ne
ne subst. -et, -(tid da månen er i) avtagende fase: månen er i ne i ny og ne av og til norr. nið(ar), eg. 'nedgang'

neandertaler
neạndertaler subst. -en, -eneandertalmenneske

neandertalmenneske
neạndertalmenneske primitiv mennesketype fra begynnelsen av siste istid e. stedet Neandertal ved Düsseldorf

neapolitaner
neapolitạner se napolitaner

nebb
nebb subst. -et, -1 tilspisset hornkledning på kjevene hos fugl og enkelte andre dyr: fuglen kom flyvende med en mark i nebbet enhver fugl synger med sitt nebb enhver synger på sin måte, så godt han kan | forsvare seg med nebb og klør ɔ:av alle krefter, med alle midler – (om munnparti hos mennesker) være blek om nebbet | henge med nebbet se trist og motløs ut (fam.) kløve nebb(et) åpne munnen (for å snakke, ta ordet, ta til gjenmæle) 2 ting som ligner nebb, f. eks. kannetut, horn på ambolt norr. nef

nebbdyr
nebbdyr kloakkdyret Ornithorynchus anatinus, med langt, bredt nebb

nebbe
nebbe Ⅱ -n el.subst. nebba, -r(fam.) nebbet pike el. kvinne

nebbe
nebbe Ⅰ subst. -n, -rkanne, mugge med spiss tut (især i sms. sausenebbe) avl. av nebb

nebbenose
nebbenọse subst. -n, -r(fam.) nebbe II 2. ledd, muligens besl. med dial. nose snuse

nebbet
nebbet, nebbeteadj. -etenesevis avl. av nebb

nebbhval
nebbhval tannhval i familien Ziphiidae med lang, smal snute

nebbmunn
nebbmunn insekt i ordenen Hemiptera med stikke- og sugesnabel

nebengeskjeft
nebengeskjeft (spøkef.) bierverv ty.

nebular-
nebulạr- tåke- avl. av lat. nebula tåke

nebulose
nebulọse subst. -n, -rstjernetåke avl. av lat. nebulosis tåkete

necessær
necessæ̣r subst. -en, -ertoalettskrin el. -veske fr. nécessaire nødvendig

ned
ned adv. 1 (om bevegelse, retning ovenfra, fra et høyere til et lavere nivå, fra god til mindre god tilstand) falle ned fra taket | komme ned av trappen | gå ned i kjelleren | synke ned (i)mot nullpunktet | solen gikk ned | sitt ned! | pløye ned halm | låse ned noe | reise ned fra fjellet | han hoppet bakken ned | prisene gikk ned med 5 % | han er gått ned 10 kg | roe ned | dope en ned | det går opp og ned her i livet | nord og ned se nord II | vende tommelen ned se tommel | opp ad vegger og ned ad stolper se stolpe I | – (om tilintetgjørelse, ødeleggelse e. l.) hugge ned for fote | huset brant ned til grunnen | ned med diktatoren! | skandalen ble dysset ned | vi ble ringt ned (vanligere: nedringt) av kjøpere | bygningen ble tagget ned – (som prep.) nedover: han kjørte ned bakken 2 (om bevegelse fra nord til syd, lo til le o. l.) han dro ned til Italia | legge båten ned 3 gå opp og ned på gulvet ɔ:frem og tilbake | gate opp og gate ned gjennom den ene gaten etter den annen 4 (om stilling) bildet henger opp ned | stå rett opp og ned (ofte:) stivt og forlegent 5 (i tidsuttr.) mye har forandret seg ned gjennom tidene 6 i andre forb. med vb., se under de enkelte vb. norr. niðr

nedad
nedad adv. (i forb.) ovenfra og nedad se ovenfra deltagerantallet er begrenset nedad til 10 for at kurset skal bli gjennomført | det er ingen grense nedad | litt. det er gått nedad bakke (sosialt nedover) med ham

nedadgående
nedadgående adj. en nedadgående bevegelse (i substantivisk bruk) være for nedadgående være på vei nedover, bli dårligere, mindre e. l.

nedarves
nedarves -inggå i arv: foreldrenes egenskaper nedarves i barna (i adjektivisk perf. pt.) en nedarvet egenskap | nedarvede (tradisjonelle, inngrodde) forestillinger

nedbe
nedbe (rel.) be (til Gud) at noe skal komme ned: nedbe Herrens velsignelse over en

nedbemanne
nedbemanne -ingredusere arbeidsstokken

nedbetale
nedbetale betale av på: nedbetale gjeld

nedbremsing
nedbremsing fartssenkning ved bremsing (el. ved naturlig friksjonsmotstand)

nedbrutt
nedbrutt se nedbryte 2

nedbrytbar
nedbrytbar adj. -tsom kan nedbrytes (kjemisk): nedbrytbare stoffer se -bar

nedbryte
nedbryte -(n)ing1 ødelegge svekke: nedbryte respekten for lov og rett | de indre krefter i naturen er oppbyggende, de ytre nedbrytende omdanne kjemisk til enklere stoffer: stoffer som ikke nedbrytes 2 være nedbrutt være sterkt nedfor, være knekket

nedbrytningsprodukt
nedbrytningsprodukt (kjem.)

nedbygge
nedbygge gjøre mindre omfattende: nedbygge en organisasjon, en virksomhet | nedbygge tollmurene | nedbygge dyrkbar jord

nedbør
nedbør samnavn for regn, snø og hagl 2. ledd besl. med bære

nedbørfelt
nedbørfelt nedslagsdistrikt

nedbørområde
nedbørområde skyområde som gir nedbør: et lavtrykk med tilhørende nedbørområde

nedbøyd
nedbøyd adj. -e (overf.) være nedbøyd av sorg jf. bøye II 1

nedbøyd
nedbøyd adj. nedbøyde grener

neddemme
neddemme -inglegge under vann ved å demme opp vannløp: ved kraftutbyggingen ble store områder neddemmet

neddope
neddope (mest i perf. pt.) pasienten, narkotikeren var helt neddopet

neddykket
neddykket adj. -edeubåten gikk i neddykket tilstand

neddynge
neddynge (mest i perf. pt.) dynge ned overlesse: sitte neddynget i arbeid

neddysse
neddysse dysse ned: neddysse en skandale, et rykte

nede
nede adv.; (om påstedsforh.) 1 (tilsv. ned 1) nede i dalen | nede på bunnen | nede ved veien | gården kan ikke sees nede fra veien | solen er nede | holde arbeidsløsheten nede | holde en nede undertrykke en, hindre en i å utfolde seg | han har vært langt nede ɔ:vært meget deprimert, levet i sjelelig og materiell elendighet | gården ligger nede ɔ:er vanskjøttet, blir ikke drevet | (e. eng. down) dataanlegget er nede ɔ:ute av drift 2 (tilsv. ned 2) de bor nede i Italia for tiden 3 (om stedet lengst fra betrakteren, lengst fra hovedplassen) han ble stående nede ved døren jf. nederstnorr. niðri

nedefter
nedefter se nedetter

nedenfor
nedenfor prep. og adv. lenger nede enn: de bor to hus nedenfor oss (som adv.) vi stod oppe på altanen og betraktet gatelivet nedenfor | se nedenfor! ɔ:lenger nede (på siden), lenger ute (i boken) norr. fyrir neðan

nedenfra
nedenfra adv. se noe nedenfra | nedenfra og oppover (jf. nede 1)

nedennevnt
nedennevnt adj. som er nevnt lenger nede på siden, lenger ute i boken (mots. ovennevnt)

nedenom
nedenom prep. og adv. i bue omkring nedenfor: vi gikk nedenom gården (jf. ovenom, nedom) (som adv.) gå nedenom og hjem drukne, gå ad undas

nedenstående
nedenstående adj. jf. nedennevnt vi ber Dem bekrefte nedenstående opplysninger

nedentil
nedentil adv. i el. på nedre del: kjolen hadde blonder nedentil | vaske seg nedentil (især: i skrittet)

nedenunder
nedenunder adv. og prep. (noe nær) loddrett nedenfor under: steile klipper med havet nedenunder i etasjen under: familien som bor nedenunder | han gikk nedenunder for å se hvem det var som banket (som prep.) under

nederdel
nederdel kjolens nederdel

nederdrektig
nederdrẹktig |el. nẹder-|adj. -1 sjofel tarvelig skurkaktig: han er virkelig en nederdrektig sjel 2 forferdelig: det var da et nederdrektig vær e. ty.

