radere
radẹre v. -te-ing(se også radering)1 skrape vekk (blekk)skrift radere ut jf. utradere 2 risse (tegning) på metallplate overtrukket med voks (for senere etsing og avtrykning) ty., lat.

radérgummi
radẹ́rgummi radérviskelær e. ty.

radering
radẹring subst. -en, -er1 det å radere merke etter radering: raderinger i kassaboken 2 bilde fremkommet som avtrykk av metallplate (jf. radere 2) vbsubst. til radere

radesyke
radesyke (hist.) sårdannende sykdom syfilis 1. ledd visstn. mnty. rate råttenhet

radgjødsle
radgjødsle gjødsle i rader (t. forskj. fra bredgjødsle, dypgjødsle)

radial
radiạl adj. -tmed retning som radier i en sirkel som utgår fra et midtpunkt senlat. avl. av radius

radialdekk
radiạldekk bildekk hvor cordlagene ligger vinkelrett på slitebanen

radialhastighet
radiạlhastighet himmellegemes hastighet i synslinjens retning

radian
radiạn subst. -en, -er(fork. rad) enhet for vinkelmåling (360° dividert med 2π) avl. av radius

radians
radiạns subst. -en(fys.) utstrålingseffekt

radiasjon
radiasjọn subst. -en, -erutstråling lat. vbsubst.; ○radiere

radiator
radiạtor subst. -en, -er1 varmelegeme i sentralvarmeanlegg 2 kjøleapparat for bilmotor nylat., eg. 'utstrålingsapparat'

radiatorpensel
radiạtorpensel mindre pensel med langt skaft til maling av ribber

radiell
radiẹll adj. -eltradial

radiere
radiẹre v. -te-ingstråle ut lat. avl. av radius

radig
radig adj. -rask: det gikk radig hjemover av norr. hraðr rask; jf. ratt II

radikal
radikạl Ⅰ subst. -et, -eratomgruppe som går igjen i mange kjemiske forbindelser, og som ikke forandres under reaksjon: OH er et radikal av radikal II

radikal
radikạl Ⅱ adj. -t1 gjennomgripende: radikale forandringer | gå radikalt til verks 2 som ønsker el. betyr en gjennomgripende forandring av det bestående (mots. konservativ, moderat): en radikal politiker | de radikale | radikale synspunkter | radikal kjønnskvotering | radikalt bokmål se bokmål 2 senlat. avl. av lat. radix rot I

radikaler
radikạler subst. -en, -eradikal person (særl. i politisk henseende)

radikalisere
radikalisẹre v. -te-inggjøre (mer) radikal: partiets ungdomsorganisasjon er blitt radikalisert | radikalisere seg avl. av radikal II

radikalisme
radikalịsme subst. -nradikal innstilling, retning se -isme

radikalitet
radikalitẹt subst. -endet å være radikal

radikand
radikạnd subst. -en, -er(mat.) tall som det skal trekkes ut rot av lat., avl. av radix rot

radio
radio subst. -en, -er1 overføring av lydsignaler ved hjelp av elektromagnetiske bølger trådløs telefoni el. telegrafi: vi fikk kontakt med havaristen over radio kringkasting av lyd: radio og fjernsyn | høre (på), lytte på radio | opptre i radio –institusjon for slik kringkasting: være ansatt i radioen 2 radiostasjon (for sending og mottagning): Bergen radio | skipets radio 3 radioapparat: kjøpe ny radio | skru på radioen eng., fr. fork. av radiotelefoni, -telegrafi o. l.

radio-
radio- 1 stråle- strålings- 2 kringkastings- radio(utsendelses)-

radioaktiv
radioaktiv som har radioaktivitet: radioaktive stoffer | radioaktivt nedfall

radioaktivitet
radioaktivitet subst. -engrunnstoffs evne til å utstråle energi i form av elektroner og samtidig omdannes

radioapparat
radioapparat folk satt spente ved radioapparatene (jf. radio 3)

radioastronomi
radioastronomi studium av radiobølger fra verdensrommet undersøkelse av verdensrommet med radioekko

radiobil
radiobil 1 bil med utstyr for radiosending og -mottagning 2 liten, elektrisk drevet bil i fornøyelsespark

radiobølger
radiobølger elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra 1 mm til ca. 20 km (frekvens 300 000 MHz til 10 kHz)

radiograf
radiogrạf subst. -en, -erperson utdannet i radiografi røntgenograf se -graf

radiografi
radiografịsubst. -en1 behandling el. undersøkelse med røntgen, MR, CT o. l. 2 fremstilling av radiogram se -grafi

radiografisk
radiogrạfisk adj. -se -isk

radiogram
radiogrạm subst. -mmet, -mmerrøntgenbilde (el. tilsvarende) fremkommet ved gammastråling

radiogrammofon
radiogrammofon radio med platespiller

radiokilde
radiokilde radiostjerne

radiokontakt
radiokontakt kontakt, forbindelse over radio

radiolinje
radiolinje kjede av radiostasjoner hvor signalene sendes fra stasjon til stasjon

radiolink
radiolịnk radiolinje eng., 2. ledd link ledd

radiolog
radiolọg subst. -en, -erspesialist i radiologi se -log

radiologi
radiologịsubst. -enlæren om røntgenstråling og radioaktiv stråling se -logi

radiologisk
radiolọgisk adj. -radiologisk datering aldersbestemmelse ved hjelp av radiologi se -sk

radiomagasin
radiomagasin serieprogrampost (for et visst fagområde): radiomagasin for håndverk og industri

radiometer
radiomẹter subst. -et, -treinstrument til måling av varmestråling se -meter

radio-offiser
radio-offiser skipsradiotelegrafist i handelsflåten flytelegrafist

radiopeiler
radiopeiler apparat til bestemmelse av retningen til en radiostasjon, et radiofyr

radiorør
radiorør se elektronrør

radiosamband
radiosamband se samband

radiosender
radiosender utstyr til sending av radiobølger (til telegrafi, telefoni, kringkasting)

radiosonde
radiosonde instrument som måler atmosfæriske forhold og radiooverfører resultatene

radiostasjon
radiostasjon stasjon som sender radiosignaler kringkaster

radiostjerne
radiostjerne punkt på stjernehimmelen som sender ut radiobølger

radiotaushet
radiotaushet (især mil.) det ble beordret radiotaushet under bataljonens fremrykning ɔ:forbud mot å tale med hverandre over radio

radioteknikk
radioteknikk teknikk knyttet til radiosendere og -mottagere

radioteleskop
radioteleskop antenneutstyr til radioastronomi

radioterapi
radioterapi medisinsk strålebehandling

radium
radium subst. -etmetallisk, sterkt radioaktivt grunnstoff (kjem. symbol Ra) nylat. avl. av radius

