PRPR PR-en fork. for public relations | (om virksomheten) drive PR | (om resultatet) OL-arrangementet var god PR (reklame) for byen (munnhell) all PR er god PR | skaffe seg, få PR
pr.pr. |pærr|prep. (jf. per)1 (i adresser, nå sj.) over gjennom: Rådal pr. Bergen 2 ved hjelp av: vi fikk forbindelse med ham pr. telefon | sendes pr. ekspress | pr. prokura (fork. p. p.) ifølge fullmakt | pr. definisjon ifølge sin definisjon 3 (for) hver: husleie på 3000 kroner pr. måned | festen kom på 200 kroner pr. deltager 4 (mht. noe som forandrer, utvikler seg) på det el. det tidspunkt: kassabeholdning pr. 31.12 | pr. idag er fondet oppe i kr 3 500 000 (foran ord for tidsfrist) betalingen forfaller pr. 1. oktober | pr. omgående øyeblikkelig, straks (eg. 'med samme postvogn tilbake') 5 (i eldre bokføringspraksis) brukt foran debitors navn el. foran beløp inngått i kassen, mots. an B) være pr. kasse ha penger (i kassen) fork. av lat. per gjennom
prager
prager subst. -en, -einnbygger av Praha avl. av Prag ty. form av Praha
pragmatiker
pragmạtiker subst. -en, -e1 tilhenger av pragmatisk historieskrivning 2 person som legger vekt på hva som er nyttig og praktisk gjennomførlig, og (om nødvendig) ser bort fra prinsipper og ideologi
pragmatikk
pragmatịkk subst. -en(sprv.) studium av språket (av språkhandlingen i videste forstand) i bestemte situasjoner språkbruksanalyse avl. av gr. pragma sak
pragmatisk
pragmạtisk adj. -1 pragmatisk historieskrivning historieskrivning som legger vekt på begivenheters årsakssammenheng (mer enn f. eks. det kronologiske) 2 som tjener det praktisk nyttige: en pragmatisk holdning, løsning, moral e. gr., eg. 'dyktig (i statssaker)'
pragmatismepragmatịsme subst. -n1 filosofisk retning som hevder at erkjennelsens og tenkningens sannhet avhenger av dens effektivitet og praktiske nytte 2 sans for det praktisk gjennomførlige avl. av gr. pragma sal, se -isme
pragmatistpragmatịst subst. -en, -erpragmatiker 1 se -ist
praie
praie v. -et-inganrope (til sjøs): skipet ble praiet av kystvakten | praie en drosje nederl., gfr., lat. 'bønnfalle'
praiehold
praiehold (sjøu.) ropehold: komme, være på praiehold
prakkprakk subst. -et1 besvær bry 2 brysomt puslearbeid til prakke
prakke
prakke v. -et-ing1 ekspeditøren fikk prakket på meg et sitrongult slips ɔ:overtalt meg til å kjøpe det 2 prakkes med noe bale, streve med (småarbeid) mnty. 'tigge'
prakker
prakker subst. -en, -eperson som på en smålig måte alltid søker å oppnå fordeler (ved å akkordere, prutte)
prakrit
prakrit et el. -enmellomindisk språk (perioden etter sanskrit) av sanskr. prakrta- naturlig, ukunstlet
praksis
praksis subst. -en, -er1 handlinger som skal tjene til virkeliggjørelse av en idé, anvendelse av en lære utøvelse: omsette en teori i praksis | man fikk snart se hvordan loven virket i praksis 2 yrkesmessig, faglig virksomhet: det kreves praksis for å komme inn ved skolen (om lege-, tannlege-, advokatvirksomhet o. l.) ha en stor, omfattende praksis | åpne, gjenoppta praksis | doktoren er ute i praksis 3 sedvane (instituert) fremgangsmåte: en uheldig praksis | det har alltid vært praksis at … gr. avl. av prattein utøve, gjøre
praksiselev
praksiselev øvingselev
praksislærer
praksislærer øvingslærer
prakt
prakt subst. -en1 storslagen, overdådig skjønnhet: vinterfjellet i all sin prakt | fargeprakt 2 ytre, iøynefallende prydelser stas: omgi seg med prakt | det ble utfoldet megen prakt | pomp og prakt | tom prakt ty.
praktbind
praktbind (på bøker)
praktblomst
praktblomst praktfull blomst (fam.) skyte, sette en praktblomst gi seg et iøynefallende utslag
prakteksemplar
prakteksemplar sønnen er det rene prakteksemplar av en gutt
praktfull
praktfull vakker og storslagen: en praktfull utsikt, teateroppsetning, konsert | det lød praktfullt
praktikapraktika pl. 1 (hist.) værspådommer (se bondepraktika)2 (sjøu.) karantenebevis for skip mlat.; sm. ord som praktikk
praktikabelpraktikạbel adj. -t-ble, praktisk gjennomførlig brukbar avl. av praktikk
praktikantpraktikạnt subst. -en, -erperson som får praktisk opplæring før el. under den teoretiske utdannelsen ty., lat. pres. pt.; ○praktisere
praktikerpraktiker subst. -en, -eperson med praktisk erfaring, med sans for det praktiske utøver av kunst el. yrke (mots. teoretiker) ty., e. lat.
praktikkpraktịkk subst. -enpraktisk utøvelse av et fag fremgangsmåte håndgrep jf. kiropraktikklat., eg. gr. adj. praktikos virksom
praktikum
praktikum subst. -etpraktisk presteutdannelse etter teologisk embetseksamen lat. (collegium el. examen) practicum praktisk (kollegium el. eksamen)
praktikus
praktikus subst. -en, -er(mest spøkef.) praktiker lat.
praktisere
praktisere subst. -te, -ing1 omsette i praksis virkeliggjøre: praktiser nå det du har lært! anvende: slike metoder praktiserer vi ikke her | praktisere en fremgangsmåte, et system | det som vanligvis praktiseres, er at … 2 øve seg i et yrke: praktisere som sykepleierelev (om lege, tannlege, advokat m. fl.) ha sluttet å praktisere ɔ:å ha (privat) praksis | praktiserende leger leger i offentlig el. privat praksis 3 bringe, lempe (med besvær og forsiktighet): vi fikk omsider praktisert pianoet på plass ty., mlat.
praktiskpraktisk adj. -1 (mots. teoretisk)komme ut i praktisk arbeid | håndverkere, forretningsfolk og andre av det praktiske livs menn | den praktiske side av saken | det er ikke praktisk politikk ɔ:ikke gjennomførlig (politikk) | praktisk regning handelsregning o. l. (ofte t. forskj. fra matematikk) | praktisk talt så å si 2 (mots. upraktisk)praktiske arbeidsklær | suppe på pose - enkelt og praktisk | være praktisk (anlagt) | se praktisk på det | det er mest praktisk å begynne i denne enden ty., e. lat., se -isk
praktkar
praktkar 1 staut og kraftig mann 2 utmerket mann kjernekar
praktslagpraktslag jf. slag I 1, sluttenvære i praktslag
praktstykke
praktstykke dåsen var et praktstykke av middelaldersk smedkunst
praktsyk
praktsyk unormalt glad i prakt 2
praktutfoldelse
praktutfoldelse kongelig praktutfoldelse
praktverk
praktverk subst. -et, -erbok med praktfullt utstyr
praktærfugl
praktærfugl fuglen Somateria spectabilis, som ligner ærfuglen ekonge
pral
pral subst. -etskryt brauting mnty.
prale
prale -te el.v. -et-ingskryte braute gjøre seg til: prale med (av) sine kunnskaper mnty.
praleripralerịsubst. -et, -erse -eri
pralhans
pralhans subst. -en, -erskrythals
praline
praline |pralịn|subst. -n, -rsjokoladekonfekt med fyll fr.; e. marskalk du Plessis-Praslin 1598–1675, hvis kokk oppfant konfekten
praltrillepraltrille (mus.) enkelt trille fra hovednoten til overliggende nabotone og tilbake jf. mordentty., 1. ledd av prallen springe, sprette tilbake med et støt
pram
pram subst. -mmen, -mmerflatbunnet (ro)båt lekter sen norr. prámr, mnty., oppr. tsjekkisk
pramdrager
pramdrager subst. -en, -e(utenl.)
pramskipper
pramskipper lekterskipper
prangeprange Ⅲ v. -et-ing(sjøu.) prange (med) seil presse, forsere med seil (f. eks. for å klare odde) nederl. 'presse, klemme'; besl. med prakke
prangeprange Ⅱ v. -et-ing(mest foreld.) drive byttehandel kjøpslå visstn. sm. ord som prange III
prange
prange Ⅰ v. -et-ingvære sterkt iøynefallende: på den ene kortveggen pranget et enormt landskapsmaleri (mest i pres. pt.) et prangende reklameskilt mnty.
pratprat Ⅱ subst. -etløst snakk tøv: nå har vi hørt nok prat, nå krever vi handling! | slikt prat har jeg aldri hørt! sm. ord som prat I
pratprat Ⅰ subst. -engemyttlig, uformell samtale: slå av, få seg en prat | komme i prat med en til prate
prate
prate v. -et-ing1 samtale gemyttlig om løst og fast: vi pratet litt om været 2 snakke (mer el. mindre tøvet, uoverveiet): prate tull | å, du prater! | prate over seg | han pratet forsoning og samarbeid (med tanke på mengden, ordflommen) prate en i senk overbevise, overtale, få på defensiven med snakk: prate en rundt forstyrre med snakk: Jens prater i skoletimene mnty. el nederl.
praterprater subst. -en, -eperson som er glad i, har lett for å prate se også plateprater
pratesyk
pratesyk svært oppsatt på å få prate snakkesalig
pratmakerpratmaker subst. -en, -esnakkesalig (og upålitelig) person se -maker
pratsompratsom adj. -t-mme, 1 som prater mye: være pratsom av seg 2 ordrik: mange av diktene hans virker pratsomme se -som
pratsomhetpratsomhet subst. -ense -het
prepre subst. -et, -fortrinn: han har nå engang det pre at han er født på den riktige kanten av byen substantivering av lat. prae i forb. som prae ceteris, se preseterist
pre-
pre- før- foran- forut- lat. prae
preambelpreạmbel -en el.subst. -et, -blerinnledning til et statsdokument (traktat, konstitusjon e. l.) eng., fr., lat., 2. ledd avl.; ○ambulere
prebendar
prebendạr subst. -en, -erinnehaver av prebende lat.
prebende
prebẹnde subst. -n, -r(inntekt av) kirkelig jordegods mlat. avl. av lat. praebere yte
predasjon
predasjọn subst. -enrov på byttedyr lat. 'plyndring'
predator
predạtor subst. -en, -er |el. -tọrer|organisme i forhold til de dyr den dreper og lever av rovvilt, rovinsekt osv. lat. 'plyndrer'
predatoriskpredatọrisk adj. -se -isk
predella
predẹlla subst. -en, -dellerfotstykke til altertavle utsmykket underdel på fløyalter ital.
predestinasjonpredestinasjon subst. -en(guddommelig) forutbestemmelse (av menneskeskjebnen) lat. vbsubst.; ○predestinere
predestinere
predestinere -teforutbestemme: hans far og bestefar er advokater, så han er nærmest predestinert til å bli det lat., av pre- og destinare bestemme
predikabelpredikạbel adj. -t-ble, (sprv.) som kan sies om el. tillegges noe lat. avl.; ○predikere; eg. 'rosverdig, omtaleverdig'
predikabilier
predikabịlier subst. pl. 1 (filos.) visse begreper i skolastikken 2 (sprv.) utsagnsmåter
predikantpredikạnt subst. -en, -er1 (prest el.) legmann som holder prekener 2 forkjemper (bare i sms.): avholds-, moralpredikant o. fl. lat. pres. pt.; ○predikere
predikasjonpredikasjọn subst. -en, -er1 (log.) tilleggelse av egenskap 2 (sprv.) neksus lat. vbsubst.; ○predikere
predikatpredikạt subst. -et, -er1 (filos.) det som utsies om noe (subjektet) 2 (gram.) setningsledd som inneholder et utsagn om et subjekt: i setningen 'jeg har spist godt' er 'har spist godt' predikat og 'har spist' verbal 3 (tidligere betegnelse for) verbal 4 (nærmere) karakteristikk: en regjering som fortjener predikatet udugelig kvalitetsbetegnelse for tyske viner (f. eks. Kabinett, Spätlese, Auslese lat. perf. pt.; ○predikere
predikativpredịkativ Ⅰ subst. -et, -erord el. gruppe av ord som er knyttet til et uselvstendig verb predikatsord: i setningen 'Oslo er Norges hovedstad' er 'Norges hovedstad' predikativ substantivering av predikativ II
predikativpredịkativ Ⅱ adj. -ti setningen 'Ole er slem' står adjektivet 'slem' predikativt (i predikativ stilling) ɔ:som predikativ I avl. av predikat
predikatsord
predikạtsord tidligere betegnelse for predikativ I
predikepredịke subst. -et(arkais.) preke 2 sen norr. predika, mnty., lat., sm. ord som predikere
prediker
predịker subst. -en, -e(bare i forb.) Predikerens bok en av bøkene i Det gamle testamente (i nyere oversettelse: Forkynneren) ty., e. gr., hebr.
predikere
predikẹre -te(især i vitenskapelig spr.) forutsi utsi: dette predikerer at … lat. 'utrope, utsi, forkynne'
prediksjonprediksjọn subst. -en, -erforutsigelse basert på sannsynlighet lat. vbsubst.; ○predikere
prediktabel
prediktạbel adj. -t-ble, forutsigelig
predisponere
predisponere gjøre en mottagelig (for noe) på forhånd: han er predisponert for tannsykdommer
predisposisjon
predisposisjon det å være predisponert anlegg
preeksistens
preeksistens tidligere tilværelse foruttilværelse
prefabrikasjon
prefabrikasjon fremstilling (særl. av huselementer) på forhånd
prefabrikkereprefabrikkere prefabrikkert hus hus satt sammen av ferdiglagede elementer og av ferdig oppkappede materialer (jf. ferdighus) | prefabrikkerte spørsmål, svar ɔ:laget på forhånd
prefasjonprefasjọn subst. -en, -erdialog mellom prest og menighet som i den katolske kirke går forut for kanon (jf. kanon I 4) og i vår kirke for nattverdsliturgien lat. vbsubst. til praefari si som innledning
prefekt
prefẹkt subst. -en, -er(hist. el. utenl.) sjef leder 'fylkesmann' politimester lat. perf. pt. av praeficere stille i spissen
prefekturprefektụr subst. -et, -erprefekts embete, embetsdistrikt lat. avl.; ○prefekt
preferansepreferanse |-ạngse|subst. -n, -r1 fortrinnsrett el. begunstigelse, især i det økonomiske liv: gi preferanse 2 det å foretrekke noe det man foretrekker: produsentene må rette seg etter forbrukernes preferanser fr. vbsubst.; ○preferere
preferanseaksje
preferạnseaksje aksje som gir fortrinnsrett til utbytte
preferansetoll
preferạnsetoll tollsystem hvor enkelte lands varer begunstiges
preferere
preferẹre v. -te-ingbegunstige (økonomisk) (ofte mots. diskriminere): landet prefererte import fra sine allierte fr., lat. 'foretrekke'
prefigere
prefigẹre v. -te-ingsette som prefiks lat. praefigere sette foran
prefigurasjon
prefigurasjọn subst. -enbilde (symbol) på el. forvarsel om noe eng. lat. 'bilde dannet på forhånd
prefigurere
prefigurẹre v. -te-ingsymbolisere el. være et forvarsel om noe
prefiksprefịks subst. -et, -er1 forstavelse: i ordet 'bedrive' er 'be-' et prefiks 2 (i fjernvalgstelefoni) se utenlandsprefiks lat. perf. pt.; ○prefigere
pregpreg subst. -et, -1 mønster på mynt frembrakt overflatestruktur 2 særegen beskaffenhet egenart mht. utseende e. l. merke: bygningen bærer preg av dårlig vedlikehold | i turistsesongen setter utlendingene sitt preg på byen | han har fått sitt preg av mange års slit for utkommet | ta preg av omgivelsene, situasjonen, forholdene til prege
pregeprege v. -et-ing(se også pregning)1 forsyne med preg slå: prege mynt, bokrygger | prege tekst på en film 2 være karakteristisk for kjennetegne: det som fremfor alt preger italienerne, er deres livsglede | komiteens innstilling er preget av nøkternhet og tro på fremtiden | et ansikt preget av sorger og bekymringer (i perf. pt. som 2. sms. ledd) sensasjonspreget, tvangspreget o. fl. 3 (pass., om dyr) få sin typiske, instinktlignende adferd ved en spesiell form for læring ty.
