koble
koble v. -et-ing(se også kobling)1 sette (hund) i kobbel 1 2 forbinde: koble ledninger | batteriene er koblet i serie | koblet vindu, koblingsvindu vindu med sammenkoblede rammer (i bryting) forberede til grep – (med adv.) koble fra en tilhenger | han ble koblet inn i virksomheten på et sent tidspunkt | han koblet de to begivenhetene sammen ɔ:forbandt dem med hverandre | koble til en vogn på toget | termostaten kobler ut motoren hvis den går varm | koble ut tanken på noe | han må kobles helt ut – (intrans., fra sv.) koble av (fra dagens strev) med kriminalromaner ɔ:hvile, slappe av 3 bringe (tvinge) i ekteskap e. l.: koble en ung pike til en gammel mann jf. kobleriavl. av kobbel

kobler
kobler subst. -en, -eperson som driver kobleri

kobleri
koblerịsubst. -et, -erdet å arrangere kontakt mellom to personer som ønsker kjønnslig omgang hallikvirksomhet avl. av koble, se -eri

koblerske
koblerske subst. -n, -rse -ske

kobling
kobling subst. -en, -er1 det å koble 2 elektrisk el. mekanisk forbindelse f. eks. mellom deler i et radioapparat, mellom to jernbanevogner; jf. clutch vbsubst. til koble

koblingsboks
koblingsboks elektrisk koblingsboks

koblingshandel
koblingshandel handel hvor den ene part krever som betingelse for kontrahering av en bestemt gjenstand at transaksjonen skal omfatte også andre gjenstander

koblingsskjema
koblingsskjema (elektr.)

kobolt
kobolt subst. -enmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Co) ty., eg. 'svartalv i berg', idet man anså stoffet som forhekset og verdiløst

koboltblått
koboltblått subst. et fargestoff laget av kobolt

koboltglans
koboltglans et koboltmineral

kobra
kobra subst. -en, -er(indisk) brilleslange (Naja naja) portug., lat. colubra

kochenille
kochenịlle |kåsjenịlle|subst. -n, -r1 skjoldlusen Dactylopius coccus 2 rødt fargestoff (karmin), oppr. utvunnet av denne fr., muligens med utgangspunkt i lat. coccinus klær av skarlagen

koda
koda se coda

kode
kode Ⅱ subst. -n, -r1 system for skriftlig og muntlig meddelelse som er uforståelig for uinnviede: språk er en verbal kode (især om hemmelig system) meldingen er i kode | jeg kjenner ikke koden bokstav- (el. tall)kombinasjon el. tegn med en bestemt betydning (for å systematisere, standardisere): telegrafistenes q- og z-koder (i IT) (regler for) den måten data representeres på: alfabetisk kode bokstaver | numerisk kode sifre 2 tallkombinasjon som lås e. l. må innstilles på for å kunne åpnes (og stenges) 3 genetisk kode se genetisk fr., eng. sm. ord som kodeks

kode
kode Ⅲ v. -et-ing1 omforme til kodeskrift: kode en melding forsyne med kode 2 overføre data ved hjelp av kode: kode (inn) informasjon 3 (især biol., med., i forb.) kode for (ved sin oppbygning) gi informasjon om (proteinstruktur): genet koder for et bestemt protein avl. av kode II

kode
kode Ⅰ subst. -n, -rfotstykke mellom hov og mellomfot hos hest og mellom klover og mellomfot hos drøvtygger og svin mnty. kote

kodein
kodeịn subst. -etalkaloid som forekommer i opium fr., avl. av gr. kodeia valmuehode

kodeks
kodeks subst. -en, -er1 samling av regler, lover (ofte i sms.) moral- 2 håndskrift fra middelalderen (i håndskriftnavn oftest i lat. form: Codex Regius) lat. codex eg. 'trestamme; bok av tretavler'

kodeledd
kodeledd ledd mellom mellomfotben og kode hos hovdyr til kode I

kodelås
kodelås kombinasjonslås, jf. kode II 2

kodiakbjørn
kodiakbjørn alaskabjørn (Ursus arctos middendorffi) e. øya Kodiak i Alaska

kodifikasjon
kodifikasjọn subst. -en, -er1 det å kodifisere 2 noe som er kodifisert fr. el. nylat. avl.; ○ kodifisere

kodifisere
kodifisẹre v. -te-ingsamle og ordne (retts)regler om et bestemt emne opptegne i systematisk orden fr., dannet av kode I i bet. 'lovbok' og lat.-ficere lage

kodilje
kodịlje subst. -n, -rflokk hurv: hele kodiljen sp. dim. av codo albue

kodisill
kodisịll subst. -en, -ertillegg til, endring i et testament tillegg til traktat e. l. lat. dim.; ○kodeks

koeffisient
koeffisiẹnt subst. -en, -er1 (mat.) konstant faktor som en variabel størrelse skal multipliseres med (f. eks. 3 i 3ab) 2 (fys.) tallmessig uttrykk for bestemt egenskap ved et stoff: friksjons-, utvidelseskoeffisient lat. 'medvirkende'; av ko- og pres. pt. av efficere bevirke

koeksistens
koeksistens sameksistens til ko-

koenzym
koenzym organisk kofaktor

kofaktor
kofaktor stoff el. forbindelse som er nødvendig for at et enzym skal virke

koff
koff Ⅱ subst. -en, -erbiljardstøt med loddrett kø eng. cuff

koff
koff Ⅰ subst. -en, -ertomastet, bredt lite seilskip nederl., visstn. gfr. 'trau'

koffardi
koffardịsubst. -en(hist.) handelsfart til sjøs nty. kopfardie kjøpmannsferd

koffardifart
koffardịfart skipsfart med sikte på handel

koffein
koffeịn |-å-| -et el.subst. -enstimulerende stoff (alkaloid) som bl. a. finnes i kaffe og te fr. avl. av café kaffe; og muligens e. eng. coffee

koffeinfri
koffeịnfri koffeinfri kaffe kaffe med nedsatt koffeininnhold

koffernagle
koffernagle |-o-|(sjøu.) tre- el. jernbolt til fastgjøring av tauverk av eldre kofilnagle, ty.; muligens av lat. oppr.

koffert
koffert subst. -en, -erkasselignende beholder til reisesaker: pakke kofferten større kasseetui: kofferten til en reiseskrivemaskin, et trekkspill bo, leve i (en) koffert stadig være på reisefot nty. kuffer(t); oppr. gr. kophinos stor kurv

koffertklasse
koffertklasse (spøkef.) mosjonistklasse

koffertløper
koffertløper (spøkef.) dårlig løper mosjonist eg. om skiturist (med koffert på hotell) for hvem skiløping kommer i annen rekke

kofte
kofte, kuftesubst. -n, -r1 (mest hist.) sid jakke kort frakk av grovt tøy: vadmelskofte 2 (bare i formen kofte) mønsterstrikket jakke: lusekofte muligens sm. ord som kaftan

kogg
kogg subst. -en, -er(mest dial.) forholdsvis bred robåt snekke sm. ord som kogge

kogge
kogge subst. -n, -rhøybordet, bredt hanseatisk handels- og krigsskip mnty.; besl. med ty. Kugel kule

kogger
kogger subst. -et, -beholder til piler mnty., mlat. cucurum

kogle
kogle v. -et-ing(litt.) øve trolldom trolle forhekse mnty.

kogleri
koglerịsubst. -et, -erdet å kogle trolldomskunst se -eri

kognat
kognạt |kåg-|subst. -en, -eretterkommer i kvinnelig linje slektning på morssiden (t. forskj. fra agnat) lat.

kognatisk
kognạtisk adj. -kognatisk arvefølge se -isk

kognisjon
kognisjọn |kåg-|subst. -enpsykisk prosess som omfatter persepsjon, læring og tenkning erkjennelse (jf. prekognisjon) lat. 'erkjennelse'

kognitiv
kognitiv adj. -tsom angår erkjennelses- og tankemessige funksjoner erkjennelsesmessig (t. forskj. fra emotiv): kognitive funksjoner, kognitiv psykologi

koherens
koherẹns subst. -en, -ersammenheng (i tale, bevisføring) lat. avl. av cohaerere henge sammen

koherent
koherẹnt adj. -sammenhengende: koherente svingninger ɔ:som foregår i takt, med samme frekvens

kohesiv
kohesiv adj. -tsammenholdende kohesjons-

kohesjon
kohesjọn subst. -entiltrekningskraft som holder et legemes molekyler sammen lat. avl. av cohaerere henge sammen

kohort
kohort |kohạ̊rt|subst. -en, -er1 romersk hæravdeling (1/10 legion) 2 (i befolkningsstatistikk) gruppe med en felles faktor (f. eks. alder) lat.

koie
koie -n el.subst. koia, -rprimitiv (tømmer)hytte (brukt av jegere og tømmerhuggere) sv., mnty.

koiné
koinẹ́subst. -en(hist.) fellesgresk administrasjons- og talespråk utviklet i hellenistisk tid gr. (he) koine (dialektos) felles(språket)

koinsidens
koinsidẹns subst. -en, -ersammentreff sammenfall fr. avl.; ○koinsidere

koinsidere
koinsidẹre v. -te-ingsammenfalle inntreffe samtidig fr., mlat.

koitus
koitus se coitus

kok
kok -et el.subst. -en1 det å koke koking: plagg som tåler kok | vannet er i kok så mye sild at hele fjorden stod i kok | blodet, gemyttene kom i kok (fam.) holde koken ikke slappe av på anstrengelsene 2 porsjon (fisk) som man må ha for at det skal bli nok til et måltid: vi fikk så vidt til et kok til koke II

koka
koka subst. -en(blader av) kokabusk sp., sydamer. indiansk spr.

