mudd
mudd subst. -en, -erpelskofte pesk (især i sms. finnmudd) samisk muodda
mudder
mudder subst. -et1 gjørme: et tykt lag med mudder på elvebredden 2 vanskeligheter muffens: gjøre, lage mudder mnty.
mudderapparat
mudderapparat apparat til mudring av skipsløp o. l.
mudderflue
mudderflue insekt i familien Sialidae, viktig som føde for ferskvannsfisk
mudderpram
mudderpram pram til fjerning av mudder
mudderverk
mudderverk mudderapparat
mudre
mudre v. -et-ing(mest i forb.) mudre opp grave opp med mudderapparat, rense for mudder
mudretmudret, mudreteadj. -etefull av mudder: mudret(e) vann | mudret(e) bunn avl. av mudder
muezzin
muezzin |muesịn|subst. -en, -erutroper som kaller til bønn fra moskeenes minareter arab.
muffe
muffe |moffe|subst. -n, -r1 sylinderformet håndvarmerplagg hvor én hånd stikkes inn fra hver side 2 kort rørstykke som omslutter og forbinder to andre rør ty. 'hylster'
muffelmuffel subst. -en, muflerindre kammer i ovn med indirekte oppvarming ildfast oppvarmingsbeholder i sin alm. ty., fr., mlat.; visstn. oppr. germ. og besl. med muffe
muffelfarge
muffelfarge farge som påføres ferdigbrent keramikk og så brennes inn i glasuren i muffelovn overglasurfarge
muffelovn
muffelovn ovn med muffel
muffens
muffens subst. (fam.) noe som ikke er som det skal være noe muggent: her er det noe muffens | ha noe muffens fore visstn. nty., jf. ty. Muff mugg
muffins
muffins |møffins|subst. -en, --erformstekt liten tekake eng., uviss oppr.
muflon
muflọn subst. -en, -er1 rødbrun villsau på Sardinia og Korsika 2 pelsverk av slik sau fr., korsikansk
mufti
mufti subst. -en, -ermuslimsk rettslærd arab.
mug
mug subst. -en(dial., ofte nedsett.) flokk mengde: folkemug norr. múgr
muge
muge v. -et-ing(dial.) samle, skrape (sammen penger) avl. av muge haug, dynge
mugg
mugg Ⅲ subst. -enet bomullsstoff uviss oppr.
muggmugg Ⅳ subst. -enhudlidelse hos hest i kodebøyningen nty. muck; besl. med mugg I
mugg
mugg Ⅰ -en el.subst. -ethvitt el. grønnlig lag av muggsopp: lukte mugg | det var mugg på brødet norr. mugga
mugge
mugge Ⅰ subst. -n, -rkanne med hank og nebb: en mugge med melk (fam.) for fulle mugger i full fart visstn. fra eng., uviss oppr.
muggenmuggen adj. -tmugne, 1 dekket av mugg I: en muggen kjellervegg som er typisk for, skyldes mugg: brødet har en muggen smak det er noe muggent ved denne affæren ɔ:noe mistenkelig 2 gretten: sitt ikke der og vær sur og muggen! avl. av mugg I
muggsoppmuggsopp sopp i bl. a. slektene Mucor og Penicillium som lever på organisk materiale (jf. mugg I)
mugnemugne v. -et-ingbli muggen 1: syltetøyet mugnet avl. av mugg I
muh.
