pocketbok
pocketbok |påkket- påkkit-|billigbok i lommeformat eng.
pocopoco adv. (mus.) litt: poco sostenuto | poco a poco litt etter litt ital., sa. ord som fr. peu, se pø om pø; av lat.paucus
podagra
podagra subst. -en, -erfotgikt (særl. i stortåen) gr., av pous fot, og agra jakt, 'smertejag'
podagristpodagrịst subst. -en, -erperson som lider av podagra se -ist
podagristiskpodagrịstisk adj. -se -isk
podepode Ⅱ v. -et-(n)ing1 få gren, kvist av et tre til å vokse på et annet, nær beslektet tre: pode en kvist på en stamme pode gode manerer inn i en (jf. innpode) 2 innføre bakterier i en organisme el. næringsvæske mnty. 'å plante'
pode
pode Ⅰ subst. -n, -r(spøkef.) gutt: min håpefulle pode mnty. 'ung plante'
podeks
podeks subst. -en, -er(spøkef.) bakdel ende lat.
podekvist
podekvist kvist som podes på en stamme
podium
podium subst. -iet, -ierforhøyning for opptredende: komme inn på, stå på podiet lat., gr.
podkast
podkast |pådd-|subst. -en, -erdigitalt opptak, særlig av radioprogram, som distribueres via Internett til nedlasting på musikkspillere, smarttelefoner o. l. eng. podcast, av iPod og broadcast
podsol
podsol |pådsạ̊ll|subst. -en1 næringsfattig jordsmonn med blekjord under et humuslag 2 blekjord i slikt jordsmonn russ., av pod under, og zola aske
podsolere
podsolẹre v. -te-ingutvaske
poem
poẹm subst. -et, -er(nå mest spøkef.) (større) dikt lat., gr. 'arbeid, dikt'
poengpoẹng -et, i bet. 1 -, i bet. 2 -er1 beregningsenhet (i konkurranser, spill o. a.): score, ta, plukke poeng (i boksing) vinne på poeng (t. forskj. fra knock-out og teknisk knock-out) –prosentpoeng: leveomkostningsindeksen steg med 2 poeng fra 166 til 168 2 det vesentlige kjernepunkt: du er ti år eldre enn jeg, ja – det er nettopp det som er poenget | jeg ser ikke poenget i (ved) å protestere | det er ikke noe poeng i å protestere | en historie uten poeng | en festtale, revyvise med mange gode poenger fr. point, lat., sm. ord som punktum
poengdeling
poẹngdeling (i fotball o. l.) uavgjort resultat i seriekamp: poengdeling ville vært rettferdig i denne kampen
poengplass
poẹngplass (idr.) plass(ering) som gir poeng (især om de tre plassene etter medaljeplassene)
poengplukker
poẹngplukker (idr.) utøver, lag som er dyktig til å ta poeng
poengseierpoẹngseier (i boksing) se poeng 1
poengsum
poẹngsum oppnå høyeste poengsum
poengterepoengtẹre v. -te-ing1 legge vekt på: taleren poengterte (sterkt) betydningen av øket eksport | skrive klart og poengtert ɔ:slik at man får frem poengene 2 gi poeng ved husdyrutstilling fr. avl.; ○poeng, eg. 'peke, vise på'
poesi
poesịsubst. -en1 diktning i bunden form: poesi og prosa (foreld. el. hist.) lyrisk dikt: Andreas Munchs poesier 2 (noe som eier eller fremkaller) stemningsfullhet: ha sans for livets poesi oppr. gr. avl. av poein frembringe, skape
poesibok
poesịbok minnebok
poetpoẹt subst. -en, -er(ofte spøkef.) dikter lat., gr. avl. av poein, se poesi
poetikk
poetịkk subst. -en, -erlære(n) om diktekunstens vesen, former og virkemidler ty., lat. (ars) poetica, gr. poietike (tekhne) diktekunst
poetiserepoetisẹre v. -te-ingfremstille på en poetisk måte fr., mlat. avl.; ○poet
poetiskpoẹtisk adj. -1 som angår el. har form av diktekunst: ha poetiske anlegg ɔ:anlegg som dikter | hans første poetiske forsøk 2 sentimental romantisk: han er så poetisk ty., e. lat., gr., se -isk
pogrom
pogrọm subst. -en, -erorganisert, grusom jødeforfølgelse (i tsartidens Russland) massemord russ. 'blodbad, ødeleggelse'
pointer
pointer subst. -en, -ekorthåret fuglehund av britisk rase eng., avl. av point peke
pointillismepointillisme |påengtilịsme|subst. -nimpresjonistisk malemåte etter det divisjonistiske prinsipp (se divisjonisme) punkt-el. flekkmaleri fr. avl. av point punkt
pointillistpointillịst subst. -en, -errepresentant for pointillismen se -ist
pointillistiskpointillịstisk adj. -se -isk
pokal
pokạl subst. -en, -erhøyt drikkebeger: tømme pokalen | svinge pokalen(e) drikke, svire stort beger av edelt metall, brukt som premie: sette opp en pokal | damenes pokal (især hist.) pokal (oppr. oppsatt av damer) som i skirenn ble tildelt beste kombinerthopper ty., fr. bocal, gr. baukalis kar
pokalkamp
pokạlkamp (i fotball o. l. t. forskj. fra cupkamp, privatkamp, seriekamp) kamp hvor vinneren får en (vandre)pokal
poker
poker subst. -en, -ehasardkortspill med fem kort (fam.) jeg spiller nødig poker (hasard) med min fremtid | høy politisk poker amer.-eng.
pokerfjes
pokerfjes ansikt som ikke viser følelser (glede el. skuffelse), og hvor man derfor ikke kan avlese hva slags kort vedkommende har uttrykksløst ansikt
pokersjanse
pokersjanse dristig sjanse: ta en pokersjanse
pokerspill
pokerspill// (fam.) hasardiøst foretagende
pokkenholt
pokkenholt subst. -enved av mellomamer. løvtrær i slekten Guaiacum, hvis ekstrakt tidligere ble brukt mot syfilis ty. 'syfilis-ved'
pokkerpokker -(e)n (se også pokkers)mildere uttrykk for fanden (især i bet. 2): det vet pokker | det var som pokker! ɔ:ergerlig, uventet | han er pokker til kar | fy for pokker | hvor pokker har du vært? | pokker i vold langt bort(e) | gi pokker (pokker(e)n) i alt ty. Pocke(n) byll(er), jf. kopper
pokkers
pokkers ub. adj. dette var en pokkers historie | en pokkers kar eg. gen. av pokker
pokulere
pokulẹre v. -te-ing(litt., spøkef.) drikke (vin) svire ty., mlat. avl. av poculum drikkebeger
pol
pol Ⅰ subst. -en, -er1 endepunkt på jordaksen, himmelaksen: Jordens to poler 2 ende av magnet el. elektrisk leder: den positive og den negative pol | ulike poler frastøter hverandre 3 ytterlighet: han svinget mellom to poler - pedanteri og slurv 4 fast punkt (i koordinatsystem) hvorved beliggenheten av et annet punkt bestemmes (fast) (orienterings)punkt i sin alminnelighet: speidersaken var den faste pol i hans liv gr. 'spiss, akse'
pol
pol Ⅱ subst. -et, -(mest fam.) vinmonopol(utsalg): ta en tur på polet forkortet form av vinmonopol
polaccaaccapolaccaạcca se allaital.
