lø
lø -dde v. løs-ing(mest dial.) stable legge i lag: lø opp ved norr. hlœða; avl. av lad

lød
lød subst. -enfarge fargepreg: en gyllen lød da. form; sm. ord som let I

lødig
lødig adj. -1 fullvektig ren: lødig metall 2 verdifull vektig: lødig litteratur mnty. avl. av lot lutring av metall

løe
løe -n el.subst. løa, -r(utmarks)hus, særl. til oppbevaring av høy norr. hlǫðu bøyningsform av hlaða lade I

løen
løen adj. -t-e, (dial.) 1 lodden 2 upålitelig tvilsom sa. ord som lodden

løft
løft Ⅰ subst. -en, -erlift 1

løft
løft Ⅱ subst. -et, -1 løfting: vinger som gir godt løft | maskin med hydraulisk løft 2 det å løfte en enkelt gang: ta, gjøre et løft det som løftes: denne kjempesteinen var litt av et løft (kraft)tak: han har tatt mange tunge løft i foreningsarbeidet til løfte II

løfte
løfte Ⅱ v. -et-(n)ing(se også løftning, løftelse)bringe opp i høyere stilling heve: løfte en stein fra bakken | han løfter (kan løfte) 100 kilo | løfte en opp i, ned av en vogn | løfte på hatten | løfte (vanligere: heve) glasset (for å skåle) løfte etter håret se hår 2 | saken bør løftes ut av vulgæragitasjonen | løfte noe over på et annet (og høyere) plan; | med løftet hode, panne i begeistring, tross | de løftet ikke en finger for å hjelpe stakkaren | løfte pekefingeren advare (e. Bjørnson) løfte i flokk gå sammen om oppgaven(e) | løfte (oppta) arven etter en | løfte (høyne) sin ånd | løfte sitt hjerte til Herren | være i løftet (begeistret) stemning norr. lypta; eg. 'føre opp i luften'

løfte
løfte Ⅰ subst. -t, -rdet å love tilsagn forpliktende erklæring: gi, avlegge, holde, oppfylle, innfri, gå fra, bryte et løfte | fagre, gylne, tomme løfter | ta løfte av noen | jeg har fått løfte om stillingen | ha løfte om å få være med (i pl.) (gode) utsikter (godt) håp: ungdommens tilslutning gir (rike) løfter for fremtiden mnty., besl. med love

løftebrudd
løftebrudd gjøre seg skyldig i løftebrudd til løfte I

løfteevne
løfteevne kranen har 5 tonns løfteevne

løftelse
løftelse subst. -n(litt.) løftning vbsubst. til løfte II

løfter
løfter subst. -en, -e1 vektløfter 2 løftemekanisme jf. oljeløfter

løfterik
løfterik en løfterik debut | laget gjorde en løfterik innsats til løfte I

løftestang
løftestang vektstang til å løfte noe med noe som skaper fremgang: jernbanen ble en løftestang for distriktet

løfting
løfting Ⅰ -ense vektløfting

løfting
løfting Ⅱ subst. -en, -er1 (om norr. forh.) opphøyet dekk i akterstavnen på (krigs)fartøy 2 løs overbygning på åpen fiskerbåt norr. lypting, avl. av lopt loft, overrom

løftning
løftning subst. -enbegeistring høystemthet: sangen gir løftning vbsubst. til løfte II

løgn
løgn subst. -en, -er1 utsagn som er usant bevisst usannhet: historien er løgn fra ende til annen | slå om seg, fare med løgn(er) | blank, grov, loddrett løgn | løgn og forbannet dikt (e. Ibsen) (fam.) men det skal bli løgn slik skal det ikke gå | komme med en hvit løgn ɔ:en uskyldig løgn for å skåne noen(s) følelser 2 løgnaktig vesen: han er full av løgn og hykleri falsk forutsetning usannferdig forhold: leve på en løgn avl. av lyve

løgnaktig
løgnaktig |el. -ạkti|adj. -full av, befengt med løgn: han er kjent for å være løgnaktig | løgnaktige beskyldninger | en løgnaktig historie se -aktig