pregehammer
pregehammer redskap til myntpreging
preglasialpreglasial som angår tiden før en istid se pre-
pregløs
pregløs uten særpreg: pregløs diktning
pregløshetpregløshet subst. -ense -het
pregnanspregnạns subst. -endet å være pregnant klarhet i uttrykksmåte lat. avl.; ○pregnant
pregnant
pregnạnt adj. -klar fyndig slående: pregnant uttrykksmåte lat. 'svanger'
pregningpregning subst. -en, -er1 det å prege 1 måte noe er preget på: myntens pregning 2 det å preges 3 vbsubst. til prege
prehistorisk
prehistorisk forhistorisk
preik
preik subst. -et(fam.) det å preike munnsvær
preikepreike v. -et-ing(fam.) servere innholdsløst snakk prate tøv i det vide og brede sm. ord som preke
prejudikatprejudikạt subst. -et, -errettsavgjørelse av høyere domstol som får (mer el. mindre) bindende virkning for senere, lignende saker lat. perf. pt.; ○prejudisere
prejudiseprejudịse subst. -n, -r(jur.) rettstap voldt ved forsømmelse av rettslig skrift (jf. prejudisere 2)
prejudisere
prejudisẹre v. -te-ing1 (om dommer) avgjøre en sak på forhånd 2 prejudisert veksel veksel hvor vekselretten er tapt fordi reglene om protest og/el. forevisning ikke er fulgt lat. 'dømme på forhånd'
prekprek subst. -ettomt snakk prat II til preke
prekambrisk
prekambrisk som gjelder prekambrium: prekambriske lag, fossiler
prekambriumprekambrium (geol.) tiden før kambrium i Jordens historie (for ca. 4500 mill. - ca. 570 mill. år siden) se pre-
prekappprekapp (jf. prefabrikkere)ferdig tilskårne og merkede materialer e. eng. precut
prekavere
prekavẹre v. -te-ing1 (refl.) prekavere seg ta sine forholdsregler 2 (dial.) dra omsorg for ta vare på lat.; pre og kavere
prekepreke v. -te, -t-ingisær i bet. 1 og 2 trad. -et1 holde preken: presten preket over Davids 121. salme forkynne: preke Guds ord 2 agitere, tale (for): preke moral | preke for døve ører | preke en ørene fulle 3 (fam.) prate 2: du store min, som han prekte! av predike
prekensamling
prekensamling samling prekener i bokform
prekentekst
prekentekst tekst som det prekes over
preklassiskpreklassisk som angår tiden forut for en klassisk periode til pre-
preklinisk
preklinisk preklinisk undervisning undervisning som går forut for den kliniske | det prekliniske stadium stadiet før sykdomssymptomer opptrer
prekludere
prekludẹre v. -te-ing(jur.) gjøre ugyldig utelukke lat. 'lukke, sperre'
preklusiv
preklusiv adj. -tugyldiggjørende: preklusivt proklama
preklusjonpreklusjọn subst. -en, -erugyldiggjørelse lat. vbsubst.; ○prekludere
prekognisjon
prekognisjọn subst. -enforutviten om kommende begivenheter clairvoyant fremsynthet senlat.; av lat. praecognitus avl. av praecognoscere erfare på forhånd
prekolumbiansk
prekolumbiansk (om amer. (kultur)forh.) som angår tiden før Columbus kom til Amerika av pre- og kolumbiansk
prektigprektig adj. -(vakker, stilig og) av utmerket kvalitet storartet: et prektig møblement, smykke (med tanke på personlige egenskaper) han har en prektig kone | prektig ungdom (iron., nedsett.) du er jo så prektig ty. avl.; ○prakt
prektighetprektighet subst. -eni all sin prektighet har også han sine små svin på skogen se -het
prekær
prekæ̣r adj. -tmeget vanskelig, usikker kritisk: en prekær situasjon | fire omkom ved ulykken, og det er prekært for to andre | prekær matmangel fr., lat.
prelat
prelạt subst. -en, -erhøytstående (katolsk) geistlig (mest iron., om ikke-katolske forh.) høy geistlig som uttaler seg og opptrer med myndighet lat.
prelatur
prelatụr subst. -et, -erprelats myndighet
preliminær
preliminæ̣r adj. -t1 foreløpig: preliminær anmeldelse til et idrettsstevne | en preliminær undersøkelse 2 forberedende fr., 2. ledd avl. av lat. limen dørterskel
preliminæreksamen
preliminæ̣reksamen (hist.) art forberedende prøve
prelle
prelle v. -et-ing(i forb.) prelle av gli, støtes av: kulene prellet av mot panseret alle fornærmelser preller av på ham ty.
preludere
preludẹre v. -te-ing(mus.) innlede med (improvisert) forspill lat., 2. ledd ludere spille
preludiumprelụdium subst. -iet, -ier (mus.) 1 forspill: til preludium spilte organisten et av Bachs koralforspill 2 kort, selvstendig musikkstykke for klaver el. orgel: Chopins preludier avl. av preludere
prematur
prematụr adj. -tfor tidlig moden (med.) prematur (for tidlig) fødsel | barn som er født prematurt lat.; av pre- og maturus moden
premenstruell
premenstruell som går forut for menstruasjonen
premiepremie subst. -n, -r1 utmerkelse belønning: vinne (en) premie i en konkurranse | han har tatt mange premier gevinst: premiene i tipping 2 (termin)beløp som en forsikret betaler til selskapet forsikrings- el. trygdeavgift ty., lat. se premium
premiebord
premiebord han forsynte seg godt av premiebordet ɔ:tok mange premier
premiefritagelsepremiefritagelse, -fritaktil premie 2
premieku
premieku premiert ku
premieliste
premieliste komme på premielisten få premie
premieobligasjonslån
premieobligasjonslån statslån hvor obligasjonseierne i stedet for rente får vinnersjanse ved regelmessige loddtrekninger
premieordning
premieordning betalingsmåte for forsikrings- el. trygdepremie
premierepremiere Ⅰ |-æ̣re|subst. -n, -rden første i en serie forestillinger: teatret har premiere på Peer Gynt i aften | være til stede på (ved) premieren | filmen, stykket har premiere neste uke jf. nypremiere, urpremiere , uroppførelse, førsteoppførelsefr. première (représentation) første (forestilling)
premierepremiẹre Ⅱ v. -te-ingtildele premie 1 i konkurranse: han er premiert i flere renn | premierte dyr | de tre beste utkastene premieres avl. av premie
premièrekino
premiẹ̀rekino (større) kino hvor (viktige) filmer får sin førstegangsoppsetning
premièrepublikum
premiẹ̀republikum publikum som (vanligvis) er til stede ved première
premieringssystem
premiẹringssystem (for ansatte som viser flid el. kommer med gode forslag til tekniske forbedringer)
premierløytnant
premiẹrløytnant (hist.) betegnelse for løytnant, t. forskj. fra sekondløytnant 1. ledd fr. 'første'
premierminister
premiẹrminister (utenl.) førsteminister statsminister
premiesamling
premiesamling premier som man har vunnet
premiesystem
premiesystem premieringssystem
premiss
premịss -en el.subst. -et, -er1 dom som danner grunnlaget for en slutning 2 forutsetning: gi, legge, levere premissene for noe | bli ansatt på falske premisser | jeg diskuterer ikke saken på slike premisser | på hans, på de og de premisser 3 (jur.) begrunnelse (for en dom): rettens premisser ty., lat. (conditio) praemissa forutsatt (betingelse)
premium
premium subst. et (merk.) prisen for en opsjon lat.; av pre- og emere ta, kjøpe
premolar
premolạr subst. -en, -erfremre kinntann av pre- og molar I
pren
pren subst. -en, -er1 syllignende redskap til å stikke hull med i lær o. l. 2 stift som freskomaler bruker til å overføre tegningens konturer på kalkgrunnen 3 hjelpemiddel til lesing av blindeskrift mnty.
prenatal
prenatal adj. -tsom går forut for fødselen: det prenatale stadium | prenatal diagnostikk 2. ledd lat. natalis fødsels-
prent
prent subst. et (bare i forb.) på prent på trykk, sort på hvitt mnty., perf. pt. av gfr. preindre stemple, av lat. premere trykke
prenteprente v. -et-ing1 (sj.) trykke 2 (mest refl.) begivenheten prentet seg inn (festet seg dypt) i hans erindring | hvor ofte skal jeg måtte prente dette inn i deg? (jf. innprente) avl. av prent
prentesvarten
prentesvarten (spøkef.) trykkfeilsdjevelen
prenumerantprenumerạnt subst. -en, -ersubskribent avl. av prenumerere
prenumerasjon
prenumerasjọn subst. -en, -ersubskripsjon
prenumerere
prenumerẹre v. -te-ingforutbestille (bok før den er trykt) subskribere på av pre- og lat. numerare telle, betale
preparantpreparạnt subst. -en, -erperson som preparerer gjenstander i museum e. l. person som fremstiller preparater i laboratorium e. l. lat. pres. pt.; ○preparere
preparatpreparạt subst. -et, -er1 vevsdel som er preparert (til bruk i undervisningsøyemed) 2 (kjemisk fremstilt) produkt til kjemisk el. medisinsk bruk sammensatt legemiddel lat. perf. pt.; ○preparere
preparere
preparẹre v. -te-ing1 behandle på kjemisk el. annen måte: preparere skinn, fugler | preparere skiløyper | godt preparerte spor 2 forberede (mentalt): preparere en, preparere seg for eksamen lat. 'forberede'
preposisjon
preposisjọn subst. -en, -erubøyelig ord som står til et substantivisk ord el. ledd ('styrelse') og angir et steds-, tids-, årsaksforhold e. l. mellom dette og et annet ord el. ledd i setningen lat. 'stilling foran'
preposisjonsuttrykkpreposisjọnsuttrykk preposisjon med styrelse (jf. komplement 2), f. eks. 'i sofaen' i setningene 'gjestene satte seg i sofaen' og 'gjestene i sofaen var lenge tause'
preppe
preppe v. -et-ing(fam.) preparere (skibakke, -løype) fork. form av preparere
preprint
preprint |preprint|subst. -et, -s-foreløpig trykk forhåndstrykt forelesning e. l. fortrykk eng.
prepubertet
prepubertet førpubertet
prerogativ
prerogatịv subst. -et, -erforrettighet privilegium lat.
presangpresạng subst. -en, -ergave: få presanger til jul | dyre presanger fr. avl.; ○presentere
presangkort
presạngkort gavekort
presbyopi
presbyopịsubst. -enlangsynthet ved at øyelinsen med alderen blir mindre elastisk av gr. presbys gammel, og en avl. av ops øye
presbyter
presbỵter subst. -en, -e1 oldkirkelig menighetsforstander 2 (i den presbyterianske kirke) legmann som sammen med prestene leder menigheten gr. 'den eldste (av to)'
presbyterianerpresbyteriạner subst. -en, -etilhenger av en kirkeordning uten biskoper, men med et råd av prester og legmenn (presbytere) som ledere avl. av presbyter, se -ianer
presbyterianismepresbyterianịsme subst. -nse -isme
presbyterianskpresbyteriạnsk adj. -se -sk
presbyteriumpresbytẹrium subst. -iet, -ier1 menighetsråd i frikirke 2 (kat.) prestenes plass i kirken høykor avl. av presbyter
presedens
presedẹns subst. -en, -er(retts)avgjørelse som blir mønsterdannende ved senere lignende tilfeller: man manglet presedens mønster: avgjørelsen har skapt presedens for … lat. pres. pt. av praecedere gå forut
presenilpresenil 1 som går forut for alderdommen (i psykiatri om alderen 50–65 år): den presenile periode | presenil demens presenilitet 2 (fam.) senil før alderdommen til pre-
presenilitet
presenilitet presenilt alderstrinn el. tilstand
presenning
presẹnning subst. -en, -ervanntett duk til beskyttelse mot regn og sol nederl. el. nty., eldre fr., eg. lat. perf. pt. av praecingere omgjorde
presenspresens Ⅱ subst. et verbalform som angir at handlingen finner sted i nåtiden (f. eks. 'jeg arbeider hardt',) at den varer ved (f. eks. 'jeg sitter til noen kaster meg ut',) at den pleier å finne sted (f. eks. 'han trener hver dag') el. (i visse spr.) at den finner sted i fremtiden (f. eks. 'han reiser i morgen') historisk presens se historisk 3 | presens partisipp se partisipp lat. (tempus) praesens nåværende tid
presenspresẹns Ⅰ subst. -entilstedeværelse nærværelse ty., lat. avl.; ○presens II
presensbibliotek
presensbibliotek |el. presẹns-|bibliotek hvis bøker ikke kan hjemlånes
present
presẹnt adj. -nærværende (i hukommelsen): jeg har det ikke helt present sa. ord som presens II
presentabelpresentabel |-sangtạbel|adj. -t-ble, som uten å vekke anstøt, oppsikt e. l. kan presenteres for folk: han er ikke videre presentabel | pen og presentabel | presentable meninger fr. avl.; ○presentere
presentasjonpresentasjọn |-sang-|subst. -en, -erdet å presentere(s) (1): de fleste gjestene var litt stive og høytidelige under presentasjonen | N.N. er så kjent at nærmere presentasjon skulle være overflødig | gi en presentasjon av noe vbsubst. til presentere
presentasjonspapir
presentasjọnspapir gjeldsbrev som må forevises debitor for at han skal være forpliktet til å betale
presentere
presentẹre |-sang-|v. -te-ing1 fremstille (en person for en annen, som vedkommende ikke kjenner personlig) idet man nevner deres navn: vi ble presentert for hans kone | presentere seg si sitt navn idet man hilser på en, fortelle (kort) om seg selv idet man f. eks. fremstiller seg for en forsamling | han presenterte seg som konsulent Aas | må jeg få presentere herr Fjeld for Dem –vise: og nå, mine damer og herrer, har vi den glede å presentere den musikalske klovn Mr. Mix! –fremlegge: presentere årets regnskap | er det noe å presentere? | presentere en regning, en veksel ɔ:forelegge, fremvise til innfrielse | presentere sine teorier | få seg presentert et problem 2 presentere gevær gjøre honnør med gevær fr. 'rekke frem, vise', lat. 'gjøre nærværende'
presentiskpresentisk |-sẹnt-|adj. -som tilhører, angår presens II avl. av presens, se -isk
preseptiv
preseptiv adj. -tpreseptorisk
preseptoriskpreseptọrisk adj. -(jur., om lov) som kommer til anvendelse uansett partenes ønske ufravikelig (mots. deklaratorisk) avl. av lat. praeceptum regel
preservativ
presẹrvativ Ⅱ adj. -t(om legemiddel) forebyggende
preservativpreservatịv Ⅰ subst. -et, -er1 forebyggende legemiddel 2 befruktningshindrende middel (kondom) fr. avl.; ○preservere
preservepresẹrve subst. -n, -rinnlegg i ermehull på jakke, kjole e. l., brukt for å unngå svettemerker eng. avl.; ○preservere
preservere
preservẹre v. -te-ingbevare beskytte mot forråtnelse: preserverte egg fr., lat.
