opp
opp adv. 1 (om bevegelse, retning nedenfra, fra et lavere til et høyere nivå, fra mindre god til bedre tilstand) gå opp i annen etasje | skal du ikke stå opp? | bakke opp og bakke ned | falt du? opp igjen! | opp ad vegger og ned ad stolper se stolpe I | det går opp og ned her i livet | han kom aldri mer opp (i)mot sitt beste (jf. oppimot) | dataanlegget var nede hele fredag og kom ikke opp igjen før mandag | prisen gikk opp med 20 % | han er gått opp 10 kg | han skal opp (til eksamen) i morgen | saken skal opp (i retten, til behandling e. l.) i nær fremtid | – (som prep.) han kom farende opp trappen – | (om stigning i grad) jazze, lade, myke, sprite, varme opp 2 (om bevegelse fra syd til nord, fra le til lo osv.) de kom hit opp til Norge for to år siden | legge båten opp i vinden 3 frem: få opp noe på skjermen | han kom langsomt opp mot bordet hvor vi satt | komme opp på siden av en | gate opp og gate ned gjennom den ene gaten etter den annen 4 (om stilling) bildet henger opp ned (i substantivisk bruk) snu opp (det som er øverst) ned på noe | de ble stående rett opp og ned (ofte:) stivt, forlegent | – (om høyde, grad) til opp på leggen | være forelsket til opp over ørene | ha fullt opp å gjøre | dobbelt opp 5 (for å understreke at verbalhandlingen finner sted fullt ut) brenne opp noe | bruke opp pengene | rydde opp i skuffen, i forholdene (for å angi at gammel tilstand gjenopprettes) pusse opp leiligheten | vaske opp | hver dag det samme opp igjen 6 (for å angi at noe åpnes, åpner seg) lukke opp, sette opp vinduet | bryte opp en dør | glidelåsen er gått opp 7 (i tidsuttr.) opp gjennom tidene d. s. s. 'ned gjennom tidene' 8 (e. eng.) det er opp til deg 9 opp ad (av) dage se dag I B 10 i andre forb. med vb., se under de enkelte vb. norr. upp

oppad
oppad adv. oppover: armer oppad strekk! | deltagerantallet er begrenset oppad til 35 | det er ingen grense oppad

oppadgående
oppadgående adj. en oppadgående bevegelse (i substantivisk bruk) prisene, konjunkturene er for oppadgående

oppadstrebende
oppadstrebende adj. en oppadstrebende nesetipp

oppagitere
oppagitere hisse opp ved agitasjon: oppagitere en gruppe mennesker

oppakning
oppakning se opp-pakning

oppale
oppale jf. ale

opparbeide
opparbeide -else1 skape, få i stand ved arbeid: opparbeide vei, vann og kloakk | opparbeide en forretning | han har opparbeidet (seg) en viss ferdighet i å gå på ski (spøkef.) han har opparbeidet en liten mave de siste månedene 2 arbeide så man får rett til: opparbeide pensjon, feriegodtgjørelse, alderstillegg

oppasser
oppasser se opp-passer

oppbacking
oppbacking se oppbakking

oppbakking
oppbakking subst. -endet å bakke opp støtte: få, trenge oppbakking

oppbemanne
oppbemanne øke bemanningen i: oppbemanne en stab

oppbevare
oppbevare -ing (se også oppbevaring)anbringe (slik el. slik, iflg. oppskrift, forskrift) holde lagret: tran bør oppbevares mørkt og kjølig e. ty.

oppbevaring
oppbevaring subst. -en, -er1 det å oppbevare: oppbevaring av matvarer 2 sted hvor noe oppbevares: jeg satte kofferten inn på oppbevaringen

oppbevaringsboks
oppbevaringsboks til oppbevare

oppbinde
oppbinde (mest i perf. pt.) binde om en fugleskrott med hyssing før koking

oppblande
oppblande (mest i perf. pt.) blande (opp): norsk oppblandet med engelske ord og uttrykk

oppblomstrende
oppblomstrende adj. jf. blomstre et oppblomstrende næringsliv, kulturliv

oppbløtt
oppbløtt adj. gammelt brød oppbløtt i melk | oppbløtte stier

oppblåsbar
oppblåsbar adj. -tsom kan blåses opp se -bar

oppblåst
oppblåst adj. mer el. mindre fylt (blåst full) av luft: ballongen er oppblåst | jeg føler meg så stinn og oppblåst i maven hoven innbilsk: en oppblåst narr

oppbrakt
oppbrakt adj. sint opphisset perf. pt. av oppbringe i foreld. bet. 'opphisse'

oppbremsing
oppbremsing subst. -en, -erdet å bremse opp: en kraftig oppbremsing

oppbrett
oppbrett subst. -en, -ernoe (især nederkant på klesplagg) som er brettet oppover: oppbrett på buksen

oppbrettet
oppbrettet adj. -edeoppbrettede skjorteermer

oppbringe
oppbringe -else (se også oppbrakt)anholde skip og føre det i havn: fiskekutteren ble oppbrakt av et oppsynsskip

oppbrudd
oppbrudd det å bryte opp (fra selskap): ingen av gjestene gjorde tegn til oppbrudd | alminnelig oppbrudd | oppbruddets time var kommet det å bryte ut av et parforhold: dagens femtiåringer har ofte vært gjennom flere oppbrudd

oppbrukket
oppbrukket adj. --brukne, flatbrød oppbrukket i melk

oppbrukt
oppbrukt adj. (især pred.) all malingen var oppbrukt

oppbrusende
oppbrusende adj. oppfarende hissig (jf. bruse II 1)

oppbud
oppbud 1 fremmøte fremmøtt el. utkommandert mengde: et stort oppbud av pressefotografer og politi 2 (mil.) enhver av de grupper som de vernepliktige inndeles i etter årsklasse (linje og landvern): første og annet oppbud 3 (jur.) konkurs etter skyldnerens begjæring: gjøre oppbud til oppby

oppby
oppby -delseta i bruk: oppby all sin kraft og styrke | med oppbydelse av sine siste krefter fikk han halt seg opp på flåten

oppbygge
oppbygge -ing (se også oppbyggelse, oppbygning)bygge opp (mest i pt. og som vbsubst.): oppbyggingen av et skikkelig forsvar krever tid og penger styrke i troen gjøre oppløftet: en roman man føler seg oppbygget ved å lese | gå på vekkelsesmøte og la seg oppbygge

oppbyggelig
oppbỵggelig adj. -som virker religiøst oppbyggende: oppbyggelig litteratur oppløftende: et lite oppbyggelig syn se -lig

oppbyggelse
oppbỵggelse subst. -n, -r1 religiøs styrkelse: en god preken gir oppbyggelse styrkelse i troen: til min egen oppbyggelse har jeg . . . 2 religiøst møte: gå på, holde oppbyggelse vbsubst. til oppbygge

oppbygning
oppbygning subst. -en, -er1 måte som noe er oppbygget på: organisasjonens, cellenes oppbygning 2 noe som er (midlertidig) bygget opp stillas: taleren stod på en oppbygning av planker

oppbøyd
oppbøyd adj. en metallplate med oppbøyd kant

oppdage
oppdage v. -et-else |el. -dạgelse|1 få øye på legge merke til: da vi kom frem til huset, oppdaget vi at døren var brutt opp | oppdage at man har tatt feil | tyven, tyveriet ble oppdaget – få øynene opp for: nordiske turister har for lenge siden oppdaget Kanariøyene | bli oppdaget bli berømt, ha sitt gjennombrudd 2 finne: Leiv Eiriksson oppdaget Vinland | oppdagelsen av Amerika | de store oppdagelser | gå på oppdagelse 2. ledd avl. av dag, eg. 'bringe for dagen'

oppdagelsesferd
oppdạgelsesferd utforskning (for å gjøre seg kjent med noe) straks vi kom til Praha, gikk vi på oppdagelsesferd i gamlebyen

oppdagelsesreise
oppdạgelsesreise ekspedisjon 4

oppdager
oppdager subst. -en, -eAmerikas oppdager avl. av oppdage

oppdagerferd
oppdagerferd oppdagelsesferd

oppdatere
oppdatere v. -te-ing1 ajourføre (fortegnelser, arkiver, oppslagsverker o. l.) bringe à jour jf. oppgradere 2 (refl., pass.) holde seg à jour: oppdatere seg på sitt fagområde | være oppdatert e. eng. update

oppdekning
oppdekning subst. -en, -er1 det å dekke II 1: det var full oppdekning, som til et stort selskap (i fotball o. l.) dårlig oppdekning i forsvaret 2 (merk.) kompensering, jf. dekke II 2vbsubst. til dekke opp

oppdele
oppdele (mest i perf. pt.) dele: gården ble oppdelt i flere småbruk

oppdikt
oppdikt noe som er oppdiktet: det er det rene, skjære oppdikt

oppdikte
oppdikte -ingdikte opp: (mest i perf. pt. og som vbsubst.) han serverte en historie som tydeligvis var oppdiktet

oppdisking
oppdisking subst. -enstørre, flott oppdekning med mat

oppdra
oppdra -droel. -drog, v. -dratt-gelse(se også oppdragelse)lære opp i skikk og bruk: før i tiden ble barna strengt oppdratt | hunden ble oppdratt til å hente avisen hver morgen | samværet med henne hadde en oppdragende virkning på ham e. ty.

oppdrag
oppdrag subst. -et, -oppgave verv: utføre et viktig oppdrag | sekretæren fikk i oppdrag å kalle sammen til et styremøte | utføre noe på (etter) oppdrag fra en | (jf. ordre 2)Storesand verft fikk oppdraget e. ty.

oppdragelse
oppdrạgelse subst. -n, -r1 det å oppdra: oppdragelse av barn |også uttalt ạ̊pp- | | fri oppdragelse 2 resultat av oppdragelse 1 folkeskikk: ha dårlig, mangle, ikke eie oppdragelse 3 (spøkef.) korketrekker

oppdrager
oppdrager subst. -en, -eperson som oppdrar: lærerne har en viktig funksjon som oppdragere avl. av oppdra

oppdragsforskning
oppdragsforskning forskning som skjer på oppdrag og finansieres av oppdragsgiveren

oppdrett
oppdrett subst. -etdet å oppdrette(s): oppdrett av husdyr | (i sms.) hønse-, kveg-, lakse- o. fl. avl. av oppdrette

oppdrette
oppdrette subst. -etfø opp ale opp: oppdrette høns

oppdretteri
oppdretteri subst. -et, -eroppdrettsanlegg se -eri

oppdrettsfisk
oppdrettsfisk fisk som lever i oppdrettsanlegg (t. forskj. fra villfisk)

oppdrift
oppdrift subst. -en1 kraft (lik vekten av fortrengt gass- el. væskemengde) som virker til å løfte legeme som befinner seg i gass el. væske 2 trang til å komme seg frem i livet: det er gutt som har oppdrift (i seg) | sosial oppdrift

oppdrive
oppdrive 1 drive, presse opp (mest i perf. pt.): stykket ble spilt i et oppdrevet tempo 2 skaffe få tak i: damesko i størrelse 42 er nesten ikke å oppdrive

oppdukkende
oppdukkende adj. (jf. dukke II B 3)oppdukkende vanskeligheter | skyte mot oppdukkende mål

oppdyrke
oppdyrke v. -ingdyrke opp (mest i perf. pt. og som vbsubst.): et område av gårdsskogen er blitt oppdyrket

oppe
oppe Ⅰ subst. -et(refl.) oppe seg vise, kjekke seg avl. av opp

oppe
oppe Ⅱ adv.; (om påstedsforh.) 1 (tilsv. opp 1) ser du fuglen oppe på taket? | høyt oppe i luften | vi er midt oppe i viktige forhandlinger | være oppe ɔ:ikke ligge i sengen | være oppe til eksamen | stykket har ikke vært oppe (vært spilt) siden før krigen | det som er oppe i tiden | dataanlegget er oppe (i drift, i gang) igjen (jf. nede 1) | diktet bæres oppe av dikterens mektige visjoner | (i forb. med vb.) holde oppe, sitte oppe o. fl., se de enkelte vb. 2 (tilsv. opp 2) langt oppe i Nordishavet 3 (tilsv. opp 3, jf. også nede 3) presten stod oppe ved alteret 4 (jf. opp 6)kan et vindu som er lukket opp, sies å stå oppe? norr. uppi

oppebie
oppebie v. -et-elseavvente

oppebære
oppebære nyte (inntektene av noe): oppebære inntekter av et legat påvirket av mnty. upboren

oppebørsel
oppebørsel subst. -en, -sler1 det å oppebære(s) 2 pengesum som oppebæres avl. av oppebære

oppebørselsbetjent
oppebørselsbetjent (hist.)