muh. meter under havet
muhammedanermuhammedạner subst. -en, -e(foreld.) muslim avl. av Muhammed islams stifter, se -aner
muhammedanismemuhammedanịsme subst. -n(foreld.) islam se -isme
muhammedanskmuhammedạnsk adj. -(foreld.) muslimsk, islamsk se -sk
mukkmukk Ⅰ subst. -etkvekk kny 'pip': han sa, forstod ikke et mukk til mukke
mukk
mukk Ⅱ adv. (fam., forsterkende) tie mukk stille
mukke
mukke v. -et-inggjøre innvendinger kny: ingen våget å mukke mnty., muligens lydord
mukkelmukkel subst. -et(dial., fam.) kjedelig, brysomt arbeid herk tral eg. mukker sm. ord som mokkert
mulatt
mulạtt subst. -en, -eravkom av svart og hvit sp. el. portug., eg. 'mulesel'
muldmuld subst. -en1 jord: ligge under mulden være død 2 humus fet jord matjord da. form; norr. mold, besl. med male I
mulde
mulde v. -et-ingdekke over med jord strø jord på: mulde snøen (for å få den til å smelte raskere) | mulde ned gjødsel
mulden
mulden adj. -t-dne, muldblandet muldholdig
muldetmuldet, muldeteadj. -ete1 mulden 2 tilsølt med jord avl. av muld
muldjord
muldjord jord med over ca. 20 % muld
muldvarp
muldvarp subst. -en, -erinsektetende pattedyr i slekten Talpa, som graver ganger i jorden: blind som en muldvarp en som driver skjult renkespill undergraver 2. ledd besl. med verpe i bet. 'kaste'
muldvarpskudd
muldvarpskudd liten jordhaug som er gravd opp av muldvarp
muldyrmuldyr avkom av eselhingst og hestehoppe jf. mulesel1. ledd lat. mulus muldyr
mule
mule Ⅰ subst. -n, -r1 munnparti hos større firbente dyr, særl. hest og kveg: en bløt mule 2 åpning på sekk norr. muli
mule
mule Ⅱ muldyr lat. mulus
mulebinde
mulebinde sette mulebånd på
mulebånd
mulebånd 1 bånd om mulen på dyr (spes. om mulen på sint hest) 2 bånd rundt mule 2 sekkebånd
muleselmulesel avkom av hestehingst og eselhoppe jf. muldyr
muleta
mulẹta subst. -en, -ertyrefekterstav med rød klut sp.
mulig
mulig adj. -1 som lar seg utføre gjennomførlig: er det mulig for deg å komme en time før? | utgivelsen ble gjort mulig ved økonomisk støtte | så snart som mulig | snarest mulig | i størst mulig utstrekning | så dårlig som overhodet (som vel) mulig | man vil så vidt mulig unngå ubehageligheter | føye en så langt det er mulig | mange vil ha mest mulig og gjøre minst mulig | nå ut til flest mulig mennesker 2 som kan tenkes å være tilfellet tenkelig: kan det være mulig? | den eneste mulige forklaring | det er (meget) mulig du har rett | under de best mulige forhold | han protesterer mot alt mulig | vi tar alle mulige forbehold | han trenger all mulig støtte | (med svekket bet., fam.) du som har arvet og alt mulig! | han er om mulig enda frekkere enn broren –eventuell: mulige vitner til overfallet bes melde seg for politiet snarest mnty., besl. med 2. ledd i formå
muligensmuligens adv. kanskje: enkelte vil muligens finne denne påstanden noe drøy mnty. avl.; ○mulig
muliggjøre
muliggjøre gjøre mulig: tilleggsbevilgningen muliggjør et raskere tempo i byggearbeidet
mulighetmulighet subst. -en, -er1 det å være mulig: innse, tenke seg muligheten av noe | vi ser ingen mulighet for å hjelpe (fam.) det var ikke mulighets råd 2 utsikt: det er mulighet for pent vær, for uvær i helgen | han har alle muligheter for å nå langt | Canada er stadig mulighetenes land 3 eventualitet tenkelig tilfelle: regne med noe som en mulighet | tenke seg den mulighet at … | vi har flere muligheter se -het
muligvismuligvis adv. (mest foreld.) muligens se -vis
muljere
muljẹre v. -te-inguttale konsonant med j-aktig biklang palatalisere: i 'majnn' er n muljert fr. avl. av lat. mollis bløt; eg. 'gjøre bløt'
mulkt
mulkt |el. mult|subst. -en, -erpengebot: ilegge mulkt | bli dømt til en mulkt lat.
