MM, msubst. m-en, m-er1 språklyden 2 bokstavtegnet 3 romersk talltegn: M 1000 (lat. mille) 4 (som fork.) M fork. for mark (jf. DM), symbol formach(tall), symbol for mega-, fork. for byggmodul; fork. for (eng.) medium middels (klesstørrelse) – M. fork. for monsieur (i skolekaraktersystem) M el. Mg meget tilfredsstillende, meget godt | – m symbol for meter | m² kvadratmeter | m³ kubikkmeter symbol for milli-: mm millimeter (på resept) misce bland, el. manipulushåndfull m. fork. for mano, maskulinum | m. m. med mere | m. v. med videre
MAMA |emm a el. (utenl.) emm ei|Master of Arts se master 4
mA
mA symbol for milliampere
Mac
Mac |mækk|(fork. Mc, M') i eng. navn som MacArthur, McCarthy eng., gælisk 'sønn'
machete
machete |matsjẹte|subst. -n, -rstor, krum, bredbladet kniv sp.
machiavelliskmachiavẹllisk |makia-|adj. -typisk for Machiavelli og machiavellismen se -isk
machiavellismemachiavellịsme subst. -nhensynsløs og brutal politikk som ser bort fra alminnelige moralbegreper skruppelløshet i politikken e. den ital. politiker og skribent Niccolò Machiavelli 1469–1527; se -isme
machiavellistmachiavellịst subst. -en, -ertilhenger av machiavellismen se -ist
machiavellistiskmachiavellịstisk adj. -se -isk
machmetermachmeter |makk-|subst. -et, -treinstrument som viser machtall se -meter
macho
macho Ⅰ |matsjå|subst. -en, -ermann av en tøff, autoritær og viril type substantivering av macho II
macho
macho Ⅱ ub. adj. sp. 'mandig, maskulin'
machtall
machtall |makk-|tall for hastighet i forhold til lydens (fork. M) e. den østerrikske fysiker Ernst Mach 1838–1916
mackintosh
mackintosh |mækkintåsj|subst. -en, -erkautsjukimpregnert tekstil regnkappe av slik tekstil e. skotten Charles Mac(k)intosh 1766–1843
madagasser
madagạsser subst. -en, -einnbygger av, person fra Madagaskar
madagassiskmadagạssisk adj. -se -isk
madammadạm subst. -mmen, -mmer(mest spøkef.) (ikke helt ung) kvinne av de bredere befolkningslag i byene: en stor og tykk madam (fam., i best. form med bet. 'min (din, sin, hans) kone') han får ikke lov av madammen sm. ord som madame
madame
madame |madạmm|(fork. Mme, om fr. forh. tilsv. no. 'fru') Madame Curie fr., eg. 'min dame'
maddikmaddik subst. -en, -er1 insektlarve uten ben 2 vemmelig person mnty., sm. ord som makk
made ira
madẹịra subst. -en, -ersøt, mild, rød sterkvin fra Madeira i Atlanterhavet
mademoiselle
mademoiselle |mad(e)moasẹll|subst. -n, -r(som tittel fork. Mlle) (om fr. forh.) frøken fr.
madjar
madjar |madsjạr madjạr|subst. -en, -erungarer ung. magyar
madjarskmadjạrsk, madjạriskadj. -se -isk
madonnamadọnna subst. -en, -erJomfru Maria (særl. om billedlig fremstilling) madonnabilde: Rafaels madonnaer | madonna med barnet (om kvinnen som opphøyet, tilbedelsesverdig) madonna og skjøge ital., sm. ord som madame
madras
madras -en el.subst. -ettynt, mønstervevet bomullsstoff, især brukt til gardiner e. byen Madras i India
madrass
madrạss subst. -en, -er(stoppet) underlag i seng ty., mlat., oppr. arab. matrah sittepute
madrigal
madrigạl subst. -en, -er1 kort, lyrisk dikt i sonettform fra 1400- og 1500-tallet (også om ital. 2–3 linjede strofer på 1300-tallet) 2 musikk til slike dikt el. til visse andre i samtiden ital. 'hyrdesang'
madrigalistmadrigalịst subst. -en, -ermadrigaldikter se -ist
madrilen
madrilẹn subst. -en, -erinnbygger av Madrid sp.
maduromadụro ub. adj. (om sigarfarge) mørk (jf. amarillo II) sp., lat. maturus moden
maestosomaestọso adv. (mus.) majestetisk pompøst ital. avl.; ○majestet
maestromaẹstro subst. -en, -er(om ital. forh., mus.) lærer komponist el. dirigent ital.; sm. ord som magister
mafia
mafia subst. -en, -ervidt forgrenet terror- og forbryterorganisasjon (med utgangspunkt på Sicilia) mektig gruppe som bruker tvilsomme midler: X-bransjens mafia | jeg kjøper ikke - ikke om det så kom en hel mafia av selgere ital. (siciliansk) 'overmot'; muligens arab.
mafioso
mafiọso |-ạ̊så|subst. -en, -simafiamedlem ital.
magasinmagasịn subst. -et, -er1 lagerrom lagerhus: bibliotekets, Forsvarets magasiner | (i sms.) korn-, proviantmagasin o. fl. 2 beholder, oppsamler for noe: magasinet på et skytevåpen | ha skudd i magasinet naturlig el. kunstig vannreservoar: kraftverkenes magasiner varmelagrende plate på elektrisk komfyr 3 forretning med mange avdelinger og/eller stort vareutvalg (mest i sms.) hatte-, skotøy-, stormagasin o. fl. 4 tidsskrift ukeblad fast programpost med bestemt emneområde, for en viss lyttergruppe e. l.: Magasin for håndverk og industri (jf. radiomagasin) fr., arab. makhazin, pl. av makhzan depot, kjeller
magasinere
magasinẹre v. -te-inglagre (i magasin)
magasinforvaltermagasịnforvalter (mil.) se magasin 1
mageplask
mageplask, (folk.) magaplaskdet å falle på magen i vann (især ved mislykket stup) (fam.) det å gå i vannet med brask og bram oppsiktsvekkende tabbe
mager
mager Ⅰ subst. -en, -e(om orientalske forh.) stjernetyder trollmann e. gr. magos, gpers. magush navn på en prestekaste
mager
mager Ⅱ adj. -t-gre, 1 (om dyre- og menneskekropp) som har lite fett tynn: de syv fete og de syv magre kyr | en mager ulv | magre flyktningbarn | et magert ansikt (om mat) mager kost ɔ:kalorifattig, lite fettholdig (typ.) mager skrift (t. forskj. fra halvfet) 2 (om jordsmonn) skrinn sandholdig 3 som gir liten hjelp el. vinning dårlig fattig: en mager trøst | et magert utbytte, resultat norr. magr
magimagịsubst. -entrolldom: svart (sort) og hvit magi besvergelse av henholdsvis onde og gode hemmelighetsfulle krefter gr. avl.; ○mager I
magikermagiker subst. -en, -e1 trollmann (jf. mager I) 2 tryllekunstner til magi
magiskmagisk adj. -1 overnaturlig mystisk: magiske krefter | ordene, musikken hadde en magisk virkning trolldoms-: en magisk sirkel 2 som angår tryllekunst e. gr., se -isk
magistermagịster subst. -en, -e-tre1 leder lærer: magister bibendi leder for drikkelag | sverge til magisterens ord stole blindt på en autoritet 2 (tittel for) person som har tatt magistergraden lat. avl. av magis mer; sm. ord som mester
magistergrad
magịstergrad akademisk grad etter gammel ordning, oppnådd ved bestått vitenskapelig prøve i et hovedfag med tilhørende støttefag ved det historisk-filosofiske fakultet, det samfunnsvitenskapelige fakultet, det juridiske fakultet (magister artium fork. mag. art.) el. det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (magister scientiarum fork. mag. scient.)
magistral
magistrạl adj. -t1 myndighets- autoritets- 2 lærd skolemesteraktig lat. avl. av magister
magistratmagistrạt subst. -en, -erbyøvrighet i eldre tid lat. 'embete, embetsmann' avl. av magister
magma
magma subst. -ensmeltet masse i dypere lag av jordskorpen (som kalles lava når den bryter frem) gr. 'eltet masse'
magnat
magnạt subst. -en, -errik, innflytelsesrik person (særl. i sms. bomulls-, industri-, olje- o. fl. kapitalist mlat. avl. av lat. magnus stor
magnesia
magnẹsia subst. -ensalt av magnesium magnesiumoksid
magnesitt
magnesịtt subst. -enmagnesiumholdig mineral
magnesium
magnẹsium -en el.subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Mg) nyd. til gr. magnesia (lithos) (stein fra) Magnesia
magnet
magnẹt subst. -en, -er1 gjenstand (stålstykke, spole) med magnetisk virkning: en hesteskoformet magnet | naturlige og kunstige magneter | hun virker som en magnet på menn 2 strømproduserende del av tenningsmekanisme i visse motorer lat., gr., eg. 'stein magnetjernstein fra Magnesia'
magnetbånd
magnẹtbånd bånd med magnetiserbart belegg til lagring av data
magnetfelt
magnẹtfelt område hvor magnetiske krefter virker
magnetisere
magnetisẹre v. -te-inggjøre magnetisk
magnetiskmagnẹtisk adj. -som har, angår magnetisme: magnetisk felt, mine, pickup, uvær | den magnetiske nordpol | magnetiske kraftlinjer uimotståelig: han øvet en magnetisk tiltrekning på det annet kjønn e. lat., se -isk
magnetismemagnetịsme subst. -n(fenomener som skyldes) virkning av elektriske ladninger i bevegelse (især evne til å trekke til seg jern, el. lignende kraftvirkning) personlig magnetisme tiltrekningskraft se -isme
magnetitt
magnetịtt subst. -enmineralet magnetjernstein
magnetkort
magnẹtkort kort med magnetiserbart felt til lagring av data
magnetnål
magnẹtnål kompassnål
magnetofon
magnetofọn subst. -en, -erlydbåndopptager ty. reg. varemerke; av magnet og -fon
magnetometermagnetomẹter subst. -et, -treinstrument til måling av magnetisk feltstyrke og flukstetthet se -meter
magneton
magnetọn subst. -en, -erenhet for magnetisk moment av et roterende elektron avl. av magnet e. elektron o. l.
magnetosfære
magnetosfæ̣re subst. -nden del av verdensrommet hvor jordmagnetismen råder
magnetsneppertmagnẹtsneppert se sneppert
magnetstripe
magnẹtstripe lagringsmedium på f. eks. betalingskort
magnificat
magnịficat subst. et, -lovsang til Jomfru Maria ledd i katolsk vespergudstjeneste musikk til dette lat. 'opphøyer'; begynnelsesordet i Luk. 1.46
magnifikk
magnifịkk adj. -iktstorartet fr.
magnitude
magnitụde subst. -n, -r1 intensitet av jordskjelv 2 stjernes tilsynelatende lysstyrke fr. 'størrelse'
magnolia
magnọlia subst. -en, -erplante (tre, busk) i Magnoliafamilien e. den fr. botaniker Magnol 1638–1715
magnum
magnum subst. -en, -erdrikkevareflaske som rommer 1¹/₂ liter lat. n. av magnus stor
magremagre v. -et-ing1 gjøre mager utmagre 2 bli mager (bare i forb.): magre av avl. av mager II
maharaja
maharaja |-rạdsja|subst. -en, -erindisk fyrste(tittel) hindi, oppr. sanskr., av maha stor, og rajah fyrste
mahatma
mahạtma subst. -en, -erindisk hederstittel for fremstående åndelig fører oppr. sanskr., 2. ledd atman sjel, ånd
mahdi
mahdi subst. -en, -er(i islam) den profet (Messias) som man venter skal komme og fullføre Muhammeds verk arab.; eg. 'veiledet av Gud'
mahdismemahdịsme subst. -ntro på mahdi mahdibevegelse se -isme
mahogni
mahọgni subst. -enhard, rødbrun ved av tropiske løvtrær i slektene Swietenia og Khaya: et bord av mahogni eng. mahogany, fra vestindisk
mahognipjolter
mahọgnipjolter (fam.) sterk pjolter
mai
mai subst. en årets femte måned (ordtak) mai kulde gjør bondens lader fulle; jf. andre eks. under januar lat. maius av Maia fruktbarhetsgudinnens navn
maiblom
maiblom subst. -mmen, -mmerplanten Maianthemum bifolium i liljefamilien bittekonvall
maiblomst
maiblomst kunstblomst som selges i mai til inntekt for helsearbeid: gå med maiblomst i knapphullet
maie
maie v. -et-ing(bare i uttr.) maie (seg) ut spjåke (seg) til eldre da., eg. 'pynte (hus og kirker) med løv i mai'
maieutikk
maieutịkk |-ev-|subst. -enSokrates' filosofiske metode, som gikk ut på å lokke frem erkjennelse ved å stille spørsmål i samtaler gr. maieutike (tekhne) jordmor(kunst); 1. ledd avledet av maia jordmor
maieutiskmaiẹutisk adj. -se -isk
maigull
maigull -en el.subst. -et, -plante i slekten Chrysosplenium i sildrefamilien
mainstream
mainstream, mainstreamjazz |meinstrim-|tradisjonell, svingpreget jazz eng. 'hovedstrøm'
mairemaire |mær|subst. -n-rfransk borgermester el. ordfører fr.; av lat major se major
mais
mais subst. -en1 kornplanten Zea mays 2 korn el. mel av denne planten sp., oppr. haîtisk
maisenna
maisẹnna subst. -enmel av hvit mais reg. varemerke
maisflak
maisflak ristede maisflak
maiskolbe
maiskolbe maisplantens blomsterstand omkring en tykk og kjøttfull akse
maistang
maistang (hist., utenl.) stang el. tre, pyntet og reist under vårfestligheter, i Sverige 23. juni 1. ledd maie
maitresse
maitresse |metrẹsse|subst. -n, -r(litt.) elskerinne fr. 'herskerinne'
majestet
majestẹt subst. -en, -er1 (om konger, keisere og deres gemalinner) majestetene tok plass i sine losjer | Hans, Hennes Majestet (fork. H.M.) | (i tiltale) Deres Majestet 2 (ofte spøkef.) opphøyethet: sitte, stå, trone i ensom majestet | han fullførte løpet i ensom majestet ɔ:langt foran (bak) konkurrentene mhty., lat. 'høyhet, storhet'
majestetiskmajestẹtisk adj. -kongelig verdig pompøs: løven skred majestetisk av gårde | en majestetisk furu, flod, bygning se -isk
majestetsforbrytelse
majestẹtsforbrytelse forbrytelse mot et lands statsoverhode eller kongehus
majolika
majọlika subst. -enspansk og italiensk fajanse, især fra gotikken og renessansetiden ital., e. øynavnet Mallorca, eldre Majorica
majones
majonẹs subst. -en, -ertykk saus av eggeplommer, olje, eddik og krydder: reker i majones fr.
