planke
planke subst. -n, -rskåret (og høvlet) trestykke med tverrsnitt fra 38 x 98 mm og oppover (grovere enn bord II 2, jf. bjelke): en skrøpelig hytte av planker | et fjøsgulv av solide planker (i lengde- og tresteghopp) få planke ɔ:treffe satsplanken nøyaktig (mest fam.) 'redningsplanke' (f. eks. om det langt letteste oppgavealternativ ved eksamen) sen norr. planka, mnty., lat.; sm. ord som plansje

plankegitar
plankegitar elektrisk gitar uten resonanskasse

plankekapp
plankekapp (ved e. l. av) oppkappede planker

plankekjøring
plankekjøring spill med så overlegne kort at det blir helt ensformig og mekanisk noe som kan utføres så lett og rutinemessig at man ikke føler spenning el. tilfredsstillelse: da jeg hadde funnet 5 loddrett, var resten av kryssordoppgaven bare plankekjøring

plankton
plankton subst. -etbitte små dyre- og planteorganismer som driver om i havet, innsjøene og elvene avl. av gr. planktos omdrivende

planlegge
planlegge -ing legge planer for: planlegge en reise, et studium | ferier bør planlegges | byggearbeidet tok to måneder lengre tid enn planlagt | være under planlegging til plan I 3

planløs
planløs arbeide planløst | drive planløst omkring

planløsning
planløsning arealdisponering og utforming ved byggeprosjekt: arkitekten har vært heldig med planløsningen til plan I 1

planmessig
planmessig adj. -som skjer etter en plan metodisk: arbeide, trene planmessig | en planmessig utnyttelse av skogen til plan I 3,, se -messig

planovergang
planovergang krysning av vei og jernbanelinje i samme plan jf. plan II 2

planperiode
planperiode periode som en (offentlig) plan gjelder for

plansje
plansje |plangsje|subst. -n, -r1 illustrerende tegning, bilde på særskilt blad: en plansje over menneskets nervesystem 2 gravert plate til trykning av bilder fr. 'planke', lat., besl. med plan

plansjett
plansjẹtt |plang-|subst. -en, -er1 landmålerbord tegnebrett 2 psykograf 3 avstivning i snøreliv fr. dim.; ○planke

planskilt
planskilt adj. planskilt kryss to- el. flerplanskryss til plan II 2

planskive
planskive (i platearbeid o. l.) planslipt blokk til å anbringe arbeidsstykket på

planslipe
planslipe en planslipt flate

plantasje
plantạsje subst. -n, -r1 storgods (i varme strøk) hvor det dyrkes visse vekster, ofte i sms. bomulls-, kaffe- o. fl. 2 plantefelt fr. avl.; ○plante II

plante
plante Ⅰ subst. -n, -rlevende organisme med rot, stengel (stamme) og blader (bot.) organisme (oftest med klorofyll) som ved sollysets hjelp kan bygge opp organiske stoffer av uorganiske forbindelser: dyr og planter (i dagligtale om urteaktig vekst) trær og planter ung vekst: sette planter (spøkef.) pode fyr: du er en nydelig plante! mnty., lat.

plante
plante Ⅱ v. -et-ing(se også plantning)1 sette (planter) i jorden: plante skog, busker, blomster | plante om en blomst | det er meningen at området skal plantes til med skog 2 sette anbringe: Roald Amundsen plantet det norske flagget på Sydpolen | plante foten i bakken ɔ:sette den hardt i bakken og bli stående | gutten tok en stein og plantet den rett i vindusruten (om hemmelig virksomhet) russerne hadde plantet ham i det britiske etterretningsvesen | plantede nyheter sen norr. planta, mnty., lat.

planteetende
planteetende adj. planteetende dyr

planteeter
planteeter subst. -en, -edyr som lever av planteføde

plantefelt
plantefelt nyplantet (skog)areal areal som skal beplantes

plantefett
plantefett fettstoff utvunnet av planter

plantefysiologi
plantefysiologi læren om plantenes livsprosesser

plantegeografi
plantegeografi læren om plantenes utbredelse

plantegift
plantegift 1 giftstoff i plante 2 stoff som dreper el. skader planter

plantemargarin
plantemargarin margarin av plantefett

planterike
planterike (i best. form) samnavn på alle planter (t. forskj. fra dyreriket og mineralriket)

planteskole
planteskole sted hvor det drives frem og selges planter (især trær og busker)

plantevern
plantevern vern av kulturplanter mot skadelige organismer

plantning
plantning subst. -en, -ernyplantet (skog)areal nyplantning vbsubst. til plante II

planum
planum subst. -et, -plan trasé: forstadsbaner på eget planum lat., sm. ord som plan II

planøkonomi
planøkonomi økonomi med utstrakt statlig regulering og kontroll e. eng. el. ty.

