P
P, psubst. p-en, p-er1 språklyden 2 bokstavtegnet 3 (som fork.) P parkering (kringkastings)program: P2 symbol for peta-, poise – p piano (svakt), penny (siden 1971), jf. D 6, postnummer symbol for piko- – p. pinxit p. (el. pag.) pagina p. a., p. t. se pro anno, pro tempore p. m. p. s. se postskriptum

pace
pace Ⅱ |pese|v. -et-ing(i idrettskonkurranser, hesteveddeløp) hjelpe en med å holde farten oppe ved å løpe el. kjøre foran el. ved siden eng., avl. av pace I

pace
pace Ⅰ |pes|subst. -n1 fart under veddeløp: ri i skarp pace 2 (idr.) pacing drahjelp: han fikk god pace | gi, bruke pace eng. 'skritt, gang'

pacemaker
pacemaker |pe(i)smeiker|subst. -en, -e1 løper, (sykkel)rytter e. l. som gir pace 2 apparat som regulerer og stimulerer hjertevirksomheten hjertestimulator eng., til pace I,, se -maker

pacer
pacer |peser|subst. -en, -e1 pacemaker 1 2 traverhest som er passgjenger eng. avl. av pace II

padde
padde subst. -n, -r1 dyr i klassen Amphibia (spes. om den vortete 'vanlige padde' (Bufo bufo) t. forskj. fra frosk) 2 (fam.) språkfeil el. uheldig uttrykk, især i talespråk norr. padda; uviss oppr.

paddeflat
paddeflat (fam.) helt flat: slå en, ligge paddeflat

paddehatt
paddehatt 1 sopp med hatt: nye hytter skyter opp som paddehatter (i regnvær) ɔ:raskt og i stort antall 2 luft- og vannfylt blære som oppstår på isflate i mildvær

paddel
paddel -en padlerpadleåre eng.

paddock
paddock |pæddåk|subst. -en, -erinnhegning hvor veddeløpshester gjøres klar før start eng.

padle
padle v. -et-ing1 drive frem (fartøy) med padleåre idet man sitter med ansiktet i fartsretningen, (jf. ro IV): padle i kajakk, i kano | han lå på gummimadrassen og padlet frem og tilbake ɔ:brukte armene som padleårer 2 (i fristil (skøyting) på ski) drive seg frem i motbakke ved å bruke armkraften på en måte som minner om kanopadling (jf. dobbel(t)dans, enkel(t)dans) eng.

padler
padler subst. -en, -e(især om idrettsutøver) avl. av padle

padleåre
padleåre tobladet åre (kajakkåre) kort, bredbladet åre (kanoåre)

pado uk
padọụk subst. -en, -erafrikansk el. asiatisk tropisk løvtre i slekten Pterocarpus ved av slikt tre burmesisk ord

padre
padre se pater

paed.
paed. |pedd| se cand.

paff
paff Ⅰ subst. -et, -knall (av skytevåpen e. l.) substantivering av paff III

paff
paff Ⅲ interj. piff paff, sa det, og dermed var fyrverkeriet i gang ty.

paff
paff Ⅱ adj. paftstum av forundring overrasket: vi ble temmelig paff(e) over avslaget ty. baff, paff eg. samme ord som paff I

paffe
paffe v. -et-ingknalle plaffe avl. av paff I

pag.
pag., p.pagina

paga i
pagạịsubst. -en, -erpadleåre nederl., malayisk

paga ie
pagạịe v. -et-ingro med pagai

pagan
pagạn adj. -thedensk eng., lat. paganus landsby-, bygde- (idet hedenskapet holdt seg lenger på landet enn i byene); jf. hedensk

paganisme
paganịsme subst. -nhedenskap se -isme

pagina
pagina subst. -en, -er (fork. pagina el. pag.) 1 side i bok e. l.: se pagina 41 2 sidetall trykt el. skrevet øverst el. nederst på siden lat.

paginere
paginẹre v. -te-ingforsyne med sidetall (t. forskj. fra foliere): paginere en bok avl. av pagina

pagode
pagọde subst. -n, -rindisk el. kinesisk tempel portug., visstn. indisk

pai
pai subst. -en, -erstekt rett av butterdeig med innlagt frukt, kjøtt e. l. eng. pie

pailabb
pailabb subst. -en, -er(folk., især i pl.) stor (og uformelig, klossete) fot uviss oppr.

paille
paille |pai|ub. adj. strågul fr. 'strå'

pakettbåt
pakẹttbåt eldre betegnelse for hurtiggående passasjer-, post- og stykkgodsbåt i rutefart e. eng. packet-boat

pakistaner
pakistạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Pakistan

pakistansk
pakistạnsk adj. -se -sk

pakk
pakk subst. -et1 pikk og pakk se pikk II 2 rå, sjofle individer pøbel: halliker og annet pakk mnty., sideform til pakke I

pakkbod
pakkbod pakkhus

pakkboks
pakkboks pakning som skal hindre lekkasje langs maskindeler i bevegelse

pakke
pakke Ⅱ v. -et-ing(se også pakning)1 legge i eske e. l. vikle papir e. l. om: bøkene ble pakket i kartonger | pakk den godt inn, er du snill | pakke seg inn i tykke klær | tøyet ble pakket ned (for å legges vekk og ikke brukes) pakke sine meninger inn i vatt | – pakke sammen samle sammen og pakke ned (fam.) det norske laget er så sterkt at de andre bare kan pakke sammen ɔ:gi opp (først som sist) | – pakke opp åpne pakke(r) | – pakke ut ta ut av emballasje | pakke ut datafiler (fra et komprimert format) 2 oppta plass i el. fylle med gjenstander: pakke sekken | kofferten måtte pakkes om 3 stue, stappe, presse sammen: stå pakket som sardiner i boks | pakke et veilegeme | pakke jernbanesviller presse underlaget sammen så svillene ligger fast (refl.) snøen, isen pakket seg 4 tette med pakning: pakke en kran 5 (refl., e. mnty.) pakke seg (ha seg raskt) av gårde | pakk deg (ut)!

pakke
pakke Ⅰ subst. -n, -r1 gjenstand(er) lagt i (papir)omslag: en pakke sigaretter | pakkene under juletreet | bløte og harde pakker 2 samling forslag, planer, tilbud, varer e. l. presentert som et hele, især i sms.: pakkeløsning, pakkereise, alpinpakke, programpakke o. l. | (fam.) full pakke alt som hører med mnty.

pakkeavtale
pakkeavtale jf. pakkeløsning

pakkedisk
pakkedisk disk hvor varer innpakkes og hentes av kunden når de er betalt

pakkeløsning
pakkeløsning (jf. pakke I)helhetsløsning, ofte basert på en rekke kompromisser

pakkemaskin
pakkemaskin 1. ledd pakke II 1 og 3

pakkende
pakkende adv. pakkende full

pakkenellik
pakkenẹllik (mest i pl.) småting man bærer med seg (på innkjøp, reise e. l.) visstn. omdannet av eldre da. bakkenellike el. nty. backenel(ken) hjelm, påvirket av pakke

pakkepost
pakkepost 1 post i form av pakker: portotakster for pakkepost 2 pakkepostavdeling i postkontor: han arbeider på pakkeposten

pakker
pakker subst. -en, -earbeider i pakkeri

pakkereise
pakkereise selskapsreise hvor alt er lagt opp på forhånd og betales samlet

pakkeri
pakkerịsubst. -et, -erlokale el. avdeling hvor vare pakkes se -eri

pakkesel
pakkesel esel brukt til bæring (spøkef.) han var med på innkjøpsrunden som pakkesel

pakketur
pakketur pakkereise

pakkfull
pakkfull bussene er pakkfulle i rushtiden

pakkhus
pakkhus opplagshus for (ikke tollbehandlede) varer

pakkis
pakkis sammenpakket drivis

pakkmester
pakkmester se postpakkmester

pakkramme
pakkramme lettmetallramme brukt som bærestativ (især som del av ryggsekk)

pakkseddel
pakkseddel fortegnelse over innholdet av varesending

pakksekk
pakksekk lerretssekk (med bærerem og -hempe) til å frakte med seg klær o. a. utstyr i

pakning
pakning subst. -en, -er1 emballasje: sigarer i delikat pakning ullteppe(r) dyppet i kokende vann, brukt som omslag behandling med slike tepper: bad, massasje og pakning 2 oppakning: soldater på utmarsj med gevær og pakning 3 gjenstand, stoff til utfylling og tetting av mellomrom i vannledning, motor e. l.: det er gått en pakning vbsubst. til pakke II

pakt
pakt subst. -en, -er1 overenskomst avtale: besegle, bryte en pakt | slutte, inngå en pakt med en (ofte i sms.) ekte-, ikke-angrepspakt o. fl. | Atlanterhavs-, Warszawapakten (bib., rel.) den gamle og den nye pakt Det gamle og Det nye testamente | dåpens pakt opptagelse i Guds samfunn gjennom dåpen 2 overensstemmelse samklang: i pakt med de beste tradisjoner | i pakt med tiden mnty., lat.

pakte
pakte v. -et-ing(region.) forpakte

pakter
pakter subst. -en, -e(region.) forpakter

paktland
paktland (mest i pl.) land som har sluttet pakt med hverandre

pal
pal Ⅰ subst. -en, -erstopper som hindrer (tann)hjul i å løpe i feil retning stopphake visstn. nederl., uviss oppr.

pal
pal Ⅱ adv. stå, sitte, ligge pal ikke rikke seg (liksom et hjul som holdes fast av en pal)

paladin
paladịn subst. -en, -er1 enhver av de 12 krigshøvdinger ('jevninger') som iflg. gammel fransk heltediktning omgav Karl den store 2 innflytelsesrik rådgiver hos høytstående person vandrende ridder ukritisk beundrer el. tilhenger fr., mlat. palatinus, avl. av lat. palatium slott; eg. 'rangsperson ved hoff'

palankin
palankịn subst. -en, -erindisk og kinesisk lukket bærestol eng., oppr. sanskr. parjanka seng

palass
palạss subst. -et, -erfyrstelig slott praktbygning av lat. Palatium høyde i Roma, hvor keiserslottene lå

palassrevolusjon
palạssrevolusjon revolusjon utgått fra hoffet, fra statsoverhodets nærmeste medarbeidere plutselig endring i organisasjon, utgått fra personer i ledelsen: palassrevolusjon i partiet

palatal
palatạl Ⅰ subst. -en, -erpalatal språklyd substantivering av palatal II

palatal
palatạl Ⅱ adj. -tsom angår ganen (især om språklyd) som artikuleres med tungeryggen mot den hårde gane: j er en palatal lyd lat. avl. av palatum gane

palatalisere
palatalisẹre v. -te-inggi palatal uttale muljere: 'mann' med palatalisert n lyder omtrent som 'majnn'

pala uer
palạụer subst. -en, -einnbygger av øystaten Palau i Mikronesia

pala uisk
palạụisk adj. -se -isk

palaver
palạver subst. -en, -eomstendelig og innholdsløs forhandling el. drøftelse eng., nederl., oppr. sp. el. portug. ( sm. ord som parabel); eg. om europeeres forhandling med innfødte i Afrika