løgnaktighet
løgnaktighet |el. -ạkti-|subst. -ense -het

løgndetektor
løgndetektor apparat som registrerer fysiologiske forandringer hos en person som følge av de tanker og følelser han gir uttrykk for, og som derfor menes å kunne avsløre en løgn

løgner
løgner subst. -en, -een som farer med løgn: djevelen er en løgner og løgnens far (Joh. 8.44) | gjøre en til løgner beskylde en for løgn, gjøre ens ord til skamme | drive en til løgner (eg. 'til løgn') gjendrive, motbevise en

løgnerske
løgnerske subst. -n, -rse -ske

løgnhals
løgnhals person som stadig lyver skrønemaker: gutten er en uforbederlig løgnhals

løjrom
løjrom se løyrom

løk
løk Ⅱ subst. -en, -erdyp (del av) bekk el. mindre elv med svak strøm norr. lœkr

løk
løk Ⅰ subst. -en, -er1 plante i slekten Allium i liljefamilien 2 tykt og kjøttfullt underjordisk planteskudd slikt skudd av dyrkede arter: biff med løk norr. laukr

løkke
løkke subst. -n, el. (i bet. 2) subst. -løkka, -r1 lukket bukt på tau e. l.: slå, knytte, lage en løkke (i sms.) renne-, snareløkke 2 inngjerdet engstykke ubearbeidet friareal inne i by: leke, spille fotball på løkka norr. lykkja avl. av lukke II

løkkefotball
løkkefotball fotball som det spilles (uorganisert) på løkkene

løkkuppel
løkkuppel løkformet kuppel (typisk for østeuropeisk kirke)

løkring
løkring ring av avskåret løkskive

lømmel
lømmel subst. -en, lømleruoppdragen, frekk gutt el. mann slyngel ty.

lømmelaktig
lømmelaktig adj. -se -aktig

lønn
lønn Ⅲ subst. (bare i forb.) i lønn i det skjulte norr. laun, besl. med lyve

lønn
lønn Ⅱ subst. -en, -ertre i slekten Acer ved av dette treet norr. hlynr

lønn
lønn Ⅰ subst. -en, i pl. mest lønningeri bet. 1 og belønninger i bet. 2 1 betaling el. annet vederlag for arbeid: han har 25 000 kr måneden i lønn | ferie med full lønn 2 belønning: få lønn for strevet | utakk er verdens lønn | få lønn som forskyldt, fortjent ɔ:rettmessig straff, motgang e. l. norr. pl. laun

lønnbåren
lønnbåren adj. -t-bårne, (litt., arkais.) født i dølgsmål født utenfor ekteskap jf. norr. laungetinn

lønndom
lønndom -mmen(mest i forb.) i lønndom i det skjulte, i hemmelighet eg. dat. pl. av norr. leynd hemmelighet; assosiert med ord på -dom

lønndomsfull
lønndomsfull hemmelighetsfull mystisk

lønndør
lønndør hemmelig dør

lønne
lønne -et el.(refl.) v. lønte-ing(se også lønning I, lønt)1 gi lønn I 1: en godt, høyt lønnet stilling | lønnet konsul | han lønner sine ansatte godt 2 belønne: bli lønnet for sin innsats | en lønnende forretning, virksomhet ɔ:som gir godt utbytte, lønnsom (refl.) gårdsdriften lønnet (lønte) seg ikke lenger | det lønner seg ikke (har ingen hensikt, er ikke klokt) å være sint | det lønner ikke umaken det man oppnådde, står ikke i rimelig forhold til strevet avl. av lønn I

lønneblad
lønneblad til lønn II

lønngang
lønngang hemmelig gang se lønn III

lønning
lønning Ⅱ subst. -en, -errekkverk av jern(rør) el. tre rundt dekk (istedenfor skansekledning) og rundt broer og mers nederl. avl. av leunen lene

lønning
lønning Ⅰ subst. -en, -er1 det å lønne I avlønning: lønning av arbeiderne 2 lønn gasje: han får lønning den 15. i hver måned | priser og lønninger vbsubst. til lønne

