sese så, v. settse(e)sA ((i alm. bruk)) 1 vende blikket (mot noe): se ut av vinduet | se en annen vei (for å være diskré, for å skjule sin reaksjon e. l.) | han så forskrekket opp | så lite at det ikke kan se(e)s med det blotte øye; se der! 2 oppfatte med blikket: katter ser godt i mørke | så lite at det ikke kan se(e)s med det blotte øye | se en film | jeg tror det ikke før jeg ser det | jeg vil se den som greier dette | se syner (med overgang til bet. 5) vi kan ikke se å ha mottatt noen henvendelse – (med overgang til bet. 1) han tåler ikke å se blod | det er fælt å se (på) | bare se, men ikke røre | (med overgang til bet. 3) han liker å se folk omkring seg jeg ser (vil, ønsker) gjerne, helst, nødig at du drar din vei | jeg hadde gjerne sett at … 3 (i uttr. for møte, samvær, besøk) jeg har ikke sett ham på tre uker | se innom | vi se(e)s (på) torsdag 4 betrakte oppfatte: se det som sin oppgave å … | se en sak fra to sider | jeg ser det slik at … | sånn sett, økonomisk sett, arbeidsmessig sett er alt i orden | dypest sett | stort sett i det store og hele, for det meste | han er ille sett (vanligere: ansett; jf. uglese ) | det blir – la meg se – tolv kroner og tyve øre 5 erfare: vente og se | den som lever, får se | der kan du (selv) se – jeg fikk rett | du skal se han er bortreist | han har sett bedre dager – (i utrop) ser man det! det var ikke dårlig | har du sett slikt! | se, det var bedre | se se! 6 sørge for: jeg skal se (til) å få det ordnet | så, se nå (til) å komme deg av gårde! B (med refl. hensynsledd) se seg for | se seg om (etter noe) | se seg om i verden | se seg ut et passende sted | se seg lei, mett, sint på noe | se seg i stand til | se seg råd til | se seg nødt, nødsaget, tvunget til C (i uttr. med trykksvak prep.) 1 av av dette ser (forstår) vi at … 2 etter (fam.) se langt etter noe avfinne seg med å måtte være det foruten, oppgi håpet om å få det 3 gjennom se gjennom fingrene med noe se finger B 4 i jeg skjønner ikke hva hun ser i ham | vi må se i øynene (innse, godta som en kjensgjerning) at … 5 på den filmen var ikke mye å se på | vi er ute og ser på gardiner (i den hensikt å kjøpe) | folk ser ikke på (verdsetter ikke) en hundrelapp lenger | se nøye på pengene | vi skal se (nærmere) på saken ɔ:ta den (grundigere) for oss 6 til jeg skal opp og se til min tante (som er syk) D (i uttr. med adv. el. (oftest) trykksterk prep.) 1 an han ser sine folk an ɔ:velger ikke sin omgang, sine medarbeidere tilfeldig | se tiden an vente og se jf. A 5) 2 bort se bort fra ikke ta i betraktning | vi ser, kan ikke se bort fra at … ɔ:kan ikke utelukke 3 etter jeg skal se etter om jeg kan finne det | se etter at alt er i orden 4 for jeg synes jeg ser ham, jeg kan (tydelig) se ham for meg | jeg ser for meg (tenker, forestiller meg) en lang og vanskelig prosess 5 frem vi ser frem til (gleder oss til) å bli ferdige 6 fremover han er 80 år, men ser stadig fremover 7 (i)gjennom se (i)gjennom manuskriptet 8 ned se ned på en føle seg overlegen overfor, ringeakte en 9 opp se opp til en ɔ:beundre | se opp for bil! ɔ:pass deg 10 over se over leksen (også trykksvakt) 11 på jeg ser (det) på deg at du er trett 12 til se til at du får med deg alt ɔ:pass på; jf. bet. A 6 13 tilbake han kan se tilbake på et langt liv 14 ut det ser ut til å komme regn | du ser ut som du har grått | han ser (meg) ut til litt av hvert | dette ser ikke bra ut | se godt ut | (fam.) leiligheten så ikke ut ɔ:var forferdelig å se på norr. sjá, eldre séa
seanse
seanse |seạngse|subst. -n, -rspiritistmøte (med medium) (spøkef.) seremoni høytidelighet: det var litt av en seanse fr., eg. 'sitting'
sebra
sebra subst. -en, -erstripet, afrikansk villhest (Equus grevyi el. Equus zebra) eng., oppr. fra et bantuspråk i Kongo
sebu
sebu subst. -en, -erdet asiatiske oksedyret Bos indicus, med fettpukkel pukkelokse eng. zebu, muligens av tibetansk oppr.
sec
sec Ⅱ secans, sekans
secsec Ⅰ |sekk|ub. adj. (om vin) tørr (mots. søt) fr.
secesjon
sẹcesjon |sesesjon|subst. -en, -eruttredelse (av en gruppe, av en union) løsrivelse eng.; lat. vbsubst. til secedere trekke seg tilbake
secesjonistsecesjonịst subst. -en, -erperson som kjemper for el. deltar i secesjon se -ist
secondo
secondo |sekạ̊ndo|subst. en annenstemme (særl. om bass-stemme i firhendig klaverspill, t. forskj. fra primo) ital., lat. '(den) annen'
sed
sed subst. -en, -ersedvane skikk og bruk: sed og skikk (litt., om måte å oppføre seg på) lære seg gode seder norr. siðr
sedan
sedạn subst. -en, -erlukket, fire- el. femseters, oftest firedørs personbil fr., e. byen Sedan; tidligere om lukket bærestol
sedat
sedạt adj. -adstadig rolig sindig lat., eg. 'brakt til å sitte'
sedativsedatịv Ⅰ subst. -et, -erberoligende legemiddel nylat. avl.; ○sedat
sedativ
sedatịv Ⅱ adj. -tberoligende smertestillende
seddel
seddel subst. -en, sedler1 stykke papir hvor noe er skrevet el. trykt: hun skrev en beskjed til ham på en seddel 2 pengeseddel: 100 000 kroner i sedler | en bunke sedler | store og små sedler mnty., lat.
seddelautomatseddelautomat betjeningsautomat (f. eks. bensinpumpe, billettautomat) som kan motta pengesedler (t. forskj. fra kortautomat, myntautomat)
seddelbank
seddelbank bank som har rett til å utstede pengesedler nasjonalbank
seddelbok
seddelbok lommebok
seddelomløp
seddelomløp sirkulerende seddelmengde
seddelpresse
seddelpresse presse til trykning av pengesedler
seddeltrykkeriseddeltrykkeri (til seddel 2)Norges Banks seddeltrykkeri
sedeligsedelig adj. -som stemmer overens med gode seder moralsk (særl. om det seksuelle): sedelig renhet | føre et sedelig liv avl. av sed
sedelighetsedelighet subst. -endet å være sedelig moral anstendighet: det stod dårlig til med sedeligheten der i byen | et brudd mot sedeligheten se -het
sedelighetsapostel
sedelighetsapostel person som preker sedelighet sent og tidlig
sedelighetsforbrytelse
sedelighetsforbrytelse samnavn på voldtekt, blodskam, seksuell omgang med mindreårige, seksuell mishandling o. a. seksualforbrytelse
sedelære
sedelære morallære
seder
seder subst. -en, -etreet Cedrus av furufamilien: seder fra Libanon gr.
sedertre
sedertre seder ved av seder
sedimentsedimẹnt subst. -et, -eravleiring avleiret bunnfall lat., besl. med sitte
sedimentasjon
sedimentasjọn subst. -en, -eravleiring bunnfelling
sedimenteresedimentẹre v. -te-ingavsette seg som bunnfall (om partikler i væske) synke til bunns avl. av sediment
sedimentologi
sedimentologịsubst. -enlæren om sedimentære bergarter
sedimentærsedimentæ̣r adj. -dannet ved avleiring: sedimentære bergarter avl. av sediment
sedvane
sedvane vane: mot sedvane gikk han ut etter middag skikk og bruk: følge gammel sedvane norr. siðvani
sedvanemessigsedvanemessig adj. -se -messig
sedvanerett
sedvanerett rett(spraksis) som grunner seg på gammel skikk og bruk (og som ikke uttrykkelig har hjemmel i lov)
sedvanlig
sedvạnlig vanlig: den sedvanlige surhet og stahet (som adv.) møtene begynner sedvanlig klokken tolv | som sedvanlig
seede
seede |side|v. -et-ing(idr.) gruppere de (antatt) beste deltagerne sammen, slik at de får likest mulig konkurranseforhold (også mer spes. om å samle de beste sent i en turnering så de ikke kan slå hverandre ut i de innledende runder): komme med blant de seedede eng.
seerseer subst. -en, -e1 person med evne til å se inn i fremtiden profet person med intuitiv evne (særl. om dikter) 2 person som ser fjernsyn til se
sesses, sees se(e)s, så(e)s, har se(e)sjf. se
sefardsefạrd subst. -en, -erjøde utgått fra kulturen i Spania og Portugal (t. forskj. fra askenas) 'vestjøde' av hebr. Sefaradh Spania
sefardisksefạrdisk adj. -sefardiske jøder se -isk
sefyr
sefyr subst. -en, -er1 (om antikke forh.) svalende vestenvind (ofte personifisert som guddom) 2 art glatt, fintrådet, mønstret bomullsstoff gr.; bet. 2e. fr., eng.
segseg pron. 1 knyttet direkte til et vb. (se ellers under de enkelte vb.), som direkte refl. obj., til tingssubj. og til personsubj. i 3. person sg. og pl.; se også de I C drepe seg | hevde seg | vokse seg stor og sterk | løpe seg svett | (som indirekte obj., hensynsledd) han tok seg fri | det hadde de ikke tenkt seg | det være seg se være II A 3 2 (i prep.-uttr.) gjøre mye av seg | være sen av seg | de betalte hver for seg | han er noe for seg (selv) | det er en sak for seg | forklaringen har mye for seg ɔ:er meget sannsynlig | (om barn) han er for seg ɔ:langt fremme i forhold til alderen | være fra seg av sinne | de ble til slutt enige seg imellom | være om seg ɔ:frempå mht. egen fordel | ha penger på seg | ryktet har ikke noe på seg ɔ:det er ikke noe i det norr. sik
seglsegl |seil|subst. -et, -1 (figur innstemplet i) lakk (jf. segllakk), voks e. l. som bekrefter et dokuments ekthet: et dokument med hengende segl | under vår hånd og rikets segl formel brukt i kongebrev o. l. | under eget segl –slik lakk, voks e. l. brukt til å lukke konvolutt innretning satt på stengsel slik at det ikke kan åpnes uten at det synes (jf. forsegle): bryte seglet min munn er lukket med syv segl jeg røper ingenting 2 seglstempel signet mnty., lat. sigillum lite tegn, se sigill
seglbevarer
seglbevarer subst. -en, -e(utenl., hist.) embetsmann med myndighet til å bruke fyrstens segl på hans vegne
segllakk
segllakk skjellakk med terpentinolje, brukt til segl 1
segment
segmẹnt subst. -et, -er1 del av et hele (mat.) flate som begrenses av en kurvelinje (f. eks. sirkel) og en korde del som begrenses av en flate (f. eks. kuleflate) og et skjærende plan 2 kroppsavsnitt med lignende oppbygning som andre kroppsavsnitt: leddormers kropp er inndelt i segmenter lat.
segmental
segmentạl adj. -tsom angår el. danner segmenter segmentformet
segmentasjon
segmentasjọn subst. -en, -ersegmentering
segmentere
segmentẹre v. -te-ingdele i segmenter
segne
segne v. -et-ingsige sammen synke til jorden: segne om av utmattelse | han segnet under byrden av alle bekymringene norr. signa avl. av siga sige
segneferdig
segneferdig segneferdig av tretthet
segnosegno |senjå|(fork. , S el. s) (mus.) tegn, se al segnoital.; sm. ord som signum
segregasjonsegregasjọn subst. -enadskillelse av befolkningsgrupper (især raser) i et samfunn vbsubst. til segregere
segregasjonistsegregasjonịst subst. -en, -ertilhenger av segregasjon se -ist
segregere
segregẹre v. -te-inggjennomføre segregasjon for: segregerende bestemmelser eng., lat. 'adskille'
sei
sei subst. -en, -ertorskefisken Pollachius virens norr. seið(r)
seibiff
seibiff sei stekt som biff (dvs. i skiver med løk)
seid
seid subst. -en(om norr. forh.) trolldom: drive med, øve seid nyopptatt fra norr. seiðr
seide
seide Ⅱ v. -et-ingdrive med seid
seide
seide Ⅰ subst. -n, -r(om samiske forh.) hellig stein kultsted samisk
seidel
seidel subst. -en, -dler(større) ølkrus med hank ty., lat.
seidkone
seidkone (om norr. forh.) kvinne som driver med seid trollkone
seier
seier Ⅰ subst. -en(mest dial.) nyis: løpe seier løpe på nyis (som bølger under en), løpe omkring fra isflak til isflak fork. form av seieris
seier
seier Ⅱ subst. -en, -sei(e)redet å vinne i kamp, konkurranse: vinne en stor seier over en | gå fra seier til seier | nyte seierens frukter | seierens dag | det var en personlig seier for ham (idr.) han vant en sikker, overlegen, populær seier | våre gutter tok hjem, gikk av med seieren | (i stafett, om ankermann) løpe laget inn til seier (om lykkelig avslutning) kjempe en sak frem til seier norr. sigr
seierherre
seierherre den som har seiret: stå som seierherre
seierisseieris løpe seieris løpe seier se seier I eg. 'seig, bølgende is'
seierrik
seierrik gå seierrik ut av kampen seire
seiersgang
seiersgang (i uttr.) gå sin seiersgang vinne seierrikt frem, vinne (sterk) anerkjennelse: skuespillet gikk sin seiersgang over alle landets scener
seiershette
seiershette seierslue
seiershue
seiershue seierslue
seierslue
seierslue rester av fosterhinnen om hodet på enkelte nyfødte barn, som etter gammel tro varslet lykke for barnet
seiersmål
seiersmål (i ballspill) mål som skaffer laget seieren: score seiersmålet
seierspallseierspall pall 1 til seiersseremoni komme på seierspallen vinne, (også: bli blant de tre beste, jf. pall 1)
seierssikker
seierssikker sikker på å seire: være seierssikker | et seierssikkert uttrykk i ansiktet
seiersskjorteseiersskjorte fosterhinne om nyfødt barn (jf. seierslue)
seiersvant
seiersvant seiersvante tropper
seigseig |sei|adj. -t1 som flyter og drypper langsomt klebrig: seig som sirup 2 myk og tøyelig, bøyelig (mots. mør, sprø I): en seig biff | seig som bikkjeskinn (sterk og) utholdende: en seig motstander | seige åretak; drøy: en seig bakke | et seigt arbeid (fam.) svær grov: han er seig til å overdrive 3 treg: er nordmenn dorske og seige? norr. seigr
seigdra
seigdra motorer med stort dreiemoment har evnen til å seigdra ɔ:trekke godt ved lavt omdreiningstall
seigherde
seigherde herde (stål) med påfølgende anløping for å oppnå seighet og styrke
seiglivet
seiglivet adj. -edevanskelig å få livet av: hummeren er seiglivet | seiglivede fordommer
seigmann
seigmann mykt slikkeri i form av en liten mann
seigne
seigne v. -et-ingbli seig(ere)
seigneurseigneur |senjø̣r|subst. -en, -er1 (hist., om fr. forh.) lensherren i forholdet til vasallene godseieren i forholdet til bøndene 2 grand seigneur se grandseigneur fr.; sm. ord som senior II
seigpine
seigpine pine i lengre tid: katten seigpiner byttet | ikke fortell ham det straks - vi kan gjerne seigpine ham litt
seigreseigre v. -et-ing(fag.) smelte ut (lettsmeltelig metall av et mer tungtsmeltelig ved temperaturer mellom smeltepunktene for de to) ty. seigern; oppr. lat.; sm. ord som segregere
seihval
seihval bardehvalen Balaenoptera borealis
seilseil subst. -et, -1 stykke duk som fanger opp vinden og driver fartøy fremover: heise, sette, berge seil | for fulle seil med alle seil satt ha vind i seilene ha medgang | ta rev i seilene se rev II; (om seilføring) øke, minske seil 2 større duk utspent til annet bruk: brannseil, solseil 3 ganeseil norr. segl
seilarealseilareal båter med seilareal under 10 m² (jf. seilføring)
seilas
seilạs subst. -en, -er1 seiling: frisk seilas navigering: bestikkseilas, storsirkelseilas 2 seilregatta: seilasene på Hankø mnty. avl. (med rom. endelse) av segelen seile
seilbarseilbar adj. -t1 som kan seiles: seilbart farvann | båten er ikke i seilbar stand 2 seilbare frakter fraktsatser som gir fortjeneste se -bar
seilbarhetseilbarhet subst. -ense -het
seilbrett
seilbrett strømlinjeformet brett (stor, skumfylt vannski) med seil, til bruk for én person
seilduk
seilduk sterkt, tettvevet lerret (brukt til seil)
seileseile v. -te-ing(se også seiling)1 (om båter og sjøfart) skipet seiler (avgår) i morgen –arbeide til sjøs gå i fart: han har seilt som matros | seile på Østen | båten seiler under norsk flagg | handelsflåten seiler inn store summer –bevege seg på sjøen ved hjelp av seil og vind: båten seiler godt | skal vi seile eller gå med hjelpemotor? | seile på stumpene se stump I –reise med el. styre seilfartøy: seile i feriene | seile regatta | seile romt, seile bidevind | han seiler godt –navigere: seile etter fyrene seile i medvind ha medgang, fremgang | forretningen lot han seile sin egen sjø ɔ:ble overlatt til sin skjebne | seile med lik i lasten se lik I 2 (om svevende, glidende bevegelse) ørnen seilte på sterke vinger | seile nedover en bakke på sykkel ɔ:kjøre uten å trå | hun seilte (skred majestetisk) inn i værelset | han fikk seg en så han seilte over ende seile opp som favoritt avl. av seil
seiler
seiler subst. -en, -e1 person som seiler i seilbåt regattadeltager: våre seilere i de olympiske leker 2 seilfartøy: en god, dårlig seiler 3 fugl i gruppen Apodiformes, som bl. a. omfatter tårnseiler, tidligere kalt tårnsvale
seilerstøvel
seilerstøvel kort, lett gummistøvel
seilfly
seilfly manøvrerbart fly uten motor, som holder seg oppe ved hjelp av oppgående luftstrømmer
seilføring
seilføring seil som fartøy fører (til en viss tid, i en viss situasjon): stor, liten seilføring
seilgarn
seilgarn hampegarn til sying av seil
seilingseiling subst. -en, -er1 det å seile: drive med seiling 2 tur av fartøy i fart: en skipsrute med to seilinger pr. uke vbsubst. til seile
seilingshøyde
seilingshøyde (under bro)
seilingsliste
seilingsliste liste over et fartøys turer, med avgangs- og ankomsttider
seilloft
seilloft verksted for seilmakerarbeid o. l.
