pub
pub |pøbb|subst. -en, -erbritisk serveringssted for alkoholholdige drikker ølstue, bar i britisk stil fork. av public house offentlig hus
puberal
puberạl, pubertạladj. -tsom angår puberteten
pubertet
pubertẹt subst. -enovergang fra barnealder til kjønnsmoden alder fr., lat. avl. av pubes voksen
pubes
pubes subst. hårkledningen omkring kjønnsorganene lat. 'kjønnsmodenhet, hårvekst'
publicity
publicity |pøblịssiti|subst. -enpublisitet: popstjerner må skaffe seg publicity eng.
public relationspublic relations |pøblik rilẹịsjens|fork. PR(bedrifts, myndighets) kontakt med almenheten; publikumskontakt planmessig virksomhet til opprettholdelse og utvidelse av slik kontakt amer.-eng., av public offentlig, og relation forhold
publikasjonpublikasjọn subst. -en, -er1 det å publisere 2 publisert skrift: lærde publikasjoner fr., lat. vbsubst.; ○publisere
publikum
publikum subst. -et1 almenheten folk: det brede publikum | det kjøpende publikum | forfatterne ønsker å få publikum i tale 2 tilskuere, tilhørere (ved forestilling e. l.): opptre for et kresent publikum interessert, lydhør krets (f. eks. leserkrets): han har sitt publikum lat., eg. n. av publicus offentlig
publikummer
publikummer subst. -en, -een av publikum
publikumsfrieripublikumsfrieri jf. fri II
publikumssuksess
publikumssuksess tross kritikernes reserverte holdning ble stykket en publikumssuksess
publikumstreffer
publikumstreffer publikumssuksess
publisere
publisẹre v. -te-ingoffentliggjøre utgi: få noe publisert | forskere som publiserer i utenlandske tidsskrifter fr., lat. avl. av publicus offentlig
publisistpublisịst subst. -en, -er(mest foreld.) journalistisk forfatter skribent fr. avl. av publique offentlig, se -ist
publisistiskpublisịstisk adj. -en livlig publisistisk virksomhet se -isk
publisitet
publisitẹt subst. -enoffentlig oppmerksomhet: de tallrike avisomtalene har gitt saken stor publisitet | få, oppnå, skape publisitet omkring noe fr. avl. av publique offentlig
puck
puck |pøkk|subst. -en, -erskive av hard gummi, brukt i ishockey eng.
puddel
puddel subst. -en, pudlerhund av en (mellom)europeisk rase ty., eg. Pudelhund, til pudeln plaske (idet hunden tidligere særlig ble brukt som apportør i vann)
pudderpudder subst. -etkosmetisk middel i pulverform fr., sm. ord som pulver
puddersukker
puddersukker farin løs, kornet snø
pudding
pudding subst. -en, -errett av halvfast masse kokt el. stekt i form (ofte i sms.): blod-, fiske-, sjololade- o. fl. eng.
pudre
pudre v. -et-ingdrysse pudder på: pudre og sminke seg | pudre trær med insektpulver
pudrettpudrẹtt subst. -en, -er(tørret og pulverisert) menneskegjødsel fr. avl.; ○pudder
pueril
puerịl adj. -tbarnaktig lat. avl. av puer barn, gutt
puerilitet
puerilitẹt subst. -enbarnaktighet
puertoricanerpuertoricạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Puerto Rico se -aner
puertoricanskpuertoricạnsk adj. -se -sk
puffpuff Ⅱ subst. -en, -erutposning på klær: en kjole med puffer på ermene muligens sm. ord som puff I
puff
puff Ⅰ subst. -en, -ertrekasse el. tresylinder med stoppet lokk, brukt til å sitte på (og oppbevare strømper o. l. i) fr.
puff
puff Ⅳ interj. puff, sa det da luften gikk ut av ballongen lydord
puffpuff Ⅲ subst. -et, -skubb støt: han gav meg et puff i ryggen denne avhandlingen har gitt hjerteforskningen et kraftig puff fremover | et puff i retning av … til puffe I
puffe
puffe Ⅰ v. -et-ing1 dampe tøffe 2 skubbe: han hadde ikke tenkt å ta ordet, men ble puffet frem til talerstolen 3 han puffet gammelnorsken ɔ:unnlot å forberede seg i den mnty.