lønningsliste
lønningsliste han står på firmaets lønningsliste ɔ:lønnes av det

lønningspose
lønningspose få mer i lønningsposen få høyere lønn | krympefri lønningspose se krympefri

lønnkammer
lønnkammer værelse, sted hvor man kan være for seg selv: gå inn i sitt lønnkammer til lønn III, e. Matt. 6.6

lønnlig
lønnlig adj. -skjult hemmelig: sende en en lønnlig tanke | nære et lønnlig håp om å oppnå noe se -lig

lønnråd
lønnråd subst. -et, -(arkais.) hemmelig plan renker: bruke, legge lønnråd mot en 1. ledd lønn III; e. norr.launráð

lønnsansiennitet
lønnsansiennitet ansiennitet som er bestemmende for lønn til lønn I

lønnsavtale
lønnsavtale fastsettelse av lønn enten ved avtale inngått mellom den enkelte arbeidstager og arbeidsgiver el. ved kollektiv tariffavtale mellom en lønnsmottagerorganisasjon og en arbeidsgiver(organisasjon)

lønnsevne
lønnsevne evne til (ut fra drift og avkastning) å yte lønn for utført arbeid: bedriftenes, jordbrukets lønnsevne

lønnsglidning
lønnsglidning forandring i lønnsnivået utenom tariffavtale

lønnsinntekt
lønnsinntekt inntekt av lønnet arbeid (t. forskj. fra rente-, aksjeinntekt o. a.)

lønnskamp
lønnskamp (mellom arbeidstagere og arbeidsgivere)

lønnsklasse
lønnsklasse lønnstrinn

lønnskonto
lønnskonto bankkonto hvor arbeidsgiveren setter inn arbeidstagerens lønn

lønnsmottager
lønnsmottager lønnstager

lønnsnemnd
lønnsnemnd nemnd som partene i en arbeidstvist om lønninger kan søke hjelp hos når direkte forhandlinger og megling ikke fører frem: ta i bruk lønnsnemnd | frivillig eller tvungen lønnsnemnd

lønnsom
lønnsom adj. -t-mme, som gir økonomisk avkastning: fiskerne kunne ikke lenger drive lønnsomt som gir god økonomisk avkastning innbringende: han driver en lønnsom forretning | det viste seg at det var lønnsomt (gunstig) å snakke med ham på forhånd til lønn I,, se -som

lønnsomhet
lønnsomhet subst. -ense -het

lønnsomhetsbetraktning
lønnsomhetsbetraktning anlegge lønnsomhetsbetraktninger på noe bedømme el. legge vekt på om noe er lønnsomt el. fordelaktig

lønnsoppgave
lønnsoppgave arbeidsgivers oppgave over hvor mye en ansatt har tjent i det forløpne kalenderår: lønns- og trekkoppgave

lønnsoppgjør
lønnsoppgjør oppgjør ifølge tariffavtale

lønnsopprykk
lønnsopprykk opprykk til høyere lønnstrinn

lønnsregulativ
lønnsregulativ regulativ, inndelt i lønnstrinn, vedrørende lønnsvilkår for ansatte hos større arbeidsgiver (især stat og kommune)

lønnsskatt
lønnsskatt (ikke i Norge) skatt av utbetalt lønn, trukket og innbetalt av arbeidsgiveren slik at ligning er unødvendig

lønnsslipp
lønnsslipp slipp som viser lønn og trekk

lønnsstopp
lønnsstopp forbud mot lønnsforhøyelser: regjeringen innførte pris- og lønnsstopp

lønnstager
lønnstager subst. -en, -eperson i lønnet (fast) arbeid arbeidstager

lønnstak
lønnstak jf. tak I

lønnstrinn
lønnstrinn (fork. ltr.) et av de trinn som offentlige lønnsregulativer er delt inn i: rykke opp til et høyere lønnstrinn

lønsk
lønsk adj. -(mest dial.) underfundig: han smilte så lønsk norr. lymskr

lønt
lønt adj. det er ikke lønt (det er ikke strevet verdt) å holde på lenger eg. perf. pt. av lønne

