or
or subst. -en, -ertre i slekten Alnus av bjerkefamilien ved av dette treet norr. ǫlr, jf. older

orakel
orạkel subst. -et, -kler1 hellig sted hvor de gamle hellenske guder (i dunkle talemåter) gav menneskene råd el. svar: orakelet i Delfi råd, svar, spådom gitt av slik guddom 2 ufeilbarlig person: han er det rene orakel når det gjelder geografi lat. avl. av orare tale

orakelaktig
orạkelaktig adj. -dunkel tvetydig se -aktig

orakelsvar
orạkelsvar svar fra orakel 1 dypsindig, mangetydig svar

oral
orạl Ⅱ adj. -tsom har med munnen å gjøre: oral kirurgi | orale lyd se oral I | barnets orale stadium de første 1–2 år av dets liv, da munnen er sentrum for dets lystopplevelser avl. av lat. os (gen. oris) munn

oral
orạl Ⅰ subst. -en, -erspråklyd hvor hele luftstrømmen går ut gjennom munnen (t. forskj. fra nasal I) substantivering av oral II

orangutang
orangutạng subst. -en, -ermenneskeapen Pongo pygmaeus nederl., malayisk, eg. 'skogmenneske'

oransje
orạnsje Ⅰ subst. -n, -r1 frukt av planter i slekten Citrus 2 rødgul farge fr. orange, ital. arancia omdannet av arab. naranj, oppr. pers., sanskr.

oransje
orạnsje Ⅱ ub. adj. rødgul (som en appelsin) oransje styrker, parti fiendtlige styrker i militærøvelse (t. forskj. fra blå)

oransjeri
oransjerịsubst. -et, -er(utenl., især hist.) appelsindrivhus se -eri

orant
orạnt subst. -en, -eradorant lat. pres. pt. av orare be

orasjon
orasjọn subst. -en, -er1 (foreld.) tale 2 bønn i messe, især om bønn som går forut for epistellesningen se oratio

oratio
orạtio subst. -en1 orasjon 2 2 (gram.) oratio obliqua indirekte tale | oratio recta direkte tale | oratio tecta dekket tale, se dekke II 1 lat. vbsubst. til orare be, tale

orator
orạtor subst. -en, -er |-tọrer|veltalende person lat. avl. av orare tale

oratorisk
oratọrisk adj. -som har med veltalenhet å gjøre retorisk: en oratorisk begavelse se -isk

oratorium
oratọrium subst. -iet, -ierstørre episk-dramatisk musikkverk for soli, kor og orkester, oftest med religiøst (bibelsk) emne ital., mlat. 'bønnesal' (oratoriemusikk ble først oppført i klostrenes bønnesaler som ledd i motreformasjonen)

orbital
orbitạl Ⅰ subst. -en, -er(fys.) område hvor elektron i atom el. molekyl mest sannsynlig befinner seg av lat. orbis krets, ring

