ririⅡ , ride red, v. riddridesel.v. ris-dningse også ridning1 sitte på ryggen av et dyr og få det til å bevege seg bevege seg til hest: komme ridende | ridende politi | ri i skritt, trav, galopp | ri en omvei (trans.) han red hesten svett | ri inn en hest ɔ:dressere den til ridedyr – (i friere bruk, om å sitte over skrevs) kom, så skal du få ri på meg ɔ:sitte på ryggen, skuldrene (fam. også kom, så skal jeg ri deg ɔ:bære deg på ryggen, skuldrene) (om paringsforsøk): oksen rir kua | ride ranke se ranke II | han rir på denne motorsykkelen støtt og stadig | ri på gelenderet, skistaven | ri (på) hvelvet se hvelv 3 ri sine kjepphester se kjepphest | han rir ikke den dag han sadler se sadle | ri på en popularitetsbølge | ri på veksler stadig utstede og diskontere nye veksler; | ri stormen av komme gjennom en storm ved å ligge på været, greie seg gjennom en vanskelig situasjon 2 plage hjemsøke: jeg tror fanden rir deg | maren red ham (jf. mareritt) | problemet red ham som en mare | de komplekser, den redsel som rir ham norr. ríða
ri
ri Ⅰ subst. -en, -eranfall (særl. av smerte) fødselsve norr. hríð voldsomt angrep
rialriạl subst. -en, -ermyntenhet i Iran og Saudi-Arabia (Saudi-rial) arab., sp.; sm. ord som real I
ribberibbe Ⅱ v. -et-ingplukke fjærene av: ribbe fugl frata alt utplyndre: bli ribbet til skinnet | myrene ble ribbet for multer | sitte ribbet tilbake | være ribbet for illusjoner mnty.; besl. med ribbe I og, rive II
ribbe
ribbe Ⅰ subst. -n, -r1 (på slakt, især gris) ribbena og kjøttet omkring dem stek av slikt stykke: ribbe og pølse | fåreribbe enkelt ribben hos menneske: melkekjertelen strekker seg fra 3. til 7. ribbe 2 (om parallelle stenger, utspring o. l.) ribbene på en radiator | ribbene på et blad forhøyninger som følger nervene på undersiden av bladet –ribbevegg e. l.: gjøre øvelser i ribben(e) | mosjonsribbe mnty.
ribben
ribben ethvert av de parallelle, buede ben som danner veggene i brystkassen: han er så mager at man kan telle ribbena hans eg. rivben, til norr. rif ribben
ribbestrikking
ribbestrikking strikking av rett og vrang slik at det rette ligger høyere enn det vrange og viser seg som en ribbe
ribbet
ribbet, ribbeteadj. -etesom har ribber I 2: en plante med ribbete blad
ribbevegg
ribbevegg vegg el. fast, stigeformet stativ med ribber (2) til gymnastikkøvelser
ribbung
ribbung subst. -en, -ermedlem av en opprørsgruppe på Østlandet i 1220-årene norr. ribbungr; eg. 'røver'
riboflavinriboflavịn subst. -etvitamin B₂ 1. ledd av ribose en sukkerart, se flavin
ribonukleinsyreribonukleịnsyre (fork. RNA) se nukleinsyre
ribosom
ribosọm subst. -et, -er(især i pl.) cellepartikkel hvor biosyntesen foregår
ribston
ribston subst. -en, -eren engelsk vintereplesort
Richters skala
Richters skala, Richter-skalaenskala til angivelse av jordskjelvstyrke (målt ved logaritmen av utslaget på en standardseismograf 100 km fra episentrum) e. den amer. geolog C. F. Richter (1900–85)
ricinusolje
ricinusolje lakserolje 'amerikansk olje' 1. ledd lat. plantenavn
rickshaw
rickshaw |rikksjå|subst. -en, -er(i Øst-Asia) tohjuls vogn trukket av mann eng., jap. 'mann-kraftvogn'
ridderridder subst. -en, -e1 (hist.) (lav)adelsmann som etter seremoni (ridderslag) var blitt opptatt i fyrstens nærmeste krets: slå en til ridder mann som var forpliktet til å gjøre krigstjeneste som rytter; vandrende ridder ridder, helt som reiste vidt omkring og bekjempet vold og urett | en ridder uten frykt og daddel se daddel II | ridder av den bedrøvelige skikkelse (e. Cervantes' Don Quijote) slå seg til ridder på noe gjøre seg viktig, bemerket ved noe | han er en damenes ridder ɔ:riktig en kavaler | arme riddere se arm II 2 medlem av fortjenesteorden (graden under kommandør) han er utnevnt, slått til ridder av St. Olavs-ordenen mnty. avl.; ○ri II
ridderhatt
ridderhatt blå ridderhatt blåmusserong
ridderlig
ridderlig adj. -kavalermessig høflig: være ridderlig mot damene redelig ærlig: en ridderlig motstander e. (mn)ty.