plapre
plapre v. -et-ingsnakke ustanselig og enstonig (og tankeløst) skravle: han plapret i vei og gestikulerte vilt | plapre ut med (røpe) en hemmelighet ty. lydord

plaprer
plaprer subst. -en, -ese etterplaprer

plaque
plaque se plakk I

plask
plask Ⅰ subst. -et, -det å plaske plaskende lyd: han falt i vannet med et voldsomt plask avl. av plask II el., plaske

plask
plask Ⅱ interj. plask! der satt han på baken i søledammen lydord

plaske
plaske v. -et-ing1 (om væske) gi lyd ved stadig å falle, slå mot noe: det regnet så det plasket falle, regne med slik lyd: regnet plasket (ned) | ute plasket det ned 2 bevege seg i væske med slik lyd: ligge og plaske i svømmebassenget avl. av plask II

plaskedam
plaskedam i parken er det en plaskedam for barn

plasma
plasma subst. -et, -er1 gulaktig væske som blodlegemene flyter i blodplasma 2 stoff som omgir cellekjernen protoplasma 3 ionisert gass 4 grønnlig varietet av mineralet kalsedon, brukt som smykkesten gr. vbsubst. til plassein danne

plasmatisk
plasmạtisk adj. -av plasmakonsistens se -isk

plass
plass subst. -en, -er1 åpent, flatt område: byens plasser | på plassen foran slottet (i sms.) gårdsplass, idrettsplass o. fl. 2 husmannsplass: gårder og plasser | han kom fra en plass langt inne på Finnskogene 3 (underordnet) stilling: søke plass som stuepike | sprek pensjonist får plass som bud 4 sted med tanke på det som skal oppta (fylle) det: plassen tillater ikke at jeg … | ha god plass | flytte for å få større (bedre) plass | det var ikke plass til alle | gi plass for avstigning! | oppta plass 5 (sjøu.) sted hvor skip befinner seg, se avfarende, påkommende6 sted e. l. som tenkes utfylt med, opptatt av noe: sette åpen plass for senere tilføyelser | bestille plass | ta plass | innta plassene | unnskyld, er denne plassen ledig? | et aldershjem med 50 plasser | han var på plass klokken 8 | (i kommando) på plass! | hesten kom inn på plass ɔ:blant de vinnende, som nr. 2 el. 3 | (i sms.) førsteplass, annenplass osv. stilling posisjon: kvinnens plass i samfunnet | fylle sin plass | komme, være kommet på sin rette plass | samtidskunnskap har fått en bred plass i skolen | de eldre må vike plassen for yngre krefter | han ble satt kraftig på plass av motdebattanten | sette tingene på plass bringe klarhet ved å nevne forholdene ved deres rette navn og betrakte dem nøkternt | det er på sin plass (påkrevet, passende) at å ta saken opp sen norr. plaz, mnty., lat. platea åpen plass, gate

plassangst
plassangst angst for å gå over åpne plasser agorafobi

plassanviser
plassanviser person på kino, teater o. l., som viser folk til deres plasser

plassbesparende
plassbesparende adj. en plassbesparende ominnredning av kontoret

plassbestilling
plassbestilling (til hotell, jernbane o. a.)

plassbillett
plassbillett billett til nummerert sitteplass på tog

plassere
plassẹre v. -te-ing(se også plassering)anbringe på bestemt plass: plassere gjestene | stillingen er plassert i lønnstrinn 40 | jeg visste jeg hadde sett ham før, men jeg kunne ikke plassere ham i farten | plassere en ordre i et firma | plassere penger i et foretagende | han plasserte seg som nummer to i konkurransen | hesten, løperen, syklisten ble ikke plassert ɔ:kom ikke opp blant de beste, på premieplass, blant vinnerne fr. avl.; ○plass

plassering
plassẹring subst. -en, -er1 det å plassere(s) 2 (idr.) plass på resultatliste: 10. plass i olympiske leker er en hederlig plassering | han har oppnådd flere gode plasseringer

plasseringsplikt
plassẹringsplikt kredittinstitusjons plikt til (som ledd i markedsregulering) å plassere en del av midlene i obligasjoner

plassfolk
plassfolk familie på husmannsplass

plassfratredelse
plassfratredelse stillingsfratredelse i forbindelse med arbeidstvist: forbundet har varslet plassfratredelse for 15 000 medlemmer

plasshensyn
plasshensyn av plasshensyn må artikkelen forkortes

plasskommandant
plasskommandant innehaver av øverste kommandomyndighet i en garnison

plasskrevende
plasskrevende adj. et flygel er plasskrevende

plassoppsigelse
plassoppsigelse (især om kollektiv oppsigelse i forb. med lønnsoppgjør) det ble varslet plassoppsigelse for 23 000 i jern og metall

plass-siffer
plass-siffer, plassifferresultat etter oppnådd plassering (og ikke etter f. eks. tid eller poeng): en tredjeplass og to annenplasser gir plassiffer 7

plast
plast subst. -en, -ersamnavn på en rekke kunststoffer som på et trinn i produksjonsprosessen er formbare: en regnfrakk, draktpose, skurebøtte, lekebil av plast kortform av plastic

plastbakke
plastbakke hoppbakke med plastdekke, til sommerbruk

plastbelegge
plastbelegge plastbelagte tekstiler

plaster
plaster subst. -et, -tre1 legende deigaktig masse til påsmøring 2 stykke (klebende) stoff preparert med legemiddel: han måtte sette (et) plaster på skrubbsåret noe lindrende trøst: skøyteløperne våre gjorde det dårlig i VM, men seieren på 10 000 m var et plaster på såret sen norr. plastr, mnty., lat. emplastrum avl. av gr. emplassein forme

plasthall
plasthall puteformet byggverk av plastduk, som holdes oppe av et lite overtrykk i forh. til lufttrykket utenfor

plastic
plastic |plæstik|subst. -enet sabotasjesprengstoff eng., sm. ord som plastikk

plastikk
plastịkk subst. -en1 billedhuggerkunst el. annen lignende frembringelse i tredimensjonal form 2 kunsten å føre seg vakkert og harmonisk fr., av gr. adj. plastike formbar

plastilin
plastilịn subst. -enmodellermasse av bl. a. kaolin, kritt, voks og olje ital.