kokabusk
kokabusk kulturplanten Erythroxylon coca hvis blad inneholder kokain

kokain
kokaịn -et el.subst. -enstoff brukt som bedøvende og stimulerende middel avl. av sp. coca kokabusk

kokainisme
kokainịsme subst. -navhengighet av kokain kokainmisbruk se -isme

kokainist
kokainịst subst. -en, -erse -ist

kokarde
kokạrde subst. -n, -rrundt (lue)merke, rosett, ofte i nasjonalfargene fr., eg. 'hattepynt som ligner en hanekam'

koke
koke Ⅱ v. -te-(n)ing(se også kokning)A (i alm. bruk) 1 (intrans.) være på kokepunktet: vannet, kaffen koker | grøten, potetene koker | suppen bør koke i 7–10 minutter | nå koker kjelen | være kokende varm// være i sterk bevegelse (og skumme, fosse) sjøen kokte av sild | koke av raseri | det kokte i ham | være kokende sint 2 (trans.) (behandle, lage ved å) la koke 1: koke vann | koke kaffe, egg, grøt | kokt torsk | koke skittentøy utvinne ved koking: koke tran, salt koke suppe på en spiker se spiker 3 (intrans.) lage mat være kokk: koke i selskaper B (med adv.) 1 bort potetvannet kokte bort | poenget kokte bort (fam. kokte bort i kålen) ɔ:ble borte, 'druknet' i snakk, distraherende omstendigheter e. l. 2 inn melken kokte, ble kokt inn til prim 3 ned (fam.) han greide å koke foredraget ned til 10 minutters lengde ɔ:forkorte, redusere | masseprotestaksjonen kokte ned til en formell henstilling 4 opp tevann skal så vidt koke(s) opp ɔ:bringes til kokepunktet 5 over kaffen kokte over | koke over av sinne 6 sammen forfatteren har kokt sammen (i hop) en merkelig historie mnty., lat. coquere; besl. med kokk, kjøkken

koke
koke Ⅰ -n el.subst. koka, -rporsjon som kokes på én gang avl. av koke II

kokebok
kokebok bok med matoppskrifter (fam.) (idiotsikker) oppskrift som kan følges slavisk

kokeekte
kokeekte som tåler å kokes: kokeekte tøy

kokefisk
kokefisk fisk egnet til koking

kokekaffe
kokekaffe kaffe som egner seg (så og så godt) til koking: en god kokekaffe kaffe av slik malningsgrad at den er best til koking

kokekar
kokekar (mindre) beholder til å koke i

kokekunst
kokekunst matlaging(skunst)

kokeliko
kokelikọub. predik. adj.; (fam.) 1 sprengrød i ansiktet av opphisselse e. l. 2 umåtelig dum (eg. pga. opphisselse, overilelse) fr. coquelicot valmue, forvanskning av coquerico kykeliky (til coq hane (hvis kam er rød som valmuen)

kokemalt
kokemalt adj. om kaffe, t. forskj. fra filtermalt

kokeplate
kokeplate (på komfyr); i solskinnet var steinhellen blitt varm som en kokeplate

kokepunkt
kokepunkt temperatur hvor et stoff går over fra flytende form til gassform: vannets kokepunkt er 100 ° C stemningen var på kokepunktet ɔ:overordentlig spenningsladet eg. om det punkt på termometeret som angir koketemperaturen

koker
koker subst. -en, -e1 arbeider som utfører koking 2 apparat til å koke i

kokeri
kokerịsubst. -et, -erproduksjonsanlegg for koking: flytende kokeri (særl. i sms.) hval-, trankokeri se -eri

kokesjokolade
kokesjokolade ren sjokolade som særlig benyttes til sjokoladedrikk og matlagning

kokesone
kokesone varmesone på f. eks. keramisk koketopp på komfyr

koketopp
koketopp topplate (på komfyr) med varmeelementer

koketorsk
koketorsk jf. kokefisk

kokett
kokẹtt adj. -(om kvinne) som legger an på å virke tiltrekkende på menn innsmigrende: en kokett ungpike | hun smilte kokett (om klesdrakt) chic smart: en kokett liten hatt fr. avl. av coq hane;eg. 'som bryster seg lik en hane'

kokette
kokẹtte subst. -n, -rkvinne som liker å flørte, kokettere fr., eg. f. av kokett

kokettere
kokettẹre v. -te-ingflørte gjøre seg kokett, interessant: hun er fæl til å kokettere | hun koketterer for (med) hvert manneben | kokettere med sin uvitenhet fr. avl.; ○kokett

koketteri
koketterịsubst. -et, -erdet å kokettere se -eri

kokevask
kokevask 1 vasking hvor tøyet kokes 2 vasketøy som kokes

kokhet
kokhet kokhett vann

kokille
kokịlle subst. -n, -rstøpeform fr. 'halvdel av støpeform', eg. 'muslingskall'

kokk
kokk Ⅱ subst. -en, -eryrkesutøver som lager mat (f. eks. på hotell, skip): utdanne seg til kokk | Per skulle være kokk (lage mat) på teltturen jo flere kokker, dess mere søl arbeidet går dårligere jo flere som skal hjelpe til lat.; besl. med koke

kokk
kokk Ⅰ subst. -en, -erkulebakterie jf. gonokokk, streptokokk o. fl. gr. kokkos kjerne

kokke
kokke Ⅱ v. -et-ing(mest fam.) lage mat

kokke
kokke Ⅰ -n el.subst. kokka, -rkvinnelig kokk

kokkekone
kokkekone kvinne som koker II 3

kokkelere
kokkelẹre, kokkerẹrev. -te-ing(mest fam.) pusle med matlaging lage mat dannet med rom. endelse av kokke II

kokkelimonke
kokkelimọnke subst. -n(fam.) lureri renkespill 'fiksing': drive kokkelimonke 1. ledd muligens sv. kuckel fanteri, intriger, sm.. ord som norr. kukl trolldomskunst, synkverving, jf. kogle; 2. ledd muligens av 'monkebisness' eng. monkey business

kokkelskorn
kokkelskorn kulerunde giftige frukter av slyngplanten Anamirta cocculus

kokkeras
kokkerạs subst. -et, -(dial., folk.) koking kokkerering til kokkerere

kokkerere
kokkerẹre se kokkelere

kokko
kokko se ko-ko III

kokkolitt
kokkolịtt subst. -en, -er1 kornet, grønnlig pyroksenmineral 2 lite, skiveformet kalklegeme i avleiring av gr. kokkos kjerne, og lithos stein

kokksmat
kokksmat subst. -en, -er(sjøu.) skipskokks medhjelper nederl.

kokleare
kokleạre subst. -n, -rskjørbuksurt (Cochlearia officinalis, med skjeformede blad) lat. cochlear(ium) skje, skjefull

kokning
kokning subst. -en, -er1 det å koke koking 2 mengde, porsjon (især av fisk) til å koke på én gang vbsubst. til koke

ko-ko
ko-kọⅡ interj. gjøken gol ko-ko lydord

ko-ko
ko-ko Ⅲ |kokko|ub. predik. adj. (sl.) sinnssvakt dum 'klin kokos'

ko-ko
ko-kọⅠ subst. -et, -gjøkegal substantivering av ko-ko II

kokong
kokọng subst. -en, -erhylster som visse insektlarver (f. eks. silkeormer) spinner om seg like før puppestadiet fr., uviss oppr.

kokos
kokos Ⅱ ub. adj. i forb. klin kokos se klin II

kokos
kokos Ⅰ subst. -en, -er(frukt av) palmen Cocos nucifera kokosmasse ty., sp., portug.

kokosmasse
kokosmasse hvit masse av kokosnøttkjerner og sukker

kokosmatte
kokosmatte matte av kokostau

kokosolje
kokosolje olje av kokosnøttkjerner

kokostau
kokostau tau av kokostrevler

kokotte
kokọtte subst. -n, -rkvinne som lever av sine flyktige elskovsforhold fr., eg. 'liten høne'

kokre
kokre v. -et-ing(om rype) gi fra seg en humrende lyd lydord

koks
koks Ⅰ subst. -en, -er1 stentøy-el. metallskål med hanker og skaft 2 dyp øse mnty.

koks
koks Ⅱ subst. -enbrensel av tørrdestillert (forkokset) steinkull eng. pl. cokes

koksalt
koksalt natriumklorid (oftest bare kalt salt) til koke II

koksgrå
koksgrå mørk grå: en koksgrå dress

koksverk
koksverk subst. -et, -anlegg for koksfremstilling

kolanøtt
kolanøtt frø av kolatreet (Cola acuminata), brukt som stimulerende middel

kolbe
kolbe subst. -n, -r1 bakerste del (av tre) på gevær e. l. 2 metallbeholder med elektrisk element i (i sms.) varmekolbe 3 (glass)beholder, særl. brukt ved kjemiske analyser 4 blomsterstand med ustilkede blomster langs en fortykket akse tykt aks (i sms.) maiskolbe ty.; besl. med klump, kølle

kold
kold se kald

koldanretning
koldanretning jf. koldtbord

koldblodig
koldblodig se kaldblodig 2

koldbrann
koldbrann sykelig tilstand (forråtnelse) i vev, forårsaket av infeksjon og manglende blodtilførsel

koldfeber
koldfeber febersykdom som begynner med frysninger malaria

koldfyr
koldfyr subst. -entørråteangrep i trefartøyer

koldgaffel
koldgaffel liten gaffel til koldtbord

koldjomfru
koldjomfru kvinne som har med koldanretningen å gjøre i restaurant o. l.

koldkrem
koldkrem kjølende hudsalve e. eng.

koldnål
koldnål se kaldnål

koldrøke
koldrøke se kaldrøke I

koldsindig
koldsịndig se kaldsindig

koldtbord
koldtbord bord med kolde retter (kjøtt, fisk, skalldyr, oster osv.)