nederdrektighet
nederdrẹktighet subst. -en, -er1 det å være nederdrektig 2 nederdrektig handling el. ytring se -het

nederlag
nederlag det å tape, overvinnes: lide et knusende nederlag | han tok forbigåelsen som et personlig nederlag e. ty.

nederlagsstemning
nederlagsstemning pessimistisk, nedtrykt stemning

nederlandsk
nederlandsk Ⅱ adj. -som angår Nederland se -sk

nederlandsk
nederlandsk Ⅰ -en el.subst. et nederlandsk språk (talt i Nederland, Nord- og Vest-Belgia og deler av fransk Flandern) substantivering av nederlandsk II

nederlender
nederlender subst. -en, -einnbygger av, person fra Nederland

nedersaksisk
nedersaksisk som angår Niedersachsen i Tyskland

nederst
nederst adv. og adj. superl. (se også nedre)som befinner seg lengst nede: den nederste del av noe | han var dekket av støv fra øverst til nederst | sitte nederst ved bordet ɔ:lengst fra hovedplassen, nærmest døren superl. til ned(e), nedre

nedertysk
nedertysk Ⅰ nedertysk språk substantivering av nedertysk II

nedertysk
nedertysk Ⅱ adj. som angår Nord-Tyskland (især om språk, t. forskj. fra høytysk) lavtysk plattysk e. ty.

nedetter
nedetter prep. og adv. nedover: han lot blikket gli nedetter (kjolen) | nedetter midtgangen

nedfall
nedfall 1 det å falle ned, styrte sammen; gården står til nedfalls ɔ:er falleferdig 2 noe som faller ned: radioaktivt nedfall

nedfallsrør
nedfallsrør innendørs avløpsrør fra sanitærutstyr også om nedløpsrør

nedfart
nedfart Kristi nedfart til dødsriket

nedfellbar
nedfellbar adj. -tsom kan felles ned: bilsete med nedfellbart armlene se -bar

nedfelle
nedfelle 1 trekke (linje) ned (på): nedfelle en normal (fra et punkt) på en linje 2 avsette komme til syne: tidens moralsyn nedfelles, nedfeller seg i straffelovgivningen | ordningen er nedfelt i en avtale

nedfiske
nedfiske (mest i perf. pt.) redusere (bestand) ved fiske: torsken ble nedfisket

nedfor
nedfor prep. og adv. 1 nedover: han rutsjet nedfor skrenten 2 nede foran: nedfor huset står et tre 3 ligge nedfor ligge til sengs, ligge syk | legge seg nedfor (i adjektivisk bruk) være nedfor være nedslått (pga. sorg el. sykdom)

nedfryse
nedfryse -(n)ingfryse ned (til dypfrysetemperatur): nedfryse matvarer legge på is la opphøre (å utvikle seg): en nedfrysning av den diplomatiske forbindelsen mellom de to land

nedgang
nedgang 1 det å gå ned(over): solens nedgang | nedgang i antall trafikkulykker forfall: Romerrikets nedgang 2 sted hvor man går ned til noe: nedgangen til gruven

nedgangstid
nedgangstid periode med synkende konjunkturer forfallstid

nedgradere
nedgradere 1 sette i en lavere rangklasse 2 gi lavere sikkerhetsgradering: dokumentet ble nedgradert fra 'hemmelig' til 'fortrolig' oppheve sikkerhetsgradering for (dokument e. l.)

nedgrave
nedgrave (mest som adjektivisk perf. pt.) en nedgravd skatt sitte nedgravet i arbeid

nedgro
nedgro (mest som adjektivisk perf. pt.) 1 en nedgrodd negl ɔ:grodd ned, inn i tåen 2 hagen er helt nedgrodd overgrodd av busker, ugress o. l.

nedgående
nedgående adj. som beveger seg el. har retning nedover: den nedgående sol | en nedgående tonerekke (i substantivisk bruk) solen er i nedgående

nedhaler
nedhaler subst. -en, -etau som man haler seilet ned med

nedhopp
nedhopp nedsprang

nedhugge
nedhugge (mest som adjektivisk perf. pt.) et nedhugget tre

nedi
nedi prep. og adv. 1 jf. ned dukk deg nedi! 2 jf. nede han ventet nedi bakken

nedimellom
nedimellom prep. nede mellom: nedimellom tærne

nedimot
nedimot prep. jf. ned det var nedimot 30 kuldegrader

nediset
nediset adj. -ededekket av påfrosset is: et nediset fartøy

nedkalle
nedkalle -else(jf. nedbe)nedkalle forbannelse over en

nedkast
nedkast se søppelnedkast

nedkjeftig
nedkjeftig adj. -(fag., spøkef.) nedkjeftige jakkeslag ɔ:uten fremstikkende spiss (jf. oppkjeftig 2)

nedkjempe
nedkjempe overvinne (fullstendig): soldatene nedkjempet all motstand

nedkjøle
nedkjøle kjøle ned til en viss temperatur: melken nedkjøles til 8 °C eller lavere | organer nedkjøles før transplantasjon

nedkjøre
nedkjøre (se også nedkjøring); (mest i perf. pt.) 1 kjøre ned: en eldre dame ble nedkjørt av en lastebil 2 bilen, veien er nedkjørt ɔ:nedslitt (fam.) han er helt nedkjørt ɔ:utslitt

nedkjøring
nedkjøring 1 det å kjøre ned, nedkjøre 2 sted hvor man kjører ned nedkjørsel

nedkjørsel
nedkjørsel subst. -en, -slernedkjøring 2: nedkjørselen til gården var smal og svingete

nedklassifisere
nedklassifisere sette i en lavere klasse: veien ble nedklassifisert fra hovedvei til samlevei

nedkomme
nedkomme hun nedkom med (fødte) tvillinger | jeg hører hun har nedkommet e. ty.; eg. 'komme i (barsel)seng'

nedkomst
nedkomst subst. -en, -erdet å nedkomme fødsel: tre dager etter nedkomsten avl. av nedkomme e. ty.

nedlate
nedlate 1 (refl.) nedlate seg til noe gjøre noe som er under ens verdighet 2 (i adjektivisk pres. pt.) han talte til meg i en nedlatende (vennlig, men dog overlegen) tone | ha et nedlatende vesen e. ty.