seilmakerseilmaker subst. -en, -ehåndverker som fremstiller seil, kalesjer, presenningstrekk o. a. se -maker
seilnål
seilnål lang, kraftig nål brukt til seilmakerarbeid
seilskutetid
seilskutetid i seilskutetiden
seipe
seipe v. -et-ingkutte striper i slitebanen på dekk eng. seep, eg. 'sive';sa. ord som sippe II
seireseire v. -et-ingvinne seier: seire i kampen | gå seirende ut av en dyst | seire over en | Lyn seiret 5–2 | det seirende utkast i arkitektkonkurransen norr. sigra; avl. av seier II
seis
seis Ⅰ subst. -enløsning til å seise (2) med
seis
seis Ⅱ subst. en (fam.) være på en seis være lettere beruset, på en snurr av seisa visstn. perf. pt. av seise
seiseseise v. -et-ing(se også seising)1 (sjøu.) binde fast surre sammen 2 stryke lim- el. lakkløsning på porøs flate før maling nty. el. nederl., eng. seize gripe
seising
seising subst. -en, -er (sjøu.) 1 det å seise 1 2 seisetau
seismikk
seismịkk subst. -en1 jordskjelvforhold: stedets seismikk 2 jordskjelvvitenskap 3 metode (med lydbølgerefleksjon) til å kartlegge geologiske formasjoner under sjøbunn avl. av gr. seismos jordskjelv
seismisitetseismisitẹt subst. -enhyppighet og styrke av jordskjelvvirksomhet til seismisk
seismiskseismisk adj. -jordskjelv-: seismiske forhold, forstyrrelser, målinger | en seismisk stasjon se -isk
seismografseismogrạf subst. -en, -erapparat til registrering av jordskjelv om 2. ledd se -graf
seismografiskseismogrạfisk adj. -seismografisk registrering av jordskjelv se -isk
seismogramseismogrạm subst. -mmet, -mmerkurve som gjengir vibrasjoner registrert av seismograf om 2. ledd se -gram
seismologseismolọg subst. -en, -erperson kyndig i seismologi se -log
seismologiseismologịsubst. -enlæren om jordskjelv se -logi
seismologiskseismolọgisk adj. -se -isk
seismometerseismomẹter subst. -et, -treseismograf se -meter
sekans
sekans subst. en (symbol sec) trigonometrisk funksjon (i en rettvinklet trekant) forholdet mellom hypotenusen og en vinkels hosliggende katet lat. pres. pt. av secare skjære
sekant
sekạnt subst. -en, -errett linje som skjærer en kurve el. krum flate lat., eg. pres. pt. av secare skjære
sekel
sekel subst. -et, -klerårhundre: gjennom sekler | seklenes gang lat., saeculum, eg. 'slekt, mannsalder, tidsalder'
sekksekk subst. -en, -er1 stor pose av strie, duk, papir, plast: kjøpe sukker i sekker | en sekk mel | mørkt som i en sekk stikke pipen i sekk se pipe I 2 | i pose og sekk se pose II | katten (katta) i, ut av sekken se katt 1 (e. bib., f. eks. Jer. 6.26) kle seg i sekk og aske ɔ:simpelt, fattigslig (eg. 'i sekkestoff') to store kan ikke rommes i samme sekk to maktsyke e. l. kan vanskelig forlikes, går ikke godt sammen begrep, fagområde e. l. hvor en rekke fenomener mer el. mindre rettmessig plasseres: bli puttet i den store sekken (jf. sekkebevilgning) 2 (i sms.) hulrom poseaktig organ: hår-, lunge-, mavesekk, o. fl. 3 ryggsekk: pakke sekken | man bør ikke gå lange turer med tung sekk norr. sekkr; gfris., mlat., lat. saccus; oppr. hebr.
sekkdyr
sekkdyr kappedyr
sekke
sekke v. -et-ingfylle i sekker: skjære og sekke korn
sekkebetegnelse
sekkebetegnelse samlebetegnelse
sekkebevilgning
sekkebevilgning småbevilgninger samlet i en rund sum (større) bevilgning hvor enkeltposter ikke er spesifisert
sekkebånd
sekkebånd bånd til å binde igjen sekkeåpning med
sekkekjole
sekkekjole kjole som er like vid hele veien
sekkeløp
sekkeløp kappløp hvor hver deltager har bena i en sekk
sekkepipe
sekkepipe blåseinstrument med rørbladpiper forbundet med en luftsekk (særl. kjent fra Skottland) e. eng. bagpipe el. ty. Sackpfeife
sekketralle
sekketralle tohjuls (hånd)tralle til transport av én sekk e. l.
sekkmøll
sekkmøll sommerfugl i familien Coleophoridae hvis larver lever i et hylster
sekkspinner
sekkspinner sommerfugl i familien Psychidae
sekksporesopp
sekksporesopp sopp i klassen Ascomycetes, hvor de kjønnete sporer dannes innvendig i sekker (asci)
sekondløytnant
sekondløytnant |sekạ̊nn-|eldre betegnelse for fenrik (til 1939) 1. ledd fr. 'annen'
sekresjon
sekresjọn subst. -en, -erutskillelse av væske fra kjertel: ytre og indre sekresjon lat. vbsubst. til secernere utskille
sekret
sekrẹt subst. -et, -ervæske utskilt ved sekresjon (f. eks. spytt) mlat., eg. perf. pt. av secernere utskille
sekretariatsekretariạt subst. -et, -erinstitusjons, (større) virksomhets sekretærkontor mlat. avl. ○sekretær
sekretesse
sekretẹsse subst. -nhemmeligholdelse av (sensitive) opplysninger om f. eks. kundeforhold sv., fr.
sekretorisk
sekretọrisk adj. -som angår sekresjon ty., jf. sekret
sekretærsekretæ̣r subst. -en, -er1 person, (underordnet) funksjonær som har ansvaret for skrivearbeid, korrespondanse og/eller førstehånds saksbearbeidelse som hører til en virksomhet tjenestemann (under byråsjef, kontorsjef) i departement e. l. se statssekretær2 møbel med skriveklaff til å slå ned ty. el. fr., mlat., eg. 'person som oppbevarer høytstående persons privatsegl (sekret)'
sekretærfugl
sekretæ̣rfugl den strutselignende afrikanske fugl Sagittarius serpentarius, med fjærdusk som kan minne om 'fjærpenn bak øret' hos sekretærer
sekretærskole
sekretæ̣rskole tidl. ettårig sekretærkurs som bygget på examen artium (vanligvis kalt sekretærlinje) (nå) lignende kurs som inngår som fjerde årstrinn i den videregående skole
seks
seks num. tallet 6 antall av 6: for fem-seks år siden | fyrverkeri som sier seks ɔ:virkelig noe til fyrverkeri (uttr. fra terningspill) norr. sex
seksa
seksa subst. -en, -eraftensmåltid under ikke-privat, selskapelig samvær sv., eg. 'måltid klokken 6 om ettermiddagen'
seksagesima
seksagẹsima subst. -enåttende søndag (som faller ca. 60 dager) før påske lat. 'den sekstiende'
seksagesimalsystem
seksagesimạlsystem tallsystem med 60 som grunnenhet (brukt i bl. a. inndelingen av timen og minuttet)
seksarmet
seksarmet adj. -edeen seksarmet lysestake
seksdagers
seksdagers ub. adj. et seksdagers opphold | seksdagers (arbeids)uke
seksdagersritt
seksdagersritt (især om sykkelritt)
seksdagersuke
seksdagersuke (om arbeidsuke)
seksersekser subst. -en, -enoe(n) som har (start)nummer 6 (f. eks. buss(rute), konkurransedeltager) deltager som blir nummer 6 spillkort e. l. med verdien 6 karakteren 6 bil(motor) med seks sylindere til seks
seksetasjes
seksetasjes ub. adj. et seksetasjes hus
seksfotet
seksfotet adj. -edesom har seks verseføtter: seksfotede jambiske vers
seksjon
seksjọn subst. -en, -erunderavdeling del: en bokhylle, et ferdighus i seksjoner | engelskseksjonen ved Universitetet; – formasjon av 2–6 fly (tidligere kalt sveit) (om møbelgruppe, mest i sms.) hjørne-, veggseksjon o. fl. lat. vbsubst. til secare skjære
seksjonere
seksjonẹre v. -te-ing1 dele i seksjoner (især for å hindre brann i å bre seg) 2 dele i eierseksjoner, især gjøre enhetene i flerfamiliehus til selveierenheter ved å gi dem eget gårds- og bruksnummer
seksjonsformannseksjọnsformann (f. eks. ved universitet, jf. seksjon)
seksjonsmøbler
seksjọnsmøbler møbler til å bygge ut i seksjoner (særl. om hyllearrangement)
sekskant
sekskant (geometrisk) figur med seks sider
sekskantet
sekskantet adj. -edeen sekskantet pyramide pyramide med en sekskant til grunnflate
sekskantskrue
sekskantskrue skrue med sekskantet hode
seksling
seksling subst. -en, -erbarn født i samme fødsel som fem andre: få sekslinger
seksløper
seksløper subst. -en, -erevolver med seks kamre e. eng. sixshooter
seksmeterseksmeter ofte skrevet 6-metereldre regattabåt med vel 40 m² seilføring se meter 2
seksognitti
seksognitti (fam.) ren sprit (96 % alkohol): en flaske seksognitti
sekspakning
sekspakning pakning med seks enheter: en sekspakning øl
seksraders
seksraders subst. -en, -e1 (fam.) seksraders trekkspill 2 seksradet bygg
seksraders
seksraders ub. adj. seksraders trekkspill trekkspill med seks rader diskantknapper
seksradet
seksradet adj. -edeseksradet bygg bygg hvor aksene har seks rader kjerner
seksroms
seksroms ub. adj. en seksroms leilighet ɔ:med seks rom og kjøkken
seksseter
seksseter subst. -en, -epersonbil e. l. med plass til seks
sekssifret
sekssifret adj. -edesekssifrede tall, beløp
sekst
sekst subst. -en, -ersjette tone i en diatonisk skala intervall som tilsvarer avstanden fra første til sjette tone – klang av første og sjette tone: parallelle sekster lat. 'sjette'
sekstall
sekstall talltegnet 6
sekstant
sekstạnt subst. -en, -ervinkelmåler med gradbue på ca. 75°, brukt til måling av solhøyden ved astronomiske el. nautiske observajoner lat. 'sjettedel', idet buen oppr. var 60°, dvs. ¹/₆ av sirkelbuen; betegnelsen innført av Tycho Brahe
seksten
seksten |seisten|num. tallet 16 antall av 16 (fam.) en trykk seksten en kraftig trykk (muligens fra eldre boktrykkerspr. om kraftig trykk ved trykning av et oktavark på 16 sider) norr. sextán, eg. 'seks og ti'
sekstendesekstende num. ordenstall til seksten: den 16. mars | Ludvig den sekstende (Ludvig XVI) jf. eks. under tredje avl. av seksten
sekstendedel
sekstendedel 1 4 er sekstendedelen av 64 2 sekstendedelsnote sekstendedels tomme
sekstendedels
sekstendedels ub. adj. noen få sekstendedels tommer | 1/16 tomme
sekstendedelsnote
sekstendedelsnote note som har 1/16 av en helnotes verdi
sekstenmeter
sekstenmeter linje i seksten meters avstand fra fotballmål (grense for straffefeltet)
sekstenårig
sekstenårig adj. -1 som varer, har vart i seksten år: en sekstenårig periode, avtale 2 sekstenårs
sekstenåringsekstenåring subst. -en, -erse -ing 2
sekstenårs
sekstenårs ub. adj. seksten år gammel: sekstenårs gutter
sekstett
sekstẹtt subst. -en, -er1 musikkstykke for seks instrumenter el. sangstemmer 2 ensemble på seks latinisert form av ital. sestetto, avl. av sesto sjette
seksti
seksti num. tallet 60 norr. sextigi(r); eg. 'seks tiere'
sekstiden
sekstiden jeg kommer ved (i) sekstiden
sekstiende
sekstiende num. ordenstallet til seksti
sekstitalletsekstitallet se tall II 1på 60-tallet
sekstiårig
sekstiårig adj. -1 som varer, har vart i seksti år: en sekstiårig periode, avtale 2 seksti år gammel: en sekstiårig mann
sekstiåringsekstiåring subst. -en, -erse -ing 2
sekstiårs
sekstiårs ub. adj. sekstiårig 2
sekstiåtter
sekstiạ̊tter subst. -en, -eradikaler av den generasjon som var studenter i 1968
sekstolsekstọl subst. -en, -er(mus.) seks like lange toner (noter) med samlet taktverdi som fire el. åtte av samme slag ital. avl.; ○sekst
sekstomssekstoms ub. adj. sekstoms spiker, bord, tømmer 2. ledd avl. av tomme
sekstur
sekstur folkedans med seks turer musikk til slik dans
seksual-seksuạl- kjønns- kjønnslig lat. avl.; ○seksus
seksualforbrytelse
seksuạlforbrytelse sedelighetsforbrytelse
seksualhygiene
seksuạlhygiene hygiene på kjønnslivets område
seksualisere
seksualisẹre v. -te-inggi et seksuelt preg el. legge hovedvekten på det seksuelle
seksualismeseksualịsme subst. -nensidig betoning av det seksuelle se -isme
seksualitet
seksualitẹt subst. -enkjønnsliv kjønnsdrift: seksualiteten hos barn
seksualliv
seksuạlliv kjønnsliv: ha et harmonisk, normalt seksualliv
seksualpartner
seksuạlpartner den man har kjønnslig omgang med
seksualundervisning
seksuạlundervisning undervisning i forplantningslære og i seksuallivets forhold
seksuellseksuẹll adj. -eltsom angår kjønnslivet: seksuelle spørsmål kjønnslig: seksuell tilfredsstillelse (som adv.) seksuelt avvikende personer fr., sm. ord som seksual-
seksværelses
seksværelses ub. adj. seksroms
seksæringseksæring subst. -en, -ernordlandsbåt med tre par årer 2. ledd avl. av åre II
seksårig
seksårig adj. -1 som varer, har vart i seks år: en seksårig periode, avtale 2 seksårs
seksåringseksåring subst. -en, -er(om barn el. dyr, især hest) se -ing 2
seksårs
seksårs ub. adj. seks år gammel: en seksårs gutt
seksårsjeksel
seksårsjeksel jeksel som vanligvis bryter frem hos barn i seksårsalderen
seksåttendedelstakt
seksạ̊ttendedelstakt (mus.)
