pi
pi subst. en 1 den greske bokstav π (tilsv. p i det latinske alfabet) 2 tall som angir forholdet mellom sirkelens periferi og diameter (= 3,14159 …)
piaff
piaff subst. et (i dressurridning) trav på stedet fr. piaffe avl. av piaffer stampe
pia fraus
pia fraus fromt bedrag lat.
pianissimopianịssimo Ⅱ adv. (mus., fork. pp) meget svakt: spille pianissimo ital. superl.; ○piano II
pianissimopianịssimo Ⅰ subst. -et, -erparti som spilles pianissimo: et neppe hørbart pianissimo substantivering av pianissimo II
pianissimopedal
pianịssimopedal venstre pedal på klaverinstrument, som forskyver hammerne, så færre strenger slås an
pianistpianịst subst. -en, -erpianospiller (e. en anekdote fra det ville Vesten) skyt ikke på pianisten (– han gjør så godt han kan) ɔ:ikke kritiser den som bare utfører ordre se -ist 2
pianistinnepianistịnne subst. -n, -rse -inne
pianistiskpianịstisk adj. -klaverteknisk: sonaten er en svær oppgave både pianistisk og kunstnerisk | pianistiske anlegg anlegg som pianist se -isk
piano
piạno Ⅱ adv. (mus., fork. p) dempet svakt (fam.) ta det piano ɔ:rolig ital., av lat. planus jevn
pianopiạno Ⅰ subst. -et, -er1 klaverinstrument hvor strengene står loddrett (t. forskj. fra flygel II): kjøpe et piano klaver: spille piano 2 parti som spilles svakt bet. 1 fork. av pianoforte (el. fortepiano), eldre piano e forte svakt og sterkt (fordi man kunne variere tonestyrken med anslaget); bet. 2 substantivering av piano II
pianokonsert
piạnokonsert klaverkonsert
pianolapianọla subst. -et, -erpianolignende, halvmekanisk instrument avl. av piano I
pianolager
piạnolager pianoforretning
pianopedal
piạnopedal pianissimopedal
piassava
piassạva subst. -enmørkebrune trevler av bladstilker fra forskjellige palmer, deriblant Leopoldinia piassaba portug., fra brasiliansk indianerspr.
piazzapiazza |pjatsa|subst. -en, -eritaliensk plass: ute på piazzaen sm. ord som plass
pickup
pickup |pikkøp|subst. -en, -er1 apparat som omsetter grammofonstiftens svingninger til elektriske svingninger lydhode 2 oppsamlerapparat for høy- el. kornstrå som er slått el. skåret 3 liten lastebil el. åpen varebil eng., av pick plukke, samle, og up opp
pict.
pict. fork. for lat. pictus malt, tegnet
pidestall
pidestạll subst. -en, -er1 sokkel for søyle, statue, byste sette på pidestall gi høy status, opphøye | stige ned fra pidestallen oppgi sin høye verdighet 2 høyt sølvtøy- og porselensskap fr., ital., av piede fot, og stallo plass
pidgin
pidgin |piddsjin|-enel.subst. et hjelpespråk med forenklet grammatikk og ordforråd, utviklet i handelssamkvem o. l. mellom folk som ikke forstår hverandres språk kinesisk forvanskning av eng. business forretning
pidginengelsk
pidginengelsk engelsk-kinesisk blandingsspråk brukt som forretningsspråk i Kina og Sydøst-Asia
piece
piece |pjes|subst. -n, -r1 lite teaterstykke flyveblad 2 oppsett i avis, tidsskrift fr., 'stykke'
piemontevin
piemọntevin vin fra Piemonte i Nordvest-Italia
pierce
pierce |pirse|v. -et-ingbore smykkehull i f. eks. leppe, nesebrusk eng. 'gjennombore'
piesporter
piesporter |pis-|subst. -en, -evin fra Piesport i Moseldalen
pietapietạsubst. -enbilde el. skulptur av den sørgende jomfru Maria med Kristi døde legeme ital.; sm. ord som pietet
pietet
pietẹt subst. -enhensynsfull ærbødighet (for tradisjoner, for det som er vakkert, bevaringsverdig o. a.): vise pietet mot noe(n) fr. el. ty., lat. pietas avl. av pius from
pietetshensyn
pietẹtshensyn av pietetshensyn
pietismepietịsme subst. -n1 protestantisk religiøs bevegelse (1600- og 1700-tallet) som la mer vekt på et liv i fromhet enn på (tørr) rett-troenhet fromhetskristendom 2 sneversynt, livsfiendtlig kristendom ty. avl. av lat. pietas, se pietet og, -isme
pietistpietịst subst. -en, -ertilhenger av pietismen se -ist
pietistiskpietịstisk adj. -se -isk
piezoelektrisitet
piezoelektrisitet |pjetso-|elektrisitet som oppstår i visse krystaller når de utsettes for trykk 1. ledd av gr. piezein trykke
piffpiff Ⅰ -en el.(i bet. 1) subst. -et- (fam.) 1 snert pikant og delikat anstrøk: krydder gir maten en (el. et) ekstra piff 2 energi pepp: ta piffen ut av en substantivering av piff II
piffe
piffe v. -et-ing(fam.) gi piff: en lekker salat piffer opp måltidet | piffe en opp
pigg
pigg Ⅱ adj. pigt(mest predik.) opplagt: han våknet etter tolv timers søvn, uthvilt og pigg | føle seg pigg sv.
