rere Ⅱ v. -dde-inggjøre klar, ordne (seng): re (opp) en seng sm. ord som rede IV
rere Ⅰ subst. en durskalaens annen tone se do II
re-re- 1 (oftest trykksvakt) i lånord av rom. og lat. oppr., f. eks. reformere, representere 2 (trykksterkt) i nyere dannelser, med bet. 'tilbake, igjen, på ny', f. eks. reassurere, revurdere; jf. gjen- 2 lat.
reagensreagẹns subst. -enel.subst. -et, -erstoff som, fordi det fremkaller en kjemisk reaksjon, brukes til påvirkning av andre stoffer nylat. pres. pt.; ○reagere
reagensglass
reagẹnsglass høyt, smalt glass brukt til kjemiske analyser
reagensrør
reagẹnsrør reagensglass
reagere
reagẹre -te1 gi utslag, vise forandring som følge av påvirkning: reagere (positivt el. negativt) på en pirquetprøve | reagere basisk, surt | stoffet reagerer med de fleste salter ɔ:inngår kjemisk forbindelse med dem | måleren reagerte ikke 2 handle (slik el. slik) som følge av påvirkning: reagere lynraskt | myndighetene har ikke reagert på forslaget | reagere positivt, negativt | det må reageres strengere overfor voldsforbrytere –bli oppbrakt: jeg reagerer litt mot å bli kalt … | det som fikk meg til å reagere, var at … ty., nylat., av re- og agere; eg. 'virke tilbake'
reaksjonreaksjọn subst. -en, -er1 (fys.) aksjon og reaksjon (jf. reaksjonsmotor) 2 det å reagere utslag som følge av påvirkning: kjemisk reaksjon prosess som fører til omdannelse av ett el. flere stoffer | vi rusket i ham – ingen reaksjon | folks reaksjon på nyheten ettervirkning av motsatt karakter motvirkning: etter den voldsomme anstrengelsen meldte reaksjonen seg | det kom en reaksjon mot romantikken –protest motstandstiltak: skatteforslaget vil føre til kraftige reaksjoner fra industrihold | det er kommet en del reaksjoner, sterke reaksjoner | utløse en voldsom reaksjon 3 bakstrev fremskrittsfiendtlighet: sneversynt reaksjon | reaksjonen de reaksjonære krefter nylat. vbsubst. til reagere
reaksjonsdrevet
reaksjọnsdrevet adj. --drevne, reaksjonsdrevet fly fly med reaksjonsmotor, jetfly
reaksjonsevne
reaksjọnsevne et kjemisk stoffs reaksjonsevne | trene opp sin reaksjonsevne
reaksjonsmotor
reaksjọnsmotor motor som gir fremdrift ved at eksosgassene presses bakover jetmotor rakettmotor
reaksjonstid
reaksjọnstid 1 tid fra påvirkning til reaksjon 2 tid som en reaksjon varer
reaksjonærreaksjonær adj. -tbakstreversk (jf. reaksjon 3): en reaksjonær politikk, politiker | reaksjonære krefter (substantivert) han er en reaksjonær fr. avl.; ○reaksjon
reaktans
reaktạns subst. -envekselstrømsmotstand som skyldes indusert motstand (induktans) og kapasitans nylat. dannelse av reagere
reaktant
reaktạnt subst. -en, -erstoff som inngår i kjemisk reaksjon
reaktiv
reaktiv 1 innstilt på å reagere som har reaksjonsevne 2 som fremkaller reaksjon tilbakevirkende motvirkende
reaktivere
reaktivẹre |el. rẹ-|gjøre aktiv igjen gjenopplive
reaktivitet
reaktivitẹt villighet til (kjemisk) reaksjon
reaktorreạktor subst. -en, -er1 apparat hvor det foregår en kontrollert atomspaltning hvorved det frigjøres energi 2 gassturbin i flymotor avl. av reagere
realreạl Ⅱ |i bet. 2 rẹal|adj. -t1 (filos.) virkelig eksisterende (mots. ideal II): den reale verden som angår de faktiske forhold (mest i sms.): -kommentar, -opplysning jf. reell 1(fys.) reale væsker (t. forskj. fra ideale) 2 kraftig skikkelig ekte (jf. reell 2): et realt plagg | et realt kvinnfolk, mannfolk | en real rangel –redelig grei: en real kar | det er ikke realt ty., oppr. senlat. avl. av res ting, sak; bet. 2 influert av eng.
real
reạl Ⅰ subst. -en, -er1 eldre spansk og portugisisk sølvmynt 2 myntenhet i Brasil sp.; av lat. regalis kongelig
realartium
reạlartium artium på reallinjen
realdisponibel
reạldisponibel realdisponibel inntekt inntekt etter at det er trukket skatt
realfag
reạlfag samnavn på matematiske fag og naturfag: studere realfag
realiareạlia subst. pl. kjensgjerninger, virkelige forhold (som gjenstand for fremstilling) av real II
realinjuriereạlinjurie ærekrenkelse i handling (t. forskj. fra verbalinjurie)
realisabelrealisạbel adj. -t-ble, 1 realiserbar 1 2 omsettelig i penger: realiserbare verdipapirer fr. avl.; ○realisere
realisasjonrealisasjọn subst. -en, -er1 det å realisere 1 2 prisnedsettelse billigsalg fr. vbsubst.; ○realisere
realiserbarrealisẹrbar adj. -t1 som kan virkeliggjøres: realiserbare planer 2 realisabel 2 se -bar
realisererealisẹre v. -te-ing1 virkeliggjøre: planer som ikke kan realiseres | realisere sine drømmer | realisere seg selv se selv II A 1 2 omsette i penger: realisere sine verdipapirer selge (til nedsatt pris): varebeholdningen må realiseres fr. avl.; ○real II
realismerealịsme subst. -n1 (i nyere filos.) retning som hevder at tingene eksisterer uavhengig av erkjennelsen og bevisstheten (i alm. spr.) nøktern livsanskuelse som bygger på det man faktisk vet, på det man kan erkjenne (mots. idealisme) sans for det praktisk gjennomførlige virkelighetssans: sunn realisme 2 virkelighetstro kunstnerisk fremstilling: realismen i norsk litteratur | krass realisme fr. avl.; ○real II
realistrealịst subst. -en, -er1 representant for realisme 1 og 2 realistisk person: la oss være realister og innrømme at … 2 elev på reallinjen realfagsstudent, -kandidat se -ist
realistiskrealịstisk adj. -1 som angår el. kjennetegner realismen: et realistisk livssyn som er i pakt med virkeligheten virkelighetsnær: en realistisk politikk | et realistisk forslag | det er ikke realistisk å regne med … 2 virkelighetstro: en realistisk skildring | en realistisk brannøvelse se -isk
realiterreạliter adv. (litt.) i virkeligheten mht. realitetene faktisk (mots. formaliter) lat.
realitetrealitẹt subst. -en, -er1 virkelighet: bemannede romferder er blitt en realitet | jeg er i realiteten enig med deg 2 kjensgjerning faktisk forhold: sakens, livets realiteter | hold deg til realitetene! mlat. avl.; ○real II
realitetsavgjørelse
realitẹtsavgjørelse avgjørelse av kjernespørsmålet i en sak
realitetsbehandle
realitẹtsbehandle behandle kjernespørsmålet (i en sak)
realkapital
reạlkapital kapital i form av jord, bygninger, maskiner o. l.
realkommentar
reạlkommentar kommentar til det reale innhold i en tekst (t. forskj. fra litterær og språklig kommentar)
realkreditt
reạlkreditt lån mot pant (særl. i fast eiendom)
reallinje
reạllinje gymnasielinje hvor fagene matematikk og fysikk hadde en sentral plass
reallønn
reạllønn lønn sett i forhold til pengenes faktiske kjøpekraft
realpolitiker
reạlpolitiker politiker som tar hensyn til den foreliggende situasjon, og som ikke rir prinsipper
realregister
reạlregister offentlig register over rettsstiftelser i fast eiendom, skip og luftfartøyer (f. eks. en grunnbok)
realsikkerhet
reạlsikkerhet (jur.) (pante)sikkerhet i fast eiendom el. løsøre
realskole
reạlskole (e. skoleordningen 1935–69) to- el. treårig skole etter syvårig folkeskole
realunionreạlunion union av land med felles statsoverhode, forsvar osv. (jf. personalunion)
realverdi
reạlverdi 1 virkelig verdi verdi uttrykt i prisnivå hvor det er regulert for inflasjon verdi av mynts metallinnhold (ofte t. forskj. fra nominell verdi) 2 verdi som ligger i realkapital
realvitenskap
reạlvitenskap vitenskap i realfag eksakt vitenskap
realøkonomi
reạløkonomi økonomi som angår vår forsyning med reelle goder (f. eks. maskiner, råstoffer, matvarer) og tjenester (f. eks. helse-tjeneste), t. forskj. fra pengeøkonomi
realøkonomisk
reạløkonomisk som angår realøkonomien: statsutgifter som det ikke er realøkonomisk dekning for ɔ:som de tilgjengelige ressurser ikke dekker
reassurandørreassurandør se re- 2
reassuranse
reassuranse gjenforsikring
reassurere
reassurere gjenforsikre
reaumur
reaumur |reåmỵr|subst. (fork. R) termometerskala hvor avstanden mellom fryse- og kokepunktet deles i 80 e. den fr. fysiker de Réaumur 1683–1757
rebell
rebẹll subst. -en, -eropprører person i sterk opposisjon: partiets rebeller på venstre fløy fr., lat.; av re- og en avl. av bellum krig
rebellere
rebellẹre v. -te-inggjøre opprør være oppsetsig
rebelskrebẹlsk adj. -ustyrlig vill: da politiet kom for å arrestere ham, slo han seg helt rebelsk ty. avl. av rebell
rebelskhetrebẹlskhet subst. -ense -het
rebus
rebus subst. -en, -ergåte i form av bilder, bokstaver og tall lat. abl. av res ting;eg. 'ved hjelp av ting'
rebusløp
rebusløp bil- el. sykkelløp hvor deltagerne må løse rebuslignende oppgaver for å finne postene
recambio-
recambio- se rekambio-
recensent
recensẹnt subst. -en, -er(litt., mest foreld.) anmelder kritiker lat. pres. pt. av recensere
recensere
recensẹre -te(litt., mest foreld.) anmelde (litteratur, kunst) lat. 'gjennomgå, mønstre'
recensjonrecensjọn subst. -en, -er(litt., mest foreld.) anmeldelse kritikk fr., lat. vbsubst. til recensere
recess
recẹss subst. -en, -er(hist.) forordning utstedt etter forhandlinger (traktat) mellom konge og riksråd mlat., eg. 'tilbaketreden (etter endt forhandling)'
recessivrecessiv adj. -tmots. dominant II, dominerende (, se dominere) recessive arveanlegg arveanlegg som er vikende, som ikke gir seg til kjenne når et dominerende er til stede eng. avl. av recess
recessivitetrecessivitẹt subst. -endet å være recessiv ikke fremherskende arvelig anlegg (mots. dominans)
rechtsrechts |rek(t)s|adj. -høyre(gjenget, -hånds), oftest som adv.: skruen går rechts ɔ:er høyregjenget (mots. links) | (om geværskytter) skyte rechts ɔ:med anlegg mot høyre skulder ty.
reciperecipe (fork. Rp) begynnelsesord på resept: 'ta!' lat. imperativ; ○resipere
red
red subst. -en, -erankerplass utenfor havn, elvemunning e. l. ty.
red.
red. redaktør, redigert (av)
redaksjonredaksjọn subst. -en, -er1 måte en tekst er avfattet på: sagaen foreligger i to redaksjoner 2 redigering: en serie studietekster under redaksjon av N.N. | kartredaksjon 3 personer som redigerer lokaler, kontorer hvor (avis)redigering finner sted fr. vbsubst.; ○redigere
redaksjonellredaksjonẹll adj. -elt1 som angår redaksjon 1 og 2: gjøre redaksjonelle forandringer | det redaksjonelle arbeid, ansvar 2 som går i redaksjonens (3) navn: en redaksjonell artikkel, kommentar fr. avl.; ○redaksjon
redaksjonsartikkel
redaksjọnsartikkel (ofte t. forskj. fra nyhetsstoff, innsendte artikler)
redaksjonsklubb
redaksjọnsklubb sammenslutning av journalister i en avisredaksjon
redaksjonssekretær
redaksjọnssekretær journalist i ledende redaksjonell og administrativ stilling
redaktør
redaktø̣r subst. -en, -erperson som leder utgivelsen av avis, tidsskrift, oppslagsverk, artikkelsamling e. l. sjef for faglig avdeling i avis (mest i sms.): kultur-, nyhets-, sportsredaktør o. fl. person i tilsv. stilling i kringkasting, forlag o. l. (i sms.): program-, forlagsredaktør fr. avl. av lat. redactus perf. pt. av redigere
redd
redd adj. -1 som føler el. vitner om frykt: han er redd (for) hunder | det er ikke noe å være redd for | redde øyne engstelig lettskremt: være redd av seg (med svekket bet.) jeg er redd vi ikke kan hjelpe deg 2 (omsorgsfullt) bekymret: han er så redd for bilen sin som om den skulle vært av gull | deg er jeg ikke redd for – du klarer deg nok norr. hræddr, eg. perf. pt. av hræða skremme
redderedde v. -et-ing(se også redning)1 bringe ut av (livs)farlig, vanskelig situasjon bringe i sikkerhet berge: alle ble reddet | da brannvesenet kom til stede, stod bygningen ikke til å redde | redde det som reddes kan | redde en fra å omkomme | reddes fra glemsel, undergang | bokseren ble reddet av gongongen ɔ:omgangen var slutt før dommeren hadde talt ham ut | reddende engel se engel | redding (sjeldnere redning) av menneskeliv | redde livet slippe fra det med livet i behold | redde sitt skinn se skinn II 2 | redde skinnet se skinn I 2 | redde æren – (refl.) redde seg inn, opp på det tørre | redde seg (unna) ved flukt | redde seg ut av et brennende hus, ut av en knipe 2 hindre i å bli mislykket: selv en toppskuespiller i hovedrollen kan ikke redde et stykke som er dårlig skrevet | der kommer Jens med ølet – kvelden er reddet! | situasjonen ble reddet ved at … mnty.
redder
redder subst. -en, -emest i sms. livredder
reddhare
reddhare lettskremt, feig person
reddik
reddik subst. -en, -erkjøkkenplante i slekten Raphanus mnty., lat. radix rot
reddsomreddsom adj. -t-mme, grusom forskrekkelig: en reddsom kjole | det var da et reddsomt leven! se -som
rede
rede Ⅲ ub. adj. parat ferdig: vi er rede til forhandlinger når som helst | holde seg rede | ha svar på rede hånd | rede penger sedler og mynter, kontanter mnty.
rederede Ⅳ subst. -et1 re II (mest i ordtaket): som man reder, så ligger man man får lønn som fortjent; jf. innrede, tilrede 2 (litt.) rede ut noe bringe klarhet i noe, gjøre (seg) noe klart; jf. utrede norr. reiða gjøre i stand
rederede Ⅱ subst. -t, -r(se også reir)1 leie, tilholdssted for fugl, laget av dem selv: bygge rede (om andre dyrs tilholdssted) muse-, pinnsvinnrede o. fl. hjemmets lune rede (fam.) barna våre er fløyet ut av redet ɔ:bor ikke lenger hjemme, har stiftet egne familier 2 tilholdssted for uønskede (især forbryterske) individer, mest i sms. smugler-, spionrede o. fl. 3 (fag., i ordbok) blokk hvor oppslagsord med samme førsteledd el. beslektede ord står samlet besl. med reir
rederede Ⅰ subst. en 1 kjennskap klarhet: ha god rede på noe | jeg skal nok få rede på det | der er så mange at jeg greier ikke å holde rede på dem (litt.) bringe rede i noe visstn. sv.: ta (skaffe seg) rede på noe 2 klarleggelse utredning: han gjorde rede (redegjorde) for planene | han var fortumlet etter overfallet, og kunne ikke gjøre rede for seg ɔ:ikke gi tilfredsstillende opplysninger om seg selv | han måtte gjøre rede (avlegge regnskap) for hver øre avl. av rede IV
redebon
redebon |-bån|adj. -t(arkais.) (tjenst)villig rede til å hjelpe da. form; norr. reiðubúinn
redebonhetredebonhet subst. -ense -het
redegjøreredegjøre -else (se også redegjørelse)redegjøre for noe ɔ:gi en forklarende fremstilling (jf. rede I 2)
redegjørelse
redegjørelse subst. -n, -rforklarende fremstilling: komme med, sende ut en redegjørelse
redelig
redelig adj. -hederlig ærlig rettskaffen: en hard, men redelig politisk motstander | ha redelige hensikter (som adv.) det har du ærlig og redelig fortjent visstn. mnty., jf. norr. reiðuligr fordelaktig, reiðuliga (adv.) ærlig
redelighetredelighet subst. -ense -het
redeplass
redeplass fuglers redeplass
rederreder subst. -en, -eeier av el. parthaver i skip mnty., nederl. avl. av reden utruste ( sm. ord som re II, rede IV)
rederansvar
rederansvar reders ansvar for bl. a. bergelønn og erstatningsansvar for skade på person el. gods
rederirederịsubst. -et, -errederfirma redervirksomhet se -eri
rederlugar
rederlugar lugar reservert for rederen
redigredig adj. -(litt., folk.) grei liketil oversiktlig sv., mnty. avl. av rede III
redigere
redigẹre v. -te-ing1 utforme (en tekst) 2 ordne stoffet til (og lede utgivelsen av) avis, tidsskrift, oppslagsverk e. l.: avisen er godt redigert | ordne avsnitt av (lyd)opptak fr., lat., eg. 'bringe tilbake'
redingot
redingot |reddinggåt|subst. -en, -erbonjourfrakk kåpe av lignende form fr., av eng. riding coat ridefrakk
redline
redline |redlain|subst. -n, -smidtlinje på ishockeybane rødlinje eng.
redningredning subst. -en, -erdet å redde: en mirakuløs redning | en tilleggsbevilgning på 300 000 kroner kan bety redningen for teateret | keeperen vartet opp med en rekke fremragende redninger vbsubst. til redde
redningsaksjon
redningsaksjon hurtig tiltak for å redde (folk el. skip i fare, firma fra å gå konkurs e. l.)
redningsbåt
redningsbåt 1 livbåt 2 redningsskøyte
redningsløs
redningsløs (bare i forb.) være redningsløst fortapt være umulig å redde
redningsmann
redningsmann person som redder annen person: den overfalte takket sin redningsmann
redningsplanke
redningsplanke noe som betyr redning (for en): det ser ut som ekteskapet har vært redningsplanken for ham eg. 'planke som en skibbrudden klamrer seg til'
redningssentral
redningssentral sted hvorfra redningstjeneste ledes
redningsskøyte
redningsskøyte robust skøyte til redningsarbeid langs kysten
redningstjeneste
redningstjeneste (organisert) øyeblikkelig hjelp ved ulykker o. l.
redobleredoble (kortsp.) doble motstanders dobling se re- 2
redoks-
redoks- (kjem.) (samtidig) reduksjon og oksidasjon
redselredsel subst. -en, -sler1 skrekk: panisk redsel | bli grepet av redsel | vi forlot stedet av redsel for å bli overfalt | jeg har en sann redsel for lange møter 2 grufullhet: krigens redsler | o redsel! for en hatt! se -sel
redselsfull
redselsfull en redselsfull begivenhet, natt | en redselsfull frisyre
redselsgjerning
redselsgjerning grusom handling grusomhet
redselskabinett
redselskabinett lokale i fornøyelsespark, vokskabinett e. l. hvor det vises grusomme ting
redselslagen
redselslagen skrekkslagen
redskap
redskap subst. -et, -eri bet. 2:subst. -en1 verktøy, utstyr (til et bestemt arbeid): en skiftenøkkel er et nyttig redskap | tyven har brutt opp døren med et spisst redskap person som lar seg bruke: dommeren var tydeligvis bare et viljeløst redskap i gangsternes hender 2 (koll.) avlingen og redskapen strøk med i brannen | god redskap gjør godt arbeid (fam., om bil e. l.) det er noe til redskap, det! mnty., eg. 'det man har rede'
reduksjonreduksjọn subst. -en, -er1 nedsettelse innskrenkning: en sterk reduksjon av utgiftene, inntektene, prisene | reduksjon av levestandarden (sprv.) svekkelse av vokals klangpreg, f. eks. overgangen a til e i trykksvak stilling (kasta til kaste) 2 kjemisk reaksjon i form av elektrontilgang (som fører til nedsatt positiv ladning i et grunnstoff) i snevrere bet. om reaksjon som minsker oksygeninnhold el. øker hydrogeninnhold, jf. oksidasjon 3 forenkling: reduksjon av et matematisk uttrykk f. eks. forkortelse av en brøk; se også reduksjonisme vbsubst. til redusere
reduksjonismereduksjonịsme subst. -n(især filos.) (teori om) identifisering av et begrepssystem med et annet, som ansees som mer fundamentalt (f. eks. 'reduksjon' av sosiologiske lover og begreper til psykologiske) se -isme
reduksjonistiskreduksjonịstisk adj. -se -isk
reduksjonsdeling
reduksjọnsdeling celledeling med reduksjon av kromosomtallet til det halve meiose
reduksjonsgir
reduksjọnsgir i undergir med litt lavere utveksling
reduksjonsmiddelreduksjọnsmiddel kjemisk forbindelse som forårsaker at en annen blir redusert til reduksjon 2
reduksjonstabell
reduksjọnstabell tabell til beregning av skattefritt fradrag: gunstigste, hardeste reduksjonstabell
reduksjonsventil
reduksjọnsventil ventil som reduserer trykk (av f. eks. vann, komprimert gass)
reduktase
reduktạse subst. -nenzym som katalyserer kjemisk reduksjon av reduksjon og diastase
reduktaseprøve
reduktạseprøve prøve til undersøkelse av bakterieinnhold i melk
reduktibelreduktịbel adj. -t-ble, (især filos.) reduserende (se reduksjonisme)
reduktiv
reduktiv adj. -tsom angår reduksjon som virker ved reduksjon
redundans
redundạns subst. -en(sprv. og i informasjonsteori) overføring av mer informasjon (f. eks. ved bruk av flere ord) enn strengt nødvendig for forståelsen: 'fordi at' istedenfor 'fordi' er et eksempel på redundans overinformasjon (for sikkerhets skyld) lat. 'overflod, overstrømmende fylde'; av red-, re-, og en avl. av unda bølge
redundant
redundạnt adj. -preget av redundans overflødig
reduplikasjonreduplikasjọn subst. -en, -er(sprv.) gjentagelse, fordobling av stavelse lat. vbsubst.; ○reduplisere
reduplisere
reduplisẹre -ing(sprv.) fordoble, gjenta lat., jf. duplisere
reduserbarredusẹrbar adj. -tsom kan reduseres se -bar
redusereredusẹre v. -te-ing1 gjøre mindre: redusere priser og lønninger | inflasjon reduserer pengeverdien | utgiftene, ulempene ble redusert til et minimum | Sverige ledet 2–0, og Norge reduserte til 2–1 | klubben stilte med redusert lag han så temmelig redusert ut ɔ:medtatt, svekket e. l. | redusere (en) in absurdum vise at (ens) påstander er meningsløse (sprv.) redusere en vokal se reduksjon 1 2 redusere et kjemisk stoff tilføre elektroner, fjerne oksygen fra; se reduksjon 2 | stoffer med reduserende evne 3 redusere et matematisk uttrykk se reduksjon 3 lat., eg. 'føre tilbake'
reduttredụtt subst. -en, -erskanse som er lukket til alle sider fr., oppr. lat. reductus perf. pt.; ○redusere; eg. 'sted man trekker seg tilbake til'
redwood
redwood |redvud|subst. -en(ved av) det californiske bartre Sequoia sempervirens med rødbrun kjerneved eng. 'rødtre'
reeksportreeksport videre eksport (av innført vare el. av produkter fremstilt av innførte råstoffer) se re- 2
reel
reel |ril|subst. -en, -erhurtig britisk dans i todelt takt musikk til slik dans eng.