major
majọr subst. -en, -eroffiser med grad mellom oberstløytnant og kaptein ty., lat. adj.; major komp. av magnus stor
majoritetmajoritẹt subst. -en, -erflertall: være i majoritet | forslaget ble vedtatt med stor majoritet (konkret) majoriteten mener at … | den kompakte majoritet se kompakt (e. eng.) den tause majoritet det antatte flertall av lojale, lovlydige borgere som ikke deltar i offentlig debatt mlat. avl.; ○major
majuskelmajụskel subst. -en, -kler(trykt) stor bokstav (mots. minuskel) versal lat. dim. av major større; eg. 'noe større'
mak
mak subst. subst.; makelighet (bare i forb.) i ro og mak mno., av mnty. (ge)mak bekvemmelighet, værelse
makaber
makạber adj. -t-bre, uhyggelig dyster (særl. i forb. med forestillinger om døden): et makabert utseende | en makaber spøk fr.; jf. danse macabre
makadamianøtt
makadạmianøtt, macadạmianøttfrø av enkelte arter i den australske planteslekten Macadamia, spises som snacks
makadamisere
makadamisẹre v. -te-inglegge veidekke (makadạm) av pukkstein og fuktig sand e. skotten McAdam 1756–1836
makaronimakarọni |el. -rạ̊nni|subst. -enrørformet pasta 2 venetiansk pl.; ○makron
makaroniskmakarọnisk adj. -makaronisk poesi ɔ:forfattet i et tilsiktet komisk blandingsspråk (især med latinske endelser) e. ital., se -isk; brukt om et ital. dikt om makaroni
makassaroljemakạssarolje planteolje brukt som hårolje (jf. antimakassar) e. byen Makassar på Celebes
makemake Ⅰ subst. -n, -r1 hvert av de to dyr (særl. landdyr og fugler) som danner et par: gjøken finner sin make, søker seg make i mai (litt. el. spøkef.) ektefelle (jf. ektemake) 2 ting som svarer til en annen i utseende, art, kvalitet (ofte i best. form med adjektivisk funksjon, jf. maken, umake I): maken (til den kniven) får jeg nok aldri mer likemann: det finnes ikke hans make når det gjelder å få arbeidet unna motstykke sidestykke: nå har jeg aldri hørt, sett (på) maken! | nei, maken! | en frekkhet som søker sin make norr. maki
make
make Ⅱ subst. -etinnrette ordne: make det slik at alle blir tilfreds | det maket seg norr. maka, mnty.
makedoner
makedọner, makedọniersubst. -en, -einnbygger av Makedonia (oldtidsriket el. nåværende område på Balkan)
makedonskmakedọnsk adj. -se -isk
makelig
makelig adj. -1 lite anstrengende: et makelig arbeid komfortabel: gjøre seg det makelig | en makelig stol rolig: et makelig tempo (som adv.) ligge makelig henslengt | vi gjør det makelig unna på en time 2 (om person) være makelig anlagt nødig anstrenge seg visstn. avl. av mak
makelighetmakelighet subst. -ense -het
makeløsmakeløs uten like enestående: et makeløst hell (som adv.) en makeløst god kaffe til make I
maken
maken (sj. -t, -kne,) adj. (i muntlig spr.) samme slags: vi har akkurat maken bil (især predik.) denne er akkurat maken
makeskifte
makeskifte Ⅱ subst. -eteiendommene ble makeskiftet
makeskifte
makeskifte Ⅰ subst. -t, -rbytte av fast eiendom mot annen fast eiendom
makeup
makeup |meikøp|subst. -en, -ersminking sminke: legge makeup eng. av make up gjøre i stand
maki
maki Ⅰ subst. -en, -ermadagassisk halvape i slekten Lemur o. a. fr., madagassisk
makk
makk subst. -en, -mark (særl. i levnetsmidler): det krydde av makk i fisken norr. maðkr
makkabeer
makkabẹer subst. -en, -emedlem av jødisk preste- og regentslekt i de to siste århundrer f.Kr. e. Judas Makkabeus i apokryfe skrifter (Makkabeerbøkene)
makkabeiskmakkabẹisk adj. -se -isk
makker
makker subst. -en, -epartner (særl. i kortspill) (idr.) konkurrent som man starter samtidig med parkamerat nty. el. nederl.
makkerskapmakkerskap subst. -etse -skap
makkomakko subst. -en1 egyptisk bomull 2 undertøy av slik bomull (jf. vintermakko) e. en egyptisk minister Mahou Bey
makkverk
makkverk subst. -et, -elendig utført arbeid (særl. om litterær og kunstnerisk fremstilling): boken er et makkverk ty.
makramé
makramẹ́subst. -enhåndarbeidsteknikk hvor tråder knyttes til varierte mønstre eng. el. fr.; tyrk. maqrama håndkle, arab. miqrama slør o. a.
makramere
makramẹre v. -te-ingarbeide i makramé
makrell
makrẹll subst. -en, -erfisken Scomber scombrus med tverrstriper langs ryggsiden nederl. el. nty.
makrellfisk
makrẹllfisk fisk i makrellfamilien (Scombridae)
makrellsky
makrẹllsky sky av små, hvite klatter, ordnet i regelmessige rekker med klare, lyse striper imellom
makrellstørje
makrẹllstørje makrellfisken Thunnus thunnus tunfisk
makrellterne
makrellterne ternen Sterna hirundo
makro-makro- stor- (mots. mikro- 1) gr. makros stor, lang
makroklima
makroklima klima karakteristisk for større område
makrokosmosmakrokọsmos universet verdensaltet (t. forskj. fra mikrokosmos)
makromolekyl
makromolekyl molekyl med opp til flere tusen atomer og molekylvekt på minst 10 000
makron
makrọn subst. -en, -ersmåkake med mandel og kokos i venetiansk macarone
makroskoperemakroskopẹre v. -te-ingundersøke med det blotte øye (t. forskj. fra mikroskopere) se makro-
makroskopimakroskopịsubst. -ense -skopi
makroskopiskmakroskọpisk adj. -synlig med det blotte øye se -isk
makroøkonomi
makroøkonomi samfunnsøkonomien i store trekk
maks
maks adj. og adv. 1 (sl.) maksimalt god 'topp' 2 (fam.) maksimalt høyst: maks 500 kroner (substantivert) 500 kroner er maks forkortet form av maksimal, maksimum
maksimaksi ub. adj. (om plagg) ankellang (oftest brukt substantivisk): kjoler i mini, midi og maksi jf. maksi-
maksi-
maksi- angir stor størrelse, stort format av det som 2. ledd betegner, f. eks. maksijet, maksikjole forkortet form av maksimal, maksimum e. mini-
maksimalmaksimạl adj. -t1 høyest, størst mulig el. tillatt: oppnå en maksimal effekt | få maksimalt utbytte av noe | (fam.) vi hadde maksimal uflaks 2 salen rommer maksimalt (høyst) 2000 personer av lat. maximus, se maksimum
maksimaliseremaksimalisẹre v. -te-ingmaksimere til maksimal
maksimaltid
maksimạltid (idr.) lengste tillatte tid
maksime
maksịme subst. -n, -rleveregel grunnsetning fyndord fr., av lat. maxima (regula, sententia) den viktigste (regel, læresetning)
maksimeremaksimẹre v. -te-inggjøre maksimal: maksimere profitten avl. av maksimum
maksimum
maksimum subst. -et, -imahøyeste grense for noe høydepunkt toppmål: vannstanden nådde sitt maksimum i går | man oppnådde et maksimum av utbytte på et minimum av tid (i adverbiell bruk) bussen tar maksimum 40 passasjerer lat., n. av maximus størst
maksitaxi
maksitaxi taxi som tar flere enn fire passasjerer
makslemaksle v. -et-ing(mest dial., fam.) forme, danne etter et mønster (streve med å) få i stand, sette sammen: det hjalp ikke alt han hugg og makslet | maksle sammen noe, maksle til noe avl. av dial. maksel fasong, mønster, avl. av make II
maksværmaksvær rolig vær med svak vind til mak
maktmakt subst. -en, -er1 kraft styrke: vanens, eksempelets makt | kunnskap er makt | (fam., munnhell) makta rår | makta ter seg se te II tvang vold: bruke makt | sette makt bak sine ord – (med prep.) kjempe av all makt | det stod ikke i menneskelig makt å redde ham | ta noe med vold og makt | hvis du med vold og makt (absolutt) vil | stå ved makt (fortsatt) gjelde 2 rådighet herredømme: ha, utøve makt | ha makt til å gjøre noe | sitte med (ved) makten | sitte på maktens tinde | gripe, ta makten | sinnet tok makten fra ham (med prep.) få noe(n) i sin makt | ha ordet i sin makt | komme til makten 3 noe som har makt: yrkesorganisasjonene er en makt i tiden | krigførende og nøytrale makter ɔ:stater | spionere for en fremmed makt (i sms.) atommakt, stormakt o. l. 4 noe som har overnaturlig makt: himmelens makter | gode og onde makter | mørkets makter mnty.
maktapparat
maktapparat organer som man utøver makt igjennom
maktbalanse
maktbalanse maktbalansen i verden ble forrykket ved kommunismens sammenbrudd
maktbrynde
maktbrynde maktbegjær
maktbud
maktbud diktatorisk påbud fra en myndighet
maktemakte subst. -etgreie være i stand til: jeg makter det ikke lenger avl. av makt
maktelite
maktelite liten gruppe med uforholdsmessig stor makt
maktesløs
maktesløs ute av stand til å handle, gripe inn avmektig kraftløs: politiet stod maktesløst overfor forbryterbandene | beskyldningene ble kjent døde og maktesløse
maktesløshetmaktesløshet subst. -ense -het
maktfaktor
maktfaktor institusjon med makt: hæren er en maktfaktor i mange land
maktfordeling
maktfordeling fordeling av (statens) myndighet på forskjellige organer
maktfordelingsprinsippet
maktfordelingsprinsippet prinsipp hvoretter statsmakten fordeles med den utøvende hos konge/regjering, den lovgivende hos nasjonalforsamlingen og den dømmende hos domstolene
maktfull
maktfull (litt.) sterkt virkende mektig
maktfullkommen
maktfullkommen 1 som (alene) har den øverste myndighet paven er maktfullkommen innen den katolske kirke 2 som tiltar seg for stor makt, enerådende en maktfullkommen partileder
maktfullkommenhet
maktfullkommenhet (fullmakt til) utøvelse av styringsmakt el. rettigheter: kongen gav lover av egen maktfullkommenhet e. ty. Machtvollkommenheit som gjengir lat. plenipotentia
maktglad
maktglad glad i å ha og bruke makt: maktglade byråkrater
makthaver
makthaver subst. -en, -eden som har den politiske makt: gjøre opprør mot makthaverne
maktkamp
maktkamp kamp om (politisk, økonomisk) makt
maktmiddel
maktmiddel middel til å få noe gjennomført, til å tvinge noe igjennom
maktpåliggende
maktpåliggende adj. presserende høyst nødvendig: det er maktpåliggende for landet å få bygget ut veinettet
maktspråk
maktspråk diktatorisk påbud e. ty.
maktstjele
maktstjele frata alle krefter lamme: denne nagende uroen maktstjeler meg | bli maktstjålen
maktsyk
maktsyk herskesyk
makulaturmakulatụr subst. -enpapir skadet ved trykning og ubrukbart til bokpapir papiravfall: restopplaget ble solgt som makulatur mlat. avl.; ○makulere
makulere
makulẹre v. -te-ingødelegge, tilintetgjøre (særl. bøker og dokumenter) lat. 'tilsmusse'
malmal subst. -en, -erarbeidsmodell sjablon nederl. mal, mol; sm. ord som modul
mala fide
mala fide i ond tro mot bedre vitende lat.
malaga
malaga subst. -envinsort fra Málaga i Andalucia, Spania
malaguena
malaguena |-gẹnja|subst. -en, -erfolkedans og sangstil fra Málaga-distriktet sp. malague©a
malakitt
malakịtt subst. -engrønt kobbermineral gr. malakhe kattost (e. bladenes farge)
malapropos
malapropos Ⅱ adv. en bemerkning som kom svært malapropos ɔ:passet svært dårlig fr., 1. ledd mal dårlig
malaproposmalapropos Ⅰ |-pọ|subst. et ytring som ikke har tilknytning til det man taler om (jf. apropos I) substantivering av malapropos II
malaria
malạria subst. -enondartet tropefeber ital. mala aria dårlig luft
malariamygg
malạriamygg mygg som overfører malariabakterier
malawier
malạwier subst. -en, -einnbygger av, person fra Malawi
malawiskmalạwisk adj. -se -sk
mala y
malạỵsubst. -en, -erperson som snakker malayisk språk
mala yiskmalạỵisk Ⅱ adj. -se -isk
mala yiskmalạỵisk Ⅰ subst. et el. subst. -enmalayisk språk, talt i bl. a. Indonesia og Malaysia substantivering av malayisk II
mala ysier
malạỵsier subst. -en, -einnbygger av, person fra Malaysia
mala ysiskmalạỵsisk adj. -se -isk
maldiver
maldịver subst. -en, -einnbygger av, person fra Maldivene
maldiviskmaldịvisk adj. -se -isk
malemale Ⅱ v. -te-ing(se også maling)1 overstryke med maling: male huset skildre, gjengi, arbeide kunstnerisk med farger som uttrykksmiddel: male et bilde | han både tegner og maler | han sitter formelig og maler hver bokstav ɔ:gjør seg ekstra flid med å skrive pent (spøkef. om overdreven sminking) hun var både kittet og malt redselen stod malt i hans ansikt | male fanden på veggen tale om ulykker og vanskeligheter som kan inntreffe, gjøre tingene verre enn de er 2 skildre med sterke ord (jf. utmale) (oftest som adjektivisk pres. pt.): et malende adjektiv, uttrykk sen norr. mala, mnty.
malemale Ⅰ -te el.v. mol-ing1 knuse (med kvern): male kaffe, kjøtt, korn | robåten ble malt til flis mellom skipet og kaien | den som kommer først til møllen, får først malt se mølle 1 utviklingens kvern maler (utviklingen går) langsomt 2 fremstille med kvern: male mel 3 surre som en kvern: katten maler stadig gjenta gnåle: gå og male på den samme leksen norr. mala
malebariskmalebạrisk adj. -(om tale) uforståelig 'labbelensk' avl. av Malebar (Malabar) kyststripe i For-India; se -isk
malebok
malebok fargebok
malermaler subst. -en, -ehåndverksmaler: maler Hansen kunstmaler: maleren Munch avl. av male II
malerimaleri subst. -et, -er1 malt bilde: et maleri av et kystlandskap (i sms.) glass-, olje-, portrettmaleri o. fl. 2 malerkunst: renessansens italienske maleri avl. av male II,, se -eri
malerinnemalerịnne subst. -n, -rkvinnelig kunstmaler se -inne
maleriskmalerisk adj. -fargerik broget: et malerisk opptog | en malerisk drakt avl. av maler, se -isk
malerkunst
malerkunst 1 kunsten å male: malerkunsten hadde en storhetstid i Nederland i det 17. århundre 2 malerier: han satte penger i god malerkunst
malerpenselmalerpensel se pensel
malerpøs
malerpøs (større) malerspann
malerterpentinmalerterpentin white spirit (se terpentin 3)
malier
malier subst. -en, -einnbygger av, person fra Mali
malign
malịgn adj. -tondartet: maligne svulster fr., lat.