oppegående
oppegående adj. pasienten er oppegående (mest fam.) vital aktiv: han er høyst oppegående

oppelske
oppelske hjelpe til vekst og utvikling fremelske: oppelske sansen for god kunst

oppesen
oppesen ub. adj. (fam., spøkef., bare predik.) være oppesen føle seg ovenpå, være freidig avl. av oppe I

oppetter
oppetter prep. og adv. opp langs opp gjennom: han stod lent oppetter veggen | hele dalen oppetter

oppfanatisere
oppfanatisere egge til fanatisme: oppfanatisere massene

oppfange
oppfange -elsefange opp ta imot: fjæringssystemet oppfanget støtet | målmannen oppfanget skuddet | telegrafisten oppfanget nødsignaler

oppfare
oppfare (bergv.) befare en forekomst og utføre forberedende brytningsarbeid e. ty.

oppfarende
oppfarende adj. bråsint hissig: være oppfarende av seg | ha et oppfarende gemytt jf. fare II 2

oppfarenhet
oppfarenhet subst. -ense -het

oppfatning
oppfatning subst. -en, -er1 det å oppfatte(s) oppfattelse: være sen i oppfatningen 2 mening anskuelse: etter min oppfatning | dele ens oppfatning | dirigenten hadde sin bestemte oppfatning av hvordan Beethoven skal spilles vbsubst. til oppfatte

oppfatte
oppfatte -fatning (se også oppfatning, oppfattelse)1 høre (el. se) og forstå: telefonforbindelsen var så dårlig at jeg bare oppfattet halvparten av hva han sa | så raskt at det ikke kan oppfattes med øyet 2 tolke forstå: jeg oppfatter visst saken annerledes enn du gjør | oppfatter jeg deg riktig? e. ty., eg. 'oppfange, gripe'

oppfattelse
oppfattelse subst. -noppfatning 1 begripelse: (bare i uttr.) være sen, treg i oppfattelsen vbsubst. til oppfatte

oppfinne
oppfinne -else (se også oppfinnelse)finne opp (mest i pret. og perf. pt.): Sven Foyn oppfant granatharpunen

oppfinnelse
oppfịnnelse |el. ạ̊pp-|subst. -n, -r1 det å finne(s) opp: kruttets oppfinnelse 2 noe som er oppfunnet: trådløs telegrafi er en enestående oppfinnelse (spøkef.) ekteskapet er en herlig oppfinnelse

oppfinner
oppfinner subst. -en, -eperson som gjør oppfinnelser: oppfinneren Edison avl. av oppfinne

oppfinnsom
oppfịnnsom adj. -t-mme, som lett finner på (noe nytt, originalt) idérik: oppfinnsomme reklamefolk | klassens mest oppfinnsomme elev når det gjelder skøyerstreker se -som

oppfinnsomhet
oppfịnnsomhet subst. -ense -het

oppfiske
oppfiske (mest i uttr.) oppfisket kvantum

oppflamme
oppflamme -ingegge sterkt: oppflammes til raseri, dåd

oppflaske
oppflaske -ingflaske opp 'fôre' fra barnsben av: han er blitt oppflasket med musikk

oppflytte
oppflytte -flytning(om tidligere skoleforh.) flytte opp (i neste klasse): Per kan oppflyttes i syvende klasse | bli oppflyttet på prøve

oppfor
oppfor prep. og adv. oppover

oppfordre
oppfordre -ing (se også oppfordring)be: legen oppfordret ham til å ta det med ro en tid tilskynde: et slikt resultat oppfordrer ikke til gjentagelse e. ty.

oppfordring
oppfordring subst. -en, -erdet å oppfordre anmodning: etterkomme, følge en oppfordring | på utallige oppfordringer gjentas forestillingen neste søndag | oppfordring (til innehaver av verdipapir om å melde seg) i en mortifikasjonssak tilskyndelse: den skrikende nøden er en oppfordring til å gi

oppformere
oppformere -ingøke mengde ved formering: oppformere en rase, art

oppfostre
oppfostre (i foreldres sted) oppdra og gi underhold: barnet ble oppfostret hos en onkel | ha en til oppfostring

oppfriske
oppfriske -(n)ing (se også oppfriskning)friske opp: oppfriske gamle minner, kunnskaper | en kald dusj om morgenen er oppfriskende

oppfriskning
oppfriskning subst. -en, -er1 det å friske opp 2 (jur.) rettsmiddel mot uteblivelsesdom

oppfylle
oppfylle i bet. 1-ing (se også oppfyllelse)1 fylle helt: huset er oppfylt av gamle møbler | oppfylling av en terrengsenkning være oppfylt av noe ɔ:sterkt opptatt 2 gjøre fyldest for etterkomme: oppfylle sine forpliktelser holde: oppfylle et løfte virkeliggjøre: få sitt ønske oppfylt | betingelsene er oppfylt

oppfyllelig
oppfỵllelig adj. -som kan oppfylles: et oppfyllelig ønske | en oppfyllelig forpliktelse se -lig

oppfyllelse
oppfyllelse subst. -ndet å oppfylle(s): oppfyllelse av forpliktelser | drømmen, spådommen gikk i oppfyllelse |også utt. -fỵll- |vbsubst. til oppfylle 2

oppfyring
oppfyring subst. -endet å fyre opp: oppfyring i ovnen

oppfølger
oppfølger subst. -en, -eperson (el. bok, film, henvendelse e. l.) som følger opp (se følge III 4)

oppfølging
oppfølging subst. -en, -erdet å følge opp

oppføre
oppføre -else (se også oppførelse, oppføring)1 bygge: bygningen er oppført i betong 2 skrive ned anføre: oppføre et beløp på regningen | han står oppført med feil adresse 3 fremføre: stykket oppføres i kveld for 50. gang | i sin glede oppførte han en vill krigsdans 4 (refl.) opptre forholde seg: han oppførte seg eksemplarisk | bilen oppførte seg pent på hele turen e. ty.

oppførelse
oppførelse subst. -n, -r1 det å oppføre 1: oppførelse av et byggverk | være under oppførelse 2 det å oppføre 3: stykket ble antatt til oppførelse | etter fem oppførelser ble stykket tatt av plakaten

oppføring
oppføring subst. -en1 det å oppføre 1: oppføring av et byggverk 2 det å oppføre 2: oppføring av navn på en liste

oppførsel
oppførsel subst. -enmåte å oppføre seg på: han viser en eiendommelig oppførsel | karakter for orden og oppførsel avl. av oppføre 4;, se -sel

oppgang
oppgang 1 det å gå oppover: solens oppgang | laksens oppgang i elvene | oppgang i prisene på jordbruksvarer 2 passasje hvor man går opp trappeoppgang: det er 10 leiligheter i hver oppgang

oppgangssag
oppgangssag (hist.) grindsag (på sagbruk) med opp- og nedadgående bevegelse

oppgangstid
oppgangstid periode med stigende konjunkturer (mots. nedgangstid)

oppgave
oppgave subst. -n, -r1 oppstilt spørsmål som skal besvares, problem som skal løses: vanskelige oppgaver til eksamen (ofte i sms.) matematikk-, stiloppgave o. fl. –noe som skal el. bør utføres: rådet ser det som sin oppgave å . . . | sanitetsavdelingene har til (som) oppgave å ta seg av sårede | hans oppgave i livet | være oppgaven voksen 2 fortegnelse liste angivelse: en oppgave over kommuner med under 5000 innbyggere | lønns- og trekkoppgave vbsubst. til oppgi e. ty.; eg. 'det man får oppgitt'

oppgaveløsning
oppgaveløsning løsing av oppgaver

oppgaveplikt
oppgaveplikt plikt til å sende inn oppgave 2 (især lønnsoppgave) til myndighet

oppgaveretting
oppgaveretting lærernes oppgaveretting

oppgavesamling
oppgavesamling samling skoleoppgaver i et bestemt fag, utgitt i bokform

oppgi
oppgi -velse (se også oppgitt)1 la fare slå fra seg: han oppgav håpet om å greie det | den syke var oppgitt av legene | planen ble oppgitt | oppgi ånden dø 2 angi: oppgi navn og adresse | han oppgav å være fra Drammen | forelese (for doktorgraden) over oppgitt emne (t. forskj. fra selvvalgt emne) | oppgi pensum til eksamen

oppgitt
oppgitt adj. som har gitt seg over: jeg er helt oppgitt over deg! perf. pt. av oppgi 1

oppgitthet
oppgitthet subst. -ense -het

oppgjør
oppgjør subst. -et, -1 det å gjøre opp et motsetningsforhold: det kom til et kraftig oppgjør mellom ektefellene | bråkmakerne vil få et oppgjør med politiet | oppgjørets dag | fotballkampen ble et friskt, spennende, tamt oppgjør 2 avslutning av bokføringen ved endt regnskapsperiode: årsoppgjør avslutning, avregning av et økonomisk mellomværende (f. eks. lønnsoppgjør) regnskap som viser slik avslutning: et komplisert oppgjør 3 betaling for utført arbeid: han fikk oppgjør for to uker | hente oppgjøret til oppgjøre , gjøre opp

oppgjøre
oppgjøre gjøre opp (mest i perf. pt.): regnskapet ble oppgjort med overskudd | dermed er alt opp- og avgjort

oppgjørsfradrag
oppgjørsfradrag (i skatteligning) generelt ekstra fradrag som innrømmes av den inntekt det kreves minstefradrag for

oppglødd
oppglødd adj. fyr og flamme: være oppglødd av noe

oppgradere
oppgradere 1 gi høyere sikkerhetsgradering (mots. nedgradere) 2 (e. eng. upgrade) ombygge, forandre til høyere standard: oppgradere maskinelt utstyr gå over til nyere versjon av IT-utstyr el. -program: kjøpere av tidligere versjoner kan oppgraderes for kr 3000

oppgulp
oppgulp 1 det å gulpe opp 2 noe som er gulpet opp besvarelsen var et oppgulp av N.N. s litteraturhistorie ɔ:en mer eller mindre nøyaktig gjengivelse uten selvstendige synspunkter (jf. oppkok)

oppgåen
oppgåen subst. en, oppgåelsesubst. -n(litt.) det å gå opp: oppgåen i guddommen

oppgående
oppgående adj. den oppgående sol | en oppgående bevegelse (substantivert) solen var i oppgående

