St.
St. Sankt, sankt
st.
st. stasjon
sta
sta ub. adj. (om trekkdyr) som ikke flytter seg el. ikke lystrer: en sta hest (om person) stri påståelig: sta som et esel, som en bukk | være sta på noe norr. staðr, besl. med stå
stab
stab subst. -en, -er1 (mil.) offiserer knyttet til høyere offiser som assistenter administrativ el. planleggende militær avdeling (særl. om høyere avdelinger): tjenestegjøre ved stab (t. forskj. fra tropp, avdeling) 2 (mil.) (personell ved) underavdeling med administrative, assisterende funksjoner, ofte t. forskj. fra stridende avdeling stabstropp: soldaten ble overført til staben | staben stiller på høyre fløy 3 personale: en dyktig stab av medarbeidere | (i sms.) funksjonær-, lærer- o. fl. ty., eg. 'kommandostav'
stabbe
stabbe Ⅰ subst. -n, -r1 kortere, avskåret del av tykk trestamme (særl. om huggestabbe) 2 kort- og tettvokst person plugg norr. stabbi,besl. med stav
stabbe
stabbe Ⅱ v. -et-inggå tungt og usikkert: et barn som så vidt kan stabbe og gå | gamlingen stabbet av gårde besl. med stav, stiv
stabbestein
stabbestein stor, jordfast veikantstein
stabbur
stabbur subst. -et, -forrådshus på gård, ofte stående på stolper: ha stabburet fullt av mat eg. 'stav-bur' ɔ:hus i stavverk (t. forskj. fra lafteverk)
stabburspølse
stabburspølse mørk (påleggs)pølse av blandet kjøtt, spekk og krydder
stabe is
stabẹịs |el. stạb(b)eis|subst. -en, -er(fam.) sta, vrien (gammel) mann visstn. avl. av stabbe I, stabbe II
stabel
stabel subst. -en, -bler1 haug ordnet lagvis: en stabel med planker | han kom bærende på en hel stabel med bøker 2 underlag som skip hviler på under bygging bedding: skipet går av stabelen ɔ:blir sjøsatt festen går av stabelen (finner sted) lørdag norr. stǫpull tårn ( se støpul); bet.-innflytelse fra mnty.stapel
stabelbar
stabelbar se stablbar
stabil
stabịl adj. -tstø varig fast som forandrer seg lite: en stabil værtype | stabile priser | stabil arbeidskraft | han er ikke særlig stabil (fys.) stabil likevekt ɔ:med understøttelsespunkt rett over tyngdepunktet (t. forskj. fra labil, indifferent) | stabilt sideleie se natostilling lat. avl. av stare stå
stabilisator
stabilisạtor subst. -en, -er1 finne på skip, ror på fly som motvirker slingring og ujevn bevegelse 2 (kjem.) tilsetningsstoff som skal hindre uønsket kjemisk el. fysikalsk forandring inhibitor til stabilisere
stabilisere
stabilisẹre -te -inggjøre stabil: tiltak for å stabilisere prisene (ofte refl.) forholdene har stabilisert seg fr. avl.; ○stabil
stabilitet
stabilitẹt subst. -endet å være stabil fasthet fr., lat. avl.; ○stabil
stablbar
stablbar, stabelbaradj. -tsom kan stables: stablbare krakker | stablbar emballasje se -bar
stable
stable v. -et-inglegge i stabel: stable ved | veden lå stablet (opp) | møblene stod stablet oppå hverandre | stable seg på bena ((møysommelig) komme seg opp) etter et fall stable på bena et (nytt) landslag, en (ny) regjering el. stable et (nytt) landslag på bena avl. av stabel
stablestol
stablestol stol som kan stables sammen med andre stoler av samme type
stabskompani
stabskompani infanterikompani med bl. a. sambands- og sanitetstropp, som assisterer i stabsarbeidet ved bataljon
stabsoffiser
stabsoffiser offiser ved stab samnavn på offisersgradene f. o. m. major/orlogskaptein og oppover
stabssersjant
stabssersjant (før 1975) høyeste sersjantgrad blant teknisk befal
stabssjef
stabssjef sjef for stab 1
stabsskole
stabsskole militær skole som gir undervisning i stabstjeneste
stabukk
stabukk (fam.) sta person stabeis
staccato
staccạto Ⅰ subst. -et, -er(mus.) fremføringsmåte som skjer staccato parti som utføres staccato: et muntert staccato substantivering av staccato II
staccato
staccạto Ⅱ adv. (mus.) spille staccato ɔ:med kort anslag og med opphold mellom tonene (mots. legato II) | synge staccato se også stakkato ital. perf. pt. av staccare gjøre løs
stad
stad subst. -en, steder(stor) by: Roma, den evige stad | en kjent mann av staden (i sms.) hoved-, kjøpstad o. fl. sideform til sted, norr. staðr
stade
stade subst. -t, -r(mest foreld.) standpunkt: se noe fra et opphøyet stade utviklingstrinn: et høyere stade norr. staða, besl. med stå
stadfeste
stadfeste -ing el. -elsefastslå riktigheten, gyldigheten av: Høyesterett stadfestet lagmannsrettens dom | en lov som stadfester minoritetenes rettigheter bekrefte: meldingen er ikke stadfestet 1. ledd sm. ord som sted
stadig
stadig adj. -1 hyppig: stadige gjentagelser | han er en stadig gjest på Grand kafé fast konstant: avdelingen stod i stadig forbindelse med hovedkvarteret – (oftest som adv.) regelmessig uavbrutt alltid: han er stadig å se på torvet | vi hører stadig om … | en stadig økende kriminalitet | et stadig tilbakevendende fenomen | det hender noe stadig vekk | støtt og stadig 2 (som adv.) fortsatt: det gjenstår stadig en del opprydningsarbeid norr. stǫðugr faststående, avl. av sta
stadighet
stadighet subst. -en1 fasthet: han mangler stadighet 2 til stadighet stadig, til enhver tid se -het
stadion
stadion subst. -et, -er1 antikk gresk kappløpsbane av langstrakt rektangulær form 2 idrettsanlegg omgitt av tribuner: fotballkamp på stadion | stadion var fullsatt gr. lengdemål, eg. 'noe som er fastsatt'
stadium
stadium subst. -iet, -ierfase, trinn i en utvikling: insektets stadier | et tilbakelagt stadium | et fremskredent stadium | på et tidlig stadium | i intelligens står han på treårsstadiet (i sms.) eksperimentstadiet, forberedelsesstadiet, planlegningsstadiet o. fl. lat. 'løpebane', sa. ord som stadion
stadsfysikus
stadsfỵsikus |el. stạds-|subst. -en, -eroffentlig, administrerende lege i by som er eget fylke 2. ledd lat., gr. 'naturforsker'
stadsha uptmann
stadshạụptmann (hist.) sjef for borgervæpning 2. ledd ty. 'kaptein'
stadskonduktør
stadskonduktør (hist.) kommunal bygnings- og plansjef
stadsmusikant
stadsmusikant (hist.)
stafett
stafẹtt subst. -en, -er1 (hist.) person sendt som ilbud 2 stafettpinne: laget mistet stafetten 3 stafettløp stafettsvømming: 4 x 100 m stafett | løpe stafett | Holmenkollstafetten ty., ital., oppr. germ. 'trinn'
stafettløp
stafẹttløp lagløp hvor deltagerne løper en viss del av distansen, ofte med en pinne som de leverer til nestemann
staff
staff subst. -en, -er1 profilering langs kanten av bord el. list (t. forskj. fra glattkant) 2 materialer (især lister) med profilert kant mnty., sm. ord som stav
staffasje
staffạsje subst. -n, -r1 (fag) menneske- el. dyrefigur(er) innsatt i landskapsbilde for å gi det liv 2 pynt, utsmykning av underordnet betydning: mange av skikkelsene i boken virker som staffasje ty. avl. med fr. endelse; ○staffere
staffe
staffe v. -et-ingforsyne med staff profilere: pløyde og staffede bord
staffeli
staffelịsubst. -et, -erkunstmalers stativ til å spenne ut lerret på ty.
staffere
staffẹre v. -te-ing(se også staffering)dekorere med (flerfargede, malte) figurer jf. utstafferemnty., gfr. avl. av ital. stoffa stoff
staffering
staffẹring subst. -en, -er1 det å staffere 2 dekorasjon pynt forsiring
stafylokokk
stafylokọkk subst. -en, -eren kuleformet bakterie som gjerne opptrer sammen med andre i drueklaselignende grupper av gr. stafyle drue, og kokkos kjerne
stag
stag subst. -et, -vaier, stålstang e. l. til avstivning (f. eks. av mast); gå over stag vende seilbåt fra den ene bidevindsiden til den andre ved å seile 'gjennom' vinden, gå baut (mots. kuvende) norr. stag
stage
stage v. -et-ing1 forsyne, støtte med stag 2 gå over stag stagvende
stagflasjon
stagflasjọn subst. -en, -erøkonomisk stagnasjon i inflasjonstid av stagnasjon og inflasjon
stagge
stagge v. -et-ingberolige: barnet var vettskremt og lot seg nesten ikke stagge | stagge seg legge bånd på seg, beherske seg stanse dempe: stagge gråten, uroen av *staðga gjøre stø, feste
stagnasjon
stagnasjọn subst. -endet å stagnere stans (i utviklingen): økonomisk stagnasjon fr. el. ty. avl.; ○stagnere
stagnere
stagnẹre v. -te-ing(om utvikling, virksomhet) gå i stå: boligbyggingen stagnerte (om person) pianisten har stagnert ɔ:ikke greid å utvikle seg, fornye seg selv og sitt repertoar ty., el. fr., lat. 'være stillestående' (om vann)
stagvende
stagvende gå over stag
stahet
stahet subst. -ense -het
stake
stake Ⅰ subst. -n, -r1 lang påle, stang (oftest av tre) redskap av lignende form rundlast av ubarket gran med ca. 10 cm midtmål jernstang med toppmerke, brukt som sjømerke: bøyer og staker (litt.) renne seg en stake i livet hente seg et (bittert, alvorlig) nederlag; (fam.) lang og mager person 2 lysestake norr. (lýsi)staki, eg. 'noe stivt'
stake
stake Ⅱ v. -et-ing1 rense, åpne med stake e. l.: stake opp et rør, en vannledning 2 sette opp staker merke med staker: stake en vei han staket opp (bestemte) veien for senere tiders forskere | stake ut kursen 3 skyve, drive (med stake): stake en elvebåt | (refl.) stake seg frem i en båt | (om skiløper) drive seg frem med stavene: han staket (seg) inn mot mål
stakitt
stakịtt subst. -et, -ergjerde av loddrette lekter mnty., oppr. ital. avl. av stacca sm. ord som stake I
stakittgjerde
stakịttgjerde (t. forskj. fra nettinggjerde, flettverksgjerde o. a.)
stakk
stakk Ⅰ subst. -en, -er(dial. el. om landsens forh.) skjørtelignende plagg med bryststykke, ryggstykke og seler (også mer upresist om) kjoleplagg (i alm. spr.) nedre del av bunad (t. forskj. fra liv II A 2)se også rondastakknorr. stakkr kofte, av stak(k)a skinn el. *stakk kort
stakk
stakk Ⅱ subst. -en, -erstor, såtelignende haug av høy, torv e. l. som er lagt opp omkring en staur norr. stakkr,besl. med stake I
stakkar
stakkar subst. -en, -erynkelig person, skapning som trenger hjelp og medlidenhet: jeg gav en tier til en fattig stakkar (som apposisjon) hunden, stakkar, måtte gå for lut og kaldt vann –redd, feig person: dere er noen stakkarer som ikke tør å gå hjem alene i mørket | din stakkar! norr. stafkarl mann som går med stavtigger
stakkars
stakkars ub. adj. som det er synd på arm: stakkars deg | stakkars krok | er du sulten, stakkars liten skarve elendig: de stakkars kronene kan jeg godt unnvære gen. av stakkar
stakkarsdom
stakkarsdom -mmenelendighet ynkelighet: fusk, baktalelser og annen stakkarsdom se -dom
stakkarslig
stakkarslig adj. -ynkelig: han så blek og stakkarslig ut se -lig
stakkato
stakkạto adv. tale stakkato ɔ:hakkete, stakkåndet, støtvis sm. ord som staccato II
stakket
stakket adj. (bare i forb.) en stakket (kort) stund sen norr. stǫkkóttr, avl. av *stakk, jf. stakk I
stakkåndet
stakkåndet adj. -edekortpustet andpusten: han snakket fort og stakkåndet et stakkåndet språk ɔ:med korte (og avbrutte) setninger om 1. ledd jf. stakket
stakre
stakre v. -et-ingsi "stakkar" til: du trenger ikke å stakre meg
stalagmitt
stalagmịtt subst. -en, -eroppoverpekende dryppsteindannelse avl. av gr. stalagma dråpe
stalagmittisk
stalagmịttisk adj. -se -isk
stalaktitt
stalaktịtt subst. -en, -ernedhengende dryppsteindannelse avl. av gr. stalaktos dryppende
stalaktittisk
stalaktịttisk adj. -se -isk
stalinisme
stalinịsme subst. -n1 (om forh. i 1920-årene) Josef Stalins politiske ideologi (med nasjonalkommunisme t. forskj. fra trotskisme) 2 (i kommuniststater) politikk slik Stalin praktiserte den, med sterk maktkonsentrasjon hos partilederen og hensynsløs maktbruk avl. av Stalin 1879–1953, se -isme
stalinist
stalinịst subst. -en, -ertilhenger av stalinismen se -ist
stalinistisk
stalinịstisk adj. -se -isk
stalinorgel
stalinorgel sovjetisk rakettkanon med opptil 40 utskytningsrør montert på kjøretøy el. lavett, brukt i den annen verdenskrig
stall
stall subst. -en, -er1 rom el. bygning for hester: hesten står i (på) stallen | ha seks hester på stallen –bygning for kjøretøyer: lokomotivstall, trikkestall 2 samling veddeløpshester som eies av én person, ett selskap: en stall av fremragende hester | Stall Pedro (også om idrettsmenn tilsluttet samme klubb, trenet av samme trener e. l.): en ny spiller, løper i stallen norr. stallr
stallare
stallare subst. -n, -r, stallarsubst. -en, -ehøy hirdembetsmann i norrøn tid, oppr. ansvarlig for kongens stallvesen norr. stallari, ags., e. mlat. stabularius avl. av lat. stabulum stall
stallbror
stallbror (oftest arkais., spøkef.) kamerat e. lat. constabularius
stalle
stalle v. -et-ing1 sette i stall: stalle (opp) hesten | stalle opp trikker 2 (om trikk o. l.) kjøre hjem i stallen etter endt trafikktid: trikken stallet opp avl. av stall
stallgutt
stallgutt hjelpegutt i stall stallkar
stallkar
stallkar mann som fôrer og steller hester i stall
stalltips
stalltips opplysninger fra stallpersonalet om hests vinnersjanser (fam.) (fortrolig) opplysning fra velinformert hold
stalltrev
stalltrev høyloft over stall
stam
stam Ⅰ subst. -mmen, -mmerkarpefisken Leuciscus cephalus med avrundet gattfinne muligens sm. ord som stamme I
stam
stam Ⅱ adj. -t-mme, være stam stamme III (oftest pga. medfødt talefeil) norr. stammr
stam-
stam- 1 med bet. 'fast', 'konstant', f. eks. -bord, -gjest 2 om opprinnelse, f. eks. -far av stamme I, stamme II
stamaksje
stamaksje alminnelig aksje (t. forskj. fra preferanseaksje)
stambane
stambane jernbanelinje som danner hovedforbindelsen mellom landsdeler (t. forskj. fra lokalbane, sidelinje)
stambok
stambok 1 minnebok poesialbum 2 avlsdyrregister
stambokføre
stambokføre stambokførte hingster
stambord
stambord stamgjests bord
stamcelle
stamcelle benmargcelle som ved deling dels blir til nye stamceller (regenererer), dels til spesialiserte celler med begrenset levetid
stamfar
stamfar mann som en slekt nedstammer fra Marx er kommunismens (stam)far
stamfisk
stamfisk fisk brukt til kunstig formering
stamgjest
stamgjest fast gjest på en bestemt kafé, restaurant
stamgods
stamgods (se stamhus)
stamhet
stamhet subst. -endet å være stam: lide av stamhet se -het
stamhus
stamhus gods som arves etter bestemte regler
stamkafé
stamkafé kafé man er stamgjest på
stamme
stamme Ⅰ subst. -n, -r1 hoveddel av tre (som forbinder rot og grener, tilsv. stengel på plante): en tykk stamme noe som minner om en stamme: rattstamme (på bil); jf. billettstamme grunnelement kjerne: (grunn)stammen i laget | et nytt skudd på stammen; (fag.) del av ord som er grunnelement i bøyningsformer og avledninger, jf. rot I 2 substantiv med en viss lyd (vokal) i stammen: a-stammene i norrønt 2 folkegruppe: Israels tolv stammer | afrikanske stammer | stammens hyl se hyl dyr av samme art innen et visst område bestand: den norske villreinstammen | bygge opp en stamme av pelsdyr mnty.
stamme
stamme Ⅲ v. -et-ingtale hakkende og usikkert pga. talefeil, nervøsitet, opphisselse e. l.: hakke og stamme | han fikk stammet frem en forklaring norr. stama, besl. med stå
stamme
stamme Ⅱ subst. -etha sitt opphav: han stammer fra England | stamme fra en gammel bondeslekt | sporene stammer fra en elg | smykket stammer fra Orienten avl. av stamme I
stammefrende
stammefrende til stamme I 2
stammevokal
stammevokal (sprv.) jf. stamme I 1
stamp
stamp Ⅲ subst. -en, -er1 (sjøu.) stampesjø 2 (kortsp.) stampemelding
stamp
stamp Ⅳ subst. -et, -det å stampe (en enkelt gang): et stamp i gulvet til stampe II
stamp
stamp Ⅱ subst. -en(fam.) pantelånerkontor: gå i stampen med frakken uviss oppr.
stamp
stamp Ⅰ subst. -en, -er1 balje kar (i form av avsaget tønne): en stamp med vann 2 avsaget tønne hvor line med (300–700) angler kveiles opp (som lengdemål): fem stamper line norr. stampr
stampe
stampe Ⅲ v. -et-ing(fam.) pantsette hos pantelåner: stampe klokken jf. stamp II
stampe
stampe Ⅰ subst. arbeidet, forhandlingene står i stampe ɔ:har gått i stå, går ikke fremover avl. av stampe II
stampe
stampe Ⅱ v. -et-ing1 bearbeide ved tramping, støt e. l.: stampe til et jordgulv | stampe grøt trampe: hesten stod og stampet i gulvet gå tungt og stabbende (el. trampende): stampe seg frem i løs snø stampe mot (motarbeide) utviklingen | stampe mot brodden se brodd 1; | stampe noe frem, opp (av jorden) ɔ:fremtrylle 2 (om fartøy) bevege seg opp og ned i langskips retning (t. forskj. fra rulle II A 1): skipet stampet i de tunge sjøene 3 (kortsp.) melde stampemelding sm. ord som stappe II; jf. eng.stamp, ty. stampfen
stampemasse
stampemasse formbar (blandings)masse i produksjonsprosess
stampemelding
stampemelding (i bridge) melding som skal hindre at motparten får utgangsspill
stampemølle
stampemølle stampeverk
stamper
stamper subst. -en, -e(tung, stor) kloss på stang i stampeverk
stampeseddel
stampeseddel til stampe III
stampesjø
stampesjø (forholdsvis) krapp sjø rett mot baug til stampe II
stampeverk
stampeverk stampe- el. knusemaskineri
stamrute
stamrute (i fly-, jernbane- og skipstrafikk) jf. stambane
stamsild
stamsild sildearten Alosa fallax, som gyter i elveløp
stamsæd
stamsæd statskontrollert såfrø og settepoteter som tilfredsstiller visse kvalitetskrav
stamtavle
stamtavle skjema, oversikt som viser slektskapsforhold slektsregister (om dyr) hunden har god stamtavle ɔ:er av god avstamning
stamtre
stamtre stamtavle (ofte fremstilt som et tre hvor stammen representerer stamfaren): ha et langt stamtre være av gammel slekt
stamvei
stamvei jf. stambane
stand
stand Ⅰ subst. -en1 det å stå (i en viss stilling) nivå: barometerets stand/ (i sms.) barometer-, olje-, vannstand o. fl. fuglehunds opptreden når den har fått teft av trykkende fugl: få, ha, ta stand på ryper (med oppr. bet. 'stilling') soldatene holdt stand til unnsetningen kom | bevisene holdt ikke stand ɔ:stod ikke for kritikk 2 tilstand: bilen selges i sertifisert stand | i dårlig, brukbar, god, utmerket stand – (i uttr.) i stand: klokken er ikke i stand | gjøre i stand reparere, bringe i orden | gjøre, lage, stelle i stand litt mat | gjøre seg i stand (klar) til å gå ut | vi ser oss ikke i stand til (ser ingen utvei til, makter ikke) å gi noe bidrag | arven satte ham i stand til å foreta en lengre reise | sette i stand reparere | han har stelt i stand mye spetakkel | bringe, få i stand forhandlinger | det kom i stand drøftelser | gutter i slyngelalderen er i stand til (kan finne på) litt av hvert | jeg er ikke i stand til å se noe morsomt i det | vi var ute av stand til (maktet ikke) å hjelpe 3 stilling livskår: leve i ugift stand | gifte seg under sin stand (jf. stand II) avl. av stande stå;bet. fra mnty. el. ty.
stand
stand Ⅲ |stann stænd|subst. -en, -erutstillingsavdeling: firmaets stand på messen eng., sm. ord som stand I
stand
stand Ⅱ subst. -en, stendersosial gruppe yrkesgruppe: de fire stendene i middelalderens samfunn var geistlighet, adel, borgere og bønder | være en pryd for sin stand (i sms.) bondestanden, lærerstanden, prestestanden o. fl. ty., sa. ord som stand I
standard
standard Ⅱ ub. adj.; (jf. standard I 2)standard papirformat av sms. med standard II
standard
standard Ⅰ |-ar(d)|subst. -en, -er1 nivå: vår sosiale og økonomiske standard | levestandard | holde, heve, senke standarden kvalitet: frukt av standard I | en leilighet av høy standard 2 norm mønster målestokk: en moralsk standard | faglige standarder (spesielt om teknisk-vitenskapelig typebeskrivelse, spesifikasjon fastlagt av et anerkjent, men ikke nødvendigvis offentlig organ) Norsk Standard (med pl. -el. -s, også med eng utt.) petrograd-standard (fork. std.) eldre trelastmål på 4,672 m³ eng., gfr. 'rettesnor'
standardisere
standardisẹre v. -te-ingfastsette standard for gjøre ensartet: (mål på) skruer og muttere er standardisert | standardiserte intelligensprøver, tester | standardisert språk se standardspråk, standardtalespråk eng. avl.; ○standard I
standardiseringsorgan
standardisẹringsorgan jf. standard I 2
standardlåt
standardlåt kjent melodi fra amerikansk populærmusikk, brukt som grunnlag for jazz
standardmening
standardmening forfekte standardmeninger ɔ:svært utbredte, skråsikre og unyanserte standpukter
standardmodell
standardmodell (f. eks. av bil, t. forskj. fra spesialmodell ('de luxe', 'sport' o. l.))
standardspråk
standardspråk språk uten tydelige dialektale el. gruppemessige særtrekk normalspråk allmennspråk
standardtalespråk
standardtalespråk talespråk uten tydelige dialektale trekk, ansett som norm for korrekt tale
standardutstyr
standardutstyr (f. eks. på bil, t. forskj. fra ekstra-, spesial-, tilleggsutstyr)
standardverk
standardverk subst. -et, -erlitterært el. vitenskapelig verk som ansees for å være grunnleggende og mønstergyldig
standart
standạrt subst. -en, -errytterfane (n)ty., gfr., sm. ord som standard I
standben
standben det ben som hovedtyngden hviler på (ved skulpturalt stillingsmotiv, i bevegelsesfase hos idrettsutøver)
stand by
stand by |stæn(d) bai|adv. og ub. adj. sitte, være stand by ɔ:i konstant beredskap på stedet eng.
stander
stander |-nd-|subst. -en, -e1 oppstående stang, stativ 2 vertikalt borehull (t. forskj. fra ligger) 3 trekantet (signal)flagg avl. av stande stå; bet. 3 omdannelse av standart
standfisk
standfisk jf. standfugl
standfugl
standfugl fugl som holder seg innenfor et begrenset område hele året (t. forskj. fra streiffugl, trekkfugl)
standhaftig
standhạftig adj. -upåvirkelig av motgang, fristelser utholdende, iherdig (f. eks. i arbeid) e. mnty., avl. av stande stå, se -haftig
stand-in
stand-in |stændịnn stæ̣nd-|subst. -en, -erstedfortreder (især for filmskuespiller under prøver, i massescener o. a.) amer.-eng. 'stå inn'
standkvarter
standkvarter subst. -et, -erfast oppholdssted for militæravdeling, ekspedisjon e. l.
standlos
standlos (jegerspr.) los I når det forfulgte dyret er stanset
standplass
standplass sted man observerer el. skyter fra
standpunkt
standpunkt 1 kunnskapsnivå: elevens standpunkt jf. bet. 3 2 anskuelse mening: endre, skifte standpunkt | forfekte, innta, forlate et standpunkt | ta standpunkt til noe gjøre seg opp en mening om noe | ta klart standpunkt for el. imot | vårt nåværende standpunkt | et tilbakelagt standpunkt 3 (fam.; skolespr.) standpunktkarakter: eleven har så stort fravær at han ikke kan få standpunkt | få 5 i standpunkt e. ty.
standpunktkarakter
standpunktkarakter karakter som (etter prøver og/el. lærerens skjønn) betegner elevens standpunkt i et fag (t. forskj. fra eksamenskarakter forhåndskarakter
standpunkttagen
standpunkttagen subst. en stillingtagen 2. ledd vbsubst. til ta,, jf. standpunkt
standrett
standrett (utenl.) (domstol for) summariske rettsforhandlinger under krig, unntakstilstand o. l.: desertørene ble dømt til døden ved standrett e. ty.
standsforskjell
standsforskjell sosial forskjell (oppr. mellom stender, jf. stand II )
standshovmod
standshovmod (litt.) hovmod overfor folk av lavere samfunnsklasser enn ens egen (høye)
standsmessig
standsmessig adj. -som passer for ens stand: gifte seg standsmessig | bilen var dyr og flott, riktig et standsmessig kjøretøy til stand I, stand II,, se -messig
standsperson
standsperson person av fornem stand
stand-up-komedie
stand-up-komẹdie |stændøpp-|forestilling hvor (oftest) én person fremfører satiriske tekster, (improviserte) vittigheter o. a. eng. stand-up comedy
stang
stang subst. -en, stenger1 smal og lang, rett gjenstand (til et visst bruk): flagge på halv stang | fiske med stang | sitte på stangen (hos en som sykler) | skuddet gikk i stangen (stolpen) ɔ:målstangen | han spilte glimrende mellom stengene | gull i stenger (til forskj. fra barrer) (i sms.) flagg-, fiske-, lakris-, vekt-, wienerstang o. fl. 2 (e. ty., eg. 'holde lansen for en') holde en stangen holde en i sjakk, hamle opp med en (også med følelser, sykdommer o. l.) norr. stǫng
stangbitt
stangbitt munnbitt med stang i hver ende som forbindelse til hodetøyet
stange
stange v. -et-ingstøte, renne hodet (hornene) mot noe: geitene stanger | bli stanget av en okse | døråpningen var så lav av jeg stanget i karmen stange hornene av seg rase ut (om møysommelig kamp for å vinne frem, komme fremover) det er som å stange mot en vegg | overalt stanger man mot forbud og paragrafer | stå og stange i bilkø | bilkøen stanget seg fremover avl. av stang el. parallellform til stinge stikke
stangfiske
stangfiske (t. forskj. fra garnfiske, oterfiske)
stangselleri
stangselleri selleriarten Apium graveolens dulce, med tykke, kjøttfulle bladskjeder og stilker
stangstål
stangstål stålgods av forholdsvis små tverrmål (5–60 mm) og forskjellig profil
stank
stank subst. -enufyselig lukt: en stank av råtten kål mnty., besl. med stinke
stanke
stanke v. -et-ing(fam., dial.) stinke
stankelben
stankelben subst. -en, -mygg i bl. a. familien Tipulidae med lange ben muligens til da. (dial.) stankle gå stivt
stanksopp
stanksopp soppen Phallus impudicus som ved modning får en åtsellignende lukt åtselsopp
stanniol
stanniọl subst. -ettinnfolie sølvpapir nylat. dim. til lat. stannum tinn
stans
stans subst. -en, -erdet å stanse II avbrytelse opphold: streiken førte til full stans ved flere bedrifter | snakke uten stans (i sms.) arbeids-, trikke- o. fl. til stanse II
stanse
stanse Ⅲ v. -et-(n)ingarbeide med stanse I: stanse ut hull ty. avl.; ○stanse I
stanse
stanse Ⅰ subst. -n, -rverktøy, maskin til å prege, forme, gjennomhulle et arbeidsstykke med (særl. metallplate) ty., uviss oppr.
stanse
stanse Ⅱ v. -et-ing (jur.) -(n)ingse stansningsrett1 (intrans.) slutte å bevege seg bli stående stoppe 1: stans! | klokken har stanset | trafikken stanset opp 2 (trans.) få til å bli stående stoppe 2: stanse en på gaten | stanse fienden | man kan ikke stanse utviklingen | stanse en blødning –innstille: banken har stanset sine utbetalinger visstn. avl. av foreld. stande i bet. 'stå stille'
stansningsrett
stansningsrett (jur.) kredittselgers rett til i visse tilfelle å holde godset tilbake el. til å heve kjøpet
stanza
stanza subst. -en(metr.) strofe ital.; eg. 'pause'
stanze
stanze subst. -n, -råttelinjet strofe ottave rime ital. pl. av stanza
stapelplass
stapelplass (mest hist.) handelsplass hvor stapelvarer holdes lagret 1. ledd mnty.; sm. ord som stabel
stapelvare
stapelvare massevare (især om råvare som fraktes og omsettes i store kvanta): korn og bomull er stapelvareer standardvare
stapp
stapp adv. (brukt forsterkende) stapp full | stapp mett (stappfull, stappmett) til stappe II
stappe
stappe Ⅱ v. -et-ingfylle i (og trykke godt sammen): stappe sekken full av høy | stappe i seg mat | stappe votten i munnen norr. stappa, sm. ord som stampe II
stappe
stappe Ⅰ subst. -n, -rkokte poteter e. l. som er knust og tilsatt melk og krydder (særl. i sms. potet-, kålrabi-) til stappe II
stappende
stappende adv. stapp: stappende full
stappmett
stappmett se stapp
starlet
starlet subst. -en, -er-sung, mindre betydelig filmskuespillerinne amer.-eng.
starr
starr subst. -engressaktig plante i slekten Carex, med stiv stengel norr. stǫrr
start
start subst. -en, -er1 det å starte 1: der gikk starten | være tidlig ute, være rask, sen i starten | lede løpet fra start til mål | flying start –deltagelse: ingen norsk start i VM | hesten har 10 seiere på 12 starter | alle favorittene stilte til start –begynnelse: være med fra starten | få en god, uheldig, ny start i livet | firmaet fikk en god start 2 (sj.) det å starte 2 oppstarting eng. vbsubst.; ○starte
startbane
startbane (for fly)
startblokk
startblokk blokk man setter foten mot ved liggende start i friidrett: løperne gikk i startblokkene
starte
starte v. -et-ing1 (intrans.) sette av gårde (på signal): starte for sent | løperne starter på skuddet eller på ordet 'gå' begynne å bevege seg el. rotere: motoren, bilen ville ikke starte –delta: det starter 30 løpere –begynne: salget starter i morgen | det hele startet med at … (fam.) vi startet opp med en drink 2 (trans.) ved signal la sette av gårde: starte løperne –sette i gang: starte motoren, bilen | starte et firma, en innsamling | flyveren startet (opp) motorene eng., eg. 'fare plutselig av sted'
starter
starter subst. -en, -e1 startanordning startmotor selvstarter 2 (idr.) person som starter 2: skuddet smalt fra starterens pistol avl. av starte
startetappe
startetappe første stafettetappe
startflagg
startflagg flagg til å signalisere start med (f. eks. i billøp)
startforbud
startforbud få startforbud av legen, arrangørene
startgrop
startgrop liten grop med samme funksjon som startblokk: løperen ligger i startgropen(e) (fam.) firmaet ligger i startgropen for (er klar til å starte) produksjon av …
startgrunnlag
startgrunnlag (i veddeløpssport) en hests inntjente premiebeløp som utgangspunkt for plasseringen i startfeltet
startkabel
startkabel kabel som overfører startstrøm til bilakkumulator fra en annen bils akkumulator
startkapital
startkapital kapital til å sette noe i gang med
startklar
startklar løperne står startklare | ekspedisjonen var startklar
startmotor
startmotor motor til å starte noe (oftest hovedmotor) med selvstarter
startnummer
startnummer deltagers nummer i startrekkefølgen tøystykke med deltagers nummer om deltager, jf. nummer 3 startnummer 12 nærmer seg mål
startpakke
startpakke (sett av) utstyr, deler e. l. som man begynner med og kan supplere
startside
startside 1 (idr.) langside som løperne starter på 2 (i IT) side som nettleseren går til når programmet starter: klikke seg videre fra, tilbake til startsiden
startskudd
startskudd startskuddet gikk, og løperne satte av gårde torsdag klokken tolv går startskuddet for den store hjelpeaksjonen
startstilling
startstilling løperen stod i startstilling
startstrek
startstrek løperne stod på startstreken jf. startgrop
starve
starve v. -et-ing (dial.) 1 arbeide slite vondt 2 starve av omkomme, dø norr. starfa
stas
stas subst. -en1 prakt pynt: 17. mai møter barna opp i sin fineste stas | flygelet stod der bare til stas | sitte, gå på stas stadig være pyntet og ikke gjøre noe nyttig (fam.) fabrikken, forretningen og hele stasen gikk overende 2 festlighet moro: det var stor stas ved jubileet | at det skal være slik stas å bo i byen! | gjøre stas på en hylde, fetere, vise stor oppmerksomhet mnty., mlat., sm. ord som stasjon, eg. 'sted hvor prosesjon stanser'
stase
stase subst. -et1 (i forb. med adv.) pynte: stase (seg) opp | stase seg til | stase ut 2 (fam.) sprade gjøre seg til: stase med noe
staselig
staselig adj. -flott imponerende av utseende: en staselig uniform, villa | et staselig møblement | en staselig kar se -lig
stash
stash se stæsj
stashe
stashe se stæsje
stasjon
stasjọn subst. -en, -er1 fast tilholdssted, anlegg, bygning (for en virksomhet): Luftforsvarets stasjon på Randaberg | seismisk stasjon særl. i sms. bensin-, brann-; mat-, misjons-, politi-, radio- o. fl. 2 jernbanestasjon (fag. bare om større ekspedisjonssted, jf. holdeplass, stoppested ) holdeplass, stoppested for trikk: følge en til stasjonen sted for stans underveis: første stasjon på veien | mat-, skyss-stasjon lat. statio vbsubst. til stare stå
stasjonere
stasjonẹre v. -te-ingplassere: det var stasjonert vakter ved inngangen | spørsmålet om stasjonering av utenlandske tropper i Norge avl. av stasjon
stasjonsby
stasjọnsby bymessig bebyggelse omkring jernbanestasjon på landsbygda
stasjonsmester
stasjọnsmester øverste tjenestemann på jernbanestasjon e. eng.