malignitet
malignitẹt subst. -enondartethet
malingmaling subst. -en, -er1 det å male: han oppgav malingen til fordel for musikkstudiet 2 bestrykningsmiddel med farge stoff til å male med: 2 liter maling vbsubst. til male II
malingsfilmmalingsfilm jf. film 3
malingsslitt
malingsslitt adj. en malingsslitt yttervegg
malise
malịse subst. -nondskapsfullhet skadefryd fr., lat. avl. av malus ond
malisiøsmalisiø̣s adj. -tondskapsfull skadefro fr., lat. avl.; ○malise
maliskmalisk adj. -som angår Mali se -isk
malje
malje subst. -n, -r1 ring el. bøyle til hektekrok 2 metallring til fôring av hull mnty., fr. 'maske'
malkonduite
malkonduịte (litt.) mangel på konduite taktløs opptreden fr.; 1. ledd mal dårlig
malkontent
malkontẹnt adj. (litt.) misfornøyd eng., fr.
malle
malle subst. -n, -rbenfisk i ordenen Siluriformes nty.
mallorcanermallorcạner subst. -en, -einnbygger av Mallorca se -aner
mallorcanskmallorcạnsk adj. -se -sk
malmmalm subst. -en1 metallholdig stein (hvor utvinning kan drives med lønnsomhet): utvinne malmen i fjellet 2 støpejern 3 kjerneved i bartrær (mots. geite) 4 kraftig art el. natur: hans stemme har ennå malm norr. malmr
malmen
malmen adj. -t-mne, (om ved) (sterkt) malmholdig: malmen furu
malmfull
malmfull fyldig sterk klingende: en malmfull røst velklingende kraftig: et malmfullt språk
malmfuru
malmfuru furu med mye malm i veden
malplassert
malplassẹrt adj. dårlig anbrakt: en malplassert bemerkning, vittighet fr., 1. ledd mal dårlig
malproper
malprọper (litt.) sjusket urenslig
malstrøm
malstrøm hvirvelstrøm i havet tidevannsstrøm i (trang) fjord e. l. tidens malstrøm nederl.; visstn. til malen dreie
malt
malt -et spiret korn (især bygg) brukt til råstoff ved ølbrygging norr. malt
malte
malte v. -et-(n)ingomdanne til malt
maltekstrakt
maltekstrakt subst. -en, -erutkok av malt
malteser
maltẹser subst. -en, -e1 innbygger av, person fra Malta 2 hund av italiensk rase
malteserkors
maltẹserkors art likearmet kors brukt av malteserordenen
Malteserordenen
Maltẹserordenen annet navn på Johannitterordenen
maltesiskmaltẹsisk adj. -se -isk
malthusianermalthusiạner subst. -en, -etilhenger av malthusianismen se -ianer
malthusianismemalthusianịsme subst. -nsosialøkonomisk teori som bl. a. hevder at befolkningen øker raskere enn matproduksjonen (i henholdsvis geometrisk og aritmetisk progresjon) e. skotten Robert Malthus 1766–1834; se -isme
malthusianskmalthusiạnsk adj. -se -sk
maltose
maltọse subst. -nmaltsukker eng., til malt
maltraktere
maltraktẹre v. -te-ingmishandle fare ille med: maltraktere språket | bilen ble maltraktert i sammenstøtet fr., av mal dårlig, og traktere
maltsukker
maltsukker sukker i malt maltose
maltwhisky
maltwhisky whisky fremstilt av maltet bygg (og ikke blandet (blended) med whisky av annen kornsort)
maltøl
maltøl øl brygget av malt
malum
malum subst. -et(med.) onde lat.
malurt
malurt bittert smakende urt i slekten Artemisia i kurvplantefamilien dryppe, helle, blande malurt i ens beger formørke gleden for en eg. 'møllurt', dvs. 'urt mot møll'
malus
malus subst. -en, -ernegativ bonus lat.
malvasir
malvasịr |-sịr|subst. -enart søt sterkvin e. byen Napoli di Malvasia i Hellas
malør
malø̣r subst. -en(litt., spøkef.) ulykke uhell fatalitet fr. malheur
mamba
mamba subst. -en, -erafrikansk giftslange i slekten Dendroaspis zuluspr.
mambo
mambo subst. -en, -erkubansk dans i 4/4 takt musikk til slik dans sp.-amer. slanguttr.
mamelukk
mamelụkk subst. -en, -er1 (hist.) egyptisk livvaktssoldat 2 (mest i pl.) dameunderbenklær med blonder nedenfor skjørtekanten (e. egyptiske uniformer) halvlange damebenklær ital., arab. mamluk slave
mamelukkiskmamelụkkisk adj. -til mamelukk 1, se-isk
mamma
mamma subst. -en, -er(fam., i om- og tiltale) mor: spør mamma! (barnespr.) alle mammaene og pappaene lalleord; jf. ty. Mama og fr. maman; lat. mamma brystkjertel
mammadalt
mammadalt subst. -en, -er2. ledd avl. av dalle el. dille løpe etter
mammagutt
mammagutt gutt som helst holder seg til moren (fam., nedsett.) pysete gutt som trives best hjemme (hos mor)
mammakjole
mammakjole omstendighetskjole
mammalia
mammạlia pl. klassen pattedyr avl. av lat. mamma brystkjertel
mammografimammografịsubst. -enrøntgenundersøkelse av kvinnebryst av lat. mamma se mammalia, og, -grafi
mammon
mammon subst. en materielle goder gods og gull: samle seg mammon (personifisert) dyrke, tilbe mammon ha som hovedmål i livet å øke sin rikdom | han er en mammons trell lat., aram. mamon(a) rikdom
mammut
mammut subst. -en, -erdyr av den utdødde arktiske elefantslekt Mammuthus med pukler og rødbrun pels (om meget store ting, særl. i sms.) -foretagende, -skole, -tanker o. fl. ty., russ.
man
man Ⅰ subst. -en, -ernakkehår på hest norr. mǫn
manman Ⅱ pron.; bare som subj., jf. en B 11 folk i sin alminnelighet: man tar gjerne noen feriedager i romjulen | ønsker man ingen forbedring? (i ordtak og almensatser) som man roper i skogen, får man svar | som man reder, så ligger man | det går ikke alltid som man tror her i verden (om folk innenfor et visst område el. tidsrom) i høylandet er man forskånet for den rå havluften | i gamle dager trodde man på nissen (mer el. mindre presist om den talende (skrivende) og den (dem) han henvender seg til) en utflukt - eller ekskursjon, om man vil | kall det hva man vil 2 (om en bestemt person, især beskjedent el. ironisk for 'jeg') hvor meget koster dette, om man tør spørre? (om firma, institusjon e. l. med bet. 'vi') man tillater seg herved å meddele at … av mann
mana
mana subst. -en(i primitiv rel.) overnaturlig kraft som tillegges visse personer el. gjenstander melanesisk
manager
manager |mænidsjer|subst. -en, -eforretningsfører impresario (særl. for artister og profesjonelle idrettsutøvere) eng. 'direktør', avl. av manage ordne, styre
manatro
manatro subst. -entro på mana dynamisme
mandag
mandag ukens første dag (se eks. under fredag) norr. mánadagr månedag, e. lat. dies lunae
mandagsbil
mandagsbil (spøkef.) bil som det ofte(re) er noe galt med (enn med andre av samme merke) med tanke på mandag som dag med mange produksjonsfeil
mandalitt
mandalịtt subst. -en, -erinnbygger av Mandal
mandantmandạnt subst. -en, -erfullmaktsgiver avl. av lat. mandare, se mandat
mandarin
mandarịn subst. -en, -er1 europeisk navn på kinesisk embetsmann nidkjær byråkrat 2 mandarindialekt 3 liten, appelsinlignende sydfrukt oppr. sanskr. mantrin rådgiver
mandarindialekt
mandarịndialekt mandarinspråk den kinesiske hoveddialekt
mandat
mandạt subst. -et, -er1 fullmakt: ha mandat til å gjøre noe | Norsk språknemnds bundne mandat; (verv som) representant i nasjonalforsamling partiet mistet, tapte sitt ene mandat | nedlegge sitt mandat 2 bestyrelse forvaltning (av oversjøisk område, tidligere koloniområde): landet står under FNs mandat lat. perf. pt. av mandare overdra, befale
mandatarmandatạr subst. -en, -erperson med fullmakt fra en annen (mandanten) avl. av mandat
mandatfordeling
mandạtfordeling (i folkevalgt forsamling)
mandel
mandel subst. -en, -dler1 kjerne av stenfruktene fra mandeltreet (Prunus amygdalus) 2 mandelformet lymfekjertel i svelget: hovne mandler | fjerne mandlene mnty., oppr. gr.
mandelolje
mandelolje olje av pressede mandler
mandelpotet
mandelpotet potetsort med lange knoller
mandelsky
mandelsky mandel-, linseformet sky
mandelstang
mandelstang sjokoladestang med hakkede mandler
mandigmandig adj. -preget av de egenskaper som man krever av en mann: ha et mandig utseende | ta en mandig beslutning avl. av mann
mandighetmandighet subst. -ense -het
mandola ika
mandolạịka subst. -en, -erundervisningsinstrument med tre strenger av mandolin og balalaika
mandolin
mandolịn subst. -en, -erstrengeinstrument med 4–6 dobbeltstrenger ital. dim. av mandolo strengeinstrument
mandorla
mandorla subst. -en, -ermandelformet glorie om hellige personer (især Kristus) i middelalderens billedkunst ital. 'mandel';senlat. amandula
mandragora
mandrạgora subst. -en, -erplante(slekt) i søtvierfamilien (med bl. a. alrune) lat., gr., visstn. pers.
mandrill
mandrịll subst. -en, -erbavianlignende afrikansk ape i slekten Mandrillus guineansk ord
mandsju
mandsjụⅡ -en el.subst. et tungusisk språk
mandsju
mandsjụⅠ subst. -en, -ertunguser fra Mandsjuria
mandsjurier
mandsjụrier subst. -en, -einnbygger av Mandsjuria
mandsjuriskmandsjụrisk adj. -se -isk
mane
mane -te el.v. -et-ing1 vekke påvirke inntrengende: tale manende ord | presidenten mante til samhold | ulykken maner (oppfordrer sterkt) til ettertanke 2 (om utøvelse av makt over ånder) mane frem et spøkelse | mane fanden få fanden til å vise seg mane noe frem (fremkalle noe) i folks bevissthet sen norr. mana, mnty. 'minne om, oppfordre'
manermaner subst. -en, -eperson som maner (jf. åndemaner)
manér
manẹ́r subst. -en, -er1 måte å gjøre noe på: spise med pinner på kinesisk manér tilgjort el. særpreget rutinemessig måte tilgjorthet: han er velsignet fri for manér | (især mht. kunstnerisk fremførelsesmåte) stivne, utarte i manér 2 (oftest i pl.) måte å oppføre seg på: ha gode, dårlige manérer | lære seg fine manérer sen norr. maner, fr. manière måte å føre hånden på, besl. med lat. manus hånd
manesje
manẹsje subst. -n, -rskueplass i sirkus fr., ital. maneggio behandling av hester
manet
manẹt subst. -en, -erfrittsvømmende polyppdyr visstn. av mar-neta; jf. norr. marr hav, og dial. neta nesle
manganmangan |manggạn|subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Mn) sm. ord som magnesia,, se magnesium
manganstål
mangạnstål manganholdig spesialstål
mangemange pron.; jf. flere, flestadskillige tallrike: mange ganger, penger, år | på mange måter | mange slags folk | mange og førti | jeg og mange med meg (med bet. 'megen, meget') mange takk | klokken er mange pl. av mang en
mange-
mange- brukt for å uttrykke et større antall (enn det som uttrykkes med fler-)
mangeartet
mangeartet adj. -edeallsidig: drive en mangeartet virksomhet
mangebladet
mangebladet adj. -ede(bot.)
mangeblomstret
mangeblomstret adj. -ede(bot.)
mangedobbelt
mangedobbelt stige til det mangedobbelte
mangedoble
mangedoble gjøre mange ganger så stor: landet har mangedoblet sin eksport på 10 år
mangefasettert
mangefasettert som inneholder mange aspekter el. nyanser artikkelen gir et mangefasettert bilde av situasjonen
mangegifte
mangegifte det å ha flere ektefeller samtidig polygami
mangehåndemangehånde adj. pl. (litt., arkais.) mange slags jf. allehånde II
mangekamp
mangekamp idrettsgren med et visst antall øvelser tre-, fem-, syv-el. tikamp i friidrett
mangekant
mangekant geometrisk figur med tre eller flere sider polygon
mangekjemper
mangekjemper subst. -en, -eutøver av mangekamp
mangel
mangel subst. -en, -gler1 knapphet underskudd det å ikke finnes: dø av mangel på oksygen | vi drakk vann i mangel av noe bedre 2 ufullkommenhet: avhjelpe manglene ved noe | et kjøretøy med mangler | han, boken, systemet har den mangel at … | lide av visse mangler ty.
mangelfull
mangelfull ufullkommen: han taler et mangelfullt engelsk (som adv.) mangelfullt utviklede sjelsevner
mangellapp
mangellapp fortegnelse over mangler (f. eks. ved bil)
mangelsykdom
mangelsykdom sykdom som kommer av galt sammensatt kosthold
mangelvare
mangelvare vare som det er mangel på: egg var (en) mangelvare under krigen i visse strøk er arbeidskraft (en) mangelvare
mangemillionær
mangemillionær person med formue på (svært) mange millioner: han er mangemillionær i dollar
mang enmang en mangt (et), mange,pron. (brukt for å betegne at ordet står til, inngår i en (forholdsvis) tallrik gruppe) det har jeg tenkt så mang en gang | den karen har stått for mang en støyt, mangt et slag | ha mangt (atskillig) å lære | mangt og meget sammensmeltning av mang og en under påvirkning av ord som ingen, hvilken
mangesidet
mangesidet adj. -ede(om geometrisk figur) som har mange sider
mangesteds
mangesteds adv. mange steder: han har vært mangesteds i verden
mangestedsfra
mangestedsfra adv. påvirkning kan komme mangestedsfra
mangetydig
mangetydig adj. -som kan forstås på mange måter: et mangetydig ord, utsagn
mangeårig
mangeårig adj. -som varer, har vart i mange år: et mangeårig medlemskap i en forening | et mangeårig vennskap
mangfold
mangfold subst. -etmangfoldighet: livets mangfold | det språklige mangfold i landet | et mangfold av forandringer
mangfoldigmangfọldig adj. -1 (i pl.) svært mange: det har vi hørt mangfoldige ganger før 2 som er med på litt av hvert som har mange jern i ilden vidløftig: han er en mangfoldig herre (litt.) mangesidig broget: en mangfoldig virksomhet se -foldig
mangfoldiggjøre
mangfọldiggjøre -ing el. -else; mangfoldiggjøre et dokument
mangfoldighetmangfọldighet subst. -en1 det å være variert og sammensatt: søke enhet i mangfoldigheten | livets mangfoldighet 2 stort antall med rik variasjon: en mangfoldighet av skrivelser se -het
manglemangle Ⅰ subst. -et1 (måtte) være uten (noe som er nødvendig, ønskelig): mangle humoristisk sans | mangle penger 2 være borte: det mangler 1000 kroner i kassen, to sider i boken skorte: det manglet ikke på gode råd | manglende bevilgninger | det mangler ikke mye på at bedriften er konkurs | det skulle bare mangle! slett ikke!, selvfølgelig!, noe annet ville vært urimelig 3 (fam.) feile: hva er det som mangler deg, da? ty., avl. av mangel
mangle
mangle Ⅱ v. -et-ingbehandle med mangletre e. l. ty. avl. av Mange(l), mlat. manga(num) kastemaskin
manglestokk
manglestokk stokk som vasket lintøy rulles rundt for å glattes med mangletre
mangletre
mangletre 1 manglestokk 2 trefjel til glatting av tøy
mango
mango subst. -en, -erfrukt av mangotreet portug., malayisk
mangold
mangold |manggålt|subst. -envarieteten Beta vulgaris cicla av alminnelig bete bladbete ty.
