LL, lsubst. l-en, l-er1 språklyden; tykk l konsonant som artikuleres ved at tungebladet, etter å ha vært bøyd bakover, kastes frem og treffer munntaket (som i østnorsk pælme) 2 bokstavtegnet 3 romersk talltegn: L 50 4 (som fork.ú lat. libra pund sterling L (på værkart) symbol for lavtrykk, symbol for lambert, fork. for eng. large stor (klesstørrelse) | l symbol for liter | l. fork. for linje, lengde | l/ fork. for last (merk., se last II 4)
lala Ⅱ subst. en durskalaens sjette tone se do II
lala Ⅳ subst. lot, lattbare som hjelpevb., oftest trykksvakt; jf. late I1 tillate ikke hindre: la ham bare komme! | – la være ikke gjøre | la være å se slik på meg! | de lot det være med det ɔ:gjorde ikke mer, gikk ikke lenger, ikke videre | la meg være! ikke rør meg, la meg være i fred | – la en unngjelde for noe | la det skure | han lot falle en bemerkning om at … | ikke la seg be to ganger gjøre noe straks man blir bedt om det | svaret lot vente på seg ɔ:kom sent | vi har latt oss fortelle at … – (om det mulige) det lar seg sikkert gjøre, ordne | det lar seg ikke forklare | det lar seg høre det er ikke dårlig, det kan passere – (i oppfordring og innrømmelse) la oss sette oss litt! | la gå! signal til at noe kan settes i gang | du betaler – la oss si 3000 kroner | la gå at vi var ubesindige, men … | la så være at …, men … 2 (med overveiende aktivisk bet.) sørge for at (noe blir gjort) foranledige: keiseren lot oppføre et slott | jeg skal nok la høre fra meg | ikke la seg merke med noe sm. ord som late I
lala Ⅲ interj. (brukt ved tralling) tra-la-la jf. o la la
lablab |labb| lab-enjf. labb II(fam.) kortord for laboratorium, laboratorieøvelser e. l.
lab.
lab. laboratorium
laban
laban subst. -en, -erlømmel slubbert nty., eg. 'doven, uvøren person', e. Laban i 1. Mos. 29.23
labanaktiglabanaktig adj. -se -aktig
labank
labạnk subst. -en, -ertverrtre som holder sammen flere bord i lem, dør e. l. visstn. eg. 'bevegelig slå'
labblabb Ⅱ subst. labb-enjf. lab(fam.) kortord for laboratorium, laboratorieøvelser e. l.
labblabb Ⅰ subst. -en, -er1 fot på visse dyr: bjørnens, hundens, harens labb | hunden gav labb (fam.) han har to kraftige labber ɔ:hender | være tung på labben | være rask på labben utføre noe hurtig og lettvint | suge (eldre: su) på labben ha det knapt, spare, leve spartansk (eg. om bjørnen som lever i hiet uten mat) 2 raggsokk besl. med love I
labbe
labbe v. -et-inggå tungt tasse: bjørnen kom labbende | labbe omkring i sokkelesten
labbelensklabbelẹnsk Ⅰ |el. lạbb-| -en el.subst. et substantivering av labbelensk II
labbelensk
labbelẹnsk Ⅱ |el. lạbb-|adj. -(fam., om uforståelig språk, tale) kaudervelsk: snakke labbelensk visstn. omdannelse av sv. lappländsk
laber
laber adj. -tlabre, 1 laber bris vind av styrke 4 på Beauforts skala (5,5–7,9 m/sek), mellom lett og frisk bris 2 dårlig matt: laber innsats, stemning nty. el. nederl., eg. 'slapp'
labiallabiạl Ⅰ subst. -en, -erlabial språklyd substantivering av labial II
labial
labiạl Ⅱ adj. -t(om språklyd) som artikuleres med leppene (f. eks. p) mlat. avl. av lat. labium leppe
labialisere
labialisẹre v. -te-inggjøre labial runde
labillabịl adj. -t1 (fys.) ustø: labil likevekt ɔ:med understøttelsespunkt rett under tyngdepunktet (t. forskj. fra stabil, indifferent) 2 ustabil: en labil politisk situasjon senlat. avl. av labi falle
laborantlaborạnt subst. -en, -erassistent i laboratorium el. apotek lat. pres. pt.; ○laborere
laboratorisklaboratọrisk adj. -som angår, finner sted i laboratorium: laboratoriske øvelser se -isk
laboratoriumlaboratọrium subst. -iet, -ierlokale til tekniske, kjemiske og fysiske o. a. arbeidsoperasjoner (eksperimenter) mlat. avl.; ○laborere
laborere
laborẹre v. -te-ingarbeide i laboratorium tilberede legemidler: laborere (fylle sprengstoff i) en granat lat. 'arbeide'
labrador
labrador subst. -en, -er1 et feltspatmineral 2 labradorstein 3 labrador retriever e. Labrador i Nord-Amerika
labrador retriever
labrador retriever |ritrịver|hund av en rase som ligner newfoundlender
labradorstein
labradorstein stein av mineralet labrador
labyrint
labyrịnt subst. -en, -er1 (bygning, anlegg, figur e. l. med) innviklet system av rom og ganger hvorav én fører ut floke innviklet problem: en labyrint av vanskeligheter 2 del av det indre øret gr.
labyrintisklabyrịntisk adj. -av form el. karakter som en labyrint se -isk
labyrintitt
labyrintịtt subst. -enbetennelse i (det indre) øret
labyrintose
labyrintọse subst. -nlidelse i det indre ørets (labyrintens) væskesystem
la crosse
la crosse |lakrạ̊ss|subst. kanadisk landhockeylignende spill av indiansk oppr. fr. la crosse krumstav(en), dvs. kølle(n)
ladlad |la|subst. -et, -(mest dial.) stabel: legge (opp) ved i lad norr. hlað, avl. av lade II
ladanum
ladạnum subst. -etart velluktende harpiks brukt i parfyme og røkelse lat., gr.
ladd
ladd Ⅰ subst. -en, -ertykk, grov sokk muligens omdannet av labb
laddevin
laddevin folkelig betegnelse for en type oppspritet vin av tvilsom kvalitet, importert omkring 1900
ladelade Ⅰ subst. -n, -rforrådsrom låve (bare i ordtaket): mai kulde gjør bondens lader fulle samle i lader samle rikdom (jf. Matt. 6.26) norr. hlaði, hlaða; avl. av lade II
ladelade Ⅱ -et i bet. 2 også la -dde; lading (se også ladning)1 (foreld.) laste II 1: leken 'mitt skip er ladet med' 2 fylle med ammunisjon: lade et våpen 3 fylle med elektrisk energi: lade (opp) et batteri | ladede partikler | batteriet stod og ladet seg ut ɔ:ble tømt for energi han er ladet med energi | situasjonen, atmosfæren var ladet med spenning | lade opp foran en konkurranse norr. hlaða
ladearm
ladearm utstikkende arm som ladegrepet tas i
ladegrep
ladegrep grep som fører prosjektilet fra magasinet til kammeret i et håndskytevåpen slik at det blir skuddklart: ta ladegrep
ladegård
ladegård (hist. el. utenl.) (på herskapelig gårdsbruk) bygning som brukes i selve gårdsdriften
ladejarl
ladejarl (om norr. forh.) medlem av håløygsk jarleætt med sete på Lade: Håkon Ladejarl
ladenladen subst. en all hans gjøren og laden alt han foretar seg, hele hans oppførsel vbsubst. til late I, da. formlade
laderlader Ⅱ subst. pl. (litt.) måte å føre seg på fakter manerer: underlige lader avl. av late I (da.lade)
laderlader Ⅰ subst. -en, -e1 soldat som har til oppgave å lade skyts 2 ladeapparat avl. av lade II
ladestasjon
ladestasjon sted hvor akkumulatorer blir oppladet
ladested
ladested 1 (foreld.) lasteplass; 2 eldre betegnelse for bymessig bebygget sted ved kysten uten kjøpstadsrettigheter
ladestokk
ladestokk (til våpenlading)
ladestrøm
ladestrøm strøm som tilføres under lading
la-det-skure-mentaliteture-mentalitetla-det-skure-mentalitetụre-mentalitet se la-skure-mentalitet
ladeøvelse
ladeøvelse øvelse i våpenlading
ladiner
ladịner subst. -en, -eperson som taler ladinsk
ladinskladịnsk retoromansk sm. ord som latinsk
ladningladning subst. -en, -er1 skips- el. vognlast: en ladning korn (om stor mengde) en hel ladning protestskrivelser 2 ammunisjon (patron e. l.) som det lades el. er ladet med: ladningen var på plass i kanonen | en ladning hagl kruttmengde som går med til å skyte prosjektilet ut mengde sprengstoff som detoneres på én gang 3 elektrisk ladning den mengde elektrisitet som noe er ladet med, målt i coulomb vbsubst. til lade II
ladningsbærer
ladningsbærer bevegelig partikkel med elektrisk ladning: ionet og elektronet er ladningsbærere
la dolce vitala dolce vita |dåltsje|mondén, men ansvarsløs og moralsk fordervet livsform 'det søte liv' (jf. dolce far niente)ital., tittel på en film (1960) som viser slikt liv i et overklassemiljø
ladved
ladved |la-|ved i lad favnved
ladylady |leidi|subst. -en, -er1 (tittel for) dame av det engelske aristokrati: lord og lady N.N. 2 dame med stilig, elegant fremtreden: hun er virkelig en lady eng., av ags. hlæfdige husfrue; av hlaf leiv, og et ord tilsv. -deie i budeie; eg. 'den som råder for brødet', jf.lord
ladylike
ladylike |leidilaik|ub. adj. som kjennetegner en lady stilig elegant eng.
