sadel
sadel subst. -en, -dler1 ryttersal, se sal II (fag.) sykkelsete 2 (geol.) hvelvformet hevning i foldning 3 øvre ryggstykke på slaktet dyr: lammesadel norr. sǫðull

sadisme
sadịsme subst. -n1 pervers kjønnsdrift som tilfredsstilles ved pining av den som driften er rettet mot 2 sykelig glede ved å pine andre fr., e. forfatteren D.A.F. marquis de Sade 1740–1814, se -isme

sadist
sadịst subst. -en, -erperson som lider av sadisme se -ist

sadistisk
sadịstisk adj. -som lider av, preges av sadisme pinelysten grusom rå: en sadistisk person | sadistiske tilbøyeligheter se -isk

sadle
sadle se sale

sado-masochisme
sado-masochisme kombinasjon av sadisme og masochisme

SAE
SAE Society of Automotive Engineers en organisasjon av amerikanske bilingeniører som bl. a. har fastsatt målnormer for bruttohestekrefter, oljeviskositet

safari
safạri subst. -en, -erekspedisjon (oppr. til Afrika) i den hensikt å drive storviltjakt el. studere dyrenes liv (jf. fotosafari) karavanereise fra swahili

safe
safe Ⅰ |seif|subst. -n, -r1 (innbruddssikkert) skap (rom) med ildfaste vegger sikkerhetsskap 2 sikkerhetsbinding (med utløser) på hopp- og alpinski eng.

safe
safe Ⅱ |seif|adv. (fam.) slik at man 'sikrer', ikke tar sjanser: kjøre, drive safe | han hoppet safe i annen omgang eng.

safe
safe Ⅲ |seife|v. -et-ing(fam.) kjøre safe ikke ta sjanser

saffian
saffiạn subst. -etfint, rødt lær av geite- el. saueskinn slav., pers.

safir
safịr subst. -en, -erart (blå) edelsten ty., oppr. semittisk

safran
safrạn subst. -en, -er1 planten Crocus sativus med sterkt gule arr 2 rødgult fargestoff utvunnet av denne planten 3 krydder av denne planten mnty., oppr. arab.

safrankrokus
safrạnkrokus safran 1

saft
saft subst. -en, -ervæske i plante- og dyrevev: trærnes safter | om våren når saftene stiger | legemets safter | presse saften av en appelsin | saft og vann (saftogvann) leskedrikk av fruktsaft og vann jf. hostesaft(symbol på) frodighet og (livs)kraft: livets (livsens) saft | pine, presse saften ut av noe(n) | saften er gått ut av ham | en tale med saft og kraft | saft i frasparkene ty.

safte
safte v. -et-ing1 (refl.) bærene safter seg ɔ:utskiller saft 2 fremstille, koke saft: safte rips | sende frukt til safting

saftførende
saftførende adj. (bot.) saftførende ganger

saftig
saftig adj. -som inneholder (rikelig) saft saftfull: saftig frukt, gress, kjøtt som har saft og kraft kraftig: en saftig ed | saftig juling avl. av saft

saftløs
saftløs (mest i forb.) saftløs og kraftløs

saftogvann
saftogvann se saft

saftpresse
saftpresse redskap til pressing av bær- og fruktsaft

saftspenning
saftspenning (bot.) cellesaftens trykk mot omgivelsene (protoplasma og cellevegg)

saftspent
saftspent adj. meget rik på saft (sevje): saftspente agurker

sag
sag subst. -en, -er1 skjæreredskap med tannet stålblad (jf. motorsag): en sløv, skarp sag 2 sagbruk: Oppheim sag & høvleri (folk., i ergerlig utbrudd) dra på saga! norr. sǫg

saga
saga subst. -en, -er1 norrøn (særl. islandsk) beretning, prosafortelling fra middelalderen: kongesagaer, ættesagaer og fornaldarsagaer | sagaen om Gunnlaug Ormstunge og dermed er han ute av sagaen ɔ:har han utspilt sin rolle, kommer han ikke mer på tale 2 (dikterisk) beretning om svunne tider: Falkberget har skrevet bergmannens saga | trekkhester i bygatene er en saga blott ɔ:finnes ikke lenger, tilhører fortiden gjenopptatt i nyere tid fra norr.; besl. med si

sagalitteratur
sagalitteratur den islandske sagalitteratur

sagaskikkelse
sagaskikkelse person som er skildret i en saga el. som har likhetspunkter med en slik person

sagaskriver
sagaskriver 1. ledd saga 1

sagastil
sagastil fyndig, knapp fortellerstil som i sagaene

sagatid
sagatid (i best. form) tiden fra ca. 800 til ca. 1300, som sagaene skildrer

sagaøya
sagaøya betegnelse for Island

sagbenk
sagbenk (på sagbruk) plattform som stokken ligger på når den skyves frem mot sagbladet

sagbruk
sagbruk subst. -et, -industrianlegg for saging av tømmer til skurlast

sagbukk
sagbukk sagkrakk (også om ett enkelt kryss som stokken legges på når den i den andre enden ligger an mot bakken)

sage
sage v. -et-ing1 arbeide med sag: høvle og sage dele, forarbeide med sag: sage ved | sage opp en stokk til ved | sage av (over) et bord | sage til et emne sage av den gren man selv sitter på ødelegge grunnlaget for sin eksistens 2 gi riksende, knirkende lyd (som en sag), især om tiur i en viss fase av spillet til sag

sagge
sagge |sægge|v. -et-ing(om bukse) henge ned og være sidrumpet eng. sag

sagittal
sagittạl adj. -tlangsgående midt- avl. av lat. sagitta pil

sagittalplan
sagittạlplan plan som tenkes loddrett gjennom kroppens midtlinje fra for- til baksiden

sagkrakk
sagkrakk krakk av forbundne, kryss-stilte trestykker, brukt til vedsaging

sagmester
sagmester sagbruksformann

sagmugg
sagmugg subst. -ensagflis (om sirkusmanesje) gamle sirkushester kjenner lukten av sagmugg (se også sirkushest) 2. ledd besl. med norr. má skrape, slite ut

sagn
sagn subst. -et, -1 kort beretning fra eldre tid, overlevert i muntlig form og (tidligere) oppfattet som sannferdig t. forskj. fra eventyr 2: gamle greske sagn –usikker beretning: sagn og virkelighet 2 noe som sies (jf. frasagn, tilsagn, utsagn), bare i uttr.: få syn for sagn få noe bekreftet ved selvsyn norr. sǫgn, avl. av si

sagnaktig
sagnaktig adj. -se -aktig

sagnfigur
sagnfigur person det går sagn om person som er blitt en myte

sagnkonge
sagnkonge konge som bare kjennes gjennom sagn

sagnomsust
sagnomsust adj. som det går (fra)sagn om berømt: den sagnomsuste løperen Paavo Nurmi

sago
sago subst. -enstoff utvunnet av margen i forskjellige slags palmer (sagopalmer), brukt til mel og gryn gryn av slikt stoff eng., oppr. malayisk

sagradapille
sagrạdapille avføringspille fremstilt av ekstrakt av sagradabark 1. ledd sp. cascara sagrada (eg. 'hellig bark') barken på den nordamer. busken Rhamnus purshiana

sagstokk
sagstokk jf. sagtømmer

sagstol
sagstol 1 (dial.) sagkrakk 2 (hist., især på oppgangssag) ramme som sagbladet er fastspent i

sagtagget
sagtagget adj. -edesagtakket

sagtak
sagtak shedtak

sagtakket
sagtakket adj. -edetakket som et sagblad

sagtømmer
sagtømmer tømmer bestemt til å sages

sahib
sahib subst. -en, -erorientalsk (særl. indisk) høflighetstittel for europeere eng., arab., eg. 'venn'

saiga
saiga subst. -en, -ergeitedyret Saiga tatarica fra de eurasiske stepper steppeantilope russ. 'antilope'

saint-paulin-ost
saint-paulin-ost |sængpålæ̣ng-|dessertost som ligner port-salut-ost fr., e. stedet Saint Paulin

sak
sak subst. -en, -er1 rettssak: saken kommer opp, kommer for retten i neste uke | anlegge sak mot en | føre saken for en se også bet. 4 2 (i en lang rekke faste uttr.) anliggende forhold: blande seg opp i andres saker | offentlig sak (jf. tjenestemerke) | om jeg sier ja eller nei, det får bli min (egen) sak | det er klart du vil, men om du får lov, er en annen sak | det vedkommer ikke saken | det gjør ikke saken bedre, det gavner ikke saken at … | det forandrer saken | sette saken på hodet | to sider av samme sak | det er så sin sak se så III A 1 | formannen er imot det, ja hele styret for den saks skyld ɔ:hva det angår, når man skal snakke om det (jf. bet. 4) i en diskusjon må man skille mellom person og sak | holde seg til saken | la oss komme til saken | gå rett på sak | saken er den at … 3 (program)oppgave gjøremål: partiets viktigste sak | kjempe for, støtte en god sak | gjøre felles sak med en | det er en smal sak, ingen sak ɔ:lett nok 4 forhold som er til (formell) behandling: styremøtet behandlet en lang rekke saker | politiet henla saken | samarbeide fra sak til sak 5 (i pl.) søte saker godter | sterke saker brennevin | mmm! ekte havanneser – det var (fine) saker! | tynne saker | kraftige saker ting gjenstand: gjenglemte saker (fam., med overgang til bet. 2) det begynte å skje saker og ting – (fam., i sg.) ting(est): koblingsboksen er festet med en sak som sitter . s. . N.N. s enakter er en morsom liten sak norr. sǫk

sake
sake Ⅱ v. -et-ing(kortsp.) kaste kort av en annen farge enn den som spilles sa. ord som norr. saka saksøke, anklage

sake
sake Ⅰ subst. -njapansk sherrylignende risvin jap.

sakesløs
sakesløs (jur.) som ikke har foretatt seg noe som kan gi årsak til det han blir utsatt for uskyldig: overfall på sakesløs person 1. ledd gen. av sak i foreld. bet. 'forseelse'

sakfører
sakfører (ved siden av overrettssakfører) tidligere betegnelse for advokat

sakførsel
sakførsel subst. -endet å føre rettssak juridisk bistand i rettssak: søke om fri sakførsel

sakkarimeter
sakkarimẹter subst. -et, -treinstrument til måling av sukkerinnhold i løsning se -meter

sakkarin
sakkarịn -et el.subst. -enkunstig, sterkt søtstoff, brukt som surrogat for sukker av nylat. adj. saccharinus avl. av lat. saccharum, gr. sakkharon sukker

sakke
sakke v. -et-ingbevege seg langsommere (enn den el. de andre) og derved bli etter: han begynte å sakke | sakke akterut, av, bakut | sakke (av) på farten la farten bli langsommere vil Norge sakke akterut i konkurransen med andre land? muligens besl. med synke, søkke

sakkunnskap
sakkunnskap grundig kjennskap til et emne, forhold, spørsmål: ha sakkunnskap (koll.) sakkyndige personer eksperter: sakkunnskapen mener at …

sakkyndig
sakkyndig som har el. vitner om sakkunnskap: en sakkyndig veileder | være sakkyndig i et spørsmål, på et område | sakkyndig veiledning (i substantivisk bruk) den rettsmedisinsk sakkyndige

sakkyndighet
sakkyndighet subst. -ensakkunnskap se -het

saklig
saklig adj. -nøktern og objektiv som holder seg til saken: saklig kritikk, debatt | han er alltid så tørr og saklig | ta saklige hensyn se -lig

saklighet
saklighet subst. -endet å være saklig se -lig

sakliste
sakliste, saks-liste over saker som skal behandles på et møte: en lang sakliste | på, utenom saklisten

sakprosa
sakprosa forholdsvis nøktern og upersonlig prosa (som f. eks. i avhandlinger og lærebøker) normalprosa mellomprosa (t. forskj. fra høyprosa, lavprosa)

sakral
sakrạl adj. -tsom har med gudsdyrkelse å gjøre hellig: sakrale bygninger senlat. avl. av lat. sacer hellig

sakralisere
sakralisẹre subst. -te, -inggjøre sakral anse som hellig

sakralitet
sakralitẹt subst. -endet å være sakral hellighet

sakrament
sakramẹnt subst. -et, -erhellig, rituell handling som menes innstiftet av Jesus: dåpens sakrament | alterens sakrament(e) nattverden senlat. avl. av lat. sacrare hellige

sakramental
sakramentạl adj. -tsom har forbindelse med sakramentene: en sakramental handling senlat. avl.; ○sakrament

sakregister
sakregister, saks-register over emner behandlet i en bok

sakristi
sakristịsubst. -et, -ersiderom i kirke (ved koret) hvor det liturgiske utstyr oppbevares og hvor de geistlige kler seg om mlat. avl. av sacra hellige ting