puffepuffe Ⅱ v. -et-ingbehandle (næringsmiddel) så det sveller 'blåse opp': puffet hvete, ris eng.; oppr. sm. ord som puffe I
puge
puge v. -et-ingskrape (sammen penger): puge og spare | puge sammen penger mnty. puken plukke, skrape
puger
puger subst. -en, -een som ruger over sine sammenskrapede penger
pugeripugeri subst. -et, -erse -eri
puggpugg subst. -etmekanisk utenatlæring: han kan alt på pugg til pugge
puggepugge v. -et-inglære mekanisk terpe: pugge grammatikk, gloser | pugge noe utenat | pugge inn noe sm. ord som puge
pugilist
pugilịst subst. -en, -erbokser I 1 avl. av lat. pugil nevekjemper, av pugnus neve
puh
puh interj. puh! det var slitsomt lydord
pukk
pukk subst. -enpukkstein
pukkapukka adv. (i uttr.) være pukka nødt være helt nødt perf. pt. av pukke
pukkepukke v. -et-ing1 knuse til pukkstein 2 dekke, legge grunnlag med pukkstein pukklegge: veien må pukkes skikkelig 3 tvinge: pukke en til å gjøre noe (jf. pukka) 4 pukke på sin rett hårdnakket hevde sin(e) rett(igheter) muligens nty. pochen banke, slå
pukkel
pukkel subst. -en, puklerforhøyning på ryggen hos visse dyr: kamelens pukkel lignende sykelig misdannelse hos menneske: ha pukkel få på pukkelen få pryl (eg. 'på krumbøyd rygg') nty., muligens gfr., jf. bukkel
pukkelfe
pukkelfe sydasiatiske oksearter (bl. a. gaur) med smal pukkel
pukkellaks
pukkellaks laksefisken Oncarhynchus gorbuscha, som har pukkel i gytetiden
pukkelokse
pukkelokse zebu
pukker
pukker subst. -en, -earbeider i pukkverk
pukklegge
pukklegge pukke 2
pukkstein
pukkstein stein av 3–5 cm størrelse, fremstilt ved knusing
pukkverk
pukkverk subst. -et, -steinknuseri for pukkstein
puklet
puklet, pukleteadj. -etesom har pukkel, pukler
pulard
pulạrd subst. -en, -er1 sterilisert unghøne 2 slakt av unghøne el. unghane fr. poularde
pulcinella
pulcinẹlla |pultsjin-|subst. -en, -erPulcinella, Pulcinello Harlekin-lignende figur i italiensk maskekomedie ital. 'hanekylling'
pulder
pulder subst. -envannsprøyt som står til værs når noe faller i vannet besl. med dial. pulle, poltre boble, velle
puldre
puldre v. -et-ingsprudle frem velle
pule
pule v. -te-ing(vulg.) ha samleie (med) sa. ord som eng. pull dra
puli
puli subst. -en, -ergjeterhund av ungarsk rase
pulje
pulje subst. -n, -rgruppe deltagere i idrettsstevne, turnering e. l.: siste pulje starter kl. 15 fr.
puljevispuljevis adv. og adj. se -vis
pulk
pulk subst. -en, -erliten, båtformet slede: samen med rein og pulk | dra småbarn i pulk eldre samisk
pullpull subst. -en, -erhvelvet del av hatt (t. forskj. fra brem) nty. '(tre)topp, hodehår'
pullert
pullert subst. -en, -ertrossefeste på skip el. kai nty.
