påpå prep. og adv. A (som prep.) 1 (om sted) på (i) Gjøvik, Hønefoss, Kongsberg, Lillehammer, Røros (men i (i lokalspråket også på) Moss, Horten | på Island | på landet og i byen se også by I | brød med ost (på) | det er dram på flasken | bildet henger på veggen | ha hull på strømpen | ha penger på seg | – (med tilstedsbetydning) gå, gyve løs på en | gå på kino, restaurant, posthuset | reise på hytta | komme på Stortinget | seile på Østen – | (om underlag, støtte) ligge på ryggen | gå på ski | falle på kne | trykke på knappen ha noe på samvittigheten | jeg skal sove på det | der er du inne på noe | stå på nippet til å … | på'n igjen se på'n; | (med overgang til bet. 5) være døv på det ene øret | være med på en spøk 2 (om tid) fem på ti se også fem | midt på dagen | han var her, kommer hit (på) søndag | på 1700-tallet | presis på minuttet | (jf. bet. 8) han ble ferdig på et øyeblikk | jeg har ikke sett ham på flere uker | på slutten av dagen | ligge på sitt siste | på ny(tt) | på forhånd 3 (om rekkefølge) etter: gang på gang | to på hinannen følgende dager 4 (om årsak, middel, måte, omstendighet) leve på andres nåde | koke suppe på en spiker | jeg kjenner ham på gangen | på lykke og fromme | slåss på liv og død | få noe på deling | handle på tilbud | arbeide på tom mave | ord (som begynner) på 'sk-' | mens uværet var på det verste | protestere på det bestemteste 5 med hensyn til angående: ha forstand på, lyst på noe | bilen er tung på rattet | få igjen (penger) på skatten | han er en idealist, på godt og ondt | forretningen var utsolgt på kneippbrød | være gått ut på dato 6 (i uttr. for formidling av inntrykk, signaler, følelser o. l.) hør på meg! | rope på en | ha innvirkning, innflytelse på noe (e. sv.) hei på deg! 7 (distributivt) to kasser på hver | det gikk seks epler på en kilo 8 (foran ord som angir et mål) en gutt på tre år | en veksel på 1000 kroner | bilen kan snu på en femøring 9 (brukt for å betegne ikke fullført el. stadig gjentatt verbalhandling) arbeide, bære, flytte, løfte på noe | plystre på en melodi B (som adv., se også under de enkelte vb.) 1 (tilsv. A 1) behold hatten på | hjelpe en på med frakken | hopperen la seg på i svevet | gå hardt på, buse på (fam.) stå på se stå II D | stig på! | varmen er på | det fryser på 2 (i uttr. for tid) det står ikke lenge på se sistpå3 (nærmest tilsv. A 3) følg på innover i vognen! 4 det tok på ɔ:var slitsomt av norr. upp á hvor p er blitt knyttet til 2. ord
påakte
påakte (mest i perf. pt.) legge merke til: hans ideer har vært lite påaktet
påanke
påanke -ing(jur.) anke
påbegynne
påbegynne veien påbegynnes neste år
påberope
påberope -else; (refl.) påberope seg noe henvise til noe som unnskyldning el. støtte for seg jf. mnty. beropen kalle på, skjelle ut
påbetale
påbetale betale en mindre del av kjøpesummen og dermed sikre seg levering senere
påbud
påbud noe som påbys pålegg 3: regler og påbud
påby
påby -delsebefale gi ordre om pålegge: påby en å gjøre noe | det er påbudt med sykkelklokke, sykkelklokke er påbudt
påbygg
påbygg (ofte mindre og ikke så selvstendig som tilbygg) et påbygg på huset
påbygge
påbygge -(n)ingutvide ved å bygge en (mindre) del i tillegg: det skal påbygges et karnapp | huset skal påbygges én etasje
påbygningskurs
påbygningskurs kurs som fører videre fra et grunnleggende kurs
pådikte
pådikte (litt.) tillegge (en noe) uten grunnlag
pådra
pådra -droel.subst. -drog, -dratt(refl.) få (over seg noe ubehagelig): pådra seg (en) forkjølelse | han pådro seg store skader | pådra seg ens harme, uvilje | pådra seg ansvar
pådrag
pådrag subst. -et, -1 innsetting av (mer) energi (f. eks. ved å gi gass, ved å øke kraften i fraspark): fullt pådrag 2 (idr.) i ballspill bevege seg slik i angrep at man 'drar på seg' (engasjerer) en motspiller: gjøre pådrag sv.