oppgåing
oppgåing oppgåing av løype

opphakket
opphakket adj. -edeopphakket kjøtt en opphakket stil ɔ:med korte, abrupte setninger

opphav
opphav subst. -et, -utgangspunkt begynnelse opprinnelse: alle tings opphav | ord av latinsk opphav (spøkef.) (enhver av) foreldre(ne): min tilkommendes grumme opphav norr. upphaf, avl. av hefja upp begynne, eg. 'heve opp'

opphavlig
opphavlig adj. -opprinnelig: de opphavlige planer se -lig

opphavsmann
opphavsmann den som gjør begynnelsen til noe far: ideens opphavsmann | opphavsmannen til all uroen

opphavsrett
opphavsrett 1 rettigheter som et åndsverks opphavsmann (og hans etterkommere) har mht. verket 2 juridisk fagområde som behandler opphavsrettslige spørsmål

oppheng
oppheng subst. -et, -opphengningssystem stativ, ramme e. l. som noe er hengt opp i (jf. hjuloppheng)

opphenge
opphenge (mest i perf. pt.) et opphengt bilde | opphengt melk tykkmelk som vallen er silt ifra | jeg er så opphengt (i arbeid) ɔ:har så mye å gjøre | være opphengt i noe bare ha øye for, 'henge fast i', ha dilla på noe

opphenting
opphenting 1 det å hente noe opp (fra f. eks. havbunnen) 2 (idr.) det å hente opp (se hente 1)

opphete
opphete -(n)ingoppvarme: opphete til kokepunktet stemningen, debatten ble opphetet ɔ:hissig | opphetet økonomi ɔ:med for stor aktivitet

oppheve
oppheve -else (se også opphevelse)gjøre slutt på sette ut av kraft: unntakstilstanden ble opphevet | oppheve en dom, lov, kontrakt | en base opphever virkningen av en syre e. ty.

opphevelse
opphevelse subst. -en, -er1 det å oppheve: opphevelse av en lov 2 (i pl.) gjøre opphevelser over noe gjøre, lage vanskeligheter bet. 2 av oppheve i foreld. bet. 'protestere'

opphisse
opphisse -ing (se også opphisselse)hisse opp: det rådet en opphisset stemning | en opphisset menneskemasse | la seg opphisse av noe | musikk, litteratur, dans som virker opphissende

opphisselse
opphisselse subst. -n1 det å opphisse 2 det å være opphisset oppbrakthet: stor, stigende opphisselse

opphjelp
opphjelp opphjelp av næringslivet i bygdene til opphjelpe

opphjelpe
opphjelpe hjelpe frem: opphjelpe næringslivet, kulturlivet

opphold
opphold subst. -et, -1 det å oppholde 1 opprettholdelse: tjene til livets opphold 2 det å oppholde seg bopel tilstedeværelse: et opphold på høyfjellshotell | han har tatt opphold i utlandet 3 stans pause: det regnet uten opphold | neste stasjon Hamar – kort opphold | gjøre opphold ved komma | det må skje uten opphold ɔ:straks –oppholdsvær: i dag er det i alle fall opphold til oppholde

oppholde
oppholde -else1 bevare: oppholde livet 2 (refl.) befinne seg ha sitt bosted: han oppholder seg for det meste i utlandet 3 hefte: jeg oppholder deg visst – nå skal jeg forsvinne | oppholde en med snakk (også:) holde en i uvitenhet (mil.) oppholdende strid forsvarsstridsform som skal sinke fiendens fremrykning uten at man setter egen hovedstyrke inn i avgjørende strid (refl.) man kan ikke oppholde seg ved (bruke tid på, bry seg om) slike bagateller dels e. ty. (sich) aufhalten, dels norr. halda upp el. mnty. upholden

oppholdskommune
oppholdskommune kommune hvor man oppholder seg i noen tid uten å være fast bosatt (og dermed f. eks. skattepliktig) der

oppholdsrom
oppholdsrom et stort kjøkken gjør også god nytte som oppholdsrom

oppholdssted
oppholdssted sted hvor man oppholder seg: skifte oppholdssted | ukjent oppholdssted

oppholdstillatelse
oppholdstillatelse tillatelse som utlending får til å oppholde seg i et land

oppholdsvær
oppholdsvær vær uten nedbør

opphoping
opphoping subst. -en, -erdet å hope seg opp: en opphoping av saker

opphopning
opphopning, opphopingsubst. -en, -ernoe som har hopet seg opp systemløs blanding: dette diktet er ikke annet enn en opphopning av ord

opphovnet
opphovnet adj. -edeansiktet var opphovnet av gråt

opphugge
opphugge -ing el. -hugning(mest i pass. og adjektivisk perf. pt.) et opphugget skip | bilen ble solgt til opphugning

opphør
opphør subst. -etslutt stans: bringe noe til opphør | forretningens opphør | det regnet uten opphør til opphøre

opphøre
opphøre slutte: foreningen har opphørt å eksistere | ansvarsforholdet opphører tre år fra dato | (mil.) ilden opphører! signal for stansing av all skyting e. mnty. el. ty.

opphørssalg
opphørssalg billigsalg i forretning som skal innstille

opphøye
opphøye v. -et-else(se også opphøyning)1 opphøye et tall i tredje potens multiplisere et tall med seg selv to ganger 2 gi høyere status forfremme: opphøye en i adelsstanden | opphøye en ideologi til religion (bib., refl.) gjøre seg bedre enn man er: den seg selv opphøyer, skal fornedres (Matt. 23.12) 3 (i adjektivisk perf. pt.) hevet over omgivelsene, grunnflaten: relieff med opphøyede figurer | betalingskort med opphøyet skrift –hevet over det alminnelige og dagligdagse: opphøyet ro | en opphøyet stemning 2. ledd avl. av høy II

opphøyethet
opphøyethet subst. -ense -het

opphøyning
opphøyning subst. -en, -erforhøyning vbsubst. til opphøye

oppi
oppi prep. og adv. 1 jf. opp sett deg oppi! ɔ:i vognen e. l. 2 (jf. oppe II)høyt oppi luften

oppigjennom
oppigjennom prep. og adv. opp(over) gjennom: forsvinne oppigjennom skyene, dalen | oppigjennom tiden(e)

oppildne
oppildne v. -et-ingoppflamme

oppimellom
oppimellom prep. og adv. opp el. oppe mellom: oppimellom tretoppene

oppimot
oppimot prep. jf. opp(mht. øvre grense) bortimot: han er oppimot de førti

oppirre
oppirre v. -et-ingirritere sterkt 2. ledd nty. irren opphisse

oppjaget
oppjaget adj. -ede1 jaget opp (fra leie, gjemmested): oppjaget vilt 2 rastløs hektisk: han var ennå urolig og oppjaget etter den fryktelige opplevelsen oppdrevet: et oppjaget tempo

oppjekkbar
oppjekkbar adj. -tsom kan jekkes opp se -bar

oppjustere
oppjustere sette opp (f. eks. lønninger) i samsvar med noe annet

oppkalle
oppkalle -ing (se også oppkalling)gi (barn) navn etter: oppkalle bestefaren gi navn: han er oppkalt etter sin far

oppkalling
oppkalling subst. -en, -er1 det å oppkalle: oppkalling av foreldre | oppkalling av barn etter foreldre 2 det å kalle opp: oppkalling over høyttaleren vbsubst. til oppkalle , kalle opp

oppkast
oppkast 1 det å kaste opp: kvalme og oppkast 2 maveinnhold som kastes opp

oppkaste
oppkaste 1 kaste (spa, legge) opp (bare i adjektivisk perf. pt.): en oppkastet jordhaug 2 (refl.) oppkaste seg til dommer over en gjøre seg til dommer over en annens handlinger bet. 2 e. ty.

oppkastelse
oppkastelse subst. -n, -r(litt.) oppkastanfall

oppkavet
oppkavet adj. -edefortumlet og rastløst oppgitt hektisk opptatt oppskjørtet perf. pt. av foreld. oppkave

oppkjeftig
oppkjeftig adj. -1 (fam.) motsigelseslysten nesevis: oppkjeftige guttehvalper 2 (fag.) oppkjeftige jakkeslag ɔ:med spissen pekende skrått oppover sv.

oppkjøp
oppkjøp det å kjøpe opp, kjøpe i stor stil: oppkjøp av fast eiendom

oppkjøper
oppkjøper person som kjøper store kvanta for videresalg

oppkjøring
oppkjøring subst. -en, -er1 det å kjøre opp (mots. ned) det å kjøre opp til førerprøven (idr.) trening for å nå konkurranseform: begynne oppkjøringen foran sesongen 2 oppkjørsel

oppkjørsel
oppkjørsel subst. -en, -slervei som fører frem til en gård, et hus e. l. (jf. nedkjørsel)

oppklare
oppklare v. -te-ing(se også oppklaring)finne ut av bringe klarhet i: oppklare et mysterium, en forbrytelse, en misforståelse

oppklaring
oppklaring subst. -en, -er1 det å oppklare: oppklaring av en forbrytelse, misforståelse 2 (mil.) rekognosering en patrulje ble sendt ut på oppklaring 3 oppklarning vbsubst. til oppklare , klare opp

oppklaringspatrulje
oppklaringspatrulje en militær oppklaringspatrulje

oppklaringsprosent
oppklaringsprosent oppklaringsprosenten for forbrytelser

oppklaringsrunde
oppklaringsrunde (i debatt, for å klargjøre standpunkter og oppklare misforståelser) gå en oppklaringsrunde (med en)

oppklarning
oppklarning subst. -en(om værforh.) det å klarne opp: det ventes oppklarning utpå dagen

oppklassifisere
oppklassifisere sette i en høyere klasse: veien ble oppklassifisert fra samlevei til hovedvei

oppklebing
oppklebing oppklebing av plakater

oppknappet
oppknappet adj. -edeikke gjenknappet: gå med skjorten oppknappet i halsen | oppknappet vest

oppkok
oppkok subst. -et, -det å koke opp: blandingen gis et lett oppkok uoriginalt åndsprodukt av gammelt stoff som gjengis mer el. mindre uforandret: romanen er et oppkok av gamle ukebladnoveller

oppkomling
oppkomling subst. -en, -erperson som har tjent seg rik (i en fart), og som derigjennom (men uten å ha verdifulle personlige egenskaper) har fått innpass i de høyere samfunnslag avl. av foreld. vb. oppkomme e. ty. Emporkömmling som gjengir fr. parvenu; se -ing 2

oppkomme
oppkomme subst. -t, -rvannåre som løper frem i dagen ile: drikke av et oppkomme stadig virksom kilde kraftsentrum: han er et oppkomme av muntre innfall norr. uppkoma begynnelse, frembrudd

oppkomst
oppkomst subst. -en, -er1 det å bli til og komme frem tilblivelse: ideers oppkomst 2 (økonomisk) fremgang: arbeid, innsats for byens oppkomst avl. av foreld. vb. oppkomme

oppkonstruere
oppkonstruere -ingtenke ut, operere med noe som ikke hører virkeligheten til: oppkonstruere vanskeligheter, motsetninger

oppkrav
oppkrav det at forsendelsomkostninger avkreves mottageren før han får utlevert sendingen postoppkrav: pakken sendes mot oppkrav

oppkreve
oppkreve -inginnkreve: oppkreve skatt

oppkrever
oppkrever subst. -en, -e(mest i sms.) skatte-

oppkveilet
oppkveilet adj. -edeoppkveilet tau

oppkvikke
oppkvikke -elsekvikke opp (mest i pt.): oppkvikkende piller | etter en kald dusj føler man seg oppkvikket

