meander
meạnder subst. -en, -e1 elvebuktninger, vekselvis til høyre og venstre side, av inntil en halv sirkels størrelse (jf. serpentin II) 2 ornament av rettvinklet knekkede linjer gr., e. elven Maiandros (nå Büyük Menderes) i Lilleasia

meandrere
meandrẹre v. -te-ing(om elv) danne meander

med
med Ⅱ |i sms. oftest med-|prep. og adv. A (som prep.) 1 (i uttr. for et mer el. mindre stedlig forh. mellom to el. flere (likeverdige)) ledsaget av sammen med: N.N. med ledsager, med frue | brød med ost (med overgang til bet. 3) jeg og mange med meg –iberegnet: Norge med Svalbard utgjør 389 000 km² | fra og med 1. til og med 15. juni –mot i opposisjon til: slåss, diskutere med en (jf. mot II 3) –i ens varetekt, følge: ha med seg gaver til barna – (i mindre konkrete uttr., med overgang til bet. 4) fare med løgn | å, du med dine betenkeligheter! 2 (om tid) samtidig som: stå opp med solen –i løpet av: det bedrer seg med årene – (i faste tidsuttr.) med ett plutselig | med det samme, med én gang straks 3 i samme retning som støttende: følge med strømmen | de som ikke er med oss, er mot oss 4 som har bærende: en pike med brune øyne | gå med stråhatt | med alle sine naturrikdommer er landet likevel fattig 5 ved hjelp av: spise med kniven | reise med buss 6 (om måten verbalhandlingen foregår på) seire med letthet | med glede | ta det med ro, med fatning 7 med hensyn til angående: det er ute med oss | hvordan står det til med deg? | det er rart med det | smått, snaut med mat | han kan dette med elektronikk | ordne med valuta | slite med skader, med dårlig økonomi 8 (om gjensidig forhold) være (u)enig med en | de to statene har brutt med hverandre 9 (foran betegnelser for økning el. minking) prisene har steget med 5 % B (som adv.) 1 (tilsv. bet. A 1 o. fl.) bli med utenfor! | være, gå med på (å gjøre) noe | komme godt med (se for øvrig under de enkelte vb.) 2 også: nå har jeg hørt det med! | han var til og med (endog) så frekk at han … C (i konj. med mindre hvis ikke, eg. 'ikke på mindre dårligere betingelser enn') vi kommer, med mindre noe uforutsett skulle inntreffe norr. með

med
med Ⅲ |me|konj. mens (bare i uttr.) det led med det skred se li II fork. form av meden se mens II

med
med Ⅰ |me; i bet. 3: med|subst. -et, -1 siktemerke siktelinje: ta med 2 skjæringspunkt for slike linjer fiskeplass i slikt skjæringspunkt 3 hensikt (bare i forb.): uten mål og med (jf. øyemed) norr. mið midte

med-
med- |med|især i bet. A 1 og 3 av med II

med.
med. |medd| se cand.

medalje
medạlje subst. -n, -rmyntlignende metallstykke preget til minne om noe el. utdelt som premie el. ærestegn: medalje for lang og tro tjeneste | du skulle hatt medalje | vinne medaljer i en idrettskonkurranse medaljens bakside den ufordelaktige siden ved noe fr., ital., eg. 'liten mynt'

medaljedryss
medạljedryss se dryss

medaljeplass
medạljeplass (idr.) første-, annen- el. tredjeplass: Norge fikk én mann på medaljeplass

medaljong
medaljọng subst. -en, -er1 rundt prydbilde på vase, møbel, vegg e. l. 2 stor medalje kapsel med miniatyrportrett i: bære en medaljong på seg 3 lite, rundt stykke stekt kjøtt (mest i sms. kalve-) fr., ital. avl.; ○medalje

medaljør
medaljø̣r subst. -en, -erkunsthåndverker som fremstiller medaljer fr. avl.; ○medalje

medansvar
medansvar ansvar man pådrar seg og deler med andre: kjenne medansvar

medansvarlig
medansvarlig være medansvarlig for noe

medarbeider
medarbeider person som arbeider sammen med andre i firma, gruppe o. a. kollega: være medarbeider i en avis | firmaet søker dyktige medarbeidere

medarbeidersamtale
medarbeidersamtale i arbeidslivet formell samtale mellom leder og medarbeider om saker som angår arbeidsforholdet

medarbeiderskap
medarbeiderskap subst. -et, -se -skap

medarving
medarving en man arver noe sammen med

medbeiler
medbeiler rival i frieri el. gunstbeiling

medbestemmelse
medbestemmelse de ansattes medbestemmelse i bedriftene

medbestemmende
medbestemmende adj. private hensyn var medbestemmende da han besluttet å trekke seg tilbake

medboer
medboer subst. -en, -een man bor sammen med (uten å være samboer el. gift)

medborger
medborger borger av land el. by i forholdet til andre som er borgere av det samme samfunn: bli hedret av sine medborgere

medborgerlig
medborgerlig stige i, tap av, tape (med)borgerlig aktelse

medbringe
medbringe -else; spise medbrakt mat | forbudt å nyte medbrakt (dvs. medbrakt rusdrikk)

medbør
medbør medvind: seile for, ha medbør medgang: planen fikk medbør

meddele
meddele v. -te-else(se også meddelelse)1 gi: bli meddelt avskjed i nåde (rel.) meddele alterets sakramente 2 underrette om: vi tillater oss herved å meddele at … | det meddeles herved at … | som tidligere meddelt (refl.) gi uttrykk for sine tanker og stemninger: måten hvorpå kunstneren meddeler seg til publikum e. mnty., eg. 'dele med en'

meddelelse
meddelelse subst. -n, -r1 det å meddele 1: meddelelse av bevilling 2 det å meddele 2: meddelelse av en nyhet 3 noe som blir meddelt opplysning beskjed bekjentgjørelse: en meddelelse av største viktighet

meddelelsesmiddel
meddelelsesmiddel radioen er et viktig meddelelsesmiddel

meddelsom
meddẹlsom adj. -t-mme, som (villig) meddeler seg snakksom: han var ikke særlig meddelsom av seg se -som

meddommer
meddommer dommer i flermannsdomstol

meddomsrett
meddomsrett rett hvor legfolk (domsmenn) dømmer på like linje med juridiske dommere

meddra
meddra -gningtrekke linjer med mede

meddrag
meddrag 1 linje trukket med mede 2 medfar

mede
mede subst. -n, -rmålegaffel til avpassing av laftestokker avl. av med I

medeier
medeier være medeier i (av) en forretning

medeierskap
medeierskap subst. -etse -skap

Medelsvensson
Medelsvensson gjennomsnittssvensken (tilsv. Ola Nordmann)

meder
meder subst. -en, -emedlem av et iransk oldtidsfolk avl. av gr. Media, gpers. Mada navn på Nordvest-Iran

medfar
medfar subst. -et, -fure langs undersiden av laftestokk jf. mede

medfaren
medfaren adj. -t-rne, (bare i uttr.) være ille medfaren perf. pt.-dannelse av fare (ille) med

medfart
medfart behandling: få en hard, slem medfart

medfødt
medfødt adj. som er ervervet før fødselen: medfødte anlegg, egenskaper | det er medfødt hos ham

medfølelse
medfølelse deltagende følelse overfor andres lidelse, sorg e. l.: ha, vise medfølelse med en

medfølge
medfølge følge med: spisevogn medfølger toget

medfør
medfør subst. et (mest i forb.) i embets medfør i kraft av sitt embete til medføre

medføre
medføre 1 medbringe 2 innebære: dette medfører ikke riktighet føre til volde: en sykdom som medfører døden | ulovlig parkering medfører borttauing

medgang
medgang hell fremgang: ha medgang i livet

medgi
medgi innrømme: jeg må medgi at du har rett

medgift
medgift subst. -en(hist., utenl.) formue (sum) som en kvinnes foreldre (slekt) overlater henne når hun gifter seg: gi medgift | hun fikk en klekkelig medgift e. mnty.; 2. ledd avl. av gi, eg. 'medgave'

medgjørlig
medgjø̣rlig adj. -som er lett å komme overens med rimelig føyelig: vær nå litt medgjørlig! | motoren er alt annet enn medgjørlig i kaldt vær til uttr. ha å gjøre med, se -lig

medgå
medgå gå med: det vil medgå store summer | medgått tid

medhjelper
medhjelper hjelper: hans medhjelpere assistent: bokhandlermedhjelper

medhold
medhold støtte: gi en medhold i noe | få medhold hos en samsvar (med): i medhold av gjeldende lov jf. holde med

medhustru
medhustru (i visse kulturer) kvinne som er gift med en mann som har én el. flere hustruer fra før kong Salomo hadde 700 hustruer av fyrstelig rang og 300 medhustruer

medhør
medhør subst. -etlytting på opptak, overspilling, telefontale e. l. mens det/den foregår avl. av høre med e. gjenhør, påhør

medhårs
medhårs adv. med hårene; slik at det gir minst mulig motstand klippe hunden medhårs | barbere medhårs (om journalist) stryke leserne medhårs skrive det som stemmer overens med (et flertall av) lesernes oppfatninger | (om kompromissvillig politiker) sluke kameler medhårs

medial
mediạl adj. -t1 midt- 2 medie-: mediale spørsmål avl. av medius se median I

median
mediạn Ⅰ subst. -en, -er1 (i statistikk) aritmetisk gjennomsnitt midttall 2 (i geometri) linje fra hjørne i en trekant til midtpunktet av motstående side lat. avl. av medius midt

median
mediạn Ⅱ adj. -t(fon., om språklyd) som artikuleres i munnens midtlinje

medianlinje
mediạnlinje midtlinje (især i sjøområde om linje som går midt imellom to lands kyster)

medianstørrelse
mediạnstørrelse til median I 1

mediant
mediạnt subst. -en, -er(mus.) ters akkord med en annen akkords ters som grunntone (f. eks. E-dur og e-moll i forhold til C-dur) lat. pres. pt.; ○ mediere (idet tersen ligger imellom tonika og dominant)

medianverdi
mediạnverdi til median I 1

medieforskning
medieforskning forskning omkring massemedienes funksjon

mediekjør
mediekjør pågående (og hensynsløs) dekning i massemedier

medieoppmerksomhet
medieoppmerksomhet saken fikk stor medieoppmerksomhet

mediere
mediẹre v. -te-ing1 forlike megle 2 formidle (gjennom medium I 2) lat. mediare være i midten

medietek
medietẹk subst. -et, -er(rom med) samling av læremidler bibliotek som også har bildende kunst, lydopptak o. a. avl. av medium e. bibliotek o. l.