orbital
orbitạl Ⅱ adj. -thuleformet øyehule-

ord
ord subst. -et, -1 rekke språklyder el. bokstaver som danner en betydningsbærende gruppe med en viss selvstendighet: en setning på noen få ord | 'enhver' skrives i ett ord | hjemlige og fremmede ord | en leder i ordets rette forstand | jeg forstår ikke et ord av hva han sier | det er sant hvert (evige) ord | det var ord til annet (ordrett) hva han sa | tekstene stemmer overens ord for ord før man vet ordet av det (får sanset seg,) er man blitt 50 år 2 språklig uttrykk: finne ord for sine følelser | lete etter ordene –ytring utsagn tale: et bevinget ord | rene ord for pengene | det var et ord i rette tid | velge, veie sine ord | en mann av få ord ɔ:fåmælt (men besluttsom) | jeg vil gjerne snakke et par ord med deg | det var aldri et (v)ondt ord mellom dem | det ene ordet tok det annet (andre) samtalen utviklet seg til munnhuggeri | få, ha det siste ord ɔ:den siste diskusjonsreplikk, som således blir stående uimotsagt han har ennå ikke sagt sitt siste ord ɔ:kommer fortsatt til å gjøre seg gjeldende; | få, gripe, ta, be om, frafalle ordet | frata en ordet | føre ordet (også på en annens vegne) | han kom ikke til orde (g. gen. pl. etter til) ɔ:fikk ikke anledning til å tale, fikk ikke skutt inn et eneste ord | ta til orde for, mot noe | troll i ord se troll 2 | ha et ord med i laget | stå fast på sine ord; | jeg gjør hans ord til mine ɔ:slutter meg til hans uttalelser | det var d i n e ord ɔ:din måte å si det på (som det blir din sak å innestå for (selv om jeg for så vidt er enig)) | ta en på ordet ta ens uttalelser bokstavelig | tro en på hans ord | han sier han ikke finner det opportunt – han vil eller tør med andre ord ikke (fork. m. a. o.) – (med avbleket bet.) godt ord igjen la oss ikke trette mer om dette, glem det fornærmende jeg sa (i motsetning til 'innhold') tom frase talemåte: en lek med ord | strides om ord ordtak: man sier for et gammelt ord at . . . 3 tekst: skrive ordene, sette ord til en melodi | skildre i ord og toner, ord og bilder | ord for dagen 4 Bibelen bibeltekst forkynnelse: ordet og sakramentene | Guds, Herrens, Jesu ord | høre ordet pauli ord 5 rykte: han har ord (på seg) for å være litt hissig | få dårlig ord på seg 6 løfte forsikring: bryte sitt ord | holde ord | jeg gir deg mitt ord på det | et ord er et ord (og en mann er en mann) | være mann for, stå ved sitt ord holde sitt (sine) løfte(r) | gå fra sitt, gå tilbake på sine ord (med svekket bet.) han lyver for et godt ord det skal ikke mye til før han lyver norr. orð

ordbilde
ordbilde ords hørsels- el. synsbilde i bevisstheten

ordblind
ordblind som har nedsatt evne til å lese og skrive korrekt uten at dette skyldes manglende forstand dyslektisk

ordbok
ordbok bok med alfabetisk fortegnelse over ord, oftest med betydningsforklaring, bruksmåter, etymologi e. l. (t. forskj. fra ordliste)

ordboksverk
ordboksverk 1 institusjon som samler ordstoff med ordboksutgivelse for øye eller som utgir en ordbok 2 ordbok i flere bind

orddannelse
orddannelse det å danne nye ord: orddannelse kan foregå ved avledning og sammensetning

orddeling
orddeling deling av ord ved linjeskift

orddelingsfeil
orddelingsfeil kansk-je og kans-kje er orddelingsfeil i norsk

orde
orde Ⅱ subst. -et(mest i uttr.) orde frempå om noe ɔ:nevne som forsiktig forslag el. henvendelse (d. s. s. slå frempå) til ord

orde
orde Ⅰ ta til orde o. l., se ord 2

ordelag
ordelag (mest i pl.) måte å si noe på vending: han talte for avholdssaken i kraftige ordelag

orden
orden subst. -en, -er1 rekkefølge plassering: i alfabetisk, kronologisk orden | det kommer i tur og orden (mil.) slagorden (om eksersis) sluttet og spredt orden 2 regelbunden tilstand: slikt hører til dagens orden | ifølge naturens orden –korrekt tilstand system: ha orden i sakene | karakterer i orden og oppførsel | holde orden på noe | hjemme hos dem er det ingen orden på noen ting | det tok tid før vi kom i orden etter flyttingen | sørge for, opprettholde ro og orden | alt var i den skjønneste orden | jeg skal si han har snakketøyet i orden | det er i orden det er greit, jeg godtar, går med på det e. l. | det er helt i (sin) orden at saken utsettes | gikk det i orden med bilkjøpet? | (fam.) alt i orden! alt under kontroll, OK m. m. | la oss for ordens skyld begynne med begynnelsen 3 samfunn som følger en felles regel: en geistlig orden | (i sms.) frimurer-, munkeorden o. fl. –klasse ranggruppe: en stjerne av første orden | begreper av høyere orden (mat.) en kurve er av 2. orden når dens ligning er av 2. grad (zool., bot.) underavdeling av en klasse, omfattende flere familier 4 ærestegn: bli dekorert med, få en orden | St. Olavs-ordenen mnty., lat. ordo (gen. ordinis)

