nakke
nakke subst. -n, -r1 bakre del av halsen: være kortklipt i nakken | ha vondt i nakken | bære en sekk på nakken ha øyne i nakken være meget påpasselig | puste en i nakken se puste 1 | han har fått hele familien på nakken ɔ:til fiende, imot seg | ta seg selv i nakken ta seg sammen | ta bena på nakken stikke av i full fart, skynde seg | en rolle som noen hver kan brekke (knekke) nakken på ɔ:ikke makte, 'forløfte seg på' 2 rygg på kniv el. øks: egg og nakke; bakre del, bakside av noe (f. eks. minebor, fiolinhals) (sjøu.) ryggside av krok i blokk norr. hnakki

nakkedrag
nakkedrag 2. ledd drag I 6

nakkegrop
nakkegrop avlang fordypning i nakken

nakkeskinn
nakkeskinn bære katten i nakkeskinnet

nakkeskudd
nakkeskudd skudd som går gjennom hodet bakfra: han ble henrettet ved nakkeskudd

nakkesleng
nakkesleng subst. -en, -erwhiplashskade i nakken

nakkestikk
nakkestikk (sjøu.) stikk om nakken på krok

nakkestøtte
nakkestøtte 1 støtte for nakken: ha god nakkestøtte 2 (konkret) nakkestøtten på et bilsete

nal
nal subst. -en, -ergummilist på håndtak, brukt til bl. a. vindusvask av navnet Lahn stavet baklengs

nam
nam se nam-nam

namdaling
namdaling subst. -en, -erinnbygger av Namdalen se -ing 2

namdalsk
namdalsk adj. -se -sk

namibier
namịbier subst. -en, -einnbygger av, person fra Namibia

namibisk
namịbisk adj. -se -isk

nam-nam
nam-nam interj. brukt for å uttrykke at noe smaker godt (i barnespr., substantivert) noe godt: kom, skal du få nam-nam etterligning av småbarns lyder når de spiser noe godt

namsmann
namsmann tjenestemann som utfører tvangsauksjon, utpanting o. a. 1. ledd norr. nám ervervelse

namsmyndighet
namsmyndighet den myndighet som medvirker ved tvangsfullbyrdelse

namsosing
namsosing subst. -en, -erinnbygger av Namsos se -ing 2

namsrett
namsrett by- el. herredsrett når den medvirker ved tvangsfullbyrdelse

nanisme
nanịsme subst. -nekstrem kortvoksthet (med kroppshøyde under ca. 145 cm for menn og ca. 135 cm for kvinner) dvergvekst avl. av gr. nan(n)os dverg, se -isme

nanking
nanking -en el.subst. -etart bomullstøy av naturlig gulfarge, oppr. fremstilt i Kina e. byen Nanking

nano-
nano- (fork. n) uttrykker en milliardtedel i sms. med måleenheter: nanometer, -sekund av lat. nanus dverg

nansenpass
nansenpass identitetskort (gyldig som pass) for flyktninger i mellomkrigstiden e. Fridtjof Nansen

napalm
napalm subst. -enbrannstoff i bomber og flammekastere eng., av na ftenat og palm itat

napoleonshatt
napọleonshatt trekantet lekehatt av papir

napoleonskake
napọleonskake butterdeigskake med mellomlag av krem og med glasur oppå

napolitaner
napolitạner subst. -en, -einnbygger av Napoli i Italia se -aner

napolitansk
napolitạnsk adj. -se -sk

napp
napp subst. -et, -det å nappe (en enkelt gang), især om fisks rykk i snøre: vi fikk ikke et napp | det gikk i rykk og napp ɔ:i små stykker, ujevnt, med avbrudd med denne seieren fikk laget sitt første napp i vandrepokalen til nappe

nappa
nappa subst. -enspesialbehandlet lamme-, saue- el. geiteskinn doggskinn e. byen Napa i California

nappe
nappe v. -et-ing1 rykke lett: fisken napper i snøret | han nappet meg i skulderen (med overgang til bet. 2) nappe vesker 2 stjele: reven har vært og nappet en høne 3 (i pass. form) prøve krefter slåss: nappes med en | det skal vi nappes om det skal vi bli to om norr. hneppa presse, trykke

nappetak
nappetak (mindre) basketak

nardus
nardus subst. -en, -ersamnavn på visse velluktende planter (Nardostachys) olje, salve av disse plantene lat., gr., oppr. semittisk

nargile
nargịle subst. -n, -rorientalsk vannpipe pers., sanskr. 'kokosnøtt', idet beholderen oppr. var et kokosnøttskall

narhval
narhval tannhvalen Monodon monoceros omdannet av norr. náhvalr likhval, e. dyrets gulgrå farge

narko
narko subst. -en(fam.) kortord for narkotika

narko-
narko- 1 (med.) søvn- bedøvelses- dvale- 2 (fam.) narkotika-

narkoman
narkomạn Ⅰ subst. -en, -ernarkotiker (fam., i sms.) person med 'sykelig' trang til det som 1. ledd utsier: arbeids-, treningsnarkoman av narkose og -man

narkoman
narkomạn Ⅱ adj. -tsom angår narkomani: han har narkomane tilbøyeligheter | de narkomane

narkomani
narkomanịsubst. -enavhengighet av narkotiske midler se -mani

narkose
narkọse subst. -n, -r(fullstendig) bedøvelse gr.