medietekar
medietekạr subst. -en, -erperson som bestyrer et mediatek e. bibliotekar o. l.

medikament
medikamẹnt subst. -et, -erlegemiddel lat. avl. av medicare helbrede, avl.; ○medikus

medikamentell
medikamentẹll adj. -eltmedikamentell behandling avl. av medikament

medikamentere
medikamentẹre v. -te-ingbehandle med medikamenter

medikus
medikus subst. -en, -er(hist. el. spøkef.) lege lat. avl. av mederi helbrede

medinnehaver
medinnehaver være medinnehaver av en forretning

medinnflytelse
medinnflytelse jf. medbestemmelse

medio
medio adj. medio juni i midterste tredjepart av juni, t. forskj. fra primo II, ultimo lat., eg. abl. av medium midte

medisin
medisịn subst. -en, -er1 legevitenskap legekunst: studere medisin | skole-, natur-, folkemedisin 2 legemiddel: ta medisin(er) mot noe mosjon er en god medisin mot fedme | la noen få smake sin egen medisin bli utsatt for det samme som man selv har utsatt andre for lat. (ars) medicina legekunst, avl.; ○medikus

medisinal
medisinạl adj. -tsom angår legevitenskapen, sunnhetsvesenet lat. avl.; ○medisin

medisinball
medisịnball subst. -enstor stoppet ball på 2–7 kg, brukt i trening

medisiner
medisịner subst. -en, -elege medisinsk student avl. av medisin

medisinere
medisinẹre v. -te-ing1 (intrans.) bruke legemidler 2 (trans.) gi legemidler pasienten ble ikke medisinert

medisinmann
medisịnmann person i stammesamfunn, som helbreder syke med naturmedisiner og magi

medisinsk
medisịnsk adj. -1 som angår legevitenskapen: det medisinske studium som angår, består i bruk av legemidler (jf. indremedisin): medisinsk behandling | medisinsk avdeling (ved sykehus) (t. forskj. fra kirurgisk) 2 som brukes i legekunsten: medisinske instrumenter | medisinske planter se -sk

medisintran
medisịntran høyraffinert tran til innvortes bruk (t. forskj. fra industritran)

medisk
medisk adj. -som angår Media og mederne se -isk

medister
medịster subst. -endeig av hakket svinekjøtt og ister el. flesk mnty. metworst, 1. ledd met opphakket svinekjøtt (besl. med mat), 2. ledd worst pølse, i no. omdannet e. ister

meditasjon
meditasjọn subst. -en1 det å meditere 1: drive meditasjon | transcendental meditasjon 2 grubling dyp ettertanke: sitte hensunken i meditasjon lat. vbsubst.; ○meditere

meditativ
meditativ adj. -tsom angår meditasjon

meditere
meditẹre v. -te-ing1 systematisk trenge mentalt inn i noe med sikte på dypere (især religiøs) forståelse 2 grunde tenke: meditere over livets mening | sitte og meditere fr., lat. 'overveie'

mediterran
mediterrạn adj. -tsom angår Middelhavet lat. 'midt i landet'

medium
medium Ⅱ adj. adv. (fag.) middels (om klesstørrelse fork. M) medium størrelse | få biffen medium stekt eng., sm. ord som medium I

medium
medium Ⅰ subst. -iet, -ier, i bet. 2 vanl. også -ia1 mellomledd formidler (særl. om person som menes å ha evne til å opptre som mellomledd mellom ånder og mennesker): et spiritistisk medium 2 middel (til å komme i kontakt med andre): reklamen er et viktig medium for produsenten | (om nettjeneste) sosiale medier | et kunstnerisk medium; jf. massemedium 3 (fys.) stoff, element hvor en prosess finner sted: lydbølgenes forplantning i de forskjellige medier 4 (sprv.) verbalform i visse språk, som uttrykker refleksiv lat. 'midte', eg. n. av adj. medius midt

mediumisme
mediumịsme subst. -nteorier om, tro på medier til medium I 1;, se -isme

mediumistisk
mediumịstisk adj. -se -isk

medlem
medlem subst. -mmet, -mmerperson som er med etter innmeldelse, opptak el. oppnevnelse: være medlem av en forening, av statskirken, av en komité bedrift, forening, stat som står tilsluttet en organisasjon, et forbund: de som er medlem av EU e. ty.

medlemskap
medlemskap subst. -etmedlemskap i en forening se -skap

medlemskontingent
medlemskontingent se kontingent I 1

medlemsland
medlemsland NATOs medlemsland

medlemsstat
medlemsstat medlemsland

medley
medley |meddli|subst. -enkonkurransesvømming med forskjellig svømmemåte (bryst, rygg, butterfly og crawl) for de fire distansedelene eng. 'blanding'

medlidende
medlidende |el. -lịdende|adj. deltagende medfølende: han så medlidende på henne

medlidenhet
medlịdenhet |el. mẹd-|subst. -endeltagelse medfølelse: ha, vise medlidenhet med en e. lat. compassio, avl. av medlidende, se -het

medlidenhetsdrap
medlịdenhetsdrap barmhjertighetsdrap

medlyd
medlyd konsonant

medløper
medløper person som prinsippløst, uten overbevisning og engasjement slutter seg til politisk gruppe, bevegelse e. l. e. ty., russ.

medmenneske
medmenneske tenke på sine medmenneskers ve og vel

medmenneskelig
medmenneskelig han eier ikke medmenneskelige følelser

medmenneskelighet
medmenneskelighet subst. -ense -het

med mindre
med mịndre konj. se med II C

medoc
medoc |medạ̊kk|subst. -enrød bordeauxvin fra landskapet Médoc fr.

medpassasjer
medpassasjer den berusede nordmannen sjenerte sine medpassasjerer

medregnet
medregnet adj. det blir 20 til bords, oss selv medregnet

medreisende
medreisende medpassasjer

med rette
med rette se rett I B

medsammensvoren
medsammensvoren som har gått sammen med en om å begå ugjerning, stifte opprør e. l.: attentatmannen og hans medsammensvorne

medskapning
medskapning dyrene er våre medskapninger

medskyldig
medskyldig adj. -være medskyldig i en forbrytelse (brukt substantivisk) forbryteren og hans medskyldige

medsols
medsols adv. og ub. adj. med solen: bevege seg medsols | medsols bevegelse

medspiller
medspiller hans medspillere på laget (i interessekonflikt, i det politiske liv e. l.) person e. l. som man har felles sak med

medstrøms
medstrøms adv. og ub. adj. med strømmen: tørrfluefiske foregår medstrøms | medstrøms svømming

medsøster
medsøster en annen kvinne: hun så skjevt til sine medsøstre

medta
medta -gelseta, bringe med innbefatte medregne: ekstraordinære utgifter er ikke medtatt i beløpet

medtatt
medtatt adj. avkreftet: se slapp og medtatt ut slitt: boken var temmelig medtatt

medunderskrive
medunderskrive underskrive sammen med en annen

medusahode
medụsahode 1 kunstnerisk fremstilling av det greske mytologiske skrekkvesen Medusas hode 2 slangestjerne i slekten Gorgonocephalus

meduse
medụse subst. -n, -rkjønnet generasjon av småmaneter

med. vet.
med. vet. |medd vett| se cand.

medvind
medvind ha medvind seile i medvind ha medgang

medvirke
medvirke -ning1 bidra: medvirke til en løsning av striden (jur.) medvirkning til en straffbar handling deltagelse ved å hjelpe, råde el. tilskynde den som utfører handlingen | en medvirkende årsak, faktor 2 delta (især ved å opptre): medvirke ved en konsert | de medvirkende

medvitende
medvitende adj. være medvitende om noe

medviter
medviter subst. -en, -evære medviter i en hemmelighet

medynk
medynk medlidenhet: ha, vise, føle medynk med en

mefistofelisk
mefistofẹlisk adj. -spottende demonisk kynisk av Mefisto(feles) navn på djevelen i Faust-sagnet og i Goethes drama; se -isk

meg
meg pron. avhengighetsform av jeg II

mega-
mega- 1 stor- kjempe-: megalitt, megastørrelse o. fl. 2 (symbol M) ved målenhet, for å betegne 1 million ganger enheten: megatonn, megawatt o. fl. gr. megas stor

megabyte
megabyte |-bait|(fork. MB) se byte

megacykel
megacykel tidligere betegnelse for megahertz

megafon
megafọn subst. -en, -erlydforsterkende trakt, ropert se fon-

megahertz
megahertz (symbol MHz) 1 mill. hertz

megalitt
megalịtt subst. -en, -erminnesmerke fra yngre steinalder i form av en el. flere store, utilhuggede steiner 2. ledd av gr. lithos stein

megalittisk
megalịttisk adj. -et megalittisk minnesmerke | megalittisk tid se -isk

megalocytt
megalocỵtt subst. -en, -erunormalt stort rødt blodlegeme av gr. megalo- stor, og kytos hulrom, celle

megaloman
megalomạn Ⅱ adj. -tsom lider av megalomani

megaloman
megalomạn Ⅰ subst. -en, -erperson som lider av megalomani se -man

megalomani
megalomanịsubst. -enstormannsgalskap se mani

megalosa ur
megalosạụr subst. -en, -erforhistorisk kjemperovøgle (dinosaur) i ordenen Saurischia 2. ledd gr. sauros øgle

megatonn
megatonn (symbol Mt) 1 million tonn

megatonnbombe
megatonnbombe bombe med sprengkraft som svarer til 1 million tonn TNT

megawatt
megawatt (symbol MW) 1 million watt

megen
megen (litt.) stor (bare i uttr. som) høste megen anerkjennelse gda. mikin, meken o. a., tilsv. norr. mikinn, akk. av mikill stor; se også meget

