tu
tu subst. (mest foreld., bare i uttr. i tu i stykker) skålen gikk i tu norr. (í) tvau (i) to
tuareg
tuarẹg subst. -en, -ermedlem av et hamittisk folk i Nord-Afrika arab.
tuaregisktuarẹgisk adj. -se -isk
tub
tub subst. -en(fam.) forkortet form av tuberkulose
tubatuba subst. -en, -erstort messingblåseinstrument med dyp tone jf. helikon, sousafonlat., sm. ord som tube
tubaisttubaịst subst. -en, -erse -ist 2
tube
tube subst. -n, -r1 hylsteraktig beholder med trang åpning til å klemme innholdet ut av: kaviar i (på) tube | en tube tannkrem 2 (med.) rørformet undersøkelsesinstrument eggleder forbindelsesgang mellom svelg og mellomøre eng., ty. el. fr., lat. tubus, tuba rør
tuberkel
tubẹrkel subst. -en, -klerliten knute i kroppens vev, dannet av tuberkelbasiller lat. dim. til tuber svulst
tuberkulintuberkulịn subst. -etpreparat til påvisning av tuberkulose, fremstilt av tuberkelbasiller avl. av tuberkel
tuberkulosetuberkulọse subst. -n(lunge)sykdom fremkalt av tuberkelbasillen avl. av tuberkel
tuberkuløstuberkulø̣s adj. -t1 tuberkulosesmittet: en tuberkuløs pasient 2 fremkalt av tuberkulose: en tuberkuløs svulst fr. avl.; ○tuberkulose
tubulær
tubulæ̣r adj. -trørformet avl. av tubulus, dim. til tubus
tubus
tubus subst. -en, -er(kikkert)rør lat.
tudor
tudor |tju-|subst. -en, -ermedlem av den engelske kongeslekt Tudor
tudorstil
tudorstil (ark.)
tuetue Ⅱ -n el.subst. tua, -rliten forhøyning i naturen: maurens tue | det var blått av bær på hver tue | hoppe fra tue til tue i myra liten tue kan velte stort lass en bagatell kan få stor (skadelig, ødeleggende) virkning | sitte trygt på sin (egen) tue være vel berget, ha sitt på det tørre norr. þúfa, besl. med lat. tuber, se tuberkel
tue
tue Ⅲ v. -et-ing(refl.) dannes til tuer: plenen, vollen tuer seg
tue
tue Ⅰ -n el.subst. tua, -r(dial.) vaskeklut skureklut avl. av dial. två, norr. þvá vaske
tuet
tuet, tueteadj. -eteen tuet(e) gressmark
tuff
tuff subst. -en1 porøs bergart, brukt som bygningsstein 2 avleiring av kalk og kisel, utfelt av vann ty., oppr. lat.
tufs
tufs Ⅱ subst. -et1 det å være tufset 1: komme, være i tufs 2 noe som er sammenfiltret, tufset
tufstufs Ⅲ adj. -(mest predik., fam.) tufsete 2: han er tufs nå, stakkar av tufs I
tufs
tufs Ⅰ subst. -en, -er1 hårtust tafs tjafs 2 (fam., ofte som skjellsord) umandig, vek person 'dott': din tufs! | hun er gift med en liten tufs besl. med topp, tupp, påvirket av tafs
tufsetufse Ⅱ v. -et-ing(mest refl.) vase seg sammen bli tufset 1: håret, snøret tufset seg avl. av tufse I
tufsetufse Ⅰ -n el.subst. tufsa, -rtufs I 1 parallellform til tufs I
tufsettufset, tufseteadj. -ete1 full av tufser sammenfiltret lurvet: tufset(e) hår 2 skral nedfor svekket av alderdom: se blek og tufset(e) ut avl. av tufs I
tufttuft subst. -en, -ersted hvor det har stått et hus (særl. i sms. hus-): tufter fra vikingtiden norr. topt, sm. ord som tomt
tufte
tufte v. -et-inggrunnlegge, basere (på): den fellesskapsfølelse som samarbeidet skal tuftes på
tuftekall
tuftekall gardvord nisse mann av de underjordiske
tuftet
tuftet |tøftet|adj. -ede(om teppe) som har nedstukket lo som er limt el. vulkanisert på baksiden eng. avl. av tuft tott, dusk
tugge
tugge subst. -n, -r(dial.) munnfull, matklump som man tygger på (hist.) mat som er tygget til klump for spedbarn uten tenner norr. tugga besl. med tygge
tuja
tuja subst. -en, -ernåletre i slekten Thuja i sypressfamilien
tukan
tukạn subst. -en, -ertropisk fugl i familien Tamphastidae fra sydamer. indianerspr.