pådriver
pådriver subst. -en, -edrivende kraft primus motor sv.
påduttepådutte -ingprøve å tillegge: pådutte en en mening se dutte II
pådytte
pådytte 1 pådynge pålesse: bli pådyttet en masse arbeid 2 pådutte
pådømme
pådømme -else(jur.) avsi dom i: saken er ennå ikke pådømt
påfallendepåfallende adj. merkelig slående: det var, virket påfallende | en påfallende likhet | han er påfallende stor for sin alder jf. falle II 6
påfriskendepåfriskende adj. påfriskende sørlig bris jf. friske 2
påfugl
påfugl stor, praktfull indisk fugl i slekten Pavo (indisk påfugl)el. Afropavo (afrikansk kongepåfugl) norr. páfugl, pái, oppr. lat. pavo
påfunn
påfunn noe man finner på: merkelige, morsomme påfunn
påfyll
påfyll subst. et noe som fylles på: jeg ser du snart har drukket ut kaffen – skal det være påfyll?
påfylling
påfylling det å fylle på: påfylling av bensin
påfølgende
påfølgende adj. følgende: de påfølgende dager
påførepåføre -ing1 (mest i pass. og perf. pt.) føre på: 23 % moms påføres regningen smøre, stryke på: malingen påføres jevnt 2 gi (noe ubehagelig), jf. pådra: konjunkturfallet påførte landet store tap | bli påført (en) sykdom | bli påført smitte
pågang
pågang det å trenge på tilstrømning: det var stor pågang av folk som ville sikre seg billetter
pågjeldende
pågjeldende adj. som saken gjelder vedkommende
pågripe
pågripe -else(om politi) anholde arrestere: pågripe en forbryter | sporene kan lede til pågripelse
pågåpågå foregå: det pågår store sprengningsarbeider langs veien | uvesenet har pågått i lengre tid | de pågående undersøkelser (se også pågående)
pågående
pågående adj. energisk i å fremme sine interesser: han er frekk og pågående | en aktiv, pågående reportasjeform
pågåenhetpågåenhet subst. -ense -het
påhefte
påhefte -else(jur.) påføre panteheftelse
påheng
påheng plagsomt følge: han slo seg ordentlig løs da han endelig var blitt kvitt påhenget
påhengeligpåhẹngelig adj. -som gjerne vil henge seg på en innpåsliten klengete se -lig
påhengsmotor
påhengsmotor motor og propell i en enhet helt akter, også fungerende som ror utenbordsmotor
påhitt
påhitt subst. -et, -(kvikt) påfunn jf. hitte på
påhitten
påhitten adj. -t-hitne, oppfinnsom: en påhitten kar
påholden
påholden adj. -t-dne, 1 skrive sitt navn med påholden penn ɔ:holde i pennen mens en annen fører den (under navnetrekk ofte fork. m. p. p.) 2 gjerrig
påholdende
påholdende adj. påholden 2
påholdenhetpåholdenhet subst. -ense -het
påhvile
påhvile hvile, ligge på: det ansvar, de plikter som påhviler en
påhør
påhør subst. et i mitt påhør mens jeg hører, hørte på | i påhør av hele familien
påhøre
påhøre lytte til: han påhørte debatten i taushet
påk
påk subst. -en, -ertynn kjepp liten stang besl. med nty. pok dolk
påkalle
påkalle -else1 anrope i bønn, besvergelse: påkalle Herren | påkallelse av onde ånder 2 ved bønn søke å oppnå: påkalle hjelp vekke: påkalle ens oppmerksomhet | påkalle interesse
påkast
påkast det å kaste på: makkers påkast av kløverknekt | påkast av mørtel i pussarbeid
påkjenning
påkjenning (sterk) belastning: bli utsatt for en påkjenning | veien tålte ikke påkjenningen | en økonomisk påkjenning
påkjent
påkjent adj. som utsettes for påkjenning: en påkjent bygningskonstruksjon
påkjære
