kvalitet
kvalitẹt subst. -en, -er1 beskaffenhet art egenskap (jf. kvantitet): varer av god kvalitet | et vitenskapelig arbeid av høy kvalitet | diktets kunstneriske kvaliteter – svært god beskaffenhet kvalitetsvare kvalitetsarbeid: de tar høye priser, men så får man også kvalitet | satse på kvalitet | en musiker av kvalitet | det er kvalitet over hans arbeider 2 sort utførelse: papir, garn i flere kvaliteter ty., fr., lat. avl. av qualis hvordan

kvalitetssikre
kvalitẹtssikre -ing(ved kontroll, eksperthjelp) sikre seg at et arbeid, et produkt e. l. holder mål

kvalm
kvalm Ⅱ adj. -t1 som føler kvalme uvel: stanken gjorde meg kvalm | jeg blir kvalm av å høre på den skrythalsen 2 som gir kvalme kvelende: en kvalm lukt fylte trappeoppgangen

kvalm
kvalm Ⅰ subst. -en(fam.) uro bråk oppstyr: gjøre, lage kvalm mnty.; parallellform til kvalme

kvalme
kvalme Ⅱ v. -et-inggjøre kvalm (mest i pres. pt.): en kvalmende fornemmelse, opplevelse | tykk, kvalmende røyk avl. av kvalme I

kvalme
kvalme Ⅰ subst. -nubehag av det slag som går forut for brekninger: sykdommen medfører hodepine og kvalme ghty. qualm død, el. parallellform til kvalm I

kvamne
kvamne v. -et-ing(dial.) kveles miste pusten norr. kvafna

kvann
kvann subst. -en, -erden aromatiske skjermplanten Angelica archangelica norr. hvǫnn

kvant
kvant subst. -et, -erden minste, udelelige størrelse av virkning el. av strålings-, ladningsenergi dannet til kvantum

kvantefysikk
kvantefysikk fysikk grunnlagt på teorier om kvantenes egenskaper

kvantesprang
kvantesprang (elektrons) overgang fra en energitilstand til en annen ved at det "springer" fra et skall til et annet og sender ut el. opptar et kvant stor og brå forandring (oftest til det bedre)

kvantifiserbar
kvantifisẹrbar adj. -tse -bar

kvantifisere
kvantifisẹre v. -te-ingangi, uttrykke i tall: kvantifisere et behov | forhold som ikke kan kvantifiseres eng., mlat., jf. kvalifisere

kvantiserbar
kvantisẹrbar adj. -tkvantifiserbar se -bar

kvantisere
kvantisẹre v. -te-ingkvantifisere

kvantitativ
kvantitativ adj. -tsom angår mengden: en kvantitativ forbedring, økning | kvantitativ analyse kjemisk analyse som går ut på å finne mengden av et stoffs forskjellige bestanddeler (t. forskj. fra kvalitativ analyse) mlat. avl.; ○kvantitet

kvantiterende
kvantitẹrende adj. kvantiterende språk språk med stavelseslengde som rytmisk prinsipp og grunnlag for versbygning | kvantiterende rytme avl. av kvantitet

kvantitet
kvantitẹt subst. -en, -ermengde størrelse: det er ikke kvantiteten, men kvaliteten det kommer an på egenskap (ved fenomen, legeme el. stoff) som kan uttrykkes med et tall og en referanse (f. eks. en målenhet) lengde av språklyd el. stavelse ty., fr., lat. avl. av quantus hvor stor

kvantum
kvantum subst. -et, kvanta, best. form kvantaenemengde: et stort kvantum øl lat. 'så mye som, så stor(t)'

kvantumsrabatt
kvantumsrabatt rabatt som gis ved kjøp av større mengde av en vare

kvapset
kvapset, kvapseteadj. -eteoppsvulmet av fedme pløsete: blek og kvapset(e) besl. med kvabb

kvark
kvark Ⅰ (i bet. 2) kvargsubst. -en1 syrnet melkeprodukt tykkmelk 2 art ugjæret ferskost ty. Quark, fra sorbisk twarog valle

