uoffisiell
uoffisiell en uoffisiell meddelelse
uomgjengelig
uomgjẹngelig 1 som man ikke kan komme utenom: et uomgjengelig krav (som gradsadv.) det er uomgjengelig nødvendig 2 lite omgjengelig: en sur og uomgjengelig mann
uomlydt
uomlydt adj. (sprv.) ikke forandret ved omlyd
uomsettelig
uomsẹttelig (om verdipapir, vare)
uomskåren
uomskåren, -skåretadj. -skåret-skårne, ikke omskåret (bib.) de uomskårne hedningene (t. forskj. fra jødene)
uomstøteliguomstø̣telig adj. -som ikke kan omstøtes: uomstøtelige argumenter, beviser, kjensgjerninger se -lig
uomtalt
uomtalt adj. late noe uomtalt ɔ:ikke omtale det
uomtvisteliguomtvịstelig som det ikke kan strides om: en uomtvistelig kjensgjerning se -lig
uoppdaget
uoppdaget adj. -edesom ikke er oppdaget (ennå): et uoppdaget feriemål | en uoppdaget hiv-infeksjon
uoppdragenuoppdragen adj. -t-gne, en uoppdragen gutt (mots. veloppdragen) 2. ledd perf. pt. av oppdra
uoppfordret
uoppfordret adj. -edehan satte seg uoppfordret
uoppfyllelig
uoppfỵllelig umulig å oppfylle: en uoppfyllelig forpliktelse
uoppgjort
uoppgjort adj. ikke oppgjort: uoppgjorte regnskaper | jeg har noe uoppgjort med ham
uoppholdeliguopphọldelig adv. øyeblikkelig: la meg få beskjed uoppholdelig! avl. av oppholde 3,, se -lig
uopphørliguopphø̣rlig adj. -som ikke holder opp uavbrutt stadig: en uopphørlig prisstigning | det regnet uopphørlig se -lig
uoppklart
uoppklart adj. uoppklarte forbrytelser | et uoppklart mysterium
uopplagt
uopplagt adj. slapp og uopplagt til å arbeide
uopplyst
uopplyst adj. 1 som er uten lys: et uopplyst værelse 2 uvitende: uopplyste mennesker
uoppløselig
uopplø̣selig som ikke kan oppløses uløselig 3: stoffer som er uoppløselige i vann
uoppmerksom
uoppmerksom ikke el. lite oppmerksom: uoppmerksomme elever | uoppmerksomme ektemenn som glemmer bryllupsdag og fødselsdager
uoppnåelig
uoppnạ̊elig umulig å oppnå: en uoppnåelig gunst, ære | uoppnåelige karakterer, idrettsresultater | hun er uoppnåelig (for ham) ɔ:kan aldri bli hans
uoppretteliguopprẹttelig adj. -det ble gjort uopprettelig skade 2. ledd avl. av rette opp, se -lig
uoppsetteliguoppsẹttelig adj. -som ikke kan utsettes: en uoppsettelig reise 2. ledd avl. av oppsette 2,, se -lig
uoppsigelig
uoppsịgelig en uoppsigelig kontrakt | uoppsigelige funksjonærer
uoppskåret
uoppskåret, -skårenadj. -skåret-skårne, en uoppskåret bok
uoppsliteliguoppslịtelig adj. -uslitelig som ikke tar slutt uuttømmelig: uoppslitelig energi, humør | et uoppslitelig samtaleemne 2. ledd avl. av slite opp, se -lig
uorden
uorden 1 manglende el. dårlig orden rot: det var uorden i skuffer og skap | papirene lå i vill uorden | uorden i regnskapene 2 ustand: bilen er i uorden
uordentlig
uordentlig |el. uạ̊rntli|1 ustelt: være sjusket og uordentlig 2 uten orden rotete: uordentlig forretningsførsel | et uordentlig liv ɔ:umoralsk, utsvevende
uordnet
uordnet adj. -edeikke ordnet: et uordnet kartotek | uordnede tanker
uorganisert
uorganisert adj. 1 planløs tilfeldig: troppene møtte bare uorganisert motstand 2 uorganiserte arbeidere ɔ:som ikke er medlem av fagorganisasjon
uortodoks
uortodoks som bryter med det hevdvunne: en uortodoks fremgangsmåte radikal el. kjettersk: uortodokse meninger
uoverensstemmelse
uoverensstemmelse subst. -n, -r1 manglende overensstemmelse: uoverensstemmelse mellom liv og lære | være i uoverensstemmelse med noe 2 (mest i pl.) uenighet: ekteskapelige uoverensstemmelser
uoverilet
uoverilet ikke overilet sindig: handle sindig og uoverilet
uoverkommelig
uoverkọmmelig ikke til å overkomme: oppgaven, arbeidet er uoverkommelig
uoverlagt
uoverlagt ikke overlagt: en uoverlagt handling
uoversetteliguoversẹttelig adj. -som ikke kan oversettes: ordspill er oftest uoversettelige | han gjorde en uoversettelig geberde se -lig
uoversiktlig
uoversiktlig en uoversiktlig sving
uoverskuelig
uoverskụelig 1 som ikke kan overskues el. beregnes uanet: en uoverskuelig mengde | beslutningen kan få uoverskuelige følger 2 i en uoverskuelig (fjern, uviss) fremtid
uoverstigeliguoverstịgelig adj. -som ikke er til å komme over, mestre: en uoverstigelig hindring, kløft se -lig
uovertruffenuovertruffen adj. -truffent-trufne, han er uovertruffen som festtaler avl. av overtreffe
uoverveid
uoverveid adj. en uoverveid bemerkning
uovervinneliguovervịnnelig adj. -1 seierrik uslåelig: en uovervinnelig hær, motstander 2 uoverstigelig: uovervinnelige motsetninger, vanskeligheter se -lig