plastisitet
plastisitẹt subst. -enformbarhet (t. forskj. fra elastisitet)

plastisk
plastisk adj. -1 plastisk kunst skulptur el. annen kunst som gir inntrykk av form | forfatteren har stor plastisk evne ɔ:evne til å anskueliggjøre | plastisk operasjon operasjon hvor misdannet, sykt el. ødelagt vev erstattes med friskt | plastisk kirurgi 2 som angår plastikk 2: plastisk skjønnhet 3 (om stoff) som kan formes (ofte mots. elastisk): leire er et plastisk stoff | plastisk tre formtre avl. av plastikk, se -isk

plastkort
plastkort identifikasjonskort, betalingskort o. l. av plast

plastlakk
plastlakk lakk med herde- el. termoplast som bindemiddel

plastlaminat
plastlaminat materiale, laminatprodukt med plast som en viktg bestanddel

plastmappe
plastmappe arkivmappe av plast

plastomslag
plastomslag dokumentomslag av plast

plastre
plastre v. -et-ingsette plaster på: plastre et sår | han ble plastret avl. av plaster

platan
platạn subst. -en, -erlønnlignende tre i slekten Platanus gr. avl. av platys flat

plate
plate subst. -n, -r1 tynt, flatt, forholdsvis bredt stykke: platene i skipssiden | kle veggen med plater | en plate sjokolade | sette en plate i bordet – (rund) skive grammofonplate: spille plater | han, melodien er kommet på plate | en komfyr med tre plater – (flat del av) rustning: en kriger i panser og plate – (fag.) fotografisk bilde, avtrykk; feste til platen ta bilde(r) 2 slå en plate skrøne (for å oppnå en fordel; jf. plattenslager) norr. plata, mnty., lat., avl. av gr. platys flat

platearbeider
platearbeider jern- og metallarbeider som bl. a. bearbeider stålplater, føyer sammen stålkonstruksjoner

platearkiv
platearkiv grammofonarkiv

plateartist
plateartist grammofonartist

platebar
platebar jf. bar II

platebarometer
platebarometer liste over de mest populære grammofonplatene

platebibliotek
platebibliotek se platesamling, platearkiv

plateprater
plateprater subst. -en, -eperson i kringkasting, diskotek e. l. som spiller grammofonplater og kåserer el. prater omkring dem grammofonkåsør disc-jockey

platesaks
platesaks grov saks til klipping av metallplater

platesamling
platesamling samling grammofonplater

plateselskap
plateselskap grammofonselskap

plateskifter
plateskifter platespiller som skifter plate automatisk (også om selve skiftemekanismen)

plateskrue
plateskrue grov, konisk selvgjengende skrue til å feste metallplater med

platespiller
platespiller elektrisk drevet apparat til avspilling av grammofonplater

platetektonikk
platetektonikk teori om at jordskorpen er sammensatt av store plater som beveger seg i forhold til hverandre

platina
platina subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Pt) sp., dim. til plata sølv, eg. 'plate'

platinablond
platinablond sølvaktig blond e. eng.

platinaforbindelse
platinaforbindelse (kjem.)

platinametall
platinametall ethvert av metallene ruthenium, rhodium, palladium, osmium, iridium og platina

platinarev
platinarev en art sølvrev

platinere
platinẹre v. -te-ingovertrekke med platina

platityde
platitỵde subst. -n, -rplump, flau uttrykksmåte el. bemerkning platthet fr. avl.; ○platt

platoniker
platọniker subst. -en, -etilhenger av Platons lære

platonisk
platọnisk adj. -platonisk kjærlighet kjærlighet uten sanselig begjær (e. det syn på kjærligheten som Platon fremstiller i dialogen 'Symposion') e. gr. platonikos, se -isk

platonisme
platonịsme subst. -nPlatons filosofi og senere mer el. mindre beslektede retninger se -isme

platonsk
platọnsk adj. -som angår, stemmer med Platons lære: platonsk filosofi | den platonske stat se -sk

platt
platt adj. -1 seile platt seile rett unna vinden (jf. plattlens) 2 uhøflig plump: en platt bemerkning 3 banal åndløs: en platt fremstilling 4 (som adv.) helt plent: det er platt umulig mnty., fr., oppr. gr. platys flat

platte
platte subst. -n, -rskål-, tallerkenformet veggpynt av fajanse el. porselen ty.

