ni
ni num. (an)tallet 9: for åtte-ni år siden | i ni av ti tilfeller: nesten alltid | – ha ni liv (eg. om katt) være seiglivet norr. níu
ni-ni- brukt især foran vb. for å betegne at verbalhandlingen er intens (og langvarig), f. eks. nipugge, nistirre sm. ord som nid
niarmet
niarmet adj. -edeniarmet lysestake
nibelungenstrofe
nibelungenstrofe strofeform brukt i det tyske heltedikt Nibelungenlied fra ca. 1200
nicaraguanernicaraguạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Nicaragua se -aner
nicaraguansknicaraguạnsk adj. -se -sk
nid
nid subst. -et1 fornærmelse hån 2 misunnelse hat: nid og nag norr. nið hån
nidagers
nidagers adj. ub. et nidagers opphold
nidelt
nidelt adj. nidelt skole
nidingniding subst. -en, -eræreløs person usling avl. av nid, se -ing 2
nidingsdåd
nidingsdåd udåd
nidkjær
nidkjær 1 (bib.) streng: Herren din Gud er en nidkjær Gud 2 svært ivrig i tjenesten: en nidkjær lærer da., e. senlat. zelus skinnsyke
nidkjærhetnidkjærhet subst. -ense -het
nidsknidsk |nisk|adj. -som ikke unner andre noe gjerrig smålig: være nidsk og nøye avl. av nid, se -sk
nidskrift
nidskrift subst. -et, -erspotteskrift
nidstang
nidstang (om norr. forhold) stang (med f. eks. avhugget hestehode) reist for å håne en fiende
niellere
niellẹre v. -te-ingutføre niello
niello
niẹllo subst. -et(metallarbeid med) inngraverte ornamenter som fylles med sort masse ital.; eg. 'sortaktig', lat. nigelius
niendeniende num. ordenstallet til ni: den 9. mai | Christian den niende (Christian IX) jf. eks. under tredjenorr. níundi
niendeklasse
niendeklasse skolens niendeklasser
niendeklassingniendeklassing subst. -en, -erelev i niende klasse se -ing 2
niendemannniendemann (om rekkefølge el. dyktighet) jf. førstemann
niendepart
niendepart niendedel
niernier subst. -en, -enoe(n) som har (start)nummer 9 (f. eks. buss(rute), konkurransedeltager) deltager som blir nummer 9 spillkort e. l. med verdien 9 kupong, rekke med ni rette (mest i best. form) forestillingen kl. 21 niforestilling avl. av ni
nierprøve
nierprøve en kontrollprøve på regnestykkesvar i de fire regningsartene
nieseniẹse subst. -n, -rbrordatter søsterdatter fr., av lat. neptis, f. til nepos, se nevø
nietasjes
nietasjes adj. ub. et nietasjes hus
nifoldignifoldig adj. -et nifoldig hurra se -foldig
nifs
nifs adj. -tuhyggelig: det er nifst på kirkegården om natten | det er nifst å tenke på (fam.) han har en nifs (uhyggelig god) hukommelse besl. med sen norr. nefsa tukte, straffe
nigerer
nigẹrer subst. -en, -einnbygger av, person fra Niger
nigerianernigeriạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Nigeria se -aner
nigeriansknigeriạnsk adj. -se -sk
nigersknigersk adj. -som angår staten Niger se -sk
nigger
nigger subst. -en, -e(nedsett.) neger eng.