reellreẹll adj. -elt1 virkelig faktisk (jf. real II 1): la oss konsentrere oss om de reelle problemene | dette er reelt sett av underordnet betydning (mat.) reelle tall alle rasjonale og irrasjonale, positive el. negative tall (t. forskj. fra imaginære tall) 2 redelig grei (jf. real II 2): kjøp møbler hos oss – lave priser, reell behandling fr., sm. ord som real II
reengasjerereengasjere til re- 2
ref.
ref. |reff|referanse
refeksjon
refeksjọn subst. -enekskrementspising hos visse dyr lat. vbsubst. til reficere gjenopprette, gjenoppbygge, vederkvege
refektorium
refektọrium subst. -iet, -ierspisesal i kloster mlat.; avl. av reficere
referansereferanse |-ạngse|subst. -n, -r1 (henvisning til) person som kan gi opplysninger (f. eks. når man søker stilling): ha gode referanser | oppgi en som referanse 2 brevs nummer i avsenderens journal el. arkiv (fork. ref.): ved svar vennligst oppgi vår referanse fr. avl.; ○referere
referansebibliotek
referạnsebibliotek samling oppstilte (oppslags)bøker beregnet til bruk på stedet
referansegruppe
referạnsegruppe 1 (i sosiologi) gruppe man identifiserer el. solidariserer seg med 2 (ekspert)gruppe som f. eks. en forsker kan søke råd hos og støtte seg til
referanseramme
referạnseramme verdisystem som man lar sine synspunkter og sin handlemåte bestemmes av
referatreferạt subst. -et, -er(kortfattet) gjengivelse av noe talt el. skrevet rapport: referat av et foredrag | referat fra et møte | gi, ta et referat ty. avl.; ○referere
referatsak
referạtsak sak som forelegges en i form av dokument fra en allerede ekspedert sak el. av referat av et allerede fattet vedtak, og som man tar til etterretning
refereereferee |-rị|subst. -n, -r-sfagkonsulent bedømmer eng. avl.; ○referere
referendumreferẹndum subst. -et, -da-er1 folkeavstemning (over vedtak fattet av kompetent statsmyndighet) 2 ad referendum lat. gerundiv; ○referere
referentreferẹnt subst. -en, -erperson som har som sin oppgave å referere: årsmøtet valgte N.N. som referent lat. pres. pt.; ○referere
referere
referẹre v. -te-ing1 henvise: han refererte til statsrådens uttalelse | hans bemerkning referereer seg til (har forbindelse med) en diskusjon vi hadde for en tid siden 2 gi referat fra: referere et møte gjengi: du må da ikke bebreide meg – jeg refererer bare det som er blitt meg fortalt fr., lat. referre eg. 'bære tilbake'
refill
refill |rifill rifịll, refịll|subst. -en, -er(beholder med) nytt stoff til fylling f. eks. tørrblekk til kulepenn, bensin til lighter) eng.
refinansiererefinansiere forsyne med ny kapital: refinansiere en bedrift som er i økonomiske vanskeligheter se re- 2
reflasjon
reflasjọn subst. -en, -erinflasjon som myndighetene setter i gang for å utligne forutgående deflasjon vbsubst. til lat. reflare blåse imot
reflatere
reflatẹre v. -te-ingutsette for reflasjon
refleksreflẹks subst. -en, -er1 tilbakekastet lys: solstrålenes refleks på vannflaten gjenspeiling virkning følge: NS oppstod til dels som en refleks av det nazistiske parti i Tyskland 2 refleksbrikke e. l.: refleks redder liv 3 uvilkårlig reaksjon i form av bevegelse el. sekresjon utløst gjennom nervesystemet (f. eks. blunking, tårefelling) betinget refleks se betinge 2 lat. perf. pt.; ○reflektere
refleksanordning
reflẹksanordning (på kjøretøy)
refleksbevegelsereflẹksbevegelse til refleks 3
refleksbrikkereflẹksbrikke liten, lysreflekterende brikke til bruk for fotgjengere i mørke (jf. refleks 2)
refleksivrefleksiv Ⅰ subst. -et, -errefleksivt verb el. pronomen substantivering av refleksiv II
refleksivrefleksiv Ⅱ adj. -t(om pron.) som viser tilbake til subjektet: 'seg' og 'sin' er refleksive | refleksivt verb verb som brukes sammen med seg (f. eks. skamme seg) mlat. avl.; ○refleks
refleksjonrefleksjọn subst. -en, -er1 tilbakekasting av lys og andre bølger 2 rolig overveielse: inspirasjon og refleksjon betraktning tanke: gjøre seg refleksjoner over noe | når man hører slikt, gjør man seg jo visse refleksjoner | refleksjonene gjør seg selv 'kommentar overflødig' lat. vbsubst.; ○reflektere
refleksjonsfaktor
refleksjọnsfaktor reflektans
refleksjonsfri
refleksjọnsfri refleksjonsfrie (antirefleksbehandlede) glass
refleksjonskikkert
refleksjọnskikkert kikkert med krumt speil som objektiv
reflektans
reflektạns subst. -endel av bølges energi som reflekteres når bølgen faller inn mot en flate
reflektantreflektạnt subst. -en, -erperson som reflekterer på et tilbud e. l. (se reflektere 3) ty. avl.; ○reflektere
reflekterereflektẹre v. -te-ing1 kaste tilbake lys og andre bølger: lysstråler reflekteres av blanke flater | et reflekterende skilt gjenspeile: dette forhold reflekterer en alminnelig tendens i tiden 2 tenke grundig (over, gjennom noe): han reflekterte over sin vanskelige stilling | reflektert (om person, ytring) preget av refleksjon (mots. spontan, impulsiv) 3 reflektere på et tilbud ɔ:overveie å akseptere det | reflektere på en annonse ɔ:svare, reagere lat. 'bøye tilbake'
reflektorreflẹktor subst. -en, -ergjenstand som reflekterer (f. eks. hulspeil i lyskaster) refleksjonskikkert eng. avl.; ○reflektere
reflektoriskreflektọrisk adj. -som gir el. skyldes refleks gjenspeilende se -isk
reflektorovn
reflẹktorovn elektrisk ovn som sender strålene fra varmelegemet ut via en speilanordning (t. forskj. fra f. eks. gjennomstrømningsovn)
reforhandlereforhandle justere ved nye forhandlinger: avtalen reforhandles årlig til re- 2
reformrefọrm subst. -en, -erforandring (av et bestående forhold) som er ment å være til det bedre: arbeide for, kreve, innføre sosiale reformer | en uheldig reform fr. avl.; ○reformere
reformasjonreformasjọn subst. -en(i best. form) Luthers, Zwinglis og Calvins brudd med romerkirken på 1500-tallet med dannelse av nye kirkesamfunn (jf. protestantisme) lat. vbsubst.; ○reformere
reformatorreformạtor subst. -en, -er |-tọrer|person som innfører reformer (spes. om Luther, Zwingli, Calvin og deres medhjelpere) lat. avl.; ○reformere
reformatoriskreformatọrisk adj. -(især rel.) reformerende se -isk
reformere
reformẹre v. -te-inginnføre reformer i: reformere skolevesenet (som adjektivisk perf. pt.) den reformerte kirke kirke som bygger på Zwinglis og Calvins lære (substantivert) de reformerte fr. el. ty., lat. 'forme på nytt'
reformismereformịsme subst. -nretning (især innen arbeiderbevegelsen) som søker forandring, forbedring ved reformer og ikke revolusjon reformvennlighet se -isme
reformistreformịst subst. -en, -ertilhenger av reformismen tilhenger av reformer se -ist
reformistiskreformịstisk adj. -som angår reformisme reformvennlig se -isk
reformulere
reformulere formulere på nytt
refraksjon
refraksjọn subst. -en, -erlysets brytning (f. eks. i overgangen luft/vann og i atmosfæren) fr., lat. vbsubst. til refringere bryte
refraktivitet
refraktivitẹt subst. -enbrytningsindeks
refraktor
refrạktor subst. -en, -er |el. -tọrer|linseteleskop
refreng
refrẹng subst. -et, -er1 omkved i vise alle sang med i refrenget musikk til slikt omkved: (fra sv., fam.) nei, skal vi tenke på refrenget? ɔ:på å gå hjem, bryte opp 2 melodi potpurri over kjente refrenger fr., av gfr. refraindre bryte, av lat. re- og frangere bryte
refrengsang
refrẹngsang eg. det at en person (et orkestermedlem) synger refrenget i en (danse)melodi (nå mest) slagersang i sin alminnelighet
refrengsangerrefrẹngsanger jf. vokalist
refs
refs subst. -en, -er1 (mil.) refselse 2 (fam.) irettesettelse, kritikk fra en som er berettiget til å gi det forkortet form
refserefse v. -et-ing(se også refselse)1 straffe irettesette: Gud refset Abraham ilegge refselse: soldaten er ikke tidligere refset 2 påtale skarpt: den nye presten refset all hjemmebrenningen i bygda | opptre refseende norr. refsa
refselserefselse subst. -n, -rstraffetiltak i skole, fengsel, tvangsarbeidsanstalt mildere straffemåte i Forsvaret (jf. irettesettelse): soldaten ble ilagt refselse vbsubst. til refse
refser
refser subst. -en, -eperson som refser (2): han ynder å opptre som den store refser | samfunnsrefseren Ibsen
refugerefụge subst. -n, -rtrafikkøy fr., sm. ord som refugium
refugium
refụgium subst. -iet, -ierområde hvor planter i en viss periode har sitt voksested el. dyr sitt tilholdssted lat. 'tilfluktssted'
refundere
refundẹre v. -te-ingtilbakebetale (mottatt beløp) godtgjøre: få beløpet, billetten, reisen refundert | refundere en et beløp lat., eg. 'la strømme tilbake'
refusere
refusẹre v. -te-ingavvise forkaste: han fikk artikkelen refusert av redaksjonen | det er bittert å bli refusert (om hest) refusere hinder nekte å ta et hinder fr.; avl. av lat. perf. pt. av refundere
refusjonrefusjọn subst. -en, -er1 refundering 2 refundert beløp lat. vbsubst. til refundere
refusør
refusø̣r subst. -en, -erhest som ikke tar hinder
regaleregạle subst. -t, -rrettighet forbeholdt staten (eg. kongen), f. eks. til å slå mynt og oppkreve toll lat. avl. av rex
regalere
regalẹre v. -te-ing(litt.) beverte, traktere (med) gi til beste: regalere en med noe fr.; av sp. regalo gave
regalier
regạlier subst. pl. kongelige verdighetstegn i form av krone, scepter o. l. pl. av regale
regatta
regạtta subst. -en, -erkappseilas kapproing eng., ital. avl. av riga rekke (som gondoler stilte opp i ved kappseilas)
regattabåt
regạttabåt (om seilbåt t. forskj. fra turbåt o. a.)
regelregel subst. -en, -gler1 forskrift bestemmelse: reglene for utbetaling av sykepenger | følge spillets regler | regler for takt og god tone 2 læresetning setning som fastslår noe som værende slik el. slik, som normalt e. l.: regelen om sidene i en rettvinklet trekant | en gyllen regel se gyllen | etter alle kunstens regler se kunst 2 | ingen regel uten unntak (unntagelse) | unntagelsen som bekrefter regelen ɔ:som er så sjelden at den bare understreker regelmessigheten – (med overgang til bet. 1) vane: jeg har gjort meg (det) til regel å ta morgengymnastikk | som regel, i regelen (som oftest, vanligvis) er vi hjemme ved åtte-tiden ty., oppr. lat. 'målestav'
regelasjonregelasjọn subst. -endet at et stoff (f. eks. is) smelter når det utsettes for trykk og fryser igjen når trykket opphører vbsubst. til regelere
regelbunden
regelbunden, -bundetadj. -bundet-bundne, bundet av visse (faste) regler: et rolig og regelbundet liv (e. lat. clerici regulares) regelbundne klerikere katolske prester som har avlagt ordensløfte (t. forskj. fra sekularprester)
regelere
regelẹre v. -te-ingundergå regelasjon av re- og lat. gelare få til å fryse
regelfast
regelfast regelbundet regelmessig
regelmessigregelmessig adj. -1 normal: kvinnens regelmessige blødninger | regelmessige verber preget av faste regler, uten avveksling: regelmessige vaner | leve et regelmessig liv | regelmessige ansiktstrekk ɔ:velformede og symmetriske 2 (mest som adv.) jevnlig med faste mellomrom: han var regelmessig til stede på møtene | en regelmessig tilbakevendende forkjølelse | pulsen slo regelmessig ty., se -messig
regelrett
regelrett som er ifølge reglene, definisjonen regulær: regelrett bøyning av substantiver, verb og adjektiver rett og slett: dette er regelrett løgn! | vi ble regelrett overfalt
regelverk
regelverk subst. -et, -system av regler
regenerasjonregenerasjọn subst. -engjendannelse av tapt del av organismen fornyelse fr., lat. vbsubst. til regenerere
regenerat
regenerạt subst. -et, -erregenerert materiale
regenerativ
regenerativ adj. -tsom er i stand til å regenerere som skjer ved hjelp av regenerator
regeneratorregenerạtor subst. -en, -er |el. -tọrer|1 (tekn.) utstyr til regenerering 2 anordning i forbrenningsovn til bedre utnyttelse av spillvarme avl. av regenerere
regenerere
regenerẹre v. -te-ing1 (om dyr, plante) gjendanne tapt del av organismen (tekn.) føre tilbake til opprinnelig form gjenvinne 2: regenerert søppel | regenerert papir 2 (om del av organisme) vokse ut igjen fornye fr., lat. 'gjenføde'
regent
regẹnt subst. -en, -erfyrstelig statsoverhode el. person som midlertidig fungerer som sådant: kronprinsregent lat. pres. pt. av regjere
regentskapregẹntskap subst. -et, -erregents virksomhet, styre(tid) se -skap
regestregẹst subst. -en, -er-akortfattet angivelse av innholdet i historisk aktstykke (oftest stilt foran dette) (i pl. regesta) samling av slike sammendrag ordnet kronologisk sm. ord som register
reggae
reggae |reggi|subst. -nafro-amerikansk musikkform fra Jamaica med vuggende rytme og ofte med rastafari-religiøs tekst eng., vestindisk
regiregi |resjị|subst. -en(i film og teater) iscenesettelse (særl. om dekorasjoner, belysning, stillinger o. l.) sceneledelse: N.N. har regien | stykket er satt opp i N.N.'s regi (i lydradio) teknisk regi (særl.) modulering og tilsetting av lyd (til f. eks. hørespill) (i alm. spr.) sosialt arbeid i privat regi ɔ:organisert, utført av private | i statlig, kommunal regi fr., besl. med regjere
regimeregime |-sjịme|subst. -t, -r1 styre(sett): det nazistiske regime | mannfolkregime 2 (med.) leveregler mht. kosthold, mosjon, søvn o. a. for pasient i behandlingstiden fr., lat. avl.; ○regjere
regiment
regimẹnt |-gi-|subst. -et, -er(utenl.) høyere taktisk avdeling innen de stridende våpen (om no. forh.) betegnelse for administrativ hærenhet (mest i sms.): infanteri-, sambandsregiment o. fl. | (1953–82, jf. brigade) kombinert regiment ca. 6000 mann stor hæravdeling sammensatt av styrker fra alle Hærens våpen fr., lat. sideform til regime
regimenteregimẹnte subst. -t(mest fam.) styre makt: hos oss er det svigermor som fører (har) regimentet sm. ord som regiment
regina
regịna subst. dronning (tilsv. rex, fork. R) lat.
region
regiọn subst. -en, -er1 (enhetlig) geografisk område: regionen Oslo/Akershus | de nordlige regioner | polarregionene administrativt område: region øst | helseregion del av kroppen: de indre regioner | (i sms.) hjerte-, nyre- o. fl. 2 (åndelig) sfære: dikteren beveger seg, svever ofte i de høyere regioner | de lavere regioner fr., lat.
regionalregionạl adj. -tsom angår en region (t. forskj. fra lokal, sentral II): et regionalt sentrum | regionalt selvstyre | regionale forvaltningsorganer områdemessig: regionalt begrenset begrenset til et forholdsvis lite område | regionale motsetninger i befolkningen motsetninger mellom folk fra forskjellige områder | regionalt samarbeid lat. avl.; ○region
regional-
regionạl- se region-
regionalisere
regionalisẹre v. -te-ing1 inndele i regioner 2 fordele seg regionsvis: en regionalisering av talespråket 3 vurdere ut fra, tilpasse regionale interesser el. regionalt system
regionalismeregionalịsme subst. -nhjemstavnsbevegelse lokalpatriotisme se -isme
regionavis
regiọnavis avis som har nedslagsfelt i en region (landsdel) Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen er regionaviser
regionplanregiọnplan plan for utvikling av bosetning, næringsliv o. a. i et større distrikt (f. eks. Oslofjord-området), jf. generalplan
regionsykehus
regiọnsykehus ledende sykehus i en helseregion
regionteater
regiọnteater lokalt teater som mottar fast offentlig støtte
regissereregissẹre |resji-|v. -te-ingsette i scene ha ansvaret for regien av statsministeren regisserte sin avgang med stor dyktighet avl. av regissør
regissørregissø̣r subst. -en, -erperson som regisserer sceneinstruktør filminstruktør fr., besl. med regjere
registerregịster |-g-|subst. -et, -tre1 liste over navn, emner e. l. i en bok: register finnes bak i boken (jf. personregister, sakregister) –offisiell fortegnelse (især i sms. folke-, panteregister o. fl.) 2 rekke av (orgel)piper med samme klangfarge og navn sett av cembalostrenger med samme klangfarge 3 sangstemmes leie el. omfang: de dypere og høyere registre skala spektrum: han spenner over hele registeret av uttrykksmidler, fra folkelig komikk til klassisk tragedie | spille på hele registeret | et bredt register av hjelpetiltak 4 (tekn.) system med nøyaktig tilpasning av to el. flere elementers innbyrdes stilling, f. eks. i typografi om linjenes nøyaktig samsvarende stilling på begge sider av arket jf. registerkjedemlat., senlat. avl. av lat. regerere skrive inn, eg. 'bære tilbake'
registerkjede
regịsterkjede (i motor) kjede som forbinder veivaksel og kamaksel og derved synkroniserer ventilenes åpning og lukning med stempelslagene
registertonn
regịstertonn rommål for skip (= 100 eng. kubikkfot, 2,83 m³) e. eng.
registrantregistrạnt subst. -en, -er1 ordnet fortegnelse over aktstykker, kilder e. l. 2 jf. registrere 3person som bistår organist med registrering o. a. ital. avl.; ○registrere
registratorregistrạtor subst. -en, -erperson el. apparat som registrerer (1 og 2) mlat. avl.; ○registrere
registrerbarregistrẹrbar adj. -tse -bar
registrereregistrẹre v. -te-ing1 innføre i register: registrert varemerke | registrert revisor | bilen er registrert i Bergen | en tyskregistrert bil 2 fange opp, (måle) og fremstille grafisk: seismografen registrerer jordskjelv og andre rystelser | man har registrert (merket) nedgangstendenser | han registrerte ikke hva som foregikk rundt ham 3 (mus., jf. register 2) velge registerkombinasjon (for å oppnå en viss klangfarge) mlat. avl.; ○register
regjereregjẹre v. -te-ing(se også regjering)1 styre herske (over): Fredrik den store regjerte (landet) med myndighet og klokskap | regjerende fyrste | der i huset er det hun som regjerer | la seg regjere av sine følelser | pengene regjerer verden (fam.) regjerende verdensmester den som sist ble kåret til verdensmester 2 (fam.) romstere ståke: de herset og regjerte med ham ty., lat. regere, avl. av rex
regjereriregjererịsubst. -et(nedsett.) ubehjelpelig, amatørmessig regjeringsvirksomhet se -eri 1
regjering
regjẹring subst. -en, -er1 statsstyrelse: overta regjeringen (delvis med tanke på tiden) under Christian IVs regjering 2 kollegium som regjerer et land: den norske regjering | et medlem av regjeringen | regjeringen Nygaardsvold ɔ:med N. som statsminister | velte, styrte regjeringen | danne regjering vb. subst. til regjere
regjeringsadvokat
regjẹringsadvokat embetsmann som på anmodning av regjeringen fører rettssaker for staten, og er regjeringens juridiske rådgiver
regjeringsansvar
regjẹringsansvar overta regjeringsansvaret
regjeringskretser
regjẹringskretser i regjeringskretser i regjeringen og blant folk som står den nær
regjeringskrise
regjẹringskrise politisk krise når en regjering har innlevert sin avskjedssøknad og ingen ny er utnevnt
regjeringsparti
regjẹringsparti parti som alene el. sammen med andre har dannet regjering
regjeringsposisjon
regjẹringsposisjon (om politisk parti) komme, være i regjeringsposisjon
regjeringstid
regjẹringstid tid da et statsoverhode sitter ved makten: i kong Haakons regjeringstid
regle
regle subst. -n, -r1 ordramse (f. eks. akka bakka bonka rakka …): rim og regler han kom med en hel regle av unnskyldninger og utenomsnakk 2 ramseaktig fortelling, eventyr norr. regla, lat.