løp
løp Ⅱ subst. -et, -1 (især idr.) det å løpe: løp, hopp og kast | han gikk i mål som vinner etter et glimrende løp | gå, kjøre sitt eget løp (legge opp og) gjennomføre uten hensyn til konkurrentene, også overf.: gjennomføre noe etter eget hode, uten å motta råd og hjelp | Sprinter vant annet løp på travbanen | dødt løp se død II 2 (fam.) kjøre dobbelt løp gjennomføre to ting parallelt | legge løpet (for noe) bestemme fremgangs-, fremdriftsmåte | løpet er lagt og toget er gått; løps-el. kjørekonkurranse, løpsstevne: arrangere et løp (ofte i sms.) bil-, kapp-, terrengløp o. fl. | gi tårene (følelsene) fritt løp ɔ:la dem strømme (utfolde seg) uhindret – (mus.) rask, skalalignende passasje: vanskelige løp 2 (om tid) forløp: jeg blir ferdig i løpet av et år, en uke, dagen | det som hender i årets, ukens, dagens løp | i samtalens løp | kjøp kvalitetsvarer – det lønner seg i det lange løp 3 rør, kanal, renne, strekning som noe beveger seg ('løper') igjennom: geværets løp | en (tappe)kran, tunnel, skorstein med to løp | Nilens øvre løp | skipet ankret opp midt i løpet ɔ:leden | (i sms.) kanon-, elve-, gate-, innløp o. fl. 4 noe som gjennomløpes: hele (skole)løpet fra 1. til 13. klasse avl. av løpe II

løp
løp Ⅰ se laup

løpe
løpe Ⅱ subst. løp, løptel. (i bet. 5 og i uttr. som løpe av, løpe opp, se B) v. løpet-ingA (i alm. bruk) 1 bevege seg (hurtig) til fots slik at aldri begge føttene berører bakken samtidig: han løp for å nå bussen | løpe sin vei | komme løpende prisene, utviklingen løp løpsk se løpsk –(om deltagelse i løp, jf. løper 1): løpe 5000 meter | – (i uttr. hvor gå, renne o. a. er vanligere) løpe ærend | løpe pannen mot veggen | det løp kaldt nedover ryggen på meg se B | (litt.) løpe på ski | (fam.) nå må jeg nok løpe nå har jeg ikke tid til å være her lenger løpe fra ansvaret | (litt.) løpe fra sin ektefelle – (trans.) løpe storm mot se storm 2 | spilleren løp ballen i mål | jeg ble løpt overende (refl.) løpe seg svett 2 (om hundetispe) ha løpetid 3 (e. fr.) løpe (utsette seg for) en risiko 4 (mht. ting og begreper) bevege seg gli: skipet løp inn fjorden | løpe sammen, løpe ut se B | la munnen løpe snakke i vei | la tankene løpe | pianisten lot fingrene løpe over tangentene 5 (med grunnbet. 'strekke seg', 'forløpe') jernbanelinjen og riksveien løper parallelt | forsikringen, garantien, garantitiden begynner å løpe 15. januar | lånet løper med 6 prosent rente | trelastpriser utregnes pr. kvadratmeter eller pr. løpende meter | betale de løpende (stadig forekommende) utgifter | holde en løpende underrettet | nyhetene kom på løpende bånd ɔ:i tett rekkefølge (eg. om transportbånd i fabrikk) | (jur.) løpende mulkt tvangsmulkt B (med adv. el. prep.) 1 av sinnet løp av med ham ɔ:han greide ikke å beherske seg | jeg har løpt av meg to kilo | skipet løp av stabelen 2 etter han er fæl til å løpe etter jentene ɔ:er jentegal 3 fra løpe fra sitt ansvar | en kunstnerisk uttrykksform som tiden har løpt fra ɔ:som er blitt umoderne 4 i tennene mine løper i vann (eg. om sterk spyttavsondring ved synet av god mat) 5 inn hesten har løpt inn 10 millioner kroner 6 nedover det løp, gikk kaldt nedover ryggen på meg jeg ble redd, uhyggelig til mote 7 omkring løpe omkring og sladre 8 opp underskuddet løper opp i flere millioner 9 over løpe over til fienden (jf. overløper) | karet løp over 10 på jeg løp på ham i lunchpausen ɔ:traff ham tilfeldigvis | alle slags selgere løper stadig på dørene hos oss 11 sammen elvene løper sammen til en stor flod | melken har løpt sammen ɔ:ostet seg 12 til folk kom løpende til 13 ut Glomma løper ut i havet ved Fredrikstad | løpe linen ut se line | de store planene løp ut i sand(en) ɔ:ble resultatløse (eg. om (elve)vann som forsvinner i bakken) norr. hlaupa