tukkeltukkel |tu-|subst. -et(fam.) tukling plunder til tukle
tukle
tukle v. -et-ingfingre fikle: han stod og tuklet med låsen (for å få den opp) behandle, stelle med på en klønete el. pietetsløs måte: tukle med språket norr. þukla berøre
tuklet
tuklet, tukleteadj. -etedet var tuklet(e) (plundrete) å få fiskegarnet i orden igjen avl. av tukle el. tukkkel
tuklingtukling subst. -enkløne klodrian se -ing 2
tukttukt |tokt tukt|subst. -en1 disiplin: en lærer som holder tukt | jeg skal si han har tukt(en) på dem –straff oppdragelse: svinge tuktens ris | den hunden tar ikke tukt jf. kirketukt2 måtehold beherskelse kultur: kunstnerisk tukt 3 (mest spøkef.) sømmelighet: leve sammen i tukt og ære | jeg tror med tukt å melde (for å si det like ut) at han lyver sen norr. tykt, mnty.
tukte
tukte v. -et-ingel. -else1 (mest bib.) straffe korporlig oppdra: den som elsker sin sønn, tukter ham tidlig (jf. Ordspr. 13.24) | tukte en hund tvinge: tukte en, tukte seg til å gjøre noe 2 vinne over i konkurranse: det norske laget ble tuktet kraftig av svenskene
tuktemester
tuktemester noe(n) som straffer en, tvinger en til besinnelse, anger e. l.: verden er en hård tuktemester
tukthus
tukthus (hist. el. utenl.) fengsel tvangsarbeidsanstalt: komme på tukthuset | fem års tukthus e. (n)ty.
tukthuskandidat
tukthuskandidat (fam.) person som kunne fortjene å settes i tukthus slubbert kjeltring
tuktigtuktig adj. -(mest foreld.) ærbar anstendig (jf. utuktig) mnty.
tularemi
tularemịsubst. -enharepest e. distriktet Tulare i California
tulipantulipạn subst. -en, -erplante i slekten Tulipa i liljefamilien; tulipanenes land Nederland ty., oppr. tyrkisk; sa. ord som turban
tulltull Ⅰ subst. -en, -er1 (ull)dott nøste noe sammentullet: han bar en tull med klær under armen | de sloss vilt og rullet tull i tull bortover 2 ugreie surr: alt gikk i tull for meg 3 tulling: du er og blir en tull avl. av tulle II
tulltull Ⅱ subst. -etmeningsløst snakk, påfunn: nei, slikt tull og tøys! | prate tull | si, gjøre noe på tull ɔ:for å erte, narre med bibet. av oppsetsighet, motstand, jf. vrøvl vi skal ikke ha noe tull her sm. ord som tull I
tullball
tullball Ⅱ subst. -et(spøkef.) tull II tøys
tullballtullball Ⅰ subst. -en, -er(dial.) tosk tulling jf. tull I 3
tulle
tulle Ⅱ v. -et-ing1 vikle svøpe: trådene tullet seg sammen | tulle sammen klærne | tulle et teppe om seg | tulle seg inn i et teppe 2 farte planløst omkring: gå og tulle (omkring) midt på ville fjellet | pass på så du ikke tuller deg bort | tulle seg bort i noe ulovlig 3 drive på med noe dumt: han gikk og tullet med sitt –snakke tøv: du bare tuller 4 synge (slått, slåttestev) uten tekst tralle muligens av norr. *þurla, jf. dial. tville, tvirle hvirvle
tulle
tulle Ⅰ -n el.subst. tulla, -r(mest fam.) (liten) pike: de har fått en (liten) tulle | en tulle på tre år sideform til tull (I)
tullebukk
tullebukk (fam.) tåpelig person tøvekopp
tullerusk
tullerụsk ub. adj. (fam., bare i predik.) tullete: er du helt tullerusk? nederl.
tullettullet, tulleteadj. -etetåpelig dum: et tullete forslag, påfunn (sinns)forvirret gal: folk sa han var blitt tullet(e) | være tullet(e) av forelskelse, glede, skrekk avl. av tull II
tullingtulling subst. -en, -er(fam.) tullete person se -ing 2
tulupp
tulụpp subst. -en, -ergammeldags, lang, pelsfôret (kjøre)frakk fr., russ.
tumba
tumba subst. -en, -ersarkofaglignende gravminne lat., gr.