narkoselege
narkọselege anestesilege

narkotika
narkọtika subst. -en(koll.) narkotiske midler: narkotikaen har ødelagt ham se også narkotikum

narkotikahund
narkọtikahund hund som er trenet til å snuse opp narkotika, f. eks. i tollkontroll

narkotiker
narkọtiker subst. -en, -eperson som er henfallen til bruk av narkotika e. lat., gr.

narkotikum
narkọtikum subst. -et, -ka, best. form -kaene (se også narkotika)stoff (rusgift) som virker stimulerende, og som med tiden lammer nervesystemet bedøvende og smertestillende middel: misbruk av narkotika (litt.) stimulerende middel i sin alm.: ideologiske narkotika gr. avl.; ○narkose

narkotisere
narkotisẹre v. -te-ing1 bedøve 2 utsette for, ødelegge ved narkotikapåvirkning: narkotiserte mennesker avl. av narkotikum

narkotisk
narkọtisk adj. -bedøvende smertestillende stimulerende: narkotiske stoffer narkotika-: narkotisk rus e. gr., se -isk

narr
narr subst. -en, -er1 (hist.) klovn ved hoff: kongens narr person som gjør seg til el. lar seg dirigere, kommandere (for å tekkes en): jeg går ikke her som en narr for deg! | gjøre en til narr drive gjøn med en | holde en for narr drive gjøn med en, narre en med tomme løfter 2 narraktig person: han er en innbilsk narr | gjøre seg til narr | – gjøre narr av en spotte en ty.

narraktig
narraktig |el. nạrr-|adj. -forfengelig innbilsk se -aktig

narraktighet
narrạktighet subst. -en, -erdet å være narraktig narraktig handling, ytring e. l. se -het

narrasjon
narrasjọn subst. -enfortellende fremstilling handling fr., lat. vbsubst. til narrare fortelle

narrativ
narrativ adj. -tfortellende: de narrative avsnitt i Bibelen som angår handlingsgangen i litterært verk lat.

narrativitet
narrativitẹt subst. -enfortellende karakter

narratologi
narratologịsubst. -enlæren om fortellende teksters struktur fortelleteori se -logi

narrator
narrạtor subst. -en, -er |-tọrer|(i episk teater) den som kommenterer handlingen el. episodene lat. 'forteller'

narre
narre v. -et-inglure holde for narr: da han så at julenissen hadde farens kalosjer på, skjønte han at han var blitt narret | narre en april | narre en til å gjøre, tro noe | (fam.) narr meg ikke til å le! (især:) at du kan si (el. påstå) noe så dumt! | narre en med seg | narre noe fra en ty.

narreri
narreri subst. -etsludder narraktig påfunn se -eri

narresmokk
narresmokk smokk som gis spedbarn å tørrsuge på

narrestrek
narrestrek latterlig, narraktig påfunn: disse lange seremoniene er noen narrestreker

narrifas
narrifas subst. -en, -ernarraktig person eldre ty. Narrifax

narsiss
narsịss subst. -en, -erplante i slekten Narcissus i narsissfamilien (Amarylidaceae), f. eks. påske- og pinselilje gr., eg. 'den plante som spiret frem på Narkissos' dødssted'

narsissisme
narsissịsme subst. -ndet at en persons (erotiske) følelser og drifter er rettet mot ham selv i stedet for mot en annen selvkjærlighet selvdyrkelse avl. av Narkissos, i gr. mytol. navn på en ung mann som ble forelsket i sitt eget speilbilde

narsissistisk
narsissịstisk adj. -selvnytende se -isk

narv
narv subst. -en, -er1 side av læret hvor hårene har sittet 2 mønster som presses inn i lær, papir e. l. mnty. nar(v)e arr

narve
narve v. -et-ingforsyne med (kunstig) narv

narvikværing
narvikværing subst. -en, -erinnbygger av Narvik se -væring

narvside
narvside hårside på skinn, lær (mots. kjøttside)

nasal
nasạl Ⅰ subst. -en, -er(sprv.) neselyd: de norske nasalene er m, n og ng substantivering av nasal II

nasal
nasạl Ⅱ adj. -tsom hører til nesen som frembringes gjennom nesen: stemmen hadde en eksotisk, nasal klang | nasale lyder mlat. avl. av lat. nasus nese

nasalere
nasalẹre v. -te-inggjøre nasal: fransk har nasalerte vokaler avl. av nasal II

nasalitet
nasalitẹt subst. -ennasal uttale (i lydskrift oftest betegnet med ~ over vedk. bokstav) fr. avl.; ○nasal II