radiumbehandling
radiumbehandling behandling (særl. av kreft) med radiumstråler

radius
radius subst. -ien, -ier(avstand i) rett linje fra sentrum i en sirkel (kule) til dens periferi (overflate), i matematikk (geometri)fork. r.: sirkelens omkrets er 2 πr, og flateinnholdet er πr² avstand i alle retninger: smellet hørtes innenfor en radius av åtte kilometer jf. aksjonsradiuslat. 'stav, stråle'

radiær
radiæ̣r adj. -tsom danner radius radial stråleformet

radmager
radmager så mager at knokkelrekken ('raden') synes

radom
radọm subst. -en, -erkuppelformet beskyttelseskonstruksjon over radar og annet elektronisk utstyr eng., av radar og dome kuppel

radon
radon |rạdån|subst. -etradioaktivt grunnstoff (edelgass), kjem. symbol Rn dannet av de tre første og de to siste bokstavene i radiumemanasjon

radrenser
radrenser subst. -en, -eredskap, apparat til ugressfjerning i sådde rader

radså
radså så i rader (t. forskj. fra bredså)

raff
raff adj. raft(fam., især om klær) raffinert: raffe moter, modeller fork. form av raffinert

raffinade
raffinạde subst. -nraffinert sukker sukkerbiter fr. avl.; ○raffinere

raffinaderi
raffinaderịsubst. -et, -erfabrikk for sukkerraffinering nederl. avl.; ○raffinade,, se -eri

raffinement
raffinement |-mạng|subst. -et, -erdet å være raffinert raffinert detalj, påfunn e. l.: borddekningen viste sans for raffinementer fr. avl.; ○raffinere

raffinere
raffinẹre v. -te-ing1 rense (f. eks. sukker, olje, metaller) 2 (mest i perf. pt.) raffinert (forfinet, utsøkt) eleganse | en raffinert kjole | et raffinert (fikst, smakfullt elegant) påfunn | raffinert (utspekulert) ondskap fr. el. ital., eg. 'forfine'

raffineri
raffinerịsubst. -et, -eranlegg for raffinering (særl. av olje og sukker) fr. avl.; ○raffinere

raffinør
raffinø̣r subst. -en, -er1 person som arbeider med raffinering 2 raffineringsmaskin avl. av raffinere

rafraichissør
rafraichissør |rafresjisø̣r|subst. -en, -erdusjflaske for eau de cologne o. l. fr. 'forfrisker'

rafse
rafse v. -et-inggrafse eg. rapse muligens avl. av rappe III

raft
raft subst. -en, -er1 lekte 2 takbjelke takfot norr. raptr

rafte
rafte Ⅱ v. -et-ingpadle med gummiflåte nedover stri elv tilbakedannelse til rafting, eng. vbsubst. til raft fare på flåte (raft); sa. ord som no. raft

rafte
rafte Ⅰ v. -et-inglegge rafter

raftestokk
raftestokk øverste stokk i langvegg, som taksperrene hviler på

rag
rag |rægg|subst. -en, -sragtime(melodi)

raga
raga pl. skala- og meloditype i indisk musikk forbundet med visse stemninger, årstider o. a. sanskr. 'farge, tone'

rage
rage v. -et-ingstikke, stå (opp, frem i forhold til omgivelsene): han raget et hode (opp) over alle de andre | rage i været, rage frem av elevene var det bare to som raget opp over den grå masse | jf. fremragende ty. ragen

ragg
ragg subst. -etgrovt, stritt hår: ragget på en geit | han har langt ragg i nakken norr. rǫgg

raggar
raggar subst. -en, -ermer el. mindre asosial ung mann som oftest opptrer i gjeng med piker og (eldre) amerikanske biler sv. avl. av ragga (upp) plukke (opp) folk fra gaten

ragge
ragge subst. -n, -rraggsokk forkortet form av dette ord

raggsokk
raggsokk, raggesokksokk av grov ull

ragget
ragget, raggeteadj. -etesom har ragg: en ragget(e) geit | ragget(e) granskog

raglan
raglan subst. -en, -eroverfrakk med ermer klippet og sydd i ett med skulderen eng., e. Lord Raglan 1788–1855

raglanerme
raglanerme (t. forskj. fra påsydd erme)

ragnarokk
ragnarokk subst. et (norr. mytol.) verdens undergang katastrofe med voldsomme ødeleggelser: verdenskrigens ragnarokk norr. ragnarǫk gudenes skjebne

ragtime
ragtime |rægtaim|subst. -enamer. sterkt synkopert klaverstil i populærmusikk, skapt i 1890-årene (en av jazzens forløpere) eng. 'uregelmessig rytme'

ragu
ragụsubst. -en, -errett av kjøttstykker i sterkt krydret saus fr.

raid
raid |raid reid|subst. -et, -1 plyndringstog 2 væpnet lynangrep: Måløy-raidet i 1941 (fam.) et soloraid på venstrekanten resulterte i scoring 3 kraftig, målbevisst fremstøt for å oppnå el. sikre seg noe (f. eks. aksjer) eng.

raide
raide Ⅰ subst. -n, -rrekke av arbeidsrein bundet sammen så de går etter hverandre samisk

raide
raide Ⅱ |raide reide|v. -et-ingutføre raid (mot)

raider
raider subst. -en, -eperson som foretar økonomisk(e) raid

raie
raie se raje

raigress
raigress gress av slekten Lolium eng. ryegrass 'ruggress'

raison d'être
raison d'être |resång-dẹtr(e)|subst. en (litt.) eksistensberettigelse: det kan settes et spørsmålstegn ved denne kunstretnings raison d'être fr. 'rett til å være'

raja
raja |radsja|subst. -en, -erindisk fyrste (jf. maharaja) eng., hindi; besl. med rex

raje
raje subst. -n, -r(mest dial.) trestang (fam., om mann) har du sett en sånn raje! ɔ:'stake' avl. av rå I

rak
rak Ⅱ subst. raking legge ned fisk til rak til rake V

rak
rak Ⅳ adj. (om fisk) ferdig gjæret: fisken er rak (jf. rakefisk) visstn. sa. ord som isl. rakur fuktig

rak
rak Ⅰ -et (mest dial.)1 reking 2 drivende gods vrakgods avl. av reke III

rak
rak Ⅲ adj. -t1 rett: være rak i ryggen han holdt ryggen rak tross all motgang 2 ben: det er lett å finne frem – det er rake veien | han dro rakt til Amerika | ta tre rake seire ɔ:tre seire på rad fullstendig direkte: han er sin brors rake motsetning norr. rakr

raka
raka adj. (fam., bare i forb.) være raka fant ɔ:helt blakk av dial. rak (norr. hrak) skrap, åtsel, utmagret dyr, el. av rake III

rake
rake Ⅰ subst. -n, -rredskap til å rake med rive avl. av rake III

rake
rake Ⅲ -et el.v. -te-ing1 samle, fjerne med rake I: rake høy | rake glørne ut av ovnen | rake sammen noe se kastanje2 fare over med rive: rake plenen 3 barbere: rake seg norr. raka