oppkvikker
oppkvikker subst. -en, -enoe som kvikker opp (f. eks. en kopp sterk kaffe) især om dram: få, ta seg en oppkvikker

opplade
opplade se lade II 3, opplad(n)ing

opplading
opplading, oppladningsubst. -enopplad(n)ing (vanligere: lading) av en bilakkumulator militær opplad(n)ing øking av militærpotensialet (med tanke på nær forestående krigshandlinger, jf. opptrappe) | idrettsmenns opplad(n)ing foran stevnene vbsubst. til lade opp

opplag
opplag subst. -et, -1 skipet gikk i opplag ɔ:ut av fart | bli tatt ut av, bryte opplaget 2 (det å være lagt i) forråd, lager: kull, tømmer i opplag 3 samtidig trykte eksemplarer av bok, avis e. l., uten el. med bare ubetydelige forskjeller fra forrige trykning (jf. utgave): boken er utkommet i fire opplag med til sammen 50 000 eksemplarer

opplagre
opplagre oppsamle akkumulere (mest i perf. pt.): en lenge opplagret misnøye

opplagsbøye
opplagsbøye skip i opplagsbøyene

opplagshus
opplagshus lagerhus (især om bygning hvor varer ligger til de hentes av kjøperen)

opplagsnæring
opplagsnæring næringsstoffer som planter samler opp til senere bruk

opplagt
opplagt adj. 1 som er i opplag, lagt opp: opplagt tonnasje | opplagte fond(s) 2 (kortsp.) spille opplagte kort | opplagt spill spill man er sikker på å vinne (slik at kortene gjerne kan legges opp) som man ikke kan være i tvil om el. ta feil av: et opplagt mord | en opplagt misforståelse | saken er opplagt | det er opplagt at . . . 3 i strikking, jf. legge C opplagte masker 4 i god stemning, form, vigør: være (godt) opplagt | jeg er ikke videre opplagt i dag lysten: være opplagt på livet, på moro jf. legge opp

oppland
oppland distrikt som økonomisk (særl. mht. varehandel) hører naturlig sammen med en by norr. uppland landskap inne i landet

opplandsk
opplandsk adj. -som vedkommer Oppland fylke

opplantet
opplantet se opp-plantet

opplaste
opplaste (mest i perf. pt.) prisen er 110 kroner pr. m³, ferdig opplastet på jernbanevogn

opplate
opplate -else(litt.) åpne: lytte til noe med opplatt sinn | møte noe med opplatte sanser (arkais., spøkef.) opplate sin munn begynne å tale, si noe

opplegg
opplegg subst. -et, -1 opplegging: opplegg av fond(s), reserver 2 innledning: foredraget var egentlig et opplegg til en diskusjon forarbeid måte som noe er (tenkt) arrangert el. gjennomført på: opplegget til lønnsforhandlingene | det var opplegget som sviktet 3 noe som er lagt opp (særl. om elektriske ledninger og rørledninger) avl. av legge opp

opplegger
opplegger subst. -en, -e(idr.) spiller som legger pasninger (frem til angriper, til smasher)

opplegging
opplegging, -legningsubst. -endet å legge opp: opplegging av skip, reserver, strikkemasker

opplending
opplending subst. -en, -erperson fra Oppland tidligere om person fra innlandet, indre Østlandet se -ing 2

opplendt
opplendt adj. opplendt jord jord som ligger høyt (opp mot skogen) og som derfor er grunn (t. forskj. fra sidlendt) 2. ledd avl. av lende

opplese
opplese -ning(mest i forb.) (det er) opplest og vedtatt (også:) helt sikkert, alminnelig oppfatning | holde opplesning

oppleser
oppleser subst. -en, -eperson (skuespiller) som leser opp: han er dyktigere som oppleser enn han er på scenen

opplett
opplett Ⅰ subst.; subst. oppklarning oppholdsvær

opplett
opplett Ⅱ adj. (om vær) som har klarnet opp: opplett vær av lette opp

oppleve
oppleve -else (se også opplevelse)1 leve samtidig med (at noe skjer): han fikk ikke oppleve årtusenskiftet 2 være med på (noe spennende el. usedvanlig): maken til regnvær har jeg aldri opplevd | de fleste av oss opplever ingenting | dikterens engasjement bærer bud om noe virkelig opplevet (jf. bet. 3) 3 komme til en dypere, inderligere forståelse av: ikke bare nyte, men oppleve et kunstverk (med svekket bet., fam.) jeg opplever det ikke som (synes ikke det er) urimelig at . . . eg. 'leve noe opp' ɔ:leve inntil noe skjer

opplevelse
opplevelse |i bet. 1 også -lẹv-|subst. -n, -r1 noe man opplever: konserten ble en (stor) opplevelse | han har hatt flere (erotiske) opplevelser med fraskilte kvinner | en gledelig, rystende opplevelse 2 det å oppleve: opplevelse av kunst

opplive
opplive -else (se også opplivning)live opp: finn på noe som kan opplive henne | (mest i pass. og pt.) nyheten hadde en opplivende virkning på oss | han følte seg opplivet ved tanken på å kunne begynne å arbeide igjen | en opplivet (munter) stemning

opplivning
opplivning subst. -endet å få åndedrettet i gang igjen og derved redde fra døden: opplivning av druknede

opplivningsforsøk
opplivningsforsøk sette i gang opplivningsforsøk

opplyse
opplyse -ning (se også opplysning)1 lyse opp belyse (bare i perf. pt.): rommet var godt opplyst 2 meddele underrette: han opplyste at han kom fra Italia | opplyse en om noe – (i adjektivisk pt.) et opplyst menneske ɔ:som har store kunnskaper | det opplyste enevelde reformvennlig enevelde på 1700-tallet, preget av opplysningstidens idealer | opplysende programmer

opplysning
opplysning |i bet. 2–4: -lỵsning|subst. -en, -er1 det å opplyse 1: opplysningen av et værelse 2 det å opplyse 2: få opplysning om noe noe som opplyses 2: departementet vil nå innhente de nødvendige opplysninger | nærmere opplysninger foreligger ikke 3 almenkunnskap (som gir evne til selvstendig, fordomsfri tenkning): spre kunnskap og opplysning 4 (i best. form) opplysningstelefon nummeropplysning: ringe opplysningen vbsubst. til opplyse

opplysningsplikt
opplysningsplikt plikt til å gi de og de opplysninger under visse omstendigheter informasjonsplikt

opplysningsskilt
opplysningsskilt jf. trafikkskilt

opplysningstiden
opplỵsningstiden siste halvdel av 1700-tallet i europeisk åndsliv, da fornuften ble gjort til rettesnor rasjonalismen

opplyst
opplyst adj. se opplyse 2

opplære
opplære -inglære opp (bare i pass., perf. pt. og som vbsubst.): bli opplært til IT-operatør | bli opplært, få opplæring i et yrke

opplæringsmål
opplæringsmål målform som er hovedmål i en skolekrets: valg av opplæringsmål

oppløfte
oppløfte (arkais. spøkef) oppløfte sin røst opplate sin munn, begynne å tale

oppløftende
oppløftende adj. som bringer (en) i løftet stemning oppmuntrende og gledelig: et oppløftende resultat | det blodige liket var ikke nettopp noe oppløftende syn

oppløftet
oppløftet adj. -edejf. oppløftende føle seg, være oppløftet

oppløp
oppløp 1 sammenstimling av folk tumulter uroligheter: oppløp i gaten 2 innspurt i trav- og galoppløp: hesten ble diskvalifisert i oppløpet; (i lagspill) angrep laget hadde mange farlige oppløp

oppløpen
oppløpen adj. -t-pne, langbent og ulenkelig: en oppløpen jentunge perf. pt. av foreld. oppløpe, jf. løpe opp

oppløpsside
oppløpsside langside hvor innspurt og innkomst finner sted

oppløse
oppløse -ning (se også oppløsning)1 løse: oppløse et stoff i vann gjøre løs i konsistens: malingen, treverket var helt oppløst skille i enkeltdeler: oppløse et tall i sine enkelte faktorer ɔ:skrive det i produktform (spøkef.) kræsj! og sykkelen lå der oppløst i sine enkelte faktorer ansiktet var oppløst i gråt | pornografisk litteratur kan virke oppløsende på kjønnsmoralen | – (mus.) oppløse en dissonans (la den gå over) i en konsonans | oppløse Stortinget ɔ:heve forhandlingene og sende representantene hjem etter endt sesjon | (refl.) forsamlingen oppløste seg ɔ:spredte seg, de enkelte gikk hver til sitt 2 oppheve (kontrakt e. l.): oppløse et ekteskap

oppløselig
opplø̣selig som kan oppløses 1 løselig I 2: salt er oppløselig i vann se -lig

oppløselighet
opplø̣selighet subst. -ense -het

oppløsning
oppløsning 1 det å oppløse: liket var begynt å gå i oppløsning 2 finkornethet i film billedpunkters tetthet på fotografi el. skjerm: en film, skjerm med god oppløsning 3 løsning 2 vbsubst. til oppløse

oppløsningsmiddel
oppløsningsmiddel 1 løsningsmiddel: i en løsning av sukker og vann er vann oppløsningsmiddelet 2 middel som løser opp f. eks. maling, fett, rust

oppløsningsrett
oppløsningsrett statsoverhodes rett til å oppløse nasjonalforsamlingen før valgperioden er utløpet (især for å skrive ut nyvalg)

oppløsningstegn
oppløsningstegn (mus.) tegnet ♮ som opphever foregående ♯ (se kryss I 1) el. ♭, (se B 4)

oppløsningstendens
oppløsningstendens tendens til (moralsk) oppløsning og (åndelig) forfall

opplåning
opplåning subst. -enopptak av lån låntagning: statens opplåning

oppmagasinere
oppmagasinere lagre (i magasin): oppmagasinere møbler opplagre: oppmagasinere krefter

oppmann
oppmann 1 person som tilkalles for å avgjøre en tvist med sin stemme når motpartenes stemmetall er likt voldgiftsmann 2 tillitsmann i en avdeling av idrettsforening, som især skal organisere trening og konkurranser e. ty.