nedlatenhet
nedlatenhet subst. -ense -het

nedlegge
nedlegge (se også nedleggelse, nedlegging)1 (mest i perf. pt.) legge ned plassere: han har nedlagt krans på graven yte utføre: komiteen har nedlagt et fortjenstfullt arbeid 2 (mest i perf. pt.) hermetisere legge i lake: nedlagt sild 3 felle (større vilt): en av jegerne nedla et neshorn 4 bringe til opphør: nedlegge virksomheten | nedlegge arbeidet | nedlegge våpnene innstille kamphandlingene 5 anbringe: nedlegge kapital i et foretagende 6 fremsette: aktor nedla påstand om 5 års fengsel | nedlegge forbud, protest mot noe

nedleggelse
nedleggelse subst. -nnedleggelse av arbeidet, av våpnene, av en påstand

nedlegging
nedlegging subst. -ennedlegging av krans, av sild

nedlesset
nedlesset adj. -edelesset så sterkt at fjæring svikter el. at man nesten siger sammen: en nedlesset bil | komme nedlesset med bæreposer neddynget: være nedlesset med arbeid

nedløp
nedløp nedløpsrør, -renne

nedløpsrør
nedløpsrør rør fra tak, veranda e. l. til bakken, underlaget

nedlåst
nedlåst adj. saker som ligger nedlåst (i kiste e. l.)

nedmed
nedmed prep. og adv. (mest folk.) nede ved: nedmed veien

nedmulde
nedmulde dekke med muld legge ned i muld, jord: frø må nedmuldes

nedom
nedom prep. og adv. ned til og videre (jf. nedenom): vi gikk nedom stasjonen på veien hjem | bli med nedom!

nedover
nedover prep. og adv. 1 springe nedover en skråning snobbe nedover se snobbe | det er gått nedover (bakke) med ham i det siste ɔ:han er blitt (legemlig, moralsk, økonomisk) svekket 2 nedover i Europa (jf. ned 2)

nedoverbakke
nedoverbakke (fam.) utforbakke unnabakke (i adverbiell bruk) det gikk lett nedoverbakke

nedpelse
nedpelse -ing(mest i pass. og som vbsubst.) pelse

nedpå
nedpå prep. og adv. 1 jf. ned legge, slenge seg nedpå litt 2 jf. nede han ruslet omkring nedpå stranden

nedrakking
nedrakking subst. -endet å rakke ned (på): denne uverdige nedrakking av motstanderne

nedre
nedre adj. komp. (se også nederst)som befinner seg lenger nede enn noe annet: en stjernes øvre og nedre deklinasjon | en nedre grense | Nedre Buskerud | de nedre klassetrinn komp. til ned(e)

nedrenne
nedrenne (mest i pass.) renne ned overrenne: vi ble nedrent av merkeselgere

nedrig
nedrig adj. -gemen sjofel: en nedrig handling mnty. 'lav'

nedrighet
nedrighet subst. -en, -erse -het

nedrimet
nedrimet -ede, adj.; jf. nediset antennen var helt nedrimet

nedringe
nedringe Ⅱ v. -et-ning(se også nedringning)utvide halsutskjæring nedover og til siden: kjolen bør nedringes litt 2. ledd ringe IV

nedringe
nedringeⅠ ; -ing(mest i pass. og perf. pt.) han ble nedringt av gratulanter 2. ledd ringe III

nedringning
nedringning subst. -en, -er1 det å nedringe 2 nedringet utskjæring: kjolen har dyp nedringning

nedrullet
nedrullet adj. -edesitte bak nedrullede gardiner

nedruste
nedruste -ning(mest i pass. og som vbsubst.) innskrenke militærstyrkene: landet ble nedrustet | nedrustningen etter første verdenskrig

nedrykk
nedrykk subst. -etnedrykking

nedrykking
nedrykking, -rykningsubst. -en(mest idr.) det å rykke ned (i klasse, divisjon): nedrykking fra 1. til 2. divisjon

nedsable
nedsable 'slakte': stykket ble nedsablet av kritikerne

nedsenkbar
nedsenkbar som kan senkes (ned under vannflate)

nedsenke
nedsenke et legeme nedsenket i vann

nedsette
nedsette -else1 redusere: nedsatte priser | nedsatt hørsel | straffen ble nedsatt fra 10 til 5 år –forringe nedverdige: nedsette en i folks omdømme | uttale seg nedsettende om noe | nedsettende bemerkninger 2 oppnevne: nedsette en komité, et utvalg 3 (refl.) slå seg ned etablere seg: nedsette seg som advokat, lege

nedside
nedside (mots. overside 1)på nedsiden av huset

nedskjære
nedskjære skjære ned: utgiftene ble nedskåret med 300 000 kroner | (især som vbsubst.) store nedskjæringer

nedskreven
nedskreven, -skrevetadj. -skrevet-skrevne, se nedskrive

nedskrive
nedskrive -ning el.(i bet. 1) -ing1 opptegne (mest i adjektivisk perf. pt.): nedskrevne opplysninger 2 oppføre noe (i et regnskap) til lavere verdi enn før: nedskrive gjeld | nedskrivning av utestående fordringer devaluere: dollaren ble nedskrevet

nedskrivningsbidrag
nedskrivningsbidrag offentlig bidrag til boligbyggende privatpersoner

nedskroting
nedskroting nedskroting av naturen

nedskyting
nedskyting nedskyting av fiendtlige fly

nedslag
nedslag 1 nedgående bevegelse av taktstokk på tung taktdel (t. forskj. fra oppslag) det å støte mot underlaget etter nedgående bevegelse: hopperen var ustø i nedslaget | sette nedslag markere nedslag som vist på fig. det å slå ned: prosjektilets nedslag | lynnedslag | meteornedslag | nedslag av røyk | det er nedslag i været (også konkret, se bet. 3) 2 (idr.) sted hvor skihopper har landet: hopplengden måles fra hoppet til nedslaget 3 dråpenedfall, især i form av yr, tåke: det er nedslag i været | kondensnedslag 4 reduksjon: nedslag i prisene | et nedslag på 10 %

nedslagbar
nedslagbar adj. -tsom kan slås ned: nedslagbare seter se -bar

nedslagning
nedslagning, -slåing(i boksing o. l.)

nedslagsdistrikt
nedslagsdistrikt distrikt hvorfra nedbøren har avløp til elv, vassdrag

nedslagsfelt
nedslagsfelt område hvor noe slår ned (f. eks. hvor prosjektiler lander ved skytebane) område hvor noe gjør sin virkning el. som dekkes av noe influensområde: jernbanens, sykehusets, butikksentrets nedslagsfelt

nedslipp
nedslipp det å slippe noe ned (fra fly) noe som slippes ned dropp

nedslitt
nedslitt adj. nedslitte dekk, veier

nedslående
nedslående adj. som gjør en motløs skuffende deprimerende: nedslående nyheter

nedslåing
nedslåing se nedslagning

nedslått
nedslått adj. trist mismodig motløs: han virket nedslått

nedslåtthet
nedslåtthet subst. -ense -het

nedsnø
nedsnø (mest som adjektivisk perf. pt.) bilen var nedsnødd

nedsprang
nedsprang (i gymnastikk, turn) nedsprang fra skranke

nedstamme
nedstamme være etterkommer (av) stamme II: han nedstammer fra Christian IV, fra en tysk adelsslekt

nedstemme
nedstemme -ing (mest i pt.) 1 en fiolin med nedstemt kvint ɔ:med e-streng stemt lavere enn vanlig jf. nedstilt2 gjøre motløs: vi ble litt nedstemt da vi forstod at planen hadde mislykkes | nedstemmende nyheter 3 stemme ned: han ble nedstemt av de andre

nedstemthet
nedstemthet -enjf. nedstemme 2

nedstigende
nedstigende adj. i nedstigende linje idet man teller generasjonene fra stamfaren og fremover i tiden