påkjære v. -te-ing(jur.) innbringe (rettsavgjørelse) for høyere instans når det ikke er anledning til anke: påtalemyndigheten påkjærte forhørsrettens kjennelse
påkjøre
påkjøre (bare i perf. pt.) bli påkjørt av en bil
påkjøringsrampepåkjøringsrampe forbindelsesvei til hovedvei (jf. rampe 1)
påkjørsel
påkjørsel subst. -en, -slerdet å kjøre på en trafikant
påklage
påklage (jur.) inngi klage over: påklage en rettsavgjørelse | det påklagede forhold
påkle
påkle v. -dde(mest i adjektivisk perf. pt.) være fullt påkledd
påklebe
påklebe (i pass. og som adjektivisk perf. pt.) klebe på: merket kan påklebes konvolutten | et påklebet merke
påkleder
påkleder subst. -en, -eteaterarbeider som hjelper skuespillere med påkledningen
påklederskepåklederske subst. -n, -rse -ske
påkledning
påkledning 1 det å kle på: hjelpe en med påkledningen 2 klær man har på klesdrakt: en luftig påkledning
påklistret
påklistret adj. -edepåklebet (fam.) kunstig og utvendig utenpåklistret
påkommepåkomme (se også påkommende 2)(litt.) komme over: det påkom ham en lengsel etter …
påkommende
påkommende adj. 1 (sjøu.) påkommende plass, sted, lengde, bredde punkt som fartøy skal seile til el. som det etter bestikket har nådd (t. forskj. fra avfarende plass osv.) 2 (i uttr.) i påkommende tilfelle i tilfelle noe uventet skulle skje: | det er godt å ha et bankinnskudd i påkommende tilfelle pres. pt. av påkomme
påkoste
påkoste -ningkoste på: han måtte påkoste bygningen 50 000 kroner | en påkostet filmproduksjon | store påkostninger
påkrav
påkrav (jur.) varsel som kreditor må gi debitor før han går til tvangsinndrivelse
påkrevet
påkrevet -ede, adj. nødvendig: en høyst påkrevet skattelettelse perf. pt. av foreld. påkreve
pålandspålands ub. adj. som har retning mot land (mots. fralands): vinden var pålands
pålepåle subst. -n, -rpæl I: fortøye båten i en påle parallellform til norr. páll, se pæl I
påleggpålegg 1 det å legge på 2 det som legges på (f. eks. lydeffekt på bånd) (især) det som legges på smøret på brødskiven: kjøpe pålegg 3 det som noe legges på med forhøyelse: få pålegg i (på) lønnen 4 ordre, påbud fra øvrighet el. foresatt: han fikk pålegg om å møte hos lensmannen | få pålegg om å fjerne vegetasjon som hindrer sikt til pålegge
pålegge
pålegge 1 (bare i perf. pt.) legge på: pålagt lasur, lydeffekt | melken er pålagt (med) 5 øre literen 2 gi påbud om: villaeiere kan pålegges å fjerne skrot fra hagen | man blir pålagt den ene skatten etter den annen
påleggssveising
påleggssveising påsveising av slitasjebestandig belegg
pålestikk
pålestikk stikk særl. brukt ved fortøyning
påligge
påligge være ens plikt: det påligger kommunen å brøyte offentlige gater og veier
påliteligpålịtelig adj. -som man kan stole på vederheftig: pålitelig ung mann får plass som bud | pålitelige opplysninger | fra pålitelig hold avl. av lite på, se -lig
pålitelighetpålịtelighet subst. -endet hevdes med krav på pålitelighet at … se -het
pålitelighetsløp
pålịtelighetsløp form for billøp
pålsmess
pålsmess, pålsmesse25. januar, minnedag for apostelen Paulus' omvendelse
pålydende
pålydende adj. sjekkens pålydende beløp det beløp som sjekken lyder på (også substantivert, med pl. -r) aksjens pålydende (verdi) (t. forskj. fra kursverdi) | aksjer til et pålydende av kr 1000