ordensbror
ordensbror, ordensbroderse broder

ordensbånd
ordensbånd 1 bånd til å bære orden (4) i bånd til å henge i knapphullet 2 nattsommerfugl i slektene Mormonia og Catocala

ordenselev
ordenselev klassens ordenselev fungerer én uke om gangen

ordensforstyrrelse
ordensforstyrrelse forstyrrelse av ro og orden: bli anholdt for ordensforstyrrelse

ordensmann
ordensmann 1 mann som har orden i sine saker 2 ordenselev

ordensmenneske
ordensmenneske (jf. ordensmann 1)et virkelig ordensmenneske | uff, han er et sånt ordensmenneske – fører journal over sin privatkorrespondanse

ordenspoliti
ordenspoliti avdeling av politiet som sørger for offentlig ro og orden (t. forskj. fra bl. a. trafikkpoliti, kriminalpoliti)

ordensregel
ordensregel 1 (i pl.) regler for god orden: skolens, leiegårdens ordensregler 2 (i sg.) regler for livet i en geistlig orden benediktinernes ordensregel

ordensregn
ordensregn samtidig utdeling av mange ordener

ordenssans
ordenssans ha god ordenssans

ordenssøster
ordenssøster jf. søster 2

ordenstall
ordenstall talladjektiv som angir plassering i rekkefølge (t. forskj. fra grunntall) rekketall: første, annen, tredje osv. er ordenstall

ordenstegn
ordenstegn (til orden 4)

ordensvern
ordensvern frivillig korps til opprettholdelse av offentlig orden (i krisesituasjoner, ved tilstelninger)

ordfamilie
ordfamilie gruppe ord som er avledet av ett ord el. som har et element felles: ordene med 'psyko-' som førsteledd utgjør en ordfamilie

ordfattig
ordfattig et ordfattig språk

ordflom
ordflom strøm av (overflødige) ord tirade

ordforråd
ordforråd forråd av ord i et språk, hos en person: et stort, rikt, lite ordforråd | aktivt og passivt ordforråd

ordfører
ordfører 1 øverste tillitsmann i en kommune, valgt av kommunestyret 2 person som fører ordet på vegne av en gruppe, f. eks. stortingsrepresentant valgt av sin fagkomité (el. fraksjon) til å utrede og fremme en sak, en innstilling (jf. fraksjonsordfører, saksordfører): sakens ordfører | representantskapets ordfører

ordførerskap
ordførerskap subst. -et, -det å være ordfører ordførerverdighet se -skap

ordføyning
ordføyning måte å ordne ordene i setningen på syntaks ordføyningslære

ordgyter
ordgyter subst. -en, -een som bruker mengder av overflødige ord pratmaker

ordgyteri
ordgyteri subst. -et, -erse -eri

ordhitten
ordhitten subst. -t, -hitne, ordhittigadj. -flink til å finne de rette ord slagferdig norr. orðhittin

ordholden
ordholden adj. -t-dne, som holder sitt ord pålitelig

ordinal
ordinạl subst. -et, -erordenstall mlat., lat. adj. ordinalis avl.; ○orden

ordinand
ordinạnd subst. -en, -erteologisk kandidat som skal ordineres lat. gerundiv; ○ordinere

ordinans
ordinans |-nạns|subst. -en, -er(hist.) lov, forskrift for bl. a. kirken mlat., besl. med ordinere

ordinant
ordinạnt subst. -en, -erprest som ordinerer lat. pres. pt.; ○ordinere

ordinarium
ordinạrium -ietfaste ledd i messen (t. forskj. fra proprium) lat. ordinarium (missae) (messens) ordinære del