laft
laft subst. -et, -laftet hjørne i hus veggflate i laftet hus: vinden tok så det pep og knaket i alle laft eg. 'hjørne'
lafte
lafte v. -et-ingfelle sammen vannrett liggende tømmerstokker el. grov plank i hushjørne: lafte veggstokker bygge tømmerhus: lafte en hytte
laftehus
laftehus hus med laftede vegger
lafteplank
lafteplank subst. -en(koll.) grove planker brukt til lafting
laftevatt
laftevatt isolerende glassvatt el. steinull som legges mellom laftestokkene
laglag subst. -et, -1 noe som ligger (jevnt) utover og dekker: et tynt, tykt lag smør | lag på lag med maling | et lag av støv noe som er lagt el. avsatt i horisontal retning: legge noe i lag | fjellets malmførende lag noe som tenkes å ha slik form: de dypere lag av bevisstheten | alle lag av folket, samfunnet | de brede lag 2 (riktig, vanlig) orden, tilstand: holde ved lag | stå ved lag også: gjelde fremdeles | være ute av lage (g. dat. etter av) | gjøre, være en til lags (g. gen. etter til) handle, være slik det passer en annen | i meste (største, minste, tykkeste, seneste osv.) laget litt for mye (stor, liten, tykk, sen osv.) | om lag omtrent – jf. hjertelag 3 (mest dial.) væremåte vesen (i alm. spr.) særegen, heldig måte å gå frem på: han har et eget lag med dyr 4 selskap flokk: i lystig lag | han tar et glass i godt lag | takk for laget | bryte lag bryte opp, forlate selskapet | være den eldste i laget (i sms.) kranse-, spleise-, utdrikningslag o. fl. | ha et ord med i laget | være, gi seg, slå seg i lag (sammen) med en – (om mindre gruppe) en tropp inndeles i lag | et lag av forskere | arbeidslag | det beste laget (ɔ:fotballaget e. l.) vant | komme med, gå seg inn på laget | VM-lag (fam.) myndighetene må spille på lag med borgerne ɔ:arbeide i forståelse med dem 5 (idretts)forening klubb: forbund, kretser og lag sammenslutning organisasjon (i sms.) Landslaget for norskundervisning | avls-, birøkterlag, samvirke-, ungdomslag o. fl. 6 gi en det glatte lag skjelle en kraftig ut (eg. om skudd fra en skipssides samtlige kanoner på én gang) norr. lag
lagalaga adj. 1 (dial.) det var så laga ɔ:bestemt slik av skjebnen 2 være liv laga ha eksistensberettigelse, ha livets rett: ordningen var ikke liv laga perf. pt. av lage jf. lagnad
lagabøte
lagabøte Magnus Lagabøte norr. lagabæti lovforbedrer
lagarbeid
lagarbeid gruppearbeid teamwork
lagdele
lagdele lagdelte bergarter lagdelte samfunn
lagdommer
lagdommer fast utnevnt dommer i lagmannsrett nyd. til norr. lǫg lov, rettsområde
lagdømmelagdømme subst. -t, -rlagmannsretts myndighetsområde: Gulating lagdømme se -dømme
lagelage v. -et-ing1 stelle i stand danne ved arbeid: lage mat | lage pil og bue | hvem har laget musikken til dette diktet? | lage bråk (mest fam.) produsere: en fabrikk som lager biler 2 (jf. laga)skjebnen laget (gjorde) det slik at … (refl.) det vil nok lage seg ɔ:ordne seg, bli bra til lag
lagerlager Ⅰ subst. -et, -gre1 opplagssted (rom, bygning, tomt) for varer: gå inn på lageret for å hente noe | varen finnes på lager han hadde flere historier på lager (om varemengde, forråd) hele lageret skal vekkselges 2 maskindel som styrer og bærer en roterende aksel: skifte et lager ty., eg. sm. ord som leir
lager
lager Ⅱ subst. -entype øl som lagres ifra seks uker til seks måneder ved lav temperatur forkortet form av ty. Lagerbier el. eng. lagerbeer; jf. lagerøl
lagerføre
lagerføre ha, føre på lager
lagervare
lagervare vare som lagerføres
lagerøl
lagerøl en tidligere type norsk lettøl
lagesild
lagesild, (region.) lagasild, lågåsildlaksefisken Coregonus albula (som særl. finnes i Storsjøen, Mjøsa og Lågen) 1. ledd norr. gen. lagar av lǫgr vann;Lǫgrinn Lågen
lagfører
lagfører soldat som leder sitt lag: lagførerne i troppen
lagg
lagg subst. -en, -erinnsnitt i (tønne)stav, hvor bunnen felles inn norr. lǫgg
lagge
lagge v. -et-ingskjære lagg felle inn bunn i tønne el. trekar
lagger
lagger subst. -en, -e(hist.) bøkker
lagidrettlagidrett (jf. lag 4)fotball er en lagidrett
lagkake
lagkake bløt kake delt i lag med fyll imellom
lagkaptein
lagkaptein lagspiller, -deltager med visse lederfunksjoner
lagleder
lagleder (idr.) leder (ikke aktiv) for et lag
lagliglaglig, lageligadj. -passende høvelig: han stod laglig til for hugg til lag 2,, se -lig
lagmannlagmann 1 formann i lagmannsrett 2 (hist.) rettskyndig mann, fra 1274 til 1797 med domsmyndighet gjenopptatt fra norr. lǫgmaðr, jf. lagdommer
lagmannsrett
lagmannsrett domstol for større sivil- og straffesaker (i straffesaker sammensatt av retten (lagmann og to juridiske dommere) og lagretten el. juryen (10 legmenn))
lagnad
lagnad subst. -en, -er(litt.) skjebne: en tung lagnad | liv og lagnad jf. isl. lagnaður avl. av laginn g. perf. pt. av leggja legge, skjebnebestemme
lagrelagre v. -et-ing1 oppbevare (på lager): lagre varer | lagre informasjon | godt lagret ost, vin 2 henge, feste i lager: trommelen er lagret i begge ender avl. av lager I
lagrettlagrett subst. -en, -er, lagrettesubst. -n, -rjury i lagmannsrett norr. lǫgrétta; 1. ledd 'lov'
lagrettemann
lagrettemann medlem av lagrette
lagringsorgan
lagringsorgan planteorgan hvor det samles opplagsnæring
lagringsplass
lagringsplass lagerplass
lagsarbeid
lagsarbeid foreningsarbeid
lagskylagsky lagskyer skyer som danner et blått el. blågrått trevlet slør (jf. altostratus)
lagsogn
lagsogn rettskrets innen et lagdømme
lagspill
lagspill fotball er et lagspill | vise godt lagspill spille godt sammen på et lag
lagtemporitt
lagtemporitt temporitt for lag
lagting
lagting 1 (i middelalderen) øverste ting for et større rettsområde i Norge 2 Lagtinget den minste av Stortingets to avdelinger (med 1/4 av medlemmene, f. t. 41) 3 Færøyenes lovgivende forsamling norr. lǫgþing
lagunelagụne subst. -n, -rgrunn bukt nesten avskåret fra havet ved en tange el. en øyrekke kystsjø ital.; sm. ord som lakune
lagvislagvis adv. og adj. 1 (jf. lag 1)legge noe lagvis 2 (jf. lag 4)stille seg opp, konkurrere lagvis | lagvis oppstilling se -vis
lai
lai |le|subst. -en, -s-erkortere fransk erotisk el. fortellende dikt fra middelalderen fr., visstn. keltisk
laissez-faire
laissez-faire |lesẹ-fæ̣r|subst. en lettsindighet likegyldighet la-skure-mentalitet fr. 'la det passere'; eg. slagord for de frie krefters spill i det økonomiske liv
lake
lake Ⅱ subst. -n, -rsukker- el. saltoppløsning: sild nedlagt i lake mnty.
lake
lake Ⅰ subst. -n, -rtorskefisken Lota lota, som lever i ferskvann norr. laki
lake
lake Ⅲ v. -et-ing1 legge i lake 2 (refl.) danne lake: rakefisken laker seg delvis selv
lakedemonier
lakedemọnier subst. -en, -e(hist.) innbygger av Lakedaimon (Sparta og omegn) især i pl. om de frie spartanere
lakedemonisklakedemọnisk adj. -se -isk
lakefart
lakefart |leik-|(sjøu.) fart på lakene
lake i
lakẹịsubst. -en, -erlivrékledd tjener hos høytstående person (nedsett.) han var nazistenes lakei ɔ:gikk deres ærend, var deres villige redskap ty., sp., oppr. maurisk
lake isjel
lakẹịsjel servil, underdanig karakter el. person
lakenlaken subst. -et, -er-klede til å dekke underlaget i seng med (jf. overlaken): hvit som et laken mnty.
lakene
lakene |leikene|subst. pl. (sjøu.) de store nordamerikanske sjøer eng. lake innsjø
lakenpose
lakenpose pose av lakenstoff, især til turbruk
lakklakk subst. -en, -er1 sevjen av det asiatiske lakktreet (Rhus vernicifera) 2 syntetisk bestrykningsmiddel som danner en blank film (jf. hårlakk, neglelakk): klare og pigmenterte lakker | blanke og matte lakker | gi gulvet et strøk lakk riper i lakken se ripe II 1 3 segllakk: brevet, pakken, flasken var forseglet med lakk ty., oppr. sanskr.
lakkarbeid
lakkarbeid japansk og kinesisk kunsthåndverk med lakk 1 på underlag av (især) tre
lakkelakke Ⅰ v. -et-ing1 gå bedagelig rusle: han lakket bortover veien (dial.) hinke 2 (om tid) gå: det lakket mot sommeren | det lakker og lir visstn. besl. med legg I
lakkelakke Ⅱ v. -et-ing1 forsegle, lime igjen med lakk: lakke en konvolutt rette med korrekturlakk 2 lakkere: lakke gulvet avl. av lakk
lakkerelakkẹre v. -te-ing(se også lakkering)påføre lakk 2: lakkere gulvet, neglene | lakkere en bil avl. av lakk
lakkerer
lakkẹrer subst. -en, -eperson som er yrkesutdannet i lakkering
lakkeringlakkẹring subst. -en, -er1 det å lakkere: lakkeringen er fagmessig utført 2 lakkert flate: det er en stygg stripe i lakkeringen vbsubst. til lakkere
lakkmaling
lakkmaling blank maling
lakksko
lakksko sko med lakkert overlær
lakmus
lakmus subst. -enfargestoff, særl. brukt som prøvemiddel ved kjemiske analyser nederl.
lakmuspapir
lakmuspapir papir innsatt med lakmus
lakonier
lakọnier subst. -en, -e(hist.) innbygger av Lakonia (Sparta)
lakonisk
lakọnisk adj. -1 som angår Lakonia og lakonierne 2 kort og fyndig: et lakonisk svar | en lakonisk bemerkning e. gr., avl. av lakon innbygger i Lakonia
lakris
lakrịs |el. lạkkris|subst. -eninndampet ekstrakt (i bite- el. stangform) av lakrisrot mnty.; oppr. gr. glykyrrhiza søtrot
lakrisbåt
lakrịsbåt lite stykke lakris av form som en båt
lakrisrot
lakrịsrot sterkt søtlig smakende rot av lakrisplanten (Glycyrrhiza glabra)
laks
laks subst. -en, -er1 fisken Salmo salar i laksefamilien 2 (fam.) en glad laks munter og sorgløs person norr. lax
laksabbor
laksabbor den store nordamer. abborfisk Micropterus salmonoides
laksantium
laksạntium subst. -iet, -ierlaksativ
laksativlaksatịv subst. -et, -eravføringsmiddel lat. avl.; ○laksere
laksefisk
laksefisk fisk i familien Salmonidae
lakselus
lakselus kreps som lever som hudparasitt hos laksefisker
lakseparrlakseparr se parr
laksere
laksẹre v. -te-ingbruke avføringsmiddel lat. 'løse'
laksérmiddel
laksẹ́rmiddel avføringsmiddel laksativ
lakserød
lakserød lys rød som laksens kjøtt: en lakserød underkjole
laksetrapp
laksetrapp kunstig vei for laks forbi foss el. damanlegg
laktase
laktạse subst. -nenzym som deltar i spaltingen av laktose i tynntarmen
laktasjon
laktasjọn subst. -enmelkeavsondring fra brystkjertlene diegivning senlat. avl. av lat. lac melk
laktere
laktẹre v. -te-ingavsondre melk
laktometer
laktomẹter subst. -et, -treinstrument til prøvetagning av melk
laktose
laktọse subst. -nmelkesukker
laktovegetar
laktovegetar, laktovegetarianervegetar som også spiser melkeprodukter
lakune
lakụne subst. -n, -rmanglende del (særl. i en tekst): håndskriftet har en lakune på midten lat. 'vannfylt hull'
lale
lale v. -et-ing(mest dial., om f. eks. gjeter) rope i syngetone til andre (gjetere), som svarer: lokke og lale lydord
lalle
lalle v. -et-ingfrembringe uartikulerte lyder: spebarnet lå og lallet lydord
lalofob
lalofọb adj. -ttalesky
lalofobi
lalofobịsubst. -ensykelig angst for å tale taleskyhet av gr. lalein snakke, og -fobi
lalopati
lalopatịtaleforstyrrelse 2. ledd av gr. pathos lidelse
lalopatisklalopạtisk adj. -se -isk
lam
lam Ⅱ adj. -t-mme, uten rørlighet, kraft og følelse: en lam arm | han er lam i høyre ben lamslått: bli lam av skrekk norr. lami
lam
lam Ⅰ subst. -mmet, -unge av sau: from, snill, uskyldig som et lam Guds lam ɔ:Kristus norr. lamb
lama
lama Ⅱ subst. -en, -erhøyere buddhistprest el. -munk i Tibet og Mongolia tibetansk bla-ma overordnet
lama
lama Ⅰ subst. -en, -ersydamer. pukkelløst kameldyr i slekten Lama ull av slikt dyr sp., peruansk
lamaismelamaịsme subst. -nform for buddhisme i Tibet og Mongolia se -isme
lamaistisklamaịstisk adj. -se -isk
lamarckismelamarckịsme subst. -nteori som søker å forklare organisk utvikling som resultat av ytre påvirkning (levevilkår) og nedarving av ervervede egenskaper e. teoriens grunnlegger, franskmannen Jean-Baptiste de Lamarck 1744–1829, se -isme
lambda
lambda subst. -en, -erellevte bokstav i det greske alfabet (tilsv. L) gr.
