lele Ⅱ ub. adj. le side av skipet | le braser av le I
lele Ⅲ subst. lo, ledd; v. les-ing1 uttrykke munterhet, glede el. hån, overlegenhet ved en rekke hurtige, ensartede lyder ( jf. ha III 2, he, hi II osv.): han lo så han ristet | le hånlig | det er ikke noe å le av | få en til å le | jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte ɔ:om jeg skal ta det muntert eller alvorlig (fam.) le seg fordervet, ihjel, skakk osv. (med adv.) det er godt å få le ut ɔ:ferdig (trans.) du blir ledd ut hvis du foreslår noe slikt | han lo det hele bort 2 (overf.) være, vise seg munter: et par brune øyne lo imot ham (ordtak) den som ler sist, ler best den som blir til latter el. har motgang i begynnelsen, vil triumfere dobbelt hvis han seirer el. har rett til slutt norr. hlæja
le
le Ⅰ subst. -et, -side som vender fra vinden: han holdt i le av fyret | dreie båten i le | legge roret i le (slik at baugen kommer lenger opp mot vinden) ly: sitte i le for vinden, i le av en fjellknaus norr. hlé
lead
lead |lid|subst. -enmelodiførende stemme i jazz eng., av vb. lead lede
lealaus
lealaus adj. -t(fam.) løs i sammenføyningene: en lealaus krakk 1. ledd gen. av ledd
lease
lease |lise|v. -et-ingfinansiere ved (langtids)leie kjøpe el. selge (bruksrett til) bygninger el. produksjonsutstyr ved avdragsbetaling eng. 'leie ut'; eg. financial leasing
lebe-
lebe- se leppe-
lebendig
lebẹndig adj. -1 (foreld.) skinnbarlig 2 livlig i bevegelsene sprek og spretten ty. 'levende'
Leca
Leca |leka|byggemateriale av brent leire, formet som kuler reg. varemerke, av eng. Light Expanded Clay Aggregate
lecablokk
lecablokk, Leca-blokkblokk av Leca, støpt i sement
ledled Ⅰ |led|subst. -en, -erel. (i bet. 1) lei Isubst. -a, -er1 vanlig ferdselsvei for fartøyer: de hadde ankret opp midt i (skips)leden 2 (om annen ferdselsvei) luftled, Pilegrimsleden norr. leið
ledled Ⅲ |led|adj. -1 (litt.) ond heslig: den lede (satan) 2 (arkais.) være led ɔ:full av lede sm. ord som lei III
led
led Ⅱ |le|subst. -et, -(på landet) åpning i gjerde med tilhørende stengsel, f. eks. i form av løse stokker norr. hlið
leddledd subst. -et, -1 bevegelig forbindelse mellom knokkelender: det verket i alle ledd | hengsel-, dreie-, spiral-, kuleledd | skulderen gikk av ledd | sette skulderen i ledd igjen bevegelig forbindelse i sin alm. 2 bevegelig del mellom el. ved ledd 1: pekefingerens midterste ledd kroppssegment hos visse dyr (jf. ledd-dyr, leddorm) 3 enkelt del: leddene i et aritmetisk uttrykk | paragraf 75, femte ledd (avsnitt,) annet punktum | ordet 'skogteig' består av to ledd | adverbiale ledd (jf. setningsledd) | forsvaret må ikke svikte i noe ledd jf. grossistledd, omsetningsledd o. l.demonstrasjonen var et ledd i kampen for en renere natur 4 slektskapstrinn: etterkommere i fjerde og femte ledd slektskapsgrad: de er beslektet i tredje ledd norr. liðr
leddbuss
leddbuss (lang)buss av to el. flere deler føyet sammen i leddforbindelse
leddbånd
leddbånd senebånd i el. omkring ledd, som styrer bevegelsene
ledd-dyr
ledd-dyr, leddyrdyr i stammen Arthropoda, med ledd-delt legeme (krepsdyr, tusenben, insekter, edderkopper)
ledde
ledde v. -et-ingsammenføye i ledd: en leddet bom
leddfølge
leddfølge |-lge|rekkefølge av (setnings)ledd
leddgikt
leddgikt kronisk betennelse i leddene så de blir hovne og stive
leddik
leddik subst. -en, -ermindre rom (med lokk) festet til siden i en kiste løs bunn som danner et avdelt rom i en koffert mnty.
leddkapsel
leddkapsel kapsel som omslutter leddendene
leddorm
leddorm dyr i rekken Annelida (med bl. a. igler og havbørsteormer) hvor kroppen er ledd-delt
leddsetningleddsetning setning som fungerer som ledd i en annen setning (t. forskj. fra hovedsetning) bisetning
leddvann
leddvann slimet væske mellom knoklenes leddflater
ledelede Ⅰ subst. -n(litt.) (intens) følelse av ulyst, nedstemthet, vemmelse: føle lede ved noe | fylles av (med) lede | dagens glede (kan bli til) morgendagens lede norr. leiða, avl. av lei III,, jf. led III
ledelede Ⅱ v. -et (i bet. 1) -else(se også ledelse, ledning)1 føre: lede en på villspor | led oss ikke inn i fristelse | trafikken ble ledet utenom byen | ordet Sørlandet leder tanken hen på sol og sommer | opplysningene leder til den konklusjon at … | opplysninger som kan lede til pågripelse av den mistenkte | metaller leder (overfører) varme bedre enn tre 2 styre: myndighetene ønsket å lede utviklingen | la seg lede av sine følelser | et ledende prinsipp | et ledende spørsmål spørsmål som nødvendigvis krever et bestemt svar –stå i spissen for: lede arbeidet med noe | lede et møte | lede en bedrift, en filminnspilling, et orkester | i ledende kretser | sitte i en ledende stilling 3 (i konkurranse) ligge foran: Sovjetunionen ledet lenge (i) kappløpet mot månen | han ledet med to minutter, meter, poeng på nestemann norr. leiða, avl. av li II
ledelse
ledelse subst. -n, -r1 det å lede 2: han har overtatt ledelsen av firmaet | orkesteret spiller under ledelse av N.N. (om personene) ledelsen ble tvunget til å gå av 2 det å lede 3 tetposisjon: ta ledelsen i et løp –forsprang: han har to poengs, 50 meters ledelse til annenmann
ledelys
ledelys nødlys som trer i stedet for hovedlys når dette svikter (og som skal være tilstrekkelig under rømning)
ledemot
ledemot subst. -et, -(litt.) ledd 2 lem eg. 'leddmøte'
ledemotiv
ledemotiv (mus.) tilbakevendende motiv 2 (el. annet uttrykk, f. eks. klang) som skal vekke assosiasjoner (om en bestemt person eller situasjon) bestemmende motiv eller beveggrunn: arbeidet for samfunnets utstøtte har vært organisasjonens ledemotiv e. ty.
lederleder subst. -en, -e1 person med evne til, med det yrke å lede 2: Churchill var en stor leder | firmaets daglige leder | leder for (av) en bedrift valgt formann: partiets leder og nestleder 2 (om stoff, materiale) elektriske ledere 3 lederartikkel: dagens leder avl. av lede II
lederartikkel
lederartikkel avisartikkel som står på fast plass, og som gir uttrykk for avisens standpunkt i en bestemt sak
ledereledẹre v. -te-ing(med.) tilføye legemsskade (jf. lesjon): lederte kroppsdeler lat. laedere slå, støte
lederegenskap
lederegenskap i en direktørstilling kreves det gode lederegenskaper
lederplasslederplass 1 (jf. lederartikkel)avisen har tatt opp saken på lederplass 2 (i konkurranse) etter to dagers øvelser ligger USA på lederplass | gå opp på lederplass
ledersjikt
ledersjikt lederskap 2
lederskaplederskap subst. -et, -1 det å lede ledelse: godt, dyktig lederskap | under N.N.'s lederskap 2 gruppe av ledende personer lederskikt: lederskapet hadde for stor makt visstn. e. eng. leadership, se -skap
lederskribent
lederskribent journalist som skriver lederartikler
lederstil
lederstil måte å lede en virksomhet på
ledertrøye
ledertrøye (idr., i konkurranse over flere dager) trøye som bæres av den som leder sammenlagt
lederutvelgelse
lederutvelgelse profesjonell utvelgelse av (bedrifts)ledere
ledesledes subst. lededes, har ledes(litt.) føle lede vemmes avl. av lede I; jf.leies
ledestjerneledestjerne tanke, grunnsetning som man lar seg lede av norr. leiðarstjarna, 1. ledd led I (oppfattet som, lede II);eg. 'veistjerne'
ledetone
ledetone tone i en skala, som naturlig leder opp mot grunntonen tone som i den musikalske sammenheng leder et halvt trinn opp el. ned
ledetrådledetråd (jf. ariadnetråd)problemet virket uløselig, med nå har jeg funnet en ledetråd
ledfortegnelse
ledfortegnelse fortegnelse over oppmerkede seilleder
ledigledig adj. -1 bevegelig ikke bundet el. hemmet: føle seg løs og ledig i muskulaturen | gå, løpe lett og ledig som gir bevegelighet ikke hemmende: en ledig drakt lettflytende ikke stiv: dagligtalens ledige stil 2 gå ledig være uten arbeid | et stort antall ledige 3 ikke opptatt klar til å tas i bruk: være ledig for oppdrag | være ledig på torvet se torv II | han har aldri en ledig stund | ha en time ledig | lyse en stilling ledig | søke en ledig stilling | en ledig sitteplass | et ledig rom | ledig kapital norr. liðugr, avl. av ledd
ledigblitt
ledigblitt adj. (adm.) som er blitt ledig: to ledigblitte stillinger
lediggang
lediggang det å gå uvirksom, ledig 2: for sesongarbeidere blir det mye lediggang | (ordtak) lediggang er roten til alt ondt
lediggjenger
lediggjenger subst. -en, -een som er uten arbeid dagdriver
ledighetledighet subst. -en1 det å være ledig 1: ledighet i musklene, bevegelsene 2 arbeidsledighet: stor ledighet se -het
ledigmelde
ledigmelde (refl.) ledigmelde seg melde seg arbeidsledig | et stort antall ledigmeldte
ledingleding subst. -en, -er(da., litt.) dra i leding mot noe(n) ɔ:dra til felts mot da. form av leidang
ledmerke
ledmerke seilmerke
ledningledning subst. -en, -er1 det å lede: ledning av elektrisk strøm (mest i sms.) bort-, ut- o. fl. 2 det som noe ledes gjennom: en elektrisk ledning | legge, strekke en ledning (i sms.) vann-, rør-, telefon- o. fl. (fam.) lang ledning se lang A 1 vbsubst. til lede II
ledningsevneledningsevne jf. lede II 1, siste eks.
