traktere
traktẹre v. -te-ing(se også traktering)1 (i uttr.) traktere med gi å spise og drikke, beverte: vi ble traktert med kaffe og kaker 2 (mest fam.) behandle: bilen ble ille traktert (jf. maltraktere) | er det noen her som kan traktere (spille på) et trekkspill? lat. 'behandle'

traktering
traktẹring subst. -en, -er1 det å traktere 2 det man trakteres med: få traktering

traktor
traktor subst. -en, -er |el. -tọrer|motordrevet driftsmaskin på hjul el. larveføtter: gårdens traktor | kjøre tømmer med traktor | hagetraktor eng. avl. av lat. trahere trekke

traktorbensin
traktorbensin blanding av bensin og petroleum med opp til 70 % bensin

traktorgraver
traktorgraver traktor med gravemaskinutstyr

traktorsko
traktorsko kraftig sko med tykk (grovmønstret) såle

traktsopp
traktsopp skivesopp i slekten Clitocybe

traktør
traktø̣r subst. -en, -er(for det meste eldre) betegnelse for restauratør avl. av traktere e. fr.

tral
tral subst. -et(fam.) skrot: noe gammelt tral fillegreier noe som er tungvint og plundrete: det er noe tral med alle disse hempene uviss oppr.

tralala
tralala, tralalala |-lạ|interj. (sunget, sagt som uttrykk for glede; se tralle II) lydord

trale
trale v. -et-ing(fam.) arbeide, slite (med noe trettende, tungvint): trale med vann- og vedbæring jf. tral

traleverk
traleverk subst. -et, -(mest dial., fag.) gitterverk 1. ledd dial. trale, nederl. tralie gitter, eldre fr. traille

trall
trall subst. -en, -ermelodistubb som tralles: ta en trall avl. av tralle II

tralle
tralle Ⅰ subst. -n, -rliten kjerre med to små hjul, særl. brukt til transport av kasser, sekker eng., samme ord som trolley, jf. trolleybuss

tralle
tralle Ⅱ v. -et-ingsynge på 'tralala': tralle en slått | han synger og traller hele dagen avl. av tralala(la)

tralt
tralt subst. -enjevn bevegelse, gang vanemessig virksomhet: alt gikk i den gamle tralten besl. med tralle, trille; bet.-innflytelse fra nederl. trant langsom gang, slendrian

tram
tram subst. -mmen, -mmerbredt trappetrinn foran inngangsdør: han satt ute på trammen norr. þrǫmr kant, rand

tramgjeng
tramgjeng amatørgruppe som opptrer (f. eks. som talekor) under agitasjonsmøte, i scenisk innslag e. l. russ., fork. av teatr rabotsjei molodosti arbeiderungdommens teater

tramp
tramp Ⅲ subst. -et, -tramping (især om den enkelte gang): vi hørte tramp i gulvet (fam.) tramp i klaveret se klaver avl. av trampe I

tramp
tramp Ⅰ subst. -en, -er1 (utenl.) landstryker person som tar seg frem til fots 2 trampfart trampbåt eng., eg. sm. ord som tramp III

tramp
tramp Ⅱ subst. -entramping: være på trampen avl. av trampe II

trampbåt
trampbåt båt som går i trampfart

trampe
trampe Ⅰ v. -et-ingstøte foten hardt (i underlaget): trampe i gulvet av sinne | publikum pep og trampet | trampe takten | trampe snøen av føttene gå tungt: vi trampet av sted trampe andre ned for å komme seg frem | jeg finner meg ikke i å bli trampet på (fra sv., fam.) trampe i klaveret se klaver mnty.

trampe
trampe Ⅱ v. -et-ing(utenl.) reise på landstrykeres vis: han har trampet gjennom Australia eng., eg. sm. ord som trampe I

trampeklapp
trampeklapp subst. -enklapping (applaus) ledsaget av tramping

trampfart
trampfart fraktfart hvor skipet ikke går i fast rute, men tar den last som byr seg (t. forskj. fra linjefart) om 1. ledd se tramp I

trampoline
trampolịne subst. -n, -rspringbrett med sterk fjæring ital., besl. med trampe

tramteater
tramteater (jf. tramgjeng)politisk (amatør)teater i arbeiderbevegelsen

tran
tran subst. -en, -erflytende fettstoff utvunnet av fiskelever: ta, drikke tran mnty., nederl., eg. 'dråpe'; sa. ord som ty. Träne tåre

trance
trance se transe

tranchere
tranchẹre se transjere

tranchérkniv
tranchérkniv se transjérkniv

trane
trane subst. -n, -rvadefuglen Grus grus norr. trana

tranedans
tranedans traneflokks dansende bevegelser i parringstiden: spurv i tranedans se spurv

tranehals
tranehals planten Erodium cicutarium i storkenebbfamilien

trang
trang Ⅱ adj. -t1 smal: en trang port, åpning, dal, fjord, gate 2 som gir (for) liten plass: trange sko | trange (ettersittende) bukser | trangt skjørt | sitte, bo trangt | det var trangt om plassen (el. (fam.) saligheten) de har det trangt ɔ:økonomisk vanskelig | trange kår; | en trang fødsel se fødsel 2 –snever(synt) knugende: det var trange forhold i bygda 3 (fam.) dum tung i begripelsen: han er trang | (sl.) trang i nøtta norr. þrǫngr

trang
trang Ⅰ subst. -en1 lyst drift: føle, ha trang til å gjøre, si noe | trang til litt forandring | drives av en indre trang 2 (litt.) det å trenge det å være trengende mangel norr. þrǫng, avl. av trang II

trangbodd
trangbodd adj. være trangbodd bo trangt | en trangbodd tilværelse

trangboddhet
trangboddhet subst. -ense -het

trangbrystet
trangbrystet adj. -edesom lider av åndedrettsbesvær

trangbrystethet
trangbrystethet subst. -ense -het

trangføring
trangføring (mus.) føring av fugetemaer slik at det neste setter inn før det forrige er ferdig e. ty.

trangstilling
trangstilling (i tannsett)

trangsyn
trangsyn innskrenket, smålig syn, innstilling: vise trangsyn | politisk, religiøst trangsyn

trangsynt
trangsynt adj. en trangsynt person | en trangsynt religiøsitet

Trangvik
Trangvik (i uttr. som) det lyder jo som det rene Trangvik se trangviksk

trangviksk
trangviksk adj. -(komisk) sneversynt og molboaktig ravnekrokaktig e. Trangviksposten (1900–07), en parodi på norsk småbyjournalistikk av J. Hilditch

trans-
trans- gjennom, tvers over, hinsides lat. prep.

transaksjon
transaksjọn subst. -en, -erforretningsmessig, økonomisk handling: selskapet foretok svære transaksjoner med kjøp og salg av skog | lang- og kortsiktige transaksjoner affære: skumle transaksjoner lat. avl. av transigere drive igjennom

transalpinsk
transalpinsk adj. som ligger på den andre siden av Alpene (sett fra Roma) lat. transalpinus

transalve
transalve hud- og sårsalve tilsatt medisintran

transatlantisk
transatlạntisk på den andre siden av Atlanterhavet (sett fra Europa): de transatlantiske kontinenter | transatlantiske flyruter ɔ:som går over Atlanterhavet se trans-

transcendens
transcendẹns subst. -en1 det å være transcendent 2 det som er transcendent lat. avl. av transcendere

transcendent
transcendẹnt adj. -som ligger utenfor erkjennelsens, erfaringens grenser oversanselig lat. pres. pt. av transcendere

transcendental
transcendentạl adj. -ttranscendent mlat. avl.; ○transcendent

transcendere
transcendẹre v. -te-ing(teol., filos.) overskride (erfaringens grenser) lat.

transducer
transducer |-djụser| se transduser

transduksjon
transduksjọn subst. -enoverføring (av arvestoff ved hjelp av et virus) vbsubst. til lat. transducere, jf. transduser

transduser
transdụser subst. -en, -eapparat som overfører en energiform fra ett system til et annet (f. eks. lys til et elektrisk signal) eng. transducer avl. av lat. transducere overføre

transe
transe |transe el. trangse|subst. -n, -rsøvnlignende, halvbevisst el. ubevisst tilstand: hypnotisk transe | mediet falt i transe | han satt som i transe og stirret frem for seg eng. trance, gfr. avl. av transir dø (eg. 'gå over'), jf. transitt

transfer
transfer |transfær|subst. -enoverføring (av beløp fra ett sted til et annet, av passasjerer fra f. eks. flyplass til hotell) (idr.) overgang til annen klubb fork. av transferering

transferere
transferẹre v. -te-ingoverføre et beløp fra ett sted til et annet lat.

transfersum
transfersum (idr.) overgangssum

transfigurasjon
transfigurasjọn subst. -en, -erforvandling til en annen (og vakrere) skikkelse Kristi forklarelse lat. vbsubst. til transfigurere

transfigurere
transfigurẹre subst. -te, -ingomskape forvandle (teol.) forklare II lat.

transformasjon
transformasjọn subst. -en, -eromdannelse mlat. vbsubst.; ○transformere

transformasjonell
transformasjonẹll adj. -elttransformasjonell generativ grammatikk (fork. TG-grammatikk) grammatikk som bygger på det syn at vanlige ytringer er omformninger av abstrakte, underliggende språkstrukturer, og som på dette grunnlag søker å forklare etter hvilke regler grammatisk korrekte ytringer dannes (genereres)

transformasjonsgrammatikk
transformasjọnsgrammatikk se transformasjonell

transformator
transformạtor subst. -en, -erapparat som omdanner vekselstrøm fra én spenning til en annen til transformere

transformatorkiosk
transformạtorkiosk liten transformatorstasjon for fordeling av strøm til et mindre område

transformere
transformẹre v. -te-ingomforme omdanne lat. 'omforme'

transfundere
transfundẹre v. -te-ingoverføre (blod) lat. 'helle over'

transfusjon
transfusjọn subst. -en, -er(blod)overføring (særl. i sms. blod-) lat. vbsubst. til transfundere

transgen
transgẹn Ⅰ subst. -et, -ergen fra én organisme som overføres til en annen om 2. ledd se gen

transgen
transgẹn Ⅱ adj. -t(om organisme) som inneholder overført gen

transgenetisk
transgenẹtisk transgen II

transgrediere
transgrediẹre v. -te-ing(om hav) utbre seg over et område lat. transgredi

transgresjon
transgresjọn subst. -enhavutbredelse (mots. regresjon 2)

transilvansk
transilvạnsk adj. -som angår Transilvania i Romania se -isk

transistor
transịstor subst. -en, -er1 elektrisk forsterkerelement med samme funksjon som et elektronrør 2 (fam.) radio med slik forsterker eng.; av transfer og resistor (elektrisk) motstand

transistorere
transistorẹre v. -te-ingutstyre med transistor avl. av transistor

transitiv
transitiv Ⅱ adj. -t1 (gram.) transitivt verb verb som kan ha objekt 2 (log.) transitiv relasjon det at det består en relasjon mellom a og c når det består en mellom a og b og en mellom b og c lat. avl. av transire gå over (verbalhandlingen 'går over på' objektet)

transitiv
transitiv Ⅰ subst. -et, -ertransitivt verb substantivering av transitiv II

transitivere
transitivẹre v. -te-inggjøre transitiv: et transitiverende prefiks

transitivitet
transitivitẹt subst. -endet å være transitiv

transitorisk
transitọrisk adj. -som skal overføres: transitoriske poster i et regnskap e. lat. transitorius, jf. transitt,, se -isk

transitt
transịtt subst. -en, -ergjennomførsel av varer el. passasjerer fra ett land, område e. l. til et annet gjennom et tredje ital., lat. avl. av transire gå over

transittere
transittẹre v. -te-ingføre (transittvarer) gjennom et land avl. av transitt

transitthall
transịtthall (for passasjerer) flyplassens transitthall

transitthavn
transịtthavn Narvik er transitthavn for svensk malm

transje
transje subst. -ndel av større beløp (f. eks. delen 1 – 2 mill. kroner av et lånebeløp på 3 mill.), som kan ha en annen rentefot enn delene over og under fr. tranche avsnitt, del, gruppe

transjere
transjẹre |trangsjẹre|v. -te-ingskjære opp kjøtt, stek skjære for fr.

transjordansk
transjordạnsk som hører til, gjelder den annen side (østsiden) av Jordan se trans-

transkaukasisk
transkaukạsisk som hører til, gjelder den annen side (sydsiden) av Kaukasus

transkontinental
transkontinental som går tvers over el. som ligger på den andre siden av et kontinent

transkribere
transkribẹre v. -te-ingomskrive overføre: transkribere en tekst til lydskrift | et orkesterstykke transkribert for firhendig klaver lat., av trans og scribere skrive

transkripsjon
transkripsjọn subst. -en, -er1 transkribering 2 transkribert tekst, musikk mlat. avl.; ○transkribere

translatør
translatø̣r subst. -en, -erautorisert oversetter fr., lat. 'overflytter'

translitterasjon
translitterasjọn subst. -en, -er1 det å translitterere(s) 2 translitterert tekst vbsubst. til translitterere

translitterere
translitterẹre v. -te-ingoverføre bokstav for bokstav fra ett alfabet til et annet: translitterere en russisk tekst til det latinske alfabet av trans- og en avl. av lat. littera bokstav

translokasjon
translokasjọn subst. -enstofftransport (over lengre avstander) i planteorganisme vbsubst. til translokere, av trans- og lat. locare stille, sette

transmisjon
transmisjọn subst. -en, -er1 overføring av bevegelse, kraft, energi (f. eks. ved tannhjul, remskivesystem, elektrisk ledningsnett) maskineri, utstyr for slik overføring 2 radio-el. fjernsynssending -overføring lat. avl.; ○transmittere

transmitter
transmịtter subst. -en, -eapparat som overfører informasjon elektrisk stoff i kroppen (eg. transmittersubstans) som overfører impuls eng. avl.; ○transmittere

transmittere
transmittẹre v. -te-ing1 overføre bevegelse, kraft, energi 2 sende et radio-el. fjernsynsprogram lat. 'sende igjennom'

transmutasjon
transmutasjọn subst. -endet å transmutere(s) vbsubst. til transmutere

transmutere
transmutẹre v. -te-ingomdanne forvandle av trans- og mutere

transparent
transparent Ⅱ |-ạng|subst. -en, -erglasseplesort fr., eg. transparente blanche, jf. transparent III

transparent
transparent Ⅲ |-ạng| |--ạngt|, adj. gjennomsiktig gjennomskinnelig: transparent emalje fr., mlat. pres. pt. av transparere skinne gjennom

transparent
transparent Ⅰ |-ạng|subst. -en, -erbilde el. tekst på mer el. mindre gjennomskinnelig papir el. tøy el. på glass, plastfolie e. l., belyst bakfra folie til slik avbildning tøyplakat i demonstrasjonstog fr., substantivering av transparent III

transpirasjon
transpirasjọn subst. -en1 svetting fordampning fra planters overflate 2 svette mlat. vbsubst.; ○transpirere

transpirere
transpirẹre v. -te-ingsvette: han transpirerer sterkt lat. 'puste gjennom'

transplantasjon
transplantasjọn subst. -en, -erdet å transplantere: foreta, utføre en transplantasjon avl. av transplantere

transplantat
transplantạt subst. -et, -ertransplantert vev el. organ(del) senlat., eg. perf. pt.; ○transplantere

transplantere
transplantẹre v. -te-ingoverføre vev el. organ(del) fra ett sted på kroppen til et annet, el. til et annet individ senlat., av trans og en avl. av subst. planta plante

transpolar
transpolạr (om flyvning) som krysser polområde

transponere
transponẹre v. -te-ingoverføre musikkstykke til en annen toneart; transponerende instrument instrument som klinger annerledes enn notert, og hvis stemme derfor må transponeres lat. 'sette over'

transport
transport |-pạ̊rt|subst. -en, -er1 frakt: transport av varer, dyr, mennesker | mottageren betalte transporten | billig, dyr transport (om det som sendes, fraktes) sending: den første transport av fanger ankom i dag 2 (påtegning om) overdragelse av fordring e. l. 3 overføring av sum fra én regnskapsside til den neste fr. el. ital., mlat. avl.; ○transportere

