ro
ro Ⅰ subst. -en1 det å ikke bevege seg: holde hendene i ro | en gjenstand som er i ro 2 stillhet fred: det falt ro over forsamlingen | falle, komme til ro | det hersket ro og orden | ro i salen! | i fred og ro | i ro og mak 3 tilstand av uvirksomhet hvile: legen forordnet absolutt ro | han ble anbefalt å ta det med ro en stund | ikke unne seg ro | hverken rist eller ro | gå til ro ɔ:til sengs, til hvile 4 sjelelig fred trygghet: han har ikke ro på seg til noen ting | ha ro i sjelen | en slik forklaring kan vi ikke slå oss til ro med –sinnslikevekt fatning: kritikken tar vi med knusende ro | stoisk ro norr. ró

ro
ro Ⅲ subst. -en, -er (fag.) 1 underlagsskive på klinknagle 2 omslutningsring holk norr. ró

ro
ro Ⅱ -en el.subst. -a, -errør(dial.) krok hjørne norr. ró

ro
ro Ⅳ v. -dde-ingdrive frem (fartøy) med årer idet man sitter med ryggen i fartsretningen og skaper fremdrift ved å trekke årelommen (jf. lom II) til seg, (jf. padle, skåte II): vi skal ut og ro | ro en båt | vi ble rodd over fjorden | ro fiske(t) drive fiske i robåt han har rodd seg litt for langt utpå ɔ:sagt, gjort mer enn han kan innestå for, stå til ansvar for e. l. | da han så det gikk galt, begynte han å ro ɔ:forandre standpunkt, distansere seg fra det han hadde sagt, gjort | det skal bli vanskelig for ham å ro seg i land igjen | arrangørene rodde det hele pent i land norr. róa

roastbiff
roastbiff |rå(o)stbiff|subst. -en, -erikke gjennomstekt oksestek eng. roastbeef, 'oksestek'

robbe
robbe v. -et-ing(fam.) rane plyndre: robbe en mann, en forretning eng.

robber
robber subst. -en, -eserie av spill (særl. i whist og bridge) som bringer utgang eng.

robe
robe |råbe|subst. -n, -rselskapskjole for damer fr., oppr. germ., sm. ord som rov

robinsonade
robinsonạde subst. -n, -r1 roman av samme art som 'Robinson Crusoe' 2 eneboertilværelse (med eventyrlige opplevelser) avl. av Robinson navn på hovedpersonen i Defoes roman 'Robinson Crusoe' (1719)

robot
robot |råbbåt|subst. -en, -ermenneskelignende maskin menneske som tenker og handler som en automat av tsjekkisk robotnik hoveriarbeider, leilending; dannet av Karel Čapek (1890–1938)

robotaktig
robotaktig adj. -se -aktig

robotbilde
robotbilde bilde satt sammen ved hjelp av IT etter elementer i (vitne)utsagn: politiet sendte ut etterlysning med robotbilde

robotfly
robotfly automatstyrt fly

robotisere
robotisẹre v. -te-ingla arbeid utføres av roboter istf. mennesker mekanisere

robust
robụst adj. -(fysisk el. åndelig) sterk, sunn, motstandsdyktig: en robust helse | en bil med et robust preg fr., lat.

robusthet
robụsthet subst. -endet å være robust se -het

rocaille
rocaille |råkạị|subst. -n, -ret grunnmotiv i rokokkoornamentikk, utviklet av muslingens form fr. avl. av roc klippestykke; eg. om hagedekorasjon i form av grotte el. av eiendommelige steiner sammenmurt med muslingskall

rock
rock subst. -ensamlebetegnelse for stilarter i popmusikken fra og med slutten av 1960-årene med utgangspunkt i rhythm'n blues og rock'n roll

rocka
rocka ub. adj. (sl., især om film, musikk, litteratur) røff mht. virkemidlene grov: storyen er skikkelig rocka perf. pt. av rocke

rockabilly
rockabilly subst. -enrock'n roll med tilknytning til country and western om 2. ledd jf. hillbilly

rock-and-roll
rock-and-roll se rock'n rollamer.-eng., eg. 'rokke og rulle'