ledningsnett
ledningsnett nett av rørledninger el. elektroniske ledninger
ledningsstreng
ledningsstreng (i ledningsvev)
ledningsvev
ledningsvev plantevev hvor stofftransporten foregår
ledsageledsage v. -et-elsegå, komme, reise sammen med følge: ledsage en død til graven | kongen ledsages under reisen av sin adjutant | foredraget var ledsaget av lysbilder | feber ledsaget av kvalme | en ledsagende omstendighet av led I og et vb. besl. medsi; eg. 'si veien'
ledsager
ledsager subst. -en, -eperson som ledsager: man bør ikke gå over snøbreen uten en erfaren ledsager | min ledsager på reisen | kuvertprisen er kr 150 for medlemmer, kr 300 for ledsagere; jf. livsledsager
ledsagerbil
ledsagerbil sykkelrytternes, maratonløpernes ledsagerbil
ledsagergrep
ledsagergrep et politigrep
ledsagerskeledsagerske subst. -n, -rsærl. i sms. livs- se -ske
ledstrek
ledstrek kartstrek som viser skipsled (farled)
ledtogledtog subst. et han mistenkes for å ha stått i ledtog med forbryterne ɔ:for å ha samarbeidet med dem av led I i bet. 'reise' og mnty.toch med sa. bet.
leelẹe v. -et-ingbevege røre: nå gjelder det å ikke lee (på) en finger | han kan lee på ørene | det er godt å få lee på seg litt avl. av ledd
lefle
lefle v. -et-ing1 smiske søke å innynde seg: lefle med publikum, kritikerne 2 han leflet (omgikkes ivrig) med tanken på å røpe hemmeligheten nty.
lefselefse -n el.subst. lefsa, -rflatt, mykt bakverk av mel og poteter (ofte spist i rull el. lag med f. eks. sylte el. ost) jf. vestlandslefse(fam.) medtatt bok avl. av leiv
lefseklininglefseklining, -klingsubst. -en, -erlefse med smør og sukker el. ost 2. ledd vbsubst. til kline
lefset
lefset, lefseteadj. -ete(mest fam.) medtatt mykslitt: en lefset(e) bok (om tekstil) tynn og uten form: lefsete klær
legleg adj. -t1 som ikke tilhører prestestanden, jf. legpredikant 2 ustudert ikke sakkyndig: leg og lærd da. form; sen norr. leikr, lat. laicus profan
legallegạl adj. -t1 lovmessig: etiske og legale problemer 2 lovlig (mots. illegal) legal abort | legale midler lat. avl. av lex
legaldefinisjon
legạldefinisjon definisjon av et uttrykk el. forhold, opptatt i selve loven og lagt til grunn for lovforståelsen og -anvendelsen
legaliserelegalisẹre v. -te-inggjøre legal, lovlig: han legaliserte forholdet ved å gifte seg med henne | de land som har legalisert hasjrøyking fr. avl.; ○legal
legalitetlegalitẹt subst. -enlovmessighet rettsgyldighet fr. avl.; ○legal
legalpant
legạlpant (jur.) lovbestemt pant
legasjon
legasjọn subst. -en, -erstats diplomatiske representasjonskontor i en annen stat, nå vanligvis avløst av ambassade lat. avl. av legare 'utsende'
legasjonsråd
legasjọnsråd subst. -en, -ertjenestemann ved en legasjon (underordnet legasjonssjefen)
legatlegạt Ⅱ subst. -et, -er(renter av) pengebeløp som ifølge testamentarisk bestemmelse tilfaller én eller flere personer, et bestemt formål e. l.: opprette, (inn)stifte et legat lat. perf. pt.; ○legere I
legatlegạt Ⅰ subst. -en, -erpavelig utsending (nå oftest avløst av nuntius) lat. perf. pt.; ○legere I i bet. 'utsende'
legatar
legatạr subst. -en, -erperson som arver ifølge testament legatmottager e. fr.
legatolegạto Ⅱ adv. (mus.) bundet, ɔ:uten opphold mellom tonene (mots. staccato II), i noteskrift markert med en langstrakt bue ital. avl.; ○legere II
legatolegạto Ⅰ subst. -et, -erparti som spilles legato legatospill: et vakkert legato substantivering av legato II
legatporsjon
legạtporsjon det som utdeles av et legat
legbror
legbror ikke munkeviet medlem av klosterorden, som har lov til å drive verdslige sysler
legd
legd -en el.subst. -a, -er1 forsorg på landet i gamle dager, hvor de fattige bodde noen tid på hver gård: leve på, i legd | komme på legd 2 (1628-ca. 1850) gårder som til sammen skulle stille én soldat avl. av legge; eg. 'sammenlegging'
legdelegde subst. -n(om korn, eng som har lagt seg) det er legde i åkeren etter regnværet avl. av legge
legdommer
legdommer ikke faglært dommer lagrettemedlem
lege
lege Ⅰ subst. -n, -rperson med medisinsk embetseksamen og offentlig autorisasjon til å helbrede syke: gå til, sende bud etter lege(n) | (opp)søke lege | en praktiserende lege jf. norr. læknari avl. av lækna å lege
legelege Ⅱ v. -et-inghelbrede: legende urter | såret vil leges av seg selv (ordtak) tiden leger alle sår | bruddet mellom ektefellene kunne ikke leges avl. av lege I, jf. norr.lækna
legeambulanse
legeambulanse sykebil med lege og sykepleier
legeattest
legeattest attest fra lege om en persons helsetilstand
legebehandling
legebehandling komme under legebehandling
legebok
legebok håndbok som beskriver anatomi, sykdommer og legemidler, særlig beregnet på ikke medisinsk sakkyndige
legedomlegedom -mmenhelbredende kraft: det er legedom i frisk sjøluft helbredelse: søke legedom (især bib.) i Hans (Kristi) sår har vi fått legedom se -dom
legeerklæring
legeerklæring legeattest
legeetikk
legeetikk etikk som ligger til grunn for legeyrket
legehjelp
legehjelp søke legehjelp
legeløfte
legeløfte løfte som medisinske kandidater må avlegge etter embetseksamen om å utøve legegjerningen samvittighetsfullt
legeme
legeme subst. -t, -r1 menneskets organisme som fysisk gjenstand (menneske)kropp: han er syk både på legeme og sjel (e. lat.) en sunn sjel i et sunt legeme Herrens legeme nattverdsbrødet 2 avgrenset stoffmengde: gassformige, flytende og faste legemer | en terning er et legeme med seks like store kvadrater til sider (i sms.) himmel-, bane-, gate-o. fl. da. form;norr. likhamr, likhami, av lik kropp, og hamr ham
legemisjonær
legemisjonær medisinsk utdannet misjonær
legemliglegemlig adj. -1 som angår legemet kroppslig fysisk: en legemlig død | legemlige og sjelelige plager 2 (litt.) stofflig materiell: den legemlige verden se -lig
legemliggjøre
legemliggjøre -elsegjøre legemlig inkarnere: han er den legemliggjorte ondskap
legemsbeskadigelse
legemsbeskadigelse forbrytelse som består i skade på en annens legeme el. helbred: bli dømt for legemsbeskadigelse med døden til følge
legemsbygning
legemsbygning ha en kraftig legemsbygning
legemsdel
legemsdel del av legemet: bryst og armer er legemsdeler
legemsfeil
legemsfeil pukkelrygg er en legemsfeil
legemsfornærmelse
legemsfornærmelse forbrytelse som består i legemlig vold mot en person
legendarisklegendạrisk adj. -1 legendeaktig: den legendariske saga om Olav den hellige 2 sagnomsust: en legendarisk skikkelse | bronselaget fra OL 1936 er blitt legendarisk av mlat.; se -isk
legendariumlegendạrium subst. -iet, -ierlegendesamling mlat. avl.; ○legende
legende
legẹnde subst. -n, -r1 religiøst oppbyggelig beretning om el. fra en helgens liv fantastisk, utrolig fortelling: det dannet seg legender om ham (om person) han er allerede blitt en legende 2 randskrift på mynt, medalje o. l. lat. 'som skal leses'
legerelegẹre Ⅱ v. -te-ing(se også legering)danne metallblanding ved smelting: stål som er legert med vanadium lat. ligare binde
legere
legẹre Ⅰ v. -te-ing(jur.) testamentere som legat opprette legat lat. legare fastsette, overdra ved lov
legering
legẹring subst. -en, -er1 det å legere(s) 2 metall(lignende stoff) fremkommet på denne måten: bronse er en legering av kobber og tinn
legerådlegeråd subst. -et, -1 råd, kollegium av leger 2 råd gitt av lege råd, middel mot sykdom til lege I, lege II
legesenter
legesenter hus hvor flere leger praktiserer
legetilsyn
legetilsyn komme, stå, være under legetilsyn
legetime
legetime avtalt besøk hos lege
legeundersøke
legeundersøke -else; bli legeundersøkt
legevakt
legevakt vakthold av leger til øyeblikkelig hjelp: etablere en legevakt (om vakthavende lege(r) kjøre legevakt stasjon for slikt vakthold: bli kjørt til legevakten
legeveronika
legeveronika planten Veronica officinalis i maskeblomstfamilien flismegress
legevisitt
legevisitt leges og sykepleieres daglige besøk hos sykehuspasienter
legevitenskap
legevitenskap vitenskapen om (det friske og syke) menneskelegemet og om behandling av sykdommer
legfolklegfolk personer som på et visst område er usakkyndige ikke fagfolk: systemet med legfolk i domstolene se leg
legglegg Ⅱ subst. en legging av hår (mest i forb.): vask og legg til legge
legglegg Ⅲ subst. -et, -1 (fastgjort) brett, fold på tøy: sy et legg 2 et visst antall ark av et håndskrift e. l. lagt inn i hverandre til legge
legg
legg Ⅰ subst. -en, -er1 del av ben mellom kne og ankel: gå med bare legger | leggen på en strømpe 2 trestamme fra roten og opp til de nederste grenene norr. leggr
leggben
leggben den tynne knokkel i leggen bak skinnebenet
leggbeskytter
leggbeskytter (i fotball o. l.)