polakk
polạkk subst. -en, -erinnbygger av, person fra Polen
polarpolạr adj. -t1 som angår el. er typisk for polstrøk: polart klima | polare områder 2 som forholder seg som to poler diametral: polare motsetninger mlat. avl.; ○pol I
polare
polạre subst. -n, -r(mat.) rett linje som skjærer alle stråler i samme plan ut fra et fast punkt (polen)
polarfront
polạrfront grenseflate mellom kald polarluft og varm tropeluft
polarisasjonpolarisasjọn subst. -en, -erbl. a. ensretting av lysstrålers svingeplan ved at enkelte stråler slipper gjennom et filter og andre ikke vbsubst. til polarisere
polarisator
polarisạtor subst. -en, -eranordning som polariserer lys
polariserbarpolarisẹrbar adj. -tse -bar
polariserepolarisẹre v. -te-ing1 gi ens retning ordne i samme plan foreta polarisasjon med: polarisert lys | briller med polariserte glass 2 samle om ytterpunkter: synspunktene polariserte seg avl. av polar
polaritetpolaritẹt subst. -en, -erstreben, dreining, retning mot en pol det å ha to poler motsetningsforhold mellom to (magnet)poler avl. av polar
polarluft
polạrluft luft i polarstrøk kald luft fra polarstrøk
polarnatt
polạrnatt tid da solen i polarstrøkene ikke viser seg over horisonten
polaroid
polaroịd adj. -(især om glass og film) polariserende reg. varemerke
polarokse
polạrokse moskusokse
polarrev
polạrrev reven Alopex lagopus (hvitrev el. blårev) fjellrev
polarsirkel
polạrsirkel parallellsirkel 23 1/2° fra en av Jordens poler
polarspiss
polạrspiss, polạrspisshundsamnavn på hunder brukt av arktiske folkeslag
Polarstjernen
Polạrstjernen stjernen α i Lille Bjørn, som ligger svært nær himmelens nordpol
polartorsk
polạrtorsk den arktiske stimfisk Boreogadus saida
polarulv
polạrulv hvit ulveart (Canis lupus albus) som forekommer på Grønland og i arktisk Nord-Amerika
polderpolder subst. -en, -e(især i Nederland) tørrlagt område under havnivået, skjermet med diker nederl.; visstn. besl. med pøl
pole
pole Ⅱ v. -et-ingsende pole I
pole
pole Ⅰ subst. -n, -rball som sendes i høy bue (i stikkball) høy ball tatt imot av en på ute-laget uviss oppr.
poleball
poleball pole I
polemikerpolẹmiker subst. -en, -eperson som gjerne (og med dyktighet) polemiserer: en dreven polemiker avl. av polemikk
polemikk
polemịkk subst. -en, -erdiskusjon, meningsstrid, især ført i mediene (pressen) el. ved hjelp av kampskrifter: en skarp polemikk | føre polemikk | innlate seg i polemikk med en gr. polemike (tekhne) krigskunst
polemisere
polemisẹre v. -te-ingdrive polemikk: polemisere mot noe(n) ty. el. fr.
polemiskpolẹmisk adj. -som har form, preg av polemikk: et polemisk innlegg, inserat | være polemisk anlagt ɔ:stridbar i diskusjon e. gr., se -isk
polenta
polẹnta subst. -en(grøt av) polentagryn ital., lat. 'bygg-gryn'
polentagryn
polẹntagryn fine maisgryn
polerepolẹre v. -te-ing(se også polering)gjøre blank ved gnidning og påføring av kjemisk middel: polere kobber og messing | polere et bord | polert ris ɔ:med blank og glatt overflate han trenger å poleres ɔ:gjøres mer dannet og kultivert | et polert språk ty., lat.
polerer
polẹrer subst. -en, -epoleringsarbeider
polérgarn
polẹ́rgarn fint pussegarn til polering
poleringpolẹring subst. -en1 det å polere: polering av metall 2 polert flate: bordplaten er ødelagt i poleringen vbsubst. til polere
polhøyde
polhøyde vinkel mellom himmelpol og horisont
policy
policy |pållisi|subst. -en, -erprinsipiell holdning el. handlemåte (især i (utadrettet) økonomisk virksomhet) (bedrifts)filosofi eng. 'politikk'
poliklinikk
poliklinikk klinikk, avdeling ved sykehus hvor pasienter (som ikke er innlagt) behandles for mindre lidelser, f. eks. øre-, nese- og halssykdommer e. ty., av gr. polis by, og klinikk
poliklinisk
poliklịnisk poliklinisk behandling
poliomyelitt
poliomyelịtt subst. -enlammende virussykdom i ryggmargen barnelammelse av gr. polios grå, og myelos marg
polise
polịse subst. -n, -rforsikringskontrakt fr., ital. 'liten seddel'
polish
polish |pållisj|subst. -en, -erpoleringsmiddel eng.
polisk
polịsk adj. -underfundig: et polisk smil visstn. av politisk
politbyrå
polịtbyrå (i kommuniststat) partiorgan valgt blant sentralkomiteens medlemmer til å forestå den daglige ledelse av partiet russ., fork. av polititsjeskoje bjuro politisk byrå
politi
politịⅠ subst. -en, -er(fam.) politikonstabel: det stod en politi på hjørnet
politi
politịⅡ subst. -etmyndighet som skal opprettholde ro og orden, sørge for at lover og vedtekter overholdes og etterforske og forfølge forbrytelsessaker: være ansatt, tjenestegjøre i politiet (om politiavdeling el. tjenestemenn) ridende politi | slagsmål med politiet gr. politeia stat
politiadjutant
politịadjutant tidligere betegnelse for politiembetsmann med grad under politiinspektør
politiadvokat
politịadvokat politiembetsmann med grad under politiinspektør
politiarrest
politịarrest lokale til kortvarig arrest (ventecelle el. drukkenskapsarrest)
politiattest
politịattest attest for hederlig vandel, utstedt av politiet vandelsattest
politibetjent
politịbetjent polititjenestemann av laveste grad
politidistrikt
politịdistrikt enhver av de 27 tjenestekretser som det norske politiet er organisert i
politiforklaring
politịforklaring forklaring som mistenkt el. siktet avgir til politiet (t. forskj. fra) rettslig forklaring
politifullmektig
politịfullmektig politiembetsmann med grad under politiadvokat
politigrep
politịgrep samling grep hentet fra judo og nærstrid
politihund
politịhund hund spesialtrenet og godkjent til politioppgaver
politiinspektør
politịinspektør politiembetsmann med grad under politimester sjef for større avdeling ved et politikammer el. for frittstående politiavdeling
politiinstruks
politịinstruks instruks for polititjenesten
politikammer
politịkammer øverste politimyndighet i by el. distrikt bygning hvor denne myndighet har sine lokaler
politikerpolịtiker subst. -en, -eperson som tar del i politikk: en ivrig, dyktig politiker (jf. statsmann) avl. av politikk
politikkpolitịkk subst. -en1 (arbeid med) saker som gjelder styringen av samfunnet henimot et mål el. som gjelder forholdet mellom stater statsmannskunst: forstå seg på, drive, prate politikk | gå inn i politikken | et stort navn i europeisk, i internasjonal politikk | (i sms.) bydels-, kommune-, lokal-, riks-, utenrikspolitikk o. fl. | det gikk politikk i saken ɔ:den ble et politisk stridsemne (hvor (parti)politiske hensyn veiet tyngre enn saklige) (med tanke på den fremgangsmåte som velges) føre en dristig, en hard politikk | USAs politikk i Asia | (i sms.) industri-, sosialpolitikk o. fl. 2 prinsipiell holdning el. handlemåte (jf. policy): ledelsens politikk overfor de ansatte fremgangsmåte taktikk: det var ingen klok politikk å gi elevene en ukes vårferie like før eksamen | (i sms.) forhandlings- o. fl. fr., av gr. ta politika statssaker
politikonstabel
politịkonstabel tidligere betegnelse for polititjenestemann av laveste grad
politikorps
politịkorps hovedstaden trenger et effektivt politikorps ɔ:politi
politikus
polịtikus subst. -en, -er(spøkef., nedsett.) politiker i egen innbilning 'amatørpolitiker' lat. 'statsmann, politiker'
politimessigpolitịmessig adj. -politimessige gjøremål se -messig
politimester
politịmester sjef for et politidistrikt
politisere
politisẹre v. -te-ing1 snakke politikk i det vide og brede: en politiserende forfatter 2 gjøre politisk: en politisering av kirken ty., e. gr.