rocke
rocke v. -et-ingdanse rock and roll

rocker
rocker subst. -en, -erockmusiker el. danser

rockering
rockering se rokkering

rock'n roll
rock'n roll subst. -en1 rytmemusikk oppstått i USA i 1950-årene, med sterk vekt på etterslagene og ofte med et bluespreget harmoniskjema 2 dans til slik musikk, med rykkende bevegelser eng.; av rock and roll rykke og rulle

rocks
rocks se on the rocks

rockwellhardhet
rockwellhardhet mål for materiales hardhet basert på inntrengningsdybden for en (diamant)spiss el. kule under en viss belastning e. den amer. metallurg S. P. Rockwell

rode
rode Ⅰ subst. -n, -r1 krets, distrikt (hvor beboerne har visse pliktmessige gjøremål) 2 (især hist.) veistrekning hvor én eller flere personer har ansvaret for vedlikeholdet 3 (især mil.) de som står ved siden av hverandre i kolonne el. bak hverandre i linje da. form; norr. roti, lat. oppr., sm. ord som rute II

rode
rode Ⅱ subst. -n, -r1 g. lengdemål (i Norge 3,13 m) 2 g. flatemål (i Norge 9,843 m²) mnty. 'målestang'

rodeforstander
rodeforstander 1 (hist.) person som forestod innrullering 2 leder for rode I 1

rodel
rodel subst. -en, -dlerkjelke av en viss type, til konkurranseaking ty. (østerriksk)

rodelegge
rodelegge dele (vei) i roder mht. vedlikehold

rodemester
rodemester tilsynshavende for rode I 2

rodeo
rodẹo subst. -en, -eroppvisning el. konkurranse i cowboyferdigheter amer.-eng., sp., eg. 'rundgang, innhegning'

rodepar
rodepar to roder I 3

rododendron
rododẹndron subst. -en, -erbusk i slekten Rhododendron i lyngfamilien alperose gr. 'rosentre'

roe
roe Ⅱ subst. -et1 (refl.) roe seg falle til ro, bli rolig 2 (trans.) berolige: få roet en (mest fam.) roe ned (dempe) gemyttene | roe ned situasjonen avl. av ro I

roe
roe Ⅰ subst. -n, -rdansk navn for rotvekst på norsk især om bete I (jf. sukkerroe) mnty. 'nepe'

roer
roer subst. -en, -e (især om idrettsutøver) avl. av ro IV

roesukker
roesukker sukker av sukkerroe (t. forskj. fra rørsukker)

rogalending
rogalending |rog-|subst. -en, -erperson fra Rogaland se -ing 2

rogn
rogn Ⅰ (klase av) fiskeegg lignende egg fra andre dyr, gytt i vann norr. hrogn

rogn
rogn Ⅱ subst. -en, -ertreet Sorbus aucuparia i rosefamilien østno. form av raun, norr. reynir

rognebær
rognebær rødt bær på rogn

rognebærmøll
rognebærmøll insekt som skader rognebær og epler

rognfisk
rognfisk fisk med rogn hunfisk (t. forskj. fra melkefisk)

rognkall
rognkall hann av rognkjekse

rognkjekse
rognkjekse subst. -n, -r, -kjekssubst. -en, -erfisken Cyclopterus lumpus (som gyter store rognklaser) 2. ledd muligens sideform til norr. kǫkkr kakk, klump

rojalisme
rojalịsme subst. -nkongevennlighet fr. avl. av royal kongelig, se -isme

rojalist
rojalịst subst. -en, -ertilhenger av kongedømme (t. forskj. fra republikaner 1) se -ist

rojalistisk
rojalịstisk adj. -se -isk

rokade
rokạde subst. -n, -r(i sjakk) dobbelttrekk hvor tårnet flyttes hen til kongen, som videre settes på den andre siden av tårnet: lang, kort rokade | gjøre rokade en rokade i regjeringen (jf. rokere) fr. avl. av roc g. navn på 'tårn', oppr. persisk

rokere
rokẹre v. -te-inggjøre rokade la bytte plass omflytte: rokere statsråder forandre ved plassbytte: det ble gjort visse rokeringer i budsjettet fr. avl.; ○rokade

rokk
rokk Ⅰ subst. -en, -er1 spinneredskap: sitte ved rokken | spinne på rokk (fam.) skrøpelig motorkjøretøy el. sykkel: en gammel rokk 2 kjerringrokk norr. rokkr pinne som spinnematerialet ble viklet rundt

