moder
moder (jf. mor I)1 (mest i forb.) moder jord se jord 1 | Guds moder jomfru Maria 2 (fam., sl. i formen modern brukt i omtale) mor, jf. mutter Inorr. móðir, sa. ord som lat. mater, gr. meter

moder-
moder- oftest for å betegne det som noe er utgått fra el. hører til som en underavdeling, se også mor-, mors-

moderasjon
moderasjọn subst. -en, -er1 måtehold: vise moderasjon i sine krav 2 avslag i pris (særl. på billett, jf. rabatt): studenter får moderasjon på billetter, på reiser fr., lat. vbsubst.; ○moderere

moderat
moderạt adj. -1 måteholden: være moderat i sine krav | stykket ble spilt i et meget moderat tempo (ofte om politisk syn, parti) de moderate | moderat og radikalt bokmål se bokmål 2 | moderat og radikal kjønnskvotering (som gradsadv.) han hører til de moderat konservative 2 middels: moderat sikt lat. perf. pt.; ○moderere

moderato
moderạto Ⅰ subst. -et, -ermindre parti som spilles moderato moderatotempo substantivering av moderato I

moderato
moderạto Ⅱ adv. (mus.) i middels tempo (mellom allegro og andante): allegro moderato med moderat hurtighet ital.

moderator
moderạtor subst. -en, -er |el. -tọrer|1 stoff som bremser hurtige nøytroner i kjernefysisk reaksjon 2 midtpedal på piano, som bevirker at alle strengene dempes med et filtklede

moderbedrift
moderbedrift (t. forskj. fra datterbedrift) se moder-

moderere
moderẹre v. -te-inggjøre moderat 1 dempe mildne: moderere farten | moderere sine krav, uttrykk | moderere seg holde måte fr., lat. avl.; ○modus

moderkirke
moderkirke kirke som andre er utgått fra (særl. om den katolske) se moder-

moderland
moderland hovedland: forbindelsene mellom koloniene og moderlandet

moderlig
moderlig adj. -typisk for en mor mildt beskyttende og omsorgsfull: moderlig omsorg og ømhet se -lig

moderlut
moderlut oppløsning som er igjen etter utfelling av krystaller

modern
modern se moder 2

moderne
modẹrne ub. adj. som hører til den nyere el. nyeste tid el. til det nyeste på sitt område: moderne kunst | moderne språk (t. forskj. fra oldspråk, klassisk språk) | moderne femkamp | en moderne fabrikk | en innstilling som er typisk for moderne mennesker | i moderne tid – på moten: grønt er moderne i år | ha moderne meninger fr., lat. 'ny(ere)', avl. av modo nylig

modernisere
modernisẹre v. -te-inggjøre moderne: modernisere en leilighet, et veinett fr. avl.; ○moderne

modernisme
modernịsme subst. -n(ytterliggående) moderne (ånds)retning: modernismen i kunsten fr., se -isme

modernist
modernịst subst. -en, -errepresentant for modernismen se -ist

modernistisk
modernịstisk adj. -se -isk

modernitet
modernitẹt subst. -en1 det å være moderne 2 noe (f. eks. tanke, ytring) som er moderne avl. av moderne

modernæring
modernæring gammel og viktig næringsvei

moderparti
moderparti parti som et annet parti er utgått fra

moderskap
moderskap subst. -etdet å være mor e. ty.

moderskip
moderskip stort ledsagerskip for småfartøyer

moderskjød
moderskjød (poet.) mors fang noe som noe er grodd frem av: jordens moderskjød se også skjød

moderspråk
moderspråk språk som andre språk har utviklet seg fra

modest
modẹst adj. -(litt.) beskjeden fordringsløs fr., lat. avl. av modus

modifikasjon
modifikasjọn subst. -en, -er1 tillempning mindre forandring: forslaget ble vedtatt uten modifikasjoner | en sannhet med modifikasjoner en langt fra absolutt sannhet (ofte ironisk omskrivning av 'løgn') 2 modifisert versjon fr., lat. vbsubst.; ○modifisere

modifisere
modifisẹre v. -te-ingforandre litt avpasse tillempe: reglene må modifiseres fr., lat., av modus og -ficere gjøre

modig
modig adj. -1 som har el. vitner om mot uredd: en modig mann | han er en modig maur | en modig beslutning 2 sørgmodig (bare i uttr.): gråte sine modige tårer avl. av mod eldre form av mot

modisk
modisk adj. -som angår moter: modisk riktige klær se -isk

modist
modịst subst. -en, -er1 yrkesutøver som er fagutdannet i utforming, sying og montering av damehatter 2 motehandler(ske) person ansatt i moteforretning el. moteverksted fr. avl.; ○mote II,, se -ist

modne
modne v. -et-ing1 gjøre moden: den plutselige varmen har modnet bærene | bærene modnes i varme | skolegangen har modnet ham 2 bli moden: bærene har modnet raskt ta form: planen modnet langsomt i ham avl. av moden

modneri
modnerịsubst. -et, -ermodningsanlegg for frukt se -eri

modningstid
modningstid tid det tar å bli moden: bær som trenger lang modningstid | planen trenger modningstid

modul
modụl subst. -en, -er1 måltall, forholdstall (brukt ved f. eks. tannhjulberegning og standardisering av bygningselementer) 2 standardisert element grunnelement: bygningselementer utført i modul (jf. byggmodul) grunnenhet: skolefag som er bygget opp av moduler på et visst antall timer lat. dim. av modus

modulasjon
modulasjọn subst. -en, -erdet å modulere (i bet. 1–3) lat. vbsubst.; ○modulere

modulator
modulạtor subst. -en, -er |el. -tọrer|(i kommunikasjonssystem) enhet som modulerer 3

modulereere
modulereẹre v. -te-ing1 gå over fra en toneart til en annen 2 legge uttrykk i en tone 3 omforme informasjon til overførbart signal, især ved å prege lyd el. bilde inn på en bærebølge (jf. amplitudemodulasjon, frekvensmodulasjon) 4 forandre noe for å tilpasse det en ny oppgave el. funksjon lat. 'avmåle'; avl.; ○modul

modulisere
modulisẹre v. -te-inginndele i, bygge opp av moduler

modulær
modulæ̣r adj. -tsom består av, er ordnet i, angår moduler

modus
modus subst. -en, -di1 (log.) slutningsmåte 2 grammatisk (form)kategori som uttrykker den talendes (skrivendes) forhold til utsagnet: konjunktiv er en av verbets modi 3 (politispr.) modus operandi lat. 'mål, måte'

modus operandi
modus operạndi subst. en fremgangsmåte, handlingsmønster som en bestemt forbryter vanligvis følger lat. 'måte å operere på'

modus vivendi
modus vivẹndi subst. en foreløpig, fredsbevarende ordning el. avtale: komme til en m. v. lat. 'måte å leve på'

mogop
mogop subst. -en, -erplanten Anemone (el. Pulsatilla) vernalis i soleiefamilien uviss oppr.

mogul
mogụl se stormogul

moh.
moh. meter over havet

mohair
mohair |mohæ̣r|subst. -enull fra angorageit stoff av slik ull eng., ital., arab.

mohawk
mohawk |mohåk|subst. -en, -ervending i kunstløp: åpen og lukket mohawk navn på nordamer. indianer av irokesernes stamme

mohikaner
mohikạner subst. -en, -emedlem av en nordamerikansk indianerstamme den siste mohikaner den siste representant for noe (e. tittelen på en roman av J.F Cooper) av indianerspr. mohegan ulv

mojord
mojord sedimentær jordart med partikkelstørrelse 0,002 - 0,06 mm jf. kvabb, mjele

mokant
mokạnt adj. -(litt.) spotsk nebbet fr. pres. pt. av moquer gjøre seg lystig over

mokasin
mokasịn |el. måk-|subst. -en, -er1 indianersko av ett stykke skinn, uten hæl 2 sko av lignende type, uten snøring indiansk

mokett
mokẹtt subst. -enmønstret fløyelsvevet møbel- el. teppestoff fr. moquette

mokka
mokka |el. måk-|subst. -enarabisk kaffe særlig fin og sterk kaffe e. byen Mokka ved Rødehavet

mokkafarget
mokkafarget adj. -edemørkebrun

mokkakopp
mokkakopp liten kaffekopp

mokkaskinn
mokkaskinn fint hanskeskinn av en krysning mellom arabisk sau og geit

mokkert
mokkert |-o-|subst. -en, -er(fag.) sleggelignende hammer nederl.

