peile
peile v. -et-ing(se også peiling)1 bestemme retning: peile et fyr | peile inn (lokalisere) en radiosender (refl.) ta kurs sikte: han peilet seg inn på utgangsdøren | peile seg inn på et studium 2 måle, avlese væskehøyde i en beholder: peile oljen mnty., nederl. avl.; ○pel I

peileapparat
peileapparat til peile 1

peiler
peiler subst. -en, -epeileapparat (jf. radiopeiler)

peilestokk
peilestokk til peile 2

peiling
peiling subst. -en, -er1 det å peile(s): peiling av et sjømerke | vi tok peiling på en konstabel nede i gaten og albuet oss frem til ham | vi tok peiling på (avtalte (i første omgang)) å møtes kl. 8 –vinkel mellom nord-syd-linjen og siktelinjen til peilet gjenstand: rettvisende, misvisende peiling 2 (fam.) anelse: jeg hadde ikke (fjerneste) peiling på hva klokken var | han har absolutt peiling ɔ:er slett ikke uopplyst vbsubst. til peile

peis
peis Ⅰ subst. -en, -erkjønnslem på dyr (særl. okse og hingst) svepe laget av oksens kjønnslem pryl: få peis mnty. pêse kjønnslem (særl. på okse)

peis
peis Ⅱ subst. -en, -ermuret, åpent (hjørne)ildsted mnty. pĖsel kammer som kan varmes, oppr. lat. balneum pensile betegnelse for en slags badstue

peisblåser
peisblåser peispuster

peise
peise -te el.v. -et-ing1 slå med svepe 2 peise på drive på | peise av gårde fare fort av sted avl. av peis I

peisestue
peisestue stue med peis

peispuster
peispuster subst. -en, -ebelgredskap til å blåse trekk i ildsted med

pejorativ
pejọrativ Ⅱ adj. -t(sprv.) nedsettende som har nedsettende betydning (mots. meliorativ II): ordet 'gris' kan brukes i pejorativ betydning | et pejorativt ord avl. av lat. peior komp. av malus dårlig

pejorativ
pejọrativ Ⅰ subst. -et, -erpejorativt ord substantivering av pejorativ II

pek
pek subst. -et, -1 antydning: et pek i den riktige retning 2 puss strek: gjøre en et pek til peke

pekannøtt
pekạnnøtt 1 fruktsten av hickorytreet: 2 nøtteaktig frø i slik sten amer.-eng. pecan, fra algonkinsk

peke
peke v. -te-ing1 rette pekefinger, pekestokk e. l. mot: han får alt hva han peker på | peke ut retningen | peke fingre, nese av (eg. ad) en jeg vil gjerne peke (henlede oppmerksomheten) på et par forhold | det er lett å peke på (påvise) svakheter i hans resonnement (jf. påpeke) | han peker seg ut som den best egnede 2 ha retning: fjellene peker mot himmelen alt peker i retning av en varm sommer | en debut som peker fremover ɔ:gir løfter for fremtiden besl. med pigg

pekebok
pekebok tekstløs billedbok for de aller minste

pekefinger
pekefinger finger nærmest tommelen løfte en advarende pekefinger advare | stå med løftet pekefinger

pekepinn
pekepinn noenlunde sikker antydning: gallupundersøkelser kan gi oss en pekepinn om folkemeningen, en pekepinn på (om) at … eg. om pinne brukt av småbarn under staveøvelser

peker
peker subst. -en, -e1 (i IT) dataelement som inneholder adressen til et annet 2 (i IT) tegn (pil) som man beveger med mus 3 se laserpekere. eng. pointer

pekingeser
pekingẹser subst. -en, -eliten langhåret hund av kinesisk rase avl. av Peking (Beijing)

pektin
pektịn subst. -etstoffer i frukt som gjør at det kan dannes gelé fruktstivelse avl. av gr. pektos stivnet

pekuniær
pekuniæ̣r adj. -tsom har med penger å gjøre økonomisk: pekuniære forhold, spørsmål | være i pekuniære vanskeligheter fr., lat. avl. av pecunia penger, avl. av pecu(s) fe

pel
pelⅡ , pælse pæl I

pel
pel Ⅰ subst. -en, -ergammelt norsk og dansk rommål, 1/4 pott (= 0,2413 l): en pel brennevin mnty. pegel målemerke på kar for flytende varer

pelagisk
pelạgisk adj. -1 som har med det åpne hav å gjøre: pelagisk fangst, fiske ɔ:drevet uten forbindelse med land 2 (om utviklingsstadium) da en organisme driver fritt i havet av gr., avl. av pelagos hav

pelargonia
pelargọnia subst. -en, -erprydplante i slekten Pelargonium i storkenebbfamilien (jf. geranium) senlat., avl. av gr. pelargos stork

pelement
pelemẹnt subst. -et, -er (folk., dial.) 1 kiv strid 2 puss pek (i pl.) grimaser og ablegøyer for å tiltrekke seg oppmerksomhet sen norr. parlament sammenkomst, strid; fra mnty., sa. ord som parlament

pelerine
pelerịne subst. -n, -rcape el. skulderslag brukt av kvinner på 1800-tallet fr.; eg. 'pilegrimskrave'

pelikan
pelikạn subst. -en, -ersvømmefuglen Pelecanus, med stor hudpose langs undernebbet senlat., gr. avl. av pelekys øks (e. nebbets form)

pellagra
pellagra |el. -ạgra|subst. -en, sykdom som skyldes mangel på B-vitamin av lat. pellis hud, og -agra (som i podagra)

pelle
pelle -et el.v. pelte-ing(folk., fam., refl., i uttr. som) pelle seg (ha seg, kare seg) hjem | pell deg vekk! se pille IV

pellet
pellet subst. -en, -er (oftest koll. pellets) kuleformet enhet av et stoff: kraftfôr i pelleter eng., sm. ord som pille I