oppmarsj
oppmarsj 1 det å marsjere frem til demonstrasjon e. l. 2 (mil.) overgang fra marsjformasjon til bredere front; strategisk oppmarsj stridskrefters bevegelse frem til området for krigsoperasjonene avl. av oppmarsjere

oppmarsjere
oppmarsjere (mest i perf. pt.) store troppestyrker stod oppmarsjert langs veiene

oppmarsjområde
oppmarsjområde område hvor en styrke gjør seg klar til strid

oppmed
oppmed prep. og adv. (mest dial.) oppe langs oppe ved: han bor lenger oppmed elven

oppmelding
oppmelding det å melde (seg) opp: oppmelding til eksamen

oppmerke
oppmerke -ing (se også oppmerking)merke (mest i perf. pt.): løypa var godt oppmerket | parkering kun på oppmerkede plasser

oppmerking
oppmerking subst. -en1 det å merke: oppmerking av løype 2 (konkret) noen hadde fjernet oppmerkingen

oppmerksom
oppmẹrksom adj. -t-mme, 1 som følger nøye med interessert våken: en oppmerksom elev | gjøre en, bli, være oppmerksom på (klar over) noe(n) | vi er oppmerksom(mme) på at . . . | holde oppmerksomt øye med noe(n) 2 som er påpasselig med å sende oppmerksomheter høflig oppvartende: han har alltid vært så oppmerksom mot meg | oppmerksomme kavalerer hjelper sin dame på med yttertøyet e. ty., se -som

oppmerksomhet
oppmẹrksomhet subst. -en, -er1 det å være oppmerksom interesse: henlede ens oppmerksomhet på noe(n) | noe som påkaller, vekker oppmerksomhet | må jeg få legge beslag på Deres oppmerksomhet et øyeblikk | holde oppmerksomheten fangen | følge noe med spent oppmerksomhet | ha sin oppmerksomhet rettet mot, henvendt på noe | problemet er ikke blitt viet nok oppmerksomhet | minstebarnet krevde så mye av morens tid at de andre ikke fikk nok oppmerksomhet 2 høflig, elskverdig handling (i form av blomsterhilsen, telegram e. l.): hjertelig takk for oppmerksomheten ved min konfirmasjon se -het

oppmuntre
oppmuntre -ing (se også oppmuntring)1 gjøre glad(ere): oppmuntre en syk, en sørgende | virke oppmuntrende på en | ikke særlig oppmuntrende nyheter 2 tilskynde: oppmuntre en til å gjøre noe | påtaleunnlatelse kan oppmuntre til nye lovbrudd | komme med oppmuntrende tilrop

oppmuntring
oppmuntring subst. -en, -er1 det å oppmuntre(s) 2 noe (ytring, gave) som oppmuntrer: han trengte en oppmuntring

oppmuntringspremie
oppmuntringspremie de skihopperne som falt, fikk oppmuntringspremie

oppmyke
oppmyke -ningmyke opp (mest som pt. og vbsubst.): gymnastikkøvelser som virker oppmykende gjøre smidigere, mindre streng: det trengs en oppmykning av vedtektene

oppmøte
oppmøte subst. -tdet å møte opp fremmøte: det var stort oppmøte

oppmåling
oppmåling subst. -en, -ermåling av især geografiske og topografiske avstander og størrelser

oppnavn
oppnavn økenavn utnavn

opp ned
opp ned se opp 4

oppnevne
oppnevne -elseutpeke (til et verv): oppnevne et utvalg | N.N. ble oppnevnt som forsvarer for tiltalte

oppnorske
oppnorske v. -et-inggjøre norskere fornorske: oppnorske språket

oppnå
oppnå -else1 nå, komme opp i: på prøveturen oppnådde skipet en hastighet av 22 knop nå frem til: gå av ved oppnådd aldersgrense 2 få, greie (noe man ønsker el. arbeider for): hensikten er oppnådd | oppnå æresbevisninger, pensjon, skilsmisse, seksuell tilfredsstillelse | det ble ikke oppnådd enighet | ikke gå til sak mot ham – du oppnår ingenting med (ved) det (iron.) greie: på to dager oppnådde han å bli uvenner med alle sine nye kolleger

oppnåelig
oppnạ̊elig adj. -som kan oppnåes: en oppnåelig alder, poengsum se -lig

oppofrelse
oppofrelse subst. -n, -rdet å ofre seg offer 2: store, personlige oppofrelser

oppofrende
oppofrende adj. en kjærlig og oppofrende mor | oppofrende virksomhet

oppom
oppom prep. og adv. (opp til og) innom: stikk oppom (meg) en dag!

opponent
opponẹnt subst. -en, -erperson som opponerer mot noe meningsmotstander: ha mange og farlige opponenter (især) person som under doktordisputas uttaler seg om doktorandens avhandling: første og annen opponent kalles offisielle opponenter eller opponenter ex officio ɔ:i embets medfør | opponent ex auditorio ɔ:fra auditoriet lat. pres. pt. av opponere

opponere
opponẹre v. -te-ingsi imot: opponere mot en opptre som opponent ved doktordisputas: opponere ex auditorio lat. 'sette imot'

opportun
opportun |åpårtụn|adj. -t(i øyeblikket) gunstig, hensiktsmessig: regjeringen fant det ikke opportunt å gjøre saken kjent før valget fr., lat.; eg. 'som fører mot havn'

opportunisme
opportunịsme subst. -n(politisk) fremgangsmåte som ikke følger noe prinsipp, men lemper seg etter omstendighetene se -isme

opportunist
opportunịst subst. -en, -erperson som lar sin handlemåte bestemmes av opportunisme 'værhane' se -ist

opportunistisk
opportunịstisk adj. -se -isk

opportunitetsprinsipp
opportunitẹtsprinsipp (jur.) adgang til å frafalle tiltale når det ikke er rimelig grunn til straffeforfølgning

opposisjon
opposisjọn subst. -en, -er1 to himmellegemers stilling overfor hverandre når avstanden mellom dem er 180°: solen og månen befant seg, stod i opposisjon 2 det å opponere (mot noe(n), ved en disputas e. l.): opposisjonene tok, varte en halv time motstand: ungdommens opposisjon mot de eldre | regjeringspartiet tapte valget og måtte gå i opposisjon | den utenomparlamentariske opposisjon motsetningsforhold: stå, være, komme i opposisjon til noe(n) 3 (parlaments)gruppe i opposisjon 2: regjeringsforslaget møtte kraftig motstand fra opposisjonen senlat. vbsubst. til opponere

opposisjonell
opposisjonẹll -elt adj.opposisjonslysten: han er opposisjonell, opposisjonelt anlagt som er i opposisjon: de opposisjonelle partier

opposisjonsparti
opposisjọnsparti parti som er i opposisjon (mots. regjeringsparti)

oppover
oppover prep. og adj. gå oppover en bakke | det gikk raskt oppover | bli sparket oppover se sparke I

oppoverbakke
oppoverbakke (fam.) motbakke; (i adverbiell bruk) det gikk tungt oppoverbakke

opp-pakning
opp-pakning, oppakningsubst. -enbagasje, utstyr som man lesser på seg selv, sin bil el. et trekkdyr: en soldat med full opp-pakning | familien dro av gårde på ferie med en voldsom opp-pakning

opp-passer
opp-passer, oppassersubst. -en, -e1 (især under feltforh.) soldat beordret som tjener hos en offiser 2 (idr.) spiller med spesialoppgave å dekke en motspiller: komme fri av av oppasseren

opp-plantet
opp-plantet, opplantetadj. -ede(bare i uttr.) med opplantede bajonetter med bajonettene satt på geværet e. ty.

opp-pussing
opp-pussing, oppussingsubst. -en, -erdet å pusse opp: oppussing av leilighet, småbåter

opprakt
opprakt adj. elevene satt med opprakte hender

oppramse
oppramse -ingramse opp (mest i perf. pt. og som vbsubst.): oppramsing av en pugget lekse

oppredd
oppredd adj. en oppredd seng

opprede
opprede v. -et-ningskille nyttbare mineraler i malm o. l. fra unyttbare (ved f. eks. flotasjon, magnetisk separasjon)

oppregne
oppregne -ingregne opp (mest i perf. pt. og som vbsubst.): en oppregning av kongene fra Harald Hårfagre til Harald V.

oppreise
oppreise Ⅱ v. -te-ing(se også oppreisning, oppreist)1 reise, konstruere: oppreise en normal på en linje (se normal I) 2 gjenopprette (anseelse): oppreise ens ære 3 (bib.) løfte fra nedtrykthet e. l.: Herren oppreiser alle nedbøyede

oppreise
oppreise Ⅰ subst. -n, -rreise fra kysten til innlandet, fra syd til nord e. l.: oppreisen fra Danmark

oppreisning
oppreisning subst. -en1 godtgjørelse e. l. som tilkjennes den skadelidte for ikke-økonomisk skade æresoppreisning: få oppreisning for en urett som er blitt begått mot en 2 (i sivilprosess) rettsmiddel hvorved man kan unngå rettstap hvis man oversitter frist el. forsømmer rettsmøte vbsubst. til oppreise II

oppreist
oppreist adj. med (over)kroppen i opprett stilling: holde seg, sitte, gå, stå oppreist | i oppreist stilling

opprekket
opprekket -ede(jf. rekke V)en opprekket strømpe

oppreklamere
oppreklamere skryte opp ved reklame: oppreklamerte varer

opprekning
opprekning subst. -en, -er(mest i sms.) hånds-

opprenskning
opprenskning subst. -endet å renske opp: opprenskning i skogbunnen etter tømmerhugsten | etter alle overfallene i det siste trengs det en kraftig opprenskning i visse deler av byen

oppresjon
oppresjọn subst. -enundertrykkelse fr., lat. vbsubst. til opprimere trykke ned

oppressiv
oppressiv adj. -tundertrykkende

opprett
opprett adj. stå opprett ɔ:mer el. mindre loddrett | sitte opprett ɔ:med overkroppen mer el. mindre loddrett eg. perf. pt. av opprette

opprette
opprette -ing, i bet. 2 -else1 gjøre jevn el. rett: opprette biler | opprette et bord med høvel 2 sette i gang stifte få i stand: opprette en institusjon, stilling, avtale, kontrakt, et legat 3 (litt.) rette opp gjøre god igjen (jf. uopprettelig)

oppretter
oppretter subst. -en, -e1 arbeider i bl. a. skotøyindustrien og bilmekanikerfaget, jf. biloppretter 2 opprettingsmaskin

opprettholde
opprettholde -elseholde gående: han tjente så han så vidt kunne opprettholde livet håndheve: læreren greide ikke å opprettholde ro og orden i klassen | opprettholde lov og orden fastholde: tiltalte opprettholdt sin tidligere forklaring

opprevet
opprevet adj. -revnese opprive

oppriktig
opprịktig adj. -åpen og ærlig, uten baktanker: si, tenke, handle av et oppriktig sinn, et oppriktig hjerte sannferdig ærlig: si meg nå ærlig og oppriktig hva du mener | jeg kan oppriktig talt ikke fordra ham | nei, oppriktig talt – dette finner vi oss ikke i! mnty. 'opprett'

oppriktighet
opprịktighet subst. -ense -het

oppringe
oppringe -(n)ing(mest i perf. pt. og som vbsubst.) jeg ble oppringt av en bekjent | få en oppringning

opprinne
opprinne -else (se også opprinnelse)komme (til syne, opp): søndagen opprant med strålende sol

opprinnelig
opprịnnelig adj. -1 som hører til, skriver seg fra begynnelsen: han måtte gå ifra sine opprinnelige planer | landets opprinnelige befolkning (som adv.) jeg hadde opprinnelig tenkt å bli snekker 2 naturlig ufordervet: miste det opprinnelige i seg | han er slik en ekte og opprinnelig natur se -lig

opprinnelse
opprịnnelse subst. -nbegynnelse utspring opphav: dette ble opprinnelsen til det store foretagende | julefeiringen har sin opprinnelse i hedenske skikker | kunstgjenstander av orientalsk opprinnelse vbsubst. til opprinne

opprinnelsesbevis
opprịnnelsesbevis tolldokument som viser varens opphavssted

oppriss
oppriss tegning som viser et loddrett snitt gjennom en bygning, en gjenstand e. l. (t. forskj. fra grunnriss)

opprive
opprive -(n)ing (mest i pt. og som vbsubst.) 1 rive hull i: han var opprevet på hendene etter arbeidet med hekken | opprevet hud gjøre sterkt nervøs og urolig: han var opprevet i lang tid etter ulykken | en opprivende nyhet, hendelse 2 splitte og tilintetgjøre: lagets angrepsspill ble opprevet av motstandernes forsvarere | regimentet ble opprevet

opprop
opprop 1 det å rope opp (navn) som kontroll: det ble foretatt opprop det å rope opp til salgs ved auksjon: første opprop 2 kunngjøring, sirkulære som oppfordrer til samlet opptreden, felles handling: før valget sendte partiet ut et opprop til velgerne | et opprop mot innvandringspolitikken