piggpigg Ⅰ subst. -en, -er1 tynn og spiss utstikkende del el. utvekst: piggen på skistaven | pinnsvinet har pigger (i fjellnavn) Galdhøpiggen vende piggene ut være ilsk, olm, bryskt avvisende 2 (sjøu.) forpigg, akterpigg norr. pik piggkjepp;bet. 2 fra nederl. pick el. eng. peak
piggdekk
piggdekk (til bil)
piggepigge Ⅱ subst. -et(bare i forb. pigge opp) gjøre pigg II stimulere sette mot i: sykkelrytterne fikk sukkervann å pigge seg opp på | vi må få pigget ham opp sv. avl. av pigg II
piggepigge Ⅰ v. -et-ing1 skyve seg frem med (pigg)stav: han pigget over mål (med skistavene) (mest fam.) pigge av skynde seg av gårde, forlate stedet 2 forsyne med pigg(er): pigge dekk avl. av pigg I
pigget
pigget, piggeteadj. -etefull av pigger: en pigget(e) overflate
piggfinnefisk
piggfinnefisk fisk i ordenen Perciformes av benfiskene (med pigger i forreste del av finnene)
piggfri
piggfri piggfrie dekk | kjøre piggfritt
pigghalsbånd
pigghalsbånd hundehalsbånd med pigger ut (for å verne mot bitt fra andre dyr)
pigghud
pigghud dyr i rekken Echinodermata, ofte med bevegelige pigger i kalkskjelettet
pigghåpigghå haifisken Squalus acanthias (jf. hå II)
piggskate
piggskate fisken Raja clavata med store pigger på oversiden
piggsko
piggsko (idr.)
piggsopp
piggsopp sopp i flere familier i ordenen Poriales, som danner sporer på piggaktige fremspring
piggtråd
piggtråd gjerdetråd med pigger
piggtrådmusikk
piggtrådmusikk eldre betegnelse for larmende pop-musikk med elektriske gitarer og slagverk visstn. kalt så pga. 'øresønderrivende' larm
piggvarpiggvar subst. -en, -rflyndrefisken Psetta maximus om 2. ledd se var I
pigment
pigmẹnt subst. -et, -er1 fargestoff (i bl. a., hud og hår) 2 fargepartikkel (uløselig pulver) i maling, plast, keramikk o. a. lat. 'farge'
pigmentere
pigmentẹre v. -te-ingavsette pigment
pik
pik subst. -en, -er(dial.) lyster hakapik besl. med pigg
pikador
pikadọr subst. -en, -erridende tyrefekter som tirrer tyren med lanse sp. avl. av picar stikke
pikant
pikạnt adj. -1 behagelig smaks- og luktesanspirrende: krydderet gir sausen en pikant smak 2 pirrende (sensuelt) tillokkende: et pikant utseende (om det erotiske) pikante affærer | pikante (vovede) historier fr. pres. pt. av piquer stikke
pikanteripikanterịsubst. -et, -ernoe som er pikant pikant oppførsel se -eri
pikepike Ⅰ subst. -n, -r1 barn el. ennå ikke voksen person av hunkjønn jente: de har to piker og en gutt (idr.) utøver i pikeklassen pikelagsspiller: hun er pike neste år også (ugift) kvinne opptil et par og tyve år: hun er en pen pike | en skikkelig pike | pikenes jens kvinnebedårer 2 hushjelp: den dagen da pikene hadde fri jf. stuepike, værelsespike3 (mest litt.) lettlivet el. løsaktig kvinne: piker, vin og sang | gatepike sen norr. píka, visstn. finsk
pikepike Ⅱ |pik|subst. -n, -rtungt spyd fra 1600-tallet fr. avl.; ○pikere
piképikẹ́subst. -entettvevet, riflet bomullsstoff fr., eg. perf. pt.; ○pikere
pikebarnpikebarn 1 (t. forskj. fra guttebarn)hun fødte et nydelig pikebarn 2 (meget) ung kvinne: gifte seg, hun? hun er jo bare et pikebarn!
pikejeger
pikejeger mann som løper etter pikene jentefut
pikeklasse
pikeklasse 1 skoleklasse med bare piker 2 (idr.) klasse for piker i alderen 14–16 år
pikekyss
pikekyss søt kake av eggehviteskum og sukker marengs
pikeligpikelig adj. -pikeaktig ungpikeaktig se -lig
pikelill
pikelill subst. en kjæleord for ung pike
pikenavn
pikenavn 1 Kari er et pikenavn 2 (om etternavn) kvinner kan beholde sitt pikenavn når de gifter seg
pikener
pikenẹr subst. -en, -erfotsoldat på 1500- og 1600-tallet, bevæpnet med pike II ty., gfr.