leggelegge la, v. lagt-ing el.legning(se også legning)A (i alm. bruk) 1 bringe i en viss (især liggende) stilling: den sårede ble lagt på en båre | legge bena på bordet | legge en i bakken | de pleier å legge barna klokken åtte | legge ballen død | legge papp på taket | legge gulv, tak | legge ny vei, kabel, linje | (i fotball) legge en pasning | legge kabal | legge håret | legge make-up | legge egg | legge vin 2 (med mindre konkret bet.) legge siste hånd på verket | legge planer | legge avgift på en vare | hva legger du i (hvordan oppfatter du) dette? | legge arbeid i (på) noe | legge sin sjel i noe | legge beslag på ens tid | legge noe til grunn for noe | legge grunnlaget for noe | legge føringer, premisser | stykket er lagt til rette for radio av N.N. | legge merke til, legge skjul, vekt, vinn på se merke I, skjul, vekt osv. B (refl.) 1 legge seg ned i gresset | legge seg på kne, på alle fire, på ryggen osv. | åkeren la seg | fjorden, isen la seg tidlig det året | legge seg syk | vi legger oss (til å sove) ved 22-tiden (fam.) vi andre kan gå hjem og legge oss ɔ:er langt underlegne | legge seg på lur | legge seg på hjul | han la seg bak konkurrentene 2 (med mindre konkret bet.) legge seg i selen anstrenge seg | stormen la seg ɔ:spaknet | hun har lagt seg etter sjefen ɔ:forsøker å gjøre inntrykk på ham, få ham til kjæreste | hun har lagt seg etter (begynt å sysle med) treskjæring | bjørnen la seg etter husdyrene | de sloss så de omkringstående måtte legge seg imellom ɔ:skille dem | det prisnivå produsentene har lagt seg på | legge seg til bli et sted adskillig lenger enn man er invitert til (med refl. hensynsledd) legge seg noe på sinne se sinn | han har lagt seg til noen unoter | legge seg ut (bli uvenner) med en | legge seg åpen for påvirkning C (med prep. el. adv., se også B) 1 an legg an! - fyr! | hvordan skal arbeidet legges an? | legge an en overlegen tone | han la an på å såre ɔ:opptrådte sårende med hensikt | han la an på henne ɔ:kom med tilnærmelser, forsøkte å få henne til kjæreste 2 av vil du legge av (legge til side, reservere) et brød til meg? | den uvanen bør du legge av ɔ:slutte med 3 bak legge konkurrentene bak seg | han har (lagt) de beste årene bak seg 4 bi (sjøu.) legge bi se bi I 5 bort legge bort en uvane (sv.) legge bort titlene bli dus 6 etter tyvene har lagt etter seg et nøkleknippe 7 for legge for dagen vise | han har lagt meg for hat 8 fra legge fra seg noe | skipet la fra (kaien) 9 frem legge frem bevis, opplysninger | legge frem en sak (presentere den (for å få den behandlet)) 10 i (fam.) de la i seg ɔ:spiste grådig | han la i vei (startet) straks | legge i vei med å prate begynne å prate ivrig 11 igjen jeg har lagt igjen (glemt) en veske her | turistene legger igjen (bruker) store summer her i landet hvert år 12 imellom legge imellom se mellomlag 2 | ikke legge fingrene imellom 13 inn han måtte legges inn på sykehus | legge en pasning inn fra kanten | legge inn noe i et program, i en arbeidsrutine, i et budsjett | legge inn opplysninger i en database | legge inn et skjørt ɔ:gjøre det trangere | vil du legge inn et godt ord for meg? ɔ:tale min sak 14 ned legge ned hermetikk | legge ned våpnene slutte å kjempe | legge ned en bukse ɔ:gjøre den lengre 15 om legge om (skifte) dekk | legge om (forandre) kursen, stilen, strategien | han la turen om London 16 opp legge opp en båt (på land) for vinteren | legge båten opp mot vinden | legge opp en kjole ɔ:gjøre den kortere | legge opp masker begynne på et strikketøy | arbeidet må legges opp på en effektiv måte | midtbanespilleren la opp (gjorde begynnelsen) til et fint angrep | det legges opp til en bred debatt | (fam.) han la opp til en helaften (jf. opplegg) | 100 mill. kroner mer enn partiet legger opp til ɔ:tar sikte på, forbereder i sitt arbeid | legge (seg) opp penger | idrettsmenn som har lagt opp ɔ:sluttet å konkurrere 17 over de la over (ble enige om) å nekte blankt 18 på hesten la på ørene ɔ:bøyde dem bakover (som tegn på grettenhet, utilpasshet) | legge på (øke) prisene | de ble redde og la på sprang | legge på seg gå opp i vekt, bli tykkere | legg ikke dette på deg ta det ikke som en (tyngende) plikt 19 sammen legge sammen et laken | legge sammen og trekke fra | legge sammen to og to trekke en svært enkel slutning | legge sammen (skyte sammen, spleise) til en gave 20 til har du noe å legge til? ɔ:noe mer å si | skipet la til (kaien) | legge bredsiden til 21 under Napoleon la under seg store deler av Europa 22 ut legge ut på en reise | legge ut mat til fuglene | saken er lagt ut til offentlig gjennomsyn | legge informasjon, dokumenter ut på nettet | legge (rulle) ut den røde løperen | legge ut et område til boligtomter | legge ut en kjole ɔ:gjøre den videre | synes du jeg har lagt meg ut? ɔ:er blitt tykkere | kan du legge ut (betale) for meg, så får du pengene igjen fredag | han la ut (snakket i det vide og brede, doserte) om alt han hadde opplevd | hun har lagt ham ut (oppgitt ham) som barnefar 23 ved se vedleggenorr. leggja, avl. av ligge
leggetid
leggetid tid da barn legges
leggevann
leggevann (til hårlegging)
leggiero
leggiero |ledsjẹro|adv. (mus.) med lett anslag flytende og utvungent ital.
leggings
leggings subst. pl. høye gamasjer av lær, gummi el. stoff eng.
legio
legio subst. svært mange: gjestene, tallet på gjester var legio lat. 'legion'
legion
legiọn subst. -en, -er1 romersk hæravdeling på 4200–6000 mann 2 (utenom sms. fremmed- mest hist.) armé av frivillige eller vervede soldater stor mengde hærskare: en legion av engler lat. legio, avl. av legere velge ut, samle;eg. 'utvalgt mannskap'
legionella
legionẹlla subst. -enlegionærsykdom e. bakterien legionella pneumophila
legionærlegionæ̣r subst. -en, -ersoldat i (fremmed)legion fr. avl.; ○legion
legionærsykdom
legionæ̣rsykdom art farlig lungebetennelse med høy feber e. et berømt utbrudd av sykdommen (med 29 dødsofre) blant deltagerne på en krigsveterankongress i Philidelphia i 1976
legislasjon
legislasjọn subst. -enlovgivende makt lovgivning
legislativ
legislatịv adj. -tlovgivende: legislativ myndighet fr., besl. med senlat. legislator lovgiver
legislatur
legislatụr subst. -enlovgivende myndighet lovgivende forsamling
legitimlegitịm adj. -ti samsvar med lov og rett, med rimelighet lovlig 2 rettmessig: den mistenkte har legitimt krav på å få utpeke sin forsvarer | en legitim grunn | en legitim arving ɔ:ektefødt fr., lat. avl. av lex
legitimasjonlegitimasjọn subst. -en, -er1 det å legitimere (seg) 2 legitimasjonspapir: pengene utbetales bare mot legitimasjon | vise legitimasjon | har du legitimasjon? fr. vbsubst.; ○legitimere
legitimasjonspapir
legitimasjọnspapir dokument som godtgjør at ihendehaveren er den han gir seg ut for
legitimerelegitimẹre v. -te-ing1 gjøre legitim: en slik aksjon kan vanskelig legitimeres 2 godtgjøre dokumentere: legitimere sin rett (refl.) legitimere seg bevise sin identitet (med legitimasjonspapir) mlat. avl.; ○legitim
legitimitetlegitimitẹt subst. -endet å være legitim rettmessighet fr. avl.; ○legitim
legmannsbevegelse
legmannsbevegelse religiøs bevegelse som utgår fra et kirkesamfunns lege medlemmer
legmannsskjønn
legmannsskjønn 1 (nedsett.) omtrentlig, overfladisk skjønn 2 sunt, praktisk skjønn
legninglegning subst. -en, -er1 det å legge(s), mest i sms.: plan-, vin- o. l. (-legging) 2 (åndelig) særpreg anlegg: ha kunstnerisk legning | ha legning for noe seksuell legning (med tanke på om man er homofil el. heterofil) vbsubst. til legge; bet. 2 fra sv.
legpredikant
legpredikant predikant uten teologisk utdannelse
leguanan
leguanạn subst. -en -erøgle i familien Iguanidae nederl., av sp. la iguana, fra et indianerspråk
lei
lei Ⅱ subst. -en, -rumensk mynt rumensk pl. av leu
lei
lei Ⅲ adj. -t1 ubehagelig pinlig: dette er en lei historie | jeg synes det er så leit å snakke om det besværlig plagsom slem: en lei kneik, knute, uvane | han er lei til å lyve | leie unger 2 kjed: nå er vi lei av å vente | vi er lut lei alt sammen | se seg lei på noe | kei og lei 3 trist nedtrykt: jeg er så lei (meg) fordi jeg sa det | ikke vær lei deg utilfreds misfornøyd (med): ikke vær lei på meg, da! norr. leiðr
leilei Ⅰ subst. -a, -er1 avstand: han kan høres på lang lei | langt av lei langt bort(e) 2 retning: folkemeningen gikk i motsatt lei 3 led I: gå leia norr. leið til líða gå, reise; sm. ord som led I
leidangleidang subst. -en, -er(se også leding) (om norr. forh.) 1 krigstokt til sjøs 2 bidrag (i form av mannskap, våpen, utstyr) til landets (sjø)forsvar: pålegge leidang norr. leiðangr
leidangsbud
leidangsbud innkalling til leidangstjeneste
leide
leide subst. -t, -r(løfte gitt av makthaver om) bevegelses- og bortreisefrihet: få, gi, ha (fritt) leide mnty. 'reise eskorte'
leidebrev
leidebrev dokument som garanterer fritt leide
leider
leider subst. -en, -etrapp eller stige mellom dekkene i lasterom taustige med tretrinn, særlig brukt til sjøs nty.
leidnerflaske
leidnerflaske elektrisk kondensator i form av sylindrisk beholder e. oppfinnerstedet, byen Leiden i Nederland
leieleie Ⅲ v. -de-ing1 føre (ved hånden): faren leier barnet | han leide kalven i et tau | leie hverandre gå hånd i hånd | (spøkef.) gå og leie 2 bli ført (ved hånden) av: barnet leier faren norr. leiða; sm. ord som lede II
leie
leie Ⅳ v. -de-ing1 få tidsbegrenset bruksrett til, mot å yte godtgjørelse (betale): leie jord, jaktrett | leie en bil | jeg har leid en mann til å male huset | bruke leid hjelp | leie seg inn på et pensjonat 2 gi bruksrett til, mot godtgjørelse: leie ut (bort) værelser norr. leiga
leie
leie Ⅱ subst. -t, -rsted hvor noe(n) ligger: et leie av bar | elven brøt seg nytt leie | et roligere leie | stemmens naturlige leie | prisenes leie (ofte i sms.) døds-, elve-, malmleie o. fl. norr. lega
leie
leie Ⅰ subst. -n, -r1 det å leie (IV): leie av lokale (med prep. til) bo til leie | tre værelser til leie i gammel gård 2 leiesum: høy, lav leie | vi betaler 2000 kroner måneden i leie norr. leiga
leiebibliotek
leiebibliotek bibliotek hvor man låner bøker mot betaling
leiebil
leiebil bil som man leier
leieboer
leieboer subst. -en, -eperson som bor til leie: de har en student som leieboer
leieforhold
leieforhold det kontraktsforhold leier el. utleier står i til den annen part si opp leieforholdet | gården har 10 leiligheter med til sammen 12 leieforhold
leiegård
leiegård bygård med leiligheter til utleie
leieinntekt
leieinntekt inntekt av noe man leier ut
leielse
leielse Ⅰ subst. -n, -r(folk.) ubehag plage vbsubst. til leies
leielse
leielse Ⅱ subst. -t, -r(folk.) plagsomt vesen (især person)
leierleier subst. -en, -eperson som leier av en annen (mots. utleier): eier og leier avl. av leie IV
leies
leies subst. -des(fam.) bli lei norr. leiðast; sa. ord som ledes
leiesoldat
leiesoldat (hist.) vervet soldat
leiesvenn
leiesvenn (hist.) leiet person person som utfører uverdige el. forbryterske oppdrag mot betaling leiesoldat: okkupantene og deres leiesvenner
leietager
leietager subst. -en, -een som leier noe leier
leietomt
leietomt bygslet tomt festetomt
leievogn
leievogn kjøretøy (især lastebil) som leies ut, og som oftest kjøres av eieren
leikleik, (i bet. 1) leksubst. -en, -er1 forplantningsakt hos fisk 2 skogsfuglhannens dansebevegelser og slagsmål i paringstiden paringsspill: tiuren begynner leiken med noen forsiktige knepp | være på leik (om stedet) i utkanten av leiken 3 (dial.) danseslått (jf. springleik) 4 se folkeviseleik5 kortstokk (mest i sms. kortleik) jf. lek
leikarringleikarring ring av personer som danser folkevisedans gruppe som dyrker folkevisedans 1. ledd av norr. leikari spillemann, gjøgler, avl. av leke II
leikvoll
leikvoll (om eldre landsens forh.) voll til idrettslek og dans
leilending
leilending subst. -en, -erperson som bruker en annens jord mot avgift norr. leiglendingr
leilighetleilighet subst. -en, -er1 mulighet anledning: jeg fikk ikke leilighet til å besøke deg | det inntrufne gir leilighet til et innspill fra vår side | jeg skal gjøre det ved (tid og) leilighet ɔ:når det passer | etter fattig leilighet jf. skipsleilighet2 bolig (i hus med flere boliger), bestående av ett eller flere værelser og kjøkken: en treværelses leilighet | aksjeleilighet mnty. 'situasjon, beskaffenhet'
leilighetsdikt
leilighetsdikt dikt skrevet til en bestemt anledning
leilighetskjøp
leilighetskjøp tilfeldig (især gunstig) kjøp
leilighetsskyss
leilighetsskyss tilfeldig skyss
leilighetstyv
leilighetstyv person som stjeler når en gunstig anledning byr seg
leilighetsvisleilighetsvis adv. av og til: han opptrer bare leilighetsvis se -vis
leirleir subst. -en, -er1 samling av telt el. provisoriske hus til midlertidig opphold: ligge i leir | slå leir militært forlegningssted med flere hus: det skal være ro i leiren etter kl. 23 leiropphold: reise, være på leir | treningsleir (fam.) jeg skal si det ble liv i leiren ɔ:livlighet, oppstyr 2 gruppe med en viss oppfatning: forslaget vakte uro i den konservative leir rosenes leir se brann 1 norr. legr gravplass; bet. fra mnty.