ridderost
ridderost mild norsk dessertost reg. varemerke Ridder
ridderslag
ridderslag motta ridderslaget bli utnevnt til ridder
riddersmann
riddersmann ridderlig mann gentleman: opptre som en riddersmann
ridderspore
ridderspore hageplante i slekten Delphinium i soleiefamilien eg. middelaldersk verdighetstegn
riddervise
riddervise folkevise (ballade) med handling fra høyere sosiale lag
ridebukse
ridebukse bukse til ridning (smal over knærne, vid over lårene)
ridefogd
ridefogd (hist.) godsbestyrer i Danmark
rideskolerideskole 1 skole hvor man lærer ridning: den spanske rideskole i Wien 2 (om retning) jf. skole I 3
ridestell
ridestell på ridestellet skal storfolk kjennes fra Ibsens 'Peer Gynt'
ridning
ridning subst. -en1 det å ri 2 ridesport: dressur-, sprang-, feltridning
riesenschnauzer
riesenschnauzer |risensjnau(t)ser|subst. -en, -estørre, drivende hund av tysk rase ty. 'kjempeschnauzer'
riesling
riesling |risling (lang i)|subst. -enen edel, aromatisk druesort hvitvin av slike druer ty., uviss oppr.
riff
riff subst. -et, -(jazzspr.) melodifrase som stadig gjentas eng., muligens av refrain refreng
riflerifle Ⅱ v. -et-ing(se også rifling)frembringe rifler, ujevnheter i (noe) gi en ru overflate sko med riflede såler mnty., besl. med rive
riflerifle Ⅰ subst. -n, -r1 fure fordypning: riflene i et bildekk 2 gevær med riflet løp nty. avl.; ○rifle II
rifling
rifling subst. -en, -er1 det å rifle(s) 2 riflet parti riflene i et løp
riftrift subst. -en, -er1 mindre revne sprekk: en rift i huden, tøyet, skylaget 2 sterk etterspørsel: det var rift om teaterbillettene norr. ript avl. av rive II; bet. 2 vbsubst. tilrives slåss
riftstyrke
riftstyrke (i tekstil)
rigabalsam
rigabạlsam subst. -enspritholdig middel mot forkjølelse (mest i forb. honning og rigabalsam) 1. ledd bynavnet Riga
rigaudon
rigaudon |rigådạ̊ng|subst. -en, -erfransk (provençalsk) dans fra 1600-tallet i todelt takt musikk til slik dans fr.
rigg
rigg subst. -en, -er1 seilfartøys mast(er) og tilhørende tauverk 2 utstyr til fjell-el. havbunnsboring eng., uviss oppr.
rigge
rigge v. -et-ingutstyre med rigg: båten var rigget som en skonnert | være for høyt, lavt rigget (overrigget, underrigget) ha for stort, lite seilareal | rigge ned ombygge til mindre seilareal (også: ta ned noe som er satt opp, demontere) | han har rigget til (fått i stand) et arbeidsrom i kjelleren | rigge seg til eng.
rigger
rigger subst. -en, -eperson med rigging som fag
rigid
rigịd adj. -streng og ufravikelig uelastisk stivbent: rigide bestemmelser | et rigid karaktersystem lat.
rigiditetrigiditẹt subst. -en1 det å være rigid 2 (fag.) muskelstivhet ved forstyrrelser i sentralnervesystemet (psykol.) manglende evne til å skifte adferdsmønster avl. av rigid
rigle
rigle subst. -n, -r(dial.) hekle I 2 avl. av dial. rigle vrikke, bevege raskt frem og tilbake
rigorismerigorịsme subst. -ndet å være rigorøs strenghet fr. avl. av lat. rigor stivhet; se -isme
rigorøs
rigorø̣s adj. -toverdrevent streng ubarmhjertig konsekvent: rigorøse bestemmelser fr., mlat.
rik
rik adj. -t1 som har stor formue som eier mye: han er velstående, om ikke nettopp rik | en rik onkel | ta fra de rike og gi til de fattige | rike land | bli en erfaring rikere få en erfaring til, ta lærdom av noe 2 som har noe i store mengder, i fullt monn: et land rikt på motsetninger | nypen er rik på C-vitamin | rik malm ɔ:med høyt metallinnhold –fyldig, overdådig (og mangeartet): kappen hang i rike folder | entusiasme har han i rikt monn, mål | et rikt utvalg | boken er rikt illustrert | landet har en rik fauna | rike malmforekomster, funn | utenfor kysten drives det et rikt fiske | et rikt utrustet menneske | et rikt språk ɔ:med omfattende ordforråd og mange uttrykksmuligheter | leve et rikt (innholdsrikt) liv norr. ríkr, eg. 'mektig'
rikdomrikdom subst. -mmen, -mmer1 det å være rik: det gikk rykter om hans store rikdom | insektene kan oppvise en sann rikdom av arter 2 formue gods og gull: samle seg rikdommer overflod forråd: utnytte havets rikdommer se -dom
rikerike subst. -t, -r1 land stat: Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike | land og rike | beretning om rikets tilstand | Det tredje rike Hitlers Tyskland (som var nr. 3 etter det tysk-romerske rike og den prøyssiske keiserstat) | hva i all verdens rike er det du mener? (hoved)område 'verden': åndens rike | dødens rike | inndeling av livsformene i to riker – planter og dyr jf. dyrerike o. l. | naturens rike 2 Guds rike Guds makt og herredømme (også om himmerike, det messianske rike) komme til Guds rike norr. ríki eg. 'makt'
rikeligrikelig adj. -(mer enn) nok: 1 kg sukker til 1 kg bær er rikelig | vi har rikelig tid til bussen | ha rikelig med penger | belønne rikelig avl. av rik
rikfolk
rikfolk en leilighet så dyr at bare rikfolk har råd til å bo i den
rikholdigrikholdig adj. -som inneholder mye (verdifullt): en rikholdig samling antikke vaser | et rikholdig utvalg se holdig 2
rikingriking subst. -en, -er(fam., ofte nedsett.) rik person se -ing 2
rikkerikke v. -et-ingflytte ganske lite: eselet lot seg ikke rikke (av flekken) | han turde ikke rikke (på) seg vi forsøkte å overtale ham, men han var ikke til å rikke eg. sm. ord som vrikke
rikmann
rikmann meget formuende mann
rikmannsklubben
rikmannsklubben populær betegnelse for de ti ledende vestlige industriland
rikosjett
rikosjẹtt subst. -en, -erprosjektil som rikosjetterer fr., uviss oppr.