sektsekt Ⅱ subst. -enmusserende vin champagne ty., sm. ord som sec I
sektsekt Ⅰ subst. -en, -er1 religiøst samfunn med avvikende troslære 2 (nedsett.) gruppe med særmeninger (f. eks. politiske) eng., oppr. lat. 'utsnitt', besl. med sekant, sektor
sekterer
sektẹrer subst. -en, -esekterist 1
sekterisksektẹrisk adj. -sektpreget sterkt avvikende: sekteriske meninger avl. av sekt I,, se -isk
sekterismesekterịsme subst. -ntilbøyelighet til å danne sekter trang til å hevde særmeninger sektvesen gruppevesen se -isme
sekteristsekterịst subst. -en, -er1 medlem av en sekt 2 person som hevder særmeninger lat. avl.; ○sekt I,, se -ist
sektor
sektor subst. -en, -er |-tọrer|1 flate begrenset av en kurve og to rette linjer fra et punkt utenfor kurven (især om flate begrenset av sirkelbue og to radier) sirkelutsnitt kuleutsnitt lysfelt i fyrlyssignal: rød sektor område begrenset av et lands kyst mot polhavet og av meridianene gjennom landets østligste og vestligste punkt: den norske sektor i Nordishavet distrikt: etter den annen verdenskrig ble Berlin inndelt i fire sektorer 2 virksomhetsområde: den sosiale sektor | den private og den offentlige, kommunale sektor (ofte i sms.) bygg- og anleggssektoren, skipsfartssektoren o. fl. lat., eg. 'den som skjærer', jf. prosektor
sektordiagram
sektordiagram diagram hvor størrelsene vises som sektorer av en rund skive kakediagram
sektorgrense
sektorgrense Norges sektorgrense mot Russland
sektoriell
sektoriẹll adj. -eltsom angår sektorer del-
sektorpolitiker
sektorpolitiker (til dels nedsett.) politiker med et spesielt (snevert) interesseområde (f. eks. kulturpolitiker, sosialpolitiker)
sektortenkning
sektortenkning (mer el. mindre sneversynt) tenkning som ikke tar hensyn til helheten
sekular-sekulạr- 1 hundreårs 2 sekulær lat. avl.; ○sekel
sekularfest
sekulạrfest hundreårsfest
sekulargeistlig
sekulạrgeistlig kat. geistlig utenfor orden
sekulariseresekularisẹre v. -te-ing1 gjøre (kirkelig eiendom) verdslig: sekularisert kirkegods 2 verdsliggjøre ved å redusere religionens betydning: et sekularisert samfunn avl. av sekular-
sekulærsekulæ̣r adj. -tverdslig ikke-kirkelig: sekulær stat stat med religionsfrihet og uten statsreligion fr.; sm. ord som sekular-
sekund
sekụnd Ⅰ subst. -en, -er1 annen tone i en diatonisk skala intervall som tilsvarer avstanden fra første til annen tone ɔ:mellom to nabotoner – klang av to nabotoner: synge i parallelle sekunder 2 parade i fekting hugg nedenfra og opp i kamp med huggvåpen lat. 'annen'
sekund
sekụnd Ⅱ subst. -et, -er1 1/60 av et bueminutt 2 (symbol s) enhet for tid 1/60 av et minutt: raketten gjør en fart av 9 km/s (dvs. kilometer pr. sekund el. kilometer i sekundet) | nå gjelder det sekunder | i samme sekund | på sekundet øyeblikkelig, presis mlat. fork. av pars minuta secunda den annen grad av forminskelse
sekundasekụnda ub. adj. annenklasses: sekunda vare ital., sm. ord som secondo
sekundantsekundạnt subst. -en, -ervitne ved en duell hjelper i kamp, debatt, idrettskonkurranse o. l. lat. pres. pt.; ○sekundere
sekundaveksel
sekụndaveksel eksemplar nr. 2 av en veksel utstedt i flere eksemplarer
sekundere
sekundẹre v. -te-ingbistå som sekundant: statsråden ble godt sekundert av sin statssekretær i debatten | sekundere en skøyteløper | løperen ble sekundert frem til sammenlagtseier | få god sekundering ty., lat. 'begunstige'
sekundmeter
sekụndmeter vind av 20 sekundmeters styrke ɔ:med en hastighet av 20 m/sek.
sekundstrid
sekụndstrid (idr.)
sekundviser
sekụndviser (på ur)
sekundærsekundæ̣r adj. -t1 (om det som kommer senere, etter noe annet, mots. primær) sekundære kjønnskarakterer se kjønnskarakter 2 underordnet: et spørsmål av sekundær betydning fr., lat. avl.; ○sekund I
sekundærkommune
sekundæ̣rkommune fylkeskommune
sekundærmetall
sekundæ̣rmetall metall fremstilt ved omsmelting av skrapmetall
sekundærnæring
sekundæ̣rnæring næringsgren som bearbeider råstoffer (især om industri), t. forskj. fra primærnæring, tertiærnæring
sekundærspole
sekundæ̣rspole den transformatorspole hvorfra strømmen går ut
sekvens
sekvẹns subst. -en, -er1 rekke av elementer (f. eks. (film)opptak, spillkort) som utgjør et hele 2 (mus.) motiv som gjentas i et annet toneleie 3 hymne i katolsk messe, oppstått av tonerekke sunget på siste stavelse i Alleluja mlat. 'rekkefølge'
sekvensere
sekvensẹre v. -te-ingdele i sekvenser
sekvensiell
sekvensiẹll adj. -eltsom danner el. utgjør sekvenser
sekvestersekvẹster subst. -et, -tredød, avstøtt organdel (især knokkeldel) til sekvestrere
sekvestrasjonsekvestrasjọn subst. -en, -er(jur., især i eldre rett) midlertidig beslagleggelse tvangsfullbyrdelse mlat. vbsubst.; ○sekvestrere
sekvestrere
sekvestrẹre v. -te-ing(jur.) foreta sekvestrasjon mlat. sequestrare fjerne, legge til side
sel
sel Ⅰ subst. -en, -ersjøpattedyr i ordenen Pinnipedia norr. selr, uviss oppr.
selsel Ⅲ subst. (litt., i uttr.) min sel så menn, min santen, jammen: det har du min sel rett i sm. ord som sjel
sel
sel Ⅱ subst. -et, -seterhus med beboelsesrom og melkebu norr.
seladon
seladọn subst. en sjøgrønn farge fr.; e. Céladon den grønnkledde helt i hyrderomanen l'Astrée (1609)
selbumønster
selbumønster strikkemønster med sorte figurer på hvit bunn 1. ledd Selbu i Trøndelag
selbuvott
selbuvott vott i selbumønster
selbygg
selbygg subst. -en, -erperson fra Selbu
seldsjukk
seldsjụkk subst. -en, -ermedlem av tyrkisk dynasti i Lilleasia på 1000- og 1100-tallet
selesele Ⅰ subst. -n, -r1 remtøy til trekkdyr: legge sele på hesten legge seg i selen anstrenge seg lignende innretning til feste for line e. l.: sikkerhetssele, svømmesele | småbarn som går i sele 2 bånd over skulderen som forbinder forre og bakre del av klesplagg el. som holder det oppe: et skjørt med seler | bukseseler 3 innretning (åk) til bæring (se vass-sele) norr. seli
selesele Ⅱ -teel.v. -et-inglegge sele (på): sele hesten | sele på, av (fam.) vi får vel sele på ɔ:gjøre oss i stand til å dra (videre etter en hvil) avl. av sele I
seleksjonseleksjọn subst. -en, -erutvalg utvelgelse (især i uttr. naturlig seleksjon, se utvalg 1) eng., lat. vbsubst. til seligere velge ut
selektere
selektẹre v. -te-ingvelge ut som best, hensiktsmessigst eng., jf. seleksjon
selektiv
selektiv adj. -tbasert på seleksjon utvelgende: en selektiv prosess | selektiv evne | lese selektivt avl. av lat. selectus perf. pt. av seligere velge ut
selektivitetselektivitẹt subst. -en(radiomottagers) evne til å adskille (stasjoner med forskjellig bølgelengde) avl. av selektiv
selén
selẹ́n subst. -etgrunnstoff beslektet med svovel (kjem. symbol Se) nyd. til gr. selene måne
selenografiselenografịsubst. -enmånegeografi se -grafi
selenografiskselenogrạfisk adj. -se -isk
selenologiselenologịsubst. -enmånevitenskap, månegeologi se -logi
selenologiskselenolọgisk adj. -se -isk
selepinne
selepinne pinne til å stikke gjennom en ore for å feste skåk til hestesele
selfanger
selfanger subst. -en, -eperson som fanger sel selfangstskute
selfmade man
selfmade man |selfmeid mæn|subst. en, selfmade menmann som har arbeidet seg opp ved egen hjelp eng., eg. 'selvgjort mann'
selgeselge |selle|subst. solgte, solgt1 overdra mot vederlag (betaling) avhende: selge noe til en | selge en noe | han solgte bilen og kjøpte seg en ny | selge lodder | selge ut varebeholdningen (ofte: til nedsatt pris) (om prostituert) selge sin kropp | selge seg –handle med føre: tillatelse til å selge øl over disk –markedsføre: kunsten å selge Norge til utenlandske turister | selge turisme | annonser som virkelig selger ɔ:fremmer salget (jf. bet. 2) (refl.) staten solgte seg ned til (under) 50% i selskapet (mots. kjøpte seg opp til (over)) | denne PC-en er så god at den selger seg selv | han har solgt seg til sine motstandere ɔ:latt seg bestikke, mot betaling gått over til dem | selge sin sjel selge seg dyrt gjøre kraftig motstand, kjempe hardt (for ikke å tape); | får noen rede på dette, er vi solgt ɔ:er det ute med oss | selge flesk se flesk 2 la seg selge: norske møbler selger godt i utlandet norr. selja; bet. 2 fra eng.
selgeligselgelig |-lg-|adj. -salgbar (mest i sms.): lett-, u- se -lig
selgerselger |-lg-|subst. -en, -e1 den som selger noe: kjøper og selger (e. eng.) selgers marked se marked 3 2 person med det yrke å reise omkring og selge avl. av selge
selhund
selhund (foreld.) sel I e. nty. selhunt av sehunt sjøhund
selje
selje subst. -n, -rtreet, busken Salix caprea i pilfamilien norr. selja, besl. med lat. salix vidjepil
sellende
sellende adv. (i uttr.) sellende full yrende, dryssende full pres. pt.-dannelse til sælde
selleri
sellerịsubst. -en, -erkjøkkenplanten Apium graveolens roten av denne planten fr., oppr. gr.
selot
selọt subst. -en, -er(tros)fanatiker ivrig tilhenger gr., jf. Luk. 6.15
selotiskselọtisk adj. -se -isk
selskap
selskap subst. -et, -er1 omgang samvær: holde en med, savne selskap | (litt.) søke ens selskap | jeg tar en røyk for selskaps skyld ɔ:for å holde den (de) andre med selskap (med overgang til bet. 3) komme i dårlig selskap | hvis d e t er en forgåelse, er han i godt selskap ɔ:også andre bra mennesker forgår seg på det punktet 2 festlig sammenkomst: gå i selskap | holde selskap for en | kjoler som brukes bare til selskaps (om gjestene) selskapet brøt opp 3 gruppe personer: et temmelig blandet selskap | (i sms.) jakt-, reiseselskap o. fl. | bli satt utenfor det gode selskap bli utelukket fra dannede menneskers kretser 4 sammenslutning forening: lærde selskaper | hemmelige selskaper | Selskapet til utgivelse av gamle norske håndskrifter –økonomisk foretagende med kapital dannet ved innskudd av andeler: han er direktør for et stort selskap | selskap med begrenset ansvar (særl. i sms.) aksje-, forsikringsselskap o. fl. sen norr. selskapr, mnty. eg. 'samling kamerater'
selskapeligselskạpelig adj. -1 som angår selskap 1 sosial: han er ikke selskapelig anlagt 2 som angår selskap 2: en selskapelig sammenkomst | selskapelig samvær se -lig
selskapelighetselskạpelighet subst. -en1 det å være selskapelig 1 og 2 2 selskapsliv: dyrke selskapeligheten | en utstrakt selskapelighet se -het
selskapsbror
selskapsbror person man (vanligvis) er i selskap (2) sammen med
selskapsdame
selskapsdame dame ansatt for å være til selskap
selskapsdansselskapsdans 1 dans i selskapelig samvær 2 samnavn på visse moderne pardanser, især quickstep, slowfox, engelsk vals og sydamerikanske danser (jf. bygdedans, folkedans, gammeldans)
selskapslek
selskapslek lek brukt til underholdning i selskap 2
selskapsliv
selskapsliv delta i selskapslivet
selskapslokale
selskapslokale lokale (som leies ut) til selskapelige sammenkomster
selskapsmenneske
selskapsmenneske person som passer i, som gjør lykke i selskapslivet
selskapsreise
selskapsreise gruppereise arrangert av reisebyrå e. l.