leir-
leir- se også ler-
leirdue
leirdue skål av asfaltblanding (oppr. av brent leire), brukt som flyvende mål under konkurranseskyting med haglgevær
leire
leire Ⅰ subst. -n, -r (eldre form ler;) 1 særdeles finkornet, seig og lett formbar jordart: meterdyp leire | teglstein lages av brent leire 2 (litt.) det ler (stoff) noe formes av (jf. Jes. 64.7) norr. leira
leireleire Ⅱ v. -et-ing (refl.) 1 slå leir: kompaniet leiret seg nede ved elven slå seg ned: de leiret seg rundt bålet 2 (geol.) avsette seg i lag avl. av leir , jf. mnty.sik legeren
leiret
leiret, leireteadj. -etesom inneholder leire: elvevannet var grått og leiret(e)
leirfivel
leirfivel subst. -en, -vler(region.) hestehov 2. ledd avl. av norr. fifa lerføtter
leirføtterleirføtter en koloss på leirføtter se koloss
leirgjøk
leirgjøk eggformet blåseinstrument av leire el. porselen med fingerhull som på blokkfløyte okarina
leirområdeleirområde (mil.) indre og ytre leirområde den egentlige leir og et større område omkring, hvor visse ordensregler gjelder for soldatene til leir
leirskole
leirskole skolegang under lengre ekskursjon sted for slik skolegang
leite
leite Ⅰ subst. -t, -rtidspunkt: ved dette leite (ofte i sms.) sankthans, jonsok-, midtvintersleite o. fl. norr. leiti, til leit det å se
leite
leite Ⅱ subst. -et(bare i forb. leite på) være anstrengende for, ta på kreftene: det leiter på (ryggen) å stå lenge bøyd eg. sa. ord som lete I
leiv
leiv subst. -en, -erflatbrød-el. lefsestykke (mest dial.) brødskive norr. hleifr
leklek subst. -en, -er1 virksomhet uten annet mål enn det som ligger i virksomheten selv: barn i ivrig lek | barns lek med fyrstikker | finne på en morsom lek | lek og dans | (i sms.) sang-, selskapslek o. fl. | arbeidet gikk som en lek ɔ:meget lett moro spill: enden på leken ble at … | slutte mens leken er god ɔ:før det går galt | den som vil være med på leken, må også tåle (smake) steken når man vil være med på noe, får man finne seg i de ulemper som følger med | kattens lek med musen se katt 1 | erotisk lek | paringslek | en lek med ord | flammenes lek ɔ:'spill', hurtige bevegelser 2 fiskelek, se leik 3 (i pl.) større idrettskonkurranser: de olympiske leker (fork. OL) avl. av leke II
leke
leke Ⅱ v. -te-ingutføre lek: barna lekte på plenen | de lekte at dammen var havet | skal jeg leke med deg? | leke med dukker | leke gjemsel, sisten | leke butikk som lek etterligne butikkvirksomhet | biler er ikke noe man har til å leke seg med | med lekende letthet | det gikk lekende lett | han satt og lekte med blyanten ɔ:beveget den (hit og dit) som tidsfordriv, i distraksjon | leke (agere, innbille seg å være) storkar leke med ilden more seg med noe som kan få farlige; følger | like barn leker best likesinnede, personer fra samme miljø e. l. passer best sammen | han bare lekte med konkurrentene ɔ:vant som han ville uten å ta dem alvorlig | du skal ikke leke med mine følelser | de lekte med tanken (tenkte så smått (med behag)) på hevn | det lekte et smil rundt munnen | solstrålene lekte i småbølgene norr. leika
lekeleke Ⅰ subst. -n, -rleketøy: en sprellemann er en morsom leke til leke II
lekeapparat
lekeapparat (i skolegård, på lekeplass)
lekegrind
lekegrind barnet satt i lekegrinden
lekeleder
lekeleder person som organiserer lek
leken
leken adj. -tlekne, lekelysten: lekne, små kattunger | han var kåt og leken
leker
leker subst. -en, -e(om norr. forh.) gjøgler norr. leikari
lekestuelekestue rom el. hus til å leke i (jf. sandkasse)en politisk lekestue sted hvor man 'leker' politikk
leketøyleketøy subst. -et, -gjenstand(er) til å leke med: leketøy for barn i alle aldre | han ser på biler og kvinner som leketøy e. ty.; 2. ledd tøy II 1
lekk
lekk Ⅱ - el. adj. lektutett: lekke rør | et lekt (lekk) kokekar (mest i predikativ bruk, og ub.) båten, røret, rørene er lekk | vannledningen er sprunget lekk nty. el. nederl.
lekklekk Ⅰ subst. -en, -erutetthet: en lekk i bunnen av kasserollen nty. el. nederl.; substantivering av lekk II
lekkasje
lekkạsje subst. -n, -r1 det å lekke, sive ut: halve innholdet på beholderen gikk tapt ved lekkasje militærhemmelighetene ble kjent på grunn av lekkasje innen forsvarsstaben 2 lekk I: skipet fikk en lekkasje i baugen | tette en lekkasje nty. el. nederl.; avl. av lekke med fr. endelse
lekke
lekke -etel.(i bet. 1) v. lakk-ing1 være utett: kaffekjelen lekker | lekke som en sil lekke kraftig 2 sive gjennom sprekk eller hull: vannet lekket inn i prammen | det lekker på badet (om det at hemmeligheter røpes) nyheten om forlovelsen lekket ut (også trans., med utgangspunkt i bet. 1) statsråden lekket (opplysninger) til pressen norr. leka, mnty.; visstn. besl. med lake
lekker
lekker adj. -tlekre, delikat og velsmakende: et lekkert smørbrød delikat: lekkert pianospill flott elegant tiltalende: en lekker kjole | et lekkert badeværelse | en lekker figur | han gjorde seg lekker ɔ:prøvde å innynde seg ty. avl. av lecken slikke
lekkerbisken
lekkerbisken subst. -en, -erdelikatesse godbit: her er et stykke med røkelaks og eggerøre - en riktig lekkerbisken denne innspillingen er en lekkerbisken for operaelskere ty.; 2. ledd Bisschen liten bit
lekkerhetlekkerhet subst. -en1 det å være lekker 2 lekkerbisken se -het
lekkerilekkerịsubst. -et, -erslikkeri avl. av lekker, se -eri
lekkermunn
lekkermunn person som setter pris på lekker mat gourmet
lekkersulten
lekkersulten være lekkersulten ha lyst på noe godt (f. eks. slikkerier)
lekotek
lekotẹk subst. -et, -erinstitusjon som låner ut leker da., e. bibliotek o. l.
lekotekar
lekotekạr subst. -en, -erbestyrer av lekotek
lekrelekre v. -et-ing(refl.) delikatere: lekre seg med noe avl. av lekker
lekselekse Ⅱ v. -et-ingramse II: lekse opp lekse opp for en ɔ:skjenne, bruke munn avl. av lekse I
lekselekse Ⅰ subst. -n, -r1 hjemmearbeid for elever: skriftlige og muntlige lekser | lese på, høre en i leksen(e) | gjøre leksene (lekser) (fam.) ha lest leksen ha forberedt seg og vite hva man skal si, jf. hjemmelekse | lære seg leksen lære seg faget, 'spillets regler' 2 ramse stadig gjentatt påstand: den gamle leksen om tidens håpløse ungdom (fam.) beste nordmann kom langt uti leksen ɔ:rekkefølgen mnty., sm. ord som lektie
leksefri
leksefri være leksefri | elevene har leksefri på mandag | leksefri skole
leksem
leksẹm subst. -et, -er(sprv.) et ord uten hensyn til form (f. eks. tann, tanns, tenners, tennene osv.) 'semantisk morfem' avl. av leksikon e. morfem, tonem
leksikalisere
leksikalisẹre v. -te-ing(især i pass., om sms. el. ordforb.) bli til en fast (leksikalsk) enhet, hvis betydning ikke direkte fremgår som summen av de enkelte ledds betydning (f. eks. rødvin (t. forskj. fra rød vin,) og røde hunder (som ikke er hunder)) avl. av leksikal(sk)
leksikalskleksikạlsk adj. -1 som er typisk for et leksikon, en ordbok: den leksikalske behandling av ordene | en leksikalsk opplysning 2 som har med ordforrådet å gjøre (t. forskj. fra grammatisk): den leksikalske side av språket 3 et ords leksikalske betydning ɔ:grunnbetydning (uavhengig av den sammenheng det brukes i) mlat. avl.; ○leksikon
leksikografleksikogrạf subst. -en, -ervitenskapsmann med leksikografi som fag ordboks-, leksikonforfatter se graf
leksikografileksikografịsubst. -envitenskapen om ordforrådet ordboks-, leksikonarbeid se -grafi
leksikografiskleksikogrạfisk adj. -se -isk
leksikologileksikologịsubst. -envitenskapen om ordforrådet teorien om leksikografi se -logi
leksikon
leksikon subst. -et, -ka1 oppslagsverk med alfabetisk ordnede artikler konversasjonsleksikon: STORE NORSKE leksikon ordbok: et norsk-tysk leksikon han er et levende leksikon ɔ:vet alt 2 (sprv.) språks ordforråd gr.