løpe
løpe Ⅲ se løype III

løpebane
løpebane 1 bane hvor det løpes 2 stilling karrière: den militære løpebane | en løpebane innen diplomatiet til løpe II

løpebille
løpebille bille i familien Carabidae

løpedag
løpedag frist utover forfallsdag til å betale det man skylder (i form av regning, nota e. l.), i Norge opphevet 1976

løpefart
løpefart ta løpefart før man hopper

løpegang
løpegang renne, kanal, gang hvor noe skal føres igjennom, f. eks. (smal) fald for strikk el. bånd på tøy el. klær

løpegrav
løpegrav (mil.) grav, renne hvor soldater kan bevege seg dekket

løpegutt
løpegutt visergutt ærendsgutt regjeringen var bare løpegutter for landets storkapitalister

løpeild
løpeild ryktet spredte seg som en løpeild e. ty., eg. 'ild som brer seg gjennom utstrødd krutt frem til en sprengladning'

løpemeter
løpemeter løpende meter, se løpe II A

løpenummer
løpenummer (fork. lnr.) enkeltnummer i rekke av fortløpende nummer

løpepass
løpepass (bare i forb.) gi en løpepass ɔ:si opp, avskjedige, vise fra seg e. ty., eg. om pass, attest gitt tjener ved avskjed

løper
løper subst. -en, -e1 person som konkurrerer i løp (fotløper, skiløper, skøyteløper) (om dyr) hesten er en god løper ballspiller i løperrekke 2 sjakkbrikke som flyttes på skrå 3 smalt (gulv)teppe: legge ut den røde løperen (jf. rød 1) | smal bordduk 4 (sjøu.) rigg- og taljetau 5 (murerspr.) langsliggende murstein (t. forskj. fra binder 2) avl. av løpe II

løperrekke
løperrekke angrepsrekke i fotball o. l. (e. eldre spillesystem)

løpeseddel
løpeseddel flyveblad med viktig meddelelse til løpe II

løpesko
løpesko idrettssko til løping (på bane, på vei el. i terreng)

løpestikk
løpestikk stikk hvor den ene tautampen er stukket gjennom et øye i den andre

løpestreng
løpestreng hunden gikk i løpestreng

løpetid
løpetid 1 paringstid for visse hundyr: hunden må føres i bånd når den har løpetid 2 (mht. lån, veksel) tiden mellom utstedelsesdag og forfallsdag: et lån med en løpetid på 5 år

løpetrening
løpetrening trening i form av løping

løpsk
løpsk adj. -som ikke lar seg styre, kontrollere: en løpsk hest | hesten, prisene, utviklingen løp løpsk | et løpsk jernbanetog | ha en løpsk fantasi avl. av løpe II,, se -sk

løpskjører
løpskjører person som deltar regelmessig i billøp

løpstikke
løpstikke subst. -n, -rkrydderplanten Levisticum officinale i skjermplantefamilien da. løvstikke, ty., oppr. lat. ligusticum som stammer fra Liguria (i Nord Italia)

løpstrening
løpstrening trening som man får ved å delta i løp (konkurranser)

lørdag
lørdag ukens sjette dag (se eks. under fredag) norr. laugardagr, eg. 'vaskedag'

lørdagsfri
lørdagsfri ha lørdagsfri

lørdagsfrieri
lørdagsfrieri, -friingse nattefrier

lørdagslukning
lørdagslukning (i forretninger)