kvark
kvark Ⅱ subst. -en, -ermikropartikkel (med antipartikkel) som elementærpartikkelen tenkes å være oppbygget av eng. quark

kvart
kvart Ⅱ adj. -1 fjerdedels: en kvart (1/4) million | en kvart gris 2 Christian Kvart ɔ:den fjerde (av lat. quartus) avl. av kvart I

kvart
kvart Ⅰ subst. -en, -er1 fjerdedel: en kvart av en gris fjerdedels time: klokken kvart over ett | en bok i kvart ɔ:kvartformat 2 (mus.) fjerde tone i en diatonisk skala intervall som tilsvarer avstanden fra første til fjerde tone – klang av første og fjerde tone: parallelle kvarter 3 (mus.) a-streng på fiolin 4 (i fekting) hugg, støt mot motstanderens høyre side og den tilsv. parade lat. 'fjerde'

kvartal
kvartạl subst. -et, -er1 periode på tre måneder, et fjerdedels år: avisen koster 395 kroner kvartalet 2 bygningskompleks, område avgrenset av (fire) gater mlat., avl.; ○kvart I

kvartalsskrift
kvartạlsskrift subst. -et, -ertidsskrift som utkommer fire ganger i året

kvartalsvis
kvartạlsvis adv. og adj. betale husleien kvartalsvis | kvartalsvis innbetaling se -vis

kvartanfeber
kvartạnfeber form for malaria (Malaria quartana) med to feberfrie dager etter hver feberdag

kvarte
kvarte v. -et-ing(fam.) stjele rappe avl. av kvart I; eg. 'fatte om med sprikende fingrer'; av foreld.kvarte opp måle med utspente fingrer (ca. 1/4 alen)

kvartel
kvartel subst. -et, -tler-(mest dial.) 1/4 tønne av kvarter

kvarter
kvartẹr subst. -et, -, i bet. 2–5 -er1 1/4 time: en skoletime er vanligvis på tre kvarter | han kommer om et kvarters tid | det akademiske kvarter se akademisk 2 militært innkvarteringssted: ligge i kvarter bopel tilholdssted: han har fast kvarter her i kafeen 3 bydel (oppr. 1/4 av byen): New Yorks kinesiske kvarter | (ofte i sms.) jøde-, fattigkvarter o. fl. strøk: villakvarter 4 månefase: månen i siste kvarter 5 vaktskift på orlogsskip mnty., lat. avl.; ○kvart I

kvarterhest
kvartẹrhest privateid hest som kan disponeres av Forsvaret

kvartermester
kvartẹrmester 1 befal i Hæren og Luftforsvaret som forvalter materiell 2 befal i Sjøforsvaret med grad tilsv. sersjant i Hæren og Luftforsvaret

kvarteron
kvarterọn subst. -en, -erkvadron sp. cuarteron, avl.; ○kvart I

kvartett
kvartẹtt subst. -en, -er1 musikkstykke for fire instrumenter el. sangstemmer 2 ensemble på fire personer: en kvartett spilte til dans | synge i kvartett gruppe på fire firemannslag: den norske kvartetten i den internordiske spørrekonkurransen ital. avl.; ○kvart I

kvartfinale
kvartfinale enhver av de fire kampene mellom to og to av de åtte beste lagene el. spillerne i en turnering, hvorfra vinnerne går til semifinalene

kvartformat
kvartformat bok- el. papirformat på størrelse med en fjerdedel av et helark

kvarting
kvarting subst. -en-er1 fjerdedel av noe (f. eks. ¹/₄ prosent) banken hevet renten (med) en kvarting 2 militærbil med ¾ tonns lastekapasitet se -ing 2

kvartmil
kvartmil tidligere betegnelse for nautisk mil (1/4 sjømil = 1852 m)

kvartol
kvartọl subst. -en, -er(mus.) fire like lange toner (noter) med samlet taktverdi som tre av samme slag ital. avl.; ○kvart I

kvartrull
kvartrull fjerdedel av en rull tobakk

kvarts
kvarts subst. -enet hardt, glassaktig mineral med silisiumdioksid ty.