nedstigning
nedstigning subst. -en1 det å stige ned: han var redd under nedstigningen i sjakten 2 (om vei, terreng) en bratt nedstigning

nedstilt
nedstilt adj. (i slåttemusikk) spille med nedstilt bass ɔ:med basstrengen stemt en tone lavere enn vanlig jf. nedstemme 1

nedstrøk
nedstrøk (mus.) det å føre buen nedover (mots. oppstrøk)

nedstrøms
nedstrøms adv. og ub. adj. i retning med strømmen medstrøms

nedstyrtning
nedstyrtning (om fly)

nedstøve
nedstøve (mest som adjektivisk perf. pt.) møblene var helt nedstøvet

nedsummere
nedsummere (især i perf. pt.) summere til et tall nederst på en side el. i en kolonne

nedsunket
nedsunket adj. --sunkne, sitte nedsunket i fortvilelse, gjeld

nedsyltet
nedsyltet adj. -ede(fam.) være nedsyltet i forkjølelse

nedsøple
nedsøple -ing(mest i perf. pt. og som vbsubst.) forsøple: nedsøpling av naturen

nedtagelse
nedtagelse subst. -nnedtagelsen av Jesus fra korset

nedtegne
nedtegne -else el. -ingskrive ned feste til papiret

nedtelling
nedtelling (prosedyre for) siste tekniske kontroll (f. eks. av romfartøy, avsluttet med sekundtelling fra 10 til 0 før startøyeblikket): nedtellingen for neste romferd er begynt (også om sekundtellingene alene (f. eks. ved veddeløpsstart) og (fam.) i videre bet. om forberedelser til noe som skal skje) e. eng.

nedtellingsfase
nedtellingsfase være i nedtellingsfasen

nedtil
nedtil adv. jf. ned han la øret nedtil ɔ:til marken e. l.

nedtone
nedtone gjøre mindre vesentlig redusere betydningen av: formannen forsøkte å nedtone meningsforskjellen mellom fraksjonene i partiet | nedtone de negative sidene ved noe

nedtrappe
nedtrappe -ingredusere gradvis trappe ned: nedtrappe virksomheten e. opptrappe

nedtrekksmeny
nedtrekksmeny meny 3 som man får ved å trekke markøren nedover fra menylinjen øverst

nedtrykt
nedtrykt adj. mismodig forstemt: være nedtrykt over noe | en nedtrykt stemning

nedtrådt
nedtrådt adj. (om sko) nedslitt el. gått skjev så lesten har mistet formen (om fot) med nedsunket gelenk

nedtur
nedtur tur nedover el. sydover: vi så innom henne på nedturen fra seteren | vi hadde pent vær på nedturen til København nedgang tilbakegang: en økonomisk nedtur | være på nedtur | Sverige-kampen ble en nedtur for landslaget

nedtynget
nedtynget adj. -edevære nedtynget av sorger og bekymringer

nedved
nedved prep. og adv. jf. nede han stod nedved gjerdet

nedverdige
nedverdige -else; nedverdige seg til å gjøre noe gjøre noe som er under ens verdighet vanære: en nedverdigende uttalelse, handling e. ty.

nedvotere
nedvotere nedstemme 3

nedvurdere
nedvurdere anse som mindre verdifull sette lavere enn rimelig: det har vært en tendens til å nedvurdere Welhaven i forhold til Wergeland

nee
nee v. -et-ing(om måne) avta minke avl. av ne

nefas
nefas se per fas et nefas

nefritt
nefrịtt subst. -en1 grønnlig mineral (aktinolitt) jade 2 nyrebetennelse av gr. nefritis nyre-, avl. av nefros nyre

nefrolog
nefrolọg subst. -en, -ernyrespesialist se -log

nefrologi
nefrologịsubst. -enlæren om nyrene og nyresykdommene se -logi

nefrologisk
nefrolọgisk adj. -se -isk

negasjon
negasjọn subst. -en, -er1 (især log., sprv.) (be)nektelse diametral motsetning 2 nektelsesord lat. avl.; ○negere

negasjonsord
negasjọnsord nektelsesord

negasjonspartikkel
negasjọnspartikkel u- er en negasjonspartikkel

negativ
negativ Ⅰ subst. -et, -er(om fotografi) bilde hvor de i virkeligheten lyse partiene er mørke og omvendt (mots. positiv I) substantivering av negativ II

negativ
negativ Ⅱ adj. -t1 negative tall tall mindre enn 0, tall med fortegnet ÷ | landet har negativ handelsbalanse ɔ:underskudd i forholdet til utlandet | negativt flertall det at to mistillitsforslag tilsammen (men ikke hver for seg) oppnår flertall ufordelaktig minus-: i negativ retning, på den negative siden kan vi anføre at … 2 (fys., tekn.) en akkumulators negative pol den pol strømmen kommer til via en ytre ledning | negativ ladning | et negativt bilde se negativ I 3 et negativt svar ɔ:nektende, ikke svarende til forventningene | letingen har gitt negativt resultat ɔ:vært resultatløs | tuberkulinprøven gav negativ reaksjon ɔ:viste at kroppen var bakteriefri avvisende: han stilte seg negativ til forslaget | han var svært negativ surt kritiserende vrangvillig: en negativ person | negativ kritikk kritikk som bare trekker frem mindre gode sider lat. avl.; ○negere

negativisme
negativịsme subst. -n1 negativ holdning negativt livssyn 2 mer el. mindre sykelig trang til å gjøre det motsatte av hva man blir bedt om se -isme

negativist
negativịst subst. -en, -erse -ist

negativistisk
negativịstisk adj. -se -isk

negativitet
negativitẹt subst. -endet å være negativ

negatron
negatrọn subst. -et, -ernegativt ladet elektron (mots. positron) av negativ og elektron

neger
neger subst. -en, -e-gre(oppfattes ofte som nedsett.) person som tilhører el. stammer fra den mørkhudede befolkning i Afrika sør for Sahara farget svart (i sm. lignende uttr.) brun (solbrunet) som en neger | arbeide som en neger (oppfattes ofte støtende) slite hardt (eg. 'som en negerslave') sp.; portug. el. ital. negro eg. 'sort', lat. niger

negerarbeid
negerarbeid (uheldig, kan oppfattes støtende) trettende el. slitsomt (rutine)arbeid: korrekturlesing kan være det rene negerarbeid

negere
negẹre v. -te-ing(især log.) benekte (mots. affirmere) (sprv.) gjøre (setning, utsagn) nektende ty., lat. 'nekte'

negerkvarter
negerkvarter subst. -et, -er(eldre, uheldig betegnelse) bydel som bebos av svarte: negerkvarterene i amerikanske byer

negerslave
negerslave (hist.) slave med opprinnelse i Afrika sør for Sahara

negl
negl subst. -en, -erhornplate på ytterste finger- og tåledd: klippe neglene | bite negler (av nervøsitet, spenning) | være som en lus mellom to negler se lus 1 han er en hård negl ɔ:en stribukk norr. nagl

neglebit
neglebit subst. -enneglesprett

neglebiter
neglebiter subst. -en, -eperson som biter negler

neglemåne
neglemåne det hvite, halvmåneformede parti av neglen nærmest roten

neglerot
neglerot innerste del av negl

neglesprett
neglesprett subst. -enfrostsmerte i negler og fingertupper

negligeant
negligeant |-sjạng(t)| |--sjạngt|, adj. skjødesløs fr. pres. pt.; ○neglisjere

