysning og foretar (borgerlig) vielse: borgerlig vigselmann

vigselsattest
vigselsattest vielsesattest

vigsle
vigsle v. -et-inginnvie ved magiske el. religiøse handlinger: vigslet grunn, vann innvie til kirkelig embete el. bruk: vigsle en kirke, en prest avl. av vigsel

vigør
vigø̣r subst. -envære i full vigør ɔ:sprek og sterk, i full sving | han er ikke i vigør i dag ɔ:ikke opplagt, ikke i humør fr. 'livskraft, styrke', av lat. vigor se vigorøs

vik
vik -en el.(i bet. 1) subst. -a, -er1 (oftest trangere enn bukt) de kastet anker i en vik 2 smalnende parti i hodebunnen over tinningen, hvor håret vokser tynt el. er falt av: han begynner å få viker jf. munnvik norr. vík, avl. av vike I

vikamål
vikamål Oslos folkemål (eg. 'språk som tales i Vika' (Piperviken))

vikar
vikạr subst. -en, -erstedfortreder: legen sørget for vikar under sitt fravær | holde vikar | klassen fikk vikar i siste time lat.

vikariat
vikariạt subst. -et, -ervikarstilling tid da en virker som vikar til vikar

vikariere
vikariẹre v. -te-ingvære vikar: vikariere for en | vikariere i en stilling | vikarierende argument argument man tyr til når man ikke vil el. kan komme med de egentlige argumentene avl. av vikar

vikarkasse
vikạrkasse kasse som skal betale vikarer: innskudd i vikarkassen

vike
vike Ⅱ v. -te-ingvike hesten ɔ:styre den til siden kausativ til vike I

vike
vike Ⅰ vek, v. veket-ing, i sms. -else (f. eks. unnvikelse) 1 trekke seg (langsomt) tilbake: vike for overmakten | han vek ikke en tomme, ikke en hårsbredd (også: fra sitt standpunkt) | hun vek ikke fra hans side | (litt., bib.) vik fra meg! | kjempe på vikende front (også i åndelig kamp, diskusjon) | vike (ta, bøye) av fra veien | vike til side(n) | vike unna | sjåfører skal vike for dem som kommer fra høyre ɔ:slippe dem foran seg gi tapt kapitulere: vinteren måtte vike for våren | for kjærligheten må alt annet vike | han viker ikke tilbake (unnser, sjenerer seg ikke) for å bruke makt | et vikende blikk blikk som ikke tør møte og holde fast ved en annens blikk | en vikende (nedadgående, slapp) tendens på markedet 2 forlate oppgi: den doktrinære tenkning måtte vike plassen for mer nyanserte synsmåter | vike sete, tronen | vike (avstå) prioritet norr. víkja

vikemanøver
vikemanøver (under kjøring)

Viken
Viken se vikværing

vikeplass
vikeplass møteplass

vikeplikt
vikeplikt man har vikeplikt for trafikk fra høyre | overholde vikeplikten

viket
viket, viketeadj. -ete1 full av viker 1 2 (om person) som har viker i håret (om hår) som har viker avl. av vik

viking
viking subst. -en, -er1 nordisk sjøkriger og sjørøver i tidsrommet fra ca. 800 til 1050 (fam., om hardfør person) han er av de vikingene som bader i sjøen året rundt 2 vikingferd: fare i viking norr. víkingr, omstridt oppr.; visstn. enten 'mann som legger til i vikene' el. 'mann fra Viken' (Oslofjord-området); se -ing 2

vikingblod
vikingblod ha vikingblod i årene være sterk og hardfør

vikingbøle
vikingbøle subst. -t, -rse bøle II

vikingskip
vikingskip langskip fra vikingtiden

vikingtid
vikingtid se viking 1

vikke
vikke Ⅰ subst. -n, -rplante i slekten Vicia i erteblomstfamilien mnty., lat.

vikke
vikke Ⅱ se vigge

vikle
vikle subst. -et, -ing(se også vikling)sno surre: vikle en snor, et bånd, et papir om (rundt) noe | vikle noe inn, ut av et papir | vikle en spole (jf. vikling) | tauene viklet seg sammen vikle seg inn i selvmotsigelser ty.

vikler
vikler subst. -en, -e1 person som har til yrke å vikle spoler 2 sommerfugl i gruppen Tortricidae

vikling
vikling subst. -en, -er1 det å vikle 2 (omgang av) ledning, snor e. l. surret om noe: en transformatorspole med 10 000 viklinger vbsubst. til vikle

vikse
vikse v. -et-ing(foreld., hist.) vokse (mustasje) ty. avl. av Wachs voks

viksk
viksk |lang i|adj. -vikske målfører målførene i Oslofjord-området avl. av Viken,, se -sk

vikte
vikte v. -et-ing(refl., mest fam.) vikte seg være viktig 2

viktig
viktig adj. -1 av (stor) betydning: en viktig beskjed | landets viktigste næringsvei | det er viktig at maskinen smøres omhyggelig | en viktig årsak 2 storsnutet hoven selvgod mnty., sm. ord som vektig

viktighet
viktighet subst. -en1 betydning: et spørsmål av stor viktighet | innse viktigheten av at … 2 hovenhet selvgodhet se -het

viktigmaker
viktigmaker subst. -en, -etil viktig 2

viktigmakeri
viktigmakeri subst. -etse -eri 2

viktigper
viktigper subst. -en, -er(fam.) viktigmaker

viktimologi
viktimologịsubst. -enstudium av (volds)ofres rolle og reaksjoner avl. av lat. victima offer, se -logi

viktorianer
viktoriạner subst. -en, -eperson med viktoriansk innstilling se -aner; eg. 'person fra dronning Victorias tidsalder'

viktorianisme
viktorianịsme subst. -nviktoriansk syn, oppfatning se -isme

viktoriansk
viktoriạnsk adj. -(om livssyn, moraloppfatning) som var fremtredende på dronning Victorias tid (siste halvdel av 1800-tallet) besteborgerlig bornert snerpet se -sk

viktualier
viktuạlier subst. pl. (hist.) soldat-el. skipsproviant levnetsmidler ty., lat. n. pl. av victualis som hører til livsfornødenhetene

vikunja
vikụnja subst. -en, -erdet sydamer. kameldyret Vicugna vicugna (mindre enn lama) sp.; fra inkaspr.; jf. vigognegarn

vikværing
vikværing subst. -en, -er(om norr. forh.) person fra Viken (Oslofjord-området) se -væring

vikværsk
vikværsk adj. -(om norr. forh. og om dial., jf. viksk) se -sk

vilden
vilden se vill 2

vildre
vildre v. -et-ing1 fare frem og tilbake i forvirring, rådløshet flakke (refl.) vildre seg vekk forville seg 2 tale i villelse ty., avl. av wild vill

vilje
vilje subst. -n, -r1 (herskers, høyere vesens) befaling bud krav ønske: handle mot Guds vilje | folkets vilje | sette sin vilje igjennom | la barna få viljen sin (litt.) han fikk sin vilje (samleie) med henne | være en til viljes la en få sin vilje med seg | den avdødes siste vilje (ofte om testament) 2 evne til å handle upåvirket av ytre faktorer: har mennesket en fri vilje? | viljens frihet | han gjorde det av (egen) fri vilje 3 målbevissthet åndelig kraft til å gjennomføre noe: ha en sterk, svak vilje | kunstnerisk vilje | formvilje, stilvilje o. l. | kreftene var oppbrukt, og det gikk bare på viljen | viljen til liv, dåd, makt 4 villighet: vise vilje til samarbeid | det er ikke viljen, men evnene det skorter på | jeg kan ikke med min beste vilje se noe positivt i det | vise god, ond vilje | det skjer ikke med min gode vilje ɔ:med mitt samtykke 5 hensikt: jeg gjorde det ikke med vilje | med, uten vitende og vilje (overgang til bet. 1) mot sin vilje måtte han innrømme at hun hadde rett norr. vili,besl. med ville

viljefast
viljefast viljesterk

viljekraft
viljekraft viljestyrke

viljeløs
viljeløs han følger viljeløst (mekanisk) hennes befalinger

viljesak
viljesak det er en viljesak ɔ:et spørsmål om vilje, om å ville

viljesakt
viljesakt viljeshandling

viljeserklæring
viljeserklæring (jur.) erklæring som gir uttrykk for en persons vilje

viljesfrihet
viljesfrihet viljens frihet

viljeshandling
viljeshandling handling som er resultatet av ens vilje

viljesliv
viljesliv menneskelig aktivitet som er grunnet på viljen

viljesterk
viljesterk jf. vilje 2

viljestyrke
viljestyrke ha viljestyrke til å gjennomføre noe

vilkår
vilkår subst. -et, -betingelse: oppfylle vilkårene for noe | under ellers like vilkår foretrekkes en kvinnelig søker | jeg går med på det, på visse vilkår | ikke på noe vilkår | ikke på vilkår! absolutt ikke forhold: by en gode vilkår | vekstvilkår mnty., 1. ledd sm. ord som vilje om 2. ledd, se kår; eg. 'viljevalg'

vilkårlig
vilkạ̊rlig adj. -1 som handler, skjer etter eget forgodtbefinnende: en vilkårlig hersker, dom | behandle en vilkårlig 2 som skjer på slump tilfeldig: et vilkårlig valgt tall e. ty.; se -lig

vilkårlighet
vilkạ̊rlighet subst. -en, -er1 det å være vilkårlig 2 vilkårlig handling se -het

vilkårsrefleks
vilkårsrefleks betinget refleks, se betinge 2

villa
villa subst. -en, -erbeboelseshus for én el. noen få familier, omgitt av hage ital., lat. 'landsted'

villagris
villagris (især om forh. under den annen verdenskrig) gris holdt i villastrøk

villaklausul
villaklausul bestemmelse om at det på et visst område bare kan oppføres villamessig bebyggelse

villanella
villanẹlla subst. -en, -eritaliensk korsang fra 1500-tallet ital.; eg. 'bondejente', avl. av villa gård

villanelle
villanelle |-nẹll|subst. -n, -rfransk strofeform fra 1500-tallet, som etterligner hyrdedikt fr., ital.