mulkteremulktẹre v. -te-ingilegge mulkt: han er mulktert for overtredelse av fartsreglene lat. avl.; ○mulkt
mulla
mulla subst. -en, -erislamsk religiøs leder 'skriftlærd' arab. mawla lærer, mester
mulle
mulle Ⅱ v. -et-ing (fam.) 1 mumle 2 nynne muligens norr. muðla mumle, gomle
mulle
mulle Ⅰ subst. -n, -rpiggfinnefisk i familien Mullidae lat. mullus
mulm
mulm subst. -et(tett) mørke: i nattens mulm og mørke visstn. avl. av mda. mul mørk sky, mørke
mulremulre v. -et-ing(fam.) mumle gi en dump mumlelyd avl. av mule I
multemulte Ⅰ subst. -n, -rpiggfinnefisk i familien Mugilidae: tykkleppet og tynnleppet multe eng. mullet; sm. ord som mulle I
multe
multe Ⅱ subst. -n, -rmyrplanten Rubus chamaemorus frukt av denne planten besl. med sv. multen råtten, og norr. melta fordøye
multekrem
multekrem dessert av pisket fløte med multer
multi-
multi- mange- fler- lat. pl. av multus megen, mye
multigradolje
multigradolje smøreolje som dekker flere tykkelsesgrader
multilateralmultilateral adj. -tsom angår el. forplikter flere (alle) parter flersidig (t. forskj. fra bilateral, unilateral): en multilateral handelsavtale handelsavtale mellom flere land 2. ledd avl. av lat. latus side
multilingval
multilingval flerspråklig
multimedie-
multimẹdie- som gjør bruk av el. omfatter flere medier, f. eks. tekst, lyd, bilder: multimedieshow, -undervisning, -leksikon
multimillionær
multimillionær mangemillionær
multinasjonal
multinasjonal flernasjonal: land med multinasjonal befolkning | et multinasjonalt konsern konsern med mer el. mindre selvstendige avdelinger i mange land
multipleks
multipleks adj. -tmangedobbelt (især om transmisjonssystem) som muliggjør flere samtidige overføringer via én kanal lat. 'mangfoldig'
multiplekse
multiplekse v. -et-ingoverføre multiplekst
multiplekser
multiplekser subst. -en, -eutstyr, enhet til multipleks overføring
multiplikandmultiplikạnd subst. -en, -ertall som skal multipliseres med et annet lat. gerundiv; ○multiplisere
multiplikasjonmultiplikasjọn subst. -en, -erdet å multiplisere(s): addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon | regne ut noe ved multiplikasjon lat. vbsubst.; ○multiplisere
multiplikasjonstabell
multiplikasjọnstabell tabell over produktene av visse multiplikasjoner, vanligvis med multiplikator 1–10: den lille multiplikasjonstabell tabell hvor tallene 1–10 er multiplikander | den store multiplikasjonstabell tabell hvor tallene 11–20 er multiplikander
multiplikasjonstegnmultiplikasjọnstegn tegnet × el. ⋅ (se multiplisere)
multiplikatormultiplikạtor subst. -en, -ertall man multipliserer med lat. avl.; ○multiplisere
multiplisere
multiplisẹre v. -te-ingsette et tall som addend så mange ganger som et annet viser: 5 multiplisert med 3 er (gir) 15 (skrevet 5 × 3 = 15 el. 5 ⋅ 3 = 15, dvs. 5 + 5 + 5 = 15) lat., av multi- og plicare folde
multiplum
multiplum subst. -et, --ertall som et annet tall el. flere andre tall går opp i: 4 er et multiplum av 2 | 10 er minste felles multiplum av 5 og 2 av mlat. multiplus mangedobbelt
multippel
multịppel adj. -t-tiple, flerleddet: multippel sklerose (fork. MS) nervesykdom hvor små områder i hjernen og ryggmargen etterhvert går til grunne fr., lat.
multivariatmultivariat adj. -, (om statistisk analyse) som har el. omfatter mer enn én variabel se multi-
mumie
mumie subst. -n, -r(særl. om gammelegyptiske forh.) balsamert lik; blek, taus som en mumie ty., fr., arab. avl. av mum voks
mumifikasjonmumifikasjọn subst. -en, -ervbsubst. til mumifisere
mumifisere
mumifisẹre v. -te-ing1 gjøre til mumie 2 (fag.) mumifisert (inntørret dødt) dyre- og plantevev av mumie og lat. -ficere gjøre
mumle
mumle v. -et-ingtale lavt og utydelig: mumle for seg selv | han mumlet frem en unnskyldning | (spøkef.) mumle i skjegget | var det noen som mumlet om (antydet) å gi seg? lydord
mummel
mummel subst. -etmumling
mumsemumse v. -et-ing (fam.) 1 gomle 2 mimre besl. med mumle
munderingmundẹring subst. -en, -er(hist.) soldatuniform: i full mundering (spøkef.) klær utrustning: du kan da ikke vise deg for folk i en slik mundering vbsubst. til foreld. mundere oppr. sm. ord som montere
mundurmundụr subst. -en, -er(oftest spøkef.) klær mundering: i full mundur fr. avl.; ○montere
mungo
mungo subst. -en, -errovdyret Herpestes edwardsi i snikekattfamilien eng. mongoose, fra tamilspr.
mungåt
mungåt subst. et (om norr. forh.) hjemmebrygget (innenlandsk) øl norr. mungát av munr glede, og gát føde (eg. 'det man får'); i nyere tid ofte omtydet til 'munngodt'
munisipal
munisipạl adj. -t(by)kommunal lat.
