lodde
lodde Ⅲ v. -et-ing(se også lodding)1 måle (dybde) med lodd lodde dybden i noe forstå helt og fullt | lodde stemningen 2 undersøke om bygningsdel er vertikal: lodde en mur 3 forbinde metallstykker, tette metall med flytende metall: lodde fast hanken på en tinnvase | lodde en kjele mnty. loden, jf. lodd III

lodde
lodde Ⅰ subst. -n, -rden arktiske laksefisken Mallotus villosus eg. 'den lodne' pga. hanfiskens lodne skjellbånd

lodde
lodde Ⅱ v. -et-inggjøre til gjenstand for loddtrekning: lodde ut en kake, en bil avl. av lodd II

loddebolt
loddebolt redskap til bruk ved lodding (av metaller)

loddefiske
loddefiske til lodde I

loddelampe
loddelampe blåselampe som sender ut en liten, kraftig flamme

loddemetall
loddemetall metall til å lodde med

lodden
lodden adj. -tlodne, 1 tett bevokst el. besatt med hår el. ull: en lodden angorakatt | et loddent ullteppe (fam.) vende den lodne siden ut være, opptre ubehagelig 2 (fam.) dyrisk plump: den lodne uforstand lumsk skummel: lodne affærer eg. perf. pt. av et vb. med bet. 'vokse'

loddenhet
loddenhet subst. -ense -het

loddepasta
loddepasta rensende pasta til flater som skal loddes

lodderogn
lodderogn rogn av lodde I

loddetinn
loddetinn tinnlegering brukt som loddemetall

loddetorsk
loddetorsk torsk som går etter lodde (I)

lodding
lodding subst. -en, -er1 det å lodde 2 sted hvor noe er loddet: takrennen er gått opp i loddingen vbsubst. til lodde III

loddkast
loddkast det å kaste lodd III 1 for å måle sjødybde

loddline
loddline line som lodd III 1 henger i loddsnor

loddlinje
loddlinje loddrett linje (dvs. tyngdekraftens retning) gjennom et punkt

loddrett
loddrett 1 av retning som den en fritthengende loddsnor inntar (t. forskj. fra vannrett II): flyet steg nesten loddrett | et loddrett stup (i kryssord) 4 loddrett 2 (mat.) vinkelrett 3 (mest fam.) direkte absolutt: loddrett avskrift | det er loddrett løgn | dumme seg loddrett ut

loddseddel
loddseddel til lodd II

loddskudd
loddskudd enkeltmåling av sjødybde med (ekko)lodd

loddsnor
loddsnor snor som lodd III 1 henger i

loddtager
loddtager subst. -en, -eperson som tar lodd

loddtrekning
loddtrekning det å trekke lodd (jf. lodd II 1) seieren, valget ble avgjort ved loddtrekning

loden
loden |låden|subst. en tykt ullstoff (kardegarnsstoff) brukt til yttertøy ty.; besl. med lodden

lodje
lodje subst. -n, -rrussisk elve- el. kystfartøy russ.

lodnebregne
lodnebregne liten lodden bregne i slekten Woodsia

lodnegress
lodnegress gress i slekten Holcus

loe
loe v. -et-ingavgi lo: ullteppet loer avl. av lo I

loet
loet, loeteadj. -eteet loet(e) gulvteppe avl. av lo II

lofamilien
lofamilien fuglefamilien Charadriidae, i ordenen vade-, måke- og alkefugler eldre navn: brokkfugl

loff
loff subst. -en, -erbrød av fint hvetemel (ofte i sms.) pariser-, hvete-, form-, rund-, spiralloff o. fl. eng. loaf, sm. ord som leiv

loffe
loffe Ⅰ v. -et-ingsvinge seilfartøy nærmere opp mot vinden eng., besl. med lo III

loffe
loffe Ⅱ v. -et-ing(fam.) reke omkring som landstryker, dagdriver amer.-eng.