stasjonssjef
stasjọnssjef sjef for flystasjon, meteorologisk stasjon e. l.
stasjonsvogn
stasjọnsvogn 1 godsvogn som bare brukes innenfor stasjonsområde 2 personbiltype med bakdør og nedfellbart baksete, og hvor bakre del har varebilens form bet. 2 e. eng.
stasjonær
stasjonæ̣r adj. -tknyttet til et bestemt sted: et stasjonært teater | stasjonære fugler fr., lat. avl.; ○stasjon
stasklær
stạsklær fest-, høytidsklær
stat
stat subst. -en, -er1 land rike: de vesteuropeiske stater | en selvstendig stat del av større rike, med en viss selvstendighet: De forente stater | de bor i Statene ɔ:USA 2 (bare sg.; med tanke på organisasjonen, styreorganene) 'staten, det er meg' (Ludvig XIV) | Bismarck ville skape en sterk stat | være ansatt i staten | stat og kommune | Statens pensjonskasse (om avdeling, sammenslutning, institusjon e. l. som har fått (el. tiltatt seg) stor selvstendighet og makt) en stat i staten i eldre spr. med bet. 'tilstand', lat. status; nåværende bet. fra ty., fr.
statare
statare subst. -n, -r(hist.) svensk jordbruksarbeider som delvis fikk lønn i naturalier sv.; avl. av stat i bet. 'avlønning i naturalier'
statarisk
statạrisk adj. -(om lærestoff, pensum) som man fordyper seg i, lærer grundig (t. forskj. fra kursorisk) ty., av lat. statarius faststående; se -isk
statelig
statelig adj. -høyreist og imponerende: man beundret hans statelige skikkelse | en statelig gammel dame mnty.
staten
staten se stat 2
statiker
statiker subst. -en, -eperson med statikk som fag
statikk
statịkk subst. -endel av mekanikken som behandler likevekt likevektslære gr. avl. av statikos veiende
statisk
statisk adj. -som angår likevekt: statisk sans likevektssans –som befinner seg i likevekt stillestående: statisk elektrisitet elektrisitet i isolerende stoff, oppstått ved gnidning | statisk energi stillingsenergi | middelalderens statiske samfunn ɔ:preget av uforanderlighet (mots. dynamisk) avl. av statikk
statist
statịst subst. -en, -erskuespiller som medvirker (i masseopptrinn e. l.) uten å ha noen virkelig rolle de norske løperne ble rene statister ɔ:spilte en helt underordnet rolle, ble utklasset ty. avl.; ○status,, se -ist
statisteri
statisterịsubst. -etoppbud av statister se -eri
statistiker
statịstiker subst. -en, -eperson med statistikk som fag avl. av statistikk
statistikk
statistịkk subst. -en, -er(læren om) systematisk tallmessig beskrivelse av massefenomener: professor i statistikk oversikt som fremkommer ved slik beskrivelse: føre statistikk over noe | toppe statistikken | øverst på statistikken kommer … (i sms.) verdens-, årsstatistikk o. fl. fr. avl.; ○status
statistisk
statịstisk adj. -som angår el. har form av statistikk: statistiske metoder | en statistisk undersøkelse | det er statistisk bevist at … se -isk
stativ
statịv subst. -et, -eroppbygning til støtte, underlag for noe, til å henge noe på e. l.: sette fotografiapparatet på stativ (i sms.) blomster-, høydehopp-, sykkel-, tørke o. fl. lat. avl. av stare stå
statlig
statlig adj. -som angår, hører inn under staten, regjeringen: de statlige organer | rettshåndhevelse er en statlig oppgave | i statlig regi avl. av stat, se -lig
stator
stator subst. -en, -erden stillestående del av elektrisk maskin (mots. rotor) lat. avl. av stare stå
statoskop
statoskọp subst. -et, -erhøydeavviksmåler avl. av gr. statos stående, se -skop
statsadministrasjon
statsadministrasjon jf. administrasjon 2
statsadvokat
statsadvokat embetsmann under riksadvokaten som avgjør om tiltale skal reises i straffesaker, og som fører saken for påtalemyndigheten
statsaksjeselskap
statsaksjeselskap aksjeselskap hvor staten har aksjemajoriteten
statsallmenning
statsallmenning statseid allmenning
statsamatør
statsamatør idrettsutøver som formelt sett er amatør, men som underholdes av staten
statsansatt
statsansatt adj. de statsansatte
statsarkiv
statsarkiv arkiv for statlige embetsdokumenter fra et visst geografisk område: statsarkivet for Hedmark og Oppland ligger i Hamar
statsautorisert
statsautorisert adj. autorisert av staten: en statsautorisert revisor
statsbane
statsbane statseid jernbane (mest i forb.): Norges Statsbaner
statsbank
statsbank bank som er opprettet av staten el. hvor staten har dominerende innflytelse
statsbesøk
statsbesøk statsoverhodes besøk i fremmed land offisielt besøk e. eng.
statsborger
statsborger person med borgerrett i en stat: være norsk statsborger
statsborgerlig
statsborgerlig statsborgerlige rettigheter statsborgerrett
statsborgerrett
statsborgerrett det kompleks av rettigheter en stats borgere har overfor vedkommende stat
statsborgerskap
statsborgerskap det å være statsborger: søke om statsborgerskap i et land | utlendinger som oppnår norsk statsborgerskap
statsbudsjett
statsbudsjett budsjett over statens utgifter og inntekter i et kalenderår
statsbærende
statsbærende adj. (bare i forb.) statsbærende parti ɔ:eneste el. eneste tillatte i Norge visstn. først brukt (e. ty. mønster) av NS
statsdrevet
statsdrevet -, adj. -drevneen statsdrevet bedrift
statsdrift
statsdrift argumenter for og imot statsdrift i næringslivet
statsduma
statsduma statsdumaen den russiske nasjonalforsamling se duma
statsforbund
statsforbund forbund mellom stater basert på folkerettslig overenskomst, traktat
statsforfatning
statsforfatning forfatning konstitusjon
statsforvaltning
statsforvaltning se forvaltning 1
statsgarantert
statsgarantert adj. statsgaranterte verdipapirer
statsgaranti
statsgaranti økonomisk garanti gitt av staten
statsguardein
statsguardein se guardein
statshemmelighet
statshemmelighet sak, forhold som hemmeligholdes av hensyn til rikets sikkerhet
statskalender
statskalender årlig utkommende bok med opplysninger om statsinstitusjoner, embets- og tjenestemenn o. l.
statskapitalisme
statskapitalisme økonomisk system hvor staten eier (mange av) de viktigste produksjonsbedriftene
statskasse
statskasse statens (Finansdepartementets) forråd av likvide midler: bevilgninger som ikke brukes, går tilbake til statskassen | skrape bunnen av statskassen
statskirke
statskirke kirke(samfunn) som er økonomisk underholdt av staten og administrert av statsorganer
statskraft
statskraft elektrisk kraft fra statens kraftverk
statskupp
statskupp 1 plutselig, forfatningsstridig maktovertagelse ved mindre gruppe (ofte offiserer el. embetsmenn) 2 (sj.) plutselig forfatningsendring foretatt av statsoverhodet e. fr. coup d'état
statslig
statslig adj. -som har karakter av stat: statslige enheter se -lig
statsløs
statsløs (om person) som ikke har statsborgerrett i noen stat
statslån
statslån lån opptatt av staten
statsmakt
statsmakt de tre statsmakter: den lovgivende, utøvende og dømmende makt (i Norge: Stortinget, Kongen (regjeringen) og Høyesterett) | pressen kalles ofte den fjerde statsmakt
statsmann
statsmann person som tar ledende del i statens styre, ofte spes. om person med overlegen innsikt og dyktighet
statsmeteorolog
statsmeteorolog meteorolog ansatt ved Det norske meteorologiske institutts tjenestesteder
statsminister
statsminister sjef for regjering
statsobligasjon
statsobligasjon obligasjon utstedt av staten for andel i statslån
statsoverhode
statsoverhode i et monarki er statsoverhodet en konge eller dronning, i en republikk oftest en president
statsregnskap
statsregnskap regnskap over statens inntekter og utgifter i løpet av et kalenderår
statsregulativ
statsregulativ regulativ for lønn, reise-, kostgodtgjørelse e. l. for statsansatte: lønnes etter statsregulativet
statsreligion
statsreligion offentlig privilegerte (el. eneste tillatte) religion i en stat
statsråd
statsråd Ⅱ subst. -et, -regjeringsmøte under Kongens ledelse: det holdes statsråd på Slottet | saken avgjøres av Kongen i statsråd | forberedende statsråd regjeringsmøte med statsministeren og regjeringsmedlemmene
statsråd
statsråd Ⅰ subst. -en, -ersjef for et departement regjeringsmedlem: samferdselsministeren, statsråd N.N.
statssekretær
statssekretær statsråds nærmeste medarbeider (høyeste embetsmann og i praksis visestatsråd), ansatt på politisk grunnlag
statssjef
statssjef statsoverhode
statsskatt
statsskatt direkte skatt til staten
statsskikk
statsskikk måte som en stat er organisert på statsorden statssystem
statsskip
statsskip se skip II 1
statstjenestemann
statstjenestemann embetsmann el. statsansatt funksjonær (jf. tjenestemann)
statsvitenskap
statsvitenskap vitenskapen om politikk
statsviter
statsviter subst. -en, -estatsvitenskapsmann el. -student 2. ledd avl. av vite
stattholder
stattholder subst. -en, -estatsoverhodes representant i provins, biland mnty. 'stedfortreder'
stattholderskap
stattholderskap subst. -etse -skap
statuarisk
statuạrisk adj. -skulpturell statueaktig av lat. statuarius, se -isk 2
statue
statue subst. -n, -rskulptur som forestiller en person; jf. rytterstatue lat. avl. av stare stå
statuere
statuẹre v. -te-ing(bare i forb.) statuere et eksempel se eksempel lat. 'oppstille'
statuett
statuẹtt subst. -en, -erliten statue: idrettsmerkestatuetten fr. dim.; ○statue
statur
statụr subst. -en, -erkroppsbygning skikkelse lat. avl. av stare stå
status
status subst. -en, -er1 stilling rang: landet fikk selvstendig status | (i sms.) by- | avdelingen har fått status av planlegningsgruppe (sosial) prestisje: et verv som gir status | ha en høy sosial status 2 regnskapsmessig oversikt over aktiva og passiva (oversikt over) tingenes tilstand: gjøre opp status lat. 'tilstand', vbsubst. til stare stå
statusjag
statusjag jag etter sosial prestisje
status quo
status quo |-kvọ|subst. uforandret tilstand, stilling (som den nå er el. som den var inntil en viss begivenhet): bevare status quo lat. status quo (ante bellum) den tilstand (som hersket før krigen)
statusrapport
statusrapport rapport om tingenes tilstand
statussymbol
statussymbol ytre tegn på menneskes, families sosiale standard
statusverdi
statusverdi (mht. aksjeportefølje) beregnet verdi (i forh. til annen egenkapital), t. forskj. fra markedsverdi
statutt
statụtt -et el.subst. -en, -er(mest i pl.) vedtekt bestemmelse: foreningens statutter | statuttene for Egebergs ærespris lat. perf. pt.; ○statuere
staude
staude subst. -n, -rflerårig (pryd)plante ty.
staufer
staufer |sjtạọfer|subst. -en, -e(hist.) medlem av ty. fyrsteslekt hohenstaufer e. borgen Hohenstaufen
staup
staup Ⅱ subst. -et, -(hist.) drikkekar, beger av metall norr. staup; muligens besl. med staup I
staup
staup Ⅰ subst. -et, -fordypning, søkk (særl. i skiløype og tømmervei) pga. hard trafikk norr. staup, avl. av stupe
staupet
staupet, staupeteadj. -etefull av staup I: en staupet(e) løype avl. av staup I
staur
staur subst. -en, -erstokk av tynn trestamme, tilspisset i enden: sette korn på staur | bære staur (i sms.) hesje-, skigardstaur o. fl. norr. staurr
staure
staure v. -et-inglage (hull i jorden) med spett (oppr. med staur): staure hull til en gjerdestolpe
staurhval
staurhval spekkhugger
staut
staut Ⅰ -en el.subst. -etsolid bomullslerret (særl. brukt til laken) eng., eg. 'sterk'
staut
staut Ⅱ subst. (om klær) se helstaut, halvstaut substantivering av staut III
staut
staut Ⅲ adj. -kjekk, kraftig og høyreist av skikkelse: staute idrettsgutter kraftig: dresser for slanke, staute og korpulente nederl.; sm. ord som stolt
stav
stav subst. -en, -er1 stokk, især til støtte el. verdighetstegn: den gamle mannen gikk med stav | ski og staver | bispestav redskap til stavsprang rett, bearbeidet (tre)stykke til et visst formål (især i sms.): parkett-, tønne-o. fl. tresøyle i bygningskonstruksjon, jf. stavkirke falle i staver glemme seg, måpe (av beundring, forundring) (eg. om tønne el. kar som faller fra hverandre) | bryte staven over noe(n) se bryte A 1 2 (idr.) stavsprang: hoppe stav | norgesmester i stav 3 loddrett strek i rune (jf. bokstav) rimbokstav: hovedstav (jf. stavrim) norr. stafr
stavbakterie
stavbakterie stavformet bakterie
stave
stave v. -et-ing(se også stavelse)1 (om skiløper) drive seg frem med stavene stake: han stavet (seg) inn mot mål 2 forbinde bokstaver til stavelser: lære å stave | stave seg gjennom en tekst 3 bokstavere: stave et ord riktig | 'konkurranse' staves med to r-er avl. av stav
stavelse
stavelse subst. -n, -rminste (tale)enhet som danner et ord el. en del av et ord: ordet 'lampe' har to stavelser | jeg forstod ikke en stavelse ɔ:absolutt ingenting
stavelsesbærende
stavelsesbærende adj. stavelsesdannende
stavelsesdannende
stavelsesdannende adj. (fon., om konsonant) som danner stavelse alene (f. eks. når hesten uttales 'hestn')
stavelsesskrift
stavelsesskrift skriftsystem hvor hvert tegn betegner en stavelse
stavemåte
stavemåte måte som ord staves på skrivemåte
stavgang
stavgang (tur- el. trenings)gang med gåstaver
stavhopp
stavhopp stavsprang
stavkirke
stavkirke norsk trekirketype fra middelalderen med loddrette (hjørne)stolper (staver) og reisverk på grunnstokk (svill)
stavmagnet
stavmagnet stavformet magnet (t. forskj. fra hesteskomagnet)
stavn
stavn Ⅰ subst. -en, -er(kjølens forlengelse i form av bjelke i) fartøys for-el. akterende stevn norr. stafn
stavn
stavn Ⅱ subst. -enhjemsted (bare i sms.): hjem-, -sbånd o. fl. sa. ord som stavn I
stavnsbånd
stavnsbånd forpliktelse til ikke å forlate sin hjemstavn (særl. om forh. i Danmark 1733–88)
stavre
stavre v. -et-inggå usikkert og besværlig: gamlingen stavret omkring | stavre seg frem avl. av stav el. stake I
stavrim
stavrim bokstavrim 1. ledd stav 2
stavsild
stavsild strømsild
stavsprang
stavsprang friidrettsøvelse hvor utøveren svinger seg over en list ved hjelp av en stav
stavtak
stavtak (i skiløping) kraftige stavtak
stavverk
stavverk stavkonstruksjon (jf. stavkirke)
stayer
stayer |steier|subst. -en, -ehest, idrettsutøver med stayerevne, t. forskj. fra flyer eng.
stayerevne
stayerevne evne hos hest el. idrettsutøver til å holde samme (høye) tempo over en lengre distanse
stayups
stayups |steiøps|subst. pl.; damestrømper som (går til opp på låret og) sitter oppe av seg selv eng.
ste
ste Ⅱ -dde v. stes-ding(mest litt., hist.) ta i tjeneste feste sm. ord som stede
ste
ste Ⅰ subst. -et, -ambolt norr. steði
steady
steady |steddi|ub. adj. (mest i sjømannsspr.) stø fast: holde steady kurs eng.
steakhouse
steakhouse |steikhaos|subst. et restaurant med kjøttretter som spesiale eng.
steam
steam |stim|, stimse stim II
steame
steame, stimese stime II
steamer
steamer |stimer|subst. -en, -edampskip eng.
steamship
steamship |stimsjip| se SS I
stearin
stearịn subst. -envoksaktig produkt av visse fettstoffer, særl. brukt til lys fr. avl. av gr. stear talg
steatitt
steatịtt subst. -en1 talk 2 talkholdig bergart (f. eks. kleberstein) el. keramisk materiale avl. av gr. stear talg
stebarn
stebarn barn som ens ektefelle har fra tidligere ekteskap el. utenfor ekteskap urettferdig behandlet person, institusjon e. l.: samfunnets stebarn 1. ledd nty. stef-, tilsv. norr. stjúp-, visstn. besl. med norr. stúfr stubbe, eg. 'noe som er avhugget'
sted
sted subst. -et, -erse også allesteds, ensteds o. l.A (i alm. bruk) 1 avgrenset område (hvor noe befinner seg, foregår e. l.): flytte til et annet sted | ingen steder er som hjemmet | (i ubest. form ofte i adverbiell bruk) han bor et sted i USA | folk sulter mange steder | det var her et sted jeg mistet klokken | (i sms.) bær-, gjemme-, soppsted o. l. | – han kjøpte seg et lite sted på Sørlandet (jf. landsted) 2 lokalitet (som besøkes): et sted å være | dette er ikke noe blivende sted | dette er ikke stedet (her er ikke tid og sted) for noen diskusjon | gå ut et sted og more seg | (i sms.) forlystelses-, utested o. fl. (fam.) et visst sted wc 3 (mat.) geometrisk sted se geometrisk 4 (mer el. mindre fig.) Ibsen taler et sted om frie adelsmennesker | bibelsted, skriftsted | det må være noe galt et sted | et sted mellom 2 og 3 millioner kroner | finne sted skje, foregå | (hvis jeg var) i ditt sted(,) ville jeg holde munn B (i uttr. med prep.) 1 av dra, komme (seg) av sted | ikke komme av stedet 2 fra reise fra stedet | reise fra sted til sted 3 i han lot varamannen møte i stedet for seg, i sitt sted (se også A 4) | trikken gikk fra oss, så vi tok buss i stedet (jf. isteden, istedenfor) | loven trer i stedet for de någjeldende bestemmelser | i sted for litt siden 4 på (se også hvil)på stedet hvil, marsj | det hele ble en marsj på stedet ɔ:man fikk ikke utrettet noe, kom ikke videre i arbeidet | få avskjed på stedet ɔ:øyeblikkelig 5 til alle var til stede | komme til stede (g. gen. e. til) parallellform til stad, norr. staðr
stedatter
stedatter jf. stebarn
stedbunden
stedbunden, -bundetadj. -bundet-bundne, bundet til et (bestemt) sted
stede
stede -dtebringe føre: stede til hvile begrave | (mest i pass.) stedes, bli stedt til hvile (arkais., rel.) stedes for Guds åsyn (alm. i perf. pt.) være ille stedt ɔ:i en vanskelig stilling norr. steðja, sm. ord som ste II; besl. med, stå II
stedegen
stedegen subst. -eget, -egnesom er egen for et sted lokal: den stedegne dialekt
stedfeste
stedfeste -inghenføre til et bestemt sted: stedfeste et håndskrift | tid- og stedfeste
stedfinnende
stedfinnende adj. (litt.) som finner sted: de stedfinnende begivenheter
stedfortreder
stedfortreder subst. -en, -eperson som fungerer, virker i en annens sted (særl. i forb. med fravær, sykdom) e. ty.
stedfunnen
stedfunnen subst. -funnet, -funne(litt.) som har funnet sted
stedig
stedig adj. -sta stridig sideform til stadig
stedlig
stedlig adj. -som er knyttet til et sted der- el. herværende:den stedlige befolkning | de stedlige forhold | firmaets stedlige representant avl. av sted
stedlinje
stedlinje astronomisk stedlinje linje gjennom punkter som i et gitt øyeblikk har samme himmellegeme i samme høyde over horisonten
stedsadverb
stedsadverb, -adverbiumadverb som angir sted: 'hvor', 'her' og 'der' er stedsadverbier
stedsans
stedsans evne til å orientere seg og finne frem: ha (god) stedsans
stedse
stedse se stetse
stedsevarig
stedsevarig se stetsevarig
stedsledd
stedsledd setningsledd som inneholder en stedsangivelse
stedsnavn
stedsnavn navn på et sted
stedstillegg
stedstillegg lønnstillegg for tjenestegjøring på fjerntliggende steder, på steder med tungvinte og vanskelige arbeidsforhold el. på steder med høyt leveomkostningsnivå
stedsvalg
stedsvalg, stedvalgvalg av sted for arrangement, etablering, foretagende e. l.
stedt
stedt se stede
stedvalg
stedvalg se stedsvalg
stedvis
stedvis adv. og adj. på enkelte steder her og der: det er meldt stedvis tåke se -vis
steelband
steelband |stilbæn(d)|calypsoorkester med trommer av oljefat eng.; 1. ledd 'stål'
steelgitar
steelgitar hawaiigitarlignende instrument med pedaler og elektrisk forsterkning, traktert med stålstav og fingerplektre eng. steel guitar
steeplechase
steeplechase |stipeltsjeis|subst. et, -ritt med forskjellige faste (natur)hindre eng.; av steeple kirkespir, og chase jag;eg. 'ritt med kirkespir som fjernt siktemål'
stefar
stefar mann i forholdet til sitt stebarn om 1. ledd se stebarn
steg
steg Ⅰ subst. -en, -er (typ.) 1 mellomrom mellom tekstfeltene (trykksidene) på ufalset ark: hodesteg over sidene og ryggsteg ved bokryggen 2 (hist.) blindmateriell til utfylling av store mellomrom ty.;eg. 'sti, bro'
steg
steg Ⅱ subst. -et, -1 skritt: gå med lange steg | steg for steg trinn i dans: lære seg stegene et steg i riktig retning 2 ganglag: være rask i steget | ha et lett steg til stige II
stege
stege v. -et-inggå med lange steg skritte
stegg
stegg subst. -en, -erhanfugl av and, gås, rype visstn. besl. med stinge stikke, muligens eg. 'dyr med spiss, brodd'
stegjern
stegjern støvelbrodd til brevandring krampong e. ty.
stegosa ur
stegosạụr subst. -en, -erdinosaur fra juratiden, med benplater langs ryggen kamøgle 1. ledd av gr. stegos tak, dekke
steigarsau
steigarsau nordnorsk sjeviotsau til Steigen i Nordland
steika
steika adv. (fam., forsterkende, i uttr.) steika rar av steik el. steike se stek, steke
steike
steike (i ed) faen steike
steil
steil adj. -tmeget bratt nesten loddrett: en steil fjellvegg sta uforsonlig: være steil | innta en steil holdning | stå steilt på sin rett | partene stod steilt mot hverandre mnty.
steile
steile Ⅲ v. -et-ing1 reise seg på bakbena, bakhjulet: hesten, motorsykkelen steilet | steile med motorsykkelen en uttalelse som fikk meg til å steile ɔ:bli forundret, forarget 2 sette fly i loddrett kurs oppover, så det mister farten mnty. avl.; ○steil
steile
steile Ⅱ v. -et-inglegge på steile avl. av steile I
steile
steile Ⅰ subst. -n, -r(hist.) spiss stake under det hjul som henrettede forbrytere ble lagt på: legge på steile og hjul norr. stagl
steilhet
steilhet subst. -enstahet uforsonlighet se -het
steilskrift
steilskrift loddrett el. venstrehellende håndskrift (t. forskj. fra skråskrift)
stein
stein Ⅲ adv. (brukt forsterkende) stein død av steindød
stein
stein Ⅱ adj. - (mest predik.) (sterkt) påvirket av narkotika han var helt stein
stein
steinⅠ , (i bet. 4–7) stensubst. -en, -er1 blokk, (stor el. liten) klump av mineral som den finnes i naturen: kaste stein | hoppe fra stein til stein (i elv, ur) | det gikk over stokk og stein se også stokk I | få en stein i skoen | – (i faste uttr., ofte overf.) sove som en stein | snu hver stein lete, undersøke overalt, gå alle forhold etter i sømmene han kan erte en stein på seg | jamre seg så det kunne røre en ste(i)n | kaste (med) ste(i)n når man sitter i glasshus se glasshus | kaste den første sten være den første til å fordømme, refse (Joh. 8.7) | det falt en sten fra mitt hjerte jeg ble kvitt en nagende bekymring, ble meget lettet | legge ste(i)n til byrden gjøre det vanskeligere for en enn det alt er | få, gi stener for brød se brød 1 2 (om tilhugget blokk, bearbeidet stykke) steinene i brolegningen | ste(i)nene i curling | gravstein ikke late (el. levne) sten tilbake på sten rasere fullstendig (Matt. 24.2) | det var ikke sten tilbake på sten 3 (om lag, masse av mineral) hard som stein | stein og metall | bryte stein | hugge en statue i stein | de vises sten se vis II ha et hjerte av sten være hard, ufølsom (Esek. 11.19) 4 stykke av edelt, fargerikt mineral, brukt i smykker: handle med stener | et ur med 18 stener | edle, kostbare stener 5 fruktfrø med hardt lag omkring: stenen i en plomme hardt frø i bær: stenene i en rosin 6 lite legeme (el. masse) som utsondres, avsettes: galle-, nyre-, tannsten 7 testikkel: smerter i stenene norr. steinn
stein-
stein- se også sten-
steinalder
steinalder kulturperiode hvor det bare brukes stein til våpen og redskap (i Norge til ca. 1500 f.Kr.): eldre og yngre steinalder
steinansikt
steinansikt stivt, uttrykksløst ansikt
steinbed
steinbed blomsterbed med steiner (og fjell) mellom plantene
steinbit
steinbit subst. -en, -erfisk i familien Anarchichadiae med svært sterke tenner
steinbrudd
steinbrudd sted hvor det utvinnes stein til videre bearbeidelse
steinbukk
steinbukk 1 asiatisk og sentraleuropeisk villgeit, især Capra ibex 2 Steinbukken tiende stjernebilde i Dyrekretsen | han er steinbukk ɔ:født i Steinbukkens tegn, dvs. mellom 23. desember og 20. januar | Steinbukkens vendekrets parallellsirkelen på 23° 27′ sydlig bredde 3 (region.) stubbebryter
steindulp
steindulp steinskvett 2. ledd avl. av dulpe banke, slå;jf. norr. steindelfr
steindød
steindød fullstendig død ('som en stein') jf. stein II
steine
steine v. -et-ingdrepe med steinkasting: Stefanus ble steinet de steinet ham med sine øyekast avl. av sten
steinerskole
steinerskole skole som drives etter Rudolf Steiners pedagogiske ideer, bl. a. med vekt på kunstnerisk skapende virksomhet og tidlig undervisning i fremmedspråk
steinet
steinet, steineteadj. -etefull av, dekket av steiner: en steinet(e) vei | steinet(e) mark
steinfisk
steinfisk giftig tropisk ulkefisk i underordenen Synanceiinae
steinflue
steinflue insekt i ordenen Plecoptera slørvinge
steinfri
steinfri en steinfri åker
steingammel
steingammel (især om person) umåtelig gammel jf. stein II
steingard
steingard steingjerde
steingods
steingods hardbrent keramikk
steingrunn
steingrunn fjellgrunn: huset står på steingrunn ordene falt på steingrunn ɔ:ble uten virkning, ble ikke verdsatt etter fortjeneste (Matt 13.5 og 20–21)
steinhard
steinhard hard som stein, svært hard
steinhugge
steinhugge komme borti stein når man slår med ljå
steinhugger
steinhugger håndverker som hugger til og bearbeider stein
steinhuggeri
steinhuggeri se -eri
steinkake
steinkake (sl.) 78-plate
steinkast
steinkast ganske kort avstand (eg. så langt man kan kaste med en stein): vi bor bare et steinkast fra hverandre
steinkasting
steinkasting kasting med stein debatt med grove midler (utskjelling, beskyldninger): … og så begynte steinkastingen
steinkjerbygg
steinkjerbygg subst. -en, -erinnbygger av Steinkjer
steinkløver
steinkløver plante i slekten Melilotus i erteblomstfamilien
steinknuser
steinknuser steinknuseren i et pukkverk
steinkobbe
steinkobbe fjordsel
steinkull
steinkull kull i harde, steinlignende lag (t. forskj. fra brunkull)
steinmel
steinmel stein knust til melkonsistens
steinpukker
steinpukker arbeider el. maskin som pukker stein
steinrik
steinrik umåtelig rik: steinrike arabiske sjeiker e. ty.; visstn. eg. 'rik på edelstener'
steinsalt
steinsalt naturlig forekommende salt (natriumklorid) i fjell
steins
steins, steinsensub. adj. (fam., forsterkende) ikke et steins(ens) ord (som adv.) sitte steins(ens) rolig g. gen. av stein
steinsetning
steinsetning steinkledning brolegning
steinsette
steinsette (se også steinsetning)dekke, kle med stein brolegge: et steinsatt fortau
steinskvett
steinskvett subst. -en, -ertrostefuglen Oenanthe oenanthe steindulp
steinsmett
steinsmett subst. -en, -erulkefisken Cottus poecilopus, som lever i ferskvann
steinsopp
steinsopp rørsoppen Boletus edulis
steinsprang
steinsprang løsning og utrasing av stein i fjellside
steinstøtte
steinstøtte billedstøtte av stein: stå som en steinstøtte
steinsvans
steinsvans se svans 2
steintavle
steintavle skrivetavle av (skifer)stein
steintipp
steintipp sted hvor steinlass tippes
steintrykk
steintrykk litografi
steinull
steinull mineralull fremstilt ved smelting av stein e. eng. rockwool
steinvender
steinvender subst. -en, -evadefuglen Arenaria interpres
steinørken
steinørken goldt landskap av fjell og stein storbyens steinørken
stek
stek subst. -en, -er1 større stykke kjøtt (av lår el. skinke) slikt stykke, stekt (og skivet) og servert med saus: ha stek til middag | under steken gikk samtalen livlig ɔ:mens man spiste steken godbit herremåltid: reven tenkte han skulle få seg en riktig fet stek 2 steking: kaken skal ikke ha lang stek sterk varme: i solsteken (munnhell) den som vil være med på leken, må også tåle (smake) steken ɔ:når man vil være med på noe, får man finne seg i å ta de ulemper som følger med norr. steik
steke
steke v. -te-ing1 tilberede, lage (mat) over sterk varme og uten vann (t. forskj. fra koke II): steke fisk, kjøtt | stekt torsk | steke pannekaker lage i varmeovn, -kammer: kaken stekes i 15 minutter | jeg liker brødet godt stekt (om tilberedning ved lavere temperatur) puddingen stekes i vannbad – (om mat) utsettes for slik varme: la kaken steke i 15 minutter | steke(s) i sitt eget fett (også overf.: måtte finne seg i samme pinefulle behandling som man har gitt andre) 2 varme (sterkt) bake: la solen steke seg | solen steker (i pres. pt.) stekende varme | stekende varmt
stekebestikk
stekebestikk bestikk til å servere stek med
stekefisk
stekefisk mindre fisk passende til steking
stekelukt
stekelukt lukt av mat som stekes
stekende
stekende se steke 2
stekeovn
stekeovn ovn til å steke i (især) stekekammer i komfyr: stekeovn og varmeskap | varmt som i en stekeovn
steketermometer
steketermometer termometer til kontroll av temperaturen i stek 1
stekke
stekke v. -et-ingbeskjære: stekke vingene på en fugl (jf. klippe II 1)få sine vinger stekket kue hemme: en stekket vilje avl. av *stakk kort, jf. stakket
stele
stele subst. -n, -ropprettstående (minne)stenplate fra antikken med innskrift el. relieff gr.
