måfå
måfå (bare i uttr.) på måfå på lykke og fromme, på slump: reise, lete, søke på måfå av måtte i g. bet. 'kanskje kunne' og få
måg
måg subst. -en, -er(litt., arkais.) svoger el. svigersønn norr. mágr
mågskapmågskap subst. -ense -skap
måke
måke Ⅰ subst. -n, -rsvømmefugl i familien Laridae til norr. már e. mønster av kråke
måke
måke Ⅲ -te el.v. -et-ingfjerne el. rydde med måke II: måke snø | måke vei | måke opp en stor haug (fam.) popartistene måker inn penger; (fam., i fotball) sende (kraftig) av gårde på slump: han måkte ballen over tribunen norr. moka, besl. med møkk
måkemåke Ⅱ subst. -n, -rredskap til å skyve bort snø o. a. med til måke III
måkefugl
måkefugl fugl i underordenen Lari: vade-, måke- og alkefugler
måker
måker subst. -en, -esnømåker
målmål Ⅰ subst. -et, -1 stemme: være fin, grov i målet taleevne: miste mål og mæle (av forbauselse, skrekk e. l., jf. målløs I) 2 språk (mest i sms.) bok-, by-, bygde-, mors-, riks-, tale-, tungemål o. fl. 3 landsmål nynorsk: han skriver på målet 4 avtale sak (bare som 2. sms. ledd) se giftermål, klagemål, skriftemål, skussmål, slagsmål, søksmål, tvistemål, veddemål, vergemålnorr. mál
målmål Ⅱ subst. -et, -1 (oppgitt) dimensjon: de utvendige mål på et hus | banen holder internasjonale mål se holde A 8 | sy etter mål | ta mål av noe | største felles mål største tall som går opp i visse gitte tall (f. eks. 6 i 18 og 24) ta mål av en mønstre en | han har tatt mål av seg til (har til hensikt å bli) statsminister; | holde mål (vise seg å) være brukbar, god e. l. | holde mål med være like stor, god som 2 målenhet: 'tønne' er et gammelt kornmål målestokk norm: han kan ikke måles med menneskelige mål 3 tilmålt mengde: gi godt mål grad: i fullt, rikelig mål 4 1000 m² dekar: 1 mål jord 5 måleredskap (særl. i sms. liter-, meter- o. fl.) målet er fullt grensen er nådd, nå får det være slutt 6 noe som skal nås: reisens mål | (især idr.) lede løpet fra start til mål | han kom i mål på tiden 3.41.5 gå over mål (bli ferdig) med noe | ifjor gikk prosjektet endelig over mål – (i skyting) treffe målet | skyte til måls skyte (høyt) over målet bruke (alt)for sterke midler og dermed forfeile sin hensikt – (i ballspill) stenger (og nett) som ballen skal sendes inn mellom (inn i): stå i mål det at ballen sendes dit: det ble mål etter to minutters spill | lage, score, skyte mål | Skeid vant, tapte med ett mål (fam.) det er helt bak mål ɔ:idiotisk, virkelighetsfjernt | han satte seg som mål å ta artium på ett år | forfølge et mål | stå ved målet – hensikt formål: uten mål og med, mål og mening | karakterer er ikke et mål i seg selv 7 måltid: et mål mat 8 melkemengde pr. melking én gangs melking: kua melket 10 liter i målet norr. mál
målbarmålbar adj. -tsom kan måles: en neppe målbar temperaturforandring se -bar
målbevisst
målbevisst bestemt på å nå et mål: en målbevisst ung mann | målbevisst arbeid e. ty.