tumle
tumle v. -et-ing1 falle overende rave: han fikk et slag så han tumlet | tumle tilbake, bakover av skrekk | tumle (falle) overende (refl.) hoppe, springe, utfolde (seg) under lek boltre (seg): en gressplen hvor barna kan tumle seg fritt han tumlet inn i bylivet i 30-års-alderen 2 (litt., foreld.) la (dyr) løpe, utfolde seg: tumle sin fyrige ganger 3 bakse streve: han tumlet med den balstyrige hesten | tumle med et problem mnty., visstn. oppr. lydord
tumleplass
tumleplass barnas tumleplass område man kan utfolde seg på: han fant sin tumleplass i den abstrakte malerkunst
tumlingtumling subst. -en, -er1 beger som faller når man setter det fra seg (og som derfor må tømmes i ett drag) 2 beger el. leketøysfigur som reiser seg når det (den) legges ned til tumle, se -ing 2
tummeltummel subst. -enstøyende og forvirret uro: gatens tummel, kampens tummel | kaste seg ut i livets tummel avl. av tumle
tummelumsktummelụmsk adj. -ør: jeg blir helt tummelumsk av dette bråket visstn. avl. av eldre da. subst. tummelom, avl. av tumle om; se -sk
tumor
tumor subst. -en, -ersvulst lat.
tumult
tumụlt subst. -en, -er(mest i pl.) oppløp uroligheter (gate)slagsmål: demonstrasjonen førte til voldsomme tumulter lat. avl. av tumere svulme
tumultuant
tumultuạnt subst. -en, -eren som er med på å lage opptøyer bråkmaker avl. av lat. tumultuare lage bråk
tumultuarisktumultuạrisk adj. -tumultuariske scener ty., e. lat., se -isk
tuntun subst. -et, -1 plass som husene på en gård e. l. grupperer seg rundt: barna lekte ute på tunet jf. gatetun 2 (ofte i sms. bygde-) gruppe av eldre landsens hus, stilt sammen på museum e. l. norr. tún innhegnet område, gårdsplass;sa. ord som eng. town by
tundra
tundra subst. -en, -erflate myr- og grusstrekninger nord for den polare skoggrense, hvor telen aldri går av jorden russ., finsk
tundragås
tundragås gåsen Anser albifrons blissgås
tundrasnipe
tundrasnipe fuglen Calidris ferruginea
tune
tune |tjune|v. -et-inginnstille med tuner eng. 'stemme, bringe i harmoni'
tuneflue
tuneflue knotten Simulium truncatum e. Tune i Østfold
tuner
tuner |tjuner|subst. -en, -e1 innstillingsmekanisme for elektronisk utstyr 2 radio uten utgangsforsterker: FM-tuner
tunfisk
tunfisk den 2–4 m lange makrellfisk Thunnus thunnus makrellstørje 1. ledd lat. thunnus tunfisk
tungtung adj. -t; tyngre, tyngst1 som har el. preges av høy vekt: en tung koffert, bør | tung som bly | jeg er akkurat fem kilo for tung (med tanke på egenvekt) tunge og lette metaller | tunge løft, tak | bære tungt | være tungt lastet | minen, havaristen ligger tungt i sjøen 2 som synes å ha høy vekt: være tung i sessen, tung på hånden, labben | man skal ikke ta for tungt på en liten forsømmelse | bemerkningen falt ham tungt for brystet se bryst 2 –stor; grov: tunge bombefly | tungt skyts | tung bevæpning | tung motorsykkel (med slagvolum over 125 cm³) | tung sjø –innflytelsesrik sterk: tunge enheter i det økonomiske liv | X-gruppen er tungt inne på eiersiden | tunge navn på søkerlisten (jf. tungvekter) | lang praksis veier tungt (jf. tungtveiende) | tunge narkotika –trykksterk: tunge og lette stavelser, taktdeler –tyngende: tunge skatter | påta seg et tungt ansvar –trist: en tung skjebne | tunge tanker | ta det ikke så tungt | de fem lange og tunge krigsårene 3 (om innhold, konsistens) tunge oljer ɔ:tykke, seige (jf. viskositet) | luften var tung og trykkende | tung kost se også kost II // omstendelig; overlesset tungt språk | tung arkitektur | tung musikk ɔ:høyttravende (og trist) 4 (om bevegelse, virksomhet) som foregår (el. synes å foregå) under motstand langsom og seig: gå med tunge skritt slitsom hard: tungt arbeid | slite tungt | en lang og tung marsj, dag | puste tungt ɔ:anstrengt | tungt (vanskelig) fordøyelig mat – (om stedet for bevegelsen) en tung bakke | løpebanen var tung etter regnet | tungt føre 5 treg vanskelig: være tung å ha med å gjøre, tung å snakke med sen i oppfattelsen tungnem: en tung elev | ha tungt for det | et tungt (lukket, dorskt, sløvt) ansikt norr. þungr
tungarbeid
tungarbeid anstrengende kroppsarbeid
tungbrukt
tungbrukt adj. en tungbrukt gård
tungdrevet
tungdrevet adj. --drevne, tungbrukt
tunge