munk
munk |el. monk|subst. -en, -er1 mann som har avlagt klosterløfte 2 avløpsanordning ved (fiske)dam 3 sangeren Sylvia atricapilla i fluesnapperfamilien 4 (dial.) stein, trefot, kubbe e. l. brukt som mål i kastelek: kaste, slå munk | slå munk (også) kaste smutt norr. munkr, oppr. gr. 'eneboer'
munkemunke Ⅰ subst. -n, -rrund, bollelignende kake, stekt i spesielt jern avl. av munk
munke
munke Ⅱ v. -et-ing(dial.) slå munk
munkekutte
munkekutte munkekappe
munnmunn subst. -en, -erA (i alm. bruk) 1 åpning (hos mennesket i underansiktet) hvor maten tas inn: åpne, lukke munnen | stirre med åpen munn (om leppene el. hulrommet innenfor åpningen) spisse munnen og plystre | hennes røde munn | snakke med munnen full av mat | puste gjennom munnen | ha mange munner å mette ɔ:mange å skaffe mat til, forsørge 2 (om munnen som taleorgan) munnen står ikke på ham | la munnen gå, løpe | jeg skal nok åpne (stoppe) munnen på ham ɔ:få ham til å snakke (tie) | holde munn | min munn er lukket med syv segl | opplate sin munn | ta munnen for full overdrive, si el. love for mye | bruke munn skjenne 3 (dial.) munnfull 4 åpning til kroppshulrom: mavemunn, mormunn 5 (visstn. omtydet av norr. mund hånd) morgenstund har gull i munn i morgentimene får man utrettet mest B (med prep., i bet. A 1 og 2) 1 av ta ordet (ordene) ut av munnen på en komme en i forkjøpet med å si noe 2 etter snakke en etter munnen gi en rett (for å innynde seg) 3 for holde seg for munnen (for å skjule latter, gjesp) | sette hornet for munnen 4 fra ta bladet fra munnen se blad 1 | jeg har det fra hans egen munn 5 i snakke med mat i munnen | han m å ha noe å stappe i munnen | affæren gav meg en flau smak i munnen | han er i alles munn alle snakker om ham | være stor, grov i munnen | slike ord vil jeg ikke ta i min munn ɔ:ikke nedlate meg til å bruke | snakke i munnen på hverandre ɔ:samtidig (så ingen forstår noe av det som sies) | legge ordene i munnen på en ytre seg, spørre slik at svaret nesten er gitt 6 om fråden stod om munnen på ham | slikke seg om munnen (være begjærlig) etter noe 7 på kysse på munnen | lese på munnen hva en sier 8 til føre glasset til munnen | ikke huske fra nese til munn være svært glemsk | leve fra hånd til munn ha svært lite å leve av norr. munn, akk. av muðr
munnavlesning
munnavlesning døves og tunghørtes avlesning av artikulasjonsbevegelsene hos den talende
munnbind
munnbind bind for munnen, som skal hindre bakterieoverføring
munnbitt
munnbitt den del av bisselet som hesten har i munnen
munnbruk
munnbruk -en el.subst. -etskjelling og smelling kjeftbruk
munndiaré
munndiaré (spøkef.) pratesyke endeløst snakk
munnemunne subst. -etrenne (ut) ende: elven munner ut i havet diskusjonen munnet ut i et krav om … avl. av munn
munnfull
munnfull subst. -en, -erså mye som munnen rommer: en munnfull mat
munnharpe
munnharpe lite musikkinstrument av en lyreformet jernbue med en stålfjær som settes i svingninger (klimpres) og klinger med munnen som resonansrom
munnhell
munnhell subst. -et, -talemåte som går igjen (f. eks. 'allting er relativt') oppstått av norr. orðheill rykte, hilsningsord, og munnshǫfn noe man har i munnen
munnhuggerimunnhuggeri subst. -etkjekling trette: diskusjonen endte i munnhuggeri se -eri
munnhugges
munnhugges v. munnhugdes, har munnhugdesmunnhugges med en
munnhule
munnhule hulrom mellom lepper og svelg
munnhygiene
munnhygiene renhold av munn og (især) tenner
munning
munning subst. -en, -erytre, nedre del, ende av noe: elvens, fjordens, dalens, geværets munning avl. av munne e. ty.
munningshette
munningshette (til gevær)
munnkurv
munnkurv grimelignende rem- og trådverk som settes om snuten på folkevondt dyr regjeringen satte munnkurv på pressen ɔ:hindret den i fri meningsytring
munnladermunnlader subst. -en, -evåpen hvor ladningen føres inn fra munningen (t. forskj. fra baklader)
munnlær
munnlær snakketøy: ha et godt munnlær mnty.