lambeth walk
lambeth walk |læmbet våk|subst. en, -sselskapsdans fra slutten av 1930-årene (parodi på tysk hanemarsj) eng.; e. gaten i London av sa. navn
lamé
lamẹ́subst. -entøy med innvevede gull- el. sølvtråder fr.
lamelllamẹll subst. -en, -er1 liten, tynn (metall)plate tynt lag 2 en av flere frittliggende parallelle huslengder lat. dim. av lamina, se laminat
lamellbebyggelse
lamẹllbebyggelse gruppe av frittliggende, ensartede hus stilt sammen i parallelle rekker (uten vanlig kvartalsplan)
lamellere
lamellẹre v. -te-ingbygge opp av lameller
lamellkobling
lamẹllkobling kobling hvor drivkraft overføres ved friksjon mellom lameller (f. eks. i clutch)
lamellsikring
lamellsikring tynn isolerende plate
lamellær
lamellæ̣r adj. -tlamellformet
lamentandolamentạndo adv. (mus.) lamentoso ital. pres. pt.; ○lamentere
lamentasjonlamentasjọn subst. -en, -erjammer klagesang veklage lat. vbsubst.; ○lamentere
lamentere
lamentẹre v. -te-ingjamre klage vedholdende og trettende: lamentere over tidens forfall lat.
lamentosolamentọso adv. (mus.) klagende ital., besl. med lamentere
lamhetlamhet subst. -ense -het
laminatlaminạt subst. -et, -er1 tynt lag 2 materiale som består av sammenpressede lag jf. plastlaminat avl. av lat. lamina tynn metallplate
laminerelaminẹre v. -te-ingbekle med et tynt lag presse sammen til laminat: laminert plast, glass, tre | laminerte stoffer særl. om tekstiler hvor ett av lagene er av skumplast | en laminert vinterfrakk avl. av lat. lamina, se laminat
laminærlaminæ̣r adj. -t(om bevegelse i væske el. glass) ordnet regelmessig (mots. turbulent)avl. av lat. lamina, se laminat
lammelamme Ⅱ v. -et-ingel. -else(se lammelse)gjøre lam: han ble lammet fra midjen og ned | bli stående som lammet bringe plutselig stans i lamslå: streiken lammet hele produksjonen | lammes av skrekk, sorg | en lammende skrekk, følelse; jf. handlingslammet avl. av lam II
lammelamme Ⅰ v. -et-ing(om sau) få lam avl. av lam I
lammefrikassé
lammefrikassé frikassé med lammekjøtt
lammelselammelse subst. -n, -rdet å lammes el. være lam: en lammelse i hoftepartiet vbsubst. til lamme II
lammesadel
lammesadel ryggstykke av lam
lampelampe subst. -n, -r1 belysningsgjenstand som (ofte t. forskj. fra lykt) brukes i beboelsesrom glødelampe: tenne, slukke lampen | henge-, olje-, parafinlampe (fam.) ha bluss på lampen være beruset; (i sms.) apparat som gir flamme av høy temperatur: blåse-, loddelampe 2 (foreld.) radiorør norr. lampi, mnty., oppr. gr. 'fakkel'
lampefeber
lampefeber nervøsitet før opptreden, eksamen e. l. eg. om skuespilleres nervøsitet på scenen (foran lamperekken)
lampeglass
lampeglass glass-sylinder som omgir blusset i (parafin)lampe
lampelys
lampelys lys fra lampe: arbeide, lese i lampelys
lampepunkt
lampepunkt tilkoblingspunkt for elektrisk lampe: værelset har to lampepunkter
lamperekke
lamperekke rekke av lamper langs kanten av teaterscene
lampett
lampẹtt subst. -en, -erliten vegglampe dannet til lampe med en dim. endelse e. fr. mønster
lamslå
lamslå gjøre kraftløs, fortumlet: bli lamslått av skrekk
lanciers
lanciers |langsiẹ|subst. -en, -ereldre fransk selskapsdans for fire par oppstilt i firkant fr. (quadrille des) lanciers eg. 'lanserytternes kvadrilje'
landland Ⅰ subst. -et, -1 del av jordoverflaten som ikke er dekket av hav: land og hav | til lands og til vanns | legge til, fra land | drive i land | gå i land (også: slutte som sjømann) | reise over land | som en fisk på land se fisk I 1 | skipet gikk under land ɔ:langs land, langs kysten | gjøre land anduve | fartøyet gikk på land ɔ:grunnstøtte se land se slutten på et langvarig foretagende | (e. eng.) undersøke, forstå hvor landet ligger ɔ:hvordan situasjonen er | de greide å hale seieren i land | ro (seg) i land komme seg, bringe ut av en kinkig situasjon – (med tanke på et mer begrenset område, jf. bet. 2) fra kysten og inn i landet | flatt, åpent land 2 geografisk (og statslig) enhet: de europeiske land | Danmark er et flatt land | Norges land og folk | Haakon VIIs land område i Antarktis | herske over et land | reise land og strand rundt | her til lands | her i landet | over hele landet | han var kjent landet over som... | det forjettede land | det hellige land –del av rike område med et visst selvstyre: Færøyene er gammelt norsk land | de tyske land (ty. Länder), jf. landdag hvor i allverdens land (og rike) har jeg gjort av … | glemselens land 3 jord(stykke): rydde nytt land | legge nytt land under plogen | dyrket land | fritt land se fri I 3 utforske nytt land vinne ny (vitenskapelig) erkjennelse | ukjent land 4 ikke bymessig strøk: her møtes by og land | bo på landet (fam.) den må du (dra) lenger ut på landet med slikt nytter det ikke å innbille meg norr. land
land
land Ⅱ subst. -et(mest dial.) urin fra husdyr norr. hland
landadel
landadel (mest hist.) adel som oppholder seg på landet godseieradel
landauer
landauer subst. -en, -efirehjulet hestekjøretøy med to motvendte dobbeltseter ty., e. byen Landau
landbasertlandbasert adj. (mil.) se basere 2
landbruklandbruk samnavn på de næringer som har jorden som viktigste produksjonsgrunnlag (åker-, hage-, husdyrbruk, biavl, skogbruk); jf. jordbruk
landbruksakademiker
landbruksakademiker person med høyskole- el. universitetsutdannelse i landbruksfag
landbruksdepartement
landbruksdepartement departement for landbrukssaker (i Norge) Landbruksdepartementet (fork. LD) departement for landbrukssaker, reindrift, veterinærvesen o. a.
landbruksvikar
landbruksvikar kommunal funksjonær som overtar gårdsstell når brukeren har forfall
landdaglanddag jf. land I 2, slutten(hist.) stenderforsamling i et land (nå) folkevalgt forsamling i et land: de tyske landdager
landelande Ⅱ v. -et-ing(mest dial., om husdyr) late vannet urinere avl. av land II
landelande Ⅰ v. -et-ing(se også landing)1 komme ned på land el. annet underlag: fallskjermhopperen landet i et tre | han landet på alle fire | flyet landet –komme til land: Sinclair og skottehæren landet i Romsdalen (til syvende og sist) bestemme seg for (å fremme, støtte): partiet landet på et kompromissforslag 2 føre i land: den svenske fiskekutteren fikk lande fangsten i norsk havn få til å lande landsette: lande instrumenter og folk på månen avl. av land I
landegrense
landegrense grense mellom to stater: samarbeide over landegrensene
landeiendom
landeiendom jordeiendom eiendom på landet
landeplage
landeplage plage, onde som hjemsøker et helt land: melodien er blitt en ren landeplage
lander
lander subst. -en, -elandingsdel av romfartøy eng.