stell
stell subst. -et, -1 det å stelle 1 skjøtsel: motoren krever omhyggelig stell | stell av syke og gamle | nyfødte bør ha seks stell i døgnet | morgenstellet | det var smått (dårlig) stell ɔ:dårlige greier, fattige forhold e. l. | det var smått stell med arbeidslysten det stod dårlig til med, man manglet arbeidslyst(en) –administrasjon forvaltning: landets, kommunens styre og stell 2 orden skikk: få stell på noe 3 (i sms.) sett utstyr: dukke-, kaffe-, koppestell o. fl. jf. understelltil stelle
stella
stella subst. (i lat. navn og uttr., især) Stella polaris Polarstjernen lat.
stellar
stellạr adj. -tsom angår stjernene: stellart lys | stellar stråling lat. avl. av stella
stelle
stelle v. stelte-ing1 gjøre pen og ryddig, ren, ordentlig e. l.: stelle huset | stelle hesten | stelle spedbarn ɔ:vaske og kle (refl.) vaske og stelle seg 2 behandle (slik el. slik): stelle pent med noe(n) innrette: vi fikk stelt det slik (til) at … (refl.) bære seg ad: nå har du stelt deg dumt (fam.) stelle en opp se sette B 3 utføre (hus)arbeid: gå og stelle i huset | stulle og stelle | stelle for sine foreldre | stelle i hagen | jeg liker å ha noe å stelle med | de som steller med kraftforsyningen her i landet | det er alltid noe som må stelles på ɔ:repareres | stelle (få) i stand, stelle til bråk, spetakkel sm. ord som stille IV
stellebord
stellebord (til spedbarn)
stem
stem subst. -mmet, -stengeluke i (kvern)renne til stemme III
stemjern
stemjern huggjern
stemma
stemma subst. -et, -er-(oversikt over) håndskrifters (teksters) slektskapsforhold lat. 'krans (om forfedrenes bilder), stamtre'; gr.
stemme
stemme Ⅲ stemteel.v. -et-ing1 stenge stanse: stemme for fossen | stemme blod 2 trykke: stemme føttene, ryggen mot noe (fag.) lage (fordypning) med, bruke stemjern norr. stemma
stemme
stemme Ⅱ v. stemte-ing(se også stemning)1 (i uttr. med adv.) begynne å synge: mengden stemte i med fedrelandssangen | stemme opp en sang 2 få til å klinge harmonisk, med riktig tonehøyde: stemme en fiolin | pianoet holdt ikke stemmingen | en tenorsaksofon er stemt i B ɔ:den klinger B når det spilles C stemme tonen ned dempe seg, være mindre aggressiv –bringe i en viss sinnstilstand: tanken på den avdøde stemte sinnene til vemod | være fiendtlig, forsonlig, vennlig stemt mot (overfor) noen, overfor noe | feststemt | vi er stemt for å utsette saken 3 passe være riktig: få regnskapet til å stemme | det stemmer (på en prikk) 'du var altså til stede der?' 'det stemmer' ɔ:ja | det er noe som ikke stemmer her | kartet stemte ikke med terrenget | de to forklaringene stemmer stort sett overens 4 (især som adjektivisk perf. pt.) uttale språklyd med stemmeklang: 'b' og 'd' er stemte og 'p' og 't' ustemte lyder | stemt og ustemt 's' 5 avgi stemme votere: stemme for, mot, ned et forslag | det skal stemmes over saken | stemme på et politisk parti | stemme med (på) kommunistene | han stemmer (på) Høyre | stemme en ut av styret avl. av stemme I
stemme
stemme Ⅰ subst. -n, -r1 menneskets (artikulerte) lyd, dannet i strupehodet og modifisert ved organer i munnhuleregionen røst: den menneskelige stemme | en dyp, grov, høy, lys, rusten, sterk stemme | heve og senke stemmen (især mht. styrken) | vi hørte stemmer utenfor en indre stemme sier meg at … | fornuftens stemme | han eier ikke stemme ɔ:sangstemme –utøver(gruppe)s parti i ensemble: synge, spille første stemme | stemmene i et orkester noter til slikt parti: dirigenten delte ut stemmene (om utøver(gruppe)) god balanse mellom stemmene 2 votum: avgi (sin) stemme | forslaget ble vedtatt med seks mot fem stemmer 3 velger: partiet forsøkte å verve nye stemmer mnty.
stemmeberettiget
stemmeberettiget adj. -edetil stemme II
stemmebruk
stemmebruk subst. -enriktig bruk av stemmen: ta undervisning i stemmebruk
stemmebånd
stemmebånd enhver av to (fire) båndlignende dannelser i strupehodet, som danner lyd (stemme) når de settes i svingninger av en luftstrøm
stemmefiske
stemmefiske nedsett., jf. stemme I 3 drive stemmefiske foran valget
stemmeføring
stemmeføring (mus.) måte som stemmene føres på i flerstemmig sats
stemmegaffel
stemmegaffel grenet stålstav som gir en viss tone når den settes i svingninger
stemmegivning
stemmegivning -en(jf. stemme I 2)
stemmekveg
stemmekveg den store hop av uselvstendige velgere e. eng.
stemmeleie
stemmeleie subst. -t, -rnaturlig, høyt, lavt stemmeleie
stemmelikhet
stemmelikhet samme antall stemmer for og mot noe: ved stemmelikhet har formannen dobbeltstemme
stemmeprakt
stemmeprakt heltetenoren utfoldet all sin stemmeprakt
stemmer
stemmer subst. -en, -e(mest i sms.) piano- avl. av stemme II
stemmerett
stemmerett rett til å delta i valg el. avstemning: alminnelig stemmerett | aksjonærer med og uten stemmerett på generalforsamlingen | møterett og talerett, men ikke stemmerett
stemmeseddel
stemmeseddel seddel man avgir stemme med (ved stortings- og kommunevalg trykt liste med navnene på et partis kandidater)
stemmeskifte
stemmeskifte overgang fra lysere til mørkere stemme i puberteten: komme, være i stemmeskiftet til stemme I
stemmetall
stemmetall antall avgitte stemmer (på en kandidat, et parti)
stemmetegn
stemmetegn de som er enige i forslaget, viser dette ved stemmetegn - de andre forholder seg rolige
stemning
stemning subst. -en, -er1 sinnstilstand: lys, mørk, trist stemning | være i løftet, høy stemning ɔ:i strålende humør | etter noen pjoltere kom han i stemning | stemningen (blant de tilstedeværende, blant publikum) var den aller beste, var på topp | det var en stor stemning | stemningen steg | piske opp stemningen –innstilling sympatiforhold: snu stemningen | er det stemning for å fortsette? 2 preg: månelyset skapte en trolsk stemning 3 følelsesbetonet situasjon følelsesfullhet: det var mer stemning enn dybde i boken vbsubst. til stemme II
stemningsbølge
stemningsbølge bølge av begeistring, sympati, antipati e. l.
stemningsfull
stemningsfull som har, er full av stemning 3: et stemningsfullt dikt, musikkstykke | en stemningsfull sommeraften, minnehøytidelighet
stemningsmenneske
stemningsmenneske menneske som lett kommer i stemning el. som lar seg sterkt påvirke av sine stemninger
stemningsrapport
stemningsrapport en stemningsrapport fra fotballstadion 10 minutter før kampstart
stemoderlig
stemoderlig adj. -bli stemoderlig behandlet ɔ:urettferdig
stemor
stemor kvinne i forholdet til sitt stebarn om 1. ledd se stebarn
stemorsblomst
stemorsblomst prydplante i slekten Viola natt-og-dag
stempel
stempel subst. -et, -pler1 redskap (med merke, mønster, bokstaver) til å lage avtrykk med: et stempel med firmaets navn (om avtrykket) frimerket mangler stempel | underskrift med stempel preg: sette sitt stempel på noe | fullkommenhetens, udødelighetens stempel | få stempelet på seg (som mindreverdig, uhederlig e. l.) (i sms.) fattig-, partistempel o. fl. 2 prege-el. stanseverktøy 3 maskindel som beveger seg i sylinder: stemplene slår 4 forstøtningsstokk i gruve (mn)ty.
stempelavgift
stempelavgift dokumentavgift
stempelfjær
stempelfjær fjærende tetningsring rundt motorstempel
stempelmerke
stempelmerke 1 klebemerke som kvittering for betalt stempelavgift 2 merke på vare o. a. som angir opprinnelse, sølv- el. gullinnhold e. l.
stempelmotor
stempelmotor forbrenningsmotor med stempel 3 (t. forskj. fra reaksjonsmotor o. a.)
stempelpapir
stempelpapir statlig dokumentpapir påstemplet en viss verdi
stempelplikt
stempelplikt jf. stempelavgift
stempelpute
stempelpute fargepute til stempel 1
stempelslag
stempelslag jf. stempel 3
stemple
stemple v. -et-ing1 merke, prege med stempel: brevet var stemplet den 30. mars | de ansatte må stemple inn om morgenen og ut om kvelden (som kvalitetskontroll) stemplet gull, sølv | stemple kjøtt (i sms.) datostemplet, hemmeligstemplet | stemplet papir stempelpapir (særl. om noe nedsett.) stemple en som løgner 2 avstive med stempler (4) avl. av stempel
stemplingssted
stemplingssted sted hvor det kontrollstemples (f. eks. for turgåere som har tilbakelagt en viss distanse)
stemt
stemt se stemme II
sten
sten se stein I, stein III
stenansikt
stenansikt se steinansikt
stendannelse
stendannelse dannelse av gallesten o. l., jf. stein I 6
stender
stender subst. -en, -estøtte, stiver i trekonstruksjon (mn)ty.
stenderforsamling
stenderforsamling i europeisk historie (lovgivende) forsamling der deltagerne representerte de ulike stender 1. ledd pl. av stand II
stenet
stenet, stenetese steinet(e)
stenfri
stenfri stenfrie druer
stenfrukt
stenfrukt frukt som innerst har et hardt skall rundt hvert frø: plommen er en stenfrukt
steng
steng subst. -et, -(silde)not satt opp som et stengsel i sund el. vik fisk fanget i slik not besl. med stenge
stenge
stenge v. -te-(n)ing1 lukke (eg. med stang): stenge døren | forretningen stenger (stenges) kl. 17 | forretningen holder (holdes) stengt inntil videre sperre: stenge veien for en | stenge for utsikten | alle utveier var stengt (med adv.) stenge av vannet | stenge en inne, ute | bli stengt ute fra det levende liv 2 forsyne (ung plante, ungt tre) med stang til å vokse opp etter 3 fange i steng: stenge sild avl. av stang, bet. 3 muligens av steng
stengel
stengel subst. -en, -gleroverjordisk del av blomsterplante (urt): rot, stengel, blad og blomst | planten har satt stengel (mn)ty. dim.; ○stang
stengrunn
stengrunn se steingrunn
stengsel
stengsel subst. -et, -slerstengende gjerde, mur e. l. den tiltakslystne støter på hindringer og stengsler overalt avl. av stenge
stengun
stengun |stenngøn|subst. -en, -erart britisk automatpistol eng., 1. ledd av initialene i navnene på oppfinnerne Shepherd og Turpin + en for England; 2. ledd gun skytevåpen
stenk
stenk subst. -et, -flekk skvett: det var stenk av blod på gulvet | kullsort hår med enkelte stenk av grått | et stenk av parfyme ɔ:dråpe, anelse, snev | en helt igjennom trist historie, uten et stenk av humor til stenke
stenke
stenke v. -et-(n)ingskvette: stenke vievann på noe sa. ord som norr. støkkva, avl. av stinke i foreld. bet. 'springe'
steno-
steno- (biol.) som ikke tåler store variasjoner fast- stabil- (f. eks. stenohalin (om dyr) som ikke tåler sterke vekslinger i vannets saltholdighet) gr. stenos sammentrengt, knapp
stenograf
stenogrạf subst. -en, -erperson som stenograferer se -graf
stenografere
stenografẹre v. -te-ingskrive ned, referere (tale, diktat) stenografisk: stenografere et brev avl. av stenograf
stenografi
stenografịsubst. -enhurtigskrift basert på forkortelser og sammentrekning av bokstaver, ord og uttrykk av steno- og -grafi
stenografisk
stenogrạfisk adj. -som angår el. er fremkommet ved stenografi: stenografiske tegn | et stenografisk referat av forhandlingene se -isk
stenogram
stenogrạm subst. -mmet, -mmerstenografert tekst ta et stenogram stenografere en tekst (især et brev) se -gram
stenose
stenọse subst. -n, -r(med.) forsnevring
stenotypi
stenotypịsubst. -enhurtigskrift ved hjelp av maskin 2. ledd avl. av gr. typos form, jf. stereotyp
stenotypist
stenotypịst subst. -en, -erse -ist
stensil
stensịl subst. -en, -ertynt vokspapir e. l. hvor man overfører (oftest maskinskriver) en tekst som skal mangfoldiggjøres: skrive stensiler avtrykk fremkommet ved slik mangfoldiggjøring: tilhørerne fikk utdelt hver sin stensil eng., visstn. gfr. estenceler funkle, lat. oppr.
stensilere
stensilẹre v. -te-ingmangfoldiggjøre ut fra stensil: stensilere en tekst avl. av stensil
stensmerter
stensmerter smerter som skyldes sten 6 (især i urinblæren)
stentorrøst
stentorrøst |steˊnn-|svært kraftig stemme e. Troja- helten Stentor
stentøy
stentøy subst. -etkeramisk produkt av ildfast leire
steppdanser
steppdanser danser med stepping som spesiale
steppe
steppe Ⅰ subst. -n, -rflatt, trebart slettelandskap med gressvegetasjon regnfattig område med buskvegetasjon russ.
steppe
steppe Ⅱ v. -et-ing1 danse med rytmisk klapring av skosålene 2 (fam., i uttr.) steppe inn gå inn og overta (rolle, verv) som erstatter: steppe inn på kort varsel 3 bevege trinn for trinn: steppe ned et håndtak på en spilleautomat eng.
steppeboer
steppeboer subst. -en, -etil steppe I
stepper
stepper subst. -en, -esteppdanser
steppeørn
steppeørn ørnen Aquila rapax som lever på steppene fra Det kaspiske hav og vestover
steradian
steradiạn subst. -en, -er(symbol sr) enhet for romvinkel av stereo- og radian
stereo
stereo subst. (om formidling av stereofonisk lyd) høyttaleren er god både til mono og stereo (særl. i sms.) stereoanlegg, -innspilling, -kringkasting, -virkning o. fl. (også i adjektivisk bruk) en stereo platespiller se stereo-
stereo-
stereo- av gr. stereos fast, massiv, legemlig, romlig
stereofoni
stereofonịsubst. -enstereofonisk lyd(gjengivelse) om 2. ledd se -foni
stereofonisk
stereofọnisk adj. -stereofonisk lyd lydgjengivelse med romvirkning, oppnådd ved at lyden ledes gjennom to separate kanaler (t. forskj. fra monofonisk) som angår, bruker slik lydgjengivelse: stereofonisk effekt, film, kringkasting se -isk
stereografi
stereografịsubst. -en(metode til) avbildning av kuleflate på et plan se -grafi
stereografisk
stereogrạfisk adj. -se -isk
stereokjemi
stereokjemi læren om atomenes romlige plassering i molekylet
stereometri
stereometrịsubst. -enromgeometri gr. 'rommåling'
stereometrisk
stereomẹtrisk adj. -se -isk
stereoskop
stereoskọp subst. -et, -erapparat som gir dybdevirkning i bilde se -skop
stereoskopisk
stereoskọpisk adj. -som har romvirkning tredimensjonal: stereoskopisk film, virkning se -isk
stereotyp
stereotỵp Ⅱ adj. -tuvariert klisjéaktig: stereotyp språkføring 2. ledd av gr. typos form, sm. ord som type
stereotyp
stereotỵp Ⅰ subst. -en, -er1 trykkplate fremstilt ved stereotypi 2 (psykol.) det (forenklede, klisjéaktige) bilde man danner seg av en gruppe mennesker fordom avl. av stereotypi
stereotypere
stereotypẹre v. -te-ingfremstille trykkplater ved stereotypi
stereotypi
stereotypịsubst. -enavstøpning av skriftsats el. klisjé til plater
stereotypør
stereotypø̣r subst. -enfagmann som fremstiller stereotyper
steril
sterịl adj. -t1 ikke forplantningsdyktig: sterile kvinner og menn som mangler befruktningsdyktige kjønnsceller: sterile planter, støvbærere 2 bakteriefri: sterilt gasbind 3 gold livsfjern: steril dogmatikk, logikk, tankegang naken ukoselig: et helt hvitt kjøkken virker sterilt lat. 'gold'
sterilisasjon
sterilisasjọn subst. -en, -ersterilisering
sterilisere
sterilisẹre v. -te-inggjøre steril 1 og 2: etter det tiende barnet lot ektemannen seg sterilisere | sterilisert bomull | sterilisere kirurgiske instrumenter fr. avl.; ○steril
sterilitet
sterilitẹt subst. -endet å være steril 1–3 fr., lat avl.; ○steril
sterisk
sterisk adj. -som har romlig utstrekning romlig avl. av gr. stereos se stereo og-isk
sterk
sterk adj. -t1 motstandsdyktig mot slit og påkjenning solid: en sterk snor | sterke, hvite tenner | en sterk festning | sterke nerver | en sterk helse | være sterk i troen (på Gud) | ha sterk tro på noe | ha en sterk stilling (med overgang til bet. 2, 3, 4) sterke meninger ɔ:avgjorte (og hevdet med styrke) 2 som har stor kraft kraftig: verdens sterkeste mann | sterke armer | være sterk som en bjørn, hest | føle seg frisk og sterk | en sterk motor en sterk økonomi | et sterkt regnskap; | stille sterkt mektig: en sterk militærmakt, regjering(smakt) | landets sterke mann | det er sterke krefter i sving | den sterkes (el. sterkeres el. sterkestes) rett | delegasjonen var tolv mann sterk | det sterke kjønn mannen | ha en sterk karakter, vilje | regning var ikke hans sterke side | bruke sterke ord | (som adv.) det var sterkt sagt 3 som har kraftig smak, lukt, virkning: sterkt krydder, øl | sterk tobakk | sterke drikker, saker | sterke filmer | sterk pornografi (substantivert) han smaker aldri sterkt ɔ:alkoholholdige drikker, brennevin | ta for seg av det sterke 4 som ytrer seg i høy, stor grad: sterk vind, strøm, stigning, tåke, kulde, lukt, smak | sterk kuling, storm vind med hastighet av hhv. 17,2–20,7 og 28,5–32,6 m/sek | sterk uro, etterspørsel | ha sterk interesse for noe | sterk innsats, prestasjon | åpne svakt, men avslutte sterkt | komme sterkere igjen (som gradsadv.) vi vil sterkt anbefale, fraråde det | være sterkt forkjølet | en sterkt rød farge 5 e. ty., først brukt i denne bet. av J. Grimm, jf. avlyd et sterkt verb verb som danner preteritum uten endelse (f. eks. stikke – stakk, t. forskj. fra svakt, f. eks. lure – lurte) | adjektivets sterke bøyning norr. sterkr,besl. med størkne, oppr. 'stiv, fast'
sterkne
sterkne v. -et-ing(om vind, strøm o. l.) bli sterkere
sterkstrøm
sterkstrøm elektrisk strøm til energianlegg i bolig, næringsbygg, industri (jf. svakstrøm)
sterktvirkende
sterktvirkende adj. et sterktvirkende middel
sterkvin
sterkvin hetvin
sterling
sterling subst. -en1 pund sterling engelsk myntenhet (f. o. m. 1972 lik 100 pence) | kursen på sterling 2 sølv med finhet 925 sterlingsølv eng., uviss oppr.
sterlingområdet
sterlingområdet (hist.) de land som lot valutakursene avhenge av det engelske pund
sterlingsølv
sterlingsølv se sterling 2
steroid
steroịd subst. -et, -er(kjem.) organisk forbindelse av en gruppe som bl. a. omfatter kjønnshormoner og vitaminer: anabole steroider se anabol avl. av gr. stereos fast
sterol
sterọl subst. -en, -ersteroidlignende forbindelse, f. eks. kolesterol
stesønn
stesønn jf. stebarn
stetoskop
stetoskọp subst. -et, -erhørerør som leger bruker til å undersøke pasienter med av gr. stethos bryst, og -skop
stetoskopere
stetoskopẹre v. -te-ingundersøke med stetoskop
stetoskopi
stetoskopịsubst. -enundersøkelse med stetoskop se -skopi
stetoskopisk
stetoskọpisk adj. -se -isk
stetse
stetse adv. (mest foreld., arkais.) alltid nty.
stetsevarig
stetsevarig adj. evigvarende: leieren betaler en stetsevarig årlig avgift
stett
stett subst. -en, -ermellomstykke på drikkeglass (mellom fot og klokke) norr. stétt
stev
stev subst. -et, -1 omkved i skaldedikt og folkevise 2 (i no. (folke)diktning) firelinjet strofe av lyrisk el. satirisk innhold jf. gamlestev, nystevnorr. stef, eg. 'tidsfrist'
stevje
stevje v. -et-ingsynge, improvisere stev til stev
stevkamp
stevkamp vekselsang med (improviserte) satiriske stev
stevn
stevn subst. -en, -erd. s. s. stavn I
stevne
stevne Ⅱ subst. -et, -ingvende stavn (mot) ha, sette kurs (mot): skipet stevnet mot nord | hold frem som du stevner avl. av stavn el. stevn
stevne
stevne Ⅰ subst. -t, -r1 avtalt møte (mest i uttr.): sette hverandre stevne sammenkomst av mange mennesker: arrangere et stevne (særl. i sms. lands-, slekts-, ungdomsstevne o. fl.) 2 idrettskonkurranse: det første stevnet i sesongen norr. stefna, besl. med stev
stevne
stevne Ⅲ v. -et-ing(se også stevning)stevne en (for retten) innkalle saksøkt, tiltalt el. siktet til rettsmøte avl. av stevne I
stevnemøte
stevnemøte avtalt, hemmelig møte mellom elskende stevnemøte i rommet beregnet møte mellom romfartøyer
stevnevitne
stevnevitne offentlig tjenestemann som forkynner stevninger
stevning
stevning subst. -en, -er1 det å stevne III: stevning av en saksøkt | ta ut stevning 2 (om skriftet) stevningen ble lest opp vbsubst. til stevne III
steward
steward |stjuerd|subst. -en, -erproviantforvalter (stuert)el. oppvarter på skip el. fly eng.
stewardess
stewardess |stjuerdess|subst. -en, -erflyvertinne eng. 'kvinnelig steward'
sti
sti Ⅱ subst. -en, -erbinge for mindre husdyr (særl. i sms. gjø-, svine-) norr. stía
sti
sti Ⅰ subst. -en, -ersmal, ikke opparbeidet gangvei tråkk: en sti gjennom skogen holde sin sti ren opptre uangripelig, holde rene linjer (Sa. 119.9) | vandre på dydens smale sti norr. stígr
sti
sti Ⅲ subst. -et, -kveise på øyelokket: ha sti på øyet visstn. besl. med stige II, oppr. 'hevelse'
stifinner
stifinner 1 person med god evne til å finne frem i ukjent terreng 2 jentespeider (til dels også om guttespeider) i aldersgruppen ca. 11–13 år e. eng pathfinder navn på helten i Coopers indianerroman av samme navn (1840)
stift
stift Ⅰ subst. -en, -er1 liten spiker (også om større spiker med rundt el. kantet tverrsnitt): en pakke 2 toms stift (i sms.) messing-, trådstift kort gjenstand med samme funksjon og flatt el. spesialformet hode: møbel-, tegnestift o. fl. (tråd)tynn (spiss) gjenstand: sette en tann på stift | stiften i pickupen (i sms.) blyant-, farge-, leppestift o. fl. 2 metalltråd bøyd i to rette vinkler, til maskinell sammenhefting av papir 3 (i turn) slå stift(en) via håndstående kaste seg rundt og komme ned på bena mnty.
stift
stift Ⅱ subst. -et, -(hist. el. utenl.) bispedømme el. tilsvarende verdslig embetsdistrikt mnty.
stiftamtmann
stiftạmtmann eldre tittel for fylkesmann i hovedamt (stiftamt)
stifte
stifte Ⅰ v. -et-ingfeste med stift 1: stifte (fast) takpapp feste sammen med stift I 2: en kopieringsmaskin som stifter automatisk | stifte (sammen) to ark avl. av stift I
stifte
stifte Ⅱ v. -et-ingel. -else (se også stiftelse)grunnlegge danne få i stand: stifte en forening | stifte et legat | stifte familie | stifte uro | stifte gjeld | stifte bekjentskap med en mnty.
stiftelse
stiftelse subst. -n, -r1 det å stifte dannelse opprettelse: han har vært formann siden foreningens stiftelse 2 formueskompleks som er bindende avsatt til et bestemt formål, uten at det skal tilhøre noen bestemt person: opprette en stiftelse | offentlige og private stiftelser 3 (filantropisk) institusjon (f. eks. gamlehjem, sykehus) drevet med gavemidler: en stiftelse for ugifte mødre
stiftemaskin
stiftemaskin til stifte I
stifter
stifter subst. -en, -eperson som stifter II: stifteren av en forening, av et legat (i sms.) brann-, uro- o. fl. avl. av stifte II
stiftsdireksjon
stiftsdireksjon biskopen og den fylkesmann som bor i stiftsstaden, som sammen er øverste geistlige administrasjon i bispedømmet
stiftskapellan
stiftskapellan prest som biskopen disponerer til vikartjeneste hvor som helst i bispedømmet
stiftsstad
stiftsstad biskops residensby til stift II
stifttann
stifttann kunstig tann festet til tannroten med metallstift
stigbrett
stigbrett på eldre biler, jf. stigtrinn
stigbøyle
stigbøyle 1 (på ridetøy) bøyle som rytteren har foten i: sette foten i stigbøylen 2 stigbøylen den innerste av tre små knokler i mellomøret ( jf. ambolt 2, hammer 3 e. ty.
stige
stige Ⅰ subst. -n, -rredskap av to parallelle stenger forbundet med tversgående trinnstenger: gå opp, stå på en stige | sette opp, reise en stige (mest i sms.) rang-, samfunnsstige o. fl. norr. stigi, stegi
stige
stige Ⅱ steg, v. steget-ning(se også stigning)1 gå tre: stige over et gjerde | stige til hest | stige av hesten, sykkelen | stige på, av trikken, toget | stige om jf. omstigning | stige inn i, ut av en bil | vær så god og stig på 2 gå oppover: flyet steg til 3000 meters høyde | solen steg på himmelen | elven, vannet, vannstanden stiger | brystet steg og sank | dalen steg jevnt | termometeret stiger (jf. bet. 3) | stige i gradene | stige i ens aktelse | minnene steg frem | ølet steg dem til hodet | rødmen steg opp i ham | har det alminnelige kunnskapsnivå steget? 3 øke: motet, spenningen stiger | summingen steg til en sterk dur | temperaturen stiger (jf. bet. 2) | prisene, utgiftene, lønningene har steget | brødet har steget (i pris) | eiendommen steg (i verdi) | – (i adjektivisk pres. pt.) vi hørte på ham med stigende forundring | lønnskostnader utgjør en stigende del av bedriftens utgifter | IT tas i bruk i stigende grad 4 'ie' er en stigende diftong (med den minst åpne lyd først,) 'ei' en fallende | i stigende rytme kommer den trykktunge stavelsen sist i versefoten norr. stíga
stigebil
stigebil (brann)bil med stige
stigeledning
stigeledning elektrisk ledning fra stikkledning til den enkelte forbruker
stiger
stiger subst. -en, -eteknisk arbeidsleder i gruve e. ty.
stigerør
stigerør transportrør for væske (f. eks. slam) fra havbunn til plattform
stigma
stigma subst. -et, -er-1 sårmerke (spes. om Kristi sårmerker og lignende merker hos lidenskapelig fromme kristne) 2 (overf.) brennemerke mindreverdighetsstempel: mange føler et stigma ved å motta sosialhjelp gr.
stigmatisasjon
stigmatisasjọn subst. -en, -ertilsynekomst av stigmaer vbsubst. til stigmatisere
stigmatisere
stigmatisẹre v. -te-ing1 fremkalle stigmaer på 2 brennemerke sette mindreverdighetsstempel på: føle seg, bli stigmatisert avl. av stigma
stigmatisk
stigmạtisk adj. -som minner om el. er merket av stigmaer se -isk
stigning
stigning subst. -en, -er1 det å stige 2: veiens sterke stigning stigningsforhold stigningen på gjenger –bakke: krappe svinger og bratte stigninger 2 det å stige 3: stigning i prisene, utgiftene (i diktning, musikk) klimaks utviklingen frem mot klimaks vbsubst. til stige II
stigningsforhold
stigningsforhold forhold mellom stigning og tilbakelagt strekning på vei, bane e. l.: en vei med stigningsforhold 1:20
stigningstakt
stigningstakt stigningstakten i offentlige budsjetter
stigort
stigort (i gruve) ort drevet på skrå oppover
stigtrinn
stigtrinn på trikk, tog, lastebil, jf. stigbrett
stikisk
stikisk adj. -(metr.) ikke avdelt i strofer avl. av gr. stikhos rekke, linje
stikk
stikk Ⅱ adv. direkte rett: en sterk vind stikk i stevnen | i stikk motsatt retning | han gjorde (det) stikk motsatt(e) av hva (stikk imot det) vi bad ham om | handle stikk i strid med vedtektene nty. el. nederl. avl. av stikke stake, pæl
stikk
stikk Ⅰ subst. -et, -1 det å stikke (især om den enkelte gang): hugg og stikk | få et stikk av en hveps – (om merket) et stort, rødt stikk –stikkende smerte, fornemmelse: et stikk i brystet, hjerteroten | et stikk i hjertet (av sorg, misunnelse o. l.) 2 bilde fremkommet ved stikking med spisst redskap (især om kobberstikk) 3 lettløselig knute (særl. til festing av tau til rundholt e. l.): slå et stikk 4 (kortsp.) de kort som tas inn etter utspill: han fikk, tok alle stikkene ta siste stikk gå seirende ut av noe, 'vinne siste runde' | ta (de) første stikk(ene) 'vinne (de) innledende runde(r)' | ta alle stikkene seire på alle punkter 5 (e. ty. Stich halten, visstn. eg. om tøy som gir hold for sting) påstanden holdt ikke stikk ɔ:stod ikke for nærmere gransking, viste seg ikke å stemme avl. av stikke II med innflytelse fra ty.Stich
stikk
stikk Ⅲ se stikken
stikkball
stikkball 1 (i fotball o. l.) kjapp pasning 2 ball-lek hvor deltagerne på det ene laget skal treffe (stikke) deltagerne på det andre laget med en ball når disse løper over banen
stikkbrev
stikkbrev løpeseddel hvor politiet etterlyser person som skal arresteres
stikke
stikke Ⅲ stakk, v. stukket-inghalte litt: han stikker på det ene benet avl. av stikke I, eg. 'gå stivt'
stikke
stikke Ⅱ stakk, v. stukket-ing(se også stikning, stukken)A (trans.) 1 føre spisst redskap (inn i noe(n)): stikke kniven i en | han ble stukket ned på åpen gate | bli stukket av en mygg (refl.) stikke seg på en tornebusk | stikke hull på, i noe –gravere i metallplate: stikke noter arbeide med prydsøm brodere: stikke en fløyelskappe (i ball-lek) treffe med ballen (jf. stikkball 2); hva er det som stikker ham siden han oppfører seg slik? 2 føre putte: stikke hånden i lommen | stikke hodene sammen (for å pønske ut noe) | stikke nesen i andres saker | stikke fingeren i jorden se finger 2 (refl.) stikke seg bort | han skal alltid stikke seg frem ɔ:gjøre seg bemerket | stikke (skille) seg ut fra mengden – (med adv. el. prep.) jeg stakk til ham en tier | vi vil ikke stikke under stol(en) (skjule, fortie) at ... | stikke unna noen kroner ɔ:legge til side (i hemmelighet) | stikke ut (opp) en ny vei ɔ:merke veitraseen med stenger | stikke ut kursen | stikke vekk (i en fart gjemme) noe 3 (kortsp.) ta et kort med et høyere: stikke damen med kongen | stikke over (fam.) han stjal en politibil – stikk den! ɔ:prøv å overgå det 4 drikke: stikke ut | de stakk flittig på glassene | stikke om vin ɔ:under modningen helle den fra en beholder over i en annen 5 (sjøu.) feste (med stikk I 3): stikke et tau på en trosse B (intrans.) 1 bevege et spisst redskap: stikke etter en med et spyd solen stikker ɔ:varmer intenst | han stakk (satte) i å gråte | det stikker i tannen | en stikkende smerte; | stikkende øyne ɔ:med hvast, intenst blikk 2 (om bevegelse) stikk innom meg en tur | skipet stakk til sjøs så snart det hadde bunkret | han stakk av (stakk sin vei) ɔ:rømte | stikke (i)fra en legge en bak seg | (sjøu.) stikke (ut) på en trosse ɔ:la den løpe ut (om retning, tenkt bevegelse) håret stakk (vanligere: stod) ende til værs, stakk frem under hatten, stakk ut gjennom et hull i hatten 3 (e. ty. abstechen) den nye fargen stikker av mot (er merkbart, sterkt forskjellig fra) den gamle 4 nå (ned i noe): skipet stikker dypt | han er nok fornærmet, men det stikker ikke dypt –være skjult: det stikker noe under her | det er der(i) det stikker det er det som er grunnen dannet til pret. stakk av eldre stinge
stikke
stikke Ⅰ -n el.(i visse uttr.) subst. stikka, -r1 tynt trestykke (særl. i sms. tromme-, tyristikke o. fl.) kaste på stikka (mot nedrammet stikke, kniv e. l. mot opprisset strek) 2 flyratt: sitte ved, overta stikka 3 skruestikke benkestikke norr. stik(k)a
stikkebenk
stikkebenk arbeidsbenk med skruestikke
stikkelsbær
stikkelsbær bær av busken Ribes grossularia nty. 'tornebær'
stikkelsbærmøll
stikkelsbærmøll stikkelsbærpyralide
stikkelsbærmåler
stikkelsbærmåler sommerfuglen Abraxas grossulariata hvis larver overvintrer på bl. a. stikkelsbærblad
stikkelsbærpyralide
stikkelsbærpyralide halvmøllen Zophodia convolutella hvis larver huler ut stikkelsbærkart
stikken
stikken subst. (bare i forb.) late en i stikken rømme fra, svikte en i nød e. ty. im Stiche lassen muligens eg. 'forlate under kamp med stikkvåpen'; sm. ord som stikk I
stikker
stikker subst. -en, -e (mest som 2. sms. ledd) 1 person som stikker: knivstikker 2 stikkeredskap: smør-, tannstikker
stikkflamme
stikkflamme flamme som presses ut gjennom en åpning
stikkflue
stikkflue stikkende og blodsugende flue i slekten Stomoxyinae: tsetse-fluen er en stikkflue
stikkhevert
stikkhevert liten hevert pipette
stikkhveps
stikkhveps se stikkveps
stikk-kontakt
stikk-kontakt, stikkontaktkontakt hvor et støpsel kan stikkes inn
stikklaken
stikklaken laken lagt i flere lag (etter lengden) tversover en sykeseng ovenpå oljelerret
stikkledning
stikkledning elektrisk ledning fra fordelingsnett til inntak i bygning avgreningsledning (f. eks. kloakkledning fra kjeller til hovedledning)
stikklomme
stikklomme skrå ytterlomme
stikkmerke
stikkmerke til stikk I 1
stikkmygg
stikkmygg insekt i familien Culicidae
stikkord
stikkord 1 ord (i skuespillers replikk) som tjener som signal (til medspiller): vente på stikkordet jf. passord2 oppslagsord (særl. om ord samlet i en alfabetisk liste bak i avhandling e. l. med henvisning til siden hvor vedkommende ord er behandlet) ord som inngir en visse forestillinger el. som bringer tanken hen på et bestemt emne: stikkord som befolkningseksplosjon, grønn revolusjon | la meg nevne kort - i stikkords form … e. ty.
