rårå Ⅱ subst. -en, -errådyrhunn (t. forskj. fra råbukk) norr. rá
rå
rå Ⅰ subst. -en, rærbest. form rærne stang som er festet til masten, og som seilet henger i norr. rá
rårå Ⅲ adj. -tt-, 1 ustekt ukokt: rått kjøtt han sluker alt rått ɔ:tror kritikkløst på alt han hører og ser – ubearbeidet: rått tilhugget stein | han manglet løfteteknikk – det gikk på rå kraft (mest i sms.) -materiale, -olje o. fl. (sl.) ufattelig dyktig, dristig e. l.: han er helt rå 2 (se også rå-) grov ukultivert: rå pop, jazz udannet pøbelaktig: rå latter | rått overfall ublu: 4000 kroner måneden er rått for en hybel | kjøre rått jf. råkjøre – (om person, ytring) som hentyder til det seksuelle på en ukultivert og simpel måte: en rå vits | snakke rått 3 (fam.) rått parti skjevt styrkeforhold mellom lag og dermed urettferdig konkurranse 4 (kald og) fuktig: en rå kjeller | rå luft, ved norr. hrár
rå-
rå- (fam. med forsterkende bet.) råbarsk, -dyr, -flott, -kline, -raff o. fl.
råbalanse
råbalanse balanse som inneholder summen av alle kontis debet- og kreditside
råbarket
råbarket adj. -edeen råbarket kar ɔ:grov, upolert eg. (om lær) 'ikke gjennombarket, slik at det blir igjen en rå, ugarvet stripe midt inne'
råbudsjett
råbudsjett foreløpig budsjett (f. eks. om de budsjettforslag som de enkelte departementer sender finansdepartementet før utformingen av det endelige statsbudsjettet)
råbukkråbukk rådyrhann til rå II
råbygg
råbygg subst. -etbygg uten innredning, kledning o. l.
rådråd Ⅱ |råd|subst. -en-ermedlem av råd III 3 høyere embets- el. tjenestemann; (mest i sms.) by-, departements-, kommunal-, legasjonsråd o. fl. av råd III med innvirkning fra mnty.Rat
rådråd Ⅰ |oftest: rå|subst. en 1 forsyning midler: ha god, dårlig råd på noe | vi har ikke råd til (å kjøpe) det, til å miste ham 2 utvei: det blir nok en råd, skal du se | kommer tid, kommer råd | han visste ikke sin arme råd mulighet: det er ikke råd å få ham til å forstå det | det var ikke råd for annet, han måtte av gårde (fam.) jeg kommer så sant det er mulighets råd sm. ord som råd III
rådråd Ⅲ |råd|subst. -et, -1 anvisning på en utvei: jeg skal gi deg et godt råd | her er gode råd dyre | et råd mot forkjølelse | spørre en til råds 2 rådslagning: ta en med på råd 3 valgt el. oppnevnt forsamling med besluttende el. innstillende myndighet: skolens råd og utvalg | Kongens råd statsrådet, regjeringen | Nordisk R. (i sms.) bygnings-, byplan-, elevråd o. fl. norr. ráð avl. av råde II
råde
råde Ⅰ subst. -n, -rveivstang i bilmotor fork. av eng. connecting-rod forbindelsesstang
råderåde Ⅱ -et, (i visse forb.) råv. -dderåding1 bestemme (over): det skal ikke skje så lenge jeg får råde | (fam.) makta rår | rå seg selv | rå(de) grunnen se grunn I 1 | de tropper landet rå(de)r over ɔ:disponerer | sønnen var helt umulig, og foreldrene rådde ikke med ham lenger | jeg kunne ikke rå for det ɔ:kunne ikke hjelpe for det –herske: under de rådende omstendigheter, forhold | det rådet enighet om … | den ånd som råder i partiet 2 gi råd: læreren rådet ham til, fra å forsøke en handelsskole (jf. tilråde, fraråde) 3 (i uttr.) råde bot på rette på (eg. 'skaffe til veie bedring på') norr. ráða