koldtkjøkken
koldtkjøkken kjøkken for tilberedning av kolde retter

kole
kole |kåle|subst. -n, -råpen, skålformet tranlampe norr. kola

kolera
kolera subst. -en, -ermeget farlig, smittsom mavesykdom gr. 'galle(syke)'

koleradråper
koleradråper opium- og kamferholdig middel, tidligere brukt mot diaré og mavesmerter

koleriker
kolẹriker subst. -en, -ekolerisk person av gr. 'gallesyk' (man mente at sinnet kom fra gallen)

kolerine
kolerịne subst. -n, -rakutt mave- og tarmkatarr som særlig opptrer om sommeren fr. dim.; ○kolera

kolerisk
kolẹrisk adj. -ilter hissig oppfarende: et kolerisk temperament jf. koleriker; se -isk

kolesterol
kolesterọl -en el.subst. -etfettaktig alkoholforbindelse (sterol) som forekommer i bl. a. egg og smør samt i organismen (blodplasma, cellevegger m. m.) nyd. til gr. khole galle

kolibakterie
kolibakterie tykktarmsbakterie 1. ledd av gr. kolon tykktarm

kolibri
kolibri subst. -en, -erliten fugl i familien Trochilidae (kjent for å kunne stå stille i luften) sp., karibisk

kolikk
kolịkk subst. -en, -eranfall av kraftige mavesmerter (oftest pga. krampe i tykktarmen) gr., avl. av kolon tykktarm

kolitt
kolịtt subst. -entykktarmsbetennelse

kolje
kolje subst. -n, -r(region., Sør- og Østlandet) hyse: røket kolje avl. av norr. kol kull, navnet pga. den mørke flekken på sidene

kolkos
kolkos |-kạ̊s; også kạ̊ll-|subst. -et, --erstort, kooperativt gårdsbruk i Sovjetunionen kollektivbruk russ.

koll
koll subst. (mest dial.) i koll på hodet, hodestups, om kull norr. kollr hode (uten hår), rund topp, jf. kolle II

kollabere
kollabẹre v. -te-ingfalle sammen (pga. sykdom, f. eks. besvime) kollapse lat. collabi

kollaboratør
kollaboratø̣r subst. -en, -erperson som samarbeider med fienden fr. avl.; ○kollaborere

kollaborere
kollaborẹre v. -te-ingsamarbeide (med fienden) lat.

kollagen
kollagẹn subst. -etfiberprotein fra bl. a. hud, bindevev og knokler (som utgjør ca. 1/3 av kroppens samlede proteinvekt) av gr. kolla lim, og gennan danne

kollaps
kollạps subst. -en, -erfullstendig legemlig el. psykisk sammenbrudd lat. pf. pt.; °kollabere

kollapse
kollạpse v. -et-ingfå kollaps

kollas
kollạs subst. -en, -erbiskops bevitnelse overfor menigheten på at en prest er rettmessig kalt til sitt embete ty., lat.; sm. ord som kollasjon

kollasjon
kollasjọn subst. -en, -er1 sammenligning av en avskrift med originalen el. av håndskrifter med hverandre 2 gjennomgåelse av en bok e. l. for å undersøke om den er komplett lat. 'sammenbæring'

kollasjonere
kollasjonẹre v. -te-ingforeta kollasjon

kollbøtte
kollbøtte gjøre, slå kollbøtte rulle rundt med hodet (forparten) først | skihopperen, bilen gjorde kollbøtte av fr. culbute til cul bakdel og buter snuble, med tilknytning til koll

kolle
kolle Ⅰ -n el.subst. kolla, -rku uten horn elgku avl. av koll

kolle
kolle Ⅱ subst. -n, -rrund fjelltopp besl. med koll

kolle
kolle Ⅲ subst. -n, -rlavt trekar uten hank jf. rømmekolleavl. av koll

kolle
kolle Ⅳ v. -et-ing1 topphugge 2 runde enden på tømmerstokk avl. av koll

kollega
kollẹga subst. -en, -gerembetsbror fagfelle arbeidskamerat: han er en kollega av meg, min kollega | må jeg få presentere deg for kollega Jensen lat., eg. 'en som er valgt sammen med en annen'

kollegial
kollegiạl adj. -t1 som hører til et kollegium: kollegialt samvær som sømmer seg mellom kolleger kameratslig: kollegial opptreden | en kollegial atmosfære | anlegge en kollegial tone 2 som har form av kollegium: kollegial rett se kollegialrett lat.

kollegialitet
kollegialitẹt subst. -endet å være kollegial

kollegialrett
kollegiạlrett domstol hvor flere fagdommere deltar i avgjørelsene

kollegiatkirke
kollegiạtkirke kirke med et kollegium av geistlige (kapittel)

kollegium
kollẹgium subst. -iet, -iergruppe av kolleger (f. eks. lærerpersonale): Det akademiske kollegium universitets øverste organ, som består av bl. a. rektor, prorektor og representanter for de ansatte og studentene lat.

kolleksjon
kolleksjọn subst. -en, -ersamling (især av vareprøver): en kolleksjon kjoler lat. vbsubst. til colligere innsamle

kollekt
kollẹkt subst. -en, -er1 innsamling av penger under gudstjeneste e. l.: holde, oppta kollekt innsamlet pengesum: kollekten vil gå til misjonsarbeidet 2 bønn for alteret etter at presten har 'samlet' menigheten med ordene 'La oss alle be' lat. 'innsamlede (penger)'

kollektiv
kollektiv Ⅰ subst. -et, -er1 fellesskap familielignende samfunn: leve i et kollektiv 2 substantiv som har entallsform, men som angir noe som består av flere enheter (f. eks. løsøre, publikum) substantivering av kollektiv II

kollektiv
kollektiv Ⅱ adj. -t1 sammenfattende felles som opptrer sammen som gjelder for en hel gruppe (t. forskj. fra individuell): kollektiv forsikring | en kollektiv avtale | kollektive transportmidler 2 kollektive substantiver se kollektiv I 2 lat. 'samlet (sammen)', besl. med kollekt

kollektivbruk
kollektịvbruk (stort) kooperativt gårdsbruk kolkos

kollektivisere
kollektivisẹre v. -te-ingopprette arbeidsfellesskap, (statlig) fellesdrift: etter revolusjonen i Russland ble landbruket kollektivisert avl. av kollektiv II

kollektivisme
kollektivịsme subst. -nteori om at samfunnet bør eie produksjonsmidlene idé om at hensynet til fellesskapet, samfunnet bør gå foran hensynet til enkeltindividet (mots. individualisme) se -isme

kollektivist
kollektivịst subst. -en, -ertilhenger av kollektivisme se -ist

kollektivistisk
kollektivịstisk adj. -se -isk

kollektor
kollẹktor subst. -en, -er1 oppsamler strømsamler 2 sonde e. l. til måling av elektrisitet i atmosfæren 3 elektrode i transistor senlat. avl. av colligere samle inn, jf. kollekt

Kollen-brøl
Kollen-brøl (fam.) publikumsbrøl (som) under hopprennet i Holmenkollen

kollet
kollet, kolleteadj. -ete1 med avrundet topp: et kollet(e) fjell 2 uten horn: en kollet(e) ku avl. av koll

kolli
kolli subst. -et, - fag. også kollo -et, pl. kollipakke stykke reisegods, fraktgods: sendingen består av to kolli ital. collo, pl. colli pakke

kollidere
kollidẹre v. -te-ing1 støte (hardt) sammen: bilene kolliderte | båten kolliderte med en flåte 2 falle sammen på en uheldig måte: forelesningene i litteratur og grammatikk kolliderer | kolliderende interesser lat.; av con- se kon-, oglaedere skade

kollisjon
kollisjọn subst. -en, -er1 sammenstøt: en kraftig kollisjon i et veikryss 2 uheldig sammentreff: kollisjon mellom to møter | stevnekollisjon fr., lat. vbsubst.; ○kollidere

kollisjonskurs
kollisjọnskurs kurs som vil føre til kollisjon: de to fartøyene lå på kollisjonskurs (mht. meningsforskjell o. l.) skoleinspektøren og skolestyret lå på kollisjonskurs | legge seg på kollisjonskurs e. amer.-eng.

kollisjonspute
kollisjọnspute (i kjøretøy) støtdempende luftpute som ved sammenstøt blåses automatisk opp og plasserer seg foran føreren (og passasjeren) airbag

kollisjonssikker
kollisjọnssikker den kollisjonssikre bil er ennå ikke laget

kollisjonsøyeblikk
kollisjọnsøyeblikk i kollisjonsøyeblikket

kollo
kollo se kolli

kollodium
kollọdium subst. -etløsning av cellulosenitrat (skytebomull) i en blanding av alkohol og eter avl. av gr. kolla lim

kolloid
kolloịd Ⅰ subst. -et, -erløsning med så finfordelte partikler at de ikke sees i vanlig mikroskop avl. av gr. kolla lim

kolloid
kolloịd Ⅱ adj. -kolloidal

kolloidal
kolloidạl adj. -tsom har form av kolloid: kolloidale løsninger

kollokasjon
kollokasjọn subst. -en, -er(fag.) to el. flere ord i mer el. mindre vanlig sammenstilling (f. eks. storslagen utsikt, motet sviktet) vbsubst. til kollokere, lat. collocare stille sammen, av con- se kon-, og en avl. av locus sted

kollokvere
kollokvẹre v. -te-ingdelta i kollokvium: kollokvere over et emne avl. av kollokvium

kollokviegruppe
kollọkviegruppe (student)gruppe som kollokverer

kollokvium
kollọkvium subst. -iet, -ierstudium i form av samtale om et bestemt emne gjennomgåelse av eksamensstoff ved samtale lat. 'samtale'

kolmule
kolmule subst. -n, -rtorskefisken Micromesistius poutassou av kol kull, og mule

kolne
kolne v. -et-ing(mest dial.) bli kald kjølne besl. med kulde, kjøle

kolofon
kolofọn -en el.subst. -et, -eropplysning om trykningsår, boktrykker, skrift m. m. plassert foran el. bak i en bok gr. 'det høyeste, topp'

kolofonium
kolofọnium subst. -etterpentin- el. furuharpiks, bl. a. brukt til smøring av strykeinstrumenters buer ty., lat.; eg. 'stoff fra Kolofon' (i Lilleasia)

kolokvint
kolokvịnt subst. -en, -erfrukt av gresskarplanten Citrullus colocynthis, hvis ekstrakt har vært brukt i medisinen av gr. kolokonthe gresskar

kolokvinter
kolokvịnter subst. -en, -e(spøkef.) dram

kolon
kolon subst. -et, -erskilletegnet: brukt foran direkte tale og nærmere forklaringer gr. 'lem, setningsledd'

koloni
kolonịsubst. -en, -er1 område som en stat har herredømmet over, og som ligger utenfor dens grenser 2 nybyggersamfunn gruppe av personer med et visst samlende særpreg, samlende interesse: den norske kolonien i Bonn (i sms.) ferie-, forbryter-, kunstner- o. fl. område hvor en slik gruppe holder til 3 gruppe av dyr, planter som lever sammen: en koloni av koralldyr lat.