mol
mol Ⅱ subst. et, -, enhet for stoffmengde (mengde hvor antall partikler (molekyler, atomer e. l.) er ca. 6,022 x 10²³): et mol molekyler er et grammolekyl, og et mol atomer er et gramatom av grammol ekyl

mol
mol Ⅰ subst. -en, -er(dial.) småsteinbanke strandsteiner norr. mol

molalitet
molalitẹt subst. -enuttrykk for konsentrasjon av en løsning (mol løst stoff pr. kg løsningsmiddel) avl. av adj. molal dannet til mol II

molar
molạr Ⅰ subst. -en, -erkinntann (jeksel) uten forløper i melketannsettet (hos mennesket bl. a. visdomstannen) lat. (dens) molaris (tann) som minner om en møllestein

molar
molạr Ⅱ adj. -tsom angår mol II: molar masse massen av et mol atomer el. molekyler

molaritet
molaritẹt subst. -entidligere betegnelse for konsentrasjon av en løsning (mol løst stoff pr. liter av løsningen) jf. molalitet

molbakke
molbakke marbakke

molbo
molbo subst. -en, -erinnbygger av Mols i Jylland dum, enfoldig person om 2. ledd se -bo

molboaktig
molboaktig adj. -se -aktig

molbohistorie
molbohistorie komisk fortelling om enfoldige mennesker, henlagt til Mols beretning om latterlige, trangvikske forhold

moldenser
moldẹnser subst. -en, -e, moldingsubst. -en, -erinnbygger av Molde se -ing 2

moldover
moldọver subst. -en, -einnbygger av Moldova

moldovsk
moldọvsk adj. -se -sk

molefonken
molefọnken adj. -t-kne, trist sur: du ser meg litt molefonken ut i dag uviss oppr.; har vært forklart som forvanskning av lat. male (rebus suis) functus etter å ha vært uheldig (i sin gjerning)

molekyl
molekỵl subst. -et, -erminste del av et stoff som kan eksistere i fri tilstand fr., nylat. dim. av lat. moles masse

molekylar-
molekylạr-, molekylæ̣r-molekyl-, f. eks. molekylarbevegelse, -biologi,

molekylmasse
molekỵlmasse massen av et molekyl av et stoff, lik summen av de atomenes masser, som molekylet er oppbygget av (absolutt molekylmasse) også om relativ masse (= molekylvekt)

molekylstruktur
molekỵlstruktur molekylets oppbygning

molekylvekt
molekỵlvekt relativ molekylmasse (uttrykt ved måltallet for den absolutte molekylmasse)

molekylær
molekylæ̣r adj. -tsom angår molekylene: molekylære forhold som finnes i molekylform: molekylært oksygen fr. avl.; ○molekyl

moleskin
moleskin se mollskinn

molest
molẹst subst. -en, -erskade overlast: bli utsatt for molest fr., lat. avl. av molestus besværlig

molestere
molestẹre v. -te-ingtilføye skade: han ble molestert i ansiktet

molevitt
molevịtt subst. -en(fam.) hele molevitten hele greia uviss oppr.

moll
moll subst. -en, -ertoneart bygget over skala med liten ters (t. forskj. fra dur II): stykket går i moll | d-moll, h-moll osv. (om vemodig stemning) diktsamlingen er stemt i moll ty., av lat. mollis bløt, jf. dur II

mollakkord
mollakkord akkord med liten ters og ren kvint

mollskala
mollskala melodisk og harmonisk mollskala | ren mollskala

mollskinn
mollskinn (i bet. 2) moleskin1 tettvevet bomullsstoff 2 engelsk skinn eng. moleskin muldvarpskinn

mollters
mollters liten ters (1¹/₂ tonetrinn)

molltreklang
molltreklang jf. mollakkord

mollusk
mollụsk subst. -en, -erbløtdyr avl. av lat. mollis bløt

molo
molo subst. -en, -erbølgebrytermur ital., nygr.

molok
molok |molåk|subst. -en, -erkanaaneisk gud som man ofret mennesker til noe som krever grusomme menneskeofre: krigens molok av hebr. molek konge

molotovcocktail
molotovcocktail |-kåkteil|flaske e. l. med brennbart stoff, brukt som 'håndgranat' ved at en veke tennes like før flasken kastes e. den russ. politiker V. Molotov 1890–1986, oppfunnet av finske soldater under vinterkrigen 1939–40

molto
molto adv. (mus.) meget ital.

molukker
molụkker subst. -en, -einnbygger av, person fra Molukkene (øygruppe i Indonesia)

molukkisk
molụkkisk adj. -se -isk

molvekt
molvekt til mol II

molybden
molybdẹn subst. -etsølvhvitt, hardt og tungtsmeltelig metallisk grunnstoff (kjem. symbol Mo) lat., gr. avl. av molybdos bly

moment
momẹnt subst. -et, -er1 en krafts virkning (kraft × arm, kraft × hastighet) jf. treghetsmoment2 (viktig) omstendighet, faktor: det er brakt et nytt og vesentlig moment inn i forhandlingene | (i sms.) fare-, irritasjons-, risiko-, usikkerhets- o. fl. hovedpunkt i fremstilling: ordne momentene til en norsk stil –del (f. eks. av turnøvelse med tanke på vanskelighetsgrad): A-, B- og C-moment se også C-moment 3 (fam.) øyeblikk |uttalt og til dels skrevet 'momạng' e. fr., sv.|: nettopp i det momentet | på momentet se momentum ; bet. 3 fra fr.

momentan
momentạn adj. -t1 øyeblikkelig plutselig: bilen ble smadret, og føreren døde momentant 2 (litt.) kortvarig forbigående: momentan pengeforlegenhet, sinnsforvirring (sprv.) momentant aspekt se aspekt 3 lat. avl.; ○moment

momentnøkkel
momẹntnøkkel strammeverktøy (langt pipenøkkelhåndtak) som gir stort trekkmoment

momentum
momẹntum subst. -et(især økon.) tendens til å fortsette i samme retning aksjekursen har steget for raskt, har fått for stort momentum, etter manges oppfatning lat., avl. av movere

momentvis
momẹntvis adv. og adj. se -vis

momp
momp subst. -en, -erbridgemelding som går ut på å få alle stikk (storemomp) el. alle stikk så nær som ett (lillemomp) ; jf. lilleslem, storeslem amer.-eng. mump

mompe
mompe v. -et-ingmelde momp

moms
moms |måms|subst. -enmerverdiavgift da., fork. av meromsetningsavgift

momse
momse Ⅰ v. -et-inglegge moms på: bør bøker momses? | momse en produsent ut av markedet | Magasinet for alle ble momset ihjel da., fork. av meromsetningsavgift

momse
momse se mumse

momsfri
momsfri momsfritt salg

momspliktig
momspliktig momspliktige varer

mon
mon |månn|spørreord: mon det (ikke) er noe galt på ferde? (med verbet tro) mon tro hva han vil si når han får høre dette? eg. pres. av monne II

monade
monạde subst. -n, -r1 (filos.) udelelig enhet som verden tenkes oppbygget av 2 (biol.) encellet organisme flagellat avl. av gr. monas av monos alene

monadisk
monạdisk adj. -se -isk

monandri
monandrịsubst. -etengifte, slik at en kvinne har én mann, (t. forskj. fra polyandri) av gr. monos, se mono-, oganer (gen. andros) mann

monark
monạrk subst. -en, -erstatsoverhode i monarki gr.

monarki
monarkịsubst. -et, -er1 konge- el. keiserdømme 2 stat med slik styreform: de skandinaviske monarkier gr., av monos alene, og arkhe regjering

monarkisk
monạrkisk adj. -som angår, har form av monarki: en monarkisk forfatning, styreform se -isk

monarkist
monarkịst subst. -en, -ertilhenger av monarkisk regjeringsform se -ist

monarkistisk
monarkịstisk adj. -se -isk

monastisk
monạstisk adj. -kloster- munke- lat.;gr. avl. av monazein leve alene; se -isk 2

mondén
mondẹ́n adj. -toverklassepreget elegant: et mondént hotell, badested fr., lat. avl. av mundus verden

mondenitet
mondenitẹt subst. -endet å være mondén

monegasker
monegạsker subst. -en, -eperson fra, innbygger av Monaco fr. monégasque

monegaskisk
monegạskisk adj. -se -isk

monetarisme
monetarịsme subst. -nteori som går ut på at pengemengden i omløp betyr mer for den økonomiske utvikling enn politiske virkemidler avl. av lat. monetarius penge-; se -isme

monetarist
monetarịst subst. -en, -ertilhenger av, representant for monetarismen se -ist

monetaristisk
monetarịstisk adj. -se -isk

monetær
monetæ̣r adj. -tsom angår mynt- og pengevesen: en monetær union fr., lat. avl.; ○mynt

mongol
mongọl subst. -en, -er1 person fra, innbygger av Mongolia 2 navn på (særl.) den øst-, nord- og mellomasiatiske antropologiske type med bl. a. gullig hud, utstående kinnben og skrå øyne mongolsk ord

mongolisme
mongolịsme subst. -nDowns syndrom se -isme

mongoloid
mongoloịd adj. -som lider av mongolisme: mongoloide barn | de mongoloide avl. av mongol

mongolsk
mongọlsk adj. -1 den mongolske befolkning 2 den mongolske rase se -sk

monisme
monịsme subst. -nverdensanskuelse som (mots. dualisme, pluralisme) fører ånd og materie tilbake til ett og samme grunnprinsipp enhetslære nylat. avl. av gr. monos en, se -isme

