kuku subst. -a, -erkyr1 hunn av storfe (især voksent dyr som har hatt kalv, t. forskj. fra kvige): gressende kuer, kyr | de syv fete og de syv magre kyr (e. 1. Mos. 41) | drive med ku, kyr ɔ:storfebruk, melkeproduksjon | dum som en ku | glo som en ku (på en rødmalt vegg) | ha det som en ku (som kua) i en grønn eng ɔ:så godt som det er mulig å ha det en hellig ku noe som det ifølge en viss oppfatning ikke sømmer seg å kritisere, forandre, fjerne e. l. se også gress, kalv, klave I2 (i sms. om hunn av andre arter av okseslekten) bøffel-, elgku norr. kýr, dat. og akk. ku
kubbkubb subst. -en(koll.) kubber avsagede stokkeender kubbtømmer sm. ord som kubbe I
kubbekubbe Ⅱ v. -et-ingkappe i korte stykker: kubbe tømmer | kubbet bjerkeved avl. av kubbe I
kubbekubbe Ⅰ subst. -n, -rkort og tykt (ofte ukløvet) vedstykke: legge noen kubber på peisen eg. 'noe rundt, hvelvet', besl. med kopp
kubbelys
kubbelys kort, tykt stearinlys
kubbestol
kubbestol stol laget av en tykk, tilhugget trestamme
kubbet
kubbet, kubbeteadj. -etekort, tykk og rundaktig
kubbtømmer
kubbtømmer korte tømmerstokker (1–3 m) brukt som råmateriale i cellulose- og tremasseindustrien
kube
kube Ⅱ v. -et-ingsette i kube: kube en sverm
kube
kube Ⅰ subst. -n, -rinnredet kasse som hus for bier mnty. kupe stor skål, sm. blandet med lat. cupa tønne
kube
kube Ⅲ subst. -n, -rkubus jf. fr. cube
kubein
kubein brekkjern med bøyd og kløftet ende
kuberekubẹre v. -te-ing1 beregne kubikkinnholdet av: kubere tømmer 2 opphøye i tredje potens: kubere et tall ty., fr. avl.; ○kube III
kubikk
kubịkk subst. -en, -(fam.) forkortet form for kubikkmeter: en tømmerpris på 200 kroner kubikken
kubikk-kubịkk- brukt i sms. som angir et rommål el. har med tredje potens å gjøre lat., gr. avl.; ○kubus
kubikkcentimeter
kubịkkcentimeter (symbol cm³) rominnhold så stort som en terning med side 1 cm: en 200 kubikkcentimeters motorsykkelmotor
kubikkdesimeter
kubịkkdesimeter (symbol dm³)
kubikkmeterkubịkkmeter (jf. kubikkcentimeter)enhet for rommål (symbol m³): tømmer måles i kubikkmeter | et lass med 3 m³ matjord
kubikkrot
kubịkkrot tall som multiplisert med seg selv to ganger gir et gitt tall: kubikkroten av 8 er 2
kubikktall
kubịkktall tall fremkommet ved at et annet tall er multiplisert med seg selv to ganger tredje potens av et tall: kubikktallet til 2 er 8 (2 x 2 x 2)
kubiskkubisk adj. -1 formet som en kubus terningformet 2 kubisk ligning tredjegradsligning ty., e. gr., se -sk
kubismekubịsme subst. -nretning i europeisk malerkunst (og skulptur) etter ca. 1907, som søker å forenkle formene henimot geometriske grunnformer (flater og figurer) fr. avl.; ○kubus,, se -isme
kubistkubịst subst. -en, -errepresentant for kubismen se -ist
kubistiskkubịstisk adj. -se -isk
kubjelle
kubjelle 1 bjelle til å henge om halsen på ku 2 plante i slekten Pulsatilla
kubrems
kubrems brems hvis larver snylter på innsiden av storfeets hud
kubus
kubus subst. -en, -er(mat.) legeme begrenset av seks like store kvadrater terning lat. cubus, av gr. kybos
kudu
kudu subst. -en, -erafrikansk antilope i slekten Strepsiceros (med spiralsnodde horn hos hannen) sydafrikansk ord
kue
kue v. -et-ingundertrykke holde nede: han lot seg ikke kue | kue et opprør | virke forsagt og kuet norr. kúga; visstn. besl. med dial. kuv rundaktig topp (norr. kúfr); eg. 'gjøre rund'
KUF
KUF Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
kufanger
kufanger subst. -en, -eskyveplog foran på lokomotiv, oppr. beregnet til å skyve vekk kuer o. l. med e. eng.
kufiskkufisk adj. -kufisk skrift stiv, kantet arabisk skrift | kufiske mynter mynter med kufisk skrift e. ruinbyen Kufa i Irak; se -isk
kufôrkufôr (jf. fôr I)fôrkvantum som trengs til å fôre en ku på bås fra høst til vår (i eldre tid brukt som mål for jordareal)
kugalskap
kugalskap smittsom hjernesykdom hos storfe
kuguar
kuguạr subst. -en, -erpuma fr., indiansk
kujon
kujọn subst. -en, -erfeig person ty., ital. 'kloss, dumrian'
kujonaktigkujọnaktig adj. -se -aktig
kujonere
kujonẹre v. -te-ingskremme, tvinge til å opptre som en kujon terrorisere
kujonerikujonerịsubst. -etdet å opptre som en kujon se -eri
kukake
kukake ekskrement av ku
kukelure
kukelụre Ⅰ subst. -n, -r (dial.) 1 kongle 2 sneglehus avl. av dial. kokul kongle
kukelure
kukelụre Ⅱ v. -te-ing(fam.) sitte og kukelure være fortenkt, gruble nty. ku(n)keluren lure, spionere, pønske
kukk
kukk, kuksubst. -en, -er(vulg.) penis mno. kúkr
Ku Klux KlanKu Klux Klan hemmelig forbund i USAs sydstater, især rettet mot fargede 2. ledd muligens av gr. kyklos krets; se klan
kukopper
kukopper virussykdom hos kyr
kukropp
kukropp på badestranden satt folk så tett som fluer på en kukropp
kulkul Ⅰ subst. -en, -er1 rund utvekst, hevelse: slå kul i hodet liten rund forhøyning 2 øverste del av unnarenn: hopperen landet på kulen parallellform til kule I
kulkul Ⅱ adj. -t(sl.) (kjempe)fin morsom allright han har kule besteforeldre av eng. cool i bet. 'behagelig', med påvirkning fra sv.kul hyggelig, morsom
kul
kul Ⅲ adv. (fam., forsterkende) det var kul umulig helt umulig | kul i havet, kul i helsike o. l. helt umulig muligens fra romani
kulakk
kulạkk subst. -en, -ernedsettende navn på russisk storbonde (før kollektiviseringen) russ., eg. 'knyttneve'
kulans
kulạns subst. -endet å være kulant ty. avl. av kulant
kulant