pale
pale subst. -n, -r(region.) småsei på 25–35 cm (småpale) el. 35–50 cm (storpale) muligens besl. med dial. pala slentre, gå langsomt

palé
palẹ́subst. -et, -erslottslignende bygning fr., sm. ord som palass

palearktisk
paleạrktisk den palearktiske region (i dyregeografi) de kalde og tempererte områdene i Europa og Asia om 1. ledd se paleo-

paleo-
paleo- i sms. med bet. 'gammel-, fortids-, old-' av gr. palaios gammel

paleoantropologi
paleoantropologi studium av fortidsmenneskene på grunnlag av fossilrester

paleobiologi
paleobiologi fortidsorganismens biologi

paleogeografi
paleogeografi geologi som beskriver geografiske forhold i eldre geologiske perioder

paleograf
paleogrạf subst. -en, -ervitenskapsmann med paleografi som fag se -graf

paleografi
paleografịsubst. -en(vitenskapen om) gammel tids bokstavskrift se -grafi

paleografisk
paleogrạfisk adj. -se -sk

paleolitikum
paleolịtikum subst. eldre steinalder 2. ledd avl. av gr. lithos stein

paleolittisk
paleolịttisk adj. -som angår paleolitikum: paleolittiske redskaper

paleomagnetisme
paleomagnetisme permanent bergartsmagnetisme (fra den tid bergarten ble dannet)

paleontolog
paleontolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med paleontologi som fag se -log

paleontologi
paleontologịsubst. -envitenskapen om utdødde planter og dyr og om fossile organismer 2. ledd av gr. on (akk. onta) værende, og -logi

paleontologisk
paleontolọgisk adj. -se -isk

paleotyp
paleotyp |-tỵpp|subst. -en, -erbok fra boktrykkerkunstens eldste tid (før 1500 el. 1550) oldtrykk 2. ledd gr. typos preg, form

paleozoikum
paleozọikum subst. en Jordens oldtid (se oldtid 2), da flere viktige dyregrupper oppstod 2. ledd avl. av gr. zoon levende vesen

paleozoisk
paleozọisk adj. -se -isk

palestiner
palestịner subst. -en, -eperson fra det nåværende eller det historiske Palestina

palestinsk
palestịnsk adj. -se -sk

paletot
paletot |pal(e)tạ̊|subst. -en, -ervid, løsthengende ytterfrakk el. -jakke fr.; oppr. ags. paltok jakke

palett
palẹtt subst. -en, -er1 brett som kunstmaler blander farger på 2 kunstmalers karakteristiske fargevalg fr. dim.; av pale, lat. pala spade

pali
pali subst. et mellomindisk språk, brukt i buddhistiske skrifter indisk '(kanonisk) tekst'

palimpsest
palimpsẹst subst. -en, -erpergament (håndskrift) hvor skriften ble strøket ut for å gi plass til ny gr. 'utskrapet igjen'

palindrom
palindrọm subst. -et, -erord, setning, vers som leses likt begge veier (f. eks. Otto) el. som gir mening når det leses begge veier (f. eks. ord, dro) gr., av palin motsatt, og dromos løp

palisade
palisạde subst. -n, -r1 skansepæl som er spiss oventil 2 forskansning av slike pæler fr. avl. av lat. palus pæl

palisander
palisạnder subst. -en, -esamnavn på en rekke sydamerikanske og sydøstasiatiske tresorter med rødbrun el. rødfiolett farge: et salongbord i palisander nederl., visstn. fra et innfødt språk i Guyana

paljett
paljẹtt subst. -en, -er(mest i pl.) liten, tynn metallplate til pynt på klær fr. avl. av paille

paljettere
paljettẹre v. -te-ingforsyne med paljetter

pall
pall subst. -en, -er1 (mest om eldre landsens forh.) hylleaktig avsats forhøyning (i forh. til gulvet i stue, badstue, bås, spiltau) (om nåtidige forh.) seierspall: komme på pallen bli blant de tre beste 2 standardisert brett til å anbringe, transportere, laste og losse varer på norr. pallr veggbenk, opphøyet gulv langs veggen i et rom

palladium
pallạdium Ⅱ subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Pd) oppkalt etter asteroiden Pallas

palladium
pallạdium Ⅰ subst. -iet, -ierhellig bilde av Pallas Athene skytshelgen lat., gr.

pallask
pallạsk subst. -en, -ertung, bred ryttersabel ty., av tyrk. pala krumsabel

pallebåt
pallebåt palleskip

pallelast
pallelast gods lastet på paller

palleskip
palleskip spesialskip for pallelast

palletere
palletẹre v. -te-inglaste og transportere på paller

palliativ
palliatịv Ⅰ subst. -et, -erpalliativt middel

palliativ
palliatịv Ⅱ adj. -tlindrende, men ikke helbredende mlat., besl. med lat. palliatus dekket med en kappe (pallium)

pallium
pallium subst. -iet, -ierhvitt, ringformet ullbånd med sorte kors, båret av paven og katolske erkebiskoper lat., oppr. betegnelse for gresk kappe

palltosk
palltosk subst. -en, -er(region.) taskekrabbe av pall i bet. 'forhøyning under vann' og taske

palme
palme subst. -n, -rtre i familien Palmae blad av dette treet stå med palmer i hendene stå som seierherre lat., eg. 'håndflate'

palmegren
palmegren (som symbol på fred, seier) vifte med palmegrener | fredens palmegren

palmehage
palmehage vinterhage med palmer (særl. i hoteller, slott o. l.)

palmelørdag
palmelørdag (fam.) lørdag før palmesøndag

palmeolje
palmeolje olje fra palmens fruktkjøtt

palmesøndag
palmesøndag søndag før påske e. den middelalderske feiring av dagen med prosesjoner med innviede palmegrener

palmett
palmẹtt subst. -en, -er1 ornament som ligner et palmeblad 2 (frukt)tre beskåret slik at grenverket minner om en palmett 1 fr.

palmin
palmịn -en el.subst. -etfett av palmeolje renset kokosfett ty. avl. av palme

palmitat
palmitạt subst. -etsalt el. ester av en syre beslektet med palmitinsyre jf. napalm

palmitinsyre
palmitịnsyre fettsyre i bl. a. palmefett, brukt i stearin, såpe o. a.

palmutter
palmutter selvsperrende mutter til pal I

palp
palp subst. -en, -erføleorgan hos leddyr og havbørsteormer lat. palpus, besl. med palpere

palpasjon
palpasjọn subst. -en, -erlegeundersøkelse ved beføling

palpere
palpẹre v. -te-ingforeta palpasjon lat. 'berøre lett'

palpitasjon
palpitasjọn subst. -enhjertebank

palpitere
palpitẹre v. -te-ing(med., om hjerte) banke lat. 'skjelve, vibrere'

paltosk
paltosk, paltorskse palltosk

palynolog
palynolọg subst. -en, -erpollenforsker se -log

palynologi
palynologịsubst. -enpollenvitenskap avl. av gr. palynein strø, se -logi

palynologisk
palynolọgisk adj. -se -isk

pamfilius
pamfịlius subst. en (bare i forb.) lykkens pamfilius person som har hellet med seg, som det går godt for gr. personnavn Pamphilos av pan alt, og philos kjær, eg. 'elsket av alle'

pamflett
pamflẹtt subst. -en, -erflyveskrift smedeskrift eng. el. fr. 'brosjyre'

pamp
pamp subst. -en, -erperson som har kommet seg opp i ledende (og innbringende) stilling innen et politisk parti, en fagorganisasjon e. l. (ofte spøkef.) om tillitsmann i annen organisasjon, f. eks. studentorganisasjon sv., eg. 'noe stort, grovt', 'tjukkas'

pampas
pampas subst. -entre- og steinløse gressletter i Syd-Amerika sp., fra indiansk spr.

pampet
pampet, pampeteadj. -eteavl. av pamp

pampevelde
pampevelde det at pampenes innflytelse overgår folkets, de folkevalgtes el. medlemmenes

pampusse
pampụsse subst. -n, -r1 tøffel innesokk 2 oversko av gummi nty., oppr. arab. babus fottøy

pan-
pan- angir at 2. ledd omfatter alt, alle (f. eks. panafrikansk, pangermanisme, pankromatisk) gr., eg. n. av pas all, hel

panafrikanisme
panafrikanisme subst. -nsamlingsbestrebelser blant afrikanske nasjoner se -isme

panamahatt
panamahatt hatt flettet av bladbast fra en søramer. plante, oppr. fremstilt i Ecuador, men utskipet fra Panama

panamaner
panamạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Panama

panamansk
panamạnsk adj. -se -sk

panamerikanisme
panamerikanisme subst. -nbestrebelser for øket økonomisk, politsk og kulturelt samvirke mellom amerikanske nasjoner se pan- og, -isme

panasé
panasẹ́subst. -en, -eruniversalmedisin fr., lat., gr. panakeia fantasiurt som ble antatt å kunne helbrede alt

panasj
panạsj subst. -en, -erfjærbusk på hjelm fr., ital.; av lat. penna fjær

panasjert
panasjẹrt adj. 1 forsynt med panasj 2 (om plantedel) som har klorofyllfrie (lyse) striper

pancreas
pancreas se pankreas

panda
panda subst. -en, -erkattebjørn (især Ailurus fulgens) fra Himalaya (jf. kjempepanda) eng., fra et nepalsk spr.

pandemi
pandemịsubst. -en, -erepidemi som rammer en hel el. flere verdensdeler gr., av pan- og demos folk

pandemisk
pandẹmisk adj. -se -sk

pandemonium
pandemọnium subst. -iet, -ier1 (om antikke forh.) tempel for guder el. halvguder 2 onde ånders bolig helvete øredøvende spetakkel gr., av pan- og daimon gud;bet. 2 fra eng.

pandit
pandit, Panditindisk (uoffisiell) ærestittel el. tittel for lærd person (også brukt som familienavn)

pandoraeske
pandọraeske, Pandọras eskevakker, men ulykkebringende gave e. Pandora i gr. mytol., hvis eske inneholdt all verdens kval og ulykker

panegyrere
panegyrẹre v. -te-ingrose overdrevent avl. av panegyrikk

panegyriker
panegỵriker subst. -en, -elovtaler avl. av panegyrikk

panegyrikk
panegyrịkk subst. -en, -erhøystemt og overdreven ros, lovtale fr., lat., se panegyrisk

panegyrisk
panegỵrisk adj. -overdrevent rosende e. lat., oppr. gr. avl. av panegyris folkeforsamling, folkefest; se -isk

panel
panẹl subst. -et, -er1 bordkledning på hus: både inner- og ytterveggene var kledd med panel 2 tavle el. brett med elektriske kontakter og/el. brytere, med måleinstrumenter e. l.: instrumentene er montert i et panel jf. solcellepanel3 gruppe uttatt til å diskutere et emne el. besvare spørsmål i nærvær av en forsamling: sitte i panelet mnty., gfr., lat.; bet. 2 og 3 fra eng.

