nu
nu Ⅲ adv. se nå II
nu
nu Ⅱ subst. -etnærværende øyeblikk: leve i nuet gå helt opp i øyeblikket og ikke bekymre seg om den dag i morgen | i samme nu skjedde det noe merkelig | i ett nu var alle som blåst bort ɔ:på et øyeblikk substantivering av nu II
nu
nu Ⅰ subst. -en, -er(dial.) trau, kum el. renne av kløvet og uthulet trestamme sa. ord som norr. nór skip
nu-
nu- se nå-
nuba
nuba subst. -en, -ermedlem av en rekke folk i Nubafjellene i Sudan
nubb
nubb subst. -en, -er(dial.) nudd besl. med nuv
nubbe
nubbe Ⅰ subst. -n, -r(fam.) dram sv.; parallellform til nubb
nubbe
nubbe Ⅲ v. -et-ing(fam.) drikke drammer sv.
nubbe
nubbe Ⅱ v. -et-ingslå nudder i
nubbesild
nubbesild halvstor, 'nubbete' sild (især stekt)
nubbesjanse
nubbesjanse, nubbetjangs(fam., folk., i uttr. som) du har ikke nubbesjanse ɔ:ikke den minste sjanse til nubb
nubbet
nubbet, nubbeteadj. -etekort butt tettvokst
nubier
nubier subst. -en, -einnbygger av, person fra Nubia (område i Sudan og Egypt)
nubilitet
nubilitẹt subst. -enoppnåelse av ekteskapsalderen fr. avl. av nubile gifteferdig; lat. nubilis
nubisk
nubisk adj. -som angår Nubia (jf. nubier) se -isk
nudd
nudd subst. -en, -erkort jernstift uten hode (særl. brukt i sko) visstn. besl. med norr. hnjóða slå, klinke
nudel
nudel subst. -en, -dler(mest i pl.) små ferdiglagede pastabiter (makaroni) fabrikkert i forskjellige fasonger ty., uviss oppr.
nudisme
nudịsme subst. -nnakenkultur naturisme avl. av lat. nudus naken; se -isme
nudist
nudịst subst. -en, -ertilhenger av nudisme se -ist
nudistisk
nudịstisk adj. -se -isk
nuditet
nuditẹt subst. -ennakenhet (anstøtelig) nakenavbildning i malerkunst fr., senlat. avl. av lat. nudus naken
nugg
nugg subst. -et, -merke (etter gnidning e. l.): ikke et nugg til nugge
nugge
nugge v. -et-ingnappe skubbe støte besl. med nykke II
nugjeldende
nugjeldende se någjeldende
nugle
nugle se nygle
nuklease
nukleạse subst. -n, -renzym av en gruppe som er virksom ved spaltning av nukleinsyrer
nuklein
nukleịn subst. -etnukleoprotein til nukleus
nukleinsyre
nukleịnsyre biokjemisk stoff som er bærer av arveanlegg (jf. DNA, RNA)
nukleon
nukleọn subst. -et, -erfellesbetegnelse for proton og nøytron
nukleoprotein
nukleoprotein protein i cellekjernen
nukleus
nukleus subst. -en, -er(atom)kjerne lat. nucleus
nukleær
nukleæ̣r adj. -tsom har med (atom)kjerner å gjøre kjernefysisk: en nukleær reaksjon fr.
nulevende
nulevende se nålevende
null
null Ⅲ num. 1 tallet 0: 0 danner grensen mellom positive og negative tall | 0° null grader utbyttet var lik null | driften gikk i null ɔ:i balanse (fam.) vi var ferdige på null komma null (null komma niks) 2 (fam., i adjektivisk bruk) (slett) ingen(ting): det har null interesse | det var null verdt fr. el. ital., lat. nullus ingen
null
null Ⅰ subst. -en, -er1 talltegnet 0: et ett-tall med seks nuller etter (om skalas begynnelses- el. midtpunkt) termometeret står på null 2 dårligste karakter i visse skoleslag 3 antall av null: målmannen holdt nullen ɔ:slapp ikke inn mål (slik at laget vant med et antall mål mot null) substantivering av null III
null
null Ⅱ subst. -et, -erubetydelig person: han er et null substantivering av null III
nulle
nulle v. -et-ing1 stryke (av liste e. l.) ikke ta med 2 nullstille
nullføre
nullføre skiføre ved temperatur omkring 0°
nullitet
nullitẹt subst. -en, -er1 (jur.) absolutt ugyldighet 2 ubetydelig person ty. el. fr. avl.; ○null III
nullmeridianen
nullmeridianen meridianen gjennom Greenwich observatorium ved London (som er utgangsmeridian for inndeling av Jorden i øst-vest-retning)
nullpunkt
nullpunkt begynnelses- el. midtpunkt på skala: temperaturen er på nullpunktet | det absolutte nullpunkt ÷273,16 °C lavmål 'bunn': stemningen, humøret var på nullpunktet
nullskattyter
nullskattyter, nullskatteyterperson som ikke betaler inntektsskatt (fordi fradragspostene overstiger inntekten)
nullstille
nullstille stille (viser, telleverk) på null nullstille virksomheten, nullstille seg (legge alt det tidligere bak seg og) begynne på nytt
nullstilling
nullstilling sette bryteren i nullstilling av null og stilling
nullvekst
nullvekst (tilstrebet) stans i økonomisk vekst
nulte
nulte num. ordenstall til null: opphøye et tall i nulte potens | nulte time undervisningstime før den ordinære første time
numedalsk
numedalsk adj. -se -sk
numedøl
numedøl person fra Numedal
numeral
numerạl subst. -et, -ertallord mlat. avl. av numerus
numerasjon
numerasjọn subst. -en, -erdet å nummerere opptelling
numerisk
numẹrisk adj. -tallmessig: i numerisk orden | numerisk analyse | numerisk verdi tallverdi | en numerisk overlegen fiende ty. avl. av numerus
numerologi
numerologịsubst. -enlæren om talls mystiske egenskaper se -logi
numerus
numerus subst. en, -numerigrammatisk tall: genus og numerus lat. 'tall'
numerær
numeræ̣r adj. -ttallmessig i nummerorden fr.