nasallyd
nasạllyd nasal I nasalklang

nasareer
nasarẹer subst. -en, -emann fra Nasaret (i best. form) Kristus (i pl.) om de første kristne avl. av Nasaret

nasjon
nasjọn subst. -en, -ergruppe folk som utgjør el. føler seg som en enhet i historisk, politisk, kulturell og ofte språklig henseende, og som oftest er begrenset til ett geografisk område: den franske nasjon | De forenede el. forente nasjoner (fork. FN) samtlige innbyggere i et land folk: hele nasjonen sluttet opp om appellen | en krigersk nasjon | er vi blitt en nasjon av forsøplere? fr., lat. 'fødsel, slekt'

nasjonal
nasjonạl adj. -t1 som består av, hører til, angår et folk: nasjonale minoriteter | de nasjonale myndigheter | på det nasjonale plan (t. forskj. fra lokal, internasjonal, overnasjonal) 2 folkeeiendommelig: en nasjonal kultur | nasjonal selvgodhet | føre en nasjonal politikk ɔ:som bygger på og hevder det tradisjonsbundne hos et folk, som fremmer folkets og landets interesser | han er utpreget nasjonal fr., senlat. avl.; ○nasjon

nasjonalbank
nasjonạlbank sentralbank

nasjonalbudsjett
nasjonạlbudsjett budsjett over et lands samfunnshusholdning og transaksjoner med utlandet i det kommende år (jf. statsbudsjett, nasjonalregnskap)

nasjonaldag
nasjonạldag årlig festdag til minne om en viktig begivenhet i en nasjons historie: 17. mai er Norges nasjonaldag

nasjonaldrakt
nasjonạldrakt drakt som er særegen for innbyggerne i et land, f. eks. kimono i Japan

nasjonalfarge
nasjonạlfarge (mest i pl.) (oftest) farge(ne) i flagg eller riksvåpen

nasjonalformue
nasjonạlformue et lands samlede realkapital med tillegg av fordringer på utlandet og fradrag av gjeld til utlandet

nasjonalforsamling
nasjonạlforsamling folkevalgt lovgivende forsamling parlament: Stortinget er Norges nasjonalforsamling e. fr., eg. om Assemblée Nationale 1789–91

nasjonalfugl
nasjonạlfugl fugl utvalgt som den mest representative for et land (i Norge fossekall)

nasjonalfølelse
nasjonạlfølelse følelse av å være el. tilhøre en nasjon samhørighetsfølelse i en nasjon

nasjonalgalleri
nasjonạlgalleri sentralt museum for et lands bildende kunst

nasjonalgarde
nasjonạlgarde 1 væpnet fransk borgermilits 1789–1872 2 frivillig milits i USAs enkeltstater, underlagt guvernøren

nasjonalgave
nasjonạlgave gave fra en nasjon til dens statsoverhode, til en særlig fortjent borger el. til en annen nasjon

nasjonalhymne
nasjonạlhymne (utenl.) nasjonalsang el. melodi (uten tekst) med slik funksjon

nasjonalinntekt
nasjonạlinntekt nasjonalprodukt med tillegg av renter og dividender fra utlandet og fradrag av renter og dividender til utlandet

nasjonalisere
nasjonalisẹre v. -te-inggjøre til statseiendom fr. avl.; ○nasjonal

nasjonalisme
nasjonalịsme subst. -n1 ideologi el. politikk som sterkt fremhever det nasjonale (el. nasjonalitetsprinsippet) 2 nasjonalfølelse som får uttrykk i en aggressiv el. nedvurderende holdning til andre nasjoner fr. avl.; ○nasjonal,, se -isme

nasjonalist
nasjonalịst subst. -en, -er1 tilhenger av nasjonal selvstendighetspolitikk: de irske nasjonalister 2 tilhenger av nasjonalisme 2 se -ist

nasjonalistisk
nasjonalịstisk adj. -se -isk

nasjonalitet
nasjonalitẹt subst. -en, -er1 det å tilhøre en nasjon nasjonaleiendommelighet: bevare sin nasjonalitet 2 nasjon folkeslag: i verdensbyene ser man folk av alle nasjonaliteter fr. avl.; ○nasjon

nasjonalitetsbevis
nasjonalitẹtsbevis offentlig dokument som viser et skips nasjonalitet

nasjonalitetsmerke
nasjonalitẹtsmerke merke som viser bilers, flys og fartøyers hjemland

nasjonalitetsprinsipp
nasjonalitẹtsprinsipp det prinsipp at en enhetlig folkegruppe bør danne sin egen stat

nasjonalkarakter
nasjonạlkarakter den norske nasjonalkarakter det typiske ved norsk lynne

nasjonalkommunisme
nasjonạlkommunisme kommunisme i de enkelte land (t. forskj. fra Marx' og Lenins 'verdenskommunisme')

nasjonallitteratur
nasjonạllitteratur (sentral) litteratur i en nasjon

nasjonalpark
nasjonạlpark område hvor hele naturmiljøet (planter, dyr, natur- og kulturminner) er vernet mot inngrep: Rondane nasjonalpark