paneldebatt
panẹldebatt paneldiskusjon

paneldeltager
panẹldeltager til panel 3

paneldiskusjon
panẹldiskusjon diskusjon mellom paneldeltagere med anledning for publikum til å delta

panele
panẹle v. -te-ing(se også paneling)kle med panel: en tømmerhytte som er panelt utvendig avl. av panel

paneling
panẹling subst. -en, -er1 det å panele: paneling av en vegg 2 panel: panelingen er sprukken vbsubst. til panele

panelovn
panẹlovn flat, elektrisk varmeovn fastskrudd til vegg

panelundersøkelse
panẹlundersøkelse samfunnsvitenskapelig forskningsteknikk hvor et bestemt utvalg undersøkes gjentatte ganger

panere
panẹre v. -te-ing(se også panering)strø (kjøtt, fisk e. l.) med revet brød, rulle i knust kavring el. dyppe i pisket egg før koking el. steking fr. avl. av lat. panis brød

panering
panẹring subst. -en, -er1 det å panere 2 lag, skorpe dannet ved panering

panett
panẹtt subst. -en, -erpanert filetstykke reg. varemerke

paneuropeisk
paneuropeisk se pan-

panfløyte
panfløyte |lang a|fløyte sammensatt av rør med forskjellig lengde 1. ledd Pan gr. hyrdegud som skal ha oppfunnet fløyten

pang
pang Ⅰ subst. -et, -(skarpt) smell

pang
pang Ⅱ interj. (brukt for å gjengi et smell) pang! der sprakk ballongen lydord

pang-
pang- (fam.) kjempe-, knall-: pangavslutning, -åpning o. fl.

pangermanisme
pangermanisme bestrebelser for samvirke mellom folk som tilhører den germanske språkgruppe se pan-

panhellenisme
panhellenisme bestrebelser for å samle alle grekere i én stat

panikk
panịkk subst. -enplutselig redsel plutselig skrekk og forvirring: bli grepet av, få panikk | tilløp til panikk | da meldingen om kjempekonkursene løp inn, oppstod det panikk på børsen fr.; eg. adj., se panisk

panikkalder
panịkkalder (spøkef.) alder da man kan bli grepet av panikk for ikke å få giftet seg

panikkartet
panịkkartet adj. -edeen panikkartet stemning

panikkbremsing
panịkkbremsing brå og planløs bremsing

panisk
panisk adj. -panisk skrekk plutselig, uforklarlig skrekk fr., oppr. gr.; om skrekk som skyldes Pan skogguden

panislamisme
panislamisme subst. -nbestrebelser for å samle alle muslimer se pan-

panjabi
panjabi |pandsjạbi| -en el.subst. et indoarisk språk talt i Nordøst-India og tilstøtende deler av Pakistan (Panjab)

pankreas
pankreas subst. en bukspyttkjertelen gr.; av pan- og kreas kjøtt, eg. 'av kjøtt tvers igjennom' ɔ:'ikke hul'

pankreatitt
pankreatịtt subst. -enbetennelse i bukspyttkjertelen

pankromatisk
pankromạtisk pankromatisk flim sort/hvitt-film som er følsom for alle farger og gjengir enhver med en spesiell gråtone se pan-

panne
panne Ⅱ subst. -n, -røvre, fremste del av hodet: en høy panne | rynke pannen av sinne | han grep seg fortvilet til pannen | slå seg for pannen | (litt.) skyte seg en kule for pannen | renne pannen mot muren se renne III norr. panna sm. ord som panne I

panne
panne Ⅰ subst. -n, -r1 stekepanne han er pott og panne i byen ɔ:uunnværlig, den som forestår, ordner alt 2 bryggepanne 3 takpanne norr. panna, ags. el. mnty., mlat.

pannebrask
pannebrask panne skalle: han sendte ballen i mål med pannebrasken 2. ledd muligens omdannet av mnty. bra(t)se brakteat

pannehår
pannehår jf. pannelugg

pannekake
pannekake flat kake av mel, melk og egg, stekt i panne: landet er flatt som en pannekake

pannelugg
pannelugg lugg som henger ned i pannen

pannestein
pannestein panne I 3

panofiks
panofiks subst. -enhandelsnavn for klippet og farget lammeskinn eg. reg. varemerke for det ung. firma Panonia

panoptikon
panọptikon subst. -et, -ersamling, utstilling av rariteter, særl. voksfigurer eng., eg. om sted i fengsel hvorfra fangevokteren kunne se alle fangene samtidig, av gr. pan-, ogoptikos som angår synet

panorama
panorạma subst. -et, -er1 vidt rundskue (fra fjelltopp, utsiktstårn e. l.) 2 rundmaleri bilde som gjengir et rundskue eng., av gr. pan-, oghorama syn

panoramafilm
panorạmafilm filmsystem hvor bildet på lerretet har større bredde enn ved vanlig film

panoramarute
panorạmarute buet vindusrute (f. eks. frontrute på bil) som gir god utsikt (også til sidene)

panorere
panorẹre v. -te-ingfilme idet apparatet dreies horisontalt avl. av panorama

panser
panser subst. -et, -e1 beskyttelseskledning av stål for eldre tiders soldater, på krigsfartøyer og -kjøretøyer og på festninger: en kriger i panser og plate | prosjektiler som går gjennom 10 cm panser –beskyttende hornkledning på visse dyr (f. eks. krokodille, skilpadde) 2 lokk over motorrommet på biler: åpne panseret | bilen har 120 hestekrefter under panseret norr. panzar(i), mnty., ital. 'bukrustning', avl. av lat. pantex buk

panserbil
panserbil væpnet og pansret bil til oppklaring, transport og som kommandovogn

panserserk
panserserk panserskjorte

panserskip
panserskip (hist.) pansret artilleriskip

panserskjorte
panserskjorte (lær)brynje med påsydde jernringer, -skjell

panservern
panservern midler til å stanse el. ødelegge pansrede kjøretøyer

panservernrakettkaster
panservernrakettkaster (fork. PVRK) et antitankvåpen bazooka

panservogn
panservogn pansret belte-el. hjulkjøretøy av lettere type, jf. stridsvogn

panslavisme
panslavisme bestrebelser for samvirke mellom folk som tilhører den slaviske språkgruppe se pan-

pansre
pansre v. -et-ing(se også pansring)(mest i perf. pt.) kle med panser: et pansret skip | pansrede fisker avl. av panser

pansring
pansring subst. -en, -er1 det å pansre 2 panser: skipet hadde en solid pansring vbsubst. til pansre

pant
pant subst. -et, -; i bet. 3subst. -en1 gjenstand el. rettighet som sikrer kreditors fordring: lån mot pant i fast eiendom | ta pant i noe | han måtte sette pianoet i pant 2 (i lek) gjenstand som en deltager må gi fra seg, og som kan innløses ved å gjøre det dommeren bestemmer 3 fast pengesum som betales for en gjenstand, og som man får igjen når gjenstanden tilbakeleveres: betale pant for flasker sen norr. pantr, mnty., uviss oppr.

pantalong
pantalọng subst. -en, -erlangbukse (især om ettersittende type som kom på moten i tiden omkring den franske revolusjon, til dels med stropp under foten) fr., ital.; eg. 'bukse som bæres av figuren Pantalone i maskekomediene'

pante
pante v. -et-ing1 sette i pant: jeg måtte pante klokken min 2 ta pant av: pante en for skatt 3 innløse i penger: pante flasker

panteattest
panteattest attest om det som er tinglyst

pantebrev
pantebrev pantobligasjon

pantegjeld
pantegjeld gjeld man har gitt kreditor pant for

pantegods
pantegods pantsatt løsøre

panteisme
panteịsme subst. -nlæren om at Gud er i alt fr. avl.; ○panteist,, se -isme

panteist
panteịst subst. -en, -ertilhenger av panteismen fr., eng., av gr. pan-, ogtheos gud; se -ist

panteistisk
panteịstisk adj. -se -isk

pantelån
pantelån lån mot pant i fast eiendom, skip e. l.

pantelåner
pantelåner person som driver ervervsmessig utlån av penger mot håndpant

pantemerke
pantemerke (til pante 3)

panteon
panteon subst. et 1 tempel for alle guder gudeverden: det greske panteon 2 minnehall gr., av pan- og theos gud

panter
panter Ⅰ subst. -en, -eleopard (Panthera pardus) gr.

panter
panter Ⅱ subst. -en, -eperson som pantsetter

panteregister
panteregister tidligere betegnelse for grunnbok 1

panterett
panterett 1 panthavers rett til å søke dekning i den pantsatte gjenstand 2 del av rettssystemet som inneholder reglene om pant

panthaver
panthaver subst. -en, -eden som har pantesikkerhet 2. ledd avl. av ha II

pantobligasjon
pantobligasjon gjeldsbrev som gir kreditor pant i fast eiendom som sikkerhet for betaling av gjelden

pantograf
pantogrạf subst. -en, -er1 forskyvelig tegneapparat brukt til å forstørre el. forminske tegninger 2 (parallellogramformet) strømavtager på taket av elektrisk motorvogn av gr. pas (gen. pantos) all, hver, og -graf

pantomime
pantomịme subst. -n, -rskuespill hvor personene bare uttrykker seg ved miner og geberder mine- og geberdespill gr., av pas (gen. pantos) all, hver, og mimos etterligner, skuespiller

pantomimiker
pantomịmiker subst. -en, -epantomimeskuespiller

pantomimisk
pantomịmisk adj. -se -isk

pantry
pantry |pæntry|subst. -et, -eranretningsrom i skip el. fly eng., oppr. mlat. panetaria brødhandel

pantsette
pantsette -ingsette i pant

pantsetter
pantsetter subst. -en, -eden som stiller noe i pant

pantstille
pantstille stille som pant

panty
panty |pænty|subst. -en, -erunderplagg (truse) med støtteelastikk amer.-eng. panties bukser, av pant(s) kortform av pantaloon(s) se pantalong

papalisme
papalịsme subst. -nretning i den katolske kirke som hevder pavens overhøyhet over kirken og biskopene (t. forskj. fra episkopalisme) avl. av mlat. adj. papalis av papa pave; se -isme

paparazzo
paparạzzo subst. -en, -er-azziskandalefotograf snikfotograf ital., e. navnet på en fotograf i filmen La dolce vita (1959); navnet muligens konstruert av regissøren Fellini

papatat
papatạt subst. -et, -erpaves embetstid avl. av lat. papa pave

papa ya
papạỵa subst. -en, -erden store, pæreformede melon Carica papaya sp., fra sydamer. indianerspr.

papegø ye
papegø̣ỵe subst. -n, -rtropisk fugl i ordenen Psittaciformes, hvorav noen kan etterligne mennesketale etterplaprer mnty., gfr., visstn. oppr. arab.