mangotre
mangotre det tropiske treslag Mangofera indica med sitronlignende frukter
mangrove
mangrọve subst. -n, -rsumpskog ved tropiske kyster eng., malayisk
mangslungen
mangslungen adj. -t-gne, innviklet sammensatt mangfoldig: et mangslungent problem | en mangslungen virksomhet, personlighet 2. ledd eg. perf. pt. av slenge
mangtenkt
mangtenkt adj. (litt.) som har mange tanker som gjør seg mange refleksjoner
mangust
mangụst subst. -en, -erdesmerdyr (snikekatt) i familiene Herpestinae og Galidiinae fra tamilspr.
manimanịsubst. -en, -er1 (fag.) unormal oppstemthet (mots. depresjon) 2 sterk, nesten sykelig tilbøyelighet lidenskap: frimerkesamling er blitt den rene mani hos ham | ha (en) mani for noe ty. el. fr.; gr. mania raseri
manierisme
manierịsme subst. -nretning i italiensk malerkunst på 1500-tallet (mellom renessanse og barokk) fr. avl. av ital. maniera maner; oppr. nedsett. med tanke på malernes vidtdrevne artisteri
manieristmanierịst subst. -en, -errepresentant for manierismen se -ist
manieristiskmanierịstisk adj. -se -isk
maniertmaniẹrt adj. tilgjort affektert (særl. om stil) e. fr. maniéré avl.; ○manér
manifestmanifẹst Ⅰ subst. -et, -erprogramerklæring: det kommunistiske manifest substantivering av manifest II
manifest
manifẹst Ⅱ adj. -tydelig åpenbar: manifest psykose lat. 'håndgripelig'
manifestasjonmanifestasjọn subst. -en, -ertilkjennegivelse uttrykk: opprøret var en klar manifestasjon av befolkningens misnøye vbsubst. til manifestere
manifesteremanifestẹre v. -te-inglegge for dagen tilkjennegi på en utvetydig måte: manifestere sin vilje til samarbeid | han har manifestert seg som en av de betydeligste lat. avl.; ○manifest II
manifoldmanifold subst. -en, -erforgreningsrør (på bil: grenrør som leder gass inn i og ut av motorsylindrene) eng., eg. adj., sm. ord som mangfold, mangfoldig
manikeer
manikẹer subst. -en, -etilhenger av manikeismen
manikeiskmanikẹisk adj. -som angår manikeismen se -isk
manikeisme
manikeịsme subst. -n(hist.) religion (med elementer fra bl. a. buddhisme og kristendom) som fremstiller tilværelsen som en kamp mellom lysets og mørkets makter, og som forespeiler frelse ved askese e. grunnleggeren Mani f. 216
maniker
maniker subst. -en, -eperson som lider av mani 1
manikyr
manikyr subst. -enskjønnhetspleie av hender håndpleie (jf. pedikyr): få, gi, ta manikyr fr., av lat. manus hånd, og cura pleie
manikyreremanikyrẹre v. -te-ingutføre manikyr fr. avl.; ○manikyr
manikyristmanikyrịst subst. -en, -erse -ist
manilahamp
manịlahamp hamp av bananbladfibre fra Filippinene e. byen Manila
maniokplante
maniokplante |manjạ̊kk-|den tropiske plante Manihot esculentus med spiselige rotknoller kassava eng., fra tupi-språket i Syd-Amerika
manipel
manịpel subst. -en, -pler1 (hist.) avdeling av legion 2 (hist.) serviettaktig tøystykke båret i hånden av fornemme romere (nå) brodert tøystykke som katolsk prest bærer på underarmen under messen lat. manipulus håndfull
manipulasjonmanipulasjọn subst. -en, -er1 (fag.) det å manipulere 1: fysioterapeutisk manipulasjon tryllekunstners fingerferdighet kunststykke utført med hånden, fingrene 2 det å manipulere 2: bli utsatt for manipulasjon(er) vbsubst. til manipulere
manipulatormanipulạtor, (i bet. 1) manipulatø̣rsubst. -en, -er |-tọrer|1 person e. l. som manipulerer 2 apparat, maskin til løfting, stuing o. l., som erstatter håndkraft el. overfører operatørens håndbevegelser til manipulere
manipulatoriskmanipulatọrisk adj. -som bruker, bærer preg av manipulasjon(er) se -isk
manipulere
manipulẹre v. -te-ing1 (fag.) behandle, berøre med hendene: manipulerende fysioterapeutisk behandling | småbarns lystfølelse ved å manipulere kjønnsorganene 2 bruke (forretnings)knep skalte og valte: tiltalte hadde manipulert med kassabilagene | manipulere med statistiske data drive meningspåvirkning (slik at den påvirkede ikke er klar over det): la seg manipulere | arbeiderne ble manipulert til å tro at de hadde innflytelse i bedriften | føle seg manipulert mlat. avl. av lat. manipulus håndfull
maniskmanisk adj. -som gjelder el. lider av mani 1 til mani 1,, se -isk
manisk-depressiv
manisk-depressiv (om sinnssyk(dom) som viser både maniske og depressive trekk snart oppstemt, snart mismodig
mankemanke subst. -n, -r1 overgang mellom rygg og hals hos pattedyr 2 langt nakkehår på visse dyr: løvens manke stritt, tett mannshår: han har en kraftig, rød manke avl. av man I
mankefår
mankefår det nordafrikanske geitedyr Ammotragus lervia
mankehøyde
mankehøyde høyde på et dyr fra underlaget til der nakken begynner å stige
mankere
mankẹre v. -te-ing(folk., fam.) mangle fr., ital., avl. av lat. mancus vanfør, ufullstendig
mankomanko subst. -en, -ermanglende mengde av noe: det er manko i kassen | en manko på tre sekker | det var tre sekker i manko ital. avl.; ○mankere
mann
mann subst. -en, menn (jf. bet. 2) 1 menneske person individ: skipet gikk ned med mann og mus | rett mann på rett plass | jeg er ikke den mann som lar meg stanse | den lille mann | den jevne mann | mannen i gaten | mann og mann imellom | kamp mann mot mann | i manns minne | gå mann av huse forlate hus og hjem alle som én (særl. for å delta i, bivåne noe) | to smørbrød til manns (etter tallord med pl.-formen 'mann') en hær på 100 000 mann alle mann på dekk! | (i sms.) første-, menig-, sidemann o. fl. | (om stillingsinnehaver) doms-, fylkes-, meglingsmann o. fl. (i fotball o. l.) ta mannen istedenfor ballen (også overf.: angripe person istedenfor mening, sak) 2 voksent menneske av hankjønn (t. forskj. fra gutt, kvinne) en stor og sterk mann | byens fremste mann | morgendagens kvinner og menn | NRKs mann i London | partiets sterke mann (i tiltale) er De gal, mann? | (også til gutt) hør her, unge mann (i forb. så menn eg. 'så hjelpe meg de hellige menn') det vet jeg så menn (virkelig) ikke | jo, så menn! avbildning av mann mannsfigur: grønn mann (i trafikklys) 3 menneske, oftest av hankjønn, med visse rosverdige egenskaper: ta motgangen som en mann | et arbeid som krever sin mann ɔ:som er krevende | være mann for noe ɔ:(med letthet) greie det 4 mannlig ektefelle: få, ta en til mann | mannen i huset | mann og kone | ha mann og barn norr. mann akk. til maðr
manna
manna subst. -en1 føde som iflg. 2. Mos. 16. 1–25 og 4. Mos. 11. 6–9 falt fra himmelen til jødene i ørkenen: komme, falle som manna fra himmelen professor N.N. s forelesninger var manna for enhver kunnskapstørst student 2 søt plantesaft, særl. av manna-ask (Fraxinus ornus) hebr., arab. 'gave'
manndommanndom subst. -mmen, -mmer1 det å være voksen mann: stå i sin manndoms fulle kraft tid da en mann er voksen: barndommen, ungdommen og manndommen 2 (spøkef.) mannlig kjønnsorgan se -dom
manndrap
manndrap mord
mannemanne subst. -et(bare i uttr.) manne seg opp ta mot til seg, ta seg sammen til mann
manneben
manneben, mannebein1 (i eventyr, dial.) menneskeknokkel 2 (spøkef.) mannfolk: ikke et mannebe(i)n i mils omkrets
mannebot
mannebot (hist., især norr.) drapsbot til den dreptes slektninger
mannefall
mannefall menns fall på slagmarken (om uteblivelse fra møte, tilstelning e. l.) det var stort mannefall på generalforsamlingen, ved eksamen
mannekeng
mannekẹng subst. -en, -er1 utstillingsfigur el. modellfigur i legemsstørrelse 2 person ansatt av motefirma for å demonstrere nye moter fr., nederl. mannekin dim. til mann
mannemakt
mannemakt (mest dial.) mannskap folkemakt
mannemellom
mannemellom adv. fra mann til mann blant folk: det som sies, ryktes mannemellom
mannemål
mannemål menneskestemme(r): høre mannemål
mannevett
mannevett menneskelig forstand: godt mannevett
mannevond
mannevond, mann-(om husdyr) som angriper mennesker: en mannevond stut
mannfolk
mannfolk subst. -etmann (ofte med de el. de egenskaper): mannfolkene på gården | et realt mannfolk | et avskyelig mannfolk norr. mannfolk mennesker
mannfolkblad
mannfolkblad blad (med mer el. mindre pornografisk innhold) beregnet på menn
mannfolktekkemannfolktekke evne til å sjarmere mannfolk (jf. kvinnetekke)
mannfolkvits
mannfolkvits vovet, slibrig vits
manngard
manngard subst. -en, -erring el. rekke av mennesker på leting etter noe(n) som er bortkommet: gjøre manngard om en | gå manngard etter en
mannhaftig
mannhạftig adj. -(om kvinne) et mannhaftig fruentimmer kvinne med et maskulint ytre ty. mannhaft(ig)
mannhaftighetmannhạftighet subst. -ense -het
mannhelg
mannhelg subst. -en(om norr. forh.) lovhjemlet personsikkerhet for frie innbyggere gjenopptatt fra norr. mannhelgr
mannjevn
mannjevn adj. -tfulltallig: mannjevnt fremmøte (mest som adv.) folk sluttet mannjevnt opp om ham
mannjevning
mannjevning sammenligning mellom to menneskers bedrifter for å avgjøre hvem som er gjevest, dyktigst e. l. e. norr. mannjafnaðr
mannligmannlig adj. -1 som er mann, av hankjønn: hotellets mannlige betjening | mannlig avkom 2 mannlig rim (e. fr. rime masculine) enstavelsesrim (f. eks. god/stod, t. forskj. fra kvinnelig rim) se -lig
mannsalder
mannsalder tidsrom på 30–33 år generasjon
mannsdominert
mannsdominert adj. mannsdominerte yrker
mannsherberge
mannsherberge herberge for vanskeligstilte menn
mannskapmannskap subst. -et, -erA (litt., dial.) mandighet: vise mot og mannskap | ha mot og mannskap til (å gjøre) noe B 1 arbeidslag arbeidsstokk: det ble arbeidet med fullt mannskap skips besetning, bemanning: passasjerer og mannskap | fem av mannskapet ble reddet skips menige besetning: offiserer og mannskap væpnet styrke, utrykningsstyrke e. l. 2 enkeltperson i en av gruppene nevnt under 1, særl. om soldat: yngre mannskaper bet. B fra ty., se -skap
mannskor
mannskor 1 kor av menn 2 komposisjon for slikt kor
mannslingmannsling subst. -en, -erliten, puslete mann se -ing 2
mannslinje
mannslinje mannlig slektslinje
mannslott
mannslott part som under deling tilfaller hver enkelt deltager
mannsoppdekke
mannsoppdekke (idr.) dekke med én (bestemt) spiller gjennom hele kampen
mannsperson
mannsperson (ofte nedsett.) en mistenkelig utseende mannsperson
mannsrolle
mannsrolle 1 (teater-, film)rolle som mann: kvinne som spiller mannsrolle 2 mannens rolle i kjønnsrollemønsteret
mannssamfunn
mannssamfunn 1 samfunn hvor menn dominerer 2 (lite) samfunn av menn: radiostasjonen på Jan Mayen er et mannssamfunn
mannssang
mannssang mannskorsang
mannsterk
mannsterk som består av (svært) mange tallrik: en mannsterk delegasjon | publikum møtte mannsterkt frem
manntall
manntall 1 folketelling: holde manntall 2 register over stemmeberettigede: være innskrevet, stå i manntallet
mano
mano (mus.) hånd: mano destra (fork. m. d.) høyre hånd | mano sinistra (fork. m. s.) venstre hånd ital., av lat. manus
manometer
manomẹter subst. -et, -treapparat til måling av trykk i lukkede beholdere av gr. manos tynt, spredt, og -meter
manometriskmanomẹtrisk adj. -se -isk
mansard
mansard |-sạr|subst. -en, -erloftetasje innbygget i et mansardtak hvis profil danner en knekket linje fr., e. arkitekten F. Mansard 1598–1666
mansjett
mansjẹtt subst. -en, -er1 ermelinning: en skjorte med stive mansjetter støte en på mansjettene fornærme en | føle seg støtt på mansjettene 2 (fag.) hylster av forskjellig art tettende lærkrave om stempel krave til å legge om stearinlys for å unngå drypp fr. dim. av manche erme
mansjettknapp
mansjẹttknapp (pryd)knapp til å holde mansjett sammen
manskmansk Ⅱ |mænsk|adj. -som angår øya Man se -sk
mansk
mansk Ⅰ |mænsk| -en el.subst. et utdødd keltisk språk på Man manx substantivering av mansk II
mantel
mantel subst. -en, -tler1 beskyttende dekke om maskin(del), rør, kabel e. l. del av Jordens faste skall (mellom skorpe og kjerne): øvre, midtre og nedre mantel 2 hylle på skorsteinsmur 3 (sjøu.) heisewire på bom ty., lat.; eg. 'kort kappe'
mantiker
mantiker subst. -en, -eutøver av mantikk
mantikk
mantịkk subst. -enspådomskunst gr.