munn-mot-munn-metode
munn-mot-munn-metode munn-til-munn-metode
munn- og klovsyke
munn- og klovsyke infeksjonssykdom hos klovdyr, særl. kveg og griser
munnrapp
munnrapp kvikk til å svare
munnskjenk
munnskjenk (hist.) hoffembetsmann som var ansvarlig for kongens vin: Faraos munnskjenk e. ty.
munnskåldmunnskåld subst. -enutslett i munnen om 2. ledd se skålde
munnspill
munnspill lite blåseinstrument med metalltunger som settes i svingninger av pusteluftstrømmen: spille (på) munnspill
munnstykke
munnstykke del el. gjenstand til å sette for munnen, putte i munnen: trompetens munnstykke | røke sigarett i munnstykke ytre del ('munningsstykke'): munnstykket til støvsugeren
munnsværmunnsvær tomme ord fraser 2. ledd vær III; eg. 'pust fra munnen'
munnsår
munnsår sår på leppene el. i munnen
munn-til-munn-metode
munn-til-munn-metode metode til kunstig åndedrett
munnvann
munnvann væske til å rense munnen med: bruke munnvann mot dårlig ånde
munnvik
munnvik subst. -en, -erstedet hvor over- og underleppe møtes: han hadde en sigarett hengende slapt i den ene munnviken
munter
munter adj. -t-tre, lystig spøkefull: en munter herre | et muntert selskap, smil | muntre historier | en munter melodi ty.
munterhetmunterhet subst. -enbemerkningen vakte munterhet se -het
muntligmuntlig adj. -1 som har form av talte ord (mots. skriftlig): muntlig overlevering | en muntlig meddelelse | muntlig eksamen (substantivert) være oppe til (i) muntlig 2 preget av det talte: han skriver et ledig og muntlig språk (mn)ty.
muntlighetmuntlighet subst. -endet å være muntlig (jur.) det prosessprinsipp at stoffet skal forelegges retten i muntlig form se -het
muntrasjon
muntrasjọn subst. -enmorskap underholdning: den lille gutten var til muntrasjon for hele kupeen avl. av muntre med fremmed endelse, e. variasjon o. l.
muntrasjonsråd
muntrasjọnsråd subst. -et, -erperson som (stadig) lager muntrasjon: være familiens muntrasjonsråd
muntremuntre v. -et-inggjøre munter: vi forsøkte å muntre ham (opp) med morsomme historier | muntre seg med noe ty. avl. av munter
mur
mur subst. -en, -ervegg, vern el. annet skille av stein el. betong: slottets tykke murer | den kinesiske mur (om byggemåten) bygge i mur (t. forskj. fra tre o. a.) han har flere år innenfor murene ɔ:i fengsel | sitte bak murene (i fotball o. l.) forsvaret dannet mur barrière: en mur av taushet | murer mellom rasene norr. múrr, oppr. lat.
muralmurạl adj. -tsom vedrører maleri på mur lat. avl.; ○mur
murbrekkermurbrekker subst. -en, -e(hist.) krigsmaskin til å bryte gjennom festningsmurer med 2. ledd avl. av brekke II
mure
mure Ⅰ subst. -n, -rplante i slekten Potentilla i rosefamilien norr. mura
muremure Ⅱ -te el.(især overf.) v. -et-ingbygge ved å legge stein lagvis: snekre og mure | mure (opp) et hus | mure igjen en åpning | vi stod som muret fast ɔ:helt stille mure seg inne stenge seg av fra omverdenen avl. av mur
murendemurende adv. (bare i uttr.) murende stille avl. av mur
murer
murer subst. -en, -ehåndverker utdannet i å mure
murkronemurkrone overkant av mur jf. krone I 2
murmeldyr
murmeldyr gnager i slekten Marmota: sove som et murmeldyr ɔ:usedvanlig fast ty., 1. ledd omdannet e. murmeln brumme, mumle, av lat. akk. murem (montis) (fjell)mus
murmester
murmester person med avlagt mesterprøve i murerhåndverket
murre
murre v. -et-ing1 knurre (av misnøye) 2 smerte svakt: det murrer i tannen lydord
mursement
mursement sement med tilsetningsstoffer (især kalk), som gjør den egnet for mur- og pussarbeider
murskje
murskje liten, trekantet jernspade til muring
murstein
murstein naturlig el. fremstilt stein til muring, i moderne tid især om teglstein (spøkef.) en murstein av en bok ɔ:usedvanlig tykk (og tung)
musmus subst. -en(i betydn.2 -a), -1 smågnager i familien Muridae: det var mus i kjelleren | sitte stille som en mus kattens lek med musen se katt 1; | (ordtak) når katten er borte, danser musene på bordet man tar seg friheter når den overordnede ikke er til stede | skipet gikk under med mann og mus ɔ:intet ble reddet | berget fødte en mus se berg 1 2 (folk.) vulva 3 redskap til å bevege markøren på en dataskjerm med norr. mús
musak
musak subst. -eninnholdsløs bakgrunnsmusikk til bruk i f. eks. varehus og ventehaller eng. muzak, eg. amer. varemerke (firmanavn)
musblakk
musblakk (om hest) musgrå
muse
muse Ⅰ subst. -n, -r(i gr. mytol.) gudinne for en vitenskap el. kunstart: de ni muser inspirasjon(skilde) for diktere: hans muse har forstummet gr.