leksjon
leksjọn subst. -en, -er1 undervisningstime time: gi leksjoner | ta leksjoner i fransk 2 avsnitt i lærebok (i språk) (fam.) irettesettelse: sjefen gav ham en ordentlig leksjon fr., lat. 'lesning'
lekskole
lekskole skole hvor arbeidet har form av lek barnehage
lekt
lekt subst. -en, -er, lektesubst. -n, -rtrestang (skurlast) med dimensjoner fra 13 x 53 mm til 25 x 63 mm (tynnere enn bord II 2) visstn. metatese av nty. letke
lekte
lekte Ⅱ v. -et-ing1 feste lekter 2 feste på lekter (så avstanden til det underliggende blir lik lektens tykkelse): lekte ut en bordvegg
lektehammer
lektehammer hammer med kløftet hode
lekter
lekter subst. -en, -e(flatbunnet) lastepram (uten motor) nty. el. nederl., avl. av lichten lette
lektielektie |lektsie|subst. -n, -rbibeltekst (utenom epistel og evangelium) som leses for alteret under gudstjenesten sm. ord som leksjon
lektor
lektor subst. -en, -er |-tọrer|tittel for person som underviser og er cand. philol., cand. real./scient. el. har tilsvarende kvalifikasjoner samt pedagogisk utdannelse lat. 'den som leser'; avl. av legere lese
lektorat
lektorạt subst. -et, -erlektorstilling lat.
lektoreksamen
lektoreksamen eldre betegnelse for cand. philol.- og cand. real.-eksamen
lektrelektre v. -et-ing1 laste over i lekter 2 frakte med lekter avl. av lekter
lektyre
lektỵre subst. -nlesestoff: kriminalromaner er hans eneste lektyre | (ofte i sms.) påske-, sengelektyre o. fl. fr.; mlat. avl. av legere lese
lell
lell adv.; (folk.) 1 (trykksterkt) likevel tross alt: moro var det lell 2 (trykksvakt) vel: du mener da ikke det, lell? | nei, lell! sammentrukket av likevel
lem
lem Ⅰ subst. -mmen, -mmer1 plate av bord med tverrtrær: snekre en lem; (ofte om hengslet plate til å lukke, dekke med) lem i kjøkkengulvet | sette lemmer for vinduene 2 (dial.) trev loft norr. hlemmr
lem
lem Ⅱ subst. -mmet, -mmer1 bevegelig legemsdel, særlig om armer og ben: det gjør godt å få røre litt på lemmene | ofre liv og lemmer | kunstige lemmer | det mannlige lem penis 2 medlem: menighetens lemmer (ofte i sms.) menighets-, fattig- o. fl. norr. limr
lemen
lemen subst. -et, --ergnageren Lemmus lemmus: sint som et lemen norr. lómundr, uviss oppr.
lemenår
lemenår år med stor forekomst av lemen
lemfeldig
lemfẹldig adj. -1 skånsom forsiktig: en lemfeldig dom | mange mener at ungdomsforbryterne blir behandlet for lemfeldig 2 (mindre heldig) skjødesløs 1. ledd eg. linn mild, svak; 2. ledd eg. -ferdig
lemlestelemleste v. -et-ingel. -elsetilføye stor legemlig skade kveste: bli lemlestet i en ulykke ødelegge i sterk grad: romanen er blitt lemlestet ved bearbeidelsen av lem II og eldre da.læste, norr. lesta beskadige, besl. med last I
lemma
lemma subst. -et, -er1 (sprv.) et ord med alle dets bøyningsformer 2 (mat., log.) hjelpesats forberedende sats gr. 'antagelse, forutsetning'
lemmatisere
lemmatisẹre v. -te-ingoppstille, ordne (ordformer) i et lemma
lemmatisklemmạtisk adj. -som angår lemma el. lemmatisering se -isk
lemmelemme v. -et-inglemme opp (partere) et slaktet dyr avl. av lem II
lemmebrakkelemmebrakke til lem I
lemmehyttelemmehytte til lem I
lemmergattlemmergatt subst. -et, -(sjøu.) hull i bunnstokken for vannavløp e. eng. limber-hole, jf. gatt
lemniskate
lemniskạte subst. -n, -r(mat.) fjerdegradskurve, som har åttetallsform lat. lemniscatus båndprydet, av gr. lemniskos bånd
lemon squashlemon squash |lemmen skvåsj|subst. en leskedrikk av sitronsaft se også bitter lemoneng., jf. lime II,limonade
lempe
lempe Ⅰ subst. en (bare i forb. med lempe) her må vi gå frem med lempe ɔ:forsiktig, varsomt | med list og lempe mnty.
lempe
lempe Ⅱ v. -et-ingi bet. 1 også -ning, -else1 ordne make: foreldrene lempet det slik at ingen av barna ble misfornøyde (refl.) i et ekteskap må man lempe (tilpasse, innrette) seg etter hverandre | lempe seg etter forholdene gjøre mindre streng, krass: lempe på bestemmelsene 2 flytte kaste: de lempet vedsekkene ned i kjelleren | lempe kull | den brysomme gjesten ble lempet på dør, lempet ut mnty.; eg. 'gjøre bekvem, passende'
lempeliglempelig adj. -1 forsiktig skånsom: en lempelig økning av husleiene 2 passende bekvem: komme frem til en lempelig ordning | en lempelig straff mnty., se -lig
lempelighetlempelighet subst. -ense -het
lemsterlemster adj. -t-stre, leddstiv mør: han følte seg lemster i hele kroppen etter den slitsomme skituren | lemster og støl e. norr. lemstr lammelse; besl. med lam II
lemsterhetlemsterhet subst. -ense -het
lemur
lemụr subst. -en, -erhalvape i familien Lemuridae, med revelignende snute og lang hale lat. pl. lemures ånder, gjenferd
lemus
lemus, leamussubst. -en(fam.) småtrekninger i en muskel (f. eks. i øyekroken) av lee og mus i bet. 'muskel'
lenlen subst. -et, -1 (hist.) få, ha et (land)område i len av kongen ɔ:få, ha rettigheter og inntekter der (om området) bøndene i lenet 2 (sv. skrivemåte län) svensk administrasjonsområde tilsv. vårt fylke mnty.; sm. ord som lån II
lend
lend subst. -en, -er(mest bib. og poet.) hofteparti ryggen mellom nederste ribben og bekkenet: omhylle sine lender dekke hoftepartiet | med sverd ved lend norr. lend
lendelende subst. -tterreng: bratt, ufremkommelig, åpent lende | soldatene øvet fremrykning i lendet avl. av land I
lendegikt
lendegikt lumbago
lendeklede
lendeklede (mest hos naturfolk) klesstykke som dekker hoftepartiet
lendevirvel
lendevirvel bukvirvel
lendmann
lendmann (om norr. forh.) høyættet mann med myndighet over et distrikt: kongens lendmenn norr. lendr maðr mann forsynt med land
lene
lene Ⅱ -te el.v. -et-inghvile, støtte (kropp, kroppsdel i skrå stilling): lene seg (opp) mot ((inn) til) veggen | lene seg ut av vinduet | lene seg forover | stå lenet til noe | han lente ryggen mot en trestamme besl. med dial. lein skråning
lenelene Ⅰ subst. -t, -rnoe som er til å lene seg mot: lenet på en stol | (ofte i sms.) arm-, rygglene o. fl. avl. av lene II
lenestol
lenestol makelig stol med rygg (og armlener) e. ty.
lengdelengde subst. -n, -r1 utstrekning i én retning (i den lengste dimensjon): et svømmebasseng på 3 meters bredde og 8 meters lengde | strekke seg i lengden vokse seg høy om lengden av noe bestemt, f. eks. en gjenstand (ofte i sms.) båt-, arm-, bølge-, heste-, kabellengde: Oxford vant kapproingen mot Cambridge med to lengder 2 (idr.) lengdesprang: hoppe lengde | norgesmester i lengde | stille lengde lengdesprang uten tilløp 3 steds avstand fra en bestemt meridian (vanligvis Greenwich-meridianen): 11° 13' østlig lengde 4 (om stykke av langstrakt gjenstand) gulvbord i fallende lengder | teppet er sydd sammen av fire lengder 5 (om utstrekning i tid) arbeidet ble kjedelig i lengden | notens, tonens, vokalens lengde | brevets, diktets lengde norr. lengð, avl. av lang
lengdegrad
lengdegrad en av de 360 grader som ekvator er delt inn i
lengdehopp
lengdehopp lengdesprang
lengdeløpsskøyte
lengdeløpsskøyte skøyte til hurtigløp
lengdeminutt
lengdeminutt 1/60 av en lengdegrad
lengdemål
lengdemål meter er et lengdemål
lengderetning
lengderetning i lengderetningen av huset
lengdesekund
lengdesekund 1/60 av et lengdeminutt
lengdesirkel
lengdesirkel tenkt storsirkel gjennom et sted på jordkulen meridian
lengdesprang
lengdesprang (idr.) sprang fra satsplanke: lengdesprang med og uten tilløp
lengdevekst
lengdevekst organs, plantedels vekst i lengderetningen
lenge
lenge Ⅰ subst. -n, -rlaste- og lossestropp som slås rundt godset mnty., besl. med lang
lengelenge Ⅱ adv. ; komp. lenger, superl. lengst jf. for lengst1 gjennom et (langt) tidsrom: vi måtte vente lenge | en så dyktig snekker skal man lete lenge etter | så lenge det er liv, er det håp | man lærer så lenge man lever | lenge leve …! | vil du ikke sitte ned så lenge? (eg. 'så lang tid som nødvendig') | adjø så lenge (i komp.) ikke nå lenger | skal vi finne oss i dette lenger? 2 lang tid: han har ikke lenge igjen (å leve) | de var ikke lenge om (brukte ikke lang tid på) veien | jeg har ikke sett ham på lenge | de holdt på (både) vel og lenge | for lenge siden | langt om lenge endelig, til slutt (i superl.) han har bodd her lengst av dem | ærlighet varer lengst norr. lengi, avl. av lang
lengeslenges subst. lengtes, har lengeslengtes (litt.) 1 lengte: lenges mot fjerne kyster 2 bli lengre: dagene lenges norr. lengjask, avl. av lang
lengsellengsel subst. -en, -slerdet å lengte: en nagende lengsel | han ble grepet av lengsel etter å se fremmede land | nå sine lengslers mål | stille ens lengsel | jeg venter med lengsel (og smerte) (ofte i sms.) ut-, hjem-, dødslengsel o. fl. til lenges
lengselsfull
lengselsfull gutten kastet et lengselsfullt blikk på kakefatet
lengstlevende
lengstlevende adj. (især jur.) den lengstlevende av ektefellene
lengtelengte v. -et-ingføle intenst savn (av), ønske (om): vi har lengtet etter deg | jeg lengter etter å bli ferdig | lengte hjem, tilbake, ut avl. av lang
leninismeleninịsme subst. -nden kommunistiske lære slik den er utformet av Lenin se -isme
leninistiskleninịstisk adj. -se -isk
lenk
lenk subst. -en, -erring i lenke
lenke
lenke Ⅱ v. -et-ingbinde, feste med lenke: fangen ble lenket på hender og føtter | han ble lenket til muren | demonstrantene lenket seg sammen; feste som lenke: lenke sammen ringer han har vært lenket til rullestolen i flere år
lenke
lenke Ⅰ subst. -n, -r1 bånd av (metall)ringer forbundet så de kan bevege seg: hunden stod i lenke | fangen ble lagt i lenker | lenken på et armbåndsur uvitenhetens og overtroens lenker | smis i hymens lenker vies, gifte seg 2 link 3 da. form, jf. norr. pl. hlekkir av hlekkr ledd
lens
lens Ⅱ ub. adj. tom (for vann): båten må pumpes lens | være lens for argumenter, ideer (fam.) slå lens late vannet –uten penger blakk: være lens (ofte i sms. pengelens) nty., nederl.