plattenslager
plattenslager subst. -en, -eskrønemaker person som lurer penger fra folk mnty., eg. 'plate-, blikkenslager'

plattenslageri
plattenslageri subst. -et, -erse -eri

platterdings
platterdings adv. (foreld.) aldeles: platterdings umulig ty.; av platt flat, og Ding ting

plattform
plattform subst. -en, -erflat forhøyning el. oppbygning (jf. oljeplattform) perrong (åpen) oppholdsplass i hver ende av (især) eldre jernbanevogn, sporvogn e. l. juridisk embetseksamen er en god plattform (utgangsposisjon, grunnlag) for en karrière i forretningslivet | en politisk plattform for et utvidet samarbeid, for felles uttalelser fr., av plat flat, og forme form

plattformsjef
plattformsjef sjef på oljeboringsplattform

plattfot
plattfot subst. -enfot hvor sålen ikke er buet på normal måte (brukt som ub. predik. adj.) han er helt plattfot ɔ:har plattfot eg. 'flat fot'

plattgatter
plattgatter subst. -en, -emotorbåt med akterspeil (jf. spissgatter) 2. ledd avl. av gatt

platthet
platthet subst. -en, -er1 det å være platt 2 2 platt bemerkning se -het

platting
platting subst. -en, -er1 (sjøu.) |utt. plaˊtting|garnfletning brukt til stropper o. l. 2 utt. |utt. plaˋtting |plattformlignende oppbygning: mureren stod på en platting | danseplatting (firkantet) plass som er brolagt el. jevnet på annen måte nederl.

plattlens
plattlens seiling med vinden rett bakfra

platt-tysk
platt-tysk, plattysknordtysk nedertysk e. ty. plattdeutsch 'tysk som tales på slettelandet' el. 'tydelig, forståelig tysk'

platå
platạ̊subst. -et, -erhøyslette høytliggende flate fr. avl.; ○platt

platåsåle
platạ̊såle ekstra tykk skosåle

plausibel
plausịbel adj. -t-ble, troverdig: en plausibel forklaring | en plausibel grunn fr., lat. 'bifallsverdig'; jf. applaus

playback
playback |pleibæk|subst. -en, -erferdig lydopptak som synkroniseres med billedopptakene til en film, med en solistfremførelse e. l. eng.

playboy
playboy |pleibåi|subst. -en, -erpengesterk mann som bare søker å more seg eng.

playgirl
playgirl |pleigørl|subst. -en, -erkvinnelig motstykke til playboy eng., e. playboy

plebe ier
plebẹịer subst. -en, -e1 (om antikke forh.) romer av underklassen (t. forskj. fra patrisier) 2 ukultivert, tarvelig person ty., e. lat. adj. plebeius avl. av plebs; se -isk

plebe iisk
plebẹịisk adj. -1 (om antikke forh.) som angår, tilhører plebeierklassen 2 ukultivert vulgær se -isk

plebiscitt
plebiscịtt se plebisitt

plebisitt
plebisịtt subst. -en, -erfolkeavstemning over en foretatt regjeringshandling lat. avl. av plebs

plebisitær
plebisitæ̣r adj. -tplebisitær folkeavstemning

plebs
plebs subst. -en1 (om antikke romerske forh.) folket, massene (t. forskj. fra patrisierne) (nå nedsett.) hop(en) pøbel(en) 2 (sj.) plebeier 2 lat. 'folket'

pledd
pledd subst. -et, -tykt ullteppe: sitte med et pledd om seg | bilpledd eng., skotsk-gælisk plaide

pledere
pledẹre v. -te-ingavgi muntlig innlegg i en rettssak gjøre seg til talsmann for (en sak): de som plederer kirkens frigjørelse fra staten fr.

pleiade
pleiạde subst. -n, -r1 (dikter)gruppe på syv (især om den fr. La Pleiade 1548) 2 (gr. mytol., i pl.) syv døtre av Atlas og Pleione, som av Zeus ble forvandlet til stjerner: Pleiadene Syvstjernen gr.

pleie
pleie Ⅲ -deha for vane: han pleier ikke å komme så sent hjem | det pleier å regne i Bergen være vant til: han pleide å få sakene til gjennomsyn eg. sm. ord som pleie II

pleie
pleie Ⅰ subst. -nstell tilsyn: pasientene får den beste pleie de kan ønske seg | være, bli satt i, komme i pleie | pleie av huden, håret (ofte i sms.) hud-, hår-, fot-, tann-, viltpleie o. fl. avl. av pleie II

pleie
pleie Ⅱ v. -et-ing(se også pleie I)passe stelle: blomstene må pleies | pleie sine negler | pleie sin forkjølelse ɔ:gjøre utstrakt bruk av medikamenter for å bli frisk, (også spøkef.) være latterlig opptatt av sin forkjølelse –dyrke: pleie omgang, vennskap med en norr. plega, mnty.

pleieavdeling
pleieavdeling avdeling (ved gamlehjem og sykehus) for personer som trenger spesiell pleie

pleiebarn
pleiebarn barn som oppfostres hos andre enn foreldrene bortsatt barn til pleie I el., pleie II

pleiebror
pleiebror gutt el. mann i forholdet til pleieforeldres kjødelige barn

pleiedatter
pleiedatter jente el. kvinne i forholdet til pleieforeldres kjødelige barn

pleiehjem
pleiehjem hjem for syke, gamle el. for bortsatte barn sykehjem

pleiepasient
pleiepasient pasient på pleieavdeling, pleiehjem person som må ha slik pleie

pleier
pleier subst. -en, -ejf. hjelpepleier, sykepleier

pleierske
pleierske subst. -n, -rse -ske

pleksiglass
pleksiglass glasslignende plaststoff brukt til bl. a. sikkerhetsglass eng.-amer. varemerke, fork. av pl(astic and fl)exi(ble) glass plastisk og bøyelig glass, jf. plast, plastisk