monist
monịst subst. -en, -ertilhenger av monismen se -ist

monistisk
monịstisk adj. -en monistisk verdensoppfatning se -isk

monitor
monitor subst. -en, -er1 (e. navnet på det første fartøy, konstruert av John Ericsson 1862) en type lavbordet, sterkt pansret krigsskip (nå ikke i bruk) 2 kontrollapparatur, f. eks. skriver, skjerm til intern kontroll av sending el. mottagning varslingsanlegg eng., lat. avl. av monere advare, påminne

monkeybusiness
monkeybusiness |monkebisnis|(fam.) snusket fremgangsmåte 'fiksing og triksing' eng.; 1 ledd 'ape'

monn
monn Ⅱ en el. subst. et 1 noe som hjelper hjelp forslag III: se seg monn i noe | dette gjør god monn tilvekst: alle monner drar selv den minste tilvekst gjør sin virkning –det man legger til for å ha noe å gå på: ta godt monn ved tilskjæring av stoff | prutnings-, slingringsmonn 2 han spiste lite av forretten, men tok sitt monn igjen ved desserten ɔ:spiste til gjengjeld rikelig av den 3 utstrekning grad: i noen monn | i fullt, rikt monn norr. munr

monn
monn Ⅰ adv. (mest fam.) mo IV: monn alene

monne
monne Ⅱ vb. (foreld., arkais., bare brukt i pres. mon og pret. monne til å uttrykke uvisshet, innrømmende betydning e. l.) komme til å måtte: hva han nå monne mene (med svekket bet., som utfyllende ord i poesi) som solen av havet mon stige norr. munu

monne
monne Ⅰ subst. -etgjøre monn forslå: nå vil bilfolket ha veibevilgninger som monner! | det monnet lite

mono
mono subst. om grammofonplate el. lydbånd med monofonisk lyd, jf. stereo særl. i sms. monoinnspilling, monoplate o. fl. (også i adjektivisk bruk) en mono platespiller se mono-

mono-
mono- om noe enkelt, usammensatt, knyttet til bare én person el. ting gr. monos en, alene

monochord
monochọrd se monokord

monodi
monodịsubst. -en, -er(hist.) enstemmig sang solosang 2. ledd gr. ode sang

monofilament
monofilamẹnt enfibret tråd

monofon
monofọn adj. -t(mus.) enstemmig se fon-

monofoni
monofonịsubst. -en1 sang av én stemme, uten akkompagnement 2 monofonisk lydgjengivelse (t. forskj. fra stereofoni)

monofonisk
monofọnisk adj. -monofonisk lyd lyd fra én lydkilde (kanal) (t. forskj. fra stereofonisk) se -isk

monoftong
monoftọng subst. -en, -erenkelt vokal (mots. diftong) 2. ledd -ftong av gr. phthongos stemme, lyd

monoftongere
monoftongẹre -te; (mest i pass.) gjøre til monoftong: e-lyden i 'ben' er en diftong som er blitt monoftongert avl. av monoftong; eldre form monoftongisere

monoftongering
monoftongẹring subst. -en, -erovergang fra diftong til monoftong, f. eks. stein > sten i dansk, svensk og noen østnorske dialekter

monofyletisk
monofylẹtisk adj. -(biol.) som har utviklet seg av én felles form (mots. polyfyletisk) av mono- og gr. fyletes stammefrende

monogam
monogạm adj. -tsom lever i el. har tilbøyelighet til monogami (t. forskj. fra polygam)

monogami
monogamịsubst. -etengifte parsammenhold (t. forskj. fra bigami, polygami) 2. ledd av gr. gamos ekteskap

monografi
monografịsubst. -en, -erbok, avhandling som behandler et spesielt, avgrenset vitenskapelig emne: en Bjørnson-monografi se -grafi

monografisk
monogrạfisk adj. -et monografisk verk se -isk

monogram
monogrạm subst. -mmet, -mmer(sammenslyngede) (for)bokstaver se -gram

monoik
monoịk adj. -(bot.) sambo, om plante hvor hann- og hunnblomster er på samme plante (t. forskj. fra dioik) av mono- og gr. oikos hus

monoinnspilling
monoinnspilling innspilling med monofonisk lyd

monokini
monokịni 1 kvinnebadedrakt som bare består av underdel 2 kvinnebadedrakt i ett stykke som dekker et minimum av kroppens overflate dannet som et ordspill til bikini

monokkel
monọkkel subst. -en, monoklerenkelt brilleglass (som klemmes fast i øyehulen) fr., mlat. mon-oculus, av mono- og lat. oculus øye

monokord
monokọrd subst. -et, -eret (oppr.) enstrenget instrument, især brukt i teori og undervisning fra antikken av av mono- og gr. khorde (lat. c(h)orda) streng

monokrom
monokrọm adj. -tensfarget av mono- og gr. khroma farge

monokromatisk
monokromạtisk (om (lys)stråling) med bare én frekvens el. bølgelengde

monoksid
monoksịd subst. -et, -eroksid med ett oksygenatom i molekylet (t. forskj. fra dioksid)

monokultur
monokultur dyrking av bare én vekst

monolatri
monolatrịsubst. -endyrkelse av én gud uten å fornekte andre av mono- og gr. latreia dyrkelse

monolatrisk
monolạtrisk adj. -se -isk

monolingval
monolingval adj. -t(om person) enspråklig (t. forskj. fra bilingval) av mono- og en avl. av lat. lingua språk

monolitt
monolịtt subst. -en, -ersøyle e. l. hugget av en enkelt stein: Vigelands monolitt 2. ledd av gr. lithos stein

monolittisk
monolịttisk adj. -formet el. laget som en monolitt (i én enhet) preget av massiv enhet ensrettet ensrettende: et monolittisk system | monolittisk kommunisme se -isk

monolog
monolọg subst. -en, -erenetale (t. forskj. fra dialog 1) skuespillscene hvor bare én person snakker: Celius' berømte monolog i Det lykkelige valg fr., av mono og -log 2

monologisk
monolọgisk adj. -som kjennetegner monologen se -isk

monom
monọm subst. -et, -erenleddet matematisk uttrykk av mono- og gr. nomos deling, regel

monoman
monomạn Ⅰ subst. -en, -erperson som lider av monomani se -man

monoman
monomạn Ⅱ adj. -tsom lider av monomani: en monoman person som er egen for monomani: ha monomane tilbøyeligheter

monomani
monomanịsubst. -endet å være sykelig opptatt av én bestemt ting se -mani

monomer
monomẹr Ⅰ subst. -en, -erenhver av de grunnenhetene (småmolekyler) som forener seg til polymere forbindelser

monomer
monomẹr Ⅱ adj. -tav mono- og gr. meros del

monometallisme
monometallịsme subst. -nmyntsystem basert på ett metall (t. forskj. fra bimetallisme) se -isme

mononukleose
mononukleọse subst. -nvirusinfisert sykdom med bl. a. feber og svelgebesvær, som især rammer unge kyssesyke 2. ledd avl. av lat. nucleus kjerne

monoplan
monoplạn subst. -et, -er(hist.) fly med ett sett vinger endekker (t. forskj. fra biplan)

monoplate
monoplate jf. monoinnspilling

monopol
monopọl subst. -et, -erlovbestemt el. erobret enerett (til økonomisk virksomhet): ha, få monopol på noe (om virksomheten) opprette et monopol | et monopol kan utnytte markedet ved å bestemme pris og produksjon han tror tydeligvis at han har monopol på å få sin vilje igjennom gr., 2. ledd avl. av polein selge

monopolisere
monopolisẹre v. -te-ingskape monopol av: planer om å monopolisere tobakkimporten avl. av monopol

monopolist
monopolịst subst. -en, -ertilhenger av monopoler og monopolisering ledende person i et monopol se -ist

monopolistisk
monopolịstisk adj. -se -isk

monopolkapital
monopọlkapital kapital plassert i monopol tidligere især brukt demagogisk om privat kapital ('storkapital')

monopolkapitalisme
monopọlkapitalisme (marxistisk-økonomisk) betegnelse for kapitalisme med sterkt innslag av monopoler

monosakkarid
monosakkarid sukkerart med minst tre oksygenatomer enkel sukkerart (jf. polysakkarid)

monoski
monoski bred ski som man står på med begge bena

monosyllabisk
monosyllabisk enstavelses

monoteisme
monoteịsme subst. -nlæren om at det bare er én gud tro på, dyrkelse av én gud jf. monolatrifr., av gr. mono- og theos gud, se -isme

monoteist
monoteịst subst. -en, -ertilhenger av monoteismen se -ist

monoteistisk
monoteịstisk adj. -se -isk

monoton
monotọn adj. -tensformig: en monoton lyd, stemme 2. ledd av gr. tonos stemme

monotoni
monotonịsubst. -enensformighet gr.