pelletere
pelletẹre v. -te-ingforme til pellets

pelme
pelme se pælme

peloponnesisk
peloponnẹsisk adj. -som angår halvøya Peloponnes i Hellas se -isk

pelotong
pelotọng subst. -en, -er(om utenl. el. eldre no. forh.) hæravdeling av tropps størrelse (særl. i sms. eksekusjonspelotong) fr. 'klump, avdeling'; avl. av lat. pila ball

pelotte
pelotte |-ạ̊tt|subst. -n, -rtrykkpute i bandasje fr. 'ball', avl. av lat. pila ball

pels
pels subst. -en, -er1 dyreskinn med (forholdsvis lange) hår: tett, myk pels få på pelsen få pryl 2 ytterplagg (frakk, kåpe) av pels sen norr. pilz, mnty., lat. 'skinn'

pelsberederi
pelsberederi verksted for pelsberedning

pelsberedning
pelsberedning bearbeidelse av pels til pelsverk

pelsbie
pelsbie veggbie

pelsdyr
pelsdyr dyr hvis skinn brukes til pelsverk

pelse
pelse v. -et-ingslakte og flå pelsdyr: 1000 dyr ble pelset | pelse ned en bestand avl. av pels

pelsfrakk
pelsfrakk jf. pelskåpe

pelskrave
pelskrave krave med påsydd pels

pelskåpe
pelskåpe kåpe av pels (skinnkåpe el. fôrverkskåpe)

pelslus
pelslus vingeløst insekt i gruppen Mallophaga, som snylter på pattedyr

pelssau
pelssau sau som holdes for pelsens skyld

pelsverk
pelsverk pelsvarer skinnutstyr (til frakk, kåpe e. l.)

peltonturbin
peltonturbin turbin hvor én el. flere vannstråler strømmer fra dyse(r) mot skovler på turbinhjulet e. oppfinneren, amerikaneren L. A. Pelton 1829–1909

pemmikan
pemmikan subst. -enhermetisk blanding av fett og finhakket kjøtt eng., fra nordamer. indianerspr. 'fett kjøtt'

pen
pen adj. -t1 som tar seg godt ut (uten å kunne kalles 'vakker') estetisk tiltalende: en pen by, kjole | en dress til (å ha til) pent | en pen pike | synge, smile pent | kornet står pent | pent vær ɔ:med sol og rolige vindforhold 8. plass i Holmenkollrennet er en pen plassering | (sagt til barn) vi spiser med den pene (høyre) hånden 2 (om oppførsel o. a.) vær nå snill og pen gutt | sitt pent! | pene (og pyntelige) mennesker | han var pent nødt til å gi seg eg. 'uten motstand el. protester' | pent (forsiktig) brukt | si det på en pen (hensynsfull) måte | bli pent behandlet | han tok det pent ɔ:lot seg ikke oppskake | ta det pent (rolig) i begynnelsen | smått og pent nordfris., visstn. av fr. en peine (de) urolig (for), forlegen (for)

penat
penạt subst. -en, -er(især i pl.)

penaterater
penaterạter romerske husguder som mentes å beskytte hjemmet og familien (jf. lar I) lat. avl. av penus forrådskammer

pence
pence |pens| se penny

pendant
pendant |pangdạng|subst. -en, -ersidestykke motstykke: den norske ordningen var en pendant til den svenske fr. pres. pt. av pendre henge

pendel
pendel subst. -en, -dler1 (hengende) legeme som kan svinge regelmessig om sin hvilestilling: pendelen i en klokke kjøre pendel se pendelkjøring | pendelen (tendensen) er i ferd med å svinge tilbake 2 elektrisk lampe med én pære, opphengt i ledning fr., lat. pendulus nedhengende

pendeldør
pendeldør dør som kan åpnes til begge sider, og som svinger tilbake til lukket stilling

pendelkjøring
pendelkjøring kjøresystem (for busser og sporvogner) med én rute gjennom et sentrum i stedet for to ruter ut fra det

pendelrute
pendelrute buss i pendelrute

pendle
pendle v. -et-ing1 svinge som en pendel bevege seg frem og tilbake pendle mellom to ytterligheter (om kommunikasjonsmiddel) kjøre i pendelrute 2 være pendler: mange må pendle (på arbeid) reise som pendler: veiene var fulle av folk som pendlet til byen avl. av pendel

pendler
pendler subst. -en, -eperson med arbeidssted utenfor (ofte langt fra) bostedskommunen (jf. dagpendler, månedspendler, telependler, ukependler) avl. av pendle

pendlerbuss
pendlerbuss buss som frakter dagpendlere

pendlerenke
pendlerenke (mest spøkef.) kone til uke-el. månedspendler

pendlerkommune
pendlerkommune kommune hvor det bor mange pendlere

pendlerrute
pendlerrute buss-, togrute for dagpendlere

pendlertog
pendlertog tog som frakter dagpendlere

peneplan
peneplạn subst. -et, -er(geol.) sletteland dannet ved erosjon av lat. pene nesten, og planus flat

penetrasjon
penetrasjọn subst. -en, -erpenetrering

penetrere
penetrẹre v. -te-ingtrenge igjennom trenge inn i utgrunne: en penetrerende (grundig, dyptpløyende) analyse eng.