meget
meget adv. og (litt.) adj. mer el. mere, mest 1 (især som gradsadv. foran adj. i positiv) svært: meget bra, god, stor, fordelaktig osv. | det er meget mulig | det vet du meget godt! | så meget (er det slik, så er det) desto bedre, verre | virkningen ble så meget sterkere, som vi alle var uforberedt | jeg ber så meget om unnskyldning; jf. mye2 (litt., som adj.) mye: mangt og meget | jeg kommer ikke – så meget er sikkert n. av megen , tilsv. norr.mikit

megetsigende
megetsigende adj. som tydelig, men indirekte, forteller el. røper noe betydningsfull: han sendte oss et megetsigende blikk 2. ledd pres. pt. av sige eldre form av si

megge
megge subst. megga, -r1 (dial.) storvokst kvinne 2 (fam.) kvinne som gjerne vil gjelde for noe (og er strid og trassig) av norr. mæðgur mor og datter

megget
megget, meggeteadj. -ete(fam.) til megge 2

megle
megle subst. -et, -ing(se også megling)(prøve å) skape forlik: megle i en tvist | faren forsøkte å megle mellom sønnene (særl. ved lønnskonflikt) frivillig, tvungen megling mnty., besl. med make II

megler
megler subst. -en, -e1 person som megler i en tvist 2 formidler av salg o. a. kontraktavslutninger (ofte i sms.): aksje-, eiendoms-, finans-, skipsmegler o. fl. avl. av megle

meglerfirma
meglerfirma til megler 2

meglerprovisjon
meglerprovisjon kurtasje

megling
megling subst. -en, -er1 det å megle 2 formidling av salg og kontraktavslutning

meglingsmann
meglingsmann megler 1, jf. riksmeglingsmann

megære
megæ̣re subst. -n, -rrasende kvinne furie gr. Megaira en av hevngudinnene

mehe
mehe subst. -et, -er(fam.) viljeløs, uselvstendig person dott fjott jf. sv. mähä, muligens e. sauens brekelyd

meie
meie Ⅰ subst. -n, -r, meisubst. -en, -erskinne med glideflate på kjelke og slede tilsv. krum skinne på vugge o. l. norr. meiðr tre

meie
meie Ⅱ -et el.v. -de-ingskjære (korn, gress o. l.) meie ned slå el. skyte ned for fote mnty.

meieri
meierịsubst. -et, -erfabrikkanlegg til behandling av melk og fremstilling av fløte, smør o. a. mnty. 'melkeproduserende gård', avl. av meier gårdsbestyrer

meierismør
meierịsmør natursmør (t. forskj. fra margarin) fremstilt i meieri

meierist
meierịst subst. -en, -erperson utdannet i meieristell og ansatt ved meieri se -ist

meiose
meiọse subst. -n, -rcelledeling hvor morcellens kromosomer deles likt mellom de to nye cellene reduksjonsdeling (t. forskj. fra mitose) gr. 'forminskelse'

meiotisk
meiọtisk adj. -se -isk

meis
meis subst. -en, -er1 ryggkurv flettet av vidje 2 bæreramme til ryggsekk norr. meiss

meise
meise subst. -n, -r i sms. -meis i bet. 11 spurvefugl i familien Paridae 2 KFUK-speider ca. 7–10 år (tilsv. ulvunge 1) visstn. besl. med dial. meis tynn, svakelig

meiseflokk
meiseflokk til meise

meisel
meisel subst. -en, -slerkileformet stålverktøy til bearbeidelse av metaller, tre el. stein: hammer og meisel ty., sa. ord som norr. meitill huggeredskap

meiseleder
meiseleder til meise 2

meisle
meisle v. -et-ingbearbeide, forme, fjerne med meisel: meisle ut en figur | meisle bort ujevnheter | hans ansikt var som meislet i sten meisle ut språkets malm | dikteren meisler ut figurene ɔ:karakteriserer dem klart (og knapt) avl. av meisel

meissenerporselen
meissenerporselen fint porselen fra byen Meissen i Sachsen, Tyskland

meite
meite v. -et-ing(mest dial.) fiske med stang norr. meita skjære, klippe; jf. meisel

meitemark
meitemark børsteormen Lumbricus terrestris til meite

mekaniker
mekạniker subst. -en, -e1 konstruktør av maskindeler el. finere instrumenter 2 fagarbeider i mekanisk verksted (ofte i sms.): bil-, fin-, flymekaniker o. fl. avl. av mekanikk

mekanikk
mekanịkk subst. -en, -er1 læren om maskiner og verktøy 2 vitenskapen om bevegelse og likevekt (jf. dynamikk 2, statikk ) 3 maskiners og apparaters virkemåte: interessere seg for biler og mekanikk mekanisme(r): mekanikken i et flygel lat., gr. avl. av mekhane redskap

mekanisere
mekanisẹre v. -te-inggjøre mekanisk gå over fra å bruke levende kraft til å bruke maskiner: mekanisert jordbruk

mekanisk
mekạnisk adj. -1 som angår maskiner: mekanisk verksted | mekanisk teknologi som drives av, foregår ved hjelp av maskin: mekaniske musikkinstrumenter | mekanisk sortering 2 (fag.) mekanisk blanding (t. forskj. fra kjemisk forbindelse) | mekanisk virkemåte (t. forskj. fra elektrisk, hydraulisk o. a.) 3 uvilkårlig automatisk: adlyde, arbeide mekanisk se -isk

mekanisme
mekanịsme subst. -n, -r1 maskins, organ(isme)s el. systems innretning: mekanismen i et urverk | øyets mekanisme (i sms.) pris-, samfunnsmekanisme o. fl. 2 filosofisk system som forklarer alle foreteelser som resultat av 'mekaniske' (fysiske og kjemiske) krefter ty. el. fr., jf. mekanikk, se -isme

mekanist
mekanịst subst. -en, -ertilhenger av mekanisme 2 se -ist

mekanistisk
mekanịstisk adj. -se -isk

mekanokjemi
mekanokjemịkjemi hvor reaksjonene skyldes mekaniske påvirkninger

Mekka
Mekka subst. et verdenssentrum (hvortil folk søker likesom pilegrimer til Muhammeds fødested Mekka): Holmenkollen har vært kalt skisportens Mekka 'vugge': Morgedal har vært kalt skisportens Mekka

mekkaner
mekkạner subst. -en, -einnbygger av Mekka

mekkansk
mekkạnsk adj. -se -sk

mekke
mekke v. -et-ing(fam.) greie (med), reparere (ved å bruke mekanikerverktøy) 'skru' (på): mekke (på) sykkelen | et sted hvor man kan stå og mekke sv. meka; avl. av mekaniker

mekonium
mekọnium -ietbarnebek lat., gr. 'valmue(saft)'

mekre
mekre v. -et-inggeita mekrer lydord

mekregauk
mekregauk d. s. s. enkeltbekkasin

meksikaner
meksikạner, mexicạnersubst. -en, -einnbygger av, person fra Mexico se -aner

meksikansk
meksikạnsk, mexicạnskadj. -se -sk

mektig
mektig adj. -1 innflytelsesrik: den amerikanske president er en mektig mann i en mektig nasjon 2 (om mat) kraftig sterkt mettende: rømmegrøt er mektig 3 ruvende veldig: mektige skoger og fjell | en mektig stimulans | (jf. mektighet)jo mektigere en bre er, jo færre sprekker har den sterk storslagen: en mektig virkning 4 (som gradsadv.) svært meget overmåte: være mektig kry, stolt, vred mnty. avl.; ○makt

mektighet
mektighet subst. -en(geol.) tykkelse av et lag e. l.: breens mektighet se -het

mel
mel Ⅰ subst. -en, -ersandbakke av nedrast materiale, især langs vann el. elv besl. med male I

mel
mel Ⅱ subst. -etfint pulver fremstilt ved maling: fint, grovt eller sammalt mel | steinmel ha rent mel i posen være uskyldig da. form, norr. mjǫl, besl. med male I

melamin
melamịn subst. -etkrystallinsk stoff brukt til fremstilling av melaminharpiks av gr. melas svart, og amin

melaminharpiks
melamịnharpiks syntetisk harpiks brukt i plastproduksjon

melanesier
melanẹsier subst. -en, -einnfødt fra Melanesia (øyer i det sydlige Stillehav)

melanesisk
melanẹsisk adj. -se -sk

melanin
melanịn subst. -et, -ermørkt pigment avl. av gr. melas svart

melanisme
melanịsme subst. -nmørkpigmentering se -isme

melankoli
melankolịsubst. -entungsinn nedtrykthet gr., av melas svart, og kholos, khole galle

melankoliker
melankọliker subst. -en, -eperson som har tilbøyelighet til melankoli

melankolsk
melankọlsk adj. -tungsindig trist: han er melankolsk | være i en melankolsk stemning se -sk

melanom
melanọm subst. -en, -erpigmentrik svulst i huden av gr. melas svart se -ose

melanose
melanọse subst. -n, sykelig økt pigmentering i huden se -ose

melasse
melạsse subst. -nfôrsirup (biprodukt ved sukkerfabrikasjon) ty. el. fr., sp., avl. av lat. mel honning

melbær
melbær subst. -etdvergbusken Arctostaphylos uva-ursi i lyngfamilien, med tyttebærlignende frukt 1. ledd mel II

meldbar
meldbar adj. -tsom det er forsvarlig å melde på: ha meldbare kort se -bar

melde
melde Ⅰ subst. -n, -rplante i slekten Chenopodium i meldefamilien muligens besl. med mel II

melde
melde Ⅱ v. -dte-ing(se også melding)1 angi (til øvrigheten) anmelde: melde noe(n) til politiet 2 tilkjennegi ankomst e. l.: hvem kan jeg melde? (refl.) melde seg til tjeneste | soldaten fikk ordre om å melde seg for daghavende offiser | det meldte seg tre søkere | melde seg (opp) til eksamen | melde seg på i en konkurranse | melde seg inn i, ut av en forening | trettheten, vanskelighetene begynte å melde seg 3 meddele: melde sin ankomst | toget er meldt en halv time forsinket | være meldt savnet | det meldes fra Berlin at … (med adv.) melde av (særl. om leder for tropp e. l.) ved oppstilling angi mannskapsstyrke | melde fra varsle (kortsp.) melde grand, pass | det er din tur til å melde melde pass gi opp (i visse faste uttr.) med respekt, med skam å melde se respekt, skam 4 sende el. utveksle tekstmeldinger: melde med en mnty., eg. 'forråde'