villarkorn
villarkorn (i norsk folkediktning) middel til å lage glemselsdrikk av dial. ville forville, og korn 2

villastrøk
villastrøk strøk med villabebyggelse

villbasse
villbasse vilter gutt mann som lever et vilt liv

villdyr
villdyr (oftest om rovdyr) brutalt og farlig menneske: han er et villdyr; (om psyke) hun temmet villdyret i ham | villdyret våknet i ham

ville
ville vil, subst. ville, villetA (som selvstendig vb., ofte med underforstått inf.) ha lyst til finne for godt: du skal, enten du vil eller ei | som du vil! | jeg hverken vil eller kan | gjøre noe uten å ville det | landet vil fred | jeg vil jo bare ditt eget beste | at noen kan ville seg så vondt! | hva vil du meg? | tilfellet ville at vi møttes | et bakkanal, eller en fyllefest, om man vil ɔ:om man vil uttrykke seg slik | sjåføren tutet og ville forbi | ville frem i verden | han ville av gårde straks | ville en til livs (i perf. pt.) en villet (tilsiktet) fornærmelse | det var noe villet og uinspirert over fremførelsen B (som hjelpevb.) 1 tid, jf. skulle A 1komme til å: det vil bli holdt et nytt møte | det vil ta lang tid | han vil aldri bli helt frisk igjen 2 (tenkt tilfelle) det ville være merkelig, om … | hva ville du ha gjort? (i ønskende utrop) bare han ville komme! 3 (ønske, hensikt, vilje) vil du være med? | han vil gjerne være best | jeg vil i det lengste tro at det skyldes en forglemmelse | jeg vil ikke dermed ha sagt at … | han ville ha det til (påstod) at … | hva vil du gjøre? | jeg vil ikke vite av det | motoren ville ikke starte 4 (med mer el. mindre svekket bet.) det vil helst gå godt | det vil si se si III A 3 | det vil være kjent for de fleste at … | jeg vil anta, anslå … o. l. norr. vilja

villede
villede se vill-lede

villelse
villelse subst. -nforvirrethet ørske: han hadde sterk feber, og talte i villelse vbsubst. til foreld. ville gjøre vill

villfarelse
villfarelse |el. -fạrelse|subst. -n, -rfeilaktig oppfatning: han svever i den villfarelse at … | utrydde en gammel villfarelse | (i sms.) retts- | han måtte smile når han tenkte på sin ungdoms villfarelser ɔ:feiltrinn, 'synder' vbsubst. til fare vill

villfaren
villfaren adj. -t-rne, 1 som har gått seg vill: en villfaren vandringsmann | villfarne dyr 2 som er kommet på umoralske, syndefulle veier: villfaren ungdom perf. pt.-dannelse til fare vill

villfarende
villfarende adj. 1 (jf. villfaren 1)villfarende dyr 2 som er kommet bort fra den rette tro: føre de villfarende tilbake pres. pt.-dannelse til fare vill

villfisk
villfisk fisk som lever i vill tilstand (t. forskj. fra oppdrettsfisk)

villgjær
villgjær uønskede, smaksødeleggende gjærsopper under øl- og vingjæring

villgås
villgås (mots. tamgås)

villhet
villhet subst. -endet å være vill, især i bet. 2 og 3 se -het

villig
villig adj. -1 beredt til å gjøre det som ønskes: den arresterte fulgte villig med | han sa seg, erklærte seg, var villig til å hjelpe, delta | de var villige til å sverge, banne, dø på at de hadde sett sjøormen | jeg skal villig (gladelig, gjerne) innrømme at jeg var litt hissig | han er både flink og villig ɔ:arbeidsvillig | villige (grovillige) potteplanter | fisken bet villig 2 (som adv., med svekket bet.) han fortalte villig vekk ɔ:i ett sett uten å måtte bes | (fam.) det skjer villig vekk ɔ:fort vekk, stadig norr. viljugr,besl. med vilje, villig

villkatt
villkatt 1 katten Felis silvestris, som lever i Asia og visse europeiske land (ikke Norge) 2 forvillet tamkatt 3 (overf.) ung kvinne med voldsomt temperament

vill-laks
vill-laks, villaks jf. villfisk

vill-lede
vill-lede, villede-ninggi uriktig oppfatning, tro forvirre: rømlingene vadet oppover elven for å villede forfølgerne | skiltet virket villedende i stedet for veiledende | gi villedende opplysninger | et villedende svar

villmann
villmann vill, usivilisert person: om sommeren levde han som villmann inne på fjellet | se ut som en villmann på håret | kjøre som en villmann ɔ:hensynsløst

villmannsferd
villmannsferd brutal og hensynsløs fremferd

villmannsliv
villmannsliv leve villmannsliv i ødemarken

villmark
villmark subst. -enøde, urørt landstrekning (især skog- og fjellområde)

villmink
villmink forvillet mink

villnis
villnis subst. -et, -(område med) tett og ugjennomtrengelig busk- og småtrevegetasjon et villnis av lover og bestemmelser ty.

villrede
villrede uvisshet: bringe en, komme, være i villrede om, med (hensyn til) noe avl. av vill og, rede I

villskap
villskap subst. -en(til vill 3 og 4) øynene lyste av villskap | dette er jo den rene villskap ɔ:vettløshet, vanvidd se -skap

villskudd
villskudd vilt planteskudd (på podet busk, tre): skjære av villskuddene tiden vil vise om hans roman er et villskudd eller om den blir innledningen til noe nytt

villsom
villsom adj. -t-mme, (litt., poet.) vill villfaren: vandre på villsomme veier | en villsom sjel se -som

villspor
villspor du er helt på villspor ɔ:tar helt feil | lede, føre en på villspor

villstrå
villstrå art stivt skarpt gress som vokser i tette tuer, og som man tidligere mente kunne forville folk finnskjegg komme på villstrå gå seg vill

villstyring
villstyring subst. -en, -ervill og ustyrlig gutt el. mann villbasse 2. ledd avl. av styre II,, se -ing 2

villsvin
villsvin svinedyret Sus scrofa som er stamform til tamsvinet

villtotning
villtotning villstyring (fra Toten)

villvest
villvest (jf. wild west)det var det rene villvest ɔ:kaotisk, vill tilstand

villvin
villvin klatreplante i slekten Parthenocissus i vinfamilien

vilske
vilske -n el.subst. vilska(mest i forb.) i vilske i villelse, ørske avl. av vill

vilt
vilt subst. -etvilt (ville) dyr som er gjenstand for jakt: hunden mistet teften av viltet | det er rikelig med vilt i år | en forretning som selger fisk og vilt | føle seg som jaget vilt et ettertraktet vilt for skandalepressen, for autografjegere mnty., substantivering av vill

vilter
vilter adj. -t-tre, vanskelig å holde i ro ustyrlig uregjerlig: en vilter gutt | viltre skrik | viltre krøller norr. viltr forvillet (perf. pt. av foreld. ville, jf. villelse) el. nyere avl., av vill

viltpleie
viltpleie rasjonell pleie av viltbestand

viltsaus
viltsaus fyldig og velsmakende fløtesaus som serveres til vilt

viltsmak
viltsmak noe ram, kraftig smak som av viltkjøtt

viltspeil
viltspeil refleksanordninger i rekke langs vei el. jernbane for å skremme vilt (elg) fra å krysse

viltstell
viltstell viltpleie

viltstyre
viltstyre øverste sentrale myndighet for jakt og fangst

viltvoksende
viltvoksende adj. 1 som vokser vill: viltvoksende planter 2 (spøkef.) som vokser vilt, uten stell: viltvoksende hår, skjegg

vimpel
vimpel subst. -en, -plersmalt, trekantet flagg se også orlogsvimpelnty., nederl.; sa. ord som norr. vimpill hodeduk (fra ags.); uviss oppr.

vimple
vimple v. -et-ing(mest dial.) slå, vifte som en vimpel

vimre
vimre v. -et-ingvimre (flakke, fare, drive) omkring | luften vimret (dirret) over de varme svabergene besl. med vimse

vims
vims Ⅱ subst. -etvimsing: alt dette vimset

vims
vims Ⅰ subst. -en, -er(fam.) vimsete person: du er en vims! til vimse

vimse
vimse v. -et-ingfare, gå rastløst og planløst (omkring, hit og dit) svime surre: han ble gående og vimse omkring og fikk ikke gjort noen ting sm. fall av et vb. vimse avl. av sa. rot som vimre, og et vb. hvimse avl. av norr. hvima (eptir) vente

vimset
vimset, vimseteadj. -eteglemsomme og vimsete elever avl. av vims II

vin
vin subst. -en, -er1 drikk av gjæret fruktsaft (især druesaft): tørre, søte viner | hvite, røde, lette, svake, hete, sterke viner | legge vin | alkoholfri vin | piker, vin og sang gjøre vann til vin utføre mirakler (jf. Joh. 2.1–10) | ny vin på gamle flasker (jf. Matt. 9.17) nytt innhold i en gammel form 2 vinranke vindruer: dyrke, høste vin 3 jf. villvinnorr. vín, lat., fra et middelhavsspr.