politiskpolịtisk adj. -1 som gjelder politikk 1: politiske valg | politiske partier, ungdomsorganisasjoner | avisens politiske redaktør | en politisk ansettelse ansettelse hvor det tas partipolitiske hensyn og ikke saklige | politisk fange person fengslet pga. sitt politiske syn | politisk forbrytelse forbrytelse mot staten el. dens overhode | politisk geografi læren om inndelingen av Jordens overflate i land og stater | politisk historie – (i en lang rekke billedlige uttr., f. eks.) slå politisk mynt på noe | politisk selvmord | politiske sluggere 2 som gjelder politikk 1 el. 2: nå må vi begynne å tenke politisk | det var politisk uklokt ty., e. lat., gr.; se -isk
politistatpolitịstat stat hvor makthaverne støtter seg til et velorganisert politi totalitær stat (mots. rettsstat)
politistyrke
politịstyrke store politistyrker var utkommandert
politivedtekt
politịvedtekt kommunal ordensvedtekt
politurpolitụr subst. -en, -er1 poleringsvæske: en flaske politur 2 polering: bordet er slitt i polituren ytre dannelse: en mann uten politur lat. vbsubst.; ○polere
polka
polka subst. -en, -erhurtig dans i 2/4 takt musikk til slik dans tsjekkisk
polka-masurka
polka-masụrka hurtig masurka
polklemme
polklemme klemme (el. skrue) til feste av ledning til batteripol
polkøpolkø (mest fam.) til pol II
poll
poll subst. -en, -erliten, rundaktig fjord med trangt innløp norr. pollr
polle
polle v. -et-ing(i IT) registrere inndata eng.
pollen
pollen subst. -etblomsterstøv lat., eg. 'fint mel, støv'
pollenanalyse
pollenanalyse undersøkelse av polleninnhold i luften el. av pollen i jorden, f. eks. for å aldersbestemme lag el. arkeol. funn
pollenvarsling
pollenvarsling varsling av polleninnhold i luften (av hensyn til allergikere)
pollenvitenskap
pollenvitenskap vitenskapen om pollen og sporer palynologi
pollett
pollẹtt subst. -en, -er(kontroll)merke brukt som billett, spillemerke e. l. sv., ty.
pollettere
pollettẹre v. -te-ingekspedere som reisegods
pollinasjon
pollinasjọn subst. -en, -erpollinering
pollinerepollinẹre v. -te-ingbestøve (naturlig el. kunstig) avl. av pollen
pollusjon
pollusjọn subst. -en, -erufrivillig sæduttømmelse (vanligvis i søvne) lat. vbsubst. til polluere besudle
polopolo subst. -enballspill som spilles til hest og med lange køller (jf. vannpolo) eng., oppr. ind. el. pers.
polonese
polonẹse subst. -n, -rmarsjlignende, høytidelig dans i 3/4 takt: ballet åpnes ved at man går polonese musikk til denne dansen el. konsertmusikk av tilsvarende karakter: Chopins poloneser fr. polonaise f. av polonais polsk
polonium
polọnium subst. -etradioaktivt metallisk grunnstoff (kjem. symbol Po) avl. av lat. Polonia Polen
polpose
polpose Vinmonopolets bærepose av plast
pols
pols |påls|subst. -en, -ernorsk polskdans (særl. i sms. rørospols)
polskpolsk Ⅲ |-o-|adj. -som angår Polen: den polske regjering | polsk ekteskap konkubinat | polsk riksdag spetakkelmøte avl. av Polen, se -sk
polskpolsk Ⅱ |-o-| -en el.subst. et polsk språk substantivering av polsk III
polsk
polsk Ⅰ |pålsk|subst. -en, -erpolskdans
polskdans
polskdans |pålsk-|svensk og østnorsk masurkalignende pardans i 3/4 takt eg. 'polsk dans'
polsko
polsko 1 jernstykke festet på endene av magnet for å gi feltet en bestemt utforming 2 polklemme
polster
polster subst. -et, -trestoff til polstring møbelstoff (omgivende) lag: et polster av fett ty.;sa. ord som bolster
polstrepolstre v. -et-ing(se også polstring)stoppe, dekke med puter el. mykt stoff: polstrede møbler | en polstret celle for sinnssyke
polstring
polstring subst. -en, -er1 det å polstre: polstring av møbler 2 stolen er dårlig i polstringen
poltergeist
poltergeist |påltergeist -gaist|subst. -en, -erhusspøkelse som lager uro og bankelyder bankeånd ty., av poltern bråke, og Geist ånd
polvarepolvare (mest fam.) til pol II
poly-
poly- mange- gr. polys megen, mange
polyamidpolyamịd subst. -et, -erstoff av en gruppe polymerer: nylon er et polyamid av poly- og en avl. av amin
polyandripolyandrịsubst. -etkvinnes ekteskap med flere menn samtidig (mots. monandri, polygyni, jf. polygami ) gr., av poly- og aner mann
polyartritt
polyartrịtt leddbetennelse i flere ledd leddgikt
polyeder
polyẹder subst. -et, -drelegeme begrenset av plane flater: et regulært polyeder gr., av poly- og hedra flate
polyedriskpolyẹdrisk adj. -se -isk
polyester
polyẹster subst. -en, -e1 (i pl.) samnavn på forskjellige stoffer av karbonsyrer og -alkoholer, brukt til bl. a. film og kunstfiber 2 kunstfiberstoff: en frakk av polyester av poly- og ester
polyetylen
polyetylẹn subst. -etkunststoff (plast) fremstilt ved polymerisering av etylen
polyfonpolyfọn adj. -t(mus.) kjennetegnet ved polyfoni (t. forskj. fra homofon II 2) gr., se fon-
polyfonipolyfonịsubst. -enflerstemmighet med selvstendige stemmer (t. forskj. fra homofoni 2) se -foni
polyfotopolyfọto fotografering av en serie portrettbilder på én plate til poly-
polyfyletiskpolyfylẹtisk adj. -(biol.) som har utviklet seg av mer enn én form (t. forskj. fra monofyletisk) av poly- og gr. fyletes stammefrende
polygam
polygạm adj. -tsom lever i el. har tilbøyelighet til polygami gr. 'ofte gift'
polygami
polygamịsubst. -etflergifte (polyandri el. polygyni) flerkoneri gr., jf. polygam
polygamistpolygamịst subst. -en, -erperson som lever i polygami se -ist
polyglottpolyglọtt Ⅱ adj. -1 (om person) som taler flere språk 2 (om bok) som inneholder samme tekst på flere språk polyglott I
polyglott
polyglọtt Ⅰ subst. -en, -er1 person som taler flere språk 2 bok med samme tekst på flere språk av poly- og gr. glotta tunge
polygon
polygọn subst. -en, -ermangekant gr., av poly- og gonia vinkel
polygonal
polygonạl adj. -tmangekantet
polygyn
polygyn |-gỵn|adj. -t(om mann) som lever i flerkoneri
polygynipolygynịsubst. -etmanns ekteskap med flere kvinner samtidig flerkoneri (mots. polyandri, jf. polygami) av poly- og gr. gyne kvinne
polyhistor
polyhịstor subst. -en-er |-histọrer|person som er kyndig i flere vitenskaper gr., av poly- og histor kyndig
polyhistori
polyhistorịsubst. -enkyndighet i flere vitenskaper
polykrom
polykrọm adj. -tmangefarget gr., av poly- og khroma farge
polykromatisk
polykromạtisk polykrom: polykromatisk lakk effektlakk som spiller i mange farger
polykromi
polykromịsubst. -enfargeutsmykning (især fargelegning av arkitektur og skulptur)
polymer
polymẹr Ⅱ adj. -tmangegrenet mangeleddet: polymere forbindelser kjemiske forbindelser med molekyler sammensatt av flere enklere molekyler av poly- og gr. meros del
polymer
polymẹr Ⅰ subst. -en, -erpolymert stoff
polymeri
polymerịsubst. -endet at kjemiske forbindelser har ens sammensetning men forskjellig molekylvekt
polymerisasjon
polymerisasjọn subst. -enpolymerisering
polymeriserepolymerisẹre v. -te-ing(om kjem. forbindelse) omdannes ved at enklere molekyler (monomerer) forbinder seg til større avl. av polymer II
polymorf
polymọrf adj. -tsom opptrer i mange former mangeformet: polymorfe stoffer av poly- og gr. morphe form
polymorfi
polymorfịsubst. -endet å være polymorf mangeformethet
polymorfismepolymorfịsme subst. -npolymorfi (især i dyreriket) se -isme
polynesier
polynẹsier subst. -en, -eperson fra i Polynesia
polynesiskpolynẹsisk adj. -se -isk
polynom
polynọm subst. -et, -erflerleddet matematisk uttrykk (f. eks. 4x² + 3x ÷ 1) av poly- og gr. nomos deling, regel
polynomiskpolynọmisk adj. -se -isk
polypp
polỵpp subst. -en, -er1 fastsittende nesledyr 2 (foreld.) blekksprut 3 liten slimhinnesvulst på stilk: polypper i nesen gr. adj. 'mangefotet'
polyppdyr
polỵppdyr nesledyr
polypropylen
polypropylẹn subst. -et(symbol PP) kunststoff (særl. brukt til tekniske tekstiler) fremstilt ved polymerisering av propylen
polyrytmikk
polyrytmikk (mus.) det at enkeltstemmene i polyfon sats har forskjellig rytme samtidig bruk av flere rytmer
polysakkarid
polysakkarid karbohydrat oppbygget av monosakkaridmolekyler
polysem
polysem subst. -et, -erord med flere betydninger
polysemi
polysemịsubst. -endet at et ord har flere betydninger nylat.; oppr. gr. adj. polysemos med mange betydninger
polystyren
polystyrẹn subst. -et(symbol PS) kunststoff (hard plast) fremstilt ved polymerisering av styren I
polysyndesepolysyndẹse subst. -n(gram.) sideordningsforbindelse med bindeord (t. forskj. fra asyndese) av poly- og syndese
polysyndetiskpolysyndẹtisk adj. -forbundet med sideordnende bindeord se -isk
polysyndeton
polysỵndeton subst. -et, -polysyndese av poly- og gr. syndeton forbundet
polyteismepolyteịsme subst. -nlæren om at det er flere guder tro på, dyrkelse av flere guder (mots. monoteisme) fr., av poly- og gr. theos gud, se -isme
polyteistpolyteịst subst. -en, -ertilhenger av polyteisme se -ist
polyteistiskpolyteịstisk adj. -se -isk
polyteknikk
polyteknịkk betegnelse for alle tekniske fag og vitenskaper
polyteknisk
polytẹknisk polytekniske skoler skoler som omfatter alle tekniske fag og vitenskaper, især om forløperne for de tekniske høyskoler e. gr.