negligence
negligence |-ạngs(e)|subst. -nskjødesløshet fr., lat. avl.; ○neglisjere

neglisjé
neglisjẹ́subst. -en, -erufullstendig påkledning nattkjole fr. perf. pt.; ○neglisjere

neglisjere
neglisjẹre v. -te-ingikke bry seg om overse: neglisjere et forbud forsømme: neglisjere sin familie | neglisjere skolearbeidet fr., lat., av nec ikke, og legere samle, velge

negotiabel
negotiabel |negosiạbel|adj. -t-ble, (om verdipapir) omsettelig: en negotiabel veksel fr. avl. av négocier avhende

negotiabilitet
negotiabilitẹt subst. -enomsettelighet

negresse
negrẹsse subst. -n, -r(mest litt.) svart kvinne fr. avl.; ○neger

negrofil
negrofịl adj. -tvelvillig innstilt overfor fargede se fil-

negroid
negroịd adj. -som har svarte afrikaneres ytre kjennetegn: negroide ansiktstrekk avl. av negro, se neger

negro spiritual
negro spiritual |nigro spirritjuel|subst. en, -sreligiøs sang utviklet hos den fargede befolkning i USA, i tradisjon fra sydstatene eng., 2. ledd 'åndelig sang'

nei
nei Ⅰ subst. -et, -er-1 ordet 'nei': et klart nei 2 det å si nei avslag: hun gav ham sitt nei | vi fikk nei | stemme nei ɔ:mot et forslag substantivering av nei II

nei
nei Ⅱ interj. 1 som benektende svar, se også nei vel, nei visst 'er du ferdig?' 'nei' | 'du er vel ikke fornærmet?' 'nei, da' | (fam., e. sv.) takke nei til noe | svar meg nå ja eller nei | om jeg er fornøyd? både ja og nei | nei takk | han sier ikke nei (takk) til en dram ɔ:tar gjerne en | denne Karlsen – nei, Karlson var det visst han het | vi kan ikke ta nei for et svar ɔ:kan ikke slå oss til ro med et avslag | – (brukt fremhevende sist i setningen) han er ikke noen kjempe, nei 2 (i uttr. for tvil) se ja II 2 3 (i uttr. for innvending) nei men det har jeg da heller aldri sagt 4 (i uttr. for resignasjon) nei nei, når du ikke vil, så 5 (i utrop) nei, nå får det være nok! | (som uttr. for overraskelse) nei, så stor han er blitt! norr. nei, av nektelsespartikkelen né (ne) og eigi, se ei

neie
neie Ⅱ v. -de-ingbøye spissen av (spiker e. l. som er slått igjennom noe) norr. hneigja, kausativ til hníga, se neie I

neie
neie Ⅰ -etel.v. -de-inghilse el. vise ærbødighet ved å bøye knærne: småpikene neide høflig | neie for dronningen norr. hníga bøye seg

neie
neie Ⅲ -de el.v. -et-ing(sjøu.) feste midlertidig nederl. 'sy sammen'; jf. bineie

neigu
neigu |el. næggu|adv. (folk., fam.) neimen: det var neigu ikke rare maten! | 'tar du tilbake det du sa?' 'neigu om jeg gjør!' eg. nei Gud, jf. gud 2

neimen
neimen adv. (brukt forsterkende med bet. som 'virkelig') dette var neimen ikke noe morsomt (for å uttrykke nektende forsikring) neimen om jeg vet! sammentrukket av nei (så) menn se mann 2

neimenneske
neimenneske pessimistisk, negativt menneske

nei nei
nei nei se nei II 4

neisier
neisier subst. -en, -eperson som avslår, stemmer nei til noe

nei vel
nei vel interj.,adv. (brukt som svarord for å uttrykke samtykke, 'ordre mottatt' e. l.) 'og heretter kommer du ikke for sent!' 'nei vel!' | brukt oppsummerende, jf. vel II A 4de var ikke nettopp rike, nei vel, men de var lykkelige

nei visst
nei visst interj.,adv. (mer understrekende enn nei) 'vi greier det vel ikke.' 'nei visst!' | nei visst gjør vi ikke!

nek
nek subst. -et, -1 bunt avskårne kornstrå med aks: binde nek | sette opp nek til småfuglene 2 (fam.) dum, fjollet person sv., visstn. oppr. finsk

nekrofil
nekrofịl adj. -tsom lider av el. angår nekrofili: en nekrofil person | nekrofile tilbøyeligheter av gr. nekros lik, og -fil

nekrofili
nekrofilịsubst. -enperversitet som ytrer seg i seksuell tiltrekning til lik se -fili

nekrolog
nekrolọg subst. -en, -er(biografisk) minneartikkel over en avdød: skrive nekrolog over en mlat., se -log 2

nekromanti
nekromantịsubst. -endet å spå ved å mane de dødes ånder gr., 2. ledd manteia spådom

nekropol
nekropọl subst. -en, -ersamling gravplasser ved oldtidsby gravby gr. nekropolis

nekrose
nekrọse subst. -n, -rlokal vevsdød som følge av skade gr. 'hendøen'

neksus
neksus subst. -en, -er-(sprv.) forbindelse mellom ledd som hverken er sideordnet el. underordnet, især om forbindelsen, forholdet subjekt-verbal lat.; avl. av nectere flette

nekt
nekt subst. -ennektelse av noe: permnekt til nekte

nektar
nektar subst. -en1 gudedrikk i gresk mytologi særlig velsmakende drikk 2 sukkerholdig væske i blomster lat., gr.

nektarin
nektarịn subst. -en, -erden ferskenlignende stenfrukten Prunus persica med glatt skinn ferskenplomme eng. avl. ○nektar

nektarium
nektạrium subst. -iet, -ierplantekjertel som utskiller nektar honninggjemme

nekte
nekte v. -et-ing(se også nektelse)1 si nei til avslå: jeg nekter å gjøre noe slikt | nekte seg hjemme si at man ikke er hjemme | ikke nekte seg noe tillate seg alt | (iron.) vi kan ikke nekte oss fornøyelsen å minne om hva partiet hevdet da det var i opposisjon | en nektende setning, partikkel setning, partikkel som uttrykker et negativt forhold, en nektelse 2 erklære seg uenig benekte bestride: tiltalte nektet blankt | man kan ikke nekte (for) at det ser litt underlig ut | det lar seg ikke nekte, står ikke til å nekte at … visstn. avl. av mda. nege si nei

nektelse
nektelse subst. -n, -r1 nektende utsagn: anklagede fastholdt sin nektelse 2 nektende ord el. partikkel

nektelsespartikkel
nektelsespartikkel småord, ordelement som uttrykker nektelse

nekton
nekton subst. -etsamnavn på svømmende havdyr i motsetning til det passivt drivende plankton gr.; n. av nektos svømmende

nellik
nellik subst. -en, -er1 plante i slekten Dianthus i nellikfamilien (fam.) du er meg en nydelig nellik ɔ:en 'fin fyr, nydelig plante' 2 kryddernellik mnty., eg. 'liten nagle', e. utseendet av tørret kryddernellik

nellikfamilien
nellikfamilien plantefamilien Caryophyllaceae med bl. a. arve, stjerneblom, smelle og nellik

nellikolje
nellikolje eterisk olje av kryddernelliktreet

nellikspiker
nellikspiker liten, konisk stift med flatt hode

nelson
nelson subst. en, -nakkegrep i bryting: dobbelt nelson visstn. e. en eng. bryter, Nicholson