landesorg
landesorg sorg som griper hele befolkningen i et land
landeveilandevei (større) almenvei på landet (jf. riksvei) følge, gå den slagne landevei, gå rett henad landeveien holde seg til det gjengse, være lite original
landeveisløp
landeveisløp distanseløp på landevei
landeveisridder
landeveisridder (spøkef.) vagabond
landeveisritt
landeveisritt konkurranse i landeveissykling
landeveistraver
landeveistraver person med middelmådig dyktighet og evnemessig utrustning
landevinning
landevinning erobring av nytt land oppdagelsen av bakterier var en landevinning innen medisinen
landfast
landfast som henger sammen med fastlandet: De britiske øyer har engang vært landfast med kontinentet | med den nye broen er øya blitt landfast
landflyktig
landflỵktig |el. lạnn-|adj. -som har flyktet fra sitt fedreland landsforvist
landflyktighetlandflỵktighet leve i landflyktighet se -het
landforsvar
landforsvar 1 forsvar til lands, med landstridskrefter 2 nordnorsk enhet 1962–94 som tilsvarte forsvarsdistrikt i Sør-Norge
landgang
landgang 1 det å gå i land (fra fartøy) landsetting av tropper (særl. på fiendtlig territorium) 2 landgangsbro 3 langt smørbrød med flere sorter pålegg
landgangsbro
landgangsbro bro fra fly el. skip (ned) til bakken, bryggen
landgangssmørbrød
landgangssmørbrød landgang 3
landgrenselandgrense grense over land (mots. sjøgrense)
landhandel
landhandel subst. -en, -dler, -handlerisubst. -et, -ermindre, assortert forretning i landdistrikt
landhockey
landhockey bandylignende spill på gressbane
landinglanding subst. -en, -er1 det å lande: en perfekt landing | myk landing (mots. kræsjlanding) | flyet gikk, kom inn for landing 2 det å lande 2: landing av fisk, av fangster vbsubst. til lande I
landingshjul
landingshjul (på fly)
landingsplass
landingsplass (for fartøy el. fly)
landingsstripe
landingsstripe enkel flyplass med én rullebane
landjord
landjord på landjorden (mots. på sjøen, i luften)
landkjenning
landkjenning få landkjenning få land i sikte, (fra fartøy) oppdage kjente landmerker som muliggjør posisjonsbestemmelse
landkommune
landkommune kommune i landdistrikt (som inntil 1993 hadde en status som var noe forskjellig fra bykommunene) herred
landkrabbe
landkrabbe tropisk krabbe i familien Gecarcinidae, som lever på land person som ikke er vant til å ferdes på sjøen, og som er ukyndig i sjømannskap
landlevende
landlevende adj. (om dyr) som lever på land: landlevende fauna
landliglandlig adj. -typisk for land I 4 og landlivet: en landlig idyll | bo i landlige omgivelser se -lig
landliggelandligge subst. -tfiskeres el. sjøfolks tvungne opphold i land pga. uvær 2. ledd avl. av ligge
landligger
landligger subst. -en, -e1 fisker i landligge 2 (foreld.) sommergjest på landet
landlovlandlov -en el.subst. -ettillatelse for medlemmer av skipsbesetning til å gå i land i fritiden: være på, ha landlov 2. ledd lov II
landmann
landmann 1 (foreld.) bonde (i sms.) landmannsprodukter o. l. 2 fisker som arbeider i land (med klargjøring av redskap o. l.) mens resten av båtlaget er på feltet
landmerke
landmerke, lande-gjenstand, naturformasjon på kysten som gjør det mulig for sjøfarende å orientere seg: Torghatten er et kjent landmerke
landmilitær
landmilitær som gjelder forsvaret på land, som gjelder Hæren og Heimevernet
landminelandmine (jf. mine II 2)området ble avsperret med landminer
landmobillandmobil landmobil telefoni ɔ:med mobile abonnenter i land (jf. mobiltelefon)
landmåler
landmåler fagutdannet person som driver landmåling
landmåling
landmåling oppmåling av landområde for fremstilling av topografiske kart
landnot
landnot not som festes med den ene enden i land
landnåm
landnåm subst. -et, -(hist.) det å ta nytt, ubebodd land i besittelse (særl. om koloniseringen av Island) norr. landnám; 2. ledd avl. av nema ta
landpostbud
landpostbud posttjenestemann som bringer post, betaler ut på postanvisninger o. l. på landet
landrover
landrover |lændråver|subst. -en, -efirehjulsdrevet terrengbil reg. varemerke:Land-Rover; lansert av Rover-fabrikken i 1948
landsbasis
landsbasis utgiftene løper opp i betydelige summer på landsbasis ɔ:når man ser hele landet under ett | selgere som arbeider på landsbasis ɔ:har hele landet som virkefelt
landsby
landsby (utenl.) samling av (bonde)hus til dels med felles bruk og eie av jorden
landsbygd
landsbygd forholdene på landsbygda ɔ:i bygdene
landsdekkende
landsdekkende adj. riksdekkende
landsdel
landsdel Vestlandet er en landsdel
landsdelsavis
landsdelsavis regionavis
landsdelsmålestokk
landsdelsmålestokk tiltak i landsdelsmålestokk
landsende
landsende fra landsende til landsende
landsens
landsens ub. adj. som er typisk for landet (i motsetning til byen): landsens sed og skikk | god landsens kost (til land 2 fam., forsterkende) fy for all landsens ulykke! g. gen. av land
landsette
landsette -ing el. -setningsette i land: landsette tropper sette, dra på land: landsette en båt for vinteren
landsfader
landsfader (hist.) et lands overhode (nå spøkef.) statssjef, statsminister som styrer patriarkalsk
landsfaderlig
landsfaderlig talen ble holdt i en landsfaderlig tone
landsfengsel
landsfengsel sentralt fengsel for lovbrytere fra hele landet
landsforbund
landsforbund sammenslutning av foreninger fra et helt land
landsforening
landsforening forening med landsomfattende virksomhet: Landsforeningen mot kreft
landsforræderi
landsforræderi forbrytelse mot statens selvstendighet og sikkerhet
landsforvise
landsforvise -ning(hist.) forvise fra landet
landsgutt
landsgutt gutt el. mann som er født og oppvokst (og som bor) på landet
landsgyldig
landsgyldig (om (tale)språk) gjeldende (som norm) i et helt land
landsgymnas
landsgymnas (før 1964) betegnelse for fireårig gymnas i landdistrikt, for elever uten realskole
landshøvding
landshøvding 1 (bib.) den romerske stattholder i Palestina 2 (i Sverige og Finland) administrativ leder av et len (tilsvarende vår fylkesmann)
landskamp
landskamp (idretts)konkurranse mellom (lag fra) to (el. flere) land
landskaplandskap subst. -et, -er1 naturlig avgrenset landstrekning egn slik den viser seg for øyet: et vilt landskap | månelandskap (hist. el. utenl.) landsdel provins en reklameplakat som virkelig lyser opp i landskapet ɔ:omgivelsene | vårt litterære, politiske landskap ɔ:miljø, forhold; jf. kontorlandskap, skolelandskap 2 landskapsmaleri: Nasjonalgalleriet eier tre av hans landskaper norr. landskapr forholdene i et land
landskapsarkitektur
landskapsarkitektur arkitektonisk behandling av (områder opp til) hele landskaper, med særlig vekt på bevaring av naturverdiene
landskapslovlandskapslov (hist.) lov som gjaldt for et landskap (t. forskj. fra landslov)
landskapsmaleri
landskapsmaleri maleri som forestiller et landskap
landskapsvernområde
landskapsvernområde område som er vernet mot inngrep som endrer landskapskarakteren vesentlig
landskjent
landskjent kjent av folk fra hele landet
landsknekt
landsknekt en art (leie)soldat på 14-, 15- og 1600-tallet ty.
landskyld
landskyld (hist.) årlig avgift av bygslet jord
landslag
landslag 1 landsomfattende organisasjon: Landslaget for reiselivet i Norge 2 lag som representerer sitt land i en landskamp
landslott
landslott avgift som en fisker må betale eieren av det strandstykke hvor noten dras opp
landslovlandslov (hist.) landsomfattende lov (t. forskj. fra landskapslov): Magnus Lagabøters landslov
landsmann
landsmann 1 hva landsmann er han? hvilken nasjon tilhører han? 2 person som tilhører samme nasjon som en annen: han er min landsmann | det er hyggelig å treffe landsmenn i utlandet
landsmøte
landsmøte konferanse med deltagere fra (alle) underavdelinger av en landsomfattende organisasjon (f. eks. et politisk parti)
landsmållandsmål det skriftspråk som Ivar Aasen skapte som fellesnorm for norske dialekter (med grunnlag især i vest- og midlandske bygdemål) skrift- og talenormer utviklet av dette skriftspråket nynorsk I 1
landsnummer
landsnummer lands nummer i internasjonal fjernvalgstelefoni: utenlandsprefiks, landsnummer og retningsnummer
landsogn
landsogn landdistrikt som hører til en kjøpstad: Røros landsogn
landsomfattende
landsomfattende adj. en landsomfattende innsamlingsaksjon, organisasjon
landsorganisasjon
landsorganisasjon landsomfattende organisasjon (i best. form) Landsorganisasjonen i Norge (fork. LO) landsomfattende sammenslutning av fag- og 'industriforbund'
landsplan
landsplan Ⅰ subst. -en, -erplan som omfatter hele landet: en landsplan for fiskeriene
landsplan
landsplan Ⅱ subst. -et, -på landsplan(et) gjeldende for, omfattende hele landet (t. forskj. fra lokalplan, fylkesplan o. l.)
landsrenn
landsrenn større skirenn, åpent for løpere fra hele landet
landsskadelig
landsskadelig adj. landsskadelig virksomhet
landsskytterstevnelandsskytterstevne jf. landsrenn
landsstyre
landsstyre 1 det å styre et land 2 styre for en landsomfattende organisasjon hovedstyre sentralstyre: partiets landsstyre
landssvik
landssvik landsforræderi høyforræderi
landstasjonlandstasjon 1 anlegg, fabrikk ved kysten som mottar fangsten (fisk, hval) til foredling 2 radiostasjon i land (t. forskj. fra skipsstasjon)
landsted
landsted fritidshus på landet
landsting
landsting landsmøte: avholdsfolkets landsting
landstridskrefter
landstridskrefter militære styrker som opererer på bakken
landstryker
landstryker subst. -en, -eomstreifer vagabond 2. ledd avl. av stryke i foreld. bet. 'streife om'
landsulykke
landsulykke ulykke som rammer et helt land; det er ingen landsulykke om en regjering må gå av
landsvist
landsvist subst. -en, -er(om no. middelalderforh.) kongens tillatelse til at en som var dømt fredløs, ukrenket kunne oppholde seg i landet fra norr.; 2. ledd norr. vist opphold
landsynning
landsynning subst. -en, -er(dial.) sydøstlig vind norr. landsynningr; 2. ledd avl. av dial. sunn, synn syd
landsøl
landsøl norsk lettøl brygget fra 1912 til 1953
landtange
landtange landstrime gjennom vann, som forbinder to landområder eid
landvern
landvern lokalvernavdelinger av vernepliktige mannskaper i alderen 35–44 år (tilhørende 16.-25. årsklasse)
landverts
landverts ub. adj. landverts forbindelser forbindelser over land | varene ble fraktet landverts e. ty.