kulạnt adj. -grei, forekommende i forretningssaker fr., eg. 'flytende, løpende'
kulbutasjon
kulbutasjọn subst. -en, -erdet å kulbutere
kulbuterekulbutẹre v. -te-ing(om prosjektil) rotere fr.; se kollbøtte
kulde
kulde subst. -n1 kaldt vær: sterk kulde | klarvær og 20 graders kulde 2 lav temperatur 'kaldhet': skjelve av kulde | dødens kulde avvisende holdning uvennlighet: nykomlingen ble møtt med kulde | bli skjøvet ut i kulden | komme inn fra kulden bli godtatt, akseptert (igjen) norr. kuldi
kuldeblanding
kuldeblanding blanding (oftest av is (snø) og salt) som binder varme, så temperaturen synker
kuldebrokuldebro jf. bro 2
kuldebølge
kuldebølge 1 meget kald luft som (plutselig) trenger frem over et område 2 periode med meget kaldt vær
kuldefølsom
kuldefølsom (især om instrument, materiale)
kuldegrad
kuldegrad grad under frysepunktet: det er kuldegrader i dag
kuldskjærkuldskjær meget ømfintlig overfor kulde: en kuldskjær plante 2. ledd eg. skjerr, omtydet til skjær IV
kuldslå
kuldslå ta (den verste) kulden av gjøre så vidt lunken: kuldslått vann 1. ledd sideform til kulde
kule
kule Ⅵ -et; (sl., mest i forb. som) vi (sitter og) kuler'n ɔ:slapper av, hygger oss jf. kul II,kuli II
kulekule Ⅴ -et el.v. -te-ing(se også kuling)blåse friskt: vinden kuler | det kuler stivt avl. av norr. kul kuling, vind
kule
kule Ⅰ subst. -n, -r1 legeme hvor alle flatepunktene har samme avstand fra midtpunktet: rund som en kule | spille med kuler | støte kule (i sms.) biljard-, klinkekule o. fl. 2 (idr.) kulestøt: norsk mester i kule 3 prosjektil: kuler og krutt | (litt.) skyte seg en kule for pannen ty. Kugel
kulekule Ⅱ subst. -n, -rfordypning i jorden til oppbevaring av rotfrukter hule (bare i sms.: røverkule) grop (bare i sms.: hjertekule) mnty., eg. sm. ord som kule I
kule
kule Ⅳ v. -et-inglegge i kule II: kule ned grønnsaker
kulekule Ⅲ subst. kula, -r (fam.) 1 (mest i forb.) hele kula hele gjengen, 'haugen' 2 omgang: en kule whist (i sms.) fylle-, hostekule norr. kúla hevelse, bule, jf. kul I
kulebakterie
kulebakterie kuleformet bakterie kokk I
kulebane
kulebane den bane som et prosjektil beskriver
kulefanger
kulefanger voll el. vegg på skytebane, som oppfanger kulene
kuleform
kuleform et legeme med kuleform
kulehode
kulehode kuleformet typehode på skrivemaskin
kulekjøringkulekjøring disiplin i freestyle til kul I
kuleledd
kuleledd ledd som kan beveges i alle retninger
kulelyn
kulelyn kuleformet lyn som beveger seg langsomt
kulemave
kulemave (fam.)
kulemølle
kulemølle trommelapparat som maler gods e. eng.
kulepenn
kulepenn penn med kuleformet stift
kuleramme
kuleramme regneredskap hvor kuler skyves på parallelle stenger
kuleregn
kuleregn soldaten ble stående midt i kuleregnet
kulerund
kulerund øynene var kulerunde av forbauselse
kulesegment
kulesegment kuleavsnitt begrenset av kuleflaten og et skjærende plan
kulesektor
kulesektor kuleavsnitt begrenset av kuleflaten og en kjegleflate med toppunkt i kulens sentrum
kulesprøyte
kulesprøyte (foreld.) maskingevær
kulestøt
kulestøt friidrettsøvelse hvor en kule støtes med hånden fra skulderen
kulet
kulet, kuleteadj. -etefull av kuler (især om terrengflate, snøflate): utforløypa begynte å bli oppkjørt og kulet(e)
kuli
kuli Ⅱ adv. (fam., bare i uttr.) ta det kuli ta det rolig eng. coolly adv. til cool
kuli
kuli Ⅰ subst. -en, -erfattig østasiatisk (kinesisk) dagarbeider eng., hindi; eg. navn på et folkeslag
kulinariskkulinạrisk adj. -som har med mat(lagning), finere kokekunst å gjøre: måltidet var en kulinarisk nytelse av lat., avl. av culina kjøkken, se -isk
kulingkuling subst. -en, -ersterk vind: vind av kulings styrke | liten, stiv, sterk kuling (gradene 6, 7 og 8 i Beauforts skala, med hastighet 10,8–20,7 m/sek., mellom bris og storm) vbsubst. til kule V el. nederl.koeling
kulisse
kulịsse subst. -n, -r1 bevegelig teaterdekorasjon: effektfulle kulisser det som foregår bak kulissene ɔ:i det skjulte 2 rom mellom el. bak slike dekorasjoner: skuespilleren stod klar i kulissen og ventet på stikkordet fr., eg. 'fals'
kull
kull Ⅱ subst. -et, -1 (jur.) barneflokk fra samme ekteskap lyse i kull og kjønn (om far) anerkjenne et (uekte) barn som sitt 2 dyreunger født/klekket samtidig: katten har fått et nytt kull unger 3 gruppe på samme (skole)trinn årsklasse: et kull nye sykepleiere, studenter muligens besl. med eng. child barn, jf. gotisk kilþei livmor
kullkull Ⅰ subst. -et, -1 sort el. brunt karbonrikt stoff oppstått ved ufullstendig forbrenning: fyre med kull | brenne, utvinne kull | sort, svart som kull (fam., ofte i formen køl) skuffe på køl øke farten, innsatsen (eg. om fyrbøter) de hvite kull fossekraft | samle glødende kull se gløde 1 2 en skisse i kull ɔ:utført med kullstift da. form, norr. kol
kull
kull Ⅲ subst. (bare i uttr.) falle om kull ɔ:over ende da. form av koll
kulldioksid
kulldioksid karbondioksid
kullekulle v. -et-ing(jf. køle)1 sverte med kull 2 bunkre kull
kullende
kullende adv., adj. kullende sort, mørk | kullende mørke dannet av kull, kull- e. pres. pt.-former
kulletkullet, kulleteadj. -etesvart av kullstøv (jf. kølet(e) )
kullhydrat
kullhydrat karbohydrat
kullingkulling subst. -en, -erkullkamerat se -ing 2
kullkastekullkaste velte overende ødelegge: krigen kullkastet planene om et lengre utenlandsopphold 1. ledd kull III; eg. 'kaste, sette på hodet'