transportabel
transportạbel adj. -t-ble, 1 som kan transporteres: en transportabel radiosender 2 et transportabelt verdipapir avl. av transportere

transportbånd
transpọrtbånd hjuldrevet bånd til intern transport: frakte sekker på transportbånd

transporter
transpọrter subst. -en, -ekjøretøy til transport av varer (især om varebil el. lett lastebil) eng. avl. av transport transportere

transportere
transportẹre v. -te-ing1 frakte: varene ble transportert med tog føre med seg: elven transporterer slam 2 overdra fordring e. l. 3 overføre post i regnskapsbok lat. 'bære, bringe over'

transportør
transportø̣r subst. -en, -er1 innretning med transportbånd, -kjede e. l. 2 halvsirkelformet vinkelmåler avl. av transportere

transposisjon
transposisjọn subst. -en, -er1 transponering 2 transponert versjon 3 transposisjon av blodårer medfødt feilstilling av de store blodårene fra hjertet avl. av lat. transpositus perf. pt. av transponere

transseksuell
transseksuell som har trang til å skifte kjønn

transsibirsk
transsibirsk som går gjennom Sibir: den transsibirske jernbanen

transskribere
transskribere se transkribere

transsubstansiasjon
transsubstansiasjọn subst. -en, -ervesensforvandling (især) den forvandling til Kristi legeme og blod som ifølge katolsk lære brød og vin undergår i nattverden mlat., av trans- og substantia, se substans

transuran
transurạn Ⅰ subst. -et, -ertransurant grunnstoff

transuran
transurạn Ⅱ adj. -t(om grunnstoff) som har høyere atomnummer enn uranets (92) se trans-

transversal
transversạl Ⅰ subst. -en, -er(mat.) tverrlinje som skjærer én el. flere kurver overskjæringslinje substantivering av transversal II

transversal
transversạl Ⅱ adj. -t(fag.) som går på tvers (mots. longitudinal): transversale svingninger svingninger på tvers av forplantningsretningen mlat. avl. av lat. transversus

transvestitt
transvestịtt subst. -en, -erperson som er henfallen til transvestittisme

transvestittisk
transvestịttisk adj. -se -isk

transvestittisme
transvestittịsme subst. -nseksuelt betonet trang til å bruke gjenstander (især klær) som er typiske for det motsatte kjønn av trans- og lat. vestitus ikledd, se -isme

trap
trap se trapskyting

trapes
trapẹs Ⅰ subst. -en, -erturnapparat i form av stang opphengt i to tau: sirkusakrobatene turnet i (flyvende) trapes gr. dim. av trapeza bord (eg. 'med fire føtter')

trapes
trapẹs Ⅱ subst. -et, -erfirkant med to parallelle sider sm. ord som trapes I

trapeskunstner
trapẹskunstner sirkusets trapeskunstnere

trapesoide
trapesoịde subst. -n, -rfirkant uten parallelle sider

trapp
trapp Ⅱ se tripp II

trapp
trapp Ⅰ subst. -en, -er1 rekke av trinn mellom flater på forskjellig nivå: anlegge en trapp | hus med utvendig trapp | gå opp trappen | falle nedover trappen(e) | de bor tre trapper opp | rullende trapper | lyset i trappen (trappeoppgangen) sluknet i to år har han slitt trappene i kommunekontoret for å få byggetillatelse | det er store forandringer på trappene ɔ:nær forestående 2 (i sms.) gardin-, laksetrapp mnty.

trappe
trappe Ⅱ subst. -ettrappe ned gradvis redusere (virksomhet e. l.): jeg har tenkt å trappe ned | trappe opp øke; jf. avtrappe, nedtrappe, opptrappe e. eng. escalate øke gradvis

trappe
trappe Ⅰ subst. -n, -rtranefugl i familien Otididae mnty., visstn. slav.

trappeavsats
trappeavsats til trapp I

trappehus
trappehus bygningsdel el. tilbygg med trapper

trapperente
trapperente rente som stiger med stigende innskuddsbeløp

trappetrinn
trappetrinn øverste og nederste trappetrinn jf. inntrinn, opptrinn

trappist
trappịst subst. -en, -ercistercienser av en streng ordensgren som bl. a. setter taleforbud: tie som en trappist fr., e. La Trappe kloster i Normandie

trapskyting
trapskyting leirdueskyting hvor duene kastes ut med en maskin e. eng.; 1. ledd trap felle; jf. trapper nordamer. pelsjeger

trase
trase Ⅲ subst. -et(mest refl.) trase seg (trevles) opp avl. av trase I

trase
trase Ⅱ subst. -n, -r(i geometri) skjæringslinje mellom to plan sm. ord som trasé

trase
trase Ⅰ subst. -n, -rfille: klærne hang i traser om ham visstn. av en ieur. rot *der- rive, klore

trasé
trasẹ́subst. -en, -er1 utstukket linje for vei, jernbane, kraftledning e. l. 2 den vei en bussrute e. l. kjører: legge om traséen fr. perf. pt.; ○trasere

trasere
trasẹre subst. -te, -ingstikke ut trasé fr.; sm. ord som trassere

trasig
trasig adj. -(fam.) kjedelig besværlig: en trasig jobb | det er trasig å gå slik og vente avl. av trase I

traske
traske v. -et-inggå med langsomme, tunge skritt gå og gå: han kom traskende et stykke bak de andre | vi trasket omkring i byen hele formiddagen visstn. lydord, muligens besl. med tre II

trass
trass Ⅱ -en el.subst. -etulydighet oppsetsighet: vise trass | han gjorde det bare på trass mnty., parallellform til tross I

trass
trass Ⅰ subst. -engråhvit vulkansk bergart med pimpstein ty., oppr. ital. og sm. ord som terrazzo

trassalder
trassalder barn i trassalderen ɔ:i alderen 2–5 år og første del av puberteten

trassat
trassạt subst. -en, -erperson som veksel el. sjekk er trukket på (jf. trekke 4) veksel-el. sjekkbetaler ital. perf. pt.; ○trassere

trasse
trasse subst. -etvære trassig (mest refl.) lillebror trasset seg (tvang seg ved trass) med på kino | trasse seg til noe avl. av trass I

trassent
trassẹnt subst. -en, -erperson som trekker en veksel el. sjekk på en annen veksel-el. sjekkutsteder ital. pres. pt.; ○trassere

trassere
trassẹre v. -te-ingutstede, trekke en veksel el. sjekk på en ital., besl. med lat. trahere trekke

trassig
trassig adj. -som viser, preges av trass: trassige barn | et trassig ansiktsuttrykk, blikk avl. av trass I

tratte
tratte subst. -n, -rtrukket, trassert veksel ital. tratta (cambiale) trukket (veksel)

trattoria
trattorịa subst. -et el. en, -eritaliensk restaurant, vertshus ital. trattoria avl. av trattare beverte, sm. ord som traktere

trau
trau subst. -et, -avlangt, uthulet trefat: kna deig i et trau norr. trog

trauma
trauma se traume

traumatisere
traumatisẹre v. -te-ing(med.) skade

traumatisk
traumạtisk adj. -traumatisk nevrose ɔ:som skyldes trauma se -isk

traumatologi
traumatologịsubst. -enlæren om skader og deres innvirkning på organismen se -logi

traumatologisk
traumatolọgisk adj. -se -isk

traume
traume subst. -t, -rlegemlig skade fremkalt av ytre påvirkning psykisk traume heftig, skadelig sjelelig påvirkning gr. 'sår'

traurig
traurig adj. -trist sørgmodig melankolsk: det var en traurig affære | du ser så traurig ut ty.

trauske
trauske subst. -n, -r(dial.) krypsoleie muligens til dial. trausk frosk

traust
traust adj. -sterk, stø og tillitvekkende solid: en traust kar | trauste bønder norr. traustr pålitelig, 'som man kan trøste seg til'

trausthet
trausthet subst. -ense -het

trav
trav subst. -etdet å trave (t. forskj. fra galopp, skrittgang): ride, kjøre i raskt, skarpt trav | rent, urent trav | han satte i trav nedover gaten ɔ:langet ut til trave I

travalig
travalig, trevaligadj. -(folk., dial.) slitsom besværlig plagsom visstn. av ty. dial. travalgen streve, av fr. travailler

trave
trave Ⅱ subst. -n, -r(dial.) stakkar krek jf. norr. trǫf, trefr frynser, tråder

trave
trave Ⅰ v. -et-ing1 (om hest) løpe slik at diagonalt stilte benpar løftes samtidig (t. forskj. fra galoppere, gå): hesten har travet kilometeren på 1,20 | rytteren travet av sted ɔ:red i trav 2 gå renne traske: trave i butikker mnty.

travel
travel adj. -t-vle, 1 (om levende vesen) som har mye å gjøre sterkt opptatt: han er en travel herre | være travelt opptatt med noe | travle maur, bier | kan du bli en stund, eller har du det travelt? | folk fikk det travelt med å snakke om henne | han fikk det travelt med (skyndte seg) å unnskylde seg 2 (om tid, sted) fylt av intens virksomhet: sommeren er den travleste tiden for hotellene | storbyens travle gater visstn. oppr. fr. subst. travail arbeid

travelhet
travelhet subst. -ensterk opptatthet, livlig virksomhet: midt i travelheten | i døgnets travelhet se -het

traver
traver subst. -en, -e1 traverhest: en god traver (om person) nordmarkstraver person som farter el. har fartet mye omkring i Nordmarka 2 (fam.) velkjent (og forterpet) teaterstykke, musikkstykke, historie, vits e. l.: orkesteret spilte bare gamle travere avl. av trave I

traverhest
traverhest hest som deltar i travløp

travers
travẹrs subst. -en, -er1 det å traversere under fjellklatring el. ridning 2 tverrvoll i skyttergrav (sted for) overgang under fjellklatring 3 tverrbjelke tverraksel tverrstang fr., lat. adj. med bet. 'som går på tvers'

traversere
traversẹre v. -te-ing1 (f. eks. under fjellklatring) gå på tvers, på skrå (fra én renne, vei e. l. til en annen) en alpinløype som traverserer ɔ:går mye på tvers 2 (i ridning) stille hesten i sidestilling (skråstilling) ved overgang fra f. eks. galopp til trav el. gang fr. avl. av gfr. travers tvers over

traverskran
travẹrskran en monteringshall med traverskraner i taket

travestere
travestẹre v. -te-inglage travesti av fr., ital., eg. 'å forkle'

travesti
travestịsubst. -en, -erkomisk etterligning av et alvorlig dikterverk, en alvorlig genre, ved at opphøyet innhold ikles en lav, vulgær form jf. parodieng., fr. perf. pt.; ○travestere

tre
tre Ⅰ subst. -et, trær1 flerårig vekst som (t. forskj. fra busk, urt) har tykk, forvedet stamme: plante, felle, hugge et tre | kunnskapens, livsens tre se kunnskap, liv I A | ikke se skogen for bare trær se skog | dyktige regissører vokser ikke på trær ɔ:er sjeldne | han er hverken konservativ eller radikal, men tar omtrent midt på treet ɔ:inntar et mellomstandpunkt | det er sørget for at trærne ikke vokser inn i himmelen se himmel 1 2 (om materialet) et hus av tre | hardt tre | skjære i tre | dum som et stykke tre (om gjenstand, redskap, mest i sms.) ball-, mangle-, vedtre (nedsett., om person, særl. kvinne, i sms.) hespe-, mase-, snerpetre norr. tré

tre
tre Ⅳ se træ

tre
tre Ⅱ num. tallet 3 antall av 3: holde seg på tre skritts avstand | holde en tre skritt fra livet ɔ:på en viss avstand | kom, så løper vi - en, to, tre! | bli ferdig på (i) en to tre ɔ:svært raskt (jf. en A) | før man rekker å telle til tre | for to-tre dager siden norr. (m.) þrír

tre
tre Ⅲ trådte, v. trådttres; i sms. -delse, f. eks. inntredelsejf. inntreden, (se også trå IV) bevege seg slik el. slik; komme i den el. den tilstandA (med prep. i) tre i sin fars fotspor | tre i forbindelse med en | dette spørsmålet har trådt i forgrunnen, bakgrunnen i den senere tid | bestemmelsene trer i kraft om en uke | han har nylig trådt i spissen for bevegelsen | loven trer i stedet for de tidligere midlertidige bestemmelser | tre i tjeneste hos en | tre i virksomhet B (med adv.) 1 av (mil.) tre av! forlat, oppløs geleddet | tre av på naturens vegne se natur 1 2 frem han trådte frem på gulvet | tre frem for offentligheten | fjellene trer frem mot den klare himmelen 3 inn (mil.) tre inn! tre av og gå inn i forlegningen | tre inn i geleddet | tre inn i tjenesten igjen | tre inn i den hellige ektestand 4 sammen komiteen trer sammen i morgen 5 til tre (støttende) til hjelpe 6 tilbake tre tilbake fra sin stilling, sitt embete 7 ut han trådte ut av styret | lover som er trådt ut av kraft mnty. treden, besl. med norr. troða, se trå II

treak
treak subst. -en(dial.) lakris norr. trehakl motgift, mnty., gfr.; lat. og gr. oppr.

treakter
treakter subst. -en, -escenestykke i tre akter

treaktig
treaktig adj. -med konsistens som tre (t. forskj. fra urt(e)aktig)

trearmet
trearmet adj. -edetrearmet lysestake

trebar
trebar uten trær

trebarnsfamilie
trebarnsfamilie familie med tre barn

treben
treben kunstig ben av tre

trebinds
trebinds ub. adj. et trebinds verk

trebiter
trebiter subst. -en, -etrebukken Spondylis buprestoides

treblåseinstrument
treblåseinstrument blåseinstrument, (oppr.) laget av tre: fløyte, obo, klarinett og fagott er treblåseinstrumenter

treblåser
treblåser musiker som spiller på treblåseinstrument (også om instrumentet)

treborende
treborende adj. treborende insekter

trebukk
trebukk 1 bille i familien Cerambycidae hvis larver gnager ganger i trestammer 2 bukk (stativ) av tre stabukk treete person (mann)

trebånner
trebånner subst. pl. støvler med tykk tresåle 2. ledd pl. av bånn bunn

tredagers
tredagers ub. adj. et tredagers bryllup | tredagers halsesyke

tredagersritt
tredagersritt (især om sykkelritt)

tredele
tredele -ing; et musikkstykke i tredelt takt ɔ:med tre (hoved)slag i takten | vinkelens tredeling | tredelingen av oldtiden i steinalder, bronsealder og jernalder

tredemølle
tredemølle ensformig, trettende arbeid el. liv: den daglige tredemølle eg. om hjul som ble trådt av fanger, og som drev en maskin

tredepute
tredepute hudfortykkelse under foten på visse dyr, f. eks. kamel

tredevte
tredevte |træddefte el treddefte | se trettiende

tredevtedel
tredevtedel se trettiendedel

tredevtedels
tredevtedels se trettiendedels

tredimensjonal
tredimensjonal adj. -tsom omfatter lengde, bredde og dybde: tredimensjonal film film som gjengir romvirkning 2. ledd avl. av dimensjon

tredje
tredje num. ; ordenstallet til tre1 (om tid, rekkefølge o. l.) den 3. januar | Christian den tredje (Christian III) | det tredje bud | de bor her på tredje året | for tredje gang | for det første – for det annet – for det tredje | sitte på tredje benk | den tredje største | 'han' og 'hun' er tredje person entall | Det tredje rike se rike | den tredje verden se verden 2 2 (om kvalitet, rang) 3. premie | (i sms.) tredjemaskinist, -styrmann o. fl. | tredje grads (tredjegrads) forbrenning, tredjegradsforbrenning forbrenning av alvorligste slag | tredje grads (tredjegrads) forhør, tredjegradsforhør forhør under psykisk og fysisk mishandling norr. þriði

tredjedag
tredjedag dag etter annen høytidsdag: tredjedag jul

tredjedels
tredjedels ub. adj. to tredjedels flertall

tredjegrads
tredjegrads ub. adj. se tredje 2

tredjegradsligning
tredjegradsligning ligning hvor den ukjente forekommer i tredje potens

tredjehver
tredjehver båten går tredjehver dag

tredjeklasse
tredjeklasse skolens tredjeklasser

tredjeklasses
tredjeklasses ub. adj. et tredjeklasses hotell

tredjeklassing
tredjeklassing subst. -en, -erelev i tredje klasse se -ing 2

tredjeland
tredjeland tosidige handelsavtaler som forbyr import fra tredjeland

tredjemann
tredjemann (om rekkefølge el. dyktighet) jf. førstemann (mer el. mindre) utenforstående person: heleren hadde avhendet tyvegodset til en tredjemann | den ukjente tredjemann

tredjepart
tredjepart tredjedel

tredjeplass
tredjeplass jf. førsteplass 1, førsteplass 2

tredjeprioritet
tredjeprioritet lån mot tredjeprioritets pant (jf. førsteprioritet)

tredjerangs
tredjerangs ub. adj. høyst middelmådig

tredjestanden
tredjestanden (hist.) borgerstanden

tredobbelt
tredobbelt prisene steg til det tredobbelte (ble tre ganger så høye) på ett år | han ble tredobbelt vinner ɔ:vant tre øvelser | tredobbelt norsk seier ɔ:med nordmenn på de tre første plassene

tredoble
tredoble han tredoblet beløpet

tredve
tredve |trædve tredve| se tretti

tredvetallet
tredvetallet se trettitallet

tredveårene
tredveårene se trettiårene

tredveårig
tredveårig se trettiårig

tredveåring
tredveåring se trettiåring

tredveårsdag
tredveårsdag se trettiårsdag

treen
trẹen subst. -t, -e, adj.treaktig treete (om person) stiv kjedelig

treenig
treẹnig adj. -den treenige Gud ɔ:som utgjør en treenighet e. ty.