nem
nem adj. -t-mme, (litt.) lettvint: det er så nemt å gripe til unnskyldninger mest i sms. finger-, lære-, tungnem norr. næmr lærenem, avl. av nema se nemme II

nematode
nematọde subst. -n, -rrundorm avl. av gr. nema (gen. nematos) tråd

nemesis
nemesis subst. en skjebnens rettferdige gjengjeldelse (av f. eks. hovmod): det går en nemesis gjennom livet gr., eg. 'guddommelig hevn'

nemhet
nemhet subst. -en(litt.) lettvinthet (mest i uttr.): for nemhets skyld se -het

nemlig
nemlig adv. 1 (uthevende og forklarende) de tre som var til stede, nemlig Berg, Hansen og Næss | det er litt hektisk her i dag – jeg skal nemlig gifte meg 2 (fam., oftest for å understreke en annens utsagn) ja nettopp akkurat: 'og så må vi huske på å gi beskjed til reisebyrået.' 'nemlig!' mnty., eg. 'nevnt med navn'

nemme
nemme Ⅱ subst. -etlære (bare i ordtaket): hva man i ungdommen nemmer, man ei i alderdommen glemmer norr. nema ta, oppfatte, lære

nemme
nemme Ⅰ subst. -t(litt.) læreevne: ha et godt nemme (for noe) norr. næmi opplæring, kunnskapstilegnelse, avl. av nem

nemnd
nemnd subst. -enel.subst. -a, -eroffentlig utvalg kommisjon: opprette en nemnd | bli oppnevnt som medlem av en nemnd | (i sms.) husleie-, lignings- o. fl. norr. nefnd, avl. av nevne

nenne
nenne subst. -et(arkais.) få seg til: jeg nenner ikke å ta i det norr. nenna

nennsom
nennsom adj. -t-mme, varsom: dette må gjøres med nennsom hånd | berøre et pinlig emne på en nennsom måte avl. av nenne, se -som

nennsomhet
nennsomhet subst. -ense -het

neo-
neo- ny- gr. neos ny

neodym
neodỵm subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Nd) nylat.; av neo- og gr. didymos tvilling (idet neodym viste seg å være den ene delen av et formodet grunnstoff didym)

neofascisme
neofascisme italiensk fascisme etter 2. verdenskrig

neoimpresjonisme
neoimpresjonisme retning i malerkunsten i 1880- og 1890-årene preget av divisjonisme og pointillisme

neoklassisisme
neoklassisisme retning i musikken i det 20. årh. som i reaksjon mot romantikken opptok elementer fra førromantisk musikk jf. nyklassisisme

neolittisk
neolịttisk adj. -som tilhører en viss gruppe steinalderkulturer, især yngre 2. ledd avl. av gr. lithos stein

neologi
neologịsubst. -ennydannelse se -logi

neologisme
neologịsme subst. -nspråklig nydannelse nyord se -isme

neon
neon -etgrunnstoff av edelgassene (kjem. symbol Ne) gr. 'ny, det nye'

neonreklame
neonreklame reklame (især på bygning) av neonrør

neonrør
neonrør lysrør med neon

neoplasme
neoplạsme subst. -t, -r(med.) (ondartet) nydannelse svulstvekst av neo- og plasma

neopren
neoprẹn subst. -etsyntetisk gummi reg. varemerke; av neo- og isopren

nepaler
nepạler subst. -en, -einnbygger av, person fra Nepal

nepali
nepạli -en el.subst. et det offisielle språk i Nepal

nepalsk
nepạlsk adj. -se -sk

nepe
nepe subst. -n, -rkålplanten Brassica rapa norr. næpa, ags., lat. napus

neper
neper subst. en, -(symbol Np) enhet for størrelsesforhold, bl. a. svingnings-, bølgedempning (fag., for "nivå") e. den skotske matematiker J. Napier (latinisert Neper) 1550–1617

nepotisk
nepọtisk adj. -nepotistisk se -isk

nepotisme
nepotịsme subst. -nbegunstigelse av slektninger el. kjente, især ved besettelse av stillinger fr. el. ital. avl. av lat. nepos nevø, barnebarn, etterkommer, se -isme

nepotistisk
nepotịstisk adj. -se -isk

neppe
neppe adv. 1 nesten ikke bare så vidt knapt: jeg kjenner ham neppe | en neppe hørlig lyd | neppe var han kommet ut av det brennende huset før det raste sammen (brukt substantivisk) med nød og neppe så vidt 2 sannsynligvis ikke nok ikke: han blir neppe å treffe før i morgen | det tror jeg neppe besl. med norr. hneppr knapp

Neptun
Neptụn subst. havets gud i romersk mytol.: ofre til Neptun |vanligvis utt. nẹptun |kaste opp under sjøsyke lat.

neptuniade
neptuniạde subst. -n, -ridrettsleker for sjøfolk avl. av Neptun e. olympiade

neptunisk
neptụnisk adj. -en neptunisk bergart bergart avsatt under vann se -isk

neptunium
neptụnium subst. -etradioaktivt, metallisk grunnstoff (kjem. symbol Np) avl. av Neptun

nerd
nerd subst. -en, -er(fam.) intelligent, men usosial og litt 'rar' yngre person med én altoppslukende interesse 'ensporing' amer.-eng.; uviss oppr.

nereide
nereịde subst. -n, -r1 havnymfe i gresk mytologi (datter av havguden Nereus) 2 havbørsteorm i familien Nereidae gr.

nerts
nerts subst. -en(nå sj.) pelsverk av flodilder ty. Nertz 'flodilder', oppr. slav.

nerve
nerve subst. -n, -r1 streng(ebunt) som overfører impulser mellom hjerne/ryggmarg og kroppsdelene: skade en nerve | nervene i en tann (om mental styrke til å utholde fare, spenning o. a.) ha gode nerver | nerver av stål | ha (dårlige, svake) nerver være, lett bli nervøs | han har begynt å få nerver | han eier ikke nerver ɔ:er ikke redd for noe som helst | det går meg på nervene ɔ:gjør meg nervøs, irriterer sterkt 2 streng i et blad 3 (om kjernen, det vesentlige i noe) hovedveiene er landets nerver | hans spill er teknisk godt, men mangler nerve ɔ:åndelig innhold | en fortelling med dramatisk nerve ty., lat. 'sene, nerve'

nervebane
nervebane samling av utløperne fra sentrale nerver som løper parallelt

nervebunt
nervebunt han er en nervebunt ɔ:lar seg lett uroe el. bringe ut av balanse pga. nervøsitet

nervefeber
nervefeber tyfus

nervegass
nervegass gass i en gruppe stridsgasser som påvirker nervesystemet og lammer åndedrettsmuskulaturen

nervekrig
nervekrig drive nervekrig mot en bearbeide en motstander psykologisk slik at hans kampånd svekkes e. eng.; først brukt om Hitlers ekspansjonspolitikk i 1930-årene

nervepirrende
nervepirrende adj. som 'pirrer' nervene: en nervepirrende spenning meget spennende (og dramatisk): en nervepirrende opplevelse | vi opplevde noen nervepirrende minutter

nervepåkjenning
nervepåkjenning psykisk påkjenning

nervesammenbrudd
nervesammenbrudd psykisk sammenbrudd

nervesentrum
nervesentrum gruppe samvirkende nerveceller

nerveslitende
nerveslitende adj. psykisk belastende som går en på nervene: et nerveslitende arbeid