pullmanvogn
pullmanvogn bekvemt (luksuriøst) innredet salong- el. sovevogn på (amer.) ekspresstog e. den amer. vognkonstruktør G.M. Pullman 1831–97
pullover
pullover subst. -en, -egenser uten ermer eng., av pull trekke, og over over ɔ:over hodet
pulmonal
pulmonạl adj. -tlunge- avl. av lat. pulmo lunge
pulmotor
pulmotor apparat for kunstig åndedrett eng., av lat. pulmo og motor
pulp
pulp subst. -entremasse eng., av pulpa
pulpa
pulpa subst. -en1 bløtt vev inne i tann 2 bløtt, saftig fruktkjøtt i visse frukter lat. 'kjøtt'
pulpittpulpịtt subst. -enbetennelse i pulpa 1 avl. av pulpa
pulpitur
pulpitụr subst. -en, -er(i kirke) lukket (galleri)plass for visse høytstående personer av lat. pulpitum tribune
pulque
pulque |-ke|subst. -nmeksikansk vin (nasjonaldrikk) med sider-lignende smak sp., visstn. fra et indianerspr.
puls
puls subst. -en, -er1 blodets rytmiske banking i årene: måle, ta pulsen | høy, normal, lav puls føle en på pulsen prøve å bli klok på ens sinnelag og hensikter | tidens puls ɔ:pulserende liv underliggende jevn rytme grunnrytme: musikkens puls 2 plutselig og kortvarig elektrisk strømstøt el. spenningsforandring: sende ut en puls lat. 'slag'
pulsar
pulsạr subst. -en, -erstrålingskilde i universet som sender radiobølger i pulser eng.
pulsasjon
pulsasjọn subst. -en1 rytmiske slag (især hjerte-, pulsslag) 2 intensitetsveksling i pulserende strøm
pulsatorpulsạtor subst. -en, -ermaskindel som holder noe i bevegelse avl. av pulsere
pulse
pulse Ⅱ v. -et-ing(idr.) pulse i snøen løpe, jogge i dyp (tørr) nysnø sv., nty., oppr. lydord med bet. 'plaske'
pulsepulse Ⅰ v. -et-ing1 (især om blodet) strømme støtvis pulsere 2 sende ut i pulser: pulsede radiobølger avl. av puls
pulserepulsẹre v. -te-ing1 slå (taktfast): hjertet, blodet pulserer 2 pulserende stjerne stjerne som periodisk forandrer lysstyrke | pulserende elektrisk strøm være i livlig bevegelse: storbyens pulserende liv ty., lat. avl.; ○puls
pulsslag
pulsslag 70 pulsslag i minuttet tidens pulsslag
pulsvante
pulsvante åpen vante som omslutter håndleddet
pulsårepulsåre åre som leder blodet fra hjertet og ut i kroppen (t. forskj. fra vene)
pult
pult subst. -en, -erliten kasse med skrått lokk brukt som underlag for bok el. skrivepapir skrivebord stol og skråbord i en enhet, brukt i skolen i skolespr. også om bord og stol adskilt ty., lat. pulpitum tribune
pulterkammer
pulterkammer (lofts)rom for skrot og skrammel 1. ledd nty. pultern pjalter, filler
pultost
pultost skarp ost av sur, skummet melk 1. ledd lat. pulta grøt, velling
pulttak
pulttak yttertak med fall mot bare én side
pulver
pulver subst. -et, -e-1 finknust, finmalt stoff: knuse stein til pulver 2 porsjon medisin i pulverform: ta et pulver ty., lat. 'støv, aske'
pulverheks
pulverheks (nedsett.) hun er en gammel pulverheks eg. 'heks som laget trolldomspulver'
pulverisator
pulverisạtor subst. -en, -erpulveriseringsmaskin
pulveriserepulverisẹre v. -te-ingknuse til pulver, støv finknuse: bombeeksplosjonen pulveriserte bygningen når byråkratiet vokser, pulveriseres ansvaret mlat. avl.; ○pulver
pulverkaffe
pulverkaffe kaffe i pulverform
pulverslukker
pulverslukker slukningsapparat som blåser ut et brannkvelende pulver
pulversveising
pulversveising form for elektrisk sveising, hvor lysbuen dekkes av et mineralsk pulver
puma
puma subst. -en, -erkattedyret Felis concolor (også betegnet Puma concolor) fjelløve amerikansk løve kuguar indiansk
pumpepumpe Ⅱ v. -et-ingsuge el. presse (væske el. gass) gjennom ledning, ut av el. inn i noe: pumpe vann fra brønnen | hjertet pumper blodet ut i kroppen | pumpe opp en bilring –tømme ved hjelp av pumping: pumpe skipet lens | han hadde drukket tresprit og måtte pumpes han var temmelig pumpet (tom, utslitt) da han kom til mål | pumpe en for nyheter avl. av pumpe I
pumpe
pumpe Ⅰ subst. -n, -rapparat til å pumpe med: hente vann fra en pumpe | sugepumpe, trykkpumpe, sykkelpumpe, bensinpumpe (i skip) alle mann til pumpene | holde et skip på pumpene ɔ:holde det flytende ved bruk av lensepumper fr.