tunge subst. -n, -r1 organ i munnhulen, sete for smakssansen: springe med tungen ut av halsen | rekke tunge til en | pulveret sved på tungen | et stykke smørbrød med tunge | det smaker som å stikke tungen ut av vinduet ɔ:flaut, ingenting holde tungen rett i munnen (konsentrere seg om å) holde balansen, bevare fatningen – (om tungen som taleredskap) la tungen løpe snakke i det vide og brede | få tungen på glid | holde tann for tunge holde tett, tie stille | jeg har det (det ligger meg) på tungen jeg holder på å si det, husker det nesten | tale med to tunger (være svikefull ved å) si snart det ene og snart det motsatte | han har en giftig tunge | onde tunger (fiendtligsinnede personer) påstår at … 2 språk: apostlene talte i (med) fremmede tunger (jf. Ap.Gj. 2.3–4) | tale i tunger under religiøs ekstase tale uforståelige lyder som blir tolket for menigheten av møtelederen (hist.) dansk tunge nordisk språk i middelalderen 3 smalt stykke land (som løper ut i sjøen), særl. i sms. landtunge –smalnende spisst stykke (f. eks. bevegelig skinnedel i sporveksel, viser på vektskål, flik i splittflagg, pløse i sko) 4 være tungen på vektskålen ɔ:det som gjør utslaget 5 flyndrearten Solea vulgaris norr. tunga; bet. 4 også forklart som norr. þungi, þungan tyngde, det som er tungt, det som veier
tungebånd
tungebånd bånd som forbinder tungen med bunnen av munnhulen de tre drammene løsnet tungebåndet hans ɔ:fikk ham til å prate i vei | være vel skåren for tungebåndet ha lett for å uttrykke seg, være rapp i munnen
tungegymnastikk
tungegymnastikk trening i å fremsi (hurtig) ord og ordkombinasjoner som krever sterk konsentrasjon
tungekrøller
tungekrøller subst. -en, -e(fam.) ordrekke el. setning som pga. lydforbindelsene er vanskelig å uttale (f. eks. Fetsunds feststund)
tungemåltungemål språk: i flyplassens ventehall hører man alle tungemål 2. ledd mål I
tungerot
tungerot bakerste del av tungen
tungerygg
tungerygg tungens overdel
tungespisslyd
tungespisslyd språklyd som artikuleres med bl. a. tungespissen apikal: d og t er tungespisslyder
tungespiss-rtungespiss-r r artikulert med vibrering av tungespissen bak tennene (t. forskj. fra drøvel-r, skarre-r)
tungetaleritungetaleri subst. -etse -eri
tunget
tunget, tungeteadj. -etesom har tungeform, løper ut i tunger
tungevartungevar flyndrearten Arnoglossus laterna se var I
tungfør
tungfør tung til bens sen i bevegelsene
tunghørt
tunghørt adj. være tunghørt | høreapparat for tunghørte
tungindustri
tungindustri jern- og stålverksdrift og fremstilling av tyngre produksjonsutstyr, tunge våpen o. l.
tunglynttunglynt adj. tungsindig 2. ledd avl. av lynne
tungmelket
tungmelket adj. -edehardmelket
tungmetall
tungmetall metall med større densitet (egenvekt) enn 5 g/cm³
tungnem
tungnem adj. -t-mme, (ofte om barn) som har tungt for å oppfatte, lære 2. ledd norr. næmr lærenem, avl. av nema ta, fatte
tungolje
tungolje Ⅱ (kinesisk) treolje utvunnet av tung-treet eng., 1. ledd kinesisk
tungoljetungolje Ⅰ tung olje (jf. tung 3)
tungpustet
tungpustet adj. -edesom har tungt for å puste
tungrock
tungrock rock med sterke virkemidler
tungrodd
tungrodd adj. tung å ro: en tungrodd båt tungrodd administrasjon
tungsindig
tungsịndig melankolsk nedtrykt
tungsindighettungsịndighet subst. -ense -het
tungsinn
tungsinn tungsinnet kom over ham
tungtrafikk
tungtrafikk trafikk med tungt gods, tungt lastede kjøretøyer
tung-tre
tung-tre (kinesisk) tre i slekten Aleurites eng., kinesisk
tungtselgelig
tungtselgelig tungtselgelige varer
tungtvann
tungtvann populærnavn på deuteriumoksid
tungtveiende
tungtveiende adj. det er tungtveiende grunner for å velge nettopp dette alternativet | et tungtveiende argument
tunguser
tungụser subst. -en, -emedlem av et mongolsk folk i Nordøst-Sibir kinesisk
tungusisktungụsisk adj. -se -isk
tungvekttungvekt vektklasse i boksing (i amatørboksing over 91 kg) lett tungvekt vektklassen 75–81 kg vektklasse i judo (over 95 kg for menn og over 72 kg for kvinner) jf. supertungvekt
tungvekter
tungvekter subst. -en, -eutøver i tungvektklassen tykk og kraftig person; (fam.) person hvis ord og meninger har vekt kunstner (især skribent, komponist) hvis verker er dyptpløyende, vektige (og tungt tilgjengelige)
tungvektsklassetungvektsklasse (jf. tungvekt)en roman i tungvektsklassen
tungvint
tungvint adj. -tung (vanskelig, ubekvem) å drive, arbeide med, utføre arbeidskrevende upraktisk: et gammeldags, tungvint kjøkken | det er tungvint når man må bruke både tog og buss til arbeidet | hytta ligger tungvint til norr. þungvinnr, 2. ledd avl. av vinna arbeide
tungvinthettungvinthet subst. -ense -het
tunika
tunika subst. -en, -er1 underkjortel brukt i det gamle Roma 2 kappe båret av lavere, romersk-katolske geistlige lat.