plekter
plekter subst. -et, -treliten, tynn stav el. skive, brukt til spilling på visse strengeinstrumenter gr. plektron liten stav

plen
plen subst. -en, -erstykke (av hage el. parkanlegg) som er jevnet og tilsådd med gress: anlegge plen | slå plenen fr.; sm. ord som plan II

plenarbehandle
plenạrbehandle behandle i plenum 1. ledd avl. av lat. plenus full

plenarmøte
plenạrmøte plenum(smøte)

plent
plent adv. aldeles: fullstendig absolutt: sette seg plent ned | slå seg plent ihjel | det er plent umulig | nekte plent muligens omdannelse av platt

plenty
plenty adv. (fam.) rikelig mer enn nok: plenty (med) drikkevarer | det har vi plenty av eng., 'mengde'

plenum
plenum subst. et, plena fellesmøte fulltallig forsamling: drøfte en sak i plenum | Stortinget, Høyesterett i plenum lat., n. av plenus full

pleomorf
pleomọrf adj. -tflerformet av gr. pleon mer, og morphe form

pleomorfi
pleomorfịsubst. -enflerformethet

pleonasme
pleonạsme subst. -n, -ruttrykk (ansett som språkfeil) med overflødige ord (f. eks. et gamlehjem for eldre, begrunne hvorfor jeg stemte nei) gr. avl. av pleon mere

pleonastisk
pleonạstisk adj. -pleonastisk uttrykksmåte avl. av pleonasme, se -isk

plesken
plesken subst. -en, -erflat småkake av egg, sukker og mel ty. dim. til Platz flat, tynn kake

pleti
pleti subst. se kreti

plett
plett Ⅰ subst. -en, -er1 flekk: en plett på, i huden | røde pletter på, i kinnene en plett på min ære, mitt rykte | en karakter uten plett og lyte 2 sted: vi slo oss ned på en stille og rolig plett | være først på pletten | han er på pletten (møter (ivrig) frem) hver gang det skal demonstreres uviss oppr.

plett
plett Ⅱ subst. -enuedelt metall med overtrekk av edelt (særl. sølv): skjeer og gafler av (i) plett gjenstander av slikt metall eng. plate sølvtøy, eg. 'plate'

plette
plette v. -et-ingskjemme: hans rykte, rulleblad er plettet avl. av plett I

plettere
plettẹre v. -te-ingovertrekke med metall avl. av plett II

plettet
plettet, pletteteadj. -etespettet spraglet: et plettet stoff avl. av plett I

plettfri
plettfri plettfri vandel til plett I 1

pleuritt
pleurịtt, plev-subst. -enbetennelse i brysthinnen av gr. pleura side, ribben

pleurittisk
pleurịttisk, plev-, adj. se -isk

plexiglass
plexiglass se pleksiglass

plexus
plexus se solar plexus

pli
pli subst. -enfin, beleven opptreden belevenhet: han mangler pli fr. 'fold'

plikt
plikt Ⅱ subst. -en, -er (sjøu.) 1 forreste el. akterste tofte i (ro)båt lite halvdekk forut el. akterut i båt 2 ro plikt være forreste roer (t. forskj. fra stroke) 3 plitt mnty.

plikt
plikt Ⅰ subst. -en, -erdet man er bundet til å gjøre iflg. (juridisk, religiøst el. moralsk) påbud: forsømme, gjøre, oppfylle sin plikt | se det som sin plikt å … | det er hans forbannede plikt | en kjær, selvfølgelig, sur, tung plikt | han gjør det bare av plikt | forsømme, utføre sine offisielle plikter | nei, nå må jeg på arbeidet – pliktene kaller mnty. 'omsorg, pleie'

pliktarbeid
pliktarbeid arbeid man utfører av plikt, iflg. pålegg

pliktavlevering
pliktavlevering lovmessig plikt for trykkerier til å levere eksemplar(er) av ethvert trykk til landets nasjonalbibliotek

pliktdans
pliktdans dans man danser av plikt (med borddamen, -kavaleren)

pliktdel
pliktdel del av arv som etter lov tilfaller livsarvingene

plikte
plikte subst. -etha plikt til: selgeren plikter å informere kjøperen om … avl. av plikt I

pliktfølelse
pliktfølelse en sterk pliktfølelse

pliktig
pliktig adj. -som har plikt på seg forpliktet: kjennes, være pliktig til noe mnty. avl.; ○plikt I

pliktløp
pliktløp tidligere betegnelse for øvelsen 'figurer' i kunstløp, se figur 6 (spøkef.) noe man utfører, gjennomfører for et syns skyld, fordi forholdene krever det e. l.