loffen
loffen subst. best. form sg. (fam., bare i uttr.) gå på loffen loffe II

loffer
loffer subst. -en, -e(fam.) dagdriver vagabond avl. av loffe II

lofotfiske
lofotfiske fiske etter torsk i Lofoten (fra januar til april)

lofotværing
lofotværing subst. -en, -erse -væring

loft
loft subst. -et, -1 (uinnredet) rom like under hustaket: ha noe stående på loftet (ofte i sms.) mørke-, høy-, tørke o. fl. 2 tak i rom: det er høyt, lavt under loftet 3 toetasjes gårdsbygning med svalgang foran el. rundt øverste etasje, især brukt til forråds- og sovehus: et gammelt loftet fra Telemark norr. lopt luft, loft

loftsrydding
loftsrydding (fam.) (større) opprydding: det trengs en loftsrydding i partiets slagordarsenaler

log
log |lågg|logaritme jf. lg, ln

loganbær
loganbær |låugen-|krysningsprodukt av bringebær og amer. bjørnebær (Rubus loganobaccus) e. amerikaneren J. H. Logan 1841–1928

logaritme
logarịtme subst. -n, -rden potens som et visst tall (vanligvis 10) må opphøyes i for å gi et bestemt tall: logaritmen til 1000 er 3 jf. briggsk, naturligdannet i 1614 av skotten Napier av gr. logos og arithmos tall, eg. 'forholdstall'

logaritmisk
logarịtmisk adj. -som angår logaritmer: logaritmisk funksjon | logaritmisk skala skala hvor tallenes logaritmer er avsatt lineært (som på regnestav) se -isk

logg
logg subst. -en, -er1 apparat til måling av skips hastighet: lese av, ta loggen 2 loggbok el. lignende journal eng., eg. 'trekloss', idet man regnet ut skipets hastighet etter den tid det brukte til å passere en trekloss som ble kastet ut fra baugen

loggbok
loggbok skipsdagbok (især i Sjøforsvaret) til logg

logge
logge v. -et-ing1 måle et skips fart ved hjelp av logg 2 føre inn i loggbok el. annen journal 3 (i IT) koble: logge seg inn, ut avl. av logg

loggia
loggia |lådsja|subst. -en, -eraltan med tak på søyler rom hvor ytterveggen er erstattet med søyler ital., sm. ord som losje

logiker
logiker subst. -en, -e1 vitenskapsmann med logikk som fag 2 person med utpreget logisk sans til logikk

logikk
logịkk subst. -en1 læren om tenkningens prinsipper og regler: studere logikk | anvendt, matematisk, filosofisk logikk 2 klar, følgeriktig tankegang: det er logikk i det han sier | en total mangel på logikk 3 indre konsekvens: begivenhetenes egen logikk 4 'hjerne' i maskin: sette inn ny logikk gr. logike, f. av logikos, avl. av logos

logisisme
logisịsme subst. -n1 overbetoning av det logiske 2 logisme 2 se -isme

logisitet
logisitẹt subst. -en1 det å være logisk 2 logisk forhold

logisk
logisk adj. -1 som angår logikken: han måtte gjøre noen logiske krumspring i debatten 2 i samsvar med logikken: en klar logisk tankegang | tenke logisk | trekke en logisk slutning | det er da logisk! ɔ:innlysende, selvsagt e. gr. logikos, jf. logikk;, se -isk

logisme
logịsme subst. -n1 fornuftsslutning 2 retning som hevder logikkens selvstendighet overfor psykologien 3 den oppfatning at tilværelsen er logisk ordnet se -isme

logistiker
logịstiker subst. -en, -eperson som arbeider med logistikk

logistikk
logistịkk subst. -en1 moderne formal (matematisk) logikk 2 beregning og organisering av militær forsynings-, transporttjeneste o. l. beregning og organisering av 'materialflyten' gjennom en produksjonsbedrift (fra råvareleverandøren til kjøperen av det ferdige produkt) materialadministrasjon gr. logistike (tekhne) 'regnekunst'

logistisk
logịstisk adj. -se -isk

logjerrig
logjerrig (om seilfartøy) tilbøyelig til å søke opp mot vinden e. nederl.

logn
logn, lugnadj. -t(mest dial.) rolig lun 2: en logn og hyggelig kar (sv.) ta det lugnt norr. lygn, sv. lugn

logne
logne, lugnev. -et-ing(refl., mest dial.) roe: han, været lognet seg

logo
logo subst. -en, -erfirma- el. varemerke i spesiell grafisk utformning eng., forkortet form av logotype spesielt utformet navnetrekk; 1. ledd gr. logos

logogriff
logogrịff subst. -en, -eren art bokstav/tall-gåte nylat., av gr. logos og griphos fiskegarn, gåte

logopati
logopatịsubst. -enmanglende taleevne talefeil (f. eks. lesping, stamming, afasi) av gr. logos og pathos lidelse

logopatisk
logopạtisk adj. -se -isk

logoped
logopẹd subst. -en, -ertalelærer talepedagog

logopedi
logopedịsubst. -entalepedagogikk 2. ledd av. gr. paideia opplæring

logopedisk
logopẹdisk adj. -se -isk

logos
logos |låggås|subst. en 1 (i gr. filos.) ord tale mening fornuft beregning m. m. 2 (i kristen tenkning) Guds ord (legemliggjort i Kristus) gr.