tunisier
tunịsier subst. -en, -einnbygger av, person fra Tunisia
tunisisktunịsisk adj. -se -isk
tunkall
tunkall gardvord
tunneltunnel |el. -ẹll|subst. -en, -er1 underjordisk utgravet passasje: jernbanen, veien, elven går i tunnel flere steder 2 (om mindre hulgang) tunnelen til mellomakselen på en bil; jf. vindtunnel 3 (i fotball o. l.) pasning under el. gjennom noe, f. eks. mellom bena til en motspiller eng., gfr. eg. '(liten) tønne'
tunnelbane
tunnelbane undergrunnsbane
tunnelfri
tunnelfri tunnelfri vei
tuntre
tuntre (gammelt) løvtre på gårdstun
tupé
tupẹ́subst. -en, -erdelparykk postisj fr., eg. '(kruset) pannehår, parykk med oppsatt pannehår'
tuperetupẹre v. -te-inggre håret opp, så det ser fyldigere ut avl. av tupé
tupptupp Ⅱ subst. -et, -spark med sko- el. støveltupp avl. av tuppe II
tupptupp Ⅰ subst. -en, -erytterste, spisse ende av noe (f. eks. finger, ski) (om skihopper i svevet med parallelle ski) ligge på tuppene (tuppa) ligge sterkt på (så ansiktet nærmer seg skituppene) | komme på tuppene (tuppa) ligge for sterkt på (så tuppene tar bakken først) (sl.) være (helt) på tuppa være stresset for å få tid til el. greie noe sm. ord som topp I
tupptuppⅢ , tuppainterj. (brukt til å lokke på høns) av tuppe I el. dial.tupp hane
tuppe
tuppe Ⅰ -n el.subst. tuppa, -r(fam.) høne (lett nedsett.) viktig ung pike, dame; (folk., i best. form) kjæleord for pike, dame avl. av dial. tupp hane
tuppetuppe Ⅱ v. -et-ing1 (især i fotball) sparke med støvelspissen 2 lage tupp på avl. av tupp I
tuppettuppet, tuppeteadj. -ete(fam.) jålete, viktig avl. av tuppe I
turtur Ⅱ subst. -en, -er1 plass i rekkefølge: i dag er det din tur til å vaske opp | endelig kom turen til meg | pass på turen! | dermed var det hans tur til å sperre øynene opp | nye tiltak som i sin tur (igjen, når den tid kommer) vil føre til at … –rekkefølge turnus: det går etter tur, i tur og orden | komme i, ut av tur | hvem står for tur? 2 rangleperiode 'ri': nå har han en av turene sine igjen 3 selvstendig avdeling i folkedans: turene i gammel reinlender 4 reise: skipet var på tur til Danmark da det grunnstøtte | han tok hyre bare for én tur (jf. rundtur 2) | Oslo-Drammen tur-retur (tur og retur) kortere reise utflukt: han har vært en (liten) tur i byen | kjøre, ri, sykle en tur | gå tur(er) i skog og mark | vi stod akkurat på tur (til å dra, reise) ɔ:skulle akkurat til å reise, var reiseferdige fr., oppr. gr. tornos sirkel, redskap til å tegne sirkler med
turtur Ⅰ subst. -en(fam.) flaks: ha tur sv., av fr. (bon) tour god vending; sm. ord som tur II
turbanturban subst. -en, -eret orientalsk hodeplagg for menn tyrkisk tülbend, sm. ord som tulipan
turbin
turbịn subst. -en, -erkraftmaskin med roterende skovlhjul som utnytter strømningshastigheten i damp el. væske fr. avl. av lat. turbo hvirvel
turbinskip
turbịnskip (fork. TS) (damp)turbindrevet skip
turbo
turbo subst. -en, -erturboladning turbomotor
turbojetmotor
turbojetmotor jetmotor hvor innsugningsluften komprimeres
turboladning
turboladning kompressorsystem for utnyttelse av motoravgass, slik at yteevnen øker
turbomotor
turbomotor (bil)motor med turboladning
turboprop
turboprop subst. -en, -erreaksjonsmotor (jetmotor) med propell fly med slik motor, med fremdrift både av propell- og reaksjonskraften eng., av turpin og propell
turbulensturbulẹns subst. -en, -ersterk og uregelmessig bevegelse i væske eller gass oppstyr uro: uttalelsen skapte en del turbulens i partiet senlat. avl.; ○turbulent
turbulentturbulẹnt adj. -som har karakter av turbulens: turbulent bevegelse (mots. laminær) urolig: turbulente tider, tilstander lat. avl. av turbare bringe i uro
turbuss
turbuss (større, komfortabel) buss til selskapsreiser sightseeingbuss
turbåt
turbåt båt som egner seg til turbruk (ofte til forskj. fra regattabåt)
turdansturdans folkedans som består av flere turer i fast rekkefølge til tur II 3
ture
ture Ⅰ subst. -n, -r(hist.) trerør med tønnetapp i dobbelttapp uviss oppr.