landvette
landvette vette som verner et land el. en landsdel
landvin
landvin billig, lite holdbar bordvin som vanligvis bare brukes nær produksjonsstedet
landøre
landøre subst. -ngammelnorsk tollavgift, betalt av dem som kom til el. forlot norsk havn
landørn
landørn kongeørn
langlang adj. -t; lengre (i adverbiell bruk lenger ,) lengstA (som adj.) ; av forholdsvis stor lengde 1 (om utstrekning i rommet) ha langt hår | han falt så lang han var | en lang kø | et langt tog | en lang reise | en lang pasning, ball | gå med lange skritt | på lang avstand | værelset er 6 meter langt og 4 meter bredt | kontortelefon med lang linje ɔ:ublokkert for fjernsamtaler | en lang rekke (mange) forslag –høy: Lars er lang og tynn | en lang slamp – (med overgang til bet. 2) på lang sikt med tanke på fremtiden | lange utsikter se utsikt | i det lange løp bli lang i ansiktet (el. (fam.) masken, maska), få lang nese bli lurt, skuffet (med tanke på det overraskede, måpende ansiktsuttrykket) | ha lange ører anstrenge seg for å høre (alltid høre) det som ikke er bestemt for en (fam.) ha lang lunte, ledning være sen i oppfattelsen 2 (om utstrekning i tid) tiden falt lang | jeg har ikke sett ham på lange tider | i lengre tid forholdsvis lenge | dagen lang hele dagen | et langt liv | en tre timer lang forestilling | av lang varighet | møtet ble i lengste laget | det varte syv lange og syv brede ɔ:svært lenge | (substantivert, fam.) ta noe over lang ɔ:gjøre det litt etter litt, i ro og mak 3 (i poker) fire lange fire kort av samme verdi B (som adv.) 1 (tilsv. A 1) det er ikke langt til butikken | langt og lenger enn langt | være langt borte | sitte langt inne se inne 1 | være langt på vei | ha kommet langt han har drevet det langt som forretningsmann | drive spøken for langt; | så langt er alt vel og bra | så langt så godt | er det noen spørsmål så langt? | det er langt frem det gjenstår mye og vanskelig arbeid | jeg er langt på vei (i stor utstrekning) enig | jeg er langt fra noen tosk | så langt fra å bli noen fiasko trakk forestillingen fulle hus i flere uker | sliten? langt ifra! | vi er langt fra, (ikke) på langt nær ferdige ɔ:ikke tilnærmelsesvis (som gradsadv.) det gikk langt bedre enn vi hadde tenkt | annen akt var langt den beste 2 (tilsv. A 2) langt om lenge endelig, omsider; jf. for lengst norr. langr
langball
langball form for utendørs ballspill stikkball: slå langball
langbane
langbane (især om 1000 meters bane i motorsykkelrace)
langben
langben, -beinsubst. -en, --ervevkjerring
langbenk
langbenk eg. lang, veggfast benk i bondestue
langbord
langbord langt, smalt bord, ofte med bukker til ben: i spisesalen var det dekket langbord
langbukselangbukse bukse som når til anklene (t. forskj. fra knebukse, kortbukse)
langbølge
langbølge (område med) radiobølgelengder fra ca. 10 000 til ca. 1000 m (under ca. 300 kHz): sette radioen på langbølge | lytte på langbølge(n)
langbølget
langbølget adj. -edelangbølget lys, stråling
langdag
langdag dag med lang arbeidstid, åpningstid: ha langdag | banken har langdag torsdag
langdistanselangdistanse distanse som er lengre enn mellomdistanse: han er best på langdistansene | flyet skal settes inn på langdistansene
langdrag
langdrag subst. et det trekker i langdrag det drøyer lenge | trekke saken i langdrag ɔ:forhale den
langdryg
langdryg lang (og kjedsommelig): en langdryg tale | et langdrygt veistykke
langelange Ⅱ v. -et-ing1 strekke seg (raskt) for å gripe: han langet (ut) etter en bok gi (jf. håndlanger): vil du lange meg hammeren –slå: han langet til meg | han langer inn som om han ikke skulle ha sett mat før ɔ:spiser mye og grådig | de riktig langet ut ɔ:tok raske og lange skritt 2 omsette rusdrikk el. narkotika ulovlig mnty. 'strekke seg'
langelange Ⅰ subst. -n, -rtorskefisken Molva molva med langstrakt kropp avl. av lang
langeleik
langeleik subst. -en, -eravlangt norsk strengeinstrument med én melodistreng og flere akkompagnementstrenger
langelig
langelig, langligadj. -1 langaktig 2 (litt.) lang (og bedende, lengtende) dvelende
langemann
langemann (barnespr.) langfinger(en)
langerlanger subst. -en, -e1 medhjelper som langer materiale, verktøy o. l. til sin overordnede, mest i sms. håndlanger 2 (fam.) person som omsetter el. er med på å omsette rusdrikk el. narkotika ulovlig avl. av lange II
langerhansklangerhansk adj. -(i uttr.) de langerhanske øyer insulinproduserende cellegrupper i bukspyttkjertelen e. den ty. anatom Paul Langerhans 1847–88; se -sk
langerilangerịsubst. -et(fam.) ulovlig omsetning av rusdrikk se -eri
langermet
langermet adj. -edelangermede gensere
langfart
langfart lang ferd: dra på langfart fart på fjerne land: skipet gikk i langfart
langfaste
langfaste (hist.) syv uker lang faste før påske (fra askeonsdag)
langfibret
langfibret adj. -edelangfibret ull, tobakk
langfilmlangfilm film av vanlig spillelengde el. lengre (mots. kortfilm)
langfingret
langfingret adj. -edetyvaktig
langflat
langflat (fam.) ligge langflat ɔ:på maven med utstrakt kropp | løpe, spurte, ro så man ligger langflat ɔ:så kroppen er nesten vannrett sydlendinger ligger langflate etter nordiske jenter
langfredag
langfrẹdag |el. lạng-|fredag før påske norr. langafrjádagr, ags.
langfremmend
langfremmend subst. (folk.) gjest(er) som er kommet langt borte fra: ha, få langfremmend
langfri
langfri (mest substantivert) ha langfri (om skiftarbeider) ha ekstra lang friperiode
langfriminutt
langfriminutt lengste ('store') friminutt
langfristet
langfristet adj. -edeet langfristet lån lån som forfaller etter lang tid
langgrunn
langgrunn en langgrunn fjære lang og svakt skrånende fjære med grunt vann ved flo sjø | det er langgrunt der
langhalm
langhalm hel, langstrået halm terske langhalm drøfte et (nokså uinteressant) emne lenge og omstendelig
langhalset
langhalset -ede adj. en langhalset flaske
langhekken
langhekken (idr.) 400 m hekkeløp (t. forskj. fra 110 m)
langhåret
langhåret adj. -edeen langhåret hund(erase)
langkikkert
langkikkert lang, enøyet kikkert
langkjøring
langkjøring 1 kjøring over lange distanser landeveiskjøring: bilen bruker 0,7 l pr. mil på langkjøring 2 (idr.) mengdetrening i form løping (sykling, roing o. a.) i rolig tempo over lang distanse
langkornet
langkornet adj. -edelangkornet ris (t. forskj. fra rundkornet)
langkost
langkost kost med langt skaft: vaske gulv med langkost
langkølle
langkølle lang (politi)kølle
langlemmet
langlemmet adj. -edesom har lange ben og armer: slank og langlemmet
langlivet
langlivet adj. -edesom har lang levetid: en langlivet sannhet
langmodig
langmọdig tålmodig og kjærlig overbærende mnty.
langmodighet
langmọdighet subst. -enha langmodighet med en
langobard
langobạrd subst. -en, -ermedlem av en gammelgermansk folkestamme som vandret til Italia (Lombardia) visstn. av et ord tilsv. norr. langbarðr langskjegg
langobardisklangobạrdisk adj. -se -isk
langpanne
langpanne stekeovnspanne
langpendler
langpendler person som pendler over lange avstander
langperiodisk
langperiodisk (fys.) om svingning
langpils
langpils (fam.) helflaske pils
langreis
langreis (sjøu.) langfart
langrenn
langrenn gå langrenn
langrenner
langrenner subst. -en, -elangrennsløper
langrennspigging
langrennspigging gren i handicapidrett
langs
langs adv. og prep. 1 skjære opp på langs ɔ:i lengderetningen | vi trålet landet på langs og på tvers 2 (som prep.) nær og i samme retning som: gå langs elven | stå oppstilt langs veggene langsetter: gå langs veien eg. gen. av lang
langsbølge
langsbølge longitudinalbølge
langsetter
langsetter prep. gå langsetter veien ɔ:(især) bortover på veien (som adv.) dele en stokk langsetter ɔ:i lengderetningen
langsgående
langsgående adj. langsgående striper
langsidelangside lengste side: bordets langside (mots. kortside) | langside og sving på en idrettsbane
langsiktig
langsiktig adj. -et langsiktig prosjekt | et langsiktig lån ɔ:med lang løpetid e. ty.
langsiktsveksel
langsiktsveksel veksel med løpetid på tre mnd. el. mer
langsint
langsint adj. som bevarer sinnet lenge: han er ikke langsint
langskaftet
langskaftet adj. -edeen langskaftet kost
langskalle
langskalle (person med) hodeskalle hvor største bredde er mindre enn 75 % av største lengde dolikokefal
langskallet
langskallet adj. -edelangskallede mennesker
langskanketlangskanket adj. -ede(fam.) langbent oppløpen 2. ledd avl. av skank
langskip
langskip 1 norrønt hærskip 2 det største rommet i en kirke (fra hovedinngang til kor)
langskipslangskips ub. adj. som går i fartøyets lengderetning (mots. tverrskips): en langskips bjelke
langskjegget
langskjegget adj. -edelangskjeggede oldinger
langskudd
langskudd 1 (i fotball o. l.) skudd fra langt hold 2 (på plante) side- og endeskudd som gir gren- og lengdetilvekst
langskytter
langskytter spesialist på langskudd 1
langsliggende
langsliggende adj. som ligger langsetter langsgående
langsmed
langsmed prep. langs 2: gå langsmed elven
langsomlangsom adj. -t-mme, 1 som skjer med liten hastighet sakte sen: langsomt tempo | langsom kino se kino II 2 | være langsom i bevegelsene | det gikk langsomt med veiarbeidet | langsomt, men sikkert (e. lat. festina lente) skynd deg langsomt (i kraftuttr.) nei, dra nå langsomt … 2 (litt., om tid som faller lang, er gledeløs) det blir langsomt å gå slik og vente se -som
langsommeliglangsọmmelig adj. -som faller svært lang og trettende: jeg måtte vente i langsommelig tid | arbeidet skred langsommelig (trettende langsomt) fremover avl. av langsom, se -lig
langsomtgående
langsomtgående adj. saktegående
langspillplate
langspillplate grammofonplate med mikroriller og lang spilletid, som avspilles med (især) 33¹/₃ omdreininger pr. min. LP-plate
langspurt
langspurt spurt over flere hundre meter (f. eks. siste runde i langdistanseløp)
langstilket
langstilket adj. -edelangstilkede blomster
langstrakt
langstrakt adj. lang og smal: et langstrakt fjellvann | vårt langstrakte land | åkeren har en langstrakt form
langstøvel
langstøvel støvel med langt skaft
langsyn
langsyn evne til å se langt
langsynt
langsynt adj. 1 som ser godt på lang avstand 2 som ser dårlig på kort avstand pga. nedsatt akkommodasjon
langsynthetlangsynthet subst. -ense -het
langtekkelig
langtekkelig lang og kjedsommelig: en langtekkelig forestilling
langtidsbudsjett
langtidsbudsjett budsjett for lengre tid enn vanlig
langtidsfravær
langtidsfravær (om sykefravær)
langtidsprogram
langtidsprogram regjeringens langtidsprogram
langtidsvarsel
langtidsvarsel værvarsel for en lengre periode
langtidsvirkninglangtidsvirkning virkning i svært lang tid: pussemiddel med langtidsvirkning jf. senvirkning
langtkommen
langtkommen adj. -kommet-komne, som har utviklet seg lenge: langtkommen kreft
langtrader
langtrader |-treider|lastebil el. fartøy som frakter gods over store avstander sv.
langtransport
langtransport transport med bil over store avstander
langtrekkende
langtrekkende adj. som rekker langt: langtrekkende kanoner
langtrukken
langtrukken adj. -t-trukne, 1 lang og uttrukket: et langtrukkent ul 2 uttværet langtekkelig: en langtrukken tale
langtur
langtur lang reise, tur: dra på langtur
langust
langụst subst. -en, -erstor tifotkreps i slekten Palinurus fr., provençalsk
langvarig
langvarig møtet ble ikke langvarig | en langvarig sykdom mnty.
langvedlangved 1 ved av 60 cm lengde el. mer langtømmer 2 ved i lengderetningen (t. forskj. fra endeved, tverrved)
langvegg
langvegg husets to langvegger
langveisfarende
langveisfarende adj. langveisfarende gjester (substantivert) det kom langveisfarende
langveisfra
langveisfra adv. (forholdsvis) langt borte fra: vi kommer langveisfra
langviser
langviser minuttviser
langøret
langøret adj. -edeen langøret hund(erase)
langåpen
langåpen ha, holde langåpent
langåpninglangåpning det å holde åpent ut over ordinær tid (jf. langdag)
lankelanke subst. -n, -r(barnespr.) hånd fork. av pusselanke, eg. 'barnefot'; besl. med gelenk
lanolin
lanolịn subst. -envannholdig ullfett, brukt i hudpleien av lat. lana ull, og oleum olje
lanse
lanse subst. -n, -rlangt, spisst støt- og kastevåpen bryte en lanse med en prøve krefter med en (eg. delta i ridderturnering) | bryte en lanse (kjempe) for noe(n) ty., oppr. lat.