kull-lysekull-lyse, kullyse -ing el. -ninglyse i kull og kjønn se kull II 1
kullos
kullos karbonmonoksid
kullseilekullseile kantre med seilbåt 1. ledd kull III
kullstift
kullstift stift av kull til å tegne med
kullstoff
kullstoff tidligere betegnelse for karbon
kullsviertro
kullsviertro naiv, blind autoritetstro eg. 'kullbrennertro' (kullbrennerne ble i eldre tid regnet for å ha en uselvstendig gudstro)
kullsyre
kullsyre tidligere betegnelse for karbonsyre, karbondioksid (i dagligtale ennå om karbondioksid) kullsyren i leskedrikker
kullsyreassimilasjon
kullsyreassimilasjon tidligere betegnelse for fotosyntese
kullsyrefri
kullsyrefri kullsyrefri leskedrikker
kulltid
kulltid karbontid
kullvannstoff
kullvạnnstoff hydrokarbon
kulminasjonkulminasjọn subst. -en, -er1 det å kulminere: flommens kulminasjon 2 toppunkt høydepunkt: nå sin kulminasjon | en stjernes øvre og nedre kulminasjon ɔ:høyde over horisonten nylat. avl.; ○kulminere
kulminerekulminẹre v. -te-ingnå sitt høydepunkt: feberen, flommen, uværet har kulminert | et kulminerende himmellegeme (jf. kulminasjon) nylat. avl. av lat. culmen topp
kulp
kulp subst. -en, -erfordypning i bekk, elv visstn. eg. 'slurk, svelg'
kulse
kulse v. -et-ing(mest dial.) plutselig skjelve av kulde, uhygge grøsse avl. av norr. kul kuling, vind
kulsen
kulsen adj. -t-sne, (mest dial.) som lett kulser, fryser
kulske
kulske v. -et-ing(mest dial.) kulse
kulsligkulslig adj. -(mest dial.) kald og sur kjølig se -lig
kult
kult Ⅱ subst. -en, -erkultus
kult
kult Ⅰ subst. -en, -er1 (koll.) grovpukket stein, bl. a. brukt ved veianlegg, støping 2 kort stang (bare i forb.): ror- 3 (om rundaktig, kraftig vesen) han fikk en diger kult på kroken visstn. eg. 'rundt, tettvokst vesen', besl. med roten i kalv
kultekulte v. -et-ingfylle kult på dekke med kult: kulte en vei avl. av kult I
kulten
kulten adj. -t-tne, (fam.) ubehagelig vemmelig: en kulten jobb utiltalende lumpen: han er så kulten eg. 'halvråtten, muggen', besl. med dial. kal(en) sur, noe råtten
kultenhetkultenhet subst. -ense -het
kultfigur
kultfigur person som dyrkes som et forbilde av en gruppe eller en subkultur Hamsun var en kultfigur for yngre forfattere tidlig på 1900–tallet
kultiskkultisk adj. -som har med gudsdyrkelse å gjøre avl. av kult II,, se -sk
kultivar
kultivạr subst. -en, -erplantevarietet som bare finnes i kultur fork. av kulturvarietet
kultivatorkultivạtor subst. -en, -ertung harv med fjærende tinder til kultivere
kultiverekultivẹre v. -te-ing1 dyrke (jord): kultivere et udyrket område rendyrke, drive frem (planteart, dyrerase) legge under kultur: kultivere fiskevann 2 foredle forfine: kultivere sitt språk | ha en kultivert smak, et kultivert vesen fr. el. mlat. avl.; ○kultus
kultur
kultụr subst. -en, -er1 dyrkning forstmessig el. lignende fagmessig behandling: bringe, legge jord, skog under kultur – (område med) vekster under dyrkning (væske med) dyrkede bakterier: ha, holde, ta noe i kultur pleie røkt: kroppskultur 2 foredlende prosess på det åndelige område hos et individ el. i et samfunn (med tanke på det personlig tilegnede ofte motstilt natur, sivilisasjon) natur og kultur –forfinelse dannelse: han mangler kultur | vis nå litt kultur! (i sms.) møte-, trafikk-kultur o. fl. (med svekket bet.) (syn som ligger til grunn for) hevdvunnen fremgangsmåte, skikk og bruk: den kultur som utvikler seg i offentlig administrasjon | bedriftskultur 3 de resultater et samfunn har nådd ved åndelig og materielt arbeid på et visst trinn i sin utvikling (og som befolkningen oppfatter som felles eiendom) sivilisasjon: den gamle egyptiske kultur | åndelig og materiell kultur (med tanke på formidlingen) kulturell virksomhet: bevilgninger til kultur (om tidsrom, samfunn) redskapsfunn fra gamle kulturer lat. avl. av colere dyrke
kulturantropologi
kultụrantropologi antropologi som omfatter kultur- og sosialvitenskapelige disipliner (t. forskj. fra fysisk antropologi)
kulturarbeider
kultụrarbeider person som ernærer seg ved en el. annen form for kulturell virksomhet
kulturattaché
kultụrattaché tjenestemann ved utenriksstasjon, som tar seg av kulturspørsmål
kulturavtale
kultụravtale avtale mellom to stater om kulturelt samarbeid (f. eks. utveksling av kunstnere, stipendiater)
kulturbeite
kultụrbeite beite som gjødsles og ellers holdes i hevd
kulturdepartement
kultụrdepartement departement for kulturvirksomhet (i Norge) Kulturdepartementet opprettet 1982, fork. KD, f. o. m. 1991 departement for kultur-, medie-, ungdoms- og idrettssaker, (fra 2001) Kultur og kirkedepartementet
kulturell
kulturẹll adj. -eltsom angår el. er preget av kultur: ha kulturelle interesser | Norges kulturelle forbindelser med utlandet | landets kulturelle utvikling (ofte t. forskj. fra materiell) | et kulturelt høytstående folk avl. av kultur med fr. endelse
kulturfilm
kultụrfilm opplysningsfilm
kulturfolk
kultụrfolk folk som har nådd et høyt nivå (og har en ledende posisjon) mht. kultur 3
kulturform
kultụrform 1 form for åndelig kultur 2 dyrket, foredlet form av plante
kulturhistorie
kultụrhistorie (t. forskj. fra politisk historie)
kulturimperialisme
kultụrimperialisme (nedsett.) tvangsmessig overføring av egne verdier til andre (svakere) samfunn el. grupper
kulturkløftkultụrkløft jf. kløft 1
kulturkrets
kultụrkrets vår vestlige kulturkrets e. ty.