sakrosankt
sakrosạnkt adj. -hellig og ukrenkelig lat., av sacer ( se sakral), ogsanctus hellig

saks
saks Ⅲ se saksofon

saks
saks Ⅰ subst. -en, -er1 klipperedskap med to kryss-stilte, dreibare blad: bruke nål og saks | filmsensorene har brukt saksen flittig 2 gripeklo hos ledd-dyr, f. eks. hummer 3 fangstredskap med fjærbelastede bøyler som klapper sammen om dyret: fange rev i saks har du giftet deg? ja, da sitter du i saksen (kortsp.) sitte med, ha saksen sitte i bakhånd med kortet like over og like under det som en motspiller spiller ut norr. sǫx, eg. pl. av sax sverd, kniv

saks
saks Ⅱ subst. -ensaksing: hopperen hadde saks gjennom hele svevet til sakse

saksanlegg
saksanlegg det å anlegge rettssak (især om inngivelse av stevning): gå til saksanlegg mot en

saksbehandler
saksbehandler tjenestemann, funksjonær som behandler (bearbeider, utreder) en viss sak: be om å få tale med vedkommende saksbehandler også om en stillingskategori i offentlig administrasjon: bli ansatt som saksbehandler

saksdokument
saksdokument dokument som følger en sak under arbeidet med den

sakse
sakse v. -et-ing1 hente, klippe (fra en annen publikasjon): avisen har sakset artikkelen fra et engelsk tidsskrift 2 (om skihopper i svevet i tradisjonell stil) ikke holde skiene parallelt avl. av saks I

saksedyr
saksedyr insekt i ordenen Dermaptera, i Norge især det ca. 2 cm lange Forficula auricularia e. den tanglignende enden på bakkroppen

sakser
sakser subst. -en, -e1 innbygger av Sachsen i Tyskland 2 (hist.) person av en germansk folkestamme i Nordvest-Tyskland: (jf. angelsakser)

saksespark
saksespark (i fotball) spark mot ballen mens hele kroppen er i luften, slik at bena 'sakser'

saksestil
saksestil eldre høydehoppstil hvor hopperen passerer listen med strake ben i 'saksende' bevegelse under overkroppen

saksforberedelse
saksforberedelse forberedende behandling i sivil rettssak

saksgang
saksgang sakers ordinære, rutinemessige gang ved (saks)behandling

saksifraga
saksifrạga |eg. saksịfraga|subst. -en, -er(bot.) sildre lat. saxifraga (herba) steinbrytende (plante)

saksisk
saksisk adj. -som angår Sachsen se -isk

saksmengde
saksmengde Stortingets saksmengde øker

saksofon
saksofọn i jazz-spr. ofte fork. saxsubst. -en, -erblåseinstrument konstruert etter klarinettprinsippet, men av metall av navnet på oppfinneren, belgieren Adolphe Sax (1814–1894) og -fon

saksofonist
saksofonịst subst. -en, -erse -ist 2

saksomkostninger
saksomkostninger utgifter ved en saks behandling for retten: hver av partene bar sine saksomkostninger | saksøkeren tapte og ble ilagt (idømt) saksomkostninger ɔ:dømt til å betale også motpartens utgifter til rettssaken

saksordfører
saksordfører den som fremlegger saksinnstillingen på vegne av (stortings)komité

sakspapir
sakspapir saksdokument

sakssvarende
sakssvarende adj. som passer til en viss sak, et visst emne saksrelevant: en sakssvarende uttrykksmåte, holdning, tolkning

saksøke
saksøke anlegge rettssak mot: saksøke en for noe (som substantivert perf. pt.) saksøkte og hans advokat

sakte
sakte ub. adj. 1 langsom: skipet gikk med sakte fart (som adv.) kjøre sakte | sakte, men sikkert 2 (foreld.) dempet stillferdig forsiktig mnty.

saktegående
saktegående adj. et saktegående fartøy | saktegående trafikk

saktelig
saktelig adv. (poet., mest foreld.) langsomt bedagelig

saktens
saktens adv. vel nok: jo takk, jeg kunne saktens trenge litt hjelp avl. av sakte

saktmodig
saktmọdig fredelig, mild av sinn: han er mild og saktmodig | et saktmodig smil avl. av foreld. saktmod av sakte og mod i bet. 'sinnstilstand'

saktmodighet
saktmọdighet subst. -ense -het

saktne
saktne v. -et-ing1 bli langsommere: klokken har saktnet (seg) en halv time 2 gjøre langsommere: saktne farten | saktne sine skritt avl. av sakte

sal
sal Ⅱ subst. -en, -er, sadelsubst. -en, sadler se også sadel1 sete for rytter: svinge seg i salen han sitter trygt, fast i salen ɔ:kan ikke styrtes, bekjempes –underlag for ryggbør på lastedyr (især i sms.) kløv-, pakk- 2 flekk med avstikkende farge over ryggen på (hus)dyr 3 (på strengeinstrumenter) liten tverrpinne øverst på gripebrettet, som strengene hviler på sm. ord som sadel

sal
sal Ⅰ subst. -en, -erstort rom i slott, i større privathus el. i offentlig bygning (ofte i sms.): fest-, forsamlings-, gymnastikk-, rettssal o. fl. | salen var fullsatt | det var ikke plass nede i salen, så vi måtte sitte på galleriet norr. salr

salamander
salamạnder subst. -en, -e1 dyr i familien Salamandridae halepadde 2 lag av metall som etter hvert er trengt inn i masovnbunn og vegg 3 varmeskive som holdes over matrett for å brenne den oppå varmepanne grill med bare overvarme lat., gr., muligens pers.

salami
salạmi subst. -ensalamipølse: 2 hekto salami

salamipølse
salạmipølse røkt og krydret påleggspølse av grovhakket svinekjøtt med løk 1. ledd ital. avl. av mlat. salare salte

salamitaktikk
salạmitaktikk bit-for-bit-taktikk (som når man skjærer skiver av en salamipølse) uttr. dannet av ungarske kommunister 1946–47

salangan
salangạn subst. -en, -erfugl i slekten Collocalia i seilernes orden e. øya Salanga ved Malakka

salat
salạt subst. -en, -er1 rett av rå grønnsaker med krydder, olje, eddik e. l.: spise salat til biffen opphakkede grønnsaker el. annet i majones e. l.: italiensk salat | rekesalat (fam.) trå(kke) i salaten gjøre noe upassende, uforvarende være taktløs 2 grønnsakplante i slekten Lactuca ital., eg. perf. pt. av salare salte

salatbestikk
salạtbestikk bestikk (oftest en flat og en gaflet 'skje') til å ta salat med

salbe
salbe se salve II

salchow
salchow subst. -en, -ersprang i kunstløp, hvor løperen i fart bakover satser på innerskjær på det ene benet og etter en hel rotasjon lander på ytterskjær på det andre e. den sv. løperen U. Salchow 1877–1949

saldere
saldẹre v. -te-ingsaldere en konto ɔ:gjøre den opp, balansere den (slik at debet- og kreditsiden blir like store) ital. avl.; ○saldo

salderingspost
saldẹringspost regnskaps-el. budsjettpost hvis vesentlige oppgave er å bringe balanse (og som dermed blir tilfeldig og for liten): utgifter til skolebibliotekene bør ikke være en salderingspost

saldo
saldo subst. -en, -erforskjellen mellom kontos el. regnskaps debet- og kreditside se også in saldoital., eg. adj. 'hel, fast'

sale
sale, sadlev. -et-inglegge sal på: sale en hest han rir ikke den dagen han saler ɔ:er sen til å få noe gjort, sen til å komme i gang med noe | sale om legge om (f. eks. driftsmåter, politikk) | sadle sin pegasus se pegasus avl. av sal II

salepp
salẹpp subst. -en, -er1 rotknoll av visse orkideer 2 stivelsesholdig stoff fra slik knoll brukt i medisiner mot diaré arab.

salet
salet, saleteadj. -ete(om dyr) som har sal II 2: en salet(e) ku

salg
salg subst. -et, -1 det å selge(s): kjøp og salg | salg av vin og brennevin | han har anlegg for salg | ha noe til salgs | bilen er ikke til salgs | (e. eng.) ha noe for salg 2 billigsalg: trengselen i forretningene under salget | varer som er, som kommer på salg norr. sal betaling; avl. av selge

salgbar
salgbar adj. -tsom lar seg selge: varen er ikke salgbar se -bar

salgsapparat
salgsapparat (jf. apparat 2)et godt utbygd salgsapparat

salgsappell
salgsappell reklame, varer med salgsappell

salgsfremmende
salgsfremmende adj. salgsfremmende tiltak, emballasje

salgshall
salgshall overdekket torvplass (hvor omførselshandel er tillatt) hall med salgsboder

salgsklausul
salgsklausul bestemmelse i kjøpekontrakt om fordeling av risiko og utgifter mellom kjøper og selger: 'cif', 'fob' og 'franko' er salgsklausuler

salgslag
salgslag produsentsammenslutning som forestår salg av medlemmenes produkter

salgsmann
salgsmann mann som har salg og markedsføring som sitt arbeidsområde

salgsrepresentant
salgsrepresentant person som (ofte i et visst distrikt) arbeider med salg av sin oppdragsgivers produkter handelsreisende

salgssjåfør
salgssjåfør sjåfør som kjører omkring til forretninger og selger visse varer

salgssum
salgssum beløp som noe selges for

salgsvare
salgsvare vare bestemt til salg: en god salgsvare ɔ:lettselgelig vare

salgsverdi
salgsverdi det man kan regne med å få for noe hvis det selges

salicyl
salicỵl se salisyl

salig
salig adj. -1 fullkommen lykkelig: et salig smil | se salig ut (også: beruset og i opprømt stemning) | en salig rus 2 (rel.) som har del i gudsriket som får evig liv: salige er de som tror | bli salig bli frelst, få evig liv (spøkef.) min salig (avdøde) tante mnty., besl. med norr. sæll salig

saliggjørende
saliggjørende adj. (mest i forb.) det eneste saliggjørende ɔ:riktige

salighet
salighet subst. -en(især til salig 2) den evige salighet | det gir jeg min salighets ed på (fam.) trangt om saligheten ɔ:plassen se -het

saligkåre
saligkåre beatifisere

saligprisning
saligprisning subst. -enskriftord som priser en salig (særl. om Bergprekenens innledning, Matt. 5.3–11)

saling
saling subst. -en, -er1 (på seilskip) bjelkeramme rundt masteskjøt, til feste for vant I 1 2 stativ til feste for snorer som markerer grunnmurs ytterside nederl.

salingshorn
salingshorn tverrstang gjennom saling 1 (på moderne seilbåt) tverrtre på mast, som vantene løper igjennom

salingskne
salingskne stykke som langskips salingsbjelke hviler på til saling 1

salinitet
salinitẹt subst. -ensaltholdighet avl. av lat. sal salt

salinometer
salinomẹter subst. -et, -treflytevekt til å bestemme saltløsningers densitet se -meter

salinsk
salịnsk adj. -saltholdig se -sk

salisyl
salisỵl subst. -etel. -ensalisylsyre fr., nyd. av lat. salix piletre

salisylsyre
salisỵlsyre kjemisk forbindelse (o-hydroksybenzosyre) bl. a. brukt som antiseptisk middel

saliv
salịv subst. -et(med.) spytt lat. saliva

salivasjon
salivasjọn subst. -enspyttutskillelse lat. saliva

salknapp
salknapp, sadel-forreste ende av sal II, ofte prydet med en knapp

salmaker
salmaker, sadel-subst. -en, -ehåndverker som lager saler og andre produkter av skinn og lær (før også om møbeltapetserer) se -maker

salmakeri
salmakeri, sadel-subst. -et, -ersalmakerhåndverk salmakerverksted se -eri

salme
salme subst. -n, -r1 kirkelig sang, dikt (autorisert) til bruk i gudstjeneste musikk til slikt dikt 2 Davids salmer gammeltestamentlige lovsanger tillagt David gr. psalmos eg. 'sang sunget til strengespill'

salmiakk
salmiạkk subst. -en1 salt av ammoniakk og saltsyre 2 salmiakkspiritus ty., lat. sal ammoniacum ammoniakksalt

salmiakkoppløsning
salmiạkkoppløsning oppløsning av salmiakk(spiritus) i vann

salmiakkspiritus
salmiạkkspiritus ammoniakk oppløst i vann

salmist
salmịst subst. -en, -ersalmedikter (i best. form) om kong David (jf. salme) mlat. avl.; ○salme,, se -ist

salmodi
salmodịsubst. -enbibelske (salme)tekster i gregoriansk sang avl. av lat. psalmus salme

salmodikon
salmọdikon subst. -et, -erenstrenget instrument, tidligere brukt i skolen til innøving av salmer nyd. til salme, salmodi

salmonella
salmonẹlla subst. -en, -erbakterie i slekten Salmonella, som fremkaller tarminfeksjon (salmonellose) e. den amer. dyrlege D. E. Salmon 1850–1914