nasjonalprodukt
nasjonạlprodukt se bruttonasjonalprodukt

nasjonalregnskap
nasjonạlregnskap regnskap over et lands samfunnshusholdning og transaksjoner med utlandet i et år (jf. nasjonalbudsjett)

nasjonalromantikk
nasjonạlromantikk åndsstrømning på 1800-tallet (i Norge ca. 1840–70), hvor interessen for fortiden og det folkeeiendommelige er et vesentlig trekk dannet av Immanuel Ross 1894

nasjonalsang
nasjonạlsang fedrelandssang som har fått status som et lands offisielle sang: 'Ja, vi elsker' er Norges nasjonalsang

nasjonalsosialisme
nasjonạlsosialisme antidemokratisk, antisemittisk bevegelse (især om den tyske, ved makten 1933–45) nazisme

nasjonalstat
nasjonạlstat stat som i alt vesentlig består av én nasjon

nasjonalteater
nasjonạlteater teater som særl. skal tjene den hjemlige dramatiske diktning: Nationaltheatret i Oslo åpnet 1. september 1899

nasjonsbygging
nasjọnsbygging oppbygging av samhold og nasjonal identitet i en (ny) nasjon

naske
naske v. -et-ingsmåstjele: i en selvbetjeningsforretning naskes det årlig for titusenvis av kroner mnty.

naskeri
naskerịsubst. -et, -erse -eri

nat
nat subst. -en, -erfuge, åpning mellom plankene i dekk eller skuteside mnty. 'søm, sammenføyning', besl. med nähen sy

natalitet
natalitẹt subst. -enfødselshyppighet (jf. mortalitet) fr. avl. av lat. natalis fødsels-

Natasja
Natạsja betegnelse for den jevne russerinne (jf. Ivan)

nate
nate v. -et-ingavkjøle og motvirke sprekkdannelse i dekk (og skuteside) ved å slå vann over avl. av nat

nater
nater adj. -t-tre, 1 energisk kraftig 2 hissig oppfarende: bli nater over noe besl. med et vb. *nate gnage

natig
natig adj. - (dial.) 1 energisk nærig behendig smart 2 arg

nativ
natịv adj. -tmedfødt naturlig lat.

nativisme
nativịsme subst. -n(filos.) teori om at visse begreper og ideer er medfødt se -isme

nativistisk
nativịstisk adj. -se -isk

nativitet
nativitẹt subst. -en1 (i astrologi) stjernehimmelens stilling idet et menneske fødes fødselshoroskop 2 natalitet fr., lat. 'fødsel'

NATO
NATO Den nordatlantiske forsvarspakt, Atlanterhavspakten eng., fork. av North Atlantic Treaty Organization

natostilling
natostilling, NATO-stillingstilling (først utprøvet i NATO) som en bevisstløs legges i ('stabilt sideleie')

natrium
natrium subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Na) sa. oppr. som natron

natriumhydrogenkarbonat
natriumhydrogenkarbonat (jf. natron)natriumforbindelse brukt i bl. a. bakepulver og som konserveringsmiddel

natriumhydroksid
natriumhydroksid natriumforbindelse (NaOH) fremstilt ved elektrolyse av natriumklorid kaustisk soda

natriumklorid
natriumklorid subst. -etkoksalt

natron
natron subst. -ethandelsnavn på natriumhydrogenkarbonat arab., gr., oppr. hebr. el. egyptisk; visstn. besl. med nitrat

natronlut
natronlut løsning av natriumhydroksid

natt
natt subst. -en, netterA (i alm. bruk) 1 den mørke tid av døgnet: natten faller på | arbeide natt og dag (dag og natt,) natten lang | kl. 3 natt (t. forskj. fra kl. 3 (15) om dagen) | en mørk natt | det var svarte natten ute | pasienten har hatt en rolig natt | lyse netter | fredag natt natt til fredag | god natt! | de er så forskjellige som natt og dag gjøre natt til dag være virksom på den tid man ellers sover (fam.) dette er helt bort i natten (natta) ɔ:meningsløst 2 (med g. gen. -er etterfulgt av yngre gen. -s) natters tid(er) ved nattetid, om natten 3 nattens dronning kaktusplanten Selenecereus grandiflorus, hvis blomstring varer bare en natt B (med prep. el. adv.) 1 i han kom ikke hjem før kl. 2 i natt siste natt | i natt vil jeg ha ro ɔ:denne natten, kommende natt 2 igjennom natten igjennom hele natten 3 om jeg ligger ofte våken om nettene, om natten 4 over vi ble natten over hos onkel Jens | (e. eng.) forandringen kom over natten ɔ:plutselig | det er ikke gjort over natten ɔ:ikke gjort i en fei 5 på midt på natten 6 til natt til igår natten før gårsdagen | det blir uvær til natten ɔ:kommende natt 7 utpå (til) langt utpå natten 8 ved Paris ved natt norr. nótt

