lufte
lufte v. -et-ing(se også luftning)1 sette ut i frisk luft: jeg går ut og lufter meg litt | lufte hunden, sengeklærne slippe inn frisk luft (i): lufte (i) stuen | lufte ut matos slippe til luft (i): luftet (bord)kledning | lufte papirbunken i en kopieringsmaskin jeg måtte lufte (gi uttrykk for) min misnøye | jeg har luftet spørsmålet med ham ɔ:diskutert det løselig 2 trekke blåse: det lufter ganske friskt her avl. av luft

luftegård
luftegård (ved fengselsanlegg, kennel, dyrehospital)

lufteluke
lufteluke luke til å lufte gjennom

luftetur
luftetur (mest fam.) gå (seg) en luftetur | han fikk seg en ordentlig luftetur ble kastet, slengt langt av sted

luftevindu
luftevindu mindre vindu (i tilknytning til større) til å lufte igjennom

luftfart
luftfart ferdsel med luftfartøy: sivil og militær luftfart

luftfartøy
luftfartøy farkost som bæres oppe av luftens oppdrift (fly, helikopter, ballong, luftskip)

luftfilter
luftfilter filter som renser gjennomstrømmende luft

luftforandring
luftforandring legen anbefalte luftforandring ɔ:opphold i et annet klima

luftformig
luftformig adj. -med konsistens som luft gassformig: luftformige stoffer

luftforsvar
luftforsvar 1 samnavn for forsvarsmidler mot luftangrep (militærfly, luftvernartilleri, rakettbatterier, radarstasjoner o. a.): utbygge et lands luftforsvar 2 (om forsvarsgrenen) tjenestegjøre i et lands luftforsvar | (om no. forh.) Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret

luftfotografi
luftfotografi fotografi tatt fra fly: et kartverk basert på luftfotografier

luftfukter
luftfukter subst. -en, -eelektrisk apparat som øker luftens fuktighet i et rom ved vannforstøvning el. -fordampning

luftfyr
luftfyr subst. -et, -fyr (på el. ved flyplass) som ved lyssignaler tilkjennegir flyplassens identitet

luftgevær
luftgevær gevær hvor prosjektilet drives ut av sammenpresset luft

lufthav
lufthav atmosfæren tenkt som et hav: på bunnen av lufthavet

lufthavn
lufthavn anlegg for avvikling av lufttrafikk; flyplass Oslo lufthavn

lufthull
lufthull 1 hull for luftpassasje 2 kraftig nedadgående luftstrøm i atmosfæren: flyet kom inn i et lufthull og falt 100 meter

luftig
luftig adj. -1 som har el. gir rikelig med luft: et lyst og luftig soveværelse | et luftig antrekk 2 som minner om luft porøs: fromasjen var lett og luftig (mest fam.) lite vektig fantasifull: luftige planer, spekulasjoner avl. av luft el. fra ty.

luftighet
luftighet subst. -ense -het

luftkamp
luftkamp (mil.)

luftkastell
luftkastell (mest i pl.) bygge luftkasteller legge storslagne, men urealistiske planer

luftkjølt
luftkjølt som blir direkte avkjølt av en luftstrøm luftkjølt motor

luftkondisjonere
luftkondisjonere v. -te-ingrense luften (i en bygning) og regulere dens temperatur og fuktighetsgrad: bygningen bør luftkondisjoneres e. eng., jf. air conditioning

luftkorridor
luftkorridor påbudt trasé for luftfart over fremmed territorium: luftkorridorene fra Vest-Berlin til Vest-Tyskland 1945–89

luftlag
luftlag høyere, lavere luftlag

luftlinje
luftlinje korteste avstand (i rett linje): avstanden i luftlinje mellom to byer

luftmadrass
luftmadrass oppblåsbar madrass

luftmaske
luftmaske (i hekling) maske som lages ved at man trekker tråden gjennom en ferdig løkke

luftmasse
luftmasse fuktige luftmasser trenger inn over landet

luftmotstand
luftmotstand friksjonsmotstand mot gjenstand som beveger seg i luft

luftning
luftning subst. -en, -ersvak vind: en sval luftning gjorde varmen mindre trykkende vbsubst. til lufte

luftpost
luftpost post som sendes med fly: brevet skal sendes som luftpost

luftpute
luftpute 1 pute som blåses opp 2 luftlegeme som holder noe oppe bet. 2 e. eng. air cushion