polytonal
polytonal kjennetegnet ved polytonalitet
polytonalitet
polytonalitet (mus.) bruk av flere tonearter samtidig
polyuretanpolyuretạn subst. -et(symbol PUR) polymert kunststoff av uretanbindinger til poly-
polyuretangummi
polyuretạngummi meget slitesterk type gummi
polyvalent
polyvalent som har flere valenser flerverdig flergyldig
polyvinylklorid
polyvinỵlklorid (symbol PVC) kunststoff fremstilt ved polymerisering av vinylklorid
polærpolæ̣r adj. -tpolar diametral: polære motsetninger fr., sm. ord som polar
PO-løp
PO-løp pålitelighets- og orienteringsløp for biler
pomade
pomạde subst. -n, -rfett, kosmetisk middel: ha pomade i håret | pussepomade pussemiddel ital. avl. av pomo eple
pomadiserepomadisẹre v. -te-inginnsette med pomade: pomadisert hår avl. av pomade
pomerans
pomerạns subst. -en, -ersitrusfrukt av pomeranstreet ty., ital., av pomo eple, og arancia appelsin
pomeranstre
pomerạnstre treet Citrus aurantiacum amara
pommeranerpommerạner subst. -en, -e(hist.) person fra, innbygger av Pommern (i nåværende Polen) se -aner
pommeranskpommerạnsk, pommerskadj. -se -sk
pommes chipspommes chips se chips
pommes frites
pommes frites |påmfrịtt|subst. pl. råskrelte poteter skåret i staver el. strimler og kokt i fett franske poteter fr., 'stekte poteter'
pomologpomolọg subst. -en, -erperson kyndig i pomologi se -log
pomologi
pomologịsubst. -enlæren om fruktsortene av lat. pomum trefrukt, og -logi
pomologiskpomolọgisk adj. -se -isk
pomorhandel
pomorhandel (hist.) handel mellom finnmarkinger og nordrussiske bønder og skippere 1. ledd russ. 'kystboer'
pomp
pomp Ⅰ subst. en (bare i forb.) pomp og prakt stas, festivitas og prakt fr., av gr. pompe opptog
pomppomp Ⅱ subst. -en1 sur og tverr person 'tverrpomp' 2 (barnespr.) ende: sitte på pompen eg. 'tykk, oppsvulmet figur', besl. med pamp
pompadur
pompadụr subst. -en, -erliten, poselignende silkedameveske e. madame de Pompadour Ludvig XIVs elskerinne
pompeianskpompeiạnsk adj. -som stammer fra, angår Pompeii: pompeiansk stil se -sk
pompeiiskpompeiisk adj. -pompeiansk se -isk
pompelmus
pompelmus subst. -en, -erstor ostindisk sitrusfrukt av treet Citrus decumana, med skall som det lages sukat av nederl.; uviss oppr.
pompetpompet, pompeteadj. -ete(fam.) humørløs tverr treg avl. av pomp II
pompongpompọng subst. -en, -erpyntedusk (på klær, møbler o. a.) fr. avl.; ○pomp I
pompøspompø̣s adj. -tstorslagen og høytidelig: et pompøst seremoniell | orkesteret spilte en pompøs festmarsj fr. avl.; ○pomp I
ponceau
ponceau |pångsạ̊|subst. skarlagenrødt fargestoff fr.; navn på en vill valmue
poncere
poncere |pångsẹre|v. -te-ing1 slipe med pimpstein 2 overføre tegning til underliggende flate ved gjennomstikning og overstrøing med fargepulver fr. avl. av ponce pimpstein
poncho
poncho |påntsjo|subst. -en, -erskulderplagg, kappe i form av teppe e. l. med spalte til å stikke hodet igjennom sp., chilensk indianerspr.
pondpond |pånn|subst. et, -(foreld.) 1/1000 kilopond besl. med pondus
ponderabelponderạbel adj. -t-ble, som kan veies fr., lat. avl. av pondus
ponderabilia
ponderabịlia, -bịliersubst. pl. ting som kan veies materielle ting lat.
pondus
pondus subst. -en(preg av) verdighet, (utstråling av) kraft og myndighet hos person: opptre med, mangle pondus | prestelig pondus lat., 'vekt'
pongtong
pongtọng subst. -en, -ermetallsylinder el. flat pram brukt som underlag for bro, flytekran e. l. understell på sjøfly fr. avl. av pont bro
ponni
ponni subst. -en, -erliten hest (mankehøyde inntil 147 cm) eng. pony, av gfr. poulenet liten folunge
pontifeks
pontifeks subst. en 1 medlem av det øverste presteskap i det gamle Roma 2 pontifex maximus tittel for paven lat. pontifex prest; av omstridt oppr.
pontifikal
pontifikạl adj. -t(kat.) som gjelder paven el. biskopene
pontifikalierpontifikạlier subst. pl. preste-el. bispeornat (spøkef.) stasklær uniform: se, der har vi jo portieren i fulle pontifikalier lat. n. pl.; ○pontifikal
pontifikalmesse
pontifikạlmesse høytidelig bispemesse
pontifikat
pontifikạt subst. -et, -er1 verdighet som pontifeks paveverdighet 2 paves funksjonstid
pool
pool |pol pul|subst. -en, -er1 konkurranseregulerende sammenslutning el. avtale syndikat kartell 2 samarbeidsavtale mellom bedrifter og yrkes- el. idrettsutøvere eng., fr. 'profitt'
poop
poop |pup|subst. -en, -eroverbygning el. overdekk akterut på skip eng., gfr., oppr. lat.
pop
pop Ⅱ adj. -t(fam., mest predik.) populær: han er ikke særlig pop blant sine jevnaldrende | det er pop å være … eng.
pop
pop Ⅰ |påpp popp|subst. -enpopmusikk eng., kortform av popmusikk o. l.
pope
pope subst. -n, -rprest i den ortodokse kirke russ. pop, av gr. pappas far
popgruppe
popgruppe popmusikkensemble
popkorn
popkorn |påpp-|subst. -et, -ristet mais amer. eng., av pop knall(e), og corn mais
popkultur
popkultur internasjonal folkelig kultur med bakgrunn i popmusikk, underholdningsfilm, -litteratur o. l.