rokk
rokk Ⅱ subst. -et, -tett snødrev, sjøsprøyt: vidda, havet stod i et eneste rokk avl. av ryke

rokke
rokke Ⅱ v. -et-ing1 rugge: rokke med hodet 2 rikke: han lot seg ikke rokke | det som er kommet frem i den senere tid, rokker ikke ved det faktum at … besl. med rykke

rokke
rokke Ⅰ subst. -n, -rbruskfisk i ordenen Rajiformes skate visstn. mnty.;besl. med ru e. fiskens tornete hud

rokkedur
rokkedur til rokk I

rokkehode
rokkehode pinne som ullen i en rokk er viklet omkring

rokkering
rokkering leke- og gymnastikkredskap i form av en vid ring som man ved kroppsbevegelser får til å snurre rundt midjen visstn. til rock; jf. rokke II

rokkestol
rokkestol stol hvor (setet og) ryggen er bevegelig, så man kan sitte og rugge

roklubb
roklubb til ro IV

roko
roko -en el.subst. -a, -er(dial.) skuffe spade østno. form av dial. reke, norr. reka

rokokko
rokokko |rokạ̊kko|subst. -enstilart, smaksretning ca. 1730–80 ('rokokkotiden'), som etterfulgte barokken og kjennetegnes ved letthet, mykhet og bevegelighet fr. avl. av rocaille

roks
roks subst. -en, -1 art småkaker med sitronsmak 2 art hardt sukkertøy eng., eg. pl. av rock klippe

rolig
rolig adj. -1 som ikke beveger seg (nevneverdig) stille: sitt rolig! | rolig sjø, vær 2 fredelig: en rolig gate | etter krigen fulgte noen rolige år | aksjemarkedet var rolig | vi var hjemme nyttårsaften og hadde det stille og rolig 3 (om sinnsro) en stø og rolig kar | ta det rolig | tale i en rolig og behersket tone | jeg svarte ganske rolig at … | du kan være ganske rolig – jeg svikter ikke | vi kan ikke rolig se på (sitte rolig og se på) at … avl. av ro I,, se -lig

roll
roll subst. -en, -erflys dreining om sin egen akse under tilnærmet horisontal flukt eng.

rollator
rollator subst. -en, -er se rullatorreg. varemerke

rolle
rolle Ⅰ subst. -n, -r1 det som skuespiller, sanger el. danser har å fremføre på scenen: innstudere en rolle | omsider fikk han sin første rolle | mannlige og kvinnelige roller figur, skikkelse som fremstilles: han likte rollen | Brand er en vanskelig rolle han elsker å spille rollen som forsmådd ektemann | falle ut av rollen | før var han den aggressive og hun den ettergivende, men nå er rollene byttet om livsform (som avviker mer el. mindre fra den tilvante, naturlige, ønskelige e. l.): han trivdes i rollen som veileder 2 adferd, livsform som tradisjonelt forbindes med en person i en bestemt sosial posisjon: farsrolle | kjønnsrolle | kronprinsrollen 3 (overf. bruk av bet. 1) det spiller ingen rolle ɔ:har ingen betydning | ved begynnelsen av det 20. århundre hadde seilskipene så å si utspilt sin rolle ty., fr., eg. 'rull' (som skuespillerens replikker var skrevet på)

rolle
rolle Ⅱ v. -et-ing(om fly, flyver) gjennomføre en roll avl. av roll

rollebesetning
rollebesetning måte som rollene i et skuespill, en film er besatt på skuespillere som er med i et skuespill, en film

rollebytte
rollebytte (især til rolle 1)

rolleforventninger
rolleforventninger forventninger til rolle 2

rollehefte
rollehefte hefte med den enkelte skuespillers replikker

rollemønster
rollemønster system, mønster av livsroller, kjønnsroller o. l.

rollerblades
rollerblades |-bleids|subst. pl. rulleskøyter med støvel og med hjul på rekke eng. reg. varemerke; av roll rulle og blade blad

rolling
rolling se smårolling

rollmops
rollmops subst. -en, -errullet sildefilet i marinade, med krydder og løk eng.