meldeplikt
meldeplikt plikt til å melde noe el. melde seg for noen (i straffeprosess) plikt til å fremstille seg for politiet: bli løslatt mot meldeplikt

melder
melder subst. -en, -e1 den som melder i kortspill 2 varslingsapparat: brannmelder avl. av melde II

meldestokk
meldestokk ugresset Chenopodium album til melde I

meldetjeneste
meldetjeneste tjeneste som gir meldinger om hvordan noe forløper: det var en utmerket meldetjeneste under skirennet

melding
melding subst. -en, -er1 det å melde: etter meldingen begynner selve kortspillet 2 noe som meldes meddelelse 3: gi, få, motta melding om noe | værmelding, dagsnytt og meldinger | stortingsmelding vbsubst. til melde II

meldingstjeneste
meldingstjeneste meldingstjenesten i NRK

meldrøye
meldrøye subst. -n1 overvintringsform (knoll) av Secale cornutum av meldrøyesopp, som inneholder medisinsk virksomme stoffer (jf. ergotamin, ergotin) 2 meldrøyesopp 3 sykdom på gress og kornsorter fremkalt av meldrøyesopp eg. 'det som drøyer melet’

meldrøyesopp
meldrøyesopp soppen Claviceps purpurea som snylter i aks

meldugg
meldugg subst. -ensnyltesopp i familien Erysiphaceae

mele
mele -te el.v. -et-ingstrø mel på mele sin egen kake sørge for egen fordel avl. av mel II

melen
melen adj. -t-lne, melholdig av melaktig konsistens: melne poteter | et melent eple avl. av mel II

melere
melẹre v. -te-ing(mest i adjektivisk perf. pt.) melerte stoffer stoffer av flerfargede tråder/fibre fr. 'blande', vulgærlat. misculare, lat. miscere, jf. mikse

melet
melet, meleteadj. -eteoverstrødd med mel

meliorasjon
meliorasjọn subst. -en(landbr.) grunnforbedring avl. av lat. melior bedre

meliorativ
meliọrativ Ⅱ adj. -t(sprv.) oppvurderende som har oppvurderende betydning (mots. pejorativ II)

meliorativ
meliọrativ Ⅰ subst. -et, -ermeliorativt ord substantivering av meliorativ II

melis
melis subst. -enraffinert sukker knust til fint pulver fr. (sucre) mélis (sukker) fra Malta

melismatisk
melismạtisk adj. -som angår el. har karakter av melisme: melismatisk sang (t. forskj. fra syllabisk) se -isk

melisme
melịsme subst. -n, -rflere toner sunget på én stavelse gr. 'sang'

melisse
melịsse sitronmelisse

melk
melk subst. -en1 gulhvitt sekret fra kjertler hos hunpattedyr, bestemt til føde for avkommet: moren hadde for lite melk | ku-, geite-, sauemelk | kua gir melk (i dagligtale om kumelk) søt, sur, skummet, homogenisert, pasteurisert melk | et glass melk (e. 2. Mos. 3.8) et land som flyter med melk og honning et meget rikt land | spilt melk se spille III 2 2 hvitaktig væske hos planter (særl. i sms.): kokos-, løvetannmelk o. fl. annen hvit væske: rensemelk da. form, norr. mjolk

melke
melke Ⅰ subst. -n, -rfiskesæd avl. av melk (e. fargen)

melke
melke Ⅱ v. -et-ing1 trekke melk ut av et jur: melke en ku, en sau// utnytte sterkt (jf. melkeku 2)2 gi melk: Fagros melker lite for tiden

melkebutikk
melkebutikk (hist.) butikk som især solgte melk o. a. meieri- og ysterivarer: melkebutikken på hjørnet

melkefeber
melkefeber 1 stoffskiftesykdom hos storfe etter kalving 2 feber hos barselkvinne pga. økning i melkemengden etter nedkomsten

melkefisk
melkefisk fisk med melke hanfisk (t. forskj. fra rognfisk)

melkehvit
melkehvit en melkehvit væske

melkekjertel
melkekjertel kjertel som utskiller melk

melkeku
melkeku 1 ku som gir melk: en god melkeku 2 noe man utnytter ved å trekke (urimelig) store inntekter av: bil- og bensinavgifter er to av statens melkekuer

melkemat
melkemat mat laget av melk, særl. grøt og velling

melkeprodusent
melkeprodusent (om gårdbruker)

melker
melker subst. -en, -emelkeku 1

melkeringe
melkeringe 1 ringe til å ha melk i 2 innhold av slik ringe (surmelk med fløte på)

melkesaft
melkesaft melk 2

melkespannkasting
melkespannkasting konkurranse i melkespannkasting

melkespreng
melkespreng press i jur el. bryst pga. sterk tilstrømning av melk 2. ledd spreng II

melkesprengt
melkesprengt adj. melkesprengte bryster

melkesukker
melkesukker spesiell art sukker (laktose) som finnes i melk

melkesyre
melkesyre syre som dannes ved gjæring av sukkerarter (idr.) opphopning av melkesyre i musklene fører til stivhet

melketann
melketann tann som felles når barnet er i 7–12-årsalderen

melkevei
melkevei (især i best. form) Melkeveien stjernetåken som strekker seg som et mattlysende bånd over himmelen, og som vårt solsystem hører til e. lat. via lactea, gr. galaxias, se galakse

melle
melle se elle

mellom
mellom prep. jf. imellom;, styrer især et toleddet uttr. el. et ord i pl. som gjerne betegner et antall av to, jf. blant1 (om sted) Sandefjord ligger mellom Tønsberg og Larvik | grensen mellom Sverige og Norge | stikke halen mellom bena | få penger mellom hendene | (mindre konkret) et sted mellom 100 og 150 kroner | skjelne mellom riktig og galt | sette likhetstegn mellom | sveve mellom liv og død | lese mellom linjene | falle mellom to stoler se stol 2 (om mellomværende, forhold o. l.) brevvekslingen, diskusjonen, konkurransen mellom dem | forholdet mellom forbrytelse og straff | kollisjon mellom tog og bil | dette får bli mellom oss | mellom oss sagt 3 (om tid) mellom kl. 16 og 18 | det er lenge mellom hver gang vi sees | spise mellom måltidene | tidsrommet mellom to solformørkelser | langt mellom drammene se dram I norr. millum, í millum, á millum

mellomaksel
mellomaksel aksel som overfører drivkraften fra motoren til bakakselen

mellomakt
mellomakt pause mellom to akter

mellomamerikansk
mellomamerikansk som angår Mellom-Amerika

mellomben
mellomben (især på insekt) ben mellom for- og bakben

mellombølge
mellombølge (område med) radiobølgelengder fra ca. 1000 til ca. 100 m (ca. 300–3000 kHz): sette radioen på mellombølge | lytte på mellombølge(n)

mellomdekk
mellomdekk (sjøu.) dekk under øverste dekk

mellomdistanse
mellomdistanse distanse f. o. m. 800 t. o. m. 3000 m i friidrett middels lang distanse i fly- og jernbanetrafikk

mellomeuropeisk
mellomeuropeisk 1 som angår Mellom-Europa: de mellomeuropeiske land 2 middeleuropeisk

mellomfag
mellomfag fagtrinn over grunnfag i tidligere ordning, vanligvis med eksamen etter tre semestre

mellomfaglig
mellomfaglig tverrfaglig

mellomfolkelig
mellomfolkelig mellomfolkelig samarbeid samarbeid mellom stater (jf. internasjonal)

mellomfornøyd
mellomfornøyd bare halvveis fornøyd: se mellomfornøyd ut

mellomfot
mellomfot del av fot mellom tær og fotrot

mellomgenerasjon
mellomgenerasjon (om folk i 40- og 50-årene)

mellomgulv
mellomgulv skillevegg mellom bryst- og bukhule

mellomheat
mellomheat heat mellom forsøks- og finaleheat

mellomhånd
mellomhånd del av hånd mellom fingre og håndrot

mellomkalv
mellomkalv kalvekjøtt som i kvalitet ligger mellom spekalv og gjøkalv

mellomklasse
mellomklasse en bil i mellomklassen ɔ:mellom de høye og de lave prisklasser

mellomkomst
mellomkomst subst. -enmeglende el. ordnende inngripen: saken ble løst ved hans mellomkomst e. ty.