rake
rake Ⅴ v. -et-ingbringe (fisk) til å gjære lage rakefisk

rake
rake Ⅳ -et el. -te(fam.) angå: det raker deg ikke nty. raken nå, ramme

rake
rake Ⅱ subst. (bare i forb.) rubb og rake absolutt alt visstn. av subst. rak høy som ligger igjen på marken

rakefisk
rakefisk, rakfiskfisk (særl. ørret) som er gjæret og har fått en karakteristisk smak om 1. ledd se rak IV

rakekniv
rakekniv skarp, tynn som en rakekniv til rake III 2

raker
raker subst. -en, -erakeredskap (især ildrake)

rakett
rakẹtt subst. -en, -er1 reaksjonsdrevet, mer el. mindre sylinderformet legeme: sette opp raketter ɔ:fyrverkeriraketter | sende opp, skyte ut raketter i verdensrommet | (i sms.) bremse-, bære-, rom- o. fl. | han forsvant som en rakett jeg skal sette en rakett i enden på ham ɔ:få ham til å skynde seg 2 slikt legeme brukt som drivmiddel til prosjektil, med sprengladning: interkontinentale raketter | atomrakett ty., ital.; oppr. lånt fra germansk, sm. ord som rokk I

rakettmotor
rakẹttmotor motor som bygger på reaksjonsprinsippet jetmotor

rakettvåpen
rakẹttvåpen jf. rakett 2

rakfisk
rakfisk se rakefisk

raki
raki subst. -enorientalsk brennevin, ofte av rosiner, fiken el. dadler tyrk., av arab. araqi sm. ord som arak

rakitt
rakịtt subst. -enskjelettsykdom hos barn pga. D-vitaminmangel engelsk syke avl. av gr. rakhis ryggrad (idet sykdommen kan medføre pukkel)

rakittisk
rakịttisk adj. -se -isk

rakk
rakk subst. -etpakk visstn. avl. av rakke

rakke
rakke v. -et-ing1 skitne: rakke til klærne 2 rakke ned på kritisere sterkt, tale nedsettende om nty. 'utføre skittent arbeid'; sa. bet. i no. dial.

rakkel
rakkel subst. -etfillegreier: gid jeg var kvitt hele rakkelet! avl. av rakle II

rakker
rakker subst. -en, -e1 (hist.) person som utførte skittent arbeid (renovasjon, fjerning av åtsler) bøddels hjelper 2 (som skjellsord) kjeltring skurk: stopp, din rakker! (i best. form, i ed og kraftuttr.) fy rakkern, fytterakkern | som bare rakkern nty. avl. av rakke

rakkerunge
rakkerunge uskikkelig unge pøbelunge

rakle
rakle Ⅰ subst. -n, -rblomsterstand av et aks med enkjønnede blomster, f. eks. på hassel og pil visstn. besl. med rakle II

rakle
rakle Ⅱ v. -et-ing1 være løs i sammenføyningene skrangle: bilen er ikke mye tess, men den rakler og går 2 flakke drive slenge: rakle gårdimellom besl. med rak I

raklebærende
raklebærende adj. (om tre)

raklefugl
raklefugl krysning mellom storfugl og orrfugl (især røy og orrhane) 1. ledd lydord med bet. 'skråle'; sv. el. ty.

raklet
raklet, rakleteadj. -eteskranglete løs i sammenføyningene

rakleverk
rakleverk rakkel skrangleverk

rakne
rakne v. -et-inggå opp (i sømmen, sammenføyningene e. l.) trevles opp: strømpen raknet | genseren raknet opp rundt håndleddene samarbeidet raknet | lagets forsvar raknet fullstendig avl. av rak I

raknefri
raknefri raknefrie nylonstrømper

rakrygget
rakrygget adj. -ede (jf. rak III)være rakrygget rett i ryggen prinsippfast redelig og stolt: en rakrygget personlighet | hans rakryggede holdning

rakst
rakst subst. -en1 raking 2 løse strå som rakes sammen avl. av rake III

rakørret
rakørret jf. rakefisk

raljere
raljẹre v. -te-ingspotte gjøre seg lystig: raljere over noe(n) fr.

raljeri
raljerịsubst. -et(foreld.) spott gjøn

raljør
raljø̣r subst. -en, -erperson som raljerer

rallar
rallar subst. -en, -er(hist.) omflakkende (jernbane)anleggsarbeider sv., visstn. avl. av rallväg (e. eng. railway) jernbane

ralle
ralle v. -et-ing(pga. slim i luftveiene) gi en gurglende lyd under pusting: den døende lå og rallet lydord

rallentando
rallentạndo Ⅰ subst. -et, -erparti som spilles rallentando substantivering av rallentando II

rallentando
rallentạndo Ⅱ adv. (mus.) ritardando ital.; av rallentare gjøre langsom

rally
rally |-æ-|subst. -et, -erbilløp med start på forskjellige steder: R. Monte Carlo eng.; fr. oppr.

rallycross
rallycross bilrace på kuperte grusveier i et lukket område

ram
ram Ⅱ -mmen, -mmer (om eldre landsens forh.) 1 gavl 2 rom under taket nærmest tverrveggen halvloft mno. ramr

ram
ram Ⅲ adj. -t-mme, 1 virkelig: mener du det for ramme alvor? svær 'seig': han er ram til å skryte 2 (om smak og lukt) stram harsk: det luktet ramt av geitebukken norr. rammr

ram
ram Ⅰ subst. jegeren fikk ram på (fikk has på, skjøt) en hjort til ramme III

ramadan
ramadạn subst. en den muslimske fastemåned (9. måned i det muslimske måneår) arab.

ramasjang
ramasjạng subst. -en, -erstøyende (lystighet på) fest spetakkel visstn. av ramadan, tyrk. og pers. ramazan

ramaskrik
ramaskrik voldsom protest uttrykk for forbitrelse: det ble ramaskrik e. byen Rama i Palestina, nevnt i Jer. 31.15

rambouillet
rambouillet |rambojẹ|subst. -en, -ersau av spansk-fransk rase e. godset Rambouillet vest for Paris

rambue
rambue armbrøstlignende bue eg. randbue e. randen hvor pilen går

rambukk
rambukk 1 apparat til storming av barrikader o. l.; gå på som en rambukk 2 apparat med fall-lodd til nedramming av pæler ty.

