os
os Ⅱ subst. -et, -el.subst. -en, -er1 elvemunning 2 sted hvor elv renner ut av innsjø norr. óss
os
os Ⅰ subst. -entung og ubehagelig dunst: en os av gammel svette tykk røyk fra lys- el. lampeveke visstn. besl. med mnty. wos avkok
Oscar
Oscar subst. -en, -amer. filmpris, utdelt årlig f. o. m. 1929: filmen fikk to Oscar - for beste regi og for beste hovedrolle navn fra 1931, visstn. tilfeldig e. en onkel av et medlem i bedømmelseskomiteen
oscillasjon
oscillasjọn |åsil-|subst. -en, -erdet å oscillere svingning lat. vbsubst.; ○oscillere
oscillator
oscillạtor subst. -en, -erapparatur, system som kan frembringe (elektriske el. mekaniske) svingninger avl. av oscillere
oscillere
oscillẹre -te(fys., om bølger) svinge lat.
oscillograf
oscillogrạf subst. -en, -erapparat som tegner et bilde av en svingning se -graf
oscillogram
oscillogrạm subst. -mmet, -mmerbilde tegnet med oscillograf se -gram
oscilloskop
oscilloskọp subst. -et, -erapparat som gjør svingninger synlige for øyet se -skop
ose
ose v. -te-ing1 lukte vondt: det oste av de våte klærne som hang over ovnen gi fra seg vond lukt: han oser av brennevin ose av selvgodhet 2 avgi tykk røyk: lyset oser (fam.) kjøre, løpe i full fart: så gikk startsignalet, og motorsyklene oste av gårde (eg. så røyken stod etter dem) avl. av os I
osean
oseạn subst. -et, -erhav: ute på det blå osean (om enorm mengde av noe) vi har oseaner av tid gr., om det store hav som mentes å omgi Jorden
oseanarium
oseanạrium subst. -iet, -ierakvarium for større, hurtigsvømmende havdyr
oseandamper
oseạndamper stort passasjerskip
oseanisk
oseạnisk adj. -1 som finnes langt til havs hav- 2 som angår Oseania (Australia og stillehavsøyene) se -isk
oseanograf
oseanogrạf subst. -en, -ervitenskapsmann med oseanografi som fag se -graf
oseanografi
oseanografịsubst. -enhavforskning se -grafi
oseanografisk
oseanogrạfisk adj. -se -isk
oselver
oselver subst. -en, -espissgattet ro- og seilbåt med to el. tre par årer til Os i Hordaland
osker
osker |å-|subst. -en, -emedlem av et italisk oldtidsfolk i Syd-Italia
oskisk
oskisk adj. -se -isk
oskjell
oskjell den blåskjellignende musling Modiolus modiolus
Oskoreia
Oskoreia (i no. folketro) følge av dødes ånder som tenkes å ri gjennom luften (ofte skrevet Åsgårdsreien, se åsgårdsrei) uviss oppr.
osloenser
osloẹnser subst. -en, -e(lite brukt av oslofolk) person fra Oslo e. kristianienser, bergenser o. l.
oslofrokost
oslofrokost skolebespisning med melk, brød m/mysost og frukt el. grønnsaker
oslosk
oslosk adj. -se -sk
osman
osmạn |å-|subst. -en, -ertyrker hørende til riket stiftet av Osman I, (1259–1326)
osmansk
osmạnsk adj. -se -isk
osmium
osmium |å-|subst. -etmetallisk grunnstoff i platinagruppen (kjem. symbol Os) til gr. osme lukt (pga. osmiumoksidets stikkende lukt)
osmose
osmọse |ås- os-|subst. -n, -rvæske(molekyler)s vandring gjennom en hinne til gr. osmos støt
osmotisk
osmọtisk adj. -osmotisk trykk se -isk
osp
osp, aspsubst. -en, -ertreet Populus tremula i pilfamilien ved av dette treet norr. ǫsp
ospeløv
ospeløv se aspeløv
ospeminermøll
ospeminermøll, aspe-liten sommerfugl hvis larver lager ganger i ospeblad
oss
oss pron. avhengighetsform av vi II
OSSE
OSSE Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, stiftet 1995
osset
ossẹt |å-|subst. -en, -er, ossẹtersubst. -en, -emedlem av et iransk folkeslag i Kaukasus (Nord- og Syd-Ossetia)
ossetisk
ossẹtisk adj. -se -isk
ost
ost Ⅰ |kort o|subst. -en, -er1 ostestoff 2 næringsmiddel fremstilt av melk, myse o. a. stoffer: et stykke brød med ost | to store oster norr. ostr
ost
ost Ⅱ |lang o|subst. og adv. (sjøu.) øst nederl. el. nty.
oste
oste v. -et-ing(refl.) melken ostet seg ɔ:skilte seg og dannet ost I 1
ostehjul
ostehjul hel ost i form av en tykk, rund skive
osteklokke
osteklokke glassklokke til å oppbevare ost under
osteløype
osteløype enzym i drøvtyggeres løypemage, brukt i ysting
ostentativ
ostentativ |åstẹnt-|adj. -tiøynefallende utfordrende avl. av lat. ostentare stille til skue
osteologi
osteologịsubst. -envitenskapen om benbygningen av gr. osteon knokkel, og -logi
osteopat
osteopạt subst. -en, -eren som praktiserer osteopati
osteopati
osteopatịsubst. -ensykdomsbehandling som bygger på den teori at de fleste sykdommer har sitt sete i knokkelsystemet 2. ledd av gr. pathos lidelse
osteopatisk
osteopạtisk adj. -se -isk
osteoplastikk
osteoplastịkk innoperering av friskt benvev
osteoporose
osteoporọse subst. -nuttynning av knoklers bensubstans knokkelsvinn 2. ledd avl. av gr. poros pore; eg. 'benporøsitet'
osteri
osteri |åsterị|subst. -et, -erlite italiensk vertshus ital. avl. av oste vert, av lat. hospes
ostesmørbrød
ostesmørbrød 1 smørbrød med ost 2 varmt smørbrød med smeltet hvit ost og tilbehør
ostestoff
ostestoff det faste stoffet i melken (t. forskj. fra myse I)
ostfriser
ostfriser |å-|subst. -en, -estorfe av rase fra Ostfriesland
ostinat
ostinạt |å-|adj. -(mus., om motiv) som stadig gjentas: ostinat bass (også i ital. form: basso ostinato) ital. 'hårdnakket, vedvarende'
ostinato
ostinạto subst. -et, -ermotiv som spilles ostinat
ostindiafarer
ostịndiafarer (hist.) sjømann el. skip som farer på Ostindia
ostindier
ostịndier (hist.) person fra det tidligere Ostindia (dvs. (deler av) Sydøst-Asia el. De ostindiske øyer)
ostindisk
ostịndisk De ostindiske øyer øyene mellom Bakindia, Kina, Ny-Guinea og Australia
ostrakere
ostrakẹre v. -te-ingforvise ved ostrakisme
ostrakisme
ostrakịsme subst. -n(i det gamle Athen) folkeavstemning om en politikers landsforvisning gr. avl. av ostrakon potteskår (som ble brukt som stemmetavler)
osv.
osv. og så videre