papegø yesyke
papegø̣ỵesyke ornitose

paper
paper |peiper|subst. -et, -e(fag.) artikkel som publiseres i vitenskapelig tidsskrift, i artikkelsamling el. (især) i kongressrapport o. l. eng. 'papir, artikkel, essay'

paperback
paperback |peiperbækk|subst. -en, -sheftet, renskåret (billig)bok med limt rygg eng. 'papirrygg'

paperbackutgave
paperbackutgave (av bok som tidligere er utgitt i innbundet form)

papiljott
papiljọtt subst. -en, -errull- el. pinneformet gjenstand til å rulle håret rundt med, så det får bølger, krøller fr., av lat. papilio sommerfugl

papill
papịll subst. -en, -ervorteaktig dannelse i huden lat. 'brystvorte'

papir
papịr subst. -et, -er1 stoff av (tre)fibre som sammenfiltres i grøtet masse og valses til flak: produsere papir stykke av slikt stoff til forskj. formål: et ark papir | papir til innpakning | linjert papir | feste sine inntrykk til papiret | (i sms.) brev-, håndkle-, innpaknings-, mat-, skrivepapir o. fl. | avskjed på grått papir se grå 1 | hans etterlatte papirer | kontrakten er ikke verdt papiret den er skrevet på | på papiret i teorien, som plan e. l., men ikke (neppe) i realiteten 2 dokument verdipapir: falske papirer | sikre, gullkantede papirer | ha gode (eksamens)papirer | ha papir på noe ha orden i sine papirer ɔ:saker | kikke en i papirene undersøke ens affærer 3 (om person) han er ikke noe videre fint papir ɔ:har ikke særlig godt renommé norr. pappir, mnty.; sm. ord som papyrus

papiravfall
papịravfall 1 (små)søppel i form av papir 2 papir som gjenvinnes returpapir

papirbestemmelse
papịrbestemmelse bestemmelse (i lov, vedtekt e. l.) som ikke håndheves el. etterleves

papirhandel
papịrhandel 1 handel med papir 2 butikk hvor det selges papir: bok- og papirhandel

papirinnsamling
papịrinnsamling innsamling av avfallspapir

papirkniv
papịrkniv knivlignende redskap brukt til å åpne brev og skjære opp heftede bøker med

papirkurv
papịrkurv kurv, beholder til papiravfall manuskriptet havnet i papirkurven ɔ:ble ikke benyttet, ikke trykt

papirløs
papịrløs (fam.) papirløst ekteskap ekteskap uten vielse og skrevne avtaler, samvittighetsekteskap

papirmasse
papịrmasse råstoff til papir

papirmølle
papịrmølle -n el.(i bet. 2) subst. -mølla, -r1 (hist.) stampemølle i klutepapirproduksjon 2 administrasjon med tungvint skriftlig apparat skjemavelde

papirpenger
papịrpenger pengesedler (t. forskj. fra mynter)

papirtiger
papịrtiger person, stat, organisasjon e. l. som gir inntrykk av makt og styrke, men som er svak e. eng.

papisme
papịsme subst. -n(nedsett.) pavedømmet og dets vesen katolisisme avl. av papist, se -isme

papist
papịst subst. -en, -er(nedsett.) katolikk person med katolske sympatier ty. el. fr. avl. av lat. papa pave

papisteri
papisterịsubst. -et(nedsett.) katolisisme papisme se -eri

papistisk
papịstisk adj. -se -isk

papp
papp subst. -en, -ertykt og stivt papir (oftest tykkere enn kartong, og ikke lagdelt): en eske av papp (om spesialbehandlede produkter) bygnings-, bølge-, forhudnings-, tjærepapp | diffusjonstett papp | legge papp på taket ty., eg. om den vellingen papp og papir lages av

pappa
pappa subst. -en, -erfam., i om- og tiltale; jf. mammafar fr., lat. papa ( jf. pave), gr.pappas, eg. lalleord i barnespr.

pappadalt
pappadalt jf. mammadalt

pappagutt
pappagutt 1 liten gutt som helst holder seg til faren 2 ung mann som lever flott på sin fars bekostning el. som har (karrière)fordeler pga. ham

pappapermisjon
pappapermisjon (fam.) omsorgspermisjon for far (i forb. med fødsel)

pappe
pappe Ⅱ v. -et-ingkle med papp

pappe
pappe Ⅰ subst. -n, -r(dial.) patte I muligens lalleord likesom pappa; jf. eng. pap

pappenheimer
pappenheimer subst. -en, -e(bare i forb.) kjenne sine pappenheimere (fra Schillers 'Wallensteins Tod') kjenne sine folk, vite hva man kan vente av dem ty., eg. 'soldat under feltherren Pappenheim'

pappkartong
pappkartong (stor) eske av (stiv) papp

pappmasjé
pappmasjé subst. -enpapirmasse som, tilsatt bindemiddel, formes til gjenstander fr., 2. ledd perf. pt. av mâcher tygge

pappnese
pappnese (til utkledning)

pappskalle
pappskalle (fam.) dumskalle

pappvin
pappvin kartongvin

paprika
paprika subst. -en, -erfrukt av planten Capsicum annuum krydder fremstilt av slike frukter spansk pepper ty., ung.

papuaner
papuạner subst. -en, -einnbygger av Papua Ny-Guinea innfødt på Ny Guinea og noen nærliggende øyer av malayisk papuwak krushåret

papyrolog
papyrolọg subst. -en, -ervitenskapsmann som er kyndig i papyrologi se -log

papyrologi
papyrologịsubst. -envitenskapen om tolking av papyrusruller se -logi

papyrologisk
papyrolọgisk adj. -se -isk

papyrus
papỵrus subst. -en, -rer-ruser1 planten Cyperus papyrus blad av denne planten, brukt til å skrive på i oldtiden 2 beskreven papyrusrull lat., gr.

par
par Ⅱ subst. et (i golf) antall slag satt som standard for å nå et bestemt hull (el. for å komme gjennom hele banen): par 70 eng., lat.;sa. ord som pari II

par
par Ⅰ subst. -et, -1 to som hører sammen: danne, utgjøre et par | et par vanter | (i poker) ha par ɔ:to kort av samme verdi | par om par parvis, to og to | du skal se det blir (et) par av Inger og Ola (i skøyteløp) i tredje par fikk vi se løpets vinner | starte, gå i par med en (om to deler av noe) et par briller, bukser | en dress med to par benklær 2 noen få to-tre: et par kilo | han kommer om et par dager | de første par dagene | et par og femti sen norr., mnty., lat.

para-
para- i sms. 1 med bet. 'bi-, ved siden av, utover, imot' o. l. 2 (med.) om noe avvikende, unormalt gr. 'ved siden av'

parabel
parạbel subst. -en, -bler1 lignelsei form av fortelling 2 kurve (kjeglesnitt) hvis punkter ligger like langt fra et fast punkt (brennpunktet) som fra en rett linje (styrelinjen) lat., gr. parabole sammenligning

parabolantenne
parabọlantenne antenne med paraboloideformet mottagerflate

paraboloide
paraboloịde subst. -n, -rkrum flate som beskrives ved en parabels omdreining om sin akse nyd. til gr. parabole, se parabel

parabolsk
parabọlsk adj. -1 (jf. parabel 1)en parabolsk fortelling 2 parabelformet med grunnlag i parabelen

parabolspeil
parabọlspeil speil formet som toppen av en paraboloide, brukt i lyskastere

parade
parạde subst. -n, -r1 utstilling: sitte på parade | ligge på parade ɔ:på lit de parade (jf. paradeseng 2) 2 oppstilling el. defilering (eg. av uniformert avdeling) især ved høytidelig anledning fremvisning 3 straffefremmøte på skole el. i militærleir (jf. paradere 2) 4 (i fekting) bevegelse av våpenet for å avverge motstanderens hugg el. støt tilsvarende bevegelse i boksing og bryting rask avvergende bevegelse hos målmann 5 plutselig stansning (hel parade) el. saktning (halv parade) av ridehest sp. avl. av parar (sa. ord som parere) gjøre rede, utsmykke

parade-
parạde- uttrykker at 2. ledd tjener til (suveren) demonstrasjon, er (bare) til å vises frem: paradeeksempel, -figur, -gren, -nummer o. fl.

parademarsj
parạdemarsj høytidelig marsj ved parade 2

paradere
paradẹre v. -te-ing1 marsjere i parade 2: Garden paraderte fam., jf. parade- han kunne paradere (gå suverent, uanstrengt) over mål stille seg til skue: ungdommen paraderer på strøket med siste nytt i moter 2 som straff møte frem på skole utenom skoletiden el. hos militær befalingsmann utenom ordinær tjenestetid ty. el. fr. avl. av parade

paradeseng
parạdeseng 1 (hist.) praktseng hvor fornemme personer mottok sine gjester 2 lit de parade

paradigmatisk
paradigmạtisk adj. -se -isk

paradigme
paradịgme subst. -t, -r1 mønster mønstereksempel 2 (i formen paradigme) fremherskende tenkemåte, sett av oppfatninger, verdier o. l. i et samfunn el. en kultur 3 grammatisk bøyningsmønster gr. 'eksempel'

paradigmeskifte
paradịgmeskifte til paradigme 2

paradis
paradịs subst. -et, -er1 (også i best. form) Edens have (jf. 1 Mos. 2 og 3): Adam og Eva i paradis(et) lykkelig oppholdssted: komme til paradis etter døden | denne lekeplassen er et paradis for småbarn | et paradis på jord; lykkelig tilstand: det tapte paradis | slangen i paradiset se slange I | (sagt når en kortvarig lykketilstand tar slutt) hvor lenge var Adam i paradis? 2 oppstreket rutefigur til å hoppe i: barna hoppet paradis norr. paradis, mlat., gr., oppr. pers.; eg. 'innhegning, dyrehage'

paradiseple
paradịseple liten frukt av forskjellige arter av paradisepletreet (Malus)

paradisfugl
paradịsfugl spurvefugl i familien Paradisaeidae fra Ny-Guinea

paradisisk
paradịsisk adj. -som hører hjemme i el. minner om paradis 1: paradisiske tilstander | en paradisisk tilværelse | i paradisisk drakt naken se -isk

paradislapskaus
paradịslapskaus fruktblanding til dessert o. a.