kvartsglass
kvartsglass glass av silisiumdioksid

kvartsitt
kvartsịtt subst. -enen kvartsholdig bergart

kvartslampe
kvartslampe lampe med kvartsrør som gir ultrafiolette stråler

kvartstaff
kvartstaff trelast (tynne lister) med profil som en sirkelsektor på 90 ° se staff

kvartsur
kvartsur ur hvor tidsmålingen baseres på svingningene i en kvartskrystall

kvartær
kvartæ̣r Ⅰ en se kvartærtid

kvartær
kvartæ̣r Ⅱ adj. -tsom tilhører kvartærtiden: kvartære formasjoner eg. kvaternær, fr., lat. avl. av quater for fjerde gang

kvartærsystemet
kvartæ̣rsystemet avleiringer og dannelser fra kvartærtiden

kvartærtid
kvartæ̣rtid -en, kvartæ̣rsubst. en geologisk periode som strekker seg fra tertiærtiden til og med nåtiden

kvas
kvas subst. -ettørre, tynne kvister: kvist og kvas lydord

kvasar
kvasạr subst. -en, -erusedvanlig energisterkt, fjernt himmellegeme eng. quasar, av quasi stellar source stjernelignende kilde

kvase
kvase subst. -n, -rbrønnbåt da.

kvasi-
kvasi- uekte som ligner: kvasifilosofi, kvasireligiøs o. l. lat. quasi likesom

kvass
kvass Ⅰ subst. -ensyrlig, gjæret russisk drikk av rug, malt o. a. russ.

kvass
kvass Ⅱ adj. kvastel. (mest overf.) hvassadj. hvastskarp: en kvass øks | kvasse hugg voldsom: det stormet kvast | det gikk kvast nedover på skaren norr. hvass

kvast
kvast subst. -en, -er1 (fam.) blomsterbukett 2 liten kost e. l. til å drysse el. stenke med dusk 3 blomsterstand hvor hovedaksen stopper med en enkelt blomst norr. *kvostr, sm. ord som kost I

kvastblomstret
kvastblomstret adj. -edese kvast 3

kvaste
kvaste v. -et-ingkoste male

kvastfinne
kvastfinne bryst- el. bukfinne hos fisk hvor strålene går ut i flere retninger fra aksen

kvatemberdag
kvatẹmberdag katolsk fastedag 1. ledd av lat. quattor (anni) tempora fire tider (på året), idet slike dager kommer fire ganger i kirkeåret

kvaternær
kvaternæ̣r adj. -tsom består av fire fr., lat.

kvavne
kvavne v. -et-ing(dial.) kvamne

kve
kve -en el.subst. -a, -erinnhegning for kveg setervoll norr. kvi

kvede
kvede Ⅱ subst. -t, -rhøytidelig dikt (til å fremsies, resiteres) kvad norr. kvæði

kvede
kvede Ⅰ subst. -n, -rbusk i bl. a. slektene Cydonia og Chaenomeles i rosefamilien frukt av denne busken mlat. quede

kvede
kvede Ⅲ kvad, v. (i bet. 2 -et), har kvedet-ing1 (dikte og) fremsi, resitere (et dikt, et kvede): Sigvat kvad en vise 2 |utt. kvẹe|synge stev og folkeviser i en viss tradisjonell stil norr. kveða

kveder
kveder |kvẹer|subst. -en, -eperson som kveder (2): en dyktig kveder

kveg
kveg subst. -et(koll.) storfe, kyr (sjeldnere også om sauer og geiter): handle med kveg (fam.) enfoldig person tosk: ditt kveg; jf. stemmekvegjf. norr. kvikfé ( se kvikk), eg. 'levende dyr'

kvegdrift
kvegdrift til drift A 1, drift A 3

kvege
kvege v. -et-ingel. -else(litt.) forfriske opplive (jf. vederkvege): en kvegende duft av nykokt kaffe | kveget av en lang, god søvn mnty., eg. sm. ord som kveike