presespreses subst. en, -erperson som presiderer formann (især i vitenskapelig selskap): akademiets preses lat. avl.; ○presidere
presesjon
presesjọn subst. -enårlig fremrykning av jevndøgnspunktene pga. solens og månens innvirkning på jordaksens stilling lignende fenomen ved snurrebass som ikke står loddrett, idet helningsvinkelen er konstant men helningsretningen forandrer seg lat. vbsubst. til praecedere gå forut
preseterist
preseterịst subst. -en, -erkandidat som til eksamen har fått karakteren prae ceteris (særdeles tilfredsstillende) avl. av (laudabilis) prae ceteris (rosverdig) fremfor andre
presidentpresidẹnt subst. -en, -er1 formann i en forsamling, en forening, et forbund: Stortingets president | president ved FNs generalforsamling | president i Nordmannsforbundet 2 statsoverhode i republikk lat. pres. pt.; ○presidere
presidentskappresidẹntskap subst. -et, -er1 presidentverdighet presidenttid 2 presidentkollegium: Stortingets presidentskap se -skap
presidere
presidẹre v. -te-inglede forhandlinger lat. 'sitte foran'
presidiumpresịdium subst. -diet, -dierledelse: presidiet går på omgang blant medlemmene | organisasjonen har et presidium på fem lat., besl. med presidere
presis
presịs adj. -t1 nøyaktig (og kortfattet): en presis definisjon | uttrykke seg presist | maskinen arbeider presist 2 punktlig: han pleier å være presis (som adv.) møtet begynner presis 3 (som adv.) akkurat på en prikk: kl. 10 presis el. presis kl. 10 | presis som jeg skulle ha gjort det selv fr., lat. perf. pt. av praecidere avskjære foran
presiserepresisẹre v. -te-ing1 uttrykke nøyaktig(ere): den uttalelsen jeg kom med, trenger å presiseres 2 poengtere fremheve: jeg vil få presisere at … avl. av presis
presisjon
presisjọn subst. -ennøyaktighet: gymnastikkoppvisningen ble gjennomført med stor, enestående presisjon | med usvikelig presisjon | et skytevåpens presisjon ɔ:treffsikkerhet fr.
presisjonsarbeid
presisjọnsarbeid arbeid som er nøyaktig utført, krever nøyaktig utførelse
presisjonsinstrument
presisjọnsinstrument instrument med stor nøyaktighet
presisjonsnivå
presisjọnsnivå (f. eks. i vitenskapelig fremstilling) et høyt presisjonsnivå
presisjonsverktøy
presisjọnsverktøy verktøy til forarbeidelse av slikt som setter høye toleransekrav
presisveksel
presịsveksel dagveksel
presiøspresiø̣s adj. -tkunstlet tilgjort fr., lat. avl.; ○pris I
preskribere
preskribẹre -te(jur.) erklære ugyldig: preskribert gjeld lat. 'skrive et forbehold'
preskripsjonpreskripsjọn subst. -en, -er(jur.) foreldelse (av fordringer, påtale, straff) lat. vbsubst.; ○preskribere
presningpresning subst. -en, -er(mest om grammofonplater av skjellakk og vinyl) platen forelå i norsk presning vbsubst. til presse II
presspress Ⅱ subst. -et1 det å presse II trykk: legge planter i press sterk påvirkning, jf. presse II 1: legge, øve press på en | være under press | motstå presset | press på arbeidsmarkedet, på prisene o. l. (i sms.) etterspørsels-, prispress o. fl. 2 tidligere øvelse i vektløfting 3 gjenstand(er) som holder noe under trykk (f. eks. pinner i kryss over fisk i lake) vbsubst. til presse II
presspress Ⅰ subst. -en, -er(skarp) presset fold el. brett: pressen i buksene | stoff som holder pressen vbsubst. til presse II
pressepresse Ⅱ v. -et-ing(se også presning)1 behandle, fremstille med presseapparat utsette for trykk: presset høy | presse bukser, planter, druer | presse opp en dress | presse grammonfonplater | presse saften av en sitron (med overtalelser, trusler e. l.) drive: han ble presset til å gjøre det | føle seg presset | hardt presset måtte han innrømme at … | presse penger, opplysninger av en (presse en for penger, opplysninger); (med adv.) en forandring vil presse seg frem | presse en sak igjennom | vi fikk presset oss inn i den proppfulle salen | presse prisene ned, opp | bli presset over på defensiven | folk presset på fra alle kanter | presse på for å få en avgjørelse | han ble presset ut i grøften av en møtende bil | presse en tilståelse ut av en 2 (idr.) svenskene presset (hadde et (sterkt) overtak) hele første omgang 3 utnytte (for) sterkt: presse sammenligningen, bildet | presse motoren, bilen ɔ:belaste den (for) sterkt, la den gå for full kraft og/el. på for høyt gir | sangeren presser i høyden ɔ:anspenner musklene for sterkt ved høye toner | han presset seg til det ytterste i innspurten fr., lat. avl. av pressus perf. pt. av premere trykke
pressepresse Ⅰ subst. -n, -r1 apparat til pressing 2 trykkemaskin: avisen har tatt i bruk en ny presse | Norges Banks seddelpresse 3 (samtlige) aviser og periodiske skrifter: pressens makt | den norske presse | kulørt presse se kulørt pressefolk: pressen var møtt frem presseomtale: forestillingen har fått god presse fr., mlat. f. av pressus, se presse II
presseattaché
presseattaché person i utenrikstjenesten som sørger for kontakt med pressen
pressebyrå
pressebyrå opplysningskontor for pressen nyhetsbyrå
presseetikk
presseetikk yrkesetikk for pressefolk
pressefolk
pressefolk skrivende folk i (dags)pressen
presseforskning
presseforskning forskning omkring massemedienes påvirkningskraft og utbredelse
pressefrihet
pressefrihet ytringsfrihet for el. gjennom pressen trykkefrihet
pressejern
pressejern tungt strykejern til å presse med
presseklede
presseklede tøystykke som (fuktes og) legges over klær som presses
presseklipp
presseklipp presseomtale som er klippet ut (og arkivert)
pressekonferanse
pressekonferanse mottagelse for pressefolk: statsministeren gav en pressekonferanse
pressekort
pressekort legitimasjonskort for journalister og pressefotografer
pressemelding
pressemelding meddelelse til pressen
presser
presser subst. -en, -e1 arbeider som har til yrke å presse, betjene pressemaskin 2 presseapparat pressemaskin
presserendepresserende adj. uoppsettelig maktpåliggende: presserende saker pres. pt. av foreld. pressere trenge seg på; sm. ord som presse II
presseripresserịsubst. -et, -er1 anlegg, fabrikk hvor det fremstilles saft 2 skredderiavdeling hvor det presses se -eri
pressesekretær
pressesekretær 1 ansatt ved pressekontor 2 pressetalsmann
presseskikk
presseskikk etterlevelse av presseetiske regler 'folkeskikk' i pressen: brudd på god presseskikk
pressetalsmann
pressetalsmann (myndighets) talsmann overfor mediene
pressfôr
pressfôr fôr i presset form
pressgjær
pressgjær masse av gjærceller og vann, brukt i brødbaking
pressgruppe
pressgruppe gruppe som øver et sterkt press på politiske myndigheter, i foreningsliv e. l. e. eng.
pressluft
pressluft komprimert luft
pressmiddelpressmiddel (jf. press II 1)bruke pressmidler mot en
pressområde
pressområde område med høy økonomisk aktivitet og derav følgende press
prestprest subst. -en, -er1 teologisk utdannet person innsatt i tjeneste i en menighet el. institusjon: sognets prester | (i sms.) hjelpe-, sjømanns-, sogne-, sykehusprest o. fl. | det går over min forstand og langt inn i prestens | gå for presten ɔ:til konfirmasjonsforberedelse når det regner på presten, så drypper det på klokkeren når en (overordnet) person oppnår en ære, faller det også litt på hans nærmeste (hans underordnede); se også flekket(e) 2 person som foretar de gudstjenestlige handlinger i et samfunn norr. prestr, ags., sm. ord som presbyter
prestasjonprestasjọn subst. -en, -er(fremragende) ytelse: å vinne med et så dårlig utgangspunkt var en prestasjon (en stor prestasjon, en prestasjon av rang) lat. vbsubst.; ○prestere
prestasjonsangst
prestasjọnsangst angst for ikke å strekke til
prestasjonsevne
prestasjọnsevne menneskelig yteevne: øke prestasjonsevnen
prestasjonslønn
prestasjọnslønn form for produksjonspremie
presteboligprestebolig (mest i byer og tettbygde strøk) prests (embets)bolig (jf. prestegård)
prestegjeld
prestegjeld sogneprests embetsdistrikt på landet (spøkef., om umake eksemplarer) en kaffekopp fra hvert prestegjeld
prestegårdprestegård (især tidligere) gård, gårdsbruk tillagt sogneprestembete (t. forskj. fra prestebolig)
prestekjole
prestekjole 1 sort, sid embetsdrakt for protestantisk prest 2 sutan
prestekrave
prestekrave 1 hvit (pipe)krave til protestantisk prestedrakt 2 kurvplanten Leucanthemum vulgare 3 vadefuglen Charadrius hiaticula
presteligprestelig adj. -prestelig verdighet se -lig
prestere
prestẹre -teyte greie: det beste han har prestert få seg til: vet du hva han presterte å si? lat. 'stå foran, yte'
presteskappresteskap subst. -etgeistlighet prestestand se -skap
prestesyke
prestesyke fonasteni
prestevie
prestevie ordinere til prest
prestinneprestinne subst. -n, -rkvinnelig, hedensk prest, tempeltjener se -inne
prestisjeprestịsje subst. -nanseelse: landets prestisje står på spill | det følger prestisje og status med en slik stilling | tape prestisje | det er gått prestisje i saken (se prestisjesak) fr., lat., eg. 'blendverk'
prestisjesak
prestịsjesak sak som (man mener) er avgjørende for ens prestisje
prestissimo
prestịssimo Ⅱ adv. (mus.) så hurtig som mulig ital., superl. av presto
prestissimoprestịssimo Ⅰ subst. -et, -erparti som spilles prestissimo: et forrykende prestissimo substantivering av prestissimo II
presto
presto Ⅰ subst. -en, -ersats el. stykke som skal spilles presto prestosats: prestoen fra Mozarts Haffner-symfoni
presto
presto Ⅲ adv. (mus.) meget hurtig ital., lat., eg. 'til stede, rede'
prestopresto Ⅱ subst. -et, -erparti som spilles presto prestotempo: et livlig presto substantivering av presto III
presumere
presumẹre v. -te-inganta tenke seg lat. 'ta i forveien'
presumsjonpresumsjọn, presumpsjọnsubst. -en, -erantagelse formodning lat. vbsubst.; ○presumere
presumptivpresumptiv adj. -t(mest som adv.) den presumptivt riktige forklaring den forklaring man må gå ut fra er den riktige fr., senlat. avl. av praesumptus perf. pt.; ○presumere
presupponere
presupponẹre v. -te-ingstilltiende forutsette underforstå av pre- og supponere
presupposisjonpresupposisjọn subst. -en, -er(sprv.) forhåndsantagelse (f. eks. den som ligger under spørsmålet: 'er du stadig uvenner med dem?' ɔ:man antar at det har vært uvennskap) vbsubst. til presupponere
pretendere
pretendẹre |-tang-|v. -te-inggjøre krav på: jeg pretenderer ikke å ha monopol på sannheten foregi gi seg ut for: denne forklaring pretenderer ikke å være riktig fr., lat. 'strekke frem'
pretensiøspretensiø̣s |-tang-|adj. -t1 som har for store pretensjoner selvovervurderende: det er vel noe pretensiøst av ham å søke direktørstillingen 2 så krevende at det er vanskelig å leve opp til fordringsfull: pretensiøse omgivelser fr. avl.; ○pretendere
pretensjonpretensjọn |-tang-|subst. -en, -er1 (mest foreld.) krav fordring 2 ønske om å oppnå anerkjennelse, ære: jeg har ingen pretensjoner (i den retning) fr. vbsubst.; ○pretendere
preterital
preteritạl adj. -tpreteritums-
preteritum
pretẹritum |-tẹr(r)-|subst. -et, -ta-erverbalform som angir at handlingen fant sted i fortiden (f. eks. 'jeg arbeidet hardt') el. at den står virkeligheten fjernere enn den tilsvarende presensform uttrykker (f. eks. 'kunne det tenkes at …?'), tidligere kalt imperfektum lat. perf. pt. av praeterire gå forbi
pretiosa
pretiosa |pre(t)siosa|subst. pl. (arkais.) kostbarheter smykker lat. n. pl. av pretiosus kostbar
pretor
pretor subst. -en, -er |-tọrer|romersk embetsmann lat. 'fører'
prette
prette Ⅰ subst. -n, -r(dial.) puss III: gjøre en en prette norr. prettr
prette
prette Ⅱ v. -et-ing(dial.) spille (en) et puss
pretur
pretụr -et el.subst. -en, -erpretors embete pretorverdighet lat.
prevalens
prevalẹns overvekt gyldighet fremfor noe annet 'overvekt' lat. avl. av praevalere ha gyldighet
prevensjonprevensjọn |-vang-|subst. -en1 (jur.) forebyggelse se allmennprevensjon, individualprevensjon2 forebyggelse av barnefødsler ved preventive midler fr. vbsubst. til prévenir forebygge, lat. praevenire komme foran
preventivpreventiv Ⅰ |-vang-|subst. -et, -erpreventivt middel substantivering av preventiv II
preventivpreventiv Ⅱ |-vang-|adj. -tforebyggende: dommen, loven vil få preventiv virkning | preventivt (befruktningshindrende) middel fr. avl. av prévenir, se prevensjon
priapismepriapịsme subst. -nlangvarig, sykelig reisning av penis avl. av Priapos gr. (hellenistisk) fruktbarhetsgud; se -isme
priar
priar subst. -en, -er(på nordlandsbåt) tau på underlik av råseil, brukt til å holde seilet strakt i bidevind el. hevet under lens muligens mnty.
prikkprikk Ⅰ subst. -en, -er1 punkt liten flekk: stoffet er rødt med hvite prikker | prikken over i-en se I I 2 | ligne hverandre, stemme på en prikk ɔ:helt nøyaktig | til punkt og prikke fullstendig 2 straffe-, feil-, minuspoeng i (pålitelighets)konkurranse: vinneren av rebusløpet kom i mål med tre prikker straffepoeng i system som er regulert av offentlige bestemmelser: få prikker for fartsovertredelse mnty.
prikkprikk Ⅲ adv. fam. jf. prikk I 1 de er prikk like
prikkprikk Ⅱ subst. -et, -lite stikk: et prikk i huden av en mygg som stikker til prikke
prikkbelastningprikkbelastning især i konkurranse, jf. prikk I 2
prikke
prikke v. -et-ing1 sette prikker danne med prikker: prikke (inn) et mønster | klipp langs den prikkede linjen skiskytteren prikket inn fem blinker 2 stikke små hull (i): prikke med en nål | prikke en kake | han hyler bare du prikker på ham ɔ:så vidt berører kritisere (smålig) pirke: han har alltid noe å prikke på 3 klø likesom små stikk: det prikker i huden mnty.
prikketprikket, prikketeadj. -etebesatt med prikker: prikket(e) stoff, slips avl. av prikk I
prikkfriprikkfri helt korrekt: 50 års prikkfri kjøring som drosjesjåfør | en prikkfri besvarelse jf. prikk I 2,, prikkbelastning
prikkpunkt
prikkpunkt punkt av samme type som strekpunkt, med prikk ('bombe') foran kulepunkt
prikleprikle v. -et-ing1 ta opp og plante om (frøplanter) 2 prikke 3 krible mnty., besl. med prikke
prill
prill subst. -en, -erprillet kule
prillarhorn
prillarhorn blåseinstrument av (bukke)horn med fingerhull til dial. prille spille med fingrene
prille
prille v. -et-ing(tekn.) bringe til å størkne i dråpeform eng.
primprim Ⅲ subst. -et(folk., fam.) vås sludder til prime
prim
prim Ⅰ subst. -en, -er1 en parade i fekting loddrett hugg i fekting med huggvåpen 2 (mus.) skalas første tone, grunntone det minste intervall, avstanden mellom to like høye toner 3 (om no. middelalderforh.) tidebønn kl. 6 (lat. prima) fr., lat. 'første'
prim
prim Ⅱ subst. -enhalvfast masse av innkokt myse oppkok av gammel ku- el. geitost besl. med ty. Brei grøt
prima
prima ub. adj. førsteklasses: prima vare(r), kvalitet (t. forskj. fra sekunda) (mest fam.) han er en prima kar f. av lat. primus første
primaballerina
primaballerịna førstedanserinne i ballettensemble ital.