nigromanti
nigromantịsubst. -ensvartekunst lat., til niger svart
nihaletnihalet adj. -edenihalet katt se katt 3
nihilismenihilịsme subst. -n1 filosofisk anskuelse som fornekter alle normer og verdier ('ingenting er godt, ingenting er ondt') 2 (i tsartidens Russland) revolusjonær bevegelse som ønsket å nedbryte det bestående (om nåværende forh.) motarbeidelse av en sak: forsvarsnihilisme til lat. nihil intet, se -isme
nihilistnihilịst subst. -en, -ertilhenger av nihilisme se -ist
nihilistisknihilịstisk adj. -se -isk
nikensk
nikẹnsk adj. -den nikenske trosbekjennelse trosbekjennelse i en form som iflg. tradisjonen ble fastlagt på kirkemøtet i Nikea (Nikaia) i år 325, t. forskj. fra bl. a. den apostoliske
nikknikk subst. -et, -1 det å nikke 1 (en enkelt gang): smil og nikk | jeg fikk bare et (kort) nikk til svar | være på nikk med en kjenne en ganske flyktig, så man nikker når man møter vedkommende 2 (i fotball) heading til nikke
nikkenikke v. -et-ing1 raskt og kort bøye og heve hodet (som tegn på samtykke o. l.): nikke bifallende | nikke farvel | blomstene stod og nikket 2 (i fotball) heade: nikke ballen i mål avl. av norr. hníga se neie I;eg. 'bevege seg opp og ned'
nikkedukke
nikkedukke leddukke viljeløs person dott: være nikkedukke for noen
nikkel
nikkel subst. -enhvitlig, metallisk grunnstoff (kjem. symbol Ni) dannet 1751 av stoffets oppdager e. ty. Kupfernickel kobbernisse, et navn bergverksfolkene hadde satt på minerealet, da de trodde det var forhekset, siden de ikke fikk kobber av det
nikkelstål
nikkelstål stål med inntil 85 % nikkel
nikkers
nikkers subst. -en, -erbukse (især til sportsbruk) som rekker til nedenfor kneet og som slutter tett om benet ovenfor tykkleggen eng. knickers, fork. av knickerbockers (bukser båret av) nederlandsk emigrant i New York-området
nikotin
nikotịn subst. -engiftstoff i tobakk fr., avl. av eldre fr. nicotiane tobakk, e. Nicot som innførte tobakksplanten til Frankrike
nikotinfri
nikotịnfri nikotinfri sigaretter
nikotinisere
nikotinisẹre v. -te-ing1 tilsette nikotin 2 gjøre (sterkt) avhengig av nikotin: et nikotinisert individ
nikotinismenikotinịsme subst. -nnikotinforgiftning se -isme
nikotinistnikotinịst subst. -en, -erperson som er (sterkt) avhengig av nikotin se -ist
nikotinslave
nikotịnslave (fam.)
nikotinsvak
nikotịnsvak som inneholder lite nikotin: nikotinsvake sigaretter
nikotinvrak
nikotịnvrak person som er sterkt avhengig og ødelagt av nikotin
nikrom
nikrom -mmetnikkellegering med 11–22 % krom eng.
niks
niks (fam.) 1 (i substantivisk og adjektivisk bruk) han er null og niks absolutt ingenting | null komma niks | niks (ingen) kontanter 2 (som adv.) ikke: niks mer Syden-ferie på meg, takk! 3 (som svarord) nei II 1 ty. nichts
nikse
nikse v. -et-ingspille et barnespill med en pinne som slås av sted og som viser verdier liksom en terning visstn. av dial. nike gni, skubbe
niksepinne
niksepinne 1 pinne brukt til niksing 2 (fam., med tilknytning til niks) nikkedukke kastekjepp dott
nilot
nilọt subst. -en, -ermedlem av stammer omkring øvre Nilen
nimbus
nimbus subst. -en1 (meteor.) regnsky 2 helgenglorie 3 opphøyethet ære: faget latin har alltid hatt en viss nimbus lat., 'sky'
nimeter
nimeter, nimeterskast(i håndball) frikast fra nimeterslinjen (ni meter fra mål)
nimrod
nimrod subst. -en, -erfremragende jeger navn på en person i 1. Mos. 10.9
ninivitt
ninivịtt subst. -en, -er(bib.) innbygger av Ninive
niob
niọb subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Nb) nylat. niobium e. den gr. sagnskikkelse Niobe datter av Tantalos; stoffet forekommer sammen med tantal
nip
nip subst. -en, -er, nipesubst. -n, -r(mest dial.) spiss fjelltopp fremlutende bergspiss med bratt, nedovergående side norr. gnípa, besl. med hnúpa henge (med hodet)
nippnipp Ⅱ subst. -et, -det å nippe (en enkelt gang) til nippe
nipp
nipp Ⅰ subst. -etjeg står på nippet (skal nettopp) til å reise | det var på nære nippet sa. ord som dial. nip(e) bergspiss
nippe
nippe v. -et-ingdrikke i svært små slurker: nippe isvann | nippe til glasset | nippe til konjakken nippe til livets gleder nty., eg. 'så vidt berøre med leppene'
nippel
nippel subst. -en, nipler1 kort, utvendig gjenget rørstykke til å forbinde to rør med 2 forbindelsesstykke mellom (sykkel)eike og felg 3 ventiltapp som slipper luftstrøm igjennom bare den ene veien eng., eg. 'brystvorte'
nippflonippflo laveste flo (mots. springflo) e. eng. neaptide el. ty. Nippflut; uviss oppr.