stikkpille
stikkpille 1 dosert medisin beregnet til innføring i endetarmen 2 spydighet 'finte'
stikkprøve
stikkprøve tilfeldig prøve tatt for å kontrollere større kvantum el. antall: ta en stikkprøve
stikkrenne
stikkrenne vannrenne under vei el. jernbane
stikksag
stikksag håndsag med noe smalnende blad
stikkteppe
stikkteppe vatt-teppe gjennomstukket med sømmer på langs og tvers
stikkvei
stikkvei mindre vei som tar av fra en større vei
stikkveps
stikkveps veps med giftbrodd
stikkvåpen
stikkvåpen spisse kniver av alle slag er de vanligste stikkvåpnene
stikle
stikle v. -et-ingtiltale el. omtale spydig erte ty.
stikleri
stiklerịsubst. -et, -erspydig, ertende tale finte se -eri
stikling
stikling Ⅱ subst. -en, -erstingsild muligens nty. el. nederl.
stikling
stikling Ⅰ subst. -en, -eravskåret, liten kvist som settes ned i jorden for å slå rot og vokse ty. Steckling
stikning
stikning subst. -en, -er1 stikkende fornemmelse: kjenne stikninger i brystet 2 stukket mønster, ornament e. l. vbsubst. til stikke II
stil
stil subst. -en, -er1 personlig el. (særpreget) uttrykksmåte kunstnerisk form (som særpreger en kunstner el. en periode: stilen i en roman, et musikkverk | bunden og ubunden stil | romansk og gotisk stil | møbelstil – (om måte (form) som noe fremtrer på (i);jf. livsstil) gjennomføre et løp i elegant stil | finne, holde stilen | komme ut av stilen | hopperen fikk 3 x 18 i stil ɔ:stilkarakter | det var virkelig stil over festen | det er ikke hans stil å bruke kraftuttrykk | hans siste uttalelser står (er) helt i stil med hans tidligere | restriksjoner, forbud og mer i samme stilen –omfang målestokk: drive i stor stil 2 trykk skrift typer: fet, normal og kursiv stil | fin stil 3 (i skolen) lengre skriftlig fremstilling av et emne: norsk stil | engelsk stil (især tidligere) oversettelse (fra og) til fremmed språk: tysk stil norr. stíll skrivemåte, mlat., lat. stilus griffel; uviss oppr.
stilart
stilart stil 1: diktning, musikk, malerkunst i forskjellige stilarter
stilblanding
stilblanding (uharmonisk) blanding av stilarter
stile
stile -etv. -ingrette: søknaden stiles til Kongen og sendes Justisdepartementet | stile høyt ha høye mål | stile mot høye mål avl. av stil
stilebok
stilebok, stil-til stil 3
stilett
stilẹtt subst. -en, -erliten, spiss dolk med tre- el. firkantet klinge ty. el. fr., ital. dim. til stilo dolk, lat. stilus, se stil
stiletthæl
stilẹtthæl tynn og spiss (og høy) dameskohæl
stilfull
stilfull preget av sikker stilsans: en stilfull høytidelighet
stilfølelse
stilfølelse jf. stilsans
stilig
stilig adj. -smakfull flott: en stilig drakt, dress, kjole | en stilig fest sv.
stilisere
stilisẹre v. -te-inggi (kunstverk) stilartpreg og regelmessig form, slik at tilfeldige enkeltheter viker for helheten: et ornament i form av stiliserte blomster | stiliserte danser ty., ital. avl.; ○stil
stilist
stilịst subst. -en, -erskribent med så og så god stil: en dårlig, god stilist skribent med fremragende stil språkkunstner ty., fr. avl.; ○stil,, se -ist
stilistikk
stilistịkk subst. -enlæren om litterær stil ty., fr. avl.; ○stil
stilistisk
stilịstisk adj. -som angår (litterær) stil: stilistiske virkemidler se -isk
stilk
stilk subst. -en, -erplantedel som fester blomst el. frukt til stengel el. gren (i dagligspr. også om stengel) stå med øynene, ørene på stilker ɔ:ivrig kikkende, lyttende; (spøkef.) lang og tynn person norr. stilkr
stilkarakter
stilkarakter (for idrettsprestasjon og skriftlig arbeid i skolen)
stilket
stilket, stilketeadj. -etesom har mange stilker
stilketobakk
stilketobakk tobakk av stilker (t. forskj. fra bladtobakk) petum
stilkselleri
stilkselleri stangselleri
stilksporesopp
stilksporesopp sopp i klassen Basidiomycetes (som omfatter de fleste mat- og giftsopper), hvor sporene dannes utvendig på små stilker
stilkunstner
stilkunstner (fremragende) stilist
still
still Ⅱ adj. stilt(mest dial. el. litt. og i predik. bruk) stå, sitte, ligge dørgende still | vil du tie still! | fare stilt med noe ɔ:ikke røpe det, holde det for seg selv (oftest i n.) det var stilt ute sm. ord som stille III
still
still Ⅰ subst. -et, -s, best. -sene1 stillbilde 2 positivt lysbilde diapositiv eng.
stillas
stillạs subst. -et, -eroppbygning av tre, stål el. aluminium, særl. brukt under bygge- og reparasjonsarbeider nty., nederl. avl. ○stille IV
stillbar
stillbar adj. -tsom kan stilles: en stillbar ventil avl. av stille IV,, se -bar
stillbilde
stillbilde fotografi som viser en arbeidssituasjon el. scenesituasjon under filmopptak e. eng.
stille
stille Ⅱ subst. -t, -r(i no. folkemus.) måte å stemme fele på: slåtter i flere stiller
stille
stille Ⅲ ub. adj. 1 som er i ro: sitte, stå stille (idr.) stille høyde, lengde høyde-, lengdesprang uten tilløp vi kan ikke sitte stille og se på slikt ɔ:kan ikke forholde oss passive | det stod helt stille for meg jeg kunne ikke huske, tenke om vind, vær, vann(flate), tid, se også stille I et stille tjern | det var som om tiden stod stille stille vann har dyp(est) grunn stillferdige personer kan godt være følsomme (og tenksomme) 2 som ikke lager lyd, uro: vil du tie stille! | (vær) stille! | stille messe messe som leses hviskende av presten –fåmælt taus: du er så stille i dag | stille bønn (med overgang til bet. 3) en stille nattetime | en stille gate gå stille i dørene opptre diskret, forsiktig | stille interessent person som har satt penger i et foretagende uten å ta del i dets virksomhet (d. s. s. sleeping partner) | stille selskap 3 fri for oppstyr og usedvanlige hendelser: vi var hjemme i ferien og hadde det stille og rolig | stille og fredelig | en stille demonstrasjon | virke, arbeide i det stille | det har vært stille om ham i det siste | jeg tenkte i mitt stille sinn at … ɔ:ved meg selv | den stille uke uken før påskedag visstn. mnty., besl. med stille I
stille
stille Ⅴ v. stilte-ing(se også stilling)A (i alm. bruk) 1 (trans.) anbringe sette: stille noe på plass (vanligere sette) (eg. stille IV) stille klokken (frem, tilbake) –regulere avpasse: stille en vekt, fele (jf. stille II, trollstille) stille til skue se skue I | stille i skyggen se skygge I | stille til disposisjon; | stille betingelser, krav | stille en et spørsmål | stille kausjon, sikkerhet | stille en fritt | stille en noe i utsikt | stille en til ansvar for noe | vi ble stilt overfor et valg | være vanskelig stilt 2 (refl.) stille seg i kø | stille seg i veien for en | stille seg i giv akt, i positur | stille seg til disposisjon, tjeneste | stille seg til valg | stille seg likegyldig, positiv, skeptisk, uforstående til noe | saken stiller seg annerledes nå etter dødsfallet 3 (intrans.) møte (frem): soldatene fikk ordre om å stille i fullt feltantrekk | stille på linjen | stille med fullt lag (fam.) han stiller sterkt, svakt, med handicap (er godt, dårlig rustet) mht. praksis og erfaring B (med adv.) 1 inn stille inn kikkerten, radioen (jf. innstille) 2 om stille om til sommertid | stille om barbermaskinen fra 230 til 110 volt 3 opp stille opp en hypotese | barna stilte opp i to rekker | stille opp i et idrettsstevne ɔ:delta | vi har ingenting å stille opp (med) mot spanierne i fotball 4 sammen stille stolene sammen 5 ut firmaet stiller ut på varemessen av eldre (da.) stelle, besl. med stall, stå; influert av norr. stilla
stille
stille Ⅳ -etv. -ing1 stanse stagge: stille blod, smerter | stille sulten, tørsten | Jesus stillet stormen | få sin trang stillet ɔ:tilfredsstilt 2 (om flyvende dyr) holde seg stille i luften: kolibrien stiller 3 (jegerspr.) liste seg inn (på): stille på viltet norr. stilla
stille
stille Ⅰ -n el.subst. stilla, -r(mest i forb.) storm og stille (jf. vindstille I) | båten lå i stilla | stille før stormen (oftest oppfattet som stille III) avl. av stille III
stilleben
stilleben subst. -et, -maleri av oppstilte gjenstander, særl. fat, krukke med frukt o. a. matvarer ty. 'stille liv'
stillegående
stillegående adj. stillegående fly, motor
stillehavsøy
stillehavsøy øy i Stillehavet
stillelesning
stillelesning (t. forskj. fra høytlesning)
stillesittende
stillesittende adj. ha et stillesittende arbeid
stillestående
stillestående adj. som står stille: bussen kjørte rett i en stillestående bil som er uten fremdrift: handlingen i boken er for stillestående
stillfarende
stillfarende adj. stillferdig i opptreden: en stillfarende mann
stillferdig
stillfẹrdig adj. -(om person, opptreden, foreteelse) stille fredsommelig uten oppstyr se -ferdig
stillfilm
stillfilm serie av (still)bilder på filmrull billedbånd
stillfoto
stillfoto stillbilde
still going strong
still going strong |still gåoing strång|fremdeles i full vigør: tross (med) sine 90 år er han still going strong eng.
stillhet
stillhet subst. -en1 det å være stille: forlange stillhet | avdøde ble minnet med ett minutts stillhet | stillheten i de dype skoger | stillheten senket seg over byen 2 ubemerkethet: leve og dø i stillhet | ordne saken i (all) stillhet | bli begravet i (all) stillhet se -het
stilling
stilling subst. -en, -er1 måte som noe er anbrakt på: befinne seg i sittende, liggende stilling | skifte stilling | ligge i en ubehagelig, unaturlig stilling plass som noe har (jf. bet. 3): solens stilling på himmelen 2 sted hvorfra man forsvarer seg: troppene gikk i stilling | trekke seg tilbake fra sine stillinger 'Pelox' holder fremdeles stillingen som landets mest solgte vaskemiddel 3 posisjon: han inntar en ledende stilling blant våre polarforskere | ta stilling (standpunkt) til noe –situasjon tilstand: saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling | sakens nåværende stilling | stillingen er uholdbar | ved pause var stillingen 2–0 4 ansettelse(sforhold) jobb: inneha, søke en stilling | en god, høy, ansvarsfull stilling | sette sin stilling inn på noe presse noe igjennom ved å true med å fratre 5 (fag.) stillas vbsubst. til stille V
stillingsannonse
stillingsannonse annonse for ledig stilling
stillingsbeskrivelse
stillingsbeskrivelse beskrivelse av stilling (som skal lyses ledig)
stillingsenergi
stillingsenergi den energi et legeme, en væskemengde har i kraft av sin plassering (over omgivelsenes nivå) potensiell energi
stillingskrig
stillingskrig krig fra faste stillinger (særl. skyttergraver) (langvarig) (politisk) strid med fastlåste standpunkter
stillingsstopp
stillingsstopp stans i opprettelse av nye stillinger 4: innføre stillingsstopp
stillingtagen
stillingtagen subst. en hans stillingtagen til problemet 2. ledd vbsubst. til ta,, jf. stilling 3
stillits
stịllits subst. -en, -erfuglen Carduelis carduelis i sisikslekten nty., tsjekkisk, e. fuglens lokketone
stillongs
stillongs se longsreg. varemerke
stillskrue
stillskrue innstillingsskrue
stillstand
stillstand det at noe står stille stans: stillstand i produksjonen (i sms.) våpenstillstand 2. ledd avl. av stå
stilltiende
stilltiende adj. en stilltiende avtale, overenskomst, forutsetning ɔ:som gjelder uten å være uttrykkelig fastslått | (jur.) stilltiende løfte 2. ledd avl. av tie
stillverk
stillverk subst. -et, -kontrollanlegg for sporveksler og lyssignaler innenfor et (stasjons)område e. ty.
stillære
stillære 1 læren om kunstarts stil 2 læren om, regler for god (skriftlig) språkføring
stilløs
stilløs (mots. stilfull)
stilmessig
stilmessig adj. -som angår stil 1 se -messig
stilmøbel
stilmøbel møbel i en bestemt, gjennomført stil
stilne
stilne v. -et-ingbli stillere: gråten, uroen, vinden stilnet (av) avl. av still II
stiloppgave
stiloppgave (til stil 2)
stilren
stilren stilren arkitektur | stilrent spill
stilsans
stilsans sans for harmonisk, ren stil
stilton
stilton subst. -enroquefortlignende ost av engelsk type e. byen Stilton
stiltre
stiltre v. -et-ing(mest refl.) gå forsiktig: stiltre seg opp trappen avl. av dial. stiltre stylte; eg. 'gå på stive ben'
stiløvelse
stiløvelse (til stil 3)tyske stiløvelser
stim
stim Ⅰ subst. -en, -erstor, tett samlet flokk: sild i store stimer | en stim av folk i gatene norr. stím ståk, bry
stim
stimⅡ , steamsubst. -en1 (fag.) damp: rense med stim 2 (fam.) fres 'damp': sette på full stim | sette av gårde for full stim | holde stimen (fortsatt) ha full arbeidskraft, holde (arbeids)tempoet eng. 'damp'
stim
stim Ⅲ subst. -eturo: ståk og stim sm. ord som stim I
stimann
stimann (litt., hist.) landeveisrøver: skogrøver
stime
stimeⅡ , steamev. -et-ing(fag.) behandle med damp: steamet melk (i cappuccino) stimrense: stime et bilunderstell før understellsbehandling avl. av stim II
stime
stime Ⅰ v. -et-ing1 gå i stim: fisken stimer i fjorden 2 kave mase fare omkring: hva er det du stimer etter? | komme stimende avl. av stim I, stim III
stimfisk
stimfisk fisk som går i stim
stimle
stimle v. -et-ingbevege seg i (tett) flokk: folk stimlet sammen, forbi på gaten visstn. avl. av stime I
stimmel
stimmel subst. -en, stimlerstimling: ståk og stimmel urolig flokk vrimmel: stimmelen av mennesker til stimle
stimrense
stimrense, steam--ingtil stim II
stimulans
stimulans |-ạngs|subst. -en, -er1 stimulering: kaffen gav ham en liten stimulans | byens kulturliv trengte en stimulans 2 stimulerende middel: kaffe, te, tobakk og andre stimulanser lat. pres. pt.; ○stimulere
stimulantia
stimulạntia subst. pl. (fag.) stimulerende midler (med., ofte spes. om) legemidler som stimulerer blodomløp og åndedrett nylat. avl.; ○stimulere
stimulator
stimulạtor subst. -en, -erstimuleringsapparat: hjertestimulator avl. av stimulere
stimulere
stimulẹre v. -te-ingvirke befordrende, oppkvikkende på: et middel som stimulerer hårveksten | stimulerende midler ɔ:som virker legemlig og sjelelig oppstivende | virke stimulerende drive (frem) oppmuntre: man blir stimulert av fremgang, ros og god lønn | stimulere en til innsats, til å sette i gang lat. avl.; ○stimulus
stimulus
stimulus subst. -en, -li(fag.) inntrykk som pirrer sansene, utløser en viss reaksjon påvirkning: forsøksdyrene reagerte ulikt på de forskjellige stimuli lat. 'pigg(stav)'
sting
sting subst. -et, -1 stikk med nål og tråd: sy (med) raske små sting | legen måtte sy tolv sting – (om rekken av trådstykker mellom stikkstedene) grove sting | ta stingene (etter en operasjon) 2 stikkende smerte: kjenne et sting i brystet, siden | et sting av dårlig samvittighet 3 effektivitet (angreps)kraft driv: det var sting i laget | (fotball-, jazz)spill med sting vbsubst. til foreld. stinge, se stikke II; bet. 3 fra eng.
stinge
stinge se stungen
stingsild
stingsild liten piggfinnefisk i familien Gasterosteidae, med frie piggstråler foran ryggfinnen
stinkador
stinkadọr subst. -en, -erilleluktende sigar ty., spøkef., avl. med sp. endelse av stinken stinke
stinkbombe
stinkbombe liten bombe, glassbeholder som sprer stank når den eksploderer, knuses
stinkdyr
stinkdyr rovdyret Mephitis mephitis i mårfamilien, som kan sprøyte ut stinkende væske skunk (fam., nedsett.) ondskapsfull, ekkel person: politiske stinkdyr
stinke
stinke v. -et-inggi fra seg stank lukte vondt være motbydelig: selvros stinker mnty.
stinktege
stinktege tege som utskiller stinkende væske (f. eks. 'bærfis')
stinn
stinn adj. stintfullstappet sprengt: stinne jur | være mett og stinn luften var stinn av tobakksrøyk (fam.) være stinn ('tung' i musklene) av trening | skodden stod stinn ɔ:tett norr. stinnr
stipend
stipẹnd subst. -et, -pengesum gitt av det offentlige el. av privat fond, til bruk under utdannelse el. til annet bestemt formål: søke stipend | motta, få, bruke et stipend lat. 'lønn, skatt'
stipendiat
stipendiạt subst. -en, -erperson som har fått, oppebærer (større) stipendium lat. perf. pt. av stipendiari tjene for sold, se stipend
stiple
stiple v. -et-inglage (linje) av korte streker (mest som adjektivisk perf. pt.) en stiplet linje t. forskj. fra heltrukken eng., nederl. avl. av stip punkt
stipulasjon
stipulasjọn subst. -en, -erstipulering lat. vbsubst.; ○stipulere
stipulere
stipulẹre v. -te-ingfastsette (ved avtale): beløpet ble stipulert etter lange forhandlinger | prisen er stipulert i dollar | omkostningene er stipulert (beregnet) til kr 5000 lat., eg. 'kreve et rettsgyldig løfte av en om noe'
stirlingmotor
stirlingmotor |størling-|varmekraftmaskin, varmgassmotor basert på lovene for gassers trykk, temperatur og volum e. oppfinneren, skotten R. Stirling 1790–1878
stirre
stirre v. -et-ingse intenst, stivt: stå og stirre | stirre (stivt) fremfor seg | et stirrende blikk norr. stíra
stiv
stiv adj. -t1 (om gjenstand, stoff) ikke el. lite bøyelig (mots. myk): en stiv kjepp | stiv fjæring | (med tanke på muskler) være stiv og støl | (med tanke på ledd) ha et stivt ben | en stiv børste | stiv snipp | en bok med stive permer – tykk (mots. tynn, flytende): vispe kremen stiv – (med overgang til bet. 2) rak (i uttr.): stiv og strunk holde ørene stive lytte oppmerksomt | bli stiv (urørlig, fjetret) av skrekk – (med overgang til bet. 5) som gir lite å gå på streng hard: ha stive kjøreplaner | et stivt arbeidsprogram 2 ufri hemmet tvungen: stive og avmålte skritt | en stiv holdning | et stivt vesen | et stivt smil strengt korrekt: de er så stive og høytidelige –intens: se stivt på en | være stiv i blikket ɔ:stirrende (ofte om beruset person) 3 stivsinnet 4 stø dyktig: han er ikke særlig stiv i tysk 5 (om sterk el. for sterk grad) stiv kuling vind med hastighet 13,9–17,1 m/sek | holde stive priser | prisen var i stiveste laget | et stivt stykke se stykke I 1 | vi satt og ventet i en stiv klokketime ɔ:hel, drøy (og langtekkelig) mnty.
stivbent
stivbent adj. en stivbent gammel mann et stivbent system ɔ:tungvint og omstendelig
stive
stive v. -et-ing(se også stivelse)gjøre stiv: stive tøy | stivet skjortebryst (jf. stivelse) | konstruksjonen ble stivet av med tverrbjelker (jf. avstive) | ha en dram å stive seg opp med (på) avl. av stiv
stivelse
stivelse subst. -n, -rnavn på et karbohydrat (polysakkaridet C₆H₁₀O₅) slikt stoff utrørt i vann, brukt til å stive tøy med
stivetøy
stivetøy stivet lintøy, f. eks. snipper
stivfrossen
stivfrossen adj. -frossent-frosne, gjennomkald: stivfrossen på føttene
stivfrosset
stivfrosset adj. --frosne, frosset stiv stivtelet
stivkrampe
stivkrampe krampe i munn, nakke og rygg, fremkalt av en bakterie i gjødselblandet jord
stivnakke
stivnakke stri, sta person
stivnakket
stivnakket adj. -edestiv i nakken sta
stivne
stivne v. -et-ing1 bli stiv: mørtelen stivner på kort tid | løperen stivnet på oppløpssiden stivne av skrekk | smilet stivnet på leppene | et stivnet smil –bli mekanisk: stivne i rutine | forfatteren har stivnet (til) i manér 2 gjøre stiv: stivnende angst, kulde avl. av stiv
stivsinn
stivsinn stahet
stivsinnet
stivsinnet adj. -edesta stri
stivstikker
stivstikker subst. -en, -esta person stabeis visstn. av stiv og stikke II
stivtele
stivtele (fam.) fryse (seg) stiv
stjele
stjele stjal, v. stjålet-ing(se også stjålen)1 ta noe som hører en annen til: stjele som en ravn | han både lyver og stjeler | du skal ikke stjele det syvende bud (2. Mos. 20.15) | stjele en bil dette arbeidet stjeler (legger (sterkt) beslag på) min tid (kortsp.) ta et stikk med en trumf (fam.) stjele showet se show 2 (refl.) liste lure: stjele seg av gårde | han stjal seg til en liten pause, til å kikke norr. stela
stjeler
stjeler subst. -en, -etyv (bare i uttr.): heleren er ikke bedre enn (er like god som) stjeleren avl. av stjele
stjerne
stjerne subst. -n, -r1 fjernt himmellegeme som ser ut som et lysende punkt: stjernene blinker på himmelen jf. fiksstjerne være født under en lykkelig stjerne (e. troen på stjernenes stilling som skjebnebestemmende) | det står skrevet i stjernene ɔ:er skjebnebestemt; | ha en høy stjerne hos en ɔ:være godt likt | tenne håpets stjerne gi, fatte håp 2 lysglimt: få et slag så man ser (både sol, måne og) stjerner 3 (om gjenstand, merke e. l.) stjernen i toppen av juletreet | stjernene i det amerikanske flagget | davidsstjerne | en kaptein i Hæren har tre stjerner jf. asterisk, trestjernerstolvkantet hull i skrunøkkelhylse målvakts stilling med sprikende armer og ben: gå i stjerne 4 populær, fremragende filmskuespiller(inne), popartist, idrettsutøver: en ny stjerne på filmens himmel norr. stjarna, bet. 4e. eng.
stjernebanner
stjernebanner stjernebanneret USAs nasjonalflagg
stjernebilde
stjernebilde gruppe fiksstjerner som ifølge gammel tradisjon sies å danne en figur
stjerneblom
stjerneblom subst. -mmen, -mmerplante i slekten Stellaria i nellikfamilien (omfattende bl. a. vassarv)
stjernefrukt
stjernefrukt frukt det sydøstasiatiske treet Averrhoa carambola carambol
stjernegris
stjernegris slaktegris av beste kvalitet
stjernehimmel
stjernehimmel klar himmel med stjerner: jorden under oss og stjernehimmelen over oss
stjernehop
stjernehop fortetning av stjerner i melkeveisystemet
stjerneidrett
stjerneidrett toppidrett dominert av et fåtall utøvere (t. forskj. fra masseidrett)
stjernekart
stjernekart subst. -etkartografisk fremstilling av stjernehimmelen
stjernekikker
stjernekikker (mest fam.) person som studerer stjernehimmelen (med kikkert)
stjernekikkert
stjernekikkert jf. teleskop
stjerneklar
stjerneklar en stjerneklar aften | det er stjerneklart ute
stjernelam
stjernelam jf. stjernegris
stjernemotor
stjernemotor eldre type flymotor med sylindrene i stjerneform rundt veivhuset
stjernenøkkel
stjernenøkkel skrunøkkel med stjerne 3
stjernerap
stjernerap (dial.) stjerneskudd 2. ledd rap I
stjerneskrue
stjerneskrue skrue med stjerneformet spor
stjerneskudd
stjerneskudd lysende stripe på himmelen av lite himmellegeme som gløder når det kommer inn i jordatmosfæren (jf. meteor)
stjernesmell
stjernesmell subst. -en(spøkef.) kraftig smell (så man ser stjerner) dundrende nederlag
stjernespekket
stjernespekket adj. -edeet stjernespekket lag
stjernetegn
stjernetegn stjernebilde
stjernetid
stjernetid tid målt etter observasjoner av fiksstjernene (vårjevndøgnspunktet), t. forskj. fra soltid
stjernetrekker
stjernetrekker skrutrekker til skruehode med stjerneformet spor
stjernetydning
stjernetydning, -tydingastrologi
stjernetåke
stjernetåke svakt lysende parti på himmelen, bestående av fiksstjerner som ikke kan skjelnes enkeltvis galakse
stjert
stjert subst. -en, -erfuglehale: linerlen vippet med stjerten (fag.) utstående del av noe (f. eks. tau, podekvist) norr. stertr
stjertand
stjertand andefuglen Anas acuta
stjertmeis
stjertmeis meisen Aegithalos caudatus med store styrefjær
stjålen
stjålen adj. -t-lne, et stjålent blikk, øyekast ɔ:skjult, hemmelig perf. pt. av stjele
stk.
stk. stykke(r)
st. meld.
st. meld. stortingsmelding
sto
sto subst. -et, -hoppefølge (med hingst) norr. stóð; sa. ord som ty. Stute se stutteri
stoa
stoa subst. -en, -ersøylehall søylegang gr.
stock-car
stock-car veddeløpsbil på vanlig chassis amer. eng.; av stock lager, og car bil
stockholmer
stockholmer subst. -en, -einnbygger av Stockholm
stockholmsk
stockholmsk adj. -se -sk
stodder
stodder subst. -en, -e(foreld.) tigger stakkar da. form; nyno. stotar, avl. av stota stavre
stoff
stoff subst. -et, -er1 vevet tøy: stoffet i kåpen | engelske stoffer 2 materiale 1 substans: kjemiske stoffer | jf. forbindelse, grunnstoff, råstoff | motsetningen mellom stoff og form materiale 2: samle stoff til en avhandling | artikkelen gir stoff til ettertanke | kongelige ekteskap er godt stoff for ukebladene | han har stoff i seg til en statsmann | det er stoff til en statsmann i ham 3 bunnstoff til fartøy 4 narkotika: gå på, bruke stoff ty., ital., visstn. oppr. ghty.
stoffbruk
stoffbruk -en el.subst. -ettil stoff 4
stoffe
stoffe v. -et-ingpåføre bunnstoff: stoffe båten
stofflig
stofflig adj. -(i kunst og litteratur) stofflig står dikteren i gjeld til sagntradisjonen ɔ:hva stoffet, emnene angår (filos.) det stofflige ɔ:materielle se -lig
stoffmisbruk
stoffmisbruk -en el.subst. -ettil stoff 4
stoffnavn
stoffnavn (gram.) 'smør' og 'melk' er stoffnavn
stoffskifte
stoffskifte samlende betegnelse for kjemiske omdannelsesprosesser i organismen
stohest
stohest til sto
stoiker
stoiker subst. -en, -efilosof av den stoiske skole person med uforstyrrelig sinnslikevekt se stoisk
stoisisme
stoisịsme subst. -ngresk filosofisk retning hvis mål var den lykke som bestod i sinnets likevekt og upåvirkelighet av ytre omskiftelser sinnsro beherskelse avl. av stoisk, se -isme
stoisk
stoisk adj. -den stoiske filosofi, skole stoisismen ta all motgang med stoisk ro av lat. gr. avl. av stoa hvor stoiske filosofer underviste
stokastisk
stokạstisk adj. -(mat., fys.) tilfeldig, ikke entydig (men tilnærmelsesvis beregnbar statistisk) e. gr.; avl. av stokhasmos sikting mot et mål
stokk
stokk Ⅱ adv (brukt forsterkende) stokk blind, døv, konservativ sm. ord som stokk I
stokk
stokk Ⅰ subst. -en, -er1 hugget og klargjort trestamme: tømmerstokk | svære stokker | stiv som en stokk | det gikk over stokk og stein ɔ:i full fart (også overf.: slurvet, ukontrollert) 2 stav: gå med stokk (i sms.) målestav: grade-, tommestokk 3 tykk stengel(del) på visse planter (i sms.) kål-, rot-, vinstokk 4 langstrakt, rund malmforekomst: liggende, stående stokk 5 sett av spillkort: gi ut hele stokken norr. stokkr trestamme
stokkand
stokkand anden Anas platyrhynchos med blått vingespeil og gulrøde ben
stokke
stokke v. -et-ingblande spillkort: har du stokket? | stokke kortene (fam.) blande: stokke begrepene | det stokket seg ɔ:gikk i surr; – ordne få orden på: stokke om (på) noe | den som skal danse springar, må kunne stokke bena avl. av stokk I
stokkfisk
stokkfisk tørrfisk eg. 'fisk tørket på stokker'
stokkild
stokkild bål av stokker el. kubber
stokkmaur
stokkmaur mauren Camponotus herculaneus, som gnager ganger i stokker og trær hestemaur
stokkrose
stokkrose plante i slekten Althaea med 2–3 m høy stengel
stokkverk
stokkverk subst. -et, -(foreld.) etasje ty.