primadonna
primadọnna subst. -en, -erteaters (operas) fremste, mest feterte skuespillerinne (sangerinne) affektert, selvgod el. lunefull person ital., av prima og donna dame
primafisk
primafisk (især om tørrfisk av en viss kvalitet)
primagris
primagris smågris av høyere kvalitet enn standardgris
primarius
primạrius subst. -ien, -ierleder av, førstefiolinist i lite kammerensemble, især strykekvartett lat. 'den første'
primas
primas subst. -en, -er1 tittel for enkelte utenlandske (især katolske) erkebiskoper: Oslos biskop har vært kalt 'den norske kirkes primas' 2 primas (leder) i et sigøynerorkester mlat. avl. av primus første
primasj
primạsj subst. -engodtgjørelse til skipsføreren, prosentberegnet av frakten kaplak fr. avl. av prime premie
primat
primạt Ⅱ subst. -et, -er1 rang, verdighet som primas 1 paveverdighet 2 forrang overhøyhet: få, gi, ha primat | innholdets primat over formen avl. av lat. prima f. av primus første
primat
primạt Ⅰ subst. -en, -erdyr i pattedyrorden som omfatter mennesker, aper og halvaper herredyr av primates primater, pl. av primas
primaveksel
primaveksel eksemplar nr. 1 av en veksel utstedt i flere eksemplarer
prima vistaprima vịsta mus., jf. a prima vista spille prima vista ɔ:fra bladet ital. '(ved) første blikk'
prima volta
prima vọlta (mus.) første gang (ved repetering av del av musikkstykke) ital.
prime
prime v. -et-ing (folk., fam.) 1 snakke tøv våse 2 skrøne nty. 'tale over seg, våse'
primer
primer |praimer|subst. -en, -egrunnmaling eng.
primfaktor
primfaktor oppløse et tall i primfaktorer ɔ:i primtall som går opp i tallet
primitiv
primitiv adj. -t1 opprinnelig særegen for det tidligste stadium i en utvikling: de primitive religioner | primitiv kultur | primitiv kraft (til overmål) enkel: på hytta kan man godt ha det litt primitivt 2 (nedsett.) barbarisk tarvelig: ha et primitivt syn på noe | det er noe primitivt over hans intriger fr., lat. avl. av primus første
primitivisere
primitivisẹre v. -te-inggjøre primitiv
primitivismeprimitivịsme subst. -nden oppfatning at det enkle og primitive er det beste kunstretning som dyrker og etterligner det enkle og opprinnelige se -isme
primitivistprimitivịst subst. -en, -ertilhenger av primitivismen se -ist
primitivistiskprimitivịstisk adj. -særegen for primitivismen se -isk
primitivitet
primitivitẹt subst. -endet å være primitiv
primo
primo Ⅱ ub. adj. (mus.): tempo primo tempo som i begynnelsen ital.; lat. primus
primoprimo Ⅰ subst. en (mus.) førstestemme (særl. om diskantstemme i firhendig klaverspill, t. forskj. fra secondo) ital.; substantivering av primo II
primoprimo Ⅲ adv. primo juni i første tredjepart av juni, jf. medio, ultimo nylat., sm. ord som primo I
primsigne
primsigne v. -et-ing(norr.) gjøre korsets tegn over en som første innvielse til dåpen av mlat. prima signatio første merking
primstav
primstav primitiv kalender av tre med streker for dagene og spesielle tegn for merkedager o. a. norr. prímstafr, 1. ledd prím nymåne
primtall
primtall tall som bare er delelig med seg selv og 1 (til forskj. fra sammensatt tall)
primula
primula subst. -en, -erplante i slekten Primula i nøkleblomfamilien lat. primula veris vårens første (blomst), marianøklebånd
primus
primus subst. -en, -erflyttbart petroleumskokeapparat eng. reg. varemerke; lat. 'første'
primus inter pares
primus inter pares en selvskreven, men ikke formelt valgt el. utnevnt leder den fremste blant likemenn lat.
primus motorprimus motor subst. en ildsjel beveger (den) drivende kraft: han er primus motor i foreningen lat. 'første drivkraft'; om 2. ledd se motor
primær
primæ̣r adj. -t1 tidlig grunnleggende som angår første utviklingstrinn: sykdommens primære stadium | primære kjønnskarakterer | den primære helsetjeneste helsetjenesten utenfor institusjon (som adv.) vi tar primært (i første rekke) sikte på … viktigst 2 vesentlig(st): primære behov, oppgaver | de primære årsaker til inflasjonen | det primære spørsmål fr., lat. avl. av primus første
primærfarge
primæ̣rfarge grunnfarge 1
primærhelsetjenesteprimæ̣rhelsetjeneste se primær
primærkommune
primæ̣rkommune by- el. herredskommune
primærmetallprimæ̣rmetall metall fremstilt direkte av malm (t. forskj. fra sekundærmetall)
primærnæring
primæ̣rnæring om jordbruk, skogbruk og fiske (t. forskj. fra sekundær- og tertiærnæring)
primærspole
primæ̣rspole transformatorspole som strømmen kommer inn i fra strømkilden
primærvalg
primæ̣rvalg første valg
prins
prins subst. -en, -er1 fyrste (i mindre stat) 2 kongesønn mannlig kongefamiliemedlem; prinsen av Wales den mannlige tronfølger i England ty., lat. princeps, avl. av primus første
prinseligprinselig adj. -som angår, særkjenner en prins se -lig
prinsesseprinsẹsse subst. -n, -r1 kongedatter kvinnelig kongefamiliemedlem 2 (i sms.) skjønnhetsdronning e. l.: Oslo-prinsesse | russeprinsesse se også dollarprinsesseavl. av prins
prinsessebønneprinsẹssebønne bønnesort hvor det er det modne frøet som benyttes frøbønne (t. forskj. fra skolmbønne)
prinsessekake
prinsẹssekake kake av wienerbrøddeig
prinsessepudding
prinsẹssepudding pudding av fløte, smør og vispede eggeplommer og -hviter
prinsgemal
prinsgemal prins gift med regjerende dronning
prinsipalprinsipạl Ⅱ adj. -tden prinsipale påstand hovedpåstanden i en rettssak (t. forskj. fra den subsidiære påstand) | jeg stemmer prinsipalt for utsettelse ɔ:først og fremst, i første omgang lat. avl.; ○prins
prinsipalprinsipạl Ⅰ subst. -en, -er1 sjef, leder for en forretning e. l. 2 (mus.) viktigste orgelregister substantivering av prinsipal II
prinsipatprinsipạt subst. -et, -er1 øverste stilling i stat fyrsteverdighet 2 prinsipatet det romerske keiserdømmet mellom Augustus og Diokletian lat. avl.; ○prins
prinsipiellprinsipiẹll adj. -eltsom gjelder det grunnleggende, hovedspørsmålet: det ble oppnådd prinsipiell enighet | prinsipielle spørsmål, forskjeller, retningslinjer | være prinsipiell motstander av noe ɔ:motstander for et prinsipps skyld ty., sm. ord som prinsipal II
prinsippprinsịpp subst. -et, -er1 (filos.) noe som alt annet kan føres tilbake til: Gud som det høyeste prinsipp 2 grunnsetning: moralske prinsipper | en mann uten prinsipper | ri på prinsipper | jeg har mine prinsipper | takk, jeg røker ikke – av prinsipp | vi er i prinsippet enige ɔ:om det vesentlige, om hovedsaken | arbeide, virke etter et bestemt prinsipp | prinsippene for jetmotoren fr., lat. avl.; ○prins
prinsippdebatt
prinsịppdebatt debatt om prinsipper
prinsippfast
prinsịppfast en prinsippfast person
prinsipp-programprinsịpp-program, prinsịpprogramprogram som inneholder prinsippene, grunnsynet for en organisasjons arbeid (t. forskj. fra handlingsprogram)
prinsipprytter
prinsịpprytter person som tviholder på sine prinsipper
prinsipprytteriprinsịpprytteri subst. -etse -eri
prinsippsak
prinsịppsak sak hvor det dreier seg om et grunnleggende spørsmål
prinsregent
prinsregent prins som regjerer på konges vegne eng.
print
print subst. -en, -er(IT) utskrift eng.
printe
printe v. -et, -ing(IT) skrive (ut) fra printer (skriver): printe (ut) et dokument eng.
printer
printer subst. -en, -eskriveenhet i IT skriver eng.
prior
prior subst. -en, -ermunkeklosterforstander abbedens nærmeste underordnede i benediktinerkloster norr. príorr, lat. 'den første (av to)'
priorinnepriorịnne subst. -n, -rklosterforstanderinne se -inne
prioritereprioritẹre v. -te-ing1 gi prioritet: partiet prioriterer veibyggingen (i absolutt bruk) her må det prioriteres | det hele blir et spørsmål om å prioritere | prioriterte krav, fordringshavere i et konkursbo 2 gi ett av alternativene prioritet (og dermed velge): vi måtte prioritere mellom båt og hytte avl. av prioritet
prioritetprioritẹt subst. -en, -er1 forrang: saken gis høyeste prioritet | ubemidlede søkere har prioritet (i militært samband) meldinger det haster med, gis prioriteten 'il' 2 (om pant) vike (avstå) prioritet se også førsteprioritetfr., mlat. avl. av lat. prior
prioritetsavkall
prioritẹtsavkall det at panthaver avstår prioritet
prioritetshaverprioritẹtshaver subst. -en, -e(til prioritet 2)
prioritetsliste
prioritẹtsliste stå høyt på prioritetslisten
prioritetsvikelse
prioritẹtsvikelse prioritetsavkall
prippen
prippen adj. -tpripne, smålig nærtagende; snerpet: han er det mest sure og pripne jeg kan tenke meg uviss oppr.
prippenhetprippenhet subst. -ense -het
pris
pris Ⅱ subst. -en, -erklype: en pris snus fr., eg. perf. pt. av prendre ta
prispris Ⅰ subst. -en, -er1 (høytid.) lovprisning: synge til Guds pris | synge gledens pris dikte om gleden 2 premie i konkurranse: vinne første pris (jf. ærespris) | det var mange morsomme sirkusnummer, men klovnene tok prisen ɔ:var morsomst, 'var toppen' 3 det man må betale for noe: fallende, synkende, stigende, høye, lave priser | gå ned, gå opp, synke, stige i pris | prisene på matvarer | poteter til en pris av 200 kroner sekken fred for enhver pris ɔ:koste hva det koste vil | ikke for noen pris | uren luft er den pris man må betale for å ha en inntektsgivende kjemisk industri; | vi setter (stor) pris på det ɔ:er (meget) glade for det sen norr. príss, gfr., lat. pretium verdi, pris
prispris Ⅲ subst. (bare i uttr.) gi til pris prisgi nty., fr.; samme ord som pris II
prisantydning
prisantydning pris man kan tenke seg å selge for
prisbelønneprisbelønne premiere (avhandlinger, kunstverker o. l.) til pris I 2
prisbevisst
prisbevisst prisbevisste kunder kunder som har forstand på priser og som kjøper fornuftig
prisbombe
prisbombe overraskende høy el. lav pris
prisdannelse
prisdannelse prisdannelse ved tilbud og etterspørsel
prisdirektorat
prisdirektorat Prisdirektoratet det tidligere sentralorganet for offentlig priskontroll og -regulering i Norge, 1994 inngått i Konkurransetilsynet
prisdrivende
prisdrivende adj. som driver prisene i været: prisdrivende faktorer
priseprise Ⅰ subst. -n, -r(i krig) oppbrakt handelsfartøy mnty., sm. ord som pris III
priseprise Ⅱ v. -te-inglovprise: prise Gud | prise sin lykke | jeg priser det land som har fostret slike sønner prise sommeren gå tynnkledd (ofte utenom sommertiden) | vi må prise oss lykkelige over at vi slapp så heldig fra det fr. avl.; ○pris I
priseprise Ⅲ v. -et-ing1 skrive pris på: prise varer | prise om, ned 2 prise seg ut av markedet ɔ:utelukke seg ved å ta høye priser avl. av pris I
prisemannskapprisemannskap til prise I
priserett
priserett domstol som dømmer i prisesaker
prisgiprisgi være prisgitt skjebnen, prisgitt sine fiender være i skjebnens, i sine fienders vold til pris III, prise I
prishopp
prishopp plutselig, stor prisstigning
prisindeks
prisindeks indeks (5) for prisbevegelse
prisklasse
prisklasse trinn på prisskala prisgruppe: biler i alle prisklasser, i en høy, lav prisklasse
priskrig
priskrig skarp konkurranse med stadige prisnedsettelser
priskurant
priskurant prisliste
prislag
prislag prisklasse
prislapp
prislapp lapp som viser prisen for en salgsgjenstand (fam.) pris kostnad: med overskridelsene lød prislappen for tunnelen på 850 mill. kroner
prismatiskprismạtisk adj. -formet som et prisme som har prismets egenskaper avl. av prisme
prismatoide
prismatoịde subst. -n, -rprismelignende legeme
prisme
prisme subst. -t, -r1 (mat.) legeme hvis endeflater er to parallelle, kongruente mangekanter 2 (tresidet) glasslegeme til brytning av lys (f. eks. i kikkerter og lysekroner) gr.
prismekanisme
prismekanisme markedsfaktorers (tilbuds og etterspørsels) innvirkning på prisene
prismekikkert
prismekikkert kikkert hvor lyset totalreflekteres i to prismer 2
prismekrone
prismekrone lysekrone med prismer
prismessigprismessig adj. -varen kan ikke konkurrere prismessig se -messig
prisnivå
prisnivå høyt, lavt prisnivå
prisoppgaveprisoppgave Universitetets prisoppgaver til pris I 2
prisoverslag
prisoverslag gi et prisoverslag
prisregulering
prisregulering offentlig el. privat regulering av priser
prissammenligning
prissammenligning det å sammenligne priser på samme vare i ulike butikker e. l; forbrukertjeneste som tilbyr slik informasjon, gjerne på nettet
prissetting
prissetting prisfastsettelse
prisstopp
prisstopp forbud mot å heve prisene
pristakst
pristakst takst som angir høyeste lovlige salgspris
prisverdigerdigprisverdigẹrdig rosverdig: han har vist et prisverdig initiativ til pris I 1 el., pris I 2
privatprivạt adj. -1 som tilhører, angår, skyldes enkeltmennesket (mots. offentlig): privat vei, eiendom, skifte | privat straffesak straffesak reist av den fornærmede selv | privat initiativ | den private sektor | det private næringsliv | dette får jeg snakke mer med deg om privat ɔ:hjemme el. under fire øyne (i best. form i substantivisk bruk) privat del av lokale, bygning: bli med over i privaten 2 personlig (ofte mots. offisiell): min private mening | om man velger det ene eller det andre, får bli en privat sak 3 fiskerne har ikke lov å selge til private (enkeltpersoner) – omsetningen må gå gjennom råfisklaget lat.