rambus
rambụs subst. -enkortspill for to el. flere personer sa. ord som nty. rabuus rabalder; oppr. tsjekkisk

rambutan
rambutạn subst. -en, -erkjærlighetsfrukt tre med slik frukt (Nephelium lappaceum) malayisk avl. av rambut hår

ramhet
ramhet subst. -endet å være ram III 2 se -het

ramle
ramle v. -et-ing1 bevege seg med støy larme bråke: vognen ramlet av sted over den ujevne brolegningen | komme ramlende | (ordtak) tomme tønner ramler mest se tønne 2 (fam.) falle: taket er så skrøpelig at det kan ramle ned når som helst | stillaset ramlet sammen | da foreldrene var døde, var det som alt ramlet sammen rundt ham havne 'dette': ramle oppi det lydord

ramlodd
ramlodd lodd på rambukk 2

ramloft
ramloft (senge)loft bygget på tvers av huset, slik at loftsgavlen stikker opp over husets langside, med adkomst via utvendig trapp 1. ledd ram II

ramloftstue
ramloftstue, ramloftsstuebygning med ramloft

ramme
ramme Ⅲ v. -et-ing1 treffe: han ble rammet i brystet av et pistolskudd | finne et rammende uttrykk for sine tanker | en rammende karakteristikk 2 bli rammet (angrepet) av en sykdom | bli rammet av (utsatt for) en ulykke | (i sms.) flomrammet, kriserammet o. fl. (med overg. til bet. 1) beskyldningene rammer ikke oss | føle seg rammet mnty.

ramme
ramme Ⅱ v. -et-ingsette i ramme: ramme inn et bilde danne ramme om: dalen rammes inn av snøfjell avl. av ramme I

ramme
ramme Ⅰ subst. -n, -r1 innfatning: sette et bilde i glass og ramme | et 3 rams vindu (om streker) sette en avisartikkel i ramme parken dannet en vakker ramme om hagebruksutstillingen (fam.) sitte på ramma sitte på do 2 hovedelement i bærende konstruksjon (som andre elementer er festet til) rammen på en sykkel, et motorkjøretøy 3 grenser avgrensning: trekke opp, fastsette rammen for et budsjett | dette faller utenfor rammen av mitt foredrag | holde seg innenfor rammen | innen rammen av kontrakten | snevre rammer jf. referanseramme, tidsrammemnty.

ramme
ramme Ⅳ v. -et-ingdrive med slag, støt: ramme ned en pæl ty.

rammeantenne
rammeantenne radioantenne av tråder utspent på en ramme

rammeavtale
rammeavtale avtale som fastsetter omtrentlige grenser for noe (f. eks. for bankenes utlån)

rammefortelling
rammefortelling (i litteratur) skildring som danner ramme om den egentlige fortelling

rammel
rammel -et el.subst. -entil ramle 1

rammeplan
rammeplan plan som gjelder de grove trekk, ytre grenser

rammetimetall
rammetimetall antall lærertimer til disposisjon for en skole i et skoleår, fastsatt av høyere myndighet (Stortinget) som timer pr. klasse pr. uke

rammetre
rammetre se ramtre

rammeverk
rammeverk 1 dekorativt system av rammer 2 sett av generelle regler: rammeverket for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel

ramp
ramp subst. -en, -frekk(e) person(er) pøbel: lampekuplene får ikke henge i fred for ramp(en) muligens nty. 'skrammel'

rampe
rampe subst. -n, -r1 skråning mellom to flater (f. eks. i form av oppkjørsel) bane for rullebrettkjøring forbindelsesvei mellom to veier som krysser hverandre i forskjellig plan: av- og påkjøringsramper (laste)plattform: melkebilen tok med seg spann fra hver rampe | en rampe for utskyting av raketter 2 (lamperekke langs) forreste kant av scenegulv fr.

rampegutt
rampegutt til ramp

rampelys
rampelys lys fra rampe 2 han er forholdsvis nylig kommet frem i rampelyset ɔ:blitt kjent av offentligheten

rampet
rampet, rampeteadj. -etefrekk og rå uskikkelig: han er rampet(e) | en rampet(e) oppførsel avl. av ramp

ramponere
ramponẹre v. -te-ingødelegge: sykkelen var etterhvert blitt ganske ramponert | bilene ble sterkt ramponert ved sammenstøtet ty., oppr. ital.; besl. med ramp

rams
rams Ⅰ -ense ramsløk, geiterams

rams
rams Ⅱ subst. (bare i forb.) kunne noe på rams ɔ:slik at man kan ramse det opp til ramse II

ramsalt
ramsalt adj. sterkt salt: frisk og ramsalt sjø krass saftig: en ramsalt bemerkning 1. ledd ram III

ramse
ramse Ⅱ v. -et-ingfremsi raskt (og mekanisk): ramse opp leksen eg. 'snakke fort og uordentlig', uviss oppr.

ramse
ramse Ⅰ subst. -n, -r(fremsagt) rekke av ord: pugge ramser i grammatikken | lange ramser av unnskyldninger av ramse II

ramsløk
ramsløk løkplanten Allium ursinum av liljefamilien, med skarp smak om 1. ledd se geiterams

ramsvart
ramsvart helt svart: ramsvart hår 1. ledd av ravn

ramtre
ramtre bord som rammer inn fylling i f. eks. dør

ramverk
ramverk stenderverk i eldre bindingsverkshus

ran
ran subst. -et, -voldstyveri plyndring: væpnet ran | (i sms.) bank-, kirke-, postran o. fl. norr. rán

ranch
ranch |rænsj|subst. -en, -erkvegfarm i USA og Mexico amer.-eng.; sp. rancho fellesmåltid, muligens fra germ. rang ring

rand
rand Ⅰ subst. -en, render1 kant: glasset er fylt til randen | på randen av stupet på avgrunnens, fallittens, gravens, vanviddets rand | landet befinner seg på randen av krig 2 stripe: render i buksene | sorte render under neglene –marg på bokside (jf. randbemerkning) –fure spor: randen under en ski norr. rǫnd

rand
rand Ⅱ subst. en, -myntenhet i Syd-Afrika e. gulldistriktet The Rand i Transvaal

randbebyggelse
randbebyggelse bebyggelse langs utkanten av et område

randbemerkning
randbemerkning eg. bemerkning skrevet i margen på en bok, et manuskript løst henkastet, kritisk bemerkning

randet
randet, randeteadj. -etestripet: en randet vev

randfjell
randfjell fjell omkring en høyslette

random
random |rændem|ub. adj. (i statistikk) tilfeldig stokastisk eng.