selskapsrett
selskapsrett (jur.) rettsregler om økonomiske selskaper og deres virksomhet
selskapsskatt
selskapsskatt statsskatt på aksjeselskapers inntekt
selskapssyk
selskapssyk (om menneske, husdyr) som vantrives uten selskap
selskinnselskinn til sel I
selsnepe
selsnepe den giftige sumpplanten Cicuta virosa 1. ledd Sel i Gudbrandsdalen
selsomselsom adj. -t-mme, underlig svært påfallende: en selsom blanding av gammelt og nytt | han kan finne på de selsomste ting mnty., 1. ledd besl. med sjelden
seltersselters subst. -en, -el. (om typene) -erkunstig mineralvann tilsatt karbondioksid og (t. forskj. fra sodavann) salt porsjon av slik drikk: to selters e. byen Selters i Tyskland
selvselv Ⅱ pron. og adv. A (som pron.) 1 (fremhevende, ofte etter personbetegnelse) jeg var selv til stede | kongen selv | 'takk for sist!' 'selv takk!' | 'din dott!' 'dott kan du selv være!' | han er tålmodigheten selv – (etter 'seg') han er ikke seg selv i dag ɔ:oppfører seg uvanlig, er ute av likevekt | på fjellet kan man rusle omkring og riktig være seg selv | realisere seg selv ɔ:sine evner, sitt vesen, sin trang | være seg selv nok se nok I 1 | (i forb. med prep.) bilen begynte å rulle av seg selv | det gikk av seg selv ɔ:lett | begynne for seg selv starte egen virksomhet | gå (og rusle) for seg selv | han er noe for seg selv ɔ:ulik andre, original | nordvesten kan være ille nok i seg selv, om det ikke setter inn med snøvær også | mumle, snakke, vite med seg selv | være usikker, tvile på seg selv – (mindre fremhevende) alene på egen hånd: greie alt selv 2 (fremhevende, i formen selve, selveste) selve ideen i boken er tiltalende, men den er klossete uttrykt | jeg tar ikke imot rettledning av noen, om det så var av selve(ste) kongen | på selveste julaften (fam.) nei, er det ikke selveste Per som kommer! 3 (litt., mest arkais. i forb.) selv annen, selv tredje osv. to, tre osv. medregnet en selv B (som adv.) til og med: det må da selv du forstå (sammen med om (jf. om II C 4) til å innlede innrømmelsesbisetninger ) vi reiser ikke, selv om det blir pent vær da. form; norr. sjálfr
selvselv Ⅰ subst. -etens egen personlighet jeg I: det å forstå sitt selv substantivering av selv II
selvaktelse
selvaktelse aktelse for eget verd selvrespekt
selvangivelse
selvangivelse persons, selskaps oppgave over inntekts- og formuesforhold i det forløpne kalenderår, til bruk for ligningsmyndighetene: skrive selvangivelse skjema for slik oppgave: utfylle selvangivelsen
selvantennelse
selvantennelse antennelse uten tilførsel av flamme el. gnist: brannen skyldtes selvantennelse i noe oljet pussegarn
selvanvisende
selvanvisende adj. selvanvisende skive (i skyting) figurskive som automatisk viser at den er truffet
selvassurandør
selvassurandør stå som, være selvassurandør ikke ha tegnet (skade)forsikring, og dermed selv være ansvarlig for hele forsikringssummen
selvassuranse
selvassuranse det at eieren av en skadeforsikret gjenstand selv står ansvarlig for (et visst beløp av) forsikringssummen
selvavslørende
selvavslørende adj. som avslører en selv: selvavslørende humor, ærlighet
selvbebreidelse
selvbebreidelse bebreidelse, anklage man retter mot seg selv: være full av selvbebreidelse(r)
selvbedrag
selvbedrag det å lure seg selv illusjon: det er selvbedrag å håpe på noe slikt
selvbefruktning
selvbefruktning (især bot.) det at en hunlig kjønnscelle befruktes av en hanlig fra samme individ
selvbehag
selvbehag selvtilfredshet selvnytelse
selvbehagelig
selvbehạgelig selvtilfreds selvnytende
selvbeherskelse
selvbeherskelse vise selvbeherskelse | miste, tape selvbeherskelsen
selvberget
selvberget adj. -edeselvforsynt: gården, landet er selvberget med poteter
selvbestaltet
selvbestaltet adj. -edehan opptrer som selvbestaltet dommer ɔ:som om han var dommer, har oppkastet seg til dommer 2. ledd perf. pt. av foreld. bestalte beskikke
selvbestemmelsesrett
selvbestemmelsesrett (folks, nasjons, kommunes) rett til selv å bestemme i egne anliggender
selvbestemt
selvbestemt som man selv bestemmer (seg for): selvbestemt abort
selvbetjening
selvbetjening en butikk, kafé med selvbetjening
selvbetjeningshytte
selvbetjeningshytte (om turisthytte)
selvbevisst
selvbevisst selvsikker
selvbevissthet
selvbevissthet 1 selvsikkerhet 2 (filos.) oppmerksomhet på egne opplevelser og tilstander
selvbilde
selvbilde oppfatning (idealbilde) man har av seg selv: få sitt selvbilde ødelagt
selvbinder
selvbinder subst. -en, -emaskin som både skjærer kornet og binder det i nek e. eng. self-binder
selvbiografi
selvbiografi biografi om forfatterens eget liv
selvbiografisk
selvbiografisk boken inneholder en del selvbiografiske opplysninger, trekk ɔ:fra forfatterens eget liv
selvbuden
selvbuden komme selvbuden ɔ:uten å være innbudt
selvbygger
selvbygger subst. -en, -eperson som selv bygger sitt hus
selvbærende
selvbærende adj. 1 konstruert for å bære egen vekt m. m., slik at understell, avstivning o. l. er unødvendig: selvbærende konstruksjon, karosseri, bygningselementer 2 selvfinansierende: økonomisk selvbærende foretagender
selvdekning
selvdekning behovsdekning ved egen hjelp jf. selvberging
selvdisiplin
selvdisiplin evne til ikke å la innfall og følelser løpe av med seg selvkontroll
selvdø
selvdø kua har selvdødd ɔ:dødd av sykdom el. alderdom, uten å slaktes opposisjonen har selvdødd
selvdød
selvdød Ⅰ subst. -en(mht. dyr) naturlig død
selvdød
selvdød Ⅱ adj. en selvdød gris
selvdømme
selvdømme subst. -t1 selvbestemmelse 2 (jur.) overenskomst mellom to parter om at den ene i visse slags konflikter mellom dem skal ha dømmende myndighet: gi en selvdømme | få selvdømme i en sak
selveiende
selveiende adj. 1 som eier selv og ikke leier, bygsler: selveiende bønder, institusjoner 2 som en selv eier: selveiende jord
selveierselveier 1 en som selv eier den gård han bruker (t. forskj. fra forpakter), den leilighet han bor i e. l. 2 selveierleilighet
selveierleilighet
selveierleilighet eierleilighet (t. forskj. fra innskuddsleilighet o. l.)
selveiertomt
selveiertomt (t. forskj. fra bygslet tomt, festetomt)
selverkjennelse
selverkjennelse erkjennelse, forståelse av sitt eget vesen erkjennelse, innrømmelse av sine feil
selververv
selververv 1 selvstendig erverv egen virksomhet 2 inntekt av slik virksomhet
selververvende
selververvende adj. selververvende ungdom ungdom som selv tjener til livets opphold
selvfinansiering
selvfinansiering det at utgifter og kostnader dekkes av (drifts)inntektene
selvforglemmende
selvforglemmende adj. (litt.) selvoppofrende: en selvforglemmende innsats
selvfornedrelse
selvfornedrelse fornedrelse av en selv
selvfornektelse
selvfornektelse selvforsakelse
selvfornyelse
selvfornyelse det å fornye seg ved egen kraft
selvforsakelse
selvforsakelse, -forsagelsedet å gi avkall på egen fordel el. ære
selvforskyldt
selvforskyldt adj. selvforskyldt elendighet ɔ:som man selv er skyld i | tapet var selvforskyldt | selvforskyldt rus
selvforståelse
selvforståelse forståelse av ens eget vesen, ens egen situasjon
selvforsvar
selvforsvar handle i selvforsvar
selvforsyning
selvforsyning det å klare seg selv med (visse) livsnødvendigheter
selvforsynt
selvforsynt adj. landet er selvforsynt med kull og jern
selvforsørgende
selvforsørgende adj. han har to selvforsørgende barn | være selvforsørgende
selvfølelse
selvfølelse følelse av, visshet om eget verd
selvfølge
selvfølge noe som er helt naturlig, som ikke trenger nærmere begrunnelse: det er en selvfølge at barna hjelper til i huset | det tar vi som en selvfølge
selvfølgeligselvfø̣lgelig adj. -som ikke trenger å begrunnes nærmere selvsagt: det er jo en selvfølgelig sak (som adv.) naturligvis: 'har jeg ikke rett?' 'jo, selvfølgelig har du det' (til dels iron.) og han skal selvfølgelig holde tale, som han pleier se -lig
selvfølgelighetselvfø̣lgelighet subst. -en, -er1 noe som faller helt naturlig: han gjennomførte programmet med den selvfølgelighet som kjennetegner en mester | med den største selvfølgelighet 2 selvfølgelig ytring, påstand banalitet: den slags selvfølgeligheter er vi lei av se -het
selvgjengende
selvgjengende adj. (om skrue) med grove gjenger, som griper i materialet den skrus igjennom
selvgjortselvgjort adj. som man har utført selv: selvgjort arbeid (ordtak) selvgjort er velgjort se velgjort
selvglad
selvglad selvtilfreds selvopptatt
selvgod
selvgod overbevist om egen fortreffelighet selvtilfreds: en selvgod person | en selvgod mine
selvgodhetselvgodhet subst. -ense -het
selvgrodd
selvgrodd adj. vokst frem av seg selv
selvgående
selvgående adj. som har egen fremdriftsmaskin: skurtreskeren er selvgående
selvhjelp
selvhjelp hjelp til selvhjelp (økonomisk) hjelp som skal sette mottageren i stand til senere å greie seg selv
selvhjulpen
selvhjulpen adj. -t-pne, som kan hjelpe seg selv som kan greie seg selv økonomisk selvforsynt
selvhøytidelig
selvhøytidelig som tar seg selv (overdrevent) høytidelig
selvinduksjon
selvinduksjon induksjon 2 i strømførende ledning fremkalt av strømvariasjon
selvinduktans
selvinduktans |-ans|uttrykk for selvinduksjon (forholdet mellom indusert spenning og den tidsderiverte av strømmen, målt i henry)
selvinnlysende
selvinnlysende selvsagt (helt) opplagt: en selvinnlysende sannhet
selvinnsikt
selvinnsikt forståelse av egen personlighet
selvinstruerende
selvinstruerende adj. selvinstruerende læremidler
selvinstruksjon
selvinstruksjon det å instruere seg, lære seg opp selv (uten lærer)
selvironi
selvironi ironi som man viser overfor seg selv
selvisk
selvisk adj. -egoistisk: selvisk kjærlighet avl. av selv, visstn. e. eng. el. ty.
selviskhetselviskhet subst. -ense -het
selvjustis
selvjustis det å selv fastsette (korrekthets)regler for sin virksomhet når regelverk mangler
selvklar
selvklar selvinnlysende selvfølgelig e. sv.
selvklebende
selvklebende adj. selvklebende tapet, konvolutt
selvklok
selvklok klok (klokere enn andre) i egen innbilning
selvklokhetselvklokhet subst. -ense -het
selvkontrahering
selvkontrahering (jur.) det at en fullmektig på fullmaktsgiverens vegne inngår rettshandler med seg selv
selvkontroll
selvkontroll selvbeherskelse: miste, tape selvkontrollen
selvkopierende
selvkopierende adj. selvkopierende papir (karbon)belagt papir som gir avtrykk på underlaget uten bruk av spesielt karbonpapir
selvkostselvkost subst. -ende omkostninger som har påløpet (en vare) inntil levering (innkjøps-, tilvirknings- og salgsomkostninger) det som et salgsobjekt har kostet selgeren: tomtene gikk for selvkost(pris) 2. ledd kost III
selvkritikk
selvkritikk kritikk man øver mot seg selv: ha, mangle selvkritikk | (fam.) ta selvkritikk på noe
selvkritisk
selvkritisk være sterkt selvkritisk
selvladegevær
selvladegevær halvautomatisk gevær (hvor lading skjer automatisk, men hvor skytteren må trekke av for hvert skudd)
selvlaget
selvlaget adj. som man har laget selv: en selvlaget bil
selvlydselvlyd vokal (t. forskj. fra medlyd) e. ty.
selvlysende
selvlysende adj. som lyser av seg selv (og ikke ved skinn fra annet sted): et ur med selvlysende visere og tall
selvlært
selvlært adj. som har lært seg det el. det selv: en selvlært rørlegger
selvmedlidenhet
selvmedlidenhet det å synes synd på seg selv
selvmord
selvmord det å ta sitt eget liv: begå selvmord | å kjøre med sommerdekk på dette føret er det rene selvmord begå politisk selvmord si el. gjøre noe som ødelegger ens politiske fremtid
selvmorderisk
selvmorderisk som innebærer el. fører til selvmord
selvmordsaksjon
selvmordsaksjon krigs-el. terrorhandling hvor utøveren later livet
selvmordsbombe
selvmordsbombe bombe brukt ved selvmordsaksjon
selvmordsflyverselvmordsflyver (jf. selvmordsaksjon)især om japanske bombeflypiloter under den annen verdenskrig
selvmordskandidat
selvmordskandidat person som (pga. depresjon, ulykkelig skjebne) kan tenkes å begå selvmord
selvmordstanker
selvmordstanker gå i selvmordstanker
selvmotsigelse
selvmotsigelse 1 utsagn som er (logisk) uforenelig med det man før har sagt: taleren viklet seg inn i selvmotsigelser 2 noe som rommer en (logisk) uforenelig motsetning: 'badeliv på Svalbard' - en selvmotsigelse
selvmotsigende
selvmotsigende adj. selvmotsigende ytringer (mat., om ligning) hvor koeffisienten foran x er lik 0, mens tallet på den annen side av likhetstegnet er forskjellig fra 0
selvmål
selvmål (idr.) mål som et lag skaffer motparten ved å sende ballen i eget mål
selvoppgivelse
selvoppgivelse subst. -ndet å oppgi å holde seg oppe, hevde seg e. l. (sløv, slapp) resignasjon
selvoppholdelse
selvoppholdelse subst. -ndet å holde liv i seg, bevare seg mot tilintetgjørelse
selvopplevd
selvopplevd, -opplevetadj. som man selv har opplevd: fortelle om noe selvopplevd
selvoppofrelse
selvoppofrelse det å sette til side hensynet til seg selv til beste for andre
selvoppofrende
selvoppofrende adj. et selvoppofrende arbeid for en god sak
selvopptatt
selvopptatt opptatt av seg selv og av egne trivielle problemer: en lunefull og selvopptatt ung dame
selvopptatthetselvopptatthet subst. -ense -het
selvovervinnelse
selvovervinnelse subst. -ndet koster ham megen selvovervinnelse å innrømme feil
selvovervurdering
selvovervurdering det å overvurdere seg selv
selvpiner
selvpiner subst. -en, -eperson som piner seg selv selvplager
selvpisker
selvpisker subst. -en, -eperson som især av religiøse grunner pisker seg selv flagellant
selvplager
selvplager subst. -en, -eperson som plager seg selv
selvplagerskselvplagersk adj. -se -sk
selvplukk
selvplukk subst. -enselvplukking
selvplukking
selvplukking det å plukke (bær, frukt) til seg selv mot betaling
selvportrett
selvportrett kunstmalers maleri, tegning av seg selv hovedpersonen i stykket er forfatterens selvportrett
selvpåført
selvpåført adj. selvpåført skade
selvpålagt
selvpålagt adj. som man har pålagt seg selv: selvpålagte forbud og restriksjoner
selvransakelse
selvransakelse subst. -ndet å granske seg selv kritisk: foreta en selvransakelse
selvregulerende
selvregulerende adj. som regulerer seg selv: en selvregulerende mekanisme | mekanismer med selvregulerende evne
selvrensende
selvrensende adj. som renser seg selv: en selvrensende stekeovn | havet er selvrensende, har selvrensende evne
selvrespekt
selvrespekt selvaktelse: miste selvrespekten
selvrettferdig
selvrettferdig egenrettferdig
selvros
selvros ros som man (mer el. mindre tydelig) gir seg selv (ordtak): selvros stinker ɔ:er motbydelig
selvråderett
selvråderett selvbestemmelsesrett
selvrådig
selvrådig adj. -som bare vil følge sin egen vilje egenrådig: en selvrådig person | selvrådig opptreden
selvsagtselvsagt adj. som sier seg selv selvfølgelig: det er en selvsagt ting at man skal ha samme lønn for samme arbeid (som adv.) vi skal selvsagt gjøre hva vi kan (også iron.) jf. selvfølgelig
selvsamme
selvsamme pron. (litt.) helt ut samme nøyaktig samme: han fulgte henne hjem fra festen, og i selvsamme natt ble de hemmelig forlovet
selvsensurselvsensur (jf. selvjustis)sensur man øver overfor seg selv
selvsentrert
selvsentrert adj. (om person) som konsentrerer sin oppmerksomhet om seg selv selvopptatt
selvsikker
selvsikker som er sikker på seg selv (og som derfor ofte opptrer overlegent): en selvsikker person | selvsikker opptreden
selvsikkerhetselvsikkerhet subst. -ense -het
selvskiftende
selvskiftende adj. selvskiftende arvinger (jur.) arvinger som skifter uten skifterettens medvirkning
selvskreven
selvskreven adj. -t-vne, uomtvistelig (berettiget): han er selvskreven til (å få) stillingen | han er selvskreven som ordfører selvfølgelig: festens selvskrevne midtpunkt
selvskryt
selvskryt skryt man gir seg selv: det lyder som selvskryt, men …
selvskudd
selvskudd ladd våpen (særl. gevær) som går av når man berører tråder e. l. som står i forbindelse med avtrekkeren: det var utlagt selvskudd i frukthagen
selvskyld
selvskyld (jur.) evne til ved egen handling å pådra seg rettstap vedrørende en skade som rammer en selv
selvskyldner
selvskyldner selvskyldnerkausjonist
selvskyldnerkausjon
selvskyldnerkausjon kausjon hvor kausjonisten er pliktig til å betale straks hovedskyldneren har misligholdt sin forpliktelse (t. forskj. fra simpel kausjon)
selvskyldnerkausjonist
selvskyldnerkausjonist person som har påtatt seg selvskyldnerkausjon
selvstarter
selvstarter (elektrisk) startinnretning på motor e. eng.