vinaigrette
vinaigrette |vinegrẹtt|subst. -neddiksaus til salater o. l. fr. avl. av vinaigre eddik;eg. 'sur vin'

vinballong
vinballong glassballong til vinsats

vinberg
vinberg bergskråning hvor det dyrkes vinranker

vind
vind Ⅱ adj. -tvindskjev norr. vindr avl. av vinde II

vind
vind Ⅰ subst. -en, -erluftbevegelse i mer el. mindre konstant retning: vinden blåste, stod (på) fra nord | vinden avtar, øker, dreier | vinden suste i trekronene | svak, hard, sterk, mild, skiftende vind | ha god vind | ha vinden i ryggen | ha vinden inn forut, akterut | legge båten opp i vinden | drive for vind og vær, vind og strøm, vind og vove (se vove) | seile med, mot vinden | slippe en vind ɔ:fjert foreningen har fått vind i seilene ɔ:har hatt fremgang | hun er svært i vinden ɔ:populær | malerisamlingen ble solgt og spredt for alle vinde(r) | forstå fra hvilken kant vinden blåser ɔ:hvordan stemningen, utsiktene er | det blåste en konservativ valgvind; | så vind og høste storm gjøre el. si noe bagatellmessig som får en uventet voldsom virkning | skifte sol og vind se sol I 2 | dreie, snu, vende kappen etter vinden se kappe I norr. vindr

vindbestøvning
vindbestøvning (bot.)

vindbukse
vindbukse bukse av vindstoff

vinddrag
vinddrag svakt drag av vind svak vind

vinde
vinde Ⅰ subst. -n, -r1 heiseapparat hvor tauet som er festet i gjenstanden, vindes rundt en valse når man sveiver den: brønnvinde 2 ramme, valse e. l. til å vinde noe (f. eks. fiskegarn, -snøre) opp på 3 borvinde avl. av vinde II

vinde
vinde Ⅱ v. -et-ing(se også vinding)1 tvinne sno vikle: vinde et tau, et bånd, en kjetting rundt, om noe 2 heise el. fire med vinde: vinde opp vann fra brønnen norr. vinda,besl. med vende

vindebro
vindebro bro (særl. over vollgrav) som kan heises opp og ned

vindegg
vindegg ubefruktet egg egg uten skall dødfødt plan e. l. e. ty. Windei; oppr. gr. med bet. 'egg som er befruktet av vinden'

vindel
vindel subst. -en, -dlerslyngplanter i slektene Convolvulus og Calystegia i vindelfamilien avl. av vinde II

vindeltrapp
vindeltrapp spiralformet trapp

vindenergi
vindenergi energi av vindtrykk mot propell el. rotor vindens bevegelsesenergi

vindfall
vindfall subst. -et, -nedblåste trær nedblåst tre

vindfang
vindfang subst. -et, -1 lite rom, utbygg foran inngangsdør 2 (sjøu.) seil(føring) som fanger vind del av skrog som fanger vind og bevirker avdrift eg. 'rom som fanger vinden' ɔ:hindrer trekk

vindfelle
vindfelle -ing(mest i pass. og perf. pt.) vindfelte trær

vindflage
vindflage se flage

vindfløy
vindfløy plate, pil e. l. som viser vindretningen på samme måte som en værhane

vindfull
vindfull 1 vindhard: en vindfull dag 2 som har (sjenerende) luftfylt mave: jeg er så vindfull i dag

vindhard
vindhard (jf. værhard)vindharde steder | januar ble en vindhard måned

vindharpe
vindharpe opphengt ramme med strenger som røres av vinden eolsharpe

vindhund
vindhund en hovedgruppe av tamhunder (hvortil myndene hører), brukt til jakt og veddeløp

vindikabel
vindikạbel adj. -t-ble, som kan vindiseres avl. av vindisere

vindikant
vindikạnt subst. -en, -erperson som vindiserer lat. pres. pt.; ○vindisere

vindikasjon
vindikasjọn subst. -en, -erdet å vindisere tilbakesøkning lat. vbsubst.; ○vindisere

vinding
vinding subst. -en, -er1 det å vinde 2 (omgang av) tråd, tau e. l. som er vundet om noe se også hjernevindingvbsubst. til vinde II

vindisere
vindisẹre v. -te-ing(jur.) kreve utlevert noe som urettmessig er kommet i hendene på tredjemann: vindisere fra en lat., 'gjøre krav på besittelsen av noe'

vindjakke
vindjakke jakke av vindstoff

vindkast
vindkast (jf. kast 2)sterke, voldsomme, kraftige vindkast

vindkraft
vindkraft vindenergi (t. forskj. fra vannkraft, bølgekraft o. a.)

vindkraftverk
vindkraftverk kraftverk som omsetter vindenergi til elektrisk kraft

vindkule
vindkule sterk vindbyge

vindmaker
vindmaker subst. -en, -e(litt.) skryter bløffmaker se -maker

vindmaskin
vindmaskin (i teater)

vindmølle
vindmølle (utenl.) vinddrevet kornmølle (med tanke på propellvingene) kjempe mot vindmøller (eldre: værmøller) ɔ:mot innbilte motstandere e. Don Quijotes kamp mot slike møller i Cervantes' roman

vindmåler
vindmåler vindhastighetsmåler

vindpust
vindpust det var helt stille, ikke et vindpust å merke

vindpølse
vindpølse vindretningsviser på flyplass

vindretning
vindretning retning hvorfra vinden blåser: det er nordlig vindretning ɔ:nordavind

vindrose
vindrose vektordiagram hvor vindobservasjonene er avsatt med piler i vindretningene med spissene inn mot samme punkt

vindrosse
vindrosse vindkule

vindrue
vindrue bær av vinranken

vindsel
vindsel subst. -en, -slerrull, snelle e. l. som garn er vundet opp på garn på slik rull, snelle avl. av vinde II

vindside
vindside mots. leside

vindskala
vindskala skala som angir vindstyrke: Beauforts vindskala går fra 0 (stille) til 12 (orkan)

vindski
vindski, vindskiekantbord som avslutter og beskytter taktekkingen på gavlsidene 2. ledd skie

vindskjerm
vindskjerm skjerm til vern mot vinden

vindskjev
vindskjev Ⅱ skjev pga. vind: en vindskjev furu

vindskjev
vindskjev Ⅰ bordplaten er vindskjev ɔ:skjev, vridd slik at hjørnene ikke ligger i samme plan (mat.) vindskjeve linjer linjer som hverken ligger i samme plan el. som skjærer hverandre e. ty., 1. ledd vind II

vindstille
vindstille Ⅰ båten ble liggende i vindstillen (vindstilla) | godvær og vindstille 2. ledd stille I

vindstille
vindstille Ⅱ adj. vindstille vær | de vindstille tjern | det ble helt vindstille

vindstoff
vindstoff tettvevet, vindtett stoff

vindstyrke
vindstyrke angitt som vindhastighet i f. eks. m/sek el. etter en skala (jf. vindskala) vindstyrke 5

vindtunnel
vindtunnel stor trommel e. l. hvor det kan frembringes kunstig vind til prøving av aerodynamiske forhold

vindturbin
vindturbin turbin som omsetter vindenergi til rotasjonsenergi

vindtørke
vindtørke -ing; vindtørke klær, kjøtt, fisk

vindu
vindu subst. -et, -er1 glass i ramme el. karm, innsatt i lysåpning i bygning lignende glass i f. eks. fartøy, kjøretøy: sette inn vinduer | åpne og lukke vinduet | sove for åpent vindu | sette seg i vinduet ɔ:vinduskarmen | knuse vinduer ɔ:vindusruter | dobbelte vinduer | gå og se i vinduer ɔ:utstillingsvinduer | det smaker som å stikke tungen ut av vinduet ɔ:flaut, ingenting å kjøpe brød til full pris når nabobutikken selger det samme for halv pris, er å kaste penger ut av vinduet | tidsskriftet er ment å være et vindu mot verden 2 åpning til å (av)lese noe gjennom: vinduet på en konvolutt | vinduet på et måleinstrument (i IT) definert, avgrenset felt på skjermbilde: ha flere vinduer åpne samtidig norr. vindauga, eg. 'vindøye'

vindusglass
vindusglass glass (av kvalitet som) i vinduer

vindushaspe
vindushaspe se haspe I

vinduskarm
vinduskarm (se karm)potteblomstene i vinduskarmen

vinduskonvolutt
vinduskonvolutt konvolutt med gjennomsiktig felt på forsiden, hvor man kan lese navn og adresse skrevet på det ilagte brevet

vindusplass
vindusplass sitteplass ved vindu (i buss, tog, restaurant o. a.)