pålydningpålydning subst. -en, -ersignalvarsling om at arbeidstiden begynner (t. forskj. fra avlydning)
pålyve
pålyve (litt.) løgnaktig tillegge (en noe)
påløpe
påløpe -løpv. -løp(e)t-ing(om renter, utgifter) komme i tillegg: det påløp en rekke utgifter | påløpte (påløpne) renter
påmelde
påmelde (mest i pass. og perf. pt.) melde på: det var påmeldt 30 deltagere til stevnet
påminnelse
påminnelse det å minne en på noe vekker varsel: svenskenes store landskampseier var en kraftig påminnelse (om at …)
påmønstre
påmønstre 1 hyre sjøfolk: rederiet har påmønstret 100 mann 2 begynne som sjømann gå ombord: han har nettopp påmønstret
på'n
på'n adv. og pred. adj.; (fam.) 1 (i uttr.) på'n igjen sagt når man begynner med noe igjen etter en pause el. som oppfordring til straks å gjøre et nytt forsøk 2 beruset 'på druen': han var temmelig på'n av på den
pånøde
pånøde (litt.) ved overtalelse, tvang få til å ta imot (noe en helst vil være fri for): vi ble pånødet alskens godgjørenhet
påpakning
påpakning (skarp) irettesettelse: få (kraftig) påpakning for noe
påpasseligpåpạsselig adj. -som passer godt på aktpågivende: en påpasselig kontrollør | være påpasselig med noe se -lig
påpeke
påpeke -ing el. -ning1 (gram., i pres. pt.) fremhevende demonstrativ: 'denne' er et påpekende pronomen 2 gjøre oppmerksom på (mangel, kritikkverdig forhold): påpeke nødvendigheten av noe | som vi flere ganger har påpekt, …
påplussing
påplussing subst. -en, -erdet å plusse på: store påplussinger til budsjettforslaget
påregne
påregne -ing(mest i pass.) regne med: ett eller to antesiperte alderstillegg kan påregnes
påregneligpårẹgnelig adj. -se -lig
pårennepårenne (mest i perf. pt.) (sjøu.) jf. renne III 2 fiskeskøyten ble pårent av en tråler
pårørende
pårørende subst. en, -de pårørende den nærmeste familie pres. pt. av foreld. pårøre
påsatspåsats løs del til å sette på noe annet: en elektrisk drill med påsats jf. innsats, tilsats
påse
påse sørge for: påse at noe blir gjort
påseile
påseile (mest i perf. pt.) bli påseilt av en båt
påseilet
påseilet adj. -ede(spøkef.) beruset
påselt
påselt, påseletadj. -edeen påselt hest (dial., fam.) (sterkt) belastet med arbeid: jeg blir så påselt i dette vervet
påsett
påsett subst. -et, -det å sette på dyr som livdyr
påsette
påsette i bet. 1-ing, i bet. 2 -else (mest i perf. pt.) jf. sette B 1 påsatt bajonett | påsatte kalver 2 brannen var påsatt 3 utpeke (i et bestemt øyemed): han er påsatt for (til) å ta seg av rekrutteringsarbeidet | være påsatt som formann
påske
påske subst. -n, -r(i den kristne kirke) fest til minne om Jesu død og oppstandelse tiden omkring denne høytiden: feire påske | påsken kommer sent i år | ønske god påske (i forbauset utrop) nei, nå står ikke verden til påske! norr. páskar, oppr. hebr. pesach gå forbi (e. den jødiske fest til minne om utfrielsen av Egypt)
påskeaften
påskeaften dagen før påskesøndag
påskedag
påskedag 1. og 2. påskedag påskesøndag og den følgende dag påskesøndag: påskedags morgen
påskefjellet
påskefjellet en vrimmel av skiløpere i påskefjellet ɔ:på fjellet i påsken
påskehare
påskehare fantasifigur i vestlig påskefeiring, som legger ut påskeegg som man så skal forsøke å finne