pikere
pikẹre v. -te-ing1 ved gjennomsying feste avstivende belegg på bakside av krave, oppslag e. l. 2 såre støte: føle seg pikert over noe 3 hoppe el. stupe med hofteknekk fr. piquer stikke
pikett
pikẹtt subst. -en1 beredskapsvakt i f. eks. politi, rutebilselskap reservevakt(fartøy) i sjøforsvar 2 (politispr.) medpatruljerende e. l. i bil: piketten i høyre forsete fr. 'teltpæl, teltvakt'
pikk
pikk Ⅱ subst. et ta med seg sitt pikk og pakk ɔ:sine småsaker, eiendeler muligens omdannet e. ty. mit Sach und Pack
pikk
pikk Ⅲ subst. -et, -pikkende slag, lyd
pikk
pikk Ⅰ subst. -en, -er(vulg.) penis norr. pikkr, besl. med pigg
pikke
pikke v. -et-ingplukke, hakke (med fin, svak lyd): småfuglene pikker (i seg) korn | kyllingen pikket hull på egget | det pikket på vindusruten (e. eng. pick up) vi går på forelesningen - det kan hende vi kan pikke opp noen gullkorn lydord
pikkelhjelm
pikkelhjelm pikkelhue
pikkelhue
pikkelhue klokkeformet hjelm av prøyssisk type, med oppstående spiss (brukt i Norge i 1880- og -90-årene) ty. Pickelhaube
pikkels
pikkels subst. -en, -er(mest i pl.) grønnsakbiter nedlagt i sterkt krydret eddik eng. pickles, pl. av pickle, eg. 'saltlake'
pikkolo
pikkolo subst. -en, -er1 resepsjonsgutt, elevatorgutt i hotell 2 pikkolofløyte ital. 'liten'
pikkolofløyte
pikkolofløyte liten fløyte stemt en oktav over vanlig tverrfløyte ital.
pikkpakkpikkpakk subst. -etpikk og pakk se pikk II
piknik
piknik subst. -en, -erlandtur med (større) måltid av medbrakt mat eng., fr. pique-nique av uviss oppr.
piko-
piko- (fork. p) uttrykker en billiontedel i sms. med måleenheter sp. pico ulike tall, liten mengde, spiss
pikrat
pikrạt subst. -et, -ersalt av pikrinsyre
pikrinsyre
pikrịnsyre trinitrofenol brukt i industrien, tidligere som sprengstoff 1. ledd av gr. pikros bitter
pikter
pikter subst. -en, -e(hist.) medlem av skotsk folkegruppe av lat. picti (de) tatoverte
piktiskpiktisk adj. -se -isk
piktografi
piktografịsubst. -enbilledskrift av lat. pictus malt, og -grafi
piktografiskpiktogrạfisk adj. -se -isk
piktogrampiktogrạm subst. -mmet, -mmerse -gram
pilpil Ⅱ subst. -en, -ertre el. busk i slekten Salix i pilefamilien norr. píll muligens av pil I
pil
pil Ⅰ subst. -en, -ertynn stang med spiss, som skytes ut med bue: skyte med pil og bue | fare av sted som en pil Amors piler kjærlighet –pil-lignende tegn brukt i veiledninger: klipp i pilens retning | følg pilen sen norr. píla oppr. lat. pilum kastespyd
pilaff
pilạff subst. -ensterkt krydret rett av ris og kjøtt el. fisk m. m. pers. pilaw
pilaffris
pilạffris ris frest i fett med løk og krydder før koking
pilar
pilạr subst. -en, -ergrov søyle søylelignende fundament: broen er bygd på pilarer grunnpilar: Grunnloven er selve pilaren under det norske demokrati sen norr. pilarr, mlat., av lat. pila stolpe
pilaster
pilạster subst. -en, -e-trefirkantet, søylelignende fremspring fra vegg, brukt dels som forsterkning, dels som dekorasjon fr. avl. av lat. pila stolpe
pile
pile v. -te-ingbevege seg raskt (som en pil): han pilte av sted | småbåter pilte hit og dit
pilegrim
pilegrim |pil(e)grim|subst. -en, -ertroende som valfarter til et hellig sted norr. pilagrim, mlat., lat. peregrinus fremmed
pilere
pilẹre v. -te-ing(tekn.) elte, kna (inn) fr. 'støte'
piletre
piletre pil II
pilfink
pilfink finken Passer montanus
pilformet
pilformet adj. -edeav form som en pil I (bot., om trekantet el. tungeformet blad) med to nedrettede fliker ved grunnen
pilkpilk subst. -en, -erfiskeredskap (loddsnøre) med én el. flere dobbeltkroker som beveges i regelmessige rykk til pilke
pilkepilke v. -et-ingfiske med pilk: pilke småsei visstn. avl. av pille III
pilkoggerpilkogger til pil I
pill
pill adv. pill råtten eg. pillråtten ɔ:så råtten at den kan pilles i stykker
pillepille Ⅳ subst. -et1 pille av, bort stikke av (fam.) pille av dø 2 (refl., fam.) pelle visstn. sm. ord som pille III
pille
pille Ⅱ subst. -n, -rpilar mnty., mlat., av lat. pila stolpe
pille
pille Ⅰ subst. -n, -rliten kule med legemiddel: ta piller mot astma svelge den bitre pille måtte finne seg i noe ubehagelig | sukre pillen mildne en upopulær avgjørelse, kritisk uttalelse, spydighet e. l. mnty., mlat. pill(ul)a, lat. pilula, dim. av pila ball
pillepille Ⅲ v. -et-ing(se også pilling)1 plukke pirke: sitte og pille i maten | pille nese, pille seg i nesen | pille på, ved noe tukle med noe | jeg lar meg ikke pille på 2 ribbe, plukke: pille fjær | pille fra hverandre nty., lat. pilare rykke hårene ut