luftputebåt
luftputebåt svevebåt

luftrenser
luftrenser kjemisk stoff som døyver vond lukt (f. eks. på toalett)

luftrett
luftrett rettsregler knyttet til luftfart

luftrom
luftrom 1 luftfylt (mellom)rom: mellom panelingene er det et luftrom på 10 cm 2 luftterritorium: luftrommet over Norge

luftrør
luftrør 1 (sj.) lufterør luftkanal 2 rør som leder luft mellom svelg og lunger

luftskip
luftskip sigarformet, motordrevet luftballong (særl. brukt i 1920–30-årene)

luftskipper
luftskipper fører av luftskip el. ballong

luftskyts
luftskyts luftvernskyts

luftslott
luftslott bygge luftslott (jf. luftkastell)

luftspeiling
luftspeiling bilde i luften av fjerntliggende sted, oppstått ved bøyning og refleksjon av lysstråler i grenseskiktet mellom luftlag av ulik tetthet hildring synsbedrag

luftsyk
luftsyk adj. kvalm, uvel under flyvning dannet e. sjøsyk

luftterritorium
luftterritorium luftområde over land- og sjøterritorium

lufttom
lufttom et lufttomt rom

lufttrafikk
lufttrafikk især om sivil rutetrafikk med fly og helikopter

lufttrykk
lufttrykk 1 det trykk atmosfæren utøver pga. sin vekt (målt i atmosfærer, bar el. pascal): et lufttrykk på 1000 millibar 2 trykk av sammenpresset luft: vinduene sprang i stykker pga. lufttrykket fra eksplosjonen

luftvei
luftvei 1 (i pl.) kanalsystemet mellom nesen/munnen og lungene: betennelse i luftveiene 2 troppene ble transportert luftveien ɔ:med fly | ta luftveien i stedet for å reise med tog

luftveisinfeksjon
luftveisinfeksjon bihulebetennelse er en luftveisinfeksjon

luftvern
luftvern artilleri e1. raketter til beskyttelse mot militært angrep fra luften

lugar
lugạr subst. -en, -er(i skip) mindre oppholdsrom, oftest med sengeplass sp., eg. sm. ord som lokale

luger
luger subst. -en, -eautomatpistol ty., e. konstruktørens navn

lugg
lugg subst. -en, -er1 pannehår: gutten hadde luggen helt nede i øynene | hesten ble leid etter luggen | han er lys i luggen ɔ:håret fare, komme i luggen på hverandre begynne å slåss 2 overflate på teppe hårside på (fiber)pels eg. 'noe løst nedhengende'

lugge
lugge v. -et-ingrykke i håret: au, du lugger meg! | saksen lugger henge igjen butte: skiene lugger | det lugger under skiene

lugger
lugger subst. -en, -ebåt med luggerseil eng.

luggerseil
luggerseil trapesformet råseil

lugn
lugn se logn

lugom
lugom, lugum |lug(g)-|adj. -t-mme, (dial.) 1 passende til et formål egnet 2 trivelig østlandsform av lagom dat. pl. av lag

luguber
lugụber adj. -t-bre, dyster uhyggelig tvilsom: et lugubert serveringssted ital. el. fr., lat.

lukansk
lukạnsk adj. -som angår evangelisten Lukas og Lukas' evangelium se -sk

luke
luke Ⅰ subst. -n, -r1 firkantet åpning (i vegg, gulv, tak o. l.) til å stenge: en luke for gjødselen i fjøsgulvet | (i ekspedisjonslokale, f. eks. postkontor) frimerker fås i luke 6 (om rommet innenfor luken) han sitter i luken og selger billetter åpning i skipsdekk over (laste)rom: skalke lukene se skalke (fam.) det ble luft i luka ɔ:liv, høy stemning 2 stengsel (lem, liten dør e. l.) til slik åpning: skyve luken for 3 mellomrom i rekke, geledd: parkere i en luke | to skritts luke (idr.) åpning, mellomrom mellom motspillere: spille ballen i lukene avstand: det oppstod en luke mellom ledertrioen og hovedfeltet | tette igjen luken besl. med lukke II

luke
luke Ⅱ v. -et-ingfjerne (ugress) ved å rykke (det vekk, opp): luke (vekk el. opp) ugress | luke i hagen rense for ugress: luke grønnsakbedet luke ut feil i et manuskript mnty. 'trekke, rykke'