mantilje
mantịlje subst. -n, -rlangt, bredt sjal (eg. til spanske kvinners nasjonaldrakt) sp. mantilla, besl. med mantel
mantisse
mantịsse subst. -n, -rdesimalsifrene i en logaritme som har 10 til grunntall lat. 'tillegg'
mantle
mantle v. -et-ingomgi med mantel
mantra
mantra subst. -et, -er(i ind. rel.) hellig vers hellig el. kraftfylt ord el. stavelse motto løsenord slagord: privatisering er blitt noe av et mantra hindi
manualmanuạl subst. -en, -er1 orgelklaviatur (t. forskj. fra pedal) 2 arm- og håndtreningsvekt av to kuler eller skiver forbundet med en stang 3 brukerhåndbok avl. av lat. manus hånd
manuale
manuạle subst. -n, -rkat. liturgihåndbok
manuduksjonmanuduksjọn subst. -en, -erdet å manudusere(s): gi manuduksjon | gå på, ta manuduksjon vbsubst. til manudusere
manuduktørmanuduktø̣r subst. -en, -erperson som gir manuduksjon: en søkt manuduktør avl. av manudusere
manudusent
manudusẹnt subst. -en, -erstudent som tar manuduksjon
manudusere
manudusẹre v. -te-inggi privat veiledning i et universitetsfag: manudusere i jus lat. 'lede ved hånden'
manuell
manuẹll adj. -eltsom utføres el. betjenes med hånd: manuelt arbeid | en manuell telefonsentral (t. forskj. fra automatisk) fr., lat. avl. av manus hånd
manufaktur
manufaktụr subst. -en1 fabrikkfremstilte tekstilvarer 2 manufakturforretning fr. el. eng., lat., eg. 'tilvirket med hånd'
manus
manus subst. -et, -manuskript: frist for innlevering av manus | N.N. har ansvaret for filmens manus forkortet form
manuskript
manuskrịpt subst. -et, -erhånd- el. maskinskreven tekst, beregnet på offentliggjørelse el. trykning: taleren var sterkt bundet av sitt manuskript | boken foreligger i manuskript mlat. 'håndskrevet'
manx
manx |mænks| -en el.(i bet. 1) subst. et 1 utdødd keltisk språk på øya Man 2 haleløs katt av rase som oppr. kommer fra Man eng.
manøvermanø̣ver subst. -en, -e-vrer1 bevegelse for å endre et fartøys retning: skipet foretok en plutselig manøver –troppestyrkers bevegelse (for å nå et mål): foreta en omgående, unnvikende manøver –krigsøvelse: repetisjonsøvelsen ble avsluttet med en tre dagers manøver | være på manøver 2 knep: en taktisk manøver | sjofle manøvrer fr., av lat. manus hånd, og opera
manøverpanel
manø̣verpanel panel med brytere, håndtak o. l. til manøvrering av noe
manøvrerbarmanøvrẹrbar adj. -tse -bar
manøvreremanøvrẹre v. -te-ing1 styre: manøvrere et fartøy partiet har manøvrert seg inn i en vanskelig situasjon, i en bakevje manipulere: bli manøvrert til noe 2 flytte bevege lirke: manøvrere en jernbjelke på plass | han fikk omsider manøvrert seg inn den trange bildøren fr. avl.; ○manøver
mao.
mao. med andre ord
maoismemaoịsme subst. -nform for kommunisme utviklet av kineseren Mao zedong (Mao Tse-tung) (1893–1976) se -isme
maoistmaoịst subst. -en, -ertilhenger av maoismen se -ist
maoistiskmaoịstisk adj. -se -isk
maori
maọri subst. -en, -erinnfødt på New Zealand polynesisk 'hjemlig, innfødt'
mappe
mappe subst. -n, -r1 stivt omslag til oppbevaring av papirer o. l. 2 flat veske ty., mlat. mappa mundi verdenskart, lat. mappa serviett
mappevurdering
mappevurdering bedømmelse og kontroll av elevarbeider samlet i mappe gjennom et tidsrom
maquis
maquis |makị|subst. -en1 eviggrønn krattvegetasjon i middelhavslandene 2 betegnelse for den franske motstandsbevegelse under den annen verdenskrig fr., korsikansk
maquisard
maquisard |makisạr|subst. -en, -ermedlem av maquis'en fr.
marabu
marabụsubst. -en, -er1 den vestafrikanske storkefugl Leptoptilus crumeniferus 2 fjær av denne fuglen arab.
maracas
maracas |-ạkkas|subst. -en, -errytmeinstrument i form av hul (tre)kule med frø e. l. i og håndtak på, oftest brukt parvis portug.
Maran Ata-menighet
Maran Ạta-menighet menighet utgått fra pinsebevegelsen arameisk Marana ta Vårherre, kom! (1. Kor. 16.22); tidligere skrevet Maran ata Vårherre er kommet
marantamarạnta, marạntastivelsese arrowrot
maraskino
maraskịno subst. -enhvit kirsebærlikør fra Italia og Jugoslavia ital. maraschino avl. av amarasca art bittert kirsebær
maraton
maraton subst. -enmaratonløp: løpe maraton
maratondebatt
maratondebatt svært langvarig debatt
maratondistanse
maratondistanse lengste distanse: 50-kilometeren er langrennsløpernes maratondistanse
maratonløp
maratonløp løp over 42,195 km, tilsv. distansen Marathon-Athen e. slaget ved Marathon 490 f.Kr.
marbakke
marbakke bratt bunnskråning langs bredden av hav el. innsjø 1. ledd norr. marr hav
marcatomarcato |-kạto|adv. (mus.) med ettertrykk markert ital. perf. pt.; ○markere
marciamarcia |marrtsja| se alla
mare
mare subst. -n, -r1 kvinnelig vesen som ifølge folketroen kunne plage sovende mennesker ved å sette seg knugende på deres bryst (i sammenlignende uttr. om noe trykkende) tanken på døden red ham som en mare 2 flyvende mare et tak i bryting norr. mara
marehalm
marehalm gresset Ammophila arenaria som vokser på flyvesand ved sjøen 1. ledd norr. marr sjø, hav
marekatt
marekatt afrikansk ape i slekten Cercopithecus mnty., eg. 'katt som er kommet over havet'
marengs
marẹngs subst. -en, -småkake av pisket eggehvite og melis 'pikekyss' fr. meringues, e. byen Meyringen i Sveits
marerittmareritt vond drøm: plages av mareritt | våkne (opp) av et mareritt (om uhyggelig opplevelse av en viss varighet) krigsårene var et mareritt for det norske folk | skilsmisseprosessen ble et mareritt se mare 1
marflo
marflo subst. -en, -ertangloppen Gammarus lacustris av norr. marr hav, og fló loppe
marg
marg Ⅱ subst. -en, -erblank, vertikal kant på en skrevet el. trykt side: bred eller smal marg | gjøre notater i margen lat. 'kant, rand'
margmarg Ⅰ subst. -en, -er1 myk substans i det indre av knokler og i ryggraden: den forlengede marg se forlenge kulden, vinden, lyden gikk gjennom marg og ben på meg godt to seig kraft: det er marg i ham 2 det indre av plantestengel, trestamme, menneskehår, nyrer norr. mergr
margarin
margarịn subst. -enkunstsmør med ca. 80 % fett fr., dannet av gr. margaron perle
margben
margben (i matlagning) knokkel med stor marg
margborer
margborer barkbille i slekten Tomicus: stor og liten margborer
margeritt
margerịtt subst. -en, -erkurvplanten Chrysanthemum frutescens med hvite kurver fr., lat. margarita perle
margfull
margfull (litt.) kraftfull innholdsmettet
marginmargịn subst. -en, -er1 forskjell mellom kjøpe- og salgskurs på verdipapir forskjell mellom innskudds- og utlånsrente 2 deponert del av (kjøpe)sum 3 spillerom avstand: ha liten margin (å gå på) | en bransje med små marginer | den engelske hesten vant med klar margin (i sms.) fortjeneste-, risiko-, sikkerhetsmargin o. fl. sa. oppr. som marg II
marginalmarginạl Ⅱ adj. -t1 som står i margen (jf. marginalbemerkning) 2 som (så vidt) overstiger en (nedre) grense (f. eks. for lønnsomhet): marginale inntekter som befinner seg i utkanten, på siden: partiets marginale velgere | marginale grupper, individer se marginalgruppe liten og av underordnet betydning: et marginalt problem lat. avl.; ○marg II
marginalmarginạl Ⅰ subst. -en, -ernoe marginalt noe som betegner yttergrense(r) substantivering av marginal II
marginalbemerkning
marginạlbemerkning randbemerkning
marginalgruppe
marginạlgruppe gruppe mennesker som står på grensen mellom to (sosiale) grupper
marginaliseremarginalisẹre v. -te-inggjøre marginal II 2 sette utenfor redusere til nesten ingenting ved å havne under sperregrensen ble partiet marginalisert i rikspolitikken
marginalskatt
marginạlskatt den skatt, regnet i prosent, som man betaler av den del av ens årsinntekt som beskattes hardest
marginforretningmargịnforretning transaksjon hvor deltagerne deponerer et beløp til dekning av mulige tap ved kurssvingning til margin 2
margløs
margløs som mangler to, kjerne, kraft
margside
margside side av bord II 2 som har vært nærmest margen i treet
margstjele
margstjele ta livskraften fra: være margstjålen
margstråle
margstråle (bot.) vev (cellebånd) som stråler ut fra margen og forbinder den med barken
mariabilde
marịabilde billedfremstilling av Jomfru Maria
Maria budskapsdag
Marịa budskapsdag søndagen mellom 22. og 28. mars (tidligere kalt Maria bebudelsesdag)
mariadyrkelse
marịadyrkelse katolsk dyrkelse av Jomfru Maria
maria-fly-fly
maria-flỵ-fly subst. -en, -marihøne
mariagullsko
mariagụllsko tiriltunge
marianskmariạnsk adj. -som gjelder Jomfru Maria se -sk
marianøklebånd
marianø̣klebånd subst. -en, -plante i slekten Primula i nøkleblomfamilien
marihuana
marihuạna subst. -entørrede blader og blomster av cannabisplanten (Cannabis sativa), brukt som narkotisk middel i sigaretter sp., fra et indiansk spr.
marihøne
marihøne bille i familien Coccinellidae gullhøne maria-fly-fly 1. ledd sa. ord som Maria
marihånd
marihånd subst. -en, -er-plante i slektene Orchis og Dactylorchis i marihåndfamilien
marihåndfamilien
marihåndfamilien plantefamilien Orchidaceae (orkidéfamilien)
marikåpe
marikåpe plante i slekten Alchemilla
marimba
marịmba subst. -en, -erxylofonlignende instrument, oppr. med trestaver fra et bantuspr.
marimess
marimess, marimessesubst. en katolske høytidsdager til minne om Jomfru Maria: marimess(e) om våren 25. mars | marimess(e) om høsten 15. august norr. maríjumessa
marimjelle
marimjelle subst. -n, -rplante i slekten Melampyrum i maskeblomstfamilien 2. ledd muligens besl. med mel
marin
marịn adj. -tsom angår havet: marine vekster, organismer | marin biologi læren om livet i havet | marin grense høyeste merker etter havnivået tidligere i kvartærtiden lat. avl. av mare hav
marinamarịna subst. -en, -erlystbåthavn med serviceanlegg avl. av marin
marinademarinạde subst. -n, -rsmaksgivende lake av bl. a. eddik, olje og krydder sp. avl.; ○marin
marinbiologimarịnbiologi se marin
marine
marịne subst. -n, -r1 et lands krigsflåte sjøforsvar: tjenestegjøre i marinen 2 maleri med motiv fra havet fr., eg. f. av marin
marineattaché
marịneattaché marineoffiser tilknyttet ambassade
marineblå
marịneblå dyp blå (som fargen på marineuniformer)
marinefartøy
marịnefartøy fartøy som tilhører marinen krigsfartøy
marinegast
marịnegast menig soldat i marinen
marinemaler
marịnemaler maler som velger motiver fra hav og havlandskap
marineoffiser
marịneoffiser offiser i Sjøforsvaret
marinere
marinẹre v. -te-ingla ligge og trekke i marinade: marinere en stek | marinert sild avl. av marin el. marinade
marinesoldat
marịnesoldat soldat på orlogsfartøy (særl. om landgangssoldat)
marionettmarionẹtt subst. -en, -erteaterdukke som beveges med tråder (t. forskj. fra fingerdukke, hånddukke) person som helt og holdent dirigeres av en annen: riksdagsmedlemmene var diktatorens marionetter fr. dim. til Marion Maria
marionettregjering
marionẹttregjering regjering som er prisgitt en fremmed makt eller en person utenfor regjeringen
marionett-teater
marionẹtt-teater, marionẹtteaterdukketeater
maritim
maritịm adj. -tsom angår hav og sjøfart: det maritime fagområde | maritime skoler fr., lat. avl. av mare hav
marje
marje (politispr.) svartemarje
markmark Ⅲ subst. -en, -er1 ormlignende, lite dyr: det var gått mark i kjøttet | ha mark i maven metemark: fiske med mark 2 larve norr. maðkr jf. makk, maddik
mark
mark Ⅰ -en el.(bare bokstavelig, især om bymark) subst. -a, -er1 ubebygget område: dyrket og udyrket mark | i åpen mark udyrket grunn: i skog og mark skogvokst, større omegnsområde: byens marker | godt føre i alle marker (jf.Nordmarka, Drammensmarka o. l. ) dyrket grunn: arbeide på marken | markens grøde gjøre studier i marken studere noe slik det ter seg i praksis | upløyd mark uutforsket emne e. l. 2 jordoverflate bakke: ligge på marken 3 (oftest overf.) slagmark felt: rykke i marken for en ɔ:rykke ut til forsvar | føre argumenter i marken argumentere | slå av marken beseire | falle på ærens mark 4 virkefelt (mest i sms.): misjonsmark o. fl. norr. mǫrk skog
mark
mark Ⅱ -en, i bet. 1 pl. merker |mæˊ rker|, i bet. 2 og 3 ub. 1 1/4 kilo: barnet veide 16 merker ved fødselen 2 tysk og finsk myntenhet 3 skyldmark: 2 mark skyld 4 gammelnorsk mynt- og vektenhet, hhv. 240 penninger og 24 ertoger (ca. 210 gram) 5 (1816–73) 1/5 spesiedaler (= ort) norr. mǫrk
markadressmarkadress todelt skidress, især til lavlandsbruk eg. 'dress til bruk i marka', jf. mark I 1
markantmarkạnt adj. -særlig fremtredende: Oslo rådhus er et markant trekk i bybildet | en markant personlighet skarpt markert: markante skillelinjer mellom partiene fr. pres. part.; ○markere
markarbeidmarkarbeid (jf. mark I 1)arbeid, studier i marken
markblomst
markblomst vill blomst
markdag
markdag dag med utflukter og studier i skog og mark, på åker e. l.: skogeierforeningen arrangerte markdag
markebolmarkebol subst. -et, -(om no. middelalderforh.) jordeiendom av en skyldmarks størrelse av mark II 3 ogbol
markedmarked subst. -et, -er(se også marken)1 tid- el. stedfast kjøpstevne for bestemt(e) vare(r) 2 basarlignende tilstelning, ofte med fornøyelsesanlegg 3 avsetningsområde: USA er blitt et viktig marked for norsk frossenfisk (om tilbud og etterspørsel etter en viss vare, etter penger el. verdipapirer) det frie marked | det grå marked se grå 4 | bringe en vare på markedet ɔ:fremby den til salg | trykket, flaut marked | fast, støtt marked | være i markedet som lånsøker (e. eng.) kjøpers, selgers marked marked hvor tilbudet er hhv. stort og lite, slik at hhv. kjøper og selger oppnår gode betingelser | (i sms.) arbeids-, aksje-, børs-, låne-, stål-, verdensmarked o. fl. norr. mark(n)aðr, oppr. gfr.