pillebille
pillebille bille (Byrrhidae) som kan trekke følere og ben inn, så den får kuleform
pillenpillen adj. -tpilne, 1 sirlig tertefin: han er så pillen og pertentlig tander skrøpelig 2 småskåren som lar seg såre av bagateller avl. av pille III
pillerepillẹre v. -te-ingkapsle el. pelletere frø før såing avl. av pille I
pilleripilleri subst. -etpusleri, ubetydelighet avl. av pille III,, se -eri
pillert
pillert varietet av hageert
pilletriller
pilletriller 1 bille (skarabé) som legger egg i gjødselkuler som den triller med forbena 2 (spøkef.) farmasøyt
pillevrak
pillevrak person som er sterkt avhengig og ødelagt av piller (særl. med narkotisk middel)
pilling
pilling subst. -en1 det å pille 2 nupper på tekstiloverflate nupping
pilot
pilọt subst. -en, -erfører av luftfartøy fr. 'los'
pilotfisk
pilọtfisk losfisk
pilotprosjekt
pilọtprosjekt forsøksprosjekt som går forut for et større veiledende prosjekt
pils
pils subst. -en, -(porsjon) pilsnerøl: pils og bayer er ølsorter i klasse D | en halv pils kortform av pilsner, pilsnerøl
pilskate
pilskate tropisk bruskfisk (Dasyatidae)
pilskudd
pilskudd skudd med pil (hist., til omtrentlig angivelse av avstand) på et pilskudds avstand
pilsnar
pilsnar snar, hurtig som en pil
pilsner
pilsner subst. -en, -epilsnerøl
pilsnerølpilsnerøl lyst, undergjæret øl i klasse D, med fra 3,75 til 4,75 volumprosent alkohol e. Pilsen (nå Plzeň) by i Böhmen, Tsjekkia
pilsnok
pilsnok snok i familien Coluber
pilt
pilt subst. -en, -erpusling guttunge norr. piltr gutt
pilte
pilte v. -et-ingsmåspringe tusle: han piltet av gårde, temmelig slukøret
pimientopimiẹnto subst. -en, -s-erspansk pepper (fruktkjøtt av) paprika sp., sm. ord som pigment
pimpepimpe v. -et-ingdrikke alkohol ofte og mye: han er svær til å pimpe | pimpe og ture visstn. eg. 'proppe seg', besl. med pamp
pimpernell
pimpernẹll subst. -en, -er1 navn på forskjellige planter: Sanguisorba minor, Anagallis arvensis (rødarve, nonsblom) og Pimpinella saxifraga (gjeldkarve) 2 potet av en rødaktig sort eng., mlat.
pimpinelledråperpimpinẹlledråper ekstrakt av gjeldkarvens rot (jf. pimpernell)
pimpstein
pimpstein sterkt blæret lava brukt til pussing, sliping og rensing nty., 1. ledd av lat. pumex, besl. med spuma skum
pinakkel
pinạkkel subst. -en, -akler1 spiss fjelltopp 2 fial fr., mlat. dim. av lat. pinna, penna vinge, murtind
pinakotekpinakotẹk subst. -et, -eroffentlig malerisamling gr., til pinaks tavle, om 2. ledd se bibliotek
pinaktigpinạktig adj. -1 pinlig ubehagelig pinefull: en pinaktig taushet 2 knapp trang: pinaktige tider avl. av pine I,, se -aktig
pinaktighetpinạktighet subst. -entidenes pinaktighet se -het
pinatypi
pinatypịsubst. -enmetode til fargekopiering av gr. pinaks tavle, og typos preg, form
pincenez
pincenez |pængsnẹ|subst. -en, -erlorgnett fr., av pincer klemme, og nez nese
pinepine Ⅰ subst. -n, -r1 helvetesstraff: den evige pine | helvetes (pøl og) pine (som ed el. bedyrelse i uttr.) jf. pinedøddød og pine! 2 smerte plage: det var ham en pine å se hvordan eiendommen litt etter litt forfalt | gjøre pinen kort få det hurtig overstått norr. pína, mnty., oppr. lat. poena straff
pinepine Ⅱ v. -te-ing1 utsette for pine I 2: pine dyr | han ble pint og plaget av kameratene | det piner meg at jeg ikke fikk tilgitt ham før han døde 2 utføre med møye, anstrengelse tvinge presse: endelig hadde han fått pint sammen penger til en bil | pine maten i seg | bukser så trange at man må pine seg inn i dem 3 pine ut jorden jf. utpine 2 avl. av pine I
pinebenk
pinebenk legge, spenne en på pinebenken la en vente lenge på noe han er spent på
pinedød
pinedød, pinadøadv. (brukt som ed el. bedyrelse) nå får du pinedød ta deg sammen! eg. 'ved Kristi pine og død'
pinefull
pinefull en pinefull sykdom, død
pinet
pinet, pineteadj. -ete(fam.) gnieraktig knipen
pinetrangpinetrang pinetrange bukser til pine II
pingle
pingle subst. -n, -r1 tynn og hengslete ung person (især gutt, mann) 2 svekling pyse muligens besl. med lydordet ping
pingpong
pingpong subst. -enbordtennis eng., lydetterligning av racketslagene
pingvin
pingvịn subst. -en, -ersvømmefugl i ordenen Sphenisciformes fr., eng., kymrisk pengwyn hvitt hode (oppr. brukt om geirfuglen, som har hvit flekk over øyet)
pinje
pinje subst. -n, -rsydeuropeisk furu (Pinus pinea) med paraplyformet krone fr., lat. avl. av pinus furu
pinjong
pinjọng subst. -en, -erlite tannhjul, især om det minste av to el. flere som griper i hverandre eng., visstn. av gfr. oppr.