lansedrager
lansedrager kriger bevæpnet med lanse våpendrager
lanseknekt
lanseknekt 1 lansebevæpnet kriger i middelalderen 2 feilaktig betegnelse for landsknekt
lansere
lansere |langsẹre|v. -te-inggjøre noe nytt kjent (i den hensikt å få det akseptert, brukt, solgt osv.): lansere et slagord, en plan, en melodi, en mote fr. eg. 'kaste en lanse'
lanseringsstøtte
lanseringsstøtte (til f. eks. film)
lansettlansẹtt subst. -en, -ersmal, tveegget operasjonskniv fr. dim.; ○lanse
lansettfisk
lansẹttfisk type kordadyr
lansettformet
lansẹttformet adj. -ede(bot.) lansettformet blad
lantan
lantạn subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol La) avl. av gr. lanthanein skjule
lantanoid
lantanoịd subst. -et, -ergrunnstoff i en gruppe som omfatter lantan og de 14 som følger etter i det periodiske system
lanternelantẹrne subst. -n, -rlykt (særl. på skip og fly): styrbords og babords lanterne | et skip skal føre lanterner fr., lat., oppr. gr. og besl. med lampe
lanternehus
lantẹrnehus beholder for skipslanterne
lanugohår
lanụgohår fine dunhår på menneske, spesielt på foster og nyfødt barn 1. ledd lat. lanugo ull, dun
laot
laọt subst. -en, -erinnbygger av, person fra Laos
laotisklaọtisk adj. -se -isk
lapidarisklapidạrisk adj. -kort og fyndig som hugget i stein: en lapidarisk stil avl. av lapis
lapidarskrift
lapidạrskrift enkel og rettskåret skrifttype
lapidarstil
lapidạrstil kort, fyndig uttrykksmåte (som minner om gamle romerske innskrifter)
lapis
lapis subst. -enlapis (infernalis) sølvnitrat, 'helvetesstein' | lapis lazuli lasurstein | lapis philosophorum de vises sten lat. 'stein'
lapp
lapp Ⅲ adj. lapt(mest dial.) flau i smak til dial. lape henge slapt ned; jf. lepe
lapplapp Ⅱ subst. -en, -er1 lite stykke tøy, papir e. l.: gå med lapp i buksebaken | det var lapp i (el. på) lapp | en lapp papir | skrive lapp (med beskjed) | få rød lapp for feilparkering jf. femtilapp o. l.avisen var en liten lapp som utkom i ny og ne (jf. bladlapp) (fam.) ta, få lappen ɔ:førerkort lite felt: en lapp jord; (nedhengende) flik: hjernens forreste lapper, jf. ørelapp 2 (oftest i pl.) små, tykke pannekaker (jf. rislapp) norr. lappr
lapp
lapp Ⅰ subst. -en, -ersvensk same (tidligere også om norsk) norr. pl. lappir, uviss oppr.
lappelappe Ⅰ v. -et-ing1 reparere med lapp II: lappe sko, tøy | lappe sykkelen (fam.) legene greide å lappe ham sammen igjen; bøte flikke: vi får lappe på denne gamle prammen, så holder den et år til | innføre nye rutiner og systemer istedenfor å lappe på de gamle 2 (i stikkekasting) kaste på nytt for å oppnå bedre plassering: lapper du? avl. av lapp II
lappe
lappe Ⅱ v. -et-ing(fam.) slå klabbe: jeg tok og lappet til ham av labbe i (dial.) bet. 'slå'
lappedykkerlappedykker subst. -en, -esvømmefugl i familien Podicipedes til lapp II
lappefogd
lappefogd (til 1979) betegnelse for reindriftsagronom
lapperilapperịsubst. -etlappverk se -eri
lappesaker
lappesaker pl. lappesaker til sykkelen
lappeskomaker
lappeskomaker skomaker som bare lapper (ikke syr) sko
lappet
lappet, lappeteadj. -ete1 full av lapper: en gammel, lappet(e) slåbrok 2 (om blad) hvor innskjæringene fra randen går mindre enn halvveis til midtribbe el. festepunkt
lappeteppe
lappeteppe broget teppe av sammensydde lapper sammensurium
lapphund
lapphund spisshund av svensk rase finnehund
lappisklappisk adj. -(især om sv. forh.) samisk se -isk
lapplandsklapplandsk adj. -som hører hjemme i svensk Lappland se -sk
lapplender
lapplender subst. -en, -e, lapplendingsubst. -en, -erperson fra svensk Lappland
lappmark
lappmark subst. -en, -erSveriges lappmarker
lappmeis
lappmeis meisen Parus cinctus
lappologlappolọg subst. -en, -ervitenskapsmann med lappologi som fag 1. ledd lapp I,, se -log
lappologilappologịsubst. -envitenskapen om samers og lappers språk og kultur se -logi
lappologisklappolọgisk adj. -se -isk
lapprose
lapprose lyngplanten Rhododendron lapponicum
lappverk
lappverk usle, mangelfulle reparasjoner el. botemidler: det blir bare lappverk
laps
laps subst. -en, -eroverdrevent flott og moderne kledd mann klessnobb nty. 'narr'
lapse
lapse v. -et-ing(fam., refl.) kle seg som laps jåle: han lapset seg med stokk og hansker
lapserilapserịsubst. -etse -eri
lapset
lapset, lapseteadj. -etekledd som laps jålete: en lapset(e) fyr
lapskaus
lapskaus subst. -enrett av sammenkokte kjøtt-, potet- og grønnsakbiter: en tallerken lapskaus sammensurium: avisinnlegget var en lapskaus av løst og fast nty. el. eng.; uviss oppr.
lapsus
lapsus subst. -en, -erfeil som skyldes distraksjon el. forglemmelse: ved en lapsus ble brevet lagt i gal konvolutt lat. 'glidning'
laptop
laptop |læpp-|subst. -en, -erbærbar datamaskin hvor tastaturet og skjermen er bygd sammen og kan foldes mot hverandre eng.
lar
lar Ⅰ subst. -en, -er(især i pl.) larer romerske husguder som mentes å beskytte markene og familien lat. pl. lares skytsånder
lar
lar Ⅱ subst. -en, -erhvitkinnet el. hvitbåndet gibbon malayisk
la raspa
la raspa subst. -en, -erdans av meksikansk oppr. sp.
larghetto
larghẹtto Ⅲ adv. (mus.) mindre langsomt og bredt enn largo ital. dim. til largo
larghetto
larghẹtto Ⅰ subst. -en, -ersats el. stykke som skal spilles larghetto larghettosats
larghettolarghẹtto Ⅱ subst. -et, -ermindre parti som spilles larghetto larghettotempo substantivering av larghetto III
largo
largo Ⅲ adv. (mus.) (langsomt og) bredt ital. 'bred(t)'
largolargo Ⅱ subst. -et, -ermindre parti som spilles largo largotempo: et majestetisk largo substantivering av largo III
largo
largo Ⅰ subst. -en, -ersats el. stykke som skal spilles largo largosats: Händels Largo
larm
larm subst. -enbråk støy: larm fra gaten, brenningen det er ikke noe å gjøre larm (lage oppstyr) for forkortet form av alarm
larme
larme v. -et-inggi larm bråke: det larmet fra gaten | pressluftboret larmet infernalsk bevege seg med larm: hestekjerren larmet avsted over brolegningen (litt.) lage oppstyr
larmskade
larmskade hørselsskade av for sterk lydpåvirkning
larsok
larsok subst. en 10. august norr. lafranzvaka dag for helgenen Laurentius
larv
larv subst. -en, -er(dial.) stymper usling (med svekket bet.) hvor har nå denne guttlarven gjort av seg? besl. med bl. a. slark
larve
larve subst. -n, -rormelignende unge av dyr som gjennomgår (fysisk) forvandling lat., eg. 'spøkelse', nåværende bet. skyldes Linné
larvedreper
larvedreper subst. -en, -eløpebille i slekten Callosoma, som eter bl. a. pupper og larver av sommerfugler
larveføtter
larveføtter belte av metallplater rundt hjulene på stridsvogn, gravemaskin, traktor o. a.
larvikinglarviking subst. -en, -erinnbygger av Larvik se -ing 2
larvikittitt
larvikittịtt subst. -enlabradorholdig steinsort som finnes i Vestfold avl. av Larvik
laryngal
laryngạl Ⅱ adj. -t(om språklyd) som dannes i strupehodet (f. eks. h)
laryngallaryngạl Ⅰ subst. -en, -erlaryngal språklyd substantivering av laryngal II
laryngitt
laryngịtt subst. -enstrupekatarr nylat. avl. av larynx
laryngologilaryngologịsubst. -enlæren om strupen og strupesykdommene se -logi
laryngoskoplaryngoskọp subst. -et, -erapparat som man kan iaktta strupehodet innvendig med strupespeil se -skop
laryngoskopere
laryngoskopẹre v. -te-ingutføre laryngoskopi
laryngoskopilaryngoskopịsubst. -enundersøkelse med laryngoskop se -skopi
larynks
larynks subst. en strupehode gr.
lasagne
lasagne |lasạnje|subst. -n(matrett av) tynne pastaplater og kjøtt- og ostesaus ital. pl. av lasagna, av lat. lasanum kar, potte;gr.
lasarett
lasarẹtt subst. -et, -ermidlertidig sykehus feltsykehus ty., ital., eg. 'spedalsksykehus' (tilknytning til Lasarus (Luk. 16.20) som ble regnet som skytspatron for de spedalske)
lasaronlasarọn subst. -en, -erfillet og forkommen person: se ut som en lasaron ital. 'fattig, spedalsk person', besl. med lasarett
lase
lase subst. -n, -r(litt.) fille: klærne hang i laser om ham eg.'noe slapt nedhengende', besl. med norr. lasinn svak, skrøpelig og eng. lazy doven
laser
laser subst. -en, -e1 apparat som utsender intenst (synlig el. usynlig) lys i en konsentrert strålebunt laserstråle 2 apparat, instrument som baserer seg på laservirkning eng., fork. for Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation lysforsterkning ved stimulert utsendelse av stråling
lasere
lasẹre v. -te-ingmale med tynn, gjennomsiktig farge ty., jf. lasur
laserkniv
laserkniv laserstråle brukt som (operasjons)kniv
laserpeker
laserpeker laser 2 ('laserpenn') med funksjon som pekestokk
laserskriver
laserskriver skriver som overfører tekstbildet ved hjelp av laserstråle
laserstråle
laserstråle lysstråle fra laser
lasetlaset, laseteadj. -ete(litt.) fillet avl. av lase
lask
lask subst. -en, -er1 flatt tre-el. jernstykke som forbinder to bjelkeender el. skinneender i lengderetningen 2 trestykke slått på åre for å beskytte mot slitasje mnty. el. ty.
