lægerlæger |-e-|subst. -et, -1 overnattingssted på fjellet for folk og fe 2 (mest dial., fag.) hvileplass, sovested for vilt dyr sm. ord som leir
lær
lær subst. -etpreparert tykkere dyrehud garvet hud: sålene er av beste sort lær norr. leðr
læraktiglæraktig adj. -tykk, læraktig hud se -aktig
lærbarlærbar adj. -tsom kan læres se -bar
lærbarhetlærbarhet subst. -ense -het
lærd
lærd adj. -som har el. er preget av solide (boklige, vitenskapelige) kunnskaper: leg og lærd | en lærd mann | en lærd forsamling | derom strides de lærde det er de sakkyndige uenige om | en lærd avhandling | ta på seg en lærd mine | den lærde skole latinskolen | det lærde tidsrom tidsrommet ca. 1620–1720 i dansk-norsk åndsliv norr. lærðr, eg. perf. pt. av lære
lærdhetlærdhet subst. -ense -het
lærdomlærdom |lærrd-|subst. -mmen, -mmerinngående (vitenskapelige) kunnskaper: være i besittelse av en omfattende lærdom | vokt deg for falske lærdommer ɔ:læresetninger, dogmer | forhåpentlig har han tatt lærdom (lært) av uhellet norr. lær(i)dómr, se -dom
lærdomssete
lærdomssete (især hist.) sentrum for høyere undervisning: Paris er et gammelt europeisk lærdomssete
lærelære Ⅱ v. -te-ing1 undervise (i): lære elevene å lese | han er flink til å lære fra seg hevde, forkynne (den el. den lære): Platon lærer at … –gi kunnskap, erfaring: livet har lært meg å være forsiktig | utgravningene lærer oss mye om tidligere tider | han ble lært opp til forbryter av dårlige kamerater | lære noen hvor David kjøpte ølet se øl II (i trussel) jeg skal lære deg å være ulydig! du får straff hvis du fortsatt er ulydig 2 tilegne seg (kunnskaper, ferdigheter): man lærer så lenge man lever | han har ingenting å lære ɔ:kan alt | lære leksene | lære noe utenat | kan toleranse læres? | hvem har du gått og lært hos? | hvem har du lært det av? | jeg har lært å sette pris på ham | lære noen å kjenne | Per har lært seg av med å naske | de la på sprang det beste de hadde lært ɔ:så fort de kunne sen norr. læra, mnty.
lærelære Ⅰ subst. -n, -r1 sammenfatning av det som hører til et emne, fag: biologi er læren om livsprosessene hos planter og dyr det som doseres, forkynnes: Jesu lære | holde fast ved den rene lære | samsvar mellom liv og lære | en nyttig, god, dårlig lære 2 faglig utdannelse (i håndverk, industri og handel) fagopplæring: være, komme, gå i lære hos noen | ta en i lære mange kunstnere har gått i lære hos (har lært av) antikkens mestere 3 måleverktøy: gjengelære, skyvelære mnty. avl. av lære II; bet. 3 fra ty.
læreanstalt
læreanstalt undervisningsanstalt: en høyere læreanstalt
lærebok
lærebok bok som gir en systematisk fremstilling av et emne til undervisningsbruk: en lærebok i matematikk helt (nøyaktig, rett) etter læreboken oppskriftsmessig, som et skoleeksempel
lærebokform
lærebokform ord- el. bøyningsform i læreboknormal hovedform
læreboknormal
læreboknormal språknormal i nynorsk (før også i bokmål) som skal følges i statstjenesten og i godkjenningspliktige lærebøker hovednormal
lærebygning
lærebygning system av læresetninger dogmatisk system
læredikt
læredikt dikt som inneholder en (moralsk, filosofisk, almennyttig) lære
læregutt
læregutt mannlig lærling
læremester
læremester en man får opplæring av: en gammel bygdespillemann var hans læremester | erfaringen er den beste læremester
læremiddel
læremiddel (ethvert) hjelpemiddel ved undervisning
lærenem
lærenem adj. -t-mme, være lærenem ɔ:har lett for å lære 2. ledd norr. næmr lærenem
lærepenge
lærepenge advarsel for fremtiden: gi noen en lærepenge | ulykken ble en dyr, kraftig lærepenge for meg eg. 'lønn for undervisning'
læreplan
læreplan subst. -en, -erundervisningsplan
lærerlærer subst. -en, -eperson som underviser: universitetets lærere og studenter | han er lærer i tysk (spesielt om person med eksamen fra pedagogisk høyskole (lærerskole)) er han lærer eller lektor? avl. av lære II
lærergjerning
lærergjerning han er ikke skikket for lærergjerningen
lærerhøyskole
lærerhøyskole (hist.) høyskole for grunnskolens lærere
læreriklærerik en lærerik bok, samtale til lære I
lærerinnelærerinne subst. -n, -ruoffisiell (tidligere offisiell) betegnelse for kvinnelig lærer se -inne
lærerprøve
lærerprøve avgangseksamen ved pedagogisk høyskole: ta lærerprøven
lærerråd
lærerråd subst. -et, -råd bestående av rektor og alle lærere i minst halv stilling ved en skole
lærerskole
lærerskole (før 1973) pedagogisk høyskole
læresetninglæresetning setning som inneholder en grunntanke i en (vitenskapelig, religiøs) lære: den pytagoreiske læresetning | romerkirkens læresetninger til lære I
lærested
lærested høyere undervisningsanstalt: Europas fornemste læresteder
lærestoff
lærestoff det som skal læres i en skole pensum
lærestollærestol universitetslærers embete professorat: det ble opprettet en lærestol i petrokjemi til lære II
læretid
læretid tid da man er i lære: stå ut læretiden
læreverk
læreverk flerbinds verk av lærebøker i et fag
læreår
læreår som ung kunstner tilbrakte han et viktig læreår i Paris
lærhud
lærhud lag av bindevev, tråder og muskelfibre under overhuden
læringspsykologi
læringspsykologi psykologisk teori om hvordan læring skjer
lærjakke
lærjakke jakke av lær, skinn (fam.) betegnelse for (motor)ungdom kledd i lærjakker
lærkule
lærkule (om fotball) leken med lærkulen
lærlinglærling subst. -en, -erperson som går i lære ty., se -ing 2
lærlingskole
lærlingskole skole som gir lærlingen de fagkunnskaper han ikke får på arbeidsplassen
lærvillig
lærvillig eleven er interessert og lærvillig
lærvillighetlærvillighet subst. -ense -het
læstadianerlæstadiạner |le-|subst. -en, -etilhenger av læstadianismen se -aner
læstadianismelæstadianịsme subst. -nsvermerisk og pietistisk religiøs retning som særlig har tilhengere i Nord-Skandinavia e. den sv. grunnleggeren Lars Levi Læstadius 1800–1861; se -isme
læstadiansklæstadiạnsk adj. -se -sk
læte
læte |lete|subst. -t(dial.) låt stemme norr. læti