paradoks
paradọks subst. -et, -erpåstand, utsagn som formelt er urimelig el. selvmotsigende, men som egentlig rommer en skjult sannhet (f. eks. 'evig eies kun det tapte') paradoksal tilstand, situasjon: det er et paradoks at... gr., av para- og doxa mening, lære

paradoksal
paradoksạl adj. -tsom har karakter av paradoks selvmotsigende: enkelte kvinner er, paradoksalt nok, motstandere av kvinnesaken | det paradoksale er at … | den paradoksale situasjon at det er penger nok, men ingenting å få kjøpt for dem fr. avl.; ○paradoks

parafere
parafẹre v. -te-ingmedunderskrive (brev, dokument) og dermed bekrefte at det er utstedt på foreskreven måte fr. avl. av paraphe underskrift

parafimose
parafimọse subst. -n(med.) spansk krave se krave I 2 av para 1 og gr. phimoun mulebinde

parafin
parafịn Ⅱ (også skrevet paraffin) subst. -et, -ertidligere betegnelse for alkan

parafin
parafịn Ⅰ subst. -endestillat av petroleum: fyre med parafin | fast, flytende parafin av lat. parum litt, og affinis beslektet, eg. 'lite beslektet (med andre stoffer)'

parafinere
parafinẹre v. -te-inginnsette med parafin (1): parafinert papir avl. av parafin I

parafinvoks
parafịnvoks voks utvunnet av (smøre)olje

parafoni
parafonịsubst. -en1 (mus., hist.) primitiv flerstemmighet i parallelle kvarter el. kvinter 2 plutselig, ufrivillig veksling i stemmeleiet, som under stemmeskiftet av para- og -foni

parafonist
parafonịst subst. -en, -er(hist.) sanger som satte til parallellstemme (jf. parafoni 1) se -ist

parafrase
parafrạse subst. -n, -r1 omskrivning som skal tydeliggjøre 2 musikkstykke i fri form, bygget på kjent(e) tema(er): en parafrase over Gubben Noa gr., av para- og phrasis uttrykk

parafrasere
parafrasẹre v. -te-inglage parafrase (over)

paraglider
paraglider |-glaider|subst. -en, -estyrbar fallskjerm 1. ledd av eng. parachute fallskjerm

paragliding
paragliding |-glaiding|subst. -enflyvning med paraglider etter utsprang fra terrengpunkt

paragon
paragon subst. -en, -erkassakontrollblokk hvor to og to kuponger har samme nummer eng., fr., ital. 'mønster, sammenligning'; reg. varemerke

paragonitt
paragonịtt subst. -engulaktig glimmermineral

paragraf
paragrạf subst. -en, -erenkelt bestemmelse i lov, dokument e. l., angitt med tegnet § gr. 'tilskrevet', av para- og -graf

paragrafbåt
paragrạfbåt paragrafskip

paragrafere
paragrafẹre v. -te-inginndele i paragrafer

paragrafrytter
paragrạfrytter person (særl. jurist) som på en pedantisk måte følger en paragrafs ordlyd

paragrafrytteri
paragrạfrytteri subst. -etse -eri

paragrafskip
paragrạfskip skip med tonnasje like under grense hvor påbudt bemanning og andre omkostningsfaktorer øker

paragraftegn
paragrạftegn tegnet §

paraguayaner
paraguayạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Paraguay se -aner

paraguayansk
paraguayạnsk adj. -se -sk

paragummi
paragummi brasiliansk gummi e. byen Para i Brasil

parakitt
parakịtt subst. -en, -erpopulærnavn på visse (langhalede) papegøyer ital. parrocchetto liten prest

paraklet
paraklẹt subst. -en, -er1 (mest hist.) bistandsmann i rettssak forsvarer hjelper 2 (i Det nye testamente, brukt om) Kristus og om Den Hellige Ånd gr. 'kalt til hjelp'; jf. lat. advocatus se advokat

parallakse
parallạkse subst. -n, -r1 forskjell mellom synsretninger når en gjenstand iakttas fra to steder vinkel mellom to siktelinjer 2 feil ved instrumentavlesning når siktelinjen ikke er vinkelrett på skalaflaten gr. 'avveksling'

parallaktisk
parallạktisk adj. -parallaktisk vinkel | parallaktisk feil se -isk

parallell
parallẹll Ⅱ adj. -elt1 (om to el. flere linjer e. l.) som løper i samme plan og ikke skjærer hverandre hvor meget de enn forlenges: de parallelle sidene i et trapes | to parallelle gater 2 lik(edan) tilsvarende samtidig: et parallelt tilfelle | samfunnsutviklingen løper omtrent parallelt i de vesteuropeiske land | parallelt med fascismen vokste nazismen frem gr., av para- og allelo gjensidig

parallell
parallẹll Ⅰ subst. -en, -er1 linje som løper likt med en annen: trekke en parallell til en linje noe som går parallelt: koble batterier, apparater i parallell (t. forskj. fra serie) 2 sammenligning: her passer det å trekke en parallell mellom forholdene i Norge i dag og for en generasjon siden sidestykke: utviklingen i u-landene i dag danner på mange måter en parallell til europeiske forhold i tidligere århundrer | utviklingen har (sine) paralleller i andre land 3 parallellklasse: en skole beregnet på tre paralleller substantivering av parallell II

parallellaksiomet
parallẹllaksiomet matematisk aksiom som sier at det gjennom et punkt bare kan trekkes én linje som er parallell med en gitt linje i samme plan

parallellepiped
parallẹllepiped subst. -et, -erlegeme begrenset av seks parvis kongruente parallellogrammer 2. ledd gr. epipedon flate

parallellform
parallẹllform sideform 1

parallellforskyve
parallẹllforskyve -ningforskyve en figur, en linje etter parallelle linjer overføre (fenomen) til, anvende (mønster, resonnement) på nye forhold (jf. projisere 1)

parallellføre
parallẹllføre parallellisere

parallellisere
parallellisẹre v. -te-ingsette opp som paralleller sammenligne sammenstille

parallellisme
parallellịsme subst. -noverensstemmelse samsvar se -isme

parallellitet
parallellitẹt subst. -endet å være parallell(e)

parallellklasse
parallẹllklasse skoleklasse på samme trinn som en annen

parallellkoble
parallẹllkoble koble flere strømforbrukende apparater e. l. sammen slik at strømkretsen deles opp i flere parallelle løp t. forskj. fra seriekoble, se serie 1

parallellogram
parallellogrạm subst. -mmet, -mmerfirkant hvor de motstående sidene er parallelle (jf. kvadrat, rektangel, rombe) slik figur til illustrasjon av retning og virkning av mekaniske krefter, hvor figurenes (lange) diagonal utgjør resultantkraften: kreftenes parallellogram se -gram

parallellsirkel
parallẹllsirkel sirkel parallell med ekvator breddesirkel

parallellslalåm
parallellslalåm slalåmkonkurranse etter utslagsmetoden, hvor to og to løpere kjører i parallelle, identiske løyper

parallelltoneart
parallẹlltoneart durtoneart med de samme fortegn som en molltoneart el. omvendt

parallellutgave
parallẹllutgave lærebokens parallellutgave i den annen målform

paralogisme
paralogịsme subst. -n, -rfeilslutning gr.

paralyse
paralỵse subst. -n, -rlammelse gr., av para ved siden av, og lysis oppløsning

paralysere
paralysẹre v. -te-inglamme lamslå: han ble stående helt paralysert da løven kom langsomt imot ham

paralytiker
paralỵtiker subst. -en, -eperson som lider av paralyse fr., av gr. avl.; ○paralyse

paralytisk
paralỵtisk adj. -som lider av el. som skriver seg fra paralyse se -isk

paramedisin
paramedisin legegjerning, helbredelsesmåter som ikke er alment (offisielt) akseptert se para-

parament
paramẹnt subst. -et, -ertekstil i kirke, især til liturgisk bruk lat. avl. av parare utruste, utstyre

parameter
paramẹter subst. -en, -e-tre1 (mat.) lengden av korden gjennom brennpunktet vinkelrett på aksen i et kjeglesnitt 2 (mat., fys., IT) størrelse som tillegges en fast verdi konstant av para- og -meter

paramilitær
paramilitær halvmilitær (og irregulær): paramilitære styrker se para-

paranoia
paranoia |-nạ̊ịa|subst. -ensinnssykdom med visse vrangforestillinger, f. eks. forfølgelsesvanvidd gr., av para- og nus forstand

paranoid
paranoịd adj. -som bærer preg av el. lider av paranoia: paranoid sinnssykdom | en paranoid person avl. av paranoia

paranoisk
paranọisk adj. -som angår paranoia se -isk

paranormal
paranormal adj. -tsom ligger utenfor det normale overnaturlig: paranormale fenomener 1. ledd para- 2

paranøtt
paranøtt brasiliansk nøtt e. byen Para i Brasil

paraply
paraplỵsubst. -en, -er1 skjerm til vern mot regn: gå med paraply | slå opp, slå sammen paraplyen flybeskyttelse for land- og sjøstridskrefter 2 paraplyorganisasjon 'overbygning' fr., av lat. parare berede, beskytte mot (jf. parere), og pluie (lat. pluvia) regn

paraplymaker
paraplỵmaker subst. -en, -ese -maker

paraplyorganisasjon
paraplỵorganisasjon (større) fellesorganisasjon for flere mindre

paraplytrille
paraplỵtrille lett, sammenleggbar barnevogn

parapsykisk
parapsykisk som angår parapsykologien

parapsykologi
parapsykologi lære om visse uforklarlige psykiske fenomener (f. eks. telepati) 1. ledd para- 2

parasitt
parasịtt subst. -en, -er1 en som snylter på andre: en parasitt på samfunnet 2 snyltedyr snylteplante fr., oppr. gr. adj. parasitos som spiser hos

parasittere
parasittẹre v. -te-ing(om dyr og plante) leve som parasitt

parasittisk
parasịttisk adj. -snyltende se -isk

parasittisme
parasittịsme subst. -ndyrs og planters levevis som parasitt: leve i parasittisme se -isme

parasittologi
parasittologịsubst. -enlæren om parasitter se -logi

parasittær
parasittæ̣r adj. -tsom angår el. skyldes parasitter: parasittære sykdommer

parasoll
parasọll subst. -en, -erskjerm til vern mot solen fr., ital., av parare beskytte mot, og sole sol

parasollsopp
parasọllsopp skivesopp i slekten Lepiota

parat
parạt adj. -ferdig (til å gå i gang): være, stå parat | jeg er parat til å diskutere med deg når som helst lat. perf. pt.; ○parere I

paratagme
paratạgme subst. -t, -r(gram.) forbindelse hvor et ord el. ledd er sideordnet et annet: 'Per, Pål og Espen Askeladd' er et paratagme 2. ledd avl. av gr. tassein stille, jf. paratakse

paratakse
paratạkse subst. -ngrammatisk sideordning (t. forskj. fra hypotakse) gr. 'oppstilling ved siden av'

parataktisk
paratạktisk adj. -grammatisk sideordnet: setningene står parataktisk, er parataktisk forbundet se -isk

paratyfoidfeber
paratyfoịdfeber en lettere grad av tyfoidfeber

paratyfus
paratyfus (i dagligspr.) paratyfoidfeber

par avion
par avion |aviạ̊ng|med luftpost fr.