pumpemann
pumpemann mann som har tilsyn med pumpene ombord i skip
pumpernikkel
pumpernikkel subst. -enmørkt, grovt og søtt rugbrød ty., av pumpern fjerte, og Nikolaus; navnet fordi brødet er tungt fordøyelig
pumpespiker
pumpespiker kort spiker med flatt hode
pumps
pumps |pøm(p)s|subst. -en, -utringet (dame)sko uten spenner, snøring el. remmer eng., uviss oppr.
punch
punch Ⅰ |pønsj|subst. -enslagkraft i boksing: ha punch i slagene eng., 'slag'
punch
punch Ⅱ subst. -en, -erpunchemaskin punchemekanisme eng.
punch
punch Ⅲ ub. adj. (fam., især om bokser) han er helt punch ɔ:utslått av punch drunk
punch drunk
punch drunk |pønsj drønk|adj. (om bokser) varig hodeskadet pga. stadige hjernerystelser ved slag eng. 'slagdrukken'
punche
punche v. -et-ingoverføre data til hullkort el. -bånd eng.
puncher
puncher subst. -en, -epuncheoperatør
punchingball
punchingball |pønsjingball|subst. -en, -eropphengt ball som boksere driver slagtrening mot eng.
pundpund subst. -et, -1 gammel vektenhet (ca. 1/2 kg): britisk pund (fork. lb) 0,45359 kg 2 utenlandsk myntenhet: engelske, egyptiske pund | pund sterling se sterling 3 begavelse åndsevner: forvalte sitt pund | grave sitt pund ned i jorden (e. Luk. 19.12–27) norr. pund, lat. avl. av pendere veie
punerpuner subst. -en, -e(om antikke forh.) innbygger av Karthago se punisk
pung
pung subst. -en, -er1 etui, pose til penger o. a.: ha penger i pungen | straffe en på pungen ɔ:økonomisk | han skal få gripe dypt i pungen etter de 100 000 kronene ɔ:skal få merke utbetalingen på sin økonomi 2 liten pose (bare i sms. nøkkel-, tobakks- o. fl.) 3 hudpose som omslutter testiklene norr. pungr, uviss oppr.