rikosjettererikosjettẹre v. -te-ing(om prosjektil) treffe noe og fare videre med forandret retning ty. avl.; ○rikosjett
riksriks Ⅱ -en el.subst. -et, -(mest dial.) det å rikse (en enkelt gang) knirk til rikse II
riks
riks Ⅰ subst. -en, -er (fam.) 1 (bare i best. form) rikstelefon 1: betjeningen på riksen 2 rikstelefonsamtale: ta en riks til utlandet fork. form av rikstelefon
riks-
riks- angir at 2. ledd angår, gjelder, omfatter hele riket
riksadvokatriksadvokat høyeste embetsmann innen landets påtalemyndighet (jf. statsadvokat)
riksaktriksakt (jf. akt I)riksakten den norsk-svenske felleslov av 6. august 1815 om ordningen av unionsforholdet
riksannonse
riksannonse annonse som tar sikte på hele befolkningen og som går i et større antall presseorganer
riksantikvar
riksantikvar embetsmann som overvåker bevaring og restaurering av verdifulle, gamle bygninger og gjenstander som ikke hører under museene
riksarkiv
riksarkiv sentralarkiv for statlige saker o. a.
riksarkivar
riksarkivar sjef for riksarkivet
riksbank
riksbank seddelutstedende bank nasjonalbank
riksbanner
riksbanner kongebanner brukt ved høytidelige anledninger
riksdagriksdag (i Sverige og Finland) forsamling, bygning tilsv. vårt Storting; polsk riksdag se polsk II 2. ledd sa. ord som dag eg. 'fastsatt dag for møte'
riksdaler
riksdaler (hist.) 1 dansk-norsk mynt (= 96 skilling) 2 svensk mynt (= 48 skilling)
riksdekkende
riksdekkende adj. som dekker, spenner over hele landet: riksdekkende fjernsyn
rikse
rikse Ⅱ v. -et-inggi en knirkende lyd: rikse som en gresshoppe avl. av norr. hríka knirke
rikserikse Ⅰ subst. -n, -rvadefugl i familien Rallidae avl. av rikse II el. av norr.hríka se rikse II
rikseple
rikseple keiserlig og kongelig maktsymbol i form av en gullkule med kors oppå
riksforsamling
riksforsamling (hist.) 1 forsamling av kongens rådgivende embetsmenn og store vasaller 2 forsamling av utsendinger fra et helt land: riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814
riksgrenseriksgrense landegrense, især om Norges grense til Sverige, Finland og Russland (t. forskj. fra fylkesgrense, kommunegrense)
rikskansler
rikskansler tysk regjeringssjef 1871–1945
riksmeglingsmann
riksmeglingsmann offentlig tjenestemann som leder meglingen i arbeidstvister
riksmålriksmål 1 (sj.) riksspråk 2 språk utviklet i Norge i det 19. og 20. århundre med utgangspunkt i den dansknorske språktradisjon og hvis skriftnorm etter 1938 søkes fastlagt og hevdet av riksmålsbevegelsen (jf. bokmål 2) i bet. 1 først brukt av Knud Knudsen i 1883, i bet. 2 av Bjørnson i 1890-årene
riksnett
riksnett (om telefon, telegraf og kringkasting, ofte mots. lokal-)
riksplan
riksplan subst. -etpå riksplanet (t. forskj. fra lokalplanet o. l.)