treenighet
treẹnighet subst. -entreenigheten, den hellige treenighet Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd oppfattet som en enhet se -het

treenighetssøndag
treẹnighetssøndag første søndag etter pinse, Trefoldighets søndag

treer
trẹer subst. -en, -enoe(n) som har (start)nummer 3 (f. eks. buss(rute), konkurransedeltager) deltager som blir nummer 3 spillkort e. l. med verdien 3 tredje taktslag karakteren 3 avl. av tre II

treetasjes
treetasjes ub. adj. et treetasjes hus

treet
trẹet, trẹeteadj. -etetreaktig følelsesløs stiv kjedelig: en treet(e) ektemann avl. av tre I

trefags
trefags ub. adj. et trefags vindu | et trefags værelse ɔ:som har tre fag vinduer | trefags gardiner ɔ:til tre fag vinduer om 2. ledd se fag 1

treff
treff subst. -et, -1 det å treffe (en enkelt gang): han skjøt fire treff på fem skudd –positivt resultat av datasøk: søk på formen 'bruen' gav ingen treff – jf. tonetreff 2 uformelt møte (i sms.) hygge-, ungdomstreff o. l. 3 tilfelle: det var da et pussig treff at vi skulle møtes her til treffe

treffe
treffe traff, v. truffet-ing(se også trefning)1 ramme: skuddet traff (i) blinken, traff blink | han ble truffet i hodet av en takstein (idr.) han traff ikke planken, satsen | treffe spikeren på hodet se hode 3 bemerkningen traff midt i blinken, traff litt på siden | en treffende bemerkning, betegnelse, karakteristikk | 'Nordens Paris', som København så treffende er blitt kalt | treffe det riktige | føle seg truffet 2 møte: har ikke vi truffet hverandre før? | de treffes av og til | vi treffes senere | da vi treftes i sommer | jeg traff på flere som hadde gått seg vill | vi traff (fant) ham hjemme – (kunne) få i tale: treffer jeg (treffes) herr Nilsen her? | han er vanskelig å treffe | direktøren treffes sikrest mellom kl. 10 og 12 3 hende (jf. inntreffe): det treffer at man tar feil (refl.) det traff seg slik at vi skulle samme vei 4 gjøre (fore)ta: treffe en avtale, beslutning, bestemmelse, ordning | treffe disposisjoner, forholdsregler, forføyninger | treffe et valg ty., sm. ord som drepe

treffer
treffer subst. -en, -eskudd, slag e. l. som treffer målet: jagerflyveren, bokseren fikk inn et par treffere produkt, idé, bok e. l. som oppnår publikumssuksess (mest i sms. publikums-, fulltreffer) avl. av treffe

treffes
treffes treftes, har treftesse treffe 2

treffetid
treffetid professoren har treffetid (treffes på sitt kontor) torsdag kl. 13–14

treffpunkt
treffpunkt punkt hvor prosjektil treffer: anvise treffpunkt

treffsikker
treffsikker en treffsikker skytter | han har en treffsikker (slagferdig, rammende) replikk | en treffsikker karikaturtegner til treffe

trefiberplate
trefiberplate bygningsplate av fibrert ved

trefingerurt
trefingerurt (høyfjells)planten Sibbaldia procumbens

trefjerdedelstakt
trefjẹrdedelstakt tredelt takt hvor hvert slag har en fjerdedelsnotes verdi

trefning
trefning subst. -en, -ermindre slag i krig: det meldes om enkelte trefninger langs grensen vbsubst. til treffe

trefold
trefold (litt.) tre ganger så meget tredobbelt

trefoldig
trefọldig adj. -(litt.) tredobbelt: et trefoldig hurra se -foldig

trefoldighet
trefọldighet subst. -enden hellige trefoldighet treenigheten | Trefoldighets søndag, fest treenighetssøndag se -het

treforedling
treforedling mekanisk treforedling saging, høvling, sliping o. l. | kjemisk treforedling fremstilling av cellulose, kunstsilke, sprit o. a.

trefork
trefork fork av tre

trefot
trefot subst. -en, -erstativ, krakk med tre ben

trefri
trefri trefritt papir papir uten tremasse i ren form

trefyllingsdør
trefyllingsdør jf. fylling 2

treg
treg adj. -t1 langsom: være treg i bevegelsene | det gikk litt tregt med å komme i gang etter ferien | synge, snakke tregt sen til å reagere, forandre seg e. l.: nordmenn er trege | trege sikringer | treg mave, avføring | markedet er tregt (fam.) tungnem sentenkt: nei, du er treg! | en treg materie 2 (i fys.) treg masse masse som ikke forandrer sin bevegelsestilstand uten påvirkning av en kraft utenfra norr. tregr uvillig, ubevegelig

tre-gangen
tre-gangen subst. rekken 3 × 2, 3 × 3, 3 × 4 osv. 2. ledd gang 4

trege
trege v. -et-ingangre: trege på noe norr. trega, muligens besl. med treg

treghet
treghet subst. -en1 det å være treg 2 et legemes treghet ɔ:evne til å bevare sin bevegelsestilstand (jf. treg 2) se -het

treghetsmoment
treghetsmoment uttrykk for legemes motstand mot å få sin rotasjonshastighet endret (= massen ganger kvadratet av avstanden til aksen)

tregrense
tregrense grense for enkelttrærs voksested især mot høyfjellet, jf. skoggrense: forbud mot hyttebygging over (ovenfor) tregrensen | hytta ligger i tregrensen

trehendt
trehendt adj. klossete, klønete i manuelt arbeid 1. ledd tre II , 2. ledd avl. av hånd

trehest
trehest 1 lekehest av tre tørr person trebukk 2 middelaldersk tortur- og strafferedskap

trehjuling
trehjuling subst. -en, -erkjøretøy på tre hjul se -ing 3

trehjuls
trehjuls ub. adj. et trehjuls kjøretøy

trehjult
trehjult adj. trehjuls

trehvit
trehvit et trehvitt langbord ɔ:ikke beiset, malt, oljet el. lakkert

treig
treig adj. -t 1 (fam.) treg i oppfattelsen tungnem 2 (fam. ) langtekkelig kjedelig

treiging
treiging subst. -en, -ertreg, tungnem person

trekamp
trekamp konkurranse i tre (fri)idrettsøvelser

trekant
trekant (geometrisk) figur med tre sider gruppe på tre (tradisjonelt om ektepar og den ene ektefelles elsker(inne)), jf. trekantdrama) seksuell omgang mellom tre personer i slik omgang

trekantbytte
trekantbytte (f. eks. av leilighet, der A får B's, B får C's og C får A's)

trekantdrama
trekantdrama sjalusidrama mellom tre (f. eks. ektefeller og en tredje person)

trekantet
trekantet adj. -edeet trekantet seil | en trekantet pyramide pyramide med en trekant til grunnflate

trekk
trekk Ⅰ subst. -enluftstrøm gjennom åpning: det stod en trekk fra vinduet | han tåler ikke trekk | en ovn, pipe med god trekk | åpne for trekken (om ventilen, åpningen) stenge, åpne, skru opp trekken –vinddrag: det er ingen trekk i været (ofte med tanke på ovnstrekk) | det stod en sur trekk langs dalbunnen sm. ord som trekk II

trekk
trekk Ⅱ subst. -et, -1 det å trekke, følge etter hverandre: bier, fugler på trekk – (konkret) det som trekker: et trekk av grågås | skitrekk jf. firehjulstrekkdet som trekkes: trekket (sleiden) på en trombone | – to dager i trekk ɔ:på rad | han arbeidet fra morgen til kveld i ett trekk ɔ:uten stans 2 flytting av spillebrikke: gjøre et trekk | være i trekket | han satte motstanderen sjakkmatt på seks trekk // (utslagsgivende) handling det var et klokt, heldig trekk av regjeringen å gjøre ham til finansminister | hva blir neste trekk? 3 karakteristisk form, linje, egenskap, enkelthet: ansiktets fine trekk | et kjent trekk i bybildet | det er et sympatisk trekk ved ham at han er beskjeden | forfatteren føyer trekk til trekk i karakteriseringen av personen | spredte trekk fra 1880-årenes Kristiania | jeg skal i grove, korte trekk gjøre rede for situasjonen 4 det å trekke fra: trekk av skatt det som trekkes fra: hopperen fikk trekk for nedslaget | skattetrekk, bidragstrekk og andre trekk 5 det som trekkes over: møbler med solid trekk | (i sms.) dyne-, varetrekk o. fl. 6 (i bridge, whist) hvert stikk som tas el. meldes ut over de seks første til trekke

trekkbasun
trekkbasun basun hvor tonehøyden forandres ved at en bevegelig rørdel (sleide) skyves frem og tilbake (t. forskj. fra ventilbasun) trombone

trekkdyr
trekkdyr bruke okser som trekkdyr

trekke
trekke trakk, v. trukket-ing(se også trekning)A (i alm. bruk) 1 dra (etter seg): en hest kan trekke mer enn den kan bære | trekke kjolen over hodet | trekke tøy | de trekker (oftest overf.: arbeider) ikke godt sammen | fiskeren reiste ut for å trekke garn (om maskinell produksjon) trekke metalltråd, rør | trukken tråd | trekke (streke opp) en linje mellom to punkter | trekke etter hårene se hår 1 | trekke i trådene se tråd | han kommer trekkende med en masse fjollete argumenter | det ene trekker det andre med seg | trekke klokken | trekke på skulderen, smilebåndet | han trekker på det ene benet | trekke på årene bli gammel trekkes med problemer måtte dras med, jf. dra B 2 | trekke en til ansvar for noe 2 dra (ut): trekke en tann | trekk et kort fra stokken! | han trakk kniven | trekke blankt – (i sjakk) gjøre trekk: hvit skal trekke | trekke lodd –foreta trekning i lotteri: nå skal vi trekke | trekke det korteste, lengste strå se strå trekke i langdrag se langdrag | trekke slutninger, konklusjoner 3 dra, suge til seg, inn i seg: kaffen skal stå og trekke noen minutter | treverk trekker vann | stykket trakk fullt hus | kapitalen trakk renter jf. forrente 2 | trekke pusten | trekke et lettelsens sukk | trekke en (påmeldt) fra deltakelse | trekke et forslag 4 regne (fra): trekke 6 fra 10 | trekke utgiftene fra inntektene holde tilbake (hos): arbeidsgiveren skal trekke de ansatte for skatt | vekselen er trukket på (skal betales av (utstederens konto i)) X-banken (se også veksel 3) trekke på (utnytte) andres erfaringer, fagkunnskap 5 sy stoff på kle med stoff (jf. trekk II 5): trekke møbler | trukne knapper | trekke (kle seg) i arbeidstøy 6 bevege seg i flokk (jf. trekk II 1): grågåsen trekker ɔ:er på trekk | det hender at elgen trekker (beveger seg, kommer) helt inn til tettbebyggelsen | publikum anmodes om å trekke sammen mot midten av benkeradene | mange prostituerte trekker (søker kunder) i byens hovedgate 7 komme trekk I: det trekker fra døren (eg. bet. 3) ovnen trekker dårlig B (refl., se også under C) kandidaten trakk seg fra eksamen | trekke seg til fordel for en annen C (med adv.) 1 av trekke strømpene av | det grunnstøtte skipet ble trukket av | skytteren trakk av 2 for gardinene var trukket for 3 fra gardinene var trukket fra | legge sammen og trekke fra | han legger til og trekker fra litt og får en morsom historie ut av det 4 frem taleren trakk frem en rekke eksempler | forhold som ikke tåler å bli trukket frem i lyset 5 inn landet ble trukket inn i en konflikt | han trakk seg inn i seg selv, i sitt skall ɔ:ble mutt, isolerte seg 6 ned trekke ned rullegardinen | rettskrivningsfeil trekker besvarelsen ned 7 opp telemarksskihoppere trekker opp (trekker bena oppunder seg) i svevet | trekke opp rullegardinen | trekke opp en flaske | trekke opp en lekebil | (mest foreld.) trekke opp ta for høy betaling (jf. opptrekkeri) | det trekker opp til uvær | trekke opp retningslinjer 8 sammen trekke seg sammen og vide seg ut | ansiktet trakk seg sammen av raseri, smerte; (se også bet. A 1 og 6) 9 tilbake trekke tilbake en påstand, søknad, et forslag | trekke seg tilbake fra sitt embete | troppene måtte trekke seg tilbake 10 ut trekke ut tiden | det trakk (lenge) ut (varte lenge) før møtet var ferdig | møtet trakk ut | trekke seg ut av en forretning, affære, et samarbeid | trekke profitt ut av et foretagende | bløtkaken, vinneren ble trukket ut på lodd nr. 73 mnty.

trekker
trekker subst. -en, -eredskap el. innretning til å trekke i el. med: trekkeren på et ur (i sms.) av-, skrutrekker o. fl. avl. av trekke

trekkfri
trekkfri trekkfrie vinduer

trekkfugl
trekkfugl fugl som trekker sydover om høsten (jf. standfugl, streiffugl)

trekkfull
trekkfull en kald og trekkfull leilighet

trekk-kraft
trekk-kraft, trekkraftet lokomotiv med stor trekk-kraft | bruke hest til trekk-kraft

trekkoppbil
trekkoppbil lekebil med fjærdrevet motor som trekkes opp

trekkoppgave
trekkoppgave arbeidsgivers oppgave over det beløp en ansatt er trukket for i skatt og trygd i det forløpne kalenderår: lønns- og trekkoppgave

trekkplaster
trekkplaster plaster med stoffer som trekker ut materie av sår, byller person, foreteelse som trekker folk: festarrangørene brukte en kjent skuespiller som trekkplaster

trekkprosent
trekkprosent (for skatt o. l.)

trekkraft
trekkraft se trekk-kraft

trekkspill
trekkspill klaviaturinstrument hvor tonen frembringes av luft fra håndblåsebelg: spille trekkspill | (med tanke på belgen) bilen så ut som et trekkspill etter kollisjonen (mest fam.) buksene, strømpene hang i trekkspill (krøller) nedover bena

trekkspillstrømper
trekkspillstrømper (mest fam.) jf. trekkspill

trekkvogn
trekkvogn (i gruvetog, på semitrailer e. l.)