kulturkveld
kultụrkveld kveldsarrangement med opplysende, kulturelle innslag (f. eks. kåserier, opplesninger, musikknumre)
kulturland
kultụrland 1 landområde under kultur 2 land med utviklet, selvstendig kultur
kulturlandskap
kultụrlandskap kulturland 1
kulturliv
kultụrliv (om den kulturelle virksomhet i et område) byens, bygdens, landets kulturliv
kulturmelk
kultụrmelk surmelk fremtilt ved tilsetting av rendyrkede melkesyrebakterier
kulturminister
kultụrminister sjef for kulturdepartement
kulturminne
kultụrminne minne (gjenstand, byggverk, spor) som viser eldre tiders liv og virke: fredning av kulturminner
kulturoptimisme
kultụroptimisme tro på at den kulturelle utvikling gir fremskritt
kulturpause
kultụrpause (iron.) periode med små bevilgninger til kulturformål
kulturperle
kultụrperle perle frembrakt ved at man anbringer et sandkorn i en perlemusling
kulturplante
kultụrplante (t. forskj. fra viltvoksende plante)
kulturradikalerkultụrradikaler person som arbeider ivrig for nye kulturformer til kultur 3
kulturrevolusjon
kultụrrevolusjon omveltning i det tradisjonelle kulturmønster (om kinesiske forh. i 1960–70-årene) massebevegelse med sikte på å gjennomføre enhet og likhet ved å innpode i folk det offisielle samfunns- og kultursyn samt utrydde ikke-sosialistiske elementer
kultursenter
kultụrsenter hus hvor forskjellig kulturell virksomhet er samlet
kultursentrum
kultụrsentrum høyskolen er blitt et kultursentrum i distriktet
kultursjef
kultụrsjef (i kommune)
kulturskole
kultụrskole (kommunal) skole for estetiske fag (musikk, drama o. a.)
kulturspråk
kultụrspråk (litterært utviklet) språk som brukes av et kulturfolk
kulturukekultụruke jf. uke 2
kulturvern
kultụrvern vern om kulturverdier
kultus
kultus subst. -en, -ergudsdyrkelse: oldtidsfolkenes kultus (om nesegrus beundring): tenåringenes begeistring for tidens popsangere har utviklet seg til den rene kultus lat. avl. av colere dyrke
kulvert
kulvert subst. -en, -erunderjordisk gang el. kanal eng., uviss oppr.
kulør
kulø̣r subst. -en, -er(sterk, frisk) farge: et slips med mange kulører | han har god kulør | sette kulør på live opp, gjøre munter, festlig | bekjenne kulør si fra hvilke meninger, standpunkter man har (i en bestemt sak) | avisens politiske kulør fr., lat. color
kulørt
kulø̣rt adj. farget (ikke sort, hvit el. grå): kulørt papir, stoff | kulørte lykter | den kulørte presse ukeblader og magasiner med fargebilder og lettere underholdning e. nty. el. nederl., eg. perf. pt. av et vb. tilsv. kolorere
kulørtvask
kulørtvask 1 vask av kulørt tøy 2 kulørt vasketøy
kum
kum subst. -mmen, -mmerbeholder i jorden (med adkomst til underjordisk (kloakk- og vann)ledningsnett) større (vann)beholder mnty.
kumle
kumle subst. -n, -rbolle av mel og poteter klubb I 2 norr. kumli
kumlokk
kumlokk 1 (støpejerns)lokk på kum 2 (spøkef.) femkronersmynt av den store og tunge typen som ble innført i 1963
kummerkummer subst. -en(poet.) trykkende sinnsstemning sjelelig smerte, sorg (spøkef. i utrop som) o kummer og gru! mnty., besl. med bekymre
kummerligkummerlig adj. -ynkelig elendig ussel: arbeide, bo under kummerlige forhold | en kummerlig tilværelse se -lig
kummerlighetkummerlighet subst. -ense -het
kumpankumpạn subst. -en, -er(nedsett.) fyr kamerat: en skummel kumpan | N.N. og hans kumpaner norr. kumpánn, mnty., mlat.; sm. ord som kompanjong
kumpe
kumpe subst. -n, -r, kumpsubst. -en, -er(dial.) kumle norr. kumpi
kumulasjonkumulasjọn subst. -en, -erdet å kumulere(s): det ble foretatt mange kumulasjoner ved valget lat. avl.; ○kumulere
kumulativkumulativ adj. -topphopende oppsamlende: kumulativ virkning (f. eks. om legemiddel el. radioaktivt stoff som virker sterkere etter hvert som det hoper seg opp i organismen) avl. av kumulere
kumulere
kumulẹre v. -te-ing1 (også i pass. form) (om legemiddel, giftig el. radioaktivt stoff) hope seg opp i organismen så virkningen blir stadig sterkere (og farligere): stoffer som kumulerer (kumuleres) 2 føre opp kandidat(er)s navn flere ganger på en valgliste 3 slå sammen flere rettskrav til behandling i en sak 4 inneha flere geistlige embeter samtidig lat. avl. av cumulus haug;jf. akkumulere
kumulus
kumulus subst. -enhaugformede skyer haugsky(er) lat. cumulus 'haug'
kun
kun adv. bare ikke mer enn: kun for innbudte | herresokker – kun kr 33,50 pr. par da., av eldre ikkun sm. trukket av ikke uden
kunde
kunde subst. -n, -rperson, firma e. l. som kjøper (varer, tjenester): være kunde i en forretning, hos en kjøpmann | en god, fast kunde | (slagord) kunden har alltid rett | de prostituertes kunder | horekunde ty., besl. med kjenne
kundebehandling
kundebehandling lære kundebehandling
kundeforhold
kundeforhold ha et godt kundeforhold til en forretning, en leverandør
kundeidentifikasjon
kundeidentifikasjon (fork. KID) nummer(kode) som skal identifisere kunde ved betaling
kundevogn
kundevogn (i selvbetjeningsbutikk)
kunepe
kunepe turnips
kung
kung subst. -en, -er(mest dial.) bergmynte av lat. cunila, assosiert med 'konge'