riksprogram
riksprogram (i NRK, t. forskj. fra distriktsprogram)
riksrett
riksrett domstol for saker som Odelstinget anlegger mot regjeringens, Høyesteretts el. Stortingets medlemmer for straffbart embetsmessig forhold lignende domstol i andre land
riksrevisjon
riksrevisjon institusjon som reviderer statens regnskaper (om den norske) Riksrevisjonen
riksråd
riksråd subst. -et, -(hist.) forsamling av representanter fra den høyere adel og geistlighet (i Norge fra 1300-årene til reformasjonen)
rikssegl
rikssegl segl som statsoverhodet bruker til å bekrefte dokumenter
riksspråkriksspråk språk som samfunnet anerkjenner som norm for landets språk (t. forskj. fra dialekt) et lands offisielle språk: Belgia har to riksspråk - fransk og nederlandsk
riksstyre
riksstyre (litt.) regjering
rikssynserrikssynser (spøkef.) se synser
rikstalespråk
rikstalespråk standardisert landsgyldig talespråk normaltalespråk for et land
rikstelefon
rikstelefon 1 (hist., om avdeling av Televerket) være ansatt ved rikstelefonen 2 rikstelefonsamtale: en rikstelefon til Sverige
riksveiriksvei vei som holder en viss standard, og som hovedsakelig vedlikeholdes av staten (t. forskj. fra fylkesvei, kommunal vei) jf. mellomriksvei
riksvåpenriksvåpen (jf. våpen 3)det norske riksvåpen har gyllen løve på rød bunn
riktigriktig adj. -1 korrekt uten feil: det riktige svaret på et regnestykke (som adv.) …, om jeg husker riktig | ser jeg riktig? er det virkelig deg? 2 passende tilbørlig: det som rett og riktig er | du skulle hatt juling, hvis det var riktig | det eneste riktige (som adv.) passe på at alt går riktig for seg 3 (om person) er du ikke riktig (i hodet)? er du fra vettet? 4 som stemmer med virkeligheten: ja, det er riktig at jeg sa noe slikt | han skulle komme ved fire-tiden, og ganske riktig, fem på fire banket det på døren virkelig: de riktige storrøykerne | (fam.) han er ikke den riktige faren vår (som adv.) det var riktig synd | han er grei, riktig en kjernekar | da jeg besøkte ham sist, var han riktig (svært så, temmelig) kjekk | så får du ha det riktig bra! 5 (som adv.) helt akkurat: jeg er ikke riktig enig | han er ikke riktig klok | tja, jeg vet ikke riktig sannelig: 'du får komme snart igjen' 'ja, det skal jeg riktig gjøre' (mn)ty. avl.; ○rett III
riktighetriktighet subst. -endet å være riktig 1: bekrefte riktigheten av noe | det har sin riktighet, medfører riktighet se -het
riktignok
riktignok adv. (brukt innrømmende) sant nok visstnok: riktignok er jeg et tålmodig menneske, men det får være grenser eg. '(det er) riktig nok'
rille
rille Ⅱ v. -et-inglage riller (i noe)
rille
rille Ⅰ subst. -n, -rsmal fordypning: rillene i en grammofonplate nty., eg. 'fure etter regnvann'
rimrim Ⅱ subst. -et, -1 lydlig overensstemmelse mellom to el. flere stavelser (f. eks. topp:kopp): han greier ikke å skrive noe som går på rim (se også mannlig, kvinnelig, bokstavrim, halvrim) 2 kort, rimet vers: nå skal du høre et lite rim jeg har laget norr. rím, fr., muligens sm. ord som rytme
rim
rim Ⅰ -et el.subst. -enlag av små iskrystaller dannet ved direkte fortetning av luftens vanndamp: gressplenen var hvit av rim norr. hrím
rimerime Ⅱ v. -et-ing(se også rimet II)skrive vers lage rim: han er en mester i å rime danne rim (med): 'lampen' og 'dampen' rimer på (med) 'kampen' stemme (overens): den nye avgiften rimer dårlig med hva vi ble forespeilet før valget stemme logisk: dette får jeg ikke til å rime (med …) avl. av rim II
rimerime Ⅰ v. -et-ingdanne seg rim I: det rimer ute jf. nedrimetavl. av rim I
rimeligrimelig adj. -1 (som stemmer med det som er) fornuftig, forstandig passende som kan forlanges: ta rimelig(e) hensyn til noe | det er bare rett og rimelig (at …) –moderat ikke for vidtgående, streng e. l.: et rimelig krav | et rimelig antall | (om person) vær nå litt rimelig! | rimelige priser – (forholdsvis) billig: høns er rimelig mat 2 sannsynlig: det er lite rimelig | ha sin rimelige forklaring forståelig: det er rimelig (at) han ble glad | han nektet, som rimelig er (i adverbiell bruk med nok) … og rimelig nok hadde han ikke gjort regning med at … 3 (som adv., fam.) forholdsvis: vi er rimelig (godt) fornøyd avl. av rime II,, se -lig
rimelighetrimelighet subst. -endet å være rimelig 1 fornuft: det er ingen rimelighet i slikt moderasjon måtehold: vise rimelighet | mer enn man med rimelighet kan forlange | holde seg innen rimelighetens grenser se -het
rimelighetshensyn
rimelighetshensyn rimelighetshensyn tilsier at …
rimeligvisrimeligvis adv. antagelig formodentlig se -vis
rimerrimer subst. -en, -erimsmed avl. av rime II
rimeririmerịsubst. -et, -er(nedsett.) dikt, rim uten originalitet se -eri
rimetrimet Ⅱ adj. -edesom har rim II: rimede strofer perf. pt. av rime II
rimetrimetⅠ , rimeteadj. -etedekket av rim I: marken var rimet(e) | det var rimet(e) og tåkete ute avl. av rim I
rimfri
rimfri uten rim: rimfri lyrikk
rimfrost
rimfrost frost med rimdannende tåke tåkerim
rimnød
rimnød være i rimnød ha vanskeligheter med å finne rimord
rimord
rimord ord som danner rim
rimsmed
rimsmed person som lager rimerier
rimtuss
rimtuss, rimtusse, -turs(e)subst. -(e)n, -(e)r(i norr. mytol.) jotun som levde langt nord i is og snø fra norr. hrímþurs
ringring Ⅰ subst. -en, -er1 (forholdsvis) tynn sirkelformet (el. oval) gjenstand: ha ring på fingeren, på (om) armen, i øret | en okse med ring i nesen | turne i ringer | kjøre med for lite luft i ringene –ringformet merke el. struktur: de olympiske ringer | stygge ringer på bordet etter glass | ha blå ringer under øynene | bre seg som ringer i vannet | Saturns ringer –ringformet rekke: plassere, sette noe i ring | danne ring og gå rundt juletreet | jf. leikarring slå ring om vår frihet! (om bevegelsesbane) gå, ro i ring | ringen er sluttet en helhet er dannet (også: man er tilbake ved utgangspunktet) 2 boksearena (i form av kvadratisk matte med tau rundt): gå i ringen (mot en) 3 sammenslutning: ringene i saueavlslagene | studiering norr. hringr, bet. 2 fra eng.