pungape
pungape australsk klatrende pungdyr i familien Phalangeridae
pungdyr
pungdyr pattedyr av ordenen Marsupialia som bærer ungene i en pose under buken
pungepunge subst. -et(bare i forb.) punge ut (med) betale avl. av pung
pungrottepungrotte amerikansk pungdyr i familien Didelphidae (jf. opossum)
puniskpunisk adj. -(om antikke forh.) som angår Karthago: de puniske kriger e. lat. punicus, av gr. phoinikos fønikisk, se -isk
punksjonpunksjọn |pu-|subst. -en, -erinnføring av hulnål gjennom hud el. slimhinne (f. eks. for å ta blod- el. ryggmargsprøve) lat., besl. med punktum
punktpunkt |pong(k)t pu-|subst. -et, -er1 (mat.) sted uten utstrekning: avsette et punkt på en linje | avstanden fra punktet P til en linje | trigonometrisk punkt –sted: Lindesnes er Norges sørligste punkt | (i sms.) ende-, skjærings-, utsiktspunkt o. fl. – (mus.) prikk: et punkt etter en note forlenger den med dens halve verdi | et punkt over eller under noten betegner staccato side, del av noe: høytlesning har alltid vært hans svake punkt | røre ved et ømt punkt; | det springende punkt hovedsaken, sakens kjerne | han har oppfylt sine forpliktelser til punkt og prikke ɔ:fullstendig, i detalj 2 stadium fase trinn: på dette punkt i utviklingen | vi er kommet til et punkt hvor … | kritisk punkt se kritisk – avsnitt: han gjennomgikk reglementet punkt for punkt | jeg er uenig på flere punkter, på vesentlige punkter | første punkt på dagsordenen | et handlingsprogram, en avtale i fire punkter 3 typografisk målenhet (= 0,376 mm, 1/12 cicero): denne ordboken er satt med 7 punkt Times sen norr. punktr, sm. ord som punktum
punktalglass
punktạlglass buet brilleglass som ikke gir astigmatisk feil når man ser skrått gjennom det
punkterepunktere |pung(k)tẹre|v. -te-ing1 stikke hull på: punktere trommehinnene | bilringen er punktert få hull på dekk og slange: han har kjørt i ti år uten å punktere | bilen punkterte 2 forsyne med punkter (som diakritiske tegn): punktere en linje ɔ:trekke den opp ved hjelp av punkter (mus., bare i perf. pt.) en punktert note note med punkt etter (jf. punkt 1) sen norr., mlat. avl.; ○punkt
punkteringsfri
punktẹringsfri punkteringsfrie dekk
punkthus
punkthus høyhus med én oppgang sv.
punktligpunktlig adj. -som skjer, innfinner seg e. l. til fastsatt el. avtalt tid presis: han er alltid punktlig | en punktlig betaler e. ty., se -lig
punktlighetpunktlighet subst. -ense -het
punktskrift
punktskrift blindeskrift hvor bokstavene angis ved opphøyede punkter
punktstreik
punktstreik streik som rammer (og lammer) visse nøkkelbedrifter, nøkkelfag, nøkkelstillinger
punktsveisepunktsveise -ingsveise (plater) i punkter med visse mellomrom (t. forskj. fra sømsveise)
punktuellpunktuẹll adj. -elt1 punktvis 2 sprv., om verbalaspekt se aspekt 3momentan fr., lat. avl.; punktum
punktum
punktum |pung(k)tum|subst. -et, -erel. -1 skrifttegn for lengre stans forkortelsestegn endelig kunne det settes punktum for møtet | nå går jeg – punktum finale! 2 underavsnitt, det som står mellom to punktumer (i lov): lovens § 7, tredje ledd, annet punktum lat. perf. pt. av pungere stikke
punkturpunktụr subst. -en, -erpunksjon, jf. akupunktur lat. avl. av pungere stikke
punktvispunktvis adv. og adj. punkt for punkt se -vis
punsel
punsel subst. -en, -slerstålstempel til gravering og siselering ty. Punzen, oppr. lat. punctio, avl. av pungere stikke
punsj
punsj subst. -en, -er(varm) drikk av sukker, sitron, kokt vann, alkohol og krydder eng., muligens av sanskr. panca fem, e. drikkens fem bestanddeler
punsjebolle
punsjebolle 1 bolle til servering av punsj 2 bolle II fylt med eggekrem e. l. tilsatt punsj
punsle
punsle v. -et-ingarbeide med punsel siselere
puntlær
puntlær tykt sålelær nty. 'lær solgt pundvis'
puntlærsmave
puntlærsmave (spøkef.) mave som tåler alt
pupill
pupịll subst. -en, -eråpning i øyets regnbuehinne lat.