pliktmessig
pliktmessig adj. -(især i forb.) pliktmessig avhold (for visse yrkesgrupper) se -messig

pliktoppfyllende
pliktoppfyllende adj. ivrig, påpasselig mht. å oppfylle sine plikter

pliktoppfyllenhet
pliktoppfyllenhet subst. -en(litt.) iver i å oppfylle plikter se -het

pliktroer
pliktroer forreste roer til plikt II

pliktskyldig
pliktskỵldig |el. plịkt-|adj. -som man gjør av plikt: pliktskyldige reiser, gratulasjoner (mest i adverbiell superl.) han danset pliktskyldigst en dans med sin søster

plikttjeneste
plikttjeneste (i Forsvaret, politiet o. a.) obligatorisk tjeneste etter endt skoleutdannelse

plikttro
plikttro adj. pliktoppfyllende

pliktøvelse
pliktøvelse obligatorisk konkurranseøvelse (bl. a. i turn t. forskj. fra spesialøvelse)

pliktår
pliktår plikttjeneste av et års varighet

plimsoller
plimsoller subst. -en, -eikke sjødyktig (men ofte høyt forsikret) skip e. den eng. politiker S. Plimsoll som i 1875 fikk innført skipskontroll for å hindre bruk av gamle, livsfarlige fartøyer

plimsollmerke
plimsollmerke lastemerke

pling
pling Ⅰ subst. -et, -kassaapparatets pling substantivering av pling II

pling
pling Ⅱ interj. (om spinkel, klemtende lyd) lydord

plinge
plinge v. -et-ingsi pling avl. av pling II

pling-plang
pling-plang interj. e. ding dang o. l.

plint
plint subst. -en, -ernederste del av søyles basis fotstykke for statue, vase e. l. gr. 'teglstein'

plir
plir subst. -et, -til plire

plire
plire v. -etel. -te-ingmyse: plire mot solen glimte: det pliret noe muntert bak gullbrillene mnty.

plissé
plissẹ́subst. -en, -erskarp(e) fold(er) i tøy fr. perf. pt.; ○plissere

plissere
plissẹre v. -te-ing(se også plissering)legge (tøy) i folder: en plissert bukse fr. avl. av pli

plissering
plissẹring subst. -en, -er1 det å plissere 2 fold: en kjole med plisseringer

plitt
plitt subst. -en, -er (sjøu.) 1 rom under plikt II 1: forplitt og akterplitt 2 fotfjel i plitt 1 sa. ord som plitt [ II]

plog
plog subst. -en, -er1 jordbearbeidingsredskap som skjærer og vender jorden (jf. ard): hesten dro plogen | traktor-, nybrottsplog | legge nytt land under plogen (også overf.) utføre et pionérarbeid | gå bak plogen (også overf.) være bonde –kileformet redskap til å skyve til side snø med: han som kjører plogen 2 snøploglignende formasjon: gjess flyr i plog | skiløperen kjørte (satte) plog ɔ:ploget norr. plógr uviss oppr.

plogbeite
plogbeite forspann foran plog

ploge
ploge v. -et-ing(om skiløper) sette skiene i plogform (for å bremse)

plogform
plogform V-form

ploghøvel
ploghøvel høvel til å pløye not og fjær med

plogland
plogland land som har vært pløyet, som pløyes el. skal pløyes

plogsving
plogsving sving som tas ved å ploge

plogvelte
plogvelte -n el. -velta1 torvremse som er vendt av plogen 2 plogfure

plogvende
plogvende plogvende jord

plombe
plombe |plåmbe plombe|subst. -n, -r1 blysegl: strømmåleren er forsynt med en plombe 2 tannfylling: plomber i tennene fr., lat. plumbum bly

plombere
plombẹre v. -te-ing(se også plombering)forsyne (forsegle el. tette) med plombe avl. av plombe

plombering
plombẹring subst. -en, -er1 det å plombere 2 plombe 2: ha mange plomberinger i tennene

plomme
plomme Ⅱ |plomme plåmme|subst. -n, -r1 det gule i egget: ha det som plommen i egget ɔ:så godt som det overhodet går an 2 se reinsdyrplommeomdannet av blomme blomst

plomme
plomme Ⅰ |plomme plåmme|subst. -n, -rfrukt av plommetreet norr. plóma plommetre, av lat. prunum

plommesekk
plommesekk vedheng til foster

plommetomat
plommetomat plommeformet tomat

plommetre
plommetre treet Prunus domestica

plongé
plongé |plångsjẹ|subst. -en, -er1 skråning øverst på brystvern 2 (kanon)løps helning nedover (jf. elevasjon): maks plongé fr. perf. pt.; ○plongere

plongere
plongere |plångsjẹre|v. -te-ing, senke kanonløp til under vannrett stilling: plongerende ild ild fra høyereliggende til lavereliggende sted fr. 'senke'

plopp
plopp |-o-|interj. (svakere, lettere enn) plump III lydord

plosiv
plosịv subst. -en, -er(fon.) lukkelyd klusil eng. (ex)plosiv

plott
plott subst. -et, -1 plottemerke plottediagram 2 det (f. eks. kart) som noe er plottet inn på 3 handlingstruktur, intrige i litterært verk, film eng. 'lite, (flatt) jordstykke', besl. med plat flat;bet. 3 påvirket av complot se komplott

plotte
plotte v. -et-ingavmerke en viss bevegelse, en viss type foreteelser e. l. på kart el. i grafisk kurve: skipenes posisjoner ble plottet inn på kartet | egnede naturvernområder ble plottet inn på norgeskartet eng.