roll-on
roll-on subst. -en, -er1 lett hofteholder av elastikk 2 rullestift eng., av roll on rulle på

roll-on-roll-off-skip
roll-ọn-roll-ọff-skip (fork. ro-ro-) skip hvor lasten kan kjøres direkte på eller av eng.

rom
rom Ⅰ -mmenbrennevin av sukkerrørsaft eng. rum; visstn. kortform av rumbullion stort opprør

rom
rom Ⅲ subst. -mmet, -1 del av bygning avgrenset ved vegger, gulv og tak værelse: en leilighet med tre rom og kjøkken | vær med inn på rommet mitt! | ytre rom se ytre II 2 adskilt del avdeling: et lufttomt rom | et hemmelig rom i veggen | en lommebok med mange rom | brannen ombord oppstod i rommet ɔ:lasterommet | (idr.) bakrom, returrom (i lagspill) sted hvor noe foregår, arena: det offentlige rom 3 plass 4: her er det rom for flere | det var ikke rom for tvil, for ulike tolkninger | bevilgningene gav ikke rom for reformtiltak 4 verdensrom: reiser i rommet 5 strekning bestemt ved sin størrelse i én, to el. tre dimensjoner (lengde, bredde, høyde): utstrekning i tid og rom | forholdet i rommet mellom to gjenstander | (e. lat. horror vacui) frykten for det tomme rom jf. bet. 2 norr. rúm

rom
rom Ⅱ subst. -en, -ersigøyner se romani

rom
rom Ⅳ adj. -t-mme, 1 som har for stort tverrmål: ringen er (for) rom til fingeren | rom sjø farvann så langt fra land at man kan manøvrere fritt | en rom tid lenge, i lang tid 2 seile romt ɔ:med vinden fra tvers el. aktenom tvers norr. rúmr

Roma
Roma, Rom(e. Bjørnsons 'Ja, vi elsker') tale Roma midt imot tale mot autoritetene | alle veier fører til Rom (med tanke på pavestolen som maktsentrum el. Romerrikets veldige veisystem med Roma som sentrum) | Rom ble ikke bygget på én dag et stort foretagende krever sin tid

roman
romạn subst. -en, -erlengre prosafortelling (bredere anlagt enn novellen og med stor frihet i bruk av virkemidler og uttrykksformer): Sigurd Hoels romaner (som genrebetegnelse) dramaet og romanen | den psykologiske roman hans liv var en ren roman, spennende som en roman fr., eg. sm. ord som romanse

romanfigur
romạnfigur person som forekommer i el. som passer for en roman

romani
romani subst. en taterspråk sigøynerspråk avl. av rom taterspråkets ord for 'mann'

romanisere
romanisẹre v. -te-ing1 gjøre romansk 2 gjengi med latinske bokstaver (istf. det alfabet som er vanlig i vedk. språksamfunn): romaniserte bibler fr. avl. av lat. romanus romersk

romanisme
romanịsme subst. -n, -rromansk språkeiendommelighet i ikke-romanske språk fr. avl. av lat. romanus romersk, se -isme; eg. om det som angår det romerske el. katolske

romanist
romanịst subst. -en, -erspråkforsker som er spesialist i romanske språk (t. forskj. fra f. eks. germanist, slavist) se -ist

romanistisk
romanịstisk adj. -1 som angår romanismer og romanske språk 2 (jur.) som bygger på studiet av romerrett se -isk

romanse
romanse |-ạngse|subst. -n, -r1 kort episk-lyrisk dikt ballade 2 musikk til lyrisk dikt enhet av tekst og musikk i slikt verk: Griegs romanser | synge romanser melodisk musikkstykke i rolig tempo: Johan Svendsens romanse for fiolin og orkester 3 romantisk kjærlighetsforhold: ha en romanse med en gfr., lat. eg. '(dikt) på romansk';bet. 3 fra eng.