ringring Ⅱ adj. -t(mest dial.) dårlig jf. ringe II
ringberg
ringberg ringfjell
ringblomst
ringblomst hageplanten Calendula officinalis
ringbrynje
ringbrynje brynje av metallringer e. norr. hringabrynja
ringbuss
ringbuss buss i ringformet rute i el. omkring by
ringdans
ringdans dans hvor de dansende danner ring (f. eks. folkevisedans, t. forskj. fra pardans, solodans)
ringdue
ringdue duen Columba palambus med hvit flekk på hver side av halsen
ringeringe Ⅳ v. -et-ing1 ringmerke: ringe fugl 2 (i forb.) ringe inn avskjære (noe) forbindelsen med omverdenen (så det snart kan fanges) | ringe inn viltet | en stor narkotikabande er ringet inn kranse: markene var ringet inn av skog 3 (i forb.) ringe ut utringe: ringe ut en kjole jf. nedringe II, utringe4 danne ring legge (seg) i ring: katten ringet seg sammen avl. av ring I
ringe
ringe Ⅱ ub. adj. (mest i komp. og superl., ellers oftest arkais.) ubetydelig: en ringe sum | hva har dette med min ringe person å gjøre? | født av en ringe stand | den som steg inn av døren, var ingen ringere enn (selve) generalen | vi har ikke det ringeste (minste) kjennskap til saken mnty.
ringe
ringe Ⅲ v. -te-ing1 (gi signal ved å) få klokke el. apparat til å lyde: ringe med kirkeklokkene | ringe helgen, julen inn | ringe på (døren) (i upers. uttr.) det ringer (på døren, i telefonen) | det ringte inn (til ny time) | det ringte ut (til friminutt) det ringer for ørene det gir en fornemmelse av lys, dirrende lyd –(om klokke el. apparat) gi slik lyd: telefonen, klokkene ringer | sette vekkerklokken på ringing (spøkef.) da omsetningen plutselig sank med femti prosent, burde det ringt en klokke hos ham ɔ:burde han ha tatt varsel av det 2 telefonere: ringe til en | vi får ringes | ring meg i morgen! (eg. bet. 1) ringe av (på eldre telefonapparat) gi ringesignal om at samtalen er slutt, (nå til dels om å) legge på røret og avslutte samtalen | journalisten ringte nyheten inn til avisen | ringe en opp (især for å gi en melding, avtale noe e. l. norr. hringja
ringeringe Ⅰ subst. -n, -rtrekar til å ha melk i (jf. melkeringe) sm. ord som ring I
ringeakt
ringeakt ringeaktende holdning, oppførsel: nære, vise ringeakt for noe(n) | ringeakt for retten 1. ledd ringe II
ringeakte
ringeakte se ned på akte lite: ringeakte sine foreldre
ringelringel -etdet å ringle II ringlelyd til ringle II
ringer
ringer subst. -en, -eperson ansatt til å ringe med kirkeklokkene
ringerikingringeriking subst. -en, -erperson fra Ringerike se -ing 2
ringfinger
ringfinger finger ved siden av lillefingeren (som man har gifteringen på)
ringfjell
ringfjell ringformet fjell (som f. eks. på månen)
ringforlove
ringforlove (refl.) ringforlove seg forlove seg slik at man bærer ring (som adjektivisk perf. pt.) være ringforlovet
ringgateringgate større gate, gater i ring om bykjernen, beregnet på å avlaste denne for trafikk (jf. ringvei)
ringgås
ringgås liten gås i slekten Branta
ringhetringhet subst. -en(spøkef.) min ringhet (jeg, 'lille meg') ble også nevnt avl. av ringe II;, se -het
ringleringle Ⅰ v. -et-ing(refl.) ringle seg sno seg, slå ring på seg avl. av ring I
ringleringle Ⅱ v. -et-ingringe med fin, sped lyd avl. av ringe III
ringmerke
ringmerke vb. merke (fugl) med ring om foten
ringnot
ringnot snurpenot
ringorm
ringorm soppsykdom som gir ringformet utslett hos mennesker og husdyr
ringperm
ringperm arkivperm med ringer til å feste papirene (ofte t. forskj. fra samleperm)
ringrev
ringrev Ⅱ subst. -et, -ringformet korallrev
ringrevringrev Ⅰ subst. -en, -ererfaren og beregnende person luring: de gamle ringrevene i Stortinget eg. om erfaren bokser, jf. ring I 2;, se også rev I
ringsel
ringsel selen Pusa hispida med avlange, ringformede tegninger på oversiden
ringside
ringside |-said|adv. nærmest bokseringen: sitte ringside (fam.) nær begivenhetenes sentrum: han var ringside under forhandlingene eng.