kunnekunne kan, kunne, har kunnet (i bet. 1 og 2 som modalt hjelpevb. el. selvstendig vb., i bet. 3–5 som modalt hjelpevb.) 1 ha den ferdighet (å) ha lært seg (å): han kan ikke (tale) engelsk | kunne noe utenat | konserten var mislykket – han kan bedre –være kyndig i: kunne sine ting | han kan dette med reklame – (fam.) kjenne: kom ikke med den unnskyldningen – den kan vi | han kan byen ut og inn 2 være i stand til (å): vi kan ikke komme | bussen kan ta 50 passasjerer | hvordan kunne du gjøre noe slikt? | gjøre så godt man kan | man kan hva man vil | jeg kan ikke annet enn le når jeg tenker på … | man kan aldri vite | det kan jeg ikke tenke meg (med prep.) jeg kan ikke noe for det, kan ikke hjelpe for det | slike folk kan jeg ikke (noe) med ɔ:er jeg ikke i stand til å like – (gjerne) gå med på finne seg i: jeg kan godt hjelpe til | kan du (være så snill å) tie stille? 3 (mulighet, antagelse, sannsynlighet) det verste som tenkes kan | det kan ikke benektes | jeg kan (kunne) bli rasende når jeg tenker på det | hysj, de kan (kunne) høre oss! | det kan godt hende | kan hende se hende II 2 | (brukt for å gjøre et utsagn mer forsiktig el. hypotetisk) det kan (vel) være en åtte dager siden | det kunne ligne ham 4 (samtykke) det kan du ha rett i | det kan så være (tillatelse) du kan gjøre som du vil (i uttr. for resignasjon) det kan være det samme med hele ferien 5 (tilbørlighet, berettigelse) slik kan man ikke svare (i uttr. for forsikring) det kan du stole på! | det kan man kalle hell | vi kan stole på ham | du kan tro vi strevde (nødvendighet) vi kan visst trenge litt frisk luft norr. kunna
kunnenkunnen subst. en (litt.) det å kunne noe faglig erfaring og innsikt: teknisk kunnen vbsubst. til kunne
kunngjørekunngjøre -ing el. -else (se også kunngjøring)gjøre kjent offentliggjøre: trekningen kunngjøres i avisene norr. kunngera; 1. ledd norr. kunnr, nty. kunt kjent, jf. ty. kundmachen
kunngjøring
kunngjøring subst. -en, -er, kunngjørelsesubst. -n, -r1 det å kunngjøre(s): kunngjøring av tidspunktet 2 noe som kunngjøres: lese offentlige kunngjøringer
kunnskapkunnskap subst. -en, -er1 kjennskap: det er kommet til vår kunnskap at … 2 viten lærdom innsikt: ha gode kunnskaper i et fag | (ordtak) kunnskap er makt (spøkef.) spise av kunnskapens tre få seksuell erfaring (for tidlig el. på tvilsom vis, jf. 1. Mos. 3) mnty., av kunt ( se kunngjøre) og-skap
kunnskapsbasert
kunnskapsbasert adj. som (i størst mulig grad) bygger på allsidig og oppdatert kunnskap kunnskapsbasert praksis i helsesektoren
kunnskapsindustri
kunnskapsindustri intelligensindustri
kunnskapsskole
kunnskapsskole skole som legger hovedvekten på tilegnelse av kunnskaper
kunnskapstørst
kunnskapstørst adj. kunnskapstørste elever
kunnskapstørst
kunnskapstørst Ⅰ subst. kunnskapstørsten hos studentene var stor
kunnskapsverk
kunnskapsverk (om bokverk) Store Norske Leksikon er et kunnskapsverk
kunstkunst subst. -en, -er1 skapende el. utøvende, tolkende estetisk virksomhet: vitenskap og kunst | han lever av sin kunst (f. eks. av å dikte, komponere, male) | de skjønne kunster især bildende kunst, men også musikk, poesi og koreografi | de bildende kunster maleri og skulptur | ordets kunst | han gjør matlagning til en kunst 2 verk skapt av kunstner ved inspirasjon: jeg setter pris på god kunst | dette er stor kunst | studere kunst | bildende kunst maleri(er), skulptur(er) | de har veggene fulle av moderne kunst 3 (faglig) ferdighet dyktighet: kunsten å lytte | det er min minste kunst ɔ:svært lett | det er ingen kunst å stå til eksamen | etter alle kunstens regler eg. etter reglene som gjelder for fagmessig utførelse (også om (altfor) grundig fremgangsmåte) (i sms.) boktrykker-, legekunst o. fl. 4 behendighet knep lureri: en hund som kan gjøre kunster | han prøvde alle kunster for å vri seg unna (i sms.) kort-, tryllekunst o. fl. mnty., besl. med kunne
kunst-
kunst- (i ord for (resultat av) menneskelig virksomhet, mots. natur-) kunstfiber, -silke, -produkt o. fl.
kunstakademi
kunstakademi læreanstalt for bildende kunstnere
kunstart
kunstart litteratur og musikk er kunstarter
kunstfag
kunstfag (om malerkunst, musikk o. a. som (høy)skolefag)
kunstferdigkunstfẹrdig kaken var pyntet på en kunstferdig måte se -ferdig
kunstferdighetkunstfẹrdighet subst. -ense -het
kunstfiber
kunstfiber kunstig fremstilt tekstilfiber, f. eks. nylon, rayon (t. forskj. fra naturfiber, f. eks. ull, bomull)
kunstfrossen
kunstfrossen, -frossetadj. -frosset-frosne, kunstfrosne skøytebaner
kunstgjødsel
kunstgjødsel industrielt fremstilt gjødning
kunstgrep
kunstgrep lur, smart fremgangsmåte knep
kunstgress
kunstgress gresslignende dekke av grønt kunststoff
kunsthandel
kunsthandel forretning som omsetter kunst
kunsthåndverk
kunsthåndverk om håndverk som forutsetter (el. hvor det inngår) en viss kunstnerisk begavelse
kunstigkunstig adj. -1 ikke naturlig uekte laget: en kunstig innsjø | kunstige tenner, øyenvipper | kunstig søtstoff | kunstig åndedrett, befruktning | kunstig lys lampelys 2 unaturlig tilgjort: handlingen i romanen virker kunstig mnty., avl. av kunst
kunstindustri
kunstindustri (fremstilling av) håndverks- og industriprodukter av kunstnerisk kvalitet
kunstis
kunstis kunstfrossen skøyteis
kunstkalender
kunstkalender kalender med reproduksjoner av malerier
kunstlet
kunstlet adj. -edetilgjort unaturlig affektert: en kunstlet måte å snakke på perf. pt. av foreld. kunstle, ty. 'arbeide med kunstferdighet'
kunstlær
kunstlær imitert lær
kunstløpkunstløp skøyteløp hvor det utføres sprang, trinn, figurer el. et danselignende program (jf. isdans) som bedømmes etter en karakterskala
kunstmaler
kunstmaler (t. forskj. fra håndverksmaler) e. ty.