romansk
romạnsk Ⅰ et el. subst. -enromansk språk substantivering av romansk II

romansk
romạnsk Ⅱ adj. -som stammer fra latinsk språk og kultur: de romanske språk | romansk stil middelaldersk bygningsstil med rundbuen som det karakteristiske element ty., e. lat. romanus romersk, se -sk

romantiker
romạntiker subst. -en, -e1 representant for romantikken 2 virkelighetsfjern, svermerisk person ty., eg. 'romanforfatter'

romantikk
romantịkk subst. -en1 åndsretning oppstått i Tyskland kort før 1800 med bl. a. disse fremtredende trekk: higen mot det mystiske, hinsidige og uendelige, betoning av følelse og fantasi, sammenblanding av kunstneriske genrer, interesse for det folkelige (jf. nasjonalromantikk) tiden da denne åndsretning hersket: romantikkens malere 2 idyllisk og spennende kjærlighet stemningsfullhet: ekteskapet er ikke bare romantikk | måneskinn og romantikk ty. avl.; ○romantisk

romantisere
romantisẹre v. -te-inggjøre romantisk 2: romantisere tilværelsen fr. avl.; ○romantisk

romantisk
romạntisk adj. -1 som angår romantikk 1: romantisk filosofi, diktning, musikk | romantisk ironi se ironi 2 rik på eventyr og spenning: en romantisk kjærlighetshistorie svermerisk: være romantisk anlagt stemningsfull malerisk: et romantisk landskap ty.; gfr. oppr.; eg. 'som forekommer i el. minner om en roman'

rombe
rombe |råmbe|subst. -n, -rparallellogram hvor sidene er like lange gr.

rombeporfyr
rombeporfyr porfyr med rombeformede feltspatkorn

rombisk
rombisk adj. -rombeformet se -isk

romboeder
romboẹder subst. -et, -drelegeme begrenset av seks rombeformede flater 2. ledd av gr. hedra flate

romboedrisk
romboẹdrisk adj. -se -isk

romdrakt
romdrakt drakt til romferder

rome
rome subst. -n, -rden giftige myr- og lyngheiplanten Narthecium ossifragum i liljefamilien, som kan volde benskjørhet hos husdyr beinbrekk av norr. hrumr vek, skrøpelig

romer
romer subst. -en, -e1 innbygger av Roma 2 (hist.) borger i det romerske rike

romerbad
romerbad helt tørt varmluftsbad (t. forskj. fra badstubad, dampbad)

romeriking
romeriking subst. -en, -erperson fra Romerike se -ing 2

romerkirke
romerkirke romerkirken den katolske kirke

romerrett
romerrett (studium av) rettssystemet i det romerske rike

romersalat
romersalat bindsalat

romersk
romersk adj. -som angår Roma el. Romerriket: romersk rett | romersk bad romerbad | romersk nese ørnenese se -sk

romersk-katolsk
romersk-katolsk den romersk-katolske kirke betegnelse for den katolske kirke (t. forskj. fra den ortodokse, 'gresk-katolske')

romertall
romertall romersk talltegn (f. eks. V, I, X) tall skrevet med romerske talltegn (f. eks. MMXIV) (t. forskj. fra arabisk talltegn) avsnitt A II (lest: a, romertall to)

romfang
romfang rominnhold volum

romfarer
romfarer person som foretar romferd til rom III 4

romfart
romfart virksomhet knyttet til bemannede romferder og til menneskers opphold i rommet

romferd
romferd ferd i verdensrommet

romferge
romferge romfartøy som kan brukes til flere ferder

romgeometri
romgeometri del av geometrien som behandler romfigurer (t. forskj. fra plangeometri)

romhelg
romhelg tiden 27.-31. desember (oppr. 27. desember-5. januar) norr. rúmheilagr (dagr) halv hellig (dag)

romhendt
romhendt adj. (mest dial.) rundhåndet raus

rominnhold
rominnhold størrelse av det rom som begrenses av ytterflatene volum: rominnholdet av en sylinder er lik flateinnholdet av grunnflaten multiplisert med høyden

romjul
romjul romhelg

romkamerat
romkamerat person man deler rom med

romlig
romlig adj. -som angår rom II 5: romlige forhold, begreper | det romlige forhold mellom to gjenstander ɔ:forholdet i rommet se -lig

romlære
romlære romgeometri

romme
romme Ⅱ v. -et-ing(sjøu.) vinden rommer (seg) ɔ:forandrer retning så man kan seile mer romt avl. av rom IV, jf. nederl.rumen

romme
romme Ⅰ v. -et-ing1 ha plass til: kjelen rommer 3 liter | salen rommer 150 personer 2 inneholde gjemme i seg: livet rommer mange overraskelser | maleriet rommer all den skjønnhet man kan forestille seg avl. av rom III