vinduspusser
vinduspusser subst. -en, -e1 person som har til yrke å pusse vinduer 2 vindusvisker

vindusspyler
vindusspyler (på kjøretøy)

vindusvisker
vindusvisker se visker

vindyrker
vindyrker bonde som dyrker vindruer

vindyrking
vindyrking til vin 2

vindøye
vindøye subst. -t, -r(sjøu.) punkt i horisonten som vinden kommer fra: styre rett inn i vindøyet

ving
ving subst. -en, -er(se også vinge I)1 enhet innen skvadron (vanligvis seks fly) 2 uniformsmerke med vingepar: etter endt flyvereksamen fikk han vingen 3 (i fotball o. l., nå mindre vanlig) ytreløper kantspiller i angrepsrekke: spille ving del av banen nærmest sidelinjene: spille på vingen eng., sm. ord som vinge I

vinge
vinge Ⅰ subst. -n, -r i bet. 2, især i flyverspr., også ving1 flyveorgan hos fugl: slå, baske med vingene | fugleunger som nettopp er kommet på vingene | ta vingene fatt | klippe, stekke vingene se stekke ta en under sine vinger beskytte en (jf. Rut 2.12) | få luft under vingene ɔ:anledning til å utfolde seg | på sangens vinger 2 noe som ligner en vinge 1: vingen på frukten av lønnetreet | vingene på en vingemutter | vingene på en propell, en vifte, et klaffebord | – vingene på et fly | være på vingene fly | flyet gikk på vingene ɔ:lettet –utbygg fløy: vingene på en kommandobro, jf. brovinge norr. vængr bet. 'flyvinge' fra eng. (jf. ving) som har lånt ordet fra nordisk

vinge
vinge Ⅱ subst. -et(mest dial.) gjøre bruk av vingene fly (mest foreld.) vinge seg (sin) vei bane seg vei med sine vinger avl. av vinge I

vingeben
vingeben knokkel i fuglevinge (mest fam.) ta en ved vingebenet ta en ordentlig fatt

vingefang
vingefang det stykke en fugls utbredte vinger måler: albatrossens mektige vingefang fantasiens, personlighetens mektige vingefang 2. ledd avl. av fange III

vingehest
vingehest pegasus

vingel
vingel subst. -etvingling til vingle

vingemutter
vingemutter mutter med utstående vinger ('ører'), som kan dras til uten verktøy

vingepar
vingepar fuglens, flyets vingepar

vingeskutt
vingeskutt adj. en vingeskutt fugl// (om person) skuffet og motløs

vingeslag
vingeslag fuglen lettet med kraftige vingeslag

vingesnegl
vingesnegl bakgjellesnegl i gruppen Pteropoda med vingelignende svømmeorganer

vingespeil
vingespeil parti med avvikende farge på stor fuglevingefjær (svingfjær)

vingespenn
vingespenn avstand mellom ytterpunktene på fugls, flymaskins vinger

vingestekke
vingestekke (jf. stekke)

vingesus
vingesus subst. -etsus fra (fugle)vinger fornemme historiens vingesus føle at en viss begivenhet har historisk preg el. betydning

vinget
vinget -ede el.adj. -eteforsynt med vinger: vingede (vingete) skapninger

vinghalf
vinghalf |-haf|(jf. ving 3 og half) sidehalf

vingjær
vingjær gjær til vingjæring

vingle
vingle v. -et-inggå, bevege seg ustøtt hit og dit: hesten vinglet i skjækene vingle mellom to standpunkter | vingle i sine beslutninger besl. med dial. vangle streife om; jf. dingle

vinglepave
vinglepave (fam.)

vinglet
vinglet, vingleteadj. -etegå ustøtt og vinglet(e) (om person) som ikke kan bestemme seg vankelmodig holdningsløs avl. av subst. ving(e)l vingling, forvirring

vingsjef
vingsjef sjef for ving 1

vingsoldat
vingsoldat luftforsvarssoldat tilsv. korporal i Hæren

vingummi
vingummi slikkeri av bl. a. sukker, vann, farge, gelatin og vinessens e. tysk Weingummi

vingård
vingård (utenl., især bib.) areal til vindyrking arbeide i Herrens vingård virke for Herrens sak blant menneskene (jf. Matt. 20.1–16)

vink
vink subst. -et, -enkelt, vinkende bevegelse tegn beskjed: gi meg et vink, så skal jeg straks være på pletten | politiet fikk et vink om hvor den ettersøkte befant seg | hunden lystret eierens minste vink; –veiledende opplysning: nyttige råd og vink til vinke

vinkart
vinkart liste over de vinsorter som serveres på en restaurant e. l.

vinke
vinke v. -et-ing1 (som tegn) gjøre viftende bevegelser med hånd/arm: vinke (ivrig) til en | vinke på en drosje laurbærkransen vinker i det fjerne ɔ:det er håp om, sjanser til å vinne den 2 dirigere med slike bevegelser: vinke en bort til seg | politi på motorsykkel vinket bilene inn til siden | han vinket oss utålmodig av mnty., besl. med svinge I, vanke

vinkekrabbe
vinkekrabbe krabbe i slekten Uca, hvis hanner har en sterkt utviklet klo som de kan 'vinke' med

vinkel
vinkel subst. -en, -kler1 åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre: linjer, veier, bygninger som danner en vinkel (med hverandre) | spiss vinkel vinkel mindre enn 90° | rett vinkel vinkel på 90° | stump vinkel vinkel mellom 90° og 180° | like vinkel vinkel på 180° (= en rett linje) | hjørnet er ikke i vinkel ɔ:ikke 90° | han skjøt fra en uheldig vinkel (jf. innfallsvinkel, utfallsvinkel) synsvinkel: se noe fra forskjellige vinkler 2 vinkelformet gjenstand el. konstruksjon, f. eks. redskap til å avsette (rette) vinkler med (vise)korporals og sersjants distinksjoner: få vinkler (på fotballmål o. l.) skuddet gikk inn oppe i vinkelen mnty., besl. med vinke; eg. 'bøyning'

vinkelben
vinkelben en av de to linjer som danner en vinkel

vinkelbue
vinkelbue sirkelbue mellom vinkelben

vinkelhake
vinkelhake linjal av form som en rettvinklet trekant

vinkelhastighet
vinkelhastighet rotasjonshastighet (dreiningsvinkel dividert med tid)

vinkelmål
vinkelmål mål for vinkels størrelse, uttrykt i grader el. radianer

vinkelparentes
vinkelparentes parentestegn av form som en (spiss) vinkel: < >

vinkelrett
vinkelrett to linjer som står vinkelrett på (danner 90° med) hverandre

vinkelskriver
vinkelskriver 1 tvilsom advokat 2 tarvelig skribent e. ty.; eg. 'advokat som praktiserer i krokene (og ikke i rettssalen)'

vinkelstue
vinkelstue stue hvor de to delene danner en rett vinkel med hverandre

vinkelstål
vinkelstål profilstål hvis tverrsnitt er en rett vinkel

vinkjeller
vinkjeller kjeller til lagring (modning)el. oppbevaring av vin

vinkle
vinkle v. -et-ing1 bruke (snekker)vinkel: måle og vinkle | vinkle (opp) noe ɔ:bringe det i vinkel 2 presentere fra en viss synsvinkel: vinkle nyhetsstoff, informasjon avl. av vinkel

vinkulere
vinkulẹre v. -te-ingpåtegne verdipapir for å hindre overdragelse: vinkulerte aksjer aksjer som ikke kan overdras uten selskapets samtykke lat. avl. av vinculum bånd, lenke

vinlotteri
vinlotteri utlødning med vin som gevinst

vinløv
vinløv løv av vinplanten (som man tenkte seg Dionysos kranset med under vinfestene)

vinmonopol
vinmonopol (institusjon som har) monopol på (detalj)omsetning av vin (og i Norge av brennevin): innføre vinmonopol | A/S Vinmonopolet (om utsalgssted) stedet får vinmonopol | kjøpe på vinmonopolet

vinn
vinn subst. (bare i forb.) legge vinn på beflitte, bestrebe seg på til vinne II

vinne
vinne Ⅱ v. vant, vunnetde(n), det vunnev. -ing(se vinning)1 (mht. arbeid, bare i forb.) vinne ut, utvinne (f. eks. malm) – (mest dial.) greie rekke: han løp det forteste han vant | de vant ikke å bli ferdige 2 (med adv.) bevege seg mot et mål nå: vinne frem med sine ideer | vinne innpå en hale innpå en 3 erobre skaffe seg oppnå: vinne den hele verden (jf. Matt. 16.26) | (ordtak) den som intet våger, intet vinner | man vinner ingenting ved å gå for raskt frem | mye ville være vunnet, hvis … | vi har alt å vinne ved å gå med på dette ɔ:det kan ikke gå dårlig, vi får bare fordel av det | flyet vant raskt høyde | vinne terreng se terreng | vi tok ekspresstog, og vant (inn) to timer | vinne tilbake det man tapte | han hostet og rømmet seg for å vinne tid | vinne anseelse, ry, tilslutning, erfaring | vinne (seg) et navn, venner | partiet vant (fikk, tok) mandater i tre fylker (også: hadde mandatfremgang) | vinne ens sympati, hjerte, vennskap | vinne en for seg, sin idé 4 bli bedre: rommet har vunnet på ommøbleringen | det romanen har vunnet i klarhet (ved omarbeidelsen), har den tapt i stemning | han vinner (man liker ham bedre) ved nærmere bekjentskap | ha et vinnende vesen 5 bli seierherre (i) oppnå (premie): vinne over sine konkurrenter | vinne knepent, overlegent, sikkert | vinne en krig, et slag, en prosess, (i) en idrettskonkurranse | Lyn vant 3–2, vant med tre mål mot to | vinne (få gevinst) i tipping, kortspill, lotteri | vinne 500 000 i lotto | han har vunnet mange premier | vinne annenpremie norr. vinna

vinne
vinne Ⅰ -nel.subst. vinna, -r(dial.) onn norr. vinna arbeid, avl. av vinne II

vinner
vinner subst. -en, -e1 seierherre: han gikk over mål som klar vinner | (i totalisator) spille på vinner og plass (jf. plass 5) | den moralske vinner se moralsk 1 (i sms.) premievinner den som får premie –den som oppnår gevinst: vinnerne (i lotteriet) får beskjed 2 kort man regner med å ta stikk med avl. av vinne II

vinnerlykke
vinnerlykke ha vinnerlykke ofte vinne i lotteri o. l.