popkunst
popkunst kunstretning i 1950- og 1960-årene, hvor fantasifull og provoserende avbildning av gjenstander og fenomener fra hverdagslivet (f. eks. reklamefigurer og tegneseriedetaljer) er et viktig element e. eng. pop(ular) art
poplin
poplin |påpp-|subst. -etlett, glatt, tettvevet stoff eng., fr.
popmusikk
popmusikk motebetonet underholdningsmusikk, delvis oppstått av rock'n roll, med trekk fra bl. a. jazz og eksotisk musikk
poppe
poppe Ⅱ v. -et-ing(mest i forb.) poppe opp fare, sprette opp (med et smell) eng.; lydord
poppepoppe Ⅰ v. -et-ing(i forb.) poppe opp omgjøre (melodi) til popmusikk, popstil avl. av pop I
poppel
poppel subst. -en, poplertre i slekten Populus i pilfamilien mnty., lat.
popularisator
popularisạtor subst. -en, -eren som kan popularisere
populariserepopularisẹre v. -te-ingfremstille (vitenskapelig stoff) i lettfattelig form fr. avl.; ○populær
popularitetpopularitẹt subst. -endet å være populær: nyte stor popularitet fr., lat. avl.; ○populær
populas
populạs subst. -enmasse pøbel: la seg beherske av populasen fr. 'pøbel', jf. populasjon
populasjon
populasjọn subst. -en, -er1 total mengde av en viss type organismer innen et område bestand 2 (i statistikk) befolkningsutvalg som en observasjon tas fra samling av observasjoner eng. el. fr., avl. av lat. populus folk
populismepopulịsme subst. -n1 russisk bevegelse (narodniki-bevegelsen) i siste halvdel av 1800-tallet, som arbeidet for at bøndene skulle få eiendomsrett til jorden 2 politikk hvor det (fremfor prinsipper og ideologi) legges vekt på enkeltsaker som antas å berøre store velgergrupper hevdelse av "populære" grasrotmeninger avl. av lat. populus folk, se -isme
populistpopulịst subst. -en, -errepresentant for, tilhenger av populismen se -ist
populistiskpopulịstisk adj. -se -isk
populær
populæ̣r adj. -t1 godt likt: byens mest populære utfartssted | en populær melodi, programpost, statsminister | det ville ikke være populært å innføre nye forbud | han vant en populær seier ɔ:publikum unte ham å vinne –passende for folk lav: et parti nylonskjorter til populære priser (som adv., jf. bet. 3) innenfor de brede lag i alminnelighet: i tiltaleboksen stod Marie Syversen, populært kalt Maja med gulltanna 2 lett forståelig: en populær fremstilling(sform) 3 utbredt alminnelig: det var en populær oppfatning at … | en populær misforståelse fr., lat. avl. av populus folk
populærmusikk
populæ̣rmusikk kjent og lettfattelig musikk
populærvitenskap
populæ̣rvitenskap popularisert vitenskap
pore
pore subst. -n, -rfin, rørformet åpning og kanal i et materiale, hvor væske el. gass kan trenge igjennom: hudens, bladenes porer | porene i lær | det sivet vann inn gjennom alle porer og sprekker gr. 'gjennomgang'
poresopp
poresopp sopp i familien Polyporaceae hvor sporene utvikles i porer på fruktlegemet
porfyr
porfỵr |pår-|subst. -en, -ereruptiv bergart med grunnmasse isprengt større, annerledesfargede krystaller gr. 'purpur'
porfyriskporfỵrisk adj. -se -isk
porno
porno subst. -enkortform av pornografi
pornografpornogrạf subst. -en, -erforfatter, fremstiller av pornografi gr., se -graf
pornografi
pornografịsubst. -enfremstilling (tekst el. bilder) som søker å vekke seksuelle følelser bluferdighetskrenkende skrift, skildring, bilde e. l.: myk, hard pornografi fr., av gr. porne skjøge, og -grafi
pornografiskpornogrạfisk adj. -en pornografisk forfatter | pornografisk litteratur | pornografiske bilder se -isk
pors
pors subst. -en, -erbusken Myrica gale, med aromatisk harpiks norr. pors
porselen
porselẹn subst. -etgjennomskinnelig keramikk av kaolinleire og feltspat: et middagsservise av porselen | skjør som porselen fr., ital. navn på porselenssneglen, avl. av porcella liten purke, som sneglen ligner
porselensblomst
porselẹnsblomst 1 hageplanten Saxifraga umbrosa skyggesildre 2 hageplanten Hoya carnosa voksblom
porselensdukke
porselẹnsdukke vakker og tander, men sjelløs, tom ung dame
porselensjord
porselẹnsjord kaolinrik leirjord
porselenssnegl
porselẹnssnegl snegl i familien Cypraeidae hvis hus har vakker glans og farge
porsgrunningporsgrunning subst. -en, -erinnbygger av, person fra Porsgrunn se -ing 2
porsjon
porsjọn subst. -en, -er(tilmålt) del el. mengde: en stor porsjon grøt | legatporsjon | du fortjener en porsjon juling | en god porsjon flaks | lyrikk bør leses i små porsjoner fr., lat. 'del'
porsjonereporsjonẹre v. -te-ingporsjonere ut tilmåle i porsjoner avl. av porsjon
porsjonsvisporsjọnsvis adv. og adj. se -vis
port
port subst. -en, -er1 (større) åpning, gjennomgang, passasje, oftest forsynt med hengslet lukke: bilen kjørte gjennom porten | vent på meg i porten | himmelens, dødsrikets port(er) portrom: inngang i porten | – (jf. portflagg) slalåmkjøreren snodde seg elegant gjennom portene (i skipsside) akterport, lasteport o. a. (anat.) maveport (om lukket) løfte porten av hengslene | i august åpner skolen portene for nye kull jage på porten jage ut | sette på porten avskjedige 2 portflagg: rive en port sen norr. port(r), ags., lat. porta dør
portabel
portạbel |pårt-|adj. -t-ble, bærbar: en portabel skrivemaskin, lydbåndopptager eng., oppr. lat. avl. av portare bære
portalportạl |pårt- port-|subst. -en, -erutsmykket dør el. portåpning, især som inngang til monumental bygning jf. æresport(al) avl. av port
portamento
portamẹnto Ⅱ adv. (mus., især i sang) med glidende overgang slik at én tone «bæres» over i den neste ital. avl. av portare (la voce) bære (stemmen)
portamentoportamẹnto Ⅰ |pårt-|subst. -et, -erparti som fremføres portamento portamentosang substantivering av portamento II
portativ
portativ Ⅱ adj. -ttransportabel fr. avl. av porter (lat. portare) bære
portativportativ Ⅰ |pårt-|subst. -et, -erlite, transportabelt orgel fr.; substantivering av portativ II
portatoportạto Ⅰ |pårt-|subst. -et, -erparti som utføres portato portatospill, -sang: et vektig portato substantivering av portato II
portato
portạto Ⅱ adv. med karakter som en mellomting mellom legato og staccato ital. perf. pt. av portare bære
portechaise
portechaise |pårtesjẹs|subst. -n, -rbærestol fr.
portefølje
portefø̣lje |pårt-|subst. -n1 samling av verdipapirer, f. eks. banks beholdning av aksjer el. veksler, forsikringsselskaps beholdning av forsikringer mengden av (advokat)firmas klientsaker: en advokat med stor portefølje 2 (mest utenl.) minister uten portefølje ɔ:uten eget departement, konsultativ statsråd fr., av porter bære, og feuille blad, eg. 'veske til å bære papirer i'
porteføljeforretning
portefø̣ljeforretning forretning som fører lær- og skinnvarer (særl. vesker, punger o. l.)