Salomo
Salomo se hattemaker

salomoner
salomọner subst. -en, -einnbygger av, person fra Salomonøyene

salomonisk
salomọnisk adj. -en salomonisk dom en svært klok og rettferdig dom, avgjørelse avl. av Salomo, jf. 1. Kong. 3.16; se -isk

salomonsk
salomọnsk adj. -som angår Salomonøyene

salong
salọng subst. -en, -er1 selskapsværelse i (herskapelig) privathjem rom i selskapslokale oppholdsrom i hotell, skip o. a.: folk trakk innover i salongene 2 tilskuersal: teatrets salong var fullsatt (mest hist.) en litterær salong sted hvor forfattere og kritikere møtes til diskusjon og selskapelig samvær (oppr. om parisiske forh.) utstillingslokale for (maler)kunst 3 (om sted hvor kunder betjenes, mest i sms.) friser-, hud-, skjønnhetssalong o. fl. 4 salongmøblement fr., ital., oppr. germ. 'sal'

salongbord
salọngbord bord i salongmøblement

salongdekk
salọngdekk (på passasjerskip)

salongfähig
salọngfähig |-fe(h)ikj|adj. -beleven presentabel i selskapslivet ty. 'skikket for salongen'

salonggevær
salọnggevær finkalibret gevær til målskyting på kort hold eg. om gevær til innendørs bruk

salongmusikk
salọngmusikk elegant (og virtuos) underholdningsmusikk uten dypere innhold

salongmøblement
salọngmøblement møblement av sofa, lenestoler (og et lavt bord)

salongorkester
salọngorkester lite underholdningsorkester

salongradikaler
salọngradikaler person (av de høyere samfunnslag) som doserer radikale politiske ideer, men som i realiteten står fjernt fra de grupper han anser seg som talsmann for

salongrifle
salọngrifle riflet salonggevær

saloon
saloon |-ụn|subst. -en, -er(om amer. forh.) skjenkested eng., sm. ord som salong

salopp
salọpp subst. -en, -er(hist.) kort, ermeløst plagg til innebruk for kvinner cape fr.; muligens av salope smussig

salpeter
salpẹter subst. -ensamnavn på visse salter av salpetersyre mlat., eg. 'saltstein'

salpetersyre
salpẹtersyre syre hvor molekylet er sammensatt av ett nitrogenatom, ett hydrogenatom og tre oksygenatomer (HNO₃), brukt til fremstilling av bl. a. kunstgjødsel og sprengstoff

salpunkt
salpunkt, sadel-1 skjæringspunkt mellom lavtrykksrenne og høytrykksrygg 2 laveste punkt i det elvetverrsnitt som bestemmer vannstanden et gitt sted

salrygget
salrygget adj. -edesterkt svai: en gammel, salrygget ku et salrygget hus til sal II

salsa
salsa subst. -en, -er1 meksikansk saus av finskårne rå grønnsaker 2 latinamer. (karibisk) pardans musikk til slik dans sp. 'saus'

salt
salt Ⅱ adj. -(merkbart) saltholdig saltsmakende: havet er salt | salt pølse | gråte (sine) salte tårer | salt smak avl. av salt I

salt
salt Ⅰ subst. -et, -er1 koksalt (natriumklorid): ha salt i suppen | ikke tjene til salt i maten ha ussel lønn | svi som salt i sure øyne, i åpent sår humoren er livets salt ɔ:setter en ekstra spiss på tilværelsen | attisk salt åndfullt vidd | den påstanden tar jeg med en klype salt ɔ:ser jeg på med en del skepsis | salt og pepper betegnelse for et drakt- el. dress-stoff 2 kjemisk forbindelse som oppstår ved at en syres hydrogenatomer erstattes med metallatomer el. ved at hydroksidgrupper i metallhydroksid erstattes med syrerester jf. badesalt, hjortetakksaltnorr. salt

saltak
saltak, sadel-tak med fall til to sider mønetak til sal II

saltarello
saltarẹllo subst. -en, -erhurtig italiensk dans med hoppende trinn musikk til slik dans ital.; avl. av saltare hoppe, springe; jf. saltomortale

saltaske
saltaske, sadel-til sal II

salte
salte v. -et-ing1 tilsette salt strø salt på: salte suppen | salte veiene | saltede peanøtter | salte ned kjøtt | (i ed) faen salte! (e. salting som konserveringsmetode) penger skal ikke saltes (ned) 2 la dyr få salt: salte sauene avl. av salt I

saltedunk
saltedunk dunk hvor noe legges til salting

salteplass
salteplass sted hvor husdyr saltes til salte 2

salteri
salteri subst. -et, -erfabrikkanlegg for salting se -eri

saltkoking
saltkoking saltfremstilling ved å koke sjøvann

saltlake
saltlake oppløsning (av salt, vann, pepper, sukker og salpeter) til konservering av matvarer

saltlav
saltlav lav i slekten Stereocaulon

saltleie
saltleie saltforekomst i berg

salto
salto subst. -en, -ersaltomortale: gjøre, slå dobbelt salto | forlengs og baklengs salto (spøkef.) plutselig meningsforandring til det motsatte; 'helomvending'

salt og pepper
salt og pepper se salt I 1

saltomortale
saltomortạle subst. -n, -rkollbøtte uten bruk av hendene ital. 'dødelig sprang'

saltpastill
saltpastill halspastill med sterk saltsmak

saltsild
saltsild saltet sild (norsk) spekesild

saltsjø
saltsjø innsjø med salt vann

saltstang
saltstang saltet stangformet knask til drinker

saltstein
saltstein 1 saltholdig steinart 2 flat stein som man strør salt på til husdyr blokk av koksalt til husdyr

saltstøtte
saltstøtte stiv som en saltstøtte (e. beretningen om Lots hustru 1. Mos. 19.26)

saltsyre
saltsyre løsning av hydrogenklorid i vann

salttablett
salttablett tablett av fint koksalt

salturt
salturt strandplanten Salicornia europaea av meldefamilien

saltvann
saltvann vann med over 2 % salt sjøvann

saltverk
saltverk industrielt anlegg for saltutvinning

saltværing
saltværing subst. -en, -erperson fra Salten se -væring

salutt
salụtt subst. -en, -ermilitær æresbevisning i form av (kanon)skudd: gi, skyte salutt fr., eg. lat. salus (gen. salutis) brukt som hilsningsord med bet. 'hell, lykke, sunnhet'

saluttere
saluttẹre v. -te-ingskyte salutt lat. avl.; ○salutt

salvadoraner
salvadorạner subst. -en, -einnbygger av, person fra El Salvador se -aner

salvadoransk
salvadorạnsk adj. -se -sk

salvarsan
salvarsạn subst. -eteldre legemiddel mot syfilis ty., visstn. av lat. salvus sunn, og arsenikk

salvasjonist
salvasjonịst subst. -en, -ermedlem av Frelsesarmeen eng.; avl. av Salvation Army Frelsesarmeen; se -ist

salve
salve Ⅲ v. -et-ing(se også salvelse)gni inn med salve (i visse kirkesamfunn) utføre en rituell handling ved bruk av olje el. salve: salve en døende ɔ:gi ham den siste olje (bib.) helliggjøre innvie: Messias, Herrens salvede avl. av salve I

salve
salve Ⅰ subst. -n, -rmedisinsk el. kosmetisk hudmiddel med konsistens som smør (jf. krem, pasta): smøre seg (inn) med salve mnty.

salve
salve Ⅱ subst. -n, -rskudd som avfyres samtidig av flere våpen avfyring av flere skudd i rask rekkefølge dynamittsprengning: fyre av, skyte en salve (om de utskutte prosjektilene) hele salven gikk i fjellveggen (i sms.) klapp-, lattersalve | (e. en ty. replikk hos Holberg: ein grausom Salbe) han fyrte av en grusom salve mot kommunestyret ɔ:rettet et voldsomt angrep mot det ty., visstn. oppr. lat. 'vær hilset', besl. med salutt

salvekrukke
salvekrukke til salve I

salvelse
salvelse subst. -n(overdreven) patos: preke med salvelse vbsubst. til salve III, eg. 'helligelse'

salvie
salvịe subst. -n, -rplante i slekten Salvia, især lege- (og te-)planten Salvia officinalis lat., besl. med salvus sunn

salvo
salvo se in salvo , s. e. c., S. E. & O.

salær
salæ̣r subst. -et, -eradvokat-, auksjonshonorar fr., lat., eg. 'saltrasjon for romersk soldat'

sam-
sam- brukt med subst., adj. el. vb. for å uttrykke ensartethet, fellesskap, (nær) forbindelse, overensstemmelse e. l.: samtale, samtidig o. fl. norr. sam-, besl. med sammen; av samme oppr. somhomo-

samarbeid
samarbeid arbeid i fellesskap: ha evne til samarbeid | innlede samarbeid med en | trekke seg ut av samarbeidet | internasjonalt samarbeid | takk for godt samarbeid

samarbeide
samarbeide subst. -etarbeide sammen: han samarbeider godt med sine kolleger | samarbeidende grupper | han kan ikke samarbeide

samarbeidsorgan
samarbeidsorgan organ som skal formidle samarbeid: skolens samarbeidsorganer

samarbeidspartier
samarbeidspartier partier i (regjerings)samarbeid

samarbeidsutvalg
samarbeidsutvalg organ for samarbeid mellom ansatte og ledelse ved en bedrift; samarbeidsutvalg i skolen rådgivende og samordnende organ i grunnskolen med representanter for foreldre, elever, skolestyret, lærere og andre ansatte samt rektor

samarbeidsvilje
samarbeidsvilje vise samarbeidsvilje

samarbeidsvillig
samarbeidsvillig siktede var lite samarbeidsvillig overfor politiet

samarie
samạrie subst. -n, -rprestekjole ty., oppr. gfr. 'sauepels'

samaritan
samaritạn subst. -en, -er(bib.) person fra Samaria en barmhjertig samaritan person som tar seg av en som har det vondt, godhjertet person (e. Luk. 10.30–37) avl. av bynavnet Samaria

samaritansk
samaritạnsk adj. -se -sk

samaritt
samarịtt subst. -en, -erperson som har gjennomgått et kortere kurs i førstehjelp og sykepleie ty., jf. samaritan

samarium
samạrium subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Sm) avl. av samarskitt

samarskitt
samarskịtt subst. -enradioaktivt mineral e. den russ. gruvedirektør V. E. Samarskij 1803–70

samba
samba subst. -en, -ersydamerikansk selskapsdans i todelt takt, oppstått av en brasiliansk folkedans musikk til slik dans portug., uviss oppr.

samband
samband subst. -et, -(især mil., tekn.) forbindelse (over radio, nett el. eller gjennom ordonnans): opprette samband | sambandet er brutt våpengren som er ansvarlig for slike forbindelser: Hærens samband – jf. listesamband 2. ledd sm. ord som bånd

sambandsmiddel
sambandsmiddel (især mil.) radio er et sambandsmiddel

sambandsoffiser
sambandsoffiser offiser som utfører sambandstjeneste

sambandssatellitt
sambandssatellitt satellitt som formidler radio- og fjernsynssignaler mellom to steder på jordoverflaten kommunikasjonssatellitt

sambandstjeneste
sambandstjeneste tjeneste som består i opprettelse og drift av samband

sambeite
sambeite 1 beiting på felles beitefelt beitefelt drevet i fellesskap 2 beite hvor han- og hundyr går sammen

sambladet
sambladet adj. -ede(bot., om krone el. beger) som har sammenvokste blad

sambo
sambo Ⅴ |sa`mbo | -ddevære samboer: de har sambodd i fire år | sambo med en | samboende mennesker tilbakedannet av samboende el. samboer

sambo
sambo Ⅳ |sa`mbo |ub. adj. (bot.) monoik

sambo
sambo e |sa`mbo |subst. -et, -samboenhet samboforhold

sambo
sambo Ⅰ |sa´mbo |subst. -en, -eravkom av svart og indianer el. av svart og mulatt sp.

