obduksjonobduksjọn subst. -en, -erdet å obdusere(s) likåpning lat. vbsubst.; ○obdusere
obdusentobdusẹnt subst. -en, -erperson som obduserer lat. pres. pt.; ○obdusere
obdusere
obdusẹre v. -te-ingåpne et lik for å fastslå dødsårsak el. sykdomsvirkninger lat., eg. 'dekke til' (et lik etter likåpning)
obediens
obediẹns subst. -en(især kat.) lydighet som geistlige skal vise overfor sine foresatte lat. avl. av obedire adlyde
obelisk
obelịsk subst. -en, -erfrittstående, firesidet, smal steinstøtte med pyramideformet topp gr. 'lite spidd'
oberst
oberst subst. -en, -eroffiser med grad mellom generalmajor og oberstløytnant, i Frelsesarmeen under kommandør ty., eg. '(den) øverste'
oberstinneoberstịnne subst. -n, -r(hist.) obersts hustru se -inne
oberstløytnant
oberstløytnant |el. -lø̣ỵt-|offiser med grad mellom oberst og major
objektobjẹkt |å-|subst. -et, -er1 gjenstand: ukjente objekter i verdensrommet | han er blitt (et) objekt for alskens skriverier | (mest i sms.) forsøks-, skatte- o. fl. (filos.) gjenstand som erkjennes (jf. subjekt 1)2 (gram.) (setnings)ledd som er (direkte) underkastet virkningen av verbalhandlingen (f. eks. male korn) el. frembrakt av den (f. eks. male mel) indre objekt objekt som betegner noe som allerede er uttrykt i verbet (f. eks. gå sin gang) | formelt objekt ledd som utfyller objektsplassen uten å ha selvstendig betydning (f. eks. det i setningen ta det rolig!) | indirekte objekt ledd som er mindre direkte underkastet verbalhandlingen, hensynsledd, f. eks. 'ham' i setningen jeg gav ham en pakke (m)lat. perf. pt. av objicere kaste, anbringe noe foran en
objektiv
objektịv Ⅰ subst. -et, -erden linse i et optisk instrument som er nærmest gjenstanden man vil betrakte el. fotografere eg. objektivglass
objektivọbjektiv Ⅱ adj. -t1 saklig upartisk (mots. subjektiv): en objektiv bedømmelse | objektiv historieskrivning –faktisk reell virkelig: det er objektivt fastslått (jur.) objektivt erstatningsansvar erstatningsansvar som pålegges uten hensyn til utvist skyld 2 (gram.) objektiv genitiv objektsgenitiv mlat. avl.; ○objekt
objektivereobjektivẹre v. -te-ing(især filos.) gjøre til objekt (f. eks. gjøre sitt 'jeg' til gjenstand for objektiv undersøkelse) avl. av objektiv II
objektivismeobjektivịsme subst. -n1 erkjennelsesteoretisk objektivisme lære som hevder muligheten av kunnskap om en virkelighet som er selvstendig i forhold til subjektet (jf. subjektivisme) 2 etisk objektivisme det syn at det finnes objektive verdier og almengyldige normer avl. av objektiv II,, se -isme
objektivitetobjektivitẹt subst. -ensaklighet upartiskhet avl. av objektiv II
objektsform
objẹktsform den (kasus)form objektet står i
objektsgenitivobjẹktsgenitiv genitivord som blir objekt i den setning genitivuttrykket kan omskrives til (f. eks. kruttets oppfinnelse det å oppfinne kruttet, man oppfant kruttet; jf. subjektsgenitiv )
objektskasus
objẹktskasus (i kasusspr.) den kasus objektet står i: akkusativ er den vanligste objektskasus
oblat
oblạt subst. -en, -er1 alterbrød 2 segl av gummiert papir lat. oblata (hostia) frembåret (offer)
obligasjonobligasjọn subst. -en, -er1 (jur.) forpliktelse 2 rentebærende gjeldsbrev lat. vbsubst.; ○obligere
obligasjonsleilighetobligasjọnsleilighet leilighet som bortleies ved at leieren yter et lån til eieren, og som sikkerhet får en pantobligasjon i eiendommen (jf. aksjeleilighet)
obligasjonslån
obligasjọnslån lån i form av ihendehaverobligasjoner
obligasjonsrettobligasjọnsrett rettsregler som gjelder for personlige fordringer og forpliktelser (t. forskj. fra tingsrett)
obligatobligạt adj. -1 forskriftsmessig banal: obligat seremoniell 2 (om instrumentalstemme) akkompagnerende, men dog selvstendig som ikke kan utelates: en sopranarie med obligat fløyte lat. perf. pt.; ○obligere forplikte
obligatoriskobligatọrisk adj. -1 tvungen: obligatorisk fremmøte (fam.) og til slutt den obligatoriske takketalen 2 (jur.) obligatoriske rettigheter rettigheter som er bundet til en person e. mlat., se -isk
obligere
obligẹre v. -te-ingforplikte lat. obligare, av ob til, og ligare binde
obligo
oblịgo |el. ạ̊bb-|subst. -en(merk.) forpliktelse, særl. i forb. uten obligouten ansvar ital.