ordinarius
ordinạrius Ⅱ pl. adj. -ii(mest i forb.) professor ordinarius professor i fast embete lat. 'ordnet, regelbundet'; avl.; ○orden

ordinarius
ordinạrius Ⅰ subst. -en, -ierprofessor ordinarius substantivering av ordinarius II

ordinasjon
ordinasjọn subst. -en, -er1 det å ordinere(s) prestevielse 2 leges ordinering lat. vbsubst.; ○ordinere

ordinat
ordinạt subst. -en, -ertall som sammen med et annet tall (abscisse) bestemmer et punkts plass i et koordinatsystem lat. perf. pt.; ○ordinere

ordinatakse
ordinạtakse den ene av aksene (y-aksen) i et koordinatsystem

ordinator
ordinạtor subst. -en, -er |-tọrer|den som ordinerer 1 lat. avl.; ○ordinere

ordinere
ordinẹre v. -te-ing1 innvie til kirkelig tjeneste prestevie: biskopen ordinerte tre teologiske kandidater 2 bestemme at det el. det skal gjøres, brukes foreskrive forordne: legen ordinerte absolutt ro i to dager | ordinering av medisiner lat. avl.; ○orden

ordinær
ordinæ̣r adj. -t1 alminnelig (mots. ekstra(ordinær)): ordinær generalforsamling | ordinære tog og ekstratog | ved ordinær tid var stillingen 2–2 2 nokså dårlig (under) middels: eleven har levert en (høyst) ordinær besvarelse fr., lat.; sm. ord som ordinarius II

ordkast
ordkast (hissig) ordveksling: komme i ordkast (med) en

ordklasse
ordklasse enhver av de hovedgrupper ordene inndeles i etter form og betydning: substantiver, verb og adjektiver er tre av ordklassene

ordkløver
ordkløver subst. -en, -een som under diskusjon henger seg opp i detaljer og kommer med spissfindige fortolkninger flisespikker e. ty.; 2. ledd avl. av et vb. tilsv. kløve med bet. 'pille, plukke' o. a.

ordkløveri
ordkløveri subst. -et, -erse -eri

ordknapp
ordknapp uttrykt i få ord: en ordknapp fremstilling fåmælt: han er svært ordknapp

ordkunst
ordkunst kunstnerisk, kunstferdig bruk av ord: forfatterens ordkunst

ordlaging
ordlaging, ordlagningsubst. -enorddannelse

ordlegge
ordlegge (refl.) uttrykke i ord: han ordla seg helt klart | ha lett for, være flink til å ordlegge seg

ordliste
ordliste alfabetisk ordnet liste som hovedsakelig angir rettskrivning og bøyning av ordene i et språk (jf. ordbok)

ordlyd
ordlyd språklig form: jeg husker ikke den nøyaktige ordlyd av uttalelsen | etter ordlyden ord for ord, ordrett e. ty.

ordlydende
ordlydende adj. (litt.) ordrett

ordmagi
ordmagi magi som består i bruk av (dunkle) ord med antatt overnaturlig virkning (retorisk, kunstnerisk) ordbruk med suggererende virkning

ordmellomrom
ordmellomrom (i tekst)

ordmelodi
ordmelodi tonegang i ord (t. forskj. fra setningsmelodi)

ordne
ordne v. -et-ing(se også ordning)1 bringe i en bestemt (og tilfredsstillende) orden, rekkefølge: ordne noe alfabetisk | ordne sine papirer | ordne håret | han gikk og ordnet i stuen | leve i et ordnet samfunn | komme i ordnede forhold 2 sørge for bringe orden i: han trenger en ordnende hånd | det ordner jeg | ordne opp i vanskelighetene | har du ordnet med skyss? (mest fam.: har du ordnet skyss?) | abonnementet kan ordnes (betales) over bankgiro | (fam.) fikse og ordne ordne ting (til beste for seg) på en (litt for) smart måte (refl.) det, saken ordner seg nok | han ordnet seg med en snekkerkyndig venn til å reparere huset avl. av orden