penge
penge subst. -n, -r1 (i sg., sj.) pengestykke jf. bet. 2 2 (mest i pl.) mynt el. seddel som betalingsmiddel og verdimåler: falske penger var i omløp | norske penger | ha penger på seg | betale i rede penger | pengene på bordet kontant betaling | det kan man få for et par kroners penger, for en billig penge | da må man begynne fra nytt av, og det koster både tid og penger | sy selv og spar penger | gjøre, tjene gode (store) penger på noe | hva gjør man ikke for penger? –kapital rikdom: anbringe, plassere, sette penger i noe | legge seg opp penger | pengene regjerer verden | han giftet seg med en som hadde penger ɔ:som var rik | hun tok ham for pengenes skyld – (med svekket bet.) det ble show for alle pengene ɔ:riktig storshow, show fra først til sist | rene ord for pengene eg. pl. av penning

pengeanbringelse
pengeanbringelse 1 det å anbringe penger i noe 2 noe man anbringer penger i: fast eiendom er en sikker pengeanbringelse

pengebinge
pengebinge (fam.) om stor formue el. pengebeholdning) innhugg i pengebingen

pengefalsk
pengefalsk forfalskning el. ettergjøring av penger

pengegress
pengegress pengeurt

pengehusholdning
pengehusholdning økonomisk system med penger som omsetnings- og betalingsmiddel (t. forskj. fra naturalhusholdning)

pengelens
pengelens subst. -, -eel. (predik.) -(om person) som er i pengeknipe blakk: vi var pengelens

pengelodd
pengelodd lodd i Pengelotteriet

pengeløs
pengeløs (om samfunn, økonomi) hvor kredittkort o. l. har avløst penger som betalingsmiddel

pengemarked
pengemarked marked for kortsiktige lån (især dags- og ukelån)

pengeplassering
pengeplassering det å sette penger i noe: en god pengeplassering

pengepolitikk
pengepolitikk virkemidler (brukt av staten) for å påvirke penge- og kredittforholdene i et land

pengepuger
pengepuger se puger

pengepung
pengepung åpne pengepungen betale (ofte motvillig): bli nødt til å åpne pengepungen; jf. pengesekk

penger
penger se penge 2

pengesak
pengesak han er ikke å stole på i pengesaker

pengesekk
pengesekk sitte på pengesekken være gjerrig | der i huset er det hun som sitter på pengesekken ɔ:har pengene og/el. bestemmer over dem

pengesluk
pengesluk noe som sluker (uforholdsmessig) store pengesummer: OL-arrangementet ble et pengesluk

pengesorg
pengesorg bekymring for hvordan man skal skaffe seg penger el. få endene til å møtes

pengesterk
pengesterk et pengesterkt foretagende

pengeurt
pengeurt ugressplanten Thlaspi arvense i korsblomstfamilien, med pengeformet frukt

pengeutpresning
pengeutpresning, -utpressingdet å presse en for penger

pengeverdi
pengeverdi 1 verdi i penger: ringen jeg fikk av min mor har stor affeksjonsverdi, men liten pengeverdi 2 pengers kjøpekraft: pengeverdien har sunket jevnt siden 1949

pengeøkonomi
pengeøkonomi (t. forskj. fra realøkonomi) jf. pengehusholdning

penhet
penhet subst. -endet å være pen (især om pertentlighet, noe overdreven korrekthet) se -het

penibel
penịbel adj. --ble, pinlig ubehagelig: en penibel situasjon fr. avl. av peine straff, smerte

penicillin
penicillịn subst. -etbakteriedrepende stoff laget av muggsopp (i slekten Penicillium) avl. av lat. penicillus pensel, av peniculus børste, sopp

penis
penis subst. -en, -erdet mannlige kjønnslem lat., eg. 'hale'

penn
penn Ⅰ subst. -en, -er1 skriveredskap som virker med blekk: blyant og penn | med påholden penn se påholden 1 dyppe, hvesse pennen gå i gang med å skrive | han har ennå ikke satt pennen på papiret ɔ:ikke kommet i gang med å skrive | skrive det som faller en i pennen | utredningen er ført i pennen (skrevet) av N.N. | leve av sin penn | være stiv i pennen være flink til å uttrykke seg skriftlig | føre en elegant, skarp penn | skildre med bred penn ɔ:generaliserende, (sterkt, men) unyansert 2 (om person) Nils Kjær var sin samtids skarpeste penn ɔ:skribent sen norr. penni, lat. penna fjær (e. gåsefjærpennen)

penn
penn Ⅱ subst. -en, -erbakerste del av hammer besl. med pinne

pennal
pennạl subst. -et, -eretui til skrivesaker mlat. avl.; ○penn I

penne
penne Ⅰ subst. korte makaronirør (skåret skrått som en fjærpenn) ital. 'penn, fjær'

penne
penne Ⅱ v. -et-ingtynnhamre (plate) avl. av penn II

pennefeide
pennefeide litterær feide

pennefør
pennefør skrivekyndig som uttrykker seg godt i skriftlig form

penneglipp
penneglipp subst. -et, -at vi i farten kom til å skrive 'Grunnloven av 1905', skyldtes et penneglipp ɔ:en unøyaktighet

pennekniv
pennekniv lommekniv eg. 'kniv til å spisse fjærpenner med'

pennesplitt
pennesplitt subst. -en, -ersplittet metallspiss til 'vanlig' penn

pennestrøk
pennestrøk diktatoren kunne henrette tusener bare med et pennestrøk ɔ:med en antegnelse, sin underskrift e. l.

pennetegning
pennetegning tegning med blekk el. tusj (t. forskj. fra bl. a. kulltegning)

pennevenn
pennevenn person som man brevveksler med privat, og som man derved er blitt kjent med

pennhammer
pennhammer klinkhammer (med flat el. kuleformet penn) til penn II

penni
penni subst. -en, --erfinsk mynt (1/100 mark) sm. ord som penning

penning
penning subst. -en, -ergammelnorsk småmynt (1/240 mark) norr. penningr, ags. el. gsaks., uviss oppr.