kvegpest
kvegpest virussykdom hos husdyr

kveik
kveik subst. -en, -er (dial., fam.) 1 ild: tenne en kveik på peisen | ha kveik på pipen 2 nytt mot ny kraft: sette kveik i en | fremgang gir kveik i arbeidet oppstiver: ta seg en kveik ɔ:en røyk, en dram e. l. til kveike

kveike
kveike v. -te-ing (dial., fam.) 1 gjøre opp ild tenne: kveike på peisen 2 (refl.) stive opp, forfriske: kveike seg med (på) noe norr. kveikja, avl. av kvikk

kveil
kveil subst. -en, -erringer av opprullet tau el. slange eng., dial. form av coil

kveile
kveile v. -et-inglage kveil av: kveile opp tau | slangen kveilet seg sammen (spøkef.) kveile seg sammen i sofaen

kvein
kvein subst. -engress i slekten Agrostis norr. hvein gress

kveise
kveise, kveiset(e)se kvise, kviset(e)

kveite
kveite subst. -n, -rfisken Hippoglossus hippoglossus hellefisk besl. med hvit (pga. fiskens farge)

kveke
kveke subst. -n, -rplante i slekten Elytrigia, især om ugressplanten Elytrigia repens (vanlig kveke) avl. av kvikk

kveker
kveker subst. -en, -emedlem av et kirkesamfunn stiftet i England omkr. 1650 eng. avl. av quake beve; grunnleggeren George Fox talte om å «beve for Guds ord»

kvekk
kvekk Ⅲ adv. (fam.) le seg, fryse kvekk ihjel avl. av kvekke I

kvekk
kvekk Ⅱ subst. -et, -1 froskens lyd 2 (fam.) ikke si et kvekk ɔ:en lyd | jeg skjønner ikke et kvekk ɔ:ingenting jf. kvekke I

kvekk
kvekk Ⅰ subst. -en, -erdet å kvekke II støkk til kvekke II

kvekke
kvekke Ⅰ v. -et-inggi en kort, støtvis, uttrykksløs lyd (som froskens) lydord

kvekke
kvekke Ⅱ kvakk, v. kvekket-ingfare sammen: det smalt i en dør så jeg kvakk | det kvakk i ham (med adv.) kvekke opp av søvnen | kvekke til norr. *hvekka (finnes bare i pret. hvakk)

kveld
kveld subst. -en, -er1 tiden fra det begynner å mørkne til henimot midnatt: morgen, middag, ettermiddag og kveld | sent på kveld(en) | blir du hjemme i kveld? | i går kveld | spise til kvelds jf. kvelds (fam.) ta kvelden avslutte dagens arbeid (i sms., med tanke på det som finner sted) bridge-, kultur- o. fl. 2 (i sms.) dag, kveld før større kirkefest: jule- norr. kveld

kvelde
kvelde v. -et-ing(se også kvelding)1 bli kveld: det kvelder | det kveldes 2 slutte arbeidet om kvelden spise kveldsmat, stelle seg og gå til ro: de kveldet (seg)

kveldfugl
kveldfugl 1 fugl som helst er i aktivitet om kvelden 2 person som er lenge oppe om kveldene

kvelding
kvelding subst. -en, -erovergang fra ettermiddag til kveld skumring: i kveldingen

kvelds
kvelds subst. en kveldsmat kveldsmåltid: det ble sen kvelds av til kvelds

kveldsbord
kveldsbord sitte ved kveldsbordet spise kveldsmat

kveldsbønn
kveldsbønn aftenbønn

kveldsol
kveldsol subst. -ensolskinn om kvelden

kveldsskole
kveldsskole skole med undervisning om kvelden

kveldsvakt
kveldsvakt jf. vakt I

kveldsverd
kveldsverd subst. -en, -erkveldsmat kveldsmåltid 2. ledd norr. verðr måltid

kveldsåpen
kveldsåpen (især om forretning) kveldsåpne butikker | holde kveldsåpent