sambo
sambo Ⅱ |sa´mbo|judolignende russisk kampsport russ. SAMozastsjita Bez Orusjija, 'selvforsvar uten våpen'

samboende
samboende adj. se sambo IV

samboenhet
samboenhet samboerskap se -het 1

samboer
samboer subst. -en, -epartner man bor sammen med uten å være gift: hun er samboer med en finsk mann

samboerskap
samboerskap subst. -et, -(især i forb.) ugift samboerskap samlivsforhold mellom to som ikke er gift med hverandre, avtalt samliv, samliv uten vielse se -skap

sambygding
sambygding subst. -en, -erse -ing 2

samdrektig
samdrẹktig |el. sạm-|adj. -(litt.) enig og samlet om 2. ledd se drektig; eg. 'som bærer noe sammen'

samdrektighet
samdrẹktighet subst. -enenighet og harmoni se -het

samdrift
samdrift felles drift: samdrift av gårdsbruk

same
same subst. -n, -rperson av en nordskandinavisk folkegruppe med et finsk-ugrisk språk som morsmål fra samisk

sameie
sameie subst. -t, -r1 det forhold at flere eier noe sammen: ha sameie 2 noe som eies av flere (gårdbrukere) sammen: tømmeravvirkningen i Kolstad sameie

sameksistens
sameksistens (især med tanke på stater) fredelig sameksistens

Sametinget
Sametinget representativ forsamling av samer i Norge

samfengt
samfengt adj. (især om korn el. fisk) blandet usortert 2. ledd besl. med få II

samferdsel
samferdsel ferdsel mellom flere steder: livlig samferdsel

samferdselsdepartement
samferdselsdepartement (i Norge) Samferdselsdepartementet (fork. SD) departement for bl. a. trafikk-, vei-, post- og telesaker

samferdselsminister
samferdselsminister sjef for samferdselsdepartement

samform
samform ord- el. bøyningsform som er felles for bokmål og nynorsk

samfulle
samfulle adj. pl. (bare i forb. med tallord og tidsbetegnelse) hele: her har jeg sittet i tre samfulle timer (i samfulle tre timer)

samfunn
samfunn subst. -et, -1 (bib.) åndelig samliv (med Gud): den Herre Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med eder alle! (2. Kor. 13.13) (i trosbekjennelsen) de helliges samfunn 2 fellesskap av individer: de primitive samfunn | et lite grende-, bygdesamfunn | det internasjonale samfunn | et lukket, ordnet samfunn | religiøse samfunn | biene lever i samfunn (i sms.) dyre-, plante-, alge- o. fl. (helhet av) mennesker i (administrativt statslig) fellesskap: det bestående samfunn | stå utenfor samfunnet | bringe kredittinstitusjonene under samfunnets (statens) kontroll –forening: samfunnet til utgivelse av eldre litteratur | (i sms.) elevsamfunn, Studentersamfundet (i Oslo) norr. samfundr sammenkomst

samfunnsbevarende
samfunnsbevarende adj. de samfunnsbevarende krefter ɔ:som virker til å bevare det bestående samfunn

samfunnsborger
samfunnsborger en god samfunnsborger

samfunnsfag
samfunnsfag skole- el. universitetsfag som behandler samfunns oppbygning, utvikling og virkemåte

samfunnsfaglig
samfunnsfaglig (i den videregående skole) samfunnsfaglig studieretning (t. forskj. fra bl. a. naturfaglig, språkfaglig)

samfunnsforskning
samfunnsforskning vitenskapelig undersøkelse av et samfunn (især av hvordan det fungerer)

samfunnsgagnlig
samfunnsgagnlig samfunnsgagnlig virksomhet

samfunnsgruppe
samfunnsgruppe jf. sosialgruppe 1

samfunnshus
samfunnshus forsamlingshus som kan disponeres av foreninger o. l. i et distrikt

samfunnskunnskap
samfunnskunnskap jf. samfunnslære

samfunnslag
samfunnslag folk fra alle samfunnslag

samfunnslære
samfunnslære 1 læren om samfunnets oppbygning og virkemåte sosiologi 2 læren om en nasjons forfatning, administrasjon o. l.

samfunnsmedisin
samfunnsmedisin sosialmedisin

samfunnsmessig
samfunnsmessig adj. -samfunnsmessige hensyn hensyn til samfunnet som helhet, til sosial rettferdighet se -messig

samfunnsnyttig
samfunnsnyttig samfunnsgagnlig

samfunnsregning
samfunnsregning (hist.) regning med oppgaver fra moderne samfunnsliv

samfunnsskadelig
samfunnsskadelig samfunnsskadelig virksomhet

samfunnsstige
samfunnsstige klatre til topps på samfunnsstigen

samfunnsstormer
samfunnsstormer person som radikalt vil forandre det bestående samfunn

samfunnsstruktur
samfunnsstruktur måte som et samfunn er bygget opp på (med tanke på forholdet mellom gruppene)

samfunnsstøtte
samfunnsstøtte (iron.) en av de ledende ('spissene') i samfunnet skikkelig og bra borger e. Ibsens drama Samfundets støtter 1877

samfunnstjeneste
samfunnstjeneste samfunnsnyttig arbeid utført av en domfelt som alternativ til ubetinget fengselsstraff

samfunnsvitenskap
samfunnsvitenskap samnavn på de vitenskaper som behandler samfunnsfenomener (f. eks. statsvitenskap, (sosial)psykologi, sosiologi)

samfunnsviter
samfunnsviter subst. -en, -esamfunnsforsker samfunnsvitenskapsstudent 2. ledd avl. av vite

samfunnsånd
samfunnsånd at han gir en million til kreftsaken, vitner om samfunnsånd

samfølelse
samfølelse følelse av samhørighet, fellesskap

samhandel
samhandel handelssamkvem: Norges samhandel med USA

samhandle
samhandle utføre noe i fellesskap språklig fellesskap gjør det lettere for mennesker å samhandle | samhandling mellom parter på flere plan

samhold
samhold det å holde sammen enighet: folket viste samhold | samhold gir styrke

samhørig
samhørig adj. -som hører sammen: være samhørig med noe(n) 2. ledd avl. av høre

samhørighet
samhørighet subst. -enføle samhørighet | nordisk samhørighet se -het

samisk
samisk Ⅰ -en el.subst. et samisk språk: tale samisk substantivering av samisk II

samisk
samisk Ⅱ adj. -som angår samene: de samiske områder | samisk kultur | samisk språk finsk ugrisk språk som gjerne inndeles i østsamisk (på Kola), nordsamisk og sørsamisk (sørover til Femunden, Härjedalen) avl. av same, se -isk

samkjøre
samkjøre la virke sammen koordinere: bedriftens avdelinger er ikke godt nok samkjørt (om samordnet opplegg) samkjøring mellom busselskapene | samkjøringen mellom forskjellige kraftverk avtale om å supplere hverandre med kraft under øket belastning el. driftsstans | samkjørende kraftverk

samkjøringssjef
samkjøringssjef (for kraftverk)

samklang
samklang (mus.) det å klinge (harmonisk) sammen stykkets siste akt stod ikke helt i samklang med første ɔ:passet ikke så godt til den

samkronet
samkronet adj. -ede(bot., om plante) som har sambladet krone

samkvem
samkvem -mmetomgang selskap: ha samkvem med en norr. samkvæmd, 2. ledd besl. med komme

samlag
samlag 1 forening sammenslutning: skyttersamlag 2 (inntil 1938) handelsselskap som hadde enerett til salg og skjenking av brennevin i en kommune

samlast
samlast gods fra flere sendere som et firma (en samlaster) for egen regning videresender samlet med transportmiddel som andre eier

samlasting
samlasting sending av samlast

samle
samle v. -et-ing(se også samling)1 (med grunnbet. 'sanke, innsamle') samle planter | samle stoff til en avhandling | kongen hadde samlet en stor hær | samle (på) frimerker (fam.) han er ikke noe å samle på ɔ:ikke noe tess | samle i lader se lade I – (med adv.) samle inn penger til, opplysninger om noe | samle opp noe man har mistet på gulvet | han samlet sammen papirene (jf. bet. 4) samle krefter | forslaget vil nok ikke samle flertall | møblementet stod bare og samlet støv | (med overgang til bet. 2) det samlet seg fuktighet i vinduskarmen 2 (med grunnbet. 'forsamle') vi var samlet hos en venn av meg | samles for å høre Guds ord | folk samlet seg i klynger | skyene samlet seg i nord (med overgang til bet. 1) møtet samlet mange tilhørere 3 (med grunnbet. 'forene') foreningens samlende midtpunkt | la oss samle oss om dette forslaget | partiet stod samlet under avstemningen | marsjere i samlet tropp | holde bena samlet | samlede verker | varer til et samlet beløp av kr 950,- | en samlet vurdering, fremstilling 4 (med grunnbet. 'ordne', overf. bet. av bet. 1) jeg kan ikke samle tankene | samle oppmerksomheten om noe, han driver fra det ene til det andre, kan ikke samle seg om noe bestemt | hopperen samlet seg i ovarennet norr. samna

samlebegrep
samlebegrep vidt begrep som flere andre kan samles under

samlebetegnelse
samlebetegnelse sammenfattende betegnelse for en rekke begreper, gjenstander e. l. plast er samlebetegnelse for forskjellige materialer med ulike egenskaper

samlebånd
samlebånd bånd som i produksjonsprosessen bringer delene fra det ene arbeidslag til det neste: stå ved samlebåndet

samlefabrikk
samlefabrikk fabrikk hvor man setter sammen deler som er produsert andre steder

samleie
samleie (det å ligge sammen og ha) kjønnslig omgang

samlelinse
samlelinse linse som samler stråler i et brennpunkt

samlemani
samlemani mani for å samle (på visse slags gjenstander)

samlemappe
samlemappe mappe til å samle løse papirer i

samleobjekt
samleobjekt noe som er ettertraktet av samlere

samler
samler subst. -en, -eperson som samler på noe: en kunstauksjon med mange godbiter for samlere (om primitive folk) se sanker

samlevei
samlevei vei som fører trafikk fra mindre veier til en hovedvei

samlever
samlever subst. -en, -eperson som lever sammen med en annen

samleverk
samleverk subst. -et, --erverk med stoff fra flere bidragsytere: antologier og konversasjonsleksika er samleverker

samleåre
samleåre 1 vene 2 samlevei

samling
samling subst. -en, -er1 det å samle(s): (i ordre) samling her! | Tysklands samling i det 19. århundre 2 det å samle seg mentalt bevissthet fatning: gå fra, være fra, komme til sans og samling | være ved full samling 3 innsamlede gjenstander (av enhetlig preg): museets samlinger | en verdifull samling porselen enkeltdeler som er stilt sammen: diktsamling forsamling: har du sett en slik samling fjols? se også ansamling4 sammenkomst leir: skiforbundet arrangerte samling for eliteløperne | delta på samling vbsubst. til samle

samlingsmerke
samlingsmerke person, sak som en gruppe mennesker samler seg om: under okkupasjonen ble kong Haakon vårt store samlingsmerke

samlingsregjering
samlingsregjering regjering sammensatt av representanter fra flere el. alle politiske partier: Gerhardsens samlingsregjering av 1945

samlingssted
samlingssted sted hvor folk gjerne samler seg

samlingsstund
samlingsstund (i barnehage) tidsrom, 'time', hvor det drives felles åndelige sysler (høytlesning, samtale osv.)

samlingsstyrer
samlingsstyrer lærer som har tilsyn med (deler av) skolens samling av undervisningsmateriell

samliv
samliv det å leve sammen (især i ekteskap el. samboforhold): et lykkelig samliv | ekteskapelig samliv

samlivsbrudd
samlivsbrudd opphør av samliv (ved at den ene part bryter ut)

samlivsform
samlivsform ekteskapet er en samlivsform

samlivsundervisning
samlivsundervisning skoleundervisning (fag) som omhandler samlivet (innbefattet det seksuelle) mellom mennesker

samløp
samløp (idr., især i skøyteløp) han ble slått i samløp | et spennende samløp

sammalt
sammalt adj. sammalt mel mel med både kjerne og skall fra kornet grøpp

samme
samme pron. 1 identisk (med noe annet som nevnes el. underforstås): han er den samme (mannen) som jeg så igår | se den samme filmen tre ganger | to sider av samme sak | tale samme språk | i samme bås, gate, åndedrett | under samme tak | (fam.) i samme slengen | moren og datteren døde på én og samme dag ' | – 'god jul!' 'takk, det samme ' | det går for det samme | (den) samme (nevnte) Nilsen er forresten en gammel venn av meg (arkais., spøkef.) skandalen og hans befatning med samme ɔ:den | det er det samme (det kommer ut på ett, det er likegyldig) for meg | får jeg ikke tre uker ved sjøen, kan det være det samme med hele ferien (fam.) det er galt, samme (uansett) hva jeg gjør | ut skal du, samme hva! | han er alltid den samme mot meg 2 (om tid) i samme øyeblikk, i det samme smalt det | jeg tenkte ikke noe særlig over det med det samme ɔ:akkurat da | jeg kommer med det samme ɔ:øyeblikkelig norr. sami

sammen
sammen adv.; i faste forb. som blande, bryte, føre, klappe sammen se også under de enkelte vb.1 i fellesskap, (jf. i sammen) vi skal i selskap sammen | tale sammen | gå, være sammen om noe | holde sammen i tykt og tynt | han har vært sammen med henne i tre år ɔ:har hatt fast følge med henne | de ble sammen ifjor høst | leve sammen som mann og kone | de to kommunene ble slått sammen | slå seg sammen med en 2 (om berøring) i hop: støte sammen | slå hendene sammen | holde bena sammen | binde, lime, sette sammen 3 om sum, resultat, jf. til sammen legge sammen to tall | skrape sammen penger | hør her, alle sammen! ta seg sammen se ta C 4 (om minking i omfang) krype, synke sammen | krølle sammen et papir | slå sammen en paraply | pakke sammen se pakke II 1 | slå sønder og sammen | han fór sammen (av skrekk) norr. saman

sammenarbeide
sammenarbeide v. -et-ingbearbeide og føye sammen (f. eks. to uttalelser til én): sammenarbeide forskjellige deler til et hele

sammenbitt
sammenbitt adj. stri, besluttsom (som når man biter tennene sammen): et sammenbitt uttrykk i ansiktet

sammenbrakt
sammenbrakt adj. sammenbrakte barn barn som ektefeller har hver for seg med andre i tidligere ekteskap, og som 'bringes sammen' i og med det nye (t. forskj. fra fellesbarn, samsøsken)

sammenbrudd
sammenbrudd det å bryte sammen: Tysklands sammenbrudd i 1945 | økonomisk, nervøst sammenbrudd e. ty.