selvstendig
selvstẹndig adj. -1 som danner en enhet for seg selv ikke underordnet el. del av uavhengig: en selvstendig stat, institusjon, setning | selvstendig verb | de selvstendig næringsdrivende 2 som står ubundet (av hensyn, andres mening, utenforliggende forhold): ha selvstendige meninger | arbeide, tenke selvstendig e. ty.; 2. ledd besl. med stå
selvstendighetselvstẹndighet subst. -en1 kolonien fikk (sin) selvstendighet 2 selvstendighet i oppfatning se -het
selvstendighetsparti
selvstẹndighetsparti parti som arbeider for politisk selvstendighet (i forhold til kolonimakt, unionspartner)
selvstudium
selvstudium studium på egen hånd
selvstyr
selvstyr subst. (fam., i uttr.) gå, være på selvstyr leve uten tilsyn, rå seg selv
selvstyre
selvstyre subst. -tkommunalt selvstyre
selvstyring
selvstyring automatisk styring av skip
selvstyrt
selvstyrt adj. 1 selvstyrte økonomiske og politiske enheter 2 (om skip) som har selvstyring
selvsuggesjon
selvsuggesjon det å suggerere seg selv
selvsyn
selvsyn konstatere noe ved selvsyn ɔ:ved å se selv
selvtektselvtekt subst. -enegenmektig håndhevelse av virkelig el. påstått rett 2. ledd avl. av ta
selvtilfreds
selvtilfreds fornøyd med seg selv selvgod
selvtilfredsstillelse
selvtilfredsstillelse seksuell selvtilfredsstillelse ɔ:oppnådd uten omgang med andre
selvtillit
selvtillit tillit til egen dyktighet: mangle selvtillit
selvtrekkende
selvtrekkende adj. selvtrekkende ur
selvtukt
selvtukt selvdisiplin
selvutfoldelse
selvutfoldelse det å utfolde seg (fritt)
selvutløser
selvutløser urverksmekanisme på fotoapparat som bevirker at eksponering finner sted en viss tid etter at utløseren er trykket ned
selvutslettelse
selvutslettelse beskjedenhet som grenser til selvutslettelse
selvutslettende
selvutslettende adj. sterkt selvoppofrende: selvutslettende arbeid
selvvalg
selvvalg f. eks. om kunders selvstendige valg av hvilke av en forretnings varer de vil kjøpe
selvvalgt
selvvalgt doktoranden foreleste over selvvalgt emne (t. forskj. fra oppgitt emne)
selvvirkende
selvvirkende adj. som virker uten tilsyn, kontroll automatisk: selvvirkende bryter
selvvirksomhet
selvvirksomhet selvstendig virksomhet virksomhet på egen hånd: oppøvelse til selvvirksomhet
semafor
semafọr subst. -en1 signalmast med bevegelige armer, brukt f. eks. ved jernbanen 2 semaforering med flagg: morse og semafor nyd. av gr. sema tegn, og -phoros bærende
semaforeresemaforẹre v. -te-ing1 gi signal ved hjelp av semafor 1 2 signalere bokstaver ved hjelp av armene (og små håndflagg) avl. av semafor
semantikersemạntiker subst. -en, -evitenskapsmann med semantikk som fag til semantikk
semantikk
semantịkk subst. -enlæren om betydninger, om ordenes betydningsinnhold betydningslære av gr.
semantisksemạntisk adj. -som angår semantikk, betydning: semantisk analyse | den semantiske side av språket se -isk
semasiologi
semasiologịsubst. -ensemantikk
sement
semẹnt subst. -en1 mineralsk bindemiddel i pulverform, især brukt i betong: en sekk sement (mer upresist om betong, støpt underlag) han falt og slo hodet i sementen 2 masse til fylling av tannhull (ofte brukt som underlag for annen fyllmasse) lat. caementum (av caedimentum) murverk, grovt tilhugget stein; av caedere hugge
sementere
sementẹre v. -te-ingdekke el. feste med sement: sementere et gulv (e. eng.) fastholde (og styrke) noe eksisterende befeste: bestrebelser for å sementere klassemotsetningene | sementere en viss (feilaktig) oppfatning av noe | virke sementerende
sementstein
semẹntstein fellesbetegnelse for takstein og forskjellig byggestein av betong
semester
semẹster subst. -et, -trehalvårig (el. kortere) termin for høyere undervisning, organisert foredragsvirksomhet e. l. ty., oppr. lat. (cursus) semestris seks måneders (periode)
semesteravgift
semẹsteravgift studenters avgift for undervisning
semi-
semi- halv- lat.
semiaridsemiarid (om klima, strøk) steppe se arid
semidieselmotor
semidieselmotor eldre type (totakts)motor med lavere forbrenningstrykk enn ordinær dieselmotor
semifinale
semifinale enhver av de to turneringskampene hvor vinnerlaget går til finalen
semikolon
semikọlon skilletegnet ; som bare kan settes mellom helsetninger og betegner en kortere stans enn punktum, men lengre enn komma
seminarseminạr subst. -et, -er1 (hist.) lærerskole 2 undervisningsavdeling knyttet til universitet e. l. el. egen institusjon, særl. beregnet på praktiske øvelser: pedagogisk seminar | det praktisk-teologiske seminar 3 kurs i friere form, beregnet på viderekomne, med f. eks. øvelser, diskusjon: professoren leder et Holberg-seminar fagmøte over et bestemt emne, med innledning og diskusjon, jf. symposium (kor-el. korps) øvelse over to el. flere dager i trekk 4 katolsk presteskole lat., eg. 'planteskole'
seminarismeseminarịsme subst. -n(nedsett.) halvdannelse halvstuderthet (jf. seminarist) se -isme
seminaristseminarịst subst. -en, -er1 (hist. el. nedsett.) person med lærerskoleutdannelse 2 (nedsett.) halvstudert person som gjerne vil gjøre seg viktig ty. avl.; ○seminar
seminaristiskseminarịstisk adj. -se -isk
seminavl
semịnavl avl ved kunstig sædoverføring 1. ledd fork. av seminering
seminereseminẹre v. -te-ingoverføre sæd kunstig jf. inseminerelat. 'så, avle'
semiologsemiolọg subst. -en, -erperson med semiologi som fag se -log
semiologi
semiologịsubst. -en1 (med.) symptombeskrivelse 2 semiotikk av gr. semeion tegn, og -logi
semiologisksemiolọgisk adj. -se -isk
semiotiker
semiọtiker subst. -en, -eperson med semiotikk som fag
semiotikk
semiotịkk subst. -enlæren om tegn og meddelelsesformer i videste forstand tegnlære e. eng. semiotics, av gr. semeiotike (tekhne)
semiotisksemiọtisk adj. -se -isk
semipermeabelsemipermeabel (om membran) halvgjennomtrengelig se semi-
semisubmersibel
semisubmersibel halvt nedsenkbar: semisubmersibel oljeboringsplattform eng.
semitrailer
semitrailer |-treiler|biltilhenger hvis fremre del hviler på en svingskive på trekkvognen (feilaktig også om slik trekkvogn og tilhenger som en enhet) eng. 'halvtilhenger'
semittsemịtt subst. -en, -erperson av den semittiske språk- og folkegruppe (nedsett.) jøde til semittisk II
semittisk
semịttisk Ⅱ adj. -de semittiske språk, folkeslag språk-, folkegruppe i de østlige middelhavsland (bl. a. jøder, arameere og arabere) nyd. til Sem den av Noas sønner som ifølge Bibelen er stamfar til denne folkegruppeen
semittisksemịttisk Ⅰ -en el.subst. et semittisk språk substantivering av semittisk II
semittismesemittịsme subst. -n1 semittisk åndspreg el. språkeiendommelighet 2 jødevennlighet (jf. antisemittisme) avl. av semitt, se -isme
semmel
semmel subst. -en, semlerlite rundstykke ty., oppr. av lat. simila fint hvetemel
semmer
semmer adj. -tsemre, (fam.) dårlig skral: det var semre saker, greier sv. komp. sämre til dålig dårlig
semske
semske v. -et-ingsemskgarve: semsket skinn | semskede sko (substantivert) vårens nyheter i semsket ɔ:i semsket skinn avl. av 1. ledd i sems(k)garve av mnty. semes(ch)leder semsklær, 1. ledd av fr. chamois gemse (idet gemseskinn ble garvet på en spesiell måte)
semsgarve
semsgarve, semskgarvegarve med olje (etter sliping), slik at læret el. skinnet blir ullaktig, smidig og bløtt
semslær
semslær, semsklærsemskgarvet lær
semule
semụle subst. -nsemulegryn fr. semoule, av lat. simila fint hvetemel
semulegryn
semụlegryn smågryn av hvete el. ris
sen
sen Ⅰ subst. -en, -erdet østasiatiske løvtre Acanthopanax ricinifolius ved av dette treet, brukt i finér, møbler o. a.
sensen Ⅲ adj. -t1 som kommer, finner sted e. l. på et forholdsvis fremrykket tidspunkt el. på et mer fremrykket tidspunkt enn vanlig: spise sen middag | reise med et sent tog | det ble sene kvelden før vi kom oss av gårde | sen middelalder | den sene Beethoven B. i hans siste (komposisjons)periode | våren er sen (kommer sent) i år (som adv.) komme for sent til bussen | sent på natten | være sent oppe være lenge oppe, gå sent til sengs | være sent ute se ute 1 | han arbeider sent og tidlig (tidlig og sent) ɔ:stadig (ordtak) bedre sent enn aldri | en begivenhet som sent (neppe noensinne) vil glemmes – (i komp.) saken tas opp på et senere møte | i den senere tid forholdsvis nylig | i de senere år (som adv.) senere på dagen, året | senere i uken, måneden | vent til senere! (i forb. senere hen) (el. senerehen) senere, etterpå: hvordan gikk det senere hen? – (i superl.) i seneste laget se lag 2 | i den (aller) seneste tid (bedre: i det siste) | (som adv.) jeg så ham senest i dag morges | påmelding senest 5. februar 2 (om bevegelse, utvikling) langsom: være sen i vendingen | han var ikke sen om å komme tidkrevende (og møysommelig): et sent arbeid (i berøring med bet. 1) være sen i oppfattelsen | klokken er for sen ɔ:går for sakte (som adv.) det gikk sent | fjellskogen vokser sent norr. seinn
sen
sen Ⅱ subst. -en, -myntenhet i Øst-Asia, bl. a. i Japan: 1/100 yen jap.
sen.
sen. fork. for senior II
senantikk
senantikk subst. -ensenantikken de siste 150–200 år av antikken
senar
senạr subst. -en, -erseksfotet jambisk vers i romersk drama lat.
senatsenạt subst. -et, -er1 regjerende råd i oldtidens Roma 2 nasjonalforsamlingens førstekammer i USA (jf. kongress 2), Frankrike o. fl. land regjerende råd i tysk fristat lat. avl. av senex olding; eg. 'forsamling av de eldste'
senator
senạtor subst. -en, -er |-tọrer|medlem av senat lat.
sendesende v. -dte-ing(se også sendelse, sending)1 la (person) begi seg (dit el. dit i et visst ærend): han ble sendt (til butikken) for å kjøpe brød | Gud sendte engelen Gabriel | sende bud etter en –la frakte få av gårde: sende et brev | varene sendes med bil | send meg saltet, er du snill | sende barna på skolen | bli sendt til sengs –kaste kyle skyte: sende en snøball, et skudd etter en 2 la gå (ut): planten sender ut rotskudd | sende ut en kunngjøring, beskjed, bok | sende en hilsen | hun sendte ham et smil, et øyekast (fys., tekn.) sende ut elektriske impulser, signaler | programmet sendes kl. 20 | radiostasjonen sender på 350 kHz norr. senda
sendebud
sendebud budbringer: kongens sendebud et lykkens sendebud
sendelsesendelse subst. -n, -r(litt.) (det å sendes en viss) oppgave misjon: Jesu jordiske sendelse vbsubst. til sende
sendemann
sendemann leder av en diplomatisk stasjon (ambassadør el. minister)
sender
sender subst. -en, -e1 person som sender (f. eks. en postanvisning) avsender: for sender(en)s regning og risiko 2 radio- el. fjernsynsstasjon som sender
sendetid
sendetid lengden av sendetiden i NRK | den beste sendetiden
sendingsending subst. -en, -er1 det å sende: sending av brev, signaler, kringkastingsprogrammer | lytte på radio når fjernsynet ikke har sending 2 noe som sendes: få en sending i posten | en sending sauekjøtt | barselgjestene hadde med seg sending ɔ:mat i foræring programpost i radio el. fjernsyn: neste sending vbsubst. til sende
sendrektig
sendrẹktig adj. -treg somlete: være sendrektig av seg visstn. omdannet e. foreld. langdrektig av langdrag
sendrektighetsendrẹktighet subst. -enoffentlige kontorers sendrektighet se -het
sene
sene subst. -n, -r1 bindevevsstreng som forbinder muskel og knokkel: forstrekke en sene | han er bare muskler og sener 2 tråd av slik streng fra dyr lignende tråd av nylon: senen på et fiskesnøre norr. sina
senegaleser
senegalẹser subst. -en, -einnbygger av, person fra Senegal
senegalesisksenegalẹsisk adj. -se -isk
senehinne
senehinne 1 seneskjede 2 ytterste hinne i øyeveggen 3 ytterste hinne av de tre som omgir hjernen og ryggmargen
seneknute
seneknute spoleformet utvidelse i seneskjeden
seneskjede
seneskjede hinne med slimet væske som omgir senen og gjør den glatt
senesterk
senesterk muskelsterk: han er mager og småvokst, men senesterk
senestrekk
senestrekk subst. -enkrampaktig muskelsammentrekning (særl. i legg og lår)
senet
senet, seneteadj. -ete(om kropp(sdel) som har fremtredende sener og muskler: han var mager og senet(e)
sengseng subst. -en, -er1 liggemøbel til å sove i, hvile på: legge seg i sengen | re (opp) en seng | pasienten måtte holde sengen ɔ:ligge dele bord og seng se bord II –sengeplass: et hotell med 100 senger | et sykehus til kr 500 000 pr. seng – (i faste uttr. med prep.) klokken åtte skal barna i seng | gå i seng (ha samleie) med en | få kaffe på sengen | vi tok ham på sengen ɔ:innfant oss hos ham før han hadde stått opp | tyskerne tok oss på sengen i 1940 ɔ:kom overraskende over oss | han ligger til sengs med feber | gå til sengs legge seg (også: ha samleie (med)) 2 (hvile)leie: en seng av bar underlag: terninger av stekt kjøtt på en seng av spinat 3 (kjøkken)hagebed: gulrotseng norr. sæ(i)ng
sengebenk
sengebenk benk til å sove i slagbenk
sengebånd
sengebånd bånd som den liggende kan heise seg opp i sittende stilling med
sengeforlegger
sengeforlegger lite gulvteppe til å legge foran en seng
sengehest
sengehest grind som skal hindre at sengetøy o. a. faller ut av sengen
sengehygge
sengehygge strikkeplagg for damer, til å ha utenpå nattøyet
sengekant
sengekant sitte på sengekanten
sengklær
sengklær, sengeklærdyne, pute, laken osv.