reglementreglement |-mạng|subst. -et, -erforskrift (ordens)regler: følge reglementet | bryte, overtre reglementet fr. avl.; ○regulere
reglementariskreglementarisk |-mentạrisk|adj. -reglementert se -isk
reglementert
reglementert |-mentẹrt|adj. ifølge reglement reglementsbestemt: reglementert antrekk perf. pt. av foreld. reglementere
reglesmed
reglesmed skrønemaker
regn
regn subst. -etnedbør i form av dråper: regnet siler, strømmer, øser ned | fint, tett, plaskende, øsende regn | det ser ut til regn | regn og ruskevær noe som strømmer, faller e. l. i stor mengde: et regn av gnister, ordener | etter regn kommer solskinn etter sorg, tårer e. l. kommer glede, smil e. l. norr. regn
regnbue
regnbue bue som viser seg på himmelen når sollys brytes i vanndråper i luften: skinne, stråle i alle regnbuens farger
regnbuehinne
regnbuehinne hinnen som begrenser øyets pupill iris
regnbueørret
regnbueørret den nordamerikanske ørret Salmo gairdneri med et fiolett-rosa bånd langs siden
regndress
regndress jakke og bukse i regntett stoff
regndrypp
regndrypp enkelt regndråpe: vi fikk, kjente et par regndrypp
regneregne Ⅰ subst. -etfalle regn: det regner så det spruter | (med omtydning av subj.) ferien regnet bort ɔ:ble ødelagt av regnvær | Herren lar det regne over rettferdige og urettferdige (jf. Matt. 5.45) falle tett hagle: det regnet med ukvemsord over oss | når det regner på presten se prest norr. regna
regneregne Ⅱ v. -et-ing(se også regning)A (i alm. bruk) 1 utføre talloperasjoner (og finne en tallstørrelse som resultat): lese, skrive og regne | regne i hodet | regne seg frem til noe tallmessig beregne: vi regner (med) to brød til manns | det er rundt regnet to mil dit | høyt, lavt regnet 2 anse: han regnes for å være, regnes som (for) den fremste i sitt fag | ødeleggelsene er for ingenting å regne mot dem vi kunne ha fått | (litt.) det må regnes ham til last, til gode | det regnes ikke ɔ:tas ikke i betraktning, 'gjelds' ikke B (med prep. el. adv.) 1 etter skal man regne etter forhåndsomtalen, er det en strålende film | regn etter om det stemmer! 2 for se bet. A 2 3 med regne med desimaler | kan vi regne med deg på lørdag? ɔ:gå ut fra at du kommer, deltar | ingen hadde regnet med (tatt med i beregningen, ventet) at han skulle vinne 4 om regne om i (til) norske penger 5 opp han kan regne (nevne, ramse) opp alle Europas hovedsteder 6 over regn over en gang til! 7 på jeg skal regne litt på det 8 sammen regne sammen en rekke tall 9 ut regne ut prisen | det er lett å regne ut hvordan det vil gå sen norr. reikna, mnty.
regneark
regneark dataprogram som fremkommer som rutenett på skjermen, hvor brukeren kan legge inn data til videre behandling, især utregninger
regnebok
regnebok bok (med ruteark) til å regne i
regnemaskin
regnemaskin maskin til å utføre regneoperasjoner med: digitale og analoge regnemaskiner
regnestav
regnestav linjalformet stav med forskyvelig del og logaritmiske skalaer, brukt til (grovere) regneoperasjoner
regnestykke
regnestykke regnestykker i hjemmelekse skal man gifte seg eller ikke? ja, det er et vanskelig regnestykke | få regnestykket til å gå opp
regneverk
regneverk regneenhet i (eldre) regnemaskin
regnfull
regnfull en regnfull dag
regningregning subst. -en, -er1 det å regne: undervise i regning | praktisk regning 2 mer el. mindre spesifisert fortegnelse over beløp som skal betales faktura: send meg en regning på beløpet | presentere, betale regningen (også overf.: kreve betaling for, betale det som noe har kostet) | ubetalte regninger (med særlig tanke på beløpet) en høy regning gjøre regning uten vert se bort fra, glemme viktige ting under planlegning e. l. og derved få ubehageligheter senere 3 regnskap (over mellomværende): overføre i ny regning økonomisk ansvar: transporten skjer for kjøpers regning og risiko for egen regning (for mitt eget vedkommende, som min mening) vil jeg gjerne tilføye at … 4 beregning: vi gjorde ikke regning med deg | vi greier ikke å holde regning med det som skjer | en strek i regningen en uventet hindring, forstyrrelse (av plan, foretagende) vbsubst. til regne II
regningsart
regningsart addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon er de fire regningsartene
regningsbud
regningsbud bud 4 som gikk til kreditorer med regninger
regningssvarende
regningssvarende adj. som lønner seg lønnende: vi finner det ikke regningssvarende å selge billigere
regnskapregnskap subst. -et, -er1 tallmessige noteringer ang. transaksjoner notering av inntekter og utgifter: føre regnskap sammendrag av slike noteringer i en periode, som viser det økonomiske resultat: avslutte et regnskap | bedriften har levert et sterkt regnskap | (jf. regning 4)føre, holde regnskap med noe 2 redegjørelse som man skylder å gi, som ansvarlig: avlegge regnskap for en, for noe en har gjort (med overgang til bet. 'ansvar'): stå til regnskap for sine handlinger | kreve, trekke en til regnskap for noe avl. av regne se -skap
regnskapsfører
regnskapsfører (i firma, forening o. a.)
regnskapsperiode
regnskapsperiode periode et regnskap gjelder for (år, halvår, tertial, kvartal)
regnskapsplikt
regnskapsplikt plikt for næringsdrivende til å føre regnskap: alminnelig eller begrenset regnskapsplikt
regnskapsskikk
regnskapsskikk revisor finner at regnskapet er ført etter god regnskapsskikk
regnskapsårregnskapsår år det føres regnskap for, oftest sm. fallende med et kalenderår jf. budsjettår
regnskog
regnskog tropisk urskog
regnskurregnskur subst. -en, -erkort, kraftig regnbyge 2. ledd skur I
regnskygge
regnskygge område på lesiden av fjellmassiv hvor det sjelden faller regn
regnskyll
regnskyll et kraftig, voldsomt regnskyll
regnslag
regnslag løst overplagg uten ermer, til bruk i regnvær
regntid
regntid (i tropene)
regntung
regntung 1 regntunge skyer 2 (idr.) en regntung bane
regnvann
regnvann oppsamlere for regnvann
regnvær
regnvær vær med regn: dette evindelige regnværet | det gikk et kraftig regnvær over dalen
regnvåt
regnvåt regnvåte veier
regredientregrediẹnt subst. -en, -erden som gjør regress gjeldende lat. pres. pt.; ○regredere
regrediere
regrediẹre v. -te-ing1 gå tilbake gripe tilbake i fortiden 2 gjøre regress gjeldende av lat. regredi
regresjonregresjọn subst. -en, -er1 tilbakevending til et tidligere stadium 2 (geol.) havets tilbaketrekning når landet stiger (mots. transgresjon) fr., lat. vbsubst. til regredi gå tilbake
regress
regrẹss subst. -en, -errett, særl. for kausjonist og endossent, til å kreve vedkommende beløp dekket gjensøkelsesrett: søke regress hos en lat. vbsubst. til regredi gå tilbake
regressat
regressạt subst. -en, -erden som det søkes regress hos
regressivregressiv adj. -ttilbakegående tilbakevirkende nylat. avl.; ○regress
reguladetri
reguladetrịsubst. -enregnemåte til å finne en fjerde størrelse når tre er gitt (f. eks. 'når 5 kg koster kr 20, hvor mye koster da 7 kg?') mlat. regula (proportionis) de tribus regelen om (de) tre (forhold)
regulant
regulạnt subst. -en, -erperson el. instans som regulerer noe, f. eks. vassdrag avl. av regulere e. lat. mønster
regularisereregularisẹre v. -te-inggjøre regulær fr. avl.; ○regulær
regularitetregularitẹt subst. -enregelmessighet (f. eks. i rutetrafikk): flyruter med høy, stor regularitet fr. avl.; ○regulær
regulativregulatịv subst. -et, -erreglement for beregning av lønn, ytelse nylat. avl.; ○regulere
regulatorregulạtor subst. -en, -erinnretning, apparat som regulerer (hastighet, trykk, vannstand o. a.) en bevegelig rente kan være en regulator i det økonomiske liv nylat. avl.; ○regulere
regulerbarregulẹrbar adj. -tsom kan reguleres: en bil med regulerbare seter se -bar
regulereregulẹre v. -te-ing(se også regulering)1 ordne lede: regulere trafikken | gripe regulerende inn i noe gjøre mer regelmessig, passende: regulere tennene | midler som virker regulerende på fordøyelsen | termostaten regulerer temperaturen | lønningene ble regulert opp | regulere en elv, et vassdrag gjøre vannføringen jevn el. på annen måte hensiktsmessig 2 fastsette plan, trasé e. l. for: regulere en by, gate | området er regulert til park lat. avl.; ○regel
regulering
regulẹring subst. -en, -er1 det å regulere 1: regulering av priser og lønninger (med overgang til konkret bet.) ha regulering på tennene 2 det å regulere 2: vedta en regulering for et område
reguleringsplan
regulẹringsplan (kommunal) plan for hvordan et område skal anvendes og bebygges
regulærregulæ̣r adj. -t1 regelmessig (i form): en regulær mangekant, pyramide | regulær flytrafikk 2 normal: regulære tropper (t. forskj. fra geriljasoldater, partisaner) | drive regulær handelsvirksomhet (i substantivisk bruk om klesvidde) slank, staut og regulær regelrett: dette er jo regulær svindel! ty., lat. avl.; ○regel
regummiereregummiere legge ny slitebane på (gummidekk): regummierte bildekk se re- 2
rehabilitere
rehabilitẹre v. -te-ing1 gjenopprette ens ære, anseelse: han rehabiliterte seg kraftig sette i stand til å tre inn i arbeids- og samfunnsliv igjen: rehabilitering av fanger, av poliorammede 2 sette i god, fullt brukbar stand: rehabilitere eldre bebyggelse fr., av re- og habilitere
reirei -en el.subst. -a, -er(fam.) flokk sverm: det kom en hel rei av bråkende ungdom (jf. åsgårdsrei) norr. reiðr eg. 'ridning'
reif
reif subst. -en, -erringformet blikkstrimmel i lås rifle i nøkkelkam, svarende til slik strimmel ty.
reife
reife v. -et-ingfile el. slipe skråkant på
reifikasjon
reifikasjọn |re-i-|subst. -endet at noe betraktes som ting uten å være det tingliggjøring (i marxisme) det at menneskets arbeid forvandles til ting (varer) som er gjenstand for kjøp og salg avl. av lat. res ting
reifisere
reifisẹre v. -te-ingtingliggjøre
reilereile subst. -n, -r(i dørlås) jerntapp som beveger seg når nøkkelen dreies (t. forskj. fra falle I) mnty. regel tverrstag, slå, reling, og ty. Riegel
reilelås
reilelås dørlås med reile og uten falle
rein
rein Ⅰ subst. -en, -erhjortedyret Rangifer tarandus norr. hreinn
rein
rein Ⅱ -en el.subst. -a, -er1 gressgrodd kant langs åker 2 (dial.) smal forhøyning, langstrakt voll av jord el. grus norr. rein(a)
reinblom
reinblom subst. -mmen, -mmerissoleie
reinby
reinby sted hvor samer oppholder seg med reinflokken
reindriftsagronom
reindriftsagronom tjenestemann som er kontaktledd mellom utøvere og forvalter av reindrift (tidligere kalt lappefogd)
reineclaude
reineclaude |ren(e)klạ̊d|subst. -n, -r(plomme av) reineclaude-treet (en varietet av Prunus domestica) fr., e. reine Claude dronning Claude, Frans Is gemalinne
reinettereinette |renẹtt| se renett
reinfann
reinfann subst. -en, -erkurvplanten Chrysanthemum vulgare 2. ledd samme ord som fane
reinhekla
reinhekla ub. adj. (fam.) ren og skjær uforfalsket: reinhekla hedning
reinkarnasjonreinkarnasjon |re-in-|subst. -en, -er(gjenfødelse til) jordisk liv etter døden se re-
reinlav
reinlav fellesbetegnelse for tre lavarter i slekten Cladonia
reinlender
reinlender subst. -en, -epardans i 2/4 takt musikk til slik dans ty., eg. 'person fra Rhinland'
reinmose
reinmose feilaktig navn på reinlav
reinrose
reinrose dvergbusken Dryas octopetala
reinsdyrkjøtt
reinsdyrkjøtt i
reinsdyrplomme
reinsdyrplomme plommeformet kjøttstykke av reinsdyrlår
reinsflokk
reinsflokk se reinflokk
reinsimle
reinsimle simle
reinspikka
reinspikka ub. adj. (fam.) ren og skjær uforfalsket: reinspikka sludder
reinvesterereinvestere investere på nytt se re-
reipe
reipe v. -et-ingfeste, surre med rep
reipelykkje
reipelykkje subst. -lykkja, -r360 graders sving i telemarkkjøring 2. ledd 'løkke (på tau)'
reirreir subst. -et, -rede II i bet. 'fugls el. annet dyrs tilholdssted' (fam.) skite i eget reir se skite 1; (nedsett., om menneskers tilholdssted): et nazistisk reir norr. hreiðr
reire
reire v. -et-ing(refl.) reire seg bygge seg reir slå seg til
reisreis Ⅱ subst. -et, -plogformet stabel av felte trær avl. av reise II
reisreis Ⅰ subst. en reise: siste reis (mest i sms.) langreis, førstereisgutt sm. ord som reise I
reisereise Ⅰ subst. -n, -r1 det å reise III (se også reis I): gjøre, foreta en reise | reisen tok (varte i) to uker | på (under) reisen | han er på reise | ansatte ved NSB har fri reise på jernbanen | ønske en god reise | lykke på reisen! 2 (fam.) narkotikarus tripp mnty., bet. 2 e. eng. trip, jf. tripp I 2
reisereise Ⅲ v. -te-ing1 (bryte opp og) begi seg til et annet (fjerntliggende) sted: vi reiser i morgen | reise sin vei | reise fra kone og barn | han bad oss ryke og reise se ryke 3 begi seg (dit el. dit): reise fra Oslo til Bergen | reise på ferie | reise til Syden | reise hjem | jeg kommer til å reise bort (for) en tid (mht. måten, berøring med bet. 2) reise over land | reise med bil, båt, fly, tog | reise til fots 2 være (underveis) på reise: vi reiste i tre dager | være mye ute og reise | han liker å reise | han har reist i kosmetikk ɔ:som selger av kosmetikk | en reisende teatergruppe (i substantivisk pres. pt.) de reisende (passasjerene) bes være ute i god tid (se også reisende) 3 (fam.) falle fare (sin vei): reise over ende | tror du ikke hele stillaset reiste (ned)! | mildværet reiste med ('tok') snøen mnty.
reisereise Ⅱ v. -te-ing(se også reisning)1 stille opprett: reise en stige | skal vi reise stokkene, eller skal vi legge dem? | reise bust (fam.) reise kjerringa se kjerring 2 (refl.) reise seg for en eldre på bussen | reis deg opp! | hesten reiste seg på bakbena | åkeren reiste seg etter regnværet | det reiste seg et stort fjell foran oss vi så foran oss, vi kom til et stort og bratt fjell folket reiste seg til opprør 3 oppføre bygge: reise et minnesmerke (se også minne I 2), et stillas, en bygning fremkomme med: det ble reist innvendinger mot forslaget | reise krav, kritikk | ; ta opp: han reiste spørsmålet om … –gjøre aktuell: ulykken reiser en rekke spørsmål –fremme: reise sak, tiltale mot en stable på bena –skaffe: reise en hær | reise kapital, penger egge vekke: reise folket til opprør norr. rísa, reisa
reisebeskrivelse
reisebeskrivelse reiseskildring
reisebyrå
reisebyrå byrå som hjelper med reiseplanlegning, ordner bestilling av billetter, hotellplass o. a.
reisedag
reisedag dag da man er på reise: et yrke som gir over 100 reisedager i året
reisefeber
reisefeber spenning før reise
reisefellereisefelle 2. ledd felle I
reisefot
reisefot stå, være på reisefot være i ferd med å reise | leve på reisefot ɔ:under forhold som på reise
reisefølgereisefølge 1 følge, ledsagelse på reise: vi fikk reisefølge av en hyggelig engelskmann 2 (om person) vårt reisefølge 2. ledd følge I
reisegods
reisegods bagasje som en jernbanereisende sender særskilt
reiseland
reiseland et billig, fordelaktig reiseland
reiseleder
reiseleder leder for reiseselskap 2
reiselektor
reiselektor lektor med undervisnings-, forelesningsplikt ved flere undervisningsinstitusjoner innen et større område
reiselektyre
reiselektyre (lettere) lesestoff passende til å leses på reise
reiseliv
reiseliv 1 feriereising turisme: reiseslivet i Norge i det 19. århundre 2 virksomhet, næring knyttet til (ferie- og fritids)reiser: være ansatt i, arbeide i reiselivet
reiselivsbedrift
reiselivsbedrift et hotell er en reiselivsbedrift
reisemål
reisemål Mallorca har lenge vært et vanlig reisemål for skandinaver
reisemåte
reisemåte valg av reisemåte
reisendereisende subst. en 1 salgsrepresentant handelsreisende: han er reisende i et lærvarefirma 2 (hist.) omstreifer 3 se reise III 2
reisepass
reisepass gi en reisepass avskjedige en | hun lot ham få reisepass ɔ:lot ham gå, slo opp med ham
reiseplan
reiseplan 1 plan for en reise reiserute 2 (i pl.) planer om å reise
reiseradio
reiseradio lite, bærbart radioapparat
reiseregning
reiseregning regning på reiseutgifter som man skal ha godtgjort
reisesekretær
reisesekretær reisende sekretær (i en organisasjon)
reiseselskap
reiseselskap 1 reisefølge 1 reisekamerater: ha hyggelig reiseselskap 2 gruppe personer på fellesreise: dra med et reiseselskap til Syden
reisesjekk
reisesjekk sjekk som kan heves på reise
reiseskildring
reiseskildring det er to gode reiseskildringer blant høstens bøker
reisestipendium
reisestipendium stipendium til studiereise
reising
reising subst. -en, det å reise III
reisningreisning subst. -en, -er1 opprør oppstand 2 holdning: hennes skikkelse hadde en egen, fornem reisning | det er reisning over henne 3 ereksjon: ha, få reisning vbsubst. til reise II
reisved
reisved langved som ligger el. har ligget i reis II
reisverk
reisverk konstruksjon, vegg(skjelett) av loddrettstående stolper (ofte feilaktig brukt om bindingsverk)
reit
reit -en el.(i bet. 1) subst. -a, -er (mest dial.) 1 (åker)fure 2 åkerlapp oppspadd lite jordstykke norr. reitr, besl. med ríta risse
reit.
reit. reiteretur
reiterantreiterạnt |re-it-|subst. -en, -erkandidat som har strøket til universitetseksamen og tar ny prøve elev som går en klasse om igjen gjensitter omgjenger lat. pres. pt.; ○reiterere
reitererereiterẹre |re-it-|v. -te-inggjenta fornye (resept) lat. reiterare; av re- 1 ogiterare gjenta
reitereturreiterẹtur |re-it-|(fork. reit.) reseptpåtegnelse med bet. 'gis om igjen', dvs. 'kan ekspederes flere ganger' lat. 3. pers. sg. pres. konjunktiv pass.; ○reiterere
reiv
reiv Ⅱ subst. -en, -erbarnesvøp bleie norr. pl. reifar
reivreiv Ⅰ -en el.subst. -a, -er(dial.) line til ferskvannsfiske besl. med reiv II;visstn. oppr. 'noe som er viklet'
reive
reive v. -et-inglegge i reiver svøpe: reive et barn
reivunge
reivunge, reiveunge(nedsett.) 'pattebarn'
rejeksjonrejeksjọn subst. -en, -erdet å rejisere (især om forkastelse av transplantert organ) vbsubst. til rejisere
rejektrejẹkt Ⅱ adj. -(i eldre skolespr.) bortvist fra eksamen: gå rejekt stryke lat. perf. pt.; ○rejisere
rejekt
rejẹkt Ⅰ subst. -etfraskilt masse
rejektistrejektịst subst. -en, -erkandidat som har strøket se -ist
rejisere
rejisẹre v. -te-ing1 forkaste avvise 2 la stryke til (universitets)eksamen: fem kandidater er blitt rejisert lat., eg. 'kaste tilbake'
rekrek subst. -etdet å reke: tømmeret lå på rek renn: et rek av folk vbsubst. til reke II
rek.
rek. rekommandert
rekambiokonto
rekạmbiokonto konto for regresskrav el. misligholdte veksler 1. ledd ital. ricambio utveksling
rekambioveksel
rekạmbioveksel veksel som trekkes til innfrielse av regresskrav motveksel også om misligholdt veksel
rekapitulasjonrekapitulasjọn subst. -en, -erdet å rekapitulere(s) senlat. vbsubst.; ○rekapitulere
rekapitulere
rekapitulẹre v. te-ingsammenfatte i hovedpunkter resymere fr., lat.