monotype
monotype |-taip|subst. -n, -reldre type settemaskin for enkelttypesats metode for slik setting eng.; reg. varemerke; av mono- og type type

monotypi
monotypịsubst. -engrafisk metode hvor det tas bare ett avtrykk (av bilde malt på metallplate)

monovalent
monovalent adj. -som har bare én valens engyldig

Mons
Mons se mat, matmonsutviklet av Magnus se magnum

monsieur
monsieur |ms-jø̣|subst. en (fork. M.) om fr. forh., tilsv. no. herr(e) fr. 'min herre'; av mon min, og lat. senior II

monster
monster subst. -et-stremonstrum

monster
monster, monster-(svært) stor; gigantisk: monsterstat, monstergarasje, monsterørret

monstermast
monstermast stor (kraft)mast

monstrans
monstrạns subst. -en(kat.) beholder hvor hostien oppbevares under tilbedelse og i prosesjoner mlat. avl. av monstrare vise frem

monstrositet
monstrositẹt subst. -endet å være monstrøs vanskapthet heslighet

monstrum
monstrum -et el.subst. -stret, -strevanskapning misfoster uhyre et monstrum av et piano lat.

monstrøs
monstrø̣s adj. -tvanskapt kolossal og uformelig fr., lat. avl.; ○monstrum

monsun
monsụn subst. -en, -ervind som i tropiske strøk (i Asia) blåser samme vei et halvt år om gangen eng., visstn. arab. mausim (års)tid

Mont
Mont |mång|(fork. Mt, jf. Mount) i fjellnavn: Mont Blanc fr., lat. mons (gen. montis) fjell

montan
montạn adj. -tsom gjelder bergstrøk og gruvedrift lat. montanus fjell-

montasje
montạsje subst. -n, -r1 montering sammensetting 2 noe som er sammensatt (f. eks. bilder, tekster el. deler av en film) til en viss helhet: en montasje av fotografier | fotomontasje | De hørte programmet 'Glimt fra Oslo havn', en montasje av N.N. fr. avl.; ○montere

montenegriner
montenegrịner subst. -en, -einnbygger av Montenegro

montenegrinsk
montenegrịnsk adj. -se -sk

monter
monter subst. -en, -etreutstillingsskap el. -kasse med glassvegger fr. avl. av montrer vise frem, lat. monstrare, jf. demonstrere

montere
montẹre |månt-|v. -te-ing1 sette sammen: montere bildeler, biler | montere (delene til) et plagg ɔ:sy sammen og sy i knapper o. l. 2 stille opp: montere en utstilling feste: montere lykt på sykkelen 3 montere en saus ɔ:vispe usaltet smør i den før servering for å oppnå ønsket konsistens, smak og utseende fr., mlat. '(la) stige opp'; avl. av mons fjell

monteringsferdig
montẹringsferdig ferdig til å monteres

montessoriskole
montessoriskole |måntesạ̊ri-|barneskole som bygger på selvvirksomhetsprinsippet e. den ital. lege og pedagog Maria Montessori 1870–1952

montre
montre se monter

mon tro
mon tro se mon

montør
montø̣r subst. -en, -erarbeider som monterer: montørene ved samlebåndet | elektrisk montør fr. avl.; ○montere

monument
monumẹnt subst. -et, -erminnesmerke: reise et monument over en avdød | Abel-monumentet | palasset står der som et monument over en forgangen tid lat. avl. av monere (på)minne

monumental
monumentạl adj. -tstorslagen mektig: en monumental bygning | et monumentalt landskap | Grimbergs verdenshistorie er et monumentalt verk fr., mlat. avl.; ○monument

monumentalitet
monumentalitẹt subst. -enfr. avl.; ○monumental

moped
mopẹd subst. -en, -ermotorsykkel med slagvolum inntil 50 cm³ og toppfart 45 km/h, (oppr. utstyrt med pedaler) sv. kortform av motorvelociped

mopedist
mopedịst subst. -en, -ermopedkjører se -ist

mopp
mopp subst. -en, -ersvaber av bomullstråd til rengjøring og boning av gulv eng., muligens senlat. mappa smekke

moppe
moppe v. -et-ingrengjøre, bone med mopp

moppolje
moppolje rensende olje til væting av mopp

mops
mops subst. -en, -erhund av doggenes gruppe, med stumpt snuteparti nty., el. nederl., besl. med moppen surmule

mopset
mopset, mopseteadj. -etesom har ansikt som en mops

moquette
moquette se mokett

mor
mor Ⅰ subst. -en, mødre(se også moder)1 kvinne i forholdet til barn hun har født: hun er mor til tre (barn) | mor og datter | bli mor få barn | hun har vært som en mor for ham | være uskyldig som barn i mors liv | mors kjøttkaker se kjøttkake kvinnelig familieoverhode kvinne som forestår husholdning: mor i huset | matmor – (om dyr) kalven holder seg til moren i den første tiden | (i sms., mest barnespr.) løve-, spurve-o. l. mors beste barn se best II 5 | be for sin syke mor søke å oppnå egen fordel ved å hykle omsorg for andre 2 (i om- og tiltale) spør mor! | mor, kan jeg få penger til kino? | her hjelper ingen kjære mor ɔ:ingen bønner, unnskyldninger (jf. kjær 1) | (i gemyttlig tiltale til (eldre) kvinne) nå nå, mor! (foreld., som tittel for eldre, gift kvinne) mor Andersen | mor Åse 3 opphav: dovenskapen er alle lasters mor sammentrukket av moder

mor
mor Ⅱ subst. -en, -er(foreld.) maurer afrikaner ty. Mohr, ital., av lat. maurus se maurer

mora
mora subst. -en(jur.) unnlatelse av å oppfylle forpliktelse på forfallsdag: debitors eller kreditors mora jf. morarente, moratoriumlat. 'forhaling'

moral
morạl subst. -en, -er1 innbegrepet av det som anses som riktig og sømmelig mht. tenke- og handlemåte (gjeldende) sedelig norm: en høy, lav moral | en streng, slapp moral | preke moral for en (med tanke på oppfatning el. praktisering) han eier ikke moral 2 lære el. leveregel som kan utdras av en fortelling el. (fortalt) begivenhet 3 kampånd: opprørerne hadde ikke mange soldater, men moralen var god, høy | lagmoral fr. el. ty., av lat. adj. moralis, avl. av mos skikk

moralisere
moralisẹre v. -te-ingforkynne, preke moral fr. avl. av lat. moralis, se moral

moralisme
moralịsme subst. -n1 læren om at det finnes en overordnet, forpliktende morallov 2 sterk el. overdreven fremhevelse av det moralske se -isme

moralist
moralịst subst. -en, -ermoralforkynner fr., se -ist

moralistisk
moralịstisk adj. -se -isk

moralitet
moralitẹt subst. -en, -er1 moralsk følelse, bevissthet 2 middelalderskuespill hvor dyder og laster som allegoriske skikkelser kjempet om helten ty. el. fr., lat.

moralkodeks
morạlkodeks se kodeks

moralpreken
morạlpreken formanende el. refsende tale: holde en moralpreken

moralsk
morạlsk adj. -1 som angår moral: ha moralske skrupler | moralsk forfall, opprustning | regimet får moralsk støtte fra stormaktene (t. forskj. fra 'praktisk støtte') | juridisk sett har han rett, men ikke moralsk | konkurransens moralske vinner den som skulle ha vunnet hvis det hadde gått riktig for seg, den som går ut av konkurransen med æren og sympatien på sin side | vi er moralsk forpliktet til å hjelpe de svake i samfunnet 2 sedelig (mots. umoralsk): en moralsk livsførsel 3 (jf. moral 3)seieren hadde stor moralsk betydning for laget se -sk

morarente
morarente erstatningsrente for ikke oppfylt forpliktelse strafferente om 1. ledd se mora

morass
morạss subst. -et, -ersump mnty., fra rom., oppr. germ.

moratorium
moratọrium subst. -iet, -ier1 henstand med å betale gjeld (under ekstraordinære forhold): et moratorium på 3 måneder 2 vedtatt (midlertidig) stans i en virksomhet: landet innførte 10 års moratorium for oljeleting lat. avl. av moratorius ventende, avl. av morari vente

morbid
morbịd |mår-|adj. -sykelig (særl. om følelsesliv og tanker) fr., lat. avl. av morbus sykdom

morbiditet
morbiditẹt subst. -ensykelighet

morbror
morbror (mest dial.) mors bror; ha bispen til morbror ha gode forbindelser

morbær
morbær frukten av morbærtreet mnty., 1. ledd lat. morus morbærtre

morbærtre
morbærtre tre el. busk i slekten Morus

morcelle
morcelle celle som ved deling blir opphavet til to datterceller

mord
mord subst. -et, -overlagt drap: begå et mord norr. morð, besl. med lat. mors død

mordbrann
mordbrann ildspåsettelse med den (beregnede) følge at mennesker omkommer

mordent
mordẹnt subst. -en, -er(mus.) enkelt trille fra hovedtonen til underliggende nabotone og tilbake (jf. praltrille) ital. pres. pt. av mordere bite, lat.