ordnett
ordnett system av betydningsrelasjoner mellom ord i språket

ordning
ordning subst. -en, -er1 det å ordne: ordning av en sak 2 måte som noe ordnes på: foreslå, treffe en ordning | komme til en minnelig ordning med en | en fornuftig ordning

ordonnans
ordonnans |årdonạn(g)s|subst. -en, -ermilitærperson som overbringer meldinger og ordrer: sende noe med ordonnans fr. avl. av ordonner, besl. med ordinere; eg. 'befaling, forordning'

ordonnansoffiser
ordonnạnsoffiser 1 offiser som er ordonnans 2 offiser som leder ordonnanstjeneste

ordovicisk
ordovịcisk adj. -se -isk

ordoviciumtid
ordovịciumtid -en, ordovịciumsubst. en periode i Jordens oldtid mellom kambrium og silur e. ordovicerne en stamme i Nord-Wales

ordre
ordre subst. -n, -r1 muntlig el. skriftlig befaling (mil. bare om befaling til avdeling som ikke er rettet, jf. kommando): få, gi ordre om noe | lystre, utføre ordre | vent på nærmere ordre 2 (vare)bestilling: firmaet fikk en ordre på 10 000 apparater | de skip som er i ordre ɔ:bygges etter bestilling | bestill følgende for min ordre: . . . (på veksel, sjekk e. l.) betal til N.N. eller ordre ɔ:til N.N. el. den han har overdratt vekselen, sjekken til | sjekk til egen ordre ɔ:som skal utbetales til en selv fr., sm. ord som orden

ordrebok
ordrebok 1 (mil.) bok hvor (stående) ordrer innskrives 2 (til ordre 2)verftenes ordrebøker er fulle

ordregivning
ordregivning subst. -entil ordre 1

ordreinngang
ordreinngang ordretilgang

ordreklausul
ordreklausul ordene 'eller ordre', se ordre 2

ordremasse
ordremasse til ordre 2

ordrenekt
ordrenekt subst. -en(mil.) ordrenektelse

ordrenektelse
ordrenektelse det å nekte å utføre ordre

ordrereserve
ordrereserve ikke effektuerte ordrer: verftet har en ordrereserve på 300 mill. kroner

ordreseddel
ordreseddel til ordre 2

ordretilgang
ordretilgang tilgang på ordrer 2: god ordretilgang

ordrett
ordrett nøyaktig ord for ord: et ordrett sitat

ordrik
ordrik som har, bruker mange (og overflødige) ord: en ordrik stil

ordsamling
ordsamling samling ord (f. eks. dialektord)

ordsending
ordsending radio- el. fjernsynssending som ikke er musikkprogram verbalsending

ordskifte
ordskifte diskusjon debatt: delta i et ordskifte e. norr. orðskipti, innført av Knud Knudsen

ordspill
ordspill spøkefull bruk av likelydende ord med forskjellig betydning (f. eks. når man sier at det øker med mink og minker med øk)

ordspråk
ordspråk setning som på en anskuelig måte uttrykker en allmenn sannhet: 'tale er sølv, men taushet er gull,' sier et ordspråk | Salomos ordspråk

ordstilling
ordstilling ordenes rekkefølge i en setning leddstilling: omvendt ordstilling det at et annet setningsledd enn subjektet kommer først, f. eks. 'dum er du, og dum blir du'

ordstoff
ordstoff ord og ordelementer: hjemlig og fremmed ordstoff

ordstrid
ordstrid strid med ord diskusjon

ordstyrer
ordstyrer møteleder debattleder: N.N. ble valgt til ordstyrer

ordtak
ordtak stående vending munnhell ordspråk

ordtilfang
ordtilfang ordforråd

ordvalg
ordvalg være kresen i sitt ordvalg | galt ordvalg

ordveksling
ordveksling det å veksle (hissige) ord: det kom til en ordveksling mellom dem

ore
ore subst. -n, -rflatt lær- el. jernstykke med hull til fastgjøring av skåk til hestesele selestropp dial.-form av arde, jf. gsv. arþa sammenvridd vidjehank, selestropp

oregano
orẹgano subst. -enkrydder av planten Origanum vulgare (kung, bergmynte) sp., lat.