portemoné
portemonẹ́ |porte-|subst. -en, -erpengepung fr., av porter bære, og monnaie penger
portepé
portepẹ́ |pårt-|subst. -en, -erbånd (med kvast) i sabelhåndtak fr. porte-épée, av porter bære, og épée kårde
porter
porter |pårter|subst. -enet slags mørkt, sterkt øl eng. porter's ale oppr. (londonske) bæreres (yndlings)øl
portflaggportflagg portstang (oppr. med flagg) som markerer portene i en slalåmløype jf. kippstang
portforbud
portforbud forbud mot å forlate kaserne, leir, beboelseshus: på grunn av urolighetene i byen er det innført portforbud etter kl. 22
portierportier |pårtiẹ|subst. -en, -erhotellfunksjonær som hjelper nyankomne gjester til rette, anviser værelser, skaffer drosjer o. l. fr., lat. avl.; ○port
portiereportiere |pårtiæ̣r(e)|subst. -n, -rdørforheng fr. avl.; ○port
portikus
portikus, portikosubst. -en, -ersøylebåret inngangsparti søylehall lat.
portlanditt
portlandịtt subst. -enkalsiumhydroksyd-mineral
portlandsement
portlandsement vanlig sement e. likheten med kalkholdig bygningsstein fra Portland i England
portnerportner subst. -en, -e1 person i en slags vaktmesterstilling i forretnings- og leiegårder 2 åpning i mavesekken inn til tynntarmen maveport mnty. avl.; ○port
porto
porto subst. -engebyr for postforsendelse: vanligvis betaler senderen portoen ital., eg. 'ombæring'
portolan
portolạn subst. -en, -erfarvanns- og havnebeskrivelse fra før sjøkartenes tid ital. avl. av porto havn
portrett
portrẹtt |pårt- port-|subst. -et, -erpersonbilde: et portrett av mine foreldre litterær skildring, foredrag, kringkastingsprogram som gir et bilde av en person fr., eg. perf. pt. av portraire trekke frem
portrettereportrettẹre v. -te-ingtegne, male portrett av skildre (person(er)) litterært, i scenisk fremførelse e. l. fr. avl.; ○portrett
portrettintervju
portrẹttintervju intervju som skal gi et bilde av den intervjuede, og hvor oftest også intervjueren eksponerer seg
portrettørportrettø̣r subst. -en, -erportrettmaler person som portretterer avl. av portrettere
portrom
portrom (i bygård) overbygget gjennomkjørsel til gårdsplass
port-salut-ost
port-salut-ost |pår(t)salỵ-|en mild dessertost, fremstilt av kumelk fr., reg. varemerke Port Salut; e. klosteret Brenton i Port du Salut i Syd-Frankrike
portugiser
portugịser |port- pårt-|subst. -en, -einnbygger av, person fra Portugal
portugisiskportugịsisk Ⅰ -en el.subst. et portugisisk språk, talt i bl. a. Portugal og Brasil substantivering av portugisisk II
portugisiskportugịsisk Ⅱ adj. -se -isk
portulakk
portulạkk |pårt- port-|subst. -en, -erkjøkkenplante i slekten Portulaca, brukt som smakstilsetning lat. 'liten port' (e. frukten, som åpner seg med et lite lokk)
portvin
portvin |port-|søt, portugisisk hetvin e. byen Oporto (Porto)
portør
portø̣r |pårt-|subst. -en, -ersykehusfunksjonær som transporterer syke og døde fr. avl. av porter bære
portåre
portåre åre som fører blod fra ett kapillærsystem til et annet (f. eks. portvenen mellom fordøyelseskanalen og leveren)
porøsporø̣s adj. -tsom har (store) porer: trekkpapir er porøst | porøse bergarter, tresorter fr. avl.; ○pore
porøsitet
porøsitẹt subst. -enfr.
pose
pose Ⅰ |pås(e)|subst. -nstilling attityde positur fr. reg. varemerke Port Salut; e. klosteret Brenton; Port du Salut i Syd-Frankrike
posepose Ⅱ subst. -n, -r1 beholder av papir, tøy el. plast (mindre enn sekk): putte alt i én pose | en pose sukkertøy man kan ikke få både i pose og sekk ɔ:har man oppnådd en fordel, et gode, så må man kanskje gi avkall på noe annet lønningspose: arbeiderne krever mer i posen tale rett ut av posen si sin mening uten omsvøp | rent mel i posen se mel II 2 utposning fold: poser under øynene norr. posi, besl. med puste; eg. 'noe oppsvulmet'
pose
pose Ⅲ subst. -etpose seg (ut) danne pose(r) 2 svulme
posekikker
posekikker (litt.) snushane nysgjerrigper
poseleppe
poseleppe plante i marihåndfamilien med nesten pungformet spore (også kalt grønnkurle)
posere
posẹre v. -te-ingstille seg i positur 'vise seg': han poserte foran speilet i gallauniform | han skal nå alltid posere med sine franskkunnskaper stille seg opp: posere for fotografen fr. 'stille'
poserett
poserett matrett av halvfabrikat i lufttett pose
posesuppe
posesuppe suppe av halvfabrikat i pose
posetposet, poseteadj. -etesom har poser II 1: være slapp og poset(e) i ansiktet | poset(e) under øynene | kjolen var poset(e) ɔ:hang i poser avl. av pose II
posetelt
posetelt lite en- el. tomannstelt beregnet til å ligge i
posetur
posetur skitur med overnatting i sovepose i det fri
posisjon
posisjọn subst. -en, -er1 stilling plass: bestemme skipets posisjon | han scoret fra trengt posisjon | ministerens posisjon er svekket | ha en sterk posisjon fremskutt, aktet stilling: arbeide seg frem til en posisjon i samfunnet – (mus., bl. a. om fingerstilling på strykeinstrumenter) første, annen posisjon 2 standpunkt: innta en klar posisjon | han arbeidet seg bort fra sin rasjonalistiske posisjon fr., lat. avl. av ponere sette, stille
posisjonell
posisjonẹll adj. -eltsom har med posisjon å gjøre posisjons-
posisjonere
posisjonẹre v. -te-ingbringe i (gunstig) posisjon: posisjonere en vare i markedet | firmaer må posisjonere seg
posisjonsangivelse
posisjọnsangivelse (for skip, fly o. a.)