morder
morder subst. -en, -eperson som begår el. har begått mord drapsmann avl. av mord

morderhånd
morderhånd (bare i uttr.) dø, falle for morderhånd

morderisk
morderisk adj. -1 som har en morders særtrekk: et morderisk utseende | et morderisk blikk 2 som har karakter av mord: et morderisk overfall voldsom drepende: løperne satte med én gang opp et morderisk tempo avl. av mord, se -isk

morderlig
morderlig adj. -(mest fam.) forferdelig: et morderlig spetakkel | det gjorde morderlig vondt avl. av morder, se -lig

mordforsøk
mordforsøk drapsforsøk

mordvåpen
mordvåpen drapsvåpen: mordvåpenet ble funnet ikke langt fra åstedet | paraplyer i en menneskemengde er de rene mordvåpen

more
more Ⅱ -etv. -ing(se også moring)(sjøu.) fortøye til moring eng. moor

more
more Ⅰ subst. -etmuntre forlyste: det skal lite til for å more barn (refl.) more seg over noe(n) | han moret seg med å spille 'Gubben Noa' baklengs | bli bare hjemme, hvis det kan more deg! | mange nordmenn reiser til København når de skal more seg avl. av moro

morell
morẹll subst. -en, -erfrukten av morelltreet ty., ital. adj. morello sortbrun, av lat. maurus, se maurer

morelltre
morẹlltre treet Prunus avium søtkirsebær

morendo
morẹndo adv. (mus.) hendøende ital., av morire, lat. mori dø

morene
morẹne subst. -n, -risbreavleiring fr., savoyisk

morenkopp
morenkopp subst. -en, -erdyr med mørkt (sort) hode og lys kropp nty., ty. Mohrenkopf negerhode; jf. mor II

morf
morf subst. -en, -er(sprv.) minste språkelement med innholdsmessig el. grammatisk funksjon: 'flagget' består av morfene 'flagg' og '-et' gr. morphe skikkelse, form

morfar
morfar subst. -en, -fedremors far norr. móðurfaðir

Morfei armer
Morfei armer |mạ̊rfe-i|(i uttr.) være, hvile i Morfei armer sove 1. ledd gen. av Morpheus søvnens gud i gr. mytol.

morfem
morfẹm subst. -et, -er (sprv.) 1 språkelement som uttrykker et grammatisk forhold (f. eks. bøyningsendelse, småord) 2 morf fr. avl.; ○morf

morfematisk
morfemạtisk adj. -se -isk

morfin
morfịn subst. -engift som utvinnes av opium og brukes som smertestillende middel fr., dannet til Morpheus se Morfei armer

morfinbase
morfịnbase sterktvirkende narkotisk stoff

morfinisme
morfinịsme subst. -nsykelig tilstand som følge av morfinmisbruk avhengighet av morfin se -isme

morfinist
morfinịst subst. -en, -ermorfinmisbruker se -ist

morfogenese
morfogenẹse subst. -nutvikling av form og struktur hos en organisme av gr. morphe se morf og, genesis

morfologi
morfologịsubst. -en1 læren om struktur og (ytre) form hos organismer og i jordskorpen læren om krystallenes geometriske former 2 (læren om) et språks formverk se -logi

morfologisk
morfolọgisk adj. -se -isk

morganatisk
morganạtisk adj. -(bare i uttr.) morganatisk ekteskap konges, fyrstelig manns ekteskap med kvinne som er av lavere sosial stand og som ikke oppnår fulle hustrurettigheter ekteskap til venstre hånd mlat. (matrimonium ad) morganaticam (ekteskap med) morgengave (i stedet for del i mannens eiendom); av germ. oppr.

morgenavis
morgenavis avis som utkommer tidlig om morgenen (t. forskj. fra middagsavis, aftenavis)

morgendag
morgendag dagen i morgen: hva vil morgendagen bringe? | jeg kommer i løpet av morgendagen dagens glede (kan bli til) morgendagens lede | morgendagens (fremtidens) norske samfunn

morgenfugl
morgenfugl person som gjerne står opp tidlig

morgengave
morgengave (hist.) brudgommens gave til bruden morgenen etter bryllupsnatten

morgengry
morgengry (jf. daggry)ved det første morgengry

morgenkjole
morgenkjole kåpelignende plagg som damer har på før endelig påkledning

morgenkvist
morgenkvist (bare i forb.) på morgenkvisten tidlig på morgenen visstn. jegerspr., eg. 'gren hvor fugl sitter om morgenen'; 2. ledd har også vært tolket som en omdannelse av kvisl demring

morgennummer
morgennummer (eksemplar av) morgenutgave av en avis

morgenparty
morgenparty selskap som begynner om morgenen (el. forsetter fra natten) og varer utover formiddagen

morgenrush
morgenrush rushtid om morgenen

morgenrøde
morgenrøde subst. -nhimmelens morgenrøde 2. ledd avl. av rød

morgenside
morgenside (bare i forb.) (ut)på morgensiden tiden da det lysner av morgen

morgensol
morgensol leilighet med morgensol

morgenstjerne
morgenstjerne 1 stjerne som er synlig like før soloppgang i best. form særl. om Venus når den skinner på østhimmelen 2 (kulen på en) vekterstav

morgenstund
morgenstund en tidlig morgenstund (ordtak) morgenstund har gull i munn i morgentimene får man utrettet mest (jf. munn A 5)

morgentime
morgentime i de tidlige morgentimer

morgentoalett
morgentoalett gjøre sitt morgentoalett vaske og stelle seg om morgenen

morges
morges se morgen 1

morgne
morgne |mårne|subst. -et(refl., fam.) morgne seg bli ordentlig våken: jeg trenger en kopp kaffe å morgne meg på

morgning
morgning |mårning|subst. -en(fam.) morgen: om morgningen

morian
moriạn |el. mọ-|subst. -en, -er(foreld.) mor II mnty., gfr., mlat.; se maurer

morild
morild lysfenomen i havvann, frembrakt av småorganismer i bevegelse norr. mǫrueldr, 1. ledd muligens besl. med norr. marr hav

moring
moring subst. -en, -eranker el. annet feste på sjøbunnen for bøye til båtfortøyning vbsubst. til more II

morkake
morkake organ hvor stoffvekslingen mellom mor og foster finner sted placenta

morkel
morkel subst. -en, -klersopp i slekten Morchella ty.

morken
morken adj. -t-kne, smuldrende (pga. råttenskap): et morkent tre | morkne benstumper norr. morkinn

morkne
morkne v. -et-ingbli morken

morløs
morløs morløse barn barn som har mistet sin mor el. er uten mor av andre årsaker

mormon
mormọn subst. -en, -ermedlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige e. navnet på en (oppdiktet) profet Mormon

mormonisme
mormonịsme subst. -nmormonenes lære se -isme

mormonsen
mormọnsen, mormọnsenkakemyk formkake med korinter, stekt i langpanne og skåret i ruter

mormonsk
mormọnsk adj. -se -sk

mormor
mormor mors mor norr. móðurmóðir

mormunn
mormunn livmorens åpning

morn
morn interj. (fam.) brukt som møtehilsen, eg. god morgen! (som avskjedshilsen) morn da! el. morn'a adjø

moro
moro -en el. -a1 fornøyelse underholdning: han bet på historien, til stor moro for oss andre | for moro skyld | ha moro av noe | jeg skulle ha moro (interesse) av å se den mann som … (fam., i predikativ adjektivisk bruk) morsom hyggelig: det var moro å treffe deg | ha det moro (fam., med svekket bet.) nå er det slutt på moroa | du ødelegger hele moroa for oss 2 gjøn spetakkel: ha, holde moro med en | vi gjorde det for moro av mod (mot) i bet. 'sinn' og ro i bet. 'tilfredshet'

moromann
moromann mann som (underholder og) skaper moro

moron
morọn subst. -en, -erperson som mht. IQ ligger mellom imbecile og sinker debil person gr. n. av moros sløv

morosak
morosak gjenstand, leketøy med en skjult kjemisk el. mekanisk egenskap som skal overraske og more i selskaper e. ty.