privatbank
privạtbank forretningsbank
privatbil
privạtbil personbil til privat bruk
privatdetektiv
privạtdetektiv person som utfører etterforskningsoppdrag på privat basis: leie, engasjere en privatdetektiv
privatdosent
privạtdosent (utenl.) vitenskapsmann som foreleser ved universitetet uten å være ansatt og lønnet
privateid
privạteid, -eietadj. privateide bedrifter
privateie
privạteie bildet er i privateie
privatelev
privạtelev elev som lærer underviser privat
privatisereprivatisẹre v. -te-ing1 gjøre til privat eiendom, tiltak e. l. jf. deprivatisere2 fremstille som privatsak
privatistprivatịst subst. -en, -ergå opp til eksamen som privatist ɔ:uten å ha tatt undervisning ved skole med eksamensrett se -ist
privativ
privativ adj. -topphevende benektende (sprv.) privativt prefiks prefiks som gir motsatt, negativ betydning nektelsespartikkel f. eks. u- i umulig, a- i asosial og in- i inkonsekvent lat. avl. av privare berøve
privatkapital
privạtkapital kapital i privat eie
privatliv
privạtliv liv utenom yrke og offentlige gjøremål: forstyrre, krenke privatlivets fred | de store filmstjernene har sjelden noe privatliv ɔ:er nesten alltid i offentlighetens søkelys
privatpraksisprivạtpraksis 2. ledd praksis 2
privatpreseptor
privạtpreseptor (hist.) professor som student valgte som sin personlige rådgiver 2. ledd lat. praeceptor person som underviser, avl. av praecipere foreskrive, undervise
privatrett
privạtrett del av rettssystemet som regulerer forholdet mellom private (til forskj. fra offentlig rett)
privatsekretær
privạtsekretær sekretær for en enkelt person (især i det private næringsliv)
privatsjåfør
privạtsjåfør sjåfør for en enkelt person el. en familie
privatskole
privạtskole skole som eies og drives av private
privatundervisningprivạtundervisning jf. privatelev
privetprivẹt subst. -et, -erklosett utedo mnty., gfr.; sm. ord som privat
privilegereprivilegẹre v. -te-inggi privilegium: være privilegert | ha en privilegert stilling mlat. avl. av privilegium
privilegium
privilẹgium subst. -iet, -iersærrettighet: i eldre tider hadde adelen og geistligheten store privilegier | ha privilegium på noe | ta seg et privilegium lat., av privus særlig, og en avl. av lex lov
prix fixe
prix fixe |pri-fịks|subst. en måltid, rett til fast pris dagens rett fr. 'fast pris'
PR-kåt
PR-kåt (fam.) ivrig etter å få PR PR-gal
pro
pro Ⅰ subst. -en, -er(idr.) golflærer eng.;fork. form av professional
pro-pro- 1 (oftest trykksvakt) i romanske el. greske ord med bet. 'for, pr., frem', se de enkelte ord 2 (trykksterkt) med bet. 'for, vennligsinnet overfor': proarabisk, provestlig o. fl. 3 (trykksterkt) stedfortredende: prodekanus, prorektor lat., gr., se pro II
proaktiv
proaktiv aktiv, virksom på forhånd foregripende forhånds-
pro annopro anno (fork. p. a.) pr. år: en rente på 7 % p. a. lat., av pro II ogannus år
probabelprobạbel adj. -t-ble, sannsynlig fr., lat. 'sannsynlig, antagelig', avl.; ○probere
probabilismeprobabilịsme subst. -n1 (filos.) den oppfatning at man ikke kan nå sikker kunnskap 2 jesuittisk prinsipp som tillater at man handler imot sin samvittighet når man kan støtte seg til en teologisk autoritet avl. av probabel, se -isme
probabilistiskprobabilịstisk adj. -se -isk
probabilitet
probabilitẹt subst. -ensannsynlighet rimelighet
probandprobạnd subst. -en, -er1 pasient hvis slektninger undersøkes som (mulige) bærere av en bestemt sykdom 2 person som det settes opp slektstavle for lat. gerundiv; ○probere
probatprobạt adj. -virkningsfull: et probat middel lat. perf. pt.; ○probere
probenrøyter
probenrøyter subst. -en, -e(litt.) sjarlatan humbugmaker ty.; eg. '(vare)prøverytter', ɔ:handelsreisende
probereprobẹre v. -te-ing(fag., især hist.) undersøke innholdet i verdifulle metaller (fam.) prøve forsøke: vi får probere ty.; av lat. probare, jf. prøve II
problem
problẹm subst. -et, -ervanskelig sak, spørsmål: løse et problem | denne saken reiser et problem, nemlig … | stille et problem påvise hvor vanskelighetene ligger | (e. G. Brandes) sette problemer under debatt alvorlig, plagsomt forhold: ungdomsfyll er et problem | det får bli hans problem vanskelighet: han hadde problemer med å bli ferdig i rett tid | det bød på problemer å bli ferdig ty. el. fr., oppr. gr. vbsubst. til proballein fremkaste, forelegge
problematikk
problematịkk subst. -enalle problemer som angår et emne problemkompleks fr. avl. av problem
problematisere
problematisẹre v. -te-ingstille opp, formulere som problem
problematiskproblemạtisk adj. -1 vanskelig innviklet: en problematisk sak | situasjonen er blitt stadig mer problematisk | han er en problematisk natur 2 (log.) problematisk utsagn utsagn som påstår at noe muligens forholder seg slik eller slik (t. forskj. fra apodiktisk, assertorisk) e. gr., se -isk
problembarnproblẹmbarn vanskelig barn hans hissighet har gjort ham til norsk fotballs problembarn nummer én (jf. enfant terrible)
problemdiktning
problẹmdiktning diktning som behandler (samfunns)problemer
problemfri
problẹmfri en problemfri sak | kunne reise problemfritt fra land til land
problemfylt
problẹmfylt adj. en problemfylt tid, tilværelse
problemkompleks
problẹmkompleks helhet av problemer problemer som henger sammen
problemkomponist
problẹmkomponist en som lager problemoppgaver (f. eks. i sjakk)
problemløsning
problẹmløsning, (i bet. 1) -løsing1 løsing av problemer 2 løsning på et problem
problemoppgave
problẹmoppgave ukebladenes kryssord- og problemoppgaver
problemorientert
problẹmorientert adj. som tar sikte på å klargjøre, løse el. avhjelpe problemer: problemorientert undervisning
problemstilling
problẹmstilling måte hvorpå man stiller opp det problem el. de problemer man vil diskutere
prodekanprodekan, prodekanusdekani stedfortreder til pro- 3
producer
producer |prådjụser|subst. -en, -eprodusent 2 eng.
produksjonproduksjọn subst. -en, -er1 det å produsere: verdens produksjon av gummi | kjertelens produksjon av hormoner | produksjonen av vilt | høy, lav produksjon | bilmodellen, filmen er nylig satt i produksjon | tusener av mål dyrket mark er gått ut av produksjon 2 det som produseres: en samlet produksjon på 10 mill. tonn | han har en omfattende litterær produksjon | universitetenes produksjon av kandidater (også i bet. 1) (om film, fjernsynsprogram e. l.) han er mester for tallrike produksjoner fr., lat. vbsubst.; ○produsere
produksjonsfaktor
produksjọnsfaktor produksjonsfaktorene er naturressurser, menneskelig arbeid og realkapital
produksjonsindeks
produksjọnsindeks indeks for produktmengde el. for produktiv innsats
produksjonsmelk
produksjọnsmelk melk til fremstilling av meieriprodukter
produksjonsmidler
produksjọnsmidler hjelpemidler i en produksjonsprosess (f. eks. arbeid, energi, kapital)
produksjonspremie
produksjọnspremie ekstralønn til arbeiderne for høy produksjon
produksjonsprosess
produksjọnsprosess forløp av produksjon måte som noe produseres på
produksjonsvolumproduksjọnsvolum se volum 1
produktprodụkt subst. -et, -er1 fremstilt vare: bøndenes, bedriftens produkter | honning er et naturprodukt resultat: de fiendene han taler om, er bare produkter av hans fantasi | mennesket er et produkt av arv og miljø; (til dels nedsett.) et litterært produkt 2 pakke I 2 av forskjelligartede løsninger som markedsføres med kundetilpasset profil 3 resultat av multiplikasjon: 3 multiplisert med 5 gir produktet 15 ty., lat. avl.; ○produsere
produktansvar
prodụktansvar rettslig erstatningsansvar for skade som skyldes mangel o. a. ved et produkt
produktform
prodụktform (mat.) 2 x 2 x 3 er 12 skrevet på (i) produktform
produktivproduktiv adj. -t1 som gir produkter verdiskapende: flest mulig mennesker i produktivt arbeid | kapital til produktive formål | produktiv skog 2 fruktbar virksom: hans mest produktive periode som kunstner | en produktiv komponist ɔ:med stor produksjon forplantningsdyktig: i produktiv alder 3 (sprv., især om prefiks og suffiks) som kan danne nye former og ord: -ist er et produktivt suffiks i norsk fr., besl. med produsere
produktivitet
produktivitẹt subst. -endet å være produktiv produksjon i forhold til innsats: høy, lav produktivitet
produktivkrefter
produktivkrefter (i marxismen) fellesbetegnelse for naturgitte produksjonsfaktorer (jord, vannkraft, råvarer) og menneskelig arbeidskraft
produktutviklingprodụktutvikling se utvikle 1
produsentprodusẹnt subst. -en, -er1 person, firma, land som fremstiller en vare: prisen fra produsent til grossist | Norge er en stor produsent av kunstgjødsel 2 person som er ansvarlig for produksjonen av en film, et fjernsynsprogram e. l. (i film ofte med økonomisk ansvar, i fjernsyn oftest med ansvar for billedvalg og instruksjon) producer lat. pres. pt.; ○produsere
produsereprodusẹre -te1 fremstille: landet, fabrikken produserer jagerfly få i stand: utredningsarbeidet førte ikke til noe – man bare produserte papir danne frembringe: nordlyset produseres av elektriske partikler | griser som produserer dårlig flesk 2 (om åndsarbeider) frembringe skape: han har ikke produsert noe på lang tid | (jf. produsent 2)produsere en film, et (fjernsyns)program ty., lat., av pro- og ducere føre
pro et contrapro et contra se pro III
pro-et-contra-oppgjør
pro-et-contra-oppgjør økonomisk oppgjør hvor løpende inntekter og utgifter avregnes mellom partene
profan
profạn adj. -t1 verdslig: profan diktning, musikk, arkitektur (t. forskj. fra kirkelig, hellig, sakral) 2 ugudelig respektløs: profane uttrykk lat. 'som er utenfor tempelet'
profanasjonprofanasjọn subst. -envanhelligelse lat. vbsubst.; ○profanere
profanereprofanẹre -tevanhellige lat. avl.; ○profan
profaseprofạse subst. -n, -rinnledende stadium av celledeling av pro- og fase I
profesjon
profesjọn subst. -en, -eryrke man er fagutdannet i: han er snekker av profesjon | gjøre profesjon av noe drive noe som erverv lat. 'erklæring, offisiell angivelse av erverv'
profesjonalisere
profesjonalisẹre v. -te-inggjøre til profesjon: profesjonaliseringen av politikken
profesjonalismeprofesjonalịsme subst. -nprofesjonell innstilling se -isme
profesjonalitet
profesjonalitẹt subst. -endet å være profesjonell 2 yrkesmessighet (så og så stor) dyktighet i en profesjon
profesjonellprofesjonẹll adj. -elt1 som har en virksomhet som yrke yrkes-: profesjonelle idrettsmenn | profesjonell fotball | profesjonelle forbrytere | profesjonelle demonstranter personer som demonstrerer støtt og stadig 2 som hører et yrke til yrkesmessig: profesjonell dyktighet fr. avl.; ○profesjon
profesjonismeprofesjonịsme subst. -nutøvelse som yrke: idrettsmenn som går over til profesjonisme(n) se -isme
profesjonistprofesjonịst subst. -en, -erperson som driver en virksomhet som yrke, fag (især om idrettsmann), mots. amatør se -ist
professorprofẹssor subst. -en, -er |-sọrer|lærer av høyeste grad ved universitet, høyskole e. l.: professor i teologi | professor emeritus se emeritus professor II se to II lat., 'en som erklærer noe'
professoral
professorạl adj. -tsom skriver seg fra, som er egen for professorer: professoral verdighet | uttrykke seg i professorale vendinger
professorat
professorạt subst. -et, -erprofessorembete
profet
profẹt subst. -en, -er1 (i Det gamle testamente) forkynner av Guds vilje sannsiger seer: profeten Jeremia | lytte til profetens ord | de fire store og de tolv små profeter | falske profeter (om andre religiøse lederskikkelser) profeten Muhammed 2 spåmann (især i sms. dommedags-, ulykkes-) 3 talsmann (for noe nytt) åndelig veileder for samtiden forkynner: nazismen vil alltid ha sine profeter | profeten Henrik Ibsen | ingen blir profet i sitt eget land ens ideer vinner vanskeligere gjenklang hjemme enn ute norr. prófeti, oppr. gr., av pro- og phanai si
profetereprofetẹre v. -te-ingforutsi forkynne: profetere (om) verdens undergang mlat. avl.; ○profet
profetiprofetịsubst. -en, -et1 profetutsagn: Kristus-profetiene i Det gamle testamente 2 forutsigelse spådom gr. avl.; ○profet
profetiskprofẹtisk adj. -som angår profeter som har karakter av profeti: ha profetiske evner | profetisk klarsyn se -isk
proff
proff Ⅱ adj. proft(fam.) profesjonell svært dyktig: han er jo helt proff! | drive proft forkortet form av profesjonell
proff
proff Ⅰ subst. -en, -er1 (studentspr.) professor 2 (idr.) profesjonist forkortet form
profil
profịl -en, i bet. 3 og i fagspr. også ofte i bet. 2:subst. -et, -er1 ansikt sett fra siden: hans karakteristiske profil | et hode sett i profil skikkelse: en av de markante profiler i norsk åndsliv 2 omrissform av konstruksjonsdel, byggverk: Kölnerdomens karakteristiske profil | et gjenge-, tannprofil fremspringende del: en list med profil partiets politiske profil | (e. eng.) holde en lav profil være tilbakeholdende | lønnsoppgjøret fikk en lavlønnsprofil ɔ:lavlønnsspørsmålene kom i forgrunnen, de lavtlønnede fikk (relativt) mest 3 snitt i fjell e. l. hvor den geologiske oppbygning kan studeres (skjematisk) snitt i sin alm.: lengdeprofil, tverrprofil ty., ital.
profilereprofilẹre v. -te-ing1 tegne i profil 2 gi profil markere: profilerte personligheter | være høyt, sterkt profilert | profilere seg i det politiske bilde, landskap bearbeide noe så det får en profil: profilere en gesims | profilerte lister avl. av profil
profilplan
profịlplan (i projeksjonstegning) hjelpeplan brukt i tillegg til horisontal- og vertikalplan
profilstål
profịlstål 1 konstruksjonsstål av et bestemt tverrsnitt: vinkelstål, kanalstål og T-stål er profilstål 2 skjærestål (f. eks. til dreiing) med en bestemt profil
profitabelprofitạbel adj. -t-ble, innbringende: en profitabel transaksjon fr. avl.; ○profittere
profitt
profịtt subst. -enøkonomisk utbytte fortjeneste: transaksjoner som gir profitt | han gikk av med profitten fr., lat. vbsubst. til proficere ha fremgang
profittereprofittẹre v. -te-ingha fordel: profittere på (av) noe fr. avl.; ○profitt
profitør
profitø̣r subst. -en, -erperson som urettmessig har fordel av noe
proforma
profọrma adv. og ubøyd adj. for formens skyld for et syns skyld: jeg skriver en kvittering, rent proforma | en proforma kontrakt lat.
proformaekteskap
profọrmaekteskap ekteskap for et syns skyld skinnekteskap
proformasak
profọrmasak sak av rent formell art
profoss
profọss subst. -en, -er (hist.) 1 militærperson som skulle opprettholde disiplin og utføre avstraffelser 2 bøddel skarpretter ty., gfr., mlat. propositus foresatt
profylakse
profylạkse subst. -n, -rsykdomsforebyggelse av pro- og gr. phylaksis beskyttelse
profylaktiskprofylạktisk adj. -forebyggende: profylaktisk behandling, virkning | den profylaktiske periode se -isk
progesteron
progesterọn subst. -et, -erkvinnelig kjønnshormon av pro-, lat. gestatio svangerskap, og gr. stereos fast, legemlig
prognoseprognọse subst. -n, -r1 forutsigelse av et sykdomsforløp (t. forskj. fra diagnose) 2 forhåndsbedømmelse, -beregning: prognosene for studenttallet de neste 20 år | stille opp, utarbeide, lage prognoser | ha prognoser å bygge på gr. 'forhåndskjennskap'; av pro- og gnosis erkjennelse
prognosemakerprognọsemaker subst. -en, -ese -maker
prognosere
prognosẹre v. -te-ingprognostisere
prognostiker
prognọstiker subst. -en, -eprognosemaker forutsiger spåmann ty.
