OK
OK |åu kei o kei; også o kå|A (som adv.) 1 i orden: 'har du sett noe mistenkelig?' 'nei, alt er OK' 2 vel: OK, så blir jeg hjemme B (fam., som ub. adj.) en OK fyr eng., fra amer. slang, av omstridt oppr.
okapi
okạpi subst. -en, -erden afrikanske drøvtygger Okapia johnstoni i giraffamilien fra et ugandisk spr.
okarina
okarịna subst. -en, -ereggformet lergjøk ital., eg. 'liten gås'
oker
oker subst. -en1 samnavn på forskjellige pulveraktige jordarter av gul, brun el. rød farge, brukt til malerfarge 2 okerfarge: gul oker ty., fr., oppr. gr. avl. av okhros blekgul
okerfarge
okerfarge skittengul malerfarge av oker
okk
okk interj. (mest dial.) akk lydord
okkasjonell
okkasjonẹll adj. -elt(filos.) tilfeldig ikke årsaksavhengig fr. avl. av occasion tilfelle, lat. occasio
okke
okke v. -et-ing(refl.) si okk akke seg: gå og okke seg over noe
okkludere
okkludẹre v. -te-ing(fag.) lukke stenge lat.
okklusivokklusịv Ⅱ adj. -t(fag.) lukkende tettsluttende avl. av lat. occlusio se okklusjon
okklusivokklusịv Ⅰ subst. -en, -er(fon.) lukkelyd klusil substantivering av okklusiv II
okklusivforbinding
okklusịvforbinding forbinding som hindrer lufttilgang
okklusjonokklusjọn subst. -en, -er(fag.) lukning stengning lat. occlusio vbsubst.; ○okkludere
okkult
okkụlt adj. -hemmelig(hetsfull) skjult mystisk: okkulte fenomener | okkulte vitenskaper vitenskapene om ukjente, mystiske fenomener lat. 'skjult'
okkultasjonokkultasjọn subst. -en, -erdet å okkultere (i bet. 1) lat. vbsubst.; ○okkultere
okkultereokkultẹre -te1 (om himmellegeme) skygge for et annet himmellegeme: solen okkulterte den fjerntliggende stjernen 2 okkulterende fyr fyr hvor lyset har jevn styrke, bare avbrutt av korte mørkeperioder lat avl.; ○okkult
okkultismeokkultịsme subst. -n(dyrkelse av) okkulte vitenskaper se -isme
okkultistokkultịst subst. -en, -ertilhenger av okkultisme se -ist
okkupantokkupạnt subst. -en, -er1 (i pl.) okkupasjonsmakt: de tyske okkupantene 1940–45 2 person som deltar i (hus)okkupasjon: okkupantene ble fjernet av politiet lat. pres. pt.; ○okkupere
okkupasjonokkupasjọn subst. -en, -erdet å okkupere(s) okkupert tilstand (i best. form spesielt om tyskernes besettelse av Norge 1940–45): forholdene i Norge under okkupasjonen lat. vbsubst.; ○okkupere
okkupereokkupẹre v. -te-ing1 besette (herreløst område) for å innlemme: Norge har okkupert områder i Antarktis besette (fiendtlig område) med militærmakt (og holde besatt, jf. annektere): tyskerne okkuperte Norge 2 (jur.) tilegne seg herreløst gods (i alm. spr.) mer el. mindre lovstridig ta i besittelse: ungdommene okkuperte bygningen (spøkef.) legge beslag på: okkupere den beste stolen | jeg ser du har okkupert min kone, men nå vil jeg så menn ha en dans med henne selv ty., lat. 'ta i besittelse'
oklokrati
oklokratịsubst. -et(om gr. forh. i oldtiden) pøbelvelde gr.; av okhlos hop, pøbel, og en avl. av kratein herske
oklokratiskoklokrạtisk adj. -se -isk
oksalsyre
oksạlsyre syre som finnes i visse planter, f. eks. rabarbra 1. ledd lat., av gr. oksys sur
okse
okse subst. -n, -r1 hann av tamt hornfe: en sint okse | sterk som en okse hann av visse andre horndyrarter (især elg) 2 dyr i underfamilien Bovinae av drøvtyggerne oksedyr: bison-, moskusokse norr. uxi, oxi
okseblod
okseblod dyprød (lær-, tekstil)farge e. eng.
oksebryst
oksebryst (som matrett) bryst av okse el. ku: sprengt oksebryst med spisskål
oksehode
oksehode 1 hode av okse 2 eldre hulmål for flytende varer, f. eks. vin (= 240 potter, 231,6 l) bet. 2 e. nederl.