nattarbeid
nattarbeid arbeid som utføres om natten (mellom kl. 21 og 6)

nattblind
nattblind som har nedsatt synsevne i tusmørke

nattbue
nattbue del av dagsirkel som ligger under horisonten

nattdyr
nattdyr dyr som ferdes ute om natten

natte
natte v. -et-ing(refl.) gå til ro for natten: fuglene natter seg

nattefrier
nattefrier, nattefrieri, -friing(hist.) det at en pike får besøk av 'frier' lørdagsnatten lørdagsfriing

nattefrost
nattefrost kuldegrader om natten (nettene)

natteliv
natteliv Hamburg har et broget natteliv | alt dette nattelivet har tatt på ham

natteløperi
natteløperi (hist.) det å løpe omkring i bygda om nettene for å besøke jentene

natteravn
natteravn 1 natterangler (jf. nattravn) 2 medlem av en lokalorganisasjon som arbeider for trygghet i nærmiljøet om kvelden og natten

nattergal
nattergal subst. -en, -erfuglen Luscinia luscinia i fluesnapperfamilien mnty.

nattero
nattero vi vil ha nattero! | forstyrre natteroen for en

natters tider
natters tider se natt 2

nattestengt
nattestengt adj. (om vei, (politi)vakt o. l.) være, holde(s) nattestengt

nattesøvn
nattesøvn forstyrre, ødelegge nattesøvnen for en

nattetid
nattetid nå er det nattetid | ved nattetid se også natt A 2

nattetime
nattetime i en sen nattetime

nattevakt
nattevakt, natt-(jf. vakt I 1, vakt I 2, vakt I 4)ha, være på nattevakt | holde nattevakt over (jf. Luk. 2.8) | døgnet ble delt i to nattevakter og tre dagvakter | ringe på nattevakten

nattevåk
nattevåk, nattevåkingse våk III

nattfly
nattfly Ⅱ fly i nattrute

nattfly
nattfly Ⅰ familien Noctuidae av nattsommerfuglene

nattgammel
nattgammel som er én natt gammel: nattgammel is

natthus
natthus kasse med lys for skipskompass e. nty.

nattiné
nattinẹ́subst. -en, -erteater- el. revyunderholdning som begynner ved midnatt spøkef. e. matiné

nattjager
nattjager jagerfly med spesielt utstyr for nattflyvning

nattkikkert
nattkikkert kikkert med stor lysstyrke

nattkjole
nattkjole kjoleplagg til å sove i

nattklubb
nattklubb intim nattrestaurant med underholdning og dans e. eng.

nattlig
nattlig adj. -som finner sted el. er i virksomhet om natten: en nattlig utflukt | et nattlig overfall | skolopenderen er et nattlig rovdyr se -lig

nattline
nattline fiskeline som settes ut for natten

nattlinnet
nattlinnet nattkjole

nattlys
nattlys -en el.subst. -et, -plante i slekten Oenothera i nattlysfamilien

nattmann
nattmann (hist.) 1 bøddels medhjelper 2 latrinetømmer

nattmanøver
nattmanøver (mil.)

nattmat
nattmat før vi drog hjem fra selskapet, fikk vi nattmat

nattmøbel
nattmøbel nattpotte

nattog
nattog se natt-tog

natt-og-dag
natt-og-dag subst. -en, -erplanten Viola tricolor med mørke og lyse kronblad

nattpatrulje
nattpatrulje (jf. patrulje 1, patrulje 2)soldatene ble sendt ut på nattpatrulje | nattpatruljen melder alt rolig

nattpåfugløye
nattpåfugløye subst. -n, -rsommerfuglen Saturnia pavonia

nattravn
nattravn trekkfugl i slekten Caprimulgus (jf. natteravn)

nattsafe
nattsafe |-seif|safe som bankkunder utenom åpningstiden kan legge penger og verdisaker i gjennom en sjakt, låsbar mot gaten serviceboks døgnboks e. eng.

nattside
nattside jordens, månens nattside ɔ:den siden som ikke er belyst av solen leve på tilværelsens nattside

nattskift
nattskift 1 skift (som er i arbeid) om natten: arbeide (på) nattskift | nattskiftet hadde spisepause 2 klesskift til nattebruk nattdrakt

nattsommerfugl
nattsommerfugl sommerfugl av grupper som er fremme om natten

nattsvart
nattsvart nattsvart mørke

nattsvermer
nattsvermer nattsommerfugl

nattsyn
nattsyn syn som gjør at man ser godt i mørke

nattsøster
nattsøster sykepleierske som har vakt om natten

natt-tid
natt-tid, nattid(t. forskj. fra dagtid)de gjorde arbeidet på natt-tid

natt-trikk
natt-trikk, nattrikktrikk i nattrute nattsporvogn

nattvakt
nattvakt se nattevakt

nattverd
nattverd |-vær|subst. -en, -eret av den kristne kirkes sakramenter (alterets sakrament, innstiftet av Jesus på skjærtorsdag) hvor brød og vin symboliserer hans legeme og blod norr. náttverðr aftensmåltid