markedsanalyse
markedsanalyse undersøkelse av salgsmuligheter
markedsandel
markedsandel produsenter, salgsbedrifter med høy markedsandel | ta markedsandeler fra en konkurrent
markedsføre
markedsføre bringe på markedet: markedsføre et nytt produkt partiet har ikke greid å markedsføre sine meninger | markedsføre seg
markedsfører
markedsfører produsenter og markedsførere
markedskreftene
markedskreftene faktorene i markedsmekanismen
markedsleder
markedsleder den største på markedet mht. en viss type produkter
markedslån
markedslån lån på det frie pengemarkeds betingelser
markedsmanipulasjon
markedsmanipulasjon tvilsom, uhederlig påvirkning av aksjekurser
markedsmekanisme
markedsmekanisme virkemåte av faktorer (især tilbud og etterspørsel) i markedet
markedspris
markedspris den pris en vare selges for i det frie marked: selge under markedspris
markedsverdi
markedsverdi verdi på det frie marked
markedsøkonomi
markedsøkonomi 1 økonomisk system hvor varemengde og priser prinsipielt reguleres av tilbud og etterspørsel 2 bedriftsøkonomi som gjelder markedstilpasning, markedsføring o. l.
markenmarken en marked 1, især i sms.: Oslo-, hestemarken o. fl. og i uttr. to tjuver på en marken se tjuv
markensgang
markensgang gå markensgang være med på markedsmoro
markere
markẹre v. -te-ing1 angi (tydelig, med tegn): møtet markerte innledningen til jubileet | markere treff vise treffpunkt på skyteskive | markere (vise) sin uenighet | markere seg i en debatt | han har markert seg som en dyktig debattant (i fotball o. l.) ytreløperen ble godt markert ɔ:systematisk oppdekket (om hund) ta stand (og ved andre tegn tilkjennegi at det man søker, befinner seg i nærheten) hunden markerte (elg) (om hannhund) løfte et bakben og urinere (for å markere revir) Passopp hadde en lei tendens til å markere inne (i adjektivisk perf. pt.) markerte (iøynefallende, fremtredende) ansiktstrekk | innta et markert (klart) standpunkt 2 (især mil.) forestille: en stor stein markerer festningen (under instruksjon, trening) utføre (øvelse, passasje) med omtrentlige bevegelser, uten kraftinnsats fr., av germ. oppr., besl. med merke
markeringsbehov
markẹringsbehov behov for å markere seg (i det politiske bilde, i den offentlige debatt e. l.)
markeskjell
markeskjell grense mellom to gårders utmark 2. ledd skjell II.
marketenter
marketẹnter subst. -en, -e(hist.) person som solgte mat til soldater på ekserserplass og i felt mnty., ital. 'handlende'
marketenterimarketenterịsubst. -et, -ermarketenter(ske)s yrke el. utsalgssted se -eri
marketenterskemarketẹnterske subst. -n, -rse -ske
marketing
marketing subst. -enmarkedsføring markedsanalyse eng., vbsubst. til market sende på markedet
markfiske
markfiske stangfiske med metemark som agn meiting
markgresshoppe
markgresshoppe gresshoppe i familien Acrididae
markgrevemarkgreve tysk adels- og fyrstetittel ty., 1. ledd sm. ord som mark I i bet. '(nyerobret) grenseområde'
marki
markịsubst. -en, -erfransk, engelsk, italiensk og spansk adelsmann med rang mellom hertug og greve fr. 'markgreve'
markinskmarkịnsk adj. -som angår evangelisten Markus og Markusevangeliet se -sk
markisemarkịse Ⅰ subst. -n, -rmarkis hustru el. datter fr. f.; ○marki
markisemarkịse Ⅱ subst. -n, -rsolseil over vindu el. veranda sm. ord som markise I
markisett
markisẹtt subst. -enåpent, tynt gardinstoff eng.
markjordbær
markjordbær viltvoksende jordbær
markkontakt
markkontakt kontakt med, (lett) adkomst til uteareal: boliger med (god) markkontakt
markkryper
markkryper subst. -en, -e(i fotball) skudd el. pasning som følger bakken: en knallhard markkryper i venstre hjørne
markløft
markløft dødløft
markløper
markløper plante som løsner fra marken og ruller lange strekninger med vinden (f. eks. jerikorose)
markmus
markmus om forskjellige smågnagerarter, især Microtus agrestis
markomanner
markomạnner subst. -en, -egermaner av en sydtysk stamme som etter vandringer slo seg ned i Bayern på 500-tallet lat.; av germ. pl. 'grensemenn'
marksjeider
marksjeider subst. -en, -e(hist.) person utdannet i kartlegging og oppmåling av gruvefelter ty., av Mark mark I i bet. 'gruvefelt', og scheiden adskille
markskriker
markskriker subst. -en, -ereklamemaker bløffmaker ty., eg. 'en som roper ut sine varer på et marked'
markskrikerskmarkskrikersk adj. -markskrikersk (påtrengende, høyrøstet) reklame se -sk
markspisemarkspise trematerialer som markspises | et markspist møblement til mark II
markstukken
markstukken adj. -t-stukne, markspist: markstukken ved
marktrykk
marktrykk trykk mot bakken (især av anleggsmaskin e. l.)
markørmarkø̣r subst. -en, -er1 person som noterer poeng i biljard e. l. person som viser treffpunkt på skyteskive person som markerer (forestiller) f. eks. såret fiende under militærøvelse 2 gjenstand el. symbol som markerer sted, grense, linje e. l. (i IT) bevegelig merke som viser posisjon på dataskjerm 3 markørgen fr. avl.; ○markere
markørgen
markø̣rgen gen som gir celler en viss (identifiserbar, vekstbetingende) egenskap
marmmarm -en el.subst. -et(mest dial.) havbrus havdur til marme
marme
marme v. -et-ing(om hav) bruse dure lydord
marmelade
marmelạde subst. -n, -rgeléaktig syltetøy kokt av oppskåret frukt og sukker fr., sp., av gr. oppr.
marmor
marmor -en el.subst. -et(hard, finkornet) krystallinsk kalkstein: en byste av marmor | hugge i marmor ty., oppr. gr. marmoros steinblokk
marmoreremarmorẹre v. -te-ingmale el. prege med årer som i marmor: marmorert papir ty., lat. avl.; ○marmor; eg. 'overtrekke med marmor'
marmorkake
marmorkake formkake med mørke, sjokoladeholdige felter
maroder
marọder adj. -t-dre, (mest fam.) avkreftet og arbeidsufør utmattet av fr. maraud skurk, slyngel
marodørmarodø̣r subst. -en, -er(hist.) soldat som under påskudd av sykdom la seg etter sin avdeling og plyndret sivilbefolkningen fr., besl. med maroder
marokeng
marokẹng -et el.subst. -en1 skinn, lær av geit fra Marokko (også om fåre- og kalveskinn) 2 kreppaktig stoff fr. maroquin, avl. av Maroc Marokko
marokkanermarokkạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Marokko se -aner
marokkanskmarokkạnsk adj. -se -sk
maronitt
maronịtt subst. -en, -ermedlem av katolsk befolkningsgruppe i Libanon, Syria og Egypt (med bl. a. gifte prester) e. grunnleggeren Maron på 400-tallet
marsmars subst. en årets tredje måned eks. se januar lat. martius (mensis) Mars' (måned); avl. av Mars krigsgudens navn
marsboer
marsboer subst. -en, -etidligere formodet beboer av planeten Mars
marshalleser
marshallẹser subst. -en, -eperson fra, innbygger av Marshalløyene
marshallesiskmarshallẹsisk adj. -se -isk
marsipan
marsipạn subst. -endeig av mandelmasse og sukker ital., av marci gen. av Marcus og pane brød
marsjmarsj Ⅰ subst. -en, -er1 gang vandring: etter en times marsj var vi fremme de siste justeringer tar vi under marsjen ɔ:under sakens gang, mens arbeidet skrider frem 2 ordnet, taktfast gang: et kompani på marsj | på stedet marsj med forhandlingene er det på stedet marsj ɔ:ingen fremskritt, utvikling | forhandlingene ble en marsj på stedet – (om troppebevegelser) store styrker er på marsj mot grensen | Mussolinis marsj mot Roma 3 musikkstykke i to- el. firedelt takt til å marsjere etter blåse noe(n) en lang marsj være totalt likeglad med noe(n) fr. avl.; ○marsjere
marsjmarsj Ⅱ interj. fremad marsj! | marsj i seng med dere! fr. imperativ; ○marsjere
marsjallmạrsjall subst. -en, -ermarskalk 1 ty., sm. ord som marskalk
marsjandiseforretning
marsjandịseforretning |-sjan(g)-|forretning som handler med brukte ting 1. ledd fr. 'handelsvare'
marsjandiser
marsjandịser subst. -en, -einnehaver av marsjandiseforretning
marsjantredelse
marsjantredelse subst. -n(mil.) første skritt i marsjering under kommando: marsjantredelse på (med) venstre ben
marsjere
marsjẹre v. -te-ing1 gå ordnet i flokk: elevene marsjerer inn i klasserommet X-partiet marsjerer videre ɔ:fortsetter fremgangen e. l., holder frem som det stevner – (om hæravdelingers bevegelse) opprørerne marsjerer mot hovedstaden drive militær aktivitet: Tyskland marsjerer igjen 2 gå raskt og energisk: han marsjerte (demonstrativt) ut av værelset 3 (trans., især mil.) føre i sluttet orden: troppssjef Nymo marsjerer karene tilbake til forlegningen! fr., muligens av germ. oppr.
marsjfart
marsjfart hastighet som motorisert fremkomstmiddel, konvoi el. troppestyrke kan holde over lengre avstander
marsjkolonne
marsjkolonne (mil.) kolonne hvor soldaten har en albues avstand til sidemannen
marsjmerke
marsjmerke (især mil.)
marsjordre
marsjordre troppene fikk marsjordre
marsjstøvel
marsjstøvel vanlig militær støvel
marsjtakt
marsjtakt 1 takt som det marsjeres i: en marsjtakt på 120 skritt i minuttet 2 taktart og rytme i marsj I 3: en melodi i marsjtakt
marsjøvelse
marsjøvelse øvelse i marsjering: musikkorpset holdt marsjøvelse
marsk
marsk Ⅱ subst. -en, -er(om eldre da. og sv. forh.) leder for rytteriet øverste hærleder forkortet form av marskalk
marsk
marsk Ⅰ subst. -en, -erflatt, fruktbart kystland dannet ved havets avleiringer mnty., av mari- hav
marskalk
marskalk subst. -en, -er1 (utenl.) høyeste (hær)general feltherre 2 øverste hoffembetsmann (særl. i sms. hoff-) 3 person som ordner og leder visse høytidelige seremonier bårevakt ved begravelser ty., eg. 'stalltjener'
marskalkstav
marskalkstav 1 kommandostav, verdighetstegn for marskalk 1 (e. fr.) bære marskalkstaven i sin ransel ha muligheter, ha stoff i seg til å nå til topps (på rangstige e. l.) 2 floromvunden stav holdt av sørgemarskalk
marsvinmarsvin gnageren Cavia porcellus e. ty., om 1. ledd se marehalm
marterpæl
marterpæl, -pel(litt.) pæl hvor fanger ble bundet og torturert 1. ledd foreld. subst. marter pine
martialsk
martialsk |martsiạlsk|adj. -krigersk morsk: et martialsk utseende ty., e. lat., avl. av Mars
martingal
martingạl subst. -en, -er1 rem fra bissel til bukgjord, som hindrer hesten i å slå hodet opp 2 bom under baugspryd dolfin 3 rem som fektevåpen festes til hånden med eng. og fr.; e. byen Martigues i Provence
martini
martịni subst. -en, -er1 type vermut 2 dry martini cocktail av gin el. vodka og tørr hvit vermut reg. varemerke: Martini & Rossi
martremartre v. -et-ing(litt.) pine (særl. sjelelig): martres ved tanken på døden | en martrende uvisshet ty., avl. av marter se marterpæl
martyr
martyr subst. -en, -erperson som lider døden for sin tro: Stefanus var den første kristne martyr person som lider for sin overbevisnings skyld: vitenskapens martyrer | hun gjorde seg til martyr for kvinnesaken gr. 'vitne'
martyrdød
martyrdød lide martyrdøden
martyrium
martỵrium subst. -iet, -iermartyrdød (langvarig) lidelse: fattigdommens martyrium lat., gr. 'vitnesbyrd'
marulk
marulk, marulkebunnfisk i ordenen Lophiiformes hvoriblant breiflabb 1. ledd norr. marr hav
marvpostei
marvpostei, margposteismå, runde kaker fylt med mandeldeig
marxismemarxịsme subst. -nden politiske og økonomiske lære som bygger på Karl Marx' (1818–83) verker, og som er det teoretiske grunnlag for sosialismen og kommunismen se -isme
marxistiskmarxịstisk adj. -se -isk
marxist-leninist
marxịst-leninist tilhenger av Lenins form for marxisme
masmas Ⅰ subst. -et(i forb.) knuse, koke i mas ɔ:til en masse til mase II
masmas Ⅱ subst. -et1 strev kav: kjas og mas 2 gnål: det var da svært til mas på deg! til mase III
masa i
masạịsubst. -en, -ermedlem av stammer øst for Victoriasjøen i Afrika
mase
mase Ⅰ subst. masa(fam.) masekopp: ja da, masa!
mase
mase Ⅲ v. -te-ing1 streve være hektisk opptatt: folk maser nesten livet av seg før jul | mase fra morgen til kveld | mase seg ut slite seg ut 2 gnåle: gutten er svær til å mase om kinopenger | mase på en besl. med sv. masa gå tregt
mase
mase Ⅱ -et el.v. -te-ingknuse, kna, male (i små stykker) pulverisere: i fabrikken blir tømmerstokken maset til en fin grøt | mase sønder og sammen visstn. mnty. maschen blande
masekopp
masekopp masete person 2. ledd nty. kop hode
masekråke
masekråke (fam.) masekopp
maser
maser subst. -en, -egenerator og forsterker for mikrobølger (forløper for laser) eng., fork. for Microwave Amplification by Stimulated Emission of Radiation mikrobølgeforsterkning ved stimulert utsendelse av stråling
masetmaset, maseteadj. -etesom stadig maser: han er masete | det har vært en masete dag avl. av mas II
masetre
masetre masekopp
maskmask Ⅰ subst. -enavfallsstoff ved ølbrygging fris.; besl. med mase II
maskaramaskạra subst. -en, -ermørk sminke til øyenvipper og -bryn ital. mascara avl.; ○maske II
maskemaske Ⅱ subst. -n, -r1 ansiktsdekke: (i antikkens teater) komisk og tragisk maske | (i selskaper, karnevalsløyer o. l.) gjestene fikk hver sin maske beskyttelsesnett el. -hette (særl. i sms. fekte-, gass- o. l.) jf. maskeblomst2 gipsavstøpning av ansikt: dødsmaske 3 skuespillers ansikt forandret med sminke m. m.: en vellykket maske (i skjønnhetspleie) belegg av kosmetika:ansiktsmaske 4 ansiktsuttrykk, væremåte som skjuler det indre (virkelige) vesen påtatt væremåte: mennesket bak masken | usikkerhet under en maske av selvbevissthet | kaste masken | la masken falle | anlegge en from maske ansikt: være stram i masken se morsk ut | (fam.) bli lang i masken (maska) ɔ:lang i ansiktet (se lang A) fr., ital.