pardannelse
pardannelse (f. eks. i dyreriket)

pardans
pardans (t. forskj. fra solodans og ringdans)

pardelkatt
pardelkatt ozelot e. ty., 1. ledd av lat., oppr. gr. pardos, jf. leopard

pardong
pardọng subst. -en1 nåde skånsel: her gis ingen pardong 2 (mest foreld., spøkef.) unnskyld om forlatelse sen norr. pardun, gfr., mlat., av lat. per gjennom, og donum gave

pardør
pardør todelt dør hvor de to delene er hengslet i hver sin dørstolpe og slår samme vei tofløyet dør

pare
pare v. -et-ing1 ordne parvis: pare strømper | i skøyteløp pares (løperne på) 10 000 meter etter (resultatene på) 5000 meter | parede organer organer det er to av (f. eks. nyrer, øyne) 2 forbinde: hennes beundring for søsteren var paret med en del misunnelse 3 (om kjønnslig forbindelse mellom dyr) la bedekke: pare tispen (refl.) dyrene parer seg (også om mennesker, med betoning av det dyriske, primitive) ty. avl.; ○par I

parenkym
parenkym |-kỵm|subst. -et, -er1 grunnvev hos planter 2 bløtt cellevev hos dyr gr. 'det som er helt (og fyller opp) ved siden av'

parenkymatøs
parenkymatø̣s adj. -tsom angår parenkym: parenkymatøs degenerasjon

parentel
parentẹl subst. -et, -er(jur.) gruppe med felles stamfar lat. avl. av parentes foreldre

parenteral
parenterạl adj. -t(med.) som går utenom fordøyelseskanalen (f. eks. om injeksjon direkte i en blodåre) av para- 1 ogenteral

parentes
parentes |parangtẹs|subst. -en, -er1 innskutt bemerkning: ja, dette var en lang parentes, mine damer og herrer, men nå skal jeg komme til saken | han er, i parentes bemerket, ikke helt å stole på det som står mellom parentestegn: stryk hele parentesen! | løse opp en matematisk parentes 2 parentestegn: ordet står i parentes | parentes begynner | parentes slutter | bue- og hakeparentes fr., lat., gr. parenthesis mellomsetning; av para-, en inn, og thesis setning

parentestegn
parentẹstegn især om tegnene () og [ ] jf. accolade, vinkelparentes

parentetisk
parentetisk |parangtẹtisk|adj. -som er satt i el. har form av parentes: et parentetisk innskudd se -isk

parere
parẹre Ⅰ v. -te-ing1 (i boksing, fekting o. l.) avverge: parere et slag, et støt statsministeren parerte elegant alle nærgående spørsmål fra journalistene 2 (jf. parade 5)stanse ridehest – (også om ridehest) stanse ty. el. fr., lat. parare gjøre ferdig

parere
parẹre Ⅱ v. -te-inglystre: parere ordre ty., lat. parere

parérplate
parẹ́rplate plate på sverd el. kårde til vern for hånden

parese
parẹse subst. -n, -rlettere lammelse slappelse: cerebral parese gr.

paretiker
parẹtiker subst. -en, -een som lider av parese

paretisk
parẹtisk adj. -se -isk

par excellence
par excellence |ekselạngs|i særlig grad fremfor noe(n): Frankrike er vinlandet par excellence e. fr., jf. eksellense

parfait
parfait |-fẹ|subst. -en, -erdessertis tilsatt vispet krem fr., eg. adj. 'fullkommen';sa. ord som perfekt

parforcejakt
parfọrcejakt jakt til hest (og med hunder) som drives til viltet styrter 1. ledd fr. par force med makt

parforhold
parforhold samlivs- el. venneforhold mellom to: gå inn i, bryte ut av et parforhold

parfyme
parfỵme subst. -n, -rvelluktende væske brukt som toalettartikkel fr. avl.; ○parfymere

parfymere
parfymẹre v. -te-inggjøre velluktende med parfyme: toalettsåpe er parfymert fr., eldre ital. eg. 'fremkalle damp'

parfymeri
parfymerịsubst. -et, -erparfymefabrikk forretning som selger parfyme og andre toalettartikler fr., se -eri

pargas
pargas |el. -gạs| -et el.subst. -en(fam., folk.) bagasje opppakning reisegods forvansket form av bagasje

parhest
parhest hver av hestene i et tospann (i pl.) to personer som går godt sammen (f. eks. to uadskillelige venner) el. som folk forbinder med hverandre (f. eks. to jevnbyrdige idrettsmenn fra samme klubb)

pari
pari Ⅱ ub. adj. (bare i forb.) pari kurs ital., av lat. par like, jevn(stor)

pari
pari Ⅰ subst. verdi av mynt el. verdipapir som faller sammen med pålydende verdi: kursen var 98 %, som er 2 % under pari | stå i pari (fam.) lagets innsats var under pari ɔ:under det normale substantivering av pari II

paria
paria subst. -en, -erkasteløs inder undertrykt og foraktet person: samfunnets pariaer indisk; eg. navn på den laveste kasten i Syd-India

paringsdans
paringsdans (hos visse fugler og insekter)

paringsdyktig
paringsdyktig i stand til å pare seg; kjønnsmoden: en paringsdyktig råne

paringslek
paringslek (hos dyr)

paringstid
paringstid brunsttid

pariser
parịser subst. -en, -einnbygger av Paris

pariserblått
parịserblått subst. et mørkeblått fargestoff berlinerblått

pariserhjul
parịserhjul (i fornøyelsespark) stort, loddrettstående, roterende hjul, hvor publikum sitter i gondoler

pariserinne
pariserịnne subst. -n, -rse -inne

pariserloff
parịserloff lang og tynn loff

parisermodell
parịsermodell (især om kvinneklær) jf. modell 2

parisisk
parịsisk adj. -se -isk

paritet
paritẹt subst. -enpariforhold pariverdi fr., lat. 'likhet'

paritetisk
paritẹtisk adj. -likeverdig likestilt jevnbyrdig

park
park subst. -en, -er1 større anlegg med gressplener, trær, blomster og spaserveier: Londons berømte parker | gå en tur i parken (om mer naturlig friområde, se nasjonalpark, naturpark, skogpark; jf. også dyrepark, fiskepark) 2 barnepark: ha barna i park 3 samling kjøretøyer, maskiner e. l. (mest i sms.): bil-, maskin-, vogn- o. fl. 4 se forskningsparkfr., mlat.

parkamerat
parkamerat (i skøyteløp o. l.) konkurrent som man starter i par med

parkas
parkas subst. -en, -erfôret, kort ytterfrakk av vindtett stoff, med lommer, belte og hette eng. parka, aleutisk; eg. et ytterplagg av skinn

parkere
parkẹre v. -te-ingsette fra seg kjøretøy: hun parkerte bilen i en bakgate | rygge inn i en parkert bil | parkere ulovlig –sette fra seg anbringe: parkere barna hos besteforeldrene (se barneparkering) (fam.) han parkerte føttene på setet vis-à-vis (sl.) bli parkert bli satt ut av spill, bli fraløpt o. a. fr. avl.; ○park

parkeringsbane
parkẹringsbane 1 midlertidig bane nær Jorden for romfartøy som skal sendes ut 2 ventebane om planet el. måne for moderfartøy: romfartøyet gikk inn i en parkeringsbane rundt månen

parkeringsgebyr
parkẹringsgebyr gebyr for ulovlig parkering (i dagligtale kalt parkeringsbot)

parkeringshus
parkẹringshus hus for parkering mot avgift

parkeringslys
parkẹringslys svakt lys (på biler) brukt ved parkering

parkeringssynder
parkẹringssynder (fam.) en som overtrer parkeringsbestemmelse

parkerisere
parkerisẹre v. -te-ingrustbehandle med fosfatoppløsning (jf. bonderisere) ty., e. prosessens opphavsmann

parkerskrue
parkerskrue se plateskrue1. ledd fabrikknavn

parkett
parkẹtt Ⅰ subst. -enparkettgulv: legge parkett sm. ord som parkett II

parkett
parkẹtt Ⅱ subst. -et(i teater) tilskuerplasser bak orkesterplass: annen benk i parkett | et fullsatt parkett tilskuere på disse plassene: parkett kom med mishagsytringer ty., fr. avl.; ○park (i bet. 'avlukke')

parkettgulv
parkẹttgulv gulv av parkettstav

parkettstav
parkẹttstav tynne, rektangulære treplater brukt til gulvbelegg

parkinsonisme
parkinsonịsme -n, Parkinsons sykdomnervesykdom med skjelving, gangvanskeligheter og muskelstivhet e. den eng. lege J. Parkinson 1755–1824, se -isme

parklegge
parklegge gjøre til parkareal

parklys
parklys parkeringslys

parkmessig
parkmessig adj. -området trenger parkmessig behandling se -messig

parkomat
parkomạt subst. -en, -erautomat for parkeringsbilletter 1. ledd avl. av parkere, 2. ledd av automat

parkometer
parkomẹter subst. -et, -treapparat hvor man legger inn betaling (parkometeravgift) for å få parkere en bil i et visst tidsrom se -meter

parkonkel
parkonkel jf. parktante

parktante
parktante kvinnelig leder for barnepark

parkvesen
parkvesen kommunens park- og idrettsvesen

parlament
parlamẹnt subst. -et, -erlovgivende forsamling nasjonalforsamling gatens parlament sammenstimlet folkemasse som krever å få avgjøre en offentlig sak (jf. mobb,) utenomparlamentarisk press i form av gatedemonstrasjoner o. l. fr., eng., mlat. 'forhandling';jf. pelement

parlamentariker
parlamentạriker subst. -en, -e1 medlem av parlament: et møte mellom nordiske parlamentarikere 2 person som er vant med, dyktig i parlamentariske forhandlinger avl. av parlament

parlamentarisk
parlamentạrisk adj. -1 som angår parlamentet, nasjonalforsamlingen: parlamentarisk praksis | få parlamentarisk flertall for noe | parlamentarisk immunitet se immunitet 2 | partiets parlamentariske fører lederen for partiets representanter i nasjonalforsamlingen (Stortinget) –som er i samsvar med parlamentarismen: en parlamentarisk regjering | et parlamentarisk styrt land | byråd etter parlamentarisk prinsipp 2 høflig dannet (som det sømmer seg et parlamentsmedlem): en parlamentarisk tone, debattform avl. av parlament, se -isk

parlamentarisme
parlamentarịsme subst. -nden praksis at regjering dannes av det parti (el. de partier) som ikke har flertallet i nasjonalforsamlingen mot seg fr., se -isme

parlamentere
parlamentẹre v. -te-ingunderhandle (med en fiende om overgivelsesvilkår) snakke i det vide og brede for å oppnå noe avl. av parlament

parlamentær
parlamentæ̣r subst. -en, -erperson som sendes til fienden for å underhandle fr. avl.; ○parlamentere

parlamentærflagg
parlamentæ̣rflagg hvitt flagg ført av parlamentær

parlando
parlạndo Ⅰ subst. -et, -ersyngemåte som ligner tale substantivering av parlando II

parlando
parlạndo Ⅱ adv. (mus.) talelignende ital. pres. pt.; ○parlere

parlere
parlẹre v. -te-ing(litt.) konversere samtale fr. parler, av mlat. parbolare, besl. med parole

parløp
parløp (i kunstløp på skøyter)

parlør
parlø̣r subst. -en, -erlærebok i et fremmed språk med de viktigste ord og vendinger, oftest ordnet etter emne og fremstilt i samtaleform fr. avl.; ○parlere

parmesanost
parmesạnost en halvfet, skarp, italiensk ost fr., ital. parmigiano, e. byen Parma

parnass
parnạss subst. -et, erdiktningens verden: bestige parnasset forsøke seg som dikter | parnassets sønn dikteren (et lands) krets av diktere: det norske parnass gr. Parnassos navn på et fjell som var helliget Apollon og musene

parodi
parodịsubst. -en, -er1 spottende etterligning av (stilen i) et kunstverk (særl. dikterverk), især ved at et trivielt innhold fremstilles i høytidelig stil (jf. travesti): skrive en parodi på noe; spottende etterligning av (trekk ved) en person 2 vrengebilde (av person el. handling): rettssaken ble en parodi fr., lat., gr. av para og ode sang

parodiere
parodiẹre v. -te-ingforfatte el. fremføre en parodi etterligne på en spottende måte: han kan parodiere alle oppleserne i Dagsrevyen fr. avl.; ○parodi

parodiker
parọdiker subst. -en, -eperson som er (så og så) dyktig til å parodiere

parodisk
parọdisk adj. -som angår el. har preg av parodi: en parodisk fremstilling, gjengivelse | grovt parodisk | med sterk parodisk virkning | det virker helt parodisk ɔ:latterlig se -isk

paroksysme
paroksỵsme subst. -n, -rvoldsomt forsterket sykdomsanfall voldsom opphisselse raserianfall gr. 'forbitrelse, feberanfall'

parole
parọle subst. -n, -r1 ordre: alle fagforeningsmedlemmene fulgte parolen som ledelsen sendte ut –løsen slagord: parolen for demokratisk utvikling må være 'ett skritt om gangen' | parolene i 1. maitoget 2 morgeninformasjonsmøte ved politiavdeling (særl. kriminalpolitiet) fr., 'ord', mlat.; sm. ord som parabel

parr
parr subst. -en, -erfisk (laks) like etter klekkingen eng., uviss oppr.