prognostisere
prognostisẹre v. -te-ingutarbeide prognose(r) for
prognostiskprognọstisk adj. -se -isk
program
progrạm subst. -met, -mer1 (trykt hefte med) plan for forestilling, virksomhet e. l.: legge, fastsette programmet for noe | navnene står på programmets side 4 | stykket har stått på programmet (har vært spilt) i fire måneder | stykket er tatt av programmet | de politiske partiers programmer | arbeids-, handlings-, prinsipp-program | første post på programmet | hva har du på programmet i kveld? ɔ:hva akter du å foreta deg | alt gikk etter programmet 2 radio- el. fjernsynssending: programmene i NRK samlede sendinger på én kanal, én bølgelengde (foran tall fork. P): NRKs program for nordmenn i utlandet | P 1 3 forskrifter for utførelsen av et arbeid, f. eks. instruksjon for datamaskin (også med tanke på utførelsen, arbeidsmåten) en vaskemaskin med fem programmer | velge program ty. el. fr., oppr. gr. avl. av prographein forkynne skriftlig i forveien
programannonsør
progrạmannonsør (i radio og fjernsyn)
programerklæring
progrạmerklæring erklæring (især fra ledende hold) om det program som man vil følge
programfeste
progrạmfeste sette på sitt program: partiet har programfestet en hurtig utbygging av eldreomsorgen
programforplikte
progrạmforplikte (mest i perf. pt.) han er programforpliktet (forpliktet ifølge politisk program) til å stemme nei i denne saken
programforskningprogrạmforskning forskning som kan løse praktiske problemer (t. forskj. fra grunnforskning)
programhelt
progrạmhelt idrettsutøver som figurerer i stevneprogrammet, men som uteblir fra konkurransen
programleder
progrạmleder leder for diskusjons-, underholdningsprogram e. l. i radio og fjernsyn
programmatiskprogrammạtisk adj. -programmatisk musikk programmusikk se -isk
programmerbarprogrammẹrbar adj. -tse -bar
programmere
programmẹre v. -te-ing1 programmert undervisning undervisning etter et fast opplegg, med jevn og logisk progresjon (til dels hvor eleven ikke kan komme videre uten å ha forstått det foregående) 2 sette opp program for: de flyavganger som er programmert gi instruksjon til datamaskin i form av program 3: maskinen er ikke programmert til å løse slike oppgaver | programmere inn noe
programmerer
programmẹrer subst. -en, -eperson som er spesialutdannet i å sette opp programmer for datamaskin systemanalytiker
programmeringsspråk
programmẹringsspråk konstruert språk til programmering av datamaskiner: problemorienterte og maskinorienterte programmeringsspråk
programmessigprogrạmmessig adj. -alt gikk programmessig se -messig
programmusikk
progrạmmusikk instrumentalmusikk som skildrer et hendelsesforløp, en stemning e. l. (angitt i tittelen)
programredaktørprogrạmredaktør jf. redaktør
programsekretær
progrạmsekretær medarbeider som lager kringkastingsprogrammer
programutstyr
progrạmutstyr programvare
programvare
progrạmvare programmeringssystem(er) for datamaskin software
progresjon
progresjọn subst. -en1 (mat.) rekke 2 (jevn) utvikling: progresjon i undervisningen (også) det at man begynner med det lette stoffet og øker vanskelighetsgraden etterhvert | progresjon i beskatningen det system at skatteprosenten blir høyere, jo høyere skattegrunnlaget (inntekten) er lat. vbsubst. til progredi skride frem
progressivprogressiv adj. -t1 som preges av progresjon 2: progressiv skatt, beskatning se progresjon | progressive brilleglass ɔ:slipt slik at de (t. forskj. fra bifokale glass) gir jevn overgang mellom 'nærsyntdelen' og 'langsyntdelen' 2 føre en progressiv politikk ɔ:en fremskrittsvennlig, temmelig radikal politikk | en progressiv tenkning, innstilling | progressiv jazz ɔ:avansert i modernistisk retning | progressive kunstnere fr. avl.; ○progresjon
prohibitiv
prohịbitiv adj. -tforebyggende hindrende: prohibitive priser, skatter | virke prohibitivt avl. av lat. prohibere hindre
prohibitivsystem
prohịbitivsystem handelspolitisk beskyttelsesvesen
projeksjonprojeksjọn subst. -en, -er1 avbildning av et legeme på en plan flate: en figur i horisontal og vertikal projeksjon fremstilling av (del av) jordoverflaten på et plan kartprojeksjon: Mercators projeksjon (mat.) punktet Ps projeksjon det punkt på en linje el. i et plan hvorfra det kan trekkes en normal til P 2 frembringelse, visning av lysbilder e. l. på skjerm 3 (psykol.) det at man projiserer 3 fr., lat. vbsubst.; ○projisere
projeksjonsapparat
projeksjọnsapparat apparat til å projisere 2 med lysbildeapparat
projeksjonstegningprojeksjọnstegning avbildning av gjenstand (geometrisk figur) i et horisontal- og et vertikalplan til projeksjon 1
projisere
projisẹre |-j-|v. -te-ing1 avbilde legeme på en plan flate: tetraederet er projisert inn i vertikalplanet finne projeksjonen (av f. eks. et punkt) overføre tenke seg overført: projisere tendensene, dagens forhold inn i fremtiden 2 frembringe, vise lysbilder e. l. på skjerm 3 (psykol.) som sjelelig forsvar tillegge andre sine egne, uakseptable forestillinger og motiver (i personlighetspsykol.) oppfatte under påvirkning av sjelelige prosesser i en selv lat. 'kaste frem'
prokaryotprokaryọt Ⅱ adj. -(om celle) som mangler tydelig kjerne (t. forskj. fra eukaryot II) av pro- og gr. karyon kjerne
prokaryot
prokaryọt Ⅰ subst. -en, -erprokaryot celle
proklamaproklạma subst. -et, -erkunngjøring til arvinger og kreditorer om å melde seg innen en viss frist: utferdige proklama mlat. avl.; ○proklamere
proklamasjonproklamasjọn subst. -en, -erhøytidelig kunngjøring lat. vbsubst.; ○proklamere
proklamere
proklamẹre v. -te-ingkunngjøre i høytidelige former utrope: landet har proklamert sin selvstendighet fr., lat. 'rope opp'
proklise
proklịse subst. -n, -rdet at et ord står proklitisk
proklitiskproklitisk |-klịttisk|adj. -(om ord) som knyttes så nær til det følgende at det mister sitt trykk f. eks. 'et' i 'et bord') til pro- e.enklitisk
prokonsulprokonsul konsuls stedfortreder i det gamle Roma embetsmann som etter et år som konsul ble stattholder i romersk provins lat.; til pro- 3
prokrastinere
prokrastinẹre v. -te; -ingutsette, forhale lat.
prokrustesseng
prokrụstesseng legge, strekke på prokrustesseng forvrenge kjensgjerninger for å få dem til å passe i et system, brutalt tilpasse noe til sine egne teorier 1. ledd tilnavn til en røver i gr. mytol., som ifølge sagnet la sine ofre på en seng, skar av bena hvis de var for lange og trakk dem ut hvis de var for korte
proksimal
proksimạl adj. -t(med.) nærmest kroppens el. kroppsdels midtlinje (t. forskj. fra distal) avl. av lat. proximus nærmest
proksimat
proksimạt adj. -nærmestliggende
prokuraprokụra subst. -en, -erfullmakt til å opptre på vegne av firma el. dets innehaver: ha prokura | gi, meddele en prokura | pr. prokura se pr. ital. avl. av lat. procurare sørge for
prokuratorprokurạtor subst. -en, -er1 (nå nedsett.) tarvelig sakfører person som er uredelig i pengesaker 2 ordkløver avl. av lat. procurare, se prokura
prokuristprokurịst subst. -en, -erperson som har prokura ty. avl. av prokura, se -ist
prolaps
prolạps subst. -en, -erfremfall, nedsynkning, utpresning av et organ, f. eks. livmor, hvirvelskive lat.
prolepsis
prolẹpsis subst. en (i retorikk) foregripende svar hvor man imøtegår mulige innvendinger gr. 'foregripelse'
proleptiskprolẹptisk adj. -foregripende se -isk
proletar
proletạr subst. -en, -er1 medlem av samfunnsgruppe som lever i nød og elendighet (med levestandard tilsvarende arbeidernes i industrialismens første tid) eiendomsløs person: proletarer i alle land, foren dere! (marxistisk-kommunistisk slagord) 2 (nedsett.) rå, udannet person: din proletar! ty., lat. avl. av proles avkom; eg. om en som bare tjente samfunnet ved å avle barn
proletarforfatter
proletạrforfatter forfatter (som kommer fra, og) som skildrer arbeidermiljø
proletariatproletariạt subst. -etden laveste samfunnsklasse de eiendomsløse: kommunismen vil avskaffe eiendomsretten og innføre proletariatets diktatur fr. avl.; ○proletar
proletarisereproletarisẹre v. -te-ing1 gjøre til proletar 2 (nedsett.) forsimple forringe fr. avl.; ○proletar
proletariskproletạrisk adj. -som angår proletariatet se -isk
proletær
proletæ̣r adj. -tproletarisk
prologprolọg subst. -en, -erinnledning: prologen til Johannesevangeliet (versifisert) fortale (til skuespill, forestilling) innledningsdikt innledning forspill: prologen til et flerdagers sykkelritt | mordet i Sarajevo var prologen til første verdenskrig gr.; jf. -log 2
prolongasjonprolongasjọn subst. -en, -erfrist-, avtaleforlengelse vbsubst. til prolongere
prolongasjonsforretning
prolongasjọnsforretning avtale om å utsette den endelige avslutning av en forretning
prolongere
prolongẹre v. -te-ingforlenge (betalingsfrist, avtale e. l.) senlat.; 2. ledd avl. av lat. longus lang
promemoria
promemọria -et el.subst. -en, -ier(fork. PM) kort saksoversikt (kort) betenkning huskeliste lat. 'for erindringen'
promenadepromenạde subst. -n, -r1 (litt.) spasertur: ta seg en promenade 2 sted hvor man spaserer fr. avl.; ○promenere
promenadedekk
promenạdedekk (på skip)
promenere
promenẹre v. -te-ingspasere, ofte for å vise seg, ta seg ut: promenere på strøket fr., senlat.
promethium
promẹthium subst. -etradioaktivt metallisk grunnstoff (kjem. symbol Pm) e. titanen Prometheus i gr. mytol., som stjal ilden fra gudene og gav den til menneskene
promille
promịlle -n -1 tusendedel: en økning på 7 promille (‰) 2 (om alkoholinnhold i blodet) sjåføren hadde promille (også:) mer alkohol i blodet enn tillatt | høy, lav promille lat. pro mille pr. tusen
promillekjører
promịllekjører beruset bilfører bilfører med høyere promille enn tillatt
promilleprøve
promịlleprøve prøve som fastslår alkoholinnholdet i blodet
promillistpromillịst subst. -en, -erpromillekjører se -ist
prominens
prominẹns subst. -en1 det å være prominent 2 prominent person el. gruppe: det var mange prominenser å se | tilhøre prominensen fr. el. eng., jf. prominent
prominent
prominẹnt adj. -fremtredende notabel: det var mange prominente personer å se på premièren lat. pres. pt. av prominere rage frem
promisjon
promisjọn subst. -en, -er(jur.) løfte lat. vbsubst. til promittere love
promiskuitet
promiskuitẹt subst. -enkjønnslig omgang med hvem som helst: leve i promiskuitet avl. av lat. promiscuus blandet
promiskuøs
promiskuø̣s adj. -tsom lever i promiskuitet
promissarpromissạr subst. -en, -er(jur.) person som har fått tilsagn, løfte løftemottager nylat. avl.; ○promisjon
promissoriskpromissọrisk adj. -(jur.) knyttet til løfte se -isk
promittent
promittẹnt subst. -en, -er(jur.) person som gir tilsagn, løfte løftegiver lat. pres. pt. av promittere love
promosjonpromosjọn subst. -en, -ertildeling (i seremonielle former) av doktorgrad vbsubst. til promovere
promotere
promotẹre v. -te-ingdrive PR for bearbeide markedet for e. eng. promote, sales promotion
promotorpromọtor subst. -en, -er |-tọrer|1 person som foretar en doktorpromosjon 2 arrangør av idrettsstevne (især når det er tale om det økonomiske) 3 person som tar initiativ til økonomisk virksomhet, f. eks. innbyr til aksjetegning avl. av promovere
promovere
promovẹre -teutnevne til doktor gi doktorgraden lat. 'forfremme'
promp
promp subst. -en, -er(fam.) fjert lydord
prompe
prompe v. -et-ing(fam.) fjerte
prompt
prompt |pråmpt|adj. -prompte: prompt levering
prompte
prompte adv. og ub. adj. omgående: svaret kom prompte (som adj.) prompte levering lat. avl. av promere ta frem
promulgasjonpromulgasjọn subst. -en, -erlat. vbsubst.; ○promulgere
promulgere
promulgẹre v. -te-ingoffentliggjøre kunngjøre: regjeringen promulgerte loven lat.
pronasjonpronasjọn subst. -en, -erdet å pronere (mots. supinasjon) senlat. avl. av lat. pronus foroverhellende
pronere
pronẹre v. -te-ing(under normal bevegelse) dreie hånd el. fot innover lande på innsiden av foten når man løper
pronomen
pronọmen subst. -et, -er-substantivisk el. adjektivisk ord som uten å nevne det egentlige navn el. begrep viser hen på noen el. noe i situasjonen el. den språklige sammenheng henvisningsord: 'han' er et personlig pronomen,'noen' er et ubestemt pronomen lat., eg. 'i stedet for et nomen'
pronominalpronominạl adj. -tsom er karakteristisk for pronomener: pronominal bøyning senlat. avl. av pronomen
pro og contrapro og contra se pro II
propagandapropagạnda subst. -enpåvirkningsarbeid for utbredelse og forklaring av en idé, lære, sak (dels synonymt med agitasjon, dels om det mer dyptgående, langsiktige): Hitlers propaganda | drive politisk propaganda reklame: propaganda for Norge som ferieland nylat., av Congregatio de propaganda fide sammenslutningen til troens utbredelse (kat. institusjon på 1600-tallet) av propagare se propagere
propaganderepropagandẹre v. -te-ingdrive propaganda: propagandere for, mot noe avl. av propaganda
propagandistpropagandịst subst. -en, -erperson som propaganderer se -ist
propagandistiskpropagandịstisk adj. -se -isk
propagere
propagẹre v. -te-ingagitere (for) utbre: det syn han propagerer (for) lat. 'utbre'
propan
propạn subst. -ennavn på husholdningsgassen C₃H₈ av propyl og metan
propedeutikk
propedeutịkk, -devtịkksubst. -enforberedende undervisning
propedeutisk
propedẹutisk, -dẹvtiskadj. -forberedende: propedeutiske kurser avl. av gr. propaideuein på forhånd undervise
propell
propẹll subst. -en, -erdrivskrue med skråstilte blad: flyets, skipets propell eng. propeller avl. av propel, lat. propellere drive frem
propelldrevet
propẹlldrevet adj. --drevne, (om fly, t. forskj. fra reaksjonsdrevet)
propen
propẹn subst. -etpropylen
proper
proper adj. -t-pre, 1 ordentlig og solid: propert arbeid 2 renslig, ordentlig og sirlig (i klærne) fr. 'ren', lat.
pro persona
pro persọna pr. person lat.
propolis
propolis subst. -enharpiks- og antibiotikumholdig stoff som bier samler og bruker til tetting og kitting i kubene lat., gr.; av pro- og polis (befestet) by
proponent
proponẹnt subst. -en, -erforslagsstiller lat. pres. pt. av proponere
proponere
proponẹre v. -te-ing(mest i forb.) proponere en skål foreslå at man drikker en skål lat., eg. 'sette frem'
proporsjon
proporsjọn subst. -en, -er1 størrelsesforhold, samsvar mellom mål: bygningens proporsjoner | mangle sans for proporsjoner ɔ:evner ikke å se tingenes innbyrdes betydning, forhold og rette sammenheng 2 (mat.) ligning mellom to forhold (f. eks. x : 3 = 12 : x) lat. pro portione i forhold
proporsjonalproporsjonạl Ⅱ adj. -tsom øker og minker i samme forhold (som noe): luftmotstanden er proporsjonal med kvadratet av hastigheten | være omvendt proporsjonal med noe øke i samme forhold som noe minker og vice versa senlat. avl.; ○proporsjon
proporsjonalitet
proporsjonalitẹt subst. -endet å være proporsjonal samsvar i forholdene
proporsjonereproporsjonẹre v. -te-ingavpasse størrelsesforholdet mellom to ting: være galt, riktig proporsjonert; se velproporsjonert mlat. avl.; ○proporsjon
proposisjonproposisjọn subst. -en, -erregjeringsforslag fremlagt for Stortinget: fremme en proposisjon | stortings-, odelstings-, lovproposisjon fr., lat. vbsubst. til proponere
propppropp subst. -en, -er1 gjenstand som tetter et hull tapp: sette i en propp | propp i øret (også om festnet ørevoks, jf. blodpropp) 2 liten, tettvokst person jf. hissigproppnty.