påskekylling
påskekylling bordpynt e. l. i form av en liten, gul kyllingfigur (oppr. symbol på nytt liv og Jesu oppstandelse)
påskelilje
påskelilje prydplanten Narcissus pseudonarcissus med gule el. hvite blomster
påskemorgen
påskemorgen 1. påskedags morgen
påskesøndag
påskesøndag søndag til minne om Jesu oppstandelse (fastsatt som første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn)
påskeuke
påskeuke især brukt om den stille uke (uken som slutter med 1. påskedag), eg. uken etter 1. påskedag
påskjønnepåskjønne v. -et-else(se også påskjønnelse)sette pris på belønne: bli påskjønnet for sitt arbeid | bli påskjønnet med en gave
påskjønnelse
påskjønnelse subst. -n, -r1 det å påskjønne: påskjønnelse av dyktige medarbeidere 2 det man påskjønnes med: han fortjener en påskjønnelse
påskrevenpåskreven, -skrevetadj. -skrevet-skrevne, en konvolutt med påskreven adresse få sitt pass påskrevet se pass III
påskrift
påskrift subst. -en, -ernoe som er skrevet på noe annet påtegning: et brev med påskriften 'Haster'
påskudd
påskudd unnskyldning: finne, søke et påskudd til å slippe noe | bruke noe som et påskudd | han forlot selskapet under påskudd av en viktig forretningssamtale vbsubst. til foreld. påskyte påberope seg
påskutt
påskutt adj. som det er blitt avfyrt skudd mot: jegeren plikter å undersøke om et påskutt dyr er truffet
påskynde
påskynde v. -et-elsesette fart i: arbeidet må påskyndes | påskynde utviklingen | (litt.) påskynde sine skritt
påslag
påslag 1 innslåing av fastsatt beløp på drosjetaksameter før kjøring slikt innslått beløp (som da blir minstetakst): et påslag på 30 kroner 2 (lønns- el. pris-)tillegg økning bet. 2 fra sv.
påsmøre
påsmøre malingen påsmøres jevnt og fyldig | påsmurt mat brød med smør og pålegg
påspandere
påspandere (fam., bare i uttr.) bli påspandert
påstandpåstand subst. -en, -er1 noe som påstås: en drøy, frekk påstand | fremsette en påstand | påstand står mot påstand 2 (jur.) saksparts uttalelse om hva rettens dom bør gå ut på: forsvareren nedla påstand om full frifinnelse | prinsipal og subsidiær påstand vbsubst. til påstå
påstigning
påstigning (på buss, trikk, tog) av- og påstigning
påståpåstå 1 som adjektivisk pres. pt., jf. stå II 1 området selges med påstående bebyggelse 2 hevde: han påstår at jeg lyver | det påstås at … | mynten påstås å være ekte | påstå seg frifunnet | en påstått gjeldsforpliktelse
påståeligpåstạ̊elig adj. -som ikke vil oppgi sin mening og innrømme at han har tatt feil envis skråsikker se -lig
påståelighetpåstạ̊elighet subst. -ense -het
påsy
påsy (bare i pass. og perf. pt.) en påsydd lomme
påsyn
påsyn i mitt påsyn mens jeg ser, så på | i påsyn av hele familien
påta
påta 1 (refl.) overta love å utføre: påta seg en forpliktelse, et arbeid, ansvar | pytt! det skal jeg påta meg å gjøre på fem minutter 2 (bare i perf. pt.) begeistringen virket litt påtatt ɔ:uekte, tilkjempet
påtageligpåtạgelig adj. -merkbar: det er skjedd en påtagelig forandring eg. 'som er til å ta (og føle) på', se -lig
påtale
påtale Ⅰ -n -r1 kritikk irettesettelse: få påtale for sin oppførsel 2 innbringelse av en straffesak for retten tiltale: reise påtale | forholdet er undergitt offentlig påtale ɔ:påtale reist av påtalemyndighet | privat påtale påtale reist av den fornærmede selv