posisjonsliste
posisjọnsliste (rederi-)liste over skipsposisjoner på et visst tidspunkt
posisjonsskriver
posisjọnsskriver innretning til automatisk nedtegning av skips el. luftfartøys posisjon
positivpositiv Ⅲ adj. -t1 positive tall tall større enn 0, tall med fortegnet + | landet har positiv handelsbalanse ɔ:overskudd i forhold til utlandet fordelaktig pluss-: i positiv retning, på den positive siden kan vi anføre at … | bli positivt overrasket 2 (fys., tekn.) en akkumulators positive pol den pol som strømmen går ut fra | positiv ladning | et positivt bilde se positiv I 2 3 et positivt svar ɔ:bekreftende, samtykkende, svarende til forventningene | tuberkulinprøven gav positiv reaksjon ɔ:viste at bakteriene var til stede i kroppen –velvillig: ha en positiv innstilling til (overfor) noe(n) | stille seg positiv til et forslag | han var svært positiv | positiv kritikk kritikk som ikke bare trekker frem mindre gode sider 4 jeg vet det positivt ɔ:har uttrykkelig kunnskap om det | dette er positivt galt lat. avl. av ponere sette, stille
positiv
positịv Ⅱ subst. -et, -er1 lite orgel, især fra barokktiden 2 lirekasse fr., lat. (organum) positivum flyttbart (orgel)
positivpositiv Ⅰ -en, i bet. 2subst. -et, -er1 grunnform av adjektiv og adverb: 'stor', 'større', 'størst' er henholdsvis positiv, komparativ og superlativ 2 fotografisk avtrykk (mots. negativ I) bet. 1 lat. (gradus) positivus grunnform; bet. 2 substantivering av positiv III
positivismepositivịsme subst. -nfilosofisk retning som bare anerkjenner det som kan iakttas, det som 'positivt' eksisterer fr. avl.; ○positiv III,, se -isme
positivistpositivịst subst. -en, -ertilhenger av positivismen fr., se -ist
positivistiskpositivịstisk adj. -se -isk
positivitet
positivitẹt subst. -endet å være positiv
positron
positrọn subst. -et, -erelektron med positiv ladning av positiv og elektron
positurpositụr subst. -en, -er(affektert og skapaktig) stilling, holdning: stille seg i, innta positur (jf. posere) karakteristisk stilling: på bildet ser vi N.N. i kjent positur ved flygelet lat. avl. av ponere stille
posjereposjẹre v. -te-ingkoke egg uten skall (jf. forloren 2) «koke» (fisk) like under kokepunktet fr. avl. av poche lomme
possement
possement |-mẹnt|subst. -et, -erfrynse, kvast, bord, knapp e. l. omspunnet med tråd av ull, silke el. metall ital. passamano håndarbeid; av passare la passere, og mano hånd
possementmakerpossemẹntmaker subst. -en, -ese -maker
possessivpossessiv Ⅰ subst. -et, -ereiendomspronomen substantivering av possessiv II
possessiv
possessiv Ⅱ adj. -tsom uttrykker grammatisk eiendomsforhold: possessiv genitiv | et possessivt pronomen lat. avl. av possessio eiendom
possessorisk
possessọrisk adj. -(jur.) som angår eiendomsforhold: en possessorisk prosess ty.; avl. av lat. possessor eier
postpost Ⅴ bare i sms. (se nedenfor) og i lat. uttr.,f. eks. terminus post quem se terminus | post mortem lat. 'etter'
postpost Ⅳ subst. -en1 postbærer: leke post og røver | sendes med første post ɔ:snarest 2 (om postbefordring, -sending, -vesen) sende en pakke i posten | gå med posten | se igjennom dagens post | han er ansatt ved posten 3 som siste sms. ledd i avisnavn: Aftenposten, Lofotposten o. fl. ital. posta, jf. post II
postpost Ⅱ subst. -en, -er1 sted for vakthold, utkikk, forsvar e. l.: sitte, stå på post | bli på, forlate sin post | falle på sin post | et orienteringsløp med fire poster (om mannskapet) posten på høyde 103 melder alt rolig (jf. vaktpost) være på (sin) post passe på, passe seg 2 (underordnet) stilling: han har en god post på et trevarelager | hun tok seg post i byen | halv post 3 underavdeling ved sykehusavdeling (i IT) underavdeling av fil ital. posta, av lat. positus perf. pt. av ponere stille
post
post Ⅰ subst. -en, -erdørpost vinduspost vannpost mnty., lat. postis dørstolpe
postpost Ⅲ subst. -en, -erpostert beløp: gjennomgå et regnskap post for post mengde aksjer regnskapsført el. omsatt som en enhet (især i sms. aksjepost) enkeltpunkt i en rekke: første post på programmet, på dagsordenen ital. posta jf. post II
postadresse
postadresse (fork. pa) adresse som post sendes til
postalpostạl adj. -tsom angår befordring ved tredje person (f. eks. kurér) som angår, skriver seg fra postvesenet: postal utdannelse | postalt identitetskort fr. avl.; ○post IV
postamentpostament |-mẹnt|subst. -et, -erfotstykke, sokkel for statue, søyle e. l. avl. av postere I
postanvisning
postanvisning pengeanvisning utstedt av Posten på beløp som avsenderen betaler kontant: sende penger som postanvisning
postbetjent
postbetjent postfunksjonær med ombærings-, transport- el. sorteringsarbeid
postboks
postboks nummerert adresseboks som man leier på postkontor og får nøkkel til
postbud
postbud (ikke offisiell stillingsbetegnelse) postbetjent som bringer post til adressatene
posteposte v. -et-ingsende i posten postlegge: poste et brev avl. av post IV, e. eng.
poste i
postẹịsubst. -en, -er1 rund butterdeigskake med stuing i midten 2 kjøtt-, lever-el. fiskefarse tilsatt smaksstoffer (mest i sms. lever-) mnty., mlat. pastata til pasta
postekspedisjon
postekspedisjon 1 ekspedering av post 2 poststed på jernbanetog, skip e. l.
postekspeditør
postekspeditør ekspeditør på poststed
postelev
postelev elev ved Postskolen
posterposter |påuster|subst. -en, -estor, dekorativ plakat eng.; avl. av post I
posterepostẹre Ⅱ v. -te-ing(se også postering)innføre (som post III) i regnskap
postere
postẹre Ⅰ v. -te-ingstille på post II: soldatene ble postert rundt om i terrenget | postere ut vakter
poste restante
poste restạnte |el. påstrestạngt|subst. subst. (fork. p. r.) (påskrift på) post som skal bli liggende på postkontoret til den hentes av adressaten fr., eg. 'post som holdes tilbake'
posteringpostẹring subst. -en, -er1 det å postere: postering av et beløp 2 postert beløp e. l.: en protokoll med mange posteringer vbsubst. til postere II
posteringsjakt
postẹringsjakt lagjakt hvor hver sitter på sin post og venter på dyret
postfakspostfaks ordning med innlevering av dokument på postkontor for videresending som telefax om 2. ledd se telefaks
post festum
post festum adv. for sent etter at det hele var over: reaksjonen kom noe post festum lat. 'etter festen'
postflagg
postflagg 1 splittflagg med posttegn, ført av postskip 2 flagg som kjennemerke på en post (f. eks. i et orienteringsløp)
postførsel
postførsel subst. -enpostbefordring
postgang
postgang det at post befordres postbefordring: sen postgang
postgiro
postgiro |-sjiro|overføring av penger til el. fra girokonto i Posten slik overføringsordning: sende penger pr. (over) postgiro
postglasialpostglasial som hører til tiden etter istiden til post V
postgymnasial
postgymnasial som foregår i, som gjelder tiden etter gymnasiet (dvs. etter videregående skole): postgymnasial utdannelse
posthorn
posthorn (hist.) signalhorn brukt til å varsle postvognens ankomst og avgang
posthornmerke
posthornmerke (norsk) frimerke med posthornmotiv
posthum
posthụm adj. -t(om litterært el. musikalsk verk) diktsamlingen utkom posthumt ɔ:etter dikterens/komponistens død lat. postumus 'sist (født)'; sm. blandet med humus jord, og humare dekke med jord
posthus
posthus postkontor poståpneri
postiljong
postiljọng subst. -en, -erdiligencekusk fr., ital.
postill
postịll subst. -en, -erprekensamling mlat., muligens av post illa (verba sacrae scripturae) etter disse (den hellige skrifts ord) sagt av presten ved overgangen fra dagens tekst til prekenen
postillon d'amour
postillon d'amour |påstiljạ̊ng damụr|subst. en person som overbringer kjærlighetsbrev mellom to elskende fr. 'kjærlighetspostbud'
postindustriellpostindustriell det postindustrielle samfunn betegnelse for samfunnsform som kan tenkes å komme etter industrisamfunnet (med høyt utdannelsesnivå og vekt på tjenesteytende næringer) eng.; til post V
postinkassasjon
postinkassasjon inkasso gjennom Postverket
postisj
postịsj subst. -en, -erhel-el. halvparykk løshår fr.
postkasse
postkasse 1 kasse som postbudet legger post i (fam.) sitte, stå med skjegget i postkassa (postkassen) ha mislykkes, sitte med 'lang nese' (ofte: fordi man har latt en sjanse gå fra seg e. l.) 2 kasse som publikum legger post i til ekspedering og som tømmes av postvesenet
postkontor
postkontor kontor hvor det ekspederes post og ydes andre postale tjenester
postkort
postkort kort med påtrykt frimerke og plass til adresse og skriftlig melding
postlegge
postlegge poste: postlegge et brev
postludiumpostlụdium subst. -iet, -ier(mus.) etterspill: organisten satte i med postludiet, og folk gikk ut av kirken av lat. post etter ( se post V) ogludus spill
postmatur
postmatụr adj. -tfor sent moden (med.) overtidig: postmatur fødsel fødsel mer enn to uker etter beregnet tid | barn som er født postmaturt 2. ledd lat. maturus moden
post meridiem
post merịdiem (fork. p. m. i bruk etter klokkeslett) etter middag (dvs. etter kl. 12) lat.
postmesterpostmester bestyrer av et postkontor (jf. poståpner)
postmoderne
postmoderne som er uttrykk for postmodernismen: postmoderne litteratur | den postmoderne tilstand
postmodernismepostmodernisme (kultur- og kunstsyn som gir seg utslag i) forskjellige reaksjoner mot modernismen til post V
postmortal
postmortạl adj. -tsom angår tiden etter døden 2. ledd lat. avl. av mors død I
post mortem
post mortem (fork. p. m.) etter døden: han fikk utmerkelsen post mortem lat.