stol
stol subst. -en, -er1 sittemøbel med ryggstø, for én person: bord og stoler | (i sms.) kontor-, kurv-, pinne-, lenestol o. fl. (i faste uttr.) falle mellom to stoler hverken passe for det ene el. det annet (formål) | stikke noe under stol(en) skjule, fortie noe | sette en stolen for døren tvinge en til å foreta seg noe, til å treffe et valg 2 prekestol talerstol: presten gikk på stolen 3 stativ (mest i sms.): note-, vevstol (på strykeinstrument) lite, opprettstående brett som strengene er spent over norr. stóll, besl med stå
stola
stola subst. -en, -er1 bredt brodert bånd som bæres av geistlige under embetshandlingen 2 pelsverk til å ha om skuldrene: en elegant minkstola lat. 'lang kjole'
St. Olavs-ordenen
St. Olavs-ordenen se Sankt Olavs-ordenen
stole
stole -te(i forb.) stole på ha tillit til: | du kan stole på meg | han er ikke (til) å stole på | det skal bli gjort – stol på det! avl. av stol, eg. 'støtte seg'
stolgang
stolgang (litt., spøkef.) det å ha avføring ('gå på nattstol') e. ty.
stolheis
stolheis taubane med stoler (t. forskj. fra f. eks. skitrekk, svevebane)
stoll
stoll subst. -en, -ervannrett gruvegang (mots. sjakt) ty.
stolpe
stolpe Ⅰ subst. -n, -r1 nedrammet stokk: stolpene langs veien | (i sms.) gjerde-, lys-, port-, telefonstolpe o. fl. (i fotball o. l.) skuddet gikk i stolpen prate opp ad vegger og ned ad stolper ɔ:i det vide og det brede, uten stans 2 oppstående stykke, f. eks. distinksjon: uniformslue med stolpe (i diagram) søyle 2 norr. stolpi
stolpe
stolpe Ⅱ v. -et-ing(mest dial.) stolpre
stolpediagram
stolpediagram søylediagram
stolpesjø
stolpesjø krapp sjø, særl. når vind og strøm møtes
stolpesko
stolpesko fottøy ('sko') til å klatre i stolper med
stolpeskrift
stolpeskrift skrift med bokstaver dannet av rette streker
stolpet
stolpet, stolpeteadj. -eterett, stiv som en stolpe: et stolpet(e) ganglag
stolpline
stolpline snik II
stolpre
stolpre v. -et-inggå besværlig stabbe avl. av stolpe, jf. nty. stolpern
stolstiller
stolstiller subst. -en, -eveveriarbeider som har ansvaret for at vevstolene er i orden
stolt
stolt adj. -1 (om sinnelag) kry: vi kan være stolte av ham uvillig til å innrømme feil ærekjær: han er for stolt til å be om forlatelse, til å motta hjelp 2 ærefull: mitt (livs) stolteste øyeblikk 3 (om holdning) høyreist statelig: en stolt fullrigger | rytteren på sin stolte ganger kaut overmodig: et stolt kast med nakken sen norr. stoltr, mnty., besl. med stolpe I, eg. 'stiv, rank'
stolthet
stolthet subst. -en1 det å være stolt: bevare sin stolthet | sette sin stolthet (ære) i å … 2 noe man er stolt av: museets stolthet se -het
stoltsere
stoltsẹre v. -te-ing1 spankulere 2 hovmode seg prale ty. avl.; ○stolt
stomi
stomịsubst. -enkirurgisk operasjon hvor det dannes en kunstig utførselsgang (f. eks. utlagt tarm (colosfomi) el. urinvei (urostomi)) gr. stoma munn
stomle
stomle v. -et-ing(mest dial.) gå ustøtt stavre sa. ord som eng. stumble
stomp
stomp subst. -eneldre spøkef. betegnelse for langt, ovnsbakt surbrød soldatbrød sm. ord som stump I
stopning
stopning subst. -en1 det å stoppe II 2 materiale til å stoppe med stopp II 2
stopp
stopp Ⅱ subst. -en1 det å stoppe II: stopp av møbler 2 materiale til å stoppe med: stolen er slitt i stoppen til stoppe II
stopp
stopp Ⅰ subst. -en, -1 det å stoppe I stans: kjøre uten stopp | da vi nærmet oss sentrum, ble det stopp | full stopp (i sms.) avanse-, leverings-, lønns-, prisstopp o. fl. (med overgang til bet. 3) neste stopp – Kongens gate 2 her får vi si stopp for i dag ɔ:(av)slutte | men da sa far stopp ɔ:protesterte, nektet | motoren sa plutselig stopp ɔ:ville ikke gå mer 3 stoppested (mest i sms.): buss-stopp 4 overgang mellom skalle og snute hos hund (tilsv. menneskets neserot) til stoppe I; bet. 2 imperativ
stoppe
stoppe Ⅰ v. -et-ing1 (intrans.) stanse II 1: stoppe for rødt lys | bussen stopper på signal | trafikken stoppet opp | stopp litt!, stopp en hal! (jf. hal II)vent litt, la oss tenke oss om e. l. | det stopper ikke klær på den gutten ɔ:han vokser fra el. sliter ut alt 2 (trans.) stanse II 2: vi ble stoppet av vaktene | stopp tyven! | jeg skal nok stoppe munnen på ham | han er ikke til å stoppe ty., eng.
stoppe
stoppe Ⅱ v. -et-ing(se også stopning)1 stappe: stoppe pipen fylle (med stry, ull, vatt e. l.): stoppe møbler | stoppe ut dyr 2 tette hull i (strikkevare) ved å sy sting i kryss med garn: stoppe strømper | stoppe et hull på albuen norr. stoppa, mnty.; påvirket av mlat. stuppare
stoppeklokke
stoppeklokke klokke som brukeren kan starte, stoppe og nullstille
stoppekran
stoppekran stengekran mellom inntaks- og tappested (t. forskj. fra tappekran)
stoppeplikt
stoppeplikt (i trafikk)
stopper
stopper subst. -en, -e1 (om mekanisme, knott e. l.) dørstopper sette en stopper for (stanse, hindre) noe 2 (i fotball o. l.) forsvarsspiller: spille stopper | midtstopper | en god stopper avl. av stoppe I
stoppesko
stoppesko kloss som settes på skinne for å stanse rullende vogn
stoppesopp
stoppesopp soppformet gjenstand til å strekke strømpe over under stopping
stoppested
stoppested sted hvor tog, trikk el. buss stopper for å sette av og ta med passasjerer jf. holdeplass, stasjon 2
stoppordre
stoppordre ordre om å stanse virksomhet
stoppskive
stoppskive underlagsskive
stor
stor adj. -t; subst. større, størst1 av betydelig omfang, utstrekning o. l. (mots. liten II): få stor fisk på kroken | være stor for alderen | en stor og sterk kar | hva skal du bli når du blir stor? ɔ:voksen | hytta er 70 m² stor | Finnmark er Norges største fylke | en stor by (i folketall el. utstrekning) | Stor-London, Stor-Oslo osv. ɔ:med omegn, forsteder e. l. el. om hele bykommunen t. forskj. fra bykjernen (i skihopping) stor bakke bakke med normpunkt på 80–90 m (t. forskj. fra normalbakke) | du store verden! | du store (fam. storeste) min! | gjøre store øyne | han var et eneste stort smil | store og små bokstaver | partiet med stor P (fag.) et lån stort kr 50 000 | tjene store penger | det store flertall de fleste, folk flest | den store masse | et land med store avstander | heve seg til de store høyder | han går ledig en stor del av året | i det store og (det) hele – (som adv.) se stort på noe ɔ:overbærende, rommelig, ikke hefte seg ved detaljer | stort sett pent vær | nyheten ble slått stort opp | slå stort på være raus 2 (om grad, kraft o. l.) det er meg en stor glede | legge stor vekt på noe | en stor tosk | bruke store ord | ha (for) store tanker om seg selv | de store følelser (fam., jf. bet. 3) være stor i kjeften | det har skjedd store forandringer | han kan prestere det helt store ɔ:storartede 3 betydningsfull: en stor dag | de store høytider (om person) Karl den store | en stor kunstner, idrettsmann | de fire store ɔ:stormaktene som var alliert under 2. verdenskrig (USA, England, Frankrike og Sovjet), (i norsk litteratur om) Ibsen, Bjørnson, Lie og Kielland | de store i samfunnet | spise kirsebær med de store | være stor på det ɔ:overlegen | gjøre seg stor 4 (mus.) store oktav oktaven over kontraoktav | store d | stor ters ters som tilsvarer intervallet c-e, durters 5 (i formen stort etter nektelse) særlig: det gjør ikke stort fra eller til | han sa ikke stort | det kostet ikke stort over 150 kroner | ikke stort annet enn, mer enn … | ikke stort bedre, mindre 6 (komp.) et større foretagende ɔ:temmelig stort | 'fryser du?' 'ikke noe større' 7 (superl.) i største laget | han har vært syk største delen av sitt liv | med største fornøyelse norr. stórr
stor-
stor- i en lang rekke sms. tilsv. stor1–3, se også nedenfor på alfabetisk plass1 -bil, -bygg, -furu | -bent, -neset 2 -dranker, -oppgjør, -trafikk | -fin | -le, -kose seg, -tute 3 -løper, -sanger
storaks
storaks |sto-|subst. -enstyraksbalsam gr., semittisk
storaktig
storaktig adj. -hovmodig kry se -aktig
storartet
storartet adj. -edemeget god, fin, vakker strålende: hun er et storartet menneske | en storartet utsikt | vi hadde det storartet e. ty. grossartig
storband
storband |-bæn(d) -bann|større jazzorkester 2. ledd band II
storbonde
storbonde bonde på storgård
storbymenneske
storbymenneske rastløse storbymennesker
storbåt
storbåt 1 åpen, klinkbygd båt av trøndersk type, større enn fembøring 2 største dekksbåt på skip (t. forskj. fra lettbåt)
stordrift
stordrift drift i stor stil
storebror
storebror eldre bror spille storebror opptre som den overlegne | USA har vært storebror (den mektigste) i det vestlige forsvarssamarbeidet; (e. eng.) de overordnede, mektige kontrollerende myndigheter: storebror ser deg
storefri
storefri subst. (skolespr.) det store friminuttet: det ringer ut til storefri jf. midttime
stores
stores |stårs|subst. pl. gjennomskinnelig gardin som dekker hele vinduet eng.
storeslem
storeslem (i whist og bridge) grand- el. trumfspill hvor en av partene (melder og) får alle stikkene (også overf.) total seier seier på alle punkter (jf. stikk I 4) e. eng.
storesøster
storesøster eldre søster
storfag
storfag universitetsfag (e. eldre ordning) med normal studietid på fire semestre
storfallen
storfallen adj. -fallent-falne, som (jevnt over) er stor, av over middels størrelse: storfallen sild
storfamilie
storfamilie 1 familiegruppe av foreldre, barn og barnebarn slektsfamilie 2 større, kollektivlignende bofellesskap
storfavn
storfavn rommål for ved (2 × 2 × 3 m), jf. favn 2
storfe
storfe stort hornkveg, især om kyr
storfinans
storfinans de mest innflytelsesrike finansfolk: storfinansen i Wall Street
storfolk
storfolk folk av overklassen rikfolk
storfremmend
storfremmend subst. (folk.) sjelden (sjeldne), fornem(me) gjest(er): få, ha storfremmend
storfugl
storfugl 1 fuglen Tetrao urogallus i skoghønsfamilien tiur og røy 2 (fam.) betydningsfull person på sitt område (f. eks. skihopper, forbryter)
storfyrste
storfyrste (hist.) 1 russisk tittel: den russiske tsar var storfyrste av Finland 2 russisk prins: storfyrst Nikolai
storgråte
storgråte gråte voldsomt
storhav
storhav (mest i best. form) storhavet åpent hav, havet utenskjærs
storhending
storhending (dial., arkais.) betydningsfull hendelse
storhertug
storhertug hertugtittel, nå bare om regenten i Luxembourg e. ty.
storhet
storhet subst. -en, -er1 det å være stor 2 og 3: landskapets storhet | han viste sin storhet ved å hjelpe sine fiender 2 (om person) en fallen storhet se -het
storhetstid
storhetstid det 13. århundre var Norges storhetstid
storhetsvanvidd
storhetsvanvidd stormannsgalskap
storhjerne
storhjerne (mest i best. form) se hjerne
storhusholdning
storhusholdning (om internathusholdning o. l.)
storing
storing subst. -en, -er(folk.) storkar kakse se -ing 2
storjury
storjury (især om amer. forh.) anklagejury på 12–23 personer e. eng. grand jury
stork
stork subst. -en, -ervadefugl i slekten Ciconia: tro på storken ɔ:på at storken kommer med de nyfødte barna norr. storkr
storkapital
storkapital jf. storfinans
storkar
storkar (fam.) rik, mektig mann kakse: storkarene i bygda
storkefugl
storkefugl vadefugl i en orden som bl. a. omfatter stork og heire
storkenebb
storkenebb Ⅰ subst. -et, -storks nebb
storkenebb
storkenebb Ⅱ subst. -en, --erplante i slekten Geranium
storkjeftet
storkjeftet adj. -ede jf. stor 2, stor 3
storkjøkken
storkjøkken kjøkken i storhusholdning, hotell o. l.
storklokke
storklokke planten Campanula latifolia i klokkefamilien gople II
storkobbe
storkobbe selen Eregnathus barbatus
storkommune
storkommune kommune dannet ved sammenslåing av flere kommuner
storkonvall
storkonvall planten Polygonatum multiflorum i konvallfamilien
storkors
storkors høyeste kors av en orden
stor-kreps
stor-kreps forholdsvis stort krepsdyr (Malacostraca)
storladen
storladen adj. -t-dne, storslagen: et storladent landskap se -laden
storle
storle le høyt og hjertelig
storlig
storlig adv. meget i høy grad: more, undre seg storlig | være storlig fornøyd, imponert se -lig
storligen
storligen adv. (arkais., spøkef.) storlig
storlinjet
storlinjet adj. -edesom har store, edle, enkle konturer: et storlinjet landskap, dikt
storlom
storlom lommen Gavia arctica
storm
storm subst. -en, -er1 voldsomt sterk vind (styrke 9–11, 20,8–32,6 m/sek) liten, full, sterk storm | det blåste opp til storm | i storm og stille se stille I livets stormer ɔ:de opprivende, kritiske episoder (e. fr.) storm i et vannglass stort oppstyr uten grunn | så vind og høste storm se vind I | stille før stormen | ri stormen av voldsom reaksjon: det reiste seg en storm av forbitrelse, protester | en storm av bifall | (geo)magnetiske stormer forstyrrelser i Jordens magnetfelt 2 plutselig, voldsomt angrep (mil. om siste, avgjørende del av angrep): festningen ble tatt med storm | løpe storm mot fiendtlige stillinger pianisten tok publikum med storm | løpe storm mot gamle fordommer | storm på dollaren norr. stormr
stormagasin
stormagasin 2. ledd magasin 3
stormakt
stormakt land med stor (avgjørende) verdenspolitisk innflytelse (jf. supermakt): i en krig mellom stormaktene vil de små land bli trukket inn | en økonomisk, industriell stormakt en åndelig stormakt (om f. eks. pressen, kirken) e. ty.
stormangrep
stormangrep jf. storm 2
stormann
stormann (mest hist.) mann med stor politisk og økonomisk makt ledende person: Harald Hårfagres kamp mot stormennene i landet | en åndslivets stormann
stormannsgalskap
stormannsgalskap 1 (fag.) hjerne- og ryggmargslidelse som ytrer seg i overdreven tro på egne evner, på at man er mektig, rik e. l. 2 (i alm. spr.) sterkt overdreven flotthet: det er stormannsgalskap å ha to biler når man har en årsinntekt på 250 000 kroner
stormast
stormast største mast på seilfartøy
storme
storme v. -et-ing1 blåse storm: det stormer ute det har stormet omkring statsministeren flere ganger | fullt hus og stormende jubel | stormende bifall | gjøre stormende lykke; | det ble et stormende møte ɔ:med hissig diskusjon 2 innta med storm 2: byen ble stormet folk stormet butikkene, sperringene 3 styrte: da alarmen gikk, stormet alle ut av bygningen avl. av storm
stormester
stormester 1 høyeste leder av orden 2 sjakkspiller i internasjonal mesterklasse
stormfelle
stormfelle stormfelt tømmer
stormflo
stormflo sammenfall av springflo og pålandsstorm
stormfugl
stormfugl havfugl i ordenen Procellariiformes med bl. a. albatross, havhest og stormsvale
stormfull
stormfull stormfullt hav | en stormfull vinter et stormfullt ekteskap
stormgjære
stormgjære gjære kraftig (i begynnelsen av prosessen)
stormkast
stormkast vindkast av storms styrke
stormkjøkken
stormkjøkken kokeapparat til friluftsbruk, med skjerming av brenneren mot vind
stormkrok
stormkrok jernkrok som holder vinduet åpent i vind
stormogul
stormogul subst. -en, -ereuropeisk tittel på muhammedanske herskere i India ca. 1500–1800 2. ledd pers. 'mongol'
stormsentrum
stormsentrum et stormsentrum i Atlanteren beveger seg østover
stormskritt
stormskritt det gikk fremover med stormskritt ɔ:meget raskt
stormslått
stormslått adj. værslått værslitt
stormstikke
stormstikke fyrstikk som brenner også i sterk vind
stormsvale
stormsvale stormfugl i familien Hydrobatidae
stormtropper
stormtropper til storm 2
stormvarsel
stormvarsel kuling- og stormvarsler varsel om uro: stormvarsel for fylkespartiene i Nord-Norge
stormvind
stormvind revolusjonstanken fór som en stormvind over landet
stornazist
stornazist (hist.) fremstående nazist
storpart
storpart største del (mest i best. form) storparten av formuen gikk tapt
storpolitikk
storpolitikk stormaktenes (utenriks)politikk
storrengjøring
storrengjøring ha storrengjøring
storrusser
storrusser person av det slaviske folk som befolker det russiske kjerneland (t. forskj. fra hviterusser, ukrainer)
storsamfunn
storsamfunn storsamfunnet den del av samfunnet som går ut over lokalsamfunnet
storseil
storseil (ofte t. forskj. fra fokk)
storsild
storsild nesten kjønnsmoden sild av lengde 27–30 cm
storsinn
storsinn rommelig, overbærende tenkemåte: vise storsinn
storsirkel
storsirkel sirkel på en kuleflate med sentrum felles med kulen
storskarv
storskarv se skarv I
storskjerm
storskjerm fjernsynsskjerm i stort format til visning for forsamlinger (innendørs el. utendørs)
storskole
storskole (mest i best. form sg. og om tiden før innførelsen av niårig skole) skole(hus) for barn i alderen 10–13 (14) år de tre (fire) siste år av folkeskolen
storslagen
storslagen adj. imponerende overdådig: en storslagen fest (vill og) praktfull: Nord-Norges storslagne natur visstn. eg. 'slåttdelt i store stykker'
storslalåm
storslalåm skiløp, -kjøring i løype med større høydeforskjell og bredere porter enn slalåm
storslegge
storslegge svær slegge (fam.) bruke storsleggen (-slegga) bruke et voldsomt språk
storslått
storslått adj. 1 storslagen 2 generøs: storslått hjelp
storsnutet
storsnutet, storsnuteteadj. -etehoven og nesevis: han er storsnutet(e) | en storsnutet(e) uttalelse
storspove
storspove se spove
storstilet
storstilet adj. -ede1 stort anlagt: storstilede planer 2 (om skrift) stor (mots. finstilet) 2. ledd avl. av stil
storstue
storstue subst. -n, -rstørste, fineste stue stasstue staseligste festlokale: rådhusets festsal kalles ofte byens storstue
stortalende
stortalende adj. brautende skrytende
stortalenhet
stortalenhet subst. -ense -het
storting
storting subst. -et, -Stortinget Norges parlament | storting og regjering | det 53. ordentlige storting | åpne, oppløse Stortinget ɔ:stortingsforhandlingene, sesjonen | det var mange mennesker utenfor Stortinget ɔ:stortingsbygningen opptatt i 1814 fra norr. stórþing alminnelig (kirke)forsamling
stortingsmelding
stortingsmelding melding til Stortinget fra regjeringen
stortingspresident
stortingspresident øverste leder av Stortingets arbeid, valgt blant representantene
stortingsproposisjon
stortingsproposisjon (fork. st. prp.) proposisjon til Stortinget fra regjeringen om bevilgninger, skattevedtak o. a.
stortromme
stortromme største tromme i janitsjar- og symfoniorkester slå på stortrommen bruke sterke ord (særl. i agitasjon)
storvask
storvask større klesvask: ha storvask (om tøyet) henge opp storvasken
storvei
storvei (mest i best. form sg.) hovedvei (ofte om riksvei t. forskj. fra bygdevei)
storveies
storveies ub. adj. storartet flott: et riktig storveies juleselskap 2. ledd avl. av vei i bet. 'måte'
storverk
storverk subst. -et, -1 stordåd: utrette, øve storverk 2 fremragende og stort anlagt kunstverk, litterært verk, oppslagsverk e. l.
storvesir
storvesir (hist.) sultanens nærmeste rådgiver i det osmanske rike se vesir
storvokst
storvokst adj. (om skikkelse) stor og kraftig
story
story |ståry|subst. -en, -erhandlingsforløp, 'fortelling' (i en film) eng. 'historie, fortelling', jf. short story
storøyd
storøyd adj. være storøyd av forundring
stotre
stotre |-å-|v. -et-ingtale usammenhengende: stotre og stamme avl. av dial. stota el. lånt fra nty.
stout
stout |staot|subst. -enengelsk øl av bokkøltype eng.
str.
str. fork. for størrelse (på klær)
strabas
strabạs subst. -en, -er(mest i pl.) slit, påkjenning (under marsj el. reise) ty., ital. 'overanstrengelse'
strabasiøs
strabasiø̣s adj. -ten strabasiøs reise ty. avl.; ○strabas
stradivarius
stradivạrius subst. -en, -erfiolin bygget av italieneren Antonio Stradivari (1644–1737)el. hans sønner
straff
straff subst. -en, -eronde som tilføyes en for en forgåelse: idømme en en straff | utmåle straffen | få sin velfortjente straff | de måtte bøte med livet som (til) straff for sine forbrytelser | utstå, sone en straff | en guds straff jf. straffedom 2 | komme, være på straff ɔ:straffarbeid | det er en straff (plage) å være gift med ham mnty.
straffansvar
straffansvar gjøre noe under straffansvar ɔ:man blir, kan bli straffet for det
straffarbeid
straffarbeid strengeste form for frihetsstraff (i Norge før 1902), med arbeidsplikt
straffbar
straffbar adj. -ten straffbar handling, et straffbart forhold | det er straffbart å kjøre bil i beruset tilstand se -bar
straffe
straffe Ⅱ v. -et-ing1 ilegge straff: bli straffet for en forbrytelse | tiltalte er ikke tidligere straffet | skjebnen har sannelig straffet ham hardt nok | heleri straffes med fengsel i inntil tre år; (i ed) Gud straffe meg om jeg det har gjort (refl.) det straffer seg å ikke høre på de erfarnes råd 2 (idr., fam.) overgå slå: 5,28 var et resultat som ingen straffet avl. av straff
straffe
straffe Ⅰ subst. -n, -r(idr.) straffespark, -kast el. -slag: dommeren dømte straffe | score på straffe forkortet form
straffebud
straffebud straffebestemmelse i lovparagraf
straffedom
straffedom 1 dom som medfører straff 2 tuktelse: Guds straffedom
straffedømme
straffedømme dømme til straff: han er tidligere straffedømt
straffefelt
straffefelt (i fotball o. l.) felt av et lags banehalvdel som ligger nærmest eget mål, og hvor forseelser kan gi motstanderen straffe(spark)
straffeforfølgning
straffeforfølgning, straff-se rettsforfølgning
straffekast
straffekast (i håndball, vannpolo o. l., jf. straffespark)
straffeligne
straffeligne iligne straffeskatt
straffelov
straffelov lov om straff for overtredelser av andre lover: den almindelige borgerlige straffelov av 22. mai 1902 og den militære straffelov av samme dato
straffeporto
straffeporto tilleggsporto for underfrankert postsending
straffeprosess
straffeprosess regler for rettergangsmåten i straffesaker
strafferamme
strafferamme grenser oppad og nedad for straffestørrelse
strafferegister
strafferegister register hvor navnet på straffede og sikringsdømte personer og personer med påtaleunnlatelse er innført sammen med den overtrådte lovparagraf
strafferett
strafferett rettsregler for straffbare handlinger
strafferunde
strafferunde (i skiskyting) tilleggsrunde på 150 m som straff for bom
straffesak
straffesak rettssak som gjelder straff for forbrytelse (t. forskj. fra sivilsak)
straffeskatt
straffeskatt ekstraskatt som straff for skatteunndragelse, -svik
straffeslag
straffeslag i bandy, jf. straffespark
straffespark
straffespark (i fotball) ekstra spark direkte på mål, tildelt av dommeren når forsvarerne har brutt visse spilleregler i eget straffefelt
straffesparkkonkurranse
straffesparkkonkurranse uavgjorte turneringskamper kan avgjøres ved straffesparkkonkurranse
straffetrussel
straffetrussel den del av straffebudet som inneholder 'trusselen' om straff for vedk. handling
straffeutmåling
straffeutmåling dommerens fastsettelse av straffens størrelse (innenfor strafferammen)
straff-fange
straff-fange, straffangeperson som soner straff i fengsel
straff-fri
straff-fri, straffrifritatt for straff
straffskjerpende
straffskjerpende adj. straffskjerpende omstendigheter
straffskyld
straffskyld det å være skyldig til straff: føle, ha straffskyld | tiltalte erkjente å ha begått handlingen, men nektet straffskyld
straffskyldig
straffskyldig bli funnet straffskyldig
straight
straight Ⅰ |str(e)it|subst. -en, -er(i poker) fem kort som følger etter hverandre i tallverdi (jf. flush) eng., besl. med strekke, strak
straight
straight Ⅱ |streit|, streitadj. - (fam.) 1 real grei all right 2 ikke homoseksuell
strak
strak adj. -trett rak: ligge, stå strak på gulvet | stiv og strak | bære, holde, ta noe på strak arm se også arm I | ri i strak galopp | det er lett å finne frem, gå strake veien nordover! | tre strake seire tre seire på rad visstn. mnty.
strakbent
strakbent adj. som går, utføres med strake ben
straks
straks adv., ub. adj. og konj. A (som adv.) 1 (om sted) like: jeg møtte ham straks utenfor døren 2 (om tid) meget snart øyeblikkelig: han forsvant straks før, straks etter møtet | vi kommer straks igjen | straks på timen (med svekket bet.) se det var straks bedre merk., som adj., jf. prompt, promptestraks levering B (som konj.) han løp sin vei straks han så dem mnty. avl.; ○strak
strakser
strakser subst. pl. (spøkef., i uttr. som) vi kommer om noen få strakser, om et par strakser ɔ:ganske snart substantivering av straks
straksløsning
straksløsning tiltak, løsning som kan iverksettes straks (i påvente av permanent løsning)
stram
stram adj. -t-mme, 1 som er (hardt) utspent og gir lite etter for trykk (mots. slakk II, slapp): gå på stram line | beltet er for stramt | kjøre med stramme tøyler (oftest overf.) holde under streng disiplin | kjolen satt stramt om kroppen (om holdning) rank (og spenstig): en stram offiser | stå i stram giv akt | gjøre stram honnør; elegant flott: en stram kar – (om ansiktsuttrykk) være stram i ansiktet (fam., stram i masken) se striks og streng ut 2 som gir lite spillerom knapp streng: et stramt budsjett | et stramt marked | stramme betingelser for å få lån 3 (om smak, lukt) sterk og litt ubehagelig ram: en stram lukt av gammel geit mnty.
strambuks
strambuks subst. en stå strambuks ɔ:foroverbøyd med stram buksebak | få strambuks ɔ:pryl på stram buksebak nty., assosiert med stram og bukse, muligens eg. nederl. (afrikaans) sjambok flodhestpisk, fra malayisk og pers.
strame i
stramẹịsubst. -engrovt lin- el. bomullsstoff, særl. brukt til broderier nty., lat oppr.
stramhet
stramhet subst. -ense -het
stramme
stramme v. -et-ingel. stramning (se også stramning)1 få til å sitte stram gjøre stram: stramme (til) en knute, et tau, en skrue, mutter | stramme musklene | stramme (inn) (spenne inn) livremmen se livrem | stramme inn (på) husholdningsbudsjettet | stramme seg opp | han trenger å strammes opp litt ɔ:få beskjed om å ta seg sammen 2 (intrans.) være (for) stram, trang: buksen strammer rundt lårene avl. av stram
strammer
strammer subst. -en, -estrammeanordning: kjedestrammeren på en sykkel
stramning
stramning subst. -en, -er1 det å stramme(s): stramning av et tau 2 det å være (krampaktig) stram: ha stramninger i nakkemusklene
stramtsittende
stramtsittende adj. en stramtsittende bluse
strand
strand subst. -en, strender(ofte flat, sandet) landstrekning langs fjord, sjø: gå til stranden og bade | oljesøl langs strendene | reise land og strand rundt ɔ:vidt omkring i landet norr. strǫnd
strandadel
strandadel spøkef. betegnelse for dem som har hytte med strandlinje
strandarve
strandarve strandplanten Honkenya peploides i nellikfamilien
strande
strande v. -et-inggå på grunn: skipet er strandet | strande på et skjær mislykkes ikke kunne iverksettes: ekteskapet strandet | det hele, planen strandet på økonomiske vanskeligheter avl. av strand
strandhugg
strandhugg vikingene gjorde strandhugg der det var håp om bytte ɔ:gikk i land (og røvet) (med svekket bet.) gjøre strandhugg (gå i land) på en øy i fjorden
strandkant
strandkant huset lå helt nede ved strandkanten
strandlinje
strandlinje skjæringslinje mellom strand og vann strandbredd: en tomt med 50 meter strandlinje (geol.) rett avsats i fast fjell, gravet ut av brenningen
strandnellik
strandnellik strandplanten Armenia maritima i hinnebegerfamilien fjærekoll
strandplan
strandplan (detalj)plan for utnyttelse av strandområde til turist- og rekreasjonsformål
strandpromenade
strandpromenade 2. ledd promenade 2
strandrek
strandrek ting som driver i land på stranden
strandrett
strandrett (rettigheter som følger av) eiendomsrett til strandområde
strandrug
strandrug planten Elymus arenarius i gressfamilien
strandsnegl
strandsnegl snegl i familien Littorinidae, som finnes på stein og pæler langs strendene
strandsnipe
strandsnipe Actitis hypoleucos, som holder til ved elver og vann
strange
strange subst. -n, -rkvistet og toppet stamme av mindre tre avl. av norr. strangr, se streng II
strangulasjon
strangulasjọn subst. -en, -erstrangulering lat. vbsubst.; ○strangulere
strangulere
strangulẹre v. -te-ingkvele med rep lat., avl. av gr. strangale rep
strant
strant subst. -en, -erhalvtørket, pjuskete plante hårtjafs oppløpen person 'stilk' eg. adj. med bet. 'stiv'
strante
strante v. -et-ingvokse sterkt i høyden stå spisst opp i været avl. av strant
stranten
stranten adj. -t-tne, som ser ut som en strant: være tynn og stranten avl. av strante
strantet
strantet, stranteteadj. -etestranten
strass
strass subst. -etedelstenimitasjon av blyholdig glass fr., e. oppfinneren, G. F. Strasser 1700–73
strata
strata se stratum
strateg
stratẹg subst. -en, -erperson som er kyndig i og som legger opp strategi el. taktikk (jf. taktiker) gr. 'hærfører'
strategi
strategịsubst. -enplanlegging og ledelse av krigføring, især i store trekk fremgangsmåte brukt for å nå et mål mer el. mindre bevisst handlingsmønster for å mestre visse situasjoner el. møte visse utfordringer taktisk opplegg (f. eks. i politikk, i det økonomiske liv, i forhandlinger): legge opp, anvende en strategi | valg mellom forskjellige strategier gr. avl.; ○strateg
strategisk
stratẹgisk adj. -som inngår i el. angår strategi: en strategisk manøvre | strategiske bombemål | USAs strategiske flystyrker | strategiske raketter ɔ:med rekkevidde over 1000 km (t. forskj. fra taktiske) (som adv.) et strategisk viktig område se -isk
stratenrøver
stratenrøver 1 (litt.) landeveisrøver 2 uflidd person røverunge mnty.; 1. ledd strate
stratifikasjon
stratifikasjọn subst. -en(geol.) lagdannelse lagdeling
stratifisere
stratifisẹre v. -te-ing1 (geol.) lagdele 2 inndele i (sosiale) lag 3 legge frø i temperert, fuktig jord el. sand for å fremme spiring av stratum og lat. -ficere gjøre
stratigrafi
stratigrafịsubst. -en1 (geol.) læren om avleiringsmåte, lagdeling m. m. 2 (arkeol.) bestemmelse av funns alder ut fra de lag de forekommer i lagdelingsbeskrivelse se -grafi
stratigrafisk
stratigrạfisk adj. -se -isk
stratocumulus
stratocụmulus (vanl., fag.) se stratokumulus
stratokumulus
stratokụmulus mørk skymasseform som av baller el. ruller 1. ledd av stratum
stratosfære
stratosfæ̣re subst. -ndet midterste lag av atmosfæren (over troposfæren) av stratum og gr. sphaira kule, se sfære
stratosfærisk
stratosfæ̣risk adj. -se -isk
stratum
stratum subst. -et, -tageologisk lag (fag.) lag nivå plan lat. 'teppe, dekken', av stratus
stratus
stratus subst. en lavt lag av tåkeskyer lat. perf. pt. av sternere utbre
streame
streame |strime|v. -et; -inghente ned innhold fra nettet etter hvert som man trenger det til avspilling streame en film eng.; sa. ord som strømme
strebe
strebe v. -et-ingarbeide (for, henimot noe) hige: strebe etter makt, ære | strebe en etter livet | tårnets slanke spir streber (peker, rager) mot himmelen ty.