vinnertype
vinnertype idrettsutøver med utpreget evne til å seire (i avgjørende konkurranser)

vinning
vinning subst. -en1 det å vinne, tjene noe 2 fortjeneste (økonomisk) fordel: gjøre noe i vinnings hensikt | bare tenke på egen vinning | vinningen gikk opp i spinningen se spinne | det ville være en vinning (være til vinning) for strøket om huset ble revet vbsubst. til vinne II

vinningsforbrytelse
vinningsforbrytelse forbrytelse for å skaffe seg uberettiget vinning (ofte t. forskj. fra voldsforbrytelse): tyveri, underslag og utpresning er vinningsforbrytelser

vinningskonto
vinningskonto vinnings- og tapskonto konto som viser fortjeneste el. tap ved utgangen av et driftsår (en regnskapsperiode)

vinnskipelig
vinnskịpelig adj. -(litt.) flittig og strevsom foretaksom da.; av vinn og en avl. av et ord tilsv. norr. skipa ordne

vinnskipelighet
vinnskịpelighet subst. -ense het

vinometer
vinomẹter subst. -et, -trevintemperaturmåler se -meter

vinranke
vinranke plante i slekten Vitis i vinfamilien med druer som brukes til vinfremstilling

vinrett
vinrett bevilling til å servere vin (men ikke brennevin): en restaurant med øl- og vinrett

vinsj
vinsj subst. -en, -erspill III (særl. brukt ved lasting, lossing og forhaling) eng.

vinsje
vinsje v. -et-ingheise, fire el. forhale med vinsj

vinsmaker
vinsmaker subst. -en, -eperson med det yrke å kontrollere smaken på vin

vinst
vinst subst. -en, -erøkonomisk vinning, utbytte (m)nty., jf. gevinst

vinstein
vinstein kaliumhydrogentartrat, som finnes løst i bl. a. druesaft

vinstokk
vinstokk vinranke

vinstue
vinstue subst. -nrestaurant hvor det (særlig) serveres vin

vinsyre
vinsyre syre som finnes i bl. a. druesaft, og som under gjæring utskiller vinstein

vintage
vintage |vintedsj vintạsj(e)|subst. -n, -r(fag.) årgang av vin eng., gfr.; lat.; eg. 'innhøsting av vindruer'

vintage car
vintage car |vintedsj kar|bil fra før 1931, men yngre enn veteranbil 'årgangsbil' eng.

vinter
vinter subst. -en, -tre-trer1 kaldeste (og mørkeste) del av året, i Norge i det minste månedene desember, januar og februar: vinteren 1998–99 | en hard, lang, kald, mild, streng vinter | midt på vinteren | han ble i utlandet vinteren over (over vinteren) | bo i Syden om vinteren ɔ:hver vinter | til vinteren kommende vinter | han bodde her i vinter | kong vinter (vinteren) har holdt sitt inntog (arkais., som mål for alder) da han var 12 vintre gammel det kan ta både vinter og vår ɔ:svært lang tid 2 (fag.) tiden fra vintersolhverv til vårjevndøgn: astronomisk vinter tidsrom med døgnmiddeltemperatur under 0° (jf. vintertid 2) norr. vetr, jf. da. vinter

vinterbestige
vinterbestige bestige (fjell) om vinteren: toppen er ennå ikke vinterbesteget

vinterbivuakk
vinterbivuakk (se bivuakk)soldatene lå i vinterbivuakk

vinterblek
vinterblek vinterblek hud

vinterdag
vinterdag 1 dag om vinteren 2 14. oktober

vinterdekk
vinterdekk bildekk med dype rifler og godt veigrep, til bruk på vinterføre

vinterdrakt
vinterdrakt fjellet, skogen i vinterdrakt | harens, rypens vinterdrakt

vinterdvale
vinterdvale insektenes, plantenes vinterdvale (jf. vintersøvn)

vintereple
vintereple jf. vinterfrukt

vinterfrukt
vinterfrukt frukt som høstes sent og tåler lang lagring

vinterføre
vinterføre (glatt) føre med snø (og is): en bil som er stø og god på vinterføre | det meldes om godt vinterføre på de fleste veiene

vintergrønn
vintergrønn Ⅱ vintergrønne planter og trær

vintergrønn
vintergrønn Ⅰ subst. -en, -erplante i slekten Pyrola

vinterhage
vinterhage innendørs hageanlegg stort veksthus

vinterhalvår
vinterhalvår vinterhalvåret tiden mellom høstjevndøgn og vårjevndøgn

vinterham
vinterham skogsdyrenes vinterham

vinterisolere
vinterisolere (mest i perf. pt.) en vinterisolert hytte

vinterleker
vinterleker de olympiske vinterleker

vinterlig
vinterlig adj. -(t. forskj. fra vårlig, sommerlig)et vinterlig klima | vinterlige temperaturer se -lig

vintermakko
vintermakko langt vinterundertøy av makko

vintermåned
vintermåned (på den nordlige halvkule især om månedene desember, januar, februar (og mars))

vinternatt
vinternatt 1 natt om vinteren 2 14. oktober

vinteropplag
vinteropplag lystbåter ligger i vinteropplag

vintersild
vintersild storsild (og vårsild)

vintersolverv
vintersolverv solverv 21. el. 22. desember

vinterstid
vinterstid adv. om vinteren

vintersæd
vintersæd korn som blir sådd om høsten og høstes neste år

vintersøvn
vintersøvn (hos visse pattedyr, f. eks. bjørn, grevling, flaggermus)

vintertid
vintertid 1 i vintertiden om vinteren 2 (meteor.) tid da døgnmiddeltemperaturen er under 0 °C

vintervei
vintervei vei som brukes, holdes åpen om vinteren vise en vinterveien jage en vekk, fordrive en

vinterøvelse
vinterøvelse (især mil.)

vintre
vintre v. -et-ing1 det vintres ɔ:blir vinter 2 (mest i sms.) over- avl. av vinter

vinyl
vinỵl subst. -en, -er1 navn på radikalet CH₂ 2 handelsnavn på kunststoffer med større el. mindre innhold av (poly)vinylklorid 3 (fam.) LP-plate (av vinyl): noen foretrekker lydkvaliteten ved vinyl fremfor CD av lat. vinum vin, og -yl som brukes i navn på kjemiske radikaler

vinylfilt
vinỵlfilt gulvbelegg av vinyl med filt på undersiden

vinylklorid
vinỵlklorid gassen CH₂=CHCl, som lett polymeriserer til polyvinylklorid

viola
viọla subst. -en, -er1 (eg. viola da braccio armfiolin) bratsj 2 viola da gamba se gambe ital.; fra provençalsk;mlat. vitula jf. fele

violoncell
violoncẹll (foreld.) cello

VIP
VIP |vi ai pi vipp|eng. very important person meget betydningsfull person (som får spesiell oppmerksomhet på hoteller, flyplasser o. l.)

vipe
vipe subst. -n, -rvadefugl i slekten Vanellus visstn. lydord (gjengivelse av fuglens skrik); kan også være besl. med mnty. wip(e) dusk, og viser i så fall til fuglens fjærtopp på hodet

vipp
vipp Ⅰ subst. -en, -er1 det stod på vippen mellom borgerlig og sosialistisk styre ɔ:sjansene var like store for det ene som for det andre 2 kornaks (som vipper) øyenvipp sm. ord som vipp II

vipp
vipp Ⅱ subst. -et, -det å vippe (en enkelt gang): fuglen gjorde et vipp med stjerten til vippe II

vippe
vippe Ⅰ subst. -n, -r1 heiseinnretning med bom e. l. som kan vippes opp og ned 2 apparat som periodisk bryter strømmen når belastningen overskrider en viss grense ladningsregulator i bilmotor til vippe II

vippe
vippe Ⅱ v. -et-ing1 (intrans.) svinge, bevege seg (i raske tak, opp og ned, frem og tilbake) om el. forbi et tyngdepunkt el. midtpunkt: linerlen vippet med stjerten | sitte og vippe på stolen | bilen vippet rundt | vippe over på siden det (står og) vipper (står på vippen) mellom de to søkerne 2 det vipper ɔ:lyset 'blunker' (jf. vippe I 2) 3 (trans.) sende med én rask og myk bevegelse: han vippet ballen over den fremstormende keeperen | vippe pinne (lek) | vippe en over ende vippe en av pinnen fortrenge en (rival) fra en stilling e. l., sette en ut av spillet visstn. lydord;besl. med vibrere

vippebro
vippebro bro hvor de to halvdelene kan svinges opp, slik at skip kan passere under

vippebrønn
vippebrønn jf. vippe I 1

vippeport
vippeport (på f. eks. garasje) port som åpnes ved å svinges oppover

vippeposisjon
vippeposisjon om parti, representant; jf. vippestyre være i vippeposisjon

vippestyre
vippestyre det ble vippestyre i kommunen, idet Arbeiderpartiet og Høyre fikk ti representanter hver og Venstre én