reke
reke Ⅱ subst. -nel.subst. reka, -r(dial.) skuffe spade norr. reka
reke
reke Ⅲ v. rekte-ingdrive renne: hva er det du reker etter? | det kom noe tømmer rekende til lands komme rekende på en fjøl dukke opp uten at noen vet hvorfra norr. reka, reika
reke
reke Ⅰ subst. -n, -rkrepsdyr i gruppen Natantia muligens slav.
rekeklo
rekeklo rødalge i slekten Ceramium
rekel
rekel subst. -et, -kler(fam., nedsett.) lang og mager person muligens mnty.
rekkerekke Ⅴ -etv. -ing(i forb.) rekke opp løsne tråd i strikketøy e. l.: rekke opp en omgang, en strømpe visstn. sm. ord som rekke III og, rekke IV
rekke
rekke Ⅱ -n el.subst. rekka, -r1 trestang 2 overkant av skansekledning el. rekkverk langs fartøys side: henge over rekken og kaste opp (mn)ty.
rekke
rekke Ⅲ rakk, v. rukket-ing1 nå: jeg rekker ham bare til skulderen | greier du å rekke (nå, ta) i taket? | han rekker ikke opp blant de beste | fjell så langt øyet rekker –komme tidsnok til få tid til: rekker vi bussen? | jeg har ikke rukket å gjøre det ferdig (med svekket bet.) han har rukket å bli bestefar til fem | vi kan ikke rekke over alt 2 strekke til: 'har vi nok?' 'ja, det rekker akkurat' 3 (om tid) trekke ut: det varte og det rakk norr. rekja med bet.-innflytelse fra mnty.
rekke
rekke Ⅳ rakte, v. rakt-ingstrekke (frem, opp): rekke hånden frem, i været | rekke opp hånden | rekke tunge gi, levere ved å strekke hånden frem: rekk meg kåpen, er du snill norr. rekja
rekkerekke Ⅵ v. -et-ing(dial., om bøling) gå i rekke sm. ord som rekke V
rekkerekke Ⅰ subst. -n, -r1 rad: en endeløs rekke av biler | søylerekke | gå i (på) rekke ɔ:etter hverandre | stille opp, rykke frem på rekke (t. forskj. fra på linje, jf. skytterlinje, skytterrekke ) | eneboliger i rekke liktbygde eneboliger hvor boligrom ligger opptil hverandre (t. forskj. fra eneboliger i kjede) | lotto-, tipperekke stille seg i gratulantenes rekke, i rekken av gratulanter gratulere | tre inn i de voksnes rekker bli voksen | de gamles, de unges rekker | han står i fremste rekke (er blant de fremste) av våre yngre forskere | komme i første rekke, i annen rekke være, anses som viktigst, som mindre viktig | de som står i de bakre rekker hjelpere, støttespillere som er mindre synlige det gjelder i første rekke (først og fremst) deg (om et betydelig antall) en (lang) rekke år, tilfeller | han kom med en rekke innvendinger 2 større dyre- el. plantegruppe med visse felles hovedtrekk i organismens bygning: i zoologien omfatter en rekke flere klasser 3 (mat.) rekke 1 av tall, hvor hvert av dem står i et visst forhold til det el. de forgående: aritmetiske og geometriske rekker se aritmetisk, geometrisk avl. av rekke IV
rekkefølgerekkefølge måte som noe følger etter hverandre på: huske rekkefølgen av historiske begivenheter | i alfabetisk rekkefølge til rekke I 1
rekkefølgekrav
rekkefølgekrav (adm.) krav om at saker skal behandles i en viss rekkefølge: det er fastsatt bestemmelser om rekkefølgekrav for å sikre at det finnes teknisk infrastruktur m. m. før et område bygges ut
rekkehus
rekkehus (like) boliger bygd sammen i rekke
rekkemotorrekkemotor motor med sylindrene i én rekke (t. forskj. fra V-motor, boksermotor)
rekketall
rekketall ordenstall
rekkevidderekkevidde 1 avstand innenfor hvilken man kan nå el. få tak i noe: ha telefonen innen rekkevidde | en løsning på konflikten synes å være innen rekkevidde | være innenfor, utenfor rekkevidde 2 avstand som noe virker, merkes, oppfattes innenfor: kanoners, radiosignalers rekkevidde | stor rekkevidde ikke innse rekkevidden av sine uttalelser, disposisjoner, handlinger til rekke III
rekkevisrekkevis adv. og adj. se -vis
rekkverkrekkverk subst. -et, -stang- el. gitterverk langs kant, som skal hindre at folk faller ned el. ut: trappens, broens rekkverk til rekke II
reklamant
reklamạnt subst. -en, -erden som gjør reklamasjon avl. av reklamere e. lat. pres. pt.
reklamasjonreklamasjọn subst. -en, -erklage på vare(kvalitet): gjøre, sende reklamasjon på noe | motta reklamasjon lat. vbsubst.; ○reklamere
reklamereklạme subst. -n, -r1 virksomhet som går ut på å skape interesse for noe (særl. noe som skal selges): gjøre, drive reklame for sine varer | direkte og indirekte reklame | reklamens makt (i sms.) norges-, turistreklame o. fl.; jf. propaganda 2 reklameplakat, -annonse e. l.: amerikanske ukeblader består nesten bare av reklame(r) | han er ikke noen god reklame for firmaet sitt fr. avl.; ○reklamere
reklamebyrå
reklạmebyrå firma som besørger reklame, annonsering o. l.
reklamefilm
reklạmefilm kort film hvor det reklameres for noe
reklamefinansiere
reklạmefinansiere -ingfinansiere ved hjelp av reklameinntekter: reklamefinansiert radio og fjernsyn
reklamere
reklamẹre v. -te-ing1 sende reklamasjon: reklamere (på) en vare 2 gjøre reklame: reklamere for noe | reklamere med lave priser bet. 1 fr., av lat. reclamare eg. 'rope imot'; bet. 2 nyd. til reklame
reklamesjef
reklạmesjef sjef for et firmas reklamevirksomhet
rekletreklet, rekleteadj. -etehengslet ulenkelig avl. av rekel
reklingrekling subst. -entørkede strimler kveitekjøtt norr. riklingr; besl. med rekel
rekognosere
rekognosere |rekågnosẹre -nåsẹre|v. -te-ingundersøke terreng, farvann, fiendens stillinger e. l. ty., lat., eg. 'gjenkjenne'
rekognosør
rekognosø̣r subst. -en, -erperson som rekognoserer
rekombinasjon
rekombinasjọn omplassering som fører til en ny kombinasjon (især om dannelse av ny genkombinasjon)
rekommandasjon
rekommandasjọn subst. -en, -er1 det å rekommandere 2 anbefaling
rekommandere
rekommandẹre v. -te-ing(mot ekstragebyr) pålegge postverket et visst ansvar for at brevet kommer trygt frem til adressaten: rekommandere et brev | brevet sendes rekommandert | rekommandert post fork. R el. rek. fr., mlat., eg. 'anbefale'
rekompensererekompensẹre v. -te-ingholde skadesløs godtgjøre erstatte se re- 1
rekonstituererekonstituere starte på nytt gjenopprette: rekonstituere en nedlagt forening se re- 2
rekonstruererekonstruere |el. -ẹre|v. -te-inggjenoppbygge, gjenskape ved hjelp av rester, fragmenter, enkeltheter: rekonstruere en bygning, en tekst | politiet rekonstruerte handlingsforløpet, forbrytelsen | regjeringen rekonstrueres ɔ:fornyes, omdannes fr., se re- ogkonstruere
rekonstruksjonrekonstruksjon |el. -sjọn|subst. -en, -er1 det å rekonstruere(s) 2 noe som er rekonstruert: kapellet er stort sett en rekonstruksjon etter gamle tegninger avl. av rekonstruere
rekonvalesens
rekonvalesẹns subst. -enperiode el. tilstand da en pasient kommer til krefter etter sykdom ty., mlat.; av re og lat. convalescere komme til krefter
rekonvalesentrekonvalesẹnt subst. -en, -erpasient i rekonvalesenstiden nylat. pres. pt.; ○rekonvalesere
rekonvalesere
rekonvalesẹre v. -te-ingkomme til krefter etter sykdom nylat.
rekord
rekọrd subst. -en, -erbesteresultat: sette (ny) rekord | personlig rekord, norsk rekord, verdensrekord | slå en rekord | (inne)ha rekorden på en distanse, i en idrettsgren | rekordene faller høyeste (el. laveste) nivå som er nådd: påsketrafikken i år slo alle rekorder | kulderekord eng., gfr., av lat. recordari huske
rekord-
rekọrd- angir at 2. ledd er det hittil største, beste, minste e. l., f. eks. -fangst, -høst, -budsjett (med adj. som 2. ledd) -høy, -lav, -stor o. fl.
rekordartet
rekọrdartet adj. -edeen rekordartet utfart
rekordforbedre
rekọrdforbedre (mest refl.) rekordforbedre seg forbedre sin personlige rekord
rekordholder
rekọrdholder person som innehar en rekord
rekordmange
rekọrdmange (fam.) flere enn noen gang: rekordmange nordmenn ferierer i utlandet i år
rekordtid
rekọrdtid huset ble ferdig på rekordtid
rekortandekke
rekortạndekke art syntetisk idrettsbanedekke ty., reg. varemerke
rekreasjonrekreasjọn subst. -endet å rekreere seg: reise på rekreasjon hvile adspredelse: friarealer hvor befolkningen kan søke rekreasjon lat. vbsubst.; ○rekreere
rekreasjonsområde
rekreasjọnsområde (større) friområde
rekreativ
rekreativ adj. -trekreasjonsgivende: rekreative områder
rekreere
rekrẹere -te(refl.) hvile og komme til krefter: rekreere seg etter en sykdom fr., lat., eg. 'gjenskape'
rekrutt
rekrụtt subst. -en, -ersoldat i første del av utdannelsestiden yngre person (medlem, (yrkes)utøver e. l.) som skal overta aspirant: idrettsforeningen har rik tilgang på rekrutter | rekruttene til toppstillingene i næringslivet ty., fr., eg. perf. pt. av recroĖtre vokse frem igjen; av lat. crescere vokse
rekruttererekruttẹre v. -te-ingeg. verve rekrutter til forsvaret skaffe nye medlemmer, medarbeidere e. l.: rekruttere det nødvendige antall | ungdomsbandene rekrutteres oftest fra dårlige hjem | partiet har ingen problemer med rekrutteringen fr. avl.; ○rekrutt
rekrutteringsstilling
rekruttẹringsstilling stilling som skal kvalifisere innehaveren til en høyere stilling
rekrutthøyde
rekrụtthøyde gjennomsnittlig kroppshøyde hos rekrutter av en viss årgang
rekruttskole
rekrụttskole første, grunnleggende del av soldatutdannelsen hvor hovedvekten legges på infanteridisipliner
reksjonreksjọn (gram.) det at et ord (el. en ordgruppe) 'styres' av et annet ledd lat. vbsubst.; ○regjere
rekst
rekst subst. -en, -er(dial.) dyretråkk fevei krøttersti norr. rekstr
rektalrektạl adj. -tsom angår rectum lat. avl. av rectum
rektangel
rektạngel subst. -et, -glerrettvinklet firkant hvor de motstående sidene er like lange fr., senlat., av rectus rett III, og angulus vinkel
rektangelkart
rektạngelkart eldre type topografiske kart av rektangulær form (avløst av gradteigskart)
rektangulærrektangulæ̣r adj. -trektangelformet fr. avl.; ○rektangel
rektifikasjonrektifikasjọn subst. -enrektifisering senlat. vbsubst.; ○rektifisere
rektifikator
rektifikạtor subst. -en, -errektifiseringsapparat
rektifisere
rektifisẹre v. -te-ingrense ved destillasjon (især for å fremstille ren sprit av fortynnet) senlat., av lat. rectus rett, og -ficere gjøre
rektorrektor subst. -en, -er |-tọrer|leder for skole el. vitenskapelig læreanstalt lat. avl.; ○regjere
rektoratrektorạt subst. -et, -errektorstilling, -verv avl. av rektor
rektorkjede
rektorkjede universitetsrektors verdighetstegn
rektorkollegium
rektorkollegium råd av skolerektorer i et fylke el. en kommune
rektoskoprektoskọp subst. -et, -erinstrument (rør med lyskilde) til rektoskopi se -skop
rektoskopirektoskopịsubst. -enendetarmsundersøkelse se -skopi
rektoskopiskrektoskọpisk adj. -se -isk
rektum
rektum subst. et endetarmen endetarmsåpningen: temperaturen tas i rektum lat. rectum, eg. 'den rette (tarm)'
rekurrensrekurrẹns subst. -en, -er1 gjentagelse 2 (geol.) fossil- el. faunaforekomst på flere nivåer i en lagrekke flerstedsforekomst jf. eng. recurrence; avl. av lat. recurrere se rekurrent
rekurrensfeber
rekurrẹnsfeber tilbakefallsfeber
rekurrent
rekurrẹnt adj. -tilbakevendende lat. pres. pt. av recurrere løpe tilbake
rekurs
rekụrs subst. -en, -er1 skadesløsholdelse regress 2 innanking av forvaltningsvedtak for overordnet forvaltningsmyndighet lat. 'tilbakeløp'
rekursiv
rekursiv adj. -tgjentagende
rekursjon
rekursjọn subst. -enperiodisk gjentagelse
rekvedrekved ved som kommer (er kommet) rekende i sjøen til reke II
rekviem
rekviem subst. -et, -er-1 katolsk dødsmesse: synge rekviem over en 2 musikkverk bygget over denne messeteksten begynnelsesordet i den lat. messeteksten:Requiem aeternam dona eis, Domine Herre, gi dem de døde evig ro;requiem er akk. av requies ro
rekvirentrekvirẹnt subst. -en, -er1 bestiller 2 person, bank e. l. som begjærer auksjon, utpantning e. l. lat. pres. pt.; ○rekvirere
rekvirere
rekvirẹre v. -te-ing1 kreve stilt til rådighet forlange: i krig kan Hæren rekvirere sivile kjøretøyer –bestille (ved rekvisisjon): rekvirere varer | vi rekvirerte en kasse øl 2 (jur.) kreve avholdt: rekvirere tvangsforretning lat., eg. 'søke etter, ønske'
rekvisisjonrekvisisjọn subst. -en, -er1 det å rekvirere(s): muntlig rekvisisjon 2 dokument man bestiller noe med: firmaet sendte en rekvisisjon med sjåføren som hentet varene 3 (jur.) begjæring av tvangsforretning lat. vbsubst.; ○rekvirere
rekvisita
rekvisịta subst. pl. (teknisk) utstyr: bil-, kontorrekvisita pl. av rekvisitt
rekvisittrekvisịtt subst. -en, -erutstyrsgjenstand (især ved teaterforestilling) eg. lat. perf. pt.; ○rekvirere
rekvisitørrekvisitø̣r subst. -en, -erperson som er ansvarlig for teaterrekvisitter avl. av rekvisitt
rekyl
rekỵl subst. -en, -erskytevåpens bevegelse el. trykk bakover ved skuddløsningen fr.
rekylererekylẹre v. -te-inggjøre rekylbevegelse gi rekyl fr. avl.; ○rekyl
relaksasjonrelaksasjọn subst. -en, -er1 (fys., tekn.) det at en virkning i tidens løp forsvinner når årsaken er blitt borte avspenning slappelse 2 (jur.) opphevelse av tvangsforretning vbsubst. til relaksere
relaksere
relaksẹre v. -te-ing1 (fys., tekn.) slappe gjøre mindre stram 2 (jur.) oppheve tvangsforretning lat. relaxare slappe, befri, ettergi
relansererelansere lansere på nytt til re- 2
relasjonrelasjọn subst. -en, -erforhold: årets avlinger er dårlige (sett) i relasjon til fjorårets | ha relasjon til noe stå i forbindelse, kontakt med noe | personlige relasjoner (mellom to el. flere) (mat.) binære relasjoner forhold mellom to ledd, f. eks. a > b 'a er større enn b', a=b 'a er lik b', A ⊂ B 'A er inneholdt i B' fr., lat., besl. med referere
relasjonell
relasjonẹll adj. -eltsom angår relasjon(er)
relaskoprelaskọp subst. -et, -erinstrument til bestemmelse av trærs grunnflatesum i et skogbestand (og dermed skogvolumet) til relativ, se -skop
relat
relạt subst. -et, -er(mat.) ledd i relasjon
relatererelatẹre v. -te-ingsette i relasjon: relatere noe til noe annet | pensumrelatert lesning avl. av relasjon
relativrelativ Ⅰ subst. -et, -errelativt ord (pronomen, adverb, partikkel) jf. relativ II 3substantivering av relativ II
relativrelativ Ⅱ adj. -t1 betinget (av hva man sammenligner med, ser det i forhold til, mots. absolutt) forholdsmessig: en relativ bedring | luftens relative fuktighet | relativt gehør se gehør 1(munnhell) | allting er relativt | moral er et relativt begrep ɔ:oppfattes forskjellig innen de forskjellige kulturer 2 (som adv.) forholdsvis: en relativt varm sommer 3 (gram.) i uttrykkene 'gaten som jeg bor i' og 'gaten hvor jeg bor' er 'som' og 'hvor' henholdsvis relativt pronomen og relativt adverb | relativ bisetning se relativsetning fr., lat. besl. med referere
relativisere
relativisẹre v. -te-inganse som, gjøre relativ(t)
relativismerelativịsme subst. -ndet syn at ingenting er absolutt riktig, galt, sant, usant osv., men at oppfatningen varierer med tid og sted fr. avl.; ○relativ II,, se -isme
relativistrelativịst subst. -en, -ertilhenger av relativismen se -ist
relativistiskrelativịstisk adj. -se -isk
relativitetrelativitẹt subst. -endet å være relativ: bevegelsens relativitet fr. avl.; ○relativ II
relativitetsteori
relativitẹtsteori Albert Einsteins teori om universet bygget på den grunnsetning at all bevegelse er relativ
relativsetning
relativsetning leddsetning (bisetning) som innledes med et relativ
relé
relẹ́subst. -et, -erapparat som forsterker og videresender elektriske impulser fr.
relegasjonrelegasjọn subst. -en, -erdet å relegere(s) bortvisning lat. vbsubst.; ○relegere
relegere
relegẹre v. -te-ingvise bort (især student fra universitet) fr., lat.
reléstasjon
relẹ́stasjon stasjon som forsterker og videresender f. eks. radiolink- og fjernsynssignaler
relevans
relevans |-vạns|subst. -enbetydning for hovedsaken vekt: spørsmålet, argumentet har ingen relevans | ha relevans for noe ty., lat. vbsubst. til relevare løfte, opphøye
relevantrelevant |-vạnt|adj. -som angår (hoved)saken vesentlig: relevante problemstillinger, spørsmål, innvendinger lat. pres. pt. av relevare, se relevans
reliabel
reliạbel adj. -t-ble, pålitelig sikker eng.
reliabilitetreliabilitẹt subst. -en(måleinstruments, undersøkelses) pålitelighet i selve målingen (jf. validitet): en test med høy reliabilitet
relieffreliẹff subst. -et, -erskulpturarbeid hvor figurene er 'opphøyet' i forhold til en bakgrunnsplate (jf. basrelieff, hautrelieff) sette, stille noe i (skarpt) relieff la noe fremtre klart og anskuelig fr., mlat., eg. 'løftet'
relieffkart
reliẹffkart kart hvor formasjonene er fremstilt i relieff
religion
religiọn subst. -en, -er1 gudsdyrkelse gudstro: den kristne religion | religion og moral tro rettesnor: hans politiske religion | kunsten er religion for ham ɔ:det høyeste i livet 2 (mest fam.) kristendomskunnskap: tre timer religion i uken lat.
religionsfilosofi
religiọnsfilosofi del av filosofien som omfatter religionens vesen
religionsfrihet
religiọnsfrihet frihet til å utøve sin religion
religionsutøvelse
religiọnsutøvelse fri religionsutøvelse
religiosoreligioso |relidsjạ̊så|adv. (mus.) høytidsfullt andektig ital., lat., sm. ord som religiøs
religiøsreligiø̣s adj. -t1 som angår religion: religiøse skrifter | religiøs overbevisning | være religiøst interessert 2 troende: han er dypt religiøs fr., lat. avl.; ○religion
religiøsitetreligiøsitẹt subst. -endet å være religiøs 2 lat. avl.; ○religiøs
relikt
relịkt Ⅱ adj. -gjenværende, rest-: relikte dyreformer
relikt
relịkt Ⅰ subst. -et, -erlevning, rest av noe som før har vært mer utbredt (f. eks. planter, dyrearter, språklige elementer) lat., perf. pt. av relinquere etterlate
relikvie
relịkvie subst. -n, -r(del av) helgens lik el. eiendel, ansett for å ha undergjørende kraft lat., besl. med relikt
relikviegjemme
relịkviegjemme subst. -t, -r2. ledd gjemme I
relingreling |el. rell-|subst. -en, -errekke II 2 nty. el. nederl. re(g)eling avl. av regel, se reile
reluktans
reluktạns subst. -enmagnetisk motstand i magnetisk kretsløp avl. av lat. reluctari stritte imot
remrem Ⅰ subst. -mmen, -mmer1 strimmel (især av tekstil el. lær) med spenner e. l. til festeanordning: remmene på ryggsekken | bære en veske i rem over skulderen | remmene i seletøyet | alt hva remmer og tøy kan holde se tøy II –strimmel: 'kongen skar tre brede, røde remmer av ryggen hans' ha en (sin) rem av huden ha samme skavank, svakhet (som en annen) 2 endeløst bånd til overføring av drivkraft, især i sms. kile-, vifte- o. fl. norr. reim
remrem Ⅱ subst. en, -tidligere målenhet for den biologiske virkning av ioniserende stråling jf. sieverteng. fork. for roentgen equivalent (in) man
remanens
remanẹns subst. -en1 det å bli tilbake 2 stoff som blir tilbake etter filtrering, ekstraksjon e. l. remanent magnetisme avl. av lat. remanere bli tilbake
remanent
remanẹnt adj. -som blir tilbake: remanent magnetisme gjenværende magnetisme i jern etter at den magnetiserende kraft har opphørt å virke lat. pres. pt. av remanere
remburs
rembụrs |ram-|subst. -enbetalingsmåte gjennom bank ved import- og eksporthandel, hvor selgeren har sikkerhet for sine penger og kjøperen for sine varer: åpne remburs | bekreftet og ubekreftet remburs fr., eg. 'tilbakebetaling'
rembursere
rembursẹre v. -te-inggodtgjøre dekke
remedie
remẹdie subst. -n, -r1 (mest foreld. el. spøkef.) legemiddel: remedier mot gikt 2 bestanddel utstyr 'greie': han drev på med å lage et møllehjul, og hadde remediene sine nede ved bekken lat.