rådebankrådebank subst. -enbankelyder i råden pga. slitasje til råde I
rådeligrådelig adj. -tilrådelig: det er ikke rådelig å gå for raskt frem her avl. av råde II el., råd III
råderett
råderett rett til å bestemme over noe, til å bestemme i en sak: innskrenket råderett | selvråderett
råderom
råderom gi godheten råderom la godheten få råde
rådføre
rådføre -ing(refl.) rådføre seg med (søke råd hos) en
rådgivende
rådgivende adj. som gir råd: rådgivende ingeniør(firma) som har til oppgave å gi råd (men ikke ta avgjørelser): rådgivende organ, forsamling | rådgivende folkeavstemning | rådgivende ingeniør
rådgiver
rådgiver person som gir, har til oppgave å gi råd: en god rådgiver | pedagogisk, psykologisk rådgiver
rådhus
rådhus bygning hvor det holdes kommunale møter, og hvor kommuneadministrasjonen har lokaler
rådig
rådig adj. -(litt., bare i uttr.) være rådig over noe, være noe rådig råde, disponere over norr. ráðigr klok
rådighetrådighet subst. -endet å være rådig disposisjons(rett): ha full rådighet over noe | ha noe til sin rådighet | stille noe til rådighet for en (til ens rådighet) | alt som står til vår rådighet (til rådighet for oss) se -het
rådløs
rådløs som ikke vet råd hjelpeløs: han er aldri rådløs | (ordtak) bedre hodeløs enn rådløs | et rådløst blikk
rådmann
rådmann sjef for (gren av) kommunes administrasjon: teknisk rådmann i Oslo
rådsforsamling
rådsforsamling råd III 3 samlet til møte
rådslagning
rådslagning subst. -en, -erdet å rådslå: holde rådslagning
rådslutning
rådslutning (arkais.) beslutning (etter drøftelse, overveielse): Guds uransakelige rådslutninger
rådslå
rådslå drøfte: vi rådslo om hva vi skulle gjøre
rådsmedlem
rådsmedlem medlem av råd III 3
rådsnar
rådsnar som raskt finner råd snarrådig
rådspørre
rådspørre spørre til råds be om råd
rådsrepublikk
rådsrepublikk republikk som bygger på et system av råd III 3 med begrenset myndighet sovjetrepublikk
rådstue
rådstue (mest hist.) politistasjon med arrestrom i rådhuset eg. 'rådssal i rådhus'
rådvill
rådvill som ikke vet hverken ut eller inn: han var helt rådvill | et rådvilt blikk | rådvill skrekk
rådyrrådyr Ⅱ (fam.) meget dyr: det er rådyrt å spise ute til rå III
rådyrrådyr Ⅰ dyret Capreolus capreolus i hjortefamilien se rå II
råfilm
råfilm film som forbrukes under opptak, og hvorav en liten del etter klipping utgjør den ferdige spillefilm
råfisk
råfisk utilvirket fisk
råflott
råflott overdrevent flott
rågjenger
rågjenger subst. -en, -euforsiktig og hensynsløs fotgjenger dannet i analogi med råkjører
rågummi
rågummi presset kautsjuk (t. forskj. fra vulkanisert gummi)
råhetråhet subst. -endet å være rå III, især i bet. 2 se -het
råjern
råjern jernlegering direkte fremstilt av jernmalm
råk
råk Ⅰ subst. -en, -eråpning i is: bryte, skjære råk jf. isl. rák stripe, fure; besl. med rak, rett
råkråk Ⅱ subst. -enel. -a, -ertråkk sti norr. rák besl. med reke II
råkald
råkald fuktig og kald: en råkald gufs fra fjorden
råke
råke Ⅳ -te el.v. -et-ing1 (mest dial.) treffe 2 råke (komme) bort i, ut for noe(n) | råke opp i noe | råke (slippe) opp for noe mnty.