målbinde
målbinde sette i bet for svar: 'Prinsessen som ingen kunne målbinde'
målbruk
målbruk bruk av språk el. (især) målformer: målbruk i offentlig tjeneste
målbære
målbære fremføre muntlig foredra gi uttrykk for: målbære sine krav
måldommer
måldommer (idr.) dommer som avgjør om det er scoret mål dommer som avgjør spørsmål i forbindelse med målpassering
målemåle v. -te-ing1 bestemme (målet på) ta mål av: måle værelset | veie og måle (hist., i folkemedisin, -tro) ta mål av med en tråd for å helbrede mot mosott: signe og måle | – måle temperaturen | måle lengden, bredden av (på) noe | måle volumet av noe | avstanden målt i meter | måle opp 100 meter hun målte ham med øynene ɔ:mønstret ham (især kritisk, hånlig, nedlatende) | kunne måle seg med være jevngod med, komme opp imot | måle en skjeppen full se skjeppe 2 ha et visst mål: huset måler 10 × 5 meter | han måler sine én meter og femti rundt livet omdannet av norr. mæla under påvirkning av mål II
målebrev
målebrev offentlig dokument som angir størrelsen av tomt, fartøy e. l.
målebånd
målebånd syersker med saks og målebånd
måleglass
måleglass glass til måling av væskemengde, væskehøyde
målehjul
målehjul hjul som viser strekningen det tilbakelegger ved at antall omdreininger avsettes på telleverk
måleligmålelig adj. -målbar se -lig
målenhetmålenhet (jf. enhet 2)meter er en målenhet
målermåler subst. -en, -e1 person som foretar målinger 2 apparat til å måle med: lese av måleren | (i sms.) kart-, overforbruks-, trykkmåler o. fl. 3 sommerfugl(larve) i familien Geometridae avl. av måle
målestav
målestav stang, stav (med streker, målemerker) til å måle avstander med
målestokk
målestokk 1 målestav sammenligningsstørrelse: en stor bedrift etter norsk målestokk 2 målelinje på kart forhold mellom forminsket gjengivelse og det som er gjengitt: tegningen er laget i målestokk 1:100 ɔ:1 cm på tegningen tilsvarer 100 cm i virkeligheten | et kart i liten, stor målestokk – omfang stil: produsere, drive i stor målestokk | i verdensmålestokk, landsmålestokk
målfeltmålfelt rektangulært felt foran mål i ishockey jf. straffefelt
målfest
målfest (idr.) seier med mange måls overvekt
målfolk
målfolk nynorskfolk
målform
målform (om no. forh.) språknormal: avstemning om målformen i skolekretsen ɔ:om bokmål el. nynorsk skal være hovedmål | skrive i, beherske begge målformer
målforskjell
målforskjell (i serietabell) forskjell mellom scorede og innslupne mål: Start og Brann endte på samme poengsum, men Brann gikk foran på bedre målforskjell
målfoto
målfoto hestene gikk likt over mål, og det måtte målfoto til
målføremålføre subst. -t, -rdialekt, især norsk bygdedialekt avl. av norr. málfœrr i stand til å tale, se før I
målgivende
målgivende adj. (i uttr.) målgivende pasning pasning mer el. mindre direkte til spiller som scorer
målgruppe
målgruppe gruppe som skal 'nås' gjennom en virksomhet (f. eks. reklame) e. eng.
målkalas
målkalas (fam.) målfest
målkvinne
målkvinne nynorskkvinne
mållinjemållinje i ballspill, jf. mål II 6linje mellom målstenger
målløsmålløs Ⅱ kampen endte målløs til mål II
målløsmålløs Ⅰ være, bli målløs (av forbauselse, skrekk, e. l.), jf. mål I 1
målmann
målmann Ⅰ nynorskmann: en ivrig målmann
målmann
målmann Ⅱ (i ballspill) målvakt
målområde
målområde område omkring innkomst i idrettskonkurranse område omkring målet ved skyteøvelser o. l.