randomisere
randomisẹre v. -te-inggjøre tilfeldig anlegge slik at nødvendige variasjoner blir tilfeldige og ikke systematiske

randskrift
randskrift subst. -eninnskrift langs kanten på en mynt

randstat
randstat mindre stat som grenser opp til en stormakt el. en maktblokk (i mellomkrigstiden ofte spes. om de baltiske stater)

randsy
randsy (mest i pref. pt.) randsydde sko sko hvor overlær og såle er sydd fast til en mellomliggende lærstrimmel ('rand') (t. forskj. fra durksydd)

rane
rane v. -et-ing1 plyndre: rane en bank 2 stjele: de har ranet alt han eide | rane til seg makten avl. av ran

raner
raner subst. -en, -eperson som raner: ranerne kom seg unna med 2 mill. kroner

rang
rang -en1 betydning viktighet klasse: en avhandling av høy(este) rang | en dirigent, en skandale av rang | gjøre en rangen stridig kunne måle seg med, hamle opp med en | damene har rangen ɔ:fortrinnsretten, bør gå først | 'en om gangen, pass på rangen' ɔ:rekkefølgen, rangordningen 2 offentlig verdighet knyttet til embete, byrd o. a. grad: han er utnevnt til sendemann med rang som ambassadør | majors rang fr., oppr. germ. 'ring'

rangel
rangel Ⅱ -etse benrangel

rangel
rangel Ⅰ subst. -en, -glerrangling sviretur: være, gå på rangel (fam. rangelen) | han var på bytur og kom på rangel | ha, ta seg en rangel til rangle III

ranger
ranger |reindsjer|subst. -en, -e1 eldre betegnelse for jentespeider i aldersgruppen 16–25 år, nå rover 2 amer. commando eng. avl. av range vandre

rangere
rangere |rangsjẹre|v. -te-ing1 ordne i en viss rekkefølge (etter rang): talerne ble rangert etter alder og ansiennitet sette i, gi rang: hvem av dem skal vi rangere høyest? (fag.) sette sammen el. fordele vognene i et jernbanetog skifte 2 ha rang: hvem av dem rangerer høyest? | rangere over, under en fr. avl. av rang

rangérlokomotiv
rangẹ́rlokomotiv skiftelokomotiv

rangklasse
rangklasse (hist., utenl.) personer av høyeste rangklasse i samfunnet

rangle
rangle Ⅱ v. -et-ingringle skrangle lydord

rangle
rangle Ⅲ v. -et-ing1 drive reke: rangle gårdimellom 2 ture og feste eg. 'slentre, gå ustøtt'

rangle
rangle Ⅰ subst. -n, -rspebarnleketøy som rangler når det ristes til rangle II

rangler
rangler subst. -en, -eperson som rangler (især i sms. natte-)

ranglet
ranglet, rangleteadj. -ete(om person) tynn og skranglete avl. av rangel II el., rangle III i g. bet. 'skyte tynn i været'

rangorden
rangorden rekkefølge bestemt av rang

rangsperson
rangsperson person av høy rang fornem person

rangstige
rangstige klatre til topps på den sosiale rangstige

rangsyk
rangsyk (mest hist.) forfengelig mht. rang og sosial status

rangsøles
rangsøles adv. og ub. adj. (dial., litt.) motsols av rang vrang, bakvendt, og en avl. av sol I

rank
rank adj. -t1 rett(vokst): ranke ungtrær høyreist: en rank skikkelse fast: kong Haakons ranke holdning overfor tyskerne 2 (sjøu., om fartøy) som er høybygget og som derfor lett krenger el. kantrer da.; jf. norr. rakkr

ranke
ranke Ⅲ v. -et-ing(mest refl.) han ranket seg ɔ:rettet seg avl. av rank

ranke
ranke Ⅱ subst. bare i forb.: ride ranke ri, huske på ens kne eg. pl. av rank

ranke
ranke Ⅴ |rængke|v. -et-ing(idr., fam.) rangere på rankingliste

ranke
ranke Ⅳ v. -et-ing(refl., om plante) ranke seg slynge seg avl. av ranke I

ranke
ranke Ⅰ subst. -n, -r1 bøyelig stengel (jf. vinranke) klatreorgan hos plante 2 ornament formet som slyngede stengler el. grener mnty.

rankefot
rankefot håret lem som på visse kreps stikker ut gjennom kalkskjoldet og hvirvler mat inn til munnen til ranke I

rankeføtting
rankeføtting, -fotingsubst. -en, -erdyr i småkrepsgruppen Cirripeda med rankeføtter

rankine
rankine |rængkin|subst. en, -(symbol R) enhet (tilpasset Fahrenheit-skalaen) som angir temperatur i forhold til det absolutte nullpunkt (jf. kelvin) e. W. Rankine 1820–72

rankinegrad
rankinegrad (symbol °R)

rankingliste
rankingliste |rængking-|(mest idr.) rangeringsliste eng.; 1. ledd vbsubst. til rank ordne i rekke, rangere

ransake
ransake v. -et-(n)ing, i bet. 2 -else1 undersøke for å finne noe (skjult, ulovlig) (fam.) ransak om han har noe i lommene! (jur.) ransaking (hjemlet) politiundersøkelse av person el. hans bolig e. l. for å sikre el. skaffe bevis 2 (overf.) granske prøve: ransake sin samvittighet norr. rannsaka foreta husundersøkelse; 1. ledd norr. rann (stort) hus, besl. med rast

ransel
ransel subst. -en, -slerliten (skole)ryggsekk bære marskalkstaven i sin ransel se marskalkstav nty. avl. av rant sekk

ranunkel
ranunkel |-ụ-|subst. -en, -klerplante i slekten Ranunculus i soleiefamilien lat.

ranværing
ranværing subst. -en, -erperson fra Rana se -væring

rap
rap Ⅰ subst. -et, -(mest dial.) det å rape II skred fall til rape II

rap
rap Ⅱ -en el.subst. -et, -er-det å rape en enkelt gang: en kraftig rap til rape I

rap
rap Ⅲ se rap III

rape
rape Ⅰ -te el.v. -et-inggi en grov, hul lyd idet luft trenger opp gjennom spiserøret fra maven: rape etter maten norr. ropa lydord

rape
rape Ⅱ -et el.v. -te-ing (mest dial.) 1 (om fjell) rase, gli ut gå ras: det raper 2 danne stjerneskudd norr. hrapa

rapid
rapịd adj. -(fag.) hurtig fr., lat.

rapiditet
rapiditẹt subst. -enhurtighet: han spiller følsomt, men det skorter på rapiditeten fr. avl.; ○rapid

rapidsement
rapịdsement hurtigherdnende sement

rapp
rapp Ⅱ -et el.subst. -enkom hit, og det på røde rappet! ɔ:øyeblikkelig (fam.) tre ganger på rappen ɔ:på rad, i løpet av kort tid visstn. sm. ord som rapp III

rapp
rapp Ⅲ |ræpp|subst. -en, -erpopmusikk (utviklet i disc-jockey-miljø) med talt tekst karakteristisk aksentuert i samsvar med den musikalske rytmen eng.; av rap music pratemusikk; 1. ledd lydord og visstn. sm. ord som rappe I

rapp
rapp Ⅵ interj. brukt for å gjengi snadrelyd fra and og gås lydord

rapp
rapp Ⅳ subst. -et, -slag med pisk el. stokk: hesten fikk et rapp | et rapp over fingrene visstn. lydord

rapp
rapp Ⅰ subst. -en, -ergressplante i slekten Poa muligens besl. med dial. rape småbusker, dvergbjerk, norr. hrapi

rapp
rapp Ⅴ adj. raptrask kvikk: fisken ble renset av rappe fingre | være rapp på foten | være rapp i munnen kunne svare raskt og slående visstn. mnty., besl. med rapp III

rappe
rappe Ⅴ v. -et-ingsnadre til rapp VI

rappe
rappe Ⅰ v. -et-inggi et rapp: rappe til hesten avl. av rapp IV

rappe
rappe Ⅱ subst. -et(refl., mest fam.) rappe seg skynde seg avl. av rapp V

rappe
rappe Ⅵ |ræppe|v. -et-ingfremføre rap III eng.