pink
pink subst. -en, -er, pinkesubst. -n, -rlettbygd skip fra 1400- og 1500-tallet mnty. el. eng. 'vaktskip'
PIN-kode
PIN-kode firesifret personlig kode som innehaveren av betalingskort må taste inn for at kortet skal virke 1. ledd fork. for personlig identifikasjonsnummer
pinligpinlig adj. -1 pinlig forhør forhør med tortur 2 ubehagelig: pinlig taushet | en pinlig situasjon (som gradsadverb) vi er pinlig klar over, oppmerksom på situasjonen 3 (svært) omhyggelig: overalt hersket pinlig orden | være pinlig nøyaktig med noe avl. av pine I,, se -lig
pinnpinn subst. -en1 (i visse faste uttr.) pinne: 'hver sigarett du tar, er en pinn(e) i din likkiste' ɔ:bidrar til din død | det landstedet kan vi skyte en hvit pinn etter ɔ:oppgi håpet om å få (i sms.) pekepinn 2 (i sms.) frossenpinn, tørrpinn sa. ord som pinne I
pinne
pinne Ⅱ v. -et-ing1 hugge (til pinner): pinne opp litt ved 2 (skomakerspr.) plugge: pinne sko
pinnepinne Ⅰ subst. -n-r(se også pinn)1 (forholdsvis) tynt, stivt stykke tre: spikke til en pinne | legg noen pinner i ovnen, er du snill | hønsene, fuglen sitter på pinnen | være stiv som en pinne han bor elendig, men så legger han ikke to pinner i kors for å få seg noe bedre heller ɔ:foretar seg absolutt ingenting | 'har du fått stor fisk?' 'nei, bare noen pinner' (fam.) falle, ryke av pinnen miste sin høye stilling | vippe en av pinnen bringe en ut av fatning, overrumple en | stå på pinne for en (være rede til å) gjøre alt man blir bedt om –tynn stang, plugg e. l. av tre el. annet materiale til et bestemt formål: slå, vippe pinne | bære-, blomster-, rør-, strikkepinne | strikke pinnen ferdig (fam., sl.) gass(pedal): gi full pinne 2 (fam.) dram e. l.: ta seg en pinne 3 (fam.) litt kjøtt, fisk el. spekemat etter grøt sen norr. pinni, mnty., muligens lat. pinna finne II
pinnekjøtt
pinnekjøtt saltet, tørket og til dels lettrøkt kjøtt av fåreribbe, dampkokt på rist av trepinner
pinnendepinnende adv. (forsterkende) sitte, stå pinnende fast avl. av pinne I e. lignende adv. på-ende
pinneskrue
pinneskrue bolt i form av hodeløs skrue gjenget i begge ender
pinnestol
pinnestol enkel trestol med pinnerygg
pinneved
pinneved båten ble knust til pinneved
pinnsvin
pinnsvin insekteteren Erinaceus europaeus (i sms.) dyr som ligner pinnsvin, f. eks. hulepinnsvin, sjøpinnsvin navnet pga. piggene som dekker ryggen, og den trynelignende snuten
pinnsvinstilling
pinnsvinstilling isolert militær forsvarsstilling som er sterkt befestet på alle sider e. eng.
pinol
pinọl subst. -en, -erstålspiss til støtting av arbeidsstykke i dreiebenk ty., muligens av lat. spinula liten torn
pinot
pinot |pinạ̊|subst. -enhøykvalitets vindruesort fr. avl. av pin, lat. pinus furu
pins
pins subst. -en, -(jakke-, lue)merke med nål eng. pl. av pin nål
pinscherpinscher, pinsjersubst. -en, -ekorthåret terrierhund av tysk rase (jf. dobermann, dvergpinscher) ty., muligens 'hund fra Pinzgau'
pinse
pinse Ⅰ subst. -n, -rkirkefest på den 50. dag (syv uker) etter påske, til minne om Den Hellige Ånds komme (også om tiden omkring denne høytiden): feire pinse | ønske god pinse visstn. nty. (jf. norr. pik(k)isdagr), oppr. gr. pentekoste femtiende(dag etter påske)
pinse
pinse Ⅱ v. -et-ing1 flytte, lempe med stålspak (pinseben) 2 (sjøu.) pinse klokken ɔ:stille den, især i forb. med skifte av tidssone eng. pinch klemme
pinseaften
pinseaften dagen før pinsesøndag
pinsebevegelse
pinsebevegelse vekkelsesbevegelse som vil gjenopplive den eldste menighets kristenliv, og som bl. a. legger vekt på ekstatisk omvendelse, praktiserer voksendåp og tungetale og forsøker helbredelse ved bønn
pinsedag
pinsedag 1. og 2. pinsedag søndag og mandag syv uker etter påske pinsesøndag: pinsedags morgen
pinselpinsel subst. -en, -slerdet å pines: han led de forferdeligste pinsler | pinsel og straff avl. av pine II
pinselilje
pinselilje hageplanten Narcissus poeticus
pinsemenighet
pinsemenighet menighet i pinsebevegelsen
pinsesøndag
pinsesøndag 1. pinsedag
pinsett
pinsẹtt subst. -en, -erliten, fjærende metallklype fr. avl. av pincer klemme
pinsevenn
pinsevenn tilhenger av pinsebevegelsen
pint
pint |paint|subst. -en, -sbritisk hulmål (0,57 l) amer. hulmål (0,47 l for flytende vare og 0,55 l for tørrvare) eng., gfr., nederl.