målreisingmålreising arbeid for å gjøre nynorsken til ledende skriftspråk i Norge jf. språkreisning
målrettet
målrettet adj. -ederettet mot et bestemt mål: målrettet adferd, forskning
målschussmålschuss |-sjoss| se schuss
målscorer
målscorer subst. -en, -e(i ballspill)
målsetting
målsetting subst. -en, -er1 det å fastsette et mål som skal nås 2 oppstilt mål for en virksomhet: skolens målsetting
målsmann
målsmann person som taler, fører ens sak talsmann: være målsmann for noen
målsnor
målsnor (idr.) bryte målsnoren
målstangmålstang (i ballspill, jf. mål II 6)
målstrek
målstrek (linje som markerer) innkomststed: bli slått på målstreken
målstrev
målstrev (om no. forh.) nasjonalt språkstrev (særl. om målreising)
målstrid
målstrid (om no. forh.) språkstrid, især om striden mellom landsmål og riksmål
målstyring
målstyring tilrettelegging og styring av virksomhet mot oppstilt mål
målsy
målsy målsydde klær
målsøkendemålsøkende adj. målsøkende rakett rakett med mekanisme (målsøker) som på basis av radar e. l. retter seg inn mot et mål jf. heime
målsøm
målsøm konfeksjonssøm etter individuell måltagning
måltagning
måltagning det å ta mål: avtale tid for måltagning hos skredderen
måltall
måltall tall som viser hvor mange angitte enheter en størrelse inneholder: i uttrykket '10 °C' er '10' måltallet
måltid
måltid subst. -et, -er1 spising: holde måltid | det hersket en trykket stemning under måltidet fast tid for spising: spise mellom måltidene 2 mat som spises på én gang: et solid, overdådig måltid (med tanke på mengde, porsjon) et måltid mat mnty. 'spisetid'
måltrost
måltrost spurvefuglen Turdus philomelos
målvakt
målvakt (i ballspill) spiller som vokter målet
målvokter
målvokter målvakt
månemåne subst. -n, -r1 biplanet: Jorden har én måne, mens Mars har to (om Jordens drabant) full, halv, avtagende, tiltagende måne | det er tegn i sol og måne som tyder på at … | han så ut som han var falt ned fra månen ɔ:var ytterst forbauset (jf. mild 3) (fam.) få seg et slag så man ser sol og måne 2 skallet flekk på issen: få måne jf. neglemånenorr. máni
måneansikt
måneansikt månefjes
månebane
månebane 1 månes bane om planet 2 romfartøys, satellitts bane om månen
månedmåned |måent, månet måned|subst. -en, -er |må(e)nter måneder|; (jf. også eks. under dag I, år)enhver av de 12 delene av et år: året har 12 måneder | først, midt, sist i måneden | den 15. i hver måned | i mai måned | en husleie på 6000 kr måneden (pr. måned) | en måneds tid | hun er gravid i niende måned | januar er en kald måned norr. mánaðr, avl. av måne, eg. 'tiden mellom to måneskifter'
månedligmånedlig adj. -som gjelder for en måned: 8000 kroner i månedlig leie som skjer hver måned: kvinnens månedlige blødninger se -lig
månedsgammel
månedsgammel et månedsgammelt barn
månedskort
månedskort reisebillett som gjelder en måned: løse månedskort på toget | reise på månedskort
månedslovmånedslov subst. -en, -ermånedlig skolefridag 2. ledd lov II
månedslønn
månedslønn lønn pr. måned lønn som utbetales månedlig
månedsmatsbol
månedsmatsbol subst. -et, -(hist.) gård el. gårdpart av en størrelse som svarte 1 'månedsmat' (mat for én person i én måned) i årlig landskyld e. norr. mánaðarmatarból
månedspendler
månedspendler pendler som er hjemme én gang i måneden
månedsskifte
månedsskifte ved (i) månedsskifteet april/mai
månedsvismånedsvis adv. han har vært syk i månedsvis se -vis
månefartøy
månefartøy romskip til måneferd
månefase
månefase enhver av de former den lysende måne viser seg i
månefisk
månefisk 1 den store, rundaktige havfisken Mola mola 2 gulfinnet månefisk akvariefisken Monodactylus argenteus
månefjes
månefjes (fam.) rundt, flatt ansikt
måneformørkelse
måneformørkelse mørklegging av (del av) måneskiven ved at Jorden kommer imellom solen og månen
månelandskap
månelandskap 'landskap' på månen lignende øde, vegetasjonsløst berglandskap på Jorden
månelys
månelys Ⅰ subst. -etlys fra månen måneskinn
månelys
månelys Ⅱ adj. -ten månelys natt nå blir det månelyst nå blir det oppstuss
månesigd
månesigd månen når den ser ut som en sigd
måneskinn
måneskinn klart, sterkt måneskinn
måneskip
måneskip romskip for måneferd
månestein
månestein, (i bet. 2) månesten1 stein fra månen 2 art halvgjennomsiktig edelsten
månesyke
månesyke eldre betegnelse for sjelelige forstyrrelser som man mente varierte i intensitet etter månefasene
månsing
månsing subst. -eneldre svensk kramkarspråk med innslag fra bl. a. romani sv., uviss oppr.