penny
penny -enpence (myntentet) el. pennyer (mynt) engelsk mynt (tidligere 1/12 shilling (fork. d.,) fra 1971 1/100 pund sterling, fork. p.) eng., sm. ord som penning

pens
pens subst. -en, -erinnretning til å åpne og stenge (skifte)spor med sporveksel eng. points

pense
pense v. -et-ingføre, lede ved hjelp av pens: toget ble penset inn på et sidespor føre lede: det var en kunstinteressert venn som penset ham inn på studiet av de flamske mestere

pensel
pensel subst. -en, -slerredskap (hårbunt på skaft) til påføring av maling, lakk (t. forskj. fra kost I til feiing o. a.) (om kunstmaling) male med bred pensel ɔ:med brede, kraftige strøk (også overf., i sin alm., skildre i kraftige og tydelige ordelag) ty., gfr., lat. penicillus av peniculus børste

penselstripe
penselstripe maling som ikke gir penselstriper

pensjon
pensjọn |pang-|subst. -en, -er1 lønn, godtgjørelse som man har krav på etter å ha nådd en viss alder (jf. folketrygd), ved nedsatt arbeidsevne (invalidepensjon, uføretrygd) el. ved tap av forsørger (enke(manns)pensjon): gå av med pensjon | livsvarig pensjon 2 værelseprisen var 1200 kroner med full pensjon ɔ:full forpleining 3 (mest utenl.) pensjonat fr., lat. 'betaling'

pensjonat
pensjonạt subst. -et, -erhus som gir kost og losji mot betaling: (ofte enklere enn hotell og til dels med leieforhold av noe lengre varighet) fr. avl.; ○pensjon; eg. 'liten kostskole'

pensjonatarmer
pensjonạtarmer (spøkef.) lange armer: takk, jeg rekker smøret selv, jeg har pensjonatarmer

pensjonatskole
pensjonạtskole kostskole

pensjonere
pensjonẹre v. -te-ingyte pensjon la gå av med pensjon: pensjonerte statstjenestemenn | (refl.) jeg har tenkt å pensjonere meg ɔ:gå av med pensjon fr. avl.; ○pensjon

pensjonist
pensjonịst subst. -en, -erpensjonert person avl. av pensjon 1,, se -ist

pensjonsalder
pensjọnsalder alder som gir rett til pensjon

pensjonsforsikring
pensjọnsforsikring kontrakt mellom arbeidsgiver og forsikringsselskap om sikring av alderspensjon (og evt. andre pensjoner) for de ansatte: kollektiv pensjonsforsikring tilsvarende avtale mellom forsikringsselskap og enkeltperson: individuell pensjonsforsikring

pensjonsgivende
pensjọnsgivende adj. pensjonsgivende inntekt inntekt som gir pensjon inntekt som pensjonen beregnes av

pensjonsinnskudd
pensjọnsinnskudd persons innbetaling i pensjonsordning

pensjonskasse
pensjọnskasse kasse opprettet til å utrede pensjoner pensjonsordning: være medlem av Statens Pensjonskasse

pensjonspoeng
pensjọnspoeng størrelse som bestemmer trygdets tilleggspensjon (= pensjonsgivende inntekt minus grunnbeløpet, dividert med grunnbeløpet)

pensjonær
pensjonæ̣r subst. -en, -erperson som har kost og losji i pensjonat, hjem el. skole fr. mlat. avl.; ○pensjon

pensle
pensle v. -et-ingstryke med pensel: kakene pensles med smeltet smør og settes deretter i ovnen | pensle en sår hals (med pensel dyppet i legemiddel) pensle ut se utpensle avl. av pensel

pensum
pensum subst. -et, pensadet lærestoff som skal gjennomgås i en viss periode el. som man skal beherske ved eksamen: han rakk ikke å lese pensum obligatorisk lesning: denne boken burde være pensum for alle foreldre med små barn lat. perf. pt. av pendere veie, eg. 'den veiede ullmengde en slave fikk å spinne som dagsarbeid'

pensumbok
pensumbok bok som er pensum

pensumliste
pensumliste liste over en kandidats eksamenspensum: sende inn pensumliste

pensumrettet
pensumrettet adj. -edepensumrettet undervisning

pensumvariant
pensumvariant alternativt pensum

pentaeder
pentaẹder subst. -et, -drepolyeder med fem sideflater av gr. pente fem, og hedra plass, flate

pentaedrisk
pentaẹdrisk adj. -se -isk

pentagon
pentagọn subst. -en, -erfemkant 2. ledd av gr. gonia vinkel

pentagonal
pentagonạl adj. -tfemkantet

pentagram
pentagrạm subst. -mmet, -mmerfemspisset stjerne dannet av diagonalene i en regelmessig femkant se -gram

pentakord
pentakọrd subst. -et, -erinstrument med fem strenger 2. ledd gr. khorde streng

pentameter
pentamẹter subst. -et, -trefemfotet, overveiende daktylisk versemål 2. ledd av gr. metron mål, jf. meter

Pentate uken
Pentatẹụken de fem Mosebøker gr. pentateukhos som består av fem bøkene

pentatonikk
pentatonịkk subst. -enpentatonisk system bruk av pentatonisk skala 2. ledd av gr. tonos tone

pentatonisk
pentatọnisk -, pentatọnadj. -tpentatonisk skala skala med fem tonetrinn se -isk

penteri
penterịsubst. -et, -er(sjøu.) anretningsrom (og spiskammer) jf. pantryeng. pantry

penultima
penụltima subst. -enords nest siste stavelse lat., av pene nesten, og ultima (syllaba) siste (stavelse)

penumbra
penụmbra (astr.) halvskygge se umbra II

peon
peọn subst. -en, -erprydplanten Paeonia i soleiefamilien bonderose: rød som en peon gr. avl. av Paion navnet på de greske guders lege

peperone
peperone |-ạ̊ne|subst. -ngrønn og rød paprika ital.