treklang
treklang akkord av grunntone, ters og kvint

trekloss
trekloss spikke på en trekloss klodrian 'kloss'

trekløver
trekløver subst. -et, -ekløverblad med tre småblad gruppe på tre personer som stadig opptrer el. nevnes sammen

trekning
trekning subst. -en, -er1 det å trekke 2: trekning i lotteriet | trekning av startrekkefølge | avgjøre ved trekning | være heldig med trekningen 2 muskelbevegelse: det gikk en trekning over ansiktet | ikke med en trekning forrådte han hva han tenkte | ligge i sine siste trekninger vbsubst. til trekke

trekombinasjon
trekombinasjon (f. eks. av slalåm, storslalåm og utforrenn)

trekombinasjonslås
trekombinasjonslås lås (på f. eks. pengeskap) som kan åpnes når man innstiller den på en kombinasjon av tre tall

trekonstruksjon
trekonstruksjon bærende bygningselement av tre

trekrone
trekrone øverste del av tre

trekryper
trekryper subst. -en, -espurvefuglen Certhia familiaris, som støtter seg på styrefjærene når den klatrer i trærne

trekull
trekull kull brent av trestykker

trekvart
trekvạrt trefjerdedels: to og trekvart (2 3/4) år

trekvartlang
trekvạrtlang en trekvartlang kjole | en jakke med trekvartlange ermer

trelast
trelast samnavn på skurlast og høvellast også om tømmer

trelastindustri
trelastindustri industri som tilvirker og bearbeider trelast

treleddet
treleddet adj. -edesom består av tre deler, ledd: en treleddet prosess

trelerke
trelerke lerkefuglen Lullula arborea

treliter
treliter se -liter

trell
trell Ⅰ subst. -en, -er jf. træl II(om norr. forh.) slave en syndens trell | arbeidstrell norr. þræll

trell
trellⅢ , trælse træl II

trell
trell Ⅱ subst. -en, -erflottør på forankringstau for garn- el. linesetning visstn. til trelle I i bet. ‘strekke seg opp mot vannflaten’

trellbinde
trellbinde gjøre til trell // underkue: folket var trellbundet i fem lange år

trelldom
trelldom -mmen; leve i trelldom | kjøpe seg fri av trelldom | trelldommens åk se -dom

trelle
trelle Ⅰ v. -et-ingarbeide som (en) trell: trelle under åket | trelle for andre avl. av trell I, jf. norr.þræla kalle en for trell

trelle
trelle Ⅱ se træle

trellesinn
trellesinn feigt sinn feig tankegang slavementalitet

trellsom
trellsom se trælsom

treløper
treløper 1 trebukk i slekten Rhagium 2 syd- og mellomamer. spurvefugl i familien Dendrocolaptidae

trema
trema subst. -et, -ertegnet ¨ som settes over en vokal for å angi at den skal uttales selvstendig (f. eks. fr. noël |nåẹll| jul) gr. 'hull'

tremannsbolig
tremannsbolig hus med tre boligenheter (leiligheter)

tremasse
tremasse grøtaktig masse av oppløst tre slipmasse

tremaster
tremaster subst. -en, -eseilskip med tre master

tremastet
tremastet -ede adj.tremastede skip

tremenning
tremenning subst. -en, -erperson i forholdet til en hvis far el. mor er hans (hennes) fars el. mors søskenbarn 2. ledd avl. av mann

tremeterskast
tremeterskast frikast fra nimeterslinjen (tre meter utenfor seksmeterslinjen)

tremilsgrense
tremilsgrense territorialgrense tre nautiske mil fra kysten

tremme
tremme subst. -n, -r1 ribbe, sprosse i sprinkelverk, stakitt e. l. 2 slikt sprinkelverk: tremmer på gulvet i badstuen mnty.

tremolo
tremolo subst. -en, -ersvært rask gjentagelse av en tone (særl. på strykeinstrument), så det fremkommer en skjelvende lyd (også om lyden) ital., lat. 'skjelvende'

tremor
tremor subst. -en(fag.) skjelving, smårykninger (f. eks. under skrekk og kuldefornemmelser) lat. avl. av tremere skjelve

tremulant
tremulạnt subst. -en, -er1 vibrant 2 skjelvende lyd fremkommet ved tremolo trille forsiring ital. pres. pt.; ○tremulere

tremulere
tremulẹre v. -te-inglage tremulanter, tremolo ital. avl.; ○tremolo

tren
tren subst. -et, -hæravdeling som transporterer forsyninger transportkolonne fr. avl.; ○trene; sa. ord som eng.train tog

trenchcoat
trenchcoat |tren(t)sjkåot|subst. -en, -erimpregnert frakk av militærtype, med skulderstropper og belte eng. 'skyttergravsfrakk'

trend
trend subst. -en, -er(langtids)tendens hovedretning: trenden i verdensøkonomien | dagens, tidens, årets trend | fremskrive en trend ɔ:tenke seg den forlenget inn i fremtiden eng.

trendsetter
trendsetter subst. -en, -enoe(n) som bestemmer en trend trendskaper eng.

trendy
trendy ub. adj. (fam.) i samsvar med trenden moteriktig eng.

trene
trene -et el.v. -te-ing1 (især om fysisk aktivitet) øve planmessig: trene i løping | trene for verdensmesterskapet | trene seg opp til å skrive med munnen, til å huske tall (som vbsubst.) legge seg, gå, ligge i trening | drive fysisk trening (trans.) han har tren(e)t landslaget i to år | en trenet, veltren(e)t idrettsmann, kropp, muskulatur | trene opp musklene 2 (om annen virksomhet, mest som vbsubst. og adjektivisk perf. pt.) han har ingen trening (øvelse) i å lede møter | en trenet møteleder, observatør eng., fr. avl. av lat. trahere trekke

trener
trener subst. -en, -eperson som trener andre: lagets, løperens, hestens trener | spillende trener avl. av trene

trenerchampion
trenerchampion bestemann av hestetrenere

trenere
trenẹre v. -te-ingforhale trekke ut: formannskapet ble beskyldt for å trenere saken fr., sm. ord som trene

trenevet
trenevet adj. -edetrehendt

trenge
trenge v. -te-ing1 trykke, presse (for å komme frem): barna trengte seg sammen om onkelen | være hardt trengt | være i en trengt posisjon | være trengt opp i et hjørne | løperen ble trengt ut av banen | alle trengte på for å komme først | mengden trengte seg gjennom sperringene | en vemmelig fyr som trenger seg inn på andre (jf. påtrengende) –bane seg vei nå: ekspedisjonen trengte inn til det indre av Afrika | trenge inn (fordype seg) i stoffet | trenge til bunns i noe | noe lys trengte ut gjennom sprekken | nye ideer trengte igjennom 2 ha bruk for måtte ha: trenger du hjelp? | det trengs ikke | huset trenger å males | jeg kan trenge (til) litt forandring – behøve: du trenger ikke (å) engste deg (i pres. pt.) hjelp til trengende avl. av trang II

trenges
trenges v. trengs, trengtes, har trengtesse trenge 2

trengsel
trengsel subst. -en, -sler1 (det at det er trangt om plassen pga.) sammenstimling: det var trengsel i entreen | kirken var fylt til trengsel (med overgang til konkret bet.) bane seg vei igjennom trengselen 2 tung påkjenning prøvelse: nød og trengsler vbsubst. til trenge,, se -sel

trening
trening se trene

treningsdrakt
treningsdrakt trøye og langbukse, brukt som overtrekkstøy under trening

treningsleder
treningsleder idrettsinstruktør som har gjennomgått et kortere opplæringskurs

treningsleir
treningsleir lengre treningsopphold for en gruppe

treningsnarkoman
treningsnarkoman (fam.) en som viser umåtelig treningsiver, som er besatt av treningslyst

treningsoverall
treningsoverall treningsdrakt

treningsprodukt
treningsprodukt idrettsutøver som har nådd sitt nivå mer som resultat av trening enn av naturlige anlegg

treningssamling
treningssamling (kortere enn treningsleir)

treningsøkt
treningsøkt se økt

treninspektør
treninspektør (tittel for) inspektør for de tre våpen Hærens transportkorps, Hærens intendantur og Hærens våpentekniske korps se tren

trenne
trenne num. (arkais., spøkef.) tre (jf. tvenne) da.; jf. norr. þrennr

trense
trense v. -et-(n)ingfylle kordeler i tau med tynnere line ty., nederl.

trente et quarante
trente et quarante |trangt-e-karạngt|subst. et hasardspill fr. 'tredve og førti'

treogtyve
treogtyve se tjuetre

treogtyvende
treogtyvende se tjuetredje

treogtyvendedel
treogtyvendedel se tjuetredjedel

treolje
treolje kinesisk treolje olje utvunnet av tung-treet

trepan
trepan |-pạng|subst. -en, -ersylinderformet sag brukt til hjerneoperasjon fr., oppr. gr. 'bor'

trepanasjon
trepanasjọn |-an-|subst. -en, -ergjennomhulling av hjerneskallen med trepan fr. vbsubst.; ○trepanere

trepanere
trepanẹre v. -te-ingforeta trepanasjon fr. avl.; ○trepan

trepass
trepass subst. -et, -gotisk ornament av trekvartsirkler; lignende ornament av tre enheter 2. ledd pass II i bet. 'avmålt del'

trepiplerke
trepiplerke fuglen Anthus trivialis i erlefamilien

treplans
treplans ub. adj.; jf. toplans

treplanskryss
treplanskryss gate-, veikryss i tre høyder

trepropp
trepropp propp av tre eldre form for løsammunisjon: skyte med trepropper

trepunkts
trepunkts ub. adj. 1 festet på tre punkter: trepunkts oppheng, sikkerhetssele 2 bestående av tre punkter (avsnitt): en trepunkts plan

treroms
treroms ub. adj. en treroms leilighet ɔ:med tre rom og kjøkken

tresatsig
tresatsig adj. -(mus.) som har tre satser

treseter
treseter subst. -en, -esofa o. a. med plass til tre

tresifret
tresifret adj. -edeet tresifret tall, beløp

tresk
tresk adj. -t(mest foreld.) listig falsk (især i forb. som den treske slange (e. 1. Mos. 3) mnty.

treske
treske v. -et-ingskille korn fra halm og strå (jf. terske) norr. þryskva; visstn. oppr. 'trampe på'

treskel
treskel subst. -en, -klerdørterskel norr. þreskǫldr

treskemaskin
treskemaskin (hist.)

tresker
tresker subst. -en, -ese skurtresker

treskeverk
treskeverk subst. -et, -treskemaskin; motoren går jo som et treskeverk ɔ:ujevnt og med mange ulyder

treskhet
treskhet subst. -en(mest foreld.) listighet falskhet se -het

treskjæring
treskjæring subst. -endet å skjære i tre som kunsthåndverk

tresko
tresko sko med tresåle: tripp trapp tresko se tripp II

treskrue
treskrue konisk skrue beregnet på å skrus i tre holdskrue (t. forskj. fra f. eks. maskinskrue)

treskurd
treskurd 1 treskjæring 2 (om de utskårne gjenstander og ornamenter) han har samlet mye vakker treskurd

treslått
treslått adj. (om tau) slått av tre dukter

tresmak
tresmak 1 smak av tre (f. eks. i drikk som har vært lagret i trefat) 2 stivhet etter å ha sittet lenge på tresete: tresmak i baken

tresnitt
tresnitt bilde dannet ved avtrykk av en utskåret treplate

tresnutet
tresnutet adj. -edesom har tre hjørner (spisser): tresnutede hatter

tresprit
tresprit (fam.) metylalkohol (metanol) fremstilt av tre

tress
tress subst. -en(det å ha) tre like kort i poker

tresse
tresse subst. -n, -rdraperingsbånd med innvevet metalltråd fr., ital. 'fletning', besl. med trinse

tresteg
tresteg friidrettsøvelse som utføres med et hink, et skritt og et hopp: norgesmesteren i tresteg | hoppe tresteg

trestemmig
trestemmig adj. -utført med tre stemmer: trestemmig fuge | trestemmig sang | synge trestemmig 2. ledd avl. av stemme I

trestjerners
trestjerners ub. adj. av høy kvalitet el. rang, merket med tre stjerner: trestjerners akevitt, konjakk (substantivert) en flaske trestjerners | trestjerners general

trestrøken
trestrøken adj. -strøket-strøkne, trestrøken oktav oktaven over tostrøken oktav

tretall
tretall talltegnet 3: det magiske, det hellige tretall

tretiden
tretiden jeg kommer ved (i) tretiden

tretjære
tretjære tjære fremstilt ved tørrdestillasjon av tre (tyri)

tretne
tretne v. -et-ingbli trett avl. av trett

tretoms
tretoms ub. adj. som måler tre tommer: tretoms spiker, bord 2. ledd avl. av tomme

trett
trett adj. -(se også trøtt)1 søvnig: 2 sliten: jeg er trett og vil sove | han blir fort trett i bena | materialet er trett (jf. tretthetsbrudd) 3 lei: han ble aldri trett av å fortelle eventyr | i sin ungdom var han en ildsjel, men han er gått trett –livstrett blasert: en trett mine | et trett smil da. form, norr. þreyttr, eg. perf. pt. av þreyta utmatte

trette
trette Ⅱ v. -et-ingkrangle kjekle: det er da ikke noe å trette om norr. þræt(t)a

trette
trette Ⅰ subst. -n, -rhissig ordstrid: en ekteskapelig trette | yppe trette | mulkt for unødig trette til trette II

trette
trette Ⅲ v. -et-inggjøre trett: trette ut motstanderen | en monoton og trettende stemme norr. þreyta jf. trøyte

trettekjær
trettekjær som liker å yppe trette kranglevoren til trette I

tretten
tretten num. tallet 13 (ofte ansett som et uheldig tall) antall av 13: være tretten til bords | en av dem det går tretten av på dusinet et ubetydelig menneske norr. þrettán, eg. 'tre og ti'

trettende
trettende num. ordenstall til 13: den 13. mai | Karl den trettende (Karl XIII) jf. eks. under tredje ulykkesdagen fredag den trettende13. avl. av tretten

trettendedag
trettendedag trettendedag jul 6. januar

trettenårig
trettenårig adj. -1 som varer, har vart i tretten år: en trettenårig periode, avtale 2 trettenårs

trettenåring
trettenåring subst. -en, -erse -ing 2

trettenårs
trettenårs ub. adj. en trettenårs gutt

tretthet
tretthet subst. -endet å være trett: segne om av tretthet | hodepine og tretthet | møtetretthet | tretthet i et materiale se tretthetsbrudd se -het

tretthetsbrudd
tretthetsbrudd brudd i materiale (f. eks. en jernbjelke) pga. langvarig vekslende belastning (over tretthetsgrensen)

tretti
tretti tallet 30; antall av 30 (trad. tredve)

trettien
trettiẹn tallet 31; antall av 31 (trad. enogtredve)

trettiende
trettiende 30. (trad. tredevte)

trettiendedel
trettiendedel (trad. tredevtedel)

trettiendedels
trettiendedels ubøy. adj. (trad. tredevtedels)

trettitallet
trettitallet (se tall II 1)på 30-tallet (trad. tredvetallet)

trettitodelsnote
trettitodelsnote (mus.) (trad. toogtredevtedelsnote)

trettiårene
trettiårene den gang i trettiårene ɔ:1930-årene (el. 1830-årene osv.), oftest skrevet 30-årene | en mann i trettiårene ɔ:mellom 30 og 40 år

trettiårig
trettiårig adj. - (trad. tredveårig) 1 som varer, har vart i tretti år: en trettiårig periode, avtale 2 en trettiårig mann

trettiåring
trettiåring subst. -en, -erse -ing 2

trettiårs
trettiårs ub. adj. trettiårig 2

trettiårsdag
trettiårsdag 30-årsdag (trad. tredveårsdag)

tretåspett
tretåspett hakkespetten Picoides tridactylus

treull
treull båndlignende, tynn trespon: serviset var pakket i treull

trev
trev subst. -et, -loftsgulv, loftsrom over stall, fjøs e. l. norr. þref

trevalig
trevalig se travalig

trevarer
trevarer subst. pl. gjenstander, fabrikkfremstilte produkter av tre

treveis
treveis ub. adj. som kan beveges i tre retninger: en treveis lastebiltipp (jf. vei A 2)

treven
treven adj. -t-vne, tverr treg: en treven mann | allting gikk så trevent i dag eg. perf. pt. av trives, visstn. med bet.-innflytelse fra treg

trevenhet
trevenhet subst. -ense -het

treverdig
treverdig (om element) hvis atom kan binde tre hydrogenatomer trivalent (jf. valens) (om skolekarakter) som teller tredobbelt

treverk
treverk det som består av tre i en konstruksjon, bygning, et møbel e. l.