sammendrag
sammendrag 1 kortfattet gjengivelse av noe resymé 2 (især idr.) samlet resultat el. poengsum: han leder i sammendraget etter to løp, øvelser

sammenfall
sammenfall det å falle sammen: sammenfall av to ords form | et sammenfall (sammentreff) av to begivenheter

sammenfalle
sammenfalle hans interesser sammenfaller med våre | sammenfallende synspunkter

sammenfatte
sammenfatte -fatninggjengi i hovedpunkter resymere: sammenfatte det man hittil har sagt | situasjonen kan sammenfattes slik

sammenfiltre
sammenfiltre -ing(mest som adjektivisk perf. pt.) en sammenfiltret trådbunt

sammenføye
sammenføye v. -ingse også sammenføyningsveising er en prosess for å sammenføye materialer ved smelting | det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille Matt.19.6

sammenføyning
sammenføyning subst. -en, -erpunkt hvor noe er føyd sammen forbindelse mellom deler: båten knaket i sammenføyningene

sammenheng
sammenheng subst. -en, -er1 det at noe henger (logisk) sammen tanke: det var ingen sammenheng i det som ble sagt | uten orden og sammenheng | vi forstod jo sammenhengen 2 forbindelse (med andre forhold): tingenes rette sammenheng | se noe i en større sammenheng | indre og ytre sammenheng | politiet regner med at overfallet har (står i) sammenheng med biltyveriet dagen før | det tales om barneoppdragelse, og i den sammenheng vil jeg gjerne få sagt … | ordet betyr noe annet i en annen sammenheng | i visse sammenhenger | ta, rive noe ut av sammenhengen (ut av sin sammenheng) | se, lese noe i sammenheng ɔ:som et hele, under ett

sammenhengende
sammenhengende adj. 1 som henger sammen (i tid, utvikling) som går i ett: ha sammenhengende arbeidstid (mots. delt) | en sammenhengende fremstilling | han har ikke kunnet arbeide sammenhengende (kontinuerlig) med boken 2 (mest foreld.) som har sammenheng (med): de dermed sammenhengende problemer

sammenholde
sammenholde 1 sammenligne for å trekke konklusjoner: sammenholde to vitneutsagn | sammenholde de opplysninger man har fått 2 sammenholdte klasser klasser hvor elevene ikke adskilles ved kursplandeling e. l.

sammenkalle
sammenkalle sammenkalle (til) et møte

sammenkjede
sammenkjede -ingforbinde i kjede: sammenkjedede bygninger

sammenklemt
sammenklemt adj. sitte, stå sammenklemt

sammenkobling
sammenkobling (især tekn.)

sammenkok
sammenkok noe som er kokt sammen brygg (nedsett.) musikken til filmen var et sammenkok av gamle klisjeer

sammenkomst
sammenkomst subst. -en, -eren festlig sammenkomst 2. ledd avl. av komme II

sammenkrøkt
sammenkrøkt, -krøketadj. sitte sammenkrøkt

sammenkrøllet
sammenkrøllet adj. -edeet sammenkrøllet papir

sammenkrøpen
sammenkrøpen, -krøpetadj. -pet-pne, sitte sammenkrøpen

sammenlagt
sammenlagt adv. og adj. alt dette sammenlagt vil få en ganske stor betydning (idr.) vinne sammenlagt ɔ:når poengene for alle øvelsene blir regnet sammen | sammenlagt poengsum

sammenleggbar
sammenleggbar adj. -tsom kan legges, slås sammen: en sammenleggbar paraply, stol se -bar

sammenlignbar
sammenlignbar adj. -tsom kan sammenlignes: de to størrelsene, begrepene er ikke direkte sammenlignbare se -bar

sammenligne
sammenligne -ing(se også sammenligning;)stille sammen (med noe) for å finne likheter og ulikheter jevnføre: sammenligne to eller flere resultater, prestasjoner | sammenlignet med meg er han en ren kjempe | land som det er naturlig å sammenligne seg med | dagens priser kan ikke sammenlignes med dem vi hadde for 40 år siden | sammenlignende kulturforskning, språkforskning kultur-, språkforskning hvor man sammenligner tilstandene til forskjellig tid og på forskjellig sted

sammenligning
sammenligning det å sammenligne: trekke sammenligninger | en sammenligning mellom to, mellom den og denne | denne teen tåler ikke sammenligning med den andre | denne teen blir blass i sammenligning (med den andre) | han er uten sammenligning den beste | av farge minner denne likøren om Grand Marnier – uten sammenligning for øvrig ɔ:uten ellers å ligne den (det minste)

sammenligningssetning
sammenligningssetning, sammenligningsbisetningbisetning, leddsetning hvis innhold sammenlignes med innholdet i hovedsetningen (helsetningen)

sammenligningsgrunnlag
sammenligningsgrunnlag grunnlag for å trekke sammenligninger: ha godt sammenligningsgrunnlag | mangle sammenligningsgrunnlag

sammenligningskonjunksjon
sammenligningskonjunksjon konjunksjon som forbinder sammenligningssetning el. -ledd med det de står til (f. eks. enn i hhv. 'det gikk bedre enn jeg ventet' og 'det gikk bedre enn forrige gang')

sammenpakket
sammenpakket adj. -edeligge, stå (tett) sammenpakket

sammenpresset
sammenpresset adj. -edevi stod tett sammenpresset i køen | sammenpressede tekstlinjer | et sammenpresset referat

sammenrotting
sammenrotting subst. -endet å rotte seg sammen

sammensatt
sammensatt adj. 1 en bil er sammensatt av mange tusen forskjellige deler | 'stolben' er et sammensatt ord | han er en sammensatt natur 2 (fag.) sammensatt blad ɔ:så dypt innskåret at enkeltdelene ser ut som selvstendige blad | sammensatt frukt frukt sammensatt av småfrukter fra en og samme blomst (f. eks. bringebær) | sammensatt tall helt tall som kan skrives som produkt av andre hele tall (t. forskj. fra primtall)

sammensatthet
sammensatthet subst. -en(om person(lighet)) se -het

sammensetning
sammensetning subst. -en, -er1 det å sette sammen: ordet 'stolben' er dannet ved sammensetning (av 'stol' og 'ben') måte som noe er sammensatt på: menyens, komiteens sammensetning 2 noe som er satt sammen, især sammensatt ord: ordet 'stolben' er en sammensetning

sammenskrevet
sammenskrevet, -skrevenadj. -skrevet-skrevne, et sammenskrevet ord se sammenskrivning

sammenskrivning
sammenskrivning det å skrive to (opprinnelig selvstendige) ord sammen (f. eks. enhver,) t. forskj. fra særskrivning) ord skrevet slik

sammenskudd
sammenskudd det å skyte sammen, spleise

sammenskuddslag
sammenskuddslag spleiselag

sammenslutning
sammenslutning 1 sammenslåing: en sammenslutning av to kommuner 2 organisasjon: danne en sammenslutning

sammenslåing
sammenslåing subst. -en, -erdet å slå sammen: en sammenslåing av to bedrifter

sammensmeltning
sammensmeltning subst. -en, -eren sammensmeltning av to raser

sammenstille
sammenstille stille side ved side for betraktning, sammenligning: sammenstille to begreper

sammenstimling
sammenstimling subst. -en, -erdet å stimle sammen folk som har stimlet sammen: en sammenstimling av nysgjerrige mennesker

sammenstøt
sammenstøt kollisjon: sammenstøt mellom tog og bil på en jernbaneovergang trefning: det har vært flere sammenstøt på grensen hissig meningsutveksling, oppgjør: kraftig sammenstøt mellom sosialistene og de borgerlige

sammensunken
sammensunken, -sunketadj. -sunket-sunkne, sitte sammensunken i en lenestol

sammensurium
sammensụrium subst. -iet, -ierforvirret, rotet blanding: et sammensurium av påstander ty., spøkef. omdannelse e. lat. mønster av nty. sammelsuur eg. 'blanding av sure matvarer'

sammensveise
sammensveise (mest i perf. pt.) gi preg av lagånd og sterkt samhold: en sammensveiset gruppe

sammensverge
sammensverge -else (se også sammensvergelse, sammensvoren)(refl.) slutte seg sammen for å skade, ødelegge danne komplott: offiserene sammensvor seg mot regjeringen alt sammensvor seg mot ham

sammensvergelse
sammensvergelse subst. -n, -r1 det å sammensverge seg 2 sammensvoren gruppe junta: danne, stifte en sammensvergelse

sammensvoren
sammensvoren adj. -t-rne, (oftest i pl.) de sammensvorne medlemmene av en sammensvergelse (ofte i sms. med-)

sammentreff
sammentreff 1 (mest litt.) (tilfeldig) møte: vårt sammentreff (med ham) i London 2 det at noe inntreffer samtidig: et pussig sammentreff at vi skulle møtes her! | et sammentreff av begivenheter, av uheldige omstendigheter

sammentrekning
sammentrekning sammentrekning av muskler

sammentrengning
sammentrengning subst. -en, -erdet å trenge, presse sammen: sammentrengning av linjene for å få plass på siden

sammentrengt
sammentrengt adj. befolkningen lever sammentrengt på et lite område | gi en sammentrengt fremstilling av noe | en fremstilling i knapp og sammentrengt form

sammentråklet
sammentråklet adj. -edesammentråklede deler av et plagg et skrøpelig sammentråklet forhandlingsgrunnlag

sammentømret
sammentømret adj. -edeen fast sammentømret organisasjon

sammenvoksning
sammenvoksning subst. -en, -ernoe som er sammenvokst

sammenvokst
sammenvokst adj. sammenvokste trær, øyenbryn | sammenvokste tvillinger

sammesteds
sammesteds adv. på samme sted (som nettopp nevnt): i flere kapitler sammesteds ɔ:i samme, nettopp nevnte bok

sammestedsfra
sammestedsfra adj. de er sammestedsfra

samnavn
samnavn samlende betegnelse fellesbetegnelse

samnordisk
samnordisk en samnordisk konferanse ɔ:med deltagere fra alle nordiske land

samnorsk
samnorsk Ⅱ adj. 1 fellesnorsk 2 (i forb. som) et samnorsk språk et tenkt, fremtidig, fellesnorsk språk, kommet i stand ved (planmessig) sammensmeltning (på norsk folkemåls grunn) av bokmål og nynorsk 3 som er (tydelig) preget av bestrebelsene for å nærme bokmål til nynorsk og folkemål (jf. bokmål 2)

samnorsk
samnorsk Ⅰ -en el.subst. et samnorsk språk: kjempe for samnorsken

samoaner
samoạner subst. -en, -evestsamoaner

samoansk
samoạnsk adj. -se -sk

samojed
samojẹd subst. -en, -er1 medlem av et nordrussisk nomadefolk 2 samojedhund russ., eg. 'selvspiser, som spiser maten rå'

samojedhund
samojẹdhund spisshund av samojedisk rase

samojedisk
samojẹdisk adj. -se -isk

samordne
samordne organisere til en helhet, til samvirke, slik at man oppnår overensstemmelse: innsatsen må samordnes | samordning av lønnsoppgjørene

samorganisasjon
samorganisasjon sammenslutning av fagforeninger i et (mindre) distrikt

samosa
samọsa subst. -en, -ersterkt krydret indisk pai hindi

samovar
samovạr subst. -en, -errussisk temaskin russ., eg. 'selvkoker'

sampan
sampạn subst. -en, -ermindre kinesisk ro- el. seilfartøy til elvetransport kinesisk

sampel
sampel |sampel el. sæmpel|subst. -et, -plerutvalg, jf. sample eng., eg. sm. ord som eksempel

sample
sample |el. sæmple|v. -et-inggjøre et utvalg (av prøver som er representative for en helhet, f. eks. et statistisk materiale) eng.