nipptid
nipptid tid da det er minst forskjell mellom flo og fjære
nips
nips subst. -ensmå stentøysaker brukt til pynt fr. pl. av nippe smykke
nirvana
nirvạna subst. et 1 (i buddhistisk lære) utslettelse av personlighetens eksistens etter sjelevandringens opphør 2 den absolutte hvile, høyeste lykketilstand det store intet da personligheten forsvinner: oppleve nirvana sanskr., eg. 'bortblåsing'
nise
nise subst. -n, -rtannhvalen Phocoena phocoena i delfinfamilien norr. hnísa
nisje
nisje subst. -n, -r1 fordypning i mur el. vegg: bysten stod plassert i en nisje han ser verden fra sin spesielle nisje 2 (i dyre-, plante- og menneskesamfunn) den plass i helheten hvor en art, gruppe e. l. (unngår konkurranse og) finner livsmuligheter: en økologisk nisje | bedriften har funnet en nisje i markedet fr. avl. av nicher bygge rede
nissenisse Ⅰ subst. -n, -r1 (i folketro) liten, gråkledd gårdvette (gardvord) med skjegg og rød topplue: tro på nissen | (i sms.) fjøs-, stallnisse o. fl. (jf. barnesangen 'Og mannen ville fra nissen flytte') nissen følger med på lasset det uheldige som man søkte å komme bort fra, trekkes med over i nye forhold 2 (spøkef. nedsett.) han er en ordentlig nisse; jf. fjompenisse 3 julenisse: tror du nissen kommer? bet. 3 kjæleform av Nils, av Nikolaus dvs. helgenen St. Nikolaus; bet. 1 muligens av *niðsi dim. av norr. niðr slektning
nisse
nisse Ⅱ v. -et-ing(fam.) late vannet ty. nässen el. netzen gjøre våt; omdannet e. pisse
nisselue
nisselue rød topplue (fam., om norsk selvgodhet, småskåren (nasjonal) konservatisme) trekke nisseluen ned (for å skjerme seg mot fremskrittsbringende påvirkning utenfra)
nisteniste Ⅱ v. -et-ing(bare i forb.) niste ut utstyre med niste avl. av niste I
niste
niste Ⅰ subst. -n, -rmedbrakt mat som spises på reise, tur el. arbeidsplass: spise nisten | smøre dugelig niste norr. nest(i)
nitall
nitall talltegnet 9
nite
nite |nit(t)e|subst. -n, -rlotterinummer som ikke har gitt gevinst ty., av nederl. niet intet
nitid
nitịd adj. -omhyggelig (utført) sirlig: nitid arbeid, gransking, undersøkelse | en nitid utførelse fr., lat. 'blank, skinnende'
nitiden
nitiden jeg kommer ved (i) nitiden
nitiditet
nitiditẹt subst. -endet å være nitid nøyaktighet
nitrat
nitrạt subst. -et, -ersalt av salpetersyre til lat. nitrum salpeter
nitrere
nitrẹre v. -te-ing1 innføre nitro- el. nitratsyregrupper i organiske forbindelser 2 overflateherde stål med ammoniakkgass
nitrid
nitrịd subst. -et, -erforbindelse av nitrogen og et annet stoff, især metall
nitristnitrist uendelig trist se ni-
nitrittnitrịtt -en el.subst. -et, -ersalt av salpetersyrling, bl. a. brukt som fargesettende konserveringsmiddel i kjøttvarer jf. nitrat