nattverdsgjest
nattverdsgjest person som går til alters

nattverdskalk
nattverdskalk se kalk II

nattvogn
nattvogn nattsporvogn: klippekortet gjelder ikke på nattvogn

nattåpen
nattåpen bensinstasjoner som holder nattåpent

natur
natụr subst. -en, -er1 medfødte, opprinnelige egenskaper ved noe vesen: menneskets natur er uforanderlig | gjøre vold på, følge sin natur | av natur(en) er han noe av en svermer | tre av på naturens vegne gjøre sitt fornødne | naturen gikk over opptuktelsen det sanne jeg overvant tillært folkeskikk og dannelse –egenart: det ligger i sakens natur (med tanke på skaperverket) landet er rikt utstyrt fra naturens hånd (om menneske) han er en steil, vanskelig, mistenksom natur 2 (i best. form) verdensaltet den materielle verden: naturens lover og krefter | naturens orden (om landområdes beskaffenhet slik den har vært fra begynnelsen) Norges natur | uberørt, vernet, vakker, storslagen natur | ut i Guds frie natur 3 noe opprinnelig, ekte (mots. kunstig): tilbake til naturen (romantikerslagord, uriktig tillagt Rousseau) | natur og kultur lat., eg. 'fødsel, det som er født'

natura
natụra se in natura

natural-
naturạl- av lat. adj. naturalis medfødt, naturlig

naturalerstatning
naturạlerstatning (jur.) erstatning som består i at skadevolderen gjenoppretter den tilstand som rådet før skaden

naturalhusholdning
naturạlhusholdning økonomisk system hvor omsetningen skjer ved direkte varebytte (t. forskj. fra pengehusholdning)

naturalier
naturạlier, naturạliasubst. pl. 1 varer (i stedet for penger): få sin lønn i naturalier 2 (fag.) sjeldne ting fra naturen lat.

naturaliesamling
naturạliesamling til naturalier 2

naturalisasjon
naturalisasjọn subst. -en, -erdet å naturalisere(s) fr. avl.; ○naturalisere

naturalisere
naturalisẹre v. -te-inggi (utlending) innfødsrett, borgerrett: han lot seg naturalisere som nordmann fr. avl.; ○natural-

naturalisme
naturalịsme subst. -n1 filosofisk system som fornekter det overnaturlige 2 (kunst- og litteraturretning som krever) naturtrohet og uforskjønnet gjengivelse av virkeligheten fr. avl.; ○natural-;, se -isme

naturalist
naturalịst subst. -en, -errepresentant for naturalismen se -ist

naturalistisk
naturalịstisk adj. -naturalistisk litteratur, malerkunst se -isk

naturbarn
natụrbarn barn, menneske som er uberørt av sivilisasjonen

naturbegavelse
natụrbegavelse (person med) medfødte anlegg

naturbetong
natụrbetong betong med iblandet synlig naturstein

naturell
naturẹll Ⅰ |-y- -u-|subst. -et, -ermedfødt sinnelag temperament fr. avl.; ○natural-

naturell
naturẹll Ⅱ adj. -elt; i bet. 2 mest etterstilt, og da ub. 1 naturfarget: naturell hvit ull | ull i naturell (naturlig) farge 2 (om matrett) i naturlig tilstand: krabbe naturell fr.

nature morte
nature morte |natỵr mårrt|subst. -n, -r(maleri av) oppstilte motiver som frukt, fisk, vilt stilleben fr., eg. 'død natur'

naturfag
natụrfag naturvitenskapelig fag: fysikk er et eksakt, botanikk et deskriptivt og jordbrukslære et anvendt naturfag (jf. realfag)

naturfaglinje
natụrfaglinje linje i den videregående skoles almenfaglige studieretning, med hovedvekt på naturfag og matematikk

naturfenomen
natụrfenomen foreteelse i naturen (ofte om noe forholdsvis sjeldent)

naturfiber
natụrfiber tekstilfiber som forekommer i fiberform i naturen (animalsk, vegetabilsk, mineralsk), t. forskj. fra kunstfiber

naturfilosofi
natụrfilosofi filosofi som (med el. uten grunnlag i naturvitenskapen) søker et sammenhengende syn på naturen

naturfolk
natụrfolk folk hvis levesett er sterkt knyttet til naturen (t. forskj. fra kulturfolk)

naturgass
natụrgass gass som forekommer i forbindelse med råolje petroleum i gassform

naturgitt
natụrgitt adj. naturlig 2: naturgitte forhold, vilkår, goder | det er naturgitt at …

naturgjødsel
natụrgjødsel dyregjødsel, kompost o. l. (t. forskj. fra kunstgjødsel)

naturherlighet
natụrherlighet Jotunheimen er en naturherlighet

naturisme
naturịsme subst. -nnakenkultur nudisme se -isme

naturist
naturịst subst. -en, -ertilhenger av naturisme se -ist

naturkatastrofe
natụrkatastrofe større ras, oversvømmelse e. l.