sengeliggende
sengeliggende adj. være sengeliggende
sengeplasssengeplass dere kan overnatte hos oss - vi har god sengeplass | et sykehus med 200 sengeplasser ɔ:senger (se seng)
sengestolpe
sengestolpe hjørnestolpe i seng
sengeteppe
sengeteppe teppe til å legge over sengklærne når sengen ikke er i bruk
sengetid
sengetid tid da man vanligvis legger seg
sengetøy
sengetøy sengklær
sengevæter
sengevæter subst. -en, -eperson som lider av ufrivillig vannlating (i søvne) e. ty.
sengotikk
sengotikk sengotikken kunsthistorisk periode nord for Alpene ca. 1400–1525
senhøst
senhøst senere, siste del av høsten: (ut) på senhøsten
senhøstes
senhøstes adv. sent på høsten
senil
senịl adj. -tåndssløv pga. alderdom: en senil person | senile tanker, ytringer | senil demens alderssløvsinn | senil dement alderssløv fr. el. ty., lat. avl. av senex olding
seniorsenior Ⅱ ub. adj. brukt (ofte fork. sen.) etter personnavn om faren (t. forskj. fra junior II): Holm senior (substantivert) kan jeg få tale med senior? lat. '(den) eldre'
seniorsenior Ⅰ subst. -en, -er1 (idrettsutøver av) årsklassene over 20 (el. 18) år: norgesmesterskap for senior | rykke opp fra junior til senior | rykke opp i senior | klubbens seniorer 2 eldstemann, 'veteran' innen en viss krets nestor substantivering av senior II
seniorat
seniorạt subst. -et, -er1 (utenl.) styre, råd av eldste 2 (jur.) den eldstes fortrinnsrett til arv
seniorforsker
seniorforsker eldste forsker i en gruppe
seniorsjef
seniorsjef eldste sjef i et firma
senitsenit subst. et himmelpunkt loddrett over det sted hvor man befinner seg: stjernen står i senit (mots. nadir) fr., oppr. arab.
senital
senitạl adj. -tsom angår senit
senksenk subst. det å senke (bare i forb. i senk): fartøyet ble skutt i senk | bore, kjøre, renne noe(n) i senk snakke, argumentere en i senk til senke
senkapitalisme
senkapitalisme kapitalismen i dens mer utviklede stadium
senkbarsenkbar adj. -tsom kan senkes: en senkbar plattform se -bar
senkesenke v. -et-ing(se også senkning)1 få til å synke (mots. heve): skipet ble senket av en ubåt la gå ned: senke skuldrene se skulder | senke blikket | senke stemmen fire: senke en kiste i graven | senke taket ɔ:legge det lavere (mots. forhøye)senke prisene, lønningene | senke en rekord (mots. høyne) senke kvaliteten, nivået (refl.) natten, mørket, stillheten senker (brer) seg over byen 2 forsenke da. form;norr. søkkva, jf. søkke II og, søkke III
senkekjøl
senkekjøl kjøl i form av metallplate som kan heves og senkes gjennom båtens bunn senterbord
senkhodesenkhode skruehode av form som en avkortet kjegle (t. forskj. fra halvrundt hode, linseformet hode), jf. forsenke
senkkasse
senkkasse stor kasse med sand el. murverk, brukt til fundament for bro el. kai
senkningsenkning subst. -en, -er1 terrengfordypning dalsøkk 2 blodsenkning: ta senkningen | høy, lav senkning 3 (metr.) trykksvak stavelse vbsubst. til senke
senmiddelalder
senmiddelalder senmiddelalderen siste del av middelalderen (ca. 1300–1500)
senn
senn subst. i senn om gangen | litt om senn, smått om senn litt etter litt norr. (í) senn på én gang, samtidig
senna
senna subst. -enuttrekk av sennesblad nylat., oppr. arab.
sennegress
sennegress flerårig plante i starrfamilien, Carex vesicaria (i tørket tilstand brukt av samene som innlegg i komager, skaller) 1. ledd dial. sina, sena gammelt, vissent gress på rot
sennenhund
sennenhund gårdshund av forskjellige sveitsiske raser ty. 'seterhund'
sennep
sennep subst. -en, -er1 (frø av) plante i slekten Sinapis, brukt som krydder 2 gulbrun blanding av slike frø og eddik, majones o. a.: pølse med sennep (fam.) han skjønner seg ikke mer på biler enn katta på sennep ɔ:er helt ukyndig gr.
sennepsgass
sennepsgass art giftgass med sennepslukt
sennesbladsennesblad blad av den indiske busk Cassia angustifolia, brukt i avføringsmidler 1. ledd til mnty. sene sm. ord som senna
senneste
senneste te av sennesblad
señor
señor |senjạ̊r|subst. -en, -er(om sp. forh.) herr(e) sp.; av senior
señora
señora |senjạ̊ra|subst. -en, -er(om sp. forh.) fru(e)
señorita
señorita |senjårịta|subst. -en, -er(om sp. forh.) frøken
senrenessanse
senrenessanse senrenessansen siste del av renessansen (ca. 1530–1600)
sensasjon
sensasjọn subst. -en, -er1 (fag.) sanseinntrykk fornemmelse 2 sterk oppsikt: vekke sensasjon sterkt oppsiktsvekkende hendelse: dagens sensasjon | filmen ble en (stor) sensasjon mlat., eg. 'sanseinntrykk, fornemmelse'
sensasjonellsensasjonẹll adj. -eltmeget oppsiktsvekkende: sensasjonelle nyheter | sensasjonelt lave priser fr. avl.; ○sensasjon
sensasjonsavis
sensasjọnsavis avis som gir sensasjonelt stoff en bred plass og nyhetene sensasjonens preg
sensibelsensibel |sangsịbel sens-|adj. -t-ble, (over)følsom overfor inntrykk: sensibel hud | et sensibelt sinn fr., lat., besl. med sensasjon
sensibilisator
sensibilisạtor |sens-|subst. -en, -ersensibiliserende fargestoff
sensibiliseresensibilisẹre |sens-|v. -te-ingøke følsomheten i (fotografisk emulsjon) til sensibel
sensitiv
sensitiv |sens-|adj. -t1 følsom (for fysisk el. psykisk påvirkning): sensitiv hud 2 risikabel å offentligjøre som kan vekke sterke reaksjoner: sensitive opplysninger mlat. avl. av lat. sensus sans
sensitivere
sensitivẹre |sens-|v. -te-inggjøre (mer) sensitiv sensibilisere
sensitivitet
sensitivitẹt subst. -enfølsomhet
sensitivitetstrening
sensitivitẹtstrening gruppetrening for bl. a. å utvikle følsomhet overfor egne og andres reaksjoner
sensitometersensitomẹter subst. -et, -treapparat til måling av lysfølsomhet se -meter
sensommer
sensommer senere del av sommeren: (ut) på sensommeren
sensommers
sensommers adv. sent på sommeren
sensorsensor Ⅰ subst. -en, -er |-sọrer|person som sensurerer (bøker, filmer, eksamensbesvarelser): sensor har vært streng se censor
sensor
sensor Ⅱ subst. -en, -er(følsom del av) instrument som registrerer omgivelsene (radar, seismisk detektor o. a.) føler eng., jf. sensorisk
sensorisksensọrisk adj. -som angår sanseinntrykk el. fornemmelser: sensoriske nerver nerver som leder inntrykk til sentralnervesystemet (t. forskj. fra motoriske nerver) avl. av nylat. sensorium følelsessentrum i hjernen, av lat. sensus sans, se -isk
sensualismesensualịsme subst. -n1 filosofisk retning som hevder at all erkjennelse grunner seg på sansning 2 sanselighet avl. av senlat. sensualis se sensuell og, -isme
sensualistsensualịst subst. -en, -ertilhenger av sensualisme 1 se -ist
sensualistisksensualịstisk adj. -se -isk
sensualitetsensualitẹt subst. -ensanselighet fr. avl.; ○sensuell
sensuell
sensuẹll adj. -eltsanselig 2: en sensuell munn fr., senlat. avl. av sensus sans
sensur
sensụr subst. -en, -er1 gransking av skriftstykke, film e. l. og fjerning av eventuelle (moralsk) anstøtelige avsnitt, scener: utøve sensur | underkaste noe sensur | være under sensur | filmen slapp ikke gjennom sensuren | strøket av sensuren 2 kritisk bedømmelse av eksamensbesvarelse: en mild, streng sensur resultat av slik bedømmelse: sensuren faller den 20. juni lat. avl. av censere verdsette, mene
sensurere
sensurẹre v. -te-ingunderkaste sensur
sentenkt
sentenkt adj. som tenker sent sen i tankegangen: han er sentenkt
sentens
sentẹns subst. -en, -erfyndord tankespråk lat., eg. 'mening, tanke'
sentensiøssentensiø̣s adj. -trik på sentenser tankevektig fyndig fr., lat. avl.; ○sentens
senter
senter Ⅰ subst. -en, -esenterløper
sentersenter Ⅱ subst. -et, -tre(se også sentrum)1 sted, strøk med forretninger, postkontor, bank o. l. (ofte i sms.) butikk-, handle-, kjøpesenter 2 sted hvor en virksomhet drives i (forholdsvis) stor målestokk (mest i sms.) idretts-, lege-, motor-, ungdomssenter o. fl. 3 større bransjeforretning (mest i sms.) hage-, møbel- o. fl. 4 sentralt, tettbygd strøk med betydelig industri og handel i forhold til bygdene omkring (jf. vekstsenter) 5 midtpunkt: avspark fra senter eng., sm. ord som sentrum
senterbord
senterbord senkekjøl
senterforwardsenterforward |-fạ̊vard|senterløper eng. centerforward, av center sentrum, og forward
senterhalf
senterhalf (i fotball o. l. i eldre lagformasjon med tre-back-system) forsvarsspiller mellom høyre og venstre back eng., jf. half
senterløper
senterløper (i eldre lagformasjon i fotball o. l.) midterste spiller i løperrekken senterforward
senterpartistsenterpartist subst. -en, -ertilhenger av Senterpartiet se -ist
sentiment
sentiment |sangtimạng|subst. -et, -er(litt.) følelsesmessig innstilling el. mening fr., mlat. sentimentum, avl. av lat. sentire føle
sentimentalsentimental |sentimentạl|adj. -tfølsom el. følelsesfull på en søtladen måte: sentimentale ungpiker | en sentimental roman eng. avl.; ○sentiment
sentimentalisere
sentimentalisẹre v. -te-inggjøre sentimental
sentimentalismesentimentalịsme subst. -nsentimentalt preget åndsretning (især litteratur) se -isme
sentimentalitet
sentimentalitẹt subst. -endet å være sentimental føleri
sentralsentrạl Ⅱ adj. -t1 som hører til sentrum, midtdelen: sentrale forvaltningsorganer (t. forskj. fra lokale og regionale) | de sentrale strøk av byen | vi bor sentralt | kinoen har fått en sentral beliggenhet 2 som hører til el. utgjør det viktigste, (mest) betydningsfulle: en sentral skikkelse i norsk diktning | på sentralt hold i partiet | et sentralt emne, spørsmål | emnet stod sentralt i debatten lat. avl.; ○sentrum
sentralsentrạl Ⅰ subst. -en, -ermidtpunkt for en virksomhet sted hvor noe formidles: ringe sentralen | (i sms.) bytte-, propaganda-, rednings-, telefon- o. fl. substantivering av sentral II
sentraladministrasjon
sentrạladministrasjon (i best. form) administrasjon, myndigheter som er felles for hele landet (særl. om departementene)
sentralafrikaner
sentrạlafrikaner subst. -en, -einnbygger av, person fra Den sentralafrikanske republikk
sentralbanestasjon
sentrạlbanestasjon hovedjernbanestasjon som er endepunkt for flere linjer
sentralbank
sentrạlbank bank som leder et lands penge- og kredittvesen nasjonalbank: Norges Bank er vår sentralbank
sentralbibliotek
sentrạlbibliotek bibliotek som låner ut bøker til mindre biblioteker (i ett el. to fylker)
sentralbord
sentrạlbord apparat i lokaltelefonanlegg hvor innkommende, utgående og lokale samtaler ekspederes
sentraldirigere
sentrạldirigere styre fra sentralt hold: i sosialistiske stater blir næringslivet sentraldirigert
sentralfyr
sentrạlfyr fyrrom for sentralfyring
sentralfyring
sentrạlfyring fyringssystem hvorved flere rom, etasjer, hus oppvarmes fra ett fyringsanlegg
sentralisasjonsentralisasjọn subst. -en, -ersentralisering (især om samling av den offentlige virksomhets ledelse) fr. vbsubst.; ○sentralisere
sentraliseresentralisẹre v. -te-ingsamle (særl. administrative organer) på ett sted, under felles ledelse: sentralisere skolevesenet fr. avl.; ○sentral II
sentralismesentralịsme subst. -n(mest i uttr.) demokratisk sentralisme organisasjonsprinsipp (utformet av Lenin) hvor høyere organer har ubetinget myndighet over lavere, og hvor mindretallet i et organ alltid må bøye seg for flertallet se -isme
sentralistsentralịst subst. -en, -ertilhenger av sentralisme se -ist
sentralistisksentralịstisk adj. -(især om politisk organisasjon) bygget opp etter sentralismeprinsippene: et sentralistisk parti | sentralistiske tendenser se -isk
sentralkomitésentrạlkomité (i kommuniststat) komité valgt av partikongress til å fungere som ledende organ frem til neste kongress jf. politbyrå
sentrallyrikk
sentrạllyrikk lyrikk med emne fra forfatterens (sentrale) følelsesliv: kjærlighetsdikt er sentrallyrikk
sentralnervesystem
sentrạlnervesystem hjerne og ryggmarg
sentralnøkkel
sentrạlnøkkel nøkkel som passer til mange låser (f. eks. til værelsene i et hotell) gjennomgangsnøkkel generalnøkkel
sentralskole
sentrạlskole hovedskole for ett el. flere distrikter
sentralstimulerende
sentrạlstimulerende adj. sentralstimulerende midler ɔ:som virker stimulerende på sentralnervesystemet
sentralstyre
sentrạlstyre partis el. organisasjons øverste styre landsstyre hovedstyre
sentralsykehus
sentrạlsykehus hovedsykehus i et fylke fylkessykehus
sentresentre v. -et-ing(se også sentring)(i fotball o. l.) spille ballen til medspiller særl. fra vingene inn mot midten av banen eng. avl.; ○sentrum
sentreresentrẹre v. -te-ing1 tilpasse, innstille i (el. over) et sentrum, en senterlinje midtstille: sentrere et bor, en overskrift 2 konsentrere: debatten var sentrert om distriktsutbyggingen | sentrert bebyggelse fr. avl.; ○sentrum
sentrifugalsentrifugạl adj. -tsom streber ut fra et midtpunkt (mots. sentripetal) eng., nyd. av lat., eg. 'midtpunktflyktende'
sentrifugalkraft
sentrifugạlkraft kraft som synes å påvirke et legeme utover fra et sentrum når det beveger seg i krum bane
sentrifugalpumpe
sentrifugạlpumpe pumpe hvor trykket oppnås ved roterende skovlhjul
sentrifugesentrifụge subst. -n, -rapparat hvor stoffer, væsker skilles fra hverandre ved hjelp av sentrifugalkraften: klesvasken kan tørkes i en sentrifuge eng. avl.; ○sentrifugal
sentrifugere
sentrifugẹre v. -te-ingbehandle, adskille med sentrifuge bruke sentrifuge (på)
sentringsentring subst. -en, -er(i fotball o. l.) pasning (særl. fra vingene mot midten av banen) vbsubst. til sentre
sentripetalsentripetạl adj. -tsom søker mot et midtpunkt (mots. sentrifugal) eng., nyd. av lat., eg. 'midtpunktsøkende'
sentripetalkraft
sentripetạlkraft kraft som et legeme i krum bane må utsettes for for å holde banen og hastigheten
sentrisksentrisk adj. -som befinner seg el. foregår i el. ved sentrum el. midtlinje sentrums-: høye kjøretøyer må kjøre sentrisk i visse tunneler avl. av sentrum, se -isk
sentrismesentrịsme subst. -npolitisk retning ca. 1914–39, som inntok et mellomstandpunkt mellom kommunisme og sosialdemokrati se -isme
sentrumsentrum subst. -tret, -tre-tra(se også senter II)1 punkt i sirkel, kule, som ligger like langt fra alle punkter på omkretsen, overflaten midtpunkt midtområde: byens sentrum | ta bussen inn til sentrum | en lang pasning inn i sentrum | et lavtrykk med sentrum over De britiske øyer | stå i begivenhetenes sentrum | være i sentrum for alles oppmerksomhet | (i sms.) kommunikasjons-, stormsentrum o. fl. 2 viktig sted 'hovedsted': London er et sentrum for verdenshandelen | landets administrative sentrum | problematikken sentrum – periferi senter II 1 og 4 3 politisk(e) parti(er) med mellomstandpunkt: landets politiske sentrum | samling i sentrum lat., gr. 'spiss, midtpunkt'
sentrumsbor
sentrumsbor bor med midtspiss og to skjær
sentrumspolitikk
sentrumspolitikk politikk som på viktige punkter ligger (midt) imellom den høyreorienterte og den venstreorienterte
sentvoksende
sentvoksende adj. sentvoksende planter
senvinter
senvinter senere, siste del av vinteren: (ut) på senvinteren
senvirkningsenvirkning virkning, symptomer lang tid etter påkjenning (t. forskj. fra ettervirkning, langtidsvirkning): senvirkninger av radioaktivt nedfall, av medikamentbruk
separabelseparạbel adj. -t-ble, som kan adskilles lat. avl.; ○separere
separasjonseparasjọn subst. -en, -eradskillelse (særl. om opphevelse av ekteskapelig samliv forut for skilsmisse): søke separasjon | leve i separasjon lat. vbsubst.; ○separere
separatseparạt adj. -adskilt for seg selv: et stereoanlegg med separate høyttalere | boken sendes separat | separate lønnsforhandlinger | maleren utstiller separat lat. perf. pt.; ○separere
separatfred
separạtfred fredsavtale som én av flere allierte på egen hånd inngår med en felles fiende
separatismeseparatịsme subst. -nnasjons, gruppes trang til, kamp for løsrivelse fra den helhet den tilhører (hevdelse av) særmening (i trossaker) avl. av separat, se -isme
separatistseparatịst subst. -en, -er1 person som skiller seg ut (særl. fra et kirkesamfunn) 2 (jur.) person hvis krav overfor en konkursdebitor er sikret så de holdes utenfor konkursen se -ist
separatistiskseparatịstisk adj. -som vil isolere seg: en separatistisk gruppe preget av separatisme: en separatistisk holdning, tendens se -isk
separatorseparạtor -en, -er |el. -tọrer|maskin med sentrifuge, brukt til f. eks. å skille fløte fra melk eng. avl.; ○separere
separatutstilling
separạtutstilling utstilling av en enkelt kunstmalers, billedhuggers verker
separereseparẹre v. -te-ing1 adskille: separere gående og kjørende trafikk | separere bestanddelene i en blanding skille fløte fra melk i separator behandle i separator: fløten blir separert fra 2 pass., jf. separasjon herr og fru Hansen skal separeres lat., eg. 'berede avsides'
sepia
sepia subst. -en1 tiarmet blekksprut i slekten Sepia, især Sepia officinalis 2 jordbrun vannfarge (oppr. utvunnet av blekksprutvæske) gr.