opprope
opprope (bare i perf. pt.) alle ble oppropt

opproper
opproper subst. -en, -eperson som roper opp

opprulle
opprulle -ingrulle opp: (mest i perf. pt. og som vbsubst.) opprullede gardiner avdekke avsløre: opprulling av en mordsak

oppruste
oppruste -ning1 (mest i pass. og som vbsubst.) øke forsvarsevnen i: landet ble opprustet moralsk opprustning 2 heve standarden på: gaten, kollektivtrafikken skal opprustes 2. ledd ruste II

opprustet
opprustet adj. -ederustet i stykker: skipet var helt opprustet 2. ledd perf. pt. av ruste I

opprydning
opprydning subst. -en, -erdet å rydde opp: opprydning på loftet | en opprydning i uoversiktlige ansvarsforhold

opprykk
opprykk det å rykke opp i lønn (og grad): opprykk fra lønnstrinn 39 til 41 | lærer med opprykk ɔ:(ett trinn) høyere lønn i kraft av tilleggsutdannelse e. l. til rykke opp

opprykking
opprykking, -rykningsubst. -enopprykking i grad, rang, fra lavere til høyere lønnstrinn, divisjon

opprømme
opprømme subst. -et, -ing(fag.) rense og utvide hull visstn. mnty.; 2. ledd avl. av rom III

opprømt
opprømt adj. livlig humørfylt: han var glad og opprømt | være i en opprømt stemning e. ty., eg. 'med sinnet ryddet for sorger'

opprømthet
opprømthet subst. -ense -het

opprør
opprør subst. -et, -1 voldsom bevegelse kok: hav og himmel er i opprør (under uvær) | gemyttene, salen var i opprør 2 (væpnet) oppstand: gjøre, (an)stifte opprør sterk motstand reaksjon: gjøre opprør mot det moderne samfunn | opprør mot religionen e. mnty.

opprøre
opprøre 1 (i adjektivisk perf. pt.) som er i sterk uro: opprørt hav 2 vekke sterk harme (hos): det opprører meg at du kan handle slik | en opprørende barnemishandling, fornærmelse | være opprørt over noe

opprører
opprører subst. -en, -eperson som gjør opprør 2 rebell: opprørerne holdt seg skjult utenfor hovedstaden | han er radikal, ja mer enn det, han er en opprører

opprørsfane
opprørsfane heise opprørsfanen starte et opprør

opprørsk
opprørsk adj. -som har karakter av opprør: holde en opprørsk tale sterkt opposisjonell kjettersk: opprørske meninger, tendenser | ha et opprørsk gemytt avl. av opprør, se -sk

opprørt
opprørt se opprøre

opprådd
opprådd adj. vi er helt opprådd ɔ:vet ikke hva vi skal gjøre | være opprådd for (mangle) noe jf. råde II

oppråddhet
oppråddhet subst. -ense -het

oppråtnet
oppråtnet adj. -ederåtnet i stykker pill råtten: bjelken var helt oppråtnet

oppsamler
oppsamler 1 beholder til oppsamling av f. eks. regnvann 2 person el. kjøretøy som kommer sist og skal samle opp dem som sakker akterut

oppsamling
oppsamling subst. -endet å samle opp: oppsamling av regnvann i en cisterne

oppsamlingsheat
oppsamlingsheat (idr.) heat for dem som ikke har kvalifisert seg for finaleheatet

oppsang
oppsang sang, omkved under taktfast arbeid (f. eks. under haling av anker, garn) kort sang for heiakor e. l. avl. av foreld. oppsynge istemme en sang

oppsanger
oppsanger leder for oppsang

oppsats
oppsats 1 (mest i sms.) høy vase e. l. brukt til bordpynt: bordoppsats stativ med kryddersaker e. l.: krydderoppsats 2 kort artikkel oppsett: han hadde en oppsats i avisen i går 3 (mil.) oppsatsvinkel e. ty.

oppsatsvinkel
oppsatsvinkel vinkel mellom kanonløpets retning og siktelinjen til målet

oppsatt
oppsatt adj. ivrig: være oppsatt på noe perf. pt. av oppsette i bet. 'oppildne, sette opp'

oppseiling
oppseiling subst. -en(om skip) være under oppseiling nærme seg en korrupsjonsskandale er under oppseiling ɔ:i vente

oppsekke
oppsekke sekke: oppsekket korn

oppsende
oppsende oppsende bønner for en

oppsetning
oppsetning subst. -en, -er1 måte som kvinnehår er satt opp på oppsatt hår 2 ytre iscenesettelse: en strålende oppsetning av 'Den glade enke' måte å sette opp en trykkside, en bok på 3 det å sette opp militært noe som er oppsatt vbsubst. til oppsette 1

oppsetsig
oppsetsig adj. -ulydig opposisjonslysten: oppsetsige elever ty.

oppsetsighet
oppsetsighet subst. -ense -het

oppsett
oppsett subst. -et, -oppsats 2 til oppsette , sette opp

oppsette
oppsette -ing el. -setning, i bet. 3 -else(se også oppsetning, oppsatt)1 sette opp (bare i pt. og som vbsubst.): oppsatt hår | stykket har vært oppsatt tidligere | boken, kontrakten er ferdig oppsatt (mil.) sette på krigsfot mobilisere: en oppsatt avdeling | laget er oppsatt med to maskingeværer | en oppsettende avdeling mobiliseringsavdeling 2 (bare i perf. pt.) skjerpe slipe: kniven er oppsatt 3 utsette vente med (å gjøre noe): saken må oppsettes | en bestemmelse med oppsettende virkning

oppsi
oppsi -gelse (se også oppsigelse)(mest i perf. pt. og som vbsubst.) heve si seg av med: kontrakten er oppsagt | jeg er blitt oppsagt (av firmaet, husverten) | lånet kan oppsies ɔ:kreves tilbakebetalt

oppside
oppside 1 overside 1: veien går på oppsiden av huset 2 potensiell (verdi)økning

oppsigelig
oppsịgelig adj. -som kan sies opp: en oppsigelig tjenestemann, kontrakt se -lig

oppsigelighet
oppsịgelighet subst. -ense -het

oppsigelse
oppsigelse |el. -sịgelse|subst. -n, -rdet å si opp avskjed: bedriften har varslet oppsigelse av 50 mann | på oppsigelse med mulighet til å si opp (avtale, kontrakt) | penger i banken på én måneds oppsigelse med oppsigelsesfrist på én måned

oppsigelsesfrist
oppsịgelsesfrist én måneds gjensidig oppsigelsesfrist

oppsigelsesvern
oppsịgelsesvern regler som sikrer mot usaklig oppsigelse

oppsikt
oppsikt 1 oppsyn tilsyn: ha, holde noe(n) under oppsikt | være under oppsikt 2 oppmerksomhet: boken har vakt oppsikt i vide kretser mnty. el. ty.

oppsiktsvekkende
oppsiktsvekkende adj. som vekker oppsikt: oppsiktsvekkende nyheter | det er da ikke noe oppsiktsvekkende ved det

oppsitter
oppsitter subst. -en, -ebruker av gård el. plass visstn. fra nty.

oppsjekking
oppsjekking (mest fam.) det å sjekke opp kontroll

oppskake
oppskake -ing(mest i perf. pt. og som vbsubst.) ryste, skremme sterkt: de voldsomme smellene har oppskaket folk i strøket

oppskjær
oppskjær subst. -etoppskårne rester (f. eks. av kjøttvarer til pålegg)

oppskjørtet
oppskjørtet adj. -edehun gikk oppskjørtet ɔ:hadde brettet el. bundet opp skjørtene (forat de ikke skulle være i veien under arbeidet) hektisk opptatt oppkavet være oppskjørtet på grunn av noe jf. skjørte

oppskrapet
oppskrapet adj. -edefalle og bli oppskrapet på knærne

oppskremt
oppskremt adj. en oppskremt fugl oppskaket: oppskremt og nervøs perf. pt. av foreld. oppskremme

oppskreven
oppskreven, -skrevetadj. -skrevet-skrevnese oppskrive

oppskrift
oppskrift subst. -en, -er1 noe som er oppskrevet: målføre-, eventyr-, folkemusikkoppskrifter 2 (trykt) veiledning til å lage noe etter: oppskrift på sandkaker | oppskrift på en herregenser det ser ut til å gå etter oppskriften ɔ:som planlagt | en slagertekst etter gammel oppskrift ɔ:i vanlig stil, manér avl. av oppskrive

oppskrive
oppskrive -ning el.(i bet. 1) -ing1 (mest i (adjektivisk) perf. pt.) jeg har det oppskrevet et sted 2 oppføre noe (i et regnskap) til høyere verdi enn før: bedriften måtte oppskrive sine aktiva revaluere: dollaren ble oppskrevet

oppskrubbet
oppskrubbet adj. -edevære oppskrubbet på albuene

oppskrudd
oppskrudd adj. 1 som er skrudd opp: en oppskrudd lampeveke | oppskrudd is drevet i været: oppskrudde priser | oppskrudde forventninger 2 høyttravende oppstyltet: en oppskrudd stil

oppskrytt
oppskrytt adj. denne filmen er svært oppskrytt

oppskyte
oppskyte -ing1 (bare i perf. pt. og som vbsubst.) oppskyting av raketter 2 utsette (mots. fremskyte)

oppskåren
oppskåren, oppskåretadj. -skåret-skårne, oppskåret kjøtt

oppslag
oppslag 1 det å slå opp: oppslag av plakater | oppslag (åpning) av en bok | oppslag (heving) av en forlovelse (mus.) slag oppover med dirigentstokk (mots. nedslag) 2 noe som slås opp: tidspunktet kunngjøres ved oppslag | nyheten fikk store oppslag i avisene –sted, ord hvor man slår opp i bok oppslagsord 3 begynnelse, anlegg til roman, drama e. l.: et godt oppslag til en film 4 tilbakebrettet stykke på klesplagg: en jakke med brede oppslag 5 to motstående sider i blad el. bok avl. av foreld. oppslå, jf. slå opp

oppslagbar
oppslagbar adj. -som kan slås opp: et oppslagbart stativ se -bar

oppslager
oppslager subst. -en, -esmedhåndlanger som fører sleggen når smeden bearbeider jernet

oppslagsbok
oppslagsbok bok til å slå opp i etter opplysninger håndbok: denne grammatikken er uegnet som lærebok, men vil bli en nyttig oppslagsbok

oppslagsord
oppslagsord ord man slår opp på i ordbok, konversasjonsleksikon o. a.

oppslagsverk
oppslagsverk større håndbok (konversasjons)leksikon

oppslemme
oppslemme -ingslemme 1

oppslemming
oppslemming subst. -en1 det å slemme opp 2 noe som er oppslemmet

oppslitende
oppslitende adj. sterkt trettende: et oppslitende arbeid

oppsluke
oppsluke sluke fullstendig: mindre bedrifter oppslukes av de store legge sterkt beslag på: | la seg oppsluke, være oppslukt av arbeidet han ble oppslukt av (forsvant i) mørket

oppslutning
oppslutning 1 det å slutte opp (om): appellen fikk sterk oppslutning fra alle hold 2 det å oppslutte: kjemisk oppslutning

oppslutte
oppslutte -slutning (se også oppslutning)(kjem.) bringe et stoff i fullstendig oppløsning dekomponere totalt e. ty.