naturkraft
natụrkraft (ofte i pl.) kraft som virker i naturen, f. eks. tyngdekraft, floms el. storms kraft

naturlege
natụrlege person som søker å helbrede med 'naturlige' midler som bad, diett, vannkur o. l.

naturlig
natụrlig adj. -1 medfødt: naturlige anlegg for tegning 2 (ofte mots. kunstig) som hører til, skyldes naturen: dyr (planter) som lever (vokser) i sine naturlige omgivelser | naturlig eng | Kjølen er den naturlige grense mellom Norge og Sverige | naturlig avgang (på personell) | dø en naturlig død | naturlige tall hele, positive tall (1,2,3 osv.) | naturlige logaritmer logaritmer med grunntall 2,71828 … (kalt e) 3 nærliggende rimelig: de dårlige eksamensresultatene var en naturlig følge av elevenes dovenskap | land som det er naturlig å sammenligne seg med | som naturlig er lett forklarlig, forståelig: et naturlig ønske 4 virkelig full: en gjengivelse i naturlig størrelse 5 enkel likefrem: en grei og naturlig ung pike | opptre naturlig foran kamera se -lig

naturlighet
natụrlighet subst. -endet å være naturlig, især i bet. 5 se -het

naturligvis
natụrligvis adv. selvsagt: 'får jeg lov?' 'naturligvis' (til dels iron.) da jeg virkelig trengte hjelp, var det naturligvis ikke hjelp å få se -vis

naturlov
natụrlov setning (ofte matematisk formulert) som sier hvordan en naturforeteelse under gitte betingelser vil løpe av lovmessighet i naturen noe som skjer uansett naturnødvendighet selvfølge: det er ingen naturlov som sier at man skal ha lønnstillegg hvert annet år

naturmedisin
natụrmedisin 1 legekunst som ofte bygger på eldre tiders el. fremmede kulturers sykdomsoppfatning 2 legemiddel fra naturen

naturmenneske
natụrmenneske jf. naturbarn

naturminne
natụrminne vernet geologisk, botanisk el. zoologisk forekomst (med omgivelser)

naturnødvendig
natụrnødvendig nødvendig ifølge tingenes natur

naturpark
natụrpark naturlig park(område)

naturprodukt
natụrprodukt produkt av naturen selv (t. forskj. fra kultur-, kunstprodukt): tømmer er et naturprodukt

naturreservat
natụrreservat område hvor en spesiell naturtype vernes (f. eks. myr, skog, fugleliv)

naturressurs
natụrressurs forekomst av et visst råstoff

naturrett
natụrrett rettsgrunnsetninger som tenkes å være bestemt av menneskenaturen og naturens orden e. lat. ius naturale

natursilke
natụrsilke silke fra silkeormer (t. forskj. fra kunstsilke)

naturskade
natụrskade jf. naturkatastrofe

naturskjønn
natụrskjønn adj. et naturskjønt landskap

natursmør
natụrsmør (t. forskj. fra margarin)

naturstein
natụrstein stein som den forekommer i naturen ubearbeidet stein: en peis av naturstein

natursti
natursti 1 sti i naturen naturlig sti 2 løype hvor det er lagt til rette, så folk kan observere trekk i naturen: anlegge en natursti 3 konkurranse som går ut på å finne el. bestemme slike trekk

naturstridig
natụrstridig som er mot naturen: det er noe naturstridig i at det hardeste eksamenspugget må gjøres unna i det fineste vårværet

natursvin
natụrsvin person som griser til i naturen

naturtone
natụrtone (mus.) overtone (især betraktet som selvstendig tone i den rekken (overtonerekken) som kan frembringes på f. eks. et blåseinstrument av lur-typen)

naturtro
natụrtro ub. adj. (meget) lik originalen: en naturtro gjengivelse

naturvennlig
natụrvennlig en naturvennlig veitrasé | et naturvennlig rengjøringsmiddel

naturvernområde
natụrvernområde område hvor naturen er vernet i større el. mindre grad: naturvernområder grupperes i nasjonalparker, naturreservater, naturminner og landskapsvernområder

naturvett
natụrvett vis naturvett, og kast ikke avfall på rasteplassen!