lukeball
lukeball lukepasning

lukekarm
lukekarm karm omkring dekksluke

lukekolonne
lukekolonne (mil.) kolonne hvor soldaten har to skritts avstand til sidemannen til luke I 3

lukeparkere
lukeparkere parkere mellom to parkerte biler som står etter hverandre 1. ledd luke I 3

lukepasning
lukepasning (idr.) se luke I 3

lukkbar
lukkbar adj. -tsom kan lukkes se -bar

lukke
lukke Ⅰ subst. -t, -ravsperring avstengning: lyden t danner man ved å lage et lukke (for luftstrømmen) med tungen bak overtennene | sitte bak lås og lukke ɔ:i fengsel | gjemme noe bak, under lås og lukke ɔ:på et avlåst sted til lukke II

lukke
lukke Ⅱ v. -et -ingel. lukning(se også lukning)A (i alm. bruk) 1 ha igjen: lukke døren, vinduet, porten | lukke etter seg | lukke en bok | lukke øynene, munnen se også øye I A 1, munn A 2 slippe (inn el. ut) ved å (åpne og) lukke: lukke en inn, ut lukke et studium ɔ:innføre adgangsbegrensning – (refl.) fengselsporten lukket seg bak ham | blomstene lukker seg mot kveld | vannet lukket seg over den druknende 2 stenge: forretningen lukker kl. 17 | lukke for vanntilførselen (refl.) lukke seg inne, ute (også overf.): lukke seg inne i seg selv (litt.) hun lukket sitt hjerte for ham ɔ:ble, var avvisende 3 (i forb. med opp) lukke opp (åpne) et vindu | dørvakten lukket opp for ham B (i adjektivisk perf. pt.) kongen kjørte i lukket vogn pga. regnet | et lukket rørsystem | saken blir ført for lukkede dører ɔ:uten adgang for referenter og tilhørere | et lukket møte | forretningen holder lukket i dag | slottet er lukket (stengt) for publikum | et lukket land ɔ:som man ikke fritt kan reise inn i moderne poesi er et lukket land for de fleste ɔ:uforståelig | være (som) en lukket bok; | en lukket (innesluttet) natur | et lukket ansikt; | en lukket vokal ɔ:uttalt med trang munnstilling (f. eks. i, u) | en lukket stavelse ɔ:som ender på konsonant norr. lykja (u fra pret. og perf. pt.) og lúka

lukkelyd
lukkelyd p, t, k er lukkelyder (jf. lukke I)

lukker
lukker subst. -en, -e(på fotografiapparat) mekanisme som åpner og lukker for lyset avl. av lukke II

lukkethet
lukkethet subst. -en(mht. person) det å være lukket (innesluttet) se -het

lukkøye
lukkøye se Ole lukkøye

lukning
lukning subst. -en, -er1 det å lukke II: bankene har gjennomført lukning på lørdager 2 sted hvor noe lukkes lukkeinnretning: klær med lukning bak, med praktisk lukning vbsubst. til lukke II

lukningstid
lukningstid forretningens lukningstid

lukningsvedtekt
lukningsvedtekt (for butikker o. l.)

lukrativ
lukrativ adj. -tmeget lønnsom innbringende: en lukrativ geskjeft fr., lat. avl.; ○lukrere

lukrere
lukrẹre v. -te-ingtjene (grovt) 'sko seg': narkotikaagenter lukrerer på andres lidelser lat. avl. av lucrum fordel, gevinst

luksasjon
luksasjọn subst. -en, -erforskyvning av benendene i ledd: hofteleddsluksasjon lat. vbsubst.; ○luksere

luksere
luksẹre v. -te-ingvri av ledd lat.