nervesvak
nervesvak som har dårlige nerver

nervesystem
nervesystem nett av nerver 1

nervevev
nervevev subst. -et, -se vev II 1

nervevrak
nervevrak person med svært dårlige ('ødelagte') nerver: krigen gjorde ham til nervevrak

nervøs
nervø̣s adj. -t1 som angår nervene: nervøse lidelser, impulser | nervøst hjerte især om stikking og tyngdefornemmelser i brystet el. uregelmessig hjertevirksomhet 2 som vitner om dårlige nerver: en nervøs trekning i ansiktet urolig engstelig: han er nervøs hver gang han er oppe i et fly | være nervøs for noe | han var nervøs for henne ɔ:urolig på hennes vegne | et nervøst marked fr., lat. 'senesterk'; nåværende bet. fra det 19. århundre

nervøsitet
nervøsitẹt subst. -endet å være nervøs sjelelig urotilstand: plages av nervøsitet | få bukt med, overvinne nervøsiteten

nes
nes subst. -et, -smalt landstykke som stikker ut i sjøen norr. nes

nesbu
nesbu subst. -en, -er1 (om no. forh.) person som bor på et nes 2 person fra Nes på Romerike

nese
nese subst. -n, -rA (i alm. bruk) 1 ansiktsdel hvor lukteorganene sitter, (anat. også om hulrommet innenfor): rett, krum, romersk nese | pusse nesen | pille nese ha ben i nesen se ben I | en lukt som river i nesen | hunden har en god nese ɔ:luktesans kunstsamlerens fine nese ɔ:bedømmelsesevne, sans for det verdifulle | få lang nese bli narret 2 fremspringende, spiss fremre del: flyets nese B (i uttr. med vb.) peke nese av en (for å erte el. triumfere) | sette nesen i sky (som tegn på overlegenhet) (fam.) ligge med nesen i været være død | stikke nesen i noe blande seg opp i noe (man ikke har noe med) | (bare) stikke nesen innenfor avlegge et ganske kort besøk | vende nesen hjemover reise hjem C (i uttr. med prep.) 1 av (fam.) som snytt ut av nesen på se snyte I 1 2 etter gå etter nesen ɔ:rett frem | trekke en etter nesen gjøre med en hva man vil 3 for bussen gikk rett for nesen på oss 4 fra ikke huske fra nese til munn være svært glemsom 5 i pille seg i nesen | det kan du bite deg i nesen på det kan du være aldeles trygg på | han sa det like opp i nesen på sjefen ɔ:like til ham 6 om være blek om nesen 7 på falle, gå på nesen | han fikk seg en på nesen | grine, trekke, rynke på nesen av noe se ned på, være utilfreds med noe | (ikke) la seg pille på nesen (ikke) la seg dupere, holde for narr 8 ved ta en ved nesen lure, snyte en norr. nǫs, pl. nasir

neseblod
neseblod blø neseblod

nesebor
nesebor subst. -et, -enhver av åpningene i nesen: tette nesebor | hestens nesebor dirret 2. ledd norr. bora hull

nesedråper
nesedråper medisin (især mot neseforkjølelse) til å dryppe i nesen

nesefisk
nesefisk hell i begynnelsen av kortspill: nesefisken er aldri god eg. 'fisk man får før de andre fiskerne får noe'

nesegrev
nesegrev (fam.) (person med) lang nese nesevis person

nesegrus
nesegrus adv. og adj. med ansiktet mot jorden: han falt nesegrus (som adj.) nesegruse beundrere | nesegrus beundring 2. ledd av dial. gruv foroverbøyd

nesehjul
nesehjul (på fly)

nesehule
nesehule hulrom innenfor nesen

neselyd
neselyd lyd som helt el. delvis frembringes gjennom nesen (i norsk m, n og ng) nasal

nesemusling
nesemusling enhver av de tre benplatene som springer frem fra sideveggene i nesehulen

nesering
nesering (på okse)

neserot
neserot overgangsparti mellom nese og panne

nesesjø
nesesjø stampesjø

nesestyver
nesestyver subst. -en, -eslag på nesen få en nesestyver få en kraftig irettesettelse, lærepenge e. ty.

nesetipp
nesetipp ytterste spiss av nesen: rennende nesetipp han kan ikke se ut over sin egen nesetipp ɔ:er sneversynt

nesevinge
nesevinge bruskbue omkring neseboret

nesevis
nesevis uforskammet: en nesevis guttehvalp | et nesevist svar mnty. el. e. ty.

nesevishet
nesevishet subst. -en1 det å være nesevis 2 nesevis ytring se -het

neshorn
neshorn hovdyr av familien Rhinocerotidae med horn på nesepartiet e. ty. Nashorn som igjen er en oversettelse av gr. rhinokeros

neshornbille
neshornbille billen Oryctes nasicornis (Norges største bille)

neskonge
neskonge se nessekonge

nesle
nesle subst. -n, -rplante i slekten Urtica eldre netla besl. med nett I

neslecelle
neslecelle giftcelle på nesledyr o. a.

nesledyr
nesledyr polyppdyr (Cnidaria) med neslecelle

nessekonge
nessekonge, (i bet. 1) neskonge1 (om norr. forh.) småkonge (som bare er herre over et nes) 2 (overf., nedsett.) person med stor innflytelse på et småsted 'småkonge' e. norr.

nest
nest Ⅰ subst. -et, -lite sting (til foreløpig festing av noe) til neste III

nest
nest Ⅱ adv. nærmest like etter: stortingspresidenten er den høyeste i landet nest (etter) kongen | Femunden er Norges nest største innsjø | nest best, minst eg. superl. til nær, jf. neste II

neste
neste Ⅰ subst. -nmedmenneske(r): du skal elske din neste som deg selv (Matt. 22.39) substantivering av neste II, e. lat.proximus, som igjen er en gjengivelse av gr. plesios

neste
neste Ⅱ ub. adj. nærmest følgende: neste morgen | neste gang kan vi møtes hos meg | neste sak på dagsordenen | hvor langt er det til neste bensinstasjon? | vi skal av på neste (stoppested) | værsågod neste! | neste søndag (sagt senere enn de 2–3 første dagene i uken) søndagen etter førstkommende | neste høst oftest (t. forskj. fra til høsten) om neste års høst norr. næstr eg. superl. til nær, jf. nest II

neste
neste Ⅲ v. -et-ingsy midlertidig (sammen): neste (sammen) en kjole norr. nesta

nestekjærlig
nestekjærlig en nestekjærlig person, handling

nestekjærlighet
nestekjærlighet kjærlighet til medmenneskene uselvisk kjærlighet: føle nestekjærlighet til neste I

nestemann
nestemann person som står for tur, følger etter

nesten
nesten adv. 1 omtrent: nesten ingen av oss visste om det | jeg er nesten sikker | det hadde jeg nesten glemt | han er nesten (oppimot) 2 meter på strømpelesten (trykksterkt) vi greide det nesten (ordtak) nesten slår ingen mann av hesten det som ikke er helt fullbyrdet, blir uten virkning 2 (brukt for å gjøre utsagnet noe ubestemt) vel 'faktisk': vi får nesten se å komme oss hjem | jeg tror nesten det visstn. akk. sg. av neste II

nestenulykke
nestenulykke (mest fam.) situasjon som så vidt ikke ender i en ulykke

nestenvirkelighet
nestenvirkelighet tilstand av tilsynelatende (og selvopplevd) virkelighet fremkalt av dataprogram og -teknikk (med tredimensjonalt skjermbilde, musikk o. a.) avløserord for eng. virtual reality

nestformann
nestformann viseformann nestleder

nestkommanderende
nestkommanderende subst. en befalingsmann nærmest under sjefen (mil. fork. NK): kompaniets nestkommanderende

nestleder
nestleder person med rang nest etter leder nestformann

nestor
nestor subst. -en, -er |el. -tọrer|dyktig og erfaren eldstemann: N.N. har spilt 78 landskamper og er lagets nestor gr., navn på en konge som var med mot Troja som olding

nestsjef
nestsjef jf. nestformann, nestleder

netsuke
netsuke |netske|subst. -n, -rjapansk belteknapp av utskåret tre, elfenben el. horn jap.