samproduksjon
samproduksjon produksjon som flere går sammen om (især om radio- og fjernsynsprogram) e. eng. coproduction

samrøre
samrøre Ⅱ vb. (se også samrøring)forsøkene på å samrøre våre to målformer

samrøre
samrøre Ⅰ subst. -ttilstand med samrøring noe som er samrørt

samrøring
samrøring uheldig og forvirrende sammenblanding

samrå
samrå v. -dde-ding(refl.) rådføre (seg) rådslå: samrå seg med en om noe

samråd
samråd subst. et han handlet i samråd med sine foresatte | etter samråd med de ansatte ble det vedtatt å …

sams
sams ub. adj. (mest dial.) 1 felles 2 usortert (slik at grovt og fint ligger om hverandre): sams vare | sams koks 3 enig forlikt: være sams om noe norr. sams gen. av samr samme

samsang
samsang fellessang av flere utøvere, flere kor

samse
samse v. -et-ing1 (mest dial.) sette i orden stille sammen 2 (sjøu.) trekke til (knop e. l.): samse et stikk avl. av sams

samseile
samseile -ingseile i samarbeid: norske og svenske rederier samseiler på Vest-Afrika

samsending
samsending program som sendes over radio og fjernsyn samtidig, el. som går ut over forskjellige (lands) radio- og fjernsynsstasjoner samtidig fellessending

samskatt
samskatt skattlegging av ektefellene under ett på grunnlag av deres samlede inntekt

samskipnad
samskipnad subst. -en, -er(litt.) fellesorganisasjon: jf studentsamskipnad av sam- og skipnad avl. av nyno. skipa ordne, innrette; se -nad

samskyldner
samskyldner (jur.) en av flere personer som har forpliktet seg i fellesskap

samsnakk
samsnakk (mest dial.) samtale I

samsnakke
samsnakke (mest dial.)

samspill
samspill 1 det å spille el. virke sammen: orkesteret og solisten viste storartet samspill | samspillet i angrepsrekken var godt | et fint samspill av farger og skygger | et samspill av tilfeldigheter | samspillet mellom forskjellige organismer i naturen 2 orkestermedlemmer som deltar i samspill: samspillet har øvelse hver torsdag

samspille
samspille han samspiller med keeper | (skue)spillerne, musikerne er ennå ikke samspilt ɔ:har ikke nok trening i samspill

samstave
samstave (litt.) stemme overens: dette samstaver ikke med det vi tidligere har hørt samstaves komme overens: de samstaves ikke godt 2. ledd stave 3

samstemme
samstemme 1 stemme overens: vitneforklaringene samstemte ikke | samstemte instrumenter | tekst og musikk var godt samstemt 2 erklære seg enig: alle de andre samstemte i dette | samstemme med en i noe

samstemmig
samstemmig adj. -dommen om ham er samstemmig ɔ:alle mener det samme om ham

samstemmighet
samstemmighet subst. -ense -het

samsvar
samsvar det å samsvare: dette er ikke i samsvar med lov og rett | bringe noe i samsvar med noe vbsubst. til samsvare

samsvare
samsvare stemme overens: dette samsvarer ikke med hva jeg har hørt av andre | samsvarende vinkler i ensformede, kongruente mangekanter vinklene mellom parvis ensliggende sider

samsvarbøyning
samsvarbøyning, samsvarsbøyning(gram.) kongruensbøyning

samsyn
samsyn evne til å smelte sammen synsinntrykk fra begge øyne: medfødt manglende samsyn

samsøsken
samsøsken søsken med samme far og mor

samt
samt konj. prep. og (dessuten) foruten: jeg har skrevet og telegrafert etter ham samt ringt flere ganger ty. prep. samt sammen med

samtale
samtale Ⅰ subst. -n, -rdet å tale sammen: ha, føre, innlede en samtale med en | under samtalen kom det frem at … telefonsamtale: samtalen ble brutt

samtale
samtale Ⅱ -tetale sammen: samtale om noe | han er ikke lett å samtale med

samtaleavgift
samtaleavgift (for telefonsamtale)

samtaleemne
samtaleemne det man taler om: den store ulykken var dagens samtaleemne | det store samtaleemnet

samtaleform
samtaleform et radioprogram i samtaleform

samtaleprogram
samtaleprogram (i radio og fjernsyn)

samtid
samtid vår el. andres egen tid: han var sin samtids fremste dikter (om tidens mennesker) ny musikk blir sjelden verdsatt av samtiden

samtidig
samtidig |el. -tịdi|adj. -1 som finner sted på samme tid: to samtidige begivenheter (som adv.) det skjedde samtidig som (samtidig med at) vi kom hjem | en streng, men samtidig kjærlig oppdragelse 2 som hører til samme tid (som en annen): Händel var Bachs samtidige |sạm- | | en samtidig av ham

samtidighet
samtidighet |el. -tịdi-|subst. -endet å være samtidig 1 se -het

samtidskunnskap
samtidskunnskap (især om skolefag, -disiplin)

samtidsorientering
samtidsorientering jf. samtidskunnskap

samtlige
samtlige adj. pl. alle: samtlige stemte for forslaget | samtlige kandidater bestod prøven

samtrening
samtrening det å trene sammen: landslagsspilleres samtrening

samtykke
samtykke Ⅱ -etsi seg enig: den som tier, samtykker | vi vil ikke samtykke i at noe slikt skjer

samtykke
samtykke Ⅰ subst. -ttillatelse tilslutning: gifte seg uten foreldrenes samtykke | gi, nekte sitt samtykke | få, innhente ens samtykke til noe | med samtykke av … enighet: det var samtykke om å … 2. ledd tykke II

samura i
samurạịsubst. -en, -ermedlem av den gamle japanske krigeradel jap.

samvariasjon
samvariasjon variasjon i takt med variasjon på et annet område samsvarende variasjon: samvariasjon mellom folkemengde og antall arbeidsplasser

samvariere
samvariere -ing; et forhold som samvarierer med et annet

samvelde
samvelde subst. -tDet britiske samvelde (fra 1931 offisielt The Commonwealth of Nations ('Samveldet av nasjoner')) England og de land som er knyttet til det under felles monark | Samveldet av uavhengige stater (fork. SUS, opprettet 1991) Russland og de fleste andre land i den tidligere Sovjetunionen e. eng. commonwealth

samveldeland
samveldeland land i Det britiske samvelde

samvirke
samvirke Ⅰ subst. -t1 det å arbeide, virke sammen: et samvirke mellom forskjellige grupper 2 sammenslutning (av f. eks. forbrukere, produsenter el. boligbyggere) til fremme av felles økonomiske mål kooperasjon

samvirke
samvirke Ⅱ subst. -etvirke i fellesskap: flere samvirkende faktorer

samvirkelag
samvirkelag 1 forening med økonomisk samvirke som mål forbrukersammenslutning 2 forretning tilsluttet Norges Kooperative Landsforening: de handler i samvirkelaget

samvittighet
samvịttighet subst. -en, -er(organet for) ens følelse av hva som er moralsk riktig i en viss situasjon indre stemme: handle mot sin samvittighet | appellere, tale til, vekke ens samvittighet | ransake sin samvittighet | samvittighetens røst | en våken samvittighet | på ære og samvittighet se ære I | vår sosiale samvittighet følelsen av ansvar for våre medmennesker | ha god, dårlig samvittighet ɔ:ro, uro i sinnet (for noe man har gjort el. unnlatt å gjøre) | han har flere biltyverier på samvittigheten mnty., e. lat., gr.

samvittighetsekteskap
samvịttighetsekteskap eldre betegnelse for ugift samboenhet, papirløst ekteskap

samvittighetsfange
samvịttighetsfange en som sitter fengslet for sin politiske el. religiøse overbevisnings skyld

samvittighetsfull
samvịttighetsfull omsorgsfull pliktoppfyllende og nøyaktig: en samvittighetsfull funksjonær | samvittighetsfullt arbeid

samvittighetsgrunn
samvịttighetsgrunn overbevisningsgrunn: militærnekting av samvittighetsgrunner

samvittighetskval
samvịttighetskval sjelelig uro pga. samvittigheten

samvittighetsløs
samvịttighetsløs en samvittighetsløs forbryter

samvittighetsspørsmål
samvịttighetsspørsmål om jeg vil støtte aksjonen eller ikke, er ikke et pengespørsmål, men et samvittighetsspørsmål

samvær
samvær subst. -et, -det å være sammen: i samvær med henne føler han seg alltid så hjelpeløs | takk for samværet | kameratslig, selskapelig samvær

samværsrett
samværsrett rett til å være sammen med barn(a) når man etter separasjon el. skilsmisse ikke har fått omsorgen for det (dem)

san
san se sann I

sanatorium
sanatọrium subst. -iet, -ierkuranstalt (i landlige og klimatisk sunne omgivelser) avl. av lat. sanare helbrede (e. laboratorium o. l.)

sancta
sancta se sankt

sancta simplicitas
sancta simplịcitas (i utropet) o, sancta simplicitas! o, hellige enfold! lat.

sanctus
sanctus subst. et, -messedel som synges etter prefasjonen (i nattverdsliturgiens innledning) (som sats i musikkverk) Sanctus lat., e. begynnelsesordet Sanctus Hellig

sand
sand subst. -enløs masse av opptil 2 mm korn: singel og sand | barna leker i sanden | strø sand på veiene om vinteren | tallrik som havets sand (e. 1. Mos. 32.12 o. a. st.) det hele løp ut i sanden ɔ:ble ikke noe av, førte ikke til noe | sand i (samfunns)maskineriet | bygge sitt hus på sand ɔ:på sviktende grunn (e. Matt. 7.26–27) | bystyret strødde sand på formannskapets vedtak ɔ:godkjente det uten videre norr. sandr

sandal
sandạl subst. -en, -erflat sko med remmer lignende lett sko med sterkt gjennombrutt overlær gr., oppr. asiatisk

sandbanke
sandbanke 2. ledd banke I 1

sandblåse
sandblåse -ingbehandle (overflate av glass, metall, stein, tre) med utblåst sand

sandbunn
sandbunn en badeplass med sandbunn

sanddyne
sanddyne 2. ledd dyne II

sande
sande v. -et-ing1 sandstrø 2 sande(s) til dekkes, fylles med sand

sandefjording
sandefjording subst. -en, -erinnbygger av Sandefjord se -ing 2

sandefjordssmør
sandefjordssmør saus av fløte, smør, sitronsaft og persille: kokt torsk med sandefjordssmør

sandel
sandel subst. -en, -dlersandeltre ty., oppr. indisk

sandelig
sandelig se sannelig

sandeltre
sandeltre tropiske treslag med hard ved: hvitt og rødt sandeltre e. ty., 1. ledd oppr. sanskr.

sandet
sandet, sandeteadj. -ete(for en stor del) bestående av el. oppblandet med sand: sandet(e) jord tilsølt med sand: være sandet(e) på skoene

sandfang
sandfang subst. -et, -del av renseanlegg for avløpsvann, hvor tyngre partikler samles opp

sandflukt
sandflukt det at flyvesand fyker av sted med vinden

sandig
sandig adj. -sandholdig: sandige bergarter

sandinist
sandinịst subst. -en, -ertilhenger av politisk gruppe i Nicaragua (den sandinistiske frigjøringsfront) e. geriljalederen, general A.C. Sandino (1893–1934), som bekjempet USAs innflytelse i landet

sandinistisk
sandinịstisk adj. -se -isk

sandjeger
sandjeger rovinsekt i familien Cicindelidae

sandjord
sandjord jord med kornstørrelse fra 0,06 til 2 mm og forholdsvis lavt humusinnhold

sandkake
sandkake en tørr småkake stekt i form

sandkasse
sandkasse kasse el. binge med sand: strøsand fra velforeningens sandkasser | barna lekte i sandkassen sted hvor det utføres en barnaktig virksomhet (som gir seg ut for å være seriøs) 'lekestue': er elevrådet bare en sandkasse for skoledemokratiet?