luksuriøs
luksuriø̣s adj. -tluksuspreget: en luksuriøs hotellsuite | de lever luksuriøst fr. 'vellystig', lat. avl. av luxuria overdådighet, som igjen er avl. av luxus se luksus

luksus
luksus subst. -enoverdådighet forbruk ut over det rimelige og nødvendige: leve i luksus | vi har ikke råd til slik luksus | jeg unner meg den luksus å … lat. 'overdådighet'

luksusmenneske
luksusmenneske menneske som må omgi seg med luksus

luksusproblem
luksusproblem ubetydelighet som kan fremstilles som problem (fordi virkelige problemer ikke eksisterer)

luksusskatt
luksusskatt populærnavn på særavgift på 'luksusvare og -forbruk', f. eks. kosmetikk

lukt
lukt Ⅰ |lokt|subst. -en, -er1 (mest fam.) luktesans: syn, hørsel, lukt og smak 2 (den egenskap å utskille) flyktige stoffer som påvirker visse organer i nesen: god, vond, sterk, svak lukt | kjenne lukten av noe | kjenne noe på lukten sen norr. lukt, mnty., sm. ord som loft og, luft; eg. 'luftstrøm'

lukt
lukt Ⅱ |lukt|adv. (fam.) direkte rett like: det går lukt i fordervelsen slik han turer frem | like lukt utfor visstn. perf. pt. av lukke II

lukte
lukte v. -et-ing1 gi fra seg lukt: salmiakk lukter sterkt | det luktet jul i huset | det lukter svidd (se også svi II 1) | det lukter (stinker) av fisken (fisken lukter) penger lukter ikke ɔ:røper ikke hvordan de er blitt tjent | det lukter av denne saken ɔ:det er noe uhederlig ved den 2 kjenne lukt: jeg lukter nykokt kaffe | lukte på en blomst lukte lunten ane uråd, få teften av noe farlig som er i gjære | stikke fingeren i jorden og lukte hvor man er se finger B 2 (fam.) jeg kunne vel ikke lukte (meg til) det ɔ:gjette det (fam.) det var tydelig at han hadde luktet på flasken (korken) ɔ:hadde drukket alkohol | i ungdommen luktet jeg litt på teologien ɔ:studerte jeg så vidt teologi avl. av lukt I

lukteflaske
lukteflaske liten flaske med velluktende (og oppkvikkende) væske

luktende
luktende folk. luktendessubst. et (fam.) parfyme: ta på seg luktende

luktesalt
luktesalt velluktende salt

luktesans
luktesans evne til å oppfatte lukt

luktevann
luktevann (fam.) parfyme

luktfjerner
luktfjerner subst. -en, -eapparat el. (kjemisk) middel til å fjerne vond lukt deodorant

luktfri
luktfri luktfrie gasser | et tilsetningsmiddel som er smak- og luktfritt

luktsvak
luktsvak luktsvak maling

lukullisk
lukụllisk adj. -overdådig: et lukullisk måltid e. den romerske rikmann Lucullus, se -isk

lulle
lulle v. -et-ing(vugge og) nynne for å få et barn til å sove: lulle noen i søvn lulle seg inn i dagdrømmer, falske forhåpninger lydord

lumbago
lumbạgo subst. -ensterke smerter i korsryggen, ofte pga. slitasjeforandringer i hvirvelsøylen hekseskudd lat. avl. av lumbus hofte

lumbal
lumbạl adj. -tsom angår hoftene nylat.

lumbalpunksjon
lumbạlpunksjon d. s. s. spinalpunksjon

lumbalvirvel
lumbạlvirvel d. s. s. bukvirvel

lumberjakke
lumberjakke |lømber-|skjortelignende jakke av grovt, storrutet ullstoff med påsydde lommer eng. lumber jacket tømmermannsjakke

lumen
lumen subst. en, -(symbol lm) enhet for lysstrøm (lysfluks) (lysmengde pr. tidsenhet) lat. 'lys'

luminans
luminạns subst. -enlysstyrke som en lyskilde utsender pr. flateenhet (målt i candela pr. m²) lystetthet til lumen

luminescens
luminescens |-sẹns|subst. -en, -er(fellesbetegnelse for fluorescens og fosforescens) lysutsendelse som ikke skyldes varmestråling dannet til lumen

lummer
lummer adj. -tlumre, trykkende varm og fuktig: været er lummert | det er lummert (i været) | en lummer sommerdag kvalm(ende) trykkende ufrisk: en lummer atmosfære i familien | en lummer roman, beskrivelse ɔ:med usunne erotiske hentydninger sideform til dial. lum litt varm, lun

lummerhet
lummerhet subst. -ense -het

lump
lump subst. -en, -eravsaget stokkende kubbe norr. lumpr, visstn. mnty., nederl.