mellomkrigstid
mellomkrigstid mellomkrigstiden tiden mellom første og annen verdenskrig

mellomlag
mellomlag 1 lag mellom to andre lag 2 sum, ytelse som man legger imellom ved bytte: betale mellomlag ved innbytte av bil

mellomlager
mellomlager lager som skal sikre jevn forsyning fra hovedlager til håndlager bufferlager

mellomlande
mellomlande (i flyvning) lande på veien mellom start- og bestemmelsessted

mellomledd
mellomledd forbindende ledd i en rekke, utvikling e. l.; det manglende mellomledd antatt overgangstype mellom aper og mennesker

mellomleder
mellomleder (t. forskj. fra toppleder, øverste leder)

mellomlegg
mellomlegg mellomlag 2

mellomleggspapir
mellomleggspapir (til matpakke)

mellomliggende
mellomliggende adj. (om tidsrom mellom to tidspunkter) i den mellomliggende tid

mellommann
mellommann formidler: være mellommann mellom kjøper og selger

mellommat
mellommat mat, (mindre) måltid mellom to (hoved)måltider

mellommenneskelig
mellommenneskelig mellommenneskelig samkvem | de mellommenneskelige forhold

mellomnavn
mellomnavn navn som kan stå mellom fornavn og slektsnavn, men som ikke er en del av slektsnavnet: han tok sin mors etternavn som mellomnavn

mellomnorsk
mellomnorsk norsk språk ca. 1370–1525 (mellom gammelnorsk og nyere norsk)

mellomparti
mellomparti parti som befinner seg omtrent midt imellom de høyre- og de venstreorienterte sentrumsparti

mellomproporsjonal
mellomproporsjonal, mellomproporsjonalledddet mellomste av tre tall, av hvilke det første forholder seg til det andre som det andre til det tredje, f. eks. x i proporsjonen a: x = x: b

mellomprosa
mellomprosa prosa som i stilvalør ligger omtrent midt imellom høyprosa og lavprosa

mellomregning
mellomregning løpende, gjensidig regnskap: ha mellomregning med en

mellomriksvei
mellomriksvei hovedvei mellom to land (især om vei mellom Norge og Sverige el. Finland)

mellomrom
mellomrom 1 avstand i rom: ha mellomrom mellom fortennene | stolpene var satt ned med jevne mellomrom 2 avstand i tid: mannen og konen døde med noen ukers mellomrom | med jevne mellomrom regelmessig

mellomskjær
mellomskjær (i hurtigløp på skøyter) langsideskjær tatt mellom svingskjær

mellomsleng
mellomsleng innstev

mellomspenning
mellomspenning (fag.) elektrisk spenning som i styrke ligger mellom høyspenning og lavspenning

mellomspill
mellomspill 1 del av musikkstykke som ligger mellom el. forbinder to mer karakteristiske deler instrumentalmusikk mellom versene i en sang interludium 2 innskutt liten akt mellom to større (i drama) mindre, ubetydelig hendelse mellom to betydelige intermesso

mellomst
mellomst adj. superl. (om alders-, steds- el. størrelsesforh.) den mellomste av brødrene

mellomstandpunkt
mellomstandpunkt standpunkt mellom to motsatte standpunkter

mellomstatlig
mellomstatlig mellomstatlige forbindelser

mellomstev
mellomstev innstev

mellomstilling
mellomstilling 1 stå, være i, innta en mellomstilling 2 stilling med rang mellom høyere og lavere: en amanuensstilling er en vitenskapelig mellomstilling

mellomstor
mellomstor små og mellomstore bedrifter, inntekter

mellomteknisk
mellomteknisk mellomteknisk skole eldre betegnelse for toårig teknisk skole (forløperen for de nåværende ingeniørskoler)

mellomtid
mellomtid 1 anvendt tid på del av konkurransedistanse, regnet fra start passeringstid 2 i mellomtiden imens

mellomtilstand
mellomtilstand tilstand som utgjør en overgang mellom to andre

mellomting
mellomting grapefrukt smaker som en mellomting mellom appelsin og sitron

mellomtittel
mellomtittel (i avistekst) stikkord i overskriftsform, som refererer til følgende avsnitt

mellomtrinn
mellomtrinn 5.-7. klasse i den tiårige grunnskolen (t. forskj. fra småskoletrinn, ungdomstrinn)

mellomvei
mellomvei (jf. middelvei)gå, forsøke, velge en mellomvei | enten - eller, det finnes ingen mellomvei

mellomvekt
mellomvekt vektklasse i boksing (71–75 kg) og tidligere i vektløfting og bryting

mellomvekter
mellomvekter subst. -en, -ebokser i mellomvektklassen

mellomværende
mellomværende subst. -t, -r(uoppgjort) affære mellom to parter: ha et økonomisk, et personlig mellomværende med en | vårt mellomværende er opp- og avgjort

mellomøre
mellomøre del av øret som ligger mellom trommehinnen og benkapselen rundt det indre øret

mellus
mellus insekt (plantesuger) i familien Aleyrodidae, hvis larver suger seg fast på (undersiden av) planteblad

melmidd
melmidd midd i familien Acaridae, som lever i lagret mel

melmøll
melmøll møll i familien Pyralidae, hvis larver gjør skade i bakerier, mellagre o. l.

melodi
melodịsubst. -en, -er1 sangbar tonerekke: musikk uten melodi tonerekke som danner et (større) hele sangkomposisjon: synge, plystre, spille en melodi | sette melodi til et dikt slik tonerekke når den er den ledende i flerstemmig sats (t. forskj. fra akkompagnement , obligate stemmer) melodistemme: oboen har melodien i de første åtte taktene finne igjen melodien få humøret, arbeidslysten, formen e. l. tilbake 2 musikalsk aksent (særl. i sms.): ord-, setningsmelodi gr. avl. av melos sang, melodi, og ode dikt, sang

melodiføring
melodịføring måte å føre (dvs. legge, utforme) melodi(stemme) på

melodikk
melodịkk subst. -en1 melodilære 2 melodiske trekk i et musikkverk el. hos en komponist: Griegs melodikk

melodisk
melọdisk adj. -1 (mus.) som angår melodi: melodisk er denne romansen en av Griegs vakreste | melodisk skala mollskala hvor 6. og 7. trinn forhøyes på vei nedenfra og oppover, men ikke på vei ovenfra og nedover (t. forskj. fra harmonisk) 2 melodiøs: en melodisk røst se -isk

melodistemme
melodistemme se melodi 1

melodiøs
melodiø̣s adj. -tsom har iørefallende og tiltalende melodi vellydende sangbar: melodiøs musikk fr. avl.; ○melodi

melodont
melodọnt subst. -en, -er(spøkef.) melodi

melodrama
melodrạma 1 deklamasjon ledsaget av musikk 2 overdrevent patetisk opptrinn: sønnens hjemkomst ble rene melodramaet av gr. melos sang, melodi, og drama

melon
melọn subst. -en, -erplanten Cucumis melo frukt av denne planten ty., lat.; fork. av gr. melopepon

melrakke
melrakke subst. -n, -rpolarrev hvitrev av mel I og (dial.)rakke hund

membran
membrạn subst. -en, -er1 tynn hinne eller plate 2 pergamenthåndskrift lat.

membranøs
membranø̣s adj. -thinneaktig

memento
memẹnto subst. -et, -eradvarende påminnelse lat., fra forb. memento mori husk at du skal dø

memoarer
memoạrer subst. pl. livserindringer: skrive sine memoarer fr., av lat. memoria hukommelse

memorandum
memorạndum subst. -et, -da1 kort, skriftlig påminnelse 2 (særl. om diplomatisk aktstykke) kortfattet fremstilling av en saks hovedpunkter lat. gerundiv; ○memorere; eg. 'som bør omtales, huskes'

memorere
memorẹre v. -te-inginnprente i hukommelsen lære utenat lat. 'omtale, huske'

memorial
memoriạl subst. -en, -er(i eldre bokføring) bok hvor regnskapsposter ble ført kronologisk gjennom en periode før kontering lat. (adj.) avl. av memoria hukommelse

men
men Ⅰ lang e, ofte skrevet mén subst. -et, -skade: få varig men av noe norr. mein

men
men Ⅲ konj. 1 (brukt til å betegne mer el. mindre tydelig motsetning) han er stor og svær, men ingen arbeidskar | hun har blå øyne, men broren har brune (med svekket bet., ofte nær 'og') lite, men godt | sist, men ikke minst | to halve pils, takk - men litt kvikt! 2 (brukt til å innlede ny tankerekke) ja, det er riktig, men kan du si meg … jf. ja men, jo men3 (i utrop) men i all verden, er du her? | men sitt nå stille, da! 4 (fam., gjentatt, i uttr. for resignasjon, ny optimisme e. l.) dette blir nesten uoverkommelig. Men, men … sm. fall av meden (norr. meðan, se mens II) og mnty.men, man men

men
men Ⅱ subst. et, -betenkelig forhold: det er et stort men ved denne saken uttrykt tvil el. betenkelighet: etter mange (mye) om og men gikk han med på det substantivering av men III

menade
menạde subst. -n, -rbakkantinne gr.

menarke
menạrke, -ạrchesubst. -n, -rførste menstruasjon av gr. men måned, og arkhe begynnelse

menasjeri
menasjerịsubst. -et, -eromreisende samling ville dyr som vises frem stor (og gjerne uensartet) samling av noe: et helt menasjeri av tilreisende fr. avl. av ménage det som hører til en husholdning; se -eri

mendelevium
mendelẹvium subst. -etkunstig radioaktivt grunnstoff, kjem. symbol Md e. den russ. kjemiker D. Mendelejev 1834–1907

mene
mene v. -te-ing(se også mening)1 sikte til tenke på: hva mener du med det? | han er litt upålitelig - Per, mener jeg; – (oppriktig) føle el. tenke: jeg mente ikke noe med det | det var ikke så ille ment som det var sagt | alvorlig ment | pengene var ment å skulle være en hjelp til … (el. ment som en hjelp til …) 2 være av den el. den oppfatning synes tro: jeg mener vi bør se tiden an | jeg mener du er fra vettet! | hva mener du om en drink etter forestillingen? | mene seg snytt | ja, det skulle jeg mene! ja, det skal være sikkert! | (folk., fam.) han mente på (hevdet, påstod) at de hadde snytt ham sen norr. meina, mnty.

mened
mened falsk ed: begå mened til men I

meneder
meneder subst. -en, -eperson som sverger mened

menedersk
menedersk adj. -se -sk

menestrel
menestrẹl subst. -en, -eromvandrende sanger og spillemann i middelalderens Frankrike sa. ord som minstrel

mene tekel
mene tekel subst. et høytidelig advarsel om en dom, om noe ondt (jf. skrift I 1) aram., jf. Dan. 5.5

mengde
mengde subst. -n, -r1 stort antall stort kvantum: en mengde bøker, forespørsler | en mengde snø 2 (i best. form) folkemasse: han banet seg vei gjennom mengden det store flertall gjennomsnittet: stikke seg ut fra mengden 3 kvantum: store mengder radioaktivt nedfall | (i sms.) nedbør-, vannmengde o. fl. 4 (mat.) samling virkelige el. tenkte elementer (f. eks. tall, symboler, punkter) besl. med mang en

mengdegjeldsbrev
mengdegjeldsbrev gjeldsbrev utstedt mange i sammenheng og med samme tekst, f. eks. statsobligasjon

mengdelære
mengdelære disiplin i matematikken, jf. mengde 4

mengdesord
mengdesord ord som angir en mengde

mengdetrening
mengdetrening (idr.) trening i store mengder, men med forholdsvis lav intensitet

mengdevis
mengdevis adv. mengdevis av bøker | bøker i mengdevis se -vis

menge
menge v. -et-ing(oftest refl., nedsett.) blande: jeg menger meg ikke med den slags personer mnty.