tureture Ⅱ -et el.v. -te-ing1 han fikk ture frem (holde på, bruke de (hensynsløse) fremgangsmåter) som han ville 2 drikke rangle (eg. reise omkring i drikkelag): turing og kortspill (mest fam.) ture (feire) bryllup, jul avl. av tur II 2
turgjenger
turgjenger subst. -en, -e2. ledd avl. av eldre gange gå
turismeturịsme subst. -nturistliv turisttrafikk: den økende turismen | leve av turisme eng. avl.; ○tur II 4;, se -isme
turistturịst subst. -en, -erperson som reiser for fornøyelsens skyld: reise som turist eng. avl.; ○tur II 4;, se -ist
turistfiske
turịstfiske (utenlandske) turisters fiske i sjøen
turistforening
turịstforening (for fotturister)
turisthotell
turịsthotell hotell av en viss høyere standard i naturskjønne omgivelser
turistklasse
turịstklasse billigste klasse på fly og skip
turistkontor
turịstkontor veiledningskontor for turister
turistnæring
turịstnæring turisttrafikk som næringsvei
turisttrafikk
turịsttrafikk det blir trangt på veiene når turisttrafikken begynner | turisttrafikken (turiststrømmen, -strømningen) til og fra Norge
turistvogn
turistvogn 1 vogn (kjøretøy) til transport av turister 2 vogn på turistklasse 3 jernbanevogn uten småkupeer
turkis
turkịs Ⅱ adj. -t, adj. -blågrønn: et turkis(t) silketørkle
turkis
turkịs Ⅰ subst. -en, -er1 art blågrønt mineral, brukt som edelsten 2 turkisblått: gardiner i turkis ty., fr. (pierre) turquoise tyrkisk (sten)
turklasse
turklasse (i turrenn) klasse for turløpere
turkmener
turkmẹner subst. -en, -einnbygger av, person fra Turkmenistan
turkmenskturkmẹnsk - adj. se -sk
turkologturkolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med turkologi som fag se -log
turkologiturkologịsubst. -envitenskapen om tyrkisk språk og kultur se -logi
turkologiskturkolọgisk adj. -se -isk
turkotatarisk
turkotatạrisk som gjelder tyrkisktalende i den tidligere Sovjetunionen
turlangrennski
turlangrennski ski som er noe kraftigere enn langrennsski
turløper
turløper skiløper for mosjonens skyld (t. forskj. fra konkurranseløper)
turmalin
turmalịn -et el.subst. -en, -er(mineral i en) gruppe borholdige silikater fr., singalesisk
turnturn subst. en idrett som omfatter visse gymnastikkøvelser (frittstående og i apparater) turning: norgesmester i turn | det ble vist god turn til turne
turneturne v. -et-ingdelta i turn: det ble turnet fullt program | turne i skranke (også mer ubest. om å) drive gymnastiske øvelser ty. omdannelse; ○turnere I
turnéturnẹ́subst. -en, -errundreise foretatt av kunstner, taler, idrettslag o. a. for å opptre for publikum: reise på turné (om forbrytersk virksomhet især i sms.) innbrudds-, skapsprengnings-, tyveriturné fr. perf. pt.; ○turnere I
turnerturner subst. -en, -eavl. av turne
turnereturnẹre Ⅰ v. -te-ing(se også turnering)1 delta i turnering (særl. 1) 2 forme et uttrykk, svare på en bemerkning (så og så behendig, smidig): han turnerte replikken med stor eleganse fr., lat. avl.; tur(nus)
turnereturnẹre Ⅱ v. -te-ingreise på turné avl. av turné
turneringturnẹring subst. -en, -er1 ridderkamplek til hest 2 konkurranse i idrett, spill, dans e. l. i flere runder vbsubst. til turnere I
turnikéturnikẹ́subst. -en, -erinnretning til å stanse (puls)åreblødninger, bestående av et bånd surret rundt legemsdelen og strammet med en dreiepinne omsnøringsbandasje fr. avl.; ○turnere I
turnips
turnips subst. -en, -erfôrnepe eng. pl., 1. ledd av uviss oppr., 2. ledd av ags. næp turnips, lat. napus
turnpartiturnparti et turnparti for begynnere jf. parti 3
turnsko
turnsko lett seildukssko med gummisåle
turnusturnus subst. -en, -er1 det at noe går etter tur veksling (f. eks. i arbeidstid) i en bestemt rekkefølge el. med bestemte mellomrom: alt gikk etter normal turnus 2 (fam.) turnustjeneste lat., sm. ord som tur II
turnuskandidat
turnuskandidat kandidat i turnustjeneste
turnustjeneste
turnustjeneste medisinsk kandidats obligatoriske tjeneste på forskjellige sykehus
turoperatør
turoperatør firma som arrangerer selskapsreiser
turrenn
turrenn langrenn for turløpere
turski
turski solide, forholdsvis brede ski, beregnet til turbruk
turt
turt subst. -en, -ermeterhøy blåblomstret kurvplante i slekten Lactuca uviss oppr.