morr
morr |mår(r)|subst. -enhakket el. malt innmat norr. mǫrr

morrpølse
morrpølse spekepølse av morr

morsbinding
morsbinding infantil tilknytning til moren ut over barneårene

morsdag
morsdag dag til ære for mødrene (hos oss annen søndag i februar)

morsdrift
morsdrift morsinstinkt

morse
morse Ⅱ v. -et-ingsende i morsealfabetet: telegrafisten morset av alle krefter

morse
morse Ⅰ |-å-|subst. -nmorsealfabet morsekunnskap: han er dyktig i morse forkortet av morsealfabet

morsealfabet
morsealfabet signalalfabet av prikker og streker e. oppfinneren av alfabetet, Samuel Morse 1791–1872

morselskap
morselskap aksjeselskap som har bestemmende innflytelse over et annet selskap ( datterselskap), vanligvis ved at morselskapet direkte eller indirekte eier aksjemajoriteten

morsenøkkel
morsenøkkel kontaktnøkkel til morsetelegrafering

morshjerte
morshjerte slike ord gleder et morshjerte

morsinstinkt
morsinstinkt trang til å bli mor el. (især) til å verne avkommet

morsk
morsk adj. -tbarsk sint: se morsk ut | gjøre seg morsk | han er morsk (svær) til å arbeide av mordsk, eg. 'morderisk'

morskap
morskap Ⅰ subst. -enadspredelse underholdning: til morskap | for morskaps skyld avl. av more el. moro, se -skap

morskap
morskap Ⅱ -etse moderskap

morske
morske subst. -et(refl.) morske seg gjøre seg morsk

morsmelk
morsmelk melk som barnet suger av moren (t. forskj. fra flaskemelk) få noe inn med morsmelken bli fortrolig med noe som ganske liten

morsmelktillegg
morsmelktillegg tillegg til el. erstatning for morsmelk i form av pulver utrørt i vann

morsmål
morsmål 1 språket man har lært som barn 2 riksspråk (nasjonalitetsspråk) som man identifiserer seg med 3 språk som innvandrer(familie) har med seg til sitt nye land og får opplæring i (jf. morsmålsundervisning 2) e. lat. lingua materna

morsmålsundervisning
morsmålsundervisning 1 undervisning i morsmål 2 2 undervisning i morsmål 3

morsnavn
morsnavn mors slektsnavn

morsom
morsom adj. -t-mme, som gir moro lattervekkende: en morsom film, bok –underholdende festlig: han er morsom å høre på | han tror han er morsom | god og morsom mat –gledelig hyggelig: nei, så morsomt det var å se deg igjen! (underholdende og) interessant: det er morsomt med en hobby | det skulle det være morsomt å vite avl. av more el. moro, se -som

morsomhet
morsomhet subst. -en, -er1 det å være morsom 2 vittig bemerkning vits: si en morsomhet se -het

morspermisjon
morspermisjon svangerskapspermisjon

morsside
morsside mors, mødres side av slekten: han var av svensk familie på morssiden

morstrygd
morstrygd offentlig trygdeytelse til enslige mødre med mindreårige barn

mort
mort |-o-|subst. -en, -erkarpefisken Rutilus rutilus norr. murtr (som økenavn), jf. nyisl. adj. murtr kort, avstumpet

mortalitet
mortalitẹt |-å-|subst. -endødelighet fr., lat. avl. av adj. mortalis, avl. av mors død

mortensdag
mortensdag 11. november (katolsk festdag til minne om helgenen Martin av Tours' dødsdag)

mortensgås
mortensgås gåsestek som ble spist mortensdag el. dagen før (mortensaften)

mortensmess
mortensmess, mortensmessemortensdag

morter
morter subst. -en, -ebeholder hvor faste stoffer støtes til pulver mnty., lat. mortarium

mortér
mortẹ́r subst. -en, -erkasteskyts med meget kort løp haubits sm. ord som morter

mortifikasjon
mortifikasjọn subst. -en, -ermortifiserende erklæring ugyldighetserklæring lat. vbsubst.; mortifisere

mortifisere
mortifisẹre v. -te-ing(ved dom) erklære ugyldig el. 'død og maktesløs': mortifisere en bortkommet pantobligasjon | kreve en ærekrenkende uttalelse mortifisert lat., av mors død, og -ficere gjøre

mos
mos subst. -enknust, spedd og kokt masse av frukt el. grønnsak jf. lungemosmnty.

mosaikk
mosaịkk subst. -en, -erflatedekorasjon sammensatt av små, fargede glass- el. steinbiter broget sammensetning, sammensatthet: livets, tilværelsens mosaikk fr., ital., mlat. (opus) musaicum eg. 'arbeid som har tilknytning til musene' ( se muse I)

mosaisk
mosạisk adj. -som angår den jødiske religion jødisk: et mosaisk trossamfunn avl. av Moses, se -isk

mosaisme
mosaịsme subst. -nden jødiske religion se -isme

mosambiker
mosambiker |-bịk(k)er|subst. -en, -eperson fra, innbygger av Mosambik

mosambikisk
mosambịkisk adj. -se -isk

mosdyr
mosdyr hvirvelløst kolonidannende vanndyr i rekken Bryoza 1. ledd sideform av mose I

mose
mose Ⅲ -teel.v. -et-ingknuse (til mos): mose epler | mose potetene i sausen avl. av mos

mose
mose Ⅱ v. -et-ing1 samle mose 2 tette med mose

mose
mose Ⅰ subst. -n, -r1 sporeplante i gruppen Bryophyta også om visse lav (Lichenes), f. eks. reinlav (spøkef.) sitt der til det gror mose på deg! 2 ugler i mosen se ugle norr. mosi mose, mosemyr

Mosebok
Mosebok de fem Mosebøker de fem første bøkene i Det gamle testamente, pentateuken 1. ledd gen. av Moses

mosefar
mosefar subst. -et, -fuge mellom stokkene i en tømmervegg, oppr. tettet med mose

mosegrodd
mosegrodd adj. en mosegrodd stein (spøkef.) eldgammel avleggs: en mosegrodd stabeis | mosegrodde synspunkter

moselik
moselik lik fra tiden omkring Kristi fødsel, funnet i torvmyrer (i Danmark og Nord-Tyskland)

Moseloven
Moseloven den lov som Moses skrev ned de ti bud

moselvin
moselvin vin fra områdene omkring den tyske del av elven Mosel

moselyng
moselyng planten Cassiope hypnoides

mosemyr
mosemyr mosegrodd myr torvmyr

moset
moset, moseteadj. -etemosedekket mosegrodd: moset(e) mark

mosjon
mosjọn subst. -en, -er1 kroppsbevegelse helsestyrkende bruk av kropp og lemmer: skiturer er (gir) god mosjon mosjon for smilebåndet 2 vekke mosjon om noe foranledige debatt om noe, bringe noe på bane (om sv., eng. og fr. parlamentariske forh.) forslag fr., lat. vbsubst. til movere bevege

mosjonere
mosjonẹre v. -te-ingskaffe seg mosjon: du trenger å mosjonere litt gi mosjon: mosjonere hunden avl. av mosjon

mosjonist
mosjonịst subst. -en, -eren som mosjonerer en som trener for mosjonens skyld se -ist

mosjonsparti
mosjọnsparti gruppe som driver mosjonsgymnastikk

mosjonsribbe
mosjọnsribbe ribbevegg til mosjonstrening

moské
moskẹ́subst. -en, -ermuslimenes gudshus ty., fr., arab.

moskito
moskịto subst. -en, -erblodsugende, tropisk mygg (Culicidae) sp. dim. av mosca flue

moskovitt
moskovịtt subst. -en, -erinnbygger av Moskva avl. av foreld. Moskovia navn på det gamle fyrstedømmet hvor Moskva var hovedstad

moskovittisk
moskovịttisk adj. -se -isk

moskus
moskus subst. -en, -er1 velluktende stoff som utskilles av en kjertel hos moskushjorten 2 drøvtyggeren Ovibos moschatus, hvis kjøtt kan ha en moskusaktig smak lat., gr., oppr. sanskr.; bet. 2 forkortet form av moskusfe, moskusokse

moskusdyr
moskusdyr moskushjort

moskusfe
moskusfe se moskus 2

moskushjort
moskushjort hjortearten Moschus moschiferus, se moskus 1

moskusokse
moskusokse se moskus 2

moskusrotte
moskusrotte bisamrotte

mosott
mosott (dial.) sykelig matthet; bleksott 1. ledd mo III

mosselukt
mosselukt (spøkef.) karakteristisk lukt fra celluloseindustri i Moss

mossing
mossing subst. -en, -erinnbygger av Moss se -ing 2

mosso
mosso se meno, più

most
most |-o-|subst. -enugjæret fruktsaft mnty., lat. mustum, eg. n. av adj. mustus frisk

moster
moster subst. -en, -tre(mest dial.) mors søster sammentrukket av mo(de)rsøster, norr. móðursystir

mot
mot Ⅰ subst. -et1 sinnsstemning: være vel, ille til mote (g. gen. etter til) (med overgang til bet. 2) humør lyst: være ved godt mot ha godt håp, se lyst på tingene | sette mot i en | ta fatt med friskt mot 2 sinn til å trosse fare selvtillit fortrøstning: vise mot | ha mot til å gjøre noe | drikke seg mot til | manns mot | ha sine meningers mot | motet sviktet | ta mot til seg | fatte nytt mot | miste, tape motet | holde motet oppe (i sms.) kamp-, manns-, pågangsmot o. fl. norr. móðr sinn, djervhet; influert av ty. Mut