lumpe
lumpe v. -et-inghugge råttent stykke av stokk

lumpen
lumpen adj. -t-pne, 1 lett sjofel: han er lumpen | en lumpen oppførsel | det var lumpent gjort 2 ynkelig stakkars: man gjør seg ikke til kjeltring for lumpne 100 kroner ty. avl. av Lump klodrian

lumpenhet
lumpenhet subst. -ense -het

lums
lums subst. -en(mest dial.) fin leirjord: blålums besl. med lump, jf. sv. luns

lumsk
lumsk adj. -tfarlig (uten å bære preg av det): gjørmehull kan være lumske | en lumsk person, hund; som er farlig og som kommer (el. merkes) brått skummel: et lumskt overfall | en lumsk felle | kreft er en lumsk sykdom | en lumsk (ubestemt, hemmelig) mistanke norr. lymskr

lumske
lumske v. -et-ing(arkais.) lure være lumsk: gå og lumske med intrigeplaner

lumskelig
lumskelig adv. (litt., arkais.) på en lumsk måte: denne tidligere vennen, som lumskelig hadde gått bak hans rygg se -lig

lumskeri
lumskerịsubst. -et, -erlumske planer o. l. se -eri

lumskhet
lumskhet subst. -ense -het

lun
lun adj. -t1 behagelig varm uten trekk: vi fant et lunt sted å spise nisten på | huset ligger lunt til | lune havner, plagg, sommerkvelder | holde seg i sitt lune rede | sitte lunt og godt, lunt og koselig i peiskroken –(om mat) temperert noe varm: lun leverpostei lune farger 2 om person, ytring, jf. lognstillferdig hyggelig: en lun og godslig kar | han mottok oss på sin lune måte | en lun bemerkning | et lunt smil, vesen norr. lygn

luna
luna subst. månen (især i forb.): fru Luna lat. Luna romersk månegudinne

lunar
lunạr -t, lunạriskadj. -som angår månen måne- se -isk

lunatisk
lunạtisk adj. -månesyk

lunch
lunch, lunch-se lunsj(-)

lund
lund subst. -en, -er(område med) flere el. færre (løv)trær: fuglene i lunden norr. lundr

lunde
lunde |-nd-|subst. -n, -ralkefuglen Fratercula arctica norr. lundi

lundehund
lundehund norsk spisshund som ligner buhunden, oppr. brukt til lundefangst

lune
lune Ⅰ subst. -t, -r1 sinnsstemning humør: være i godt, dårlig lune 2 innfall nykke: et av sjefens mange luner 3 vidd godmodig humor: fortelle noe med lune | det danske lune nty. lun(e) omskiftelig sinn

lune
lune Ⅱ v. -et-ing1 gi ly, varme: åskammen luner godt mot nordavinden | det luner med et ullteppe bak ryggen 2 gjøre lun: lune multene før de serveres sammen med iskrem avl. av lun

lunefull
lunefull full av lune I 2 uberegnelig nykket: aprilværet er lunefullt | en lunefull person

lunet
lunet, luneteadj. -etelunefull: i dag er sjefen sur og lunet(e) | en lunet(e) hest

lunge
lunge subst. -n, -r1 åndedrettsorgan for pusting i luft, bestående av to sekker i brysthulen: ha gode, svake lunger | fjerne den ene lungen | hvalen puster med lunger | fylle luft i lungene | rope, synge av sine lungers fulle kraft (åpent) område hvor man får lys og (frisk) luft: parkene er byens lunger 2 (hist.) jernlunge: pasienten ble lagt i lunge norr. n. pl. lungu

lungeblære
lungeblære mikroskopisk utposning i lungen, hvor blodet opptar oksygen og avgir karbondioksid

lungeemfysem
lungeemfysem utspiling av lungene, med nedsatt elastisitet i vevet

lungefisk
lungefisk benfisk i underklassen Dipnoi, som ånder både med gjeller og lunge

lungemos
lungemos rett av finhakket innmat kokt i kjøttkraft

lungesnegl
lungesnegl snegl i gruppen Pulmonata, hvor kappehulen er luftfylt og fungerer som lunge

lungespiss
lungespiss øverste ende av lunge

lungesprengning
lungesprengning dykkere får lungesprengning av trykkforandring hvis de stiger for raskt opp til overflaten

lunk
lunk subst. -en1 mild (svak) varme: det var en liten lunk i ovnen, i hytta 2 liten oppvarming: gi kaffekjelen en lunk til lunke I