logotyp
logotỵp subst. -en, -erlogo

logre
logre v. -et-ing(om hund) bevege halen frem og tilbake (for å vise glede, innynde seg e. l.) smiske og logre for sjefen, makthaverne avl. av norr. loka la falle og henge slapt ned

lojal
lojạl adj. -t1 trofast overfor sitt parti, sin gruppe e. l. som er til å stole på: en lojal medarbeider 2 lovlydig som bøyer seg for flertallets, makthavernes vilje: lojale borgere undersåttlig trofast: en lojal offiser fr., sm. ord som legal

lojalitet
lojalitẹt subst. -enen usvikelig lojalitet fr. avl.; ○lojal

lok
lok Ⅰ |låk|subst. -en, -erliten bregne i slekten Cystopteris besl. med lokk I, løk I

lok
lok Ⅱ |lokk|subst. -et, -lokomotiv

lokal
lokạl adj. -t1 begrenset til (å gjelde) et bestemt sted (ofte t. forskj. fra regional, sentral II): lokal bedøvelse | lokale regnbyger | på det lokale plan | en underholdningsaften basert på lokale krefter (substantivert) ta lokalen ɔ:lokalbåten, lokaltoget 2 stedlig: de lokale forhold lat. avl. av locus sted

lokalavis
lokạlavis avis som bringer (nesten) bare lokalt stoff Hallingdølen er lokalavis for Hallingdal

lokalbane
lokạlbane jernbane for nærtrafikk; bane for lokaltog

lokalbedøve
lokạlbedøve -elsese lokal 1

lokalbåt
lokạlbåt kombinert passasjer- og godsbåt i lokaltrafikk

lokaldemokrati
lokạldemokrati nærdemokrati demokrati i hverdagen

lokale
lokạle subst. -t, -r(større) rom brukt til lager, kontor, butikk, ved møter, foredrag o. l.: forretningen har åpnet i nyoppussede lokaler | et offentlig lokale | dans på lokalet fr. substantivering; ○lokal

lokalfarge
lokạlfarge 1 (i malerkunst) den enkelte gjenstands farge(r) gjengitt uten hensyn til de forandringer som skygger, reflekser og lysforhold medfører 2 lokalkoloritt

lokalforsvar
lokạlforsvar 1 forsvar av begrensede områder 2 styrker som utfører slikt forsvar

lokalinteresse
lokạlinteresse snevre lokalinteresser må ikke få dominere i en sak som angår hele landet

lokalisasjon
lokalisasjọn subst. -en, -erlokalisering vbsubst. til lokalisere

lokalisere
lokalisẹre v. -te-ingfinne, utpeke stedet for: froskemenn har lokalisert vraket (mest i pass.) de steder hvor industribedrifter er lokalisert ɔ:befinner seg, er plassert fr. avl.; ○lokal

lokalitet
lokalitẹt subst. -en, -er1 (i pl.) (forholdene på et) sted: studere lokalitetene lokaler: ta i bruk nye, hensiktsmessige lokaliteter 2 (i sg. mest fag.) sted av en viss beskaffenhet: en geologisk lokalitet ty., fr. avl; ○lokal

lokalkjent
lokalkjent være lokalkjent på et sted | tyvene har vært lokalkjent

lokalkoloritt
lokạlkoloritt (i litteratur) (fremstilling av) de forhold som særpreger et bestemt sted (sjeldnere en bestemt tid)

lokalkringkasting
lokạlkringkasting kringkasting for et mindre område

lokalleie
lokạlleie (betaling for) leie av lokale

lokalmiljø
lokạlmiljø (miljø i) lokalsamfunn nærmiljø

lokalpatriot
lokạlpatriot person som er svært interessert i og (altfor) stolt av sitt hjemsted