plotter
plotter subst. -en, -eperson el. apparat som plotter

pludder
pludder subst. -etpludring avl. av pludre

pludderhose
pludderhose (hist.) bukse hvor overtøyet var splittet i remser, og hvor tøyet innenfor falt frem gjennom åpningene ty.; 1. ledd av blodern bevege brusende

pludre
pludre v. -et-ingsmåsnakke utydelig: barnet pludret for seg selv mnty. lydord

plugg
plugg subst. -en, -er1 propplignende gjenstand til lukking av hull, festing, kontakt e. l.: pluggen i bunnen av en vanntank | frostplugg tennplugg: sot på pluggene tenne på alle pluggene se tenne 2 2 undersetsig person (særl. gutt el. mann): en kraftig plugg mnty. 'tapp'

plugge
plugge v. -et-ingslå plugg i: plugge en sko tette med plugg: plugge et hull | plugge i radioen, plugge i(nn) støpselet ɔ:sette støpselet i kontakten

pluggsopp
pluggsopp hattsoppen Paxillus involutus e. sv.

plukk
plukk Ⅱ subst. et grann: 'forstår du noe?' 'ikke (d)et plukk' (jf. småplukk, utplukk) til plukke

plukk
plukk Ⅰ |-o-|subst. -en1 plukking (mest i sms. selv-) 2 grann: hver plukk og pille 3 beiteplukk sm. ord som plukk II

plukke
plukke v. -et-ing1 sanke: plukke blomster, sopp, bær plukke poeng – (med adv.) ta: plukke frem noe | plukke med seg noe | plukke opp noe som er falt ned | plukk ut hva du vil ha de uvanene skal vi nok plukke (ut) av deg | plukke opp (lære) fremmede ord og uttrykk (fam., idr.) han plukket opp (innhentet (og gikk forbi)) konkurrentene en etter en 2 ribbe: plukke en fugl | fuglen plukket seg ren for lus | plukke noe i stykker, fra hverandre ha en høne å plukke med en ha noe uoppgjort (fam.) han, kassen ble plukket for 10 000 kroner 3 fikle klå: du skal nå plukke på alt du får i hendene norr. plokka, mnty.

plukker
plukker se bærplukker, poengplukker

plukkfisk
plukkfisk rett av hakket kokt fisk, oppkokt med potetbiter i røre av smør, melk og krydder (fam.) hakke en til plukkfisk | gjøre, lage plukkfisk av noen pryle, slå fordervet

plukkhugst
plukkhugst spredt hugst av trær (t. forskj. fra flatehugst, teighugst)

plump
plump Ⅲ interj. (om dump lyd som av noe som faller i vann uten plask) lydord

plump
plump Ⅱ adj. -t1 stor og uformelig: en plump neve 2 upassende grovkornet taktløs: en plump opptreden | en plump bemerkning | han kan være temmelig plump avl. av plump III

plump
plump Ⅰ |-o-|subst. -et, -det å plumpe plumpende lyd avl. av plump III

plumpe
plumpe v. -et-ingfalle i (med et plump): 'hvorfor er du så våt, Jens?' 'jeg har plumpet (i vannet)' der plumpet du pent i det ɔ:kom i en kinkig situasjon –bli sagt uforvarende: det plumpet ut av ham | han plumpet ut med (røpet) alt han visste avl. av plump III

plumpudding
plumpudding |plom-|engelsk rosinpudding 1. ledd plum rosin

plunder
plunder -etbryderi besvær: han hadde et svare plunder med å få sydd i knappen | plunder og heft mnty., nederl.; eg. '(verdiløst) husgeråd, skrap', jf. plyndre

plundre
plundre v. -et-ingha besvær: plundre med å få på seg slipset mnty. avl. av plunder

plundret
plundret, plundreteadj. -etedet var plundret(e) å komme til med skrunøkkelen

pluralis
plurạlis subst. en grammatisk flertall (t. forskj. fra singularis); pluralis majestatis (eg. 'majestetens, storhetens flertall') bruk av 'vi' i stedet for 'jeg' i kongelige kunngjøringer (Vi Harald V) | pluralis modestiae beskjedenhetsflertall ɔ:bruk av 'vi' i stedet for mer ubeskjedent, utfordrende 'jeg' lat. (numerus) pluralis av plus, pluris mer

pluralisere
pluralisẹre v. -te-inggjøre pluralistisk

pluralisform
plurạlisform (gram.)

pluralisme
pluralịsme subst. -n1 filosofisk lære som anser virkeligheten som et samvirke mellom flere selvstendige prinsipper (mots. monisme, dualisme) 2 det at et samfunn består av mange forskjellige (interesse)grupper som alle får et visst spillerom, og som balanserer hverandre se -isme

pluralist
pluralịst subst. -en, -ertilhenger av pluralismen (1) se -ist

pluralistisk
pluralịstisk adj. -en pluralistisk filosofi | et pluralistisk samfunn se -isk

pluralitet
pluralitẹt subst. -en, -er(stemme)flertall senlat. avl. av pluralis

plurienn
pluriẹnn Ⅰ subst. -en, -erflerårig plante som ikke setter skudd hvert år (jf. perenn I) 2. ledd avl. av lat. annus år

pluriform
plurifọrm adj. -tmangfoldig mangeartet (mots. uniform II) dannet e. uniform II

pluskvamperfektum
pluskvamperfektum form av verbet som uttrykker førfortid, dvs. at verbalhandlingen er avsluttet før fortiden (da han hadde spist …; det var blitt hevdet at …) el. at den er mulig, men ikke finner (har funnet) sted (hadde jeg visst dette før, …; det hadde jeg nesten glemt) lat., av plus mer, quam enn, og perfektum