kvele
kvele kvalte, v. kvalt-(n)ing(se også kvelning)ta livet av ved å stanse lufttilførselen til lungene: morderen kvalte sitt offer | bli kvalt av kullos (med svekket bet.) tykk, kvelende røyk | det var kvelende hett kvele motoren ɔ:gi den for sterk gassblanding (for lite luft) el. for lite gass | de kvalte ilden med et vått ullteppe | kvele gråten, kvele en gjesp | opprøret ble kvalt i fødselen | kvele all opposisjon norr. kvelja pine, plage; bet. påvirket av kverke

kveler
kveler subst. -en, -emorder som kveler offeret

kvelerslange
kvelerslange stor slange (familien Boidae) som ruller seg rundt byttet og kveler det

kvelertak
kvelertak ta kvelertak på en fangststoppen føltes som et økonomisk kvelertak på kommunen

kvelning
kvelning subst. -en, -er1 det å kveles: dø ved kvelning 2 kvelningsfornemmelse: få kvelninger vbsubst. til kvele

kvelstoff
kvelstoff subst. -ettidligere betegnelse for nitrogen e. ty., navnet pga. gassens evne til å kvele, slukke ild

kven
kven subst. -en, -er(etterkommer av) finsk innflytter i Nord-Norge norr. pl. kvenir

kvensk
kvensk Ⅱ adj. -som angår kvenene: Finnmarks kvenske befolkning se -sk

kvensk
kvensk Ⅰ -en el.subst. et kvensk språk

kveppe
kveppe kvapp, v. kveppet-ing(mest dial.) kvekke II støkke: et skarpt smell fikk meg til å kveppe | det kvapp i ham besl. med dial. kvapa (om fisk) hoppe etter insekter

kverk
kverk subst. -en(fam.) ta kverken på få livet av (f. eks. skadeinsekter, sykdomsbakterier) til kverke II

kverke
kverke Ⅰ subst. -nkversill

kverke
kverke Ⅱ v. -et-ing(fam.) kvele drepe gjøre ende på: kverke en fisk | får jeg tak i ham, skal han kverkes avl. av norr., dial. kverk strupe

kvern
kvern subst. -en, -er1 gammeldags maleinnretning (med bygning) for korn 2 maleredskap for kaffe, mandler, kjøtt o. a.: munnen hans gikk som en kvern ɔ:han snakket uavbrutt Guds kvern maler langsomt det tar tid før rettferdigheten skjer fyldest | den departementale kvern (jf. papirmølle) norr. kvern

kvernbruk
kvernbruk subst. -et, -drift av, virksomhet basert på kvern (til kornmaling)

kverne
kverne v. -et-ing1 male med kvern: kverne kjøtt, pepper 2 dreie rundt: stråene lå og kvernet i bakevjen | tanken på eksamen kvernet i hodet på ham avl. av kvern

kvernkall
kvernkall vannhjul med skovler som driver møllestein (om lignende innretning) gutten lekte med en kvernkall i bekken

kvernstein
kvernstein møllestein

kversetin
kversetịn subst. -etgult fargestoff utvunnet av kversitron

kversill
kversill -aakutt infeksjonssykdom hos hest eg. kverksvull svulst, byll i kverken ɔ:halsen

kversitron
kversitrọn subst. -etbark av den nordamer. eik Quercus velutina

kverulant
kverulạnt subst. -en, -erperson som stadig føler seg forurettet og er vanskelig å omgås trettekjær person kranglefant mlat. pres. pt.; ○kverulere

kverulantisk
kverulạntisk adj. -se -isk

kverulere
kverulẹre v. -te-ingstadig klage og lage bråk krangle: er du kommet hit for å kverulere? mlat. avl. av queri klage

kvesse
kvesse se hvesse

kveste
kveste v. -et-ing(se også kvestelse)såre skade sterkt: bilføreren ble drept og passasjeren stygt kvestet visstn. dannet av perf. pt. (ge)quest til mnty. quessen knuse

kvestelse
kvestelse subst. -n, -rkroppsskade påført ved slag, fall, støt o. l.: store kvestelser

kvestor
kvestor subst. -en, -er |-tọrer|regnskapssjef ved universitet (ikke lenger norsk tittel) lat. avl. av quaerere undersøke

kvestur
kvestụr subst. -et, -er1 kvestors embete 2 et universitets regnskapskontor og økonomiske forvaltningsavdeling (ikke lenger i Norge) lat.