kolonial
koloniạl Ⅱ adj. -tsom har med koloni(er) å gjøre koloni-: landets koloniale periode senlat. avl.; ○koloni

kolonial
koloniạl Ⅰ subst. -en1 kolonialvarer: forretningen spesialiserer seg på finere kolonial 2 (fam.) kolonialforretning: kolonialen på hjørnet jf. kolonial II

kolonialforretning
koloniạlforretning eg. kolonialvareforretning

kolonialisme
kolonialịsme subst. -npolitikk som går ut på å skaffe seg, beholde kolonibesittelser og utnytte dem se -isme

kolonialistisk
kolonialịstisk adj. -se -isk

kolonialvare
koloniạlvare (mest i pl., om) kaffe, te, sukker, sydfrukter o. l. jf. dagligvareeg. 'vare fra koloniene'

kolonidannende
kolonịdannende adj. kolonidannende dyr (jf. koloni 3)

kolonihage
kolonịhage kommunalt utleieområde i (utkanten av) en by, oppdelt i hageflekker, gjerne med en tilhørende hytte

kolonipolitikk
kolonịpolitikk Englands kolonipolitikk i det 19. århundre

kolonisasjon
kolonisasjọn subst. -en, -erkolonisering vbsubst. til kolonisere

kolonisator
kolonisạtor subst. -en, -er |-tọr-|leder for kolonisering grunnlegger av koloni(er) til kolonisere

kolonisere
kolonisẹre v. -te-ingtilegne seg og oppdyrke nytt land ta nytt (oversjøisk) land i besittelse og grunnlegge en koloni, et nybyggersamfunn: Island ble kolonisert av nordmenn fr. el. ty. avl.: ○koloni

kolonist
kolonịst subst. -en, -ernybygger (i koloni): Amerikas første kolonister avl. av koloni, se -ist

kolonnade
kolonnạde subst. -n, -rsøylerekke søylegang fr., jf. kolonne

kolonne
kolọnne subst. -n, -r1 loddrett (tall)rekke: tallene i kolonne 3 2 rekke av f. eks. personer, kjøretøyer: militær kolonne | bilene kjørte i endeløse kolonner militær formasjon hvor avdelingene er oppstilt bak hverandre fr., lat., sm. ord som kolumne

kolonnekjøring
kolọnnekjøring på grunn av uværet var det kolonnekjøring på fjellovergangen

koloradobille
kolorạdobille stripet bille (Leptinotarsa decemlineata) som angriper poteter e. staten Colorado i USA

koloratur
koloratụr subst. -en, -er(i sang) utsmykning i form av triller og løp ital., besl. med kolorere

kolorere
kolorẹre v. -te-ing(især om kunstmaler) fargelegge fr., lat.

kolorimeter
kolorimẹter subst. -et, -treapparat til fargebestemmelse el. til måling av fargestyrke se -meter

kolorist
kolorịst subst. -en, -erkunstmaler med utpreget evne til artistisk fargebruk ital. avl.; ○kolorere,, se -ist

koloristisk
kolorịstisk adj. -som angår fargene se -isk

koloritt
kolorịtt subst. -en, -erfarge fargevirkning fargetone: maleriets koloritt preg: tids-, lokalkoloritt ital. avl.; ○kolorere

koloss
kolọss subst. -en, -erkjempe kjempemessig byggverk e. l.: skipet var en koloss på 350 000 tonn | en koloss på le(i)rføtter tilsynelatende stor og mektig stat, bedrift e. l. som står på svakt grunnlag gr., eg. om en kjempebilledstøtte på Rhodos

kolossal
kolossạl adj. -toverordentlig stor kjempemessig: en kolossal bygning | kolossal begeistring (som adv., mest fam.) han har forbedret seg kolossalt | det ville hjelpe oss kolossalt, hvis … ty. avl.; ○koloss

kolossalstatue
kolossạlstatue jf. ikonisk

kolportasje
kolportạsje subst. -n, -rsalg (av bøker) ved dørene omførselshandel fr. vbsubst.; ○kolportere

kolportere
kolportẹre v. -te-ingselge (bøker og blad) ved dørene bringe videre spre: kolportere rykter, sladder fr., eg. 'bære på halsen'

kolportør
kolportø̣r subst. -en, -erperson som kolporterer fr. avl.; ○kolportere

kolsyre
kolsyre forbindelse dannet ved oksidasjon av kolesterol i leveren til gr. khole, galle

kolumbarium
kolumbạrium subst. -iet, -ierurnenisje(r) i romersk gravkammer urnerom el. -nisjer i krematorium lat., eg. 'dueslag'

kolumbiansk
kolumbiạnsk, kolụmbiskadj. -(om amer. (kultur)forh.) som angår Christofer Columbus og hans tid; jf. prekolumbianskse -sk

kolumbine
kolumbịne subst. -n, -rkvinnefigur (Harlekins elskede) i den klassiske commedia dell'arte ital. columbina liten due

kolumne
kolumne subst. -n, -rloddrett rekke i tabell spalte på trykkside lat. 'søyle'

kolumnetittel
kolumnetittel overskrift over side el. spalte

kolv
kolv subst. -en, -ermetallstang som slår i en klokke knebel II norr. kolfr

kom-
kom- |oftest: komm, til dels vekslende med kåmm| se kon-

koma
koma Ⅰ subst. -endyp søvn (især) bevisstløshet (som følge av sykdom el. skade) som vedkommende ikke kan vekkes av: være i koma gr.

koma
koma Ⅱ subst. -en1 avbildningsfeil ved linse (slik at et punkt sees som en flekk) 2 tåkeaktig masse rundt kometkjerne gr. kome hodehår

komatøs
komatø̣s adj. -tsom er i el. angår koma I bevisstløs

kombattant
kombattạnt Ⅰ subst. -en, -ersoldat el. offiser som deltar aktivt i krigshandlinger (mots. nonkombattant) ivrig (og hissig) debattdeltager: diskusjonens hissigste kombattanter fr.; substantivering av kombattant II

kombattant
kombattạnt Ⅱ adj. -aktivt kjempende fr. pres. pt. av combattre kjempe

kombi-
kombi- kombinasjons-: kombibil, -modell, -plagg, -løsning o. fl.

kombinasjon
kombinasjọn subst. -en, -er(se også combination)forbindelse sammenstilling av deler til et hele: den sjeldne kombinasjon av eleganse og soliditet | den lille mannen og den digre matronen – for en kombinasjon! | alpin kombinasjon de alpine skigrener (to el. tre) sett under ett | nordisk kombinasjon se kombinere | kjenne låsens kombinasjon (i fotball o. l.) trekk i pasningsspill: laget scoret etter en serie elegante kombinasjoner på høyresiden senlat. avl.; ○kombinere

kombinasjonsevne
kombinasjọnsevne evne til (raskt) å se sammenhenger

kombinasjonslås
kombinasjọnslås lås som bare kan åpnes når de forskjellige bevegelige deler står i en viss stilling

kombinasjonsnøkkel
kombinasjọnsnøkkel dobbeltnøkkel

kombinasjonsskap
kombinasjọnsskap kjøle- og fryseskap i en enhet

kombinasjonsskip
kombinasjọnsskip skip som kan ta både olje og tørrlast

kombinasjonstang
kombinasjọnstang tang som man både kan holde fast og knipe av med

kombinat
kombinạt subst. -et, -erflere typer bedrifter under én ledelse (f. eks. sagbruk og sponplatefabrikk) russ., av lat. combinatus forbundet

kombinatorikk
kombinatorịkk subst. -en(mat.) kombinatorisk analyse

kombinatorisk
kombinatọrisk adj. -som består i kombinasjon: kombinatorisk analyse læren om ordning og gruppering av elementene i en mengde se -isk

kombinere
kombinẹre v. -te-ingsette sammen (etter et visst system) sammenstille forbinde forene: kombinert bad og WC | en kombinert forretnings- og feriereise | høflighet kombinert med sluhet | han kombinerer raskt ɔ:ser lett sammenhenger | kombinert (ski)renn (ofte forkortet til kombinert) skikonkurranse i flere grener, oftest de 'nordiske' (langrenn og hopp) | kombinert regiment se regiment (i fotball o. l.) laget kombinerte fikst jf. kombinasjon lat., eg. 'sette sammen to og to'

komediant
komediạnt subst. -en, -eromreisende, annenrangs skuespiller gjøgler narraktig person ital. el. fr. avl.; ○komedie

komedie
komẹdie subst. -n, -r1 lystig skuespill el. film (mots. tragedie): spille komedie (også) forstille seg 2 opptrinn, foreteelse som minner om slikt skuespill: møtet utartet til den rene komedie gr., av komos gilde, og ode sang

komediefigur
komẹdiefigur stående, fast figur i komedier (f. eks. Holbergs Pernille)

komedienne
komediẹnne subst. -n, -r(mest arkais. el. hist.) komedieskuespillerinne fr. avl.; ○komedie

komet
komẹt subst. -en, -er1 vandrestjerne (med 'hale'): Halleys komet 2 en som raskt oppnår berømmelse (og så blir glemt igjen): en komet på filmens himmel gr. avl. av kome hår

kometaktig
komẹtaktig adj. -en kometaktig karrière se -aktig

komfort
komfort |kåmfạ̊r|subst. -en1 bekvemhet behagelighet: føle komfort og velvære 2 innretning(er), utstyr som gjør livet behagelig og skaper velvære bekvemmeligheter: en bil, et passasjerskip med all mulig komfort eng., gfr. 'trøst'