naturvitenskap
naturvitenskap læren om naturfenomenene og lovene for dem (f. eks. astronomi, biologi, botanikk, fysikk, geografi, geologi, kjemi, zoologi) jf. naturfag

naturvitenskapelig
naturvitenskapelig som angår naturvitenskap: Universitetets matematisk-naturvitenskapelige fakultet

naturviter
natụrviter subst. -en, -enaturvitenskapsmann el. -student

naue
naue v. -et-ing (dial., i nektende uttr.) 1 (upers.) det nauer ikke det har ingen nød 2 ta skade: han nauer ikke av det nty., nederl. 'klemme, knipe' med innvirkning fra dial. naud nød

nauende
nauende adv. (dial., forsterkende) nauende liten utvidet form av dial. naud-

naurisk
naụrisk adj. -se -isk

nauruer
naụruer subst. -en, -einnbygger av, person fra stillehavsstaten Nauru

naust
naust subst. -et, -båtskur norr. naust

naut
naut subst. -et, -1 (mest dial.) eksemplar av storfe: en gård med 30 naut og 2 hester 2 (fam.) tosk dumrian: han er et naut norr. naut

nautet
nautet, nauteteadj. -ete(fam.) tosket dum

nautgard
nautgard (region.) innhegning for storfe gårdsrom foran fjøset på eldre tun

nautikk
nautịkk subst. -enlæren om sjøfart navigasjonslære jf. nautisk

nautilus
nautịlus subst. -en, -erskallbærende blekksprut i slekten Nautilus lat., gr. 'sjømann'; avl. av naus skip

nautisk
nautisk adj. -som angår sjøvesen: nautiske instrumenter | nautisk mil 1852 m. av lat., gr. nautikos avl. av naus skip; se -isk

nav
nav subst. -et, -hjuls midtblokk norr. nǫf

navaho
navahọ |eng.: næ̣vehåu|subst. -en, -ernordamer. indianer av en sydvestlig stamme eng.

navar
navar subst. -en, -ergrovt bergmannsbor norr. nafarr av naf-geirr* spiss til å bore hull i nav (nǫf) med

navbrems
navbrems (på sykkel) brems i navet (t. forskj. fra felgbrems, trommelbrems)

navgir
navgir (på sykkel) girmekanisme som sitter inne i navet

navigabel
navigạbel adj. -t-ble, (om farvann) seilbar lat. avl.; ○navigere

navigasjon
navigasjọn subst. -endet å navigere læren om navigering fr., lat. avl.; ○navigere

navigasjonsoffiser
navigasjọnsoffiser (på krigsskip)

navigasjonssatellitt
navigasjọnssatellitt satellitt til hjelp ved posisjonsbestemmelse til sjøs og i luften

navigatorisk
navigatọrisk adj. -navigatoriske instrumenter

navigatør
navigatø̣r subst. -en, -erperson som navigerer person som er utdannet i navigasjon fr., lat. avl.; ○navigere

navigere
navigẹre v. -te-ingbestemme kurs og posisjon for, lede bevegelsen av skip el. luftfartøy finne vei og retning: han visste å navigere i grumset politisk farvann lat., av navis skip, og agere bevege fremover

navle
navle Ⅰ subst. -n, -r1 arr etter navlestrengen: være avkledt til navlen ɔ:til beltestedet stirre på, beskue sin egen navle være selvopptatt 2 sted på bønne el. frø hvor stilken har sittet frønavle 3 midtpunkt sentrum: Paris – verdenskulturens navle norr. nafli, besl. med nav

navle
navle Ⅱ v. -et-ingbeskjære navlestrengen og ombinde navlestumpen på (nyfødt barn) (fam.) han er ikke riktig navlet (navla) ɔ:ikke vel bevart avl. av navle I

navlebeskuer
navlebeskuer subst. -en, -eselvopptatt person

navlebrokk
navlebrokk brokk i navleregionen

navlesnor
navlesnor streng som forbinder fosterets og morens blodåresystem

navlestreng
navlestreng navlesnor livsviktig forbindelse: å nedlegge denne jernbanen ville være å kutte navlestrengen …

navn
navn subst. -et, -A (i alm. bruk) 1 ord som brukes om, knyttes til en person, et sted, en ting e. l.: si sitt navn | han kan ikke engang skrive navnet sitt | oppgi navn og adresse, fullt navn | uten å nevne navn vil jeg påstå at … | navns nevnelse se nevnelse | låne sitt navn til en kampanje | denslags setter jeg ikke mitt navn under | hunden lyder navnet Rex | hva er navnet på gaten? (ordtak) kjært barn har mange navn se barn 2 | (i sms.) by-, plante-, steds-, varenavn o. fl. han har skrevet sitt navn i Norges historie ɔ:gjort seg minneverdig bemerket – (konkret) sy navn på lommetørklær | det var mange kjente navn blant underskriverne av protesten 2 omdømme: han har et godt navn blant … | skade sitt gode navn og rykte | skape seg et navn gjøre seg berømt | han har fått et navn som kriminalforfatter B (med prep.) 1 av vi kjenner ham bare av navn 2 i lukk opp, i lovens navn! ɔ:vi taler på vegne av øvrigheten | i rettferdighetens navn (for å være rettferdig) må det innrømmes at … | i anstendighetens navn se anstendighet 2 | hva i Herrens navn er det du mener? | Christian VII var konge mer i navnet enn i gavnet ɔ:mer i det ytre enn i virkeligheten 3 under opptre under falskt navn | regimet gikk under navn av (ble kalt) demokrati 4 ved en herre ved navn N.N. | nevne noe ved dets rette navn uten omsvøp si sin mening om noe norr. nafn