kvidder
kvidder Ⅱ subst. et (fam., i uttr.) jeg skjønner ikke et kvidder ɔ:ingenting

kvidder
kvidder Ⅰ se kvitter

kvide
kvide subst. -n, -r(poet.) sorg bekymring: sorg og kvide norr. kvíða

kvidefull
kvidefull en kvidefull natt

kvidre
kvidre se kvitre

kvie
kvie v. -et-ing(refl.) ha liten lyst grue seg: han kviet seg for å be om penger | kvie seg ved noe ɔ:føle ulyst norr. kvíða

kvietisme
kvietịsme subst. -nmystisk katolsk retning som ved bl. a. meditasjon søker å oppnå sjelens hvile i Gud avl. av lat. quies ro, se -isme

kvietist
kvietịst subst. -en, -ertilhenger av kvietismen se -ist

kvietistisk
kvietịstisk adj. -se -isk

kvige
kvige subst. -n, -rungku som ikke har hatt kalv norr. kvíga

kvigekalv
kvigekalv kalv av hunkjønn kukalv

kvik
kvik subst. -en(mest dial.) kjøtt (innenfor hov el. negl): skjære i kviken parallellform til norr. kvika

kvikk
kvikk kvikt, adj.1 rask: la det gå litt kvikt! 2 livlig oppvakt: de har noen kvikke barn | kvikke øyne | et kvikt hode | være kvikk i replikken norr. kvikr levende

kvikkas
kvikkas subst. -en, -er(fam.) kjekkas

kvikke
kvikke v. -et-ing1 (bare i forb.) kvikke opp sette i godt humør, live opp: han er nedfor i dag – la oss kvikke ham litt opp | et fargerikt teppe kvikker opp i et gråmalt rom | kvikke seg opp med en kopp kaffe 2 (refl., fam.) skynde: du får kvikke deg litt! avl. av kvikk

kvikkhet
kvikkhet subst. -en, -er1 livlighet gløgghet 2 kjapp, morsom bemerkning: si kvikkheter se -het

kvikkleire
kvikkleire bløt, lettbevegelig leire eg. 'levende leire'

kvikksand
kvikksand løs sand som man lett synker ned i

kvikksølv
kvikksølv flytende metallisk grunnstoff (kjem. symbol Hg) (om termometer, temperatur) kvikksølvet stod på, viste ÷10° | kvikksølvet krøp under null (fam.) gutten har kvikksølv i baken ɔ:kan ikke holde seg i ro, er rastløs, urolig sen norr. kviksilfr, mnty., e. lat. argentium vivum levende sølv

kvikne
kvikne v. -et-ing(mest i forb.) kvikne til våkne til liv, komme til krefter, bli livlig(ere): de trodde han skulle dø, men han kviknet til igjen | han kvikner vanligvis til utpå kvelden avl. av kvikk

kvilte
kvilte se quilte

kvinand
kvinand dykkand som frembringer en hvinende lyd

kvink
kvink subst. -et, -klagende lyd klynk til kvinke

kvinke
kvinke v. -et-ingklynke svakt: hunden kvinket og pep av norr. kveinka

kvinkvagesima
kvinkvagẹsima subst. -en, -er(tidligere navn på) fastelavnssøndag lat. quinquagesima (dies) den femtiende (dag) dvs. før påske

kvinne
kvinne subst. -n, -rvoksent menneske av hunkjønn (t. forskj. fra mann 2): kvinner og barn ble reddet først (koll.) mann og kvinne | kvinnens frigjøring med tanke på egenskaper, jf. kvinnelig 2 hun er helt igjennom kvinne se også quinde(i sms.) araber-, for-, idretts-, spå-, talskvinne o. fl. norr. kvenna, eg. gen. pl. av kone