proppe
proppe v. -et-ingtette med propp: proppe et hull (om å fylle til overmål) proppe ungene med godter | proppe seg med mat | nå må du ikke proppe i deg så mye | han kom fra universitetet proppet med lærdom
proppende
proppende adv. (forsterkende, i uttr.) proppende full proppfull
proppfull
proppfull helt full stappfull
proprial
propriạl adj. -tsom har karakter av proprium (egennavn): propriale ord avl. av proprium
proprietær
proprietæ̣r subst. -en, -er(hist.) godseier fr., senlat.; avl. av lat. proprius egen
proprium
proprium subst. -iet, -ier1 egennavn 2 de ledd av messen som har tilknytning til en viss dag el. anledning (til forskj. fra ordinarium) lat. (nomen) proprium; 2. ledd n. av proprius egen
props
props subst. -en, -pitprops
propyl
propỵl subst. -etradikalet C₃H₇ av propionsyre og et suffiks -yl
propylenpropylẹn subst. -etfargeløs gass (hydrokarbon av alken-gruppen) fremstilt ved raffinering av petroleum avl. av propyl
propyleum
propylẹum subst. -eet, -eerforbygning foran inngang til tempel praktport til tempel el. palass gr.; av pro- og pyle port
pro rata
pro rata adv forholdsmessig: ansvaret er fordelt pro rata mellom skyldnerne (t. forskj. fra solidarisk ansvar) lat.
proratariskproratạrisk adj. -som er ordnet etter pro rata-prinsipp forholdsmessig: proratarisk kausjonist, heftelse se -isk
proratisere
proratisẹre v. -te-ingfordele pro rata
prorektorprorektor universitetsrektors stedfortreder til pro- 3
prosa
prosa subst. -en, -er1 ubunden stil vanlig språk: på vers og på (i) prosa | lyrisk prosa prosadiktning: norsk prosa i utvalg for gymnasiet 2 livets prosa hverdagens ensformighet, den ensformige hverdag lat. prosa (oratio) likefrem (tale)
prosadikt
prosadikt lyrikk skrevet som prosa el. 'frie vers'
prosaiker
prosạiker subst. -en, -etørr person ty. avl. av prosa
prosaiskprosạisk adj. -1 (litt.) på prosa: prosaiske skrifter 2 nøktern upoetisk: han er en prosaisk natur | en prosaisk livsinnstilling hverdagslig uspennende: en prosaisk tilværelse ty., mlat., se -isk
prosaistprosaịst subst. -en, -erprosaforfatter se -ist
prosalyrikk
prosalyrikk lyrikk uten versebygning
proscenium
proscẹnium subst. -iet, -ierforreste del av scene lat., gr.; oppr. om omkledningsbod for skuespillerne, senere om fondveggen og plattformen foran den
prosedabel
prosedạbel adj. -t-ble, (om sak) som kan føres
prosedere
prosedẹre v. -te-ing1 føre (sak): prosedere en sak for retten | prosedere for Høyesterett 2 bruke som (hoved)argument): forsvareren prosederte på at tiltalte hadde handlet i god tro fr., lat. 'skride frem'
prosedural
prosedurạl adj. -t1 som angår el. bygger på prosedyre: prosedural rett 2 som angår, bygger på, knytter seg til fremgangsmåte: prosedural hukommelse hukommelse i form av innlærte handlinger
prosedyreprosedỵre subst. -n, -r1 saks behandling i retten, især om partenes innlegg 2 (fast) fremgangsmåte forskrifter: prosedyren for behandling av hemmelige meldinger | prosedyre for fjernskriveroperatører fr. avl.; ○prosedere
prosektor
prosẹktor subst. -en, -er |-tọrer|overordnet lege ved anatomisk el. bakteriologisk institutt lat., av pro- og en avl. av secare skjære
proselytt
proselỵtt subst. -en, -erperson som går over fra en (livs)anskuelse el. religion til en annen (i århundrene omkring Kristi fødsel) ikke-jøde som gikk over til jødedommen gr.
proselyttismeproselyttịsme subst. -nverving av proselytter omvendelsesarbeid se -isme
prosent
prosẹnt subst. -en, - (i bet. 2: -er) 1 hundredel: 6 prosent (skrevet % el. pst.) rente, utbytte, fortjeneste | du kan stole hundre prosent på ham ɔ:fullstendig 2 prosentandel (i fortjeneste e. l.): vi har prosenter av salget rabatt: få prosenter på noe del: en stor prosent av ungdommen ty., omdannet e. lat. pro- av ital. per cento pr. hundre
prosentbasis
prosẹntbasis lønn på prosentbasis ɔ:utregnet i prosent av f. eks. omsetning
prosentiskprosẹntisk adj. -beregnet i prosent: prosentiske størrelser se -isk
prosentkjører
prosẹntkjører sjåfør som selger varer og har prosenter av salget
prosentkort
prosẹntkort skattekort som angir at skattetrekket skal beregnes i prosent
prosentligne
prosẹntligne iligne skatt på fast eiendom med en viss prosent av formuesverdien (skattetaksten)
prosentmessigprosẹntmessig adj. -prosentmessig fremgang se -messig
prosentpoeng
prosẹntpoeng prosenttall brukt som enhet: når gallupen viser at oppslutningen om et parti er øket fra 15 % til 20 %, er økningen 5 prosentpoeng
prosentregning
prosẹntregning regning som består i å finne prosentbeløp o. l.
prosentsats
prosẹntsats tall som angir prosentens størrelse
prosenttrekkprosẹnttrekk subst. -etisær om skatt, jf. prosentkort
prosentuellprosentuẹll adj. -eltprosentisk prosentvis avl. av prosent
prosentvisprosẹntvis adv. og adj. regnet i prosent: Norges prosentvise andel av verdenstonnasjen | en prosentvis tilbakegang se -vis
prosesjonprosesjọn subst. -en, -erhøytidelig opptog: gå i prosesjon fr., lat. vbsubst.; ○prosedere
prosessprosẹss subst. -en, -er1 omdannelse reaksjon: kjemisk prosess forløp utviklingsgang: mentale prosesser | fremstilling av … er en innviklet prosess | (i sms.) fordøyelses-, produksjonsprosess o. fl. 2 sivil rettssak: ligge i prosess med en | gå til prosess (fremstilling av) rettergangsordning: norsk prosess gjøre kort prosess (med en) straffe, avfeie, beseire en ved resolutt handling, innsats fr., lat. vbsubst.; ○prosedere
prosessdiagram
prosẹssdiagram prosess-skjema
prosessere
prosessẹre v. -te-ing1 behandle i, utføre med dataprosessor 2 utføre en prosess
prosessfullmektig
prosẹssfullmektig person som fører prosess for en
prosesskontroll
prosẹsskontroll regulerende kontroll av prosess, især om datamaskinell kontroll av produksjonsprosesser o. l.
prosessmakerprosẹssmaker subst. -en, -eperson som stadig går til rettssak se -maker
prosessor
prosẹssor subst. -en, -er |-ọrer|1 datamaskins behandlingsenhet sentralenhet 2 annen maskin som utfører en prosess (f. eks. skogsmaskin som kvister og kapper, kjøkkenmaskin som utfører flere operasjoner) eng.
prosess-skjema
prosẹss-skjema, prosẹsskjemaskjema som viser trinnene i en prosess og deres rekkefølge flytskjema
prosess-skrift
prosess-skrift, prosesskriftdokument som en part leverer i forbindelse med en sivil rettssak
prosessualia
prosessuạlia subst. pl. det som vedrører rettergangen i en sak (t. forskj. fra sakens materielle sider) flytskjema avl. av prosess
prosessuellprosessuẹll adj. -eltsom angår rettergang, rettssak: prosessuell straff rettergangsbot avl. av prosess
prosessvarsel
prosẹssvarsel meddelelse fra part i rettssak til interessert tredjemann om at sak blir reist
prosit
prosit interj. sagt spøkefullt til en som nyser lat. 'gid det vil gagne'
prosjektprosjẹkt subst. -et, -er(plan for) foretagende (i forskning, industri o. l.) noe man har til hensikt å gjennomføre, studere forehavende: utvidelsen av havneområdet er et stort og vanskelig prosjekt | sette i gang et prosjekt | ha et prosjekt gående | Ivar Aasens nasjonale prosjekt ty., lat. perf. pt.; ○projisere
prosjektarbeid
prosjẹktarbeid (skolespr.) utforskning, fordypende behandling av et emne(område) utført av elever (studenter) og lærere i fellesskap, ofte i tverrfaglig perspektiv
prosjektere
prosjektẹre v. -te-ingplanlegge: en prosjektert vei
prosjektilprosjektịl subst. -et, -erutskutt kule, granat e. l.: prosjektilets bane | han kom farende som et prosjektil fr. avl.; ○projisere
prosjektmakerprosjẹktmaker subst. -en, -eperson som stadig omgås med fantastiske prosjekter se -maker
prosjektoppgave
prosjẹktoppgave (skolespr.) avhandling om et emne man har studert som prosjekt
prosjektørprosjektø̣r subst. -en, -er1 lyskaster 2 projeksjonsapparat fr. avl.; ○projisere
proskribere
proskribẹre v. -te-ing(især om romerske forh. i antikken) erklære utenfor loven lat.
proskripsjonproskripsjọn subst. -en, -erlat. vbsubst.; ○proskribere
proskripsjonsliste
proskripsjọnsliste sette en på proskripsjonsliste begynne systematisk forfølgelse av en
prosodi
prosodịsubst. -en1 (læren om) de forhold i versebygning og versekunst som i antikken gjelder stavelseslengde, i nyere språk trykkrytme 2 (sprv.) læren om rytme, stemmefarge, tonehøyde, pauser m. m. i talen 3 (fon.) beskrivelse av, læren om trykk, stavelseslengde m. m. gr.; av pros til, med, og ode sang
prosodiskprosọdisk adj. -som angår prosodi: trykk og tonelag er prosodiske elementer, faktorer se -isk
prospekt
prospẹkt subst. -et, -er1 perspektivisk utsyn over noe noe man ser utover bilde av bygning, by, landskap 2 kortfattet, trykt redegjørelse for noe: eiendomsmegleren presenterte et prospekt for huskjøperne lat. avl. av prospicere se frem
prospekter
prospẹkter subst. -en, -een som prospekterer eng.
prospektere
prospektẹre v. -te-inglete etter malm, olje e. l. eng.
prospektivprospektiv adj. -tventet fremadskuende (mots. retrospektiv)
prospektkort
prospẹktkort postkort med fotografi på den ene siden
prosse
prosse v. -et-ing(mil., mest i uttr.) prosse av, på hekte (kanon) av, på kjøretøyet ty. avl. av Protze forstilling
prost
prost |-o-|subst. -en, -ergeistlig embetsmann (prest) som fører tilsyn med prester, kirker og skoler i et distrikt: presten, prosten og bispen sen norr. prófastr, mnty., oppr. lat. praepositus foresatt
prostaglandin
prostaglandịn subst. -et, -erhormonaktig stoff, først påvist i blærehalskjertelen
prostata
prostata |pråstata|subst. -en, -er1 blærehalskjertel 2 betennelse i blærehalskjertelen: bli operert for prostata lat., gr.
prostiprostị |-o-|subst. -et, -erprosts embetsdistrikt mnty. avl.; ○prost
prostinneprostịnne subst. -n, -r(mest hist.) prosts hustru se -inne
prostituere
prostituẹre -te; (i bet. 1) -ing1 kompromittere gjøre latterlig: med sin avisartikkel har han prostituert hele familien | prostituere seg 2 (i perf. pt.) prostituert kvinne kvinne som driver prostitusjon | (refl.) kvinner som prostituerer seg (substantivert) en mannlig prostituert | de prostituerte lat. 'stille frem'
prostitusjonprostitusjọn subst. -enervervsmessig utnyttelse av kjønnsdriften ved seksuelle ytelser fr., lat. vbsubst. til prostituere
prostyl
prostỵl subst. -et, -erantikt tempel med enkelt søylerekke foran den ene kortsiden gr.; av pro- og stylos søyle
protactinium
protactịnium subst. -etradioaktivt metallisk grunnstoff (kjem. symbol Pa) gr. 'forut for actinium'
protagonist
protagonịst subst. -en, -er1 hovedrolleinnehaver i det klassiske greske drama 2 sentral skikkelse 3 forkjemper for en sak gr., av protos første, og agonistes kjemper
protein
proteịn subst. -et, -ernitrogenholdig høymolekylært stoff med livsviktige funksjoner i kroppen eggehvitestoff avl. av gr. protos den første, idet man anså stoffet for å være det viktigste bygningsstoff i organismen
proteinisere
proteinisẹre v. -te-ingtilsette proteiner
proteinuriproteinurịsubst. -eneggehvite i urinen albuminuri siste ledd avl. av urin
proteksjon
proteksjọn subst. -enbegunstigelse (fra velynders side) beskyttelse fr., lat. vbsubst. til protegere
proteksjonismeproteksjonịsme subst. -nhandelspolitikk som går ut på å beskytte hjemlandets næringsliv beskyttelsespolitikk se -isme
proteksjonistproteksjonịst subst. -en, -ertilhenger av proteksjonisme se -ist
proteksjonistiskproteksjonịstisk adj. -se -isk
protektor
protẹktor subst. -en, -er |-tọrer|beskytter ifølge fullmakt el. pga. fremskutt stilling lat. avl. av protegere
protektoratprotektorạt subst. -et, -er1 overhøyhet over et område 2 område som er under fremmed lands beskyttelse og overherredømme avl. av protektor
pro temporepro tempore (fork. p. t.) for tiden lat., av pro II ogtempus tid
protese
protẹse subst. -n, -rkunstig legemsdel, f. eks. lem, gebiss, øye gr., eg. 'det å stille i stedet'
protesetekniker
protẹsetekniker person utdannet i å fremstille og reparere proteser, ortopedisk skotøy o. a.
protesjéprotesjẹ́subst. -en, -erperson som blir begunstiget av en annen: den unge forskeren var professorens protesjé fr. perf. pt.; ○protesjere
protesjere
protesjẹre v. -te-ingbeskytte holde sin hånd over fr., lat.
protestprotẹst subst. -en, -er1 innsigelse: nedlegge protest (f. eks. i idrettskonkurranse) | gå av, melde seg ut i protest mot noe | vedtaket om å bygge motorsenter for ungdommen ble møtt med en storm av protester fra naboene 2 offentlig erklæring om at sjekk- el. vekselinnehaver ikke har betalt el. akseptert i rett tid: la notarius publicus oppta protest mlat. avl.; ○protestere
protestantprotestạnt subst. -en, -er1 medlem av den evangelisk-lutherske el. reformerte kirke 2 (ofte spøkef.) person som stadig protesterer, går i protesttog ty., lat. pres. pt.; ○protestere
protestantiskprotestạntisk adj. -en protestantisk kirke se -isk
protestantismeprotestantịsme subst. -nevangelisk-luthersk og/el. reformert lære, som forkaster pavedømmet og setter Bibelen som høyeste autoritet se -isme
protestere
protestẹre v. -te-ing1 fremkomme med protest: jeg protesterer! | protestere mot noe, mot at … 2 la oppta el. foreta protest 2: en protestert veksel lat. 'erklære offentlig'
protestfrist
protẹstfrist frist til å nedlegge protest
protestmarsj
protẹstmarsj demonstrasjonsmarsj mot noe
protestsanger
protẹstsanger (vise)sanger, trubadur som med sin kunst kritiserer politiske forhold, urettferdighet o. l.
protetikkprotetịkk subst. -enlæren om tannproteser avl. av protese
protetiskprotẹtisk adj. -se -isk
protokoll
protokọll subst. -en, -er1 bok hvor noe (særl. referater) føres inn: uttalelsen ble ført til protokolls | læreren førte karakterene inn i protokollen (i Stortinget) saken vedlegges protokollen ɔ:behandlingen avsluttes uten realitesvotering 2 diplomatisk kommuniké, referat: protokollen fra utenriksministermøtet referat: sekretæren leste protokollen fra forrige møte 3 formaliteter angående kongehuset og utenrikstjenesten formelverk i diplomatiske aktstykker el. diplomer gr.