maskemaske Ⅲ v. -et-ingbinde, knytte i masker: maske fiskegarn | maske opp en strømpe ɔ:reparere ved å hente opp raknede masker avl. av maske I
maskemaske Ⅰ subst. -n, -renkelt løkke i nett, fiskegarn, strikketøy o. l.: fine og grove masker | strikke, felle en maske | legge opp masker se legge C norr. mǫskvi
maskeblomstmaskeblomst 1. ledd maske II, idet kronbladene kan tjene som 'maske' (ɔ:dekke) for støvbærerne
maskeblomstfamilien
maskeblomstfamilien plantefamilien Scrophulariaceae
maskepi
maskepị -et hemmelig forståelse eller forbindelse: ha, drive maskepi med en mnty. matschop(ie) kompaniskap
maskerademaskerạde subst. -n, -rdansefest med maskerte deltagere fr., ital. avl.; ○maske II
maskeremaskẹre v. -te-ing(se også maskering)1 sminke kle ut: maskere seg 2 kamuflere dekke (med maske): en maskert banditt | anmodningen var en maskert trusel fr. avl.; ○maske II
maskering
maskẹring subst. -en, -er1 det å maskere(s) 2 det som noe(n) er maskert med
maskeringsnett
maskẹringsnett kamuflasjenett
maskeringstape
maskẹringstape, -teiplimbånd som under maling- og lakkarbeid legges over felter som ikke skal behandles
maskevidde
maskevidde størrelse av maske i fiskegarn, oppgitt i millimeter
maskinmaskịn subst. -en, -er1 apparat som med tilført drivkraft utfører et visst arbeid: landbruksmaskin | sy på maskin | skrive på maskin | datamaskin motor: skipets maskin | havaristen gikk videre for egen maskin han går for full maskin (arbeider for fullt) hele uken | gå for halv maskin; | partimaskin o. l., jf. maskineri – (om fly) maskinen dukket ned gjennom skylaget (om motorsykkel(motor), racerbil(motor), racersykkel e. l.) trøbbel med maskinen maskinrom og -folk i skip: gi en ordre til maskinen 2 sværlemmet person: en maskin av et kvinnfolk lat., gr. 'verktøy'
maskinellmaskinẹll adj. -elt1 som utføres med maskin(er): maskinelt arbeid 2 som består av maskiner: maskinelt utstyr ty., lat. avl.; ○maskin
maskineremaskinẹre v. -te-ingbearbeide med arbeidsmaskin avl. av maskin
maskinerimaskinerịsubst. -et, -ersamvirkende maskiner el. maskindeler: vareheisens maskineri system av samvirkende faktorer: samfunnet er et komplisert maskineri | (i sms.) parti-, stats-, valgmaskineri o. fl. ty., fr., se -eri
maskinfører
maskịnfører (især på anleggsmaskin o. l.)
maskingevær
maskịngevær (mil. fork. MG) helautomatisk luftavkjølt gevær
maskinglass
maskịnglass maskintrukket, klart plateglass
maskinholder
maskịnholder eier av anleggsmaskin(er)
maskiningeniør
maskịningeniør ingeniør med maskinteknisk utdannelse
maskinistmaskinịst subst. -en, -erperson utdannet til å føre tilsyn med en maskin (særl. til sjøs) se -ist
maskinkjører
maskịnkjører kjører av anleggsmaskin
maskinlesbar
maskịnlesbar som kan avleses og tydes av en maskin: maskinlesbar skrift
maskinmannskapmaskinmannskap mannskap som tjenestegjør i maskinen (t. forskj. fra dekksmannskap)
maskinmenneske
maskịnmenneske 1 menneske som arbeider jevnt som en maskin el. lever et monotont liv 2 menneske med ufattelig utholdenhet
maskinmessigmaskịnmessig adj. -uforstyrrelig mekanisk: arbeide maskinmessig se -messig
maskinoffiser
maskịnoffiser 1 maskinistutdannet offiser i handelsflåten 2 offiser i Sjøforsvaret, utdannet på maskinlinjen
maskinpapir
maskịnpapir maskinfremstilt (ikke etterbehandlet) papir
maskinparkmaskịnpark jf. park 3
maskinpistol
maskịnpistol grov, tung helautomatisk pistol
maskinsjef
maskịnsjef offiser som har hovedansvaret for et fartøys maskineri chief
maskinskrive
maskịnskrive -ning; et manuskript på 100 maskinskrevne sider | jeg skal maskinskrive det for deg
maskinskrue
maskịnskrue skrue med sylindrisk gjengeparti, hvor det kan brukes mutter (t. forskj. fra f. eks. treskrue)
maskinspråk
maskịnspråk programmeringsspråk som brukes internt i en maskin og som samsvarer med dens virkemåte
maskinstasjon
maskịnstasjon utleiesentral for landbruksmaskiner
maskintelegraf
maskịntelegraf apparat til formidling av ordrer fra kommandobro til maskinrom i skip
maskintid
maskịntid tid da en maskin er i drift: leie maskintid
maskinvare
maskịnvare 1 vare(r) fremstilt med maskiner 2 maskinutstyr i elektronisk databehandling hardware
maskinvask
maskịnvask plagg som tåler maskinvask
maskot
maskot subst. -en, -ervesen eller gjenstand som antas å bringe lykke: schäferen Rex var kompaniets maskot fr., provençalsk masco trollkjerring
maskulin
maskulịn |i bet. 2: mạsk-|adj. -t1 som er typisk for menn mandig viril: maskulin styrke | han er en utpreget maskulin type (om kvinne) mannhaftig: hun har et maskulint utseende 2 av hankjønn: maskuline substantiver lat. avl. av mas hankjønnsvesen
maskulinisere
maskulinisẹre v. -te-inggjøre (mer) maskulin
maskulinum
maskulinum (i bet. 2) subst. -net, -ner1 hankjønn: ordet er maskulinum 2 hankjønnsord: maskuliner og femininer lat. (genus) masculinum mannlig (kjønn)
masochisme
masochisme |masåkịsme|subst. -ndet å føle seksuell tilfredsstillelse ved å la seg pine lidelsestrang i sin alm. e. østerrikeren Sacher-Masoch 1835–95
masochistmasochịst subst. -en, -erse -ist
masochistiskmasochịstisk adj. -se -isk
masovn
masovn smelteovn hvor jernmalm omdannes til råjern ty., 1. ledd Mass mål, el. Masse alkymistenes betegnelse for jern
massakre
massạkre subst. -n, -rmassedreping fr., eg. 'slaktehus'
massakreremassakrẹre v. -te-inghugge ned for fote: massakrere krigsfanger fr. avl.; ○massakre
massasjemassạsje subst. -n, -rbehandling som består i å massere: gi, få, ta massasje | erotisk, intim massasje fr. avl.; ○massere
massasjestav
massạsjestav vibrasjonsstav til massering
masse
masse Ⅰ subst. -n, -r1 substans: flytende masse | kompakt masse fyllmasse: kjøre på masse 2 (fys.) et legemes stofflige innhold, målt i kilogram: tung masse | (med tanke på stoffmengders motstand mot bevegelse(sforandring)) treg masse 3 (fam.) mengde: tjene (en) masse penger | snakke en masse | en masse mennesker var til stede | masser av leketøy 4 (i best. form) de brede lag av folket (mest i best. form): massen(e)s kamp for bedre sosiale kår | den store masse lat. 'klump, stykke', gr. 'meldeig'
masse-masse- (i ord for noe som angår de store masser el. om høy grad el. stor mengde, jf. masse I 3): massearbeidsløshet, -arrestasjon, -bilisme, -henrettelse, -psykose o. fl.
massebruk
massebruk utstrakt (el. overdreven) bruk: massebruk av beroligende midler
massedød
massedød massedød av fisk
massegods
massegods gods som fraktes i løs vekt (f. eks. kull, malm) t. forskj. fra stykkgods
masseidrett
masseidrett idrettslig aktivitet blant 'den store masse' idrettsgren drevet (ikke nødvendigvis som konkurranseidrett) av et stort antall mennesker: skiløping er en masseidrett
massekommunikasjonmassekommunikasjon informasjonsspredning til et stort og bredt publikum på kort tid (jf. massemedium)
massekommunikasjonsmiddel
massekommunikasjonsmiddel massemedium
massekrav
massekrav (jur.) krav mot konkursbo for forpliktelser det har pådratt seg under bobehandlingen
massekreditor
massekreditor (jur.)
massemedium
massemedium subst. -iet, -ier, best. form pl. -ienemiddel til massekommunikasjon: presse, radio og andre massemedier
massemord
massemord massedrap
massemøte
massemøte stort folkemøte
masseoppbud
masseoppbud meget stort oppbud: masseoppbud av politi
masseproduksjon
masseproduksjon produksjon i store kvanta
massere
massẹre v. -te-inggni, kna kroppens myke deler med hendene: massere bena | massere idrettsutøvere og syke | kremen masseres (gnis) inn i huden fr., av arab. mass berøre
massesuggesjon
massesuggesjon 1 suggesjon som oppstår i (utgår fra) en menneskemengde (f. eks. et folkemøte) 2 suggesjon rettet mot store folkemengder
massetetthet
massetetthet densitet
masseutskifting
masseutskifting, masseutskiftning1 utskiftning (av personale, tillitsmenn) i stor stil 2 utskiftning av terrengmasse under anleggsarbeid
massevirkning
massevirkning regissøren har oppnådd massevirkning ved å anvende statister i tusenvis
massevismassevis adv. massevis av penger | penger i massevis se -vis
massiv
massịv Ⅱ adj. -tkompakt: en massiv dør | et bord av massiv ek solid bastant: han har en massiv figur | massiv barokkarkitektur kraftigvirkende pga. stor mengde, oppslutning e. l.: en massiv motstand, protest, støtte, kampanje | et massivt angrep | massiv blødning ty., fr., besl. med masse
massivmassịv Ⅰ subst. -et, -erstørre fjellkjede (eg. av eruptive bergarter) substantivering av massiv II
massivitetmassivitẹt subst. -enavl. av massiv II
massørmassø̣r subst. -en, -erperson (fysioterapeut) som gir massasje fr. avl.; ○massere
massøse
massø̣se subst. -n, -rkvinnelig massør
mast
mast subst. -en, -er1 loddrett stang el. stolpe som bærer seil, bommer, antenner o. a.: skipets master 2 jern- eller betongstillas for ledningfeste, (flom)belysning, radiosending og -mottagning e. l. mnty. 'stang'
mastermaster |lang a|subst. -en, -e1 trykkside, stensil, lydbånd e. l. laget for å gi kopier 2 sentral del i mekanisk system, som styrer el. er utgangspunkt for en viss prosess, f. eks. i servosystem 3 (eldre) engelsk høflighetstittel brukt av f. eks. tjenere overfor unge herrer 4 akademiker med mastergrad: Master of Arts (fork. MA) master i humanistiske fag | Master of Science (fork. MSc) master i realfag eng., sm. ord som magister
mastergrad
mastergrad akademisk grad (noenlunde tilsvarende kandidat (cand.) etter gammel ordning) som tas etter fem års normert studietid (to år i tillegg til bachelorstudiet)
mastetømmer
mastetømmer rettvokst tømmer egnet til master
mastiks
mastiks subst. -enart velluktende harpiks lat., gr.
mastitt
mastịtt subst. -enbrystkjertelbetennelse avl. av gr. mastos kvinnebryst
mastodont
mastodọnt subst. -en, -erelefant av en utdødd art (om noe kjempemessig) en mastodont av et lokomotiv av gr. mastos kvinnebryst, og odos tann; e. brystlignende utvekster på kinntennene
masturbant
masturbạnt subst. -en, -eren som er henfallen til masturbasjon onanist
masturbasjonmasturbasjọn subst. -enkjønnslig selvtilfredsstillelse onani lat. vbsubst.; ○masturbere
masturberemasturbẹre v. -te-ingdrive masturbasjon onanere lat., muligens omdannet av manu stuprare besudle med hånden
masurka
masụrka subst. -en, -er1 polsk dans i tredelt takt musikk til slik dans lignende stykke kunstmusikk: Chopins masurkaer 2 norsk gammeldans i 3/4 takt musikk til slik dans ty. Mazurka, visstn. fra polsk tanczyc mazurkadanse masurka, hvor mazurka er akk. av mazurek
masurkahopp
masụrkahopp et hopp i kunstløp på skøyter
masverk
masverk -etgeometrisk stavverkornament i gotisk bygningskunst, især i vinduer ty.;1. ledd Mass mål
matmat subst. -en1 føde: lage mat | mat og drikke | pølse på maten ɔ:brødskiven | før, etter maten ɔ:måltidet mat for Mons godbit | oppvarmet mat se oppvarme 2 næringsverdi noe som metter: det er lite mat i disse hvetebollene norr. matr
matador
matadọr subst. -en, -er1 tyrefekter som dreper tyren 2 rik og innflytelsesrik person spiss: en av småbyens matadorer sp. avl. av matar slakte, drepe
matauk
matauk subst. -enøking av matmengden i en husholdning ved f. eks. bærplukking, kjøkkenhagebruk: drive matauk 2. ledd sa. ord som nyno. auke øk(n)ing
match
match |mætsj|subst. -en, -er(idr.) kamp mellom to lag eller to utøvere: en spennende match | han fikk en lett match (fam.) det blir en lett match for ham han vil klare det lett, det blir en lett sak eng., eg. 'likemann'; sa. ord som no. make
matchball
matchball 1 ball I 2 som brukes i kamper (t. forskj. fra treningsball) 2 ball I 3 som gir seier til den spiller som vinner den
matchematche v. -et-ing1 (idr.) la delta i konkurranse: matche en traver, et lag o. l. 2 stå godt, passe til: farger, plagg som matcher (hverandre) | skjorte som matcher shortsen | matchende knapper avl. av match
matchvekt
matchvekt kampvekt
matchvinner
matchvinner spiller som gir sitt lag seieren
matemate v. -et-ing(se også mating)1 gi mat: mate småfuglene | spedbarn må mates mate krabbene se krabbe I 2 forsyne med det nødvendige til et arbeid, en prosess: mate en arbeidsmaskin | mate en datamaskin med opplysninger | angrepsspillerne ble matet med gode pasninger avl. av mat
matebuss
matebuss buss som kjører passasjerer til og fra jernbane-, tunnelbanestasjon e. l.
matelassé
matelassẹ́subst. -en1 sømteknikk hvor to lag syes sammen, med el. uten mellomlegg 2 dobbeltvevet, vattert stoff fremstilt slik fr. avl. av matelas madrass
matematikermatemạtiker subst. -en, -evitenskapsmann el. student med matematikk som fag e. gr., avl. av mathema, se matematikk
matematikk
matematịkk subst. -envitenskapen om tall, mengder og romstørrelser gr. adj.; avl. av mathema vitenskap
matematiskmatemạtisk adj. -som angår matematikk: en matematisk formel | en valgordning kan aldri gi matematisk rettferdighet | det gikk med matematisk nøyaktighet se -isk
mateple
mateple eple som egner seg best til koking og bruk i husholdningen
matermater Ⅰ subst. en det latinske ord for 'mor': Mater dolorosa den lidende mor (Jomfru Maria ved Jesu kors) | mater familias families kvinnelige overhode | alma mater
matermater Ⅱ subst. -en, -ematemekanisme: arkmateren i en kopieringsmaskin avl. av mate
materialbilde
materiạlbilde bilde laget av fast materiale (metaller, glass o. a.)