sepiategning
sepiategning tegning med mørkebrun vannfarge
seponere
seponẹre v. -te-inghenlegge oppheve (med.) slutte med (en behandling, et medikament) lat. 'stille til side'
sepoy
sepoy |sipåi|subst. -en, -erinnfødt soldat i den tidligere britiske hær i India pers. 'soldat'
septemberseptẹmber subst. en årets niende måned eks. se januar lat. avl. av septem syv, idet måneden var den syvende i romersk tidsregning
septennat
septennạt subst. -et, -ertidsrom av syv år avl. av senlat. septennalis av septem syv, og en avl. av annus år
septer
septer subst. -et, -treutsmykket stav, brukt som symbol på herskermyndighet ta septeret begynne sin kongegjerning | under kong N.N. s septer ɔ:styre gr.
septett
septẹtt subst. -en, -er1 musikkstykke for syv instrumenter el. sangstemmer 2 ensemble på syv latinisert form av ital. setetto, avl. av settimo syvende
septik
septik subst. -enseptikslam
septikslam
septikslam slam som dannes i septiktank
septiktank
septiktank forråtnelsestank for biologisk rensing av kloakkvann slamavskiller
septiktømmingseptiktømming 1. ledd eng., sm. ord som septisk
septim
septịm subst. -en, -ersyvende tone i en diatonisk skala intervall som tilsvarer avstanden fra første til syvende tone – klang av første og syvende tone: en passasje i parallelle septimer lat. 'syvende'
septimakkordseptịmakkord akkord med grunntone, ters, kvint og septim firklang; forminsket septim(akkord) se forminske
septiskseptisk adj. -som fremkaller forråtnelse råtten e. gr., se -isk
septuagesima
septuagẹsima subst. -enniende søndag (som faller ca. 70 dager) før påske lat. 'syttiende'
Septuaginta
Septuagịnta subst. eldste oversettelse av Det gamle testamente til gresk, foretatt av 70 lærde
sequoia
sequoia |sekvạ̊ịa|subst. -en, -erkjempebartre i slekten Sequoia, nå bare Sequoia sempervirens (redwood) i California og Oregon muligens e. en indianerhøvding
seraf
serạf subst. -en, -erenglevesen omtalt i Det gamle testamente (Es. 6.2) ty., oppr. hebr. pl. serafim
SerafimerordenenSerafịmerordenen fornem svensk orden 1. ledd avl. av serafim, se seraf
serafiskserạfisk adj. -englelignende eterisk se -isk
sera i
serạịsubst. -et, -ersultanpalass sultans haremsbygning fr., oppr. pers. 'bolig, palass'
serber
serber subst. -en, -emedlem av den største folkegruppen i det tidligere Jugoslavia serbisk serb folk
serbiskserbisk adj. -se -isk
serbokroatisk
serbokroạtisk Ⅰ -en el.subst. et hovedspråket i det tidligere Jugoslavia
seremoni
seremonịsubst. -en, -erhøytidelig, ofte symbolsk handling (i tradisjonelle former): kirkelige seremonier | verdensmesterskapets seiersseremoni fr., lat. 'hellighet'
seremoniellseremoniẹll Ⅱ adj. -eltsom hører til el. består av seremonier: statsoverhodets seremonielle funksjoner, plikter formell etikettepreget: et seremonielt bukk fr. avl.; ○seremoni
seremoniellseremoniẹll Ⅰ subst. -et, -erformaliteter og skikker som inngår i en seremoni: et omstendelig seremoniell fr. avl.; ○seremoni
seremonimester
seremonịmester person som sørger for at en seremoni går etter oppskriften
serenade
serenạde subst. -n, -r1 musikk (spill el. sang) ved aften- el. nattetid utenfor huset til en man vil hylde 2 musikkstykke av følelsesfull, innsmigrende karakter fr., ital., eg. 'klar, åpen himmel'
serge
serge |særrsj|subst. -nkamgarnsstoff av ull i kyperbinding eng., fr., av lat. serica av silke
serialismeserialịsme subst. -nseriell musikk avl. av seriell, se -isme
serialistserialịst subst. -en, -erse -ist
serieserie subst. -n, -r1 rekke, samling ensartede enkeltledd: disse ferdighusene fremstilles i serier på 100 | statsobligasjoner 5 1/2 % 1960, fjerde serie | koble elektriske elementer, apparater i serie ɔ:slik at strømmen går fra det ene til det neste (t. forskj. fra parallell) (med svekket bet. i uttr.) en serie en rekke, diverse: vi har hatt en serie uhell (i sms.) foredrags-, frimerke-, roman-, tegneserie o. fl. 2 (idr.) spilleordning hvor alle lag i en avdeling spiller mot hverandre, og hvor det laget seirer som har flest poeng (og best målforskjell i tilfelle poenglikhet) (t. forskj. fra cup) fr., lat. 'rekke(følge)'
seriefabrikasjon
seriefabrikasjon fremstilling av et visst (større) antall helt like produkter
seriekoblingseriekobling jf. serie 1
seriellseriẹll adj. -elt1 seriell musikk retning i etterkrigstidens tolvtonemusikkhvor vsa. tonenes høyde også intensitet, klangfarge o. a. spiller en rolle 2 (i elektronikk) satt, koblet, overført i serie nylat. avl.; ○serie
serielånserielån lån hvor renten beregnes av den ved hver termin gjenværende gjeld, slik at summen av renter og avdrag synker etter hvert som lånet nedbetales (t. forskj. fra annuitetslån)
seriemester
seriemester (idr.)
serienummer
serienummer nummer som en serie har, til adskillelse fra andre serier
seriff
serịff subst. -en, -er(typ.) tynn utløper (tverrstrek) på antikvabokstavs stamme ty., nederl. schreef avl. av schrijven skrive
serigrafiserigrafịⅠ subst. -engrafisk trykkemetode hvor det brukes silkeduk silketrykk I 1. ledd lat. sericus silke-, se -grafi
serigrafiserigrafịⅡ subst. -et, -erbilde, avtrykk fremkommet ved serigrafi I silketrykk II: en samling serigrafier sm. ord som serigrafi I
serigrafiskserigrạfisk adj. -se -isk
serinakake
serịnakake rund småkake penslet med egg og overstrødd med hakkede mandler til kvinnenavnet Serina
seriøs
seriø̣s adj. -t(som tar sin virksomhet) alvorlig som har alvorlige mål: et seriøst forlag kan ikke utgi en så simpel bok | en seriøs kunde, henvendelse, person, diskusjon | seriøs musikk mest om kunstmusikk (t. forskj. fra kommersiell musikk, underholdningsmusikk, popmusikk) fr., lat.
seriøsitet
seriøsitẹt subst. -endet å være seriøs
serk
serk subst. -en, -er1 (hist.) underplagg for kvinner (skjorte og nederdel i ett) (nå) bunadunderkjole (spøkef.) kjole (også i sms. natt-) (fam.) sus i serken liv og lystighet, 'full fart' 2 (om ytterplagg) skjorte 2: messe-, panserserk norr. serkr skjorte
serologserolọg subst. -en, -erspesialist i serologi se -log
serologi
serologịsubst. -enlæren om immunbiologiske forhold i blodserum serumvitenskap av serum og -logi
serologiskserolọgisk adj. -se -isk
serpent
serpẹnt subst. -en, -erslangebuktet bassblåseinstrument, brukt fra 1500- til 1700-tallet fr., lat. serpens slange
serpentarium
serpentạrium subst. -iet, -ierslangebur
serpentinserpentịn Ⅱ subst. -en, -er1 slangeformet buktning på vei el. i elv 2 lang, opprullet papirstrimmel som kastes ut i slangebuktninger under karneval o. l. sa. ord som serpentin I
serpentin
serpentịn Ⅰ subst. -enmagnesiumsilikatmineral slangeskinnsfarget bergart hvor dette mineral utgjør en viktig bestanddel fr. el. ty., oppr. lat. adj. 'slangeaktig'
serrat
serrạt subst. -en, -errifle i f. eks. håndtak lat. adj. 'sagtakket'
serratere
serratẹre v. -te-inglage rifler (i)
sersjantsersjạnt subst. -en, -erbefal med grad mellom fenrik og korporal befal av laveste grad i Frelsesarmeen fr., lat. pres. pt.; ○servere
sertifikatsertifikạt subst. -et, -er1 attest for bestått prøve, for tjenestedyktighet på et visst område (i en viss tid): få sertifikat som flyver (ofte spes. om førerkort): ta sertifikat –godkjenningssdokument: heissertifikat 2 (i transportforsikring) forsikringsdokument utstedt istf. polise 3 kortsiktig (1–12 måneders) gjeldspapir med fast rente, især i sms. bank-, lånesertifikat o. fl. mlat. perf. pt.; ○sertifisere
sertifikatfri
sertifikạtfri sertifikatfri motorsykkel
sertifisere
sertifisẹre v. -te-ingutstyre med sertifikat godkjenne for bruk: sertifisere en bil | bilen er sertifisert for fire personer fr., av lat. certus sikker, og -ficere gjøre
serum
serum subst. -et, serablodvæske (særl. om slik væske tilsatt antistoffer og innsprøytet i kroppen for å gi immunitet) lat. 'valle'
serval
servạl subst. -en, -erden afrikanske villkatt Felis serval fr., sp. el. portug. cerval gaupe
servantservạnt subst. -en, -ermøbel, stativ til vaskefat fr. 'tjenestepike', eg. pres. pt. f.; ○servere
serveserve Ⅱ |sørve|v. -et-ing(i tennis o. a.) slå det innledende slaget eng., sm. ord som servere
serveserve Ⅰ |sørv|subst. -n, -r(i tennis o. a.) innledende slag til serve II
serve-ess
serve-ess |sørv-|gyldig serve som motstanderen ikke når
servelat
servelạt subst. -enservelatpølse fr., ital., eg. 'pølse med (svine)hjerne'
servelatpølse
servelạtpølse kokt, lettrøkt pølse, brukt som pålegg
server
server Ⅱ |søˊrver|subst. -en, -esentral datamaskin som utfører tjenester (f. eks. lagring, tilkobling) for arbeidsstasjonene i et nettverk tjener(maskin) eng. avl.;serve II
serverserver Ⅰ |søˋrver|subst. -en, -espiller e. l. som server (så og så godt) avl. av serve II
servereservẹre v. -te-ing(se også servering)bære frem og sette (mat) på bordet: det serveres middag i spisevognen | værsågod! det er servert betjene i restaurant: vente på å bli servert varte opp: servere i et selskap varte opp med fremføre gi til beste: det var en skrøpelig unnskyldning han serverte | alt det man får servert på TV-skjermen ty., oppr. lat. 'tjene, trelle'
serveringservẹring subst. -en, -er1 det å servere(s): bli nektet servering 2 mat som serveres: kold servering traktement: to snitter og en kopp te er mager servering vbsubst. til servere
serveringsdame
servẹringsdame kvinnelig servitør
service
service |sørvis|subst. -n, -r1 kundetjeneste: firmaet, hotellet yter god, dårlig service –ettersyn kontroll vedlikehold: få service på bilen 2 prosentfastsatt sum som legges til hotell- og restaurantregning, beregnet på å dekke betjeningens lønn eng., oppr. lat. 'slaveri'; i bet. 2 eg. servise i bet. 'serveringspenger'
serviceavtale
serviceavtale avtale med leverandør om regelmessig ettersyn av kjøpt gjenstand (f. eks. kontormaskin) mot et visst årlig beløp
servicebil
servicebil bil som tauer vekk havarerte biler bil med servicemannskap
serviceboks
serviceboks nattsafe
servicekontrakt
servicekontrakt serviceavtale
serviceminded
serviceminded |-maindid|ub. adj. som er innstilt på, innser betydningen av å yte god service: kjøpmenn må være serviceminded eng., 2. ledd avl. av mind mening, tenkemåte
servicenæring
servicenæring næring, yrke som går ut på å betjene folk (f. eks. butikkyrket, legeyrket, restaurant- og hotellfaget) tjenesteytende næring
serviceuniform
serviceuniform (mil.) kakiuniform til kontor- og permisjonsbruk for offiserer tjenesteuniform med lang jakke
serviettserviẹtt subst. -en, -erstykke duk el. papir til avtørring av fingre og munn under måltid lignende stykke (tøy, gas e. l.) brukt av servitør el. til (blod)oppsuging ved f. eks. operasjon fr., besl. med servere
servil
servịl adj. -tkrypende underdanig: være servil | vise en servil holdning, oppførsel lat. 'slaveaktig'
servilitet
servilitẹt subst. -enservil opptreden kryperi
serviseservịse subst. -t, -r(se også service)sammenhørende sett av tallerkener, fat, asjetter, kopper osv. fr., lat., eg. 'det som maten serveres på'
servitriseservitrịse subst. -n, -rkvinnelig servitør avl. av servere
servitutt
servitụtt -et el.subst. -en, -erheftelse på fast eiendom, som gir andre enn eieren visse rettigheter: positiv og negativ servitutt ty., lat., eg. 'det å være undergitt forpliktelse'
servituttbelagt
servitụttbelagt adj. servituttbelagte eiendommer
servitørservitø̣r subst. -en, -erperson med servering som yrke fr., lat. avl.; ○servere
servo-
servo- (tekn.) i betegnelser for systemer hvor en mekanisme (servo- el. slaveenheten) automatisk styres, kontrolleres el. forsterkes av en annen (master-enheten) eng., fr., av lat. servus slave
servobrems
servobrems, servobremse(brems med) bremseforsterker
servostyring
servostyring styring hvor førerens dreiing av rattet understøttes av en tilleggskraft (fra servomotor)
servus servorum Dei
servus servọrum Dẹi pavetittel lat. 'Guds tjeneres tjener'
serøsserø̣s adj. -tsom ligner el. inneholder serum fr. avl. av serum
sesam
sesam Ⅰ subst. -en, -erden tropiske oljeplanten Sesamum indicum fr., gr. sesame; oppr. orientalsk
sesamsesam Ⅲ interj. (i trylleformelen) sesam, lukk deg opp! (e. eventyret fra 1001 natt om Ali Baba og de 40 røvere) visstn. sm. ord som sesam I
sesamsesam Ⅱ subst. -et, -tryllemiddel: mon det finnes et sesam for full sysselsetting og stabile priser? substantivering av sesam III
sesamolje
sesamolje (matolje av sesamfrø) 1. ledd sesam I
sesjon