trevirke
trevirke tre som råstoff tømmer: foredlingsbedriftenes tilgang på trevirke

trevl
trevl subst. -en, -ertynn, avslitt tråd fille: tøyet hang i trevler | han hadde ikke en trevl på kroppen trådaktig fiber: kjøtt med seige trevler utnytte noe til siste trevl norr. trefill, dim. av trǫfr

trevle
trevle Ⅱ v. -et-ing(mest dial.) famle: han trevlet for seg med hendene | trevle seg frem i mørket norr. þrifla

trevle
trevle Ⅰ v. -et-ingplukke fra hverandre til trevler: trevle opp en sekk | tøyet har trevlet seg opp ɔ:er blitt til trevler se opptrevle

trevlet
trevlet, trevleteadj. -ete(om kjøttmat) full av trevler

treværelses
treværelses ub. adj. treroms

treårig
treårig adj. -1 som varer, har vart i tre år: en treårig periode, avtale 2 treårs

treåring
treåring subst. -en, -er(om barn og dyr, særl. hest) se -ing 2

treårs
treårs ub. adj. en treårs gutt

tri
tri subst. -enløsningsmiddelet trikloretylen

tri-
tri- gr. og lat. grunnform av tallordet tre

triade
triạde subst. -n, -r1 noe som består av tre deler, faktorer, ledd: Hegels triade 'tese - antitese - syntese' 2 treenighet fr., oppr. gr. trias tretall

triadisk
triạdisk adj. -se -isk

trial
trial |traiel|subst. -enferdighetsløp for motorsykkel i terrengløype eng. 'prøve'

triangel
triạngel Ⅰ subst. -en, -glerliten, trekantet plass i bymessig strøk sm. ord som triangel II

triangel
triạngel Ⅱ -etel.(i bet. 2) subst. -en, -gler1 trekant: et likesidet triangel | Det gylne triangel områder i Thailand, Laos og Burma med storproduksjon av illegalt opium og heroin 2 slaginstrument i form av en stang bøyd i en likesidet trekant lat.; av tri- og angulus hjørne, vinkel

triangelmatch
triạngelmatch (idretts)konkurranse mellom tre lag

triangulere
triangulẹre v. -te-ing(under landmåling) inndele terrenget i et tenkt nett av trekanter avl. av triangel II 1

triangulær
triangulæ̣r adj. -ttrekantet avl. av triangel II 1

triarki
triarkịsubst. -et, -ertremannsvelde av tri- og en avl. av gr. arkhein å styre

triasisk
triạsisk adj. -som angår el. skriver seg fra trias se -isk

triassystem
triassystem avleiring, dannelser fra triastiden

triastid
triastid, triassubst. en periode i Jordens middeltid (mellom perm- og juratid) av tri-

triatlon
triatlon subst. -en, -er1 militær trekamp med 15 km langrenn, skyting og storslalåm 2 trekamp av svømming, sykling og landeveisløp utført i sammenheng gr.

tribade
tribạde subst. -n, -rhomofil kvinne fr. avl. av gr. tribas massøse

tribadi
tribadịsubst. -enhomofilt forhold mellom kvinner

tribalisme
tribalịsme subst. -n(om afrikanske forh.) stammepolitikk, -bevissthet, -hevdelse eng. avl. av tribe stamme; se -isme

tribalistisk
tribalịstisk adj. -se -isk

tribologi
tribologịsubst. -enfriksjonslære avl. av gr. tribein gni, se -logi

tribologisk
tribolọgisk adj. -se -isk

tribometer
tribomẹter subst. -et, -trefriksjonsmåler se -meter

tribun
tribụn subst. -en, -er(om antikke forh.) romersk embetsmann lat.

tribunal
tribunạl subst. -et, -er(utenl.) domstol lat. avl.; ○tribun

tribune
tribụne subst. -n, -roppbygget publikumsplass: rundt banen var det tribuner | spille for fulle, tomme tribuner | kongetribune | tribunene (tilskuergemyttene) kom i kok fr., mlat. avl.; ○tribun

tributt
tribụtt subst. -en, -erpålagte økonomiske ytelser: betale tributt til noe(n) yte en sin tributt ɔ:vise honnør, aktelse lat., eg. perf. pt. av tribuere betale skatt, utdele; jf. distribuere

triceps
triceps subst. -enmuskel med tre utspring (overarms strekkemuskel og tykkleggsmuskelen) lat.; av tri- og en dannelse besl. med caput hode

trick
trick se trikk II

trickinnspilling
trickinnspilling grammofoninnspilling hvor man ved tekniske 'tricks' oppnår spesielle effekter (særl. å synge el. spille flerstemmig med seg selv)

trickkjøring
trickkjøring gren av vannskisport

trickse
trickse se trikse

trident
tridẹnt subst. -en, -ertretindet gaffel (havguden Poseidons (Neptuns) attributt) lat.; av tri- og dens tann

trieder
triẹder subst. -et, -dretresidet legeme 2. ledd av gr. hedra flate

triedrisk
triẹdrisk adj. -se -isk

triennale
triennạle subst. -n, -rfestival, kunstutstilling e. l. som arrangeres hvert tredje år ital., lat. avl. av triennium tidsrom av tre år

trifokal
trifokạl adj. -ttrifokale brilleglass brilleglass med tre slipninger (for fjernt, nært og mellomdistanse) av tri og en avl. av lat. focus ildsted, brennpunkt

triforium
trifọrium subst. -iet, -ier(smalt kirkegalleri med) tredelt bueåpning lat.; av tri- og en avl. av foris dør

trigger
trigger subst. -en-enoe som setter i gang en prosess (kraftig) stimulus utløser appetittvekker eng. 'avtrekker'

triggerpunkt
triggerpunkt kroppspunkt hvor stimulering utløser visse virkninger over et (annet) større område e. eng.

triglyf
triglyf subst. -en, -er(ark.) tredelt plate mellom metopene i dorisk frise gr., av tri- og en avl. av glyphein inngravere

trigonal
trigonạl adj. -ttrekantet

trigonometri
trigonometrịsubst. -en(læren om) beregning av vinkler og sider i trekanter av gr. trigonon trekant, og metrein måle

trigonometrisk
trigonomẹtrisk adj. -trigonometrisk funksjon vinkelfunksjon definert ved forholdet mellom to sider i en trekant | trigonometrisk punkt utgangspunkt ved triangulering

trikin
trikịn subst. -en, -ersnylteorm i tarm og kjøtt hos visse pattedyr gr. adj. trikhinos av hår; eg. 'hårdyr'

trikinose
trikinọse subst. -nsykdom fremkalt av trikiner til trikin

trikinøs
trikinø̣s adj. -ttrikinøst kjøtt

trikk
trikk Ⅱ subst. -et, -, (i bet. 1) trikssubst. -et, -1 lurt påfunn knep: tryllekunster er uforståelige for dem som ikke kjenner triksene | gamle triks 2 trikkjøring; hattrick 3 (i bridge, whist) trekk 6 eng. trick, av gfr. triquer bedra; uviss oppr.

trikk
trikk Ⅰ subst. -en, -erelektrisk sporvogn: reise med trikk | ta trikken av siste stavelse i eng. electric (tram-car) elektrisk (sporvogn)

trikke
trikke v. -et-ingreise med trikk

trikkekonduktør
trikkekonduktør billettør på trikk

trikloretylen
trikloretylẹn subst. -etløsningsmiddel for fett, harpiks o. a. tri

trikolor
trikolor |-kolạ̊r -kolọr|subst. -en, -erfransk nasjonalflagg fr. le drapeau tricolore det trefargede flagg

trikot
trikot |trikạ̊|subst. -en, -er1 vevet el. maskinstrikket elastisk stoff 2 ettersittende drakt av slikt stoff: danserens, skøyteløperens trikot fr. avl. av tricoter strikke; uviss oppr.

trikotasje
trikotạsje |-o-|subst. -nstrikkede varer fr. vbsubst. til tricoter, se trikot

triks
triks se trikk II

trikse
trikse v. et-ing(fam.) gjøre kunststykker, knep: trikse med en fotball | trikse med regnskapstallene | trikse (trylle) bort noe

trill
trill adv. (forsterkende, bare i forb. med rund(t)) en trill rund (trillrund) vase | bilen gikk trill rundt | det gikk trill rundt for meg | bli lurt trill rundt avl. av trille III

trille
trille Ⅳ v. -et-ingsynge, spille, slå triller (med overgang til trille III) en trillende latter ital.

trille
trille Ⅰ subst. -n, -r(hist.) firehjulet vogn trukket av hest: kjøre til kirken i trille avl. av trille III

trille
trille Ⅱ subst. -n, -r(mus.) rask, gjentatt veksling av en tone og dens nabotone: barokk-komponistenes bruk av triller | triller og forsiringer (i alm. spr.) rekke av høye perlende toner: lerken slår sine triller ital. avl.; ○trille IV

trille
trille Ⅲ v. -et-ing1 (trans.) bevege ved å rulle: trille ball til hverandre | trille ball i hatt se ball I 2 skyve noe som går på hjul: gå og trille sykkelen | trille barnevogn 2 (intrans.) bevege seg rullende: ballen triller | jeg fikk et slag så jeg trillet | han skrudde av motoren og lot bilen trille ned bakken | le så tårene triller uviss oppr.; muligens lydord

trillebag
trillebag |-bægg|bag festet til rørstativ med små hjul, slik at den både kan bæres og trilles

trillebord
trillebord subst. -et, -(anretnings)bord med hjul

trillebår
trillebår subst. -en, -er2. ledd sideform til båre I

trillende
trillende adv. trill: en trillende rund vase

trillepike
trillepike pike som (for betaling) triller barn i vogn

trilling
trilling subst. -en, -erenhver av tre søsken født i samme fødsel: han er trilling | få trillinger besl. med norr. þrennr tredobbelt

trillion
trilliọn subst. -en, -eren million billioner (1-tall med 18 nuller etter) (i USA og Frankrike) tusen milliarder (1-tall med 12 nuller etter) fr., av tri-, med endelse som imillion

trilliontedel
trilliọntedel jf. tusendedel

trillrund
trillrund se trill

trilobitt
trilobịtt subst. -en, -erleddyr fra Jordens oldtid, funnet som fossil av tri- og en avl. av gr. lobos fold, flipp

trilogi
trilogịsubst. -en, -erserie av tre enheter (særl. dikterverker) verk i tre deler: Johan Borgens Lillelord-trilogi gr.

trim
trim -mmen1 (om fartøys, flys balanse) være i trim | god, fin trim 2 (mest mht. person, hund, hest) være i (god) trim ɔ:form, kondisjon 3 lettere trening: drive trim eng., avl.; ○trimme

trimaran
trimarạn subst. -en, -erbåt med et hovedskrog og to mindre sideskrog av tri- og katamaran

trimme
trimme v. -et-ing1 fordele last el. ballast i fartøy, fly slik at balansen blir best mulig bringe seilføring o. a. på regattabåt i best mulig stand: trimme en motor ɔ:innstille den så den yter flere hestekrefter | trimme en hund ɔ:stusse og kjemme 2 øve opp inneksersere: troppene ble trimmet for den spesielle oppgaven 3 drive fysisk trening: han er ute og trimmer | trimme seg i form eng. 'klippe, stelle, pynte på'

trimmesaks
trimmesaks (til dyr)

trimmingssett
trimmingssett (til motortrimming)

trimrom
trimrom rom med mosjonsutstyr

trimror
trimror lite hjelperor bak på flys høyde-, side- og balanseror

trine
trine v. -et(arkais.) gå verdig skride: brudeparet trinet frem i kirkedøren besl. med tre III

trinidader
trinidạder subst. -en, -einnbygger av Trinidad og Tobago

trinidadisk
trinidạdisk adj. -se -isk

trinitatis
trinitạtis subst. en første søndag etter pinse treenighetssøndag av trinitatisfest hvor 1. ledd er gen. av lat. trinitas 'trehet'

trinitrotoluen
trinitrotoluẹn subst. -etfork. TNT

trinn
trinn Ⅰ subst. -et, -1 skritt: vi hørte trinn utenfor | trinnene i en dans | trinn for trinn litt etter litt 2 det man trår på i trapp el. stige (jf. inntrinn, opptrinn): ta to trinn om gangen | OBS! ett trinn ned! | jf. stigtrinn | totrinnsrakett | rakettens første trinn | femtrinns gearkasse punkt, grad i (skala)inndeling: tonen forhøyes et halvt trinn; stadium: på det nåværende trinn av utviklingen | (i sms.) alders-, bygge-, klassetrinn o. fl. avl. av trine

trinn
trinn Ⅱ adj. trintlubben rund tettvokst: en trinn og trivelig guttepjokk | tykk og trinn mnty. 'rund', jf. omtrent

trinnløs
trinnløs som skjer jevnt, uten sprang el. brå overgang: trinnløs regulering (med bryter, hendel e. l.)

trinnrakett
trinnrakett to-el. flertrinnsrakett

trinnvis
trinnvis adv. og adj. utvikle seg trinnvis | en trinnvis utvikling se -vis

trinom
trinọm subst. -et, -ertreleddet matematisk uttrykk (f. eks. a + b + c) av tri- og gr. nomos deling, regel

trinse
trinse Ⅱ v. -et-ing(mest dial.) rulle trille: han fikk et slag så han trinset avl. av trinse I

trinse
trinse Ⅰ subst. -n, -r1 lite hjul: en divan på trinser bakeredskap med pigget hjul el. valse, særl. brukt til å lage mønster i deig del av ridebissel: stang og trinse gjenstand som ligner et lite hjul: trinsen på en skistav 2 skive, hjul med spor til tau e. l. trisse: trinsene i en talje ty. el. nederl., sp. 'fletning'

trio
trio subst. -en, -er1 musikkstykke (især kammermusikkverk) for tre instrumenter 2 (mellom)del i menuett, marsj o. l. (oppr. skrevet for tre instrumenter) 3 ensemble på tre personer: Vestbys trio spiller til dans gruppe på tre personer tremannslag (jf. kvartett) ital. avl. av tre tre, jf. tri-

triode
triọde subst. -n, -relektronrør med tre elektroner av tri og gr. hodos vei

triol
triọl subst. -en, -er(mus.) tre like lange toner (noter) med samlet taktverdi som to av samme slag ital. avl. av lat. tri-

trip
trip se tripp I

triplett
triplẹtt subst. -en, -erenhet av tre like el. sammenhørende deler fr. avl. av lat. triplus tredobbelt

triplikk
triplịkk subst. -en, -ersaksøkerens svar på saksøktes duplikk fr.; jf. duplikk

triplo
triplo se in triplo

triploid
triploịd adj. -(om celle) som har tre sett kromosomer 2. ledd av gr. eides som betegner utseende, form, beskaffenhet

tripod
tripọd subst. -en, -ermøbel el. stativ med tre ben 2. ledd gr. pous (gen. podos) fot

tripp
tripp Ⅰ subst. -en, -er1 liten tur kortvarig reise: jeg går ut en (liten) tripp | han har vært en tripp over i Amerika 2 (fam.) narkotikarus reise avl. av trippe, bet.-innflytelse fra eng.; bet. 2 fra eng.

tripp
tripp Ⅱ interj. (mest i forb. med trapp for å angi lyd av fottrinn) 'tripp trapp, tripp trapp', sa det i broen | tripp trapp tresko (sagt når man vil illustrere størrelsesforskjell mellom tre personer el. mellom gjenstander stilt ved siden av hverandre) lydord el. avl. av trippe

trippe
trippe v. -et-inggå med små, lette, raske, forsiktige skritt: de unge pikene tripper så elegant av sted | hønsene og geitene trippet omkring | hekkeløperen trippet litt foran hekkene | trippende skritt | (om bevegelse på stedet) stå og trippe av utålmodighet (m)nty., nederl.