postnatal
postnatạl adj. -tsom angår tiden etter fødselen 2. ledd lat. avl. av natus født
postnummer
postnummer kodenummer som skal lette postsorteringen
postombæringsdistriktpostombæringsdistrikt Oslo er inndelt i postombæringsdistrikter (jf. postdistrikt, postsone)
postoperativpostoperativ postoperativ avdeling avdeling hvor pasienter ligger etter operasjon 1. ledd post V
postoppkrav
postoppkrav oppkrav gjennom Postverket
postordreforretning
postordreforretning forretning som bare tar imot bestilling gjennom posten
postpakke
postpakke pakke sendt i posten
postpakkmester
postpakkmester (tidligere:) postfunksjonær som fordelte postsaker og pakker i poser til videre forsendelse
postreklame
postreklame adressert el. uadressert reklamepost (har erstattet C-post)
postsjakk
postsjakk sjakk(parti) hvor spillerne sender beskjed om sine trekk pr. post
postskriptum
postskrịptum subst. -et, -er(fork. PS) etterskrift (i brev) lat. perf. pt. av postscribere etterskrive
poststed
poststed 1 sted som har postkontor 2 postkontor
poststemme
poststemme votum, valgstemme sendt i posten
poststemple
poststemple brevet er poststemplet den 4. april
postsøster
postsøster sykepleierske som leder en post II 3
postulantpostulạnt subst. -en, -er(om kat. forh.) person som gjennomgår prøvetid (postulat) forut for novisiatet lat. pres. pt.; ○postulere
postulariskpostulạrisk adj. -postulatpreget se -isk
postulatpostulạt subst. -et, -er1 ubevist (og ubeviselig) påstand (ubeviselig) forutsetning 2 (om kat. forh.) prøvetid, se postulant lat. perf. pt.; ○postulere
postulere
postulẹre v. -te-ing1 påstå hevde 2 oppstille som forutsetning: vi postulerer at … lat. 'fordre'
postverk
postverk subst. -et, -avløste postvesen som offisiell betegnelse i 1933
postvesen
postvesen (offentlig) foretagende el. etat som befordrer brev, pakker o. a.: Norge fikk et postvesen i 1647
poståpner
poståpner bestyrer av poståpneri
poståpneripoståpneri subst. -et, -er(tidligere:) mindre postkontor se -eri
posørposø̣r subst. -en, -erperson som poserer, skaper seg fr. avl.; ○posere
POTPOT Politiets overvåkningstjeneste inntil 2002; jf. PST
potasje
potạsje subst. -nskje-mat fr. 'suppe'
potasjeskje
potạsjeskje stor skje til å forsyne seg med
pote
pote subst. -n, -rlodden labb på (mindre) (rov)dyr: kattens silkebløte poter nty., uviss oppr.
potenspotẹns -en, (i bet. 2) -er1 manns evne til å utføre samleie forplantningsdyktighet (mots. impotens) 2 (mat.) produkt av like faktorer: tre opphøyet i tredje potens (tre i tredje, 3³ ) er 27 (= 3 x 3 x 3) | et punkts potens med hensyn på (til) en sirkel det konstante produkt av sekantlengden fra punktet til første skjæringspunkt og fra punktet til annet skjæringspunkt 3 stadium grad: galskap i høyeste potens ty., lat. avl.; ○potent
potenserepotensẹre v. -te-ing1 forhøye forsterke intensivere 2 (mat.) sette et (potensgrunn)tall som faktor så mange ganger som en eksponent angir avl. av potens
potensialpotensiạl Ⅱ adj. -t(gram.) potensial konjunktiv mulighetens konjunktiv mlat. avl. av lat. potens se potent
potensialpotensiạl Ⅰ subst. -et, -er1 all styrke som kan settes inn i en gitt situasjon ressurser muligheter: et lands krigspotensial | bygge opp, ha et stort potensial 2 (fys.) energinivå, spenning i et kraftfelt substantivering av potensial II
potensiellpotensiẹll adj. -elt1 som har muligheter for å virkeliggjøres, utvikle seg mulig: er alle barn fra dårlige hjem potensielle tapere? | en potensiell fiende, fare 2 (fys.) potensiell energi stillingsenergi (t. forskj. fra f. eks. kinetisk energi bevegelsesenergi) sm. ord som potensial II
potentpotẹnt adj. -1 kraftig sterktvirkende 2 (om mann) samleiedyktig (mots. impotent) lat. potens sterk, mektig
potentatpotentạt subst. -en, -er(om fremmede forh.) suveren hersker (spøkef.) innflytelsesrik person fr., lat. avl.; ○potent
potet
potẹt subst. -en, -erknoll av potetplanten: dyrke, sette, hyppe, ta opp poteter | bakte, stekte, kokte poteter | franske poteter potetskiver kokt i fett (fam.) han er (noe av) en potet ɔ:kan brukes til det meste, likesom poteten | (e. eng.) en varm potet en ømtålig sak eng., sp., fra et indianerspr. på Haiti
potetchipspotẹtchips se chips
potetferie
potẹtferie skoleferie under potetopptagningen
potetflak
potẹtflak form for tørket potetmos
potetgress
potẹtgress den del av potetplanten som er over jorden
potetgull
potẹtgull tynne potetskiver stekt i olje reg. varemerke
potetmos
potẹtmos mosede kokte poteter tilsatt krydder og spedd med melk
potetopptager
potẹtopptager maskin til å ta opp poteter med
potetplante
potẹtplante planten Solanum tuberosum i søtvierfamilien, med underjordiske stengelknoller
potetplukker
potẹtplukker person som plukker poteter
potetsalat
potẹtsalat salat av oppskårne kokte, kalde poteter, tilsatt rømme, majones o. a.
potetskreller
potẹtskreller person el. maskin som skreller poteter redskap til å skrelle poteter med
potetskurv
potẹtskurv forskjellige parasittskader på potet(skall) – blære-, flat-, svart-, sølv-, vorteskurv
potetstappe
potẹtstappe potetmos: pølser med potetstappe
potetål
potẹtål rundmark som lever i potet- og tomatrøtter og hindrer næringsopptak
potpurripotpurri |påtpurị| -et el.(i bet. 1) subst. -en, -er1 blanding av tørrede, velluktende blad i en krukke blandingsrett blanding av forskjellige ingredienser 2 musikkstykke som består av flere selvstendige melodier som følger på hverandre (jf. quodlibet): et potpurri over norske folkemelodier fr., av pot krukke, og pourri råtten
pottpott subst. -en, -er1 gammelt rommål (0,965 l) 2 (i hasardspill, stikkekasting o. a.) satsede penger: han tok hele potten | en fet pott –sum penger som skal deles (fam.) full pott høyeste poeng(tall), 'full uttelling' 3 pott og panne se panne I sm. ord som potte I
pottaske
pottaske salt av karbondioksid og kalium kaliumkarbonat ty.; navnet fordi stoffet tidligere ble fremstilt i potter, gryter
pottepotte Ⅲ adv. (fam., forsterkende) potte tett tett som en potte | potte sur av potte I
potte
potte Ⅰ subst. -n, -rrund, mindre beholder: en potte av leire | sitte på potte | tett, sur som en potte (i sms.) blomster-, eksos-, lydpotte o. fl. sen norr. pottr, mnty., fr., mlat.; uviss oppr.
pottepotte Ⅱ v. -et-ingpotte om blomstene ɔ:sette dem i andre potter avl. av potte I
pottemakerpottemaker subst. -en, -ehåndverker som fremstiller leirvarer se -maker
potteskår
potteskår skår av istykkerslått leirpotte
pottitland
pottitland (folk., nedsett.) Norge som et 'molboland' (med tanke på provinsielle trekk, tåpelig regulering o. l.) 1. ledd dial. form av potet
pottøl
pottøl (hist.) lett øl, solgt i kvanta på én pott
powerpoint
powerpoint subst. -et, -sdataprogram for produksjon av presentasjoner amer.