rommedisin
rommedisin medisinsk vitenskap, medisinske problemer knyttet til romferder

rommelig
rommelig adj. -som det er god plass i som rommer mye (jf. romslig): en rommelig stue en rommelig samvittighet | med den gasjen kan man leve ganske rommelig | vi har rommelig (rikelig) tid –tolerant frisinnet: en rommelig livsanskuelse avl. av rom IV el. romme

rommål
rommål rominnhold

romplattform
romplattform romstasjon lignende, ubemannet stasjon til rom III 4

romprogram
romprogram plan for antall og typer av rom i et nybygg, f. eks. skole

rompudding
rompudding til rom I

rompunsj
rompunsj til rom I

romrakett
romrakett til rom III 4

romsdaling
romsdaling subst. -en, -erperson fra Romsdalen se -ing 2

romservice
romservice service på hotell, som bl. a. omfatter servering på rommet: ringe romservice

romskinnet
romskinnet adj. -edesom har slapp hud som er løs i skinnet

romskip
romskip stort romfartøy

romskjøts
romskjøts adv. seile romskjøts seile romt av rom IV og en avl. av skjøt [ III]

romslig
romslig adj. -som det er god plass i (forholdsvis) vid: en romslig jakke han er en romslig (fordomsfri, tolerant) mann | ha et romslig syn på noe avl. av rom IV

romsonde
romsonde ubemannet romfartøy

romstasjon
romstasjon stor, bemannet satellitt i fast bane

romstere
romstẹre v. -te-ingstøye, rote ved å arbeide el. bevege seg: hun hørte han romsterte ute i kjøkkenet mnty. rusteren arrestere, beslaglegge; muligens omdannet e. ord som rumle

romtemperatur
romtemperatur temperatur som er vanlig i oppholdsrom værelsetemperatur: rødvin serveres vanligvis ved romtemperatur

romtent
romtent adj. som har store mellomrom mellom tennene 1. ledd rom IV

romvesen
romvesen populærbetegnelse på (antatt) vesen som lever på en annen planet enn vår egen vesen 2

romvirkning
romvirkning romlig, tredimensjonal virkning: bilder, film, lyd med romvirkning

rondastakk
rondastakk bunad med rutet liv (rutaliv) og stripet stakk i rødt og grønt 1. ledd dial. rond rand, stripe

rondell
rondẹll subst. -en, -er1 rund skive: rondell til elektrisk drill 2 (utenl.) rund plass 3 lavt, rundt forsvarstårn fr. avl. av rond rund

rondo
rondo subst. -en, -er(mus.) form, stykke med ofte tilbakevendende hovedtema ital., fr., besl. med rond rund

rong
rong -en el.subst. -a, renger (region.) 1 spant 2 skott I norr. rǫng

ronk, ronke
ronk, ronke se runk, runke

rop
rop subst. -et, -det å rope: rop og skrik | et rop om hjelp (også overf.) høyrøstet krav: det evige rop om større bevilgninger til rope

rope
rope v. -te-ingA ((i alm. bruk)) 1 gjøre forsterket bruk av stemmen (for å bli hørt): han hører så dårlig at man må rope til ham | rope i munnen på hverandre | rope og skrike som man roper i skogen se skog 2 si med forsterket stemme: rope hurra B (med prep. el. adv.) 1 an (mil.) vaktposten ropte den fremmede an (jf. anrope) 2 etter rope skjellsord, hånsord etter en | jord som roper etter regn 3 om rope om hjelp 4 opp alle elevene ble ropt opp ɔ:nevnt ved navn for kontroll av fremmøte e. l. 5 på mor, nå går jeg og roper på Per | alle roper på (krever) høyere lønn | vår tid roper på effektivitet 6 til rope noe til en 7 ut la gå at jeg tok feil, men er det noe å rope ut til (bekjentgjøre for) alle og enhver? norr. hrópa baktale; bet.-innflytelse fra mnty. ropen

ropehold
ropehold avstand som ikke er større enn at man hører hverandres rop praiehold: være på ropehold

ropert
ropert subst. -en, -ertraktformet rør brukt til å rope gjennom så stemmen forsterkes

roquefort
roquefort |råkefạ̊r|subst. -en, -erfransk ost av sauemelk e. landsbyen Roquefort i Syd-Frankrike

ror
ror Ⅱ subst. -et, -styremiddel for båt i form av loddrett, dreibar plate: sitte ved roret | stå til rors | båten lystrer ikke roret | gi ror dreie roret mot midtstilling (og videre) (på fly) mest i sms. høyde-, side- styring: en ny regjering (over)tok roret | de gamle har sittet lenge nok ved roret mnty.