trippel
trippel Ⅲ adj. -ttriple, som består av tre deler el. enheter tredobbelt fr., lat. triplex el. triplus

trippel
trippel Ⅱ subst. -etel.subst. -en, triplerkombinasjon el. enhet av tre substantivering av trippel III

trippel
trippel Ⅰ subst. -enlys, finskifret jordart polérskifer ty., ital. e. byen og provinsen Tripolis, hvor jordarten finnes

trippelallianse
trippelallianse allianse mellom tre stater

trippeldrap
trippeldrap drap på tre personer ved samme anledning

trippelkollisjon
trippelkollisjon kollisjon mellom tre kjøretøyer

trippelkonsert
trippelkonsert konsert for tre soloinstrumenter og orkester

trippeltakt
trippeltakt tredelt takt

trippelvaksine
trippelvaksine kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste

trippteller
trippteller (på motorkjøretøy) kilometerteller som kan nullstilles ved den enkelte kjøreturs begynnelse 1. ledd eng. trip tur, jf. tripp I

tripp trapp
tripp trapp se tripp II

trips
trips subst. -en, -erskadeinsekt av ordenen Thysanoptera lat., gr.

triptykon
triptykon subst. -et, -ka, triptỵksubst. -et, -ertredelt alterbilde, -skap (med midtstykke og to fløyer) gr. 'trefoldet'

trise
trise -n el.subst. trisa, -roppvartningsdame på skip forkortet form av restauratrise

triskele
triskẹle subst. -n, -rornament av tre bøyde linjer el. ben fra et punkt gr.; av tri- og en avl. av skelos ben, lår

trisse
trisse subst. -n, -rd. s. s. trinse I 2mnty. jf. norr. triza skrue, fra mlat.

trist
trist adj. -1 sørgmodig: du ser så trist ut | triste tanker 2 sørgelig: en trist film | triste nyheter | det er trist å se | det var da trist 3 uten liv kjedelig: grå og triste gater fr., lat.

tristesse
tristesse |-ẹss|subst. -n(litt.) forstemmende tristhet dysterhet fr. avl.; ○trist

tristhet
tristhet subst. -ense -het

triticale
triticạle subst. -nkrysning mellom rug og hvete rughvete lat.

tritium
tritium |trit(s)ium|subst. -ethydrogenisotop som er tre ganger så tung som den vanlige nylat. avl. av gr. tritos tredje

triton
triton Ⅰ -en, -er |-tọner|gresk havguddom (oppr. oppfattet som Poseidons sønn) lat., gr.

triton
triton Ⅱ subst. -et, -ertritiumkjerne

tritonus
tritonus subst. -en, -er(mus.) intervall på tre heltonetrinn (som fra c til fiss) forstørret kvart lat.

tritt
tritt subst. et (mest i forb.) holde tritt med bevege seg like fort som, utvikle seg i takt med, holde følge med ty. 'trinn, takt'

triumf
triụmf subst. -en, -er1 festlig opptog etter seier: fangene ble ført i triumf (triumftog) til stammens høvding stolthet over å ha seiret: han sa det med triumf i stemmen, i blikket 2 strålende seier: valget ble en triumf for de radikale | både som dirigent og komponist har han feiret store triumfer lat.; om feltherres seisersinntog i Roma

triumfator
triumfạtor subst. -en, -erperson som seirer stort seierherre lat. avl.; ○triumfere

triumfbue
triụmfbue 1 frittstående portal til ære for seierrik feltherre 2 korbue (med krusifiks el. bilde av Kristus som triumfator)

triumfere
triumfẹre v. -te-ing1 vise stolthet (og skadefryd) over å ha seiret: 'var det ikke det jeg sa', triumferte han | et triumferende smil 2 være, bli seierherre seire: russerne triumferte i verdensmesterskapet | vil det gode triumfere til slutt? lat. avl.; ○triumf

triumftog
triụmftog turneen ble et triumftog (jf. triumf 1)

triumvir
triumvịr subst. -en, -er(hist.) medlem av triumvirat lat. sg. av trium virorum gen. av pl. tres viri tre menn

triumvirat
triumvirạt subst. -et, -er(hist.) romersk tremannsregjering innflytelsesrik gruppe på tre personer lat.

trivalent
trivalent adj. -treverdig se valent

trive
trive subst. trev, trevetrive til seg gripe (raskt): han trev spaden og la i vei å grave | trive til kniven | trive tak i noe unnskyldninger som er gode å trive til norr. þrífa

trivelig
trivelig adj. -1 som er i godt hold: trivelige griser 2 hyggelig: en rund og trivelig kjøpmann | vi hadde det riktig trivelig | en trivelig liten kystby avl. av trives, se -lig; eg. 'som ser godt ut'

trives
trives trives, trivdes, har trivdeslike seg (og vokse): barna, dyrene, plantene vokser og trives | han trives best i skog og mark | trives du med det nye arbeidet? | forretningen trives ɔ:blomstrer norr. þrífast, muligens eg. sm. ord som trive

trivialisere
trivialisẹre v. -te-inggjøre triviell

trivialitet
trivialitẹt subst. -en, -erhverdagslighet banalitet: dagliglivets trivialitet | plag meg ikke med slike trivialiteter

triviallitteratur
triviạllitteratur mer el. mindre banal, sjablonaktig underholdningslitteratur

trivialnavn
triviạlnavn betegnelse brukt i dagligspråk, forskjellig fra den faglig korrekte (systematiske, rasjonelle) betegnelse: chilesalpeter er et trivialnavn

triviell
triviẹll adj. -eltbanal platt kjedelig: alminnelige, trivielle talemåter hverdagslig: trivielle gjøremål, problemer lat. trivialis, avl. av trivium sted hvor tre veier møtes; eg. 'tilgjengelig for alle'

trivle
trivle v. -et-ing(dial.) famle trevle norr. þrifla

trivsel
trivsel subst. -endet å trives: bedre trivselen på arbeidsplassen | føle trivsel | en by i vekst og trivsel vbsubst. til trives

trivselsfremmende
trivselsfremmende adj. trivselsfremmende tiltak

trivselsleder
trivselsleder skoleelev som er valgt el. oppnevnt for å lede aktiviteter i skolegården

tro
tro Ⅰ -en el.subst. -a, -eravlangt kar til husdyrfôr: hesten drakk vann av en tro ved veien | grisene fikk mat i troen norr. þró

tro
tro Ⅲ -et (dial., koll.) 1 stenger (særl. hesjestenger, fiskestenger) staur 2 takbord på åser (t. forskj. fra det ytre belegget av torv, skifer, takstein e. l. ) norr. tróð(a)

tro
tro Ⅴ v. -ddetros(se også troende I)1 ha tillit til stole på: du tror ham altfor godt | skal man tro avisene, går regjeringen av i neste uke | en skal ikke tro alt en hører | ikke tro sine egne øyne, ører | ulykken vil komme, tro du meg! | tro det den som vil | det er ikke til å tro | tro en på hans ord | jeg tror ikke på det han forteller | han hadde lyst, men han trodde seg ikke til – (med mer el. mindre svekket bet.) være overbevist om riktigheten av anse for sannsynlig anta: tro på fri konkurranse | det er vanskeligere enn du tror | dette hadde jeg ikke trodd om deg | tro godt, dårlig om en | tror du det blir regn? | jeg tror jeg setter meg og hviler litt | jeg tror du er fra vettet! | jeg husker ikke riktig, men jeg tror det var torsdag – (med modalt hjelpevb.) du kan tro vi hadde det festlig | glad? ja, det skulle jeg tro ɔ:det skal være visst | ingen skulle tro at han var 70 år | jeg skulle (vil) tro det kommer på ca. 50 000 | skal tro om (mon tro) han kommer snart? (el. kommer han snart, tro?) | det er ikke så lett, kan (må) du tro | du må jo tro jeg er gal! – (i pres. pt.) han er troende ((el. fam.) troendes) til litt av hvert han er i stand til, kan finne på både det ene og det andre 2 ha tro II 4: tro på Gud | den som tror, har evig liv (Joh. 6.47) | tro på nissen (i pres. pt.) en troende kristen | de troende i bygda | en troende kommunist da. form;norr. trúa,besl. med tro II

tro
tro Ⅱ subst. -en1 trofasthet ordholdenhet (mest i forb. på tro og ære): han lovte på tro og ære å betale innen en uke 2 tillit forhåpning(er): en blind, urokkelig tro | vi har god, dårlig, ingen tro på at det skal lykkes | bevare, miste troen på noe | lærerne hadde tro på ham 3 antagelse overbevisning: jeg lever i den tro, jeg har den tro, det er min tro at ... | la ham (for)bli i troen | være, handle i god tro se god 6 4 religiøs overbevisning: bekjenne, fornekte sin tro | vakle, være sterk i troen | tro og tvil | den kristne tro | troen på Gud | tro, håp og kjærlighet også om sympati for f. eks. politisk system: enhver blir salig i sin tro | ha den rette tro (om overtro) troen på hulder og nøkk da. form, norr. trú(a), besl. med tro IV og V

tro
tro Ⅳ ub. adj. 1 trofast: en ærlig og tro tjener | lang og tro tjeneste | være tro mot sin forlovede, ektemake | han forble tro mot sine idealer | partitro kommunister | sin vane tro røkte han en sigar etter maten | tradisjonen tro 2 nøyaktig: en tro kopi da. form, norr. trúr, besl. med tro II og V

troe
troe -n el.subst. troa, -r(dial.) tynn stamme staur (fiske)stang se tro III

troende
troende Ⅱ se tro V 1, tro V 2

troende
troende Ⅰ subst. (bare i forb.) stå til troende være å tro på avl. av tro V

troendes
troendes se tro V 1

trofast
trofast 1 absolutt pålitelig, ikke sviktende (i forholdet til et annet individ): en trofast venn | et trofast sinn, hjerte | en trofast hustru, ektemann | skuespilleren hadde et trofast publikum 2 (vedholdende) fast og tillitsfull: den lille gutten holdt broren trofast i hånden til tro II

trofasthet
trofasthet subst. -ense -het

trofé
trofẹ́subst. -et, -ergjenstand erobret i krig, konkurranse el. på jakt (og utstilt som seiersminne) lat., gr.; eg. om trestamme behengt med en slagen fiendes våpen

trofisk
trofisk adj. -som angår cellenes ernæring og vekst avl. av gr. trophe ernæring

trohjertig
trohjertig -, trohjertetadj. -edetilforlatelig tillitsfull troskyldig: et trohjertig barneansikt e. ty., til tro IV

troika
troika subst. -en, -er(om russ. forh.) vogn el. slede med tre hester for trespann (mest fam., også om ikke-russ. forh.) ledergruppe på tre personer russ.

trojaner
trojạner subst. -en, -einnbygger av det gamle Troja se -aner

trojansk
trojạnsk adj. -den trojanske krig | trojansk hest (eg. om den hule trehesten som de greske heltene hadde gjemt seg i, og som ble tatt inn i byen av trojanerne) farlig person, gruppe, element e. l., oftest smuglet inn av motstandere se -sk

trokar
trokạr subst. -en, -erkirurgisk tapperør fr.

trokarere
trokarẹre v. -te-ingtappe med trokar

troké
trokẹ́subst. -en, -erversefot som i klassiske språk består av en lang og en kort stavelse, i moderne språk av en tung og en lett stavelse: linjen 'Ja, vi elsker dette landet' består av fire trokeer gr., eg. 'løpende versefot'

trokéisk
trokẹ́isk adj. -trokéisk versemål | et trokéisk dikt se -isk

trolig
trolig adj. -1 sannsynlig: det er lite trolig at noe slikt vil skje (som adv.) sannsynligvis: dette blir trolig siste gang 2 (foreld.) trofast avl. av tro IV,, se -lig

troll
troll subst. -et, -1 (i folketro) oftest stort, farlig menneskelignende vesen som holder til i berg, skog el. hav: tro på nisser og troll | sterk, stygg som et troll (om lekefigur) troll i eske | fare, springe, sprette opp som troll av (en) eske ɔ:plutselig trollete person: han har vært et troll all sin tid | ditt stygge troll!; jf. småtroll2 hysj, ikke si noe - det kan gå troll ('trollskap') i ord ɔ:utsagnet kan bli til virkelighet norr. troll, muligens besl. med mhty. trol(le) troll, og trollen løpe med korte skritt besl. med tre III

trollbinde
trollbinde fengsle sterkt: pianisten trollbandt tilhørerne | vi ble trollbundet av den vakre utsikten eg. 'binde fast til et sted ved trolldom'

trolldom
trolldom -mmenovernaturlig tilstand, handling, kraft: prinsessen ble løst fra trolldommen | øve trolldom | hekseri og trolldom se -dom

trolle
trolle v. -et-ingbruke trolldomskunster: samene har hatt ord på seg for å kunne trolle trylle: trolle bort, frem noe avl. av troll

trollet
trollet, trolleteadj. -eteslem uskikkelig ondskapsfull: trollete unger avl. av troll

trolleybuss
trolleybuss |trålli-|buss drevet med elektrisk strøm fra luftledning amer.-eng., 1. ledd sm. ord som tralle I

trollgarn
trollgarn fiskegarn av to stormaskede vegger med et finmasket, løst nett imellom omdannelse av fr. trémail el. tramail tremasket (garn)

trollhegg
trollhegg busken Rhamnus frangula

trollkattspy
trollkattspy skumaktig masse som omgir larven hos visse sikader

trollkjerring
trollkjerring 1 kvinnelig troll 2 trollkyndig kvinne heks

trollkjerringspytt
trollkjerringspytt trollkattspy

trollkrem
trollkrem dessert av pisket eggehvite med sukker og tyttebær

trollkreps
trollkreps tifotkreps i gruppen Macrura anomura

trollkyndig
trollkyndig som kan trolle

trollmann
trollmann trollkyndig mann han er den rene trollmann når det gjelder å skaffe penger | Paganini – fiolinens trollmann

trollmel
trollmel, trollmel -mjølhandelsnavn på et gjødslings- og ugressmiddel

trollring
trollring magisk ring tryllering forhold som holder en fanget, som man ikke kan slippe vekk fra

trollskap
trollskap subst. -entrolldom: han var ikke redd hverken troll eller trollskap se -skap

trollspeil
trollspeil (i eventyr) forhekset speil som forvrenger bildet splint av trollspeilet se splint III 1

trollstemme
trollstemme stemme fiolin e. l. på en måte som avviker fra det normale (f. eks. a-e-a-ciss) eg. 'stemme slik at den kan spilles musikk fra de underjordiskes verden'

trollstille
trollstille trollstemme: trollstilt hardingfele

trollunge
trollunge rampunge skøyerunge

trollvise
trollvise folkevise om modige menn som drar nord til «Trollebotn» for å frelse kongsdatteren e. l.

trolløye
trolløye subst. -t, -r(grønt)lysende lampe (radiorør) i eldre mottagerapparat, som viser om søkeren er riktig innstilt

trolove
trolove -else(arkais. el. hist.) forlove 1 norr. trúlofa love høytidelig

trolsk
trolsk adj. -hemmelighetsfull uvirkelig: den blinkende morilden skapte en trolsk stemning | et trolsk tjern | springarens trolske (ville, sprettende) rytme avl. av troll, se -sk

trolskhet
trolskhet subst. -ense -het

troløs
troløs som ikke er tro IV svikefull: en troløs elsker | troløst svek du meg! til tro II

troløshet
troløshet subst. -ense -het

trom
trom Ⅰ -mmettrommende lyd til tromme II

trom
trom Ⅱ interj. brukt (oftest gjentatt) for å gjengi trommeslag, trommende lyd, jf. trommelom lydord el. avl. av tromme II

trombe
trombe |tråmbe|subst. -n, -r1 blodpropp 2 skypumpe gr. 'klump'

trombocytt
trombocỵtt subst. -en, -erblodplate 2. ledd av gr. kytos hulrom, celle

trombone
trombọne subst. -n, -rtrekkbasun eng., ital. avl.; ○tromme I

trombonist
trombonịst subst. -en, -erse -ist 2

trombose
trombọse subst. -n, -rsykdommen blodpropp avl. av trombe

trombotisk
trombọtisk adj. -se -isk

tromle
tromle v. -et-ingdra trommel over valse: tromle en plen avl. av trommel

tromme
tromme Ⅰ subst. -n, -rsylinderformet slaginstrument med utspent skinn som slås på med stikker, klubber el. med hendene: slå på tromme | han slår (spiller) tromme i skolemusikken slå på trommen jf. stortromme mnty., ital. tromba basun, trompet; jf. norr. trumba lur, trompet;visstn. oppr. lydord

tromme
tromme Ⅱ v. -et-ing1 slå på tromme tromme sammen til et møte (eg. kalle sammen med trommesignal) 2 frembringe lyd som minner om trommeslag: tromme nervøst med fingrene | regnet trommet på bølgeblikktaket

trommehinne
trommehinne hinne i øret som blir satt i svingninger av lydbølgene og fører dem videre: larmen i et diskotek er en påkjenning for trommehinnene

trommehvirvel
trommehvirvel se trommevirvel

trommeild
trommeild intens, vedvarende kanonild en trommeild av propaganda, kritikk

trommekorps
trommekorps trommeslageravdeling av musikkkorps

trommel
trommel subst. -en, tromlersylindrisk metallbeholder valseformet gjenstand: vaskemaskinens trommel ty. avl.; ○tromme I

trommelbrems
trommelbrems brems hvor bremsebånd presses mot en trommels innside (på bil t. forskj. fra skivebrems, på sykkel t. forskj. fra felgbrems)

trommelom
trommelọm interj. brukt for å gjengi trommeslag lydord

trommesett
trommesett slagverk

trommestikke
trommestikke bena gikk som trommestikker

trommesyke
trommesyke drøvtyggersykdom med utspiling av vommen

trommis
trommis subst. -en, -er(sl.) slagverker i jazzband o. l.