strebebue
strebebue bue som leder hvelvets sidetrykk over på strebepilar
streben
streben en det å strebe: menneskets streben etter sann erkjennelse vbsubst. til strebe
strebepilar
strebepilar (i gotisk bygningskunst) pilar som støtter en mur utvendig
streber
streber subst. -en, -eperson som ærgjerrig (og ved å innynde seg hos sine overordnede) arbeider for å skaffe seg makt, gjøre karrière avl. av strebe
strede
strede subst. -t, -r1 smal gate (mest som 2. ledd i gatenavn og i forb.): på gater og streder rundt om i byen, offentlig 2 havinnsnevring sund: stredet ved Messina da. form.; norr. stræti, ags., lat. strata (via) brolagt (vei); bet. 2 fra eng.
streif
streif subst. -et, -(lys)strime: et streif av sol til streife
streifdyr
streifdyr tilfeldig forekommende dyr
streife
streife v. -et-ing1 ferdes mer el. mindre planløst farte: streife om(kring) i skog og mark | streifende hunder i rådyrterreng 2 berøre så vidt: skuddet streifet armen hans | hans blikk streifet henne | den tanken har aldri streifet meg | taleren streifet (inn på) utdannelsesproblemet ty.
streiffugl
streiffugl fugl som streifer omkring over et mer el. mindre vidstrakt område (t. forskj. fra standfugl, trekkfugl)
streiflys
streiflys 1 ustabilt, usikkert lys 2 skarpt, innfallende lys (på maleri) fremstilling, skrift som glimtvis belyser et (dunkelt) forhold (ofte brukt i tittel): kaste streiflys over noe
streifskudd
streifskudd jf. streife 2
streiftog
streiftog 1 (mil.) hurtig operasjon (angrep, sabotasje, etterretning) på el. ved fiendtlig område, utført av mindre gruppe (streifkorps) 2 (kort og flyktig) omtale av et begrenset emne: streiftog i norsk litteratur
streik
streik subst. -en, -erarbeidsnedleggelse for å få krav godtatt el. for å vise sympati el. antipati: arbeiderne gikk til streik, var villige til å ta en streik (på spørsmålet) | streiken ble avblåst eng., se streike
streike
streike v. -et-ingdelta i streik motoren streiket ɔ:stoppet, ville ikke starte | (fam.) hvis far skal ha meg til å studere, så streiker jeg ɔ:nekter blankt eng. strike (work) avbryte (arbeidet)
streikebryter
streikebryter person som utfører arbeid som omfattes av streik
streikebryteri
streikebryteri subst. -etse -eri
streikekasse
streikekasse kasse som streikende får støtte fra
streikerammet
streikerammet adj. -edeen streikerammet bedrift
streikevakt
streikevakt vakt av streikende arbeidere som skal holde streikebrytere borte fra arbeidsplassen: sette ut streikevakt
streit
streit, straightse straight II
strek
strek subst. -en, -er1 skrevet el. risset linje: slå en strek med linjalen | kritte, tegne en strek | læreren setter strek under feilene | rett som en strek | krøllstrek | han er tynn som en strek (om de 32 linjer som deler kompassrosen) kursen ble dreiet to streker mot øst hakk: dette er noen streker for drøyt; (især mil.) vinkelmål (= 1/6400 av sirkelens omkrets, 0,05625°) –startlinje: løperne stod på streken | hester som starter fra strek ɔ:uten handicap grenselinje: spille på strek se strekspiller (fag.) strekfarge en strek i regningen en uforutsett hindring; –sluttstrek: sette strek på talerlisten | la oss sette strek der for i dag | sette, slå en strek over all tidligere uenighet ɔ:glemme den | gå over streken overskride grensen for det som sømmer seg | den røde strek konsumprisindekstall som, hvis det overskrides, utløser (krav om) lønnskompensasjon 2 tegnemåte: en elegant strek (jf. strøk 1) 3 skøyeraktig påfunn: gjøre gale streker | (særl. i sms.) gutte-, narre-, skøyerstrek o. fl. norr. strik, bet. 3 fra ty.
streke
streke v. -et-ing1 tegne, risse streker: streke i bordplaten – (med adv.) streke opp en linje med hælen | streke over noe i en tekst ɔ:stryke over | streke under et ord ɔ:sette strek under (jf. understreke) | streke ut stryke, slette ut med streker 2 bremse med hæl, skistav el. åre
strekfarge
strekfarge farge et mineral har i pulverform el. når det ripes i det
strekk
strekk Ⅱ subst. -et, -1 seilbåts vei mellom to vendinger slag: de hadde slør på første strekket 2 (avstand mellom festepunktene på) strukket luftkabel e. l. spenn 3 vi reiste ti timer i ett strekk ɔ:uten stans til strekke I, strekke II
strekk
strekk Ⅰ subst. -en, -er-1 det å strekke(s) det å være strukket: ligge med benet i strekk | få en strekk i lysken (især i sms. muskel-) | hopperen hadde god strekk gjennom hele svevet | sersjanten forlangte god strekk på køyene 2 elastisitet: et stoff med god strekk i 3 (fam.) irettesettelse: fortjene, få en strekk til strekke I , strekke II
strekkband
strekkband, -båndstag el. bjelke som tar opp horisontale strekk-krefter
strekkbandasje
strekkbandasje bandasje som holder vedk. legemsdel strak
strekkbar
strekkbar adj. -tse -bar
strekkbarhet
strekkbarhet subst. -ense -het
strekkbukse
strekkbukse (ski)bukse med strikk under foten
strekke
strekke Ⅰ strakk, v. strukket-ing(se også strekke II 1)1 (refl.) bli lengre tøye: tøyet, tauet har strukket seg | han strakk seg det han kunne for å nå opp de unge trenger noe å strekke seg etter ɔ:mål de må arbeide bevisst for å nå 2 (intrans.) være nok forslå: pengene strakk ikke til | følelsen av ikke å strekke til (på arbeidsplassen, i livet) 3 (trans., fam.) forstrekke: strekke en muskel, sene 4 (trans., fam., især soldatspr.) irettesette gi en 'skrape': han ble strukket av sersjanten for slurvete antrekk visstn. mnty.
strekke
strekke Ⅱ strakte, (i bet. 3 og delvis i bet. 1 også strakk,) straktel.v. strukket-ing(se også strekning)1 (trans.) rette ut: strekke bena | strekke hånden (ut) etter noe (i gymnastikk) armer oppad strekk! | (med underforstått obj. el. intrans.) tøy og strekk! | vi tøyde og strakk | strekke hals (for å se bedre) – (også med pret. strakk) strekke laken | strekke (spenne, legge) kabel | kjølen er strukket | (med pret. strakte; litt.) strekke en på pinebenken | (e. ty.) strekke en til jorden slå en i bakken 2 (trans., e. ty.) strekke våpen overgi seg, gi tapt 3 (intrans.) strekke ut lange ut, sparke fra (f. eks. om hest, (ski- el. skøyte)løper, turgåer), tøye ut etter trening el. konkurranse 4 (refl., jf. bet. 1) han strakte seg og gjespet | det er godt å få strekke (på) seg litt | strekke seg ut av vinduet | tomten strekker seg fra sjøen og opp til veien | forhandlingene strakte seg over (varte) en uke | vi har strukket oss så langt (vært så imøtekommende) vi har kunnet sm. ord som strekke I
strekkemuskel
strekkemuskel muskel som øker vinkelen i et ledd når den trekkes sammen (t. forskj. fra bøyemuskel)
strekker
strekker subst. -en, -e1 apparat til strekking 2 strekkemuskel (i sms.): arm-, rygg- o. fl.
strekkfast
strekkfast et strekkfast materiale
strekkfasthet
strekkfasthet materiales evne til å tåle strekkpåkjenning
strekkfisk
strekkfisk subst. -en, -er1 avstivende stag støttende trekile 2 strammeinnretning for bardun, stag 2. ledd fr. avl. av ficher feste, ramme ned; jf. fisk II
strekkode
strekkode (varepris)kode av parallelle streker som leses maskinelt
strekmåt
strekmåt subst. -et, -snekkerredskap til rissing parallelt med en kant 2. ledd norr. mát avl. av meta måle; muligens påvirket av mnty.
strekning
strekning subst. -en, -er1 det å strekke II: strekning av fibermateriale før spinning 2 veilengde: romskipet tilbakela en strekning av 120 000 km område: over store strekninger vbsubst. til strekke II
strekningsvekst
strekningsvekst planters lengdevekst
strekpunkt
strekpunkt ethvert av flere sideordnede (under)punkter i en punktvis oppstilling, markert med kort vannrett strek foran
strekspiller
strekspiller (i håndball) spiller som opererer på skytegrensen foran motpartens mål
strelits
strelịts subst. -en, -er(hist.) russisk infanterist og livvaktsoldat ca. 1550–1700 russ. 'skytter'
strene
strene -etel.v. -te-inglange ut pile: hun strenet rett forbi ham dels av dial. stræne stripe, dels av dial. strende gå langs stranden, flakke
streng
streng Ⅰ subst. -en, -er1 utspent tråd, tynn snor: strengen på en skytebue | strengene på en racket, fiolin, gitar, i et piano ha flere strenger på sin bue ɔ:flere utveier, planer, muligheter | spille på flere strenger være allsidig; | slå, spille på de nasjonale strenger | talen rørte de dypeste strenger i ham 2 tråd-el. snorlignende del av noe, f. eks. om bunt av sener, vev: navlestreng 3 tynn stråle: en streng av melken fra juret 4 (i IT) sekvens av tegn norr. strengr
streng
streng Ⅱ adj. -t1 (om person) bestemt og uten mildhet: en streng dommer, lærer | være streng mot seg selv (om handling, uttalelse e. l.) en streng oppdragelse | pasienten fikk streng beskjed om å holde sengen | streng kontroll, bevoktning | holde streng diett | lovens strengeste straff | streng kritikk fast konsekvent: streng logikk | det var ikke tale om tyveri i streng (bokstavelig, egentlig) forstand – (som adv.) adgang strengt forbudt | ikke mer enn strengt nødvendig | vi har strengt tatt (sant å si) ikke tid til det 2 (om vær) hard: en streng vinter | streng kulde 3 samsvarende med en enkel, fast stilnorm, uten (unødig) utsmykning: bygningens strenge linjer parallellform til norr. strangr,eg. 'stiv, spent', besl. med streng I
strenge
strenge v. -et-(n)ingsette strenger på: strenge en gitar avl. av streng I
strengeinstrument
strengeinstrument musikkinstrument med strenger som slås an med fingrene el. med plekter til streng I
strengel
strengel subst. -en, -glernerve i skolm av ert el. bønne besl. med streng I
strengelig
strengelig adv. (arkais., spøkef.) strengt: budene ble strengelig overholdt
strengemusikk
strengemusikk Frelsesarmeens strengemusikk
strenges
strenges v. strengedesel. strengteshar strengesel. strengtes(foreld.) bli strengere: vinteren strenges pass. av foreld. strenge avl. av streng II
strenghet
strenghet subst. -ense -het
strengle
strengle v. -et-ingrense for strengler avl. av strengel
streptokokk
streptokọkk subst. -en, -erkuleformet bakterie som ligger i kjede nyd. av gr. streptos krummet, og kokkos kjerne
streptomycin
streptomycịn subst. -etbakteriedrepende legemiddel 2. ledd av gr. mykes sopp
stress
stress -et el.subst. -enfysisk el. psykisk press, overbelastning organismes tilstand fremkalt av slikt press (jf. psykosomatisk): leve, være under stress | være plaget av stress eng. 'trykk', lat. oppr.
stresse
stresse v. -et-ing1 (mest i pass. og pt.) være stresset ɔ:plaget av stress | stressede foreldre | ha et stressende arbeid utsette for påkjenninger av forskjellig slag: planten, dyret er stresset 2 være hektisk opptatt kjase mase: du må ikke stresse slik | stresse ned ta det roligere, slappe av | jf. avstresse
stressfaktor
stressfaktor noe som gir stress
stresskoffert
stresskoffert (fam.) diplomatkoffert e. typisk bruk av slik koffert blant travle forretningsfolk
stretch
stretch subst. -entøy av elastisk garn eng. 'strekk, elastisitet'
stretto
stretto adv. (mus.) sammentrengt i hurtigere tempo ital. perf. pt. av stringere stramme, presse
strev
strev subst. -et1 det å streve anstrengelse: slit og strev | vi hadde et svare strev med å få alt til å passe 2 bestrebelse organisert arbeid (mest i sms. bak-, mål-, språk-) til streve
streve
streve v. -etel. -de-ingarbeide tungt anstrenge seg: slite og streve fra morgen til kveld | streve livet av seg | han strevet med å få bolten til å passe i hullet mnty.
strever
strever -en, -ese bakstrever, målstrever, språkstrever
strevsom
strevsom adj. -t-mme, 1 arbeidsom: min kjære, strevsomme mor | en flittig og strevsom ung mann 2 slitsom: en strevsom dag | et strevsomt arbeid avl. av streve, se -som
stri
stri Ⅱ -tt, stridadj. -t1 stiv (og strittende): stritt hår, skjegg, gress sterk: stri strøm, vind | tårene rant i strie strømmer | en stri (sterkt strømmende) elv 2 (om person, (hus)dyr) sta ubøyelig: være stri på sin rett | en stri og kampglad natur | terriere er ofte strie 3 om krav o. l. hard urimelig: strie betingelser | 20 % rente! nei, det er for stritt (om arbeid) slitsom: en stri jobb, tørn | det kan bli stritt norr. stríðr
stri
stri Ⅰ -a(fam.) se strid I 1, julestri
stri
stri Ⅲ -dde el.v. stredstris(se også stride)slite streve: vi har store vanskeligheter å stri med | stri for det daglige utkomme | han strir med sitt, har sitt å stri med sm. ord som stride
stribukk
stribukk stri person stabeis
strid
stridⅡ , strise stri II
strid
strid Ⅰ -en (i bet. 1) stri-a1 (fam.) slit strev: akk ja, det er en strid med disse barna jf. julestri2 kamp: livets strid | Bjørnson stod alltid midt oppe i dagens strid | den siste strid dødskampen | i stridens hete –militære kamphandlinger kamp: avdelingen var i strid | gjøre klar til strid | nærstrid –konflikt uenighet: det er brutt ut strid innen partiet | yppe strid | det er, hersker, står strid om bevilgningens størrelse | en strid om ord | stridens eple se eple (i sms.) mål-, språk-o. fl. 3 uoverensstemmelse: handle i strid med sine prinsipper | stikk i strid med reglementet norr. stríð,besl. med stri II
strid-
strid- se stri-
stridbar
stridbar adj. -tstri II 2: han er stridbar, en stridbar natur avl. av stride,, se -bar
stride
stride stred, stridd(se også stri III)1 kjempe: Gunnlaug stred mannelig | nå har han endelig fått stri(de) ut ɔ:dø, ende sin dødskamp (i pres. pt.) være stridende ɔ:stridsdyktig (tidligere: kombattant) –(ofte i pass. form) være uenig: strides om bagateller | derom strides de lærde | de stridende parter 2 det strider mot (er uforenlig med) all sunn fornuft norr. stríða, avl. av stri II,, strid II
stridig
stridig adj. -1 trassig gjenstridig: ha et stridig sinn 2 gjøre en rangen stridig hamle opp med en stridende mot (i sms.): fornuft-, lovstridig o. fl. avl. av stri II, strid II
stridighet
stridighet subst. -en, -er1 trassighet 2 konflikt uenighet: bilegge stridighetene se -het
stridsdyktig
stridsdyktig (om soldat)
stridsgass
stridsgass gass som kan brukes i krig (kjemisk krigføring) og som angriper nervesystem, hud, åndedrett, blod el. hjerne
stridshanske
stridshanske kaste stridshansken til en, tilkaste en stridshansken ɔ:utfordre (f. eks. til debatt)
stridshode
stridshode sprengladning i rakett krigshode
stridskrefter
stridskrefter subst. pl. militære styrker
stridslur
stridslur (hist.) lur som ble brukt når det skulle kalles til kamp: kong Sverres stridslur 'Andvake' blåse i stridsluren innby til strid, uttale seg krigersk
stridsmakt
stridsmakt krigsmakt stridskrefter
stridsmann
stridsmann 1 (litt.) kriger 2 person (mann) som kjemper for en sak el. som deltar ivrig i offentlig debatt
stridsmiddel
stridsmiddel virkemiddel i krig kjemiske og biologiske stridsmidler
stridsporsjon
stridsporsjon dagsporsjon konsentrert mat til bruk i felt
stridsvogn
stridsvogn 1 (om antikke forh.) lett, tohjulet kampvogn 2 pansret beltekjøretøy med kanon og mitraljøser tank II
stridsøks
stridsøks (hist.) våpenøks begrave stridsøksen forsones
strie
strie subst. -ngrovt stoff av stry el. jutegarn (bl. a. brukt til sekker) glassfibervev av lignende art (grovere enn duk) avl. av stry
strigle
strigle Ⅱ v. -et-ingkjemme, rengjøre med strigle (spøkef.) han var pyntet til trengsel og børstet og striglet ɔ:omhyggelig kjemmet
strigle
strigle Ⅰ subst. -n, -rjernredskap til å kjemme, rengjøre hester og striglebørster med ty., av lat. strigilis skrapejern
striglebørste
striglebørste stiv børste til rengjøring av hester
strigråte
strigråte storgråte
strihåret
strihåret -ede adj.en strihåret hund
strike
strike -et el.v. -te-ing(region.) streke 2
strikk
strikk Ⅰ subst. -enullstrikk til strikke II
strikk
strikk Ⅱ subst. -en, -erelastisk (gummi)bånd: slå en strikk rundt pakken | hoppe strikk barnelek ty.
strikkball
strikkball liten tøyball festet i strikk og brukt på lignende måte som jo-jo (fam.) han måtte fly som en strikkball hele dagen
strikke
strikke Ⅱ v. -et-ing(se også strikning)med pinne el. maskin danne garnløkker (masker) og forbinde dem til et hele ved å føre garnet videre gjennom hver ny løkke: strikke strømper | et par strikkede votter (mn)ty. avl.; ○strikke I
strikke
strikke Ⅰ subst. -n, -rtau til å binde el. henge noen med: legge strikken om ens hals (ordtak) man skal ikke tale om strikke i hengt manns hus (mn)ty., sm. ord som strikk II
strikkejakke
strikkejakke strikket jakke
strikketøy
strikketøy garnnøste, strikkepinner og det plagg man strikker på
strikkfille
strikkfille til strikk I
strikkhopp
strikkhopp hopp fra stor høyde med elastisk line festet til bena
strikkmotor
strikkmotor modellflymotor e. l. drevet med elastisitetskraften i en oppvundet strikk
strikkstup
strikkstup jf. strikkhopp
strikning
strikning subst. -enmåte som noe er strikket på: grov, løs, tett strikning
striks
striks adj. -tnøyeregnende streng: han er temmelig striks (på det) omdannet av strikt
strikt
strikt, strikteadj.; som adv. bare , striktestrengt gjennomført streng: en strikt nøytralitet | strikte regler | i ordets strikte forstand (som adv.) holde strikte på formene lat.
stril
stril subst. -en, -er(til dels økenavn på) person av kystbefolkningen omkring Bergen muligens av dial. strila streve, av *stríðla, avl. av strid I
strilynt
strilynt, stridlyntadj. jf. stri II 22. ledd avl. av lynne
strime
strime subst. -n, -rstripe (særl. av lys) mnty.
strimet
strimet, strimeteadj. -eteansiktet var strimet(e) av gråt avl. av strime
strimle
strimle v. -et-ingskjære, klippe i strimler: strimle grønnsaker til salat avl. av strimmel
strimmel
strimmel subst. -en, strimlersmal remse: klippe papir i strimler | kjøttet skjæres i strimler stripe: en strimmel land dim. til strime
stringendo
stringendo Ⅰ |stringgẹndo|subst. -et, -erparti som spilles stringendo: et rasende stringendo substantivering av stringendo II
stringendo
stringẹndo Ⅱ adv. (mus.) med økende tempo ital., jf. stringent
stringens
stringẹns |stringgẹns|subst. -enstreng konsekvens metodisk fasthet: et resonnement, en fremstilling uten stringens avl. av stringent
stringent
stringẹnt adj. -strengt logisk: en stringent fremstilling, uttrykksmåte, tanke(gang) lat. pres. pt. av stringere snøre sammen, stramme
stripe
stripe Ⅱ v. -et-ing(på sømarbeid) jevne så det ligger som i striper: stripe rynker
stripe
stripe Ⅰ subst. -n, -r1 smalt felt (bånd, strek) som skiller seg ut ved farge el. egenskaper: stripene på en sebra | veimerking med gule og hvite striper | en stripe av blå himmel | tegneserien kommer i én stripe hver lørdag magnetstripe: dra kortet med stripen til høyre strimmel: en stripe frimerker 2 rullebane for fly (ofte i sms. fly-, landings-) norr. strip et slags stripet tøy
stripehugst
stripehugst 1 hugst i felt som er smalere enn beltehugst 2 slikt hugstfelt
stripesyke
stripesyke 1 sykdom på bygg 2 virussykdom på tomat
stripet
stripet, stripeteadj. -ete1 som har striper: tigeren er stripet(e) 2 (om forh. i Norge under krigen 1940–45) samarbeidsvillig el. ettergivende overfor NS og tyskerne (ofte under skinn av ikke å være det)
stripp
stripp subst. -en, -er-filmstripp eng. strip
strippe
strippe v. -et-ing1 utføre strip-tease 2 ved åreknuteoperasjon trekke ut hele den syke åren via to innsnitt 3 fjerne fra ribbe: børshaier som stripper selskapene for verdier e. eng.
stripperske
stripperske subst. -n, -r(spøkef.) strip-tease-danserinne se -ske
strips
strips subst. -en, -kraftig tape især (med.) plasterstrimmel til f. eks. å holde sårflater sammen før det kan sys eng.; pl. av strip jf. stripp
stripse
stripse v. -et-ingfeste el. tette med strips tape: stripse et sår
striptease
striptease |striptis|subst. -nunderholdning som består i at en person (især kvinne) kler av seg til musikkledsagelse eng., av strip kle av, og tease erte
striregn
striregn til stri II
striskjorte
striskjorte (fam.) trekke i striskjorta begynne hverdagsstrevet | striskjorte og havrelefse se havrelefse eg. 'strieskjorte'
stritte
stritte v. -et-ingstå stivt ut: håret strittet frem under luen | stritte imot gjøre motstand (mot å bli ført av sted, mot reformer) avl. av stride
stroboskop
stroboskọp subst. -et, -erapparat til undersøkelse av hurtige svingninger (f. eks. i stemmebånd, stemmegaffel) el. glimtvis (intermitterende) belysning hastighetsmåler for grammofonplater bygget på intermittensprinsippet se -skop
stroboskopi
stroboskopịsubst. -enundersøkelse med stroboskop 1. ledd av gr. strobein dreie; se -skopi
stroboskopisk
stroboskọpisk adj. -se -isk
strofe
strofe subst. -n, -rrekke sammenhørende verselinjer (i dagligspr. kalt 'vers') et dikt på tre strofer periode av melodi (mer upresist om stump av) dikt, melodi: kan du ikke spille, så kan du vel synge en strofe for oss? (om uttalelse) alt sammen var kjente strofer ɔ:noe man hadde hørt (tilstrekkelig) ofte før gr. 'dreining', eg. om korets bevegelser på scenen i greske skuespill
strofisk
strofisk adj. -et strofisk dikt ɔ:inndelt i strofer | et dikt i strofisk form se -isk
stroganoff
stroganoff se biff I
stroke
stroke |stråk|subst. -n, -r(i kapproing) bakerste roer (som angir takten, tempoet) eng., eg. 'åretak', avl. av strike slå
strontium
strontium subst. -etet metallisk grunnstoff (kjem. symbol Sr) avl. av Strontian i Skottland, hvor metallet ble funnet
stropp
stropp subst. -en, -er(løkke av) tau el. kjetting om noe som skal hives, løftes, bæres bånd, rem e. l. i form av hempe el. løkke: i trikken er det stropper som passasjerene kan holde seg i (i sms.) skulder-, strømpe- (fam.) henge i stroppen ha fullt opp å gjøre, 'drive på' nty. el. nederl.
stroppe
stroppe v. -et-ingfeste (lass e. l.) med stropper
stroppeholder
stroppeholder belteformet dameunderplagg med strømpestropper
strosse
strosse subst. -n, -r(i gruve) trappelignende avsats hvor det brytes ty.
struktur
struktụr subst. -en, -er1 oppbygning: krystallinsk struktur | geologisk struktur | språkets struktur (med særl. tanke på forholdet mellom over- og underordnede, store og små, viktige og mindre viktige enheter) skolens, næringslivets, samfunnets struktur 2 (konkret) geologisk lag: oljeholdige strukturer; se infrastruktur lat.
strukturalisme
strukturalịsme subst. -nvitenskapsretning som går ut på å utforske og beskrive fenomenenes struktur se -isme
strukturalist
strukturalịst subst. -en, -ertilhenger av, representant for strukturalisme se -ist
strukturalistisk
strukturalịstisk adj. -se -isk
strukturanalyse
struktụranalyse (især om analyse av molekylstruktur)
strukturbehandle
struktụrbehandle -ing(i hårpleie) gi lettere permanent
strukturell
strukturẹll adj. -eltsom angår struktur: strukturelle forandringer | to samfunn som strukturelt sett er forskjellige fr. avl.; ○struktur
strukturere
strukturẹre v. -te-inggi en viss (så og så klar) struktur: foredraget, kurset var ikke (godt) strukturert
strukturmaling
struktụrmaling tiksotropisk (tykk) maling som gis en viss overflatestruktur med rull e. l.
strukturrasjonalisere
struktụrrasjonalisere endre struktur i rasjonaliseringsøyemed: strukturrasjonaliseringen i jordbruket har bl. a. bestått i overgang fra mange, mindre enheter til færre og større
struma
struma subst. -ensykelig forstørrelse av skjoldkjertelen lat.
strumøs
strumø̣s adj. -tsom lider av el. har forbindelse med, karakter av struma fr. avl.; ○struma
strunk
strunk adj. -t(om person, holdning) rank rak: stiv og strunk visstn. sa. ord som ty. Strunk stilk
strupe
strupe Ⅰ subst. -n, -rforreste del av halsen (luftrøret med strupehodet): skjære strupen over på en | fare i strupen på en sette en kniven på strupen gi en et ultimatum (mer upresist om) hals munn svelg: sang fra kraftige struper | fukte strupen se fukte norr. strúpi
strupe
strupe Ⅱ v. -te-(n)ingkvele ved strupetak minske luft-, damp- el. væsketilførsel i choke II: strupe motoren
strupehode
strupehode øverste utvidede del av luftrøret
strupehoste
strupehoste krupp
strupekreft
strupekreft kreft i strupehodet
strupelyd
strupelyd språklyd dannet i strupen el. svelget guttural: den tyske 'ach'-lyden er en strupelyd hes, gurglende lyd fra strupen: det kom noen strupelyder fra ham
struper
struper subst. -en, -echoke I
strupetak
strupetak kvelertak: ta strupetak på en (fam.) myndighetene tok strupetak på teatrene ɔ:'kvalte' dem (ved å skjære ned støtten e. l.)
strut
strut subst. -en, -erutstående spiss av klesplagg e. l. avl. av strutte
struts
struts subst. -en, -erfuglen Struthio camelus norr. strúz, mnty., oppr. gr.
strutsefjær
strutsefjær en hatt med strutsefjær
strutsepolitikk
strutsepolitikk politikk, innstilling hvor man ikke tør se i øynene de farer el. vanskeligheter som vitterlig eksisterer e. den feilaktige oppfatning at strutsen gjemmer seg ved å stikke hodet under vingen el. i sanden
strutt
strutt se strut
strutte
strutte v. -et-ingvære fullstappet (så noe av innholdet står ut): lommeboken struttet av sedler strutte av stolthet ɔ:være sprekkeferdig | barn som strutter av sunnhet | struttende livsglede besl. med stritte
stry
stry subst. -et1 hamp-el. lintrevler: dytte med stry 2 narre, lure en opp i stry ɔ:fullstendig norr. strý; bet. 2e. røyting av lin, da det måtte hindres at plantelimet ble angrepet, så linet 'gikk opp i stry', dvs. ble 'cottonisert'
stryk
stryk subst. -et, -1 pryl: få stryk (også: bli beseiret) 2 det å stryke B 3: det var 10 % stryk til eksamen | besvarelsen, kandidaten står til stryk 3 parti av elv med stri strøm: elven gikk i stryk til stryke; jf. norr.strýkr sterk vind; bet. 1 e. ty. pl. Streiche slag
stryke
stryke strøk, v. strøket-ing(se også strøken, strykning)A (trans.) 1 klappe kjærtegnende: stryke en over håret | stryke hunden mot hårene (med overgang til bet. 2) katten strøk seg opp til oss 2 gni skrape: stryke av seg støv, svette | stryke av tavlen ɔ:tørke av, fjerne det som står der | det dårlige humøret var som strøket av ham | han strøk av seg luen, ringen ɔ:tok den av med en glidende, rask bevegelse 3 (om føring av gjenstand henover noe) stryke skjorter | stryke buen over strengene | malingen strykes på med bred pensel, strykes godt ut | stryke (slipe) en barberkniv 4 fjerne utslette: stryke et avsnitt i en tekst | stryke over noe en har skrevet ɔ:sette streker over med blyant e. l. | stryk det som ikke passer | bli strøket som medlem | lærerne valgte å stryke eleven (jf. B 3) 5 fire: stryke flagget | stryke seil ɔ:minske B (intrans.) 1 bevege seg raskt og glidende: flyet strøk like over hustakene | en mild bris strøk over fjorden reise fare: han strøk til Amerika | stryke sin kos | oppkjøperen strøk av (gårde) med hele fortjenesten (i pres. pt.) det gikk strykende nedover fjellsiden på ski | salget gikk strykende 2 (i uttr. stryke med) driftsbygningen og hele besetningen strøk med (gikk tapt) ved brannen | tusener av rein strøk med ɔ:mistet livet 3 ikke bestå (eksamen): 25 kandidater strøk | stryke til eksamen norr. strjúka bet. A 5 fra nty.