ringveiringvei vei i ring om (større) by beregnet på å lede trafikken rundt byen (jf. ringgate)
ringvirkning
ringvirkning virkning som brer seg i stadig videre kretser (som ringer i vann): de ringvirkninger som en storbedrift får i sitt distrikt
ringåpner
ringåpner (på ølboks o. l.)
rinkbandy
rinkbandy bandylignende spill av to seksmannslag på bane av størrelse som ishockeybane eng.; 1. ledd 'innendørs skøytebane'
rinnerinne rant, runnet; de(n), det runne ; i bm. bare i bet. 2, jf. renne II; (mest i høyere stil) 1 avsondre væske: rinnende øyne 2 bevege seg som i (langsom, lydløs) strøm: solen rinner ɔ:står opp | dagen rinner ɔ:kommer (jf. opprinne) | de er runnet av samme rot | det rinner meg i hu jeg husker –svinne hen: tiden rinner norr. rinna
riprip Ⅱ subst. -et, -det å ripe (særl. om den enkelte gang) ripende lyd til ripe III
ripe
ripe Ⅰ -n el.subst. ripa, -r, rip -en el.subst. -a, -erøverste kant av båtside jf. norr. ríp bergkant; nederl., fris. 'kant'; sa. ord som lat. ripa bratt elvebredd
riperipe Ⅱ subst. -n, -r1 merke etter noe spisst, skarpt: riper i lakken (også fig., fam., i bet. 'plett(er) på ens gode rykte, skjemmende trekk i en perfekt fasade') 2 riveflate på fyrstikkeske besl. med rive; bet. 2 av ripe III
ripe
ripe Ⅲ -et el.v. -te-inglage ripe(r) II 1: ripe med en nål | ripe seg (opp) på tornebuskene | ripe (rive) av en fyrstikk besl. med rive
ripefast
ripefast motstandsdyktig mot riper: et ripefast marmorbord
ripet
ripet, ripeteadj. -etesom har riper
ripieno
ripiẹno adv. (mus.) utfyllende med full besetning ital.
ripost
ripost |-ạ̊st|subst. -en, -er1 motstøt etter avvergende parade 2 raskt og treffende svar fr., ital., avl. av lat. reponere stille tilbake
ripostere
ripostẹre v. -te-ingavlevere ripost
rippe
rippe v. -et-ing(i uttr.) rippe opp i omtale (noe ubehagelig) på ny: la oss ikke rippe opp i den gamle tretten norr. rippa upp drøfte på ny
rips
rips Ⅰ subst. -en, -busk i slekten Ribes bær av denne busken mlat., oppr. arab.
rips
rips Ⅱ subst. -entøy med ribbet overflate ty., eng., uviss oppr.
rirkule
rirkule kåte 1. ledd av *vriðr- besl. med vri
risris Ⅰ subst. -enkornplante i slekten Oryza korn av denne planten; japansk ris se japansk II sen norr. rís, mnty., oppr. orientalsk
ris
ris Ⅲ subst. -et, -kvantum papir (= 500 ark, 1/10 balle) mnty., oppr. arab. rizma pakke papir
ris
ris Ⅱ subst. -et, -1 tynne kvister av tre, busk, lyng (mest i sms. blåbær-) potetplantes overjordiske del: 6 poteter under riset kvist og kvas: brenne ris 2 redskap av sammenbundne kvister: hvis du ikke er snill, skal du få smake riset lage ris til sin egen bak gjøre noe som blir en selv til skade | riset bak speilet trussel som man har i bakhånd –juling: få ris –kritikk: ros og ris norr. hrís
risalitt
risalịtt subst. -en, -er(svakt) fremspringende midt-el. sideparti på bygning ital. risalto, avl. av risaltare springe frem
risbitrisbit subst. -en, -er(mest dial.) årsgammelt dyr (især sau- el. geitebukk) norr. hrísbítr adj. hvor 1. ledd er ris II eg. 'som eter riskvist'
riserise Ⅱ v. -te-inggi ris jule avl. av ris II 2
rise
rise Ⅰ subst. -n, -rbergtroll norr. risi
risengryn
risengryn gryn av riskorn
risgjerderisgjerde gjerde av kvister og småtrær til ris II 1
risikabelrisikạbel adj. -t-ble, som medfører risiko farlig fr. avl.; ○risikere
risikererisikẹre v. -te-ing1 sette på spill: risikere livet 2 utsette seg for: går man fra bilen ulåst, risikerer man at den blir stjålet fr. avl.; ○risiko
risikorisiko subst. -en, -er1 mulighet (for skade, tap) vågespill: løpe en risiko | ta risikoen | risikoen for å bli oppdaget er liten 2 ansvar: opphold på plattformen skjer på egen risiko | bære, påta seg risikoen | regning og risiko se regning ital., visstn. eg. 'seilas utenom en klippe'
risikoanalyse
risikoanalyse analyse for å klarlegge risikofaktorer
risikofaktor
risikofaktor noe som medfører risiko
risikofri
risikofri uten risiko: man kan ferdes risikofritt | risikofrie investeringer
risikovillig
risikovillig risikovillig kapital
risk
risk subst. -en, -er(fam.) risiko: ta risken sv. el. eng.