oppslåing
oppslåing subst. -endet å slå opp: oppslåing av telt

oppslått
oppslått adj. 1 slått til blods: et blodig og oppslått ansikt 2 boken lå oppslått på bordet | en oppslått paraply | plakaten var oppslått på en telefonstolpe | en stort oppslått avisartikkel (jf. slå opp)

oppsmuldret
oppsmuldret adj. -edeoppsmuldrede benrester

oppsnappe
oppsnappe oppfange høre i farten: jeg oppsnappet en bemerkning fra værelset ved siden av

oppsop
oppsop subst. -etnoe som er sopt opp: oppsop fra gulvet (nedsett. om personer) oppsop fra rennestenen, fra havnestrøket o. l.

oppspare
oppspare (mest i perf. pt. og som vbsubst.) oppsparte midler

oppspe
oppspe (mest i perf. pt.) en tynn, oppspedd suppe en kriminalfortelling, oppspedd med en banal kjærlighetshistorie

oppspilt
oppspilt adj. 1 vidåpen: oppspilte øyne, nesebor 2 nervøs spent: være oppspilt av forventning, glede, angst se spile II

oppspinn
oppspinn subst. -etløgn oppdikt avl. av foreld. oppspinne dikte sammen

oppspise
oppspise (mest i pass.) fortære: drakten var oppspist av møll | jern oppspises av rust | kapitalen var oppspist

oppsplitting
oppsplitting splitting: en oppsplitting av aksjene, av administrasjonen

oppspore
oppspore finne etter å ha lett etter: politiet klarte å oppspore forbryteren | oppspore nyheter

oppsprang
oppsprang (i turn o. l.) sprang opp på el. opp til apparat

oppspytt
oppspytt opphostet slim, spytt

oppstable
oppstable (mest i perf. pt. og som vbsubst.) oppstablet ved

oppstadgogn
oppstadgogn subst. -en, -eropprettstående vevstol med sidestøtter som lenes mot vegg e. l. 1. ledd av norr. uppstaða det å stå oppreist, 2. ledd dial. 'redskap, apparat', eg. pl. av gagn

oppstadvev
oppstadvev subst. -en, -eropprettstående vevstol

oppstake
oppstake -ingstake opp (mest i perf. pt. og som vbsubst.): oppstaking av kloakkrør (i perf. pt.) d. s. s. oppstukket: gå de oppstakede veier

oppstalle
oppstalle -ingsette i stall: (mest i perf. pt. og som vbsubst., om hest, trikk o. l.) stå oppstallet

oppstand
oppstand reisning organisert opprør: de innfødte gjorde oppstand mot kolonistene avl. av oppstå i foreld. bet. 'reise seg til opprør'

oppstandelse
oppstạndelse subst. -n, -r1 det å oppstå 1: Kristi oppstandelse fra de døde 2 ståhei oppstyr: det ble stor oppstandelse da lille Per ikke kom hjem til fastsatt tid vbsubst. til oppstå

oppstanden
oppstanden adj. -dne(jf. oppstå 1)den oppstandne Kristus

oppstander
oppstander subst. -en, -eloddrettstående stokk i f. eks. bindingsverk

oppstarting
oppstarting igangsetting: oppstarting av anlegget, av produksjonen etter driftsstans

oppstase
oppstase -ing(mest i pass.) pynte (til overmål): han skulle oppstases med uniform og ordener | være oppstaset

oppstemme
oppstemme (mest i pt.) 1 stramme instrumentstrenger så tonen blir høyere: få pianoet oppstemt jf. oppstilt 2 være oppstemt ɔ:glad, opprømt | stoffer med berusende og oppstemmende virkning

oppstigende
oppstigende adj. i oppstigende linje idet man teller generasjonene bakover i tiden

oppstigning
oppstigning subst. -en1 det å stige opp: dykkerens oppstigning fra havbunnen 2 (om vei, terreng) en lang og ulendt oppstigning

oppstille
oppstille v. -stilte-ing(se også oppstilling,, oppstilt)1 (mest i perf. pt. og som vbsubst.) bilene stod oppstilt på rad og rekke 2 stille opp fremsette: oppstille en hypotese

oppstilling
oppstilling 1 det å stille (seg) opp det at noe(n) er oppstilt: en av soldatene kom for sent til oppstilling(en) | vi tok oppstilling utenfor Stortinget (for å se på noe) måte som noe er oppstilt på: blomster i vakker oppstilling 2 noe som er oppstilt: en imponerende oppstilling av bombefly

oppstillingsfelt
oppstillingsfelt kjørefelt foran veikryss, hvor man tar oppstilling inntil det er mulig å svinge til venstre (og krysse kjørebanen med motgående trafikk)

oppstillingsplass
oppstillingsplass oppstillingsplass for soldater, biler

oppstilt
oppstilt adj. hardingfele med oppstilt bass ɔ:med dypeste streng stemt i a, jf. nedstilt | oppstilt fele

oppstiver
oppstiver subst. -en, -eoppkvikker dram o. l. avl. av foreld. oppstive

oppstopper
oppstopper subst. -en, -eoppstoppernese

oppstoppernese
oppstoppernese nese med oppadvendt spiss visstn. 'nese som har fått en oppstopper' ɔ:et slag nedenfra

oppstrammer
oppstrammer subst. -en, -eskarp påminnelse: få en oppstrammer avl. av stramme opp

oppstrøk
oppstrøk (mus.) det å føre buen oppover (mots. nedstrøk)

oppstrøms
oppstrøms adv. og ub. adj. i retning mot elvestrøm

oppstue
oppstue subst. -n, -r(i eldre landsens hus) loftsværelse over (for)stuen

oppstukket
oppstukket adj. --stukne, som er stukket opp (jf. stikke II A) utstukket: politikken følger ennå de gamle oppstukne veier

oppstuss
oppstuss subst. -et(mest fam.) hektisk, travel uro oppstyr: det ble oppstuss da hun hadde født trillinger av foreld. oppstudsig e. mnty., eg. 'som støter imot'

oppstykke
oppstykke -ing(mest i perf. pt. og som vbsubst.) dele i flere stykker, avdelinger: den store gården ble oppstykket da arven skulle skiftes | stadige tempoforandringer gir musikk en oppstykket karakter

oppstyltet
oppstyltet adj. -edekunstlet svulstig: et oppstyltet språk 2. ledd avl. av stylte, eg. 'satt opp på stylter'

oppstyr
oppstyr subst. -etståhei (forvirret) uro: gjøre, vekke oppstyr | det ble en del oppstyr omkring statsministerens uttalelse

oppstøt
oppstøt luft (og maveinnhold) som trenger opp gjennom spiserøret: hikke og oppstøt | sure oppstøt (fam., om negativ, sleivete bemerkning) sure oppstøt fra kritikerne

oppstå
oppstå 1 (rel.) bli levende igjen etter å ha vært død reise seg av graven: Jesus oppstod fra de døde på den tredje dag | av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jord skal du igjen oppstå (jordfestelsesritualet) 2 (i pres. pt.) en oppstående bergknatt 3 bli (til) dannes: det oppstod forvirring, strid, panikk, skade, tvil | det er oppstått en misforståelse

oppståen
oppståen subst. en begynnelse: livets oppståen

oppsuge
oppsuge v. -ingsuge opp: plantene oppsuger næring gjennom røttene

oppsummere
oppsummere telle sammen summere sammenfatte resymere: oppsummere inntrykkene fra en reise e. ty.

oppsving
oppsving subst. -et, -(rik og hurtig) utvikling (rask) oppgang: byen fikk et økonomisk oppsving visstn. e. ty.; jf. svinge (seg) opp

oppsvulmet
oppsvulmet adj. -edeet oppsvulmet ansikt

oppsydd
oppsydd adj. 1 ferdigsydd (og liggende lagret for å selges): oppsydde klær 2 (om person) være oppsydd ha fått sydd seg (større) utvalg av klær

oppsyn
oppsyn 1 ansikt(suttrykk) utseende: jeg liker ikke oppsynet hans | et høytidelig, olmt, sørgelig oppsyn 2 kontroll: ha, føre oppsyn med noe(n) kontrollerende myndighet, instans (mest i sms.): fiskeri- o. fl. bet. 2 visstn. e. ty. Aufsicht

oppsøke
oppsøke -ingsøke etter og finne treffe: han var ikke på kontoret, så jeg oppsøkte ham hjemme | raketter som oppsøker og tilintetgjør fienden | drive oppsøkende virksomhet (om institusjon) oppsøke folk (publikum, klientell) der de ferdes til daglig og drive sin virksomhet der | oppsøkende teater

oppta
oppta -gelse se også opptagelse, opptagning, opptak1 gi plass innlemme: nye elever opptas i august | oppta en i familien, i et firma | hvori opptatt se hvori –anta 3 gjenoppta: oppta gamle skikker 2 notere ta imot: oppta bestillinger | oppta fortegnelse over noe | oppta offer, kollekt, lån | språket opptar fremmede ord | hans bemerkning ble ikke nådig opptatt | oppta forklaring, forhør 3 absorbere: porøse stoffer opptar fuktighet 4 legge beslag på: kast ut det gamle skapet – det opptar bare plass(en) | alle plassene var opptatt | telefonen var opptatt | jeg ringte flere ganger, men fikk bare opptatt ɔ:opptattsignal | en sak som opptar sinnene | foreningsarbeidet opptar all hans tid | enhver var opptatt med sitt 5 ta opp: oppta en sak til behandling, til doms

opptagelse
opptagelse subst. -n, -rdet å ta opp, oppta: opptagelse av elever | opptagelse (gjenopptagelse) av arbeidet | opptagelse av bestillinger, lån, forhør | opptagelse av en sak til doms; jf. opptakvbsubst. til oppta, ta opp

opptagelsesprøve
opptagelsesprøve |også -tạg-|(ved skole e. l.)

opptager
opptager subst. -en, -eapparat til å ta opp med (mest i sms.): lydbånd-, potet- o. l.

opptagning
opptagning, opptakingsubst. -enopptagning av poteter vbsubst. til ta opp

opptak
opptak 1 det å ta opp, oppta: opptakene i filmatelieret starter kl. 12 | opptak av lån | opptak av nye studenter | opptak av forklaring 2 noe som er tatt opp: folkemusikk i opptak ɔ:lydbåndopptak 3 begynnelse initiativ: gjøre opptaket til noe vbsubst. til oppta , ta opp

opptaksprøve
opptaksprøve (ved skole e. l.)

opptakt
opptakt ufullstendig takt som innleder et musikkstykke (særl. i germ. metrikk) stavelse som kan gå foran ordinær verselinje begynnelse innledning: åpningsseremonien ble en strålende opptakt til verdensmesterskapet e. ty.

opptatt
opptatt adj. se oppta

opptatthet
opptatthet subst. -en(litt.) det å være opptatt 3: folks opptatthet av trivielle forhold

opptattsignal
opptattsignal (i telefonen)

opptegne
opptegne -ing (se også opptegnelse)notere nedtegne: opptegne folkemusikk

opptegnelse
opptegnelse subst. -n, -r1 det å opptegne: opptegnelse av folkeminner 2 noe som er opptegnet: sine opptegnelser fra ungdomsårene utgav han i bokform

opptelle
opptelle -ing(mest i perf. pt. og som vbsubst.) stemmesedlene ble opptalt (el. -tellet) | holde opptelling av (over) noe

opptenkelig
opptẹnkelig adj. -han brukte alle opptenkelige argumenter avl. av foreld. opptenke tenke ut, finne på; se -lig

opptenne
opptenne (litt., især rel.) fremkalle vekke: opptenne Guds vrede

opptenning
opptenning opptenning i ovnen

opptil
opptil prep. og adv. (jf. opp)1 oppimot henimot på det meste: på møtene kan det være opptil 100 deltagere (fam.) jeg har ringt ham opptil flere (flere, adskillige) ganger 2 (som adv.) inn(e) mot (tett) ved: skipet styrte bort imot oss og la seg nær opptil

opptjene
opptjene ved arbeid, tjeneste skaffe seg rett til: opptjene alderstillegg, pensjonspoeng | opptjene forskudd | opptjente, ikke godskrevne renter

opptjeningsår
opptjeningsår opptjeningsåret for feriegodtgjørelsen | opptjeningsårene for pensjonen

opptog
opptog (seremoniell, mer el. mindre fargerik) prosesjon følge: et festlig opptog med faner og musikk mnty.