lørje
lørje -nel. lørja, subst. -r1 (fam.) stygt, vanstelt fartøy 2 (folk.) uskjønn, ustelt (og utranglet) kvinne østlandsform av lorje

løs
løs adj. -t1 ikke bundet el. festet: hunden, båten er løs | han skulle ikke ha lov til å gå løs | fanden er løs | skruen sitter løst | hanken er gått løs | han kom seg, vred seg, slapp løs fra angriperen | henge løst | gå med håret løst pengene sitter løst hos ham han er raus, sløser (fam.) ha en skrue løs ikke være riktig klok | han er løs og ledig ɔ:er ikke gift el. forlovet | kjøpe, si seg løs fra en forpliktelse, avtale e. l. (jf. bet. 5) gatens løse fugler de prostituerte | løse eksistenser tvilsomme personer uten fast bosted og uten arbeid (jf. bet. 4) slippe kreftene, vannmassene løs | slippe seg løs ikke la seg hemme, ikke legge bånd på seg | slå seg løs slippe seg løs, skaffe seg moro, ta en fest, rangel 2 i enkelte deler: en sofa med løse puter | skrive på løse ark | løse deler til et servise | gå med pengene løse i lommen | selge noe i løs vekt 3 ikke kompakt, hard, tett el. solid: en løst strikket jakke | knytte en løs knute | boken er løs i innbindingen | løse og ledige muskler porøs: løs grus, grunn, snø | løs (tynn) avføring, løs mave | han satt og stirret ut i løse luften | skyte med løst krutt, løs ammunisjon ɔ:uten prosjektil, jf. krutt | romanen er løst komponert 4 uten hemning: brenne, fyre løs | hamre, denge, slå løs på noe | slikt går på helsen løs, på æren løs ɔ:angriper, skader – (om plutselig og kraftig begynnelse) uværet brøt løs | bifallet braket løs | nå braker (går) det løs nå begynner spetakkelet, diskusjonen e. l. | kamphanene gikk løs på hverandre | han gikk løs på oppgaven med voldsom energi 5 uten (tilstrekkelig) grunnlag: fare med løst snakk | løse rykter | snakke om løst og fast ɔ:alt mulig | et løst overslag | et løst innfall | ha løse forbindelser ɔ:uforpliktende erotiske forhold 6 (sprv.) løst sammensatt verb verb med partikkel som står for seg (f. eks. sette til t. forskj. fra tilsette) 7 (som 2. ledd i sms. med bet. 'som mangler noe') ansvars-, hus-, tannløs o. fl. norr. lauss

løsaktig
løsaktig |el. -ạkti|adj. -1 løs 5 uvederheftig: løsaktige påstander 2 lettferdig usedelig: et løsaktig fruentimmer se -aktig

løsaktighet
løsaktighet subst. -ense -het

løsammunisjon
løsammunisjon (jf. løs 3)løsammunisjon av plast

løsarbeid
løsarbeid tilfeldig (kropps)arbeid

løsbar
løsbar adj. -tsom kan løses: en løsbar ligning se -bar

løsbarhet
løsbarhet subst. -ense -het

løsblad
løsblad løst blad, ark til å sette i ringperm e. l.

løsbladsystem
løsbladsystem (f. eks. i bokholderi)

løsbrutt
løsbrutt adj. løsbrutt malm

løse
løse v. -te-(n)ing(se også løsning)A (i alm. bruk) 1 gjøre løs, fri: løse en båt, en knute | bli løst fra sitt fangenskap, sitt verv, sine forpliktelser | jeg skal løse litt på tungebåndet ditt ɔ:få deg til å snakke 2 danne homogen blanding med: salt løser seg (løses) i vann 3 finne svar på: løse en ligning, en gåte, et problem | løse kryssord –bringe til opphør: konflikten ble løst | konflikten løste seg av seg selv 4 løse (kjøpe) billett B (med adv.) 1 opp (jf. bet. A 1) løse opp sukker i vann | tåken løste seg opp og forsvant 2 ut løse ut sin kompanjong, sine medarvinger ɔ:utbetale hans, deres andel; jf. utløse 1 | løse en ut av vanskelighetene avl. av løs