pupp
pupp subst. -en, -er(fam.) kvinnebryst: suge pupp | silikonpupper uviss oppr., jf. dial. pappe patte I
puppe
puppe subst. -n, -rinsekt i stadiet mellom larve og fullt utviklet dyr ty., lat. 'liten pike'
PUR
PUR symbol for polyuretan
pur
pur adj. -tren: løgn? nei, det er den rene og pure sannhet! | dette har du gjort av pur ondskap (poet.) en ring av det pureste gull (som adv.) helt: pur ung fr., lat.
purda
purda subst. -en, -er1 slør som kvinner i visse hinduiske og muslimske samfunn dekker seg med 2 tildekking med slikt slør urdu pardah
puré
puré subst. -en, -ergrønnsaker som er kokt og moset (især i sms.): potet-, tomatpuré o. fl. fr. perf. pt. av purer rense
purgativpurgatịv Ⅰ subst. -et, -errensingsmiddel avføringsmiddel lat. avl.; ○purgere
purgativ
purgativ Ⅱ adj. -trensende avførende
purgatorium
purgatọrium subst. -iet, -ierskjærsild lat. adj. 'rensende'
purgere
purgẹre subst. -te, -ingfremkalle, få avføring
purin
purịn subst. -et, -erstoff av en gruppe organiske forbindelser som omfatter bl. a. koffein og urinsyre avl. av lat. purus ren, og nylat. uricum urinsyre
purismepurịsme subst. -nbestrebelser for å rense (især språk) for fremmede elementer fr. avl. av pur, se -isme
puristpurịst subst. -en, -ertilhenger av purisme se -ist
puristiskpurịstisk adj. -se -isk
puritanerpuritạner subst. -en, -e1 tilhenger av engelsk radikal, protestantisk retning på 1500- og 1600-tallet som gikk inn for å avskaffe alt unødvendig seremoniell i kirkelivet 2 person med strenge moralprinsipper og/el. nøysomt og enkelt levevis asketisk person eng. avl.; ○pur,, se -aner
puritanismepuritanịsme subst. -n1 puritanernes lære 2 nøysom livsførsel se -isme
puritanskpuritạnsk adj. -asketisk nøysom se -sk
purk
purk subst. -en, -er(fam., nedsett.) politikonstabel politi dial. 'gretten person, surpomp'
purke
purke Ⅰ -n el.subst. purka, -rhungris norr. purka, lat.
purkepurke Ⅱ v. -et-ing(fam.) sove tungt og hørbart: han ligger der og purker og sover lydord, muligens påvirket av purke I
purkeful
purkeful (fam.) 'ful som en gris' innful
purketpurket, purketeadj. -ete(dial., fam.) vrang tverr se purk
purlpurl subst. -etrisling rislende lyd til purle
purle
purle v. -et-ingrisle surle lydord
purpurpurpur subst. -et1 rødfiolett farge 2 kostbart stoff med denne fargen: kle seg i silke og purpur norr. purpuri, purpura, sm. ord som porfyr
purpurrød
purpurrød bli purpurrød i ansiktet rødme sterkt
purpursolhattpurpursolhatt kurvplanten Echinacea purpurea, brukt i preparat mot bl. a. forkjølelse (og da kalt solhatt)
purpurtre
purpurtre purpurfarget treslag, især Peltogyne venosa
purrpurr subst. -et(virvar av) krøller og krus: håret stod i et purr vbsubst. til purre II
purre
purre Ⅱ v. -et-ing1 purre seg i håret ɔ:la fingrene fare gjennom det | purre opp håret ɔ:lage purr i det 2 vekke (før arbeid, vakttørn): skipperen skal purres kl. 7 | vi ble purret ut 3 minne om ved fornyet henvendelse: vi skrev til departementet for et år siden og har purret og purret på svar | purre på en (for å få svar el. reaksjon) mnty., eg. 'rote i, erte'
purre
purre Ⅰ subst. -n, -rkjøkkenplanten Allium porrum lat.