komfortabel
komfortabel |kåmfårtạbel kom-|adj. -t-ble, behagelig bekvem: en komfortabel stol, bil, leilighet | ha det komfortabelt | sitte komfortabelt i det | være komfortabel med noe føle seg bekvem ved noe, lett kunne leve med noe eng. avl.; ○komfort

komfyr
komfỵr subst. -en, -erstørre ovn til å koke på: en elektrisk komfyr | gasskomfyr nederl. fr., eg. 'varmestue, tørkeovn'

komiker
komiker subst. -en, -eskuespiller (sjeldnere: forfatter) med særlig anlegg for å spille (skrive) komedie person med (utpreget) komisk talent, sans ty., av gr. adj. komikos, se komisk

komikk
komịkk subst. -enkomisk virkning, forhold: se komikken i noe | ufrivillig komikk fr. adj., av gr. komikos, se komisk

komisk
komisk adj. -1 pussig lattervekkende: en komisk virkning, situasjon | så gravalvorlig at det virker komisk | komisk opera 2 som angår komedier, komikk: komisk forfatter | ha komisk talent ty., gr. komikos, avl. av komos, se komedie

komité
komitẹ́subst. -en, -eroppnevnt, valgt gruppe av personer med bestemt oppdrag el. (fast, varig) funksjon (f. eks. å studere og avgi uttalelse i en sak, forestå et arrangement, en aksjon): sitte i en komité | velge, nedsette, oppnevne en komité | Stortingets faste komiteer fr., lat., eg. 'betrodd'

komitébehandle
komitẹ́behandle saken er ikke komitébehandlet

komitéinnstilling
komitẹ́innstilling innstilling 2 fra komité til den el. den som har oppnevnt den

komle
komle se kumle

komma
komma subst. -et, -ertegnet,: regler for når man setter komma | alt er ordrett avskrevet – ikke et komma er lagt til, flyttet på | null komma null se null III gr. 'setningsledd, setningsdel'

kommabasill
kommabasill kolerabakterie

kommafeil
kommafeil brudd på kommaregel

kommag
kommạg subst. -en, -ersko uten hæl laget av reinskinn finnsko: en same med kofte og kommager samisk gama

kommandant
kommandạnt subst. -en, -erøverstkommanderende på en festning eller i en garnison fr. pres. pt.; ○kommandere

kommandantskap
kommandạntskap subst. -et, -erkommandant med stab: Akershus kommandantskap se -skap

kommandere
kommandẹre v. -te-ingbefale (iflg. fastsatt reglement): kommandere «fremad marsj» | kommandere barna i seng | tale i en kommanderende tone gi ordrer: herse og kommandere ha befalende myndighet (over): kommandere (over) et kompani soldater fr., lat. 'anbefale'

kommandersersjant
kommandẹrsersjant underoffisersgrad avskaffet i 1930

kommandittaksjeselskap
kommandịttaksjeselskap kommandittselskap hvor kommandittistenes innskudd er fordelt på aksjer

kommandittist
kommandittịst subst. -en, -erse -ist

kommandittselskap
kommandịttselskap (fork. KS, også skrevet K/S) foretak hvor én el. flere (komplementarene) er økonomisk ansvarlige med hele sin formue, andre (kommandittistene) bare med et innskutt beløp e. fr., 1. ledd avl. av kommandere

kommando
kommạndo subst. -en, -er1 myndighet til å befale, gi ordrer: føre, overta kommandoen | her er det jeg som har kommandoen 2 befaling (mil. bare om befaling til rettet avdeling): gi, motta en kommando | lystre kommando | jeg kan ikke le på kommando | som på kommando lettet hele fugleflokken (i IT) ordre (fra operatør, terminal) om at en operasjon el. et program skal utføres 3 militær stab: opprette en kommando | jf. distriktskommando, overkommando 4 (sjømil.) kommandoflagg: heise, stryke kommando 5 lettbevæpnet, mindre militæravdeling, spesialtrent for sabotasjeoppdrag, raid o. l., først brukt om boeravdelinger under krigen 1899–1902 ital., jf. kommandere, bet. 5 fra eng.

kommandobro
kommạndobro 'bro' ombord i skip hvor vakthavende skipsfører oppholder seg

kommandoføring
kommạndoføring det å føre kommando

kommandoløp
kommạndoløp militært hinderløp infanteriløp

kommandomyndighet
kommạndomyndighet myndighet tillagt militær sjef

kommandoplass
kommạndoplass (fork. KO) sted hvorfra en militær avdeling dirigeres

kommandoraid
kommạndoraid se raid

kommandør
kommandø̣r subst. -en, -er1 sjøoffiser med grad mellom kontreadmiral og kommandørkaptein, svarende til oberst i Hæren 2 offiser av nest høyeste grad (høyeste nasjonale grad) i Frelsesarmeen 3 innehaver av et ordenstegns nest høyeste klasse: kommandør av St. Olav fr. avl.; ○kommandere

kommandørkaptein
kommandø̣rkaptein sjøoffiser med grad mellom kommandør og orlogskaptein, svarende til oberstløytnant i Hæren

kommaregel
kommaregel regel for kommasetting

kommatering
kommatẹring subst. -enkommasetting vbsubst. til foreld. kommatere, avl. av komma

komme
komme Ⅰ subst. et (mest poet., foreld.) det å komme ankomst inntreden: Jesu komme til vår jord | vårens komme avl. av komme II

komme
komme Ⅱ subst. kom, kommetA (i alm. bruk) 1 bevege seg, være på vei mot nærme seg: komme og gå | kom hit! | hysj! det kommer noen | han kom løpende | komme anstigende | våren kommer | i tiden, året, uken som kommer | den kommende tid, det kommende år, kommende uke | den kommende (vordende) statsminister | kommer tid, kommer råd –følge (i tid, orden): etter A kommer B 2 ankomme innfinne seg: han er (har) nettopp kommet | komme for sent, i siste øyeblikk | barnet kom tre uker for tidlig | hjelpen kommer snart | jeg kommer når jeg kommer jeg kan ikke si når jeg kommer –utkomme: boken er kommet i to opplag (fam.) få orgasme: han kom for tidlig 3 nå rekke: komme langt i livet 4 (mest fam.) nordmennene kommer (sterkt, for fullt) ɔ:blir (raskt) bedre B (foreld. med obj.) komme (blande, ha) et egg i suppen C (refl.) 1 komme seg (bli bedre) etter en sykdom | han kommer seg ɔ:blir bedre, flinkere | det kommer seg | komme seg av forskrekkelsen 2 (med adv. el. preposisjonsuttrykk (komplement)) komme seg frem, løs, opp, unna, ut | komme seg i klærne, på bena | komme seg til se under D D (med prep. el. adv.) 1 an (utfordrende) kom an! | det kommer an på deg det avhenger av deg 2 av sykdommen kommer av underernæring | han kommer av godt folk 3 bort et viktig brev er kommet bort | debattantene kom bort fra emnet 4 borti komme borti et stolben | han er kommet borti dårlige kamerater | jeg er kommet borti et interessant problem 5 der (forsikrende) han kan nok bite fra seg – kom ikke der! eg. 'kom ikke her/der og påstå noe annet' 6 dit(hen) det er nå kommet dit(hen) (så langt) at … jf. dit 1 7 etter det er på tide å komme etter (ta igjen det forsømte, innhente de andre) i daghjemutbyggingen (litt.) komme etter noe finne ut av, få rede på noe 8 for det kom for meg (jeg syntes) at jeg hadde sett ham før | sannheten kom for en dag, kom meg for øre 9 forbi et faktum vi ikke kan komme forbi 10 fra bare forsyn deg! det er mer der det kommer fra | han kommer fra (av) en god familie | komme dårlig, godt fra noe ɔ:(mis)lykkes | komme fra det med livet (i behold) | det er ikke til å komme fra det er et faktum, det kan ikke bestrides 11 frem brevet kom frem til adressaten | komme frem i telefonen | vi er kommet frem til et annet resultat | under rettssaken kom det frem at … 12 gjennom han kom gjennom ildprøven med glans 13 i gang komme i gang med et arbeid ɔ:få begynt på det 14 igjen kom igjen! se igjen 5 | kom igjen senere! 15 inn flyet kom inn over plassen | det tok tid å komme inn i stoffet ɔ:bli kjent med det | komme inn (bli opptatt) ved en skole | komme inn i bildet | her bør staten komme inn med støtte | han hadde flere sikre kort, men kom ikke inn | komme inn på et ømtålig emne | dette kommer inn under straffeloven 16 med kom med oss! | komme med på et bilde | pengene kom godt med ɔ:vi trengte dem (og de ble fornuftig anvendt | komme med forslag om noe | han kom med en merkelig påstand 17 mellom det er kommet noe mellom dem ɔ:blitt en uoverensstemmelse 18 opp komme opp i vanskeligheter | (litt.) komme opp å slåss | spørsmålet kom opp ɔ:ble aktuelt, ble behandlet | tyveriet kom opp ɔ:ble kjent | underskuddet kommer opp i flere tusen kroner | stykket kommer opp på Nationaltheatret | komme opp til eksamen måtte avlegge den i et fag hvor den ikke er obligatorisk | han kommer ikke opp mot broren i matlaging ɔ:er ikke så dyktig som han | komme opp mot sitt beste 19 over sjefen kom over ham (oppdaget ham) mens han stjal fra kassen | jeg kom over boken ved et tilfelle | han er farlig når sinnet kommer over ham | komme over en sykdom, et nederlag 20 overens komme overens (bli enig) med noen om noe 21 på han kom på (på bussen e. l.) i Maridalsveien (journalistspr.) artikkelen kommer på (trykkes) i morgen | jeg kommer ikke på navnet ɔ:husker det ikke | billettene kom på til sammen 120 kroner | emnet kom på tale | det er slikt som kan komme på (jf. påkommende) 22 sammen komme sammen til et møte 23 til komme til med (greie å få brukt) en skrunøkkel | la ungdommen få komme (slippe) til! | det kommer deg til gode | komme til seg selv (f. eks. etter en besvimelse) | (i konstruksjonen) komme til å (med futurisk bet.) jeg kommer aldri til å glemme ham; (med annen bet.) jeg kom til å såre henne ɔ:gjorde det av vanvare; (med refl. obj.) jeg kom meg ikke til å si noe ɔ:fikk ikke overvunnet meg til | kom til saken! | komme til en konklusjon | det er kommet til vår kunnskap (vi har fått rede på) at … | komme til kort, til skade, til syne osv. se kort II 1, skade I 1, syn osv. | komme noe(n) til livs 24 tilbake komme tilbake til saken | komme fryktelig tilbake se fryktelig 1 25 under komme under dårlig innflytelse 26 ut nyheten kom snart ut ɔ:ble snart kjent | loddet kom ut med gevinst | man kommer gunstigst ut med alternativ B alternativ B er fordelaktigst | komme skjevt ut | komme godt ut av det med noen | romanen kommer ut til høsten | komme ut for en ulykke | komme ut å kjøre komme opp i vanskeligheter | hva godt kan det komme ut av dette? | det kommer ut på ett ɔ:gjør ingen forskjell 27 utenom et spørsmål vi ikke kan komme utenom 28 ved dette kommer ikke deg ved ɔ:angår ikke deg norr. koma