pepitamønster
pepịtamønster smårutet sort og hvitt tekstilmønster e. en sp. danserinne med kunstnernavnet Pepita 1830–71

pepp
pepp subst. -enenergi futt og fart: en pike med pepp | miste peppen | peppen gikk ut av ham amer.-eng. avl. av pepper

peppe
peppe v. -et-ing(i uttr.) peppe opp gi pepp

pepper
pepper subst. -enplanter i slekten Piper sterkt krydder av disse plantene: hvit pepper | støtt pepper | spansk pepper paprika | dra dit pepperen gror! ɔ:pokker i vold | salt og pepper se salt I 1 (eng., fam.) (sterk) kritikk norr. piparr, lat., oppr. orientalsk

pepperkake
pepperkake kake av hvetemel, sirup, sukker, smør og pepper

pepperkvern
pepperkvern munnen gikk som en pepperkvern

peppermynte
peppermỵnte subst. -n1 planten Mentha piperita 2 olje fra denne planten brukt i sukkertøy

peppermø
peppermø gammel jomfru e. peppersvenn

peppernøtt
peppernøtt liten rund kake av hvetemel, sukker, smør, fløte, pepper og alskens krydder

pepperrot
pepperrot subst. -en, -røtterplanten Armoracia rusticana

pepperstek
pepperstek pepperkrydret biff stekt i panne og flambert med konjakk o. a.

peppersvenn
peppersvenn gammel ungkar oppr. om hanseatisk handelsbetjent, som i utlandet, f. eks. Bergen, måtte leve avsondret (med gifteforbud)

pepre
pepre v. -et-ingkrydre med pepper: peprede sauser krydre en beretning (med spydigheter, vovede uttrykk e. l.) skyte på noe(n) (lenge og) intenst (særl. med automatvåpen): de ble pepret med fiendtlige kuler

pepsin
pepsịn subst. -en, -erenzym i mavesaften som spalter proteiner avl. av gr. pepsis koking, modning

peptalk
peptalk |pepptåk|subst. -en, -ermanende tale før innsats eng. om 1. ledd se pepp, 2. ledd 'tale'

peptid
peptịd subst. -et-erto el. flere aminosyremolekyler bundet sammen med en såkalt peptidbinding av gr. peptein fordøye

Per
Per propr. (i forb.) Per og Pål kreti og pleti, hvem som helst | (som 2. sms. ledd) furte-, nysgjerrig-, viktigper lat. Petrus, gr. Petros til petra klippe

per
per |pærr|prep. (mest i lat. vendinger) per capita, per se, per fas et nefas, per ardua ad astra o. a. se ellers pr. lat. 'gjennom, over, ved, for'

perborat
perborạt subst. -et, -erkjemisk forbindelse av hydrogenperoksid og borat (salt av borsyre), brukt i vaskemidler 1. ledd lat. per gjennom (brukt som i peroksyd)

per capita
per capita pr. hode lat., 2. ledd pl. av caput hode

pereat
pereat lat. interj. (mots. vivat)han skal dø! ned med ham! lat. pres. konj. av perire omkomme

perenn
perẹnn Ⅱ adj. -ent(om plante) flerårig lat., av per og annus år

perenn
perẹnn Ⅰ subst. -en, -erflerårig plante substantivering av perenn II

perennere
perennẹre v. -te-ingovervintre være flerårig: en perennerende plante

perestrojka
perestrọjka subst. -en(slagord for) sovjetisk (økonomisk) reformpolitikk russ. 'omstrukturering'

per fas et nefas
per fas et nefas med alle midler, likegyldig hvilke lat. 'med rette og urette'

perfe
perfe v. -et-ing(fam.) skrive inn på hullbånd kortform av perforere

perfeksjon
perfeksjon subst. -enfullkommenhet eng. el. fr., lat. avl.; ○perfekt

perfeksjonere
perfeksjonẹre v. -te-ing(refl.) gjøre perfekt dyktiggjøre: perfeksjonere seg i engelsk fr. avl.; ○perfeksjon

perfeksjonisme
perfeksjonịsme subst. -ntrang til å utføre alt fullkomment fullkommenhetstrang se -isme

perfeksjonist
perfeksjonịst subst. -en, -erperson som (på en overdreven måte) tilstreber det fullkomne: som den perfeksjonist han var, syntes han aldri at han fikk gjort arbeidet godt nok se -ist

perfeksjonistisk
perfeksjonịstisk adj. -se -isk

perfekt
perfẹkt adj. -fullkommen: en perfekt landing | han er perfekt i tre språk, taler tre språk perfekt lat. perf. pt. av perficere fullende

perfektibel
perfektịbel adj. -t-ble, som har muligheter for å bli perfekt utviklingsdyktig eng. avl. av lat. perfectus, se perfekt

perfektiv
perfektiv Ⅱ subst. -et, -erperfektivt verb substantivering av perfektiv III

perfektiv
perfektiv Ⅰ subst. -en, -er(gram.) perfektivt aspekt perfektiv form

perfektiv
perfektiv Ⅲ adj. -tsom angir at noe er el. vil bli avsluttet: perfektivt verb, aspekt jf. aspekt 3 avl. av lat. perficere se perfekt

perfektum
perfektum subst. -et, -terform av verbet som betegner at en fortidig handling har en el. annen relasjon til nåtiden (f. eks. jeg har vært syk en tid (og er det fortsatt el. har vært det inntil nylig), nå har han endelig lært å lese (og kan det) – perfektum partisipp (se partisipp) | perfektum infinitiv form med hjelpeverb i infinitiv fulgt av hovedverb i perfektum partisipp, f. eks. å ha lært sm. ord som perfekt

perfid
perfịd adj. -1 (om person) falsk forrædersk 2 (om påstand) ondskapsfull bevisst forvrengt fr., lat. 'troløs'

perfiditet
perfiditẹt subst. -en, -er1 det å være perfid 2 perfid handling, utsagn se -het

perforasjon
perforasjọn subst. -en, -ergjennomhulling: legen konstaterte perforasjon i blindtarmen vbsubst. til perforere

perforator
perforạtor subst. -en, -erperforeringsmaskin

perforatør
perforatø̣r subst. -en, -eroperatør som skriver inn på hullbånd

perforere
perforẹre v. -te-ing(se også perforering)gjennomhulle: klosettpapir er perforert, så det skal være lett å rive av | en perforert mavesekk fr., lat.