menig
menig adj. -1 alminnelig jevn: den menige mann | de menige innen etaten | den menige kommunepolitiker 2 som ikke har befalsgrad: en menig soldat (substantivisk) korporaler og menige av mnty. mene alminnelig, felles

menighet
menighet subst. -en, -er1 kirkesamfunn kirke: de kristnes menighet 2 folk som sogner til samme kirke: domkirkens menighet (også med stedsbet.) alle (som bor) her i menigheten 3 (lokalt) kristensamfunn sekt 4 folk samlet til gudstjeneste: vekselsang mellom prest og menighet (kritikkløs) beundrerskare: han har sin egen lille menighet avl. av menig i foreld. bet. 'felles', se -het

menighetsarbeid
menighetsarbeid kristent og sosialt arbeid drevet av menighet 2

menighetsblad
menighetsblad (meldings)blad som er organ for en menighet (spøkef.) blad som bare leses av den (lille) krets det er organ for

menighetsdiakoni
menighetsdiakoni menighetspleie

menighetsforstander
menighetsforstander til menighet 3

menighetslem
menighetslem subst. -mmet, -mmertil menighet 2, menighet 3,, se lem II

menighetspleie
menighetspleie menighetens hjelp til syke og nødlidende i sognet

menighetsråd
menighetsråd subst. -et, -råd av sognepresten og valgte medlemmer som bl. a. har tilsyn med kirkene og er ansvarlig for det kristelige liv i en menighet 2

menighetssøster
menighetssøster sykepleierske ansatt av menighetspleien

menigmann
menigmann den jevne mann det brede lag av folket: moderne kunst er ofte uforståelig for menigmann

mening
mening subst. -en, -er1 tanke (fornuftig) sammenheng rimelighet: jeg skjønner ikke meningen | løsrevne ord uten mening | det er ingen mening i å betale så mye for en gammel bil | det som gir livet mening –hensikt bestemmelse: gjøre noe i god mening | ta, oppta noe i (den) beste mening | det er meningen å bli ferdig i dag | det var meningen at … | meningen med livet 2 oppfatning: jeg deler ikke din(e) mening(er) | ha sine meningers mot tore vedstå seg hva man mener | si, tilkjennegi sin mening | forandre, skifte mening | vi er av den mening at … | etter min mening | danne seg, gjøre seg opp, ha en mening om noe | det er delte meninger om dette | om hans innsats er det bare én mening | den offentlige mening publikums oppfatning el. dom vbsubst. til mene

meningitt
meningịtt subst. -enbetennelse i hjernens el. ryggmargens hinner avl. av gr. meninx (hjerne)hinne

meningokokk
meningokọkk subst. -en, -erbakterie som fremkaller smittsom hjernehinnebetennelse se kokk I

meningsberettiget
meningsberettiget adj. -edesom har rett el. er kompetent til å uttale seg: han er ikke meningsberettiget i denne saken

meningsbrytning
meningsbrytning en meningsbrytning mellom (representanter for) de forskjellige syn

meningsbærende
meningsbærende adj. betydningsbærende: den meningsbærende del av et ord

meningsdannelse
meningsdannelse opinionsdannelse

meningsfelle
meningsfelle person som deler ens overbevisning: vi er meningsfeller | jeg har en meningsfelle i ham

meningsforskjell
meningsforskjell det hersker stor meningsforskjell mellom komiteens to fraksjoner

meningsforvirrende
meningsforvirrende adj. en meningsforvirrende trykkfeil

meningsfull
meningsfull meningsfylt

meningsfullhet
meningsfullhet se -het

meningsfylt
meningsfylt adj. som det er mening, innhold, fornuft i: en meningsfylt debatt, tilværelse | meningsfylt arbeid | det er ikke lenger meningsfylt å tale om …

meningsgivende
meningsgivende adj. de meningsgivende verdier i livet

meningsløs
meningsløs uforståelig absurd: meningsløse lyder | dødsfallet føltes så meningsløst | det var meningsløst av ham å avbryte studiene etter et halvt år; (som gradsadv.) urimelig; vanvittig en meningsløst høy pris

meningsmonopol
meningsmonopol betyr aviskonserner fare for meningsmonopol?

meningsmåling
meningsmåling undersøkelse for å bringe folks mening om noe på det rene gallup

meningsterror
meningsterror hensynsløs virksomhet for å påvirke folkemeningen

meningsytring
meningsytring ytring hvor man uttaler sin mening

menisk
menịsk subst. -en, -er1 buet væskeoverflate i (hår)rør konveks-konkav linse 2 bruskskive mellom leddflater gr. dim. av mene måne

menneske
menneske subst. -t, -r1 (individ av) arten Homo sapiens: mennesket er minst 300 000 år gammelt | mennesker og dyr 2 individ person: gamle, unge mennesker | moderne mennesker | en by med to millioner mennesker | det frie menneske | det moderne menneske (i utrop) stakkars menneske! | men hold nå fred, da menneske! | det kan da ikke noe menneske (ingen) vite | jeg så ikke et menneske | en statsminister er ikke mer enn et menneske ɔ:har sin begrensning | bli, føle seg som et nytt (og bedre) menneske, som et annet menneske | han blir aldri menneske igjen etter den ulykken ɔ:gjenvinner aldri sin mentale og fysiske helse visstn. fra gsaks., avl. av mann

menneskealder
menneskealder 1 generasjon (30–33 år) 2 svært lang tid: han har bodd her en menneskealder

menneskeape
menneskeape ape i familien Pongidae (gorilla, orangutang og sjimpanse)

menneskefiendtlig
menneskefiendtlig (mots. menneskevennlig)

menneskeføde
menneskeføde varene ble erklært for å være uegnet til menneskeføde

menneskehet
menneskehet subst. -enalle mennesker: menneskehetens historie e. lat. humanitas, se -het

menneskehånd
menneskehånd varen er uberørt av menneskehånd (menneskehender)

menneskekjenner
menneskekjenner person som forstår seg på menneskers tenke- og handlemåte

menneskelig
menneskelig adj. -1 som er egen for mennesket: det menneskelige legeme | usynlig for det menneskelige øye | etter all menneskelig beregning | det står ikke i menneskelig makt (med tanke på det ufullkomne ved mennesket) det er menneskelig å feile | menneskelige svakheter | menneskelig svikt | den menneskelige faktor ved en trafikkulykke | et menneskelig dokument (e. fr. document humain) sann skildring av mennesket og menneskenaturen | (e. lat.) intet menneskelig skal være meg fremmed | en menneskelig tragedie 2 god human: få en menneskelig behandling | vær nå litt menneskelig! se -lig

menneskelighet
menneskelighet subst. -en(til menneskelig 2)vise menneskelighet se -het

menneskelignende
menneskelignende adj. et menneskelignende vesen

menneskeliv
menneskeliv 1 menneskes liv: ulykken krevde 20 menneskeliv 2 menneskers liv, tilværelse: man rekker ikke meget i et menneskeliv | menneskelivet er mangfoldig

menneskerett
menneskerett menneskerettighet (fam., spøkef.) øl til spekesild er en menneskerett | det er en menneskerett å ta feil ɔ:ingen kan klandres for det

menneskerettighet
menneskerettighet rettighet som antas å tilkomme alle mennesker uansett rase, kjønn, språk el. religion begrepet forekommer første gang i staten Virginias 'Declaration of Rights' 1776

menneskerettighetsdomstol
menneskerettighetsdomstol Den europeiske menneskerettighetsdomstol

menneskeskikkelse
menneskeskikkelse 1 djevelen i menneskeskikkelse 2 han så en menneskeskikkelse foran seg i mørket

menneskeskildring
menneskeskildring menneskeskildringen i en roman

Menneskesønnen
Menneskesønnen Jesus (jf. Matt. 8.20)

mennesketom
mennesketom mennesketomme gater

menneskevenn
menneskevenn filantrop e. gr.

menneskevennlig
menneskevennlig et menneskevennlig miljø

menneskeverd
menneskeverd (jf. verd I 2)føle sitt menneskeverd | ha respekt for menneskeverdet

menneskeverdig
menneskeverdig velferdsstaten skal sikre alle en menneskeverdig tilværelse

menneskeverk
menneskeverk noe som er utført, skapt av mennesker (og av natur, guddom)

menneskevrak
menneskevrak jf. vrak I 1

meno
meno adv. (mus.) mindre: meno mosso mindre beveget ital.