remedium
remẹdium subst. -iet, -ier(fam., folk.) også
remington
remington subst. -en, -erremingtongevær
remingtongevær
remingtongevær bakladningsgevær til metallpatron, konstruert av amerikaneren P. Remington (1816–89)
reminisens
reminisẹns subst. -en, -erminnelse gjenklang levning: en reminisens av tidligere tiders kunst ty., senlat., avl. av lat. reminisci huske
remis
remis Ⅱ |remị|ub. adj. (i sjakk) uavgjort: partiet er remis | han ble remis ɔ:fikk uavgjort fr., eg. perf. pt. av remettre sette tilbake, utslette
remisremis Ⅰ |remị|subst. -en, -er(i sjakk) uavgjort spill: partiet endte med remis substantivering av remis II
remise
remise |-ịˊse|subst. -n, -rvognskjul fr. avl. av remettre i bet. 'sette på plass'
remisere
remisẹre v. -te-ing(i sjakk) spille remis
remisjonremisjọn subst. -en, -ermidlertidig forsvinning av sykdomssymptom, f. eks. feber vbsubst. til remittere,, jf. remitterende
remisse
remisse |-ịˋsse|subst. -n, -rpengesending i kontanter, sjekk, veksel e. l. fr., sa. ord som remis
remittend
remittẹnd subst. -en, -erusolgt bok som sendes tilbake til forlaget lat. gerundiv av remittere
remittentremittẹnt subst. -en, -er(navngitt) betalingsmottager (på veksel, sjekk e. l.)t. forskj. fra trassent utsteder lat. pres. pt.; ○remittere
remittere
remittẹre v. -te-ingsende kontantbeløp, veksel, sjekk e. l. som betaling lat. 'sende tilbake'
remitterende
remittẹrende adj. remitterende feber feber som stadig blusser opp igjen pres. pt. av remittere
remje
remje v. -et-ing(fam.) vræle belje norr. remja
remme
remme v. -et-ingfeste med rem(mer)
remonstrans
remonstrạns subst. -en, -erremonstrasjon
remonstrantremonstrạnt subst. -en, -ertilhenger av frisinnet retning innen den reformerte kirke (i Nederland) til remonstrere
remonstrasjonremonstrasjọn subst. -en, -ermotforestilling vbsubst. til remonstrere
remonstrere
remonstrẹre v. -te-ingprotestere gjøre motforestillinger lat. remonstrare tilbakevise
remontantremontạnt subst. -en, -erremonterende plante fr. pres. pt.; ○remontere
remonteremonte |-mạ̊ngt -mạ̊nte|subst. -n, -rung, ennå udressert hest innkjøpt til militært bruk fr. vbsubst.; ○remontere
remontere
remontẹre v. -te-ing1 forsyne en hær med nye hester 2 (om plante) ha forlenget el. ny blomstringsperiode: remonterende roser fr. 'utruste på nytt'
rempart
rempart |rampạr|subst. -en, -er(mil.) voll skanse fr.
remplassere
remplassẹre |ram-|tre i stedet for erstatte fr.
rempling
rempling subst. -en, -er(slakterspr.) oksekalv på ca. 40–70 kg jf. eldre da. rempling kalv, halvvoksen gutt
remseremse Ⅰ subst. -n, -rstrimmel (av tøy, papir e. l.) visstn. avl. av rem I
remseremse Ⅲ v. -et-ingramse II avl. av remse II
remseremse Ⅱ subst. -n, -rramse I muligens sm. ord som remse I
remulade
remulạde subst. -n, -rtykk saus av majones, kremfløte, krydder og finhakkede pickles fr., ital., 2. ledd avl. av lat. moles masse
remunerasjon
remunerasjọn subst. -en, -erbelønning, vederlag for ytet tjeneste lat. vbsubst. til remunerari gi igjen, gjengjelde
remuneratoriskremuneratọrisk adj. -gjengjelds-: remuneratorisk gave gave for utvist tjeneste se -isk
renren Ⅱ adj. -t1 fri for smuss, støv, flekker (mots. skitten): rent undertøy | være ren og pen | gjøre rent i huset | ha det rent og ryddig ha rent mel i posen se mel II | (om det moralske, med overgang til bet. 2) de rene av hjertet (Matt. 5.8) | for den rene er allting rent (Tit. 1.15); | ha ren samvittighet (litt., om person) som ikke har hatt kjønnslig omgang kysk 2 ublandet uten uvedkommende bestanddeler: blir det opprettet rene ølutsalg? | ren sprit, sjokolade | rent gull | ren rase –uforurenset: ren luft og rent vann | en ren atombombe ɔ:som ikke gir radioaktivt nedfall | ren (renset) eksos – (fam.) ikke infisert ikke dopet: misbrukere som greier å holde seg rene i perioder | idrettsutøvere som ikke er rene | – målmannen holdt buret rent | gjøre rent bord se bord II 1 | – et rent (ubeskrevet) ark –uten fradrag: hundre kroner i ren netto | tenk hva dette betyr bare i rene penger! | – snakke rent uttale språklydene riktig | synge rent ɔ:med riktig tonehøyde (mots. falskt, urent) | preke den rene (uforfalskede) lære | av reneste vann av ekteste slag | holde rene linjer være korrekt og konsekvent (i forholdet til andre) | – rene (edle, regelmessige) ansiktstrekk 3 klar tydelig: få ren beskjed | dette var rene ord for pengene | han er rent ut sagt nokså dum | bringe noe på det rene bringe klarhet i noe, få rede på noe | være på det rene med noe være klar over noe (med overgang til bet. 2) dette er jo den rene galskap! | ren og skjær misunnelse – (som adv.) helt formelig: ikke så rent sjelden | det er rent rart å tenke på | han er rent fra vettet | han er rent (aldeles) for gammel norr. hreinn
renal
renạl adj. -tsom angår nyrene lat. avl. av renes, nyrer
renavlet
renavlet adj. -ederaseren
rendezvous
rendezvous |rangdevọ|subst. -et, -erstevnemøte fr., eg. 'innfinn Dem'
rendyrke
rendyrke dyrke frem til ren (typisk) form: rendyrke bakterier | rendyrke sitt talent (i perf. pt.) rendyrket (ren og skjær) kommunisme
renegat
renegạt subst. -en, -erperson som skifter religion (hist. især om kristne som gikk over til islam) frafallen person overløper mlat., lat. perf. pt. av renegare si nei igjen
renessanse
renessanse |-sạngse|subst. -n, -r1 (i best. form) den åndelige strømning som oppstod i Italia på 1300- og 1400-tallet, og som gjenopplivet interessen for antikkens kultur tidsrommet for denne strømningen 2 stilart med utspring i italiensk arkitektur og møbelkunst på 1500- og 1600-tallet 3 ny æra: gamle kobberkjeler har fått (opplevd) en renessanse | få sin renessanse fr. vbsubst. til renaĖtre lat. renasci gjenfødes
renessansemenneske
renessạnsemenneske 1 menneske i renessansen 1 2 menneske med fri livsstil og sterk livsappetitt
renett
renẹtt subst. -en, -ersamnavn på forskjellige eplesorter fr. reinette; omdannet av sp. raneta i tilknytning til fr. reine dronning
renfremstille
renfremstille fremstille i ren form
rengjøre
rengjøre værelset er ikke blitt rengjort på flere uker | rengjøre stekeovnen
renharperenharpe renharpet koks, singel (jf. harpe III)
renhetrenhet subst. -ense -het
renhold
renhold det å holde rent renovasjon: renholdet av gatene
renholder
renholder subst. -en, -eperson med renhold som yrke
renholdsverk
renholdsverk det kommunale renholdsverk
renhårig
renhårig adj. -redelig sv., eg. 'ren i håret'
renke
renke subst. -n, -r(mest i pl.) lureri svik: smi, spinne renker ty.
renkultur
renkultur 1 rendyrket form av noe: fanatisme i renkultur 2 materie-, mikrobekultur e. l. fremkommet ved rendyrkning
renlivet
renlivet adj. -ede, (mest hist., om person el. livsførsel) strengt sedelig
renminbi
renminbịsubst. en, -(fork. RMB) myntenhet i Folkerepublikken Kina (= yuan)
rennrenn subst. -et, -1 det å renne II 2 løp: det gikk i strakt renn nedover | renn på dørene 2 skikonkurranse: arrangere, starte i, gå renn (ofte i sms.) hopp-, lang-, ski-, slalåm-, utforrenn avl. av renne II
rennerenne Ⅰ subst. -n, -r1 åpen el. lukket ledning for vann(av)løp: vannet ble ledet i en renne frem til møllehjulet | tak-, avløpsrenne fordypning med samme funksjon: grave renner – (smalt) seilløp med relativt stor dybde: følge rennen | Den norske renne, Norskerenna fordypning i havbunnen langs sørlands- og vestlandskysten 2 råk (som danner seilløp) 3 pløyet fure i tre el. metall not II av renne II med påvirkning av mnty.renne
rennerenne Ⅲ v. rente-ing(se også renning) (trans.) 1 sende med heis, i renne e. l.: renne tømmer 2 vinde: renne garn 3 kjøre: renne kniven i en | skøyten ble rent i senk av en tråler | renne hodet mot veggen, pannen mot muren møte uoverstigelige hindringer norr. renna
rennerenne Ⅱ rant (i bet. 2 rente,) v. rent-ing ( se også renne III og rinne) (intrans.) 1 (om væske) strømme: svetten renner | rennende vann | vannet rant ut | Glomma renner ut av Aursunden (med omtydning av subj.) la springen stå og renne | karet er ikke fullt før det renner over | beholderen rant tom han rant så sørgelig full utpå kvelden (om (uønsket) utsondring) nesen, øynene, lyset renner 2 løpe fare: renne på ski, skøyter, kjelke | hva er det du renner omkring her etter? | renne på dørene | renne dørene ned (mest i perf. pt.) det er da svært som du har rent i været (vokst) på et år! 3 (om solen) rinne 2 norr. renna
rennebom
rennebom valse i vevstol hvor renningsgarnet vindes opp
rennefart
rennefart løpefart tilsprang: ta rennefart
renneløkke
renneløkke løkke hvor tauet løper igjennom et øye, slik at den kan trekkes sammen (f. eks. som på en lasso)
rennestein
rennestein eg. stein med uthugget avløpsrenne for vann fra tak(renne) nå mest om (steinsatt) renne langs fortauet Frelsesarmeen har trukket mang en stakkar opp fra rennesteinen ɔ:fra et liv i elendighet og fornedrelse | havne i rennesteinen ty.
renningrenning subst. -en, -erlangsgående tråder i en vev varp vbsubst. til renne III
rennledelserennledelse (jf. renn 2)rennledelsen bestemte én times utsettelse på grunn av været
renominererenominere nominere på nytt til re- 2
renommérenommẹ́subst. -et, -erry rykte ord (på seg): ha et godt renommé | skade sitt renommé fr., eg. perf. pt. av renommer se renommert
renommertrenommẹrt adj. (mest i sms.) vel- perf. pt. av foreld. renommere gjøre kjent, fr. renommer, av re- og nommer nevne, sm. ord som nominere
renonsrenọns Ⅱ ub. adj. jeg er renons i hjerter ɔ:mangler hjerter av renons I
renonsrenons Ⅰ |-nạ̊ngs|subst. -endet å mangle kort i en farge: vise renons farge man mangler kort i: spille opp til renons fr. avl.; ○renonsere
renonsere
renonsẹre v. -te-inggi avkall (på): på telttur må man renonsere litt på komforten fr., lat., eg. 'bringe meddelelse tilbake', jf. annonsere
renovasjonrenovasjọn subst. -en1 (litt.) fornyelse 2 (offentlig) renhold: kommunen innførte tvungen renovasjon fr., lat. vbsubst.; ○renovere
renovatør
renovatø̣r subst. -en, -errenovasjonsfirma renovasjonsarbeider
renovere
renovẹre v. -te-ingfornye modernisere gjøre god som ny: renovere en bygning fr., lat., av re- og en avl. av novus ny
renplukke
renplukke plukke ren, tom: renplukkede multemyrer
renraset
renraset adj. -ederenrasede hunder
rensrens subst. -en1 rensing: rens og press (ofte i sms.) hurtig-, kilo-, selv- o. fl. 2 (fam., i sms.) rensemiddel: en boks med motorrens | stekeovnrens til rense
renserense v. -et-(n)ing(se også rens, renselse)1 befri for smuss el. uvedkommende bestanddeler: rense pipen, neglene | rense et ur, en dress | rense drikkevann, kloakk | kremte for å rense halsen | renset bomull, parafin | rense fisk | rense språket for fremmede elementer rense luften se luft A 1 | rense seg for en beskyldning | etnisk rens(n)ing utrensning av folkegrupper med avvikende språk, kultur, religion 2 (bib., rel.) gjøre fri for synd, sanselighet osv. lutre: rense sin sjel avl. av ren II
renseanlegg
renseanlegg (for drikkevann, kloakk e. l.)
renselserenselse subst. -n, -r1 (ifølge primitiv tro) det at man blir el. gjør seg 'ren' igjen etter å ha vært i berøring med f. eks. en død, en menstruerende kvinne el. visse matsorter 2 sjelelig foredling lutring vbsubst. til rense
renselsesfest
renselsesfest høytidelig renselse (spøkef.) grundig vask, bad
rensenål
rensenål (f. eks. til primus)
renser
renser subst. -en, -eredskap, innretning til å rense med (i sms.): negle-, piperenser
renserirenserịsubst. -et, -eranlegg, bedrift for klesrensing: sende klærne til (på) renseriet se -eri
renskrensk subst. -en, -eropprenskning, opprydding (f. eks. etter tømmerhugging, fløting) til renske
renskerenske v. -et-ing(se også rensk)rense 1: renske fisk | renske bær og grønnsaker –rydde: nå må politiet renske opp i uhumskheten | renske ut partifiender (jf. opprenskning, utrenske) avl. av rense
renskjære
renskjære (mest i perf. pt.) renskåret kjøtt kjøtt som er skåret fritt for ben, brusk o. l. | renskåret ( -skåren) trelast
renskrift
renskrift subst. -enet dokument i renskrift renskrevet dokument
renskrive
renskrive -(n)ing; brevet er fullt av overstrykninger – det må renskrives | renskrive en kladd
rensligrenslig adj. -1 som ikke avgir smuss el. tilsmusser: skokrem i tube er praktisk og renslig | et renslig arbeid | venne et barn til å være renslig ɔ:holde seg tørr i buksen | renslige kattunger skikkelig uten feil, uklarheter, ulovligheter e. l.: renslig pianospill, fotballspill o. l. 2 hederlig moralsk uklanderlig: være renslig i sine handlinger | en renslig tankegang, agitasjon | renslige forhold avl. av ren II,, se -lig
renslighetrenslighet subst. -endet å være renslig: renslighet er en dyd (ordtak) se -het
renstemmerenstemme (mest i perf. pt.) 1 et renstemt instrument (mots. ustemt, falskt) 2 renstemt orgel ɔ:stemt slik at man kan spille i naturtoneskalaen (t. forskj. fra temperert, se temperere 2 )
rentabelrentạbel adj. -t-ble, som forrenter seg (godt) lønnsom: et rentabelt foretagende ty. avl.; ○rente
rentabilitetrentabilitẹt subst. -endet å være rentabel lønnsomhet ty. avl.; ○rentabel
renterente subst. -n, -r(prosentberegnet) utbytte av kapital (jf. grunnrente, livrente) pris for disponering av (en annens) kapital: få renter av sine sparepenger | kapitalen bar, gav renter | et lån til lav, høy rente | effektiv, nominell rente | rentes rente (rentesrente) rente av tidligere opptjente renter som er tillagt kapitalen | ha penger på rente ɔ:slik anbrakt at man får rente av dem dette skal du få igjen, og det med renter! norr. renta, mlat., eg. perf. pt. av senlat. rendere gi igjen
rentebærende
rentebærende adj. som gir renter: en rentebærende obligasjon
rentefot
rentefot subst. -en, -erforholdet mellom rente og kapital i en viss periode (1 år): en rentefot på 10 % p. a.
rentefri
rentefri et rentefritt lån
rentemargin
rentemargin differanse mellom visse rentesatser (f. eks. innskudds- og utlånsrenter)
rentenistrentenịst subst. -en, -erperson som lever av sine renteinntekter avl. av rente, se -ist
rentesats
rentesats rentefot
renteskatt
renteskatt skatt på renteinntekter
rentesrenterentesrente se rente
rentetakrentetak (jf. tak I)begrensning av retten til fradrag for gjeldsrenter ved inntektsbeskatning
rentetermin
rentetermin termin for betaling/utbetaling av renter
rentierrentier |rangtiẹrentiẹ|subst. -en, -er(især utenl.) person som lever av (rentene av) sin formue fr. avl.; ○rente
renvaske
renvaske 1 (bare i perf. pt.) renvaskede skjorter 2 renvaske ens navn gi en oppreisning | renvaske seg for beskyldninger
reol
reọl subst. -en, -erhyllearrangement hyllemøbel: en reol med bøker nty., muligens ital. riga linje
reologi
reologịsubst. -enlæren om (især seige) væskers flyteegenskaper av gr. rheos strøm(ning) og -logi
reologiskreolọgisk adj. -se -isk
reorganiserereorganisere -ingorganisere på en ny (og bedre) måte omorganisere: etter utrenskningene måtte partiet reorganiseres fr., se re-
reostat
reostạt subst. -enapparat med regulerbare elektriske motstander av gr. rheos strøm, og statos stillestående
rep
rep Ⅱ subst. -et, -(tynt) tau: slå, sno, tvinne rep | slå et rep om noe | fangen kjente repet stramme seg … norr. reip
rep
rep Ⅰ |repp|subst. -en, -er(soldatspr.) repetisjonsøvelse: være på rep kortord
rep-rep- |repp|(mil.) repetisjons(øvelses)-: rep-soldat, rep-øvelse o. l. jf. rep I
reparabelreparạbel adj. -t-ble, (litt.) reparerbar lat. avl.; ○reparere
reparasjonreparasjọn subst. -en, -eristandsetting: reparasjon av skotøy | innlevere noe til reparasjon lat. vbsubst.; ○reparere
reparativreparativ adj. -tutbedrende (ofte t. forskj. fra forebyggende, profylaktisk): reparativ tannbehandling | reparative prosesser i legemet avl. av reparere
reparatørreparatø̣r subst. -en, -erperson med det yrke å reparere fr. avl.; ○reparere
reparerbarreparẹrbar adj. -tsom kan repareres se -bar
reparere
reparẹre v. -te-ingsette i stand igjen: reparere sykkelen (mest fam.) han er stygt kvestet, men legene greier nok å reparere ham (fam.) reparere etter en rangel ɔ:drikke for å få bort hodepinen fr., lat.
repartere
repartẹre v. -te-ingfordele (ytelse, erstatning) forholdsmessig utligne fr.; av re- og partere
repartisjonrepartisjọn subst. -enforholdsmessig fordeling utligning fr. vbsubst.; ○repartere
repatriant
repatriạnt subst. -en, -erperson som repatrieres
repatriere
repatriẹre v. -te-ingsende (flyktninger, deporterte o. l.) tilbake til hjemlandet (og gi dem borgerretten igjen) 2. ledd avl. av lat. patria fedreland
repellent
repellẹnt subst. -en, -erstoff som holder skadedyr borte uten å drepe dem avl. av lat. repellere drive tilbake, fordrive
reperbane
reperbane fabrikk for tauverk mnty.