materialemateriạle subst. -t, -r1 (i pl.) byggevirke noe som man kan lage noe av: kjøpe materialer til en hytte | trematerialer | en skulptur av jern, glass og andre materialer 2 (i sg.) noe som skal bearbeides tankemessig, vitenskapelig stoff tilfang: samle materiale til en vitenskapelig undersøkelse (i sms. om personer) elev-, student- o. l. lat. (adj.) avl.; ○materie
materialforvalter
materiạlforvalter funksjonær el. tillitsmann med ansvar for utstyr, bruksmateriale
materialisasjonmaterialisasjọn subst. -en1 det å materialisere(s) 2 materialisert ånd fr., lat. avl.; ○materiale
materialiserematerialisẹre v. -te-inggi legemlig form legemliggjøre: en materialisert ånd (refl.) de mange forslagene og planene har ennå ikke materialisert seg ɔ:ikke blitt til noe virkelig fr. avl. av nylat. adj. materialis, se materiale
materialismematerialịsme subst. -n1 filosofisk anskuelse som går ut på at stoffet er det eneste virkelige (til forskj. fra idealisme) 2 livssyn, holdning, levemåte som legger vekten på de materielle goder 3 historisk materialisme se materialistisk se -isme
materialistmaterialịst subst. -en, -er1 tilhenger av materialisme 1 og 2 2 person som setter pris på materielle goder jordbundet menneske (uten åndelige interesser) se -ist
materialistiskmaterialịstisk adj. -1 materialistisk filosofi materialisme 1 | den materialistiske historieoppfatning oppfatning som hevder at historiens forløp bestemmes av økonomiske forhold 2 være materialistisk anlagt bare bry seg om materielle goder se -isk
materiematẹrie subst. -n, -e1 (filos.) alt som har utstrekning, vekt osv. stofflig virkelighet (t. forskj. fra idé, ånd 2): åndens seier over materien 2 emne (for videre bearbeidelse): en ubekvem materie | uinteresserte elever er en tung materie å arbeide med | boken er i materie ɔ:er ennå ikke heftet sammen el. innbundet 3 væske i betent sår lat. 'emne, stoff'
materiellmateriẹll Ⅰ subst. -etutstyr: militært materiell | jernbanens rullende materiell (i sms.) kurs-, opplysningsmateriell o. fl. substantivering av materiell II
materiellmateriẹll Ⅱ adj. -elt1 stofflig: den materielle verden som angår materiell I: kollisjonen forårsaket stor materiell skade (t. forskj. fra personskade) 2 som kan regnes i penger, mat, drikke o. l.: materielle goder, fordeler fr. avl. av nylat. materialis, se materiale
maternalmaternạl adj. -tsom skriver seg fra moren mors fr. avl. av mater I
maternitet
maternitẹt subst. -endet å være mor moderskap fr. avl. av lat. maternus moderlig
matfat
matfat sette seg til, ta for seg i matfatet dyrearter som er konkurrenter i matfatet ɔ:lever av samme kost
matfisk
matfisk torsk er en god matfisk
mathus
mathus 1 familie hvor det spises godt og rikelig 2 sted hvor det serveres mat (mest i forb.): mat- og vinhus
matiné
matinẹ́subst. -en, -erforestilling, konsert e. l. om formiddagen el. ettermiddagen fr. avl. av matin morgen
matingmating subst. -en, -er1 det å mate 2 (mekanisme som styrer) verktøyets bevegelse i forhold til arbeidsstykket i verktøymaskin vbsubst. til mate
matjessild
matjessild ikke kjønnsmoden, fet kvalitetsspekesild e. nederl. maatjesharing jomfrusild
matjord
matjord humus muld muligens omdannet av eldre da. majord enggrunn
matkrok
matkrok matmons visstn. omdannet av norr. matkrákr matmons ('matravn'), e. da. madkrog krok, gaffel til å ta til seg mat med
matkultur
matkultur tradisjoner, velutviklet sans mht. matlagning, tilberedning, valg av drikke o. a.
matlei
matlei uten matlyst: barn blir matleie når de får for mye godter sur og tverr: en matlei ektemann
matlukt
matlukt (sjenerende) lukt fra matlagning
matlyst
matlyst god, dårlig matlyst
matmons
matmons subst. -en, -eren som er glad i mat
matmor
matmor 1 kvinne som har ansvar for matstellet på en gård; husmor hun skaffet seg en posisjon som hele Norges matmor 2 kvinne som har ansvar for å fø husdyr el. kjæledyr
matne
matne v. -et-ingbli matt(ere)
matnyttig
matnyttig som kan brukes til mat: matnyttige planter som gir sikkert levebrød: matnyttige studier
matolje
matolje olje som brukes i næringsmidler og matlagning
matpakke
matpakke smøre matpakke
matpakkekjører
matpakkekjører (spøkef.) bilist som kjører alene i privatbil til og fra arbeidet
matpotet
matpotet potet til bruk i husholdningen (til forskj. fra settepotet)
matriarkalsk
matriarkạlsk adj. -kvinnestyrt morsstyrt: en matriarkalsk samfunnsform til lat. mater mor, e. patriarkalsk
matriarkat
matriarkạt subst. -et, -erkvinnestyre samfunnsform hvor moren er familiens overhode
matrikkel
matrịkkel subst. -en, -ikler1 fortegnelse over et lands jordeiendommer, med angivelse av skattetakst 2 fortegnelse over medlemmer, innskrevne e. l. med visse data (fødselsår, innmeldelsesår o. a.) senlat. dim. av lat. matrix grunnstamme
matrikkelnummer
matrịkkelnummer eiendoms nummer i matrikkelen
matrikkelskyld
matrịkkelskyld (hist.) verdi (angitt i skyldmark) som en jordeiendom stod oppført med i matrikkelen
matrikulerematrikulẹre v. -te-inginnføre i matrikkel: matrikulert jord nylat. avl.; ○matrikkel
matrilineær
matrilineær som regner slektskapslinjene på morssiden: matrilineære samfunn | matrilineær avstamning 1. ledd av lat. mater mor
matrimonium
matrimọnium subst. -iet, -ierekteskap lat.
matrise
matrịse subst. -n, -r1 form hvor noe kan formes ved pressing el. støping støpeform til bokstavtyper avstøpning av sats og klisjeer i spesiell masse (f. eks. gips) 2 tall- el. symbolskjema fr., lat matrix livmor
matriseskriver
matrịseskriver automatisk skriver (printer) som danner skrifttegn ved at nåler lager punktmønster på papiret
matriskematriske se riske
matro
matro ro under måltidet ro til å spise: la oss få matro!
matrone
matrọne subst. -n, -rtykk kone i moden alder lat. avl. av mater mor
matros
matrọs subst. -en, -er1 fullt utdannet, menig sjømann: seile som matros 2 vervet menig i Sjøforsvaret nederl., fr., gfr. matenot; av germ. oppr., sml. norr. mǫtunautr en man har mat sammen med
matrosdrakt
matrọsdrakt (for smågutter)
matsenter
matsenter større matvareforretning
matsminke
matsminke tilsetningstoff som skal gi matvarer en delikat farge
matsopp
matsopp sopp som brukes til mat: en god matsopp
matstasjon
matstasjon matstasjonene i et langrenn
matsted
matsted et godt matsted restaurant e. l. hvor man spiser godt
matstell
matstell (den del av husarbeidet som består i) matlagning
matstelle
matstelle de fikk matstelt seg ɔ:laget seg mat
matstrev
matstrev strev for utkommet
matt
matt Ⅱ adj. -1 (i sjakk) sette, gjøre motspilleren (kongen) matt gjøre et slikt trekk at motspillerens konge ikke kan reddes, og derved vinne partiet | være sjakk matt (el. sjakkmatt) 2 svak kraftløs: være matt i knærne | tale med matt stemme uten liv (og engasjement, iver o. l.) tam: en matt teaterforestilling | matt stemning 3 ikke skinnende: matt kobber | blank, halvblank og matt maling –ugjennomsiktig: matt glass | en matt lyspære arab. schah mat kongen er død; i bet. 2 og 3 muligens oppr. et annet ord
mattmatt Ⅰ subst. -en, -ersjakkspillsituasjon hvor en spiller (el. konge) settes matt substantivering av matt II i bet. 1
matte
matte Ⅰ subst. -n, -rteppelignende (oppr. flettet) dekkstykke til gulv: ha bastmatter i entréen | tørre av føttene på matten (især idr.) madrasslignende underlag: øvelser på matte | bryteren måtte i matten etter fem minutter stadions grønne matte jf. gressmatte (fam.) holde seg på matten (matta) holde seg innen rimelighetens og sømmelighetens grenser, holde seg i skinnet lat., visstn. fønikisk
matte
matte Ⅱ subst. -n(fam., skolespr.) matematikk kortform
mattematte Ⅲ v. -et-ing1 sette sjakk matt 2 gjøre matt 2: mattes av anstrengelser (jf. utmatte) 3 gjøre matt 3: matte en lakkert flate avl. av matt II
matteiskmattẹisk adj. -som angår evangelisten Matteus og Matteusevangeliet se -isk
mattepyroman
mattepyroman pyroman som setter fyr på dørmatter
matteremattẹre v. -te-ing(fag.) gjøre matt (i bet. 3): mattert glass fr. avl.; ○matt II
matteuseffekt
mattẹuseffekt det at de som allerede er privilegert, får en større andel av noe enn de med rimelighet skulle ha e. Matt. 13.12
matteusmess
mattẹusmess, mattẹusmessesubst. en 21. september e. apostelen Matteus
matthetmatthet subst. -ense -het
mattiasmess
mattịasmess, mattịasmesse, mattismess(e)subst. en 24. februar e. apostelen Mattias
mattslipe
mattslipe slipe blank maling el. lakkflate (for å få bedre feste for nytt strøk) slipe glass-el. metallflate matt i dekorativ hensikt
maturitet
maturitẹt subst. -enmodenhet lat. avl. av maturare modne
matutinum
matutịnum subst. et (kat.) første tidebønn lat. adj. matutinus som angår morgenen
matvare
matvare (mest i pl.) vare som inngår i det daglige kosthold næringsmiddel
matveien
matveien han er vanskelig i matveien ɔ:når det gjelder mat
maulemaule v. -et-ing1 tygge (lenge) med full munn gomle 2 spise (ofte: mye, grådig) av én slags mat uten det vanlige tilbehør: maule pålegg besl. med mule I
maur
maur subst. -en, -insekt (årevinge) i familien Formicidae: arbeide, være flittig som en maur | en maur til å arbeide (om person) en modig maur norr. maurr
maure
maure Ⅰ subst. -n, -rplante i slekten Galium i maurefamilien norr. maðra
mauremaure Ⅱ v. -et-ing1 kave, streve, yre som maur 2 krible klø 3 (sjøu.) tette mindre lekkasje med sagflis (oppr. med maurtuer) avl. av maur
maurer
maurer subst. -en, -earaber i Middelhavsområdet i den arabiske storhetstid e. lat. maurus person fra Marokko
maurflittig
maurflittig en maurflittig forsker
mauriskmaurisk adj. -som angår maurerne: maurisk bygningskunst se -isk
mauritanier
mauritạnier subst. -en, -einnbygger av, person fra Mauritania
mauritanskmauritạnsk adj. -se -sk
mauritier
maurịtier |-tsier|subst. -en, -einnbygger av, person fra Mauritius
mauritiskmaurịtisk adj. -se -sk
maurpinnsvin
maurpinnsvin pigget australsk kloakkdyr i familien Tachyglossidae, som lever av maur
maurpiss
maurpiss giftvæske hos maur, som bl. a. inneholder maursyre
maursluker
maursluker subst. -en, -esydamer. pattedyr i familien Myrmecophagidae
maursyre
maursyre en syre oppstått ved oksidasjon av metanol, og som i naturlig tilstand finnes i bl. a. maur og brennesle
maurtue
maurtue det krydde av folk som i en maurtue
mauser
mauser subst. -en, -emausergevær
mausergevær
mausergevær tysk gevær konstruert av brødrene P. og W. Mauser i 1866
mausoleum
mausolẹum subst. -leet, -leermonumentalt gravmæle lat., gr. avl. av Mausolos konge i Karia, d. 353 f.Kr.
mavemave, magesubst. -n, -r1 mavesekk: drøvtyggerne har fire maver 2 (region omkring) mavesekk og tarmkanal: fylle maven | arbeide på tom mave | vondt i maven | maven blir mett før øynene ha fluer, sommerfugler i maven ha kriblende fornemmelser i maven pga. nervøsitet, spenning | (e. sv.) ha is i maven se is 1 | han går med en direktør i maven ɔ:med planer, ambisjoner om å bli direktør – (om mavefunksjonene) fordøyelse: dårlig mave | treg mave avføring: løs mave | hard, treg mave (fam.) sinnsro 'nerver': at du har mave til å være med på noe slikt! (jf. tilsv. sv. uttr. med bet. 'frekkhet') 3 buk vom: ligge på maven og sove | brystet ut og maven inn! | legge seg til mave ligge på maven for en krype for en da. form, norr. magi
mavebelte
mavebelte, mage-1 bind rundt maven 2 papirbånd rundt sigar
mavedans
mavedans, mage-dans med kraftige underlivsbevegelser
mavefølelse
mavefølelse, mage-(fam.) følelse av at noe vil skje el. at noe vil utvikle seg el. ende slik el. slik: jeg har en god mavefølelse intuisjon: mavefølelsen sier meg at …
maveknip
maveknip, mage-subst. -etstikkende, 'knipende' smerte i maveregionen
mavemunn
mavemunn, mage-åpning hvor spiserøret kommer inn i mavesekken
mavemål
mavemål, mage-måtehold i spising: han har ikke mavemål
maveonde
maveonde, mage-sykdom, lidelse i maven
maveport
maveport, mage-åpning fra mavesekken til tynntarmen
mavesjau
mavesjau, mage-anfall av maveonde med katarr og oppkast
mavesyke
mavesyke, mage-(fam.) diaré: ha mavesyke
mavesyre
mavesyre, mage-surt maveinnhold
mavesår
mavesår, mage-sår i mavesekken el. tolvfingertarmen
maxi
maxi, maxi-se maksi(-)
maxwell
maxwell |mæksvel|subst. en, -(symbol Mx) enhet for magnetisk fluks e. den britiske fysiker J. C. Maxwell 1831–79
maya
maya subst. -en, -er1 kulturtradisjon i Syd-Mexico og Guatemala språkgruppe i Syd-Mexico og tilstøtende stater 2 person med mayaspråk til morsmål
mayday
mayday |mẹịdẹị|subst. internasjonalt nødsignal for skip og luftfartøyer gjengivelse av eng. uttale av fr. m'aidez! hjelp meg!
mazarin
mazarịn subst. -en, -ersmåkake (sandkake) fylt med mandeldeig fr.; muligens e. kardinal Mazarin 1602–61;jf. eldre fr. mazarine dyp tallerken
mazdaismemazdaịsme subst. -nden gamle persiske religion Zarathustras lære ty.; avl. av avestisk Ahura Mazda vise herre; se -isme