mot
mot Ⅱ prep. og adv. (jf. imot)A ( (som prep.) 1 (om romlige forh.) værelse mot gaten | han gikk mot (i retning av) døren | se mot solen | rette søkelyset, oppmerksomheten mot noe | danse kinn mot kinn | bilen kjørte mot (på, i) et tre | kjøre mot rødt lys | ro mot (i motsatt retning av) strømmen stampe mot utviklingen (jf. bet. 5) | arbeide mot (i retning av, for å nå) et mål (jf. bet. 3) | tendere, lengte mot noe | komme opp mot sitt beste | ; (jf. bet. 5) sette, stille noe opp mot noe annet (for å sammenligne) | se, vurdere noe mot noe annet 2 (om tid) det går (lakker, lir) mot høst 3 (i uttr. for forhold til noe) være snill, lydig mot en nære uvilje mot noe(n) | slikt gjør man ikke mot en venn | forgå seg mot en | hun har spilt mot Charlie Chaplin (se motspiller) | det nye firmaet skal arbeide mot statlige myndigheter ɔ:ha disse som målgruppe, kunder | – (om motstand, hindring o. l.) skride inn, skrive, stemme mot noe(n) | forbud mot brennevinssalg | piller mot hodepine | være mot mots. for noe | argumenter for og (i)mot noe | ha stemningen, utseendet mot seg | konkurrere, spille mot en | kjempe mann mot mann | påstand står mot påstand 4 i strid med: mot all fornuft, formodning | handle mot loven | forslaget ble vedtatt mot to stemmer 5 sammenlignet med: dette er ingenting mot hva som kunne ha skjedd | firmaets eksport beløp seg til 200 millioner kroner mot 175 året før 6 (om gjenytelse, erstatning, garanti) bli løslatt mot kausjon, meldeplikt | lån mot pant i fast eiendom | vedde ti mot en B (som adv.) 1 (jf. A 1) når vi står nede i dalen, har vi fossen like (i)mot 2 (jf. A 3) ingen stemte (i)mot forkortet form av imot

motangrep
motangrep sette inn et motangrep | gå til motangrep på en

motarbeide
motarbeide -elsevirke imot prøve å hindre: motarbeide et forslag, en plan | han følte at kollegene motarbeidet ham

motargument
motargument jf. mot II 3

motbakke
motbakke oppoverbakke

motbevis
motbevis avkreftende bevis

motbevise
motbevise motbevise en påstand | ingen kan motbevise ham

motbydelig
motbỵdelig adj. -vemmelig ekkel: en motbydelig person | en motbydelig lukt avl. av by imot, se -lig

motbør
motbør motstand motgang: forslaget fikk (møtte) motbør | ha motbør i livet eg. 'motvind'

motdagist
motdagịst subst. -en, -ermedlem av den sosialistiske revolusjonære gruppen Mot Dag (1921–36) se -ist

motdemonstrasjon
motdemonstrasjon demonstrasjon rettet mot en igangværende demonstrasjon

mote
mote Ⅱ subst. -n, -rnoe som er moderne herskende, tidstypisk smak el. stil: siste, høyeste mote | følge moten | være, komme på mote(n) | gå av mote fr., sm. ord som modus

mote
mote Ⅰ subst. -n, -r(idr.) motbakke avl. av mot II el.motbakke e. flate

motebevisst
motebevisst motebevisste unge menn

motehus
motehus firma som lanserer moteklær (jf. modell 2): de ledende motehus i Paris

motekspertise
motekspertise ekspertise som motvekt til annen (især offentlig) ekspertise

motell
motẹll subst. -et, -erhotell (især ved hovedvei) spesielt beregnet på bilister amer.-eng., av motor og hotell

moteløve
moteløve mann som legger overdreven vekt på å være moteriktig kledd

moteord
moteord ord som brukes svært hyppig i en (kortere el. lengre) periode

moteriktig
moteriktig moteriktige klær

motesak
motesak noe som bestemmes av moten: hårlengden er en motesak | det ble for mange en motesak å være radikal

moteskaper
moteskaper jf. motehus

motett
motẹtt subst. -en, -erflerstemmig vokalkomposisjon, oftest til bibelsk tekst ital., mlat. avl. av senlat. muttum ord (jf. fr. mot); også satt i forb. med lat. motus bevegelse (idet overstemmen oppr. var mer bevegelig enn den underliggende hovedstemmen)

motfallen
motfallen adj. -t-falne, temmelig motløs oppgitt trist til mot I

motfordring
motfordring gjeldsfordring som en skyldner bringer i motregning overfor en kreditor

motforestilling
motforestilling forestilling som kan svekke el. balansere andre forestillinger: fanatikere mangler motforestillinger til sine ideer

motforholdsregel
motforholdsregel jf. mottiltak

motgang
motgang omstendigheter som hemmer el. hindrer: han har hatt mye motgang | medgang og motgang

motgift
motgift gift som nøytraliserer annen gift: motgift mot slangegift motgift mot propaganda

motgrand
motgrand |-grang|subst. -en, -erdet å vinne et grandspill som motstanderen har meldt: greie, ta motgrand

motgrep
motgrep (i bryting) grep som er en parade mot motstanderens grep

motgående
motgående adj. en motgående bevegelse, strøm | motgående trafikk | motgående kjørefelt

mothake
mothake mothaken på en fiskekrok

mothevd
mothevd (jur.) ny hevd som sletter eldre hevdsrettighet

mothold
mothold 1 det å holde imot (under f. eks. klinke- el. opprettingsarbeid) 2 redskap til å holde imot med

motholder
motholder arbeider som holder imot

mothårs
mothårs adv. mot hårene; slik at det gir motstand klippe hunden mothårs | barbere mothårs regjeringen har satt rekord i mothårs kamelspising ↄ:har valgt løsninger som kan føre til interne konflikter

motild
motild ild som tennes for å fjerne brennbart virke foran en skogbrann

motiv
motịv subst. -et, -er1 beveggrunn: motivet til en forbrytelse | han handlet ut fra de beste motiver | hvilke motiver har du for å gjøre det? (i pl., jur.) lovgivers begrunnende kommentarer til et lovforslag lovforarbeider 2 tanke, idé, inntrykk e. l. som et kunstverk er bygget over: et veggteppe med motiver fra norsk historie | motivet i en novelle det man fotograferer, avbilder – (mus.) karakteristisk tonerekke (i videste forstand) rytmisk, melodisk, harmonisk, dynamisk el. klangmessig grunnelement (i en komposisjon, i et musikalsk forløp) jf. ledemotivfr., lat. n. av adj. motivus bevegende, jf. mosjon

motivasjon
motivasjọn subst. -en, -er(psykol.) (ikke nødvendigvis rasjonelle) drivkrefter bak adferd beveggrunn vbsubst. til motivere 2

motivere
motivẹre v. -te-ing1 begrunne: motivere sin stemmegivning | han avslo med den motivering (begrunnelse) at … jf. umotivert2 gjøre innstilt på få til å ønske, like: barna må motiveres for skolegang | motivere en til å gjøre noe | motivere seg for noe fr. avl.; ○motiv

motivforskning
motịvforskning (særl. i litteraturvitenskap)

motivisk
motịvisk adj. -motivisk slektskap mellom kunstverker se -isk

motivsamling
motịvsamling det å samle frimerker som har et bestemt motiv (f. eks. dyre-, idrettsmotiv)

motkandidat
motkandidat kandidat som stiller (el. er stilt) til valg mot en el. flere andre

motkraft
motkraft kraft som virker i motsatt retning av en annen (især i pl.) krefter som skal kunne bremse el. snu en utvikling: mobilisere motkreftene

motkrav
motkrav 1 krav som fremsettes ved motsøksmål 2 motfordring

motkultur
motkultur kultur som står i skarp motsetning til den etablerte: hippie-kulturen var en motkultur e. eng. counter culture

motkulturist
motkulturist subst. -en, -erse -ist

motkupp
motkupp kupp som skal nøytralisere et annet kupp

motlys
motlys fotografere i motlys ɔ:med lyset mer el. mindre i retning mot apparatet

motløs
motløs som har mistet motet, lysten, håpet: problemene gjør meg motløs

motløshet
motløshet subst. -ense -het

motmann
motmann (litt.) (menings)motstander motpart

motmæle
motmæle (mest i uttr.) ta til motmæle mot (imøtegå, protestere mot) noe(n)

motocross
motocross subst. -et, -cross for motorsykler amer.-eng.; 1. ledd av motion bevegelse, og motor

motor
motor subst. -en, -er |el. -tọrer|1 maskin som omsetter energi til mekanisk drivkraft: bilens, trikkens motor 2 primus motor lånt fra lat., avl. av movere bevege, eg. 'en som beveger'

motorbank
motorbank subst. -enrådebank

motorblokk
motorblokk motorens sentrale del, hvor sylindrene er boret ut

motorbåt
motorbåt mindre fartøy, lystfartøy drevet med forbrenningsmotor

motordrevet-,
motordrevet-, adj. -drevneen motordrevet sag

motorfører
motorfører bilist el. motorsyklist

motorhavari
motorhavari skade på motor

motorikk
motorịkk subst. -en1 læren om bevegelser 2 helhet av bevegelser (især kroppsbevegelser): pianister må øve opp motorikken i fingrene | finmotorikk avl. av motor