perforering
perforẹring subst. -en, -er1 det å perforere 2 sted hvor det er perforert: papiret er blitt stygt i perforeringen

performativ
perfọrmativ Ⅱ adj. -t(om ytring, verb) som fører til at en handling blir fullbyrdet “jeg krever herved lånet tilbakebetalt” er et performativt utsagn | erklære og gratulere er performative verb

performativ
perfọrmativ Ⅰ subst. -et, -erperformativt utsagn

pergament
pergamẹnt subst. -et, -er1 hvitt, spesielt bearbeidet skinn av esel, svin el. kalv, oppr. brukt til å skrive på: huden var tørr og stiv som pergament 2 dokument skrevet på slikt skinn ty., mlat. avl. av Pergamon by i Lilleasia

pergamentpapir
pergamẹntpapir spesialbehandlet papir som er gjort ugjennomtrengelig for fett og stort sett for vann

pergamyn
pergamỵn subst. -etimitert, ikke vannfast pergamentpapir matpapir smørpapir avl. av pergament

pergola
pergola subst. -en, -ergang av søylerekker el. treverk med slyngplanter og sprinkeltak ital., eg. 'løvhytte'

perial
periạl subst. -en, -errus: være på, ha en perial av fr. impérial navn på et kortspill, eg. 'keiserlig'

perialisert
perialisẹrt adj. (lett) beruset

peridot
peridọt subst. -en, -ergrønn edelsten av olivin fr.

peridotitt
peridotịtt subst. -enolivinholdig dypbergart

perifer
perifẹr adj. -tavsides(liggende): de perifere strøk av landet som ligger på overflaten: det perifere nervesystem (t. forskj. fra det sentrale) uvesentlig: spørsmål av rent perifer art avl. av periferi el. lånt fra gr. peripheres

periferi
periferịsubst. -en, -er1 sirkels omkrets 2 utkant: forholdet mellom sentrum og periferi emnet ligger litt i periferien ɔ:er av underordnet betydning, ligger i utkanten av fagområdet gr. 'omkrets'

periferisk
perifẹrisk adj. -perifer se -isk

perifrase
perifrạse subst. -n, -romskrivning (f. eks. 'rosenes by' for Molde) jf. parafrase gr., av peri om(kring), og phrasis setning, uttrykk

perifrastisk
perifrạstisk adj. -omskrivende se -isk

perigeum
perigẹum -geetpunkt i månebane o. l. som er nærmest Jorden jordnære av gr. peri omkring, og ge Jorden

perihelium
perihẹlium -ietpunkt i planetbane o. l. som er nærmest Solen solnære 2. ledd av gr. helios sol

perikope
perikọpe subst. -n, -rgudstjenestetekst (epistel og evangelium) gr. 'avsnitt'

perikum
perikum subst. -en, -erplante i slekten Hypericum i perikumfamilien gr., av hyper over, og ereike lyng

perimeter
perimẹter Ⅰ subst. -en, -e-treomkrets av mangekant av gr. peri- omkring, og meter

perimeter
perimẹter Ⅱ subst. -et, -treapparat til bestemmelse av øyets synsfelt

periode
periọde subst. -n, -r1 (avgrenset) tidsrom: en geologisk periode | etter første verdenskrig fulgte en periode med økonomisk nedgang | i perioder | utbyggingen skjer over en tiårsperiode 2 (astr.) omløpstid tiden mellom to lysmaksima 3 (gram.) kompleks av setninger som danner et hele (mus.) gruppe av takter (i tradisjonell musikk oftest 8 el. 16) som oppfattes som en enhet 4 (fys.) svingning: 50 perioders vekselstrøm –svingetid ɔ:den tid det går fra et svingende punkt er i en bestemt tilstand til neste gang det er i samme tilstand gr., av peri omkring, og hodos vei

periodedranker
periọdedranker person som i perioder har sykelig trang til alkohol

periodeomformer
periọdeomformer jf. frekvensomformer

periodesystemet
periọdesystemet det periodiske system, se periodisk 2

periodevis
periọdevis adv. han var periodevis deprimert se -vis

periodika
periọdika subst. pl. tidsskrifter årbøker avl. av gr. periodikos, se periodisitet

periodisere
periodisẹre v. -te-inggjøre periodisk ordne i el. henføre til perioder

periodisitet
periodisitẹt subst. -enperiodisk veksling avl. av gr. periodikos tilbakevendende på bestemt tid el. sted, avl. av periode

periodisk
periọdisk adj. -1 som vender regelmessig tilbake: periodisk sinnssykdom | periodiske skrifter | periodiske forandringer forandringer hvorved den nye tilstand varer en viss tid for så å bli avløst av den opprinnelige 2 det periodiske system system i kjemien for inndeling av grunnstoffer avl. av periode, se -isk

periodonti
periodontịsubst. -enlæren om sykdommer i tannfestet (periodontium) av gr. peri omkring, og odus (gen. odontos) tann

periodontitt
periodontịtt subst. -enbetennelse i tannrotspissen el. tannkjøttet avl. av periodonti

periostitt
periostịtt subst. -enbetennelse i benhinnen (periost) 2. ledd avl. av gr. osteon knokkel

peripatetiker
peripatẹtiker subst. -en, -eelev av Aristoteles (som fremstilte sin lære under spaserturer) gr. avl. av peripatein spasere

peripatetisk
peripatẹtisk adj. -, se -isk

periskop
periskọp subst. -et, -errørkikkert som man kan se utover havet med fra en neddykket undervannsbåt av gr. peri omkring, og -skop

periskopisk
periskọpisk adj. -, se -isk

peristyl
peristỵl subst. -et, -eroverdekket gang mellom vegg og åpen søylerekke, lagt omkring bygning el. atrium atrium omgitt av slik søylerekke gr.; av peri omkring, og stylos søyle

perjurasjon
perjurasjọn subst. -en, -er(jur.) mened

perjurere
perjurẹre v. -te-ingbegå mened sverge falsk lat.