lokalplan
lokạlplan subst. -etpå lokalplanet (t. forskj. fra riksplanet, fylkesplanet o. l.) jf. lokal 1

lokalpolitikk
lokạlpolitikk politikk på kommunenivå el. lavere

lokalsamfunn
lokạlsamfunn samfunn man føler seg knyttet til i det daglige (f. eks. mindre kommune, velområde, bydel, boligstrøk, grend, ofte mots. storsamfunn)

lokalsamtale
lokạlsamtale (i telefon)

lokaltog
lokạltog tog som går i nærtrafikk (t. forskj. fra fjerntog)

lokaltrafikk
lokạltrafikk trafikk innenfor et mindre område

lokasjon
lokasjọn subst. -en; -ersted (hvor noe er plassert el. hvor en virksomhet foregår) eng. location

lokativ
lokativ subst. -en, -erkasus som betegner det sted hvor verbalhandlingen foregår avl. av lat. locus sted

lokativisk
lokativisk adj. -se -isk

lokk
lokk Ⅰ subst. -en, -erhår som faller i bukt og krøll: et hode fullt av gullgule lokker norr. lokkr

lokk
lokk Ⅱ subst. -en, -ersang, lurmelodi som man lokker på buskap med fugls lokketone avl. av lokke II

lokk
lokk Ⅲ subst. -et, -del som dekker åpning i el. lukker en beholder: lokket på en kasserolle, koffert jf. topplokktak over utendørsareal: det ble bygget et lokk over torvet regjeringen la lokk på saken ɔ:gav ingen opplysninger om den, holdt den hemmelig | lette på lokket røpe litt av en hemmelighet norr. lok

lokkbeitel
lokkbeitel subst. -en, -tlerlokkmeisel 2. ledd mnty.

lokke
lokke Ⅰ v. -et-ing(refl.) håret lokket seg nedover skuldrene hennes avl. av lokk I

lokke
lokke Ⅲ v. -et-ing(fag.) lage huller i: lokke en skipsplate ty. avl. av Loch hull

lokke
lokke Ⅱ v. -et-ing1 kalle til seg (til dels i form av sang el. melodiske rop, jf. lokk II): lokke på katten, buskapen 2 friste overtale forlede: de lokket hunden til seg med et stort kjøttben | han ble lokket ut på galeien | jeg lot meg ikke lokke | lokke skjønne toner ut av et instrument | de lokket hemmeligheten ut av ham | et lokkende tilbud norr. lokka

lokkedue
lokkedue person som brukes til å lokke noen i en felle til lokke II, eg. om (kunstig el. opptrenet) due som skal lokke til seg andre duer

lokkefat
lokkefat stentøys- el. porselensfat med lokk

lokkemat
lokkemat legge ut lokkemat til reven | hans fagre løfter var bare lokkemat for å få meg til å ta stillingen

lokker
lokker adj. -tlokre, løs smuldrende ty.

lokket
lokket, lokketeadj. -etefullt av lokker: et lokket(e) hode avl. av lokk I

lokketone
lokketone dyrs lyd til å lokke med: fuglens lokketone

lokkmeisel
lokkmeisel meisel til å slå huller med tapphullsjern til lokke III

lokomobil
lokomobịl subst. -en, -er(hist.) flyttbar dampkraftmaskin, særl. anvendt i landbruket av lat. locus sted, og mobilis bevegelig

lokomotiv
lokomotịv subst. -et, -ertrekkvogn på jernbane (jf. motorvogn): et elektrisk lokomotiv | (i sms.) damp-, diesellokomotiv drivkraft: Tyskland er lokomotivet i Europas økonomi eng. locomotive (engine) (maskin) som beveger (seg) fra stedet

lokum
lokum subst. -et, -er(fam.) privet lat., akk. av locus sted

LOL
LOL interj. brukt i nettsamtale for å gjøre oppmerksom på el. understreke en morsomhet eng.; fork. for Laughing Out Loud sterkt latterutbrudd

lom
lom Ⅱ |lomm|subst. -mmen, -mmerden del av åre som ligger innenfor bærepunktet norr. hlummr

lom
lom Ⅰ |lomm|subst. -mmen, -mmersvømmefugl i slekten Gavia norr. lómr

lombard
lombạrd subst. -en, -erperson fra Lombardia (Nord-Italia), som i slutten av middelalderen var Europas økonomiske sentrum