kunstmusikk
kunstmusikk (seriøs) musikk som er en bestemt komponists verk (t. forskj. fra f. eks. folkemusikk)
kunstnerkunstner subst. -en, -e1 skaper el. utøver av kunst: en skapende kunstner ɔ:som skaper et kunstverk (f. eks. en maler, forfatter, komponist) | en utøvende kunstner ɔ:som fremfører, tolker et kunstverk (f. eks. en skuespiller, musiker) | bildende kunstner jf. kunst 1 | kunstneren i ham våknet 2 særl. dyktig, fingerferdig person: være kunstner i sitt fag (i sms.) kort-, tryllekunstner mnty., avl. av kunst
kunstnerblod
kunstnerblod han har kunstnerblod i årene ɔ:er kunstnerisk begavet og/el. har kunstnertemperament, tilhører familie av kunstnere
kunstnerfarge
kunstnerfarge oljemaling i pastaform på tube, brukt av kunstmalere
kunstneriskkunstnerisk adj. -som angår, skriver seg fra en kunstner kunstner- kunst-: ha kunstnerisk sans | ventehallen er kunstnerisk utsmykket (substantivert) kunstnerisk (kunstnerisk underholdning) ved N.N. se -isk
kunstnerlønnkunstnerlønn (før 1962) statsstipend som kunstner fikk utdelt årlig til sin død (jf. kunstnerstipend)
kunstnernavn
kunstnernavn antatt navn som kunstner opptrer, arbeider under (til forskj. fra døpenavn)
kunstnerstipend
kunstnerstipend statens kunstnerstipend treårig arbeidsstipend el. fast stipend til fortjent kunstner
kunstordkunstord ord som helt el. delvis er dannet av tilfeldige elementer (f. eks. nylon), til dels med et visst formål (f. eks. Kodak, som får samme uttale i alle språk)
kunstpause
kunstpause tilsiktet pause (f. eks. i foredrag, fortelling) for å forhøye virkningen, skape spenning, forventning
kunstsilke
kunstsilke kunstfiber(stoff) fremstilt av cellulose rayon
kunstspråk
kunstspråk laget (hjelpe)språk: esperanto er et kunstspråk
kunststoff
kunststoff plast og nylon er kunststoffer
kunststopping
kunststopping kunstferdig stopping som nesten helt skjuler skaden
kunststykke
kunststykke (bevegelses)handling som krever stor behendighet: puddelen kan utføre flere små kunststykker det er rene kunststykket å få barnet til å sove
kunstverk
kunstverk subst. -et, -erverk, gjenstand med kunstneriske kvaliteter, skapt av kunstner: boken er et kunstverk | samle på kunstverker
kuntspleising
kuntspleising (sjøu.) spleising av kuntøye
kuntøye
kuntøye subst. -t, -r(sjøu.) øye på tau, dannet ved at tampene av to tau legges forbi hverandre og at hver tamp spleises inn på det andre tauet visstn. nederl.; 1. ledd kunte spalte, vulva
kupe
kupe subst. -n, -rruselignende fiskeredskap mnty.
kupékupẹ́subst. -en, -er1 passasjerrom i jernbanevogn, trikk, personbil el. heis: bilen har en rommelig kupé 2 innelukket biltype med to (evt. 3) dører og to sidevinduer (t. forskj. fra sedan) fr., eg. carosse coupé 'avskåret' karet; perf. pt.; ○kupere
kupere
kupẹre v. -te-ing1 skjære av hale eller øre (på hest, hund) 2 kupert terreng bakket, ujevnt terreng (eg. terreng gjennomskåret av grøfter, bekker, elver o. l.) fr. 'skjære av'
kupévarmer
kupẹ́varmer (til bil)
kupévognkupẹ́vogn jernbanevogn med småkupeer (t. forskj. fra turistvogn)
kuplekuple Ⅱ v. -et-ing(refl.) danne kuppel: skyene kuplet seg avl. av kuppel
kupletkuplet, kupleteadj. -etehvelvet som en kuppel: kuplet(e) brostein avl. av kuppel
kuplett
kuplẹtt subst. -en, -erliten humoristisk el. satirisk vise (ofte halvt resitert) f. eks. i operette, revy (eg. to verselinjer forbundet med rim) fr. avl. av couple par
kuplingkupling subst. -en, -erbevegelig forbindelsesstykke mellom rør, slanger eg. vbsubst. til fagordet kuple sm. ord som koble
kupolovn
kupọlovn sylindrisk sjaktovn til skrapjern- og råjernsmelting e. eng. cupola furnace kuppelovn
kupongkupọng subst. -en, -er1 enkeltbillett i billetthefte (i sms.) matkupong del som kan rives, klippes av en blankett (f. eks. på en postanvisning) – utbytte-el. rentebevis som medfølger aksjer el. obligasjoner (og klippes fra for innløsning av utbytte el. rente: forfalne kuponger 2 (fag.) stykke stoff til en dress e. l., tilmålt fra fabrikk fr. avl.; ○kupere
kupongklipper
kupọngklipper (spøkef.) en som vesentlig lever av rente- og aksjeinntekter
kuppkupp subst. -et, -1 dristig handling (ofte om ran og tyveri) med heldig utfall: være med på, gjøre et kupp anskaffelse til svært gunstig pris: på auksjoner kan man gjøre kupp 2 rask maktovertagelse: statskupp, militærkupp | foreningsstyret ble kastet ved et kupp fr. 'støt'; besl. med kupere
kuppe
kuppe v. -et-inggjøre kupp 2 (i): en aktivistisk medlemsfraksjon kuppet generalforsamlingen, foreningen
kuppel
kuppel subst. -en, kupler1 kuleformet lysskjerm: lyset kom fra en kuppel i taket 2 halvkuleformet hvelving (ofte tilspisset): Peterskirkens gigantiske kuppel fr. el. ital. dim. av lat. cupa tønne
kuppelhode
kuppelhode, -hue(fam.) smerter (med sprengnings- og tomhetsfølelse) i hodet, især etter rangel
kuppelstein
kuppelstein hvelvet brostein
kuppmakerkuppmaker subst. -en, -ese -maker
kur
kur Ⅰ subst. -en, -ersystematisk medisinsk behandling gjennom en viss tid: gjennomgå en kur | være på kur helbredelsesmetode: en kur mot eksem (i sms.) fete-, slanke-, penicillinkur –botemiddel: husarrest ville være en god kur for slike gale påfunn lat. cura omsorg
kurkur Ⅱ subst. -en1 mottagelse som fyrste holder på sitt slott 2 gjøre kur til kurtisere, forsøke å innynde seg hos fr. 'hoff'; eg. sm. ord som kohort
kurans
kurạns subst. -endet å være kurant II salgbarhet, omsettelighet avl. av kurantII
kuranstalt
kuranstalt anstalt for medisinsk kur
kurantkurạnt Ⅰ subst. -en, -er1 prisliste 2 (hist., eg. kurantmynt) (mindre) mynt i omløp fr. substantivering; ○kurant II
kurant
kurạnt Ⅱ adj. -lettselgelig gangbar gyldig: kurante varer | kurant mynt | et kurant (alminnelig) uttrykk | det er en (helt) kurant sak fr. pres. pt. av courir (lat. currere) løpe
kurasjekurạsje subst. en (mest spøkef.) mot dristighet jf. sivilkurasjefr. courage avl. av cœur hjerte
kuratel
kuratẹl subst. -et, -erformynderskap vergemål mlat. curatela omdannelse av lat. curatio
kurativkurativ adj. -thelbredende kur-: kurativ behandling fr. avl.; ○kurere
kuratorkurạtor subst. -en, -er |el. -tọrer|1 person som ivaretar en annens (f. eks. pasients) interesser (hist.) verge I 2 bestyrer tilsynsmann ansvarlig (for f. eks. en maleriutstilling) 3 sosialkurator lat. avl.; ○kurere
kuratoriskkuratọrisk adj. -kuratorisk hjelp se -isk
kurbad
kurbad institusjon hvor man kan ta medisinske bad kuranstalt
kurbett
kurbẹtt subst. -en, -ersprang av hest med middels løftet overkropp og krumme bakben fr. courbette liten bue
kurbettere
kurbettẹre v. -te-inggjøre kurbett
kurder
kurder subst. -en, -emedlem av et folk i Kurdistan (Øst-Tyrkia og deler av Iran, Irak og Syria)
kurdiskkurdisk adj. -se -isk
kure
kure Ⅱ v. -et-ing(mest dial.) sitte sammenkrøpet av mismot, kulde e. l. vantrives sture eg. 'krype sammen'
kurekure Ⅰ v. -et-ingta medisinsk kur avl. av kur I
kurér
kurẹ́r subst. -en, -erbudbringer med hemmelig(e) melding(er) person som overbringer spesiell post, f. eks. viktige (diplomatiske) dokumenter fr., avl. av courir løpe
kurerekurẹre v. -te-inghelbrede behandle: bli kurert for en sykdom | han ble raskt kurert for (vennet av med) sin godtroenhet lat. 'dra omsorg for', jf. kur I
kurérpass
kurẹ́rpass pass som fritar kurér for tollundersøkelser
kurfyrstekurfyrste (før 1806) tysk fyrste som hadde rett til å være med på å velge konge (keiser) ty., 1. ledd besl. med kåre
kurfyrstedømmekurfyrstedømme se -dømme
kurial
kuriạl adj. -tsom angår kurien 2
kurie
kurie subst. -n, -r1 (i antikken) hver av de 30 grupper som romerfolket var delt i 2 (i best. form) sentralstyret for den katolske kirke pavens hoff lat.