vippevindu
vippevindu vindu som kan dreies omkring en vannrett akse

VIP-rom
VIP-rom |vi ai pi- vipp-|værelse, oppholdsrom (på hotell, flyplass o. l.) for VIP

vips
vips interj. vips! der forsvant han nty., besl. med vipp(e)

virago
virạgo subst. -en, -er1 mannhaftig kvinne 2 (med.) kvinne med mannstrekk og mannlig seksualdrift lat.; av vir se viril

virak
virak subst. -enoverstrømmende ros, hyldest: all den virak som blir en toppidrettsmann til del | være lei av viraken nty., av wih, jf. vie, ve III, ogrok røk;eg. 'viet hellig røk', derpå 'røkelse'

viral
virạl adj. -tsom angår, skyldes virus

vire
vire subst. -n, -rsilduk i papirmaskin eng., sm. ord som wire vaier

virginal
virginạl Ⅰ subst. -et, -erlite cembaloinstrument eng., fr.; avl. av lat. virga kvist (dvs. den pinnen som strengene knipses med)

virginal
virginạl Ⅱ adj. -tjomfruelig lat. avl. av virgo (gen. virginis) jomfru

virginiatobakk
virgịniatobakk tobakkssort som opprinnelig ble dyrket i staten Virginia, USA

virgo intacta
virgo intạcta uberørt kvinne lat.;jf. intakt

viril
virịl adj. -tmandig kraftig potent lat. avl. av vir mann

virilisere
virilisẹre v. -te-inggjøre viril gi hanlige kjønnskarakteristika

virilitet
virilitẹt subst. -enmandighet maskulin kraft potens fr., lat. avl.; ○viril

virke
virke Ⅰ subst. -t1 virksomhet arbeid: han fortalte fra sitt virke som misjonær 2 råstoff, materiale av tre (særl. om tømmer): fabrikken måtte importere virke fra Sverige til virke II

virke
virke Ⅱ subst. -et; -ing(se også virkning)1 arbeide være virksom: han har virket som distriktslege | virke for en sak | se hvordan systemet virker i praksis 2 ha virkning: bremsene virket ikke (som de skulle) | giften begynte å virke | et hurtigvirkende, sterktvirkende preparat | utenlandske begivenheter virker inn på den hjemlige politikk | forbud kan virke mot sin hensikt | overtalelser og trusler virker ikke på ham 3 se ut synes å være: hun er 50 år, men virker yngre | det virker komisk | det virket som han var halvt bedøvet ty., sa. ord som norr., nyno. verka avl. av verk II

virkedag
virkedag hverdag arbeidsdag

virkefelt
virkefelt en organisasjon med hele verden som virkefelt | som slumsøster har hun sitt virkefelt blant byens vanskeligstilte

virkekrets
virkekrets (jf. virkefelt)en av de ledende innen sin virkekrets

virkelig
virkelig adj. -1 eksisterende faktisk: den virkelige verden (mots. drømmenes verden, idealenes verden) | filmen bygger på en virkelig hendelse, på noe som virkelig har hendt | vi kjenner ikke den virkelige sammenheng –ekte sann: han er en virkelig begavelse | den eneste virkelige vennen jeg har 2 (som adv., oftest med understrekende bet.) det var virkelig hyggelig å se deg | kan du virkelig ikke forstå det? avl. av virke II,, se -lig

virkeliggjøre
virkeliggjøre -elsegjøre til virkelighet: virkeliggjøre en plan

virkelighet
virkelighet subst. -en1 det å være virkelig virkelig eksistens realitet: drømmen ble til virkelighet | virkelighetens verden | den historiske virkelighet | jeg har sett ham på fjernsyn, men ikke i virkeligheten 2 (med svekket bet.) vi hadde i virkeligheten (egentlig, sant å si) ikke annet å gjøre se -het

virkelighetsfjern
virkelighetsfjern verdensfjern

virkelighetsflukt
virkelighetsflukt drømmerier, romantikk og virkelighetsflukt

virkelighetsnær
virkelighetsnær jf. realistisk 1

virkelighetstro
virkelighetstro adj. en virkelighetstro fremstilling, skildring

virkelyst
virkelyst lyst til å virke, gjøre en innsats: full av virkelyst

virkelysten
virkelysten adj. -t-lystne, en virkelysten og initiativrik mann

virkemiddel
virkemiddel middel som tas i bruk for å oppnå en viss virkning: kunstneriske, politiske, økonomiske virkemidler

virkemåte
virkemåte maskinens virkemåte

virkeområde
virkeområde lovens virkeområde

virkesbehov
virkesbehov til virke I 2

virketid
virketid funksjonstid

virkning
virkning subst. -en, -er1 noe som er fremkalt av noe annet følge: årsak og virkning | bestemmelsene var uten virkning | ha den ønskede virkning | gjøre sin virkning | musikken hadde en mektig virkning | virkningene uteble ikke | han rykker opp til lønnstrinn 51 med virkning fra 1. november | med bindende, med øyeblikkelig virkning 2 (fys.) produkt av energi og tid effekt vbsubst. til virke II

virkningsfull
virkningsfull som har den tilsiktede virkning effektiv: et virkningsfullt middel effektfull: virkningsfull dekorasjon, belysning

virkningsgrad
virkningsgrad motorens virkningsgrad ɔ:nytteeffekt

virkningsløs
virkningsløs som er uten virkning

virksom
virksom adj. -t-mme, 1 som arbeider (energisk): en aktiv og virksom formann | være virksom for en god sak | en virksom vulkan 2 virkningsfull effektiv: et virksomt middel mot møll avl. av virke II,, se -som

virksomhet
virksomhet subst. -en, -er1 aktivitet arbeid: være i full, travel virksomhet | tre i virksomhet | drive politisk virksomhet, oppsøkende virksomhet | gå over i annen virksomhet | han kan se tilbake på 40 års virksomhet som advokat 2 bedrift foretak: starte nye virksomheter se -het

virksomhetsplan
virksomhetsplan plan for virksomheten i en periode (et år, en funksjonsperiode)

virolog
virolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med virologi som fag se -log

virologi
virologịsubst. -envirusforskning av virus og -logi

virologisk
virolọgisk adj. -se -sk

virre
virre Ⅰ subst. -n, -rståltråd med tynnere tråd viklet omkring jf. norr. víravirki arbeid i metalltråd; sm. ord som vire

virre
virre Ⅱ v. -et-ing1 surre vikle: virre en hyssing rundt noe 2 bevege (seg) i ring: han virret rundt | virre med hodet besl. med norr. hverfa gå rundt

virtuell
virtuẹll adj. -elt1 (om kraft e. l.) som er til stede, men som ikke er virksom i øyeblikket potensiell 2 (i optikken) virtuelt bilde ɔ:tenkt, mulig | virtuell virkelighet se nestenvirkelighet fr., mlat. avl. av lat. virtus, se virtuos I

virtuos
virtuọs Ⅰ subst. -en, -erperson med høyt utviklet teknikk (særl. om musiker, dessuten om bl. a. versekunstner, ballspiller) ital., eg. 'dyktig'; avl. av lat. virtus kraft, mandighet

virtuos
virtuọs Ⅱ adj. -tteknisk overlegen briljant: stykket fikk en virtuos fremførelse | en virtuos prestasjon sm. ord som virtuos I

virtuoseri
virtuoserịsubst. -et(fremførelse med) ensidig vekt på det virtuose se -eri

virtuositet
virtuositẹt subst. -enfremragende teknisk dyktighet (jf. virtuos I)

virulens
virulẹns subst. -ensmittestoffs infeksjonsfremkallende evne avl. av virulent

virulent
virulẹnt adj. -infeksjonsfremkallende: virulente bakterier virulente (ondskapsfulle, 'giftige') uttalelser lat. avl. av virus

virus
virus subst. -et, betegnelse for sykdomsfremkallende mikroorganisme av størrelse fra 20 til 450 milliontedels mm lat. 'gift'

virvar
virvar subst. -etuoversiktlig, kaotisk samling, blanding, tilstand: et virvar av ledninger og tråder | alt var et eneste virvar ty., dannet til wirren forvirre;jf. visvas

virvel
virvel subst. -en, -vler1 rask kretsbevegelse: elvestrømmen danner virvler kaste seg ut i livets virvel, i en virvel av forlystelser (om lignende bevegelse og lyden av den) slå en virvel på trommen, høre trommevirvler 2 en(hver) av de ringformede knokler som danner ryggraden 3 sted hvor hodehåret deler seg til alle sider fra et midtpunkt: ha en virvel i håret 4 (e. ty.) strengeskrue på musikkinstrument norr. hvirfill

virveldyr
virveldyr dyr i gruppen Vertebrata, som har virvelsøyle og som omfatter pattedyr, fugler, krypdyr, padder og fisker

virvelløs
virvelløs virvelløse dyr dyr uten indre skjelett (t. forskj. fra virveldyr)

virvelstorm
virvelstorm tropisk syklon

virvelsøyle
virvelsøyle ryggrad

virvelvind
virvelvind kraftig vind i virvelbevegelse jf. syklonhan farer rundt som en virvelvind og leter etter sakene sine

virvle
virvle v. -et-ingbevege seg i virvel: støv og rusk virvlet av sted med vinden foregå i virvelbevegelse: en virvlende dans (med adv.) sette i (virvel)bevegelse: bilene virvler opp mye støv | båten ble virvlet ned av strømmen skandalen virvlet opp mye grums i sosieteten avl. av virvel

vis
vis Ⅰ et el. en, best. form sg. -et, pl. -(sedvanlig, tradisjonell) måte: han pratet og gestikulerte, på sydlendingers vis | de pengene har han ikke tjent på ærlig vis | det går ikke lenger på det viset | han er jo hyggelig, på sitt (sin) vis | på sett og vis, ikke på noe sett og vis se sett 3 norr. vís,eg. sideform til vise I

vis
vis Ⅱ adj. -tklok og lærd: en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare | de tre vise menn fra Østerland (ofte spøkef., iron.) byens vise fedre ɔ:de styrende | han tror han har funnet de vises sten ɔ:universalmiddelet som løser alle problemer (eg. om et ukjent stoff som man mente kunne forvandle uedle metaller til gull) norr. víss, besl. med lat. videre se