kommensal
kommensạl Ⅱ adj. -t1 som man spiser sammen med: kommensale dyr 2 som lever i kommensalisme av kom- se kon-, og lat.mensa bord

kommensal
kommensal Ⅰ subst. -en, -er, kommensalesubst. -t, -r(biol.) organisme som lever på el. i en annen i kommensalisme av kommensal II

kommensalisme
kommensalịsme subst. -nsamliv mellom organismer til fordel for den ene part (kommensalen) og uten skade for den annen, verten jf. parasittisme, symbiosese -isme

kommensurabel
kommensurạbel adj. -t-ble, som kan sammenlignes (mat.) som kan måles med samme målestokk: kommensurable størrelser lat., avl. av com- se kon-, ogmetiri måle

kommentar
kommentạr subst. -en, -er(forklarende) bemerkning: kommentarer til en tekst | avisenes kommentarer til valgresultatet | kommentar overflødig! | (e. eng.) ingen kommentar! lat. 'notisbok, opptegnelse'

kommentarstoff
kommentạrstoff avisenes kommentarstoff

kommentator
kommentạtor subst. -en, -er |-tọrer|person som gir kommentar(er): en politisk kommentator mlat.

kommentere
kommentẹre v. -te-inggi kommentarer til: dette kan jeg ikke kommentere lat.

kommers
kommẹrs subst. -enoppstyr rabalder spetakkel: barna holdt en fryktelig kommers ap moro leven: drive, holde kommers med en ty., fr., lat. 'handel'

kommerselest
kommẹrselest gammelt rommål for fartøyer (= 2,08 reg. tonn)

kommersialisere
kommersialisẹre v. -te-ingutnytte i handelsøyemed gi et forretningsmessig preg: julefeiringen blir mer og mer kommersialisert fr. avl., ○kommersiell

kommersialisme
kommersialịsme subst. -nforretningsmessighet se -isme

kommersiell
kommersiẹll adj. -eltsom har med handelen å gjøre forretningsmessig: den kommersielle utnyttelse av en oppfinnelse | kommersielt fjernsyn ɔ:drevet for å tjene penger | på kommersiell basis fr. avl.; ○kommers

kommisjon
kommisjọn subst. -en, -er1 oppdrag tillitsverv fullmakt: handle i kommisjon mot provisjon handle i eget navn med varer som tilhører en annen 2 (prosentvis) godtgjørelse provisjon: få, ha kommisjon på salget 3 utvalg av personer som skal undersøke, utrede el. utføre noe komité: oppnevne en kommisjon | (i sms.) eksamens-, undersøkelseskommisjon o. fl. fr., lat. avl.; ○kommittere

kommisjonsforretning
kommisjọnsforretning forretning utført for annens regning, men i eget navn

kommisjonær
kommisjonæ̣r subst. -en, -erperson som har fullmakt til å utføre noe (f. eks. selge, kjøpe) på en annens vegne person som handler i kommisjon fr. avl.; ○kommisjon

kommissariat
kommissariạt subst. -et, -erkommissærs embete institusjon ledet av en kommissær nylat.

kommissarisk
kommissạrisk adj. -1 som angår kommissærembete: kommissarisk fullmakt 2 oppnevnt som har fullmakt: Quislings kommissariske statsråder se -isk

kommissær
kommissæ̣r subst. -en, -erperson med (offentlig) fullmakt, bemyndigelse, myndighet fullmektig (i sms.) forliks-, rikskommissær fr., mlat., avl. av committere betro, jf. kommisjon

kommittent
kommittẹnt subst. -en, -erperson som overdrar et tillitsverv el. som gir kommisjon på noe lat. avl.; ○kommittere

kommittere
kommittẹre v. -te-ingoverdra verv gi fullmakt lat. committere føre sammen, betro

kommode
kommọde subst. -n, -rskuffemøbel hvor det især oppbevares tøy fr., lat. adj. 'bekvem, passende, med riktig(e) mål'

kommodeben
kommọdeben (spøkef.) en hund med kommodeben ɔ:meget korte ben i forhold til kroppslengden

kommunal
kommunạl adj. -tsom angår en kommune: kommunalt selvstyre | kommunale utgifter | kommunale tjenestemenn (spøkef.) kommunalt tempo svært langsomt (arbeids)tempo fr. avl.; ○kommune

kommunaldepartement
kommunạldepartement (i Norge) Kommunal- og regionaldepartementet (tidligere Kommunaldepartementet, før 1991 Kommunal- og arbeidsdepartementet) departement for bl. a. kommunalsaker, byggevirksomhet og distriktsplanlegging

kommunalisere
kommunalisẹre v. -te-inglegge inn under kommunens myndighet omlegge til kommunal drift: kommunalisere busstransporten i en by avl. av kommunal

kommunalminister
kommunạlminister sjef for Kommunal- og regionaldepartementet

kommunalpolitiker
kommunạlpolitiker se kommunepolitiker

kommunalråd
kommunạlråd subst. -en, -erkommunal tjenestemann valgt for fire år av og blant kommunestyrets medlemmer

kommunalskole
kommunạlskole skole som gir utdannelse i kommunalt styre og stell

kommunard
kommunạrd subst. -en, -ertilhenger av et revolusjonsråd (Pariskommunen) som hadde makten i Paris våren 1871 fr.

kommune
kommụne subst. -n, -r(mindre) administrativt område med et visst selvstyre: Drammen kommune (i sms.) by-, land-, fylkes-, primærkommune (om administrasjonen, etaten) betale skatt til kommunen | være ansatt i kommunen fr. f. av commun, lat. communis felles

kommunegrense
kommunegrense grense mellom kommuner

kommunehus
kommụnehus bygning med kommunale kontorer og møtelokale for kommunestyret rådhus

kommunelokale
kommụnelokale jf. kommunehus

kommuneplan
kommụneplan lovpålagt kommunal plan for den samlede virksomhet i kommunen

kommunepolitiker
kommụnepolitiker, kommunạl-politiker på kommuneplanet

kommuneskatt
kommụneskatt skatt som betales til kommunen (t. forskj. fra statsskatt)

kommunevalg
kommụnevalg valg av kommunestyre

kommunevåpen
kommụnevåpen se våpen 3

kommunikant
kommunikạnt subst. -en, -eraltergjest lat. pres. pt.; ○kommunisere

kommunikasjon
kommunikasjọn subst. -en, -er1 forbindelse samferdsel: all kommunikasjon med omverdenen var brutt på grunn av raset (i pl.) samferdselsmidler: stedets industri var hemmet av dårlige kommunikasjoner 2 overføring, utveksling av informasjon: kommunikasjonen mellom politikerne og velgerne lat. avl. av communis felles

kommunikasjonsmiddel
kommunikasjọnsmiddel 1 transportmiddel: offentlige kommunikasjonsmidler 2 middel til å kommunisere 1: språket er kommunikasjonsmiddel

kommunikasjonssatellitt
kommunikasjọnssatellitt sambandssatellitt

kommunikativ
kommunịkativ adj. -tkommunikasjons-: språket som kommunikativt system

kommunikator
kommunikạtor subst. -en, -er |-tọrer|avsender av kommunikasjon 2

kommuniké
kommunikẹ́subst. -et, -ermeddelelse bekjentgjørelse (til almenheten): etter forhandlingene ble det sendt ut et kommuniké fr., perf. pt.; ○kommunisere

kommunion
kommuniọn subst. -en, -eraltergang lat. 'fellesskap', avl. av communis felles

kommunisere
kommunisẹre v. -te-ing1 være i (språklig) forbindelse (med): partene har ikke kommunisert (med hverandre) meddele seg (til): vitenskapsmenn som ikke kan kommunisere med vanlige folk 2 gå til alters motta nattverden lat. 'gjøre felles'

kommunisme
kommunịsme subst. -nsamfunnsform basert på felles eie av produksjonsmidlene samt statlig forvaltning og fordeling av varer og tjenester politisk retning som arbeider for (gjennom revolusjon) å opprette en slik samfunnsform nyd. av lat. communis felles, se -isme

kommunist
kommunịst subst. -en, -ertilhenger av kommunismen se -ist

kommunistisk
kommunịstisk adj. -se -isk

kommunistland
kommunịstland land med kommunistisk styre

kommunitet
kommunitẹt subst. -en, -er(kat.) gruppe av ordensfolk som lever i fellesskap avl. av lat. communis felles

kommutabel
kommutạbel adj. -t-ble, som kan forandres, utskiftes, substitueres lat. avl.; ○kommutere

kommutasjon
kommutasjọn subst. -en, -erforandring utskiftning substitusjon lat. vbsubst.; ○kommutere

kommutativ
kommụtativ |el. kạ̊mm-|adj. -tden kommutative lov i matematikken regel for ombytting av leddenes plass uten at resultatet endres

kommutator
kommutạtor subst. -en, -erstrømvender

kommutere
kommutẹre v. -te-ingforandre retning av en elektrisk strøm lat.