pinup
pinup |pinnøp|subst. -en, -erbilde (oppslått på vegg) av velskapt og oftest lett påkledd ung kvinne 'oppklebingspike' (fam.) velskapt ung kvinne: hun er rene pinupen forkortet form av amer.-eng. pin-up girl, av pin up sette opp med knappenål e. l., og girl pike; ordet kom til Europa med amer. soldater i begynnelsen av 1940-årene
pinxit
pinxit (fork. pinx.) signatur etter kunstnerens navn på maleri el. kobberstikk lat. 'har malt (det)'; perf. av pingere male
pinyin
pinyin |pinjin|subst. nyere system til transkribering av kinesiske skrifttegn til latinsk alfabet kinesisk
pioner
pionẹr subst. -en, -er1 ingeniørsoldat 2 (utenl.) nybygger 3 banebryter foregangsmann: nordmennene har vært pionerer på hvalfangstens område fr. 'nybygger', av gfr. peon fotsoldat, jf. lat. pes fot
pionerarbeid
pionẹrarbeid nybrottsarbeid
pippip Ⅰ subst. -et, -; i bet. 2subst. -en1 pipende lyd: fuglenes, vindens pip det kom ikke så mye som et pip til protest 2 (fam.) ta pipen fra en ta motet, kraften fra en | (sl.) sette pipen til stryke med (eg. bli kvalt) avl. av pipe II
pip
pip Ⅱ interj. en dukke som sier pip når man klemmer på den lydord
pipe
pipe Ⅱ pep, v. pepet-inggi en høy, tynn lyd: døren pep og skrek på hengslene | musene piper | en tynn og pipende stemme | publikum pep | taleren ble pepet ut | jeg er så sulten at det piper i maven fare med pipende lyd: kulene pep om ørene på oss mnty., lat.
pipepipe Ⅰ subst. -n, -r1 innretning til å røyke på, med hode til å ha tobakk i og rør til å suge røyk igjennom: røyke pipe | rense, stoppe pipen (med tanke på det som rommes i hodet) røyke en pipe | en pipe tobakk –annen rørformet innretning: røyken, dampen går opp gjennom pipen | orgelets piper | børsepipe børseløp | hullpipe stanseredskap | pipene i prestens krave jf. pipekrave hulhet i f. eks. nøkkel, knokkel: nøkkelpipe, benpipe jf. pipenøkkel2 slik gjenstand til å blåse lyd med fløyte I 2: danse etter ens pipe rette seg blindt etter en, adlyde en i stort og smått | men da fikk pipen en annen lyd da talte man i en annen tone, da slo man om | stikke pipen i sekk bli mer forsiktig med hva man sier, 'stemme tonen ned', 'pakke sammen' 3 eldre hulmål (især for vin), forskjellig fra land til land (og for de forskjellige vinsorter): en gammel norsk pipe var på 449 liter norr. pípa, mnty., lat.
pipebeslag
pipebeslag beslag 1 av sink til tetting mellom pipe og tak
pipebrann
pipebrann brann i (skorsteins)pipe
pipekonsert
pipekonsert piping fra publikum, tilstedeværende: en intens, voldsom pipekonsert
pipekrave
pipekrave krave av rørformede tøy-el. papirfolder, brukt på 1500- og 1600-tallet og i vår tid av prester
pipeline
pipeline |paiplain|subst. -en, -srørledning for gass- el. oljetransport eng.
pipeløppipeløp skorstein fra bunn til topp kanal i skorstein, se løp II 3
pipenøkkel
pipenøkkel skrunøkkel med hylse til å sette over mutteren
pipeorgelpipeorgel (t. forskj. fra harmonium)
piper
piper subst. -en, -e1 (hist.) fløytespiller 2 deltager i pipekonsert: pipere og klappere
piperidin
piperidịn subst. -etspaltningsprodukt av piperin (med basiske egenskaper, brukt som løsningsmiddel, katalysator o. a.)