ror
ror Ⅰ subst. -en(dial.) roing (torske)fiske med robåt norr. róðr, jf. utror

rorbu
rorbu hus for fiskere til bruk under de store sesongfiskeriene til ror I

rorbuferie
rorbuferie ferieopphold i rorbu

rorflyndre
rorflyndre del av ror hvor styrelinene er festet

rorgjenger
rorgjenger subst. -en, -emann som står til rors e. nederl.

rorkult
rorkult rorpinne

rormann
rormann mann som står til rors styrmann på kappseilingsbåt

ro-ro-skip
ro-ro-skip fork for roll-on-roll-off-skip

rorpinne
rorpinne stang som ror dreies med

rorskar
rorskar mann som ror, især som er leiet til å ro mann som ror fiske til ror I

rortørn
rortørn tur til å stå til rors tid da man står til rors

ros
ros subst. -endet å rose II rosende ord anerkjennelse: få, gi, fortjene ros | han skal ha ros for … | til hans ros skal det sies at … | ros og ris til rose II

rosa
rosa ub. adj. av lys, rødlig farge: en rosa underkjole (substantivert) være kledd i rosa lat. 'rose'

rosarium
rosạrium subst. -iet, -ier1 (kat.) rosenkrans 2 rosenhage rosesamling lat. avl.; ○rose I

rose
rose Ⅱ v. -te-inguttale en anerkjennende dom (om) gi honnør (til): bli rost for sin innsats | rose en opp i skyene | rose seg selv | rise og rose | få rosende omtale | byen kan rose seg av (være stolt av, smykke seg med) å ha størst tonnasje pr. innbygger av alle byer i verden norr. hrósa

rose
rose Ⅰ subst. -n, -r1 busk i slekten Rosa i rosefamilien blomst av denne busken: røde og hvite roser | livet er nok ingen dans på roser ɔ:ikke bare idyll og gleder ingen rose uten torner alt i livet har sine skyggesider | brann i rosenes leir se brann 1 2 noe som ligner en rose: brodere roser | røde roser i kinnene jf. kompassrose, vindrose sen norr. rós(a), lat.

rosebladlus
rosebladlus bladlusen Macrosiphum rosae, som suger saften av roseblader

rosefamilien
rosefamilien familie (Rosaceae) av busker og urter som bl. a. omfatter, jordbær, mure og nyperose

rosemale
rosemale male med blomsterlignende dekorasjoner: et rosemalt skap | lære seg rosemaling (mest fam.) forskjønne (mots. svartmale)

rosen
rosen subst. en smittsom sårsykdom med hissigrøde utslett og høy feber sm. ord som rose I

rosenfink
rosenfink spurvefuglen Carpodacus erythrinus, hvis hann har karminrødt hode og bryst

rosenkrans
rosenkrans 1 krans av roser 2 snor med perler el. kuler, holdt av katolikker under bønn bet. 2 e. senlat.

rosenkreutzer
rosenkreutzer |-kråytser|subst. -en, -emedlem av et (hemmelig) internasjonalt broderskap med oprinnelse i tysk frimureri ty.

rosenkål
rosenkål kålen Brassica oleracea gemmifera med små grønne hoder

rosenobel
rosenọbel subst. -en, -blereldre engelsk gullmynt med rose i preget eng.; 2. ledd noble navn på gullmynt, sm. ord som nobel II

rosenolje
rosenolje olje som utvinnes av rosens kronblad

rosenrot
rosenrot fjellplanten Sedum rosea i bergknappfamilien

rosenrød
rosenrød et rosenrødt kinn lys og lykkelig: en rosenrød fremtid | se alt i et rosenrødt skjær

rosensten
rosensten edelsten slipt med plan underside og fasettert hvelvet overside