lombardere
lombardẹre subst. -te, -ingoppta lombardlån

lombardisk
lombạrdisk adj. -som angår Lombardia se -isk

lombardlån
lombạrdlån lån mot håndpant

lomme
lomme |-o-|subst. -n, -rA (i alm. bruk) 1 rom i form av pose (sydd) på klesplagg e. l.: en skjorte med lomme | en lomme med glidelås | dokumentmappen har en ekstra lomme | jeg kjenner terrenget som min egen lomme ɔ:ut og inn (ofte i sms.) bukselomme, kåpelomme, innerlomme busslomme 2 hulrom: boremannskapet støtte på en lomme med store mengder olje | lommer i tannkjøttet område som på en el. annen måte skiller seg ut fra omgivelsene (og som ofte er avstengt el. ender blindt) B (med prep.) 1 av betale noe av sin egen lomme ɔ:bære utgiftene selv 2 i gå med hendene i lommen | kassereren stakk pengene i (sin) egen lomme ɔ:beholdt dem selv | han har nok måttet gripe dypt i lommen ɔ:betale svært mye | han har hele staben i lommen ɔ:under sin innflytelse 3 på (fam.) ha en flaske (brennevin) på lommen uviss oppr.

lommeapotek
lommeapotek liten eske med medisiner og forbindingssaker

lommebok
lommebok mappe i lommeformat, med rom til penger og papirer: en fet, tykk, velspekket lommebok

lommeformat
lommeformat en bok i lommeformat lite format: en TV-operette i lommeformat

lommekalkulator
lommekalkulator regnemaskin i lommeformat

lommekjent
lommekjent adj. kjent som i sin egen lomme

lommelerke
lommelerke liten, flat (brennevins)flaske 2. ledd lerke II

lommepenger
lommepenger penger til forskjellige (tilfeldige, små)utgifter: han fikk 150 kroner uken i lommepenger av foreldrene

lommeregner
lommeregner lommekalkulator

lommerusk
lommerusk rusk som samler seg i lommer (fam.) småpenger: 10 000 er bare lommerusk for ham

lommeslagskip
lommeslagskip lett slagskip (især om tysk slagskip etter første verdenskrig)

lompe
lompe -n el.subst. lompa, -rflatt, mykt bakverk av mel og poteter: pølse med lompe avl. av dial. lump kloss, kubbe; muligens nty.

lomre
lomre -n el.subst. lomra, -rflyndrefisken Microstomus kitt bergflyndre muligens besl. med dial. lumre vakle

lomvi
lomvi |-o-|subst. -en, -eralkefugl i slekten Uria uviss oppr.

lomvær
lomvær |låmm-|subst. -en, -erperson fra Lom se -vær

lon
lon -en el.subst. -a, -er(mest dial.) dyp, stille del av elv el. bekk høl norr. lón, besl. med lun

londoner
londoner subst. -en, -einnbygger av London

londonsk
londonsk adj. -se -sk

longdrink
longdrink subst. -en, -er(især alkoholholdig) blandingsdrikk som nytes over lang tid eng. 'lang(varig) drikk'

longe
longe |långsje|subst. -n, -r(fag.) line som hest ledes i fr., eg. f. til lat. longus lang

longefører
longefører person som fører hest i longe

longere
longẹre |-sj-|v. -te-ing(fag.) (ved mosjonering el. dressering) holde hesten i sirkelbevegelse med longe

longitude
longitụde subst. -ngeografisk lengde lengdegrad lat.

longitudinal
longitudinạl adj. -tsom går på langs, i lengderetningen (mots. transversal II): longitudinale svingninger, bølger svingninger, bølger i forplantningsretningen avl. av lat. longitudo lengde

longplaying-plate
longplaying-plate |långpleiing-|(fork. LP(-plate)) langspillplate 1. ledd eng. 'lengespillende'

longs
longs subst. -en, -langt underbukseplagg strømpebukse for damer eng.