kuriositetkuriositẹt subst. -en, -ersjeldenhet merkverdighet (ofte uten særlig verdi) kuriosum: ha kuriositetens interesse | som en kuriositet kan nevnes at … lat. 'nysgjerrighet, vitebegjær', besl. med kur I
kuriosum
kuriọsum subst. -et, -osamerkelig og verdifull gjenstand merkelig, pussig opplysning kuriositet lat.
kuriøs
kuriø̣s adj. -tbesynderlig merkverdig snodig fr., lat. 'omhyggelig, vitebegjærlig'
kurlandskkurlandsk adj. -(hist.) som angikk Kurland (område i Baltikum) se -sk
kurlender
kurlender subst. -en, -e(hist.)
kurmakerkurmaker subst. -en, -eperson som gjør kur til kur II,, se -maker
kurmakerikurmakeri subst. -et, -erdet å gjøre kur se -eri
kurpenger
kurpenger betaling for kurbehandling, sykehusopphold
kurrkurr subst. -et, -det å kurre (en enkelt gang) kurrelyd til kurre II
kurrekurre Ⅰ subst. -n(bare i uttr.) det er kommet en kurre på tråden (mellom dem) de er blitt uvenner eg. 'knute'; besl. med kure II
kurre
kurre Ⅱ v. -et-ing(om due) frembringe en bløt, gurglende lyd tale innsmigrende, forelsket, med bløt stemme lydord
kurs
kurs Ⅰ subst. -en, -er1 (fastlagt farts)retning: stormen brakte skipet ut av kurs | skipet la om kursen 20 grader | de holdt en østlig kurs | fartøyene holdt (styrte) motsatt kurs | sentralstyret har stukket ut partiets fremtidige kurs | han dro ut med kurs for Island | demonstrantene satte kursen mot ambassadebygningen | holde stø kurs følge en fast linje i det man foretar seg 2 pengeverdi gjeldende pris på verdipapirer, myntsort o. l.: kursen på svenske kroner | aksjene er gått ned, opp i kurs | stigende, fallende kurser | pari kurs antikviteter står høyt i kurs ɔ:er ettertraktet | han står høyt i kurs hos damene ɔ:er godt likt av dem 3 samling telegraf- el. telefonlinjer på samme stolperekke samling ledninger el. en enkelt ledning fra inntak til lyspunkt(er): én sikring for hver kurs | legge en ny kurs lat. cursus løp
kurskurs Ⅱ subst. -et, --ersammenhengende undervisning av et visst omfang: ta, gjennomgå et kurs i kakebaking | arrangere, holde et kurs sm. ord som kurs I
kurse
kurse v. -et-ing1 delta i kurs II: reise bort for å kurse 2 gi undervisning i form av kurs: kurse medarbeiderne
kursere
kursẹre v. -te-ingvære i omløp
kursfall
kursfall kursfall på norske kroner
kursforandringkursforandring til kurs I 1 I 2
kursholder
kursholder person el. institusjon som arrangerer kurs II
kursiv,kursịv, Ⅱ adj. -thellende: kursiv skrift avl. av kursiv I
kursivkursịv Ⅰ subst. -entrykkskrift som heller til høyre mlat. avl.; ○kurs I, eg. 'løpende skrift'
kursivering
kursivẹring subst. -en, -er1 det å kursivere 2 sats i kursiv
kursoriskkursọrisk adj. -kursorisk pensum pensum som leses uten fordypelse (mots. statarisk) e. lat., avl. av cursor løper (jf. kurs), se -isk
kursplan
kursplan plan for et kurs el. et undervisningsforløp
kurssenter
kurssenter sted, institusjon som har spesialisert seg på å arrangere kurs sted hvor en organisasjon, bedrift e. l. holder sine kurs
kursted
kursted (sted, by med) kuranstalt
kursverdi
kursverdi (av verdipapir, t. forskj. fra pålydende verdi)
kurtasje
kurtạsje subst. -n, -rmeglers godtgjørelse for å omsette verdipapirer fr. avl. av courtier megler
kurtisanekurtisạne subst. -n, -rfinere skjøge fr., eg. 'hoffdame', besl. med kur II
kurtise
kurtịse subst. -nkurtisering flørt kurmakeri: hans kurtise av henne | fuglers kurtise landets kurtise av stormaktene omdannet av kurtoasi e. kurtisere
kurtiserekurtisẹre v. -te-ingflørte med gjøre kur til fr., besl. med kur II
kurtisør
kurtisø̣r subst. -en, -ermann som kurtiserer damer fr.
kurtoasi
kurtoasịsubst. -enhøflighet beleven opptreden overfor damer fr., jf. kurtisere
kurukekuruke 2. ledd ruke
kurv
kurv Ⅰ subst. -en, -er1 beholder (oppr. flettet) av forskjellig form og størrelse: flette kurver | bærene koster fem kroner kurven (i sms.) jule-, sykurv o. fl. han er eneste hane i kurven ɔ:eneste mann blant damene | få kurven få avslag på frieri (e. en gammel skikk som gikk ut på å sende den forsmådde frier en kurv uten bunn) 2 blomsterstand hvor hovedaksen vider seg ut til en skive med tettsittende små blomster på oversiden (f. eks. hos løvetann, tusenfryd) da. form;mnty. korf, visstn. lat.