purret
purret, purreteadj. -etesom har purr kruset
purser
purser |pø-|subst. -en, -eproviantforvalter, regnskapsfører på større passasjerskip og på fly eng. avl. av purse pung, pengesum
pus
pus subst. -en, -erlokkeord for katt: kom da, pus! (om katt, mest barnespr.) en liten pus besl. med et vb. puse svulme opp
pusekatt
pusekatt (barnespr.) katt
puselankepuselạnke (barnespr.) liten hånd el. fot se lanke1. ledd muligens sa. ord som i pusling
push
push subst. -et, -(fam.) tilskyndelse stimulans skubb fremover: gi en et push | i og med landskampseieren fikk norsk fotball det pushet den trengte eng.
pushe
pushe v. -et-ing1 (fam.) stimulere skubbe (fremover) skyve: pushe noe frem | ukjente står bak og pusher på 2 selge narkotika (til brukere) eng.
pusher
pusher subst. -en, -enarkotikaselger, -langer
push-up
push-up |-øp|subst. -en, -s, pushupsubst. -en, -erarmhevning eng. 'skyv opp'
pusle
pusle Ⅰ v. -et-ing1 arbeide stelle: jeg liker å ha noe å pusle med om kveldene 2 bevege seg smått og med svak støy tusle: det var noe som puslet utenfor døren lydord
pusle
pusle Ⅱ v. -et-ing(fam.) legge puslespill
puslearbeid
puslearbeid småarbeid (som det ikke kommer noe særlig ut av) pirkearbeid
pusleripusleri subst. -etsmåpusling tiltak e. l. som ikke gjør monn: noen tusen til en veistubb her og en veistubb der – det er bare pusleri se -eri
puslespill
puslespill sett av flate stykker som danner et hele (oftest et bilde) når de legges riktig sammen etter denne oppdagelsen kunne detektiven føye den siste biten inn i puslespillet, og mordgåten var løst 1. ledd eng. puzzle puslespill, gåte; uviss oppr.
puslet
puslet, pusleteadj. -ete1 (om person) som det er lite tak i tafatt 2 (om arbeid) tungvint pga. (små) detaljer pirkete 3 (om person) (liten og) svak tuslete
pusling
pusling subst. -en, -erpuslete mann dim. med -ling til dial. pus liten person, el. med -ing til dial. pusil lite vesen, kattunge
pusspuss Ⅱ subst. -en1 pussing: stell og puss av bilen, våpenet (mil. også om stell og vedlikehold av annet (personlig) utstyr) 2 (om antrekk) pynt stas: møte i sin fineste puss 3 mørtelovertrekk på mur: skader i pussen | fin-, grov-, stålpuss ty. avl.; ○pusse I
puss
puss Ⅲ subst. -et, -(skøyer)strek (gjort for å lure, narre en): gjøre, spille en et puss det var lenger opp til toppen enn vi hadde tenkt – det var nok den klare luften som hadde spilt oss et puss nty.
puss
puss Ⅳ interj. til hund: puss ta'n! nty.
puss
puss Ⅰ subst. -enmaterie i sår lat.
pussapussa ub. adj. (fam.) alkoholpåvirket: han var temmelig pussa, god og pussa eg. perf. pt. av pusse I
pusse
pusse Ⅰ v. -et-ing1 rense (ved å fjerne noe som skjemmer, plager): pusse nesen | pusse et lys ta bort brent veke –gjøre ren og blank: pusse sølvtøy, sko, vinduer, våpenet | pusse båten | pusse opp en leilighet ɔ:sette den i god og pen stand (oppr. ved maling) (refl.) pusse seg fli, stelle seg | katten satt og pusset seg ɔ:slikket og vasket seg 2 legge på puss II 3: pusse en mur ty. avl. av Butz(en) (dial. også Putz) (skitt)klump
pussepusse Ⅱ v. -et-ingpusse hunden på en ɔ:hisse den til å angripe (ved å si 'puss') nty. avl. ○puss IV
pussegarn
pussegarn avfall av bomullsgarn, brukt til pussing tvist
pussekloss
pussekloss kloss som sandpapiret ligger rundt
pusseskinn
pusseskinn ekte el. syntetisk skinn til vinduspuss, støvtørring o. l.