nitro-nitro- (i ord for nitrogenforbindelser) av nitrum, se nitrat
nitrocellulose
nitrocellulose (kjem. ukorrekt betegnelse for) cellulosenitrat skytebomull
nitrogen
nitrogẹn subst. -etfargeløs gass (grunnstoff, kjem. symbol N) som er hovedbestanddelen av atmosfæren kvelstoff 2. ledd gr. 'født, av en viss art', besl. med genos kjønn
nitroglyserin
nitroglyserin -en el.subst. -etnitroglycerol (især som hjertemedisin)
nitroglyserol
nitroglyserol vanlig navn på glyceryltrinitrat, brukt i sprengstoff og som middel mot angina pectoris
nitrøs
nitrø̣s adj. -tnitrogenholdig: nitrøse gasser
nitte
nitte v. -et-ing1 butte runde: nitte en jernbolt 2 klinke sammen: nitte stentøy ty.
nitten
nitten num. tallet 19 antall av 19 norr. nítján
nittendenittende num. ordenstallet til nitten: den 19. mars | pave Johannes den nittende (Johannes XIX) jf. eks. under tredjeavl. av nitten
nittenhundretalletnittenhundretallet (oftest skrevet 1900-tallet) jf. tall II 1
nittenårig
nittenårig adj. -1 som varer, har vart i nitten år: en nittenårig periode, avtale 2 nittenårs
nittenåringnittenåring subst. -en, -erse -ing 2
nittenårs
nittenårs ub. adj. en nittenårs gutt
nitthammer
nitthammer klinkhammer ty., jfr. nitte
nitti
nitti num. tallet 90 antall av 90 norr. níu tigir ni tiere
nittiende
nittiende num. ordenstallet til nitti
nittini
nittinịtallet 99; antall av 99 (trad. niognitti) i nittini (99) av hundre (100) tilfeller
nittitalletnittitallet (se tall II 1)på 90-tallet
nittiårig
nittiårig adj. -1 som varer, har vart i nitti år: en nittiårig periode, avtale 2 en nittiårig mann
nittiåringnittiåring subst. -en, -erse -ing 2
nittiårs
nittiårs ub. adj. nittiårig 2
nivellerenivellẹre v. -te-ing1 måle høyden av terrengpunkter 2 jevne ut: nivellere en vei vår tids nivellerende massekultur fr. avl.; ○nivå
nivellørnivellø̣r subst. -en, -erperson som er utdannet i nivellering (1) fr. avl.; ○nivellere
nivånivạ̊subst. -et, -er1 vannrett plan: bringe, være i nivå med ɔ:i samme høyde som | havets nivå 2 standard grad av kvalitet: heve, senke nivået | undervisningen ligger på et høyt nivå fr., av eldre nivel, livel, lat. libella se libelle
nivåforandring
nivạ̊forandring forandring av nivåforholdet mellom land og hav
nivåkurve
nivạ̊kurve kote
nivåsenkning
nivạ̊senkning eksamensresultatene viser en nivåsenkning i forhold til fjoråret
niøye
niøye subst. -n, -rfisk (rundmunn) i ordenen Petromyzontiformes e. mnty. negenoge; idet dyret på hver side har ett øye, en nese og syv gjellespalter
niårig
niårig adj. -1 som varer, har vart i ni år: niårig skole | en niårig periode, avtale 2 niårs
niåringniåring subst. -en, -erse -ing 2
niårs
niårs ub. adj. en niårs gutt