lens
lens Ⅰ subst. -en, -erseilas med vinden inn akter mnty., nederl.
lensbrevlensbrev (hist.) kongelig brev som fastslo lensinnehavers rettigheter og plikter til len 1
lenselense Ⅳ v. -et-ingsamle i lense: lense tømmer til lense I
lenselense Ⅲ v. -et-ingseile rett unna vinden mnty. el. nederl.; avl. av lens II, eg. 'løsne (seilene)'
lenselense Ⅱ v. -et-ingtømme for vann: båten måtte lenses etter regnværet | de lenset brønnen – (fam.) blakke: lense seg (for penger) avl. av lens II
lenselense Ⅰ subst. -n, -rkjede av tømmerstokker til å samle opp el. lede tømmer med se oljelensemuligens av lenke I
lenseport
lenseport port i skansekledningen hvor overvann på dekk kan renne ut
lensherre
lensherre (hist.) forvalter av et len og lensmannens overordnede
lensmannlensmann |i bet. 1: lens-, i bet. 2: lenns-|1 hist., jf. lensvesen 1person som forvalter et len under en lensherre vasall 2 statstjenestemann på landet med politimyndighet og forskjellige administrative oppgaver
lensmannsdistrikt
lensmannsdistrikt lensmanns myndighetsdistrikt, ofte sa. fallende med en kommune
lensmannsskjønn
lensmannsskjønn skjønnsforretning bestyrt av lensmann
lensvesenlensvesen 1 lagdelt samfunnssystem i europeisk middelalder føydalisme 2 forvaltningssystem i Norden ca. 1300–1600 (før embetsstyret) til len 1
lento
lento adv. (mus.) langsomt ital.
leopard
leopạrd subst. -en, -errovdyret Panthera pardus panter lat.; av leo løve, og pardus, gr. pardos panter
lepelepe Ⅱ v. -te-inghenge ned i lepe: gardinene, kjolen leper avl. av lepe I
lepelepe Ⅰ subst. -n, -r(på tekstil) tunge el. flik som oppstår når trådene har strukket seg ujevnt i veven sm. ord som leppe
lepjelepje v. -et-ingslurpe, slikke (i seg): hunden lepjet melk, lepjet i seg melken muligens avl. av dial. lapa henge slapt, besl. med leppe
leplantingleplanting planting av trær og busker i et belte for å gi le for vind til le I
leplantning
leplantning subst. -en, -er(konkr.)
leporello
leporẹllo subst. -en, -ersammenfoldbar bok med prospekter
leporelloliste
leporẹlloliste liste over kjærester en mann har hatt, over kvinner han har forført e. Don Juans tjener Leporello i Mozarts opera, som fører liste over sin herres erobringer
leppeleppe subst. -n, -r1 enhver av de kjøttfolder som danner ytre munnåpning hos mennesker: tykke, fyldige, røde lepper | bite seg i leppen (også som tegn på undertrykt reaksjon, især sinne) | det skal ikke komme et ord over mine lepper | sitte med et smil på leppene | hun, hennes navn er på alles lepper alle snakker om henne 2 kjønnsleppe 3 leppelignende del(er) av kronen hos visse planter jf. leppeblomst, leppeblomstfamilieneg. 'noe hengende'
leppebjørn
leppebjørn indisk bjørneart med lang snute
leppeblomstfamilien
leppeblomstfamilien plantefamilie hvor blomstene har uregelmessig krone som er delt i en over- og underleppe
leppeblomstret
leppeblomstret adj. -edede leppeblomstredes familie
leppefisk
leppefisk fiskefamilie som i norske farvann er representert av berggylte, bergnebb og blåstål
leppestift
leppestift sminkestift til farging av leppene
lepra
lepra subst. -enspedalskhet lat., gr. avl. av lepos skall
leprom
leprọm subst. -et, -ersykelig utvekst ved spedalskhet
leprøsleprø̣s adj. -tspedalsk fr., lat. avl.; ○lepra
lepton
leptọn Ⅱ subst. -et, -erelementærpartikkel av en gruppe som omfatter elektron, positron, myon, nøytrino og antinøytrino
lepton
lepton Ⅰ subst. -en, leptagresk mynt (1/100 drakme) av gr. leptos liten, smal
leptosom
leptosọm subst. -t(om kroppsbygning) lang og smal 2. ledd av gr. -soma legeme
lerk
lerk subst. -en, -ernåletre i slekten Larix ty.; lat. larix
lerkelerke Ⅱ subst. -n, -rmindre, flat brennevinsflaske (ofte i sms. lommelerke) sm. ord som lerke I (idet klukkingen minner om fuglesang)el. av dial.lerk lite rom i kiste el. skrin ( sm. ord som leddik)
lerke
lerke Ⅰ subst. -n, -rspurvefugl i familien Alaudidae: blid som en lerke norr. lævirki
lerketre
lerketre lerk
lerret
lerret subst. -et, -er1 glatt umønstret (bomulls)tøy i toskaftbinding: lakenet er av lerret et langt lerret å bleke et tidkrevende arbeid, prosjekt 2 stykke av slikt stoff til en viss bruk: en reproduksjon på lerret | feste noe til lerretet | maleren hadde flere halvferdige lerreter (malerier) stående | opptre på lerretet ɔ:på film | det hvite lerret norr. lérept, eg. linrept lintøystykke
lesbarlesbar adj. -tsom kan leses leselig (jf. maskinlesbar): presentere en tekst i lesbar form se -bar
lesbarhetlesbarhet subst. -ense -het
lesbarhetsindeks
lesbarhetsindeks (fork. liks) mål for hvor innviklet (kompleks) en tekst kan sies å være (summen av gjennomsnittlig ordantall pr. periode og prosentdelen av ord med mer enn seks bokstaver)
lesbe
lesbe -nel.subst. lesba, -r(fam.) homofil kvinne: homser og lesber avl. av lesbisk e. homse
lesbier
lesbier subst. -en, -eperson fra øya Lesbos i Egeerhavet
lesbisitet
lesbisitẹt subst. -enhomoseksualitet hos kvinner
lesbisklesbisk adj. -en lesbisk kvinne | lesbisk kjærlighet e. den gr. øya Lesbos hjemstedet til den antikke kvinnelige dikter Sapfo, som priste kvinnelig skjønnhet; se -isk
leselese v. -te-(n)ing(se også lesning)A (i alm. bruk) 1 omsette (skrift)tegn til lyd (ord og setninger) forstå (skrift)tegn: lære å lese og skrive | lese høyt, stille, flytende, dårlig | lese innenat se innenat | han sitter og leser avisen, leser (i) en bok | han sitter og leser avisen, leser (i) en bok | en meget lest bok, forfatter | lese korrektur, et kart, noter, blindeskrift (om maskin) registrere (og evt. gjengi) skrifttegn: lese en tekst optisk 2 fremsi: barna leste bordbønn | lese fadervår 3 studere: han holder på å lese lekser | han leser gresk | lese privat gi el. ta privatundervisning (fam.) gå og lese (for presten) forberede seg til konfirmasjon –forelese: jf. bet. B og leseplikt 4 forstå tolke: lese ens tanker | lese noe i ens ansikt | han tok til orde for å pålegge lønnsomme statsbedrifter (les: Vinmonopolet) en særavgift | lese noe som fanden leser Bibelen se bibel | jeg skal sannelig lese ham teksten ɔ:gi ham en straffepreken B (med prep. el. adv.) 1 av lese av en måler(stand) 2 foran læreren leste foran, og elevene gjentok 3 inn lese inn noe på bånd, plate 4 med debutanten har gått og lest med en av teatrets beste skuespillere 5 mellom det står ikke med rene ord, men man kan lese det mellom linjene 6 opp lese opp (dikt) (som opptreden) 7 over professoren vil i høstsemesteret lese (forelese) over gammelnorske lovtekster | jeg skal bare lese over (raskt repetere) leksene først 8 på les godt på leksen | lese på munnen 9 til lese til eksamen | lese seg til en god eksamen | han har lest seg til det meste av det han vet ɔ:har det som teoretisk lærdom, ikke av praktisk erfaring 10 ut lese ut en bok | hva kan man lese ut (slutte seg til) av dette? norr. lesa eg. 'samle (bokstavene)'; bet. fra lat. legere, jf. legion
lesebok
lesebok bok med utvalgte (litterære og faglige) tekster til undervisningsbruk
lesebrett
lesebrett liten, personlig datamaskin som er særlig utviklet for nedlasting og lesing av bøker, aviser o. l.