kvinneemansipasjon
kvinneemansipasjon kvinnefrigjøring

kvinneforskning
kvinneforskning forskning omkring spørsmål som angår kvinners liv og situasjon

kvinnefrigjøring
kvinnefrigjøring (bevegelse som går ut på) sosial, økonomisk og kulturell frigjøring av kvinnene

kvinnekjær
kvinnekjær (om mann) glad i kvinner erotisk anlagt

kvinnekjønn
kvinnekjønn (mest koll.) ha respekt for kvinnekjønnet ɔ:kvinnene

kvinneklasse
kvinneklasse (idr.)

kvinnelege
kvinnelege lege som er ekspert på kvinnesykdommer gynekolog

kvinnelig
kvinnelig adj. -1 som er kvinne: kvinnelige prester | bladets kvinnelige lesere 2 som angår el. er typisk for kvinner: kvinnelige og mannlige synspunkter | en kvinnelig egenskap som har egenskaper som ansees typiske for kvinner feminin: hun er søt og kvinnelig 3 kvinnelig rim (e. fr. rime feminine) rim på to stavelser (f. eks. sukke/mukke, t. forskj. fra mannlig ) se -lig

kvinnemenneske
kvinnemenneske (nedsett.) det forferdelige kvinnemennesket!

kvinnesak
kvinnesak sak som angår kvinner: kvinnesaken sak som har kvinnens frigjøring og likestilling med mannen som mål

kvinnesakskvinne
kvinnesakskvinne kvinne som arbeider aktivt for kvinnesaken

kvinneskikkelse
kvinneskikkelse han skimtet en kvinneskikkelse i tåken | Ibsens kvinneskikkelser

kvinnesykdom
kvinnesykdom sykdom i de kvinnelige kjønnsorganer

kvinnetekke
kvinnetekke evne til å tekkes kvinner: han har kvinnetekke

kvinneyrke
kvinneyrke yrke som tradisjonelt utøves av kvinner

kvinnfolk
kvinnfolk (fam.) karfolk og kvinnfolk | et greit og realt kvinnfolk | et godt stykke kvinnfolk

kvinnfolkball
kvinnfolkball (dial., foreld.) visergutt for kvinnfolkene på en gård se ball I 1

kvint
kvint subst. -en, -er1 (mus.) femte tone i en diatonisk skala intervall som tilsvarer avstanden fra første til femte tone – klang av første og femte tone: parellelle kvinter 2 (mus.) e-streng på fiolin 3 (i fekting) hugg, støt rettet lavt mot motstanderens venstre side og den tilsv. parade lat. quintus femte

kvinteron
kvinterọn subst. -en, -eravkom av hvit og kvadron sp. avl.; ○kvint

kvintessens
kvintessẹns subst. -en, -erdet viktigste, vesentligste kjernen (i sak, foredrag, teori) mlat. 'femte element' ɔ:eteren (som ble regnet for finere enn de øvrige fire, jf. element 2)

kvintett
kvintẹtt subst. -en, -er1 musikkstykke for fem instrumenter el. sangstemmer 2 ensemble på fem personer gruppe på fem (jf. kvartett) ital. avl.; ○kvint

kvintillion
kvintilliọn subst. -en, -er1 million kvadrillioner

kvintol
kvintọl subst. -en, -er(mus.) fem like lange toner (noter) med samlet taktverdi som fire av samme slag ital. avl.; ○kvint

kvirrevitt
kvirrevịtt interj. (om fuglekvitter) (substantivert) et lystig kvirrevitt lydord

kvise
kvise, kveisesubst. -n, -rliten byll i talgkjertel filipens: ha kviser i ansiktet norr. kveisa

kvist
kvist subst. -en, -er1 utløper fra gren tynn buskgren: fuglen på kvisten | brenne kvist (og kvas) 2 kvistmerke på trematerialer 3 (e. norr.) bistav på rune sidestrek på bokstav: ǫ kalles 'o med kvist' 4 takværelse takleilighet: bo på kvisten (på sjøbod) beskyttende utbygg over heisanordning norr. kvistr