turtall
turtall omdreiningstall e. ty.
turteldue
turteldue duearten Streptopelia turtur (i pl.) to som lever i idyllisk forelskelse mnty., 1. ledd lat. turtur (norr. turturi) turteldue; eg. lydord
turteller
turteller apparat som registrerer turtall
turvei
turvei især om regulert gangvei ut fra større byområde
tusentusen Ⅱ num. 1 grunntallet 1000 antall av 1000: for tusen år siden 2 (om meget stort antall) rundt om i de tusen hjem | de tusen sjøers land Finland | jeg har tusen ting å tenke på | har jeg ikke sagt deg tusen ganger at … | tusen takk (fam.) han har sjarm (er sjarmerende) til tusen ɔ:i massevis sm. ord som tusen I
tusen
tusen Ⅰ subst. -et, -eri bet. 2 -1 antall av 1000, betraktet som en enhet: utgiftene løp opp i tusener (av kroner) 2 (især i attributiv bruk) antall av 1000: ett tusen kroner | flere tusen mennesker norr. þúsund; muligens eg. 'stort hundre'
tusenben
tusenben leddyr i gruppene Chilopoda og Diplopoda e. ty., lat.
tusenblad
tusenblad -en el.subst. -et, -vannplante i slekten Myriophyllum
tusenbrødre
tusenbrødre pl. verdiløs småfisk, især småabbor i overbefolkede vann
tusendetusende num. ordenstallet til 1000: for tusende gang avl. av tusen II
tusendedel
tusendedel 1 en millimeter er en tusendedel av en meter 2 tusendedels millimeter, sekund e. l.: noen få tusendedeler
tusener
tusener subst. -en, -esiffer på tusenplassen
tusenfoldtusenfold adv. og ub. adj.; (litt.) jf. tifold
tusenfryd
tusenfryd subst. -en, -erkurvplanten Bellis perennis med røde el. hvite blomsterkurver
tusenkroningtusenkroning subst. -en, -ertusenkroneseddel se -ing 3
tusenkunstner
tusenkunstner svært nevenyttig person en som kan litt av hvert e. ty.