påtale
påtale Ⅱ vb. 1 gjøre innsigelser mot (for å forbedre, få slutt på noe) kritisere: helsemyndighetene har flere ganger påtalt forholdet 2 innbringe for retten: påtale straffbare handlinger
påtalebegjæring
påtalebegjæring begjæring fra fornærmede om at påtalemyndigheten skal reise straffesak
påtaleinstruks
påtaleinstruks regler om påtalemyndighetens ordning
påtalemyndighet
påtalemyndighet 1 myndighet til å reise påtale 2 instans, øvrighetsperson med rett til å reise påtale
påtaleunnlatelse
påtaleunnlatelse påtalemyndighetens unnlatelse av å reise tiltale for en straffbar handling: han fikk påtaleunnlatelse | han har tre påtaleunnlatelser og to betingede dommer
påtegne
påtegne 1 (mest i perf. pt. og som vbsubst.) gi mønster: en påtegnet pynteduk 2 forsyne med underskrift, signatur: dokumentet kan sendes straks det er påtegnet av sjefen
påtegning
påtegning subst. -en, -ersignatur: gi et dokument sin påtegning
påtenke
påtenke ha i tanke: påtenke en med noe i et testament | de påtenkte forhandlinger kom ikke i stand (spøkef.) jeg har seilt på Gulfen siden lenge før du var påtenkt
påtenne
påtenne (mest i perf. pt.) huset ble påtent av en pyroman (fam.) beruse ved hjelp av narkotika: han var påtent
påtreffe
påtreffe (mest i pass.) møte tilfeldig støte på se: dyret kan påtreffes i vill tilstand | han ble påtruffet krabbende omkring på torvet
påtrenge
påtrenge (litt., refl.) melde seg (som uavviselig): en ond mistanke påtrenger seg
påtrengende
påtrengende adj. som trenger seg på innpåsliten: jeg håper jeg ikke virker påtrengende | en påtrengende selger uoppsettelig: påtrengende forretninger (som gradsadv.) absolutt aldeles: påtrengende nødvendig
påtrengenhetpåtrengenhet subst. -ense -het
påtroppendepåtroppende adj. påtroppende vakt se troppe
påtrykk
påtrykk subst. -et(kraftig, bestemt) påvirkning: han gav seg, etter påtrykk fra familien
påtrykke
påtrykke (mest i pass. og perf. pt.) en løper med påtrykt mønster
på tverspå tvers se tvers
påtvinge
påtvinge tvinge til å finne seg i, ta i bruk: man ble påtvunget et system som andre hadde forlatt
påtår
påtår tår (især av kaffe) som drikkes attpå: skal det være en påtår?
påvente
påvente subst. Stortinget utsatte behandlingen i påvente av (mens det ventet på) den bebudede redegjørelse fra departementet
påverpåver adj. -t, -vrefattigslig tarvelig ussel: et påvert liv; jf. pauvre honteuxfr. pauvre
påvirkepåvirke -ning (se også påvirkning)øve innflytelse på innvirke på: ikke la seg påvirke til å si ja | påvirke politikerne, avgjørelsene | Grieg var påvirket av norsk folkemusikk | sjåføren var påvirket (av alkohol), men ikke egentlig beruset | i påvirket tilstand
påvirkeligpåvịrkelig adj. -han er lett påvirkelig se -lig
påvirkelighetpåvịrkelighet subst. -ense -het
påvirkning
påvirkning subst. -en, -er1 det å påvirke: handle under påvirkning av alkohol | stoffet blekes under lysets påvirkning 2 påvirkende inntrykk: motta påvirkning fra utlandet | være utsatt for skadelig påvirkning
påvise
påvise -ningvise angi: påvise stedet for en forbrytelse peke på fastslå: påvise feil ved noe
påviseligpåvịselig adj. -som kan påvises: det er påviselig at folk nasker mer nå enn før se -lig