riske
riske subst. -n, -rskivesopp i slekten Lactarius ty., slav.
riskost
riskost |-kost|kost av risved
riskrem
riskrem dessert av kokt ris med krem og smakstilsetning, servert med rød saus
risle
risle Ⅱ -n el.subst. risla, -r(mest dial.) rislende bekk
rislerisle Ⅰ -n el.subst. risla, -r (dial.) 1 liten busk 2 gren riskvast avl. av ris II
risle
risle Ⅲ v. -et-ingrenne i tynn strøm med sped lyd: en rislende bekk sive strømme: det var så uhyggelig at det rislet kaldt gjennom meg lydord
risottorisọtto subst. -en, -errisrett med tomatsaus, reven ost e. l. ital. avl.; ○ris I
risprisp subst. -et, -1 det å rispe (særl. om den enkelte gang): gjøre et risp med kniven 2 smal rift: risp i ansiktet etter slagsmål 3 avskrapet fiskeskjell til rispe II
rispe
rispe Ⅰ subst. -n, -r(mest dial.) munter fortelling skrøne 'ramse': regler og risper muligens sa. ord som dial. rispe risp
risperispe Ⅱ v. -et-ing(se også rispende)1 lage rift (i): han stakk ikke, bare rispet litt borti med knivspissen | bli rispet (opp) 2 skrape: rispe skjellene av fisk | rispe løv norr. rispa
rispenderispende adv. (forsterkende, fam.) er du rispende gal? eg. pres. pt. av rispe II
risrett
risrett (middags)rett med kokt ris til kjøtt, fisk el. annet
rissriss subst. -et, -1 det å risse (særl. om den enkelte gang) 2 risset strek: et riss i treplaten | i skarpe riss ɔ:konturer 3 skisse: arkitekten tok et raskt riss av tomten tegning projeksjon (mest i sms.): grunn-, oppriss kort fremstilling, oversikt bilde: forfatteren har gitt et riss av mellomkrigstidens Oslo ty. vbsubst.; ○risse
risserisse v. -et-ing1 skjære med spisst redskap: risse (inn) navnet sitt i barken 2 risse opp (skissere) en plan (jf. riss 2) ty.
rissefjær
rissefjær redskap til opptrekking av linjer med tusj
rissespiss
rissespiss spisst redskap brukt av platearbeidere til oppmerking
ristrist Ⅲ subst. (bare i forb. med ro) hvile: ikke ha, ikke unne seg (hverken) rist eller ro nty., besl. med rast
ristrist Ⅳ subst. -et, -; i bet. 2 -en1 det å riste (en enkelt gang): et kraftig rist 2 (fam., idr.) lett muskelmassasje: få seg en rist til riste II
ristrist Ⅰ se vristnorr. rist, besl. med vri
rist
rist Ⅱ subst. -en, -erredskap ('plate') av parallelle stenger steke på rist gitterverk: risten over en lysgrav | ferist norr. rist
risteriste Ⅲ v. -et-ingsteke i tørr panne el. på elektrisk rist: riste brød | ristede loffskiver avl. av rist II
risteriste Ⅱ v. -et-ing(jf. ryste)1 (intrans.) bevege seg raskt frem og tilbake: fryse så man rister | de danset så huset ristet | bilen ristet i stykker | riste og skake | riste (ryste) på hodet 2 (trans. el. refl.) riste sengklærne | rist flasken! | ta en i nakken og riste en (som irettesettelse) | riste ned epler | hunden ristet seg så vannet skvatt | med den farten på den veien skal jeg si vi fikk ristet oss | riste av seg snøen riste av seg en forfølger, en man løper el. kjører om kapp med norr. hrista, hrysta
ristel
ristel subst. -en, -tler(på plog) skjærejern som sitter foran plogjernet og åpner furen norr. ristill plogskjær
ristningristning subst. -en, -er(om ristede figurer, tegn) ristningene i Skjeberg vbsubst. til riste I
ristornere
ristornẹre v. -te-ing1 rette regnskapspost ved en motpost 2 tilbakebetale el. godskrive for meget betalt forsikringspremie ital.; eg. 'slå, springe tilbake'
ristornoristorno |-ạ̊rrno|subst. -en, -erdet å ristornere ital. vbsubst.; ○ristornere
ritardandoritardạndo Ⅰ subst. -et, -erdet å utføre ritardando parti som spilles ritardando substantivering av ritardando II
ritardandoritardạndo Ⅱ adv. (mus., fork. rit.) gradvis langsommere ital. pres. pt.; ○retardere
ritardere
ritardẹre v. -te-ing(mus.) utføre ritardando
riterite subst. -n, -r(i samfunnsforskning) sosial (religiøs) seremoni (med handling og ord) skikk eng. el. fr.; sm. ord som ritus
ritenutoritenụto Ⅱ adv. (mus., fork. riten.) plutselig langsomt (t. forskj. fra ritardando II) tilbakeholdt ital.; av lat. retinere holde tilbake
ritenutoritenụto Ⅰ subst. -et, -ersubstantivering av ritenuto II
ritornell
ritornẹll subst. -en, -er1 (mus.) instrumental del gjentatt som refreng, mellomspill e. l. 2 italiensk folkesang i trelinjede strofer der første og tredje linje rimer ital. dim. av ritorno tilbakekomst
ritsj
ritsj interj. brukt for å gjengi lyd av tøy som rives over, revner lydord
rittritt subst. -et, -1 ridning: etter en times ritt var vi fremme ridekonkurranse 2 sykkelløp: 'Frankrike rundt' er et hardt ritt ty. vbsubst.; ○ri II
rittberger
rittberger subst. -en, -erotasjonssprang i kunstløp, med sats og landing på samme ben: dobbel og trippel rittberger e. den ty. kunstløper W. Rittberger 1891–1975
rittmester
rittmester kavalerioffiser svarende til kaptein i andre våpenarter ty.