protokollariskprotokollạrisk adj. -se -isk
protokollat
protokollạt subst. -et, -erdet som er protokollert
protokollereprotokollẹre v. -te-inginnføre i protokoll mlat. avl.; ○protokoll
protokollfører
protokọllfører person som fører protokollen under møte, i rett e. l.
protokollkomité
protokọllkomité (før 1972) odelstingskomité valgt til å gjennomgå regjeringsprotokollene og statsrevisjonens antegnelser
protokollsekretær
protokọllsekretær rettsskriver
protokollsjef
protokọllsjef sjef for protokolltjenesten
protokolltilførsel
protokọlltilførsel et av komitémedlemmene forlangte protokolltilførsel ɔ:å få sin (avvikende) mening ført til protokolls
protokolltjeneste
protokọlltjeneste gren av Utenriksdepartementets virksomhet som har å gjøre med formaliteter og seremoniell i forbindelse med kongehusets samkvem med andre statsoverhoder, med utenlandske diplomater i Norge, med flåtebesøk o. l.
protologiprotologịsubst. -en(teol.) læren om de første ting (t. forskj. fra eskatologi) av gr. protos først, og -logi
protologiskprotolọgisk adj. -se -isk
protolyse
protolỵse subst. -nkjemisk reaksjon som består i at hydrogenioner (protoner) opptas el. avgis av gr. protos først, og lysis løsning
protolytiskprotolỵtisk adj. -protolytisk reaksjon protolyse se -isk
protolytt
protolỵtt subst. -en, -erfellesbetegnelse for syrer og baser
protonprotọn subst. -et, -erelementærpartikkel med positiv elektrisk ladning (t. forskj. fra elektron) av gr. protos første
protoplasma
protoplạsma cellesubstans av gr. protos første, og plasma
prototyp
prototỵp subst. -en, -erurtype målenormal: den internasjonale prototyp for meteren, kiloen prøveeksemplar: prototypen er klar, men det tar to år før flyet blir satt i produksjon typisk eksempel 'inkarnasjon': han er prototypen på en distré professor gr.
prototypisk
prototỵpisk som er el. har karakter av prototyp
protozo
protozo |-sọ|subst. -en, -erencellet dyr urdyr av gr. protos første, og zoon dyr
protteprotte v. -et-ingsi ptro (til hest): protte på hesten avl. av ptro
protuberans
protuberans |-rạns|subst. -en, -erutbrudd av lysende gasser på solens overflate lat. pres. pt. av protuberare svulme frem
prov
prov subst. -et, -1 vitnesbyrd i rettssak 2 bevis: gi prov på noe sen norr. próf, mnty., lat.
provençaler
provençaler |provangsạler|subst. -en, -einnbygger av Provence (i Syd-Frankrike)
provençalskprovençạlsk Ⅱ adj. -se -sk
provençalskprovençạlsk Ⅰ -en el.subst. et språk som tales i Provence substantivering av provençalsk II
proveniens
proveniẹns subst. -en1 opprinnelse avstamning: et sitats proveniens | treslag av forskjellig proveniens 2 lokalrase av trær: det ble plantet fire forskjellige provenienser avl. av lat. provenire oppstå
provent
provẹnt subst. -et, -er(hist.) livsvarig forsørgelse i kloster mot avståelse av gods norr. próventa, lat.
proventivknopp
proventịvknopp (bot.) sideknopp som ikke utvikles 1. ledd avl. av lat. proventus vekst
proventkjøp
provẹntkjøp (hist.)
provenyprovenỵsubst. -et, -er(merk.) inntekt utbytte fr. perf. pt. av provenir oppstå, lat. provenire se proveniens
proverb
provẹrb subst. -et, -erlite lystspill bygget over ordspråk, munnhell el. slagord fr. proverbe (dramatique) (dramatisert) ordspråk
proverbiell
proverbiẹll -elt, proverbiạladj. -tordspråksaktig nevnt, hjemlet i ordspråk
proviant
proviạnt subst. -enforsyning, forråd av levnetsmidler, især hos ekspedisjon, skipsmannskap, forsvarsstyrke ital. avl. av lat. providere sørge for
proviantere
proviantẹre v. -te-ingutruste seg med, skaffe seg proviant (spøkef. om f. eks. innkjøp på Vinmonopolet)
providens
providẹns subst. -enforsyn lat. providentia fremsyn, avl. av providere
providensiell
providensiẹll adj. -eltbestemt av forsynet
providere
providẹre v. -te-ingforsyne sørge for lat.
provins
provịns subst. -en, -er1 landsdel: de italienske provinser | i flere hundre år var Norge bare en provins under Danmark | ute i provinsen på landet utenfor (langt fra) hovedstadsområdet, i 'distriktene' 2 enhetlig geologisk område ty., lat.
provinsialismeprovinsialịsme subst. -n, -r1 trangsynt tenkemåte: kulturell provinsialisme 2 dialektpreget ord(form) el. uttrykk fr. avl. av provinsial provinsiell, se -isme
provinsiellprovinsiẹll adj. -elt1 trangsynt småborgerlig 2 provinsielle uttrykk dialektuttrykk ty. avl.; ○provins
provinsrose
provịnsrose den sydeuropeiske prydplanten Rosa gallica e. fr. rose de Provins rose fra byen Provins
provisjonprovisjọn subst. -en, -erprosentvis beregnet godtgjørelse: ha provisjon av salget | banken beregnet seg en provisjon på 2 % fr., lat. vbsubst. til providere
provisjonsbasis
provisjọnsbasis lønn, salg på provisjonsbasis
provisor
provịsor subst. -en, -er |-sọrer|farmasøytisk kandidat som arbeider på apotek lat. avl. av providere
provisoriskprovisọrisk adj. -midlertidig: provisoriske lokaler | provisoriske lover og anordninger avl. av provisorium, se -isk
provisorium
provisọrium subst. -iet, -iermidlertidig ordning, foranstaltning e. l. fr. avl. av lat. providere
provoprovo subst. -en, -er(især om forh. i 1960-årene) ungdomsopprører av hippietypen nederl. avl.; ○provosere
provokasjonprovokasjọn subst. -en, -er1 det å provosere utfordrende handling oppegging (til uroligheter): provokasjoner på grensen mellom statene 2 (jur.) oppfordring til motparten i en prosess om å fremkomme med sine opplysninger fr., lat. vbsubst.; ○provosere
provokatoriskprovokatọrisk adj. -en provokatorisk handling provokasjon | et provokatorisk (utfordrende) spørsmål ty. avl. av provokatør, se -isk
provokatørprovokatø̣r subst. -en, -erperson som tilskynder til uroligheter urostifter; (også i sms. politiprovokatør, jf. agent provocateur) person som får andre til å begå ulovligheter for så selv å kunne gripe straffende inn fr., lat. avl.; ○provosere
provosereprovosẹre v. -te-ingtilskynde (til drastisk handling, til uroligheter): politiet ble provosert (til å gripe inn) | jeg lot meg provosere til en liten usannhet | provosere frem se fremprovosere | anlegge et provoserende (utfordrende) ytre | et provoserende spørsmål | provosert abort fremkalt abort, abortus provocatus ty., av fr. provoquer lat., av pro- og vocare kalle
prud
prud adj. -(poet., arkais.) edel fornem herlig: en høvding stolt og prud norr. prúðr, gfr.
prunk
prunk subst. -entom prakt nty.
prunkløs
prunkløs uten prunk enkel og ukunstlet: hans prunkløse vesen
prupp
prupp subst. -en, -er(fam.) fjert lydord
pruppe
pruppe v. -et-ing(fam.) fjerte
prustprust subst. -et, -det å pruste (en enkelt gang): det kom et prust fra hesten til pruste
pruste
pruste v. -et-ingpuste kraftig og støtvis: pruste av anstrengelse, sinne frembringe slik lyd: prustende damplokomotiver nty. lydord
prute
prute v. -et-ingel.subst. prutningprøve å oppnå prisavslag: jeg fikk prutet ned prisen 10 kroner | prute på en pris jf. dial. pruta motsi, trette, og mnty. proten skravle
prutningsmonn
prutningsmonn -et el.subst. -en, -forskjell mellom selgers første prisforlangende og det han kan tenke seg å selge for etter at kjøper har prutet kravene ble fremsatt såpass rigorøst forat man skulle ha et visst prutningsmonn ɔ:noe å gå på
prydpryd subst. -enforskjønnelse utsmykning: flygelet står der bare til pryd | bygningen er en pryd for strøket | han er en pryd for sin stand avl. av prud
prydepryde v. -et-ing(se også prydelse)forskjønne utsmykke: en kongekrone prydet med diamanter | ansiktet var prydet av et stort blått øye avl. av pryd
prydeligprydelig adj. -som er til pryd vakker: riktig en prydelig hageflekk hadde de fått i stand se -lig
prydelse
prydelse subst. -n, -rnoe som er til pryd utsmykning
prydsøm
prydsøm dekorasjonssøm broderi
prygelknabe
prygelknabe subst. -nsyndebukk den man lar sin vrede gå ut over ty., eg. 'gutt som må ta imot pryl'
prylpryl -et el.subst. -enslag med hånd el. egnet redskap (jf. stokkepryl), gitt som avstraffelse: få pryl | en drakt pryl (jf. drakt 2) ty.
pryle
pryle v. -te-inggi pryl
prylert
prylert subst. -en, -erstor og sterk kar eg. pryler
przewalskihest
przewạlskihest |psje-|mongolsk villhest e. russeren N. Prsjevalskij som oppdaget hesten i 1879
prærie
prærie |-e- -æ-|subst. -n, -rnordamer. gress-steppe fr. prairie slette
præriehund
præriehund nordamer. gnager i slekten Cynomus i ekornfamilien
prærieulv
prærieulv dyret Canis latrans coyote
prøvbarprøvbar adj. -t(især om hypotese, påstand) som kan prøves se -bar
prøvbarhetprøvbarhet subst. -ense -het
prøve
prøve Ⅰ subst. -n, -r, 1 undersøkelse, forsøk e. l. for å få rede på kvalitet, skikkethet: foreta en prøve av noe | underkaste noe en prøve | skipet bestod prøven, stod sin prøve ɔ:viste seg å være brukbart, godt det får stå sin prøve (være som det vil, gå som det kan) med den saken (i forb.) på prøve forsøksvis | ansette, løslate, oppflytte på prøve 2 skolearbeid i form av oppgaveløsning som skal måle kunnskaper og ferdigheter: ha prøve i engelsk | en skriftlig prøve eksamen: gå opp til ny, fornyet prøve | forberedende prøver ved universitetene | bestå en prøve påkjenning: han ble satt på en hard prøve kontroll: gjøre, sette prøve på et regnestykke (for å se om det er regnet riktig) 3 felles innøvelse av noe som skal fremføres: han har vært på alle prøvene | (om (hel) fremførelse som ledd i slik innøvelse) holde prøve på et teaterstykke, et konsertprogram | generalprøve 4 del, utvalg brukt i undersøkelse: ta prøver av drikkevannet | en handelsreisende med prøver i kofferten eksempel: i avisene finner man nok av prøver på mindre godt språk | gi en prøve på sine ferdigheter mnty., mlat. proba
prøveprøve Ⅱ -de el.v. -et-ing(se også prøvelse, prøvning)1 undersøke (ved hjelp av prøve(r)): prøve kvaliteten av noe | kandidaten kan prøves i hele pensum | prøve en hypotese | firmaet nektet å betale erstatning, og ville ha saken prøvet ved en domstol | prøve en dress ta den på for å se om den passer | får jeg prøve sykkelen din? (med overgang til bet. 2) et prøvende blikk ɔ:granskende (for å se en annens reaksjon) 2 sette på prøve friste: jeg ville bare prøve ham | en hårdt prøvet mann ɔ:som har gjennomgått meget | et gammelt og prøvet vennskap 3 forsøke: han prøvde forgjeves å komme til orde | la meg prøve å … | vi får prøve om vi (ikke) kan … | du kan bare prøve! | prøv ikke på noe fanteri! | har du prøvd ungarsk gulasj? | prøve lykken | prøve fisken ɔ:om fisken biter (refl.) prøve seg som toastmaster | jeg skal si han fikk prøve seg! (jf. bet. 2) | prøve seg frem (som vbsubst.) læring ved prøving og feiling 4 holde prøve I 3: orkesteret prøver kl. 12 | teateret prøver på Peer Gynt sen norr. prófa, mnty., lat.; sm. ord som probere
prøveavstemning
prøveavstemning prøvevotering
prøveballong
prøveballong liten ballong til måling av vindstyrke, sendt opp før en større ballong forslaget var en prøveballong ɔ:beregnet på å lodde stemningen for eventuelle videre skritt i samme retning
prøvebilde
prøvebilde fjernsynsbilde som kan sendes utenom programtidene, beregnet på teknisk kontroll
prøvebok
prøvebok mappe med tapet-, papir- el. tekstilprøver
prøvebruk
prøvebruk subst. -et, -gårdsbruk, gartneri hvor driftsplanen er avtalt mellom eieren og et landbruksøkonomisk institutt
prøvedrift
prøvedrift drift for å prøve lønnsomhet
prøveforelesning
prøveforelesning forelesning som del av prøve for en akademisk grad
prøvehopp
prøvehopp (på ski)
prøvehoppe
prøvehoppe bakken ble prøvehoppet før rennet
prøvekanin
prøvekanin (om person) prøveklut
prøvekjøre
prøvekjøre prøvekjøre en bil prøvekjøre et arrangement
prøveklut
prøveklut noe(n) man eksperimenterer med el. øver seg på: elever som må være prøvekluter for ny pedagogikk, for uerfarne lærere eg. 'tøystykke man broderer på som øvelse'
prøvekolleksjon
prøvekolleksjon samling vareprøver: selgerens prøvekolleksjon
prøvelseprøvelse subst. -n, -r1 det å prøve: saken ble henvist til ny prøvelse i lagmannsrett 2 hard (sjelelig) påkjenning: morens død var den første virkelige prøvelsen i hans liv | han er en (sann) prøvelse for familien vbsubst. til prøve II
prøverør
prøverør reagensrør
prøverørsbarn
prøverørsbarn barn utviklet av prøverørsfoster
prøverørsfoster
prøverørsfoster foster fremkommet ved kunstig befruktning av eggcelle i prøverør e. l. (og derpå overført til en kvinnes livmor)
prøvesak
prøvesak sak som advokat må føre for Høyesterett for å kunne være «advokat ved Høyesterett»
prøveskilt
prøveskilt midlertidig nummerskilt på bil
prøvespill
prøvespill (mus.) spilling i forbindelse med opptaksprøve el. ansettelse
prøvespilleprøvespille (jf. prøvespill)tre av musikerne ble innkalt for å prøvespille
prøvestein
prøvestein i avgjørende prøve (på noe): ulykken er vennskapets prøvestein
prøvetager
prøvetager subst. -en, -eapparat til å ta prøver med
prøvetakst
prøvetakst foreløpig verditakst over fast eiendom med sikte på senere kjøp el. ekspropriasjon
prøvetid
prøvetid 1 tid som man tilbringer på prøve: han begikk nye lovbrudd i prøvetiden 2 tid med prøvelser tid da indre egenskaper settes på prøve 3 tid da man har noe til prøving
prøvetur
prøvetur (med lokomotiv, bil, skip, fly for tekniske kontroller o. a.)
prøvevotering
prøvevotering ikke bindende votering, holdt som prøve især når det foreligger en rekke forslag
prøvningprøvning subst. -en, -erprøvning av materialegenskaper vbsubst. til prøve II 1
prøysser
prøysser subst. -en, -einnbygger av Preussen stram, streng og pinlig nøyaktig person
prøysseriprøysserịsubst. -etprøysserånd, -vesen se -eri
prøyssiskprøyssisk adj. -se -isk
prås
prås subst. -en, -er(hist.) simpelt talglys det gikk en prås (et lys) opp for ham jf. gda. prose, sv. dial. prås(e); uviss oppr.