oregon pine
oregon pine |årigen pain|subst. en ved av douglasgran eng. 'furu fra Oregon'

oreigningsloven
oreigningsloven loven om ekspropriasjon (nno. oreigning ) av fast eiendom

orekratt
orekratt til or

orepinne
orepinne til ore

Orff-instrument
Orff-instrument instrument som inngår i Orff-instrumentariet (sett av slaginstrumenter til musikkopplæring i skolen) e. den ty. komponist Carl Orff 1895–1982

orfisisme
orfisịsme subst. -n(hist.) religiøs bevegelse i det gamle Hellas, som regnet Orfeus som sin stifter

orfisk
orfisk adj. -som angår Orfeus

orfisme
orfịsme subst. -nretning i malerkunsten, utgått av kubismen fr. avl. av Orfeus, se -isme

organ
orgạn subst. -et, -er1 legemsdel el. plantedel med en bestemt funksjon: lever, nyrer og andre indre organer samfunnsinstitusjon el. del av organisasjonsapparat, som utfører en bestemt oppgave: de offentlige organer | partiets organer 2 taleorgan stemme: han har et herlig organ (om blad, tidsskrift) 'Nationen' er organ for Senterpartiet gr. organon redskap

organdi
orgạndi subst. -enstivt, gjennomsiktig stoff av bomull, silke, rayon e. l. fr., uviss oppr.

organell
organẹll subst. -en, -erenhet i celleplasmaet med en bestemt fysiologisk funksjon (f. eks. cellekjerne, mitokondrie) nylat. avl.; ○organ

organgiver
orgạngiver (ved transplantasjon)

organiker
orgạniker subst. -en, -ekjemiker med organisk kjemi som spesialområde avl. av organisk

organisasjon
organisasjọn subst. -en, -er1 måte som noe er bygget opp på: NATOs organisasjon 2 forening sammenslutning: arbeidernes og arbeidsgivernes organisasjoner fr., vbsubst.; ○organisere

organisasjonsfrihet
organisasjọnsfrihet frihet til å danne, være med i el. (negativ organisasjonsfrihet) stå utenfor en organisasjon

organisasjonskart
organisasjọnskart skjematisk fremstilling av en organisasjons oppbygning

organisasjonsrett
organisasjọnsrett organisasjonsfrihet

organisasjonssamfunn
organisasjọnssamfunn betegnelse for den moderne samfunnstype med et vidt forgrenet nett av organisasjoner

organisator
organisạtor subst. -en, -er |-tọrer|person som organiserer (så og så dyktig) avl. av organisere

organisatorisk
organisatọrisk adj. -som gjelder organisering el. organisasjoner: et organisatorisk talent | organisatorisk samarbeid se -isk

organiserbar
organisẹrbar adj. -tse -bar

organisere
organisẹre v. -te-ing1 ordne bygge opp sette i system: organisere en virksomhet | redningsarbeidet var godt organisert | troppene møtte ikke organisert motstand 2 danne, slutte (seg) til en organisasjon (2): organiserte arbeidere | organisere seg fr. avl.; ○organ

organisk
orgạnisk adj. -1 som har organer (1) levende: organiske vesener | er det organisk liv på andre planeter? 2 som gjelder organ(er): organiske feil | organisk sykdom sykdom som medfører forandring i et organ 3 som gjelder stoffene i den levende organisme: organisk kjemi (mots. anorganisk, uorganisk) 4 naturlig (som en levende organisme): diktene i samlingen føyer seg sammen til et organisk hele e. gr., se organ og-isk