lesebrille
lesebrille brille som korrigerer synsfeil på kort hold (f. eks. langsynthet)
lesedag
lesedag skoledag hvor undervisningen utgår til fordel for studielesning
lesedrama
lesedrama drama som mer er beregnet på å leses enn å oppføres
lesehemmet
lesehemmet adj. -edeleseretardert
lesehest
lesehest person som leser (altfor) mye
leseligleselig adj. -som kan leses: en håndskrift som nesten ikke er leselig | brevet er lett leselig (jf. uleselig)boken er ikke leselig for vanlige folk | han skriver leselig se -lig
leselyst
leselyst en ubendig leselyst
lesemåte
lesemåte måte å lese (noe) på måte å lese et ord el. skrifttegn i et håndskrift på
lesepenn
lesepenn lysfølsomt pennelignende redskap til (pris)kodeavlesning
leseplan
leseplan undervisningsplan
leseplikt
leseplikt undervisningsplikt 2
leseprøve
leseprøve prøve på teaterstykke, hvor skuespillerne leser opp rollene
leserleser subst. -en, -e1 person som leser (i bet. 1): forfatteren henvender seg direkte til leseren 2 ivrig bibelleser pietist haugianer 3 lesemaskin: optisk leser til lese
leserbrev
leserbrev (til avis, blad)
leseretardert
leseretardert adj. (om person, særl. barn, som (tross normal begavelse) har unormalt dårlig leseferdighet lesehemmet ordblind
leserinnlegg
leserinnlegg (i avis, blad)
leserkrets
leserkrets diktsamlinger har en beskjeden, men fast leserkrets
lesesal
lesesal (i bibliotek, undervisningsinstitusjon) større rom til studielesning, med boksamling
lesesirkel
lesesirkel krets av personer som etter tur leser et visst antall bøker de har kjøpt inn
lesestoff
lesestoff ta med seg lesestoff på reisen
lesestuelesestue (ved skole) jf. lesesal
lesestykke
lesestykke tekststykke i lesebok
lesesvak
lesesvak lesesvake elever
lesetone
lesetone (ufri) tone under høytlesning: elever legger seg ofte til en monoton og søvndyssende lesetone
leseverdig
leseverdig boken er i høy grad leseverdig
leseverk
leseverk samling av lesestykker ordnet i flere bind etter klassetrinn (el. annet inndelingsprinsipp)
lesjonlesjọn subst. -en, -erlegemsskade pga. fall, støt e. l.: indre lesjoner lat. vbsubst.; ○ledere
leske
leske v. -et-(n)ing1 leske kalk ɔ:helle vann over (hvorved det oppstår en kjemisk reaksjon) 2 slukke tørst forfriske: gi meg noe jeg kan leske meg på | leske strupen, tungen mnty. 'slukke ild'
leskurleskur leskuret på bussholdeplassen til le I
lesninglesning subst. -en, -er1 det å lese: ekstensiv og intensiv lesning | optisk lesning 2 lesemåte: innskriften tillater to lesninger 3 litteratur lesestoff: dette var interessant lesning | oppbyggelig lesning | morskapslesning vbsubst. til lese
lesothisklesọthisk adj. -se -isk
lesothoer
lesọthoer subst. -en, -einnbygger av, person fra Lesotho
lesp
lesp predik. adj. være lesp lespe
lespe
lespe v. -et-ingsnakke med tungespissen for langt frem slik at (særlig) s- lyden blir dårlig uttalt lydord
less
less vb. i pres. og pret. (dial.) gi utseende av å: han less ikke høre meg late: han less som han ikke hører av pres. lætst, pret. letst; av norr. inf. látast
lesselesse v. -et-inglegge i lass: lesse korn, høy (med prep. el. adv.) legge lass: lesse av, på en vogn, bil, slede | lesse opp en bil, en jernbanevogn de har lesset alt arbeidet over på meg jf. nedlesset, overlesseavl. av lass
lestlest Ⅰ subst. -en, -er1 tre- eller jernform brukt ved sying og reparasjon av skotøy (tre)form til å sette i fottøy så det bevarer fasongen slå, skjære alle over én lest behandle, bedømme alle likt | lage etter samme lest | (skomaker,) bli ved din lest! hold deg til det du forstår deg på! 2 form på skotøy: skoen har god lest 3 se strømpelestnorr. leistr
lestlest Ⅱ subst. -en, -ereldre rommål (12–18 tønner) norr. lest, ags. sm. ord som last II
leste
leste subst. -nvarm, tørr og støvfylt vind fra syd el. sydøst over Madeira og Kanariøyene sp.; av el este østavinden
letlet Ⅱ subst. leting: være på let etter noe til lete I
let
let Ⅰ subst. -en, -er(mest dial.) farge: hesten var lys i leten, brun av (på) let norr. litr
letal
letạl adj. -tdødelig dødbringende lat.
letalitet
letalitẹt subst. -enantall dødsfall pga. en sykdom i forhold til antall sykdomstilfeller dødelighet
letargi
letargịsubst. -ensøvnlignende bevisstløshet gr. avl. av lethe glemsel
letargiskletạrgisk adj. -se -isk
lete
lete Ⅰ v. -tte-ingprøve å finne (noe som ikke er å se): lete etter noe man har mistet | den som leter, han finner | lete opp, frem noe | dra på leting etter noe | lete etter et sted å bo | maken til taler skal man lete lenge etter | i statsbudsjettet for neste år leter man forgjeves etter en bevilgning til … | lete etter ordene norr. leita
leteaksjon
leteaksjon (for å finne savnede)
leteboring
leteboring (etter olje o. l.)
leteområde
leteområde område hvor det letes etter savnede el. hvor det drives leteboring
letneletne v. -et-ing1 bli lettere: flesket letnet to kilo under lagringen det letnet for brystet da jeg hørte han var reddet 2 spre seg lette 2: tåken letnet klarne opp: været letner | det letner avl. av lett
lettlett adj. -1 (om vekt o. l.) en lett pakke | lett som en fjær | være lett på hånden (også overf.) | tunge og lette metaller | være lett påkledd, bevæpnet | en lett krysser | lett tungvekt, lett weltervekt se tungvekt, weltervekt lett bris vind med hastighet 3,4–5,4 m/sek lett motorsykkel ɔ:med slagvolum inntil 125 cm³ og effekt inntil 15 hk (om rytme i musikk og dikt) tunge og lette taktdeler | bli veiet og funnet for lett bli prøvet og ikke holde mål | han tok for lett på oppgaven ɔ:tok den ikke grundig el. alvorlig nok | ta motgangen lett | være lett til sinns | – (fam.) hun er lett på tråden ɔ:løsaktig | den lette garde se garde I 2 (om konsistens, innhold) lette oljer ɔ:tynne, med lavt kokepunkt | lett tåke, dis, søvn | lette (alkoholsvake) viner (jf. lettmargarin, lettmelk, lettrømme, lettøl) | lette narkotika | lett og tung kost se kost II | lett musikk – (om grad) få en lett død, straff | få en sykdom lett | slippe lett fra noe | være lett såret | en lett (svakt) skrånende bakke 3 (om bevegelse, virksomhet) uanstrengt (og rask): gå med lette skritt | lett og ledig | samtalen gled lett | ligge (lett) henslengt på sofaen | lett arbeid | være lett fordøyelig 4 ikke vanskelig problemfri: en lett oppgave | være et lett bytte for en | de er lette å narre | det er lett å regne ut | lettere sagt enn gjort | han har lett for (å lære) språk | ha lett for det | det oppstår lett uvennskap | lett føre 5 (sjøu.) ankeret er lett ɔ:har sluppet bunnen norr. léttr
lettantennelig
lettantennelig bensin er uhyre lettantennelig
lettbedervelig
lettbedervelig adj. -lettbedervelige matvarer
lettbent
lettbent adj. som er lett til bens overfladisk: en lettbent konklusjon
lettbetong
lettbetong betong med porøse materialer i stedet for sand og stein
lettbevegelig
lettbevegelig ha et følsomt og lettbevegelig sinn
lettbrukt
lettbrukt adj. lett å bruke: en lettbrukt gård
lettbåtlettbåt mindre båt, rodd el. kjørt av én mann liten (minste) dekksbåt på skip (t. forskj. fra storbåt 2)
lettdrevet
lettdrevet adj. --drevne, lettbrukt
lettdykker
lettdykker dykker med lett utstyr (froskemannsutstyr)
lette
lette Ⅰ subst. -n(mest litt.) lettelse: det var en lette for oss | skattelette norr. letti, avl. av lette II
lettelette Ⅱ v. -et-ingel. letning(se også lettelse)1 gjøre lettere, mindre trykkende befri: lette arbeidet for en | lette en i arbeidet (fam.) han ble lettet for (frastjålet) penger | lette (rane) en automat, kiosk | lette sitt hjerte, sin samvittighet lindre hjelpe: det lettet å få snakke ut | føle seg, være lettet over noe | puste lettet ut 2 klarne opp: utpå kvelden lettet det | tåken letter ɔ:sprer seg 3 løfte (og så legge på plass igjen): lette på lokket | han lettet på hatten | lette på seg begynne å røre på seg | lette anker lette (litt) på sløret røpe visse hemmeligheter | du har lettet en sten fra mitt hjerte 4 ta av (fra bakken): fuglen, flyet lettet norr. létta
lettelse
lettelse subst. -n, -r1 det å føle seg lettet: det var en lettelse at han gikk | trekke et lettelsens sukk | føle lettelse ved noe 2 det å lette(s): en lettelse i beskatningen | moderne husholdningsmaskiner har gitt store lettelser i husarbeidet
letterletter subst. -en, -eperson som stjeler fra smuglere avl. av lette II
lettfatteliglettfattelig |el. -fạtteli|adj. -lett å forstå: enkel og lettfattelig | en lettfattelig forklaring se -lig
lettferdig
lettfẹrdig adj. -lettsindig: lettferdig omgang med sannheten uanstendig utsvevende: et lettferdig fruentimmer mnty.