long ton
long ton se ton

longør
longør Ⅰ |långsjø̣r|subst. -en, -er(fag.) person som longerer longefører fr. avl.; ○longere

longør
longø̣r Ⅱ |långgø̣r|subst. -en, -erkjedelig og langtekkelig parti av musikkstykke, bok, teaterstykke fr. 'lengde'

lons
lons subst. -en, -er(sjøu.) matporsjon; matrasjon visstn. eng. av allowance tildeling, rasjon

lonse
lonse subst. -et, -ing(sjøu.) utporsjonere

loop
loop |lup|subst. -en, -er1 flybevegelse i loddrett sirkel: innvendig og utvendig loop loop hvor flyverens hode peker hhv. innover og utover 2 (i f. eks. dataprogram) sløyfe; sekvens som gjentas uten stans (mus.) vending som gjentas (for en viss effekts skyld) eng. 'løkke';jf. toeloop

loope
loope v. -et-ing1 gjøre loop 2 (mus.) gjenta et avgrenset musikalsk forløp

looping the loop
looping the loop subst. en d. s. s. loop

loppe
loppe Ⅰ subst. -n, -r1 vingeløst parasittinsekt i ordenen Siphonaptera: bli bitt av lopper | ha lopper på seg ha lopper i blodet være svært aktiv, urolig 2 gjenstand som selges på loppemarked: lopper mottas med takk muligens besl. med ty. lüpfen løfte; bet. 2 til loppemarked

loppe
loppe Ⅱ v. -et-ingfjerne lopper fra: apene holdt på å loppe seg (fam.) han loppet meg for 50 kroner ɔ:'plukket', bommet meg for

loppekasse
loppekasse (spøkef.) seng: krype opp i loppekassen

loppekreps
loppekreps hoppekreps

loppemarked
loppemarked marked hvor det omsettes brukte (og nye) varer, vanligvis til lave priser: speiderne arrangerte loppemarked jf. fr. marché aux puces

loppesirkus
loppesirkus fremvisning av dresserte lopper

loppespill
loppespill spill hvor det gjelder å sprette flate brikker opp i en kopp

loppet
loppet, loppeteadj. -etefull av lopper: gamlingen var både luset og loppet(e) avl. av loppe I

lord
lord |lård|subst. -en, -er(tittel for) engelsk høyadels- (el. embets)mann eng., av ags. hlaford husherre; av hlaf leiv, og en avl. av weardian vokte; eg. 'brødvokter', jf. lady

lordkansler
lordkansler engelsk embetsmann som bl. a. er overhuspresident og sjef for rettsvesenet

Lord Mayor
Lord Mayor |lård mẹer|subst. en (over)borgermester i større engelsk by eng., 2. ledd sm. ord som major

lordseglbevarer
lordseglbevarer engelsk embetsmann med spesielle gjøremål minister uten portefølje e. eng. Lord Privy Seal

lore
lore v. -et-ing(fag.) sy en fald innenfra, slik at den holdes nede og sømmen blir usynlig visstn. eng. lower senke (sa. ord som låre); jf. også eng. lower mørklegge, skjule

lorgnett
lorgnẹtt |el. lårnjẹtt|subst. -en, -erbriller til å feste på nesen (stanglorgnett el. pincenez) fr. 'liten kikkert', avl. av lorgner holde øye med

lorje
lorje -n el.subst. lorja, -r(se også lørje)føringspram mudderpram omdannet av lodje

loro
loro (merk., bankspr. i forb.) konto loro 'Deres konto', (i bank) konto for alle posteringer som vedrører de oppdrag banken utfører for en bestemt kunde jf. nostroital. 'Deres'

lort
lort subst. -en, -erekskrementklump: trå i en lort | (ofte i sms.) heste-, muse-, fluelort skitt smuss: kjellergulvet var fullt av skitt og lort uviss oppr.

lortet
lortet, lorteteadj. -ete(fam.) skitten avl. av lort

los
los Ⅱ subst. -en, -erkjentmann som følger skip til og fra havn og gjennom vanskelig farvann: søke, ta los | få los ombord | kvittere losen jf. grenselos nty. lots fork. av lotsman, fra meng. 'veiviser'

los
los Ⅰ subst. -en, -erjakthunds halsing når den forfølger vilt (se også standlos): få los | losen gikk i to timer ty. 'løs'; eg. kommandoord når jakthunder slippes

lose
lose -et el.v. -te-ing1 føre som los II: lose et fartøy trygt i havn lede hjelpe (frem): han fikk loset den gamle konen over gaten | lose saken i havn, igjennom 2 arbeide som los: han begynte å lose i ung alder avl. av los II

losfisk
losfisk makrellfisken Naucrates ductor, som følger skip og større fisk

loshavn
loshavn havn hvor det er stasjonert los

losholt
losholt subst. -en, -er1 tverrpost i vinduskarm 2 tverrtre (vannrett spikerslag) i bindingsverk mnty.