parre
parre se pare

parrings-
parrings- se parings-

parsammensetning
parsammensetning (i skøyteløp o. l.)

parsell
parsẹll subst. -en, -er1 jordstykke utskiftet av større eiendom 2 veistrekning, banetrasé e. l. under prosjektering og anlegg fr., av lat. particula dim. av pars se part

parsellere
parsellẹre v. -te-ing(i forb.) parsellere ut se utparsellere

part
part subst. -en, -er1 del av et hele: stykke ut en skog i parter andel: ha part i et skip | 25 prosent av utbyttet falt på hans part | jeg for min part 2 (om person el. persongruppe i fellesskap el. strid) partene konfererte med sine advokater | det er best for alle parter at saken løses i det stille | forsone de stridende parter | han er part i saken sen norr. partr, lat. pars (akk. partem) del

partall
partall tall delelig med 2 like tall

partenogenese
partenogenẹse utvikling av eggcelle til fullvoksent individ uten befruktning jomfrufødsel 1. ledd gr. parthenos jomfru

parter
parter subst. -en, -e(hist.) iraner av en stamme i Partia sydøst for Det kaspiske hav

partere
partẹre v. -te-ingdele opp slaktet dyr sen norr. partera, fr., lat. avl.; ○part

parterre
parterre |partæ̣rr|subst. -t, -r1 (i teater o. l.) tilskuerplasser bak parkett tilskuere på disse plasser 2 blomsteranlegg like utenfor bolig 3 (idr.) stilling hvor bryter står på kne med hendene i matten fr., av par ved, på, og terre jord

parthaver
parthaver subst. -en, -e2. ledd avl. av ha II

parti
partịsubst. -et, -er1 del av et hele: boken har flere kjedelige partier | de ligner hverandre i et parti rundt munnen | (i sms.) hake-, ansikts-o. fl. (i tekst til fotografi, maleri e. l.) parti fra Sognefjorden 2 (ubestemt) varekvantum: selge i små, store partier | kjøpe hele partiet | et stort parti billige olabukser 3 gruppe personer med felles interesser, gjøremål e. l.: skifte parti | melde seg inn i, slutte seg til et (politisk) parti | gå inn i, ut av partiet | stå over, utenfor partiene | første parti (eksamensparti) skal opp i tysk | (i sms.) mosjons-, turnparti o. fl. | – ta parti for eller mot en | være på parti med en 4 (opera)rolle: han sang Figaros parti 5 enkelt spill: et parti sjakk, biljard, bridge (fam., med overgang til bet. 3) rått parti se rå III 6 hun er et godt parti ɔ:et godt gifte | gjøre et godt parti fr., eg. perf. pt.; ○partere

partialobligasjon
partialobligasjon |par(t)siạl-|obligasjon som lyder på andel i større lån delobligasjon 1. ledd lat. avl.; ○part

partiapparat
partịapparat jf. apparat 2, partimaskin

partibok
partịbok medlemsbok i politisk parti han har partiboken (partiboka) i orden ɔ:står på god fot med innflytelsesrike folk i politisk parti (og har fått, får el. kan vente å få hjelp derfra)

partidisiplin
partịdisiplin disiplin som ytrer seg i at et partis representanter i nasjonalforsamling, kommunestyre e. l. stemmer likt

partiell
partiell |par(t)siẹll|adj. -eltikke fullstendig: partiell (t. forskj. fra total) solformørkelse fr., lat.; samme ord som partial-

partifelle
partịfelle subst. -n, -rde er partifeller ɔ:medlem av samme politiske parti 2. ledd felle I

partifunksjonær
partịfunksjonær person ansatt i et politisk partis administrasjon

partigjenger
partịgjenger subst. -en, -eivrig partimedlem e. ty.

partigods
partịgods gods i partilast

partigrense
partịgrense samarbeid over partigrensene

partikkel
partịkkel subst. -en, -ikler1 liten del av et stoff: jern-, støvpartikkel | radioaktive partikler | især om deler som atomer er bygget opp av, jf. elementærpartikkel 2 (sprv.) ubøyelig småord, f. eks. infinitivsmerket ordelement, f. eks. prefiks og suffiks lat. dim.; ○part

partikkelstråling
partịkkelstråling stråling som består av materielle partikler

partikularisme
partikularịsme subst. -nhevdelse av særinteresser på bekostning av helheten og fellesinteressene avl. av partikulær (lat. particularis), se -isme

partikularist
partikularịst subst. -en, -ertilhenger av partikularisme se -ist

partikularistisk
partikularịstisk adj. -se -isk

partikulær
partikulæ̣r adj. -t (jur.) 1 spesiell: partikulær rett rett som bare gjelder i visse områder, for visse personer e. l. 2 partikulært havari hendelig (mindre) havari som ikke er grosshavari fr., lat. avl.; ○partikkel

partilag
partịlag lokallag av politisk parti

partilast
partịlast større godslast (på fra 7 m³ el. 2000 kg) til én mottager

partiledelse
partịledelse 1 det å lede et politsisk parti 2 personer i styret for et parti

partiløs
partịløs som ikke føler tilhørighet til noe politisk parti

partimaskin
partịmaskin politisk partis (mer el. mindre mekanisk virkende) organisasjonsapparat

partiorgan
partịorgan avis, tidsskrift, blad som er organ for et politisk parti

partipamp
partịpamp se pamp

partipisk
partịpisk stå under partipisken være slavisk bundet til sitt partis program og synsmåter | lederen svingte partipisken

partipolitiker
partịpolitiker politiker som tar mest hensyn til sitt partis interesser

partipris
partịpris lavere pris for et stort parti varer

partisan
partisạn subst. -en, -er(især om sovjetiske og jugoslaviske forh.) geriljakriger medlem av undergrunnsbevegelse ty., ital. avl.; ○part

partisekretær
partịsekretær generalsekretær i politisk parti

partisipant
partisipạnt subst. -en, -erdeltager i partisipasjonsforretning lat. pres. pt. av participare ta del i

partisipasjonsforretning
partisipasjọnsforretning forretning utført for felles regning 1. ledd lat. vbsubst. til participare, se partisipant

partisipial
partisipiạl adj. -tsom angår, er dannet av partisippformer lat. avl.; ○partisipp

partisipialkonstruksjon
partisipiạlkonstruksjon se partisippkonstruksjon

partisipp
partisịpp subst. -et, -erverbets adjektiviske form: 'hengende' er presens partisipp og 'hengt' er perfektum partisipp av verbet 'henge' lat. participium, eg. 'deltagelse'

partisippkonstruksjon
partisịppkonstruksjon uttrykk med et partisipp som eneste verb (f. eks. vel kommet opp på fjellet (ble vi overrasket av et uvær))

partisjef
partịsjef især brukt om generalsekretær el. leder i kommunistparti

partisk
partisk Ⅱ adj. -(om person) som uten saklig grunn holder med den ene part: en partisk dommer (om avgjørelse) en partisk dom avl. av parti, se -sk

partisk
partisk Ⅰ adj. -som angår parterne se -isk

partiskhet
partiskhet subst. -ense -het

partita
partịta subst. -en, -er (i barokkmusikk) 1 enkelt variasjon sett av variasjoner 2 suite ital. avl.; ○part

partitiv
partitiv adj. -tsom betegner en del av et hele: partitiv genitiv lat. avl.; ○partere

partitur
partitụr subst. -et, -er(mus.) notehefte med de enkelte instrumenters og/el. sangeres stemmer oppstilt under hverandre, takt for takt ital. avl.; ○part

partivare
partịvare vare som kjøpes el. selges til partipris

partivesen
partịvesen (mest nedsett.) ytringer, utslag av politisk partivirksomhet partiånd klikkvesen

partne
partne v. -et-ingha som (ballett)partner el. motspiller: han er lett å partne tilbakedannelse til partner

partner
partner subst. -en, -e1 kompanjong medeier: Sverige og Danmark er Norges partnere i SAS-samarbeidet | sleeping partner 2 en man utfører noe sammen med medspiller medopptredende: partnere i bridge (ofte i sms.) dansepartner, ekteskapspartner, koalisjonspartner, seksualpartner o. fl. eng. avl.; ○part

partnerskap
partnerskap subst. -et, -1 forretningsmessig partnerskap 2 homofilt partnerskap se -skap

partout
partout |partụ|adv. (litt.) absolutt for enhver pris: han skal partout ha det siste ord fr. 'overalt'

parto utkort
partọụtkort adgangskort som gjelder til alle forestillinger, stevner e. l., overalt på en utstilling, et stevne e. l.

partrederi
partrederi rederi hvor skipene eies av to el. flere parthavere

partsforklaring
partsforklaring (retts)forklaring avgitt av den ene el. av begge parter i en sak

partsinnlegg
partsinnlegg innlegg fra den ene part i rettssak ensidig, lite objektivt debattinnlegg: et rent partsinnlegg

party
party subst. -et, -er(mest fam.) selskap: du kan tro vi hadde et festlig party igår | få i stand et lite party eng., sm. ord som parti

partået
partået adj. -edepartåede hovdyr orden av hovdyr med særlig utviklet tredje og fjerde tå

parusi
parusịsubst. -en(teol.) Jesu gjenkomst gr. 'komme, nærvær'

parveny
parvenỵsubst. -en, -eroppkomling fr., eg. perf. pt. av parvenir komme frem i verden

parvenyaktig
parvenỵaktig adj. -se -aktig

parvis
parvis adv. og adj. i par to og to: konfirmantene kom parvis opp midtgangen | i et parallellogram er sidene parvis parallelle se -vis

parykk
parỵkk subst. -en, -erkunstig (hode)hår: gå med parykk (spøkef. om naturlig hår) en rød og gjenstridig parykk fr., ital.; uviss oppr.