sesjọn subst. -en, -er1 tidsrom da (nasjonal)forsamling el. domstol er samlet: Stortingets vår- og høstsesjon tid (mellom pauser) da delegater, kongressdeltakere e. l. sitter sammen i møte (om samme emne) 2 utskrivningsmøte for innrullerte mannskaper med testing, legeundersøkelse osv.: møte på sesjon fr. el. ty., lat. vbsubst. til sedere sitte
sesong
sesọng subst. -en, -ertidsrom da noe foregår, da en bestemt virksomhet drives: frukt og grønnsaker er billigst i sesongen | hotellet har hatt en god sesong (i sms.) høy-, konsert-, turistsesong o. fl. fr. 'årstid', lat. 'såing'
sesongarbeid
sesọngarbeid arbeid knyttet til en sesong (t. forskj. fra helårsarbeid)
sesongbetonet
sesọngbetonet, -betontadj. sesongbetonet arbeidsledighet
sesongbillettsesọngbillett billett med ubegrenset gyldighet innenfor et visst tidsrom (jf. månedskort)
sesongkort
sesọngkort sesongbillett
sesongoppleggsesọngopplegg idrettsmannens, -forbundets sesongopplegg (jf. opplegg 2)
sesongsalg
sesọngsalg billigsalg på en bestemt årstid
sesongåpning
sesọngåpning første arrangement i en sesong
sesssess subst. -en1 (mest dial.) sitteplass sete: finne seg (en) sess | sess og sete 2 (fam., i forb.) være tung i sessen ɔ:i baken norr., besl. med sitte
sesse
sesse v. -et-ing (mest dial.) 1 anvise sitteplass 2 (refl.) ta sete sette (seg) norr. sissa
sestertssestẹrts subst. -en, -erromersk mynt (= 2 ¹/₂ as), fork. S, se S 5 lat. sestertius; av semis tertius halvtredje, dvs. 2 ¹/₂
setesete subst. -t, -r1 plass hvor man sitter noe som er beregnet til å sitte på: setene i en bil | setet på en sykkel | et 100 seters fly | ha sete i Stortinget være stortingsrepresentant | gang og sete se gang 1 | vike sete se vike I 2 2 oppholdssted for høyere myndighet, rangsperson, foretagende, institusjon residens: erkebispen hadde sitt sete i Nidaros 3 bak ende: være øm i setet avl. av sitte
seteavgift
seteavgift flyplassavgift beregnet med et visst beløp pr. sete i flyet
setefødsel
setefødsel fødsel hvor setet kommer først til syne (t. forskj. fra den normale bakhodefødsel)
setegård
setegård (hist.) adelig hovedgård
setekapasitet
setekapasitet kjøpet av de nye flyene øker selskapets setekapasitet med 5 %
setemuskel
setemuskel enhver av de tre muskler som danner seteballen
seter
seter -en el.subst. -tra, -trer-tre(fjell)beite med hus, til opphold for folk og fe i beitetiden: reise til seters (seteren) | ligge på seteren (spes. om huset, selet) leie en seter i påsken norr. setr eg. 'sted hvor man sitter (med bølingen)'
seterbruk
seterbruk drive seterbruk | seterbruket i Norge
seterjente
seterjente (ung) budeie på seter
seterkost
seterkost rømme og flatbrød er seterkost
seterkve
seterkve setervoll
seterrappseterrapp gressplanten Poa alpigena 2. ledd rapp I
setervoll
setervoll eng, gressvoll på seter
setesdalsksetesdalsk adj. -som angår Setesdal og setesdølene se -sk
setesdøl
setesdøl person fra Setesdal
setningsetning subst. -en, -er1 det å sette (mest i sms.): garnsetning 2 (geol.) sammenpressing sammensynkning: hus blir skjeve ved setninger i byggegrunnen 3 ord, ordgruppe som gir uttrykk for en meddelelse, forestilling e. l.: en fortellende, spørrende, befalende setning | grammatisk setning se grammatisk –sats læresetning visdomsord: en setning i matematikken | den gamle setning 'ars longa, vita brevis' 4 (mus.) halvdel av periode (jf. periode 3) enhet av to el. flere motiver (jf. motiv 2)vbsubst. til sette; bet. 3 e. ty.Satz
setningsbygning
setningsbygning (i språk)
setningsemne
setningsemne ytring som kan utvides til en grammatisk setning, f. eks. Enig (= Jeg er enig)
setningsknute
setningsknute setningsforbindelse hvor et ledd fra en etterstilt leddsetning stilles i spissen av den overordnede setningen foran (f. eks. 'det kan jeg ikke tro (at) han mener' for 'jeg kan ikke tro (at) han mener det')
setningsledd
setningsledd del av en grammatisk setning (f. eks. subjekt, verbal)
setningslære
setningslære læren om setningsbygning og setningsforbindelse syntaks
setningsmelodisetningsmelodi tonegang i setning(er) (t. forskj. fra ordmelodi)
setningsskjema
setningsskjema (gram.) skjema som avbilder leddfølgen i en setning, brukt i feltanalyse
setresetre v. -et-ingdrive seterbruk ha seter: Bø-gårdene setrer på Innstølen avl. av seter
sett
sett subst. -et, -1 det å sette ut fiskegarn og liner garn og liner som er satt ut på én gang setning 1 2 gruppe sammenhørende enheter: et sett nøkler, undertøy | det kom biler i ett sett ɔ:i et eneste kjør 3 hovedomgang i tennis o. l.: han vant første sett 6–4 4 (filmspr.) innspillingssted med utstyr: arbeidet på settet 5 måte (bare i uttr.) på sett og vis: han er på sett og vis (på en måte, for så vidt) en rimelig mann | hvis det på noe sett og vis er mulig 6 rykk: det gav et sett i henne avl. av sette; bet. 3 og 4 fra eng.
settball
settball ball I 3 som gir settseier til den spiller som vinner den
settbord
settbord småbord av forskjellig høyde, til å skyve inn under hverandre (også om det enkelte bord)
settesette satte, v. satt-ing(se også setning)A ((i alm. bruk)) 1 (med grunnbet. 'bringe (noe) i en viss stilling, tilstand e. l. ', se også bet. A6 og B) sette hatten på hodet | sette spaden i jorden se spade | sette ballen i nettet | sette steinen i curling | sette en annonse i avisen | sette en sak på dagsordenen | jeg setter ikke mine ben der mere | sette en bok (jf. setter I, setteri) | sette (heise) seil | sette deig | sette fisk | sette poteter | sette hardt mot hardt | jeg setter ham meget høyt | sette penger i banken, i et foretagende, i omløp | sette strek se strek 1 | sette punktum for noe | det skal vi sette en stopper for | han ble satt kraftig på plass | sette sitt preg på noe | sette over styr se styr I 2 (med grunnbet. 'danne') sette merker | sette spor etter seg | sette fyr på noe | sette rekord | treet setter blomster, knopper, frukt | sette sjøben | sette store øyne | sette trut | sette bo | møtet, retten er satt 3 (om hurtig bevegelse) komme settende | sette utfor en bakke | sette av gårde 4 (i andre uttr.) fastsette: det må settes en grense | deltagerantallet er satt til 35 –anta forutsette: sett at han dør i morgen 5 stille: sette betingelser | langrenn setter store krav til kondisjonen, til utøveren 6 (refl.) sett deg i en god stol | sette seg godt til rette | sette seg i sving med (begynne å gjøre) noe | sette seg på sin høye hest se hest 1 | sette seg imot et forslag | endelig satte toget seg i bevegelse | De bes sette Dem i forbindelse med Deres pårørende | sette seg i respekt | det satte seg verk i såret (jf. 2) | det tar noen år før fyllmassen får satt seg ɔ:er blitt fast og stabil B (med adv. el. prep.) 1 an sette an en tone (jf. ansats 2) | (mil.) sette an et prosjektil ɔ:plassere det i kanonløpet 2 av sjåføren satte ham av utenfor der han bodde | sette av penger til noe 3 bort barnet, hunden ble satt bort til fremmede | arbeidet er satt bort til en utenlandsk entreprenør 4 etter sette etter (jf. A 3) 5 fast kompaniet satte seg fast (opprettet stilling, forskanset seg) på en høyde | sjekksvindleren ble satt fast (arrestert) av politiet i Wien | han er ikke god å sette fast i geografi ɔ:gjøre opprådd for svar; jf. fastsette 6 fore sette seg fore (bestemme seg for) å gjøre noe 7 fra sette fra seg noe 8 frem sette frem maten 9 i han satte i et brøl | mengden satte i med 'Ja, vi elsker' | sette i drift, produksjon, gang, scene, stand, sving, verk 10 igjennom sette sin vilje igjennom 11 inn sette inn nye vinduer | han ble satt inn ɔ:satt i fengsel | vi satte ham raskt inn i sakene | sette inn et angrep, en offensiv, flere folk | vi setter alt inn på å bli ferdige | sette inn kulelageret med fett | det satte inn med uvær 12 ned sette ned priser og lønninger 13 om sette om en setning fra aktiv til passiv 14 opp sette opp raketter | sette opp håret | sette opp plakater | sette noe opp ned | sette opp en skrivelse, et testament | teatret har satt opp 'Peer Gynt' | sette opp et kompani | det settes opp ekstratog | kameratene satte ham opp mot (gjorde ham fiendtlig stemt overfor) foreldrene 15 over sette over (på) kaffen, potetene | fergemannen satte oss over (elven) | vi satte over sundet i robåt 16 på verkstedet satte to mann på jobben | sette på radioen | bonden satte på to kalver ɔ:fødde dem opp (for å øke el. fornye besetningen | sette barn på en pike | han ble satt på gaten, porten ɔ:fikk sparken | sette på prøve | sette penger, livet på spill | jeg setter 100 kroner på Tango Boy | der satte du meg på noe ɔ:gav du meg en idé 17 sammen sette sammen et puslespill 18 til sette (alle kluter) til yte, satse (alt man kan) | sette livet til miste livet (især ved dristig, uheldig opptreden) | (mest dial.) buskapen var nær ved å sette til ɔ:stryke med | han satte til livs 14 stykker brød 19 tilbake sette (vanligere: skru) klokken tilbake | føle seg satt 20 år tilbake i tiden 20 ut sette ut åte, yngel, rykter | sette ut av drift, kraft, spill(et), betraktning | endelig kunne planen settes ut i livet | sette ut en melodi for orkester jf. utsette 5 21 utenfor partiledelsen satte ham utenfor 22 utfor se A 3 norr. setja
settedommer
settedommer dommer som oppnevnes når den ordinære dommer må vike sete
settefisk
settefisk kunstig oppdrettet fiskeyngel som skal settes ut i innsjø e. l.
settegarnsettegarn fiskegarn som er festet til bunnen el. til en påle (t. forskj. fra drivgarn)
settemaskin
settemaskin maskin til fremstilling av typografisk blysats
setteordfører
setteordfører fungerende ordfører (når både ordfører og varaordfører har forfall)
setteplante
setteplante plante til utplanting
setter
setter Ⅱ |set´ter |subst. -en, -elanghåret fuglehund av britisk rase: engelsk setter, irsk setter og gordonsetter eng. avl. av set i bet. 'legge seg ubevegelig ned med snuten mot viltet'
settersetter Ⅰ |set`ter |subst. -en, -eperson som gjør ferdig sats til trykning typograf avl. av sette
setterisetterịsubst. -et, -eravdeling av trykkeri hvor satsen fremstilles se -eri
settetjenestemann
settetjenestemann stedfortredende tjenestemann oppnevnt når den ordinære er inhabil
setthammer
setthammer (smi)hammer med hode som er flatt i begge ender 1. ledd av sette (idet hammeren settes mot arbeidsstykket og slås på med et tyngre redskap)
setting
setting |se´tting|subst. -en, -erramme, helhetsbilde en uvanlig setting for et bryllup
settlement
settlement |settel-|subst. -et, -erny bosetning, nybygd (særl. i Nord-Amerika) eng. 'samfunn, koloni'
settler
settler subst. -en, -enybygger
settskrue
settskrue skrue som holder noe fast (ved friksjon, trykk)
settung
settung subst. -en, -ergammelt hulmål (= 1/2 skjeppe, 1/24 tønne) kar av slik størrelse norr. séttungr sjettedel (dvs. av en kvarttønne)
settved
settved (hist., bergv.) ved til bål for å opphete fjellvegg så steinen sprekker
severdig
sevẹrdig som er verd å se: en meget severdig film
severdighetsevẹrdighet subst. -en, -ernoe som er severdig: byens severdigheter se -het
sevjesevje subst. -nsaft i trær: sevjen går i trærne om våren avl. av norr. safi besl. med saft
sevresporselen
sevresporselen |sevre-|porselen fra Sèvres i Frankrike
sexsex subst. -en1 det som har med kjønnslivet å gjøre: diskutere sex (ofte som forkortet form for sexlitteratur, sexskildring o. l.) sex and crime skildring (litteratur, film) med sterkt innslag av sex og kriminalitet (vold) 2 seksuell omgang: ha sex med en | risikabel, (u)sikker sex eng., sm. ord som seksus
sex appealsex appeal |seks æpịl|subst. en erotisk tiltrekningskraft eng., 2. ledd sm. ord som appell
sexbombe
sexbombe (fam.) kvinne med sterk sex appeal
sexfilm
sexfilm film som (hovedsakelig) skildrer kjønnslig omgang
sexisme
sexịsme subst. -nkjønnsdiskriminering eng.; e. rasisme
sexlitteratursexlitteratur jf. sexfilm
sexologsexolọg subst. -en, -erfagmann i sexologi se -log
sexologisexologịsubst. -enlæren om menneskets kjønnsliv se -logi
sexologisksexolọgisk adj. -se -isk
sexpress
sexpress subst. -etpågåenhet, indirekte tvang fra en overordnet (el. sterkere) person mot en underordnet (el. svakere) for å få seksuell omgang
sexus
sexus subst. (fag.) naturlig, biologisk kjønn (i gram. t. forskj. fra genus)
sexy
sexy ub. adj. (fam.) seksuelt tiltrekkende, eggende: en sexy kvinne, mann | sexy undertøy eng., el. hjemlig avl. av sex e. sporty o. l.
seycheller
seycheller |sesjẹller|subst. -en, -eperson fra, innbygger av øystaten Seychellene i Det indiske hav
seychelliskseychẹllisk adj. -se -isk