repertoar
repertoạr subst. -et, -er(fortegnelse over) teaterstykker, filmer som spilles i et visst tidsrom spilleplan: høstens repertoar roller som skuespiller, sanger har hatt og behersker musikkstykker som orkester, ensemble, musiker har innøvet og behersker: ha noe på repertoaret læreren hadde et fyldig repertoar av gode historier fr., lat., eg. 'fortegnelse'
repetere
repetẹre v. -te-ing1 gjenta: repeter hva jeg sier! | repetere stoffet før eksamen ɔ:lese igjennom på ny | pianoet repeterer dårlig ɔ:man kan vanskelig spille samme tone to el. flere ganger i rask rekkefølge | repeterende feil feil som gjentas/gjentar seg (og derved forsterkes) 2 (fag.) lede innstudering av operarolle, ballettparti fr., lat., av re- og petere søke
repetergevær
repetẹrgevær magasingevær hvor skytteren må ta ladegrep for hvert skudd
repetisjonrepetisjọn subst. -en, -er1 det å repetere 1: repetisjon av pensum | (fjernsyn, film) scoringen ble sendt i repetisjon ɔ: gjentatt (i langsom kino) 2 det å repetere 2: repetisjon av en operarolle 3 del av musikkstykke som gjentas lat. vbsubst.; ○repetere
repetisjonstegn
repetisjọnstegn (mus.) gjentagelsestegn
repetisjonsøvelse
repetisjọnsøvelse kortvarig militærtjeneste for vernepliktige etter førstegangstjenesten (oftest i forb. med en manøver)
repetitiv
repetitiv adj. -tsom gjentar seg
repetitørrepetitø̣r subst. -en, -ermusiker som repeterer (2), og som akkompagnerer under fellesprøver innøver fr. avl.; ○repetere
repiggerepigge sette nye pigger i (dekk) til re- 2
replireplịsubst. -en, -er(mil.) sikringsstyrke støttepunkt fr. avl.; ○repliere
repliererepliẹre v. -te-ingtrekke seg tilbake til støttepunkt fr. 'folde sammen', 'trekke tilbake'; eg. sm. ord som replisere
replikantreplikạnt subst. -en, -erperson som kommer med replikk i debatt pres. pt.-dannelse til lat. replicare se replisere
replikkreplịkk subst. -en, -er1 (kort) diskusjonsinnlegg: få ordet til en avsluttende replikk –ytring svar: en skarp replikk | være kjapp i replikken ɔ:til å svare det en skuespiller sier før en annen fortsetter: kunne sine replikker | skuespilleren har en elegant replikk ɔ:replikkbehandling (jur.) saksøkerens annet innlegg som svar på saksøktes tilsvar (jf. duplikk) 2 kopi av et kunstverk (maleri, skulptur e. l.) utført av kunstneren selv fr. avl.; ○replisere
replikkbehandling
replịkkbehandling skuespillers måte å fremføre sine replikker på
replikkføring
replịkkføring replikkbehandling: skuespillerens replikkføring måte som skuespillreplikker er formet på av dikteren
replikkrunde
replịkkrunde (i debatt) omgang med replikker etter innlegg
replikkveksling
replịkkveksling det kom til en skarp replikkveksling mellom de to debattantene
replisere
replisẹre v. -te-ingkomme med svar, motinnlegg ty., lat. eg. 'folde tilbake, sammen', av re- og plicare folde
report
repọrt subst. -en, -ergodtgjørelse (prisforskjell) som kjøper ved prolongasjonsforretning betaler til den som midlertidig overtar det kjøpte fr.; av reporter bringe tilbake; jf. reporter
reportasje
reportạsje subst. -n, -r1 journalists arbeid som reporter: være ute på reportasje 2 nyhetsstoff (i avis, blad), radio- el. fjernsynsprogram som bringer glimt fra det virkelige liv: en reportasje fra verdensutstillingen | lage reportasje om noe fr. avl. av reporter (lat. reportare), eg. 'bære tilbake'
reporterreporter |repạ̊rter|subst. -en, -ejournalist som skaffer nyhetsstoff, som refererer begivenheter radio- el. fjernsynsreferent eng. avl. av report, sa. ord som fr. reporter, se reportasje
repos
repos |repạ̊|subst. -et, -ertrappeavsats fr., eg. 'hvile(sted)'
represalie
represạlie subst. -n, -rstraffeforholdsregel motforholdsregel (mest i pl.): ta represalier | tusener ble henrettet som represalier for mordet på generalen mlat., eg. 'tilbaketagning av urettmessig ervervet gods'
representantrepresentạnt subst. -en, -er1 (mest om person) karakteristisk eksempel: en av de siste representanter for den gamle garde ved Nationaltheatret | en verdig representant for norsk brukskunst 2 person som opptrer på en annens, på andres vegne: sende en representant til konferansen | som representant for fruktdyrkerne vil jeg si at … | representantene i Stortinget | det amerikanske konserns representant i Skandinavia | Representantens hus det ene kammer i USAs lovgivende forsamling (t. forskj. fra Senatet) fr. pres. pt.; ○representere
representantskaprepresentạntskap subst. -et, --erlovbestemt organ med bl. a. tilsynsfunksjon i forretningsbanker og forsikringsselskaper, hvor medlemmene velges av generalforsamlingen og av og blant de ansatte tilsvarende, ikke lovbestemt organ i aksjeselskaper og organisasjoner se -skap
representasjonrepresentasjọn subst. -en, -er1 det å representere 2 det å være representert: sikre seg representasjon i et utvalg | Norges diplomatiske representasjon i utlandet | partiets representasjon i Stortinget (også om representantene) 2 det å representere 3 selskapelighet i forretningsøyemed: det følger en del representasjon med stillingen | firmaets utgifter til representasjon lat. vbsubst.; ○representere
representasjonsbolig
representasjọnsbolig bolig som egner seg el. som brukes bare til representasjon 2
representasjonsoppgave
representasjọnsoppgave landskampen mot Danmark blir hans første representasjonsoppgave
representasjonsplikt
representasjọnsplikt Kongens representasjonsplikter
representativrepresẹntativ adj. -t1 typisk karakteristisk: et enkelt tilfelle behøver ikke å være representativt for helheten 2 et representativt (fyldig) utvalg av firmaets produkter | han var nervøs for å skulle tale til en så representativ forsamling ɔ:en forsamling med så mange fremstående personer 3 som angår, bygger på representasjon: Stortinget er sammensatt etter det representative system | representative organer | sjefens representative plikter | en representativ enebolig ɔ:så staselig at den kunne tjene som representasjonsbolig fr. avl.; ○representere
representativitet
representativitẹt subst. -endet å være representativ
representere
representẹre v. -te-ing1 utgjøre: våpenhvileavtalen representerer et viktig skritt på veien mot fred 2 opptre på vegne av, i stedet for: han representerer Hordaland på Stortinget | partiet oppnådde ikke å bli representert | våre idrettsfolk har representert Norge på en utmerket måte 3 holde selskap (el. utøve selskapelighet) som representant for firma, stat: sjefen er ute og representerer fr., lat., eg. 'vise seg på ny', jf. re- og presentere
represjon
represjọn subst. -enundertrykkelse samfunns motforholdsregler overfor forbrytere vbsubst. til lat. reprimere trykke tilbake, hemme
repressiv
repressiv adj. -tundertrykkende
reprimande
reprimạnde subst. -n, -rirettesettelse (fra overordnede): en skarp reprimande fr. avl. av réprimer hemme, undertrykke; jf. represjon
reprise
reprịse subst. -n, -r1 gjenoppførelse av teater- el. kinostykke: stykket gis i reprise teater- el. kinostykke som gjenoppføres: stykket går som reprise 2 (mus.) gjentagelse del av stykke som skal gjentas del av sats i sonatesatsform hvor temaene fra eksposisjonen gjentas fr. perf. pt. av reprendre gjenta
repro
repro kortord for reproduksjon (især som 1. ledd i sms.) -assistent, -avdeling, -tekniker o. fl.
reprobert
reprobẹrt adj. (jur.) reprobert rett rett som rettsordenen ikke godtar (f. eks. rettigheter med grunnlag i åger el. spill) perf. pt. av reprobere, lat. reprobare forkaste
reproduksjonreproduksjọn subst. -en, -er1 reprodusering: reproduksjon av kunst 2 reprodusert bilde, versjon: Munch-r-er | bildene fås i reproduksjoner 3 fornyelse gjenvekst av dyrebestand: bakteriers, fiskebestands reproduksjon 4 (psykol.) fremkallelse av latent forestilling i bevisstheten vbsubst. til reprodusere
reproduktivreproduktiv som gir reproduksjon: dyr i reproduktiv alder | reproduktive dyr dyr som reproduserer seg | reproduktiv industri, produksjon ɔ:basert på utnyttelse av ressurser som stadig fornyes, f. eks. dyrkede vekster (mots. ekstraktiv) se re- 2
reproduserbarreprodusẹrbar adj. -tse -bar
reproduserereprodusẹre v. -te-ing1 frembringe, fremkalle på ny gjengi: reprodusere kunst (jf. reproduksjon) 2 (refl.) reprodusere seg få avkom, formere seg (og dermed holde bestand, folketall oppe)
reprodusør
reprodusø̣r subst. -en, -erhåndverker som lager klisjeer til billedreproduksjon kjemigraf nyd. av reprodusere
reprotekniker
reprotekniker faglært reprodusør kjemigraf
repslager
repslager subst. -en, -e(hist.) håndverker som laget tauverk e. mnty.
rep-soldatrep-soldat se rep-
reptil
reptịl subst. -et, -erkrypdyr senlat. (adj.) avl. av repere krype
republikanerrepublikạner subst. -en, -e1 tilhenger av republikk (t. forskj. fra rojalist) 2 tilhenger av det ene av USAs to store politiske partier (t. forskj. fra demokrat) se -aner
republikanskrepublikạnsk adj. -1 typisk for en republikk og republikanere 1 2 som angår republikanerne 2 se -sk
republikk
republịkk subst. -en, -erstat, statsform hvor statsoverhodet ikke er en monark fr., lat., eg. 'statssak'
repulsiv
repulsiv adj. -ttilbakestøtende avvisende
repulsjonrepulsjọn subst. -enavvisning frastøting (mots. attraksjon) vbsubst. til lat. repulsare kaste tilbake
repulsjonsmotor
repulsjọnsmotor art vekselstrømsmotor
repulsor
repụlsor subst. -en, -erfrastøtende stimulus
reputasjon
reputasjọn subst. -en(arkais.) ry rykte fr., lat. 'beregning'
rep-øvelserep-øvelse se rep-
Requiescat in pace
Requiescat in pace |rekviẹskat in patsje|(fork. R.I.P.) Hvil i fred lat.; avslutningsord i katolsk messe (e. Salm. 4.9)
reraffinerereraffinere raffinere på nytt: reraffinere motorolje til re- 2
research
research |risø̣rtsj|subst. -en(fag.) innsamling av stoff, informasjon eng. 'forskning'
reseda
reseda subst. -en, -erplante i slekten Reseda, især om den velluktende hageplanten Reseda odorata lat., av reseda morbos, reseda still sykdommene, still dem! (fremsagt formel ved medisinsk bruk av planten)
reseksjon
reseksjọn subst. -en, -eroperativ fjerning av del av et organ vbsubst. til lat. resecare avskjære
resentresẹnt adj. -nålevende dannet i nåtiden (mots. fossil II): resente dyr og planter lat. 'frisk, ny'
resepsjonresepsjọn subst. -en, -er1 det å resipere(s) 2 (fag.) mottagelse, oppfatning av noe som lanseres: resepsjonen av Ibsens dramaer 3 mottagelsesrom i hotell, større bygning, institusjon e. l. (hvor man får veiledning av en betjent) fr., lat. vbsubst.; ○resipere
resepsjonistresepsjonịst subst. -en, -eren som er ansatt i resepsjon se -ist
resepsjonshistorieresepsjọnshistorie (i litteraturvitenskap) til resepsjon 2
resept
resẹpt subst. -en, -erleges anvisning på medisiner: få (en) resept på piller | medisinen selges, fås bare på resept oppskrift: hardt arbeid og rikelig med søvn, det er resepten på et langt liv lat. 'det mottatte'
reseptarreseptạr subst. -en, -erapotekfunksjonær med kortere utdannelse enn farmasøyt nylat. avl.; ○resept
reseptbelagt
resẹptbelagt adj. reseptpliktig
reseptfri
resẹptfri reseptfritt salg av medisiner | reseptfri medisin
reseptivreseptiv adj. -tmottagelig disponert for å motta inntrykk og tilegne seg noe: han er en reseptiv natur | hans mest reseptive periode som kunstner mlat. avl.; ○resept
reseptivitet
reseptivitẹt subst. -enevne til å motta inntrykk, til å tilegne seg noe
reseptor
resẹptor subst. -en, -er |el. -ọrer|(tekn.) mottager (zool.) mottagerorgan (sanseorgan, nerveende)
reseptpliktigresẹptpliktig (mots. reseptfri)
resepturreseptụr subst. -en, -er1 apoteklokale hvor medisinene tillages 2 apoteks salg på resept nylat. avl.; ○resipere
reserva
resẹrva subst. -enspansk vin som har vært fatlagret et visst antall år sp.;sa. ord som reserve
reservasjonreservasjọn subst. -en, -er1 forbehold: vi godkjenner det uten reservasjoner | ta sine reservasjoner 2 kjølig tilbakeholdenhet reserverthet: forslaget ble møtt med en viss reservasjon lat. vbsubst. til reservere
reservasjonsløs
reservasjọnsløs reservasjonsløs beundring
reservatreservạt subst. -et, -erområde som er fredet for plante- og dyrelivets skyld el. som er forbeholdt en folkegruppe (f. eks. indianerne i USA) lat. perf. pt.; ○reservere
reserveresẹrve subst. -n, -r1 beholdning, forråd for senere bruk: ha noe i reserve | landet har store reserver av kull og olje | legge seg opp reserver | skjulte reserver formue som ikke kommer direkte til uttrykk i regnskapet begavelsesreserver 2 (idr.) utøver som går inn istedenfor en annen hvis denne har forfall el. blir skadet; jf. innbytter: være reserve på et lag | sette inn en reserve 3 (mil.) reservestyrke (hist. el. utenl.) eldste årganger av befal og vernepliktige: gå over i reserveen fr. vbsubst.; ○reservere
reservebenk
resẹrvebenk (idr.) sitte på, slite reservebenken være reserve
reservefond
resẹrvefond lovbestemt avsetningsfond i aksjeselskaper
reservelag
resẹrvelag (idr.)
reservelege
resẹrvelege overleges nestkommanderende og stedfortreder
reserveoffiser
resẹrveoffiser (vernepliktig el. utskreven) offiser som ikke er fast ansatt i Forsvaret
reserveproviant
resẹrveproviant 1 proviant til å ha i reserve 2 turistproviant i boks
reserverereservẹre v. -te-ing(se også reservert)1 holde av: reservere noe for en | reserverte plasser | jeg har reservert et par argumenter til bruk senere i diskusjonen 2 (refl.) ta forbehold: reservere seg mot noe fr., lat., av re- og servare bevare
reservertreservẹrt adj. forbeholden forsiktig kjølig: innta en reservert holdning perf. pt. av reservere
reserverthetreservẹrthet subst. -enforbeholdenhet se -het
reservespekket
resẹrvespekket adj. -edeet reservespekket fotballag
reservestridsproviant
resẹrvestridsproviant Hærens reservestridsproviant (fork. RSP)
reservestyrke
resẹrvestyrke (mil.)
reservistreservịst subst. -en, -ersoldat el. befal i reserven, i reservestyrkene se -ist
reservoarreservoạr subst. -et, -er1 regulerings- el. reservebasseng med (drikke)vann 2 reservoarbergart fr. avl.; ○reservere
reservoarbergart
reservoạrbergart porøs sedimentbergart med utvinnbar petroleum
residensresidẹns subst. -en, -erstatsoverhodes, ambassadørs bolig el. oppholdssted (spøkef.) oppholdssted i sin alm.: uteliggerne hadde sin residens i en nedlagt fabrikk mlat. avl.; ○residere
residensby
residẹnsby by hvor kongen og regjeringen har sete
residentresidẹnt Ⅱ adj. -tlagringsfast jf. residuum
residentresidẹnt Ⅰ subst. -en, -er(utenl., mest hist.) (europeisk) stats representant i dens protektorat guvernør lat. pres. pt.; ○residere
residereresidẹre v. -te-ing1 ha residens: kongen residerer i hovedstaden (spøkef.) han residerer ute i vedskjulet (jf. residens) 2 (i pres. pt.) residerende kapellan (fork. res. kap.) prest som rangerer under sognepresten (eg. fast kapellan med bopel ved kirken) | residerende kapellani lat., eg. 'sitte'
residivresidịv Ⅰ subst. -et, -er(med., jur.) tilbakefall fr.; substantivering av residiv II
residiv
residịv Ⅱ adj. -ttilbakevendende senlat.
residivistresidivịst subst. -en, -ertilbakefallsforbryter se -ist
residual-residuạl- tilbakebleven rest- til residuum
residuum
resịduum subst. -duet, -duanoe tiloversblevet rest bunnfall lat. avl. av residere i bet. 'bli tilbake'
resignasjonresignasjọn subst. -en1 det å resignere selvoppgivelse: etter tre års brutalt fremmedstyre var det tegn til resignasjon i folket | vise resignasjon | sløv resignasjon 2 (især om geistlig) fratredelse avskjed mlat. vbsubst.; ○resignere I
resignere
resignẹre Ⅰ v. -te-inggi opp finne seg i sin skjebne: resignere overfor motstand og vanskeligheter | resignere på forhånd | han måtte resignere (gi tapt overfor konkurrenten(e)) på oppløpssiden | et resignert sukk sen norr. resignera, lat. 'oppheve', eg. 'ta seglet av brev'
resignere
rẹsignere Ⅱ undertegne på nytt resignere en avtale
resin
resịn subst. -et, -erharpiks kunstharpiks eng., lat. resina harpiks
resinat
resinạt subst. -et, -ersalt av harpikssyre harpikssåpe
resipereresipẹre v. -te-ing1 oppta i et selskap el. en orden oppflytte i en høyere ordensgrad 2 tilegne seg: resipere et kunstverk jf. resepsjon 2 lat. 'motta'
resipiendresipiẹnd subst. -en, -erperson som skal resiperes ty., lat. bøyningsform; ○resipere
resipientresipiẹnt subst. -en, -er1 oppsamlingsbeholder, især for flyktige stoffer ved destillasjon vakuumkammer (glassklokke) i luftpumpe 2 område, elv, fjord e. l. som mottar utslipp ty., lat. pres. pt.; ○resipere
resiprok
resiprok adj. -t1 (mat.) invers 2 (gram.) som uttrykker gjensidighet: de resiproke pronomener er 'hverandre' og 'hinannen' | resiprokt verb verb av typen slåss (= slå hverandre) lat. 'gjensidig'
resiprositetresiprositẹt subst. -endet å være resiprok gjensidighet fr., lat. avl.; ○resiprok
resirkulasjon
resirkulasjon resirkulering
resirkulereresirkulere 1 la sirkulere på ny: resirkulere varmluft 2 jf. gjenvinne resirkulert papir papir fremstilt av avfall(spapir) e. eng. recycle
resistansresistans |-ạngs|subst. -enelektrisk motstand fr.; sm. ord som resistens
resistensresistẹns subst. -enmotstand(sevne) mot ytre påvirkning (f. eks. (infeksjons)sykdom): naturlig og ervervet resistens substantivering av resistent
resistent
resistẹnt adj. -motstandsdyktig: være resistent mot (overfor) noe lat., pres. pt. av resistere motstå
resistivitet
resistivitẹt subst. -enforholdet mellom elektrisk feltstyrke og strømtetthet i et materiale 'spesifikk elektrisk motstand'
resitasjonresitasjọn subst. -en, -erdeklamasjon opplesning lat. vbsubst.; ○resitere
resitativresitatịv subst. -et, -erparti med talelignende sang, især i opera og oratorium ital. avl.; ○resitere
resitativiskresitatịvisk adj. -se -isk
resitatorresitạtor subst. -en, -er |-tọrer|person som resiterer lat. avl.; ○resitere
resitere
resitẹre v. -te-ingdeklamere (særl. større dikt el. passasjer i scenisk fremstilling, ofte til musikk): hun resiterte Bjørnsons «Bergljot» fr., lat. 'foredra, forelese'
res. kap.
res. kap. residerende kapellan
reskontro
reskọntro subst. -en, -erdel av bokholderisystem hvor det føres regnskap for hver enkelt forretningsforbindelse ital., eg. 'kontroll'
reskript
reskrịpt subst. -et, -erskreven kongelig befaling i dansk-norsk enevoldstid lat.; eg. perf. pt. av rescribere skrive tilbake (som svar)
resolusjonresolusjọn subst. -en, -er1 administrativ beslutning fattet i statsråd: kongelig resolusjon | Kronprinsregentens resolusjon 2 fellesuttalelse: foreningen, møtet vedtok en resolusjon mot undertrykkelse av minoriteter | fatte en resolusjon fr., lat. vbsubst. til resolvere
resolusjonsmakerresolusjọnsmaker subst. -en, -ese -maker
resolusjonsmakeriresolusjọnsmakeri vedtagelse av resolusjoner i tide og utide se -eri
resolutt
resolụtt adj. -besluttsom snarrådig: resolutt opptreden | politiet grep resolutt inn mot uvesenet lat., eg. perf. pt. av resolvere
resolvere
resolvẹre v. -te-ing(litt., foreld.) beslutte lat.; av re- og solvere løse
resonansresonans |-nạngs|subst. -enforsterking av lyd ved at lydkildens omgivelser klinger med medklang: hulrom gir resonans svingning i takt med annen svingning: en bro kan komme i resonans når en soldatavdeling marsjerer over den gjenklang gehør: uttalelsen har gitt resonans i vide kretser | finne resonans fr., lat. avl.; ○resonere
resonansbunn
resonạnsbunn (i strengeinstrumenter) plate som forsterker klangen klangbunn
resonanstomografi
resonạnstomografi tomografi hvor snittbildet fremkommer ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølgepulser
resonant
resonạnt adj. -resonansgivende gjenlydende
resonatorresonạtor subst. -en, -erapparat el. hulrom til bl. a. resonansstudier og tone- el. svingningsanalyse nylat. avl.; ○resonere
resonere
resonẹre v. -te-inggi resonans lat. 'klinge igjen'
resongresọng subst. -enfornuft: være mottagelig for resong fr., lat., sm. ord som rasjon
resonnabelresonnạbel adj. -t-ble, mottagelig for fornuft rimelig medgjørlig fr. avl.; ○resong
resonnementresonnement |-mạng|subst. -et, -ermåte å resonnere på: et fornuftig resonnement synsmåte: det foreldede resonnement at kvinnen er mannen underlegen fr. avl.; ○resonnere
resonnereresonnẹre v. -te-ingtenke trekke fornuftsslutninger: jeg resonnerte som så at det var bedre å være føre var enn etter snar | resonnere seg frem til noe (mest skolespr.) en resonnerende stil stil hvor problemer drøftes, hvor det veies for og imot og hvor det tas standpunkt (t. forskj. fra fortellende, redegjørende, skildrende) fr. avl.; ○resong
resonnørresonnø̣r subst. -en, -er1 person som resonnerer: en god, dårlig resonnør 2 (i skuespill) person som er forfatterens talerør fr. avl.; ○resonnere
resorbere
resorbẹre v. -te-ingsuge opp (næringsstoffer) lat., av re- og sorbere suge
resorpsjonresorpsjọn subst. -envbsubst. til resorbere
resosialisereresosialisere sette (især fengslede) i stand til å tre inn i normalt samfunnsliv igjen (jf. rehabilitere)
resp.