opptrappe
opptrappe v. -et-ing(gradvis) utvide, øke trappe opp: virksomheten opptrappes | opptrapping av krigsinnsatsen (jf. avtrappe, nedtrappe) e. eng. escalate

opptre
opptre 1 utføre noe for et publikum: han elsker å opptre | opptre på scenen, i kringkastingen | de fleste av de opptredende var amatører –fremtre være i virksomhet: det er første gang han opptrer offentlig | opptre som forkjemper for noe(n) | opptre under falsk navn 2 vise seg forekomme: sykdommen opptrer ikke særlig hyppig 3 oppføre seg handle: opptre uforskammet mot (overfor) en | opptre rolig og behersket

opptreden
opptreden subst. -en, -er1 det å opptre 1: hans første opptreden i Oslo | hans opptreden i rettssaken 2 oppførsel adferd: hva er dette for slags opptreden? vbsubst. til opptre

opptrekk
opptrekk subst. -et, -1 det å trekke noe oppover: gammeldags skihopping med opptrekk i svevet (jf. trekke C) 2 (meteor.) skyer som trekker opp og tetner til

opptrekker
opptrekker 1 redskap til å trekke opp noe (især kork) med 2 person som driver opptrekkeri

opptrekkeri
opptrekkeri subst. -etdet å ta for høy betaling: disse prisene er det rene opptrekkeri avl. av trekke opp (eldre opptrekke) i bet. 'skru (prisene) i været'; se -eri

opptrekkersk
opptrekkersk adj. -(om pris) ublu

opptrevle
opptrevle -ing(mest i perf. pt. og som vbsubst.) opptrevlet tråd splitte opprive: et opptrevlet sinn

opptrinn
opptrinn 1 hendelse, opptreden som er egnet til å vekke oppmerksomhet: et pinlig, komisk opptrinn (mest foreld.) scene, tablå i skuespill: 1. og 2. opptrinn 2 loddrett del av trappetrinn (t. forskj. fra inntrinn) e. ty.

opptrinnsrett
opptrinnsrett (jur.) rett for dårligere prioritert fordringshaver til å rykke opp i en bedre prioritet når et foranstående krav faller bort ved betaling

opptrukket
opptrukket adj. --truknesom er trukket opp, staket ut: budsjettforslaget følger de tidligere opptrukne retningslinjer

opptrykk
opptrykk subst. -et, -1 det å trykke på ny: opptrykk forbudt 2 noe som er trykt på ny: boken er et uforandret opptrykk av forrige utgave avl. av trykke opp

opptråkket
opptråkket adj. -ede1 laget ved tråkking: opptråkket løype forfatteren følger de opptråkkede veier ɔ:skriver tradisjonelt, bringer lite nytt 2 ødelagt ved tråkking: åkeren var helt opptråkket

opptuktelse
opptuktelse |el. -tụkt-|subst. -n(bare i forb.) naturen gikk over opptuktelsen (se natur 1) vbsubst. til foreld. opptukte

opptur
opptur 1 tur oppover el. nordover: oppturen til fjellet | oppturen fra København oppgang: en økonomisk opptur | være på opptur 2 første fase etter inntagelse av narkotikum stigende rus

opptøyer
opptøyer subst. pl. gateuro støyende voldsomheter av menneskemengde (rettet mot øvrigheten) visstn. pl. av opptog

oppunder
oppunder prep. og adv. 1 jf. opp stå i vann til oppunder armene | båten seilte helt oppunder land | tett oppunder sin personlige rekord 2 (jf. oppe II)en liten hytte oppunder fjellet | (sjøu.) oppunder dekk i taket

oppussing
oppussing se opp-pussing

oppvakt
oppvakt adj. skarp og kvikk i oppfatningen våken: et oppvakt barn perf. pt. av oppvekke

oppvakthet
oppvakthet subst. -ense -het

oppvarme
oppvarme -ingvarme opp (mest i perf. pt. og som vbsubst.): værelset er ikke oppvarmet | ha elektrisk oppvarming | idrettsmenns oppvarming før konkurransen varme på ny: oppvarmede rester fra middagen servere oppvarmet mat ɔ:gammelt nytt, noe man har hørt el. sett før

oppvarte
oppvarte -ningbetjene: vi ble oppvartet av en hyggelig servitør gå til hånde som tjener e. l.: dronningen oppvartes på reisen av sin hoffdame, frk. N.N. | han oppvartet henne (gjorde henne sin oppvartning) sent og tidlig ɔ:viste henne oppmerksomhet, gjorde kur | oppvartende kavaler

oppvarter
oppvarter subst. -en, -ekelner servitør

oppvarterske
oppvarterske subst. -n, -rse -ske

oppvask
oppvask subst. -en, -er1 det å vaske opp: hvem skal ta oppvasken i dag? (voldsomt) oppgjør: etter disse grove beskyldningene trengs det en ordentlig oppvask 2 noe som er vasket opp el. skal vaskes opp: vi lot oppvasken stå til dagen etter avl. av vaske opp

oppvaskbenk
oppvaskbenk benk til å vaske opp ved

oppvasker
oppvasker subst. -en, -earbeide som oppvasker i en restaurant

oppvaskkum
oppvaskkum (i (oppvask)benk)

oppved
oppved prep. og adv.; (jf. oppe II)han stanset oppved grinden

oppveid
oppveid adj. kontrollere oppveid (el. -veiet) kvantum (jf. veie opp)

oppveie
oppveie -etel.v. -de-inggå opp i opp med utligne for: denne seieren oppveier, ja, mer enn oppveier tapet ifjor eg. 'veie så mye at vektloddene kommer i nivå med det som veies'

oppvekke
oppvekke v. -vakte-elseel. -ing1 kalle til live igjen: oppvekke en fra de døde 2 (litt.) vekke fremkalle jf. gruoppvekkende

oppvekst
oppvekst tid da man vokser opp: han hadde det vanskelig i oppveksten

oppvekstområde
oppvekstområde område hvor vandrende dyr (især fisk) vokser opp

oppvell
oppvell 1 det å velle opp 2 noe som veller opp

oppvigle
oppvigle -ingegge til opprør: oppvigle massene ty., 2. ledd besl. med veie; eg. 'bevege oppover'

oppvigler
oppvigler subst. -en, -eurostifter demagog

oppvigleri
oppvigleri subst. -et, -erse -eri

oppviglersk
oppviglersk adj. -se -sk

oppvind
oppvind stigende luftstrøm

oppvise
oppvise -ning (se også oppvisning)legge for dagen fremvise: Norge har en natur som få land kan oppvise maken til

oppvisning
oppvisning subst. -en, -eroffentlig fremvisning (av ferdigheter): gi, holde oppvisning i selskapsdans | det brasilianske fotballagets gjesteopptreden på Bislett ble den rene oppvisning ɔ:det spilte fremragende og var motstanderen totalt overlegent vbsubst. til oppvise

oppvisningskamp
oppvisningskamp idrettskamp som har til formål å vise godt spill

oppvokse
oppvokse (bare i pt.) han er født og oppvokst i Bergen | den oppvoksende slekt de unge

oppvridd
oppvridd adj. (fam.) jeg lå der som en oppvridd klut ɔ:fullstendig utslått, utslitt

oppvurdere
oppvurdere vurdere, verdsette høyere betrakte med større forståelse og velvilje: oppvurdere bedriftens faste eiendommer | en oppvurdering av lærernes arbeid

oppøse
oppøse se øse III

oppøve
oppøve v. -et-ingøve opp: oppøve hukommelsen | han må oppøves i arbeidet

oppå
oppå prep. og adv. mest for å tydeliggjøre, jf. på 1oppe på: på skapet lå det en eske, og oppå den igjen en annen eske | hopp oppå bak (på sykkelen, vognen e. l.)

opsjon
opsjọn subst. -en, -er1 rett til å kjøpe el. selge noe i et gitt tidsrom el. på et gitt tidspunkt til en på forhånd fastsatt pris: ha opsjon på noe | selge opsjoner | ta, sikre seg opsjon (forkjøpsrett) på noe 2 det å optere(s) lat., besl. med optere

opsjonsrett
opsjọnsrett rett til å optere

optant
optạnt subst. -en, -erperson som opterer for sitt gamle hjemland lat. pres. pt.; ○optere

optativ
optativ subst. -en, -erindoeuropeisk verbalmodus brukt om det ønskelige (jf. konjunktiv) verbalform i denne modus lat. (modus) optativus ønskemodus, se optere

optativisk
optativisk adj. -se -isk

optere
optẹre v. -te-ing(om innbygger i avstått landområde) velge om man vil vedbli å være sitt gamle lands undersått el. bli statsborger i det nye fr., lat. optare ønske

optiker
optiker subst. -en, -eperson med det yrke å lage og selge briller og optiske instrumenter avl. av optikk

optikk
optịkk subst. -en1 læren om lys og synsfenomener; anvendt optikk læren om optiske instrumenter 2 optisk glass, utstyr, apparatur: refleksjonsfri optikk | optikken i et fotoapparat | grosserer i ur og optikk gr. optike (tekhne) optisk vitenskap, besl. med ops øye

optimal
optimạl adj. -tgunstigst, best, størst (mulig): optimal produksjon, utnyttelse nylat. avl. av lat. optimus best

optimalisere
optimalisẹre v. -te-inggjøre optimal

optimere
optimẹre v. -te-ingbringe til et optimum optimalisere

optimisme
optimịsme subst. -ndet å se lyst på livet og fremtiden (mots. pessimisme): det hersket optimisme i næringslivet ty. el. fr., dannet til lat. optimus best; se -isme

optimist
optimịst subst. -en, -erperson som er tilbøyelig til optimisme: en uforbederlig optimist se -ist

optimistisk
optimịstisk adj. -vi ser optimistisk på det, er optimistiske | et optimistisk anslag se -isk

optimum
optimum subst. -et, -imagunstigst, best mulige grad, mengde e. l. lat., eg. n. av optimus best

optisk
optisk adj. -1 som angår optikk 1: optiske instrumenter | optisk signalering signalering med synlige signalmidler (f. eks. flagg) | optisk bedrag synsbedrag | optisk lesning maskinell tekstlesing (især til overføring av tekst fra papir til elektronisk medium) 2 optisk forretning optikerforretning jf. optikk,, se -isk

optometer
optomẹter subst. -et, -treapparat til måling av synsevnen se -meter

opus
opus subst. -et, -1 (mest fam.) verk (større) skriftstykke: utredningen er et opus på 876 tettskrevne sider | han har levert et forferdelig opus se også op.2 (mus.) komposisjon komposisjonsnummer (fork. op.): Griegs 'Slaatter' op. 72 lat.

opustall
opustall komponisten har nådd opp i et betydelig opustall