VISA-kort
VISA-kort bankenes betalingskort, hvor innehaverens konto belastes ved bruk 1. ledd perf. pt. n. pl. av lat. videre se

vis-à-vis
vis-à-vis |visavị|prep. ansikt til ansikt: danse vis-à-vis (i turdans, t. forskj. fra dos-à-dos II) overfor: de satt vis-à-vis oss ved bordet | lærernes opptreden vis-à-vis elevene fr.

viscount
viscount |vaikaont|subst. -en, -erbritisk adelsmann med rang mellom earl og baron eng.; av vise- og count greve

viscountess
viscountess subst. -en, -erviscounts hustru kvinne med rang som viscount

visdom
visdom -mmenstor klokskap dyp innsikt: kongen regjerte med kraft og visdom | vokse til i alder og visdom (iron.) og så har regjeringen i sin visdom besluttet at … avl. av vis II,, se -dom

visdomstann
visdomstann innerste kinntann hos mennesket som først bryter frem når det er blitt voksent

vise
vise Ⅰ subst. -n, -r1 norrøn skaldestrofe: Egil kvad en vise 2 episk/lyrisk (middelalder)dikt beregnet til å synges folkevise: visen om Bendik og Årolilja 3 enkelt, lettfattelig dikt sunget til en ditto melodi: en revy med viser og sketsjer | viser og vers forstå en halvkvedet vise forstå noe som bare er antydet | det er den gamle visen, visa ɔ:det vi har hørt så ofte før | enden på visen, visa (på det hele) ble at … norr. vísa, sideform til vis I; eg. 'måte å synge på'

vise
vise Ⅱ v. -te-ning(se også visende, visning)A (i alm. bruk) 1 (jf. også C) la se: han viste meg frimerkesamlingen | vise billetten, passet | vise tenner se tann vise ansikt se ansikt (jf. bet. 3) vise en døren be en forsvinne, jage en på dør | vise en til rette irettesette en demonstrere: gymnastikklæreren viste øvelsen peke ut: gå foran og vise vei 2 (om (måle)instrument) gi opplysning om registrere: termometeret viste 10 kuldegrader 3 beordre, sende dit el. dit: eleven ble vist på gangen (jf. C) 4 (i uttr.) vise til anføre (som hjemmel e. l.): vi kan vise til at renten er gått ned | ha gode resultater å vise til henvise: vi viser til telefonsamtale den 5. d. m. 5 gi bevis på: vise hva man duger til | vise sin gode vilje, sin takknemlighet, deltagelse, tillit | jeg skal vise deg hvem som bestemmer! | dette viser bare hvor ille forholdene er | all erfaring viser at … legge for dagen: vise varsomhet, fremsyn B 1 (refl., pass.) komme til syne være å se: kometen viste seg kl. 3.45 | kongen viste seg på balkongen | han har ikke vist seg idag | han liker å vise (kjekke) seg 2 oppføre (seg) fremtre: vis deg nå som en mann! | været viste seg fra sin beste side | han viste seg å være en bedrager | det viste seg å være riktig | sykkelen er brukt, men det vises (synes) nesten ikke C (med adv.) 1 bort bråkmakerne ble vist bort fra møtet 2 frem vise frem vareprøver | han er så tykk at han kan vise seg frem på sirkus 3 igjen arbeidet hans viser godt igjen ɔ:gir resultater som merkes 4 omkring, rundt vi ble vist omkring, vist rundt av en guide 5 tilbake (gram.) pronomener som viser tilbake på (til) et substantiv 6 ut vise en ut se utvise norr. vísa, besl. med vis II, eg. 'gjøre vis på'

vise-
vise- brukt for å betegne en person som er stedfortreder for el. underordnet en annen: viseformann, visepresident, visedirektør o. fl. jf. vice versa

viseadmiral
viseadmiral sjøoffiser med rang mellom admiral og kontreadmiral

visedikter
visedikter til vise I

visekonge
visekonge (om eldre no. el. utenl. forh.) stedfortredende konge

visekorporal
visekorporal (i Hæren)

viselig
viselig adv. klokt (ofte iron., spøkef.) 'genialt': det var så viselig innrettet at man måtte demontere hele maskinen for å skifte et lite tannhjul avl. av vis II,, se -lig

visende
visende subst. et (fag.) det som et instrument viser: telleverkets, loggens, kompassets visende eg. pres. pt. av vise II

visent
visẹnt subst. -en, -ereuropeisk bison ty.; sm. ord som bison

viser
viser subst. -en, -e1 instrumentpil som viser målt verdi, mengde e. l.: viserne på et ur 2 (i sms.) noe (pil, trykksak, person) som opplyser om noe: om-, retnings-, vei- o. fl. avl. av vise II

visér
visér subst. -et, -erbaksikte på håndskytevåpen ty., fr.; sm. ord som visir

visere
visẹre v. -te-ingforsyne et dokument (særl. pass) med visum 1 lat. 'sikte'

visergutt
visergutt gutt el. (ung) mann ansatt som bud ærendsgutt: firmaets visergutt | jeg går ikke her som en visergutt for deg! 1. ledd av vise II

visesang
visesang opptre med visesang

viseverksted
viseverksted se verksted

visibel
visịbel adj. -t-ble, (spøkef.) rede til å motta besøk: fruen var ikke visibel fr., lat. avl. av visere; eg. 'som kan la seg se'

visir
visịr subst. -et, -erdel av hjelm som dekker ansiktet (på ridderrustning) hjelmgitter til å slå ned foran ansiktet under kamp kjempe med åpent visir ɔ:med ærlige midler fr., avl. av eldre fr. vis ansikt

visitas
visitạs subst. -en, -erbiskops tilsynsbesøk i menighet som er underlagt ham: reise i (på) visitas ty., sm. ord som visitasjon

visitasjon
visitasjọn subst. -en, -er(især mil.) det å visitere 2: pussvisitasjon på brakka lat. vbsubst.; ○visitere

visitator
visitạtor subst. -en, -er |-tọrer|den som utfører visitas tilsynsmann mlat. avl.; ○visitere

visitere
visitẹre v. -te-ing1 være på visitas 2 undersøke ransake: tollerne visiterte de reisende | krigsskipet visiterte det fremmede handelsskipet (for å fastslå nasjonalitet, bestemmelsessted osv.) fr., lat. avl. av visere

visitt
visịtt subst. -en, -erkort besøk: avlegge visitt hos en | avlegge en en visitt (også overf.: omtale (især kritisk) i artikkel, debattinnlegg) | (i sms.) høflighets-, kondolansevisitt o. fl. | fransk visitt meget kort besøk | sykehuslegen gikk visitten ɔ:visittrunden (om legen med følge) der kommer visitten fr. avl.; ○visitere

visittkort
visịttkort lite kort påtrykt eierens navn og adresse (spøkef.) hunden la igjen visittkortet (gjorde sitt fornødne) på gulvteppet

visitt-tid
visịtt-tid, visịttidtid da det er anledning til å besøke sykehuspasienter o. l.

visitør
visitø̣r subst. -en, -erkontrollør, se vognvisitør fr. avl.; ○visitere

visjon
visjọn subst. -en, -erdet å se, oppleve noe fremtidig el. fjernt gjennom intuisjon, fantasi el. mystisk åpenbaring: en leder må ha visjoner | dikteriske visjoner forestilling (om noe positivt): gi, ha en visjon om noe lat. avl. av videre se

visjonsdikt
visjọnsdikt dikt som bygger på, prøver å gjengi en visjon: Draumkvedet er et visjonsdikt

visjonær
visjonæ̣r Ⅱ adj. -tsom har karakter av visjon: en visjonær opplevelse | han er visjonær ɔ:synsk | ha visjonære evner fr. avl.; ○visjon

visjonær
visjonæ̣r Ⅰ subst. -en, -erperson med visjonære evner person som har (hatt) visjoner substantivering av visjonær II

visk
visk subst. -en, -erbunt høy el. halm norr. visk

viske
viske v. -et-ingstryke (bort) fjerne: viske vekk en tåre | viske ut en blyantstrek begivenheten er visket ut av erindringen | viske ut motsetningene, forskjellene

viskelær
viskelær gummi- el. plaststykke til å stryke ut noe skrevet el. tegnet med

visker
visker subst. -en, -e1 gummiblad som fjerner vann og urenhet fra (front)rute: viskerne holdt ikke frontruten ren 2 viskestokk

viskestokk
viskestokk kanonløpsrenser

viskos
viskọs, viskø̣sadj. -t(om væske) seig tyktflytende senlat. avl. av lat. viscum lim