laske
laske v. -et-ingforbinde med lask: laske (sammen) skinner
lasket
lasket, lasketeadj. -etesvært fet kvapset besl. med norr. lǫskr slapp
lasslass subst. -et, -det som fraktes med bil, slede, vogn e. l. i én omgang: fullt, tungt lass | et lass høy –stor mengde: han kom slepende med et helt lass papirer nissen følger med på lasset se nisse I 1 | trekke, dra lasset gjøre størstedelen av arbeidet (fam.) dette, falle av lasset komme til kort, ikke kunne følge med lenger norr. hlass, avl. av lade II
lassbærende
lassbærende adj. lassbærende landbruksmaskiner
lassevislassevis adv. veden ble solgt lassevis (fam.) han har penger i lassevis se -vis
lassislassis subst. -en, -er(fam.) lasaron av lasaron, jf. kompis avkompanjong
lasso
lasso subst. -en, -er(langt) kastetau med renneløkke: kaste (med) lasso sp., av lat. laqueus slynge, snare
last
last Ⅰ subst. -en, -er1 (tilbøyelighet til) stadig utøvelse av klanderverdig el. syndig handling vanesynd feil: ligge under for en last | drukkenskapens last | en lastenes by (især om by med spillebuler, bordeller o. l.) (spøkef., i munnhellet) lastenes sum er konstant ɔ:har man ikke den ene uvanen, så har man (desto mer av) en annen (av andre) 2 stå last og brast (med en) (eg. 'dele skade og mangel') holde sammen i godt og ondt (især solidarisk i en vanskelig situasjon hvor noen bebreides) norr. lǫstr, avl. av et vb. tilsv. isl. lá bebreide
lastlast Ⅱ subst. -en, -er1 det som er lastet i et skip: stue lasten | skipet fløt på lasten lik i lasten se lik I 2 (sjøu.) lasterom: en av mannskapet falt i lasten 3 trelast: høvlet last | snekkerlast 4 (litt.) byrde: falle, ligge en til last | legge, regne en noe til last bebreide, gi en skylden for noe (eg. 'belaste ens konto') (merk., bankspr., fork. l/) betegnelse brukt på veksel el. sjekk foran trassatens navn mnty.; besl. med lade II
lastelaste Ⅰ subst. -etbebreide klandre: det er grunn til å laste styret for dets uheldige disposisjoner | han kan ikke lastes avl. av last I
lastelaste Ⅱ v. -et-ing1 bringe gods ombord i, opp i: laste og losse skip | bilen var tungt lastet han er tungt lastet med teoretiske kunnskaper 2 ta inn: skipet lastet korn for India – (e. eng.) overføre data fra en lagerenhet: laste ned videoer fra nettet 3 romme av last: skipet laster 4000 tonn mnty., jf. last II
lastearbeider
lastearbeider laste- og lossearbeidere
lasteevne
lasteevne et skips, en jernbanevogns, en bils lasteevne
lastefulllastefull en lastefull person | et lastefullt liv til last I
lastelinje
lastelinje lastemerke
lastemerke
lastemerke merke (midt på skipssiden) som angir hvor dypt skipet kan nedlastes under bestemte forhold (farvann, årstid, fersk- el. saltvann)
lasteplan
lasteplan subst. -et, -(på lastebil)
laster
laster subst. -en, -elastemaskin lasteapparat: grip-, hjullaster
lasteskip
lasteskip (t. forskj. fra passasjerskip)
lastex
lastex subst. -ettekstil med innvevede gummitråder, brukt i hofteholdere, badedrakter o. l. eng. varemerke; av latex gummitreets saft, og elastic elastisk
lasting
lasting |lang a|subst. -en, -erglatt, tett tøy av kamgarn el. bomull eng. '(evig)varende'
lastverdig
lastvẹrdig klanderverdig: en lastverdig oppførsel
lasurlasụr subst. -en, -er1 lasering 2 farge som man laserer med lag av slik farge ty., oppr. pers., sm. ord som asur
lasuritt
lasurịtt subst. -enmørkeblått mineral (natrium-aluminium-silikat)
lasurstein
lasụrstein blåfarget bergart med lasuritt som hovedbestanddel lapis lazuli
latlat Ⅱ adj. -som skyr anstrengelse og arbeid (svært) doven giddeløs norr. latr, besl. med late I
lat
lat Ⅰ subst. -en, -myntenhet i Latvia
latelate Ⅱ subst. -et(refl.) ikke gidde å gjøre noe: han bare går og later seg avl. av lat II
latelate Ⅰ subst. lot, latt(jf. la IV)1 måtte gi slipp på miste: late livet gi fra seg 'slippe': late vannet 2 foregi gi utseende av (oftest med etterfølgende som): han lot som han visste det | lat som du er hjemme! | de lot som ingenting | de lot forbauset | vi bare later sånn | de lot (uttalte seg) vel, ille om det | (litt.) late hånt om noe ɔ:vise forakt for (i forb. late til) se ut: det later til å gå | han later til å kunne sine ting | det later til at … | han blir sen, later det til 3 (litt.) forholdene later meget (adskillig, noe) tilbake å ønske ɔ:er ikke (på langt nær) som ønskelig 4 (litt.) gi fri vei: vakten lot meg inn, ut | late løs hunden | det må man late ham den ros skal han ha (i alm. spr.) bevirke at noe(n) kommer i den el. den tilstand: late en i stikken se stikken norr. láta
lateks
lateks subst. -en, -eremulsjon med meget finfordelte partikler (spes. om gummitreets saft) lat. latex 'væske'
lateksmaling
lateksmaling maling hvor bindemiddelet er emulgert med vann til en lateks
latens
latẹns subst. -endet å være latent
latenstid
latẹnstid inkubasjonstid
latent
latẹnt adj. -skjult som ikke gir seg synlig utslag: det bor en latent kraft i ham | det hersket en latent spenning mellom dem | gå med en latent sykdom i kroppen ty., lat. pres. pt. av latere være skjult
laterallaterạl Ⅰ subst. -en, -erspråklyd som dannes ved at luftstrømmen går ut på siden(e) av tungen (f. eks. l) substantivering av lateral II
laterallaterạl Ⅱ adj. -t1 som går i sideretningen sideveis side-: en lateral utbredelse, utstrekning | laterale språklyd se lateral I 2 (som 2. sms. ledd) -sidig: bi-, multilateral lat. avl. av latus side
lateraliserelateralisẹre v. -te-ingsamle el. plassere på den ene av to sider avl. av lateral II
lateralitet
lateralitẹt subst. -endet at den ene siden dominerer (f. eks. ved tendensen til bruk av høyre el. venstre organ (øye, arm))
laterankonsil
laterạnkonsil kirkemøte holdt i Lateranet (pavelig palass i Roma)
lateritt
laterịtt subst. -enrødfarget forvitringsjord, vanlig i tropiske strøk avl. av lat. later teglstein
lathans
lathans subst. -en(fam.) doven person 2. ledd Hans
latin
latịn subst. -enspråk fra Latium (med Roma) som ble Romerrikets hovedspråk det var god latin i min ungdom ɔ:pålitelig kunnskap, anerkjent fremgangsmåte avl. av landskapsnavnet Latium (ital. Lazio)
latinamerikaner
latịnamerikaner person fra Latin-Amerika (dvs. det spansk- og portugisisktalende Amerika)
latinamerikansk
latịnamerikansk de latinamerikanske stater | latinamerikanske danser, rytmer (om tango, samba o. l.)
latinerlatịner subst. -en, -e1 (om antikke forh.) innbygger av Latium romer 2 gymnasienelev på den tidligere latinlinjen person som studerer eller har tatt eksamen i latin til latin
latinerseil
latịnerseil trekantet eller trapesformet seil brukt i Middelhavet
latinisere
latinisẹre v. -te-inggjøre latinsk: Erasmus Montanus er en latinisering av Rasmus Berg nylat.
latinismelatinịsme subst. -n, -ruttrykksmåte som skyldes påvirkning fra latin latinsk ord el. vending i et annet språk se -isme
latinistlatinịst subst. -en, -ervitenskapsmann med latin som fag ty., fr., oppr. mlat.; se -ist
latinitet
latinitẹt subst. -enlatinsk uttrykksmåte og stil klassisk-latinsk kulturtradisjon ty., lat.