strykebrett
strykebrett brett til å stryke tøy på
strykefri
strykefri 1 strykefrie skjorter 2 strykefri eksamen, skole til stryke A 3 og B 3
strykeinstrument
strykeinstrument strengeinstrument som strykes med bue
strykekandidat
strykekandidat elev, student som har strøket el. sannsynligvis vil stryke til eksamen
strykeklede
strykeklede klede som (fuktes og) legges over tøy som strykes
strykekvartett
strykekvartett 1 ensemble av to fiolinister, en bratsjist og en cellist 2 musikkverk for slikt ensemble: Haydns strykekvartetter
strykekvintett
strykekvintett strykekvartett med ekstra bratsj- el. cello(stemme)
strykeorkester
strykeorkester orkester av strykeinstrumenter
strykeprosent
strykeprosent se strykprosent
stryker
stryker subst. -en, -e1 strykeinstrument musiker som spiller strykeinstrument 2 strykekandidat
strykeri
strykerịsubst. -et, -erbedrift som stryker tøy: sende vasken til strykeriet se -eri
stryketørr
stryketørr vasken er stryketørr
stryketøy
stryketøy vasket tøy som skal strykes el. som er strøket
strykkarakter
strykkarakter (t. forskj. fra ståkarakter)
stryknin
stryknịn subst. -enmeget giftig alkaloid fr. avl. av gr. strykhnos søtvier
strykning
strykning subst. -en, -erdet å stryke A 4: foreta strykninger i manuskriptet vbsubst. til stryke
strykprosent
strykprosent, stryke-jf. stryke B 3
strype
strype v. -te-ingkvele strupe II parallellform til strupe II
strø
strø Ⅲ -dde v. -strøs-ing1 drysse spre: strø i stallen | strø sukker på grøten | barnas leker lå strødd ut over hele gulvet strø sand på se sand | strø om seg med løfter, penger 2 bestrø: gulvet var strødd med einer | veien var dårlig strødd | kaken stekes i smurt og strødd form parallellform til norr. strá dekke med strå
strø
strø Ⅰ -et(mest dial.) 1 (stokke)lag under vedstabel o. l., som skal beskytte mot fuktighet fra grunnen 2 mellomlag av bakhun tverrstokker visstn. besl. med strø II
strø
strø Ⅱ subst. -et1 sagflis, torv e. l. til å strø med (f. eks. i fjøs og stall) 2 lag av blader, barnåler o. a. treavfall på skogbunnen til strø II
strøbemerkning
strøbemerkning (mest i pl.) strøbemerkninger løsrevne bemerkninger
strøbil
strøbil veivesenets strøbiler
strøjobb
strøjobb (fam.) tilfeldig jobb
strøk
strøk subst. -et, -1 påstrykning påstrøket lag: malingen bør tørke godt mellom første og annet strøk | gi taburetten et strøk maling –malemåte: Munchs velkjente strøk (jf. strek 2) –bueføring: fiolinistens strøk | ha et godt strøk 2 strekning område bydel: de ytre og indre strøk av Trøndelag | regn i ytre strøk | strøket omkring Rådhuset | tettbygd strøk (om hovedgate, sentralt sted i by) promenere, spasere på strøket 3 (geol., bergv.) lengderetning for (hellende) lag: drive en stoll etter strøket vbsubst. til stryke
strøken
strøken -t(i bet. 1 og 2 strøket), adj. -kne1 (jf. stryke A 3)en strøken skjorte 2 en strøken teskje bakepulver (t. forskj. fra toppet) | ta strøket korn (t. forskj. fra fint, grovt) sikte slik at kornets topp og skurets sideflater ligger i plan 3 (fam.) ligge strøken ligge rett ut (især pga. utmattelse, varme e. l.) 4 en strøken bil ɔ:uten mangler perf. pt. av stryke
strøkfugl
strøkfugl streiffugl
strøkvis
strøkvis adv. og adj. se -vis
strøm
strøm subst. -mmen, -mmer1 vann som flyter (mer el. mindre hurtig) i én retning slik bevegelse: en elv, et sund med sterk strøm | kalde og varme strømmer i havet | drive, føres med strømmen følge (med) strømmen gjøre som alle andre | gå imot, snu strømmen | kjerringa mot strømmen se kjerring 2 strømmende mengde flom: en strøm av lys | blodet rant, vinen fløt i stride strømmer | en strøm av bidrag, inntrykk, flyktninger, turister 3 elektrisitet, især i ledning: legge inn vann og strøm | skru av, skru på, slå av strømmen | strømmen er gått norr. straumr
strømavtager
strømavtager (især på elektrisk motorvogn) apparat som leder driftsstrøm fra kilden til motoren
strømbuss
strømbuss trolleybuss
strømdrag
strømdrag 1 strøm i vann, luft 2 åndelig strømning
strømførende
strømførende adj. en strømførende ledning
strømhjul
strømhjul kvernkall
strømkilde
strømkilde til strøm 2
strømkrets
strømkrets sluttet elektrisk ledningskrets
strømlinje
strømlinje Ⅱ subst. -etopplegget må strømlinjes ɔ:gjøres perfekt, slik at alt går knirkefritt e. eng.
strømlinje
strømlinje Ⅰ 1 (fag.) bevegelsesbane som strømmende vann følger 2 avrundet linje (jf. strømlinjeform) e. eng.
strømlinjeform
strømlinjeform avrundet form (mer el. mindre lik vanndråpens) som gis en gjenstand (f. eks. en bil, båt) for å minske luft- el. vannmotstanden aerodynamisk form
strømlinjeformet
strømlinjeformet adj. -edeen strømlinjeformet bil | et strømlinjeformet fly, skip
strømlinjet
strømlinjet adj. -ede (jf. strømlinje II)effektiv knirkefri: et strømlinjet møte-, undervisningsopplegg e. eng.
strømme
strømme v. -et-ingel. strømning (se også strømning)1 elven strømmer ɔ:det er sterk strøm i den 2 renne i store mengder flomme: regnet strømmet ned | flomvannet strømmet inn i kjellerne –komme, dra tett i tett: det strømmet inn med fødselsdagshilsener | pengene strømmer inn | tonene, minnene strømmer på | strømme sammen stimle sammen | folk strømmet inn i, ut fra kinoen | tonene strømmet ut fra musikkværelset | strømme over av begeistring (jf. overstrømmende) 3 (særl. som vbsubst.) det å hente ned innhold fra nettet etter hvert som signalene trengs for avspillingen jf. streame avl. av strøm
strømming
strømming subst. -en, -erliten Østersjø-sild jf. surstrømmingsv.
strømmåler
strømmåler 1 instrument til måling av hav- el. elvestrøms styrke 2 apparat til måling av strømforbruk
strømning
strømning subst. -en, -er1 strømmende bevegelse: strømninger i luften 2 åndelig bevegelse, retning: litterære strømninger vbsubst. til strømme
strømpe
strømpe subst. -n, -r1 langskaftet, ettersittende benplagg: et par strømper 2 ettersittende hylster: strømpen rundt en bremsewire mnty.
strømpebånd
strømpebånd bånd om benet for å holde strømpe oppe
strømpelest
strømpelest underside av strømpefot: gå på strømpelesten ɔ:uten sko | han måler 1,90 på strømpelesten
strømsild
strømsild laksefisken Argentina sphyraena vass- sildfamilien
strømstans
strømstans trikken stod på grunn av strømstans
strømstyrke
strømstyrke 1 styrke (hastighet) av vannstrøm 2 styrke av elektrisk strøm (den ladning som pr. tidsenhet passerer et tverrsnitt av ledningen), målt i ampere
strøsand
strøsand sand til å strø veiene med på glatt føre
strøssel
strøssel subst. -etpulver, korn el. biter (som strøs) på noe: strøsselet på softisen avl. av strø
strøsukker
strøsukker sukker som kan strøs farin
strøtanke
strøtanke tilfeldig tanke om et el. annet emne flyveidé
strå
strå subst. -et, -(ofte avrevet og tørket) stengel av gress: tygge på et strå halm: et tak av strå | ligge på strå (se likstrå) | trekke det lengste (korteste) strå være den seirende (tapende) (eg. om loddtrekning med to strå av forskjellig lengde) | han er kommet høyt på strå ɔ:har kommet seg opp, har fått en høy stilling (fam.) konkurrenten var et strå hvassere ɔ:en tanke bedre norr. strá
strådød
strådød subst. -en(arkais.) naturlig død av sykdom eller alderdom om 1. ledd se likstrå
stråfôr
stråfôr dyrefôr i form av høy el. halm
stråle
stråle Ⅱ v. -te-ing(se også strålende)1 sende ut stråler: solen stråler hun strålte av glede, strålte som en sol | – (som vbsubst.) utsettes for skadelig stråling | radioaktiv stråling 2 (trans.) sende: legemer som stråler ut lys | ovnen stråler ut varme han stråleer ut varme (jf. utstråle)
stråle
stråle Ⅰ subst. -n, -r1 stripe lys fra selvlysende el. belyst legeme: solens stråler annen lignende partikkel- el. energistrøm: kosmiske stråler | ultrafiolette stråler 2 (tynn) damp el. væskestrøm: strålen fra springen 3 noe som går ut fra et midtpunkt, en midtakse e. l.: gater anlagt som stråler fra bysentret | strålene i en fuglefjær, en fiskefinne kileformet hornparti under hestens hov mnty. 'pil'
strålebehandling
strålebehandling medisinsk behandling med (især) røntgen- el. radiumstråler radioterapi
strålebiologi
strålebiologi studiet av elektromagnetisk og ioniserende stråling på levende vev
stråledose
stråledose mål for ioniserende stråling, uttrykt i coulomb pr. kg bestrålt legeme
strålefinnet
strålefinnet -ete el.adj. -ede(om fisk) som hører til underklassen Actinopterygii, som omfatter de aller fleste nålevende fisker
stråleglans
stråleglans et navn som lyser for oss i stråleglans
strålehygiene
strålehygiene vern mot uønsket stråling
strålekrans
strålekrans krans av lysstråler stråleglorie
strålekreft
strålekreft kreft som brer seg i kroppen
strålende
strålende adj. sterkt lysende klar og vakker: strålende sol(skinn) glad sprudlende: et strålende smil, humør praktfull glimrende: vi har hatt det strålende | et strålende resultat (som adv.) strålende fornøyd, glad pres. pt. av stråle II
stråleovn
stråleovn elektrisk ovn hvor varmestrålene reflekteres fra en flate (t. forskj. fra f. eks. gjennomstrømningsovn, vifteovn)
strålepumpe
strålepumpe pumpe med dampstråle som drivmedium
strålesopp
strålesopp bakterier (tidligere ansett som sopp) som kan fremkalle visse farlige sykdommer, nå især brukt i produksjonen av antibiotika
strålevarme
strålevarme varme som brer seg ved stråling
strålingsbelte
strålingsbelte partikkelbelte rundt planet van Allen-belte
strålingsfare
strålingsfare fare for skadelige (særl. radioaktive) stråler
strålingsfysikk
strålingsfysikk del av fysikken som omfatter radioaktiv o. l. stråling
stråmann
stråmann person som opptrer som ansvarshavende i en (ofte ulovlig, uhederlig) transaksjon som i virkeligheten foretas av andre eg. om stråfigur
stråstiv
stråstiv stråstive kornsorter
stuasje
stuạsje subst. -n(sjøu.) smålast mellom større last plassering av el. plass for slik last eng. stowage
stubb
stubb subst. -en, -er1 gjenstående del av noe (mest i sms. skjegg-, tannstubb o. l.) rubb og stubb se rubb 2 kort strekning: det er ikke lange stubben å gå 3 kort historie, skrøne, vise: fortelle, synge en stubb norr. stubbr
stubbe
stubbe subst. -n, -r1 gjenstående del av felt tre: sette seg på en stubbe 2 fiskeredskap av 10–20 liner norr. stubbi, sideform til stubb
stubbebryter
stubbebryter trefotet kran med håndvinsj, brukt til å fjerne stubber og røtter med
stubbeloft
stubbeloft tynt bordlag mellom gulvbjelker
stubbeloftsfyll
stubbeloftsfyll isolasjonsmateriale (tidligere leire, nå mineralull) mellom gulvbord og stubbeloft
stubbet
stubbet, stubbeteadj. -ete(om jordstykke) som er fullt av trestubber, stubber etter skåret korn e. l.
stubbhøyde
stubbhøyde høyde av kornstubb etter skur
stubbrumpet
stubbrumpet adj. -edekorthalet: bjørnen er stubbrumpet
stubbslede
stubbslede stutting
stubbslededoning
stubbslededoning doning av stubbslede og bakslede
stubbåker
stubbåker subst. -en, -åkrerkornåker hvor kornet er skåret
stud.
stud. |studd|fork. av lat. studiosusstudent, brukt som 1. ledd i tittel i likhet med cand.: stud. mag. art. se magistergrad | stud. techn. jf. dr. 1
student
studẹnt subst. -en, -er1 person som studerer ved universitet el. høyskole: medisinske studenter (til dels også om elev ved videregående teknisk el. merkantil skole e. l.) 2 person med studenteksamen: studentene fra 1985 ty., lat. pres. pt.; ○studere
studenteksamen
studẹnteksamen eksamen som gir adgang til universitet el. høyskole
studenter-enter-
studenter-ẹnter- se også student-
Studentersamfundet
Studẹntersamfundet (i Oslo (Det Norske Studentersamfund) og Trondheim)
studentersamfunn
studẹntersamfunn se studentsamfunn
Studentersamfunnet
Studẹntersamfunnet (i Bergen)
studentfagkurs
studentfagkurs ettårig fagkurs for studenter i bet. 2
studentikos
studentikọs adj. -tstudentaktig glad og gemyttlig: studentikost samvær ty. avl. (med gr. endelse) av student
studentsamfunn
studẹntsamfunn forening for alle studenter ved universitet el. høyskole
Studentsamfunnet
Studẹntsamfunnet (i Ås)
studentsamskipnad
studentsamskipnad velferdsinstitusjon for studenter
studere
studẹre v. -te-ing1 utdanne seg ved universitet el. høyskole: begynne å studere | studere i utlandet | studere til tannlege | studere medisin | han studerer ved Universitetet i Oslo (i pres. pt.) studerende ungdom (i perf. pt.) en studert mann (om høyere undervisning i musikk og bildende kunst) hvem har du studert med? 2 undersøke granske: studere kartet, programmet | studere de lokale forhold 3 (mest fam.) grunne lure: jeg studerer på om vi skulle ta bussen i stedet for å gå norr. studera grunne, lat. 'beflitte seg på, strebe (etter lærdom)'
studerkammer
studẹrkammer lukke seg inne i sitt studerkammer
studie
studie subst. -n, -r1 utkast til maleri: en studie i akvarell 2 vitenskapelig undersøkelse (mindre) avhandling som er resultat av slik undersøkelse: en samling Ibsen-studier | boken er den rene studie i råskap ɔ:råskapen skildres med (nesten vitenskapelig) grundighet ty., fr., sm. ord som studium
studie-
studie- i sms. til studium
studiebegrensning
studiebegrensning begrensning av studentinntak
studiedag
studiedag 1 lesedag 2 (i pl.) de har vært venner siden studiedagene ɔ:studentertiden
studieleder
studieleder leder av studiearbeid i organisasjon e. l.
studielån
studielån lån for å finansiere studier
studieopphold
studieopphold et studieopphold i utlandet
studiepoeng
studiepoeng mål for (universitets)studiums omfang og innhold: ett semesters studium gir 30 studiepoeng
studieprogram
studieprogram opplegg for et studieforløp (uttrykt i fagkombinasjoner og moduler) som skal lede frem til en grad
studierektor
studierektor (ved visse læreanstalter) person i (høyere) undervisningsstilling, som samtidig er hovedansvarlig for et fagområde pedagogisk leder sv.
studieretning
studieretning (skolespr.) faglig hovedretning i den videregående skole: almenfaglig, yrkesfaglig, estetisk studieretning
studieretningsfag
studieretningsfag (skolespr.) fag som er spesielt for en viss studieretning
studiering
studiering studiesirkel
studiesirkel
studiesirkel gruppe personer som gjennom lesning, foredrag o. a. søker å sette seg inn i et emne
studine
studịne subst. -n, -r(hist., spøkef.) kvinnelig student da. avl. av student
studio
studio subst. -et, -er1 arbeids- el. øvelsesrom f. eks. for filmfolk, sang- og musikkpedagoger: gjøre opptak i studio lokale for f. eks. terapeutisk, medisinsk virksomhet spesiallokaler av forskjellig slag: trenings-, helsestudio 2 lokale til radio- og fjernsynssendinger: her i studio sitter … | 'Tilbake til studio' eng., ital., sm. ord som studium
studiosus perpetuus
studiọsus perpẹtuus subst. en evig student lat.
studium
studium subst. -iet, -ier1 det å studere for å utdanne seg: avbryte, fullføre sine studier (sitt studium) | filologien er et langvarig studium 2 undersøkelser: emnet er gjenstand for et inngående studium | drive, gjøre omfattende studier | gjøre studier i marken ɔ:(for)undersøkelser lat. avl.; ○studere; eg. 'streben, iver (etter lærdom)'
stue
stue Ⅰ -n(i bet. 1 oftest stua), -r1 eldre våningshus, ofte med ett rom: en gammel stue av tømmer | (i sms.) husmanns-, seterstue se også badstue(dial.) stuebygning (som 2. ledd i navn på sportshytter, utfartssteder) Tryvannsstua 2 oppholdsrom i bolighus: en leilighet med kjøkken, stue og to soverom | spisestue, dagligstue 3 større sykesal: ligge på stue norr. stofa
stue
stue Ⅱ v. -et-ing(se også stuvende)stable (last): stue et lass | stue bagasje pakke, stable tett sammen: passasjerene ble stuet sammen i bussen | stue vekk gamle møbler mnty.
stue
stue Ⅲ v. -et-ing(se også stuing)koke (især grønnsaker) i jevning koke stuing av: stuet krabbe | stuede erter eng. el. mnty.
stuearrest
stuearrest husarrest
stuebygning
stuebygning våningshus
stuedør
stuedør glimrende skiterreng like utenfor stuedøren til stue I 1
stuegris
stuegris (hist.) gris som for det meste ble holdt i folkenes oppholdsrom (fam.) person som liker seg best innendørs
stuegulv
stuegulv flat, slett som et stuegulv
stuelærd
stuelærd adj. (nedsett.) skrivebordslærd: en stuelærd professor
stuepike
stuepike 1 person (kvinne) som steller rommene på hotell 2 hushjelp med stuer og soverom som arbeidssted
stueplante
stueplante potteplante i stue (spøkef.) (sart) person preget av inneliv
stuer
stuer subst. -en, -elaste- og lossearbeider sjauer (eg. om sjauerformann) avl. av stue II
stueren
stueren (om hund, huskatt e. l.) renslig // salongfähig godtatt
stuert
stuert subst. -en, -erskipsoffiser som bl. a. forestår proviantering og har tilsyn med utstyr og inventar i messer og lugarer eng., sa. ord som steward
stuetemperatur
stuetemperatur malingen påføres ved stuetemperatur ɔ:ved ca. 20 ° C
stuff
stuff subst. -en, -er1 bergartsprøve 2 vegg i bunnen av tunnel el. gruvegang ty. Stufe trinn
stuffing
stuffing |støffing|subst. -enfarse el. farselignende blanding som man fyller f. eks. kalkun med eng. vbsubst. til stuff, av gfr. estoffer; fra germ., sa. ord som stoppe II
stuing
stuing subst. -en1 det å stue III 2 stuede grønnsaker: poteter med kålstuing vbsubst. til stue III
stuke
stuke v. -et-ing(fag.) presse metallstykke sammen ved klemming el. støting: stuke en hjulring ɔ:presse den sammen om felgen | stuke en bolt ɔ:slå den flat på enden eg. 'være stiv', besl. med stokk
stukk
stukk |stukk|subst. -enmasse av gips og kalk, brukt til overtrekking og dekorering av tak og vegger ital., germ. oppr.
stukkatur
stukkatụr subst. -enstukkarbeid ornamenter e. l. av stukk ital. avl. av stuccare dekke med stukk
stukkatør
stukkatø̣r subst. -en, -erhåndverker som utfører stukkarbeid fr., ital. avl. av stuccare, se stukkatur
stukken
stukken adj. stukketstukne, hyle, skrike som en stukken gris | en jakke med stukne slag ɔ:forsynt med synlig sømtråd langs kanten på slagene | en stukken (brodert) kappe | gullstukken perf. pt. av stikke II
stulle
stulle v. -et-ing(gå for seg selv og) pusle, arbeide med småting (særl. i huset): stulle og stelle sideform til dial. stolla stavre
stum
stum adj. -t-mme, 1 som ikke kan el. vil tale, frembringe lyd: være født stum | han var stum som en fisk, østers | bli stum av forbauselse, fortvilelse | radioen ble plutselig stum (om opptreden, blikk, sinnsstemning e. l.) stumt spill ɔ:med bevegelser og mimikk, men uten ord | en stum protest | stumme blikk | stum forbauselse 2 (om bokstav) som ikke uttales: h er stum foran v | stum bokstav i kryssord bokstav som bare tilhører ett ord, blindbokstav mnty.
stumhet
stumhet subst. -ense -het
stummende
stummende forsterkende adv. og adj. det var stummende mørkt; stummende mørke av dial. stum belgmørk, besl. med stomle
stump
stump Ⅰ subst. -en, -er1 rest, bit av noe: stumpen av en sigarett | slå i stumper og stykker 2 se stomp3 kort gate, vei (mest i sms. gate-, vei-) kort vise, melodi stubb 4 undre mersseil (som ble berget sist i storm): ligge, seile på stumpene berge, redde stumpene ɔ:restene | det gikk på stumpene ɔ:de siste kreftene, ressursene 5 (fam., barnespr.) bakende: ha vondt i stumpen (som kjæleord) så så, ikke gråt da, stumpen mnty.
stump
stump Ⅱ adj. -t(mots. skarp II, spiss II)offeret har fått et slag med en stump gjenstand | (politispr.) stump vold vold med stump gjenstand | en stump vinkel vinkel mellom 90° og 180° mnty.
stumpe
stumpe v. -et-ing1 gå ustøtt stabbe dunke 2 kjolen stumper ɔ:sitter, faller ujevnt, heiser seg opp, er for kort 3 stumpe en sigarett ɔ:slukke den ved å knuse gloen | stumpe røyken også overf.: slutte å røyke avl. av stump I , stump II
stumpeski
stumpeski avkappet ski en slags bred, kort plastski
stumpet
stumpet, stumpeteadj. -ete1 kort(vokst) 2 grov plump
stumpnese
stumpnese kort oppstoppernese
stumpvinklet
stumpvinklet adj. -ede(t. forskj. fra spissvinklet, rettvinklet, se stump II)
stumtjener
stumtjener 1 stativ til å henge yttertøy på 2 settbordmøbel
stund
stund subst. -en, -er1 (kort) tidsrom øyeblikk: jeg kommer om en liten stund | vi ventet en god (lang) stund | i mine ledige stunder | vi har ikke hatt stunder ɔ:tid | jeg har ikke en ledig stund ɔ:er fullt opptatt | det vil nok bedre seg med tid og stunder (litt.) nuomstunder (el. nå om stunder) nå for tiden | i skrivende stund idet jeg skriver dette | hun har vært glad i ham fra første stund | dette kommer jeg til å huske til min siste stund | hjelpe en i nødens, farens stund | være preget av stundens alvor | ha sine lyse stunder | han kan være her i denne stund ɔ:når som helst 2 vi kan ikke godta hans påstander, all den stund (ettersom) han ikke kan underbygge dem norr. stund
stunde
stunde subst. -et1 lengte: stunde hjem 2 det stunder (går) mot vår | lørdag stunder helgen til
stundesløs
stundesløs rastløs hektisk opptatt til stund
stundimellom
stundimellom adv. av og til: stundimellom har han noen lyse øyeblikk
stundom
stundom adv. av og til: det blir stundom hevdet at … eg. dat. pl. av stund
stungen
stungen adj. -t-gne, stungen d d med strek gjennom halsen (ð), brukt til å gjengi en lyd tilsv. th i eng. the perf. pt. av foreld. stinge, se stikke II
stunt
stunt |stønt|subst. -et, -farlig film(scene); vågestykke (fam.) oppsiktsvekkende påfunn amer.-eng. 'akrobatisk vågestykke'
stunte
stunte |stønte|v. -et-ingopptre som stuntmann el. -kvinne
stuntmann
stuntmann stedfortreder i farlige (film)scener
stup
stup subst. -et, -1 det å stupe: et praktfullt stup (idr.) norgesmester i stup (stuping) | flyet gikk inn i et stup 2 (nesten) loddrett fjellvegg: falle utfor et stup til stupe
stupa
stupa subst. -en, -erindisk buddhistisk kuppelformet kultbygning, oppr. reist over relikvie eng., sanskr.
stupbratt
stupbratt meget bratt: stupbratte fjell
stupe
stupe v. -te-ing(se også stupende)1 kaste seg med armer og hode først: stupe fra bryggekanten | stupe uti | stupe kråke se kråke | (om loddrett bevegelse) flyet stupte fra 10 000 fots høyde | (fam.) aksjekursene stuper ɔ:faller (brått);jf. bet. 3 hive seg: det er bare å stupe uti det 2 falle forover: vognen bråstanset, så alle stupte på nesen falle (død) om: stupe av tretthet, utmattelse | løpe til man stuper 3 falle, synke (nesten) loddrett: fjellet stuper bratt i sjøen norr. stúpa stå i været, jf. mnty. o. a. med bet. 'lute, bøye seg fremover'
stupende
stupende adv. (brukt forsterkende) stupende bratt, mørk eg. pres. pt. av stupe
stuper
stuper subst. -en, -e(idr.)
stupid
stupịd adj. -dum tåpelig: en stupid person | en stupid ordning fr., lat.
stupiditet
stupiditẹt subst. -enavl. av stupid
stupmørk
stupmørk belgmørk
stupor
stupor subst. en (med.) fullstendig sløvhet hos sinnssyke lat.
stuptrett
stuptrett segneferdig av tretthet
stur
stur adj. -tsørgmodig trist til sture
sture
sture v. -et-ingvære sørgmodig: sitte og sture norr. stúra
sturen
sturen adj. -t-rne, stur avl. av sture
sturte
sturte v. -et-ing(mest dial., om dyr) brådø jf. styrte 1
sturten
sturten subst. se hurten
stusle
stusle v. -et-ingpusle stulle muligens sammensmeltning av tusle og stelle
stuss
stuss Ⅰ subst. -en, -er(mest fam.) stussing: få en stuss på håret | nakkestuss til stusse I
stuss
stuss Ⅳ adj. stustordknapp: være tverr og stuss ty., besl. med stuss II
stuss
stuss Ⅱ subst. -en, -er1 (mest fam.) kort del ende (mest i sms. bak-) 2 (fag.) kort rørstump med gjenger ty.
stuss
stuss Ⅲ subst. -en, -er1 tvil: komme, være i stuss om noe 2 (idr.) sprett av ball til stusse II
stusse
stusse Ⅰ v. -et-ingklippe (særl. om 'finpussing') trimme: stusse håret, skjegget, hekken | stusse hunden støte 4 ty. stutzen, muligens sm. ord som stusse II
stusse
stusse Ⅱ v. -et-ing1 bli lett overrasket (og betenkt) stanse opp og fundere: jeg stusset (litt) da jeg hørte det | svaret hans fikk meg til å stusse | stusse ved en plutselig lyd 2 (idr.) sprette: ballen stusset sende (ball) fra seg med et lett støt: stusse ballen i mål ty., eg. '(få til å) støte mot' bet. 2 fra sv.
stusslig
stusslig adj. -trist kjedelig: det er stusslig å være alene | her var det stusslig visstn. avl. av stuss IV
stut
stut subst. -en, -erokse: blø som en stut | dum som en stut norr. stútr
stutet
stutet, stuteteadj. -ete(fam.) tåpelig (og brutal)
stutt
stutt adj. -(mest dial.) kort norr. stuttr
stutteri
stutterịsubst. -et, -eravls- og oppdrettingsanstalt for hester ty. avl. av Stute hoppe, se -eri; jf.sto
stuttflagg
stuttflagg (sjømil.) firkantet seil uten splitt tverrskåret flagg
stutting
stutting subst. -en, -erkort tømmerslede se -ing 3
stuttorv
stuttorv (ljå med) kort orv
stuv
stuv subst. -en, -er (mest dial.) 1 rot-, trestubb avskåret rest 2 fuglestjert norr. stúfr besl. med stubbe
stuvende
stuvende adv. (bare i uttr.) stuvende full proppfull eg. pres. pt. av stue II
stygg
stygg adj. stygt1 estetisk frastøtende fæl (mots. pen, vakker): være stygg på håret | en stygg håndskrift | stygge farger | stygt vær | snakke stygt | stygge ord, uttrykk (især) uanstendige, usømmelige 2 farlig uhyggelig: en stygg forbikjøring, kollisjon | et stygt sår | uværet fór stygt med skogen | han så stygt på meg (med svekket bet.) jeg har en stygg mistanke om at … | (som gradsadv.) jeg er stygt redd for at … 3 ubehagelig lei: jeg synes du var stygg mot ham | det var stygt sagt | snakke stygt (nedsettende) om noe(n) | en stygg uvane norr. styggr
stygg-
stygg- (brukt forsterkende, mest dial., folk.) styggbratt, -fort, -mye o. fl.