kurv
kurv Ⅱ subst. -en, -er(dial.) speket pølse visstn. avl. av dial. kurve (seg) krumme, floke (og i så fall 'noe som er bøyd'); ikke besl. med kurve sving
kurvaturkurvatụr subst. -en, -erkrum el. hvelvet form kurveforhold: veiens kurvatur lat. avl.; ○kurve
kurvballkurvball ballspill med regler som ligner håndballens, hvor det gjelder å kaste ballen i motstanderens 'kurv' se også basket(ball) e. eng. basketball
kurvblomstretkurvblomstret adj. -edejf. kurvplante
kurve
kurve subst. -n, -r1 linje i grafisk fremstilling: tegne en kurve | kurven viser en stigende tendens (mat.) linje (især krum): parabelen er en kurve 2 (bevegelse i) krum bane: prosjektilet beskriver en kurve sving: en vei med mange kurver lat. (linea) curva krum (linje)
kurvediagram
kurvediagram diagram med x- og y-akse som særlig benyttes for å vise utvikling av et fenomen over tid, hvor dataverdiene forbindes med en kurve
kurvelinjal
kurvelinjal linjal for tegning av krumme linjer
kurvestabilitet
kurvestabilitet kjøretøyets kurvestabilitet
kurvet
kurvet, kurveteadj. -ete1 som har kurveform 2 buet svinget
kurvfletning
kurvfletning (i bet. 1) -fletting1 det å flette kurver 2 flettverk av vidjer
kurvmakerkurvmaker håndverker med kurvfletting som fag se -maker
kurvplantekurvplante plante hvor blomsterstanden har form som en kurv (jf. kurv I 2)
kuse
kuse subst. kusa, -r1 (vulg.) kvinnes ytre kjønnsdeler 2 fille e. l. på minebor for å hindre skvett muligens besl. med kusma og i så fall eg. om noe oppsvulmet
kusine
kusịne subst. -n, -rkvinnelig søskenbarn: fetter og kusine fr.
kusk
kusk subst. -en, -erfører av hestekjøretøy (også om travkjører) ty., ungarsk
kuskekuske Ⅱ v. -et-ingkjøre, skysse som kusk (om travkjører) N.N. kusket hesten inn til en annenplass avl. av kusk
kuskekuske Ⅰ v. -et-ingundertrykke kue holde under pisken besl. med foreld. kyse (norr. kjósa) velge (til gjenstand for trolldom); assosiert med kuske II
kusma
kusma subst. -enbetennelse i ørespyttkjertelen (med oppsvulming av kjevepartiet) besl. med mnty. koder dobbelthake, hengende hakekjøtt på fe;eg. 'noe svulmende'
kusopp
kusopp brukt upresist om rørsopper i slekten Suillus
kuste
kuste v. -et-inggjøre underdanig disiplinere holde kustus på
kustode
kustọde subst. -n, -r1 oppsynsmann ved museum o. l. 2 (i eldre bøker) første ord el. stavelse fra påfølgende side anbrakt nederst på en side under teksten lat. custos (gen. custodis) vokter
kustuskustus, kustsubst. -entukt disiplin: holde kustus (på en) besl. med dial. kuse en man er redd, busemann; påvirket av lat. custos se kustode
kusymre
kusymre planten Primula vulgaris i nøkleblomfamilien
kutkut subst. -en(dial.) løp renn: ta kuten legge på sprang til kute
kute
kute v. -et-ing(dial.) løpe renne eg. 'gå bøyd, springe foroverbøyd'
kutikula
kutịkula subst. -en, -erhinne som dekker overhud lat. dim. av cutis hud, skinn
kutikulær
kutikulæ̣r adj. -tsom angår kutikula
kutling
kutling subst. -en, -erliten piggfinnefisk i familien Gobiidae besl. med kutse parallellform til kuse
kutråkk
kutråkk krøttersti
kuttkutt subst. -et, -1 det å kutte (en enkelt gang): gjøre et kutt med kniven | foreta kutt i budsjettet, bevilgningene merke el. sår (etter noe skarpt): bokseren fikk et kutt over øyet 2 oppskårne biter: kutt av fisk kort utdrag klipp: høre kutt av et radioprogram til kutte II
kutte
kutte Ⅰ subst. -en, -ermunkekappe med hette ty., mlat.
kutte
kutte Ⅱ v. -et-ingkappe skjære (raskt av): kutte fiskehoder | kutte (opp) i småbiter | kutte seg i fingeren sjåføren kuttet svingene ɔ:tok for krappe svinger, 'innersvinger' | han kuttet av (stoppet brått) da tilhørerne begynte å le | kutte ned (redusere) forspranget, reisetiden | regjeringen måtte kutte budsjettet med 100 millioner (også: måtte kutte 100 millioner i budsjettet) –forkorte (f. eks. foredrag) ved å fjerne stryke: han måtte kutte to steder – bryte: kutte forbindelsen (fam.) kutte ut noe(n) ɔ:sløyfe, stanse med, sette utenfor uviss oppr., bet.-innflytelse fra eng.
kutterkutter Ⅱ |kutˋ ter|subst. -en, -ekuttemaskin høvelkutter eng., sm. ord som kutter I
kutter
kutter Ⅰ |kuˊ tter|subst. -en, -e(seil)båt med nesten loddrett stavn og én mast (i sms.) fiske-, motor- eng., eg. 'båt som skjærer gjennom vannet'
kutymekutỵme subst. -en, -er(alminnelig vedtatt) skikk sedvane: før var det kutyme å si De til sine overordnede fr., lat., eg. sm. ord som kostyme
kuv
kuv subst. -en, -er(mest dial.) rundaktig topp, forhøyning, profil e. l. norr. kúfr
kuve
kuve v. -et-ing(refl., mest dial.) hvelve rage opp
kuvendekuvende -ing(under bidevindsseilas) vende fra i stedet for mot vinden (mots. stagvende, baute) (fam.) partiet gjorde kuvending skiftet fullstendig mening, snudde helt om visstn. eg. 'vende seg som en ku'
kuvert
kuvert |kuvæ̣r|subst. -en, -eroppdekning (tallerken(er), bestikk osv.) for én person: et middagsbord med seks kuverter fr. avl. av couvrir dekke
kuvertavgift
kuvẹrtavgift avgift pr. kuvert, betalt som inngangspenger cover charge
kuvertbrikke
kuvẹrtbrikke tøybrikke til å legge under tallerken
kuvertbrød
kuvẹrtbrød lite rundstykke som plasseres ved kuverten
kuvetkuvet, kuveteadj. -ete(mest dial.) hvelvet rundaktig avl. av kuv
kuvøse
kuvø̣se subst. -n, -r(lukket) spesialseng for for tidlig fødte og svakelige spedbarn inkubator fr. avl. av couver ruge
kuwa iter
kuwạịter subst. -en, -einnbygger av, person fra Kuwait
kuwa itiskkuwạịtisk adj. -se -isk