pussesnor
pussesnor (til pussing av våpenløp)
pusshøvel
pusshøvel finhøvel
pussigpussig adj. -snodig, rar (på en overraskende måte): en pussig fyr | et pussig innfall | det var da et pussig treff at vi skulle møtes her nty. avl.; ○puss III
pussighetpussighet subst. -en, -er1 det å være pussig 2 pussig trekk, uttalelse se -het
pussvisitasjon
pussvisitasjon befals kontroll av soldatenes puss av våpen og annet utstyr
pustpust Ⅱ subst. -et, -1 det å puste en enkelt gang: han svingte storsleggen, og gav fra seg et kort pust for hvert slag 2 vinddrag: av og til kom det et kaldt pust nede fra tjernet operagjestespillet var (som) et (friskt) pust fra den store verden til puste
pustpust Ⅰ subst. -en1 det å puste åndedrett: holde, miste, trekke, få igjen pusten | pusten gikk jevnt | en tannkrem som gir frisk pust ɔ:ånde | han har god pust ɔ:stor lungekapasitet, god kondisjon en virtuositet som tok pusten fra (overveldet) tilhørerne 2 hvil: ta seg en pust (i bakken) sm. ord som pust II
puste
puste v. -et-ing1 trekke inn og/el. støte ut luft: puste inn, ut | han sov tungt og pustet regelmessig | puste og pese | lokomotivet pustet og stønnet | stoffet puster ɔ:slipper luft igjennom | endelig var vi gjennom tollen, og kunne puste lettet ut | vi kunne puste fritt igjen (i visse uttr., sjeldnere enn blåse) puste bort støv | puste glass | puste liv i noe (om fugl) puste seg opp reise fjærene (når det er kaldt) puste seg opp gjøre seg viktig | puste en i nakken (oppr. om løper) være like bak en, være nær ved å innhente en | puste til ilden forsøke å få strid, hat e. l. til å flamme kraftigere opp 2 hvile: vi får puste (på) litt | sett deg og pust ut i fem minutter mnty.
pusterom
pusterom anledning til å hvile, puste på foreløpig utsettelse henstand: en devaluering vil gi regjeringen det pusterom den trenger (i kampen mot …)
pusterør
pusterør blåserør brukt som våpen (med giftige piler) av primitive stammer
pusteøvelse
pusteøvelse øvelse i pusteteknikk for skuespillere, talere, sangere (spøkef.) lang og innviklet setning el. periode
puszta
puszta subst. -enungarsk gress-steppe; pusztaens sønner ungarerne ung.
put
put |putt|subst. -en, -s(idr.) forsiktig golfslag for å sende ballen i hullet eng.
putativ
putativ adj. -tinnbilt tenkt: putativ forbrytelse tilsiktet forbrytelse begått med uegnede midler mlat. avl. av lat. putare mene
pute
pute subst. -n, -r1 fylt el. stoppet tøy-, skinnpose, oftest firkantet og forholdsvis flat: han sovnet straks han hadde fått hodet på puten | en sofa med løse puter | en frakk med puter i skuldrene sy puter under armene på en ɔ:gjøre det altfor lettvint og behagelig 2 noe som i form el. funksjon minner om en pute: kamelens tredepute | støtpute besl. med eng. pout svulme
putevarputevar puteovertrekk om 2. ledd se var II
putle
putle v. -et-ing(dial.) pusle I
putre
putre v. -et-ingsmåkoke: kaffekjelen stod og putret gi lyd som ved småkoking: motoren putret og gikk lydord
puttputt subst. -en, -erlite tjern: myrputt sm. ord som pytt I
putte
putte v. -et-inganbringe, stikke (noe inn i noe): putte penger på sparegrisen, på en automat | putte hendene i lommen | putte barna i seng | han putter i seg mengder av godter eng.
puttebok
puttebok hefte med lommer til bytting av glansbilder o. l. usett
putter
putter subst. -en, -egolfkølle til bruk på korte avstander eng.
puttis
puttis subst. pl. tøystrimler viklet om leggen, tidligere vanlig til sportsbruk eng. puttees, indisk patti bind, bandasje