latinlinje
latịnlinje gymnasielinje hvor faget latin hadde en sentral plass
latinsklatịnsk adj. -som har med latin(erne) å gjøre: latinsk grammatikk | det latinske alfabet (det som brukes i Vesten, t. forskj. fra det kyrilliske ('russiske'), arabiske, greske alfabet o. fl.) | de latinske (romanske) folkeslag se -sk
latinskole
latịnskole tidligere navn på den høyere skole hvor faget latin hadde en dominerende plass
latitude
latitụde subst. -ngeografisk bredde breddegrad lat. latitudo bredde
latitudinarier
latitudinạrier pl. forkjempere for latitudinarismen
latitudinarismelatitudinarịsme subst. -n(om eng. forh.) retning som ønsker en rommelig, kulturåpen kirke bredkirkelighet se -isme
latmannsbør
latmannsbør (spøkef.) stor bør som man tar for å slippe å gå flere ganger
latmannsliv
latmannsliv det er ikke noe latmannsliv (det er meget arbeidskrevende) å drive en butikk | (om sorgløs, uforpliktende, uvirksom tilværelse) han likte å leve latmannsliv i feriene
latrine
latrịne subst. -n, -rprimitivt avtrede, ofte i form av grop, grøft lat. avl. av lavare vaske
latsabblatsabb subst. -en, -er(fam.) doven person 2. ledd avl. av sabbe II
latside
latside (bare i uttr.) ikke ligge på latsiden ikke være doven, være aktiv
latskaplatskap subst. -endet å være lat se -skap
latstokk
latstokk (fam.) latsabb
latterlatter subst. -en1 det å le: latter og gråt | latteren runget gjennom salen | brøle, vri seg, holde på å dø av latter | befriende, hånlig, rå, skrallende, smittende latter | undertrykt latter | få seg en god latter | homerisk latter se homerisk | vekke latter ɔ:munterhet, jf. lattervekkende | ha, få latteren på sin side 2 noe som man ler av: bli, være, gjøre seg til latter norr. hlátr, avl. av le III
latteranfall
latteranfall anfall av krampeaktig latter
latterbrøl
latterbrøl det steg et latterbrøl opp fra forsamlingen
latterdør
latterdør slå latterdøren opp sette i å le (med munnen på vidt gap)
latterkrampe
latterkrampe muskelkrampe av latter man ikke kan stanse
latterliglatterlig adj. -som vekker latter (naivt, tåpelig) komisk: et latterlig utseende | en latterlig person absurd idiotisk: en latterlig påstand | det er jo aldeles latterlig! (som adv.) han er latterlig innbilsk se -lig
latterlighetlatterlighet subst. -endet å være latterlig: han er på en måte tiltalende i all sin latterlighet se -het
lattermild
lattermild 1 som lett begynner å le: en lattermild ungpike | han fortalte lattermildt at … ɔ:idet han var nær ved å bryte ut i latter 2 som fremkaller latter: en lattermild stemning 2. ledd mild i bet. 'gavmild, ødsel'
lattermuskel
lattermuskel le så man får krampe i lattermusklene
lattervekkende
lattervekkende adj. en lattervekkende bemerkning, oppførsel
latvier
latvier subst. -en, -einnbygger av, person fra Latvia
latvisklatvisk adj. -se -sk
laud
laud subst. -en, -erlaudabilis: få en god laud | stå til laud
laudabel
laudạbel adj. -t-ble, som fortjener laudabilis: en laudabel prestasjon
laudabilislaudạbilis subst. en 'beste karakter' (vanligvis i gruppen f. o. m. 1,51 t. o. m. 2,5) ved universitetenes embetseksamener e. eldre ordning; (laudabilis) prae ceteris se prae ceteris lat. 'rosverdig'
laue
laue, løyesubst. -n, -rkarpefisken Alburnus alburnus besl. med lys (e. fiskens sølvglinsende buk)
laug
laug Ⅰ subst. -et, -fagsammenslutning, især av håndverkere eldre skrivemåte av lag
laug
laug Ⅱ subst. -et, -(dial., litt.) bad norr. laug
lauge
lauge v. -et-ing(refl., dial., litt.) bade: lauge seg
laugsvesen
laugsvesen (hist.) organisasjonsliv dominert av laug (nedsett.) stivbent og beskyttende organisasjonsvesen
laup
laup subst. -en, -er1 treeske med hank på lokket 2 gammelt smørmål (oftest ca. 15 kg) norr. laupr
lauparrigg
lauparrigg høyrigg på nordlandsbåt, brukt under langfart 1. ledd dial. 'løper'
lauparsko
lauparsko kommaglignende sko hvor underlæret erstatter sålen, og er sydd sammen med overlæret oppå foten
laurbær
laurbær 1 frukt av laurbærtreet, brukt som krydder 2 laurbærtre (Laurus nobilis) 3 heder og berømmelse: høste, vinne laurbær (eg. om laurbærkrans brukt som æresbevisning) | hvile på sine laurbær slå seg til ro etter en seier 1. ledd lat. laurus
laurbærblad
laurbærblad blad av laurbærtreet, brukt som krydder: ansjos med laurbærblad
laurbærkrans
laurbærkrans krans av laurbær(grener), brukt som seierstrofé og æresbevisning
laus-
laus- se også løs-
lausdans
lausdans (i no. folkedans) 1 del av pardans hvor gutt og jente danser fritt ('danser laus') 2 (dial.) halling
laut
laut subst. -et(norr.) offerblod norr. hlaut, visstn. besl. med hlutr lodd (som man kastet og tok varsel av)
lauve
lauve v. -et-ingskjære av og samle løv til fôr
lavlav Ⅰ subst. -en, -erplante i gruppen Lichenes, med klassene Ascolichenes og Basidiolichenes (ofte i sms. rein-, islandslav o. fl.) besl. med lave
lavlav Ⅱ adj. -t1 som har (forholdsvis) liten høyde: et lavt gjerde | en lav ås, panne, skohæl | lav bremsepedal ɔ:slik at den må trås langt inn før bremsene tar | lavt (ikke særlig fremspringende) relieff | lavt under taket se tak I | lav profil se profil 2 | over en lav sko uhemmet, med stor intensitet 2 som befinner seg (forholdsvis) langt nede: de lavere strøk av landet | lave tåkeskyer | solen stod lavt på himmelen | en lav vintersol | lete både høyt og lavt | lavere breddegrader | fly i lav høyde, fly lavt lavt i terrenget se terreng 3 (om lyd) som ligger langt nede i toneskalaen mørk: lave basstoner | flygelet var en halv tone for lavt 4 (om lyd) svak: tale med lav stemme 5 (om noe som uttrykkes tallmessig) høye og lave kort | lav leie, lønn, skatteprosent, temperatur | lave priser, konsentrasjoner | et lavt bilnummer | det blir 1000 kroner, lavt regnet | prisene var satt for lavt | lavt gir ɔ:med stort utvekslingsforhold slik at kjøretøyets fart blir liten og trekkraften stor | bilen er lavt giret (i forbrenningsmotor) lav (sen) tenning 6 (om utviklingsgrad, kvalitet e. l.) høyere og lavere matematikk | undervisningen lå på et lavt nivå | stå på et lavt utviklingstrinn 7 (om rang) høyere og lavere offiserer, domstoler, samfunnsklasser | høy og lav rike og fattige 8 mindre opphøyet plump: lav komikk jordisk sanselig: lave drifter, følelser moralsk uedel simpel: en lav tankegang da. form; norr. lágr
lava
lava subst. -en, -erflytende eller størknet stein(masse) fremkommet ved vulkanutbrudd ty., ital.
lavadel
lavadel sosial klasse mellom høyadelen og den høyere bondestand
lavalderlavalder 1 minimumsalder for å ha rettslig handleevne myndighetsalder 2 kriminell lavalder minimumsalder for å kunne straffes for lovbrudd (i Norge 15 år), el. laveste alder en person kan ha for at seksuell omgang med vedkommende ikke er straffbart etter loven 1. ledd norr. lǫg lov; oppfattet som lav II
lavbent
lavbent adj. (om (firbente) dyr) som har korte ben i forhold til kroppslengden: grevlinghunder er lavbente
lavblokk
lavblokk blokk med inntil tre etasjer
lavbygglavbygg subst. -et, -(mots. høybygg)
lavelave subst. -ethenge i mengder bugne: det lavet av bær | epletrærne stod lavende fulle av blomster drysse: snøen lavet ned norr. lafa henge fast ved, jf. lav I
lavement
lavement |-mạng|subst. -et, -erklystér fr. 'vasking'
lavendel
lavẹndel subst. -en, -dler1 busk i slekten Lavan dula 2 lavendelblomst, brukt som møllmiddel og til parfymering mlat.
lavendelduft
lavẹndelduft såpe med lavendelduft
lavendelduftende
lavẹndelduftende adj. (fam.) gammelmodig alderdommelig: et lavendelduftende språk
lavendelolje
lavẹndelolje olje av lavendelblomster, brukt i farmasøyt- og parfymeindustri
lavere
lavẹre v. -te-ing1 fortynne (og fjerne) fargen på en tegning med vann 2 overtrekke en tegning med svak tusjoppløsning fr. 'vaske'
lavereliggende
lavereliggende adj. (mest til lav II 2) i lavereliggende strøk
lavereordens
lavereordens ub. adj. (om enhet) av lavere orden i hierarkisk system
lavereståendelaverestående adj. (til lav II 6)
lavett
lavẹtt subst. -en, -erunderlag for tungt skyts kanonvogn nty., fr.
lavflyvning
lavflyvning flyvning i lav høyde
lavfrekvens
lavfrekvens frekvensområde med hørbare svingninger (under ca. 20 000 hertz)
lavgradiglavgradig adj. -(mots. høygradig)lavgradig kloakkrensing
lavhælt
lavhælt adj. lavhælte sko
lavine
lavịne subst. -n, -r(snø)skred: fjellklatrerne ble begravet av en kjempemessig lavine en lavine av skjellsord mlat. avl. av lat. labi falle
lavinehund
lavịnehund hund trenet opp til å finne personer som er begravet av en lavine
lavkarbolavkarbo, lavkarbo-adj. adj. (om matvarer) som inneholder lite karbohydrater: lavkarbo middag | en lavkarbo-diett kan øke risikoen for overvekt 2. ledd forkortet form av karbohydrat
lavkirkelavkirke (især anglikansk) kirkesamfunn som legger liten vekt på liturgi og gjerne benytter legpredikanter (mots. høykirke)
lavkirkelig
lavkirkelig (især om forhold i den anglikanske kirke, mots. høykirkelig)
lavkomisklavkomisk (jf. lav II 8)filmen har flere lavkomiske scener
lavkonjunktur
lavkonjunktur periode med økonomisk stagnasjon el. tilbakegang: landet er inne i en lavkonjunktur
lavkostland
lavkostland land med lave produksjonsomkostninger
lavland
lavland strøk med inntil ca. 200 meters høyde over havet
lavlandsbane
lavlandsbane (idr.)
lavlandsbjerk
lavlandsbjerk hengebjerk
lavlende
lavlende lavtliggende terreng, område
lavlender
lavlender subst. -en, -ebeboer av (især det skotske) lavland e. eng. lowlander
lavlønnsgruppe
lavlønnsgruppe yrkesgruppe med lønn betydelig under gjennomsnittet
lavlønnsprofillavlønnsprofil subst. -ense profil 2
lavmæltlavmælt adj. som taler lavt: han er stille og lavmælt | en lavmælt konversasjon som ikke bruker store ord: en lavmælt protest, roman 2. ledd avl. av mæle I
lavmål
lavmål meget liten mengde minstemål: produksjonen sank til et lavmål | befinne seg, ligge på et lavmål | et lavmål av anstendighet
lavpannet
lavpannet adj. -edesom har lav panne en lavpannet person ɔ:dum, sneversynt | lavpannet materialisme
lavpris
lavpris pris som ligger (betydelig) under veiledende pris: selge til lavpris
lavprislandlavprisland land med lavt prisnivå i forhold til Vesten (jf. lavkostland)
lavproduktiv
lavproduktiv lavproduktiv jord jord som gir liten avling pr. flateenhet
lavprosalavprosa prosa som er sterkt preget av dagligtalespråket (t. forskj. fra høyprosa, normalprosa)
lavrentepolitikk
lavrentepolitikk økonomisk politikk hvor renten holdes lavere enn markedsrenten (for å sikre høy aktivitet)
lavsinnetlavsinnet adj. -ede(mots. høysinnet ) simpel lavtstående se lav II 8
lavskrikelavskrike subst. -n, -rkråkefuglen Perisoreus infaustus, beslektet med nøtteskrike visstn. til lav I
lavslette
lavslette slettelandskap som ligger lavere enn ca. 200 m o. h.
lavspenning
lavspenning (elektrisk strøm med) lavere spenning enn 1500 volt likestrøm og 1000 volt vekselstrøm
lavspent
lavspent adj. lavspent strøm
lavstatusyrke
lavstatusyrke yrke som gir lav sosial status
lavtliggende
lavtliggende adj. 1 en lavtliggende landstrekning 2 lavtliggende (simpel, plump) agitasjon
lavtrykk
lavtrykk (område med) lavt lufttrykk (i forhold til omgivelsene): et lavtrykk nærmer seg fra Norskehavet
lavtrykkslaminat
lavtrykkslaminat plastlaminat produsert under moderat el. lavt trykk
lavtspylende
lavtspylende adj. lavtspylende klosett klosett hvor skål og vanntank er sammenbygget kombinasjonsklosett (eg. om en type som nå stort sett ikke brukes i Norge)
lavtstående
lavtstående adj. en lavtstående kultur | et lavtstående individ ɔ:med lav intelligens og moral
lavtysk
lavtysk nedertysk
lavvann
lavvann subst. -et, -vannesubst. -tlav vannstand: ved lavvann
lavvo
lavvo subst. -en, -ersamisk sommertelt samisk
lavørken
lavørken område hvor lavvegetasjon mangler (især pga. forurensning)
lawrencium
lawrẹncium |lår-|subst. -etradioaktivt grunnstoff (kjem. symbol Lr) e. den amer. atomfysiker E. O. Lawrence 1901–58
layout
layout |leiaot|subst. -en, -er1 utkast, forslag til annonse, bokside e. l. 2 ordning av tekst og billedstoff i en trykksak uttegning grafisk formgivning eng. 'legge ut'
layoute
layoute v. -et-ingutføre layout