parykkmaker
parỵkkmaker subst. -en, -ese -maker

parykktid
parỵkktid parykktiden tiden da parykk var særlig på moten (barokk- og rokokkotiden)

pas
pas |pa|subst. -et, -1 dansetrinn i ballett 2 dans i ballett, se pas de deux fr. 'trinn'

pascal
pascạl subst. en, -(symbol Pa) enhet for trykk (= 1 newton/m²) e. den fr. vitenskapsmann B. Pascal 1623–62

pas de deux
pas de deux |pa-dø-dø̣|subst. -en, -er(i ballett) dans for to fr., jf. pas

pasient
pasiẹnt subst. -en, -erperson som får (sykdoms)behandling: pasientene på et sykehus | tannlegens pasienter | dyrlegens firbente pasienter lat. patiens (akk. -entem) pres. pt. av pati lide

pasientvenn
pasiẹntvenn besøksvenn og praktisk hjelper for syke og gamle

pasifisere
pasifisẹre v. -te-inggjenopprette fred og rolige forhold gjøre fredelig: pasifisere et krigsområde, en befolkning ty. el. fr., lat. av pax fred, og -ficere gjøre

pasifisme
pasifịsme subst. -nprinsipiell avstandtagen fra vold og krig fredsarbeid for å løse internasjonale konflikter uten bruk av våpen eng. av lat. pacificus fredelig, se -isme

pasifist
pasifịst subst. -en, -ertilhenger av pasifismen fredsvenn se -ist

pasifistisk
pasifịstisk adj. -se -isk

pasja
pasja subst. -en, -ertyrkisk ærestittel for militære og sivile embetsmenn forkjælet husfar enehersker i sitt hus mann som fører en luksustilværelse tyrk. paşa

pasje
pasje subst. -n, -r1 (om middelalderforh.) ung (adels)mann som tjenestegjorde ved fyrstehoff 2 (fam.) pasjehår fr., oppr. gr. paidion gutt, tjener

pasjehår
pasjehår hår som er rett avskåret i nakken og foran, og som henger løst ned

pasjon
pasjọn subst. -en, -er1 lidelse (særl. om Jesu lidelse og død) kunstnerisk fremstilling av Jesu lidelseshistorie: Bachs pasjoner 2 lidenskapelig interesse mani: jakt og fiske er hans pasjoner 3 lidenskap heftig forelskelse: hans pasjoner er alltid kortvarige lat. vbsubst. til pati lide

pasjonert
pasjonẹrt adj. lidenskapelig: en pasjonert frimerkesamler, sportsfisker fr. perf. pt. av passionner oppflamme

pasjonsblomst
pasjọnsblomst blomst i slekten Passiflora (med krone hvor man har ment å se Kristi kors, tornekrone o. a.) e. ital., lat.

pasjonsfrukt
pasjọnsfrukt gul el. rødlilla frukt (bær) av pasjonsblomsten Passiflora edulis

pasjonsspill
pasjọnsspill dramatisk fremstilling av Jesu lidelseshistorie

paskvill
paskvịll subst. -en, -erondskapsfullt, anonymt skrift smedeskrift ty. el. fr., ital. omdannelse av Pasquino navn på statue i Roma hvor man i eldre tid slo opp satiriske plakater

pasning
pasning Ⅱ subst. -en, -er(i fotball o. l.) det å sende ballen til en medspiller: legge, slå en pasning | en lekker, utsøkt pasning vbsubst. til passe IV

pasning
pasning Ⅰ subst. -en, -er (fag.) 1 det at klær sitter godt form som gjør at klær passer: en drakt med fin pasning 2 (grad av) overensstemmelse mellom sammenhørende deler, f. eks. aksel og lager (jf. toleranse 3): trang, vid, fast, løs pasning vbsubst. til passe III

pasningsspill
pasningsspill laget viste godt pasningsspill

paso doble
paso doble |pasodạ̊ble|subst. -n, -rlivlig spansk dans i todelt takt musikk til slik dans sp. 'dobbelttrinn'

pass
pass Ⅴ subst. -etdet å passe III 2: stell og pass av småbarn

pass
pass Ⅰ subst. -en, -ermelding hvoretter man skal ta færrest mulig (i whist høyst seks) stikk melding som angir at man ikke vil ha spill el. stikk: melde pass spillemåte el. -omgang med slik melding pass-spill: spille pass | de greide passen ɔ:å unngå å ta for mange stikk i pass-spillet overfor slike problemer må vi melde pass ɔ:gi opp, kapitulere fr. (je) passe (jeg) lar spillet gå forbi; jf. passe II

pass
pass Ⅱ subst. -et, -farbar senkning mellom to fjell ty., fr. pas skritt, gjennomgang, lat.passus

pass
pass Ⅳ subst. (bare i forb. til pass, se også utilpass, såpass ) det er til pass for deg det har du godt av | jeg var ikke særlig vel til pass igår ɔ:ikke særlig opplagt mnty., fr. pas skritt, mål, måte

pass
pass Ⅲ subst. -et, -legitimasjonsdokument til bruk ved grensepassering: utstede pass | reise på falskt pass | visere et pass få sitt pass påskrevet få sine feil og mangler skånselløst påpekt, få en kraftig overhøvling ty., ital. fork. av passaporto dokument som tillater en å passere en havn

passabel
passạbel adj. -t-ble, som kan passere, gå an: et passabelt resultat fr. avl.; ○passere

passacaglia
passacaglia |-kạllia|subst. -en, -er1 gammel, langsom spansk dans i tredelt takt 2 instrumentalstykke i tredelt takt med stadig gjentatt, kort basstema ital., sp. av pasar gå, og calle gate

passant
passant se en passant

passasje
passạsje subst. -n, -r1 passering: all passasje gjennom eiendommen er forbudt | ha, gi fri passasje | Merkurs passasje over solskiven 2 gangvei gjennom noe, mellom hus(rekker) e. l. gjennomgangsvei åpning: man må gjennom en trang passasje for å komme inn i festningen | Nordvestpassasjen 3 avsnitt i skrift vending: den ofte siterte passasje hos Asbjørnsen: 'Naar Verden gaar mig imod …' 4 (mus.) figur med raskt på hverandre følgende toner løp: vanskelige passasjer fr. avl.; ○passere

passasjer
passasjẹr subst. -en, -erperson som reiser med befordringsmiddel: togets, flyets passasjerer | skipet tar ikke passasjerer | han hadde en passasjer for mye i baksetet fr., ital. avl. av passare reise, gå

passasjeravgift
passasjẹravgift avgiftsbeløp (pr. passasjer) som sammen med terminalavgiften inngår i billettprisen på flyreise

passasjerkilometer
passasjẹrkilometer jf. personkilometer

passasjervogn
passasjẹrvogn (t. forskj. fra godsvogn)

passasjespill
passạsjespill (mus.)

passat
passạt subst. -en, -er1 nesten konstant nordøstlig el. sydøstlig vind i området mellom hhv. nordlige/sydlige vendekrets og ekvator 2 passatstrøk: nede i passaten nederl., visstn. ital. avl.; ○passere

passbåt
passbåt lett, hurtig, flatbunnet båt med påhengsmotor (plass til 4–8 personer) e. eng., til pass sette over (et sund e. l.)

passe
passe Ⅱ v. -et-ing(kortsp.) melde pass ty., fr. '(la) gå forbi'

passe
passe Ⅳ v. -et-ing(se også pasning II)(i fotball o. l.) sende ballen til medspiller eng.

passe
passe Ⅲ v. -et-ing(se også pasning I)1 ha det rette mål, de rette egenskaper være vel tillempet: skjorten passer akkurat | han passer ikke som lærer, ikke til å være lærer | han passer godt i rollen –stemme samsvare: dette passer ikke med det vi tidligere har hørt | stryk det som ikke passer | en slik betegnelse passer ikke på ham –være beleilig (for): 'passer det at vi møtes klokken tolv?' 'nei, det passer dårlig for meg' | jeg står opp når det passer meg (i pres. pt.) vi lette lenge for å finne en passende teltplass | i passende avstand, med passende mellomrom | erstatningsbeløpet kan passende settes til 150 000 kroner | i Spania er det ikke passende (anstår det seg ikke, 'går det ikke an') for unge, ugifte kvinner å gå alene på dans | (refl.) det passer seg ikke (med adv.) det passer ikke inn i mine planer | de to passer godt sammen | stykkene må passes nøye sammen (jf. tilpasse) 2 ha tilsyn med ivareta vokte: passe barn | passe tiden | passe jobben | pass dine egne saker! | passe en maskin (refl.) passe seg for noe | han er gammel nok til å passe seg selv (med adv.) jeg passet ham opp da han kom ut av huset | passe på som en smed | pass endelig på å holde vinduene lukket mnty., fr., sa. ord som passere (med betydningsendringer i mnty.)

passe
passe Ⅰ ub. adj. passelig: tre ukers ferie om sommeren er akkurat passe; 'hadde du det morsomt?' 'å, sånn passe' (fam.) temmelig: jeg tenker han skal bli passe ergerlig når han får høre dette | han er passe dum nty., sm. ord som pass IV

passé
passẹ́ub. adj. (mest predik.) som ikke lenger er på høyden el. på moten: som kunstner er han passé | drakten er passé fr. perf. pt.; ○passere

passelig
passelig adj. -som har det rette mål som strekker akkurat til: om det nå bare kom passelig med regn, ville avlingene bli gode | så(nn) passelig så noenlunde | bare så(nn) passelig ikke noe særlig ty. avl.; ○passe III,, se -lig

passende
passende se passe III 1

passepartout
passepartout |paspartụ|subst. -en, -er1 hovednøkkel 2 partoutkort 3 kartongramme til bilde fr., eg. 'som kommer frem overalt'

passepied
passepied |paspjẹ|subst. -en, -ergammel fransk runddans i tredelt takt; musikk til slik dans fr.; av passer gå forbi, og pied fot

passepoil
passepoil |paspoạll|subst. -en, -ersmal kant av annerledesfarget tøy innsydd langs søm som forsterkning el. pynt (bl. a. på lommer, knapphull) kantbånd fr.; av passer trekke igjennom, og poil hår, vevning

passepoilert
passepoilẹrt adj. forsynt med passepoil

passer
passer subst. -en, -eredskap til å slå sirkler og avsette mål med ty. avl.; ○passe III i bet. 'avpasse, måle'

passere
passẹre v. -te-ing1 bevege seg gjennom, over, forbi: passere en bro, en by | vaktene lot ikke noen få passere | passering og forbikjøring se forbikjøre | kometen passerer Jorden i en avstand av 4 millioner km | saken har passert statsråd | passere revy se revy 1 2 (om tid) han har så vidt passert de femti 3 skje: hva var det egentlig som passerte? gå an: slikt kan man ikke la passere | det kan passere for denne gang fr. avl. av passus; jf. passe III

passeringstid
passẹringstid (for satellitter for (skøyte)løpere, sykkelryttere o. l.) jf. mellomtid

passérseddel
passẹ́rseddel seddel som gir rett til fri passering