lunke
lunke Ⅰ v. -et-ing1 gjøre lunken, varm: lunke på kaffen 2 gi mild (svak) varme: ovnen lunker litt visstn. besl. med lummer

lunke
lunke Ⅱ v. -et-ing(fam.) gå bedagelig: han kom lunkende nedover veien besl. med sv. linka halte litt, lat. languere være matt

lunken
lunken adj. -t-kne, svakt varm halvvarm: blusen vaskes i lunkent vann likegyldig uten glød: en lunken kristen | forslaget fikk en lunken mottagelse avl. av lunke I

lunkenhet
lunkenhet subst. -enisær: likegyldighet; manglende glød se -het

lunkne
lunkne v. -et-ingbli lunken: entusiasmen lunknet

lunn
lunn subst. -en, -er1 rund stokk til underlag når båt e. l. skal flyttes 2 (dial.) gulvbjelke stokk til underlag i (ved)stabel 3 (i pl.) lunnende: lut og lunner norr. hlunnr

lunne
lunne Ⅱ v. -et-ingsamle og legge tømmer i lunne

lunne
lunne Ⅰ subst. -n, -r1 stabel, haug av tømmer 2 lunn (2) til lunn

lunnende
lunnende, lunnenderpl. (hist.) rettigheter, herligheter som tilligger en eiendom: luter og lunnende(r) norr. hlunnendi, av lunn 3

lunsj
lunsj subst. -en, -er1 måltid (i spisepause) omtrent midt på dagen: spise lunsj | hun er (ute) til lunsj ɔ:ute for å spise formiddagsmat (om større festmåltid) regjeringen gav en lunsj for sin utenlandske gjest 2 (mest fam.) lunsjpause: ha lunsj | jeg stikker ut en tur i lunsjen eng. lunch

lunsje
lunsje v. -et-ingspise lunsj

lunsjmøte
lunsjmøte arbeidsmøte hvor det inngår lunsj arbeidslunsj

lunsjrett
lunsjrett varmrett servert på én tallerken

lunte
lunte Ⅰ subst. -n, -rbrennbar ledning til å tenne sprengladning med: tenne (på) en lunte lukte lunten ane uråd, få teften av noe farlig som er i gjære (eg. 'kjenne lukten av brennende lunte') (fam.) ha lang lunte være sen i oppfattelsen mnty.

lunte
lunte Ⅱ v. -et-ingsmåtrave: hesten luntet av sted gå langsomt og makelig slentre: han gikk og luntet gatelangs jf. nty. lunderen fordrive tiden

lupe
lupe |lup(p)e|subst. -n, -rforstørrelsesglass: granske med lupe (om kritisk undersøkelse) lete med lupe etter feil og mangler | stille noe under lupen fr. loupe, uviss oppr.

lupin
lupịn subst. -en, -ererteblomstret plante i slekten Lupinus lat.

lur
lur Ⅳ adj. -t1 som har baktanker, bruker noe ufine midler og ikke er til å stole på slu: pass deg for ham – han kan være lur | en lur rev 2 (mest fam.) oppfinnsom oppvakt ikke dum: du var lur som fant på det snedig uttenkt: det var lurt | et lurt gjemmested | en lur plan avl. av lure I

lur
lur Ⅰ subst. -en, -erblåseinstrument med form som et langt, konisk rør: blåse på (i) lur | neverlur se stridslurnorr. lúðr

lur
lur Ⅱ subst. -en, -erkort, lett søvn: få seg, ta seg en lur visstn. sm. ord som lur III

lur
lur Ⅲ subst.; (jf. lure I 1)stå, ligge, sitte på lur | ha noe (stående) på lur ɔ:i reserve avl. av lure I

lurblåser
lurblåser til lur I

lurblåst
lurblåst det å blåse på lur

lure
lure Ⅰ v. -te-ing1 ligge i bakhold: stå og lure på noen | katten lå og lurte på musen | døden lurer overalt | løperen lå og lurte midt i feltet ɔ:ventet på anledning til å rykke, spurte | et lurende blikk 2 narre snyte: lure penger fra en | du lurer ikke meg! | han lurte meg for 50 kroner | lure noen opp i stry | (overgang til bet. 3) han lurte tre forsvarsspillere og scoret fra kort hold 3 (gjøre noe ved å) bruke list: lure medisinen i barnet | de lurte hemmeligheten ut av ham | gutten lurte med seg en sjokolade | lure unna noen småpenger (refl.) bevege ubemerket snike: lure seg ut | lure seg inn på en | lure seg unna arbeidet 4 (fam.) spekulere: jeg lurer på om det lar seg gjøre | man kan sannelig begynne å lure | han lurer på å kjøpe seg bil mnty., eg. 'knipe sammen øynene'