ritualrituạl subst. -et, -erforskrift for (kirkelig) seremoni, handling: ritualet for den norske kirke | vies etter protestantisk ritual fast skikk og bruk: kaffe med likør til og en god sigar, det hører til ritualet her i huset lat., eg. sm. ord som rituell
ritualbok
rituạlbok bok med forskrifter og bønneformularer for kirkelige handlinger
ritualisere
ritualisẹre v. -te-inggjøre til ritual
ritualismeritualịsme subst. -nreligiøs retning som (over)betoner gudstjenestens ytre former se -isme
ritualmord
rituạlmord mord i forbindelse med religiøse seremonier menneskeofring
rituellrituẹll adj. -eltsom hører til en ritus: rituelle handlinger fr., lat. avl.; ○ritus
ritus
ritus subst. -en, riter(skjema for) religiøs seremoni sakrale handlinger lat.
rivriv Ⅱ adv. (forsterkende, fam.) det er riv ruskende galt av rivende
rivriv Ⅰ subst. -et, -(idr.) det å rive II 6: han hadde to riv og gikk over i tredje forsøk til rive II
rival
rivạl subst. -en, -ermedbeiler konkurrent: være ens rival | være en farlig rival for en fr., lat., uviss oppr.
rivalinnerivalịnne subst. -n, -rse -inne
rivalisererivalisẹre v. -te-ingkappes konkurrere: de rivaliserende parter | rivaliseringen elevene imellom fr. avl.; ○rival
rivalitet
rivalitẹt subst. -enrivaliserende forhold konkurranse fr., lat.
rive
rive Ⅰ -n el.subst. riva, -rredskap til å rake med norr. hrífa
riverive Ⅱ revv. revet-ing(se også rivning, rivende)1 flenge: rive i stykker noe | rive seg opp på piggtråd – (med overgang til bet. 4) sterke menn som kan rive over telefonkataloger (ordtak) gale hunder får revet skinn se hund | bjørnen har revet ihjel sau | rive hull i noe rive opp (splitte, bringe uorden i) en armé | forsvarerne greide å rive opp motstandernes angrepsspill 2 skave opp skrape: rive grønnsaker på råkostjern | reven (revet) ost | revne gulrøtter | rive av en fyrstikk 3 (mest intrans.) svi: en dram som river (i halsen) | lukten rev (meg) i nesen 4 rykke dra voldsomt: rive seg i håret av fortvilelse | vinden rev og slet i det gamle huset | han rev opp døren og styrtet inn | rive noe til seg | rive av seg klærne | rive noe opp med roten | rive blader ut av en bok (litt., i pass. form med resiprok bet.) rives (pret. reves) slåss trette: rives om noe (jf. rivning 2) rive av seg noen vitser ɔ:fortelle i en fart | han ble helt revet med av handlingen og klarte ikke å rive seg løs fra TV-skjermen | billettene ble revet bort | dette geni, som ble revet bort (som døde) så altfor tidlig | han ble revet ut av sine drømmer, av sine vante tankebaner 5 jevne med jorden: bygningen skal rives rive ned alt det gode som det har tatt generasjoner å bygge opp | rive ned sosiale skiller 6 velte (komme til å) slå (ned): rive ned noe fra hyllen (idr.) rive et hinder, en hekk | høydehopperen rev i første forsøk norr. rífa
rive
rive Ⅲ subst. rev, revet(fam., bare i forb.) rive i spandere: jeg river i en omgang muligens til norr. rífr gild, god; jf. dial. riv gavmild, rundhåndet
rivenderivende adj. sterk voldsom: snakke i et rivende tempo | i rivende fart | en rivende utvikling (som adv.) rivende gal | rivende ergerlig pres. pt. av rive II
rivestyrke
rivestyrke rivestyrken for en duk, et stoff
rivetindrivetind 1. ledd rive I
riviera
riviẹra subst. en (Middelhavs)strand: den franske og italienske riviera (oftest som stedsnavn i best. form) Rivieraen ital. 'elve-, strandbredd'
rivjern
rivjern redskap til å rive grønnsaker o. l. på biskt og/el. drivende kvinnfolk: hun er et rivjern (til å arbeide)
rivningrivning subst. -en, -er1 det å rive (hus): et hus under rivning sted hvor det rives: god murstein til salgs ved rivningen i Storgaten 8 2 strid uenighet (især i pl.): det kom til rivninger mellom brødrene vbsubst. til rive II