oblik
oblịk subst. -t, -eadj. (gram.) oblike kasus avhengige kasus ɔ:alle andre kasus enn nominativ og vokativ lat. obliquus
oblikkoblịkk adj. -iktskjev skrå sm. ord som oblik
obo
obọsubst. -en, -ertreblåseinstrument med dobbelt rørblad fr. hautbois høyt treblåseinstrument
oboistoboịst subst. -en, -erse -ist 2
obol
obọl subst. -en, -ergresk mynt i oldtiden (= 1/6 drakme) Kharons obol mynt man pleide å legge under den dødes tunge som fergepenger til Kharon for overfarten til dødsriket gr.
obo-skip
obo-skip skip som alternativt kan frakte olje, bulk el. malm 1. ledd eng. fork. for oil-bulk-ore
obs
obs Ⅱ fork. for observer NB: obs! nedsatte priser!
obsobs Ⅰ ub. adj. (fam., bare i predikativ bruk) oppmerksom: være obs på noe av observant
observandobservạnd subst. -en, -erperson som er under mentalobservasjon lat., gerundiv; ○observere
observansobservạns subst. -en1 etterlevelse av religiøs regel, især klosterregel 2 ordensregler i kloster lat. 'iakttagelse', avl.; ○observere
observantobservant |-vạng| |--vạngt|adj. oppmerksom våken: være observant fr. pres. pt.; ○observere
observasjonobservasjọn subst. -en, -eriakttagelse: foreta meteorologiske observasjoner | legge seg, bli lagt inn til observasjon ɔ:for å klarlegge symptomene, finne årsaken (til en sykdom) | medisinsk, psykiatrisk, judisiell observasjon oppsikt: politiet har stedet, saken under observasjon lat. avl.; ○observere
observasjonsklasse
observasjọnsklasse klasse for barn som ikke kan innordne seg i en vanlig skoleklasse
observasjonspost
observasjọnspost en militær observasjonspost
observatorobservạtor subst. -en, -er |el. -tọrer|vitenskapelig tjenestemann ved observatorium el. annen astronomisk institusjon lat. avl.; ○observere
observatoriumobservatọrium subst. -iet, -iersted hvorfra det foretas (meteorologiske el. astronomiske) observasjoner avl. av observator
observatørobservatø̣r subst. -en, -er1 person som holder utkikk, observerer: observatøren i et jagerfly 2 person med overvåkende, kontrollerende oppgave: FNs observatører i Midtøsten iakttager: politiske observatører | Norge har sendt observatører til møtet ɔ:personer som følger forhandlingene, men ikke deltar i dem fr., sm. ord som observator
observerbarobservẹrbar adj. -tsom det er mulig å observere se -bar
observereobservẹre v. -te-ingiaktta: observere et skip gjennom en kikkert legge merke til: man har observert en viss misnøye | flytende gjenstand observert kl. 14 jf. obs IIlat.
obskur
obskụr adj. -tskummel: et obskurt tilholdssted lyssky tvilsom: obskure personer fr., lat. 'mørk'
obskurant
obskurạnt subst. -en, -erobskurantist
obskurantismeobskurantịsme subst. -nfiendtlig holdning overfor tankefrihet og opplysning mørkemannsvesen ty. el. fr.; avl. av lat. obscurans pres. pt. av obscurare formørke; se -isme
obskurantistobskurantịst subst. -en, -ermørkemann se -ist
obskuritet
obskuritẹt subst. -endet å være obskur
obskøn
obskøn |åpskø̣n|adj. -tslibrig rå uanstendig: obskøne ord, bevegelser lat. avl. av coenum smuss
obskønitetobskønitẹt subst. -en, -er1 det å være obskøn 2 obskønt ord el. handling slibrighet lat. avl.; ○obskøn
obsternasig
obsternạsig, obstanạsigadj. -(fam.) oppsetsig omdannet av lat. obstinatus perf. pt. av obstinare være hårdnakket
obstetriker
obstẹtriker subst. -en, -efødselslege
obstetrikk
obstetrịkk subst. -enfødselsvitenskap avl. av lat. obstetrix jordmor
obstipasjon
obstipasjọn subst. -enforstoppelse av lat. ob mot, og stipatio trykk
obstipere
obstipẹre v. -te-ingfremkalle forstoppelse
obstruere
obstruẹre v. -te-ingforhale drive obstruksjon lat. 'tilstoppe'
obstruksjonobstruksjọn subst. -en, -er1 (politisk mindretalls) forsøk på å hindre (flertallets) gjennomføring av noe forhaling(staktikk) 2 (idr.) forskjellige former for usportslig hindring av spillet 3 (med.) tilstopping av hulorgan forstoppelse eng., lat. vbsubst.; ○obstruere
obstruksjonist
obstruksjonịst subst. -en, -erperson som driver obstruksjon 1 se -ist
obversjonobversjọn subst. -en, -er(log.) slutning fra et utsagn med predikat "P" til et med "ikke-P", f. eks. 'mennesker er dødelige', derfor 'ingen mennesker er ikke-dødelige' nylat. vbsubst. til obvertere
obvertere
obvertẹre v. -te-ingvende om på et utsagn lat.