måpe
måpe -etel.v. -te-ingstirre uforstående med åpen munn: stå og måpe | han forsvant rett for øynene på femti måpende vakter visstn. nty.
måpet
måpet, måpeteadj. -ete(fam.) som har et tåpelig, måpende oppsyn
mår
mår subst. -en, -errovdyr i slekten Martes norr. mǫrðr
mårhund
mårhund dyret Nyctereutes procyonides i hundefamilien
måse
måse subst. -n, -rmåke I norr. mási
måskje
måskje adv. (foreld.) kanskje e. mnty. machschen
måte
måte subst. -n, -r1 (tilbørlig) omfang, grad: holde måte | det får være måte på uforskammetheter! | hun var over all måte elskverdig | spise og drikke med måte | etter måten forholdsvis 2 henseende vis: han har en glupende appetitt og står altså ikke tilbake for sin bror i så måte | han er på mange måter en underlig mann | 'sjenerer det at jeg røker?' 'på ingen måte' | jeg kommer hvis det på noen måte er mulig | skal det være på den måten, blir jeg heller hjemme | … for å si det på den måten | forklare noe på en forståelig måte | det er mange måter å gjøre det på | det kan du på en måte ha rett i ɔ:på sett og vis, til en viss grad | det er nå hans måte å være på | 'god jul!' 'takk, i like måte!' |utt. lige måde |sen norr. máti, fra mnty. mate mål
måtehold
måtehold det å holde måte moderasjon: vise måtehold i sine krav
måteholden
måteholden adj. -t-dne, som vet å holde måte moderat: være måteholden i sin omgang med sterke drikker
måteholdsmannmåteholdsmann mann som er måteholden mht. alkoholnytelse (t. forskj. fra avholdsmann, totalist)
måteligmåtelig Ⅱ adj. -temmelig dårlig høyst middelmådig: være måtelig begavet | han likte seg bare så måtelig mnty. avl.; ○måte
måteligmåtelig Ⅰ subst. -en, -er(skolespr.) tidligere betegnelse for nest dårligste karakter substantivering av måtelig II
måtesadverb
måtesadverb adverb som angir måten verbalhandlingen skjer på: i 'han skriver pent' er 'pent' måtesadverb
måttemåtte må, måtte, måttet modalt hjelpevb.1 (tillatelse) må jeg få presentere deg for min far | må det være meg tillatt å … 2 (påbud, tvang) skjemaet må være levert i utfylt stand innen 1. februar | må man, så må man | vi må bort herfra straks | det som må til (trengs,) er innsats | – (i forbauset utbrudd) er han virkelig gift? så, det må jeg si! 3 (antagelse, logisk nødvendighet) det må gudene vite | må vite se vite A 1 | du må jo tro jeg er fra vettet 4 (mulighet) de som måtte ha noe å innvende, sier fra med én gang 5 (ønske) måtte det bare gå bra! | må hell og lykke følge deg! til norr. pret. mátta av mega formå, kunne