viskose
viskọse subst. -n1 seigtflytende cellulosestoff, særl. brukt til fremstilling av kunstfiber 2 viskosefiber avl. av lat. viscum lim

viskosefiber
viskọsefiber kunstfiber av viskose

viskosimeter
viskosimẹter subst. -et, -treviskositetsmåler se -meter

viskositet
viskositẹt subst. -en, -erindre friksjon i væske el. gass væskes seighet avl. av viskose

viskøs
viskø̣s se viskos

visle
visle v. -et-ingfrembringe en skarp suselyd (s-lignende lyd): en vislende slange | han vislet en melodi mellom tennene | vinden vislet i sivet norr. hvísla; lydord besl. med hviske

vislelyd
vislelyd (fon.) spirant

vismann
vismann til vis II

vismut
vismut subst. -enhvitaktig, sprøtt metallgrunnstoff, kjem. symbol Bi ty., visstn. av Wiesen (bei Schneeberg) hvor den første vismutgruven lå, og muten mute

visne
visne v. -et-ingmiste livskraft og farge (og dø): blomstene visnet (særl. om legeme) visne hen og dø | hånden visnet bli vissen: jeg skal henge i til jeg visner i armene, til armene visner avl. av vissen

visning
visning subst. -en, -erdet å vise: visning av film | filmens første og annen visning | ha visning ɔ:av bolig man skal selge vbsubst. til vise II

visp
visp Ⅱ subst. -et, -vispende bevegelse (f. eks. av dyrehale) til vispe

visp
visp Ⅰ subst. -en, -er1 redskap til å vispe med (av (bjerke)kvister el. med metallskovler (hjulvisp)) 2 rytmeredskap til bruk på skarptromme og cymbal til vispe

vispe
vispe v. -et-ing1 (om forh. vis raske og korte bevegelser frem og tilbake) hunden vispet med halen omdanne el. lage ved å bevege redskap på den måten: sporden vispet sjøen til skum | vispe krem, eggedosis 2 bruke rytmevisper visstn. lydord

vispesnekker
vispesnekker (spøkef.) trehendt person

viss
viss -t, adj.(se også visst)1 utvilsom sikker: det er både sant og visst | sikkert og visst – (arkais.) det vet jeg for visst (foreld.) til visse visselig | – ja, det skal være visst! | det ville være den visse død | være viss på noe 2 bestemt: det er visse prinsipper som er ukrenkelige | av visse årsaker | med visse mellomrom | på visse betingelser, måter | en viss herr Olsen | jeg bad ham komme seg ut i en viss fart ɔ:'litt kvikt' | med en viss (med noen) rett | til en viss grad | det er en viss mulighet (visse muligheter) for … (eufemistisk) (stå opp) før en viss mann (fanden) har fått sko på | en viss person brukt dels om fanden, dels om en man ikke vil nevne navnet på (men som alle vet hvem er) | et visst sted WC besl. med vite og vis II

visselig
visselig adv. (litt.) virkelig i sannhet: han er visselig ingen stor taler avl. av viss, se -lig

vissen
vissen adj. -tvisne, som har visnet: en vissen plante | vissent løv skrumpen: en vissen og tørr liten fyr | føle seg, bli vissen (kraftløs, matt) i bena (av utmattelse, skrekk, sykdom) norr. visinn eg. perf. pt. av et vb. med bet. 'visne'

visshet
visshet subst. -endet å være viss (på noe): få visshet for noe | en til visshet grensende sannsynlighet | vissheten om at jeg hadde gjort min plikt, gjorde meg trygg se -het

visst
visst adv. 1 (trykksterkt, for å understreke) visst er jeg enig! | det skal det så visst ikke bli noe av! | se ja visst, jo visst , nei visst | ganske visst (visstnok) er han ung, men … 2 (trykksvakt, for å uttrykke antagelse, en viss tvil) det er visst best vi går | han tror visst han er noe stort | jeg husker ikke riktig – i 1932 var det visst; fam., i spørresetn. hvor man venter tilslutning fra den man spør, jf. vel II B 3er visst det sant at jeg ikke tør å …? n. av viss

visstnok
visstnok adv. 1 riktignok: visstnok er han sjef, men han er ikke mer enn et menneske 2 antagelig: det forholder seg visstnok slik at … fork. av det er visst nok

vissøre
vissøre -n (norr.) 1 kongens faste inntekter i Norge og på Island 2 skatt som ble svart i visse østnorske områder som ikke bidro til leidang norr. víseyrir

vist
vist -en, -erse landsvist

vista
vista se a vista, a prima vista

visualisere
visualisẹre v. -te-inganskueliggjøre (f. eks. ved bruk av bilder i undervisning og reklame) gi (idé, tanke) konkret form: visualisere en tekst | gjennom tegning og forming visualiserer barna sine tanker eng. avl.; ○visuell

visualizer
visualizer |vis-juelaiser|subst. -en, -ereklametegner som utformer ideer på papiret grafisk formgiver reklameformgiver eng. avl.; ○visualisere

visuell
visuẹll adj. -eltsom angår synet: visuelle inntrykk | de to skipene hadde visuell kontakt | han er visuelt anlagt ɔ:husker og gjengir synsinntrykk særlig godt (t. forskj. fra auditiv, haptisk, motorisk) ty. el. fr., senlat. avl. av lat. visus syn

visum
visum subst. -et, visa1 påtegning av offentlig myndighet på et dokument (pass) om at det er forevist 2 innreisetillatelse (angitt i pass): søke visum | få visum til USA lat., eg. perf. pt. av videre se

visvas
visvas subst. -etsludder vrøvl dannet av eldre da. hvase våse, jf. virvar, snikksnakk o. l.

vita
vita subst. -et, -erlevnetsløp levnetsbeskrivelse: hans vita er kjent av alle lat. 'liv'

vitabrød
vitabrød vitaminisert grovbrød 1. ledd fork. av vitamin

vital
vitạl adj. -t1 livsfrisk: en vital åttiåring | et vitalt barn (også med nyanse av 'svært aktiv, livlig') 2 livsviktig: organismens, motorens vitale deler | vitale problemer, spørsmål | naturrikdommer av vital betydning for landet lat. avl. av vita

vitalier
vitạlier pl. livsviktige organer (hjerte, lunger o. a.) nylat. vitalia avl. av vital

vitalisere
vitalisẹre v. -te-inggjøre (mer) vital

vitalisme
vitalịsme subst. -n1 filosofi som går ut på at det organiske liv er avhengig av en spesiell 'livskraft' og ikke underkastet fysiske og kjemiske lover 2 tro på livet, på den primitive livskraft livsdyrkelse avl. av vita, se -isme

vitalist
vitalịst subst. -en, -ertilhenger av vitalisme se -ist

vitalistisk
vitalịstisk adj. -se -isk

vitalitet
vitalitẹt subst. -endet å være vital (1) fr., mlat. avl.; ○vital

vitamin
vitamịn subst. -et, -erbetegnelse for visse livsnødvendige stoffer som inntas i små mengder gjennom maten el. som tilskudd: A-, B-, C-v. osv. el. vitamin A, vitamin B, vitamin C osv. av vita og amin navn på en gruppe ammoniumforbindelser

vitamininnsprøytning
vitamịninnsprøytning stimulans: landets industri trenger en vitamininnsprøytning

vitaminisere
vitaminisẹre v. -te-ingtilsette vitaminer: vitaminisert margarin avl. av vitamin

vitaminose
vitaminọse subst. -nsykdom pga. vitaminmangel

vitaminrik
vitamịnrik vitaminrik kost

vite
vite vet, subst. visste, visst(se også vitende)A (i alm. bruk) 1 ha kunnskap om, kjennskap til: jeg trodde du visste (om) at han var død | ingen må få vite (noe om) det (vite om det) | han kan være reist, for alt jeg vet | du vet hvordan folk er | hvem vet? | hva vet jeg? | han snakket i vei, vel vitende (om) at han forstyrret | han skulle bare vite hva folk sier om ham | vet du resultatet? | pølser er det beste han vet | han lot meg vite at han ikke var interessert | så vidt vi vet – (i faste uttr., med noe svekket bet.) så vidt (meget) du vet det! | nei, vet du hva! hør nå her, slutt å tøve e. l. | han unnskyldte seg med familiebesøk, avtaler og jeg vet ikke hva | jeg vet ikke den ting han ikke kan | jeg gad vite om de i det hele tatt kommer | han vet ikke hva frykt er ɔ:er aldri redd | jeg fikk en telefon fra ham du vet | han vil være kar, må vite ɔ:kan man forstå (fam.) gud vet når vi blir ferdige | det må gudene vite | himmelen, pokker, Vårherre må vite når … 2 ha forstand på: han vet å ta seg betalt, å innrette seg | han vet hva han gjør, vil | vi alene vite (vide) se vi II 2 | jeg visste ikke bedre – (med mer el. mindre svekket bet.) er ikke han gal, så vet ikke jeg | du skulle sagt nei, kan du vite 3 være sikker på: jeg visste det ville gå slik | man kan aldri vite | tja, hvem vet? | det er ikke godt å vite (avgjøre) hva man skal tro B (refl.) vite seg sikker | vite seg iakttatt, elsket C (med prep. el. adv.) 1 av protester vil vi ikke vite av | hun ville ikke vite av ham | før vi visste ordet av det 2 med vite noe med seg selv 3 om se A 1 4 ut vi visste hverken ut eller inn norr. vita, besl. med lat. videre se

vitebegjær
vitebegjær sterk vitelyst