musemuse Ⅲ v. -et-ingmarkere (tekst) med datamus muse over et avsnitt avl. av mus 3
muse
muse Ⅱ v. -te-ing(sjøu.) legge musing på eng. mouse
musealmuseạl adj. -t1 som angår museumsvirksomhet: musealt arbeid 2 gammeldags museumsaktig: få et musealt preg ty., nylat. avl. av museum
museflette
museflette kort og tynn flette
musehale
musehale planten Myosurus minimus i soleiefamilien
museklikkmuseklikk subst. -et, -(til mus 3)
muselman
muselman subst. -en, -er1 muslim 2 (oftest skrevet muselmann) utsultet konsentrasjonsleirfange under den annen verdenskrig (mager som en orientalsk asket) ty., oppr. pl. av muslim; i bet. 2 annet ledd oppfattet som mann
musematte
musematte underlag for mus 3
musende
musende adv. (forsterkende) musende stille musestille
musestillemusestille jf. mus 1
musesyke
musesyke belastningsskader ved bruk av datamus
muset
muset, museteadj. -etemusegrå: en muset(e) gamp
musette
musette |mysẹtt|subst. -n, -r1 fransk sekkepipe 2 art liten obo 3 danslignende musikkstykke med liggende basstone 4 musette-trekkspill fr. avl. av muse
musette-trekkspill
musẹtte-trekkspill lite trekkspill med tørr og spiss, svevende tone
museummusẹum subst. -eet, -eer(i institusjon bygning med) samling av kunstgjenstander el. andre gjenstander av natur- el. kulturhistorisk interesse: zoologisk museum | Munchmuseet lat., gr. museion tempel for musene, se muse I
museumsaktig
musẹumsaktig adj. -(håpløst) gammeldags
museumsgjenstand
musẹumsgjenstand gjenstand som har el. fortjener plass på et museum (spøkef.) foreldet, avleggs gjenstand: selg den museumsgjenstanden, og kjøp deg en ny bil!
museumslektor
musẹumslektor tjenestemann med ansvar for den pedagogiske siden av museumsvirksomheten
musicalmusical |mjụsikel|(eng.) se musikal
musikal
musikạl subst. -en, -eroperettelignende forestilling med sang, dans, lett musikk og sceniske effekter musikkomedie musikkspill: 'My fair lady' er Shaws 'Pygmalion' omgjort til musikal eng. musical (comedy) musikalsk (komedie)
musikalier
musikạlier subst. pl. noter notesamling ty., lat., eg. n. pl. av musicalis musikalsk
musikalitetmusikalitẹt subst. -endet å være musikalsk ty. avl.; ○musikalsk
musikalskmusikạlsk adj. -1 som består i el. har forbindelse med musikk: musikalsk underholdning | musikalsk barnehage | en musikalsk klovn 2 som 'lyder som musikk' velklingende melodisk: et musikalsk språk | språkets musikalske aksent (t. forskj. fra dynamisk aksent) 3 være musikalsk ha anlegg, øre for musikk ty., lat. avl.; ○musikk
musikant
musikạnt subst. -en, -er1 spillemann (særl. om eldre forh. i byer): bymusikant 2 amatørmusiker: musikantene marsjerte inn på scenen ty., gfr., eg. pres. pt. av senlat. musicare musisere
musikantiskmusikạntisk adj. -typisk for musikanter preget av spilleglede se -isk
musikermusiker subst. -en, -e1 person som har musikken som yrke: en fin, dyktig musiker | en utøvende musiker 2 person som opptrer el. underholder med spill: musikerne tok seg grovt betalt ty. avl.; ○musikk
musikkmusịkk subst. -en1 kunstart med melodi, harmoni og rytme som (vesentlige) uttrykksmidler tonekunst: dyrke musikken | studere musikk | undervise i musikk | klassisk, seriøs, lett, norsk musikk | sette musikk til et dikt (med tanke på fremførelse, avspilling) fra rommet ved siden av hørtes dempet musikk | din stemme er som (søt) musikk med for (eldre: under) full musikk med brask og bram; se fremtidsmusikk 2 (i best. form) musikkorps, danseorkester e. l.: se, der kommer musikken | musikken tok pause lat. musica, gr. musike (tekhne) musenes (kunst)
musikkandakt
musịkkandakt kirkeandakt med musikk som viktig bestanddel
musikkdiktatmusịkkdiktat nedtegning av melodier, rytmer el. harmonier som spilles for en jf. hørelære