perkolator
perkolạtor subst. -en, -er1 apparat til uttrekning av medisinsk virksomme plante- og dyrestoffer 2 kaffetrakter avl. av perkolere

perkolere
perkolẹre v. -te-ingsile uttrekke lat.

perkusjon
perkusjọn subst. -en1 leges diagnostisering ved banking med fingrene 2 (mus.) perkusjonsinstrumenter 3 (mus.) elektronisk frembrakt slagverksrytme lat. 'slag'; bet. 2 fra eng.

perkusjonist
perkusjonịst subst. -en, -erslagverker se -ist

perkusjonsinstrument
perkusjọnsinstrument (mus.) slaginstrument

perle
perle Ⅱ v. -et-ingdanne (perlelignende) dråper: svetten perlet på pannen | champagnen, vinen perler i glasset | en perlende (lys, ren, trillende) latter (som adv.) hun synger perlende rent avl. av perle I

perle
perle Ⅰ subst. -n, -rlite, rundaktig legeme i musling, dannet ved kalkutskilling: perler og edelstener etterligning i annet stoff: kunstige, uekte perler | de stod som perler på en snor ɔ:rett etter hverandre noe som ser ut som en perle: duggens perler; noe høyverdig, utsøkt: kaste perler for svin gi noe verdifullt til noen som ikke forstår å verdsette det (e. Matt. 7.6) | Brekkestø er en av Sørlandets perler | å, du er en perle! visstn. ital. perla, lat. perna en slags musling

perlegarn
perlegarn (ull- el. bomulls)garn tvunnet av to tråder

perlegryn
perlegryn raspede og polerte hele gryn

perlehumør
perlehumør strålende humør

perlehøne
perlehøne afrikansk hønsefugl i slekten Numida

perlemor
perlemor subst. -etden indre, glinsende side av perlemuslingens skall e. mlat. mater perlarum perlenes mor

perlemorsky
perlemorsky skydannelse i stratosfæren (i 20–30 000 meters høyde)

perlemusling
perlemusling musling som kan danne ekte perler

perlende
perlende se perle II

perleport
perleport port av perler (eg. av én perle) som iflg. Åp. 21 leder inn til det himmelske Jerusalem

perlerad
perlerad rad av perler rad av vakre tenner

perlestrikking
perlestrikking en slags mønsterstrikking

perlesukker
perlesukker farin av spesiell kvalitet, med store krystaller: pensle deigen og strø med perlesukker

perleugle
perleugle den lille hvitflekkete uglen Aegolius funereus

perlevenn
perlevenn de var perlevenner ɔ:svært gode venner

perlon
perlon subst. -etet nylonlignende kunststoff ty. varemerke; e. nylon

perm
perm Ⅲ -ense permisjon

perm
perm Ⅰ subst. -en, -er1 sideflate i et bokbind: bokens permer | lese en bok fra perm til perm | det som står mellom permene | det som kan rommes mellom to permer 2 omslag til løse papirer: ringperm, samleperm fork. av pergament

perm
perm Ⅱ subst. en permtid

permafrost
permafrost det at grunnen (ned til store dyp) er frosset året rundt evig tele 1. ledd av permanent II

permanens
permanẹns subst. -endet å være permanent varighet

permanent
permanẹnt Ⅰ subst. -en, -er(hårbehandling som gir) holdbar frisyre: ta permanent | permanenten er gått ut substantivering av permanent II

permanent
permanẹnt Ⅱ adj. -vedvarende konstant: landet har en permanent arbeidsløshet | ordningen ble gjort permanent lat. pres. pt. av permanere vedvare

permantrekk
permantrekk (mil.) permisjonsantrekk

permeabel
permeạbel adj. -t-ble, gjennomtrengelig for gass el. væske: en permeabel bergart fr., lat. avl. av permeare trenge igjennom

permeabilitet
permeabilitẹt subst. -engjennomtrengelighet

permeat
permeạt subst. -et, -erstoff som har trengt igjennom et annet

permisjon
permisjọn subst. -en, -erfritagelse for tjenesteplikt i et visst tidsrom (i soldatspr. vanligst: perm): søke, få innvilget permisjon | permisjon med og uten lønn tillatelse til å være fraværende: fangen, pasienten fikk permisjon | være på permisjon fr., lat. vbsubst.; ○permittere

permisjonsseddel
permisjọnsseddel (i Forsvaret)

permisk
permisk adj. -(til permtid)permiske formasjoner se -isk

permittent
permittẹnt subst. -en, -ermilitærperson som er på permisjon lat. pres. pt. av permittere

permittere
permittẹre v. -te-ing1 gi permisjon: soldaten er permittert til søndag kl. 23.59 2 sette ut av arbeid ved at kontraktsforpliktelsen mellom arbeidsgiver og arbeidstager midlertidig opphører: halvparten av arbeidsstokken er permittert pga. brannen i fabrikken lat. 'tillate'

permitteringsvarsel
permittẹringsvarsel varsel til arbeidsstokk om permittering

permnekt
permnekt, permnektelsesubst. -en(mil.) permisjonsnektelse

permseddel
permseddel (mil.) permisjonsseddel

permsystem
permsystem subst. -etavleiringene fra permtiden

permtid
permtid -en, permsubst. en siste del av Jordens oldtid e. området Perm i Russland

permuniform
permuniform (mil.) permisjonsuniform

permutabel
permutạbel adj. -t-ble, ombyttbar senlat. avl.; ○permutere

permutasjon
permutasjọn subst. -en, -er1 omordning av elementene i en gruppe (f. eks. at abc skrives acb, bac osv.) én av flere måter som en rekke av ledd er ordnet på 2 (jur.) modifisering el. omdannelse av rettsforhold lat. vbsubst.; ○permutere

permutere
permutẹre v. -te-ingforeta permutasjon lat.