piperin
piperịn subst. -etalkaloid i pepper avl. av lat. piper pepper
pipestilk
pipestilk to (tynne) pipestilker av noen ben eg. om røret på en krittpipe
pipestokk
pipestokk (fag.) 1 pipeløp 2 tykt hullet bord hvor orgelpipene sitter
pipet
pipet, pipeteadj. -etesom har rørformede kanaler porøs: brød er pipet(e)
pipette
pipette |-pẹtt(e)|subst. -n, -rstikkhevert dråpeteller fr. dim. til pipe
pipettere
pipettẹre v. -te-ingsuge opp med pipette
piplepiple v. -et-ing1 sive dråpevis: blodet, svetten, tårene pipler frem 2 komme, vokse (umerkelig, litt etter litt): små, grønne blader piplet frem på trærne | angeren, sinnet piplet opp i ham avl. av pipe II
piplerke
piplerke fugl i slekten Anthus i erlefamilien
pipppipp subst. -et, -kvitrende lyd av småfugl kort, tynn enkelt lyd (som i NRKs tidssignal) ikke et pipp ikke en lyd, ikke et kvekk til pippe
pippe
pippe v. -et-ingkvitre si 'pipp' lydord
pippip
pippip Ⅰ subst. -en, -er(barnespr.) (små)fugl substantivering av pippip II
pippip
pippip Ⅱ interj. lydord
pir
pir Ⅱ subst. -en, -ersmåmakrell nty. pir, nederl. pier metemark
pir
pir Ⅰ subst. -en, -erstor utstikkerbrygge eng. pier, fr., lat., oppr. gr. petra klippe, stein
piraja
pirạja subst. -en, -ersydamer. ferskvannsrovfisk i slekten Serrasalmus piratfisk portug., fra indianerspr.
pirat
pirạt subst. -en, -er1 sjørøver 2 piratfirma, piratsender e. l. lat., oppr. gr. avl. av peiran forsøke, angripe
pirateripiraterịsubst. -etsamnavn for sjørøveri og flykapring piratvirksomhet se -eri
piratfirma
pirạtfirma firma som opererer ulovlig (uten lisens, bevilling e. l.)
piratkopiering
pirạtkopiering (av litterært verk, lydopptak)
piratsender
pirạtsender ulovlig kringkaster
piratutgavepirạtutgave til pirat i foreld. bet. 'bokhandler, boktrykker som utgir en bok uten tillatelse fra forfatteren'
pirhode
pirhode ytterste del av pir I
pirk
pirk Ⅰ subst. -en, -er(fam.) pirket person: han er en pirk
pirkpirk Ⅱ subst. -et1 pirkearbeid: hardangersøm er noe pirk 2 kritikk av detaljer: jeg har noe pirk å komme med til pirke
pirkepirke v. -et-ingstikke el. grave forsiktig med fingrene el. med spiss gjenstand: han satt og pirket på en halvdød flue | pirke seg i tennene, ørene | sitte og pirke i maten (især: fordi man ikke har matlyst, ikke liker den) du skal nå alltid pirke på det jeg sier ɔ:detaljkritisere, 'vri litt på' –tukle: når systemet er godt, skal man ikke pirke ved det avl. av pirre
pirkearbeid
pirkearbeid (ofte nedsett.) arbeid med småting som krever tålmodighet, men som gir små resultater
pirket
pirket, pirketeadj. -ete(overdrevent) nøyaktig med detaljer: han er fryktelig pirket(e) | et pirket(e) arbeid pirkearbeid avl. av pirk el. pirke
pirog
pirog Ⅰ |-rạ̊g(g)|subst. -en, -er1 kano av uthulet trestamme 2 tomastet sydhavsfartøy fr. el. sp., fra et karibisk spr.
pirog
pirog Ⅱ |-rạ̊g(g)|subst. -enrussisk rett av butterdeig med kjøtt, fisk, sopp o. a. som fyll russ.
pirol
pirọl subst. -en, -erden sterkt gule spurvefugl Oriolus oriolus ty.
pirquetprøve
pirquetprøve |pirkẹ-|prøve på kroppens reaksjon på tuberkulosesmitte ved at man risper i huden og smører på tuberkulin e. den østerrikske lege Clemens von Pirquet 1874–1929
pirre
pirre v. -et-ingvirke hissende, eggende (på en person el. hans sanser): vinen pirret ganen | seksuell pirring | det gåtefulle pirrer alltid nysgjerrigheten | ha en pirrende følelse visstn. oppr. lydord
pirreligpirrelig adj. -irritabel: være pirrelig av seg se -lig
piruett
piruẹtt subst. -en, -eromdreining på tåspissen (i ballett, kunstløp på skøyter) vendehopp i gymnastikk (i dressurridning) hestens dreining på bakbena fr.
piruettere
piruettẹre v. -te-ingutføre piruett(er)
pirum
pirum ub. adj. (fam., bare predik., ofte feilaktig uttalt 'pirium') drukken uviss oppr.
pisang
pisạng subst. -en, -ertropisk plante i pisangfamilien (bananfamilien) malayisk
piskpisk Ⅱ subst. subst.; pryl av pisk juling: hunden fikk pisk til piske
piskpisk Ⅲ subst. -et, -enkelt, piskende bevegelse: fisken gjorde et pisk med sporden til piske
piskpisk Ⅰ subst. -en, -er1 svepe: slå med en pisk | han lot hesten få smake pisken stå, være under pisken være kuet, bli holdt strengt i tømme | svinge pisken over en | partipisk 2 hårflette jf. piskeparykk3 lett rus: drikke seg, være på en pisk nty., slav.