pluss
pluss Ⅰ subst. -et, -1 tegnet +: et pluss etter en karakter betyr 'i overkant av' 2 fordel pre: det kan være et pluss for en litteraturkritiker at han selv har prøvd seg som forfatter substantivering av pluss II

pluss
pluss Ⅱ adv. 1 med tillegg av: tre pluss to er fem (3 + 2 = 5) | huset selges for kr 3 000 000 pluss omkostninger | (om det som er over nullpunktet) + 3 | tallverdien av ± 2 ('pluss minus to') er 2 | +20 °C 20 varmegrader | 100 millioner pluss minus 100 millioner med noe mulig el. tillatt avvik opp el. ned, ca. 100 millioner | (i betegnelser for vektklasse) 100 ++ 100 100 kg og over 2 (i karaktersystemer) 5+ lat. 'mer'

plusse
plusse v. -et-ing(bare i forb.) plusse på legge til, på avl. av pluss II

plussfaktor
plussfaktor heldig faktor noe som virker i positiv retning

plussgrad
plussgrad varmegrad: to plussgrader

plussmål
plussmål (idr.) mål som et lag vinner el. ligger over med

plussord
plussord (især skolespr.) positivt ladet ord

plusspoeng
plusspoeng poeng som trekker oppover

pluss-side
pluss-side, plussidefinne pluss- og minussider ved noe | på pluss-siden (av ting som setter helhetsinntrykket opp) kan nevnes …

plusstegn
plusstegn se pluss I

plussvariant
plussvariant det som ligger over gjennomsnittet (især om individ)

plutokrat
plutokrạt subst. -en, -ertilhenger av plutokrati rikmann avl. av plutokrati

plutokrati
plutokratịsubst. -et, -errikmannsvelde gr., av plutos rikdom, og en avl. av kratein å styre

plutokratisk
plutokrạtisk adj. -se -isk

plutonisk
plutọnisk adj. -plutoniske bergarter ɔ:dannet ved vulkansk virksomhet under jorden (dypbergarter) jf. plutonium,, se -isk

plutonium
plutọnium subst. -eturanlignende grunnstoff (kjem. symbol Pu) avl. av Pluton navn på underverdenens gud i gr. mytologi

plutselig
plutselig adj. -som skjer brått brå uventet: en plutselig bevegelse (mest som adv.) plutselig så han noe som rørte seg | før har han ikke tatt det så nøye, men nå skal han plutselig være så from mnty. avl. av plutz plask, knall

pluvial
pluviạl adj. -tsom gjelder regnvann, nedbør lat. avl. av pluvia regn

pluviograf
pluviogrạf subst. -en, -erselvregistrerende nedbørmåler se -graf

pluviometer
pluviomẹter subst. -et, -trenedbørmåler se -meter

plyndre
plyndre v. -et-ingtilegne seg (eiendeler) med vold og (krigs)makt røve rane: vikingene herjet og plyndret | under gateopptøyene ble forretninger plyndret | plyndre en bank mnty. avl. av plunder

plysj
plysj subst. -en, -erfløyelsaktig stoff ty., fr.

plysjtunge
plysjtunge (fam.) (emmen smak og følelsesløshet i munnen ved) bakrus

plystre
plystre v. -et-ing1 fløyte (en melodi) med tunge og lepper: kan du plystre? | plystre en melodi | han gikk og plystret på en visestubb gi slikt signal: plystre på hunden | plystre etter jentene 2 (fam.) plystre middag(en) ɔ:sløyfe, 'blåse i' den norr. blistra

plystretone
plystretone kjelen gir en plystretone når kaffen koker

pløgsel
pløgsel subst. -en, -sler, pløgsle -n el.subst. pløgsla, -r(mest dial.) pløyd jordstykke pløyemark avl. av pløye

pløse
pløse Ⅰ subst. -n, -r1 skinnlapp under snøring: pløsen i en sko 2 (hud)fold stor blære: brenne seg så huden blir hengende i pløser nedover visstn. avl. av pløse II

pløse
pløse Ⅱ v. -te-ing(refl.) danne blærer: malingen har pløst seg besl. med sv. dial. pløsa fylle, stappe i

pløsen
pløsen adj. -t-sne, pløsete

pløset
pløset, pløseteadj. -etefull av pløser: hvis malingflater blir pløset(e), kan det være pga. fuktighet oppsvulmet posete (især i ansiktet): være fet og pløset(e) avl. av pløse I

pløybar
pløybar adj. -tse -bar

pløye
pløye -de el.v. -et-ing(se også pløyning)1 bearbeide med plog: pløye, harve og så | pløye opp et jordstykke | pløye ned gjødsel det er viktig at en viss del av overskuddet pløyes ned igjen (pløyes tilbake) i bedriften 2 bevege (seg) som en plog: skipet har pløyet de syv hav | pløye seg gjennom menneskemengden | han rakk så vidt å pløye (seg) gjennom pensum før eksamen 3 pløyde bord ɔ:med not og fjær avl. av plog

pløyeland
pløyeland plogland

pløyning
pløyning subst. -en, -erpanelet hadde flere feil i pløyningen vbsubst. til pløye 3