stygga
stygga subst. best. form jf. styggen 1
styggedom
styggedom -mmen; (om noe forkastelig, farlig o. l.) forkjølelse, gikt og annen styggedom | alskens styggedom se -dom
styggelig
styggelig adv. (brukt forsterkende) en styggelig diger bjørn avl. av stygg, eg. 'fæl, sint'
styggelse
styggelse subst. -t, -rstygg, ufyselig skapning utyske jf. dial. styggje avskrekke, frastøte
styggen
styggen subst. best. form 1 stygg, usympatisk mann: den gamle styggen 2 djevelen avl. av stygg
stygghet
stygghet subst. -en1 det å være stygg 2 styggedom se -het
stygging
stygging subst. -en, -erstygg skapning (stygg og) slem, farlig person se -ing 2
stykk
stykk (fork. stk.) se stykke I 2
stykkarbeid
stykkarbeid jf. stykkpris
stykke
stykke Ⅱ subst. -etdele i mindre stykker: dagen stykkes opp på grunn av mange gjøremål | området ble stykket ut til villatomter
stykke
stykke Ⅰ subst. -t, -r1 (liten, avrevet, avskåret) del av noe: et stykke kake | et stykke (brød) med syltetøy | brekke, bryte noe i (flere, mange) stykker | brekke, rive, slå i stykker noe (el. noe i stykker) (fam.) bilen gikk i stykker ɔ:ble i ustand | de er to alen av samme stykke ɔ:ligner på hverandre (særl. i mindre gode egenskaper) | et stivt stykke en drøy påstand, et drøyt forlangende 2 enkeltperson enkeltgjenstand: vi var fem stykker | kaffekopper til 40 kroner stykket (pr. stykk) | på regningen stod det: 'reparasjon av 2 stk. elektriske skrivemaskiner' | et pent stykke arbeid 3 (om (kort) avstand, tidsrom) han ble gående et stykke bak oss | et godt stykke | de bor oppe i dalen et stykke | det er et stykke å gå ɔ:ganske langt | stykke for stykke | et stykke ut i januar 4 kunstnerisk arbeid noe som er skrevet, komponert osv.: et stykke av Ibsen | det går et fint stykke på kino | Griegs lyriske stykker | skrive, lese et stykke i avisen (som 2. sms. ledd) maleri: blomster-, jaktstykke o. fl. 5 regneoppgave: ha alle stykkene riktige (e. nty.) han er ikke så modig når det kommer til stykket ɔ:når det virkelig gjelder; jf. sms. kars-, kunst-, mester-, vågestykke o. l. 6 (litt.) han er ikke å stole på i det stykke(t) ɔ:i den henseende, hva det angår norr. stykki, besl. med stokk
stykkevis
stykkevis adv. stykke for stykke: han plukket dem opp stykkevis | lese en bok stykkevis | (e. Ibsen (Brand)) stykkevis og delt se -vis
stykkgods
stykkgods gods av forskjellig art og størrelse, sendt som enkeltgjenstander el. i kasser (t. forskj. fra massegods, containergods)
stykkpris
stykkpris pris pr. stykk(e): selge til stykkpris
stykkverk
stykkverk (litt.) noe som er oppstykket el. ufullstendig
style
style |staile|v. -et-inggi en viss stil el. form: style håret (med gelé e. l.) | bilstyling montering av tilleggsutstyr eng. avl. av style stil
stylist
stylist |stailịst|subst. -en, -erperson som sørger for stilmessig helhet og sammenheng ved f. eks. motefotografering og filming dekoratør se -ist
stylitt
stylịtt subst. -en, -ersøylehelgen avl. av gr. stylos søyle
stylte
stylte Ⅱ v. -et-ingstyltre stylte seg opp tale affektert og høyttravende, skru seg opp; jf. oppstyltet
stylte
stylte Ⅰ subst. -n, -renhver av to lange stenger med fotkloss et stykke oppå, brukt til å gå med idet man klemmer armen om hver stang: gå på stylter besl. med stolt, eg. 'noe stivt'
styltre
styltre v. -et-inggå som på stylter: styltre av gårde
stymper
stymper subst. -en, -e1 stakkar: en fattig stymper 2 (nedsett.) en elendig stymper ɔ:feiging, noksagt mnty. 'krøpling, stakkar'
stymperaktig
stymperaktig adj. -se -aktig
styptikum
styptikum subst. -et, -kablodstillende middel lat., av gr. styptikos sammensnerpende
styptisk
styptisk adj. -blodstillende se -isk
styr
styr Ⅱ subst. -etbråk spetakkel (jf. oppstyr): ståk og styr | det er noe til styr med disse ungene norr. styrr
styr
styr Ⅰ subst. et 1 styring: styr og stell i huset | ha mye å holde styr på | lærere som ikke greier å holde styr på elevene | forlovelsen, ekteskapet gikk over styr ɔ:tok brått slutt, gikk over ende | forretningen gikk over styr ɔ:gikk konkurs | han satte hele formuen over styr ɔ:ødslet den bort 2 er du helt på styr? ɔ:tullete mnty. el. hjemlig avl. av styre II
styraks
styraks, styraksbalsamkanelsyre- og harpiksholdig stoff som bl. a. finnes i barken på treet Styrax officinalis
styrbar
styrbar adj. -tse -bar
styrbord
styrbord subst. og adj. fartøys høyre side (mots. babord): ha land om styrbord | styrbord(s) lanterne, side, vakt | (som adv.) dreie roret hardt styrbord eg. 'den skipsside hvor styreåren er'
styre
styre Ⅲ -te el.v. -et-ingståke larme avl. av styr II
styre
styre Ⅱ v. -te-ing(se også styrelse, styring)1 dirigere (fartøys, kjøretøys bevegelser) manøvrere: styre et skip, en kjelke, en bil, et fly | hvor skal vi så styre våre skritt? ɔ:gå 2 bevege seg (i en viss retning): fartøyene styrte motsatt kurs | båten styrte mot land | han styrte rett på meg styre unna vanskelighetene 3 herske over regjere: kongen styrte landet med kraft og klokskap | de styrende –rå: da han var myndig, ville han styre selv –dirigere: elektronisk styrte, datastyrte prosesser | styre samfunnsutviklingen | en styrt ((politisk) ledet og kontrollert) utvikling 4 beherske stagge: styre sin lyst | takk, jeg kan styre min begeistring | gutten var ikke til å styre | styre seg 5 (e. lat. regere) følges av, kreve en viss form av et tilknyttet ord: tyske preposisjoner som styrer akkusativ avl. av styre I
styre
styre Ⅰ subst. -t, -r1 håndtak til å styre med: sykle uten å holde i styret 2 styring: ta del i landets styre og stell | Christian VIIs vilkårlige styre makt 'ror': ta styret | sitte med styret 3 personer valgt el. oppnevnt til å lede, administrere: foreningens, firmaets, selskapets styre | sitte i styret for en bank | (i sms.) bo-, by-, kommunestyre o. fl. norr. stýri
styrebeslutning
styrebeslutning til styre I 3
styrefjær
styrefjær halefjær som fugl styrer med under flukt
styreform
styreform Norges styreform er monarkiet (kongedømmet) | en demokratisk styreform
styreformann
styreformann formann i styre I 3 for bedrift, selskap: arbeidende styreformann styreformann som samtidig arbeider i firmaet
styrehus
styrehus (på mindre fartøy (f. eks. fiskeskøyte) og på lastebil)
styrelinje
styrelinje (mat.) den linje i planet som sammen med brennpunktet definerer en kjeglesnittskurve direktrise
styrelse
styrelse subst. -n, -r1 en forsynets, skjebnens, Guds styrelse ɔ:handling, tilskikkelse 2 substantiv el. substantivisk ledd styrt av preposisjon (jf. styre II 5) vbsubst. til styre II
styremakt
styremakt (mest i pl.) øvrigheten myndighetene
styremedlem
styremedlem medlem av styre (i foreningsstyre ofte om dem som ikke har formanns-, viseformanns-, sekretær- el. kassererverv)
styren
styren Ⅱ adj. -t-rne, (mest dial.) vill rebelsk: han, hesten slo seg rent styren avl. av styr II
styren
styrẹn Ⅰ subst. -etaromatisk hydrokarbon som finnes i styraksbalsam jf. polystyrenavl. av styraks, jf. styraks(balsam)
styrer
styrer subst. -en, -e1 (adm.) bestyrer 2 (i sms.) ordstyrer
styresett
styresett styreform
styresmann
styresmann (norr.) skipsfører e. norr. stýri(s)maðr
styresnekke
styresnekke se snekke I
styresnø
styresnø snølag på skare e. l., tilstrekkelig til å gi styring for ski
styrestang
styrestang stang til å styre kjelke med
styreåre
styreåre (hist.) åre akterut til å styre med
styring
styring subst. -en1 det å styre II: overlate styringen til en annen | sjåføren mistet styringen i en sving | bilen var treg i styringen | krav om sterkere statlig styring av kapitalmarkedet | få, ha styring med noe 2 styringsmekanisme på f. eks. bil 3 reguleringsanordning for arbeidsprosessen i en varmekraftmaskin 4 styrelse II vbsubst. til styre II
styringsgruppe
styringsgruppe gruppe som påser at en virksomhet følger de opptrukne hovedretningslinjer
styringsregler
styringsregler (til sjøs)
styringsrett
styringsrett ha styringsrett over kapital
styringsverk
styringsverk sentraladministrasjon og regjering
styrke
styrke Ⅰ subst. -n, -r1 det å være (så og så) sterk kraft krefter: fysisk styrke | prøve styrke med en | han har (ikke) sin styrke i det muntlige | taleren hevdet, fremholdt med styrke at … | sette høyttaleren på full styrke | bris av styrke 3 (i Beauforts vindstyrkeskala) | vind av orkans styrke | øke, tilta, avta i styrke –bestandighet motstandskraft: slitestyrke | ha styrke til å motstå fristelser | karakter-, viljestyrke 2 (troppe)avdeling: store styrker (især i sms. fly-, flåte-, hær-, mannskaps- (også til bet. 1), politistyrke) parallellform til norr. styrkr, avl. av styrkr sterk
styrke
styrke Ⅱ v. -et-ingel. -elsegjøre sterk(ere): kjenne seg styrket etter en god søvn | ha en dram å styrke seg på | et styrkende middel | bli styrket i troen på noe | samarbeidet må styrkes norr. styrkja, avl. av styrkr sterk, se styrke I
styrkebelte
styrkebelte (stål)belte som mentes å gi bæreren overnaturlig styrke når det ble spent
styrkeforhold
styrkeforhold styrkeforholdet mellom to lag, land, konkurrerende grupper
styrkekontroll
styrkekontroll (på opptaks- og avspillingsutstyr) kontroll av styrke I 1 jf. tonekontroll
styrkeløft
styrkeløft idrettsgren hvor det løftes vekter etter visse regler (jf. benkpress, dødløft, knebøy)
styrkeprøve
styrkeprøve krigen ble både en militær og økonomisk styrkeprøve
styrketrening
styrketrening trening (med tung belastning) for å oppnå øket muskelstyrke
styrkevev
styrkevev subst. -etstøttevev hos planter
styrmann
styrmann dekksoffiser på handels- og passasjerskip 1. ledd styre I el.styr i foreld. bet. 'ror'
styrt
styrt subst. -en, -er1 strøm sprut: få hele styrten over seg styrtebad dusj: ta en styrt 2 nedstyrtning (særl. i sms. fly-) til styrte
styrtblø
styrtblø blø voldsomt
styrte
styrte v. -et-ing(se også styrtning)1 (intrans.) falle, rase (ned): flyet styrtet | bygningen styrtet sammen | bilen styrtet utfor stupet | regnet styrtet ned | kua styrtet på båsen ɔ:brådøde | styrte om –fare sprengløpe: alle styrtet til vinduet 2 (trans.) fjerne kaste: regjeringen ble styrtet (typ.) satsen, førstesiden ble styrtet ɔ:tatt vekk (til fordel for noe annet) | styrte i seg noe ɔ:sluke, gulpe i seg (refl.) styrte seg over noen | styrte seg ut av vinduet | styrte seg ut i fordervelsen, i tvilsomme spekulasjoner mnty.
styrtebad
styrtebad dusj
styrtegods
styrtegods massegods
styrtflyvning
styrtflyvning angrepsflyvning i stup
styrthjelm
styrthjelm vernehjelm for (motor)syklister
styrtning
styrtning subst. -en, -erbratt skråning stup vbsubst. til styrte
styrtrik
styrtrik meget rik
styrtsjø
styrtsjø brottsjø voldsom skylle: en styrtsjø av hån, skjellsord
styrvol
styrvol |-vål|subst. -en, -er(mest dial.) rorpinne 2. ledd norr. vǫlr kjepp
styrvolt
styrvolt subst. -en(hist.) kortspill for fire med 48 kort uviss oppr.; har vært forklart som imperativ styr vold! og som nty. stüreweld voldsom, balstyrig person
styv
styv Ⅰ subst. -en, -er(dial.) stuv 2
styv
styv Ⅱ subst. -etavkapp til styve
styve
styve v. -de-ing(hist.) topphugge løvtrær for å høste løv (til fôr) norr. stýfa; avl. av stuv
styver
styver subst. -en, -e(hist.) småmynt (mest i forb.) ikke en styver ikke en øre, skilling mnty. el. nederl.
stær
stær Ⅱ subst. -enbetegnelse for forskjellige øyensykdommer: grønn stær sykdom som skyldes feil ved væsketrykket i øyet | grå stær sykdom hvor øyelinsen blir ugjennomsiktig | sort stær blindhet som følge av at synsnervene degenererer mnty. star, avl. av starr stiv
stær
stær Ⅰ subst. -en, -erfuglen Sturnus vulgaris norr. stari; visstn. oppr. lydord
stær
stær Ⅲ adv. (bare i uttr.) stær blind se stærblind
stærblind
stærblind helt blind er du da stærblind, siden du ikke innser dette?
stæsj
stæsj subst. -et(sl.) (unyttig) utstyr, innbo, pynt(egjenstander) eng. stash
stæsje
stæsje, stashev. -et-ing(sl.) mest i forb. stæsje opp utstyre, pynte med stæsj: stæsje seg opp med sminke og piercing
stø
stø Ⅰ -en el.subst. -a, -erlandingsplass for båt norr. stǫð
stø
stø Ⅳ v. -dde-ing(mest dial, folk.) støtte (noe så det ikke faller): tønnene på lasset måtte støs med kiler (refl.) stø seg mot veggen norr. stœða
stø
stø Ⅲ adj. -tt-(e), 1 som er fast, sikker som ikke vakler: gå, ligge, sitte, stå støtt | stø som fjell | være stø på hånden | holde stø kurs | en stø tendens på aksjemarkedet | stø vind | han er ikke særlig stø i trafikkreglene | det kan du være stø på | en stø og rolig kar | stø som en prest 2 som adv. alltid: han er grinete støtt | støtt og stadig norr. stœðr i sms. som hugstœðr som støtter en i ens tanker
stø
stø Ⅱ subst. -et, -(mest i sms. rygg-) norr. stoð
stød
stød (da.) støtsubst. -et, -se støt 5
stødig
stødig adj. -stø: en stødig sko | bilen er stødig og god å kjøre norr. stǫðugr, avl. av stað
støkk
støkk subst. -en, -ersterk forskrekkelse: få (seg) en støkk | sette støkk i en norr. støkkr plutselig bevegelse
støkke
støkke Ⅱ v. støkte-ingskremme opp (vilt) norr. støkkva, kausativ til støkke I
støkke
støkke Ⅰ v. støkk, støkket-ingfare sammen i skrekk: han støkk da han så dem (mest i upersonlige uttr.) det støkk i ham norr. støkkva fare av sted, springe i stykker, skvette
støl
støl Ⅱ adj. -tmuskeltrett stiv lemster: de var støle etter den lange skituren | stiv og støl i hele kroppen norr. stirðr stiv, stri
støl
støl Ⅰ subst. -en, -erseter: dra til støls | ligge på stølen norr. stǫðull sted hvor buskapen melkes
støle
støle v. -te-ingsetre
stølhet
stølhet subst. -ense -het
stølne
stølne v. -et-ingbli støl
stønad
stønad subst. -en, -erunderstøttelse offentlige bidrag til annet enn næringsvirksomhet: søke om stønad avl. av stø IV,, se -nad
stønn
stønn subst. -et, -stønning: sukk og stønn (især om den enkelte gang) det kom et stønn fra den syke til stønne
stønne
stønne v. -et-ingutstøte tilbaketrengte, tungt sukkende lyder: stønne av smerte, anstrengelse, utålmodighet | 'hjelp meg,' stønnet han norr. stynja
stønnert
stønnert subst. -en, -er(hist., sjøu.) støttebjelke nederl. steunder avl. av steunen støtte
støp
støp Ⅰ subst. -enstøpemasse støpt flate avl. av støpe
støp
støp Ⅱ se staup II
støpe
støpe v. -te-ing(se også støpning)1 fremstille ved å helle flytende materiale ned i en form hvor det størkner: støpe lys | støpte jernrør | støpe en grunnmur, et kjellergulv | dressen sitter som støpt støpe alle (alt) i samme form ɔ:gjøre likt, ensrette | hele systemet må støpes om ɔ:omdannes på en gjennomgripende måte 2 støpe inn kartotekkort ɔ:sette dem inn på rett plass i kortmassen norr. steypa få til å stupe (falle), la styrte ned; kausativ til stupe
støpeasfalt
støpeasfalt art slitesterk asfalt med høyt innhold av finkornet stein
støpeform
støpeform jf. støpe
støpegods
støpegods metallmasse (særl. jern) egnet til støping støpt jern støpejernsgjenstander
støpejern
støpejern jern egnet til støping (t. forskj. fra smijern, stål)
støpejernsovn
støpejernsovn ved- el. koksovn av støpejern
støper
støper subst. -en, -eperson med støping som yrke (mest i sms.): bronse-, jern-, kanne- o. fl.
støperi
støperịsubst. -et, -erbedrift, avdeling som produserer støpte gjenstander se -eri
støpeskje
støpeskje liten skje til støpemasse komme, være i støpeskjeen for (total) omforming
støpning
støpning subst. -enkarakter(type): broren er av en helt annen støpning vbsubst. til støpe
støpsel
støpsel subst. -et, -slerkontaktplugg: sette, stikke støpselet i stikkontakten ty.
støpsle
støpsle v. -et-ingtilkoble med støpsel: støpsle et apparat til en kontakt | støpsle inn et apparat
støpul
støpul subst. -en, -erlite, frittstående kirkeklokketårn norr. stǫpull
stør
stør subst. -en, -erpansret fisk i familien Acipenseridae norr. styrja
størhus
størhus (region.) eldhus norr. steikarahús
størje
størje subst. -n, -r1 makrellstørje tunfisk 2 stor fisk som har en viss likhet med mindre fiskeslag norr. styrja
størkne
størkne v. -et-ing(om flytende, bløt masse) bli hard: blodet størkner i luft en størknet tradisjon ɔ:død, stivnet i en viss form | størknede slagord norr. storkna, besl. med sterk
størkningspunkt
størkningspunkt (især for stoffer som ved normal temperatur er i fast form) jf. frysepunkt
større
større se stor
størrelse
størrelse subst. -n, -r1 det å være så el. så stor dimensjon: størrelsen på huset | en by på størrelse med Drammen | en kopi i halv, full, naturlig størrelse | befolkningens størrelse | frakker i alle størrelser 2 noe som kan måles og uttrykkes i tall: matematiske og fysiske størrelser | regne med ukjente størrelser 3 fremstående person: han er litt av en størrelse | en kjent størrelse | en lokal størrelse vbsubst. til foreld. størres bli stor
størrelsesklasse
størrelsesklasse mål for et himmellegemes tilsynelatende lysstyrke
størrelsesorden
størrelsesorden beregningsfeil av størrelsesorden millimeter ɔ:på omkring en millimeter el. av en størrelse som best kan uttrykkes i millimeter (og ikke centimeter el. ¹/₁₀ millimeter)
størstedelen
størstedelen størstedelen av folket | for størstedelen for det meste, hovedsakelig
støt
støt subst. -et, -; i bet. 5 også da. form stød1 det å støte 1: et støt med kården | gi en det siste støt (jf. nådestøt) puff: få et støt i ryggen – (i boksing) rett slag: raske støt mot mellomgulvet (i biljard o. l.) hvem har første støt? (i vektløfting) øvelse som avsluttes med at stangen skyves ('støtes') fra brystet og opp til strake armer foranledning impuls: flomkatastrofen gav støtet til et skadefond | være i støtet være aktiv, være i sving, være i slag 2 det å støte 3: skipene tørnet sammen med et kraftig støt 3 kortvarig elektrisk strøm: få (elektrisk) støt (når man berører en strømførende leder) plutselig følelse (av glede, redsel, smerte e. l.): det gikk et støt gjennom ham da han fikk høre om ulykken | det ble et hårdt støt for ham | et av de støt som verden gir | enkemannsstøt jf. støyt4 kort, skarp blåselyd: lokomotivet gav et støt i fløyten | trompetstøt 5 lyd, karakteristisk i dansk, frembrakt ved plutselig lukking av stemmerissen til støte
støtabsorberende
støtabsorberende adj. biler med støtabsorberende rattstamme
støtdemper
støtdemper (især) innretning som demper motorkjøretøys gyngebevegelse på ujevn vei
støte
støte v. støtte-ingA (i alm. bruk) 1 føre med en kraftig, rask bevegelse: støte dolken i en (intrans.) støte med en kårde, biljardkø skyve puffe: støte (båten) fra land | støte kule | støtende fuglehund hund som ikke tar stand, men straks får fuglen opp 2 behandle med morter e. l. knuse: støtt pepper 3 tørne: bilen støtte mot et tre | skipet støtte på grunn | støte på (møte) vanskeligheter | jeg støtte på ham utenfor kinoen 4 blåse kort og kraftig: støte i trompeten 5 fornærme krenke: uttalelser som virker støtende | bli støtt over noe | det støter min anstendighetsfølelse 6 (e. ty.) høvle endeflate B (med adv.) 1 an støte an mot den gode tone (jf. anstøt) 2 bort vennene støtte ham bort ɔ:avviste ham, ville ikke ha noe med ham å gjøre 3 fra støte fra med en båtshake 4 frem han fikk støtt (presset) frem noen usammenhengende ord 5 opp et område som støter opp til (grenser mot) skogen 6 sammen bilene støtte sammen | støte sammen i hissig diskusjon | motstridende interesser som støter sammen 7 til det har støtt til vanskeligheter, komplikasjoner (jf. tilstøte) 8 ut støtes ut av det gode selskap (jf. utstøte) norr. steyta
støtfanger
støtfanger subst. -en, -e(på kjøretøy) innretning foran og bak som opptar støt
støthøvel
støthøvel til støte A 6
støtlager
støtlager lager som opptar trykk loddrett på akselen thrustlager
støtpute
støtpute være støtpute mellom de stridende parter ɔ:den el. det som hindrer direkte sammenstøt, konflikt
støtt
støtt adv. se stø III 2
støttann
støttann sterkt utviklet hjørne- el. fortann hos visse dyr: elefanten har to støttenner
støtte
støtte Ⅱ v. -et-ing (jf. stø IV)1 holde oppe: taket støttes av søyler | kameratene støttet den sårede tall, fakta som støtter opp under (bestyrker, underbygger) en påstand gi sin tilslutning hjelpe: støtte et forslag, krav | støtte en god sak (oftest med penger) | fondet støtter utgivelse av klassisk litteratur | tre støttende til (med penger el. annen hjelp) 2 hvile lene: støtte hodet i hendene | støtte seg på stolryggen, mot veggen, til (på) en stokk taleren støttet sine uttalelser på opplysninger i pressen | støtte seg til manuskriptet mnty.
støtte
støtte Ⅰ subst. -n, -r1 stolpe, stein, kloss e. l. som støtter el. avstiver: jekke opp bilen og sette støtter under | skråstøtte i bindingsverk 2 underbyggelse tilslutning medhold: anføre noe til støtte for sitt syn | få, finne støtte for sitt syn | taleren fikk støtte av flere hjelp: militær støtte pengehjelp: få støtte av det offentlige | statsstøtte (om person el. institusjon) opptre som støtte for en | være ens hjelp og støtte | (e. Ibsen) samfunnets støtter 3 statue monument: reise en støtte | stiv som en støtte; jf. saltstøtte mnty. avl.; ○støtte II
støtteark
støtteark ett el. flere ark med stikkord, illustrasjoner e. l. som deles ut i forb. med foredrag el. forelesning
støttebruk
støttebruk subst. -et, -gårdsbruk drevet som binæring
støttefag
støttefag fag som i magistergradsstudiet kommer i tillegg til hovedfaget
støttekjøp
støttekjøp (valuta)kjøp for å motvirke kurs- el. prisfall
støttekompani
støttekompani infanterikompani med bombekastertropp, ingeniørtropp og panservernrakettropp
støttekontakt
støttekontakt person som har tilsyn med sosialt vanskeligstilt, f. eks. i ettervern
støttemedlem
støttemedlem medlem ut fra hensynet til økonomisk støtte
støttepunkt
støttepunkt (mest mil.) et støttepunkt for den videre fremrykning | fiendtlige støttepunkter
støttespiller
støttespiller (på ballspillag, i amatørorkester) erfaren, ledende person: en av partiets støttespillere en som støtter: USA har ofte vært Englands støttespiller i utenrikspolitikken
støttevev
støttevev subst. -et, -vev som avstiver organismen, jf. vev II 1
støtting
støtting se sparkstøtting
støttropp
støttropp (mil.) spesialavdeling for fremstøt
støtvis
støtvis adv. og adj. i støt ujevn: ordene kom støtvis | støtvis tale se -vis
støtvåpen
støtvåpen våpen som (hovedsakelig) brukes til å støte med
støv
støv subst. -et1 lag av små, nesten usynlige partikler: tørre (tørke) støv | bøkene står bare og samler støv ryste hjemlandets støv av sine føtter reise ut, emigrere; | (ofte iron.) jeg bøyer meg i støvet (ydmykt) for Dem, for et slikt subtilt resonnement | romaner som det har falt støv på ɔ:som virker foreldet, som er glemt | være dekket av glemselens støv | blåse støvet av en sak | fredsjubileet hvirvlet opp adskillig støv omkring landssvikoppgjøret | – fred med ditt støv! ɔ:med dine jordiske levninger | støvets år den høye alderdom (eg. den alder som er tenkt satt som grense for 'støvets' (menneskets) liv) 2 fint, pulveraktig stoff pollen: blomstenes, sommerfuglenes støv mnty. stof; vokalen fra støve
støvbærer
støvbærer hanlig del av blomst, hvor blomsterstøvet lages
støvdrager
støvdrager støvbærer se drager
støve
støve v. -et-ing1 drive el. legge seg støv: det støver på loftet fyke av støv: grusveier støver i tørt vær dekkes med støv: møblene står og støver (støves) ned 2 støve omkring flakke rundt (eg. fare omkring så det støver) | hunden støvet opp viltet ɔ:snuste, sporet opp | jeg har støvet igjennom (gjennomsøkt) hele arkivet | se, der kommer han støvende ɔ:spradende (fam.) det gikk støvende ɔ:flott, glimrende mnty.
støvel
støvel subst. -en, -vler1 fottøy med skaft 2: et par støvler | (i sms.) beksøm-, ski-, lang-, slagstøvel o. fl. (fam.) slå en ned i støvlene denge en kraftig, beseire en overlegent | den italienske støvel Italias sydlige del, som på kartet minner om en støvel 2 (fam.) skittviktig person: skitt-, drittstøvel sen norr. styfill, mnty., ital.
støvelskaft
støvelskaft se skaft 2(fam.) dette går over støvelskaftene! ɔ:over alle grenser, for vidt
støver
støver subst. -en, -ejakthund som sporer opp viltet og halser under jakten, især om harehund kløpper: han er en støver til å få arbeidet unna avl. av støve 2
støvet
støvet, støveteadj. -etedekket el. drivende av støv: det var støvet(e) i krokene | en støvet(e) landevei gammelmodig foreldet: støvete, senromantiske folkevisedramaer avl. av støv
støvfrakk
støvfrakk lett, lys frakk
støvknapp
støvknapp utvidet parti i toppen av støvbærer
støvlett
støvlẹtt subst. -en, -erlettere støvellignende fottøy med høyt el. halvhøyt skaft ty., ital. dim.; ○støvel
støvpose
støvpose (i støvsuger)
støvsamler
støvsamler gjenstand som (lett) samler støv (jf. støv 1)
støvsky
støvsky feie så støvskyen står
støvsuge
støvsuge rense for støv med støvsuger: støvsuge og vaske | støvsuge et teppe (fam.) støvsuge markedet for kapital, for arbeidskaft ɔ:oppspore (og skaffe seg) absolutt alt
støvsuger
støvsuger subst. -er, -eapparat som suger opp støv
støvtørr
støvtørr så tørr at støv ikke fester seg: lakken blir støvtørr etter 1¹/₂ time
støvvei
støvvei hunlig del av blomst, bestående av fruktknute, griffel og arr fruktemne
støy
støy subst. -enuønsket lyd bråk larm: støy fra gaten, fra værelset ved siden av | lag ikke slik støy! | støy og spetakkel | radiostøy til støye
støydempe
støydempe motoren er støydempet
støye
støye v. -et-inglage bråk, spetakkel: le og støye | støye og ståke | en støyende latter nty.
støyfilter
støyfilter (i visse elektriske apparater)
støykontroll
støykontroll måling av og tiltak mot støy (særl. radioforstyrrelser)
støynivå
støynivå høyt, lavt støynivå
støyplage
støyplage Ⅰ støyplagen ved motorveier og flyplasser
støyplage
støyplage Ⅱ være støyplaget
støysender
støysender radiostasjon som sender støy på andre stasjoners frekvenser
støyskade
støyskade skade på sansecellene i det indre øre pga. støy larmskade
støyskjerm
støyskjerm støydempende skjerm mellom støykilde og 'mottager'
støysone
støysone støysonen langs en motorvei
støysvak
støysvak støysvake maskiner
støyt
støyt subst. -en, -er1 (mest fam.) han kan stå for en støyt ɔ:tåle en påkjenning | ta støyten påta seg, utsette seg for det ubehagelige 2 (fam.) slurk brennevin: ta seg en støyt norr. steytr, jf. støt
stå
stå Ⅰ subst. (bare i forb.) gå i stå stoppe opp, ikke komme videre avl. av stå II
stå
stå Ⅱ stodel. sto, stått v. stås-ingA (intrans.) 1 (om person) være i oppreist stilling, hvilende på føttene (el. knærne): bussen var så full at vi måtte stå | hopperen falt i første, men stod i annen omgang | stå på kne, tå, ett ben | stå på ski – (med svekket bet., jf. bet. 3) jeg stod nettopp og tenkte på deg | 'hvis han nå ikke holder hva han har lovet?' 'ja, da står vi der' | kom som du står og går ɔ:i hverdagsantrekk stå (greie seg) til eksamen | stå på egne ben (hvilende på føttene (el. knærne): bussen var så full at vi måtte stå | hopperen falt i første, men stod i annen omgang | stå på kne, tå, ett ben | stå på ski – (med svekket bet., jf. bet. 3) jeg stod nettopp og tenkte på deg | 'hvis han nå ikke holder hva han har lovet?' 'ja, da står vi der' | kom som du står og går ɔ:i hverdagsantrekk stå (greie seg) til eksamen | stå på egne ben 2 (om gjenstand o. a.) være plassert: bilen står i garasjen | maten står på bordet –rage opp, frem: komme farende så støvskyen, vannspruten står | (om penis) være erigert det står respekt av ham | jubelen stod i taket | han leser kinesisk så det står etter; – (kortsp.) den står ɔ:kan ikke stikkes | alt står og faller med (er avhengig av) deg 3 (med mer el. mindre svekket bet., ofte 'være, befinne seg') silda står ytterst i fjorden | stå brud, fadder, modell, vakt | han stod ombord i tre år | stå (lære)tiden ut | det står skrevet hos profeten Amos | …, som skrevet står | det stod 2–0 ved pause | det står fast ɔ:er bestemt, uimotsigelig | stå fast på (ikke finne ut av) et vanskelig ord | det står enhver fritt å delta | skipet stod (stevnet) ut fjorden | stå sterkt (svakt) være godt (dårlig) rustet (ofte med argumenter, kunnskaper o. l. | slaget stod (fant sted) i 1711 | når skal bryllupet stå? – (med etterfølgende prep., se også bet. D) en offisersjunta stod bak kuppforsøket | å være lege er ingenting å stå (trakte) etter | stå en etter livet | speiderne stod (var ansvarlige) for arrangementet | man vet ikke hva det nye partiet står for ɔ:representerer | hvem står for tur? | hendelsen står ennå for meg som noe skrekkelig | faren stod for ham som (forekom ham å være) selve pliktfølelsen | det står i avisen | huset stod i flammer | stå i forbindelse, ledtog, stil, strid med | stå i forhold, gjeld, motsetning til | stå i fare for å bli nedlagt | stå i valgets kval | stå midt oppi arbeidet med noe | det står om (gjelder) livet | det står om noen få millioner kroner | vi står overfor store problemer | døren står på gløtt | stå på lur, på spranget | det skal ikke stå (komme an) på meg | hva kan jeg stå til tjeneste med? | stå til rest med et beløp | jakken står (passer) ikke til buksen | hvis det stod til meg hvis jeg fikk bestemme | det står til deg å hindre det | huset står til nedfalls | (ofte spøkef.) 'hvordan har du det?' 'takk, det står til liv' | stå ved sitt ord ɔ:ikke fragå det, holde det en har lovet | stå ved det en har lovet 4 ikke bevege seg ha stanset: klokken, hjulene, maskinene, togene står | stå stille | munnen står ikke på ham han prater i ett kjør | la bilen stå når du har drukket | bli stående og vente vi ble stående ved (bestemte oss (til slutt) for) en krystallbolle 5 holde stand: en maling som står i 10 år | stå imot presset | stå for en trykk | hun greide ikke å stå for den røde hatten | avhandlingen står ikke for kritikk | vi står vel i det ɔ:klarer det vel, har vel råd til det se også bet. B 1 B 1 (trans.) stå sin prøve | stå last og brast med en se last I 2 – (idr.) stå distansen ɔ:gjennomføre den i jevn (og høyt) tempo, uten å sprekke 2 (refl.) stå seg godt med en ɔ:komme godt overens | stå seg på en handel ɔ:ikke tape | du står deg på å innrømme at du har tatt feil | hvis dette resultatet står seg (blir det endelige,) rykker laget opp C (pres. pt., se også bet. A 4) et stående hopp (på ski) | stående applaus applaus fra publikum som har reist seg (i begeistring, ærbødighet) | stående hunder jakthunder som oppsøker fuglevilt ved hjelp av nesen og blir stående (tar stand) foran det (t. forskj. fra drivende hunder) | stående buffet | ha penger stående i bank | stående styrker ɔ:kampklare, i beredskap | stående ordre, tilbud ɔ:fast, stadig gjeldende | et stående uttrykk, en stående vending ɔ:vanlig, fast | svare på stående fot se fot 1 D (med adv., se også bet. A 3) 1 bi lykken står den kjekke bi ɔ:hjelper 2 frem stå frem som den ledende | stå frem og si sin mening | stå frem med sin legning 3 hen den saken får stå hen ɔ:vente 4 hos (litt.) stå hos være like i nærheten, ved siden av 5 i han står i (strever, henger i) fra morgen til kveld | (fam.) alle visste at han stod i med (hadde forhold til) gifte kvinner 6 igjen stå igjen i starten | det som står (er) igjen etter ham | det er ikke mye som står igjen ɔ:gjenstår 7 imot jf. A 5 8 inne stå inne for noe innestå for 9 opp vi står opp klokken 8 | stå opp etter en sykdom 10 over vi står det nok over ɔ:tåler, overlever det | stå over (vente) til neste omgang 11 på radioen står på | vinden stod på fra nord | de var inne mens uværet stod på ɔ:varte | det står ikke lenge på | det står ikke på det har ingen nød | hva er det som står på? ɔ:er på ferde | (fam.) han stod på (kjørte hardt, gav seg ikke) helt til mål (visstn. eg. om å gi gass, stå på gasspedalen) | de står på (henger i) døgnet rundt; (også) være aktiv for å oppnå noe, være frempå 12 sammen fargene står godt sammen | stå sammen mot overmakten 13 til hvordan står det til? | skiløperen lot det stå til nedover bakken 14 tilbake elever som står tilbake | han står ikke tilbake for noen 15 ut ører som står ut | (e. sv.) stå ut med (holde ut) noe besl. med norr. standa og lat. stare
ståbass
ståbass (i jazz o. l.) (kontra)bass som står på gulvet (t. forskj. fra bl. a. bassgitar)
ståhei
ståhei |el. -hẹị|subst. -enoppstyr: stor ståhei av eldre da. ståg ståk, og hei II
ståk
ståk subst. -etbråk ståke og styre for å bli ferdig sa. ord som nty. stoken stikke, støte
ståkarakter
ståkarakter karakter som viser at en eksamen er bestått, at de faglige mål for en termin er oppnådd o. l. til stå II A 1
stål
stål subst. -et, -1 smibart jern (med opptil 1,7 % karboninnhold): stål i alle profiler has på lager | (i sms.) armerings-, bånd-, stangstål o. fl. (om herdet materiale, t. forskj. fra 'jern') økseeggen er av stål nerver av stål robuste nerver 2 redskap, gjenstand av herdet stål 1: skifte stål i dreiebenken | skøytestål norr. stál
stålampe
stålampe (t. forskj. fra bordlampe, hengelampe o. fl.)
stålbjelke
stålbjelke grovere stålprofil av f. eks. H- el. T-form
stålblå
stålblå (grå)blå som blankt el. anløpet stål stålblå øyne ɔ:gråblå (og med skarpt blikk)
stålbørste
stålbørste børste med ståltråder istf. hår
stålbånd
stålbånd (særl. om målebånd og lydbånd av stål)
stålkant
stålkant ski med stålkanter
stålorm
stålorm øglen Anguis fragilis
stålplast
stålplast art tetningsmasse som etter herding blir hard som stål
stålprofil
stålprofil konstruksjonselement av stål med et bestemt tverrsnitt
stålpuss
stålpuss puss av fet sementmørtel glattet med stålblad
stålsette
stålsette gjøre sterk, motstandskraftig: stålsette seg | motgangen stålsatte dem | en stålsatt karakter
stålstikk
stålstikk grafisk metode tilsv. kobberstikk
ståltau
ståltau tau av tynne ståltråder vaier
ståltråd
ståltråd tråd trukket av stål, vanligvis med strekkstyrke på ca.40 kg/mm²
stålull
stålull masse av svært tynn ståltråd
stålullsåpe
stålullsåpe stålull med såpemasse
ståman
ståman (på hest, t. forskj. fra hengeman)
ståplass
ståplass bussen har 40 sitteplasser og 20 ståplasser | det var bare ståplass igjen
ståsted
ståsted posisjon hvorfra man betrakter el. tar stilling til noe: forfatterens ståsted