resp. respektive
RespatexRespatex plastlaminat, særlig brukt i møbelproduksjon se laminat 1 reg. varemerke
respatex
respatex type høytrykkslaminat varemerke
respekt
respẹkt subst. -en1 aktelse: ha stor respekt for noe(n) | vise en respekt | behandle, omtale en med respekt | enhver by med respekt for seg selv har et rådhus | han eier ikke respekt for noen ting | sette seg i respekt hos en | en innsats som avtvinger respekt | all respekt for herr N.N., men noen dypsindig natur er han ikke | han er, med respekt å melde (om jeg så må si,) temmelig dum 2 anseelse: han nyter respekt i alle kretser | en innsats, en person som det står respekt av fr., lat., eg. 'det å se tilbake, hensyntagen', avl. av respicere se tilbake
respektabelrespektạbel adj. -t-ble, 1 bra skikkelig: respektable mennesker 2 (ganske) god: en respektabel innsats, eksamen fr. avl.; ○respektere
respektabilitet
respektabilitẹt subst. -endet å være respektabel 1 aktverdighet
respektererespektẹre v. -te-ing1 vise respekt akte: respektere sine overordnede | en slik holdning må man respektere | han er respektert av alle 2 ta hensyn til: sjåføren hadde ikke respektert parkeringsforbudet lat. avl.; ○respekt
respektfull
respẹktfull holde seg på respektfull avstand
respektinngytende
respẹktinngytende adj. et respektinngytende utseende
respektivrespektiv adj. (bare i bøyd form) alle gikk tilbake til sine respektive plasser ɔ:hver gikk til sin plass mlat. avl.; ○respekt
respektive
respektive adv. og konj. A (som adv.) henholdsvis: som formann respektive viseformann ble foreslått herrene Jensen og Olsen B (som konj.) eller (også): omlegging fra offentlig til halvoffentlig respektive privat tjenestetilbud mlat.; adv. til respektiv
respektløs
respẹktløs respektløs opptreden, oppførsel
respirasjonrespirasjọn subst. -enåndedrett ånding (ytre respirasjon) (biol. også om frigjøringen av energi i cellen – indre respirasjon) lat. vbsubst.; ○respirere
respirator
respirạtor subst. -en, -erapparat til kunstig åndedrett nyd. til respirere
respiratoriskrespiratọrisk adj. -som angår åndedrettet se -isk
respirere
respirẹre -tepuste lat.
respittrespịtt subst. -en, -er1 henstand: få, gi respitt med betalingen 2 (idr.) konkurransefordel som gis i visse tilfelle (jf. handikap 1), (især i kappseilas) tidsfradrag som mindre båttyper får når de konkurrerer med større ty., eldre fr.; sm. ord som respekt
respittdag
respịttdag løpedag
respondens
respondẹns subst. -ensvar fra respondent
respondent
respondẹnt subst. -en, -er1 (hist.) person som bistod doktorand el. lisensiat under disputasen 2 svargiver i meningsmåling lat. pres. pt. av respondere
respondererespondẹre v. -te-inggi svar svare som respondent lat. 'svare'; jf. korrespondere
responsrespọns subst. -en1 gjenklang interesse: finne, oppnå respons for en idé 2 (psykol.) den reaksjon en stimulus utløser sm. ord som responsum
responsorial
responsoriạl subst. -et, -ervekselsang mellom liturg og kor avl. av lat. respondere svare
responsorium
responsọrium subst. -iet, -iervekselsang mellom prest og menighet/kor
responsum
respọnsum subst. -et, -sa-eruttalelse fra sakkyndig person, utvalg erklæring, betenkning: avgi responsum lat., eg. perf. pt. av respondere svare
ressentiment
ressentiment |resangtimạng|subst. -et, -er(litt.) nag forurettethet fr.; av re- og sentiment følelse
ressurs
ressụrs subst. -en, -ernoe som kan utnyttes økonomisk el. som er til nytte på annen måte hjelpekilde reserve: i og med oljen fikk Norge en ny ressurs | uberørt natur er i ferd med å bli en ressurs (mest i pl.) økonomiske, teknologiske, åndelige ressurser | forvalte, disponere ressursene | store, små ressurser | fornybare, selvfornyende, ikke fornybare ressurser fr. perf. pt. av eldre ressourdre reise seg igjen, lat. resurgere
ressursbesparende
ressụrsbesparende adj. ressursbesparende tekniske fremskritt
ressursperson
ressụrsperson kompetent person (som (stadig) er til nytte på en el. annen måte)
ressurssterk
ressụrssterk godt utrustet økonomisk, evnemessig e. l.: ressurssterke bedrifter | ungdom fra ressurssterke hjem | ressurssterk ungdom
restrest subst. -en, -er1 det som er, blir tilbake: resten av pengene, dagen, forsamlingen | den siste rest av velvilje er nå oppbrukt | de sørgelige rester av møblementet | resten greier vi selv | 5 i 17 går en 3-gang, og så blir det 2 til rest | divisjonen gir rest, går opp (uten rest) | det er bare rester igjen av indiansk språk i USA (om varer, særl. stoffer og tekstilvarer) rester selges billig (om mat) middag av rester | – betale det man står til rest med ɔ:det man ennå ikke har betalt av et gjeldsbeløp | det står 3500 kroner til rest ɔ:ubetalt 2 hvordan har du det for resten? ɔ:ellers jf. forrestenfr. avl.; ○restere
restanserestanse |-ạng-|subst. -n, -r1 ubetalt gjelds-, avgifts-, rente- el. skattebeløp 2 stå, være i restanse ɔ:være på etterskudd (med betaling) mlat. avl.; ○restere
restant
restant |-ạnt|subst. -en, -erperson som er i restanse
restaurantrestaurant |rest(æ)urạng|subst. -en, -eroffentlig bevertningssted med en viss utstyrs- og driftsmessig standard (jf. kafé): spise middag på restaurant | gå på restaurant fr. avl.; ○restaurere; eg. 'forfriskning'
restaurantbrev
restaurạntbrev fagbrev som gir rett til å lede en restaurantbedrift
restaurantfag
restaurạntfag hotell- og restaurantfaget
restaurantvogn
restaurạntvogn (i jernbanetog)
restaurasjonrestaurasjọn |-æu-|subst. -en, -er1 gjeninnsettelse av fordrevet fyrste (ofte i best. form om gjeninnsettelsen av Karl II i England 1660) 2 (foreld., arkais.) restaurant fr. vbsubst.; ○restaurere
restauratriserestauratrịse |-æu-|subst. -n, -rkvinnelig restaurantinnehaver jf. trisefr., f. av restauratør
restauratørrestauratø̣r |-æu-|subst. -en, -errestaurantinnehaver fr. avl.; ○restaurere
restaurere
restaurẹre |-æu-|v. -te-ingsette i stand bringe tilbake til opprinnelig tilstand: restaurere et kunstverk, restaureringen av Nidarosdomen fr., lat.; betydningen som er grunnlag for restaurant og restauratør, er oppkommet i fr. på 1700-tallet
restavfall
restavfall avfall som ikke kan gjenvinnes
restbeholdning
restbeholdning forretningens restbeholdning av vinterfrakker
restemiddag
restemiddag middag av rester (f. eks. fra søndag)
restere
restẹre v. -te-ingvære igjen gjenstå (sj. utenom pres. pt.): betale det beløp som resterer, det resterende beløp | det resterende (resten) lånte han på det frie marked fr., lat. 'stå tilbake'
restituere
restituẹre v. -te-ingbringe i (antatt) opprinnelig form el. tilstand: restituerte folkevisetekster | være restituert etter en sykdom ɔ:frisk igjen | restituere seg lat. 'stille tilbake'
restitusjonrestitusjọn subst. -enrestituering lat. vbsubst.; ○restituere
restløs
restløs (litt.) fullstendig total uten forbehold e. ty. restlos, sv. restlös
restopplag
restopplag (av bøker o. l.)
restparti
restparti (av varer)
restriksjon
restriksjọn subst. -en, -er(mest i pl.) innskrenkende, regulerende bestemmelse: innføre, oppheve restriksjoner | legge restriksjoner på noe (ofte i sms.) bygge-, valuta- o. fl. ty. el. fr., senlat. vbsubst. til restringere trekke hardt sammen
restriktivrestriktiv adj. -tinnskrenkende regulerende: restriktive tiltak reguleringsvennlig lite liberal: en restriktiv holdning avl. av restriksjon
resultantresultạnt subst. -en, -er(fys.) kraft som fremkommer som resultatet av to el. flere samvirkende krefter (som f. eks. diagonalen i kreftenes parallellogram) fr., lat. pres. pt.; ○resultere
resultatresultạt subst. -et, -er1 det som kommer ut av noe utfall virkning: resultatet av drøftelsene | resultatet svarte ikke til forventningene | letingen gav ikke resultater | der ser vi resultatet! | det gikk år før han så resultater (av sitt arbeid) | han har ledet arbeidet med godt resultat | vi har purret og purret, men uten resultat | årets resultat (det økonomiske utbytte av driften, virksomheten) ble noe gunstigere enn fjorårets – konklusjon: jeg er kommet til det resultat at … 2 (idr.) tid, poeng e. l. som man oppnår: resultatene fra VM | hans beste resultat hittil i år ty., mlat. perf. pt.; ○resultere
resultatløs
resultạtløs letingen har vært resultatløs
resultatrik
resultạtrik som har gitt (mange) resultater
resultattavle
resultạttavle (på idrettsarena)
resultere
resultẹre v. -te-ing(i forb.) resultere i gi, ha som resultat: diskusjonsprogrammet resulterte i en mengde telefoner fra seerne fr., oppr. lat. 'springe tilbake'
resyméresymẹ́subst. -et, -ersammendrag: et resymé av avhandlingen, av innholdet kort oversikt: et resymé av den utenrikspolitiske situasjon fr. perf. pt.; ○resymere
resymere
resymẹre v. -te-inggi et resymé (av) fr., lat. 'ta opp igjen'
retardretard |retạr|(fork. R) side som reguleringsviseren skal stilles til for at uret skal gå langsommere (mots. avance)
retardasjonretardasjọn subst. -endet å retardere(s) hastighetsminking pr. tidsenhet (mots. akselerasjon) lat. vbsubst.; ○retardere
retardator
retardạtor subst. -en, -ernegativ katalysator
retardere
retardẹre v. -te-ingavta i hastighet: prosjektilet retarderer på grunn av luftmotstanden | det retarderende moment i utviklingen ɔ:sinkende, hemmende | retarderte (tilbakestående) barn | være fysisk og mentalt retardert | leseretardert fr., lat.
retarderingsmiddel
retardẹringsmiddel (kjem.) stoff som sinker en prosess
retensjon
retensjọn subst. -en, -er1 (jur.) tilbakeholdelse 2 (med.) tilbakeholdelse i organismen av visse stoffer lat. vbsubst. til retinere holde tilbake
retensjonsrett
retensjọnsrett (jur.) tilbakeholdsrett
retikulasjon
retikulasjọn subst. -en, -ernettmønster i fotografisk emulsjon avl. av lat. reticulatus nettformet, reticulum lite nett
retikulær
retikulæ̣r adj. -tnettverksformet fr., lat.
retina
retina subst. en øyets netthinne mlat. avl. av lat. rete nett
retinal
retinạl adj. -tsom angår retina
retinent
retinẹnt subst. -en, -er(jur.) den som har retensjonsrett lat. pres. pt. av retinere holde tilbake
retinittretinịtt subst. -ennetthinnebetennelse avl. av retina
retiréretirẹ́ub. adj. (litt.) innesluttet kjølig forbeholden fr. perf. pt.; ○retirere
retirere
retirẹre v. -te-ingtrekke seg tilbake: troppene retirerte | retirere fra sin stilling fr.
retningretning subst. -en, -er1 det å rette seg inn: retning høyre! 2 tenkt (rett) linje som noe beveger el. strekker seg langs vei bane: ta feil av retningen | bris av nordlig retning | speide i alle retninger | huset ligger i retning øst-vest (i øst-vest- retning(en)) | en som kom i motsatt retning | samtalen tok en annen retning | påvirke i gunstig retning | FN-vedtaket gav retning til hjelpearbeidet | (ved straffeutmåling) i skjerpende, formildende retning | alle vitnene uttalte seg i samme retning ɔ:på samme måte | det går, peker, drar, trekker i retning av seier for koalisjonen | tja, jeg kunne tenke meg noe i retning av en ørelappstol (en ørelappstol eller noe i den retning) 3 åndelig bevegelse strømning: de forskjellige retninger innen moderne kunst vbsubst. til rette III
retningsbestemmelse
retningsbestemmelse bestemmelse av (himmel)retning
retningsbestemmende
retningsbestemmende adj. den europeiske situasjon har vært retningsbestemmende for vår utenrikspolitikk i etterkrigstiden
retningsgivende
retningsgivende adj. bestemmende for praksis og retningslinjer: et retningsgivende vedtak av de folkevalgte | vedtaket ble retningsgivende for …
retningslinje
retningslinje (mest i pl.) vei man kan følge noe man kan rette seg etter: trekke opp retningslinjene for den fremtidige virksomhet | vi trenger ikke regler og påbud, men noen retningslinjer vil vi gjerne ha
retningsnummer
retningsnummer (ved telefonfjernvalg) nummer som slås før abonnentnummeret (t. forskj. fra utenlandsprefiks og landsnummer): nasjonalt retningsnummer
retningslys
retningslys, retningssignallysblinkende lys brukt til å varsle forandring av kjøreretningen (hos kjøretøy, fartøy)
retningsviser
retningsviser viser (pil e. l.) som angir (vei)retning retningslys
retor
retor subst. -en, -e |retọrer rẹ-|(om antikke forh.) veltalenhetslærer gr. 'taler'
retorikerretọriker subst. -en, -e1 person som behersker retoriske virkemidler 2 vitenskapsmann med retorikk som fag avl. av retorikk
retorikkretorịkk subst. -en1 (læren om) talekunst veltalenhet(slære) læren om (effektiv) språklig kommunikasjon 2 (om måte å ordlegge seg på) valgkampens retorikk; (mer el. mindre vanlige) talemåter fraser: det er bare (tom) retorikk ty. el. fr., oppr. gr. adj. avl.; ○retor
retoriskretọrisk adj. -som angår retorikken veltalende: ha retoriske anlegg | en svulstig, retorisk stil | retorisk spørsmål spørsmål i form av et utrop, som man ikke venter svar på (fordi det er en opplagt sak el. fordi man selv skal gi svaret) se -isk
retoromansk
retoromansk romansk språk som i forskjellige dialekter tales på grensen mellom Østerrike, Sveits og Italia (i 1938 opptatt som Sveits' fjerde riksspråk) 1. ledd av lat. Rhaetia navn på den i sin tid romerske provins hvor språket tales
retorsjon
retorsjọn subst. -en, -er(jur.) gjengjeldelse av rettsstridig el. skadegjørende handling lat. vbsubst. til retorquere eg. 'dreie tilbake'
retorteretorte |-ạ̊-|subst. -n, -rlukket beholder (av glass, porselen e. l.) til destillering destillerkolbe fr., eg. lat. perf. pt. av retorquere, se retorsjon
retortovn
retọrtovn (i gassverk) ovn med innmurte retorter av ildfast stoff
retraksjon
retraksjọn subst. -en, -er1 (zool.) sammentrekning av kroppsdel el. organ 2 (med.) sammenskrumping av arr, sårskorpe lat. vbsubst. til retrahere trekke tilbake
retransmisjonretransmisjon radiostasjons transmisjon (utsendelse) av en sending fra en annen radiostasjon se re- 2
retreat
retreat |ritrịt|subst. -et, -s(mest hist.) retrett 2 og 3 eng.; sa. ord som retrett
retrett
retrẹtt subst. -en, -er1 tilbaketrekning: foreta en retrett | avskjære en retretten (i diskusjoner) han ble tvunget til en hurtig retrett av motstanderens overbevisende argumentasjon 2 (rel.) det å trekke seg tilbake og få fred (til bønn, meditasjon, konsentrasjon) 3 sted man slik trekker seg tilbake til fr. avl. av gfr. retraire (lat. retrahere) trekke tilbake
retrettstilling
retrẹttstilling 1 (mil.) forsvarsstilling man trekker seg tilbake til 2 lavere stilling el. embete som man trekker seg tilbake til fra høyere: fylkesmannsembetene har til dels vært retrettstillinger for statsråder og stortingsmenn
retriever
retriever |retrịver|subst. -en, -eapporterende hund av forskjellige raser: golden retriever | labradorretriever eng. avl. av retrieve finne igjen, apportere
retro-
retro- tilbake- bakover- lat.
retroaksjon
retroaksjon tilbakevirkning
retroaktiv
retroaktiv tilbakevirkende
retrofleks
retroflẹks Ⅱ adj. -t(om språklyd) som artikuleres med tungespissen bøyd opp- og bakover (f. eks. rd og rn i østnorsk uttale av gardin og barn)
retrofleksretroflẹks Ⅰ subst. -en, -erretrofleks språklyd substantivering av retrofleks II
retrograd
retrogrạd adj. -tilbakegående: en retrograd utvikling lat. avl. av retrogradi gå tilbake; 1. ledd utvidelse av re-
retrogradere
retrogradẹre -ingtilbakedanne 2
retrospekt
retrospekt |el. -spẹkt|subst. -et, -ertilbakeblikk: se noe i retrospekt
retrospektiv
retrospektiv |el. -tịv|adj. -ttilbakeskuende som er ment å gi et tilbakeblikk: en retrospektiv utstilling, oversikt avl. av lat. retrospicere skue tilbake
retroversjon
retroversjọn subst. -enoversettelse tilbake til det språk noe er oversatt fra ty.
retsinaretsịna subst. -engresk hvitvin tilsatt furuharpiks sm. ord som resin
rettrett Ⅰ -en, (i bet. 'domstol') -erA (i alm. bruk) 1 et samfunns lover (og regler, vedtekter): sjømannen ble dømt etter spansk rett | offentlig rett (t. forskj. fra privatrett) | respektere lov og rett (foreld., eg. bet. 3) ti kjennes for rett se ti II 2 dømmende myndighet domstol: bringe en sak inn for retten | møte for (el. (om advokat) i) retten | rettens kjennelse | gå rettens vei fremme sine krav, sikre sine interesser ved hjelp av loven og domstolene –rettslokale: det var lang kø utenfor retten rettsmøte: retten er satt, hevet 3 (om det som er riktig) jeg har rett og du har urett | la nåde gå for rett | en ufordragelig fyr er han, men rett skal være rett, han kan sine ting | gjøre rett og skjell (mot alle) | man har kalt ham norsk teaterlivs primus motor, og med en viss rett | med full rett | det har du evig, fullstendig rett i 4 det som tilkommer en rettighet(er): det blir ikke mye tid til overs – småbarna krever sin rett | et flygel kommer først til sin rett i et stort lokale | ha rett til en gård | forbeholde seg retten til noe | ta, tilta seg rett til noe | retten til å si sin mening | være i sin gode (fulle) rett | ha retten på sin side B (i faste forb. i formen rette) 1 i gå i rette med en bebreide, motsi en (eg. møte for retten med en) 2 med fremgangsmåten kan med rette kritiseres 3 til finne seg til rette med noe forsone seg med, føle seg hjemme i noe | snakke en til rette | han måtte hjelpes til rette i stolen | sette seg godt til rette | ta seg til rette ta det man mener man har krav på | forholdene ligger godt til rette ɔ:passer, er gunstige | legge forholdene til rette jf. tilrettelegge | den stjålne bilen, den savnede er kommet til rette ɔ:er funnet igjen norr. réttr besl. med rett IIIrette er g. kasusform (gen. etter til og dat. etter i og med)
rettrett Ⅱ subst. -en, -ermat anrettet for seg el. som del av måltid: tre retters middag | kolde og varme retter | dagens rett (restaurants) spesialrett som skifter for hver dag sen norr. réttr eg. sm. ord som rett I; bet. e. mnty.
rettrett Ⅲ adj. -1 (ofte mots. krum) rette linjer | holde rett kurs | rett og fin vei | kamin for rett vegg (t. forskj. fra hjørnekamin) | (som adv.) gå rett frem(over) | stå rett opp og ned | rett! giv akt! | – nedstamme fra en i rett linje | rett vinkel (mat. fork. R) vinkel på 90° | på rett kjøl se kjøl I 1 2 riktig korrekt: få det rette inntrykk av noe | ha den rette oppfatning av, innstilling til noe | du er ikke den rette til å kritisere | forstå meg rett! | tolv rette | det er rett og riktig, rett og rimelig | kalle, nevne noe ved sitt rette navn | være på rett spor, vei | rette vedkommende | rett mann på rett plass (som adv.) det gjør du rett i | tirsdag, eller rettere sagt natt til tirsdag | det er rett og slett uforståelig (e. ty. schlecht und recht) – (mots. vrang) strikke to rette og to vrange 3 (som adv.) direkte like lukt: bilen kjørte rett mot en stolpe (jf. bet. 1) | gå rett på sak | snakke rett ut av posen | det går rett til helvete | rett rundt hjørnet | han bor rett ved stasjonen | rett som det var, begynte det å regne ɔ:plutselig | slikt hender rett som det er ɔ:ofte | rett så ofte | rett nå se rettnå norr. réttr
rettavkortet
rettavkortet adj. -ede(mat.) rettavkortet kjegle, pyramide ɔ:avkortet med plan parallelt med grunnflaten
retterette Ⅰ subst. -n, -rden siden som skal synes den 'riktige' siden rettside: retten og vrangen substantivering av rett III
retterette Ⅲ v. -et-ing(se også retning, rettelse)1 gjøre rett: rette ryggen | rette ut en vei | rette inn et geledd | rette seg (opp) | rette opp et gjerde –bringe i riktig bevegelsesretning: bilen skrenset, og sjåføren greide ikke å rette den opp 2 (mil., i sluttet orden) bringe under kommando ved ordet 'rett!': rette en avdeling | gå i rettet marsj marsjere under kommando 3 gi retning (mot): rette en pistol, et angrep, søkelyset, blikket mot noe(n) | rette en anklage, bebreidelser, beskyldninger, kritikk mot en | rette en takk, en forespørsel til en jf. fremtidsrettet, utadrettet o. l.4 gjøre riktig korrigere: rette en trykkfeil | (om lærer og elev) rette feil (om lærer) rette oppgaver, stiler | rette på slipset | du skal nå alltid rette på meg | skade som ikke kan rettes opp (jf. uopprettelig) (refl.) det retter seg nok med tiden 5 (mest refl.) (la sin opptreden) bestemmes av: rette seg etter en bestemmelse | la prisene rette seg etter tilbud og etterspørsel (i jakt) rettet (ordnet, 'diktert') avskyting 6 henrette (bare i den stående vending): rette baker for smed straffe, kritisere en uskyldig i stedet for den skyldige (e. Wessels dikt Smeden og Bageren) avl. av rett III
retteapparat
retteapparat 1 apparat til å rette ut noe (f. eks. metalltråd) med 2 sikteapparat til kanon
rettearbeid
rettearbeid læreres rettearbeid
retteligrettelig adv. egentlig med rette: han lurte til seg det som vi rettelig skulle hatt avl. av rett I el.rett III
rettelserettelse subst. -n, -rdet å rette III 4 skrevet el. talt beriktigelse: foreta rettelser i et manuskript (mil.) høyre … rettelse, ny kommando: venstre om! vbsubst. til rette III
rettelærer
rettelærer lærer ved korrespondanseskole
retterbot
retterbot subst. -en, -bøter(om no. middelalderforh.) kongelig forordning om forandring (forbedring) i gjeldende rett norr. réttarbót
rettergangrettergang (fremgangsmåte ved) saksbehandling for retten prosess 1. ledd g. gen. av rett I
rettergangsbot
rettergangsbot bot for forstyrrelse av rettsforhandlinger e. l.