menopause
menopause menstruasjonens definitive opphør i klimakteriet 1. ledd av gr. men måned

mens
mens Ⅱ konj. 1 (i tidssetn. hvor verbalhandlingen foregår over et visst tidsrom) ikke snakk mens du spiser!/ (ordtak) mens gresset gror, dør kua | alt mens se all B 2 2 (i uttr. for mer el. mindre skarp motsetning) her lever du herrens glade dager, mens vi må arbeide og slite av medens, tilsv. norr. meðan med senere tilføyd s

mens
mens Ⅰ subst. -en, -er(fam.) menstruasjon kortform av dette ordet

mense
mense v. -et-ing(fam.) menstruere avl. av mens I

mensendieckgymnastikk
mensendieckgymnastikk |-dik-|gymnastikk som oppøver harmonisk muskelarbeid gjennom holdnings- og avslapningsøvelser e. den amerikanske lege B. Mensendieck 1864–1957

menses
menses subst. (med.) menstruasjon lat. pl. av mensis måned

mensjevik
mensjevịk subst. -en, -ermoderat russisk sosialist (sosialdemokrat) som motarbeidet Lenins og bolsjevikenes revolusjonspolitikk russ. avl. av mensje mindre; eg. 'mindretallsmann'

mensjevikisk
mensjevịkisk adj. -se -isk

mensjevisme
mensjevịsme subst. -nse -isme

menstruasjon
menstruasjọn subst. -en, -erkvinners månedlige blødning fra livmorens slimhinner avl. av lat. menstruus månedlig

menstruasjonssyklus
menstruasjọnssyklus jf. syklus 1

menstruere
menstruẹre v. -te-ingha menstruasjon

mensur
mensụr subst. -en, -er1 størrelsesforhold i musikkinstrument (især om forholdet mellom rørets lengde og dets diameter i orgelpipe og blåseinstrument) 2 tonevarighet i mensuralnotasjon 3 avstand mellom fektere tysk studentduell med lett sabel 4 måleglass lat. 'mål'

mensuralnotasjon
mensurạlnotasjon (mus.) notasjonsmåte ca. 1250–1600, som viste både tonehøyde og varighet

mensvoren
mensvoren adj. som har sverget falsk ed jf. mened

mental
mentạl adj. -tsjelelig: mentale prosesser | hans mentale tilstand | forberede seg mentalt på noe nylat. avl. av lat. mens sinn

mentalhygiene
mentạlhygiene åndelig hygiene sinnets pleie

mentalitet
mentalitẹt subst. -en, -ersjelelig innstilling: en kynisk mentalitet | det kreves en ny mentalitet | hatten-i-hånden-mentalitet fr. avl.; ○mental

mentalobservasjon
mentạlobservasjon rettspsykiatrisk observasjon

mentalsykehus
mentạlsykehus psykiatrisk sykehus

mentalundersøke
mentạlundersøke -elseundersøke den mentale tilstand hos

mente
mente subst. -njeg skal ha det i(n) mente ɔ:huske det husketall i addisjon hvor summen av enerne el. tierne el. hundrerne osv. blir større enn 9:19 + 11 + 5 gir først 5 opp og 1 i mente (spøkef.) det var sild opp og sild i mente ɔ:mengder av sild, sild hver dag lat. in mente i hukommelsen, abl. av mens sinn

mentol
mentọl subst. -enstoff utvunnet av peppermynteolje avl. av lat. mentha mynte

mentometer
mentomẹter subst. -et, -treapparat til måling av publikumsrespons sv.; visstn. avl. av lat. mens sinn, se -meter

mentor
mentor subst. -en, -er |-tọrer|(eldre) rådgiver, veileder e. Mentor Odysseus' venn, som ble betrodd omsorgen for hans (O.'s) hus og hjem mens han drog mot Troja

menuett
menuẹtt subst. -en, -er1 pardans fra 1600- og 1700-tallet i tredelt takt 2 musikk til slik dans mellomsats i symfonier og kammermusikk på 1700-tallet fr. avl. av (pas) menus fine, små (trinn)

meny
menỵsubst. -en, -er1 et måltids retter (betraktet som et hele): fastsette menyen | menyen var utmerket søndagens meny (program) i fjernsynet 2 fortegnelse over de rettene et spisested serverer spisekart: be om menyen 3 (i IT o. a.) liste over valgmuligheter fr. substantivering av adj. menu liten

mer
mer, mereadj. og adv. (komp. til meget, mye, se også mest;i visse forb. foretrekkes) mere av rytmiske grunner1 (om mengde) spis mere frukt! | skal det være litt mere te? | disse pengene og mere til | han kan mer enn sitt fadervår | egg, smør, ost med mer fork. m. m. | … og sådant mere | det skjedde for mer enn 20 år siden 2 (om grad) det regnet mer og mer | det skal ikke mer til | han ble stadig mer opphisset | alle var mer eller mindre utslitt | i de mer alvorlige tilfeller | vi vil mer enn gjerne komme | det er ikke mer enn rimelig | han mere sprang enn gikk | – (i gradbøyning) en mere kompakt bil får du ikke | – (i faste uttr.) han skulle ikke ha rodd ut i slikt vær, så meget mer som (særlig fordi) han ikke kunne svømme | han fikk stillingen på urettmessig måte, og hva mer er (i tillegg til det,) han makter ikke å fylle den 3 (om tid) lenger: jeg har ikke lyst mer norr. meiri større

mer-
mer- som utgjøres av en økning som kommer i tillegg (i sms. som): -arbeid, -belastning, -forbruk, -inntekt

mercatorprojeksjon
mercạtorprojeksjon se merkatorprojeksjon

mercerisere
mercerisẹre v. -te-ingbehandle bomull så den blir blankere og sterkere e. metodens oppfinner, engelskmannen J. Mercer 1791–1866

merd
merd subst. -en, -er1 innhegning til oppdrettsfisk el. til fanget fisk 2 en slags håv til å fange fisk i norr. merð

mergel
mergel subst. -enkalkblandet leirjord lat. margila, visstn. oppr. keltisk

merian
mẹrian subst. -en, -erkrydderplanten Majorana hortensis i leppeblomstfamilien krydder av denne planten omdannet av majoran

meridian
meridiạn subst. -en, -er1 lengdesirkel: meridianen gjennom Greenwich tilsv. sirkel på himmelkulen 2 energibane i kroppen som akupunkturstikk virker gjennom lat. adj. meridianus, avl. av meridies middag

meridianbue
meridiạnbue del av meridian

meridianhøyde
meridiạnhøyde himmellegemes høyde over horisonten når det passerer stedets meridian

meridiem
merịdiem se ante meridiem, post meridiem

merinntekt
merinntekt se mer-

merino
merịno subst. -en1 ull av merinosau 2 fint kamgarnsstoff sp., navn på sauerase

merinosau
merịnosau spansk sauerase med usedvanlig fin og tett ull

meristem
meristẹm subst. -et, -er(bot.) delingsvev vekstpunkt avl. av gr. meristos delelig

meritokrat
meritokrạt subst. -en, -ertilhenger av meritokrati

meritokrati
meritokratịsubst. -et, -er1 samfunn hvor makt fordeles etter evner og intelligens elitestyre prestasjonssamfunn 2 makthavere i meritokrati 1 elite avl. av lat. meritus fortjent, e. demokrati o. l.

meritter
merịtter subst. pl. bedrifter handlinger (ofte iron.): han er godt kjent av politiet for sine tidligere meritter fr., lat. meritum perf. pt. n. av merere fortjene

meritterende
merittẹrende adj. kompetansegivende: vitenskapelige arbeider som er meritterende ved en bedømmelse pres. pt. av foreld. merittere (seg)

merittert
merittẹrt adj. fortjent aktet: en merittert borger av staden | velmerittert

merittliste
merịttliste ha en lang, en tvilsom merittliste

merkantil
merkantịl adj. -tsom angår handel: merkantil utdannelse, virksomhet fr. el. eng., ital.; avl. av lat. mercari kjøpe, handle

merkantilisere
merkantilisẹre v. -te-ingprioritere handelsvirksomhet, handelstiltak kommersialisere

merkantilisme
merkantilịsme subst. -nstatsdirigert økonomisk system (særl. på 1700-tallet)

merkantilist
merkantilịst subst. -en, -ertilhenger av merkantilismen se -ist

merkantilistisk
merkantilịstisk adj. -se -isk

merkatorkart
merkạtorkart kart i merkatorprojeksjon

merkatorprojeksjon
merkạtorprojeksjon kartprojeksjon hvor meridianene er avsatt loddrett på breddesirklene, og hvor avstanden mellom disse vokser mot polene e. den nederl. geograf Gerardus Kremer Mercator 1512–94

merkbar
merkbar adj. -tsom kan merkes: en neppe merkbar forandring ty., jf. merke II og-bar

merke
merke Ⅰ subst. -t, -r1 tegn med en bestemt mening: sette et merke i margen | selge merker til inntekt for Røde Kors pseudonym signatur: han skriver under merket Plum (om frimerke, skyttermerke o. l.) sjeldne merker | han greide merket | skyte til merket –fabrikat: viner av kjent merke (mest fam.) en (idretts)prestasjon av beste merke, av gammelt godt merke 2 spor: halsen hadde merker etter kvelertak | bære merke av noe 3 legge merke til, bite (seg) merke i noe notere seg | verd å legge merke til norr. merki, avl. av mark I i bet. 'grenseområde'

merke
merke Ⅱ v. -et-ing1 sette merke på: merke fugler | merkede løyper | Billett merket «Hjemmekos» (mat.) A merket lesemåte for symbolet A' enkelte merker seg ut | han er en merket mann ɔ:dødsmerket el. stemplet som uhederlig 2 legge merke til: merk mine ord!/ (i bekjentgjørelser) NB OBS: merk! forhøyede billettpriser | han kan være ganske hyggelig, vel å merke hvis han får snakke om seg selv | merke seg noe feste noe i minnet 3 bli var fornemme: jeg merket at jeg var nervøs | man kunne merke på ham at han hadde drukket | ikke la seg merke med noe ikke vise at man reagerer avl. av mark I, jf. merke I

merkedag
merkedag 1 betydningsfull dag: konfirmasjonsdagen er en merkedag i ens liv 2 (hist.) dag med merke på primstaven, da folk f. eks. tok varsler for været

merkeklær
merkeklær kvalitetsklær av et visst merke som gir brukeren høy status i vedkommendes miljø

merkelapp
merkelapp (på pakker o. a. som skal sendes) (jf. etikett) man satte merkelappen 'nevrotiker' på ham

merkelig
merkelig adj. -påfallende rar: et merkelig resonnement (som adv.) han kom fra det med livet i behold, merkelig nok | han er merkelig sprek til å være 90 år eg. 'som er verd å legge merke til', se -lig

merkepæl
merkepæl, -peletableringen av sagbruket er en merkepæl i bygdas historie

merkesak
merkesak viktig(ste) sak som man kjemper for: partiets merkesak(er)

merkesalg
merkesalg jf. merke I 1

merkeskyting
merkeskyting jf. merke I 1

merkesmann
merkesmann (om norr. forh.) kriger som bar kongens merke høy hirdembetsmann norr. merkismaðr

merkevare
merkevare 1 vare som sendes på markedet under et bestemt navn, med ensartet innpakning og kvalitet 2 slik vare som i tillegg har en høy status i sitt marked, jfr. merkeklær

merkevarenavn
merkevarenavn såpenavnet Sunlight er verdens første merkevarenavn

merkeverksted
merkeverksted bilverksted som reparerer biler av bare ett merke

merkevesen
merkevesen se fyrvesen

merkeår
merkeår 1814 er et merkeår i Norges historie

merkingsforsøk
merkingsforsøk (mht. dyr og fugler)

merknad
merknad subst. -en, -er(kritisk el. opplysende) kommentar bemerkning: de hadde ingen merknader til forslaget | komme med merknader til, gjøre merknader ved noe | merknader finnes bak i boken avl. av merke II,, se -nad

merkostnad
merkostnad se mer-

merkurstav
merkụrstav vinget stav som guden Merkur tenkes utstyrt med 1. ledd forkortet form av lat. Mercurius gudenes sendebud i romersk mytol.