piskepiske v. -et-ing1 slå med pisk: piske på hesten | før i tiden kunne man dømmes til pisking | fly, renne som et pisket skinn 2 slå som med piskeslag: regnet pisket ned, pisket mot ruten 3 slå med visp el. annet redskap vispe: piske egg, fløte, krem | propellen, hvalsporden pisket sjøen til skum predikanten greide snart å piske opp stemningen i salen avl. av pisk I
piskeparykkpiskeparykk parykk hvor håret samles i en hengende pisk (t. forskj. fra allongeparykk)
piskerpisker subst. -en, -emaskin til å piske med avl. av piske
piskesnert
piskesnert 1 snert 1 på pisk 2 snert 2 av pisk
piskesnertskade
piskesnertskade rygg- el. leddskade pga. kraftig støt (som når bilist i parkert bil blir påkjørt bakfra) e. eng. whiplash
pisspiss subst. -et1 (fam.) urin prate piss se pissprat 2 maurpiss avl. av pisse
pisse
pisse v. -et-ing1 (fam.) late vannet pisse en oppetter ryggen innsmigre seg hos en, smiske for en 2 (om maur) sprøyte ut giftig væske mnty. el. fr., oppr lydord
pissemaur
pissemaur rød skogmaur
pissoarpissoạr subst. -et, -erurinal fr. avl.; ○pisse
pissprat
pissprat (fam.) tomt snakk
pist
pist Ⅱ subst. -en, -erunderlag, plass som konkurransefektere står på fr., ital. avl. av pestare trå, trampe på
pistpist Ⅰ subst. -en, -er1 hvin pip klynk 2 tynt hår el. strå: han har bare noen pister igjen i nakken 3 (mest dial.) svekling klynker avl. av piste I
pist
pist Ⅲ adv. (fam., bare i forb.) hist og pist hist og her
pistasj
pistạsj subst. -en, -er (fag., bot. også) , pistạsiesubst. -n, -r1 frukt av treet Pistacia vera, bl. a. brukt i konfekt og som smakstilsetning i f. eks. iskrem 2 iskrem med pistasj 1 lat., oppr. pers. pistah
piste
piste Ⅱ v. -et-ing(fam.) kalle (på en) ved å si 'pst': piste på en
piste
piste Ⅰ v. -et-ing(om dyr) pipe pistre lydord
pistenpisten adv. (fam.) pist III: histen og pisten utvidet form av pist III
pistol
pistọl subst. -en, -er1 kort håndskytevåpen til å bruke med én hånd og på kort avstand 2 munnstykke med håndtak (som ligner en pistol 1): sprøytepistol ty., oppr. ital., til bynavnet Pistoja eldre Pistola
pistolgrep
pistọlgrep håndgrep 2 (av form som et pistolskjefte), som gir god støtte samtidig som pekefingeren er fri
pistolmunning
pistọlmunning vi stirret rett inn i en pistolmunning
pistolskudd
pistọlskudd han ble drept med et pistolskudd | på et pistolskudds avstand
pistong
pistọng subst. -en, -er(fag.) ventil på messingblåseinstrument fr.
pistrepistre v. -et-ingpipe: stormen pistret og hvinte | hunden pistret og ynket seg | kulene pistret forbi avl. av pist I
pistreflette
pistreflette pistret flette
pistretpistret, pistreteadj. -etetynn og flisete: pistret(e) hår, trær besl. med pist I
pita
pita, pitabrødmykt brød av hvetemel, vann, salt og gjær, kjent fra Midtøsten, Hellas o. a. st. nygr. petta, pitta brød, kake
pitbull
pitbull subst. -en, -erpitbullterier
pitbullterrier
pitbullterrier kort- og glatthåret terrier (American Staffordshire terrier) av oppr. britisk rase, brukt som kamphund eng.; 1. ledd visstn. til amer.-eng. pit kampplass
pitchpine
pitchpine |pitsjpain|subst. -enved av den nordamer. furu Pinus rigida eng., av pitch bek, og pine furu
pitlepitle v. -et-ing(fam.) gå, skynde seg (med små skritt) pilte: pitle av gårde | vi får vel se å pitle oss hjem eg. 'plukke', besl. med pirke
pitmanarm
pitmanarm styrearm (f. eks. fra styresnekke til stag i forstilling på bil) eng.; 1. ledd pitman gruvearbeider, visstn. i overf. bet. 'sliter'
pitprops
pitprops rundtømmer til takstøtte i gruvegang eng., av pit gruvegang, og prop støtte
pittoresk
pittorẹsk adj. -malerisk: et pittoresk landskap fr., ital. avl. av lat. pictor maler
più
più |pju pjo|adv. (mus.) mer: più mosso mer beveget | più allegro ital.; lat. plus
pivo
pivo subst. -enøl av østeuropeisk (russisk) type
pixel
pixel subst. -en, -(enhet for) billedpunkt på data- el. fjernsynsskjerm eng., av picture element billedelement
pizza
pizza |pitsa|subst. -en, -errett av gjærdeig belagt med tomater, ost, kjøtt e. l. og stekt i ovn ital.
pizzabunn
pizzabunn ferdig- el. halvstekt deigbunn til pizza
pizzeria
pizzeria subst. -en, -erpizzarestaurant ital.
pizzicato
pizzicạto Ⅱ adv. (mus., om spillemåte som består i at man knepper på strykeinstrumentenes strenger istedenfor å bruke buen) spille pizzicato ital. avl. av pizzicare knipse
pizzicatopizzicato Ⅰ |pitsikạto|subst. -et, -erparti som spilles pizzicato pizzicatospill: et muntert pizzicato substantivering av pizzicato II