komorer
komọrer subst. -en, -einnbygger av, person fra øystaten Komorene

komorisk
komọrisk adj. -se -isk

komp
komp subst. -et, - (i jazz o. l.) 1 rytmeakkompagnement 2 musikere som utfører komp kompgruppe forkortet form av akkompagnement

kompakt
kompạkt adj. -tett(pakket) massiv: kompakt leirjord | en kompakt masse (e. eng.) kompakt bil bil med forholdsvis små ytre mål (og større bilers egenskaper) | kompakt design, utseende | kompakt motstand (e. Ibsen) den kompakte majoritet det urokkelige, 'seige' folkeflertall lat. 'sammenpresset'

kompaktbil
kompạktbil se kompakte. eng.

kompaktere
kompaktẹre v. -te-ingpresse sammen: kompaktere avfall, skrapmetall

kompaktor
kompạktor subst. -en, -er(avfalls)pressemaskin

kompaktplate
kompạktplate CD II

kompani
kompanịsubst. -et, -er1 (mil., fork. kp) avdeling soldater (120–300 mann) inndelt i tropper: et kompani på utmarsj | gevær-, støtte-, stabskompani | Kompani Linge (om forholdsvis stor mengde mennesker) et helt kompani av uventede gjester 2 firma med flere eiere handelsselskap (fork. Co.): Larsen & Co. selskap: ballettkompani være i kompani være sammen om å utføre noe (spøkef., mer el. mindre nedsett.) Stalin & Co. fr., av mlat. companium brødfellesskap

kompanisjef
kompanịsjef offiser (kaptein el. major) med kommando over et kompani

kompaniskap
kompanịskap subst. -et(handels)samarbeid drift, virksomhet for felles regning: gå i, inngå kompaniskap med en se -skap

kompanjong
kompanjọng subst. -en, -ermedeier: han kjøpte ut sin kompanjong og ble eneinnhaver av firmaet fr. avl.; ○kompani

komparabel
kompạrabel adj. -t-ble, sammenlignbar lat. avl.; ○komparere

komparasjon
komparasjọn subst. -en, -er1 sammenligning 2 gradbøyning av adjektiv og adverb (f. eks. flott – flottere – flottest) lat. avl.; ○komparere

komparativ
kompạrativ Ⅱ adj. -tsammenlignende: komparative studier | komparativ psykologi lat. avl.; ○komparere

komparativ
kompạrativ Ⅰ subst. -en, -erform av adjektiv og adverb som uttrykker en høyere grad enn positiv (f. eks. flottere av flott) substantivering av komparativ II

komparator
komparạtor subst. -en, -erapparat til sammenligning av lengdemål, f. eks. under justering av måleapparater

komparent
komparẹnt subst. -en, -er(jur.) person som forklarer seg overfor de rettspsykiatrisk sakkyndige

komparere
komparẹre v. -te-inggradbøye: komparere et adjektiv, et adverb lat. 'sammenligne'

kompass
kompạss subst. -et, -er-instrument som viser nord-syd-retningen: gå etter kart og kompass | seile på kompasset | han har vært kompasset (verden) rundt ital. avl. av compassare måle

kompasshus
kompạsshus natthus

kompassretning
kompạssretning ta ut kompassretningen

kompassrose
kompạssrose 'bokstavskiven' på et kompass

kompatibel
kompatịbel adj. -t-ble, i stand til å virke el. bestå sammen med noe annet forenlig: kompatible IT-systemer eng., mlat., 2. ledd avl. av lat. pati føle, lide

kompe
kompe subst. se kumpe

kompe
kompe v. -et-ing(i jazz o. l.) gi komp akkompagnere

kompendium
kompẹndium subst. -iet, -iersammendrag kortfattet, konsentrert lærebok håndbok lat. 'besparelse'

kompensasjon
kompensasjọn |-ang-|subst. -en, -ererstatning vederlag: få kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste | i dagdrømmeri søkte han kompensasjon for sine skuffelser lat avl.; ○kompensere

kompensatorisk
kompensatọrisk adj. -se -isk

kompensere
kompensẹre v. -te-ingoppveie utjevne erstatte: søndagsarbeid blir kompensert med en fridag midt i uken | motoren er svak, men kompenserer dette ved høyt omdreiningstall lat.

kompetanse
kompetanse |-tạngse|subst. -n1 (omfang av) rett til myndighetsutøvelse: dette ligger utenfor en politimesters kompetanse 2 fullgod forutsetning for å gjøre noe, inneha en stilling e. l. tilstrekkelig dyktighet, kvalifikasjon(er), utdannelse: en eksamen som gir kompetanse til å undervise i ungdomsskolen | ha høy, full kompetanse | utvikle ny kompetanse fr. avl. av lat. competere treffe sammen, svare til

kompetansegivende
kompetạnsegivende adj. kompetansegivende fag, eksamen

kompetansesenter
kompetạnsesenter institusjon med ekspertise på et visst område

kompetansestrid
kompetạnsestrid strid om hvem som har kompetanse 1

kompetent
kompetent |-tẹnt|adj. -som har de kunnskaper, kvalifikasjoner, forutsetninger som kreves (for å gjøre noe) tilstrekkelig dyktig, kvalifisert: han er ikke kompetent til å uttale seg i denne saken | kompetente søkere | bli kjent kompetent til et professorat lat. pres. pt. av competere, se kompetanse

kompgruppe
kompgruppe jf. komp 2

kompilasjon
kompilasjọn subst. -en, -er1 det å kompilere 2 noe som er kompilert lat. avl.; ○kompilere

kompilator
kompilạtor subst. -en, -er |-tọrer|1 person (skribent) som kompilerer 1 2 IT-program som kompilerer 2

kompilere
kompilẹre v. -te-ing1 samle stoff fra forskjellige verker og på den måten få i stand et fag- el. skjønnlitterært produkt 2 (i IT) oversette til maskinspråk lat. 'stable søyler'

kompis
kompis subst. -en, -er(fam.) kamerat sv., dannet til kompanjong

kompiskjøring
kompiskjøring (fam.) kameratkjøring

kompleks
komplẹks Ⅱ adj. -tsammensatt: komplekse årsaker, problemer, forhold (mat.) komplekse tall ɔ:som omfatter både reelle og imaginære tall avl. av kompleks I

kompleks
komplẹks Ⅰ subst. -et, -er1 sammensatt, sammenhengende hele: et kompleks av begivenheter | et kompleks av uløselige problemer (psykol.) følelsesladede ønsker og forestillinger som mer el. mindre er fortrengt fra bevisstheten, men som øver sterk innflytelse på tankeliv og adferd: være full av komplekser | (i sms.) mindreverdighetskompleks o. fl. | nordmennenes svenskekompleks, Sverige-kompleks 2 husgruppe stor bygning: oppføre et (stort) kompleks | (i sms.) bolig- o. fl. lat. 'omfavnelse, sammenfletning'; av com- se kom- og perf. pt. av plectere flette;jf. komplisere

kompleksforbindelse
komplẹksforbindelse kjem. forbindelse med to el. flere grunnstoffer i egen gruppe innen molekylet

kompleksitet
kompleksitẹt subst. -ensammensatthet

komplement
komplemẹnt subst. -et, -er1 (fag.) utfylling 2 (tidligere betegnelse i norsk skolegrammatikk for) preposisjonsadverbial lat. avl. av complere fylle

komplementar
komplementạr subst. -en, -erse kommandittselskap

komplementaritet
komplementaritẹt subst. -endet å være komplementær

komplementvinkel
komplemẹntvinkel vinkel som sammen med en annen er 90°

komplementær
komplementæ̣r adj. -tutfyllende: komplementære farger fr. avl.; ○komplett II

komplementærfarge
komplementæ̣rfarge farge som sammen med en viss annen farge gir en hvitaktig farge, f. eks. rødt og grønt

komplet
komplẹt se complet

komplett
komplẹtt Ⅰ subst. -en, -erfullstendig samling av sammenhørende enkeltdeler, især om (innbundet) årgang aviser, blader e. l. substantivering av komplett II

komplett
komplẹtt Ⅱ adj. -fullstendig fulltallig: et komplett middagsservise | bokverket foreligger nå komplett | det er meg komplett likegyldig ty., fr., lat. perf. pt. av complere fylle

komplettere
komplettẹre v. -te-inggjøre fullstendig erstatte manglende deler: komplettere et servise | komplettere sine kunnskaper fr. avl.; ○komplett II

komplikasjon
komplikasjọn subst. -en, -erforvikling ekstra vanskelighet forverrende omstendighet: det tilstøtte komplikasjoner under operasjonen fr., lat. avl.; ○komplisere

kompliment
kompliment |-mạng|subst. -en, -er1 rosende bemerkning ros: gi, si en kompliment | jeg tar det som en kompliment 2 (hist., i dans) bukk neiing fr., besl. med komplett, eg. 'oppfyllelse av høflighetskrav'

komplimentere
komplimentẹre |-ment-|v. -te-ingfremføre, si en kompliment til: han komplimenterte henne med hennes nye frisyre fr. avl.; ○kompliment

komplisere
komplisẹre v. -te-inggjøre innviklet, vanskeligere: det kompliserer saken, situasjonen | et komplisert problem | en komplisert mekanisme | komplisert (ben)brudd ɔ:hvor benstumpene stikker ut ty., fr., lat. 'vikle, folde sammen'; av com- se kom- og plicare folde

komplott
komplọtt subst. -et, -ersammensvergelse intrige: ministerens fiender hadde dannet et komplott for å rydde ham av veien | komplottet ble avslørt (også om mer harmløse streker) fr., uviss oppr.