tusenlapp
tusenlapp tusenkroneseddel
tusenmeter
tusenmeter subst. -en, -e1 løp over 1000 meter 2 (fam.) kraftig billyskaster
tusentalltusentall 1 talltegnet 1000 2 det var et tusentall (ca. tusen) mennesker til stede | biler i tusentall ɔ:tusenvis 3 1000-tallet se tall II 1
tusentallig
tusentallig adj. -et tusentallig publikum
tusenvistusenvis adj. tusenvis av mennesker | mennesker i tusenvis se -vis
tusenårig
tusenårig adj. -som varer, har vart i tusen år: en tusenårig periode
tusenårs
tusenårs ub. adj. tusenårig
tusenårsrike
tusenårsrike (ofte i best. form) rike som (ifølge Åp. 20.1–6) skal bestå i 1000 år før verdens undergang og som skal styres av Jesus og de hellige utopisk idealsamfunn
tusingtusing subst. -en-er(folk.) tusenkroneseddel se -ing 3
tusjtusj subst. -en1 art tegneblekk 2 tusjpenn ty. avl. av tuschen legge farge på; sm. ord som tusjere
tusje
tusje v. -et-ingmale, farge med tusj
tusjétusjẹ́interj. internasjonal betegnelse for treff i fektning fr. perf. pt.; ○tusjere
tusjeretusjẹre v. -te-ingfornærme støte: føle seg tusjert fr., 'berøre'; sm. ord som touche II
tuske
tuske v. -et-ingdrive byttehandel, bytte (ofte med akkordering, knep og lurerier): tuske til seg noe | tuske bort noe mnty.; jf. ty. tauschen bytte, og täuschen skuffe, bedra
tusle
tusle v. -et-ingbevege seg med en svak, subbende, tassende lyd: det tuslet oppe på loftet | tusle og tasle pusle: han har sitt å tusle med gå stillferdig: han tuslet skamfull ut lydord
tuslet
tuslet, tusleteadj. -etepuslete tufsete 2
tuslingtusling subst. -en, -erse -ing 2
tusstuss subst. -en, -er, tussesubst. -n, -r1 (i folketro) underjordisk vesen f. eks. nisse, hulder): tusser og troll 2 (i norr. mytol.) troll jutul, jf. rimtuss(e) norr. þurs
tussahsilke
tussahsilke villsilke eng., hindi
tusse
tusse Ⅱ v. -et-ingtusle lydord
tussefløyte
tussefløyte no. trefløyte av blokkfløytetypen 1. ledd muligens forvansket av tysker
tusseladdtusseladd (fam.) pusling tufs 2 2. ledd dial. ladd unggutt (jf. askeladd) el. avl. av ladde gå på ladder ( jf. ladd I)
tusset
tusset, tusseteadj. -etetusset(e) (gal) av begeistring, forelskelse
tussmørk
tussmørk som har el. ligger i tussmørke: en tussmørk kveldsstund | et tussmørkt rom
tussmørke
tussmørke halvmørke (særl. etter solnedgang) 1. ledd tuss el. av en rot *twis- tve- (jf. eng. twilight)
tust
tust Ⅰ subst. -en, -er(dial.) sliul norr. þust oppr. sa. ord som lat. fustis stokk
tust
tust Ⅱ subst. -en, -ertjafs dott: han hadde mistet håret, bortsett fra noen tuster hist og her besl. med tott, tufs o. fl.
tustet
tustet, tusteteadj. -etetufset 1 og 2
tuttut Ⅰ subst. -en, -er1 hult fremspring til å helle igjennom: tuten på kaffekjelen, flasken 2 (fam.) lydtrakt på (messing)blåseinstrument, på gammeldags grammofon (tutgrammofon)e. l. sa. ord som tutt
tuttut Ⅱ subst. -et, -det å tute (en enkelt gang) tutelyd: tutene fra tåkeluren til tute
tute
tute v. -et-inggi en hul, langtrukken lyd ule: uglen, ulven tuter | man får tute med de ulver som er ute, de ulver (som) man er iblant te seg og tale som de (slette) mennesker man er sammen med | såså, hold nå opp med den tutingen ɔ:gråtingen | vinden tutet (om lyd fra apparat) båten, bilen, toget tutet | sjåføren tutet på noen fotgjengere vi blir tutet ørene fulle med (får uavlatelig høre) propaganda | (fam.) tut og kjør hodekulls igangsetting el. fremdriving av noe, uten tanke på følgene visstn. sm. smeltning av norr. þjóta hyle, og mnty. tuten blåse på horn
tutekannetutekanne til tut I
tutel
tutẹl subst. -et, -er(jur.) tutors myndighet vergemål lat. avl. av tutus trygg
tutle
tutle v. -et-ing1 tusle: tutle seg hjemover 2 pusle fomle: gå, stå og tutle med noe
tutor
tutor subst. -en, -er |-tọrer|1 (i eldre jur. spr.) (sinnssyk persons) formynder, verge 2 |også utt. tjuter|(utenl.) universitetslærer som gir grunnundervisning lat.; bet. 2 fra eng.
tutsi
tutsi subst. -en, -ermedlem av en folkegruppe i Rwanda og Burundi watutsi
tutt
tutt subst. -en, -ernoe utstående (f. eks. hår, snipp av klesplagg) liten pose kremmerhus 'søyle' av mynter pakket inn i papir: en tutt enkroner muligens eg. fra barnespr. 'noe fremstikkende'
tutti
tutti Ⅰ subst. et, -(mus.) tuttiparti substantivering av tutti II
tutti
tutti Ⅱ ub. adj. (mus.) alle ɔ:alle stemmene ital.
tutti-frutti
tutti-frụtti subst. -en, -erblandet frukt- el. grønnsakrett ital., eg. 'alle frukter'
tuttiparti
tuttiparti (mus.)
tutu
tutu |tytỵ|subst. -en, -erdet vanlige ballettkostyme for kvinner (kort, struttende skjørt av flere lag tyll) fr.
tuvaler
tuvạler subst. -en, -einnbygger av øystaten Tuvalu i Stillehavet
tuvalsktuvạlsk adj. -se -sk