lettflytende
lettflytende adj. tynn tyntflytende: en lettflytende væske et lettflytende språk, foredrag
lettfordøyelig
lettfordøyelig pasienten må kun få lettfordøyelig mat en lettfordøyelig roman ɔ:uten vektig innhold
letthetletthet subst. -enhan løfter med letthet (uten anstrengelse) 100 kilo | for letthets skyld for lettvinthets skyld se -het
lettkjøpt
lettkjøpt adj. som det koster lite å oppnå billig banal: lettkjøpte virkemidler, vittigheter | en lettkjøpt seier
lettkjørt
lettkjørt adj. lett å kjøre, styre: en lettkjørt bil
lettkokt
lettkokt adj. som trenger kort koketid: lettkokte gryn
lettlegering
lettlegering legering med lettmetall som hovedbestanddel
lettlest
lettlest adj. boken er meget lettlest
lettlivet
lettlivet adj. -edemunter sorgløs lettsindig: en lettlivet person
lettløpsolje
lettløpsolje lett smøreolje
lettmargarin
lettmargarin margarin med lavt fettinnhold
lettmatros
lettmatros sjømann på handelsfartøy med minst 24 måneders fartstid på dekk
lettmelk
lettmelk melk med lavt fettinnhold
lettmetall
lettmetall metall(legering) med lav egenvekt (særlig om aluminium, magnesium og legeringer med disse metallene)
lettre de cachet
lettre de cachet |letre dø kasjẹ|pl. lettres de cachethemmelig arrest-, forvisningsordre e. l., brukt under det franske monarki (før 1790) fr. 'forseglet brev'
lettrømme
lettrømme rømme med lavt fettinnhold
lettselgelig
lettselgelig adj. -lett å selge
lettsindiglettsịndig adj. -ubetenksom ansvarsløs: det var lettsindig av meg å si noe slikt | en lettsindig ungjente avl. av lettsinn
lettsindighetlettsịndighet subst. -ense -het
lettsinn
lettsinn lettsindighet
lettskremt
lettskremt adj. lett å skremme
lettskyet
lettskyet lettskyet vær
lettsprengt
lettsprengt adj. lettsaltet: lettsprengt torsk
lettstelt
lettstelt adj. lett å stelle: en lettstelt leilighet | lettstelt hår, tøy
lett-tjent
lett-tjent, lettjentadj. lett-tjente penger
lett-trent
lett-trent, lettrentadj. som trenger lite trening (for å komme i form)
lett-troende
lett-troende, lettroendeadj. naivt godtroende
lett-troenhetlett-troenhet, lettroenhetsubst. -ense -het
lettvegg
lettvegg vegg som ikke bærer
lettvekt
lettvekt vektklasse i boksing (57–60 kg)
lettvekter
lettvekter subst. -en, -e1 bokser i lettvektsklassen denne romanen er en lettvekter ɔ:er underlødig; (fam.) person (især kunstner, åndsarbeider) som ikke går i dybden 2 lett motorsykkel
lettvektig
lettvektig adj. -underlødig ikke dyptgående
lettvektsklasselettvektsklasse (jf. lettvekt)en roman i lettvektsklassen
lettvin
lettvin svakvin
lettvint
lettvint adj. -lett å utføre: et lettvint arbeid, redskap | en lettvint (overfladisk) forklaring | han tok skolen for lettvint 2. ledd besl. med norr. vinna arbeide
lettvinthetlettvinthet subst. -en-er1 for lettvinthets skyld for at det skal (skulle) være lettvint og praktisk 2 lettvint, overfladisk utsagn el. løsning se -het
lettværsbåt
lettværsbåt båt som seiler forholdsvis best i lett vind
lettøllettøl øl i klasse B med fra 0,7 til 2,75 volumprosent
leu
leu subst. en, leirumensk myntenhet av lat. leo løve
leukemi
leukemị |lev-|subst. -enblodkreft av gr. leukos hvit, og haima blod
leukemiskleukẹmisk adj. -se -isk
leukocytt
leukocytt subst. -en, -erhvit blodcelle 2. ledd av gr. kytos hulrom, celle
levlev subst. en, -abulgarsk myntenhet sm. ord som leu
levade
levạde subst. -n, -r(i dressurridning) hestens løfting av forparten, så den hviler på krummede bakben fr. avl. av lever løfte
levangsbygg
levangsbygg subst. -en, -erinnbygger av Levanger
LevantenLevạnten landene omkring det østlige middelhav (jf. orient) av ital. levante oppgående (sol), til lat. levare løfte
levantiner
levantịner subst. -en, -eperson av fransk- el. italiensktalende blandingsbefolkning i Levanten
levantinsklevantịnsk adj. -se -sk
leveleve -de el. -et(se også levende)A (i alm. bruk) 1 være til eksistere ha liv: alt som lever | leve og dø (ordtak, munnhell) man lærer så lenge man lever | den som lever, får se | man lever bare én gang (og kan derfor tillate seg det og det) (i hyldningsrop) leve kongen! | han (skal) leve! | (substantivert) la oss samle oss i et leve for jubilanten –ha kunstnerisk liv: dikteren har skapt skikkelser som lever | hans musikk vil leve (videre) 2 (med tanke på tid og sted, tilværelsen, dens former, innhold o. l.) Ibsen levde fra 1828 til 1906 | den tid vi lever i –holde til: isbjørnen lever i arktiske strøk | han lever i utlandet –befinne seg: leve i nuet, i fortiden, i håpet | leve i den tro at … | – leve et gudfryktig liv | jeg vil leve mitt eget liv | leve livet nyte livet, more seg | leve herrens glade dager (e. ty., fr.) leve og la leve innrette seg i livet som det passer en og la andre gjøre det samme | adjø, og lev vel! 3 (med tanke på ernæring, livsopphold) det er dyrt å leve idag | han lever for 30 kroner dagen B (med prep. el. adv.) 1 av leve av frukt og grønnsaker, av (på) luft og kjærlighet | leve av sine oppsparte midler, av å skrive 2 for ha noe å leve for | han lever og ånder for blindesaken 3 fra leve fra hånd til munn 4 i se bet. A 2 5 inn leve seg inn i fremmede forhold, i hvordan andre har det | leve seg inn i en rolle 6 med ikke den beste ordningen, men den er til å leve med | leve med i romanens handling 7 opp vi trodde ikke han skulle leve opp | (e. eng.) leve opp til et ideal 8 på leve på diett | leve på trygd, på (av) luft og kjærlighet | den konserten kan jeg leve lenge på 9 sammen de lever sammen ɔ:bor sammen, men er ikke gift 10 ut leve seg ut (i et arbeid, en rolle e. l.) bruke alle sine krefter, gi seg selv fullt og helt norr. lifa
levealder
levealder nordmenns (gjennomsnittlige) levealder
levebrød
levebrød arbeid som skaffer en livsopphold utkomme: skaffe seg et sikkert levebrød | han har gjort seg et levebrød av rosemaling | ta levebrødet fra en
levebrødspolitiker
levebrødspolitiker person som lever av sin virksomhet som politiker (nedsett.) person som driver politikk for å skaffe seg fordeler
levedager
levedager der bodde han alle sine levedager ɔ:hele livet | aldri i mine levedager har jeg hørt slikt tull
levedyktig
levedyktig som er i stand til å leve opp, leve videre: et levedyktig individ | en levedyktig bjørnestamme | tiden vil vise om denne musikkformen er levedyktig
levegglevegg (lett) utevegg som skal gi ly for vind til le I
levekostnad
levekostnad (mest i pl.) utgifter til livsopphold konsumpriser
levekostnadsindeks
levekostnadsindeks konsumprisindeks
leveliglevelig adj. -som kan leves mulig å leve (i, under): gjøre livet levelig for en | det blir ikke levelig (levelige forhold) her før vi får ryddet og vasket se -lig
levemann
levemann mann som i utstrakt grad nyter livets materielle gleder (især mat og drikke, erotikk) ty.
levemåte
levemåte 1 måte å leve på (mht. materielle goder): det var så som så med levemåten 2 belevenhet dannet opptreden: han eier ikke levemåte
leven
leven subst. -et1 oppstyr larm: det ble et svare leven da katten kom seg inn i hønsehuset | barna holdt leven 2 moro ap: han er svær til å holde leven med bestemoren | (fam.) de gjorde det på leven mnty. 'liv'; sa. ord som ty. Leben
levendelevende adj. 1 som er i live: pattedyr føder levende unger | slippe levende fra noe | bli levende begravet, brent levende (med forsterkende bet.) ikke en levende sjel | han ble en sagnfigur i levende live | (forsterkende, i overrasket utrop) nei, nå gir jeg meg levende over! (substantivert) han er ikke lenger blant de levendes tall | levende og døde | – levende vekt vekt av slaktedyr i levende tilstand | han så ut som et levende spørsmålstegn, et levende lik –naturlig (mots. kunstig): levende blomster, musikk | det levende ord (t. forskj. fra det skrevne el. trykte ord, også om Bibelens budskap) –som synes å leve: levende lys tent stearinlys | levende bilder filmbilder 2 livaktig: romanens personer virker så levende | jeg kan så levende forestille meg det livfull: en levende skildring ekte oppriktig: vise en levende interesse 3 (fremdeles) eksisterende, i bruk fremdeles aktuell: levende språk moderne språk (t. forskj. fra 'døde', f. eks. latin) | levende ord- og bøyningsformer | en levende tradisjon | holde interessen levende pres. pt. av leve
levendefødt
levendefødt adj. antall levendefødte barn
levendegjøre
levendegjøre -else el. -ing; de personer og det miljø som forfatteren har levendegjort
leveomkostning
leveomkostning (mest i pl.) utgifter til livsopphold konsumpriser levekostnader
leveomkostningsindeks
leveomkostningsindeks konsumprisindeks
lever
lever subst. -en, -estor kjertel som produserer galle slik kjertel som matrett: stekt lever i fløtesaus | svinelever, torskelever, lammelever (fam.) være frisk på leveren ɔ:uforferdet, livslysten | snakke rett fra leveren si rett ut hva man mener norr. lifr
leverandør
leverandø̣r subst. -en, -erperson eller firma som leverer varer til en kjøper: han er vår faste leverandør av multer dannet e. fr. mønster til levere
leveranseleveranse |-ạngse|subst. -n, -rlevering av varer vareparti som er levert el. skal leveres: firmaet har store leveranser til utlandet nty., gfr. avl.; ○levere
leveransehandel
leverạnsehandel handel hvor salgsgjenstanden skal leveres på et senere tidspunkt
levere
levẹre v. -te-ing1 (etter avtale) bringe til stede, skaffe til veie: varene ble levert tre dager for sent | prisen er kr 130 000 fritt levert Drammen | vi tar imot bestillinger for levering til høsten | salg på levering leveransehandel | levere fangsten til frysing | har du levert tilbake boken du lånte? | levere selvangivelse 2 fremkomme med: levere bevis for noe yte prestere: det er det beste spill laget har levert til dags dato | det var flott levert | (fam.) de norske løperne leverte ikke (varene) ɔ: gjorde det dårligere enn ventet mnty.; lat. 'befri'
leveregel
leveregel å elske sin neste som seg selv er ingen lett leveregel
leverflekk
leverflekk brun pigmentflekk i huden (især hos eldre) e. den leverbrune fargen
leveringsstopp
levẹringsstopp fabrikken truet med leveringsstopp overfor kunden
leveringstid
levẹringstid 1 tid, dag da vare skal leveres 2 tid fra bestilling til levering: lang leveringstid
levermose
levermose mose i klassen Hepaticae med et leverlignende utseende
leverpostei
leverpostei postei av dyrelever, især brukt som pålegg
levesett
levesett et sunt levesett
levestandardlevestandard persons el. gruppes forbruksnivå, levemåte med tanke på tilfredsstillelsen av de materielle behov og den daglige komfort: høy, lav levestandard | høyne, heve, senke levestandarden (jf. livsstandard)e. eng.
levetid
levetid (menneskes) livstid: hele sin levetid | tennplugger, batterier, lyspærer med lang levetid
levevei
levevei yrke levebrød: han har valgt jusen som levevei
levevis
levevis måte som man innretter sin livsførsel på
leveår
leveår sine siste leveår tilbrakte han i Spania
levirat
levirạt subst. -et, -er(i visse samfunn) kvinnes ekteskap med sin avdøde manns bror når denne blir barnløs avl. av lat. levir svoger
levitt
levịtt subst. -en, -erisraelittisk prest lat., eg. 'person av Levi stamme'
levittisklevịttisk adj. -se -isk
levkø y
levkø̣ỵsubst. -en, -erkorsblomst i slekten Matthiola ty., oppr. gr. leukoion hvit fiol
levnelevne Ⅰ v. -et-ing(se også levning)la bli tilbake: han levnet ikke en bit | uttalelsen levner ikke tvil om hva han akter å gjøre | han ble ikke levnet (man regnet ikke med at han hadde) en sjanse | ikke levne en megen ære rakke grundig ned på en norr. lifna bli tilovers
levnet
levnet subst. et liv livsførsel: et ryggesløst levnet | han måtte gjøre rede for sitt liv og levnet norr. lifnaðr
levnetsbeskrivelse
levnetsbeskrivelse biografi curriculum vitae
levnetsmiddel
levnetsmiddel (mest i pl.) matvare: brød og andre levnetsmidler
levninglevning subst. -en, -er1 det å levne 2 noe som er levnet rest: dagen etter selskapet hadde vi middag av levningene | menneskets halehvirvler er en levning fra et tidligere utviklingstrinn | skikken er en levning fra eldgamle tider | dikterens jordiske levninger ble brakt hjem til fedrelandet vbsubst. til levne I
levre
levre Ⅱ v. -et-ing(om blod) størkne koagulere: levret blod | blodet levret seg avl. av lever idet størknet blod ligner lever av farge
levre
levre Ⅰ subst. -n, -r(kake av) levret blod blodlevre
lex
lex lov (bare foran navn, især på den som er hovedansvarlig for loven): Lex Thagaard provisorisk anordning om prisregulering etc. av 8. mai 1945 lat.