musikkdrama
musịkkdrama opera hvor musikken følger handlingen kontinuerlig og ikke deles opp i arier og resitativer
musikklinje
musịkklinje linje i den videregående skoles estetiske studieretning
musikklærer
musịkklærer (skole)lærer i musikkfag musikkpedagog
musikkpedagog
musịkkpedagog (privat)lærer i musikkutøvelse
musikkskolemusịkkskole de kommunale musikkskolene jf. kulturskole
musikkstykke
musịkkstykke mindre, enklere musikkverk
musikkøremusịkkøre (jf. øre II 3)ha (et godt) musikkøre
musikologmusikolọg subst. -en, -ermusikkforsker musikkvitenskapsmann se -log
musikologimusikologịsubst. -enmusikkvitenskap musikkforskning se -logi
musikologiskmusikolọgisk adj. -se -isk
musingmusing subst. -en, -er(sjøu.) bendsel (surring) over åpningen på en krok vbsubst. til muse II
musiseremusisẹre v. -te-ingutøve musikk (ofte med tanke på (gleden ved) det rent fremføringsmessige) ty., fr. avl.; ○musikk
musiskmusisk adj. -som angår de ni muser og det skjønne i kunsten: ha musiske anlegg | det musiske avl. av muse, se -isk
musivarbeid
musịvarbeid mosaikkarbeid
musivgull
musịvgull tinndisulfid til uekte forgylling
musivisk
musịvisk adj. -som angår mosaikk e. mlat. musivus eg. 'som angår musene(s kunst)'
muskarin
muskarịn subst. -ethovedgiftstoffet i rød fluesopp (Amanita muscaria) o. a. avl. av lat. musca flue
muskat
muskạt subst. -enfrukt av muskatnøtt-treet, brukt som krydder lat. (nux) muscata muskat(nøtt), avl. av moskus (lukten er moskusaktig)
muskatblommemuskatblọmme frøkappe av muskatfrukt om 2. ledd se blomme
muskatellvinmuskatẹllvin vin med særpreget lukt og smak, fremstilt av druesorten muskatell 1. ledd mlat. avl.; ○muskat
muskatnøtt
muskạtnøtt frøkjernen i frukten av muskattnøtt treet
muskatnøtt-tre
muskạtnøtt-tre, muskạtnøttredet tropiske tre Myristica fragrans
muskatolje
muskạtolje olje av muskatnøtter, brukt i parfymer
muskedundermuskedụnder subst. -en, -egammeldags skytevåpen stort og uhåndterlig gevær ty. Muskedonner folkeetym. omdannelse av fr. mousqueton, jf. muskett
muskel
muskel subst. -en, -klersamling fiberbunter i kroppen, med evne til å trekke seg sammen og dermed bevege lemmene: spenne, slappe musklene | svulmende muskler en ung stat som viser sine muskler ɔ:sin styrke lat. musculus liten mus (idet visse muskler, når de spennes, kan ligne mus)
muskelatrofi
muskelatrofi muskelsvinn
muskelbunt
muskelbunt samling muskelfibre person (oftest mann) med kraftig og klumpete muskulatur: han er litt av en muskelbunt
muskelcelle
muskelcelle muskelfiber
muskelfiber
muskelfiber trådformet (opptil 30–40 cm lang) celle med evne til å trekke seg sammen
muskelkraft
muskelkraft legemlig, fysisk kraft (t. forskj. fra maskinkraft): et apparat drevet med muskelkraft | (om primitiv, teknisk dårlig muskelbruk) det gikk på (rå) muskelkraft
muskelmann
muskelmann (ofte spøkef.) atletisk, muskuløs mann: muskelmenn og skjønnhetsdronninger
muskelmave
muskelmave muskuløst maveparti (især om fuglekrås)
muskelspill
muskelspill muskelspillet i panterens kropp
muskelsvinn
muskelsvinn sykelig innskrumpning av en muskel atrofi
muskelvev
muskelvev vev av muskelceller
musketermusketẹr subst. -en, -er (hist.) 1 soldat bevæpnet med muskett fotsoldat 2 adelsmann i kongelig fransk rytterkompani fr. avl.; ○muskett
muskett
muskẹtt subst. -en, -er(hist.) grovt håndskytevåpen fr. mousquet
muskulaturmuskulatụr subst. -en, -ermuskelsystem muskelbygning fr. avl.; ○muskel
muskulær
muskulæ̣r adj. -tsom angår musklene: muskulær aktivitet, styrke
muskuløsmuskulø̣s adj. -tsom har kraftige muskler: en muskuløs mann, kropp, kroppsdel fr., lat. avl.; ○muskel
muslim
muslịm subst. -en, -erperson som bekjenner seg til islam muhammedaner arab.