rosenterapi
rosenterapi kroppsmassasje som fremmer muskelavspenning og følelsesmessig frigjøring e. amerikaneren Marion Rosen, som utarbeidet metoden

rosentre
rosentre tre med roselignende duft

rosenvann
rosenvann løsning av rosenolje i vann

roset
roset, roseteadj. -ete1 som er malt med roser 2 flekket: en roset(e) ku avl. av rose I

rosett
rosẹtt subst. -en, -er1 sløyfe av silke e. l. i form av en rose: på 17. mai går mange med rosett i knapphullet (dekorasjon i form av) stilisert rose rosensten 2 rund plate som dekker elektrisk koblingsboks fr. dim. av rose

rosettbakkels
rosẹttbakkels smultbakkels av rosettform

rosettslipt
rosẹttslipt adj. (om glass, (edel)sten) slipt som rosett

rosettstilt
rosẹttstilt adj. (bot., om blad) som sitter tett sammen og går ut til alle sider

rosévin
rosẹ́vin svak, rosafarget lett musserende bordvin 1. ledd fr. 'svakt rød'

rosevindu
rosevindu vindu med glassmaleri o. a. i gotisk gavl

rosiflengius
rosiflẹngius subst. -en, -erperson (især kritiker) som skamroser (gir 'ros i fleng') e. en person i Holbergs 'Det lykkelige Skibbrudd'

rosignal
rosignal til ro I

rosin
rosịn subst. -en, -ertørret drue rosinen i pølsen (eg. i enden av pølsen enden på blodpølse hvor det var skikk å legge rosiner) effektfull, gledelig, overraskende avslutning på noe, toppen av noe nevnt til slutt mnty., gfr., av lat. racemus druestilk

rosinante
rosinạnte subst. -n, -rutslitt, elendig hest e. Don Quijotes hest Rocinante; av sp. rocin øk, skraklegamp; muligens en pres. pt.-dannelse; siste ledd har også vært tolket som ante før, idet hesten var 'tidligere ussel'

roskap
roskap hjørneskap i bondestil 1. ledd 'krok, hjørne'

rosmarin
rosmarịn subst. -en, -erkrydderbusken Rosmarinus officinalis, som vokser i Middelhavslandene krydder av slik busk ty., lat. 'havdugg'; av ros dugg, og marinus hav-

rosport
rosport til ro IV

rosse
rosse -n el.subst. rossa, -rkastevind stormbyge norr. rosi, besl. med ruse

rosset
rosset, rosseteadj. -ete(om vind) som kommer i kast

rostbiff
rostbiff se roastbiff

roste
roste Ⅱ subst. -nmalmmasse som skal rostes avl. av roste IV

roste
roste Ⅲ v. -et-ingmeske malt til brygging avl. av roste I

roste
roste Ⅰ subst. -n, -r(i eldre brygging)1 halmlag som vørteren ble silt gjennom kar med slikt halmlag (rostekar) 2 mesket malt som det trekkes ut vørter av norr. (h)rosti, besl. med rist

roste
roste Ⅳ v. -et-(n)ingrøste II nty.; avl. av roste ovnsrist

rostekar
rostekar subst. -et, -se roste I

rosverdig
rosvẹrdig som fortjener ros: en rosverdig handling

rot
rot Ⅰ subst. -en, røtter1 plantes underjordiske del: treets, plantens rot | fra rot til topp | rykke opp med roten (også overf.) | kjøpe tømmer på rot | råtne på rot se råtne –spiselig rot: leve på røtter og ville bær noe som (i funksjon) minner om en rot: hårets, tannens, tungens rot (mest i sms.) hårrot osv. grobunn grunn(lag) opprinnelse m. m.: frihetstanken har dype røtter i det norske folk | en kunst uten rot i virkeligheten | forholdet har sin rot i … | han har fartet omkring i verden hele livet og ikke slått rot noe sted | ondets rot | ta ondet ved roten | (ordtak) lediggang er roten til alt ondt 2 ords grunnelement: roten i verbet 'røyke' er 'røyk' (jf. rotord) | indoeuropeiske røtter 3 (mat.) 2 er fjerde rot av 16 ɔ:2 x 2 x 2 x 2 = 16 | trekke ut roten av et tall jf. kvadratrot, kubikkrot norr. rót