rettersted
rettersted henrettelsessted 1. ledd retter i bet. 'skarpretter'
rettertingretterting subst. -et, -(i Danmark-Norge før enevoldstiden) øverste domstol, hvor kongen personlig el. hans bemyndigede dømte til retter i bet. 'rettens håndhever'
rettesnor
rettesnor norm forbilde: han har tatt de ti bud til rettesnor for sine handlinger eg. 'loddsnor'
rettetast
rettetast (på skrive-, tekstbehandlingsmaskin)
rettferd
rettferd subst. -enrettferdighet (oftest mer litt. enn dette): kjempe for sosial rettferd
rettferdig
rettfẹrdig adj. -1 riktig etter lov og moral idet det tas tilbørlig hensyn til alle sider av saken: en rettferdig avgjørelse, dom (om person som tar slik avgjørelse) en rettferdig dommer (bib., rel.) (Gud) lar det regne over rettferdige og urettferdige (Matt 5.45) ɔ:både over dem som følger Guds bud og over syndere sove den rettferdiges søvn ɔ:rolig og fast 2 berettiget: rettferdig harme norr. réttferðugr, mnty.
rettferdiggjøre
rettfẹrdiggjøre -else1 (rel.) gjøre fri fra synd og straff: bli rettferdiggjort gjennom troen 2 gjøre berettiget: hvordan vil du rettferdiggjøre det du nå har gjort? frita for anklage: det rettferdiggjør ham ikke at han var trett og overarbeidet | rettferdiggjøre seg
rettferdighetrettfẹrdighet subst. -endet å være rettferdig: visstnok har han begått en grusom handling, men han må ytes rettferdighet | la rettferdigheten skje fyldest (ved bedømmelse e. l.) yte noe(n) full rettferdighet | i rettferdighetens navn må det innrømmes at … se -het
retthaveriretthaveri subst. -et(litt.) det å alltid ville ha rett påståelighet e. ty., se -eri
retthaverskretthaversk adj. -(litt.) påståelig se -isk
retthendtretthendt adj. høyrehendt 2. ledd avl. av hånd
rettholt
rettholt subst. -en, -erlang, rett list til kontroll av om mur, sparkelflate e. l. er rett e. nty.
retthval
retthval bardehval i slektene Balaena og Neobalaena, uten ryggfinne
rettighetrettighet subst. -en, -errett, frihet (til noe), som tilkommer en i kraft av lov, avtale el. skikk og bruk: politiske og økonomiske rettigheter | hevde, fraskrive seg, miste, tape sine rettigheter | menneskets rettigheter og plikter i et demokratisk samfunn (jf. menneskerettighet) | et hotell med alle rettigheter ɔ:skjenkerettigheter e. ty.
rettighetstap
rettighetstap form for straff, hvor man taper visse borgerlige rettigheter (f. eks. stemmeretten) for en viss tid
rettingsarbeid
rettingsarbeid rettearbeid
rettkjenne
rettkjenne (mest i perf. pt.) bekrefte riktigheten av: rettkjente attester og eksamensvitnesbyrd
rettlede
rettlede -ningvise riktig vei veilede: vi ble rettledet av en hjelpsom drosjesjåfør | la seg rettlede av religionen
rettlinjet
rettlinjet adj. -edesom følger en rett linje: rettlinjet bevegelse | en trekant er en rettlinjet figur ɔ:har rette sider hederlig: en rettlinjet person(lighet)
rettløsrettløs rettighetsløs: en rettløs person (jf. rettsløs)
rettmessigrettmessig adj. -overensstemmende med retten, rettferdigheten: være rettmessig arving til noe | få det man rettmessig har krav på (har rettmessig krav på) e. ty., se -messig
rettnå
rettnạ̊adv. 1 for litt siden: han var her rettnå 2 straks: han kommer rettnå
rettsaktrettsakt 1 se akt I 4 2 (i EU-retten) vedtak av generell art truffet av Unionsrådet eller Europakommisjonen med mer eller mindre bindende virkning
rettsanmodning
rettsanmodning begjæring fra en domstol om at en annen domstol foretar et rettslig skritt (f. eks. en fengsling)
rettsavgjørelse
rettsavgjørelse beslutning, dom el. kjennelse truffet av domstol
rettsbelæring
rettsbelæring (i lagmannsrettssak) lagmannens orientering for juryen om saken og de lovbestemmelser som kommer til anvendelse
rettsbevissthet
rettsbevissthet bevissthet om hva som er rett og urett
rettsbrudd
rettsbrudd rettsstridig handling el. unnlatelse
rettsbruk
rettsbruk subst. -enrettspraksis
rettsevne
rettsevne evne til å ha rettigheter og plikter
rettsferie
rettsferie tidsrom da rettsmøter ikke holdes (i Norge tiden fra 1. juli til 15. august og fra 24. desember til 3. januar)
rettsfilosofi
rettsfilosofi filosofi om rettslige grunnproblemer (f. eks. rettssystemets funksjon og virkemidler) og grunnbegreper
rettsforfølgning
rettsforfølgning bruk av rettslige midler til å sikre sin rett, inndrive sine krav (i straffesaker kalt straffeforfølgning) være under rettsforfølgning ha en rettssak gående mot seg
rettsformann
rettsformann formann i kollegialrett
rettsgebyr
rettsgebyr betaling til det offentlige for behandling av en rettssak
rettsgyldig
rettsgyldig gyldig etter lov og rett
rettshandel
rettshandel viljeserklæring som har rettsvirkning e. ty.
rettshjelp
rettshjelp juridisk bistand: fri (gratis) rettshjelp for ubemidlede
rettside
rettside rette I: rettsiden ut og vrangsiden inn
rettsindig
rettsịndig redelig hederlig
rettsindighetrettsịndighet se -het
rettskaffen
rettskaffen adj. -t-skafne, redelig hederlig: en rettskaffen person | leve et rettskaffent liv e. ty., eg. 'skapt på den rette måte'
rettskaffenhetrettskaffenhet subst. -ense -het
rettskilde
rettskilde grunnlag for standpunkt til rettsspørsmål (f. eks. lovtekst, sedvane, rettspraksis)
rettskjemi
rettskjemi bruk av kjemi(ske metoder) i rettslig etterforskning
rettskraft
rettskraft bindende rettslig virkning: en endelig dom har rettskraft
rettskraftig
rettskraftig en rettskraftig dom
rettskrenkelse
rettskrenkelse krenkelse av lov og rettsorden rettsbrudd
rettskrets
rettskrets krets, område som hører inn under en domstol enhver av de kretser et land rettslig er inndelt i
rettskrivning
rettskrivning fastsatt skrivemåte for ordene i et språk (i Norge også i videre bet. om bøyningsregler m. m. i uttr. som rettskrivningen av 1917) ortografi: lære seg rettskrivning | innføre ny rettskrivning (om måte å skrive ordene på i sin alm.) han har en høyst mangelfull rettskrivning e. ty. Rechtschreibung som igjen er dannet e. ortografi
rettsligrettslig adj. -som angår retten el. rettergangen: rettslige spørsmål | rettslig handleevne se handleevne | en rettslig forundersøkelse, forfølgning | et rettslig forhør | gjerningen fikk et rettslig etterspill | gå til, ta rettslige skritt mot en se -lig
rettslære
rettslære lære om rett og rettsvesen jus som fag i skolen
rettsløs
rettsløs 1 lovløs: rettsløse tilstander 2 rettløs som ikke har rettsbeskyttelse
rettsmedisin
rettsmedisin gren av legevitenskapen som spiller en rolle i rettssaker
rettsmedisinsk
rettsmedisinsk den rettsmedisinsk sakkyndige
rettsmiddel
rettsmiddel middel som står til rådighet for å få noe rettslig avgjort
rettsorden
rettsorden 1 rettslig ordnet tilstand i et samfunn 2 innbegrepet av lover og vedtekter som slik tilstand er bygget på
rettspleie
rettspleie håndhevelse av lov og rett i et samfunn
rettspsykiatri
rettspsykiatri gren av rettsmedisinen som omfatter sinnslidelser
rettsregel
rettsregel regel som inneholdes i lov, sedvane el. annen rettsforskrift
rettssak
rettssak forhold som bringes til avgjørelse i retten: gå til, anlegge rettssak mot en | være villig til å ta en rettssak på spørsmålet
rettssal
rettssal (større) rettslokale
rettssikkerhet
rettssikkerhet den sikkerhet borgerne har gjennom den bestående rettsorden
rettsskriver
rettsskriver juridisk embetsmann som leder rettens kontor i Høyesterett og ved enkelte lagmannsretter
rettssosiologi
rettssosiologi del av sosiologien som behandler forholdet mellom rett og samfunn
rettsstatrettsstat stat med uavhengige domstoler som sikrer borgerne mot overgrep fra myndighetenes side (mots. politistat, jf. velferdsstat )
rettsstridig
rettsstridig lovstridig
rettssubjekt
rettssubjekt (fysisk el. juridisk) person med rettsevne
rettstilling
rettstilling (mil.) kroppsstilling som inntas på kommandoen 'Rett!'
rettstom
rettstom (i uttr.) rettstomt rom 'hull' i rettssystemet
rettstvist
rettstvist sivil rettssak
rettsvern
rettsvern det at en rettighet er rettslig beskyttet mot forringelse el. utslettelse: rettigheter i fast eiendom kan få rettsvern ved tinglysning
rettsvesenrettsvesen innbegrepet av domstolene og virksomhet med tilknytning til dem jf. vesen 3
rettsvillfarelse
rettsvillfarelse uvitenhet om lovbuds eksistens el. om at en handling er straffbar: påberope seg rettsvillfarelse
rettsvitenskap
rettsvitenskap vitenskapen om retten jus
rettsvitne
rettsvitne person som tilkalles for å overvære en rettssak som pådømmes el. behandles av bare én dommer
rett-tidig
rett-tidig, rettidigadj. -som skjer til rett tid: rett-tidig betaling, levering
rett-troende
rett-troende, rettroendeadj. som har den rette tro: en rett-troende katolikk
rett-troenhetrett-troenhet, rettroenhetsubst. -ense -het
rettvinge
rettvinge insekt i ordenen Orthoptera som omfatter bl. a. gresshoppene
rettvinklet
rettvinklet adj. -edesom danner el. inneholder en rett vinkel: rettvinklet trekant
rettvis
rettvis (mest arkais.) rettferdig
rettvisende
rettvisende adj. rettvisende nord geografisk nord (t. forskj. fra misvisende, magnetisk)
returretụr subst. -en, -er1 tilbaketur: billetten koster kr 350 tur-r. (tur og retur) | tomflasker tas ikke i retur ɔ:tilbake | få et brev i retur (fordi adressaten ikke nås) | ta ballen på returen ɔ:sparke, slå den direkte idet den kommer tilbake til en –tilbakegang: epidemien er på retur 2 (idr.) ball som er på vei tilbake: han dundret returen i nettet fr. avl.; ○returnere
returkamp
retụrkamp (idr.) den siste av to innbyrdes kamper
returnere
returnẹre v. -te-ing1 vende tilbake (til utgangsstedet): toget returnerer kl. 19 2 sende tilbake: returnere et brev, en hilsen, en replikk fr.
returportoretụrporto porto for tilbakesending av noe som er fremsendt jf. svarporto
returrett
retụrrett rett til innen en frist å sende bestilt vare tilbake og avstå fra kjøp: 14 dagers full returrett
retusjretụsj subst. -en, -erretusjering fr. avl.; ○retusjere
retusjere
retusjẹre v. -te-ingetterbehandle (maleri, fotografi), særl. for å fjerne skjønnhetsfeil finpusse forskjønne: gi et retusjert bilde av noe fr., eg. 'berøre på ny'
retusjør
retusjø̣r subst. -en, -erfagarbeider i visse grafiske fag fr. avl.; retusjere
revrev Ⅰ subst. -en, -errovdyret Canis vulpes: listig, slu som en rev | oppføre seg som en rev i en hønsegård grassere vilt ha en rev bak øret pønske på lurerier (om person) han er en slu rev (jf. ringrev I) | du lurer ikke en gammel rev norr. refr
rev
rev Ⅲ subst. -et, -langstrakt grunne som strekker seg utover fra land (særl. fra et nes): Jyske rev norr. rif, eg. 'ribben'
rev
rev Ⅱ subst. -et, -hullrekke i seil med snorer til å binde om opprullet del av seilet del av seilet nedenfor slik hullrekke: ta (inn) et rev nei, nå får du sannelig ta rev i seilene ɔ:opptre mer forsiktig, se til å komme på bedre tanker norr. rif, uviss oppr.
revaksinererevaksinere vaksinere på nytt se re- 2
revaluere
revaluẹre |el. rẹ-|v. -te-ingoppskrive verdien av pengeenheten i et land i forhold til gull el. fremmedvaluta e. devaluere
revansjrevansj |-vạngsj|subst. -en, -eroppreisning for nederlag ved at man beseirer dem man ble slått av: få, ta revansj på (over) en for noe fr. avl.; ○revansjere
revansjere
revansjẹre v. -te-ing(refl.) revansjere seg ta revansj fr., av re- og venger (lat. vindicare) hevne
revansjismerevansjịsme subst. -n(aggressiv) hevnlyst som den overvunne kan nære overfor seierherren (især om tysk revansjelyst etter første verdenskrig) se -isme
revansjistrevansjịst subst. -en, -ertalsmann for revansjisme: de tyske revansjister i mellomkrigstiden se -ist
revansjistiskrevansjịstisk adj. -se -isk
revereve v. -et-ingreve seil ɔ:minske det ved å ta inn rev avl. av rev II
reveansikt
reveansikt smalt ansikt av trekantform
revebjelle
revebjelle lege- og prydplanten Digitalis purpurea i maskeblomstfamilien
revekrokrevekrok (mest i pl.) knep revestrek (jf. revkrok)
reveljerevẹlje subst. -n, -rmilitært morgensignal: reveljen går fr., besl. med vigilie
revenreven, revetadj. revetrevne, se rive II 2
revenetting
revenetting netting med grovere masker enn hønsenetting
reverens
reverẹns subst. -en, -erærbødighet: ha reverens for noe(n) ærbødig hilsen: gjøre reverens for dronningen ty., lat. 'aktelse'
reverenterreverẹnter adv. (arkais., især e. Holberg, i forb.) reverenter talt med respekt å melde lat.; besl. med reverens
reversrevẹrs Ⅰ subst. -en, -ermynts el. medaljes bakside (mots. avers) fr., lat. perf. pt. av revertere vende om
reversrevẹrs Ⅱ subst. -enmaskins, kjøretøys gang bakover stilling (av motordrev, gearstang) for gang bakover: sette bilen i revers til reversere;, jf. revers I
reverserbarreversẹrbar adj. -t(om motor, (utviklings)gang) som kan reverseres se -bar
reverserereversẹre v. -te-ingla gå i motsatt retning (av den vanlige): reversere motoren | en prosess, utvikling som ikke kan reverseres ty. avl.; ○revers II
reversibelreversịbel adj. -t-ble, som kan reverseres, snus, vendes: reversible kjørefelter | en reversibel kåpe fr. avl.; ○revers I
revesaksrevesaks type felle til revefangst se saks I 3
revestrek
revestrek (mest i pl.) fare med revestreker ɔ:lureri, skøyerstreker, kjeltringstreker
revidere
revidẹre v. -te-ing1 gjennomgå kritisk (og forandre, forbedre, rette): Landstads reviderte salmebok | 2. reviderte utgave | revidere et regnskap | revidere en lov 2 forandre: vi må revidere vår oppfatning lat. 'se på ny'
revierrevier |reviæ̣r|subst. -et, -erseilbar del av elvemunning fr. 'elv, strand', sm. ord som riviera
revirrevịr subst. -et, -er1 (jakt)område trenge seg inn på ens revir 2 område som dyr(egruppe) oppfatter som sitt og forsvarer hekkeområde: markere (sitt) revir ty., sm. ord som revier
revisjonrevisjọn subst. -en, -er1 det å revidere(s) kritisk gjennomsyn: avtalen er under revisjon | revisjon av et regnskap 2 person(er) som reviderer: det var ingen antegnelser fra revisjonen lat. vbsubst.; ○revidere
revisjonismerevisjonịsme subst. -nretning innen sosialismen som avviker (i liberal, demokratisk retning) fra den ortodokse, marxistiske linje se -isme
revisjonistrevisjonịst subst. -en, -ertilhenger av revisjonismen se -ist
revisjonistiskrevisjonịstisk adj. -se -isk
revisjonsantegnelse
revisjọnsantegnelse antegnelse, kritisk bemerkning fra revisor ang. (poster i) et regnskap
revisjonsberetning
revisjọnsberetning revisors beretning (til styre, generalforsamling) om regnskapet
revisor
revịsor subst. -en, -er |-sọrer|person som reviderer regnskap (særl. om autorisert og registrert yrkesutøver) ital. avl.; til revidere
revkrok
revkrok (mest dial.) styrkeprøve mellom to som ligger andføttes på ryggen med armene hektet i hverandre og prøver å vippe hverandre rundt med indre ben: spenne revkrok
revlerevle Ⅱ subst. -n, -r(mest litt., utenl.) langstrakt sandbanke parallell med stranden til rev III
revle
revle Ⅰ subst. -n, -rtøystrimmel vevstykke av norr. refill
revmatiker
revmạtiker, reu-subst. -en, -erperson som lider av revmatisme avl. av revmatisk e. mønster av astmatiker o. l.
revmatiskrevmạtisk, reu-adj. -revmatiske smerter | revmatisk lidelse | være revmatisk i skulderen, ha en revmatisk skulder avl. av revmatisme, se -isk
revmatisme
revmatịsme, reu-subst. -nsamnavn for forskjellige slags gikt gr. avl. av rheuma katarr, det som flyter
revnerevne Ⅰ subst. -n, -rsprekk: en revne i fjellet, skylaget | slå revner avl. av revne II
revnerevne Ⅱ v. -et-ing(se også revnende)sprekke gå i stykker: fjellet, buksen, skyene revnet (spøkef.) ansiktet revnet i et smil norr. rifna
revnenderevnende adv. det er meg revnende (totalt) likegyldig pres. pt. av revne II
revoltrevọlt subst. -en, -eropprør fr. avl.; ○revoltere
revoltere
revoltẹre v. -te-inggjøre opprør fr., ital.; av re og lat. volutare velte omkring
revolusjonrevolusjọn subst. -en, -ervoldsom og plutselig forandring (i en stats politiske styre): gjøre, lage revolusjon | den franske revolusjon | en ublodig revolusjon | den industrielle revolusjon | datamaskinene har skapt revolusjon i næringslivet senlat. vbsubst. til revolvere
revolusjonererevolusjonẹre v. -te-ingskape omveltning (i): maskinene har revolusjonert landbruket | en revolusjonerende nyhet, forandring fr., avl.; ○revolusjon
revolusjonistrevolusjonịst subst. -en, -erperson som ønsker revolusjon se -ist
revolusjonistiskrevolusjonịstisk adj. -se -isk
revolusjonærrevolusjonæ̣r adj. -tsom har karakter av, ønsker revolusjon: revolusjonære tendenser | partiet har forlatt den revolusjonære linje | et revolusjonært parti (substantivert) de revolusjonære fr. avl.; ○revolusjon
revolutivrevolutiv adj. -tsom gjennomgår omveltninger (mots. evolutiv)
revolverrevọlver subst. -en, -epistollignende våpen med magasin som dreier seg for hvert skudd eng. avl.; ○revolvere
revolverdreiebenk
revọlverdreiebenk mindre dreiebenk hvor verktøystål for forskjellige arbeidsoperasjoner fastspennes i et 'hode' som kan dreies
revolvere
revolvẹre v. -te-ing(fag.) dreie (seg) rotere lat. 'rulle tilbake'
revolverintervju
revọlverintervju intervju som har preg av krast forhør
revolverjournalistikk
revọlverjournalistikk hard, hensynsløs journalistikk
revolvermann
revọlvermann overfallsmann med revolver
revolvermunning
revọlvermunning vi stirret rett inn i en revolvermunning
revurdererevurdere vurdere på nytt ta opp til revisjon: revurdere sitt standpunkt se re- 2
revy
revỵsubst. -en, -er1 (mest foreld.) høytidelig mønstring av (forbimarsjerende) tropper: holde (troppe)revy (i uttr.) passere revy gjenkalles i erindringen som en rekke: | for sitt indre blikk så han alle dagens begivenheter passere revy 2 munter teaterforestilling av mer el. mindre fast sammenarbeidede viser, sketsjer, monologer o. l. av aktuelt og satirisk innhold: spille revy 3 (om publikasjon, oversikt) økonomisk revy | Dagsrevyen fr., eg. perf. pt. av revoir revidere
rex
rex subst. (bare i underskrifter) konge: Harald Rex (oftest fork. R) lat.