muslimskmuslịmsk adj. -som angår muslimene og islam: de muslimske land, tradisjoner se -sk
mussamussa (region.) se musse
musse
musse, (region.) mussa mussa; koll.subst. mussaensmåsild under 13 cm avl. av norr. moð rusk, småavfall
musselin
musselịn -en el.subst. -etfint (ull- el. bomulls)stoff fr., e. byen Mosul ved Tigris
mussere
mussẹre v. -te-ingsprudle (som selters): musserende viner | (som substantivert pres. pt.) et glass musserende før middagen fr. mousser
musserong
musserọng subst. -en, -ersopp av en gruppe som omfatter åtte slekter, bl. a. Tricholoma (ekte musserong) fr.
must
must |møst|subst. et (fam.) absolutt nødvendighet noe man for all del må ha (el. skaffe, gjøre) eng. substantivering av (to) must (å) måtte
mustang
mustạng subst. -en, -erhalvvill, sydamerikansk hest sp.
mustasje
mustạsje subst. -n, -rbart fr., ital., oppr. gr. mystax overleppe
musvåk
musvåk subst. -en, -errovfugl i slekten Buteo 2. ledd norr. vákr musvåk
musøre
musøre, museøre1 øre på mus 2 lite, nyvokst blad
mutabelmutạbel adj. -t-ble, (biol.) foranderlig lat. avl.; ○mutere
mutabilitet
mutabilitẹt subst. -enforanderlighet
mutagen
mutagẹn Ⅱ adj. -tarvestoffskadende arveskadelig mutasjonsfremkallende: stoffer med mutagen virkning 2. ledd besl. med gr. genos slekt, kjønn
mutagen
mutagẹn Ⅰ subst. -et, -ermutagent middel el. stoff
mutandis
mutạndis adv. med de nødvendige forandringer lat.
mutantmutạnt Ⅰ subst. -en, -erindivid oppstått ved mutasjon: platinareven er en mutant innenfor sølvrevene substantivering av mutant II
mutantmutạnt Ⅱ adj. -som angår (især er resultat av) mutasjon lat.; avl. av mutere
mutasjonmutasjọn subst. -en, -erplutselig forandring i et individs arvelige egenskaper som ikke skyldes krysning lat. vbsubst.; ○mutere
mute
mute Ⅲ v. -et-ing(foreld.) bestikke
mute
mute Ⅱ subst. -n, -r(foreld., især pl.) muter bestikkelse norr. múta
mute
mute Ⅰ |mjut|subst. -n, -r(jazzspr.) sordin til blåseinstrument eng.
mute
mute Ⅳ v. -et-ingsøke om mutingsbrev ty. 'søke om';sa. ord som 2. ledd i anmode
mutere
mutẹre -teundergå mutasjon lat. 'forandre'
mutingsbrevmutingsbrev offentlig dokument som gir finneren eiendomsrett til malmforekomst jf. mute IV
mutt
mutt adj. -gretten tverr: et mutt svar | han er sur og mutt avl. av et vb. mutte surmule
muttermutter Ⅰ subst. muttern(folk., fam.) brukt av mann til el. om hans kone og av barn til el. om mor: jeg får ikke lov av mutter(n); jf. modern ty. 'mor'
mutter
mutter Ⅱ subst. -en, -efir- el. sekskantet festestykke med gjenget hull til skrue el. bolt av nty. mütterken liten (liv)mor
mutters
mutters adv. (bare i forb.) mutters alene helt alene visstn. e. ty. mutterseelenallein, sml. keine Mutterseele ikke en mors sjel, ingen
mutualisme
mutualịsme subst. -n(biol.) symbiose av lat. mutuus gjensidig, se -isme