trompet
trompẹt subst. -en, -er1 messingblåseinstrument i det høyere toneleie (med skarpere klang enn kornettens pga. sylindrisk, smalere og lengre rør): spille, blåse på trompet | han blåste i trompeten | spille trompet i et orkester støte i trompet(en) for en ɔ:drive høylytt propaganda 2 art fyrsirene 3 se øretrompetty., fr., gfr. dim. til trompe, jf. tromme I

trompeter
trompẹter subst. -en, -etrompetist trompetblåser avl. av trompet

trompetist
trompetịst subst. -en, -erse -ist

trompetsopp
trompẹtsopp kantarell-lignende sopp i slekten Craterellus

trompetstøt
trompẹtstøt fanfarens kraftige trompetstøt han snøt seg med et kraftig trompetstøt

tromsværing
tromsværing subst. -en, -erperson fra Troms se -væring

tromsøpalme
tromsøpalme planten Heracleum laciniatum fra Kaukasus, forvillet i Tromsø-området tromsøbjørnekjeks

tromsøværing
tromsøværing subst. -en, -erperson fra Tromsø se -væring

tron-
tron- i sms. av trone I

trondheimer
trondheimer subst. -en, -eperson fra, innbygger av Trondheim

trondheimsk
trondheimsk adj. -se -sk

trondhjemitt
trondhjemịtt subst. -en, -eren gråhvit granitt

trondhjemssuppe
trondhjemssuppe suppe av (sur)melk, sukker, ris og rosiner

trone
trone Ⅱ v. -et-ing(sitte og) ruve som på en trone: i sofaen tronet tante Amalie | … og over det hele tronet Rondeslottet i majestetisk prakt

trone
trone Ⅰ subst. -n, -rutsmykket og opphøyet sete: kongens trone Haakon VII besteg tronen (ble konge) i 1905 | sitte på Norges trone være konge i Norge kongeverdighet: frasi seg tronen gr. 'stol, trone'

tronfrasigelse
tronfrasigelse subst. -n, -rdet å frasi seg tronen

tronfølge
tronfølge subst. -n1 rekkefølge for arverett til en trone 2 arvefølge mht. trone: kongen fikk tre sønner, og dermed var tronfølgen sikret

tronfølger
tronfølger subst. -en, -eden som skal etterfølge en annen som regent tronarving

tronhimmel
tronhimmel taklignende overbygning over trone

tronpretendent
tronpretendent person som gjør krav på en trone kongsemne

trontale
trontale statsoverhodets tale til nasjonalforsamlingen (i Norge: tale som Kongen holder ved Stortingets åpning, og som gir uttrykk for regjeringens nærmeste program)

trope
trope subst. -n, -rfellesbetegnelse for de viktigste språklige bilder (metafor, perifrase, metonymi o. fl.); billedlig uttrykk gr. 'vending, måte'

tropefeber
tropefeber art malaria

tropehjelm
tropehjelm hvit, lett hjelm som beskytter mot sterkt solskinn

tropeluft
tropeluft luft i tropene varm luft (som kommer fra tropene)

tropenatt
tropenatt 1 natt i tropene 2 (meteor.) natt da temperaturen ikke synker under 20°C

tropene
tropene subst., best. pl. belte av jordoverflaten omkring ekvator (mellom 23° 27′ nordlig og sydlig bredde) pl. av trope; eg. 'vendekretsene'

tropesykdom
tropesykdom (om f. eks. gul feber og malaria)

tropik
tropịk subst. -en, -ervendekrets lat. avl.; ○trope

tropikfugl
tropịkfugl pelikanfugl i familien Phaethontidae

tropisk
tropisk adj. -som angår, skriver seg fra, minner om tropene: de tropiske strøk | tropiske planter | en deilig juli med nesten tropisk varme e. gr., se -isk

tropisme
tropịsme subst. -nvekstbevegelse av plante(del) i retning av en bestemt påvirkning (f. eks. lys) avl. av gr. trope

tropologi
tropologịsubst. -enlæren om billedlige uttrykk (troper) avl. av trope, se -logi

tropologisk
tropolọgisk adj. -se -isk

tropopause
tropopause grense mellom troposfære og stratosfære

troposfære
troposfæ̣re subst. -ndet nederste lag av atmosfæren av trope, og gr.sphaira kule

tropp
tropp subst. -en, -er1 underavdeling av kompani e. l.: befal som tjenestegjør ved tropp speideravdeling bestående av et visst antall patruljer (i alm.) avdeling gruppe: Norges olympiatropp | valgledelsen holdt mønstring av sine tropper ɔ:funksjonærer, medhjelpere | marsjere i samlet, sluttet tropp | slutte troppen marsjere bakerst 2 (i pl.) militære styrker: de amerikanske tropper i Europa eldre ty., gfr.; oppr. germ., av en rot tilsv. eng. þruppe flokk; sm. ord som trupp

troppe
troppe v. -et-ing(bare i forb. med adv.) 1 av troppe av (om avdeling) marsjere bort, oppløse seg, (om vaktstyrke) gå av vakt 2 inn troppe inn marsjere, rykke inn 3 opp han troppet opp (ankom, møtte) i rutete sportsdress | hele byen var troppet opp (møtt frem) for å hilse dem velkommen 4 på troppe på (om vaktstyrke) mots. troppe av

troppeart
troppeart (i hærorganisasjon) avdeling som bistår de stridende avdelinger (våpenartene)

troppebevegelse
troppebevegelse det meldes om troppebevegelser ved grensen

troppestyrke
troppestyrke landets troppestyrker | store troppestyrker marsjerer mot hovedstaden

troppo
troppo se non troppo

troppsbefal
troppsbefal (i Forsvaret)

troppsfører
troppsfører leder av speidertropp

troppssjef
troppssjef (i Forsvaret)

troppsvis
troppsvis adv. og adj. marsjere troppsvis se -vis

trosbekjennelse
trosbekjennelse trosbekjennelsen, den apostoliske og den nikenske trosbekjennelse sammenfatning av den kristne tro i tre trosartikler, én for Gud, én for Jesus og én for Den Hellige Ånd bekjennelse av livssyn, livstro e. l. credo: dikterens trosbekjennelse

trosfelle
trosfelle en som har samme tro som en annen

trosfrihet
trosfrihet religionsfrihet

troskap
troskap subst. -endet å være tro: de sverget hverandre evig troskap (i sms.) natur-, virkelighets- jf. tro III 2 avl. av tro IV,, se -skap

troskyldig
troskỵldig godtroende naivt tillitsfull: en troskyldig gammel bestemor | en troskyldig mine | store, troskyldige øyne eg. 'som skylder å føle troskap'

trosretning
trosretning retning innen et trossamfunn

tross
tross Ⅲ prep. til tross for: han var ganske kjekk, tross feberen | (med svekket bet.) man må jo være fornøyd, tross alt ɔ:alt tatt i betraktning | det er tross alt (til syvende og sist) den enkelte det kommer an på ty., eg. sm. ord som tross I

tross
tross Ⅱ subst. -et, -(hist.) hæravdelings bagasje, kampmidler, kjøretøyer o. a. tren ty., fr. 'pakke'; eg. 'lomme', sm. ord som truse

tross
tross Ⅰ subst. -en1 hårdnakket, gjenstridig, ukuet, umedgjørlig holdning (jf. trass II): det okkuperte folk viste, bød undertrykkerne tross | rette ryggen i tross | taus, kald tross 2 (i faste uttr.) han gjorde det på tross av (i strid med) forbudet | hun gjennomførte kveldens forestilling til tross for at (enda) hun var syk (litt.) aksjonen ble gjennomført, alle vanskeligheter til tross mnty.

trossak
trossak til tro II

trossamfunn
trossamfunn det mosaiske trossamfunn jødene | de forskjellige kristne trossamfunn ɔ:kirkesamfunn

trosse
trosse Ⅰ -n el.subst. trossa, -rgrovt tau (vaier), særl. brukt til fortøyning og sleping av skip mnty., uviss oppr.

trosse
trosse Ⅱ v. -et-ingikke adlyde ikke bry seg om holde stand mot: hvem våger å trosse min befaling! | trosse farene | mange trosset regnværet og dro på skogstur | hennes kjole trosser enhver beskrivelse ɔ:kan ikke beskrives avl. av tross I

trosseslått
trosseslått adj. (om tauverk) som er tvunnet mot solen (t. forskj. fra kabelslått)

trossig
trossig adj. -ukuelig: menneskets kamp mot en trossig natur oppsetsig: et trossig blikk avl. av tross I

trost
trost subst. -en, -erspurvefugl i slekten Turdus (særl. om gråtrost) norr. þrǫstr

trosvitne
trosvitne person som står uredd frem og vitner om sin tro martyr

trotle
trotle v. -et-ing(tekn.) ved spjeldmekanisme presse damp- el. gasstrykk ned strupe eng. throttle

trotskisme
trotskịsme subst. -nden type verdensrevolusjonskommunisme som Trotski (1879–1940) var talsmann for se -isme

trotskist
trotskịst subst. -en, -erse -ist

troverdig
trovẹrdig som man kan stole på tillitvekkende: en troverdig person | en troverdig forklaring, beretning

troverdighet
trovẹrdighet subst. -enfå, oppnå, skape troverdighet for noe se -het

trubadur
trubadụr subst. -en, -er1 fransk (provençalsk) kjærlighetsdikter i middelalderen 2 visesanger visedikter: Sveriges store trubadur Evert Taube fr., provençalsk, eg. 'oppfinner'

trubenisere
trubenisẹre v. -te-inglaminere tekstiler med et termoplastisk mellomlag, især (tidligere) for å gjøre snipp varig halvstiv eng., eg. et varemerke

truck
truck Ⅰ |trøkk|subst. -enbyttehandel(ssystem) trucksystem eng., gfr.

truck
truck Ⅱ |trøkk|subst. -en, -er1 lite lastekjøretøy (oftest med gaffel e. l. til løfting), brukt til varetransport over korte avstander (på kai, lager e. l.) 2 dumper I eng. 'lastebil'

trucksystem
trucksystem |trøkk-|system med lønn i form av varer se truck 1

trudelutt
trudelụtt subst. -en, -er(fam.) liten melodi stubb: spille en trudelutt på trekkspillet lydord

trudgen
trudgen |trødsjen|subst. -ensvømming med armtak som i crawl og med saksespark eng.; e. svømmeren John Trudgen 1852–1903

true
true v. -et-ing1 skremme (for å oppnå noe) tvinge ved skremsler: true en, seg til noe | Hitler vant store landområder bare ved å true seg frem | true (hytte) etter en med neven | true med å gå til rettssak | true med lensmannen | true en på livet | føle seg truet (i pres. pt.) en truende mine, oppførsel | truende skyer 2 utgjøre en fare for: landet trues av økonomisk sammenbrudd | seieren, seierherren var aldri truet | truede planter, dyrearter ɔ:truet av utryddelse, død (med svekket bet.) båten truet med (var nær ved) å gå rundt sen norr. þrúga, besl. med trykke

truge
truge subst. -n, -rsnøsko av en ramme (av tre) med flettverk e. l., brukt av mennesker og hester (spøkef., om store sko) visstn. avlydende til tro I og med eg. bet. 'kløvet trestykke'

truisme
truịsme subst. -n, -rselvinnlysende (og banal) sannhet eng. avl. av true sann

truistisk
truịstisk adj. -se -isk

trukken
trukken se trekke A 1 og 5, jf. nytrukken

trulte
trulte -n el.subst. trulta, -r(fam.) kortvokst, lubben pike el. kvinne visstn. avl. av dial. trulte å rulle

trumf
trumf |-o-|subst. -en, -erfarge i kortspill som stikker kort av andre farger: ruter er trumf | det er ruter i trumf (om kortene) spille ut en trumf | ha trumfer på hånden (om beseirende argument e. l.) en dreven forhandler spiller ikke ut sine trumfer med én gang | spille ut sin siste trumf | ha en trumf i bakhånd ty., fr., sm. ord som triumf

trumfe
trumfe v. -et-ingspille ut en trumf: vest trumfet saken ble trumfet igjennom av styret ɔ:vedtatt uten hensyntagen til motargumentene (og mot en flertall)

trumfess
trumfess ess i trumffarge sikker vinner beste deltager: det norske lagets trumfess

trumfkort
trumfkort kort i trumffarge trumfess

trumpet
trumpet, trumpeteadj. -etemutt tverr sur avl. av dial. trump svær kar, vrang mann, geværkolbe; uviss oppr.

trumpethet
trumpethet subst. -ense -het

trunk
trunk subst. -en, -er(blikk)kasse kasseformet tilbygning til lasterom på eldre bulkskip (spøkef.) skrøpelig motorkjøretøy 'skramlekasse' eng. 'renne, rør', oppr. lat. 'trestamme'

trunkere
trunkẹre v. -te-ing(ved elektronisk ordsøking) erstatte del av ord med et tegn (især *), hvorved man treffer alle ord som inneholder de gjenstående bokstavene: ved trunkert søk vil park* gi treff på parkamerat, parken, parkene, parker, parkere, parkinsonisme osv. eng. truncate, avkorte;lat.

trupp
trupp subst. -en, -eromreisende selskap av skuespillere el. artister fr., sm. ord som tropp

truse
truse subst. -n, -r(under)bukse uten ben fr. pl. trousses pasjebukser; jf. tross II

trusel
trusel se trussel

trussel
trussel subst. -en, truslerdet å true truende advarsel: komme med, fremsette trusler | skal dette være en trussel? | gjøre alvor av sin trussel om å … | det var ikke tomme trusler han kom med | landets politikk utgjør en trussel mot verdensfreden vbsubst. til true

trust
trust |trøst|subst. -en, -ersammenslutning av økonomiske foretagender under en felles ledelse i den hensikt å regulere produksjonen, konkurransen og prisene monopolistisk sammenslutning av bedrifter eng., eg. 'tillit'; visstn. fra nordisk, sa. ord som trøst (norr. traust tillit)

trut
trut subst. -en, -ermunn med fremskutte lepper: sette trut (f. eks. av misnøye) (fam.) munn: tørke seg rundt truten | hun kysset ham midt på truten norr. þrútr (kanne)tut

truten
truten adj. -t-tne, hoven oppsvulmet norr. þrútinn perf. pt. av et vb. *þrúta

trutmunn
trutmunn sette trutmunn (jf. trut) | en sexy filmstjerne med trutmunn

trutne
trutne v. -et-ingsvelle ut (så mellomrom og åpninger tettes): vinduene trutnet i regnværet avl. av truten

trutt
trutt adv. utholdende iherdig og tålmodig: arbeide jevnt og trutt eg. n. av dial. tru tro III

trybel
trybel adj. -t-ble, (litt.) grå og mørk trist nedstemt ty.