pernisiøs
pernisiø̣s adj. -t(om sykdom) ondartet fr., lat. 'ødeleggende'

pernod
pernod |pærnạ̊|subst. -enart brennevin med anissmak fr.; reg. varemerke

peroksid
peroksịd oksid hvor to oksygenatomer er direkte bundet til hverandre 1. ledd per

peroral
perorạl som foregår, inntas gjennom munnen: perorale legemidler av per og en avl. av lat. os (gen. oris) munn

perpendikkel
perpendịkkel subst. -en, -iklerpendel i større ur lat. 'blylodd', av perpendere avveie nøye

perpendikulær
perpendikulæ̣r Ⅱ adj. -tloddrett vinkelrett lat. avl.; ○perpendikkel

perpendikulær
perpendikulæ̣r Ⅰ subst. -en, -ernormal I 1 substantivering av perpendikulær II

perpetuell
perpetuẹll adj. -eltvedvarende uavbrutt fr. avl. av lat. perpetuus se perpetuum mobile

perpetuere
perpetuẹre v. -te-ing1 vedvare 2 gjøre varig, evig

perpetuum mobile
perpẹtuum mọbile subst. en, -evighetsmaskin lat., av perpetuus evig, og mobilis bevegelig

perpleks
perplẹks adj. -tforbløffet forvirret: bli perpleks over noe lat. 'innviklet'

perrong
perrọng subst. -en, -eroppbygget forhøyning langs banespor på stasjon el. stoppested fr. avl. av pierre stein

pers
pers Ⅲ subst. (i uttr.) måtte, skulle til pers måtte gjennomgå noe ubehagelig, få hardhendt behandling: han skrek og bar seg i tannlegestolen, men måtte til pers eg. til pæls til skampælen

pers
pers Ⅰ subst. -enpress: ligge i pers avl. av perse II

pers
pers Ⅱ subst. -en, -er (fam.) 1 kortform av personlig (rekord): sette pers 2 se pro pers

perse
perse Ⅲ v. -et-ing(fam.) sette personlig rekord avl. av pers II 1

perse
perse Ⅱ v. -et-ingpresse sammen: perse sylte | perse druer (mht. klær, mindre vanlig enn presse) perse en bukse mnty., sm. ord som presse II

perse
perse Ⅰ subst. -n, -rplatepresse med skruetvinger (særl. til å presse sylte med, jf. persesylte ) vinpresse (se også tåreperse)avl. av perse II

per se
per se av el. ved seg selv i og for seg lat.

persejern
persejern pressejern (til klær)

persepsjon
persepsjọn subst. -en(psykol.) det å persipere iakttagelse sansning oppfattelse lat. vbsubst.; ○persipere

persept
persẹpt subst. -et, -ergjenstand for persepsjon

perseptibel
perseptịbel adj. -t-ble, sansbar iakttagbar erkjennbar

perseptiv
perseptiv adj. -t(fint)persiperende fintmerkende lydhør

perseptorisk
perseptọrisk adj. -perseptuell se -isk

perseptuell
perseptuẹll adj. -eltsom angår persepsjon sansningsmessig

perser
perser subst. -en, -einnbygger av Persia (Iran)

persesylte
persesylte presset grisesylte

persianer
persiạner subst. -en, -eskinn av persiske lam pelsverk, kåpe av dette skinnet avl. av Persia, se -aner

persienne
persiẹnne subst. -n, -rrullegardinlignende vindusskjerm av parallelle spiler fr., eg. f. av persien persisk

persiflasj
persiflạsj subst. -en, -ervittig latterliggjøring (ofte forkledd som ros) (bitende) ironi spott fr. avl.; ○persiflere

persiflere
persiflẹre -tespotte latterliggjøre fr., av per og siffler pipe(ut)

persille
persịlle subst. -nkjøkkenplanten Petroselinum crispum finhakkede blader av denne planten, brukt som krydder ty., mlat., oppr. gr., av petros stein, og selinon selleri

persilleblad
persịlleblad tander person

persillerot
persịllerot subst. -en, -røtterrot av persille

persillesmør
persịllesmør smeltet smør med hakket persille

persipere
persipẹre v. -te-ing(psykol.) oppta med sansene sanse lat., av per og capere ta, begripe

persisk
persisk Ⅰ -en el.subst. et indo-iransk språk som tales i det meste av Iran, i Afghanistan o. a. st. substantivering av persisk II

persisk
persisk Ⅱ adj. -som angår, skriver seg fra Persia (Iran) og perserne: persiske tepper se -isk

persistens
persistẹns subst. -endet å være persistent lat. avl. av persistere

persistent
persistẹnt adj. -1 varig som ikke nedbrytes: persistente organiske stoffer 2 hårdnakket lat. pres. pt. av persistere

persistere
persistẹre v. -te-ing1 vedbli 2 fastholde lat.

persok
persok subst. -en29. juni norr. petrsvaka

person
persọn subst. -en, -er1 enkeltmenneske menneskelig individ: et bord til fire personer | adelige personer | han ble oppringt av en ukjent person | en viss person se viss 2 | 200 kroner pr. person | kongen i egen (høye) person | beskjedenheten i egen person (jf. personifisere, personlig 2) | diskutere saken, og ikke personen | uten persons anseelse se anseelse | jeg for min person ɔ:for mitt vedkommende –skikkelse i litterært verk: personene i et skuespill 2 (jur.) juridisk person forening, firma e. l. som i rettslig henseende anses som en person 3 grammatisk kategori (på norsk i visse pronomener) som angir at utsagnet gjelder den el. de talende (1. person), den el. de tiltalte (2. person) el. den el. de omtalte (3. person): 'vi' er personlig pronomen, første person flertall norr. persóna, lat.