rappe
rappe Ⅳ v. -et-ingrappe en murvegg ɔ:dekke den med tynt lag puss som kastes på og siden jevnes ut ty.

rappe
rappe Ⅲ v. -et-ing1 snappe: rappe til seg noe 2 (fam.) kvarte: hvem har rappet linjalen min? besl. med norr. hreppa få fatt i, gripe

rappell
rappẹll subst. -en, -er1 hjemkalling av diplomat 2 (mil.) tilbakekallingssignal 3 (i fjellsport) det å fire seg ned ved å la tauet gå rundt kroppen på en bestemt måte: gå rappell fr. avl.; ○rappellere

rappellere
rappellẹre subst. -te, -ing1 hjemkalle 2 utføre rappell 3 fr.; av re- og appeler kalle

rappfotet
rappfotet adj. -edeen rappfotet traver

rapphøne
rapphøne subst. -n, -hønshønsefuglen Perdix perdix i fasanfamilien mnty., 1. ledd et ord med bet. 'broget, spettet', assosiert med rapp IV

rappkjeftet
rappkjeftet adj. -edetil rapp IV

rapport
rapport |-pạ̊rt|subst. -en, -er1 (inn)beretning referat: avgi, avlegge, motta rapport om noe | skrive rapport (i vevning) minste del som viser hvordan trådene går: mønsterrapport 2 forbindelse: stå i rapport med en fr. vbsubst.; ○rapportere

rapportere
rapportẹre v. -te-ing1 (inn)berette melde: forseelsen vil bli (inn)rapportert | det rapporteres fra New York at … | det rapporteres om store oversvømmelser etter regnværet | hunden rapporterer ɔ:melder om vilt 2 (i uttr.) rapportere til ha som nærmeste overordnede (instans, avdeling, person): markedssjefen rapporterer (direkte) til soussjefen fr., av re- tilbake, og apportere

rapportør
rapportø̣r subst. -en, -erperson som rapporterer hund som er opplært i å rapportere fr. avl.; ○rapportere

raps
raps subst. -en, -erkålplanten Brassica napus oleifera ty.; lat. oppr.

rapse
rapse v. -et-ingsmåstjele raske (sammen) muligens avl. av rappe III

rapsode
rapsọde subst. -n, -romvandrende sanger i det gamle Hellas gr.; av rhaptein sammenføye, og ode

rapsodi
rapsodịsubst. -en, -er1 dikt fremført av rapsode avdeling av gammelgresk episk dikt 2 musikkstykke i fri form, med variert temastoff: Brahms' rapsodier fantasi over (bruddstykker av) kjente melodier: Johan Svendsens norske rapsodier gr.

rapsodisk
rapsọdisk adj. -musikkstykket har en rapsodisk (usammenhengende, springende) karakter se -isk

rapsolje
rapsolje olje av rapsfrø

raptus
raptus subst. -en, -eranfall av sykdom, sterk lyst, energi e. l.: han hadde ikke lest en lekse hele året, men så fikk han plutselig en raptus | Holbergs poetiske raptus mlat. 'sinnsforvirring'; av lat. raptus rykk, rov, bortførelse

rar
rar adj. -t1 som stikker av fra det vanlige underlig merkverdig: han er litt rar | er du helt rar? (fam.) jeg føler meg litt rar i kroppen, i maven | du kan tro jeg opplevde noe rart igår | kom, skal du få noe rart | det er rart å tenke på at han er død | 'du lengter vel ikke hjem?' 'å, det er rart med det' ɔ:å jo, jeg gjør nok det, som naturlig er e. l. | han bare så rart (undrende (og megetsigende)) på meg 2 (med nektelse) bra god: det står ikke rart til med ham ɔ:ikke særlig bra | dette var ikke rare greiene mnty., oppr. lat. rarus sjelden

raring
raring subst. -en, -ersnodig person original I 2: han gikk for å være litt av en raring | nei, du er vel en raring som ikke liker bløtkake! se -ing 2

raritet
raritẹt subst. -en, -ersjelden el. merkelig gjenstand el. foreteelse: jungelkniver, buddhafigurer og andre rariteter | raritetene i avisspråket ty., lat. avl.; ○rar

raritetskabinett
raritẹtskabinett samling av merkverdige gjenstander

ras
ras subst. -et, -1 det at noe (fjell, snø) raser ut skred: det gikk et ras i dalsiden plutselig og sterkt fall: et ras på gallupen 2 masse som raser sted hvor noe har rast: raset var 100 meter langt norr. rás løp

rase
rase Ⅰ subst. -n, -rpopulær betegnelse for større gruppe innenfor en art, som har visse arvelige egenskaper felles: en veddeløpshest av engelsk rase | den gule, hvite, sorte rase | edel, ren rase | man kan se på hans profil at han er av rase ɔ:har gode karakteregenskaper og er av fornem familie fr., ital.

rase
rase Ⅱ v. -te-ing(se også rasende)1 gli (ned, ut) styrte: snøen raste (ned) fra taket | det raser fra takene | muren raste ut –bevege seg raskt fare voldsomt: aksjekursene raste nedover | rase nedover på tabellen | rase omkring på motorsykkel | det gikk i rasende fart 2 foregå på voldsom måte herje: krigen, stormen, brannen, feberen raser – | han skrek som en rasende ɔ:som en gal | han ble rasende ɔ:svært sint | en rasende stemme bruke voldsomme uttrykk skjelle og smelle som en avsindig: rase mot noe | jeg lot ham rase fra seg, rase ut norr. rasa

raseansikt
raseansikt ansikt som bærer preg av god avstamning

rasebiologi
rasebiologi 1 arvelighetsforskning som studerer raseutvikling, især hos kulturplanter og husdyr 2 (især om nazistenes) rasehygiene

rasediskriminering
rasediskriminering forskjellsbehandling (av enkeltpersoner, grupper) på grunnlag av biologiske el. rasemessige (etniske) kjennetegn

rasedyr
rasedyr dyr av god rase (spøkef. beundrende om) velskapt mann el. kvinne

rasehat
rasehat hat mot folk av fremmed rase

rasehygiene
rasehygiene (især hist.) bestrebelser for å bedre en rases kvalitet (nå kalt eugenikk)

rasende
rasende adv. (se også rase II 2)(som gradsadv., fam., ofte regnet som kvinnespr.) han er rasende flink, morsom pres. pt. av rase II