numider
numịder subst. -en, -einnbygger av oldtidslandskapet Numidia i Nord-Afrika (tilsv. Algerie)
numidisk
numịdisk adj. -se -isk
numinøs
numinø̣s adj. -topphøyet hellig mlat. avl. av lat. numen guddom(smakt)
numismatiker
numismạtiker subst. -en, -emyntekspert myntsamler
numismatikk
numismatịkk subst. -envitenskapen om mynter avl. av lat. numisma, gr. nomisma mynt, avl. av nomos lov
numismatisk
numismạtisk adj. -se -isk
nummen
nummen |nu-|adj. -tnumne, følelsesløs: fingrene var numne av kulde og regn | være nummen i hele kroppen norr. numinn, perf. pt. av nema ta
nummer
nummer |no-|subst. -et, -numre1 tall som angir identitet, plass i rekke, i system e. l.: bilens nummer | soldatens nummer og navn (ved basar) lodd: vi tok nummer på en sovedukke person uten betydning el. særpreg: i det moderne samfunn blir man lett bare et nummer 2 (i utvidet bet.) ringe, slå et nummer ɔ:telefonnummer | tidsskriftet utkommer med ti nummer i året | stor kunstauksjon med en katalog på over 100 nummer | pianisten gav to nummer ekstra (eg. om nummer i programmet) (mil.) tre, bli satt utenfor nummer ɔ:ut av aktiv tjeneste –sak: partiets store nummer i valgkampen | gjøre (et) (stort) nummer ((mye) vesen) av noe 3 (foran tallord, ofte fork. nr.) det er han der, nummer tre fra venstre | dagen etter skjedde ulykke nummer to ɔ:den neste, ytterligere en ulykke se også en A, to IIav numerus
nummerere
nummerẹre v. -te-ingforsyne med nummer: nummererte plasser | boken er trykt i 250 nummererte eksemplarer | loddsedlene er nummerert fra 1 til 100
nummerlapp
nummerlapp ta nummerlapp i butikken
nummerorden
nummerorden deltagerne er oppført i nummerorden ɔ:etter fortløpende nummer
nummerskilt
nummerskilt bilens nummerskilt
nummerskive
nummerskive tallskive
nunatak
nunatak subst. -en, -erfjelltopp (især på Grønland) som stikker opp over innlandsis eskimoisk
nuntius
nuntius |nun(t)sius|subst. -ien, -ierpavelig sendemann hos en regjering lat., 'sendebud'
nuomstunder
nuomstunder se stund
nup
nup subst. -en, -er(dial.) høyt fjell med bratt forside norr. (g)núpr
nupereller
nuperẹller subst. pl. art kniplingsarbeid: slå nupereller uviss oppr.
nupp
nupp Ⅱ subst. -et, -det å nuppe napp rykk avl. av nuppe
nupp
nupp Ⅰ subst. -en, -er1 liten ujevnhet i hud el. tøy 2 blomsterrest på stikkelsbær visstn. avl. av nuppe, muligens influert av nup
nuppe
nuppe v. -et-ing(se også nupping)nappe rykke: nuppe stikkelsbær ɔ:rense dem ved å fjerne blomsterrest og stilk sideform til nappe
nuppet
nuppet, nuppeteadj. -etesom har nupper: være nuppet(e) på ryggen avl. av nupp I
nupping
nupping subst. -en1 det å nuppe 2 nupper, nuppdannelse av lo på tekstiler vbsubst. til nuppe
nupre
nupre v. -et-ingsette nupper på (tøy) med et jern (nuprejern)
nurk
nurk subst. -et, -(fam., spøkef.) lite barn lite (og vantrevent) menneske jf. dial. nurke knirke, og da. nørke pusle, arbeide smått
nurken
nurken subst. best. form sg. (dial.) være i nurken (om tre) vantrives, (om person) være i knipe (for noe)
nuske
nuske v. -et-ing(dial.) pusle småarbeide: nuske med noe besl. med nos; eg. 'snuse'
nuss
nuss subst. -et, -(fam.) lite barn nor norr. hnoss klenodium
nusselig
nusselig adj. -(fam.) søt yndig: nei, for en nusselig liten hund!
nut
nut subst. -en, -ernoe avrundet fjelltopp norr. hnútr utvekst
nutasjon
nutasjọn subst. -en, -erpendlende bevegelse av roterende legemes akse bøyning el. vridning hos voksende plantedel lat. vbsubst. til nutare bevege seg frem og tilbake
nutid
nutid se nåtid
nutildags
nutildags se nå til dags
nutria
nutria subst. -enskinn, pelsverk av beverrotte sp. nutria, lutria av lat. lutra oter
nutrisjon
nutrisjọn subst. -enernæring mlat. vbsubst. til lat. nutrire ernære
nutrisjonist
nutrisjonịst subst. -en, -erernæringsekspert se -ist
nutritiv
nutritiv subst. -t, nærende
nuv
nuv subst. -en, -er(dial.) avrundet (fjell)topp hårtopp avl. av dial. vb. nuve gjøre stump, avrunde
nuve
nuve subst. -n, -r (dial.) 1 sau med korte ører 2 hummer uten klør
nuvel
nuvẹl se nåvel
nuvet
nuvet, nuveteadj. -ete(dial.) kort stumpet (om sau) som har korte ører
nuværende
nuværende se nåværende