organisme
organịsme subst. -n, -rlevende, organisk helhet: encellede organismer | den menneskelige organisme den store organisme som kalles samfunnet fr. avl.; ○organ;, se -isme

organist
organịst subst. -en, -erorgelspiller (ved kirke, til dels uten full utdannelse, jf. kantor) til organum, jf. orgel,, se -ist 2

organografi
organografịsubst. -enlæren om planteorganers bygning og funksjon avl. av organ, se -grafi

organogram
organogrạm subst. -mmet, -mmerorganisasjonskart se -gram

organologi
organologịsubst. -en(biol.) læren om organers bygning og funksjon organlære se -logi

organoverføring
orgạnoverføring (med.)

organsa
orgạnsa subst. -entynt, gjennomsiktig silke- el. rayonstoff

organsin
organsịn subst. -entype fint silkegarn fr., ital.

organum
organum subst. -eteldste form for flerstemmighet i Vestens musikk (ca. 800–1250) lat.; sm. ord som organ

orgasme
orgạsme subst. -n, -rhøydepunkt av lystfølelse under seksualakten seksuell utløsning gr.

orgastisk
orgạstisk adj. -se -isk

orge
orge v. -et-ing(fam.) rappe kvarte få tak i kortform av organisere

orgel
orgel subst. -et, -glermanual- og pedalinstrument hvor tonene dannes ved at luft pumpes fra belger inn i piper (jf. hammondorgel, harmonium): spille orgel | han har spilt på orgelet i Nidarosdomen ty., mlat. organa pl. av organum sm. ord som organ

orgelkoral
orgelkoral orgelkomposisjon som bygger på en koralmelodi

orgelpunkt
orgelpunkt (bass)tone som ligger mens harmoniene veksler

orgeltramp
orgeltramp moment i bl. a. skilek, hvor sporet for hver enkelt ski går i bølger, så løperen i fart må bevege bena som en belgtreder

orgiast
orgiạst subst. -en, -erdeltager i orgie 1 gr. avl.; ○orgie

orgiastisk
orgiạstisk adj. -orgielignende ekstatisk vilt henrykket se -isk

orgie
orgie subst. -n, -r1 offerfest i det gamle Hellas 2 (mest i pl.) (drikkelag med) ville utskeielser (i sms.) brennevins-, seksualorgie o. fl. (om noe løssluppent, overveldende) en orgie av farger, dufter gr.

orient
oriẹnt subst. -enOrienten Østen | den nære orient landene i For-Asia og Nord-Afrika | den fjerne orient landene i Øst- og Sydøst-Asia jf. Levanten, Oksidentenlat. oriens pres. pt. av oriri (om sol) stå opp

orientaler
orientạler subst. -en, -eperson fra Orienten østerlending av lat. orientales Østens folk

orientalist
orientalịst subst. -en, -ervitenskapsmann som studerer orientalsk språk og kultur (orientalistikk) se -ist

orientalsk
orientạlsk adj. -som angår, stammer fra Orienten: orientalske språk språkgrupper i Asia og Nord Afrika | orientalske tepper | orientalsk ro den ro og verdighet som regnes som særegen for orientalere avl. av orient, se -sk

orientere
orientẹre v. -te-ing(se også orientering)1 bestemme hvor man er finne (nord-syd-)retningen: det var mørkt og tåkete, så det var vanskelig å orientere seg | orientere kartet ɔ:legge det slik at meridianene blir parallelle med kompassnålen –vende, plassere i en bestemt retning: fjellkjeden, husene lå orientert i retningen øst-vest | kompassnålen orienterer seg etter jordmagnetismen 2 drive med orientering 3 delta i orienteringsløp 3 sette inn i opplyse rettlede: generalen orienterte om situasjonen | et orienterende møte | være orientert om noe | bli holdt løpende orientert (refl.) orientere seg i en ny vitenskap 4 vende interesser, sympatier (dit el. dit): han er liberalt orientert jf. høyreorientert, venstreorientert o. l.fr. avl.; ○orient