nett
nett Ⅰ subst. -et, -1 flettverk av tråd: nettet på en tennisbane | (ofte i sms.) hår-, moskitonett o. fl. | edderkoppen spinner sitt nett bærenett (også om lignende av stoff, plast e. l.): får du plass til varene i nettet? (idr.) etter to minutters spill lå ballen i nettet (med tanke på fangstgarn) gå i nettet (vanligere: garnet) gå i fellen | nettet snører seg sammen om ham han ringes inn (av politiet) | vikle seg inn i et nett av løgner, selvmotsigelser 2 system av forbindelseslinjer: veinett, jernbanenett forkortet form av nettverk spenningen på nettet er 220 volt | den viktige meldingen gikk straks ut på nettet Internett: surfe på nettet | legge ut (hjemme)sider på nettet norr. net

nett
nett Ⅱ adj. -1 pen ganske tiltalende: et nett lite hus chic: hun er liten og nett | en nett kjole 2 ikke ubetydelig: parfyme til den nette sum av 70 000 kroner 3 'nydelig': dette var en nett historie | nå sitter vi nett i det ty., fr., lat., sm. ord som nitid

nettadresse
nettadresse adresse på Internett

nettball
nettball 1 (i tennis o. l.) ball som går i nettet 2 volleyball

nettbank
nettbank system som kan betjene bankkunder via internett

nettbrett
nettbrett liten, flat datamaskin med berøringsskjerm, uten vanlig tastatur

nettbryter
nettbryter 1 bryter som åpner el. stenger strømtilførsel av/på-knapp 2 apparat i spissen av torpedo til å bryte hull i torpedonett med

nettbutikk
nettbutikk jf. nettbank

nettdesign
nettdesign utforming av nettsider

nette
nette v. -et-ing(idr.) lage mål avl. av nett I

nettelduk
nettelduk fint batiststoff nty. 'nesleduk'; idet trådene oppr. ble laget av neslebast

netthendt
netthendt adj. nevenyttig dyktig til manuelt presisjonsarbeid til nett II

netthet
netthet subst. -ense -het

netthinne
netthinne innerste øyehinne, hvor synsinntrykkene dannes e. ty. Netzhaut som gjengir mlat. retina avl. av rete nett

netting
netting subst. -en, -erståltrådnett eng.

nettleie
nettleie leie av (elektrisitets)nett

nettleser
nettleser dataprogram som man tar seg frem på internett med

nettmave
nettmave, -magedel av formaven hos drøvtyggere e. ty.

nettnylon
nettnylon nylon med nettlignende masker (fam.) strømper av slik nylon

netto
netto Ⅰ subst. -en, -er1 nettofortjeneste, nettobeløp e. l.: det ble 1000 kroner i ren netto | dele nettoen resultat til syvende og sist essens: hva blir nettoen av dette? 2 spøkef., jf. netto II 2 i bare nettoen

netto
netto Ⅱ adv. og ub. adj. 1 beregnet med fradrag av det som i vedkommende tilfelle faller utenfor: appelsinene veier 50 kg netto ɔ:når emballasjevekten trekkes fra | han tjente 300 kroner netto, netto fortjeneste var 300 kroner ɔ:når omkostningene ble trukket fra | brutto for netto se brutto II 2 (spøkef.) naken: han spankulerte omkring helt netto ital., sm. ord som nett II

nettofortjeneste
nettofortjeneste fortjeneste når kostnader er trukket fra

nettonasjonalprodukt
nettonasjonalprodukt bruttonasjonalprodukt med fradrag av verdien av slit og foreldelse

nettopp
nettopp adv. 1 (om tid) for et øyeblikk siden akkurat: vi har nettopp snakket om deg | det skjedde nå nettopp | jeg kommer nettopp fra frisøren | vi sitter nettopp og snakker om deg 2 nøyaktig akkurat: men det var jo nettopp det jeg mente | de er ikke nettopp perlevenner av nett II ogopp; eg. 'helt opp, presis regnet'

nettotonnasje
nettotonnasje volum av skips passasjer- og lasterom målt i registertonn (à 2,83 m³)

nettovekt
nettovekt jf. netto II 1

nettredaktør
nettredaktør redaktør for et nettsted el. en nettavis

nettsamfunn
nettsamfunn samlingssted på Internett hvor personer oppretter en profil og kommuniserer med hverandre

nettside
nettside jf. hjemmeside, nettsted

nettsted
nettsted internettside(r) med en bestemt adresse e. eng. web site

nettsurfer
nettsurfer se surfe

nettvegg
nettvegg (idr.) sidevegg på målbur

nettverk
nettverk 1 sammenkoblede elektriske komponenter elektrisk ledningssystem forbundet med kraftverk el. (telefon)sentral, vanligvis kalt nett 2 system nett: et nettverk av veier, kanaler et nettverk av lovbestemmelser | det sosiale nettverk de personer el. grupper man har nær kontakt med (og kan få hjelp og støtte av) delvis e. eng. network

nettvinge
nettvinge insekt av ordenen Neuroptera, med hinneaktige vinger forsynt med årenett

neume
neume |nøyme|subst. -n, -rnotasjonstegn i middelalderens kirkemusikk gr. 'tegn, vink'

neur-
neur-, neuro-se nevr(o)-

neutrino
neutrino se nøytrino

neutron
neutrọn |nev-| se nøytron

neutrum
neutrum se nøytrum

neve
neve subst. -n, -r1 hånd: spytte i neven(e) og ta fatt | slåss med, en kamp på tørre never ɔ:uten våpen | gå løs på en med knyttede never | da jeg var en neve stor ɔ:ganske liten 2 håndfull: en neve salt norr. hnefi

nevefull
nevefull subst. -en, -erneve 2 håndfull

nevekamp
nevekamp (mest hist.) kamp med bare never

nevenyttig
nevenyttig som har godt håndlag flink med hendene

never
never subst. -en, nevrebjerkebark norr. næfr

neverett
neverett rettløs tilstand hvor den sterkeste gjør hva han vil e. ty.

neverkont
neverkont se kont

neverskrukke
neverskrukke kurv, spann e. l. av never se skrukke I

nevestein
nevestein (arkeol.) redskapsstein som faller godt i hånden, og som i den andre enden er tilhugget i en spiss e. fr.

nevetak
nevetak håndtrykk

nevetakes
nevetakes -tokesta hverandre i hånden

nevnd
nevnd se nemnd

nevne
nevne v. -te-ing(se også nevnelse)1 kalle benevne: nevne en ting ved dens rette navn 2 si omtale: ikke nevn et ord om det! | verd(t) å nevne | nevne opp (regne opp) sine forfedre | som før nevnt | byen er nevnt første gang i år 324 | de nevnte forhold (jf. forannevnt) | jeg skal ikke nevne navn | ingen nevnt, ingen glemt (sagt når man f. eks. retter en takk til noen uten å nevne hver enkelt) norr. nefna

nevneform
nevneform nominativ subjektsform