lure
lure Ⅱ v. -et-ing(mest fam.) døse ta en lur: jeg legger meg nedpå og lurer litt avl. av lur II

lureløp
lureløp (idr.) løp med taktisk lureri

luremelding
luremelding (kortsp.) jf. lurpasse

lurendreier
lurendreier subst. -en, -eunderfundig, listig person nty. 'bedrager' el. nederl. 'smugler', assosiert med lure I

lureri
lureri subst. -et, -erunderfundighet list fanteri: her er det noe lureri med i spillet | prøv ikke på noe lureri! avl. av lure I,, se -eri

lureteppe
lureteppe til lure II

lurifaks
lurifaks subst. -en, -er(fam.) skøyer luring e. nty. lurfix

luring
luring subst. -en, -erlur person lurendreier se -ing 2

lurk
lurk subst. -en, -er(mest dial.) tykk og knudret stokk tung gjenstand: en diger lurk av en slede norr. lurkr

lurke
lurke v. -et-ingbanke jule

lurpasse
lurpasse (kortsp.) melde pass tross gode kort, for å lure motparten

lurv
lurv subst. -en, -er1 hårtjafs 2 uflidd, lurvet (manns)person: han er en ordentlig lurv jf. lurveleven, visstn. besl. med dial.larv stakkar, stymper

lurve
lurve Ⅰ -n el.subst. lurva, -rlurvet kvinne

lurve
lurve Ⅱ v. -et-inggjøre lurvet: lurve seg til

lurvegran
lurvegran jf. lurvet(e)

lurveleven
lurveleven (fam.) voldsomt spetakkel: det ble et lurveleven 1. ledd lurve I i dial. bet. 'fille'

lurvet
lurvet, lurveteadj. -ete1 bustete fillete uflidd: se lurvet(e) ut i klærne, på håret 2 simpel nedrig uhederlig: en lurvet(e) fremgangsmåte, forretningsvirksomhet | hans fine fasade dekker en temmelig lurvet(e) moral avl. av lurv el. lurve I i dial. bet. 'fille'

lurvethet
lurvethet subst. -ense -het

lus
lus subst. -en, -1 vingeløst, lite snylteinsekt i ordenen Anoplura: lopper og lus | få, ha lus (på seg) | fugler er ofte befengt med lus (i sms.) hode-, kropps-, flatlus o. fl., jf. bladlus det går som (en) lus på en tjærekost ɔ:ynkelig sakte | ha lus i maven være oppspilt, nervøs før opptreden, eksamen o. l. | være som en lus mellom to negler ɔ:i en meget vanskelig situasjon jeg syntes jeg hørte en lus hoste (sagt til en man vil vise ikke er meningsberettiget) | kjenne sine lus, kjenne lusa på gangen kjenne sine folk, sine pappenheimere 2 ynkelig el. gjerrig person (jf. lusen): (føle seg som) en sulten, fattig lus | en gjerrig lus | han er en lus ɔ:en gnier 3 (i lusekofte) enkeltmaske av annen farge enn bunnfargen 4 håret frø i nype 5 trestykke som settes i for å fylle en åpning (f. eks. bak list ved vekselpanel) 6 (e. eng. bug) feil i dataprogram norr. lús

luse
luse subst. -et, -ing(se også lusing)1 lyske avluse 2 være gjerrig, knuslet: luse med betalingen en skihopper som luser ɔ:som er altfor forsiktig 3 sette i lus 5

lusefart
lusefart (fam.) svært el. altfor langsom fart

lusegress
lusegress planten Huperzia selago i kråkefotfamilien

lusekam
lusekam kam (med svært tettsittende tinder) til å kjemme ut lus med

lusekjøre
lusekjøre (fam.) kjøre (bil) altfor langsomt og engstelig

luseknekker
luseknekker (fam.) gjerrig person e. nty.

lusekofte
lusekofte strikket (ull)kofte med mønster (av lus 3)