motorisere
motorisẹre v. -te-ingomlegge til motordrift: motorisere skogbruket | motoriserte tropper | folk blir mer og mer motorisert ɔ:bruker motorkjøretøyer i stadig større utstrekning | motorisert ferdsel i utmark avl. av motor

motorisk
motọrisk adj. -som angår bevegelse: motorisk nerve nerve som sender bevegelsesimpuls til muskel el. kjertel | han er en motorisk type, er motorisk anlagt ɔ:husker og gjengir særlig godt det han har lært ved bevegelse (t. forskj. fra auditiv, visuell) ty. avl.; ○motor,, se -isk

motorkanonbåt
motorkanonbåt eldre betegnelse for kanonbåt

motorkasse
motorkasse det rom (med vegger) som omgir motoren i bil el. motorbåt

motorkjøretøy
motorkjøretøy kjoretøy som drives av motor

motorkraft
motorkraft (om motors yteevne) bil med stor motorkraft

motorkutter
motorkutter (fork. MK) se kutter I

motormann
motormann mann som er kyndig i behandling av motorer

motorolje
motorolje smøreolje til forbrenningsmotor

motorrace
motorrace bil- el. motorsykkelrace

motorsag
motorsag motordrevet sag til tømmerfelling

motorseiler
motorseiler motorbåt med seil (og forholdsvis gode seileegenskaper)

motorskip
motorskip (fork. MS)

motorsport
motorsport fellesbetegnelse for bil-, motorsykkel- og motorbåtsport

motorstopp
motorstopp bilen fikk motorstopp

motortanker
motortanker motordrevet tankskip (fork. MT)

motortorpedobåt
motortorpedobåt (fork. MTB) lett, hurtiggående krigsfartøy med torpedoer

motorvarmer
motorvarmer apparat til oppvarming av motor før den startes

motorvask
motorvask 1 vasking av (bil)motor med kjemisk middel 2 motorvaskemiddel

motorvei
motorvei landevei beregnet på høyere hastigheter, oftest med flere kjørefelter i hver retning

motorvernbryter
motorvernbryter bryter som kobler ut motor ved overbelastning og kortslutning

motorvogn
motorvogn 1 motorkjøretøy som ikke går på skinner 2 sporvogn med motor: motorvogn og tilhenger jernbanevogn med motor (særl. brukt i lokaltrafikk)

motpart
motpart den el. de man er i strid med, bekjemper e. l.: ha en til motpart | være ens motpart (i en rettssak) | gå over til motparten

motpol
motpol (fys.) motsatt pol være ens motpol ɔ:fullstendige motsetning

motpost
motpost gjeldspost i motregning

motreformasjon
motreformasjon den katolske kirkes kamp fra ca. 1540 til 1648 for å gjenvinne det som var tapt i reformasjonen, og for å styrke den indre enhet

motregning
motregning oppgjør mellom to parter ved at fordringer og gjeldsposter slettes så langt de dekker hverandre: bringe en fordring i motregning overfor kreditor

motrevolusjon
motrevolusjon jf. kontrarevolusjon

motsatt
motsatt adj. 1 motsatte blad blad som sitter parvis overfor hverandre (i samme høyde på stengelen) 2 som befinner seg like overfor den talendes orienteringspunkt og er av samme art som dette annen: på den motsatte side(n) (på motsatt side) av gaten | en bil som kom i motsatt retning 3 som er stikk i strid med det nettopp nevnte: kontingenten skal være betalt innen 1. mars - i motsatt fall blir man strøket som medlem | han skal ansees som uskyldig inntil det motsatte er bevist så forskjellig som overhodet mulig: + og ÷ er motsatte fortegn | de har stikk motsatte meninger (brukt adverbielt) fuglene legger egg, motsatt (av hva som er tilfellet med) pattedyrene perf. pt. av motsette

motsetning
motsetning subst. -en, -er1 det å være motsatt noe motsatt forhold, kontrast: motsetningen mellom teori og praksis | demokrati, i motsetning til diktatur | stå i skarp motsetning til noe | jevne ut religiøse og sosiale motsetninger 2 noe som fremtrer som det motsatte av noe annet motstykke: tragedien slo over i sin motsetning | de to brødrene er diametrale motsetninger vbsubst. til motsette

motsetningsforhold
motsetningsforhold stå i motsetningsforhold til noe(n)

motsette
motsette (se også motsatt)(refl.) sette seg i mot: jeg vil motsette meg et slikt forslag

motsi
motsi -gelse (se også motsigelse)si imot: ingen motsa ham | han tåler ikke å bli motsagt | motsi seg selv (mest foreld.) motsigende (innbyrdes motstridende) påstander (jf. selvmotsigende)

motsigelse
motsigelse subst. -n, -r1 det å si imot: ikke tåle motsigelser 2 selvmotsigelse: uttrykket 'en firkantet sirkel' er en motsigelse jf. contradictio in adjecto

motskrift
motskrift subst. -et, -erskrift som skal gjendrive et annet skrift: pamfletten fremkalte et motskrift

motsols
motsols adv. og ub. adj. mot solens bevegelsesretning: rotere motsols | motsols bevegelse

motspill
motspill (i idrett, sjakk, kortspill) yte godt motspill

motspiller
motspiller motstander i spill: med- og motspillere (hoved)rolleinnehaver i forholdet til annen (hoved)rolleinnehaver: hennes motspiller var 30 år eldre enn hun selv motspillere i det politiske liv

motstand
motstand subst. -en, -er1 det å sette seg til motverge: gjøre motstand mot noe | yte god motstand | overgi seg uten motstand opposisjon: forslaget møtte motstand | aktiv og passiv motstand | følge, velge den minste motstands vei (fys.) motkraft overfor annen kraft: elektrisk motstand måles i ohm | friksjonsmotstand 2 ledning, enhet som yter stor motstand mot elektrisk strøm reostat shunt: koble inn en motstand vbsubst. til motstå

motstander
motstander subst. -en, -eperson, gruppe el. forhold som man kjemper mot el. er uenig med/i: slåss, konkurrere mot en overlegen motstander | jevnbyrdige motstandere | de er politiske motstandere, men gode venner (privat) | være motstander av våpenbruk, av å bruke våpen avl. av motstand

motstandsbevegelse
motstandsbevegelse bevegelse som yter motstand mot et regime som folket ønsker styrtet (i Norge særl. om forh. under krigen 1940–45)

motstandsdyktig
motstandsdyktig som har motstandskraft: være motstandsdyktig mot (overfor) sykdom

motstandskraft
motstandskraft styrke, evne til å gjøre motstand el. tåle påkjenning: hans fysiske og psykiske motstandskraft var svekket

motstandsmann
motstandsmann medlem av motstandsbevegelse

motstrebende
motstrebende adj. ikke helt godvillig under protest: (mest som adv.) han måtte motstrebende innrømme at jeg hadde rett

motstrid
motstrid motsetning: stå, være i motstrid med noe

motstridende
motstridende adj. det foreligger motstridende opplysninger om kuppforsøket | motstridende følelser, interesser

motstrøm
motstrøm strøm som går imot

motstrømning
motstrømning reaksjon (særl. om åndsretninger)

motstrøms
motstrøms adv. og ub. adj. mot strømmen: ro motstrøms | motstrøms svømming

motstykke
motstykke 1 noe som svarer til noe annet sidestykke: historien kjenner knapt noe motstykke til nazistenes rasehat 2 motsetning kontrast

motstøt
motstøt mindre motangrep: sette inn et motstøt

motstå
motstå (se også motstående)tåle: han kastet seg mot døren for å sprenge den, men den motstod trykket holde stand mot: hun kunne ikke motstå fristelsen | han kunne ikke motstå hennes sjarm, ikke motstå henne (jf. uimotståelig)

motstående
motstående adj. som har plass rett overfor: på motstående side i boken (i geometri) en mangekantsides motstående vinkel vinkel hvor siden ikke danner noen av dens ben (t. forskj. fra hosliggende)

motsvar
motsvar debattsvar tilsvar duplikk

motsvare
motsvare svare til være jevngod med: en norsk krone motsvarer omtrent en dansk | motsvarende begreper

motsvarighet
motsvarighet subst. -enmotstykke: den norske lovbestemmelsen har sin motsvarighet i dansk lovgivning se -het

motsøksmål
motsøksmål søksmål som saksøkte kan reise mot saksøkeren etter at dennes stevning er forkynt

mott
mott subst. -en, -er(dial.) møll, midd el. andre smådyr norr. motti

motta
motta -gelse (se også mottagelse, mottagning)1 få (tilsendt, overrakt e. l.): vi har mottatt Deres brev av 15. ds. | motta penger for noe | motta impulser, påvirkning fra en | være den mottagende | apparatet kan motta, men ikke sende (radiosignaler) 2 forholde seg (på en nærmere angitt måte overfor): tilbud mottas med takk | nyheten ble godt mottatt 3 ta imot (person(er)): på flyplassen ble han mottatt av representanter for regjeringen gi foretrede for: kongen mottok ambassadøren i høytidelig audiens