rasere
rasẹre v. -te-ingjevne med jorden: flere kvartaler ble rasert (pietetsløst) rive ned: rasere det som er bygget opp fr., mlat. avl.; ○radere

raseren
raseren en raseren hund

raseri
raserịsubst. -etvoldsomt sinne: skumme av raseri | bli hvit av raseri | han slo i blindt raseri se -eri

raseskille
raseskille isolering av raser (i et samfunn): det tidligere raseskille i USAs skoler jf. apartheid

rasfare
rasfare det er meldt om rasfare i fjellet

rasfarlig
rasfarlig rasfarlige steder

rasisme
rasịsme subst. -nden oppfatning at visse raser er overlegne og andre underlegne rasehat se -isme

rasist
rasịst subst. -en, -ertilhenger av rasisme rasehater se -ist

rasistisk
rasịstisk adj. -se -isk

rasjon
rasjọn subst. -en, -erbestemt kvantum (især av mat og drikke) beregnet på en person, et dyr: man måtte knappe av på soldatenes rasjoner (jf. dagsrasjon, stridsrasjon) | den daglige rasjon av C-vitaminer fr., lat., eg. 'beregning, fornuft', jf. resong

rasjonal
rasjonạl adj. -t1 fornuftmessig logisk 2 rasjonale tall tall som kan uttrykkes nøyaktig, dvs. med et helt tall el. en brøk mots. irrasjonale tall se irrasjonal lat. avl.; ○rasjon

rasjonale
rasjonạle subst. -t, -rtilgrunnliggende begrepsapparat samlede prinsipper fornuftsgrunnlag eng.; substantivering av lat. adv. rationale, sm. ord som rasjonal

rasjonalisere
rasjonalisẹre v. -te-ing1 legge om (produksjonssystem, arbeidsmåte, administrasjon osv.) slik at effektiviteten økes: rasjonalisere driften | han ble rasjonalisert bort 2 (psykol.) forsøke å rettferdiggjøre en spontan og følelsesbestemt (og ofte mindreverdig) handlemåte ved å angi fornuftmessige grunner for den avl. av rasjonal

rasjonalisme
rasjonalịsme subst. -n1 (teol.) det syn at fornuften skal settes som det høyeste prinsipp i trosspørsmål fornuftstro 2 (filos.) den lære at sann erkjennelse kan vinnes gjennom ren tenkning (t. forskj. fra empirisme) 3 ensidig betoning av fornuften på bekostning av fantasi, følelse o. l. avl. av rasjonal, se -isme

rasjonalist
rasjonalịst subst. -en, -ertilhenger av rasjonalismen fornuftmenneske se -ist

rasjonalistisk
rasjonalịstisk adj. -se -isk

rasjonalitet
rasjonalitẹt subst. -endet å være rasjonal el. rasjonell

rasjonell
rasjonẹll adj. -eltfornuftig hensiktsmessig: rasjonell gårdsdrift | de fant frem til en rasjonell ordning | arbeide rasjonelt fr., sm. ord som rasjonal

rasjonere
rasjonẹre v. -te-ingfordele i rasjoner: under krigen var matvarene rasjonert | vi får rasjonere (spare) litt på kreftene fr. avl.; ○rasjon

rask
rask Ⅰ subst. -et1 avfall småsøppel bøss: sope opp rasket | rusk og rask 2 fillegreier 'skitt': disse høyttalerne du skryter slik av, er jo bare noe rask muligens besl. med rake I-III

raske
raske Ⅲ v. -et-ing(fag., om deig) heve seg ty.

raske
raske Ⅱ subst. -et(fam.) vi får raske på ɔ:skynde oss, sette opp farten avl. av rask II

raske
raske Ⅰ v. -et-ingraske sammen samle skjødesløst sammen | han rasket med seg noen klær og litt mat, og dro av gårde avl. av rask I

rasle
rasle v. -et-inggi en klaprende, klirrende lyd: det raslet i løvet | rasle med papir | rasle med nøklene rasle med sabelen se sabel ty., lydord

raslesyke
raslesyke dødelig storfesykdom (miltbrannemfysem) med muskelhevelser som gir en raslende lyd ved berøring

rasmus
rasmus subst. -en, -er (spøkef.) 1 herskesyk, morsk kvinne 2 (sjøu.) bølge som slår ombord mannsnavnet Rasmus

rasp
rasp Ⅱ se raspe I

rasp
rasp Ⅲ subst. -et, -1 en enkelt rasping raspende lyd 2 noe som er raspet, især smuler av raspet brød, av knust, tørret franskbrød e. l. til raspe II

rasp
rasp Ⅰ subst. -en, -ersvært grov fil til tre- og lærarbeid ty.

raspa
raspa se la raspa

raspe
raspe Ⅰ -n, raspsubst. -eneksem el. hudbetennelse i hase el. forkne hos hest visstn. ty. og sm. ord som rasp I

raspe
raspe Ⅱ v. -et-ing1 stryke, gni med rivjern, rasp 2 gni med krassende lyd: han klødde seg i skjeggstubben, så det raspet 3 (mest dial., fam.) rive: raspe løv raske I: raspe med seg, raspe sammen noe avl. av rasp I

raspeball
raspeball subst. -en, -erpotetklubb kumle

rassball
rassball (folk.) rumpeballe 1. ledd norr. rass bakdel, endetarmsåpning

rassel
rassel subst. -etrasling raslelyd til rasle

rasshøl
rasshøl (vulg.) endetarmsåpning (især som skjellsord) ditt rasshøl! om 1. ledd se rassball

rassia
rassia, razziasubst. -en, -erplutselig (politi)undersøkelse av område el. bygning for å finne personer, tyvegods e. l.: foreta en rassia (fam.) rask og grundig undersøkelse: en rassia i skrivebordsskuffen fr., arab. 'plyndringstog'

rassted
rassted det var farlig å nærme seg rasstedet

rast
rast subst. -en, -erhvil, stans under marsj, tur: holde rast ro hvile: hun unte ham hverken rast eller ro ty., jf. norr. rǫst veistykke man går uten å hvile (ca. 9 km)

rasta
rasta subst. -en, -errastafari 2

rastafari
rastafạri subst. -en, -er1 ny religion blant undertrykte fargede på Jamaica, som dyrker keiser Haile Selassie (jf. reggae) 2 tilhenger av denne religionen av Ras fyrste, og Tafari oppr. navn på Haile Selassie, keiser av Etiopia (1892–1975)

raste
raste v. -et-ingholde rast

rasteplass
rasteplass sted (i skogen, på fjellet el. ved bilvei, motorvei) hvor man kan raste

raster
raster subst. -et, -tre1 glassplate med fint rutemønster av tråder, brukt i fotograferings- og reproduksjonsteknikken til oppdeling av bildet i punkter 2 punktmønster på slikt bilde ty., lat. 'rive'

rastløs
rastløs hvileløs urolig: vår tids rastløse mennesker | byens rastløse jag til rast

rastløshet
rastløshet subst. -ense -het

rastral
rastrạl subst. -en, -erapparat til notelinjeskriving til raster

rastrere
rastrẹre v. -te-ing1 trekke opp notelinjesystem med rastral 2 arbeide med, fremstille ved hjelp av raster forsyne med punktmønster: et rastrert felt

rat
rat subst. -etskrap avfall besl. med norr. hrata slenge, falle om

rata
rata se pro rata

ratafia
ratạfia subst. -enlikør av fruktsaft fr., fra kreolspr.