råke
råke Ⅱ subst. -n(mest dial., fag.) spyttvæske i munnen norr. ráki
råke
råke Ⅰ subst. -n, -r(mest dial.) toppmål (især om det som går over kanten) et skummende glass øl med råke norr. hroki
råke
råke Ⅲ subst. -n, -r(især tropisk) fugl i ordenen Coraciiformes, med strålende farger lydord
råkefugl
råkefugl råke III
råkjangsråkjangs (også skrevet råtjangs) (folk.) mest i forb. ta en råkjangs ɔ:en stor sjanse se kjangs
råkjør
råkjør hardt, hensynsløst kjør: han tålte ikke råkjøret som fulgte med toppstillingen | medienes råkjør mot skipresidenten
råkjøre
råkjøre kjøre fort, uvørent og hensynsløst: råkjøre med bil | bilen har tydeligvis vært råkjørt | råkjøre i skiløypa
råkost
råkost vegetabilsk føde (særl. rå grønnsaker og frukt): leve på råkost
råkostjern
råkostjern jern til å rive frukt og grønnsaker på
rål
rål subst. -et(dial.) det å råle skrål skrik
råle
råle v. -et-ing(dial.) skrike skråle støye lydord
rålendt
rålendt adj. fuktig myrete: rålendt terreng
råmeråme subst. -n(fag., dial.) fuktighet i jorden jordråme besl. med rå III
råmelk
råmelk tykk (ku)melk fra dagene etter kalvingen
råneråne Ⅲ subst. -et1 (fam.) oppføre seg rånete 2 (fam.) kjøre formålsløst rundt i (sentrums)gatene til rånet(e)
råne
råne Ⅱ v. -et-ingbli rå
råneråne Ⅰ subst. -n, -rukastrert hanngris norr. runi, besl. med renne II
råner
råner subst. -en, -e(fam.) rånete person (især om yngre person i raggarinspirert bilmiljø)
rånet
rånet, råneteadj. -ete(fam.) smakløs vulgær 'harry' visstn. avl. avl. av råne I
råoljeråolje tyktflytende olje i berggrunnen, i hovedsak bestående av hydrokarboner jordolje mineralolje til rå III 1
rårand
rårand ufullstendig stekt rand (under skorpen) i bakverk
råseil
råseil firkantet seil festet til en rå
råsilke
råsilke 1 stoff vevet av kinesisk tussahsilke shantung 2 ikke avbastet silke hesplet av kokongen
råskapråskap subst. -enråhet: krigens råskap se -skap
råskinnråskinn 1 (fam.) råtamp 2 jf. rå III 1 han er et råskinn til å henge i
råskjærråskjær subst. -entype tørrfisk oppskåret på langs mno. ro(t)skering, rosker, raskerd(ing); av rå I (= stang i fiskehjell) ogskar
råstekeråsteke råstekt biff ɔ:stekt så lett at den er rå inni (jf. roastbiff)
råsterk
råsterk kjempesterk
råstoff
råstoff naturlig forekommende stoff som egner seg til foredling, bearbeidelse råvare e. ty.
råtampråtamp rå person, især mann 2. ledd tamp 3
råtass
råtass råtamp
råteråte subst. -nforråtnelse: det er kommet råte i tømmeret jf. tørråte norr. rota regn, fuktig vær
råtneråtne v. -et-ingbli råtten 1–3: liket var begynt å råtne | materialene lå og råtnet (opp) | treet råtnet på rot partiet råtnet på rot ɔ:gikk i oppløsning, 'døde' (av seg selv, uten å være formelt oppløst) | – isen, snøen råtner – (fam.) kroppen råtner når man ikke mosjonerer avl. av råtten
råtomt
råtomt naturlig tomt uten vann, kloakk o. a.
råtten
råtten adj. -tråtne, 1 som er i ferd med å gå i oppløsning ved visse kjemiske (gassutviklende) reaksjoner: råtten fisk | råttent myrvann myrvann med råtnende bestanddeler | råtne egg | pill råtten | behandle en som et råttent egg ɔ:meget varsomt 2 løs og porøs i konsistensen: vårsolen gjør isen og snøen råtten | råttent fjell 3 (fam.) slapp og kraftløs: man blir helt råtten etter så mange dager i sengen 4 korrumpert, (moralsk) fordervet: et råttent samfunn | det var råttent gjort | du er råtten! norr. rotinn
råttenskapråttenskap subst. -en(til råtten 4)all råttenskapen her i verden se -skap
råvann
råvann naturlig, urenset vann
råvareråvare (mest i pl.) begynnelsesstoffene i en arbeidsgang (jf. råstoff)