sandkorn
sandkorn sandpartikkel

sandløper
sandløper arktisk fugl (Crocethia alba) av snipefamilien

sandmel
sandmel subst. -enmel I

sandpapir
sandpapir papir med pålimte sandkorn: slipe med sandpapir | ru som sandpapir | være som sandpapir i halsen ɔ:tørr

sandpåstrøer
sandpåstrøer subst. -en, -eperson som 'strør sand på' andres vedtak (jf. sand)

sandsekk
sandsekk et dike, en barrikade av sandsekker

sandsopp
sandsopp den spiselige soppen Boletus Variegatus

sandstein
sandstein kornet bergart dannet ved sammenkitning av sand

sandstorm
sandstorm sandstormene i ørkenen

sandstrø
sandstrø strø med sand: sandstrødde veier

sandsvale
sandsvale svalen Riparia riparia, som graver dype redeganger i sandtak o. l.

sandsåpe
sandsåpe skuresåpe med sand

sandtak
sandtak sted (særl. skrent) hvor man tar sand

sandwich
sandwich |sæn(d)vitsj|subst. -en, -ersmørbrød i form av skiver med pålegg imellom eng., visstn. e. en jarl av Sandwich

sandwichelement
sandwichelement laminert element

sandwichmann
sandwichmann plakatbærer med plakat foran og bak

sanere
sanẹre v. -te-ing1 få i stand sunne og ordnede forhold i: sanere virksomheten i en etat (især) bringe økonomisk på fote igjen: sanere et firma | en sanering av landets finanser 2 fornye og forbedre noe som ikke lenger holder ønskelig mål (især ved å fjerne gammelt og bygge opp nytt): sanere bebyggelsen, strøket, bydelen; jf. trafikksanering oppr. lat. 'gjøre sunn, lege'

saneringsmoden
sanẹringsmoden en saneringsmoden praksis | et saneringsmodent hus, strøk

saneringsvæske
sanẹringsvæske desinfiserende og luktfjernende (toalett)væske

sanforisere
sanforisẹre v. -te-inggjøre bomullstekstiler krympefrie ved å presse dem i våt tilstand mot et elastisk underlag amer.-eng., e. oppfinneren L. C. Sandford; reg. varemerke (sanforisert, sanforized)

sang
sang subst. -en, -er1 det å synge: studere sang | firstemmig sang | med sang og spill | med sang og klang | sang og musikk (i sms.) kor-, salme-, solosang o. fl. fuglenes sang | brenningens sang 2 dikt med tilhørende melodi: synge en sang | dikte sang til en fest 3 avsnitt av dikterverk: Iliadens femte sang norr. sǫngr

sangbar
sangbar adj. -t1 en sangbar melodi ɔ:som det faller lett å synge 2 sanglignende 'syngende' (jf. cantabile II, cantando II) se -bar

sangbarhet
sangbarhet subst. -ense -het

sangbunn
sangbunn (i strengeinstrument) resonansbunn

sangdans
sangdans folkevisedans

sanger
sanger subst. -en, -e1 person som er (så og så) dyktig til å synge person som synger (i kor): sangere og musikere fra hele landet person med sang som yrke: en berømt sanger | (i sms.) opera-, pop-, refrengsanger o. fl. jf. vokalistdikter: Jens Zetlitz kalles 'gledens muntre sanger' 2 sangfugl: måltrosten er vår beste sanger 3 fugl av fluesnapperfamilien (Sylviidae), f. eks. løvsanger, rørsanger avl. av sang

sangerinne
sangerịnne subst. -n, -rse -inne

sangfugl
sangfugl fugl som kan 'synge' sangglad person

sanglek
sanglek sang som det lekes til lek som det synges til (f. eks. Tyven, tyven)

sanglig
sanglig adj. -som angår sang, det sangtekniske: en fremragende sanglig prestasjon se -lig

sanglærer
sanglærer tidligere betegnelse for musikklærer ved skole

sangpedagog
sangpedagog person som gir timer i sang, utdanner sangere

sangre
sangre v. -et-ing1 gi en langtrukken, syngende lyd 2 'klunke' kvinke: han sangret litt på fele besl. med synge

sangria
sangrịa subst. -endrikk av rødvin, juice m. m. samt skiver av appelsin og sitron sp. 'blødende', dvs. blodrød av farge

sangstemme
sangstemme ha god, dårlig sangstemme

sangsvane
sangsvane svanen Cygnus cygnus, som (t. forskj. fra knoppsvanen) synger

sangsyklus
sangsyklus se syklus 2

sangviniker
sangvịniker subst. -en, -eperson med sangvinsk temperament ty. avl.; ○sangvinsk

sangvinsk
sangvịnsk adj. -oppstemt optimistisk: en sangvinsk person | et sangvinsk temperament ty., e. lat., eg. 'blodfull'

sanidin
sanidịn -et glassaktig feltspat avl. av gr. sanis tavle

sanikkel
sanikkel subst. -en, -iklerskjermplanten Sanicula europaea, tidligere brukt i medisinen mlat. avl. av lat. sanus sunn

sanitet
sanitẹt -en; Forsvarets sanitet avdeling av Forsvaret som har oppsyn med den militære hygiene og som har ansvaret for behandling av syke og sårede ty. el. fr., lat., eg. 'sunnhet', jf. sanere

sanitetsbind
sanitẹtsbind menstruasjonsbind

sanitetsforening
sanitẹtsforening forening som arbeider med sanitære oppgaver innenfor et distrikt

sanitær
sanitæ̣r adj. -tsunnhetsmessig hygienisk: de sanitære forhold i byen, bygningen fr. avl.; ○sanitet

sanitæranlegg
sanitæ̣ranlegg (om bad og vannklosett) varme- og sanitæranlegg

sanitærartikkel
sanitæ̣rartikkel (om utstyr til badeværelse, toalett e. l.)

sanke
sanke v. -et-ingsamle (inn) plukke: sanke bær, fugleegg | sanke inn, opp, sammen noe | sanke erfaringer norr. sanka, samka; avl. av sam-

sanker
sanker subst. -en, -eperson av sankerfolk: jegere og sankere

sankerfolk
sankerfolk stamme, folkegruppe som (foruten av jakt og fiske) ernærer seg av sanking (av bær, røtter o. a.), men ikke av jordbruk

sanksjon
sanksjọn subst. -en, -er1 godkjennelse stadfestelse samtykke: loven er ikke gyldig uten kongens sanksjon | gi, nekte sanksjon 2 tvangs- el. straffetiltak (overfor en stat): økonomiske og militære sanksjoner ty. el. fr., lat., eg. 'helligelse'

sanksjonere
sanksjonẹre v. -te-ing1 godkjenne gi sanksjon 1 2 sette i verk sanksjon 2: FN kan sanksjonere mot land som bryter FN-pakten fr. avl.; ○sanksjon

sankt
sankt, Sanktadj. (brukt foran helgennavn, fork. St.) hellig: Sankt Peter | Sankt Sunniva (i kvinnelige helgennavn til dels også Sankta, fork. Sta.) Sankta Katarina lat. sanctus

sanktbernhardshund
sanktbẹrnhardshund stor hund av en rase som stammer fra klosteret Store Sankt Bernhard i Alpene

Sankt Elms ild
Sankt Elms ild lysende utladning av elektrisitet fra fremstikkende punkter under tordenvær (f. eks. mastetopp, kirkespir) e. den ital. helgen St. Elmo som ble påkalt av sjøfarere i Middelhavet

sankthans
sankthạns subst. en 1 døperen Johannes' dag den 24. juni jonsok 2 sankthansaften eg. 'Sankt Johannes' dag'

sankthansaften
sankthạnsaften 23. juni

sankthansdag
sankthạnsdag sankthans 1

sankthansorm
sankthạnsorm det lysende insekt Lampyris noctiluca, som særlig sees ved sankthanstid

Sankt Olavs-ordenen
Sankt Olavs-ordenen, St. Olavs-(eg. Den kongelige norske Sanct Olavs Orden) norsk orden som utdeles for særlig store fortjenester for fedrelandet og menneskeheten

sanktpetersfisk
sanktpẹtersfisk middelhavsfisken Zeus faber, med en stor mørk flekk på hver side, som iflg. folketroen skal være St. Peters fingermerker

sanktve itsdans
sanktvẹịtsdans samnavn på en rekke nervøse sykdommer som ytrer seg i uregelmessige, ufrivillige bevegelser (jf. tic) e. ty., eg. 'St. Vitus' dans', e. helgenen St. Vitus som man mente kunne hjelpe mot sykdommen

sanmariner
sanmarịner subst. -en, -einnbygger av San Marino

sanmarinsk
sanmarịnsk adj. -se -sk

sann
sann Ⅰ subst. (i adverbiell bruk for å utfylle, avrunde (oppr. forsterke, understreke) et utsagn) å hei og hå, sann | akk ja, sann | det var sant, sann substantivering av sann II

sann
sann Ⅱ adj. sant1 som stemmer med virkeligheten korrekt: det var ikke sant, det jeg sa | tale, snakke sant | det er både visst og sant | det er så sant som det er sagt | jeg sier som sant er, at … | du kommer til middag, ikke sant? | sant nok er det mye som gjenstår, men … | sant å si for å si det som det er | når sant skal sies | … men det er sant, jeg hørte du har fått ny stilling | sant for dyden se dyd 3 | min sann se min I (i edsformular) det sverger jeg, så sant hjelpe meg Gud … | vi kommer, så sant (hvis bare) været er pent | gi et sant (virkelighetstro) bilde av noe – (sl.) du (han, hun) er ikke sann! ɔ:usedvanlig, utrolig (på den el. den måten) 2 virkelig egentlig: en sann Gud fra evighet til evighet | den sanne kristendom | det var en sann fryd å se | en sann glede, svir, mester | sann tid (t. forskj. fra middeltid) norr. sannr

sanndru
sanndru ub. adj. sannferdig 1 sannhetskjærlig eldre da., 1. ledd sann I, 2. ledd 'drøy'; eg. 'drøy på sannhet'

sanndruhet
sanndruhet subst. -ense -het

sanndrømt
sanndrømt adj. være sanndrømt drømme noe som virkelig inntreffer

sanne
sanne subst. -eterkjenne sannheten av: du skal få sanne mine ord, sanne at jeg har rett avl. av sann II

sannelig
sannelig adv. (brukt forsterkende) 1 virkelig visselig: det skal jeg sannelig prøve | 'jeg synes det regner!' 'ja, så sannelig (gjør det (ikke) det)!' (bib., ved gjengivelse av Jesu ord) sannelig sier jeg dere: … 2 neimen: sannelig om jeg vet!

sannferdig
sannfẹrdig adj. -1 som snakker sant sanndru: en sannferdig person 2 sann 1: en sannferdig beretning se -ferdig

sannferdighet
sannfẹrdighet subst. -ense -het

sannhet
sannhet subst. -en, -er1 det å være sann: en påstands, et utsagns sannhet (litt.) det medfører sannhet ɔ:er sant, til å stole på (litt.) han er i sannhet (virkelig, sannelig) en merkelig mann | komme til sannhets erkjennelse bli klar over hvordan det forholder seg | i sannhetens interesse 2 noe som er sant: si, fortelle sannheten | den hele og fulle sannhet | av barn og fulle folk skal man høre sannheten | en sannhet med modifikasjoner 3 (almengyldig) synsmåte som ansees begrunnet i tingenes virkelige vesen: vitenskapens sannheter | jeg fikk sagt ham er par sannheter ɔ:sannhetsord 4 (især bib.) oppriktighet ærlighet: leve i sannhet | tjen Herren i ånd og sannhet avl. av sann II,, se -het

sannhetsbevis
sannhetsbevis bevis for (ærekrenkende beskyldningers) sannhet

sannhetsgehalt
sannhetsgehalt jf. gehalt 2en påstand av tvilsom sannhetsgehalt

sannhetskjærlig
sannhetskjærlig (om person) som alltid prøver å holde seg til sannheten

sannhetskorn
sannhetskorn lite element, 'fnugg' av sannhet

sannhetsord
sannhetsord alvorsord formanende ord

sannhetsvitne
sannhetsvitne person som inntrengende forkynner (og lider for) en lære, overbevisning martyr

sannsagn
sannsagn (litt.) pålitelig underretning, beskjed: få sannsagn om noe

sannsiger
sannsiger subst. -en, -espåmann visstn. e. ty., jf. norr. sannsaga sant utsagn

sannsigerske
sannsigerske subst. -n, -rse -ske

sannspådd
sannspådd adj. være sannspådd spå noe som virkelig inntreffer, spå sant

sannsynlig
sannsỵnlig adj. -som synes å være sann rimelig: en sannsynlig forklaring som man kan vente seg: den sannsynlige løsning på mysteriet | det er (høyst, lite, meget, mest) sannsynlig at prisene vil stige e. ty.