ratata
ratata Ⅱ interj. brukt for å gjengi raske smell, især maskingeværsalve ratata bom! lydord

ratata
ratata Ⅰ subst. -en(spøkef.) bak: falle, gå på ratataen uviss oppr.; muligens eufemistisk for rassen, ræva, jf. ratata II

rate
rate subst. -n, -r1 delbeløp som skal betales til fast tid avdragsbeløp: betale i månedlige rater | beløpet kan deles i rimelige rater | salg, kjøp på rate ɔ:på ratebetingelser 2 takst for sjøtransport: stigende og fallende rater 3 (mest i sms.) antall el. mengde pr. tidsenhet el. målt i prosent: fødselsrate, vekstrate bet. 1 ty., bet. 2 og 3 eng.; mlat., lat. (pro) rata (parte, portione) (etter) beregnet (part)

ratebetaling
ratebetaling betaling i rater betaling av rate 1

ratevis
ratevis adv. og adj. se -vis

ratfôr
ratfôr spillfôr (som dyrene har vraket)

ratifikasjon
ratifikasjọn subst. -en, -erratifisering godkjennelse mlat. vbsubst.; ○ratifisere

ratifisere
ratifisẹre v. -te-ing(om statsoverhode, statsmyndighet) godkjenne stadfeste: ratifisere en avtale, traktat ty., mlat. avl. av lat. ratus fastsatt, jf. rate

ratihabere
ratihabẹre v. -te-ing(jur.) i etterhånd godkjenne en i og for seg ugyldig overenskomst e. l. (som dermed blir gyldig fra begynnelsen av) lat.; 2. ledd habere ha

ratin
ratịn |el. -tẹng|subst. -en(hist.) ratiné eng. el. fr.

ratiné
ratinẹ́subst. -enart nuppet ullstoff fr. perf. pt. av ratinere

ratinere
ratinẹre v. -te-inggjøre nuppet nupre fr.

ratio
ratio |ratsio|subst. en (filos.) fornuft forstand beregning beveggrunn lat.

ratle
ratle v. -et-ingrasle, klapre lydord

ratsj
ratsj interj. ritsj: ratsj! der revnet kjolen nty., lydord

ratt
ratt Ⅰ subst. -et, -styrehjul på kjøretøy el. fartøy: sitte ved (bak) rattet | bilen, båten er tung på rattet ɔ:tung å styre | han har aldri tatt i (sittet bak) et ratt før ɔ:har aldri kjørt bil mnty. 'hjul';sa. ord som ty. rad

ratt
ratt Ⅱ adv. (mest fam.) like helt: finne den skal jeg, om jeg så skal reise ratt til Sydpolen gjerne: stupe fra 40 meters høyde? ja, du gjør vel ratt det og! eg. n. av norr. hraðr rask

rattallerken
rattallerken tallerken til avfall (f. eks. skinn og ben) til rat

ratte
ratte v. -et-ing(fam.) styre bruke rattet

ratteike
ratteike jf. eike II

rattfyll
rattfyll fyllekjøring

rattgir
rattgir girspak på rattet (t. forskj. fra gulvgir)

rattstamme
rattstamme rattstang

raudsott
raudsott, rød-(dial.) blodpiss

rauk
rauk -et, - el.subst. -en, -er1 (hist.) kornbånd satt på ende mot hverandre, til tørk 2 (dial.) liten stabel av løv el. torv norr. hraukr

rauke
rauke v. -et-ingsette, legge i rauk

raul
raul subst. -et, -(dial.) vræl

raule
raule v. -et-ing(dial.) vræle lydord

raus
raus Ⅰ -et el.subst. -en, -det å rause: i en raus i en fart

raus
raus Ⅱ adj. -trundhåndet: være raus (med penger, komplimenter, superlativene) fordomsfri storsinnet romslig: vi får se litt raust på det norr. hraustr modig og dyktig

rause
rause -et el.v. -te-ingrase styrte: den digre gaupen rauset ned av treet, stendød besl. med ruse II

raushet
raushet subst. -endet å være raus se -het

raut
raut subst. -et, -det å raute (en enkelt gang) til raute

raute
raute v. -et; -ingraute som en ku lydord

rav
rav Ⅲ adv. (forsterkende) han er (riv) rav ruskende gal muligens av rave

rav
rav Ⅱ subst. -etgult el. gulbrunt mineral av harpiks fra forhistoriske nåletrær: et smykke av rav norr. raf

rav
rav Ⅰ -en el.subst. -etfett kjøtt rundt finnene på kveite norr. rafr

ravasje
ravạsje subst. -nuorden oppstyr hurlumhei fr.

rave
rave Ⅱ v. -et-ing(se også ravende)gå ustøtt sjangle: rave omkring som en full mann | han ravet dødstrett inn av døren sa. ord som rage med bet. innflytelse fra rape II

rave
rave Ⅰ |reiv|subst. -n, -sraveparty

ravende
ravende adv. (forsterkende) ravende full | ravende gal eg. pres. pt. av rave

ravenduk
ravenduk (art tynn seilduk) e. ty. av Rabentuch; 1. ledd muligens av Ravenna by i Italia

raveparty
raveparty |reiv-|(lang (og vill, orgieaktig) fest med house- og technomusikk (og narkotiske stoffer)) eng.; 1. ledd 'rase', 'tale i villelse'

ravgal
ravgal 1. ledd rav III

ravigote
ravigote |-gạ̊t|subst. -n(skarp saus med) krydderblanding fr.; av ravigoter stramme opp

ravine
ravịne subst. -n, -rkløft el. liten dal utgravet av rennende vann fr. ravin; lat. rapina plyndring, rov

ravioli
ravioli |-ạ̊li|subst. -en, -errett av pastaputer med innbakt kjøtt-el. ostemasse ital. dim. av rava roe

ravn
ravn subst. -en, -erkråkefuglen Corvus corax (i faste uttr.) hes, sort, sulten som en ravn | stjele som en ravn norr. hrafn

ravnekrok
ravnekrok avsides, trangviksk sted el. by e. ty. Krähwinkel kråkekrok

ravnsort
ravnsort, ravnsvartravnsort hår

ravsyre
ravsyre organisk syre som finnes i rav og mange planter

rayon
rayon subst. -etkunstsilke eng.; vilkårlig dannet ord av ray stråle, sm. ord som radius

razzia
razzia se rassia