kviste
kviste v. -et-ing1 skjære, kutte vekk kvister, grener fra: kviste en stamme 2 markere med kvister: kvistede løyper

kvistet
kvistet, kvisteteadj. -etefull av kvister (1 og 2) til kvist

kvistfri
kvistfri kvistfri furu

kvistlakk
kvistlakk lakk som strykes på kvister (2) som underlag for maling

kvistlav
kvistlav lav i slekten Hypogymnia

kvistleilighet
kvistleilighet til kvist 4

kvitdodre
kvitdodre planten Berteroa incana i korsblomstfamilien

kvitel
kvitel subst. -en, kvitler(dial.) ullteppe sengeteppe av ull norr. kvítill

kvitkrull
kvitkrull subst. -enen art reinlav, Cladonia stellaris

kvitnos
kvitnos tannhvalen Lagenorhynchus albirostris

kvitre
kvitre v. -et-ing1 (om småfugl) frembringe korte toner uten 'melodi' 2 (om mennesketale) kvitre som en fugl | en lys, kvitrende stemme lydord

kvitsymre
kvitsymre hvitveis

kvitt
kvitt Ⅰ ub. predik. adj. 1 fri for av med: det var fint vi ble kvitt ham | jeg er heldigvis kvitt forkjølelsen 2 nå er vi kvitt alt er oppgjort mellom oss | spille kvitt eller dobbelt ɔ:slik at man enten går ut av spillet med den gevinsten man har fått el. går videre med mulighet for å doble gevinsten og risiko for å tape alt mnty., mlat., lat. 'rolig'

kvitt
kvitt Ⅱ interj. brukt (ofte gjentatt kvitt-kvitt, jf. kvivitt) for å betegne småfuglkvitter lydord

kvitte
kvitte v. -et-ing1 la en fordring gå opp i opp med en motfordring (fam.) det kvitter (det kommer ut på ett, det er det samme) enten jeg gjør slik eller slik 2 (refl.) kvitte seg med noe(n) skille seg av med (f. eks. gi bort, selge), bli kvitt mnty. avl.; ○kvitt I

kvitter
kvitter subst. -etsmåfuglelåt vbsubst. til kvitre

kvittere
kvittẹre v. -te-ing(se også kvittering)1 gi skriftlig bevis (for mottagelse): kvittere for et beløp, en forsendelse | kvitter nederst til høyre! | en kvittert regning | regning i kvittert stand | kvittere ut varer ɔ:utlevere mot kvittering 2 kvittere losen ɔ:la ham få sin betaling og la ham gå fra borde 3 gjøre gjengjeld: pianisten kvitterte for applausen med ekstranummer mnty., mlat. avl.; ○kvitt I

kvittering
kvittẹring subst. -en, -er1 det å kvittere 2 kvittert regning, nota bevis for mottagelse el. utlevering av noe

kvitunge
kvitunge nyfødt selunge

kvivitt
kvivịtt interj. brukt for å betegne småfuglkvitter lydord

kvote
kvote subst. -n, -rforholdsmessig andel tildelt el. tillatt mengde, antall: Norges kvote av hval | bruke opp kvoten | sikre seg full kvote | handle, kjøpe kvoten når man reiser internasjonalt | importkvote jf. tabbekvotelat. quota (pars) hvor stor ((brøk)del)

kvoteflyktning
kvoteflyktning flyktning som kommer etter organisert uttak (i FN-regi) på kvote fastsatt av Stortinget

kvotereere
kvotereẹre v. -te-ing1 fastsette kvoter 2 ansette i medhold av kvoteordning (jf. kjønnskvotere): hun ble kvotert inn i stillingen avl. av kvote

kvotient
kvotient |kvo(t)siẹnt|subst. -en, -erdet tall som fremkommer når et tall divideres med et annet forholdstall lat. 'hvor mange ganger', besl. med kvote