trygd
trygd subst. -en, -er1 offentlig forsikring sosialforsikring: drosjeregninger ved sykdom får man dekket gjennom (av) trygden (fam. … får man igjen på trygden) | (ofte trygdepenger, trygdebeløp) leve på trygd | søke om trygd | hente trygden trygdepremie: betale, bli trukket for trygd 2 (mil.) se ettertrygd, framtrygd, sidetrygd avl. av trygg

trygde
trygde v. -et-ingforsikre med trygd: være trygdet | de trygdede

trygdebolig
trygdebolig bolig for (alders)trygdede

trygdekasse
trygdekasse 1 tidligere betegnelse for kommunalt trygdekontor 2 (om trygdeordningen) være medlem av, stå i trygdekassen

trygdekontor
trygdekontor stedlig kontor (underlagt Rikstrygdeverket) som formidler trygder

trygdetrekk
trygdetrekk jf. trekk II

trygg
trygg adj. trygt1 sikker utenfor fare: her er vi trygge for (sikret mot) å møte noen, trygge for fare | føle seg trygg | det var ikke trygt å ferdes ute ved nattetid –som ikke utsetter en for fare: trygg trafikk | et trygt tilfluktssted | Oslo er fortsatt en trygg by | økonomisk trygge kår – (litt.) sikret mot å miste: være trygg for livet 2 rolig sikker (og ubekymret): stå trygg og glad til rors i egen skute | hennes brede, trygge skikkelse | en trygg følelse av å ha nådd sitt mål; | 'kommer du på protestmøtet?' 'ja, vær du trygg!' | det kan du være trygg på | jeg kjenner meg, er ikke riktig trygg på ham (som adv.) varen kan trygt anbefales | jeg tør trygt si at … | det kan man trygt kalle svinehell norr. tryggr trofast, trygg

trygge
trygge v. -et-ingsikre gjøre trygg: trygge sine kår | forsvarstiltakene skal trygge landet mot invasjon avl. av trygg

trygghet
trygghet subst. -endet å være trygg 1 og 2: leve i trygghet | hjemmet skal gi barna trygghet se -het

trygle
trygle v. -et-ingbe inntrengende bønnfalle: han tryglet henne om tilgivelse | be og trygle mnty. 'betle, bedra'

trykk
trykk subst. -et, -el. (i visse bet.) subst. -en, -er1 pressende bevegelse: hun gav hånden hans et trykk 2 kraftig støt: det er kar som kan stå for, som tåler en trykk | en trykk seksten | (fam., utt. og til dels skrevet trøkk) få seg en trykk ɔ:et støt, slag, en kraftig påkjenning 3 virkning av tyngde, kraft: bygningens trykk på fundamentet | vindtrykk (fys.) forhold mellom en kraft og den (tenkte) flate kraften virker vinkelrett på: trykket i en gass, væske | høyt, lavt trykk | sette en gass under trykk føle trykket av omstendighetene 4 fonetisk fremhevelse betoning: ordet 'motor' skal ha trykk(et) på første stavelse 5 (om trykning av bøker o. l.) sats og trykk | boken er (gått) i trykken ɔ:holder på å trykkes | se navnet sitt på trykk (om typene) fin(t), smått, vakker(t) trykk (med konkret bet.) mindre, trykt skrift: gamle trykk | jf. særtrykk vbsubst. til trykke I

trykkabin
trykkabin se trykk-kabin

trykkaksent
trykkaksent |-sent|(fon.)

trykkbandasje
trykkbandasje bandasje som legges i press mot såret

trykkbokstav
trykkbokstav skrive navnet sitt med trykkbokstaver ɔ:store el. små bokstaver av form som trykte (jf. blokkskrift)

trykkbølge
trykkbølge (fra eksplosjon)

trykke
trykke Ⅰ v. -et-ing1 klemme presse: trykke en i hånden | han trykket en tier i hånden hans | trykke et kyss på ens panne | trykke ut en byll | trykke en ting flat | trykke sammen noe | trykk på knappen! | han trykket henne inn til seg | trykke seg inn til en | fuglen, haren trykket under busken ɔ:presset seg mot marken for ikke å bli sett (fam.) han kan sitte og trykke i timevis ɔ:sitte taus, uten å få sagt det han vil | vite, kjenne hvor skoen trykker se sko I 2 presse ned: prisene trykkes (om (tenkt) ubehagelig press): luften var trykkende | uhellet trykket stemningen | en trykkende taushet, pause | (som adv.) det var trykkende stilt, varmt | er det noe som trykker (plager) deg? (som adjektivisk perf. pt.) trykket stemning ɔ:ubehagelig, pinlig | trykket marked ɔ:med dårlig omsetning jf. gsv. þrykkia

trykke
trykke Ⅱ v. trykte-ingel. -trykning(se også trykning)1 fremstille typografisk: trykke aviser, bøker | boken skal trykkes opp ɔ:trykkes på ny | trykte skrifter (t. forskj. fra manuskripter, stensilerte publikasjoner o. a.) | trykte bokstaver trykkbokstaver 2 presse, påføre ved en viss prosess: trykke mønster på et stoff ty., sm. ord som trykke I

trykkefrihet
trykkefrihet frihet til å offentliggjøre sine el. andres tanker i trykt form uten sensur

trykker
trykker subst. -en, -eyrkesutøver som driver trykkeri typograf (særl. i sms. bok- o. fl.) avl. av trykke II

trykkeri
trykkerịsubst. -et, -erse -eri

trykkerifaktor
trykkerịfaktor faktor 1

trykkested
trykkested sted hvor en publikasjon er trykt

trykkfall
trykkfall fall i væske- el. gasstrykk

trykkfallssyke
trykkfallssyke dykkersyke som skyldes frigjøring av nitrogen i kroppen ved for hurtig trykkfall under oppstigning

trykkfasthet
trykkfasthet materiales evne til å motstå trykkbelasting e. eng. compression strength

trykkfeil
trykkfeil e. ty. Druckfehler

trykkfeilsdjevel
trykkfeilsdjevel (spøkef.) trykkfeilsdjevelen har vært på ferde i spaltene

trykkferdig
trykkferdig et trykkferdig manuskript

trykkimpregnere
trykkimpregnere impregnere ved overtrykk el. vakuum, slik at impregneringsstoffet trenger dypt inn: trykkimpregnerte trematerialer

trykk-kabin
trykk-kabin, trykkabinflykabin hvor lufttrykket kan holdes uavhengig av trykket utenfor

trykk-kammer
trykk-kammer, trykkammerrom hvor gass kan settes under trykk trykktank

trykk-knapp
trykk-knapp, trykknapp1 knapp hvor en tapp på den ene delen trykkes inn i et hull på den andre: en bluse med trykk-knapper 2 knapp (elektrisk bryter) til å trykke på (f. eks. i elevator, på radioapparat, på kontrollpanel)

trykk-koker
trykk-koker, trykkokergryte med tettsluttende lokk, hvor kokingen foregår under høyt trykk

trykklager
trykklager lager som opptar krefter i akselens retning aksiallager

trykklett
trykklett trykksvak

trykkluft
trykkluft komprimert luft

trykkluftbrems
trykkluftbrems, trykkluftbremsebrems (særl. på tog) som virker når det slippes luft ut av bremseledningen (mots. vakuumbrems(e) )

trykkmåler
trykkmåler apparat til måling av gass- el. væsketrykk

trykknapp
trykknapp se trykk-knapp

trykkoker
trykkoker se trykk-koker

trykkpumpe
trykkpumpe (t. forskj. fra f. eks. sentrifugalpumpe, sugepumpe)

trykksak
trykksak (mindre) trykt publikasjon: bankens årsberetning er en lekker liten trykksak | aviser kan frankeres som trykksaker e. ty. Drucksache

trykksterk
trykksterk ordet 'vinter' har en trykksterk og en trykksvak stavelse

trykksverte
trykksverte ferske aviser som lukter av trykksverte | et slikt manuskript kan vi ikke spandere trykksverte på ɔ:kan vi ikke trykke

trykktank
trykktank tank med høyt lufttrykk, brukt bl. a. under dykkeropplæring

trykktap
trykktap (i gass- og væskeledning)

trykktung
trykktung trykksterk

trykkvann
trykkvann vann (især i vannledning) som øver el. står under trykk

trykning
trykning subst. -en, -erdet å trykke II: boken er under trykning | opplysninger som er kommet til under trykningen vbsubst. til trykke II

trylle
trylle v. -et-ing1 gjøre tryllekunstner: lære å trylle 2 frembringe, fjerne noe ved tryllekunst: trylle kaniner ut av en hatt | trylle bort, frem noe på noen få minutter tryllet han frem en lekker salat avl. av troll

tryllebinde
tryllebinde trollbinde

trylleformular
trylleformular 'abrakadabra' og 'hokus pokus' er trylleformularer

tryllekunst
tryllekunst kunststykke, trick som synes uforklarlig: underholde med tryllekunster | en vanskelig tryllekunst

trylleri
tryllerịsubst. -et, -ertrylling fortryllelse: Nordlands-sommerens trylleri se -eri

trylleslag
trylleslag forandres som ved et trylleslag e. ty., eg. om bevegelse av tryllestav

tryllestav
tryllestav trollmanns, tryllekunstners stav orkesteret spilte med glød under mesterdirigentens tryllestav

tryne
tryne Ⅱ v. -et-ing(fam.) falle (forover)

tryne
tryne Ⅰ subst. -t, -rsnuteparti hos visse dyr (særl. gris): grisen roter i jorden med trynet (fam., nedsett.) munn ansikt: få seg en i (på) trynet | jeg liker ikke trynet på ham | gå på trynet falle forover norr. trýni

trynefaktor
trynefaktor (fam.) ansiktets, utseendets betydning for hvordan en person blir oppfattet

trynering
trynering (på gris for å hindre den i å rote i jorden)

tryntyrk
tryntyrk subst. -en, -er(i folketro) menneskeetende vesen med grisehode se tyrk

trysling
trysling subst. -en, -erinnbygger av, person fra Trysil se -ing

tryte
tryte Ⅱ traut, v. har trytt-ing(dial.) mangle skorte ta slutt: det tryter ikke det mangler ikke noe på det norr. þrjóta

tryte
tryteⅠ ) se skinntryte

træ
træ |tre|, tre -dde v. træsel. tres-ing1 føre (noe gjennomhullet inn på snor): tre perler på en snor | tre et klesplagg over hodet (fam.) få alskens regler og påbud tredd ned over hodet (på seg) 2 føre (noe igjennom): tre et bånd gjennom en åpning | tre i skolissene | tre (i) en nål ɔ:stikke tråden gjennom nåløyet avl. av tråd

træl
trælⅡ , trellsubst. -ethardt og ensformig arbeid: slit og træl avl. av træle

træl
træl Ⅰ |trel|subst. -en, -erhudfortykkelse pga. slitasje: arbeide så man får træler i hendene visstn. sm. ord som trell I

træle
træle, trellev. -et-ingarbeide hardt trale: slite og træle fra morgen til kveld | træle med noe sm. ord som trelle I, påvirket avtrale

trælet
trælet, træleteadj. -etefull av træler: en trælet(e) hånd

trælsom
trælsom (folk., dial.), (litt.) trellsomadj. -t-mme, slitsom besværlig: et trælsomt arbeid se -som

trø
trø Ⅰ -en el. -aseterkve innhegnet jordstykke norr. troð

trø
trø Ⅱ -dde v. trøs-ing(dial.) trå: trø dansen norr. troða

trøbbel
trøbbel subst. -et(fam.) vanskeligheter bry 'bråk': ha trøbbel med noe(n) | lage, skaffe seg, stelle til trøbbel | hjerte-, mavetrøbbel eng., gfr.

trøe
trøe -n el.subst. trøa, -rtråbrett på rokk, vev e. l. til å sette og holde den i gang med besl. med trå IV

trøffel
trøffel subst. -en, trøfler1 spiselig sopp i slekten Tuber: ekte trøffel 2 art konfektmasse fr.

trøkk
trøkk se trykk 2

trønder
trønder subst. -en, -einnbygger av, person fra Trøndelag

trøndersk
trøndersk adj. -som angår, skriver seg fra Trøndelag: trøndersk humor | trønderske (trøndske) dialekter norr. þrœnzkr; trøndersk avl. av trønder

trøske
trøske Ⅰ -n, trøsksubst. -enmorken, ormstukken ved sm. ord som trøske II

trøske
trøske Ⅱ subst. -nsoppinfeksjon i munnslimhinnen sm. ord som trauske

trøskemel
trøskemel støv i trøskent tre

trøsken
trøsken adj. -t-kne, morken pga. treorm el. råte

trøst
trøst subst. -enhjelp, støtte i motgang el. vanskeligheter lindring i sorg: få, gi trøst | finne, søke trøst i religionen | jeg trenger et trøstens ord | søke trøst i flasken | en mager trøst | det er da enda en trøst (ordtak) fattigmanns trøst er å trøste seg selv norr. traust tillit; besl. med tro II

trøste
trøste v. -et-ing1 gi trøst: hun trøstet ham så godt hun kunne | vi får trøste oss med at det kunne gått verre | trøste seg med en dram (i utrop) (gud) trøste oss! | trøste og bære (meg), som du ser ut! 2 (refl.) våge: jeg trøster meg ikke til å ro så langt ved nattetid

trøstefull
trøstefull som er full av trøst trøstende

trøstelig
trøstelig adj. -(litt.) trøstende: gode, trøstelige ord | en trøstelig tanke se -lig

trøstemål
trøstemål eneste scoret mål når man taper med mange

trøstepremie
trøstepremie ekstrapremie

trøster
trøster subst. -en, -etrøstende venn til trøste

trøsterik
trøsterik trøstende: det var trøsterikt å høre

trøsterunde
trøsterunde (skolespr.) runde som faglæreren går blant kandidatene ved skriftlig eksamen for bl. a. å oppklare eventuelle misforståelser mht. oppgaveteksten oppr. i kortsp. om runde som spilles for å "trøste" den tapende part

trøstesløs
trøstesløs trøstesløst vær | situasjonen var trøstesløs | en trøstesløs bygate

trøstespise
trøstespise -ingspise (særl. mellom måltidene) som trøst for motgang e. l.

trøstig
trøstig adj. -rolig og tillitsfull (overfor fremtiden) freidig: han la trøstig i vei | arbeid bare trøstig videre avl. av trøst

trøtt
trøtt adj. -(fam.) kjedelig uinteressant: en trøtt forsamling, film, by sm. ord som trett

trøtting
trøtting subst. -en, -er(fam.) kjedelig fyr se -ing 2

trøye
trøye -n el.(om ytterplagg, fam., idr.) subst. trøya, -rtrikotplagg til å ha på overkroppen (dial. også om stoffjakke): undertrøye, bomullstrøye, helsetrøye | det var varmt, så han måtte kaste trøyen (trøya) | det norske landslaget spilte i røde trøyer og hvite bukser | bli varm i trøyen (trøya) (også overf.) bli vant til forholdene, føle seg hjemme (fam.) gå i trøyen (trøya) legge i vei med noe tungt norr. treya, mnty., muligens gfr.

trøysom
trøysom adj. -t-mme, (dial., folk.) morsom interessant underholdende avl. av dial. trøye fordrive tiden

trøysomhet
trøysomhet subst. -ense -het

trøyte
trøyte v. -et-ing(mest i forb.) trøyte tiden få tiden til å gå, fordrive tiden norr. þreyta trette III, kausativ til þrjóta tryte;eg. 'få til å slippe opp'

trå
trå Ⅳ -dteel. tro v. trås-ing(se også tre III, tråkke)1 sette foten: jeg kom til å trå på en huggorm | trå forsiktig på det nylakkerte gulvet | trå feil og vrikke foten trå over trå slik at et leddbånd i ankelen skades | (jf. bet. 3) trå ned trå(kke) i salaten se salat | trå(kke) en på tærne se tråkke presse foten: trå på gasspedalen 2 presse med foten: trå i stykker noe | trå bremsen inn | syklisten stod og tro i motbakkene (fam.) trå til sette inn alle krefter | trå vannet, belgen, rokken trå sine barnesko se barnesko 3 plassere kroppstyngden (på) stå: han kunne ikke trå på foten på 4 uker norr. troða