merkverdig
merkvẹrdig merkelig: en høyst merkverdig oppførsel

merkverdighet
merkvẹrdighet subst. -en, -er1 det å være merkverdig 2 merkverdig ting, handling, ytring e. l. se -het

merlespiker
merlespiker spisst stålredskap, særl. brukt ved spleising av tau jf. eng. marline-spike

merlestikk
merlestikk (sjøu.) rundtørn

merling
merling subst. -en, -er(sjøu.) tynn line mnty.

meromkostning
meromkostning se mer-

merovinger
merovịnger subst. -en, -emedlem av en frankisk høvdingslekt som hadde makten i århundrene etter folkevandringstiden e. en uhistorisk stamfar Merovech

merovingisk
merovịngisk adj. -se -isk

merr
merr -en el.subst. -a, -erhunhest: han sprang som merra den blinde se skåk(som skjellsord til og om kvinne) den gamle merra! norr. merr

merra-
merra-, merrebyttersubst. -en, -e(folk.) hestebytter

merraflåer
merraflåer subst. -en, -e(folk., nedsett.) hesteplager kjeltring eg. 'rakker som flådde selvdøde dyr'

mers
mers subst. -et, -plattform omkring seilskipsmast mnty.

merserå
merserå rå til mersseil

mersestang
mersestang midtre del av mast, som øvre mersseil heises på

merskum
merskum |el. -skom| -mmetgulhvitt mineral (sepiolitt), særl. brukt til pipehoder nty. merschum havskum

mersmak
mersmak lyst på mer av samme slag: disse kakene gav mersmak en bok, reise som gir mersmak

mersseil
mersseil seil på heisbar rå (øvre merseil)el. (sjeldnere) på en fast rå (undre mersseil)

merverdi
merverdi 1 den verdiforøkelse en vare får når den passerer et ledd i omsetningskjeden 2 (e. Marx) forskjellen mellom den verdiforøkelse en vare får gjennom arbeid og den lønn som betales arbeideren for dette

merverdiavgift
merverdiavgift (fork. mva.) avgift til staten på varesalg og visse tjenester, betalt av hvert ledd i omsetningskjeden (innført i Norge 1970 til avløsning av omsetningsavgift) moms

mesallianse
mesallianse |-ạngse mẹss-|ikke standsmessig giftermål (el. (overf.) forbindelse): inngå en mesallianse fr., 1. ledd muligens germ. mis-

mesan
mesạn subst. -en, -er1 gaffelseil på mesanmast 2 (på moderne seilbåt) trekantseil på aktre mast når den er mindre enn formasten sp. 'den midterste'; masten var oppr. den midterste

mesanin
mesanịn subst. -en, -erlav etasje skutt inn mellom to andre etasjer ital. 'den mellomste', lat.

mesanmast
mesạnmast akterste mast på barkrigget skip, tremastet skonnert og galeas

mesen
mesẹn subst. -en, -erperson som støtter litteratur, kunst el. vitenskap med (store) pengegaver lat., e. en romersk rikmann, Maecenas

mesenat
mesenạt subst. -en, -er(foreld.) mesen

mesial
mesiạl adj. -tsom vender mot midtlinjen (t. forskj. fra distal) avl. av gr. mesos se meso-

meskalin
meskalịn subst. -etnarkotisk stoff som finnes i enkelte kaktusarter avl. av sp. mezcal en sydamer. kaktus

meske
meske v. -et-ing1 røre ut knust malt i varmt vann under ølbrygging, så gjæring settes i gang 2 (eg. 'fete svin med mask') meske seg med (gjøre seg til gode med, fråtse i) noe | meske sin buk mnty., besl. med mask I

meslinger
meslinger subst. pl. epidemisk barnesykdom med katarr og utslett dim. av eldre da. masel meslinger, ty. 'blemme'

meso-
meso- midt-, mellom- gr. mesos som er i midten

mesobar
mesobạr subst. -en, -erlinje gjennom steder med midlere lufttrykk 2. ledd av gr. baros tyngde, trykk

mesoderm
mesodẹrm subst. -en, -ermidtre kimblad (t. forskj. fra ektoderm, entoderm) 2. ledd av gr. derma hud

mesodermal
mesodermạl adj. -tsom angår el. skriver seg fra mesodermen

meson
mesọn subst. -et, -eratompartikkel med masse som er større enn elektronets, men mindre enn protonets gr. 'midte'

mesopotamier
mesopotạmier subst. -en, -e(sj.) innbygger av Mesopotamia (området mellom og omkring Eufrat og Tigris i årtusenene f.Kr., hvor folkene vanligvis kalles sumerere, assyrere, babyloniere o. a.)

mesozoikum
mesozọikum subst. midtperioden(e) i Jordens historie (fra for ca. 230 til 65 mill. år siden) trias-, jura- og kritt-tiden av meso-, zoo- og en lat. avledningsendelse

mesozoisk
mesozọisk adj. -se -isk

messe
messe Ⅲ v. -et-ing(om prest) halvt lese, halvt synge foran alteret fremsi noe på en salvelselsfull, halvt syngende måte avl. av messe I

messe
messe Ⅱ -n el.subst. messa, -rspiserom for militærpersonell, skipsmannskap o. l. eng. mess bordselskap, matrett; gfr., av lat. missum (det som er) sendt (inn fra kjøkkenet)

messe
messe Ⅰ subst. -n, -r1 katolsk gudstjeneste: høre, lese, synge messe | stille messe gudstjeneste uten sang og uten menighetens deltagelse Paris er vel en messe verd vinningen er så stor at man må slå litt av på sine prinsipper (sagt av den franske konge Henrik IV da han gikk over til katolisismen) –protestantisk gudstjeneste (særl. i sms. fro-, høymesse) 2 musikk til de faste tekstene i den katolske messe: Bachs h-mollmesse (i den protestantiske gudstjeneste) prestens sang og menighetens svar til den 3 kjøpstevne, vareutstilling (oppr. i forb. med messe 1): den årlige messen i Hannover lat. missa bortsendelse, muligens e. slutningsordene i den katolske messe: ite, missa est gå, det er bortsendelse slutt; el. av en lignende formulering som sendte de udøpte bort før altergang

messefall
messefall bortfall av gudstjeneste

messegutt
messegutt gutt som arbeider i messe II

messehagel
messehagel subst. -en, -glerkort fløyelskåpe som presten bærer utenpå messeskjorten, med liturgisk farge, brukes særl. ved nattverdstjeneste norr. messuhǫkull, 2. ledd hǫkull kappe

messehall
messehall til messe I 3

messepike
messepike pike som arbeider i messe II

messeserk
messeserk messeskjorte

messeskjorte
messeskjorte hvit kjortel som presten bærer ved nattverdstjeneste og av og til under høymesse

messianisme
messianịsme subst. -n1 troen på at Messias skal komme til verden 2 religionsfilosofisk syn som går ut på at ens eget folk lider for menneskeheten se -isme

messianitet
messianitẹt subst. -en(teol.) det å være Messias

messiansk
messiạnsk adj. -som angår Messias: de messianske salmer i Det gamle testamente | det messianske rike se -sk

messias
messịas subst. en propr. i oppr. bet.: Messias Jesus som frelseren banebryter bannerfører: den nye tids messias gr., hebr. 'den salvede'

messing
messing subst. -en1 legering av kobber og sink (spøkef.) juling på blanke messingen ɔ:på bare enden 2 orkesters blåseinstrumenter av metall (trompet, basun o. l.) sen norr. messing, massing, muligens slav.

messingblåser
messingblåser musiker som spiller på messingblåseinstrument

messingduk
messingduk duk av messingtråd

messingorkester
messingorkester e. eng. brass band

mest
mest adj. og adv. (superl. til meget, mye se også mer)1 (om mengde) det værelset som har mest sol | jeg har mest lyst til å si nei; (særl. brukt substantivisk) det meste (storparten, størstedelen) av tyvegodset kom til rette | det meste av tiden bor han i utlandet | det blir for det meste pent vær | de løp det meste de var gode for 2 (om grad) det vi frykter mest (av alt) | få mest mulig ut av livet | (i gradbøyning) den mest kompakte bilen på markedet 3 (i muntlig spr.) nesten nærmest: jeg tror mest det blir regn norr. mestr størst

mestbegunstigelse
mestbegunstigelse det at en stat ifølge avtale nyter de samme fordeler i handelssamkvem med en annen stat som denne måtte yte en tredje stat bestevilkår

mesteparten
mesteparten han går hjemme mesteparten av dagen

mester
mester subst. -en, -e-tre1 (bib., om Kristus) lærer (oftest spøkef.) overordnet: min herre og mester | mester urian se urian 2 selvstendig håndverker (med mesterbrev): lærling, svenn og mester | (i sms.) baker-, skreddermester o. fl. være mester for noe være opphavsmann til noe, utføre noe 3 person som leder el. har oppsyn med noe (særl. i sms.): politi-, stasjons-, vakt- 4 person som er meget dyktig til noe: en formens mester | øvelse gjør mester ledende skikkelse klassiker: malerkunstens mestere | musikk av de gamle mestere ekspert: han er en mester i å sluntre unna 5 person som har vunnet et mesterskap (eller er rangert som den dyktigste på sitt område): han, hun er norsk mester i orientering norr. meistari, mnty., lat., sm. ord som magister

mesterbrev
mesterbrev bevis på at håndverker har avlagt mesterprøve

mesterdirigent
mesterdirigent fremragende dirigent

mesterhånd
mesterhånd utført med mesterhånd ɔ:på en overlegent dyktig måte