losje
losje subst. -n, -r1 mindre rom i teatersalong med et begrenset antall tilskuerplasser 2 forsamlingslokale(r) for forskjellige sammenslutninger, særl. frimurere og avholdsfolk 3 avdeling innen frimurer- og avholdsorganisasjon fr. loge, visstn. fra germ.

losjerad
losjerad galleri i teatersalong

losjere
losjẹre v. -te-ingbo til leie (el. gratis) uten å føre egen husholdning: han losjerer hos N.N. | losjere seg inn hos en fr. avl.; ○losje

losjerende
losjẹrende subst. en, -person som losjerer: hun har en losjerende på kvisten pres. pt. av losjere

losji
losjịsubst. -et, -erleiet værelse husly: finne seg et losji | ha kost og losji fr. avl.; ○losjere

loskrets
loskrets underavdeling av losoldermannskap

loslitt
loslitt adj. 1 som har fått loen (delvis) avslitt: en loslitt frakk, genser 2 som har slitte klær stakkarslig: se forkommen og loslitt ut til lo I

loslue
loslue varm lue med klaffer for ører og panne

losoldermann
losoldermann leder for et losoldermannskap

losoldermannskap
losoldermannskap subst. -et, -erdistrikt innen losvesenet se -skap

loss
loss adj. (bare i uttr.) gjøre, kaste loss gjøre løs fortøyningen nty., sm. ord som løs

losse
losse v. -et-ing1 bringe i land et fartøys last: varene ble losset tømme for last: losse et skip 2 bli frigjort for last: skipet losser kull mnty. el. nederl. lossen avl. av los tom, jf. loss

losvesen
losvesen offentlig institusjon (under Kystdirektoratet) som organiserer losvirksomheten

lotion
lotion |låusjen|subst. -en, -erflytende hudpleiemiddel eng., lat., eg. perf. pt. av lavare vaske

lott
lott subst. -en, -erandel part (del av felles) utbytte: fiske på lott | det ble god lott på hver av mannskapet ombord i tråleren sm. ord som lodd I

lottbruk
lottbruk subst. -et, -1 jf. lottfiske2 (hist.) jordleie hvor leien er en del (lott) av avlingen

lotte
lotte subst. -n, -rmedlem av kvinneorganisasjon som arbeider for og støtter opp om det militære forsvar sv., e. Lotta Svärd i Runebergs 'Fänrik Ståls sägner'

lotteri
lotterịsubst. -et, -erspill hvor deltagerne kan få gevinst ved å skyte inn penger (kjøpe lodd) og være med i trekning: spille, ta lodd i et lotteri aksjekjøp er et stort lotteri ɔ:hasard fr., ital. avl. av lotto andel, se -eri;, sm. ord som lodd I, germ. oppr.

lottfiske
lottfiske fiske hvor samlet utbytte blir fordelt som lotter på mannskapet

lotto
lotto subst. -enhasardspill hvor en rekke av tall trekkes ut til gevinst (i Norge syv tall mellom 1 og 34) ital., se lotteri

lotus
lotus subst. -en, -er1 den subtropiske vannplante Nelumbo nucifera i nøkkerosefamilien, i oldtiden ansett som hellig også om visse andre eksotiske planter 2 tiriltunge lat., gr.

louisd'or
louisd'or |luidạ̊r|subst. -en, -erfransk gullmynt preget under Ludvig XIII-XVI fr.; av Louis Ludvig, og d'or av gull

louis-se ize-stil
louis-sẹịze-stil |luisẹs-stil|klassisistisk stil i arkitektur og kunstindustri i siste del av 1700-tallet fr., e. Ludvig XVI (seize) 1774–92

lounge
lounge |laundsj|subst. -n, -rflyplass-, hotell-el. skipssalong hall vestibyle eng.