oksenakke
oksenakke fet og kraftig nakke
oksetunge
oksetunge 1 tunge av okse 2 planten Anchusa officinalis
okshøvel
okshøvel tomannshøvel med oksehornlignende tverrhåndtak i hver ende
oksid
oksịd subst. -et, -erkjemisk forbindelse av oksygen og annet grunnstoff nyd. til gr. oksys sur, skarp
oksidasjonoksidasjọn subst. -en, -erkjemisk reaksjon i form av elektronavgivelse (som fører til øket positiv ladning i et grunnstoff) i snevrere bet. om reaksjon som øker oksygeninnhold el. minsker hydrogeninnhold, jf. reduksjon oksidering vbsubst. til oksidere
oksidativoksịdativ adj. -tsom har med oksidasjon å gjøre: oksidativ gjæring avl. av oksidere
oksidentaloksidentạl adj. -tsom tilhører Oksidenten vesterlandsk (mots. orientalsk) lat. avl.; ○Oksidenten
oksidentaler
oksidentạler subst. -en, -eperson fra Vesterlandene vesterlending
OksidentenOksidenten subst. Vesterlandene (mots. Orienten, se orient) lat. occidens pres. pt. av occidere (om solen) gå ned
oksidereoksidẹre v. -te-ing1 reagere kjemisk ved å avgi elektroner forbinde seg med oksygen: metallet har oksidert 2 (trans.) behandle (metall, især sølv) så det får en mørk farge til oksid
oksitansk
oksitạnsk Ⅰ subst. -enel.et provençalsk språk
oksitanskoksitạnsk Ⅱ adj. -som gjelder Oksitania i Sørvest-Frankrike (l'Occitaine) se -sk
oksygen
oksygẹn subst. -eten gass uten smak, lukt og farge, som utgjør vel 20 % av luft surstoff (kjem. symbol O) fr. nyd.; av gr. oksys sur, skarp, og genos art, kjønn
oksygenapparat
oksygẹnapparat apparat som forsyner et menneske med oksygen til åndedrettet
oksygengjeld
oksygẹngjeld tilstand hvor kroppen forbruker mer oksygen enn den opptar
oksymeteroksymẹter subst. -et, -treinstrument til måling av oksygeninnhold se -meter
oktaeder
oktaẹder subst. -et, -dreregulært polyeder med åtte sideflater gr., av okto åtte, og hedra sete, grenseflate
oktal
oktạl adj. -t(om tallsystem) som har 8 som grunntall
oktant
oktạnt subst. -en, -er1 avstand på 45° (1/8 av sirkellinjen) mellom to stjerner 2 sekstantlignende speilinstrument lat. 'åttendedel'
oktantall
oktạntall mål for brennstoffs evne til å tåle høy kompresjon i motorsylinder uten at tenningsforløpet forstyrres 1. ledd 'kjemisk forbindelse av åtte (lat. octo) molekyler'
oktav
oktạv subst. -en, -er1 åttende tone i en diatonisk skala intervall som tilsvarer avstanden fra første til åttende tone – klang av første og åttende tone: en passasje i parallelle oktaver 2 (fork. 8°) oktavformat: en bok i oktav 3 parade i fekting 4 (katolsk) tidsrom på åtte dager etter en større kirkelig høytid påskeoktaven lat. 'åttende'
oktavere
oktavẹre v. -te-ing(mus.) supplere med oktavstemme
oktavformat
oktạvformat bok- el. papirformat på størrelse med en åttendedel av et helark
oktavklaff
oktạvklaff (mus., på blåseinstrument) klaff som brukes når man skal spille en oktav høyere el. lavere
oktett
oktẹtt subst. -en, -er1 musikkstykke for åtte instrumenter: Schuberts oktett i F-dur 2 ensemble på åtte: Hansens oktett spiller til dans ital. avl. av lat. octo åtte
oktoberoktober |åktạ̊ber|subst. en årets tiende måned eks. se januar lat. avl. av octo åtte, idet måneden var den åttende i romersk tidsregning
oktoberrevolusjonen
oktọberrevolusjonen den russiske revolusjon i 1917
oktobristoktobrịst subst. -en, -ertilhenger av moderat parti i Russland 1905–17 se -ist
oktogon
oktogọn subst. -en, -er1 åttekant 2 bygning(sdel) hvor grunnflaten er en regelmessig åttekant av gr. okto åtte, og gonia vinkel
oktogonal
oktogonạl adj. -tåttekantet
oktroaoktroạsubst. -en(hist.) bevilling fr. avl.; ○oktroajere
oktroajereoktroajẹre v. -te-ing(mest i forb.) oktroajert forfatning ɔ:gitt av enehersker uten medvirkning av folkevalgte fr., mlat., sm. ord som autorisere
okular
okulạr subst. -et, -erden linse i optisk instrument som er nærmest øyet avl. av lat. oculus øye
okulasjonokulasjọn subst. -enknopp-poding avl. av okulere
okulere
okulẹre v. -te-ingpode en knopp fra en plante inn i en annen: okulere et tre ty., av lat. inoculare av in i, og oculus øye
okulær
okulæ̣r adj. -tsom angår øyet: okulær albinisme fr.; jf. okular