sannsynliggjøre
sannsỵnliggjøre -else el. -ing; forfatteren har greid å sannsynliggjøre personenes tankegang og handlemåte

sannsynlighet
sannsỵnlighet subst. -en, -er1 det å være sannsynlig: etter all sannsynlighet | med høy grad av sannsynlighet det at noe er sannsynlig: sannsynligheten taler for at … | sannsynligheten for at noe slikt skal skje 2 (mat.) forholdet mellom antall mulige av en viss art og det hele antall mulige tilfeller: regne med sannsynligheter se -het

sannsynlighetsbevis
sannsỵnlighetsbevis bevis bygget på sannsynligheter: føre sannsynlighetsbevis for noe

sannsynlighetsregning
sannsỵnlighetsregning se sannsynlighet 2

sannsynligvis
sannsỵnligvis adv. tyven har sannsynligvis kommet seg inn gjennom et kjellervindu se -vis

sans
sans subst. -en, -er1 evne til å motta påvirkning som gir fornemmelse av en viss art: våre fem sanser syn, hørsel, lukt, smak, følelse (også i bet. 2) ha sine sansers fulle bruk | han har den sjette sans ɔ:er (nesten) synsk | syvende sans en type lommealmanakk og notisbok | filmer som pirrer sansene ɔ:kjønnsdriften (jf. sanselig 2) –sinnelag, følelse (for): humoristisk, kritisk, musikalsk, økonomisk sans | ha, mangle sans for tradisjoner, proporsjoner | han har begynt å få sans(en) for moderne musikk 2 fornuft: sunn sans besinnelse bevissthet: være fra, ved, drikke seg fra, komme til sans og samling fr., lat., eg. 'følelse, fornuft'

sansbar
sansbar adj. -tsom kan sanses merkbar se -bar

sanse
sanse v. -et-(n)ing(se også sansning)oppfatte med sansene: den alderen da barnet begynner å sanse legge merke til summe: han sanset ingenting ( sanset seg ikke) før det hele var over avl. av sans

sansebedrag
sansebedrag sanseinntrykk som ikke stemmer med virkeligheten jf. synsbedrag

sanselig
sanselig adj. -1 som beror på, kan oppfattes med sansene sansbar: den sanselige verden 2 sterkt preget av seksuelle lyster sensuell: han er en sanselig natur | en sanselig munn seksuell: sanselig begjær avl. av sans el. sanse, se -lig

sanselighet
sanselighet subst. -endet å være sanselig 2 varmblodighet sensualitet se -het

sanseløs
sanseløs ute av stand til å sanse fra sans og samling: være sanseløs av skrekk | drikke seg sanseløs (om oppførsel, handling) vill ustyrlig: sanseløst snakk | sanseløs beruselse | sanseløst begjær

sanskrit
sanskrit et el. subst. -engammelindisk litteraturspråk (i videste forstand både vedisk I, og en senere form (klassisk sanskrit) som stadig er litteraturspråk i India) eg. 'det regulerte'

sanskritist
sanskritịst subst. -en, -ersanskritforsker se -ist

sanskulott
sanskulott |sangkylạ̊tt|subst. -en, -er(under den franske revolusjon) revolusjonær proletar som gikk med lange bukser (i motsetning til de velstående som gikk med knebukser) fr., eg. 'uten knebukser'

sansning
sansning subst. -en, -erdet å sanse virksomhet i sanseorgan elementær bevissthetsfornemmelse grunnet på sansestimulering vbsubst. til sanse

sans phrase
sans phrase |sang fras|adj. (litt.) uten omsvøp kort og godt fr.

santaler
santạler subst. -en, -emedlem av et folk i Santalistan (Bihar) i India

santali
santạli -en el.subst. et santalernes språk

santen
santen subst. se min Iomdannelse av sann I e.sant n. av sann II

sapelli
sapẹlli subst. -en, -erdet afrikanske løvtre Entandrophragma cylindricum (mahognilignende) ved av dette treet e. byen Sapele i Nigeria

sapfisk
sapfisk adj. -som angår, skriver seg fra den greske dikterinne Sapfo sapfisk vers et trokeisk-daktylisk versemål | sapfisk strofe se -isk

sapfisme
sapfịsme subst. -enform for kvinnelig homofili avl. av Sapfo ( se lesbisk);, se -isme

sappør
sappø̣r eldre betegnelse for ingeniørsoldat fr. avl. av sape grøft som graves langs en mur for å få denne til å velte

saprofytt
saprofỵtt subst. -en, -erplante som lever av organiske stoffer fra døde planter og dyr (f. eks. en del sopp) av. gr. sapros råtten, og phyton plante

saprofyttisk
saprofỵttisk adj. -se -isk

saprofyttisme
saprofyttịsme subst. -neksistens som saprofytt se -isme

sar
sar subst. -enleppeblomsten Satureja hortensis krydder av plantens blader av gfr. sarrie, fr. sarriette, av lat. satureia

sarabande
sarabạnde subst. -n, -rlangsom, eldre spansk dans i tredelt takt musikk til slik dans sp., visstn. arab.

sarafan
sarafạn subst. -en, -errussisk kvinnedrakt av ermeløst liv og vidt skjørt russ.

sarasener
sarasẹner subst. -en, -earaber i Europa i middelalderen ty., oppr. arab.

sarasensk
sarasẹnsk adj. -se -sk

sardell
sardẹll subst. -en, -erhandelsbetegnelse for nedsaltet småfisk av Clupea-familien ekte ansjos fr., ital. dim. av lat. sarda, muligens besl. med Sardinia

sarder
sarder subst. -en, -esardinier

sardin
sardịn subst. -en, -er(hermetisk) fisk av Clupea-familien (særl. fisken Sardina pilchardus, jf. brisling) : sardiner i olje fr., oppr. lat. 'fra Sardinia'

sardinboks
sardịnboks tett, trangt som i en sardinboks d. s. s. 'som sild i tønne'

sardinier
sardịnier subst. -en, -einnbygger av, person fra Sardinia

sardinsk
sardịnsk adj. -se -sk

sardisk
sardisk Ⅰ -en el.subst. et romansk språk (dialekter) på Sardinia

sardisk
sardisk Ⅱ adj. -se -isk

sardonisk
sardọnisk adj. -krampaktig ondskapsfull: et sardonisk smil lat., gr., muligens e. sardonia (herba) sardinsk (urt) som fikk den som hadde spist den til å le i villelse

sareptakrukke
sarẹptakrukke, Sarẹptas krukkeuuttømmelig forråd e. fortellingen i 1. Kong. 17.14 om enken i Sarepta, hvis melkrukke og oljekrus aldri ble tomme

sarg
sarg subst. -en, -erramme som forbinder bord- el. stolben med sete el. plate ty. 'rand, kant'

sargassotang
sargạssotang brunalge av slekten Sargassum (hvorav Sargassohavet har sitt navn)

sari
sari subst. -en, -erindisk kvinnedrakt av et langt tøystykke som vikles om kroppen hindi

sarkasme
sarkạsme subst. -n, -rsarkastisk ytring fr., gr., se sarkofag; eg. 'kjøttsønderrivende, tennerskjærende'

sarkastisk
sarkạstisk adj. -bitende spydig hånlig: en sarkastisk bemerkning | et sarkastisk smil avl. av sarkasme, se -isk

sarkofag
sarkofạg subst. -en, -erstor og staselig likkiste av stein gr., av sarx kjøtt, og phagein ete; eg. 'kjøttetende' (om kalksteinsort som ble brukt i likkister, og som fremskyndet forråtnelsen)

sarkom
sarkọm subst. -et, -erondartet kjøttsvulst av gr. sarko- jf. sarkofag og, -om

sarong
sarọng subst. -en, -ermalayisk kvinnedrakt av et livstykke og et lengre stykke viklet om nedre del av kroppen og drapert om skuldrene malayisk, visstn. sanskr.

sarping
sarping subst. -en, -erinnbygger av, person fra Sarpsborg se -ing

sarr
sarr subst. -etsvampaktig ismasse som flyter i vann issørpe besl. med norr. saurr dynd, lort

sars
sars subst. -enen farlig virussykdom i luftveiene fork. av Severe Acute Respiratory Syndrome alvorlig akutt luftveissyndrom

sars
sars se serge

sart
sart adj. -spe tander: hennes sarte skikkelse sensibel følsom: sarte nerver ty.

sassafrastre
sassafrastre det nordamer. treet Sassafras albidum i laurbærfamilien sp.

sassanider
sassanịder, sasanịdersubst. pl. konger av det siste persiske dynasti (224–615) nylat.; av personnavnet Sassan

sassanidisk
sassanịdisk, sasanịdiskadj. -se -isk

sastruga
sastrụga subst. -en, -er(fag.) bølgeformet snøskavl med overheng mot vindretningen slav.

satan
satan, Satanen (se også satans)1 (som egennavn) djevel(en): Gud og Satan | satans (Satans) makt (i eder o. l.) det var satan til vær | se nå for satan å ta deg sammen 2 (som fellesnavn) han er en (ren) satan til å arbeide lat., oppr. hebr. 'motstander'

satanisk
satạnisk adj. -djevelsk: et satanisk smil se -isk

satanisme
satanịsme subst. -nsatandyrkelse djevledyrkelse se -isme

satans
satans ub. adj. satans unger! eg. gen. av satan

satellitt
satellịtt subst. -en, -er1 biplanet måne drabant 2 kunstig himmellegeme sendt opp fra Jorden 3 satellittstat fr. el. ty., lat. 'vaktpost, drabant'

satellittforhold
satellịttforhold (især i politikk)

satellittsamband
satellịttsamband teleforbindelse via kommunikasjonssatellitter

satellittstat
satellịttstat mindre stat som er (politisk) avhengig av en større nabostat

satemspråk
satemspråk indoeuropeisk språk av den hovedgruppe hvor grunnspråkets k-lyd er blitt til en s-el. sj-lyd (f. eks. i slavisk, iransk, indisk,) t. forskj. fra kentumpråk til avestisk satem hundre

sateng
satẹng subst. -enbetegnelse for blanke, silkelignende tøyer fr., arab.

satengved
satẹngved finere snekkerved av visse tropiske treslag (satengtre) atlaskved

satinere
satinẹre v. -te-inggi silkelignende glatt overflate: satinert papir fr. avl.; ○sateng

satinett
satinẹtt subst. -enbomullssateng fr. avl.; sateng

satire
satịre subst. -n, -rskriftstykke, diktning, ytring som spotter, kritiserer på en vittig måte vittig spott el. latterliggjørelse lat., eg. 'blandingsrett'

satiriker
satịriker subst. -en, -esatirisk person (særl. forfatter) til satire

satirisere
satirisẹre v. -te-ingbruke satire som virkemiddel spotte: satiriserende diktning | satirisere over noe fr. avl.; ○satire

satirisk
satịrisk adj. -som angår el. har form av satire spottende: et satirisk skuespill | ha satiriske anlegg | et satirisk smil se -isk

satisfaksjon
satisfaksjọn subst. -en, -er1 æresoppreisning 2 (teol.) Kristi forsoningsdød for menneskenes synder lat. 'fyldestgjørelse'

satrap
satrạp subst. -en, -erprovinsstattholder i det gamle Persia gr., gpers.

sats
sats subst. -en, -er1 eksplosiv blanding (brukt i f. eks. fyrverkerisaker) 2 porsjon råstoff (materiale) som mates inn i bearbeidingsmaskin gjærende blanding som gir vin el. som brennes til sprit 3 (i (eldre) boktrykk) typer satt sammen etter manuskript, ferdige til trykning: artikkelen står i sats 4 (idr.) (samlet) tilhopp: hopperen tok kraftig sats | være for sen i satsen han tok sats for hver setning 5 (mus.) selvstendig del av større musikkstykke: en symfoni i fire satser 6 (mus.) måte å komponere (sette stemmer sammen) på: homofon, polyfon sats 7 setning som inneholder en almensannhet el. en (vitenskapelig) påstand som skal bevises el. forsvares matematisk regel, læresetning 8 (mest i pl.) skala, takst for visse ytelser: satsene for reisegodtgjørelse ty., eg. vbsubst. til setzen sette

satsben
satsben til sats 4

satse
satse v. -et-ing (i bet. 1 også -ning) 1 sette inn (penger, ressurser): han satset på hest nr. 3 (se også hest 1) | satse penger på et foretagende (jf. innsats) | rabattforretningene satser på stort salg og lave priser ɔ:baserer seg på | satse på kvalitet | en 400-meter-løper må satse for fullt ɔ:yte full innsats helt fra start | frisk, full satsing | milliarden til nytt renseanlegg er en betydelig satsning 2 ta sats 4: hopperen satser | satse på høyre ben

satsflate
satsflate plassen som satsen tar på trykksiden satsspeil

satsingsområde
satsingsområde, satsningsområdefelt hvor det settes inn (store) ressurser

satslære
satslære (mus.) lære om sats 6

satsplanke
satsplanke til sats 4

satsspeil
satsspeil satsflate