lov
lov Ⅲ en el. subst. et (bare i faste uttr.) berømmelse lovprisning ros: lov og ære | takk og lov (jf. gudskjelov) norr. lof, se lov II

lov
lov Ⅳ subst. et bare i forb.: gi, få lov på gi, få løfte om (å få) avl. av love II

lov
lov Ⅴ predik. adj. (i upers. uttr.) lovlig tillatt: det er lov å spørre (fam.) det er lov å prøve seg sagt til el. om en som søker å skaffe seg en fordel ved frekk oppførsel adjektivisk bruk av lov II

lov
lov Ⅰ subst. -en, -er1 rettsbestemmelse(r) som vedtas av vedk. statsmakt og som er bindende for innbyggerne og de øvrige statsmakter: Stortinget gir lover | loven trer i kraft 1. januar | det er forbudt ved lov | i lovs form | med lovs kraft | bryte, omgå loven | lov om jakt og fiske | tyveri i lovens forstand –rett(ssystem): med lov skal land bygges | respektere, håndheve lov og rett | det hersket lov og orden | lovens håndhever | lovens lange arm | straffe, henrette uten lov og dom ɔ:uten at den rettsbestemte juridiske prosedyre blir fulgt – (om Bibelens bud og befalinger) loven blir gitt ved Moses (Joh. 1.17) | loven og profetene – (i pl.) vedtekt bestemmelse: foreningens lover –norm for oppførsel: selskapslivets uskrevne lover | det er en uskreven lov at … 2 om regel for fysiske fenomeners utvikling naturregel: lovene for lysets brytning | Arkhimedes' lov regel som noe er underkastet: alt er under forvandlingens lov (e. Ibsen) | utviklingens lov da. form; norr. lǫg pl. av lag 'lagte fastsatte bestemmelser'

lov
lov Ⅱ en el. subst. et 1 tillatelse: få, gi, ha lov (til) å gjøre noe | be, spørre om lov | han gjorde det uten lov | du skal sannelig få lov til å rydde opp etter deg! 2 permisjon fridag (bare i sms. måneds-, hjem-, landlov) norr. lof tilfredshet, behag; sm. ord som lov III

lovart
lovart, luvartsubst. lo III: de så et fyr til lovart nederl., 2. ledd besl. med -vortes i innvortes, utvortes

lovbestemmelse
lovbestemmelse til lov I 1

lovbestemt
lovbestemt adj. bestemt ved lov: det er lovbestemt at … | lovbestemt pant

lovbok
lovbok bok med gjeldende lover

lovbrudd
lovbrudd begå et lovbrudd

lovbryter
lovbryter person som bryter loven: unge lovbrytere

love
love Ⅰ |-o-|subst. -n, -rhåndflate (især om hul hånd) håndflateside av vott e. l. norr. lófi

love
love Ⅲ v. -et-ing(bib.) prise opphøye ære: lovet være Gud | min sjel, lov Herren (Sa. 103.1) sm. ord som love IV

love
love Ⅳ -et el.v. -te-inggi tilsagn om stille i utsikt: det man lover, skal man holde | love en gull og grønne skoger | love bot og bedring | love noe høyt og hellig | han lovte seg selv at … (mest fam.) han kunne ikke komme og underholde, for han hadde lovet seg bort et annet sted –gi varsel om: de unges oppslutning lover godt for fremtiden | en lovende pianist ɔ:som man kan vente seg meget av | dette ser lovende ut (fam.) garantere: han får nok gjennomgå, det skal jeg love deg! | jeg lover for at det skal bli et festlig selskap norr. lofa

love
love Ⅱ |-å-|subst. (bare i uttr.) på tro og love i gjensidig tillit | brudd på tro og love nty., eg. 'i tro og tillit'

loven
loven subst. en det å love (bare i ordtaket): loven er ærlig, men holden besværlig det er lett å love, men vanskelig å holde løftene vbsubst. til love IV

lovfeste
lovfeste -ing el. -elsefastsette ved lov: en lovfestet pensjonsordning for alle

lovformelig
lovformelig |el. -fạ̊rm-|adj. -på lovbestemt måte: være lovformelig gift, skilt | et lovformelig ekteskap 2. ledd avl. av form, se -lig

lovforslag
lovforslag fremsette, fremlegge et lovforslag

lovgitt
lovgitt adj. fastsatt i lov lovbestemt: en lovgitt grense for …

lovgivende
lovgivende adj. (jf. lov I 1)(om den ene av de tre statsmakter, t. forskj. fra dømmende, utøvende) Stortinget har den lovgivende myndighet | en lovgivende forsamling

lovgiver
lovgiver den som gir lover: dette har ikke lovgiverne forutsett