komplottmaker
komplọttmaker subst. -en, -ese -maker

komponent
komponẹnt subst. -en, -erdel, bestanddel som sammen med andre danner et hele: maskinens, smøreoljens komponenter (fys.) en av de enkeltkrefter (-vektorer) som en kraft (vektor) kan oppdeles i lat. pres. pt.; ○komponere

komponere
komponẹre v. -te-ing1 skape, lage musikk: Mozart begynte å komponere i femårsalderen | Grieg har komponert musikk til 'Peer Gynt' | komponere en symfoni 2 sette sammen: komponere en meny, et antrekk | maleriet, romanen er dyktig komponert lat.; av kon- og ponere sette, stille

komponist
komponịst subst. -en, -eren som lager musikk skapende musiker jf. problemkomponistlat. avl.; ○komponere,, se -ist

komposisjon
komposisjọn subst. -en, -er1 det å komponere 1: studere komposisjon 2 sammensetning (f. eks. av avsnitt, farger) oppbygning: maleriets, romanens komposisjon 3 noe som er sammensatt: drakten var en morsom komposisjon i brunt og gult | en non-figurativ komposisjon komponert musikkstykke: en komposisjon av Mozart lat. avl.; ○komponere

kompositorisk
kompositọrisk adj. -komposisjonsmessig: kompositorisk teknikk, mesterskap se -isk

kompositum
kompọsitum subst. -et, -ta(gram.) sammensetning sammensatt ord jf. mixtum compositumlat. perf. pt. n.; ○komponere

kompost
kompọst subst. -en, -er1 organisk avfall (f. eks. løv, gress) under forråtnelse: legge kompost gjødning av slikt avfall: bruke kompost istedenfor kunstig gjødning 2 komposthaug, -binge: ha en kompost i hagen fr., sm. ord som kompositum

kompostere
kompostẹre v. -te-ingomdanne til kompost

kompott
kompọtt subst. -en, -erbær el. frukt kokt med sukker og vann, brukt som dessert el. til kjøttrett: sviskekompott fr. avl.; ○kompositum

kompresjon
kompresjọn subst. -en, -er1 sammenpressing av bensingass i motorsylinder, av damp i dampmaskin sammentrykking av legemsdel, f. eks. ved forbinding 2 trykk som f. eks. svulst utøver på omgivelsene fr., lat. vbsubst.; ○komprimere

kompresjonsforhold
kompresjọnsforhold forholdet mellom volumet av en gassmengde før og etter komprimering: en motor med høyt kompresjonsforhold

kompress
komprẹss subst. -en, -er1 (fuktig) sammenfoldet stykke av gas el. stoff til å legge på sår o. l. 2 (typ.) sats med liten linjeavstand ty., lat. perf. pt.; ○komprimere

kompressibel
kompressịbel adj. -t-ble, komprimerbar

kompressor
komprẹssor subst. -en, -erapparat som frembringer luft el. gass med høyt trykk lat. avl.; ○komprimere

komprimator
komprimạtor subst. -en, -ersammenpressingsmaskin (til f. eks. avfallsbehandling) se -tor

komprimerbar
komprimẹrbar adj. -tsammenpresselig sammentrykkbar se -bar

komprimere
komprimẹre v. -te-inggjøre tettere, mer sammentrengt presse sammen: komprimere luft, avfall | komprimert bebyggelse | en komprimert fremstilling lat. 'sammentrykke'

kompromiss
kompromịss subst. -et, -erforlik oppnådd gjennom innrømmelser fra begge (alle) parter: inngå, komme frem til et kompromiss (om mellomliggende løsning) et kompromiss mellom to fremgangsmåter, ønskemål e. l. lat. avl.; ○kompromittere

kompromisse
kompromịsse v. -et-inginngå kompromiss: kompromisse med en | kompromisse seg frem

kompromissløs
kompromịssløs hans kompromissløse ærlighet | en kompromissløs holdning

kompromittere
kompromittẹre v. -te-ingblottstille stille i et dårlig lys bringe i vanry: han kompromitterte hele familien med sin frekkhet | kompromittere seg | en kompromitterende oppførsel, uttalelse lat. compromittere gjensidig love å la en strid avgjøres ved voldgift; derpå muligens 'utsette for å bli dømt ved voldgift'

komputabel
komputạbel adj. -t-ble, 1 beregnbar 2 (jur.) som kan bringes i motregning sammenregnelig: komputable fordringer avl. av lat. computare beregne

komputasjon
komputasjọn subst. -en, -erberegning

komse
komse subst. -n, -rsamisk vugge (til å bære på ryggen), laget av en uthulet trestamme trukket med skinn innvendig muligens besl. med dial. kumse rund øse, og kum

komte
komte subst. -n, -rkransformet, stoppet lærpute om halsen på trekkdyr, hvor resten av seletøyet er festet

komtesele
komtesele lett trekkdyrsele med komte

komtesse
komtẹsse subst. -n, -r1 grevinne 2 greves ugifte datter fr. avl. av comte greve

kon
kon Ⅰ subst. -en, -erkonus 2 forkortet form

kon
kon Ⅱ adj. -t(fam., verkstedspr.) konisk

kon-
kon- |kånn|med- sammen- lat. con- sideform til cum med; foran vokaler og h får prefikset formen ko-, foran l formen kol-, foran b, m og p formen kom-, foran r formen kor-

kondemnabel
kondemnạbel adj. -t-ble, som må kondemneres: kondemnabelt utstyr avl. av kondemnere

kondemnasjon
kondemnasjọn subst. -en, -erdet å kondemnere(s) lat. avl.; ○kondemnere

kondemnere
kondemnẹre v. -te-ingerklære for ubrukelig, ikke verdt å reparere: kondemnere et skip | en kondemnert bygning lat. 'fordømme'

kondens
kondẹns subst. -envæske dannet ved kondensasjon: kondens i bygningskonstruksjon, på vindusruter avl. av kondensere

kondensasjon
kondensasjọn subst. -en, -erovergang fra gass, damp til væske el. fast stoff fortetning avl. av kondensere

kondensasjonskjerne
kondensasjọnskjerne uregelmessighet (f. eks. partikkel) som kondensasjonsdråper danner seg omkring

kondensasjonsstripe
kondensasjọnsstripe se kondensstripe

kondensat
kondensạt subst. -et, -er1 kondens 2 kondensasjonsprodukt, f. eks. væskefraksjon i naturgass (våtgass)

kondensator
kondensạtor subst. -en, -er1 apparat til kondensasjon av gass, damp 2 apparat til oppsamling av elektrisitet til kondensere

kondenserbar
kondensẹrbar adj. -tsom kan kondenseres se -bar

kondensere
kondensẹre v. -te-ing1 (få til å) gå over fra gass-, dampform til væskeform el. fast form fortette (seg): kondensere damp | dampen kondenserer 2 inndampe konsentrere: kondensert melk lat., avl. av con- se kon-, ogdensus tett

kondensfjerner
kondẹnsfjerner (spritholdig) væske som motvirker kondensdannelse

kondensor
kondẹnsor subst. -en, -erlyssamler i mikroskop

kondensstripe
kondẹnsstripe, kondensasjọnsstripestripe av fortettet vanndamp etter fly i stor høyde

kondis
kọndis subst. -en(fam.) kondisjon 2 (mht. menneske): ha god, dårlig kondis | få opp kondisen kortform

kondisjon
kondisjọn subst. -en1 beskaffenhet tilstand: bilakkumulatorens kondisjon 2 fysisk tilstand: viltets kondisjon (mht. mennesker især om hjerte- og lungekapasitet) være i, ha god, dårlig kondisjon fr. lat. 'betingelse'

kondisjonal
kondisjonạl Ⅰ subst. -en, -ertodelt utsagn hvor første del danner betingelsen for annen (jf. antecedens 2) substantivering av kondisjonal II

kondisjonal
kondisjonạl Ⅱ adj. -tbetingelses-: kondisjonale leddsetninger lat. adj. conditionalis betingelsesvis antatt

kondisjonalis
kondisjonạlis subst. -en, -erverbalform som uttrykker at noe kan el. kunne finne sted under visse forutsetninger (f. eks. første kondisjonalis: jeg skulle, ville reise hvis …; annen kondisjonalis: jeg skulle, ville ha reist hvis …) nylat. avl.; ○kondisjon

kondisjonere
kondisjonẹre v. -te-ing1 bestemme fuktighetsgraden i tremasse, tekstiler o. a. 2 (hist.) de kondisjonerte de som tilhørte embetsstanden el. overklassen 3 (e. eng.) bringe (f. eks. materialprøve) i uønsket tilstand mht. temperatur og fuktighet; jf. luftkondisjonere avl. av kondisjon

kondisjonssterk
kondisjọnssterk til kondisjon 2, om menneske

kondisjonstrening
kondisjọnstrening (t. forskj. fra bl. a. styrketrening, teknikktrening)

konditor
kondịtor subst. -en, -eryrkesutøver som fremstiller finere kaker, marsipanprodukter, isarrangementer o. l.: bakere og konditorer lat. avl. av condire sylte, krydre

konditorfarge
kondịtorfarge om fargestoffer brukt til å farge matvarer

konditori
konditorịsubst. -et, -erbakeri hvor det selges og serveres kaker o. a.: drikke te og spise kaker på et konditori ty. avl.; ○konditor

kondolanse
kondolanse |-ạngse|subst. -n, -ruttrykk for deltagelse i andres sorg (ved dødsfall) fr. avl.; ○kondolere

kondolanseprotokoll
kondolanseprotokoll protokoll hvor man skriver seg inn når man avlegger kondolansevisitt

kondolere
kondolẹre v. -te-inguttrykke sin deltagelse i andres sorg: jeg kondolerer lat., av con- se kon- ogdolere ha, gjøre vondt

kondom
kondọm subst. -et, -ergummipreventiv for menn muligens e. oppfinneren, engelskmannen Conton

kondominat
kondominạt subst. -et, -er1 felles overhøyhet (over landområde) samstyre: det fransk-britiske kondominat over Ny Hebridene 2 område under slik overhøyhet av kon- og en avl. av lat. dominari herske

kondominium
kondomịnium subst. -iet, -ierkondominat 1

kondor
kondọr subst. -en, -ergribb i familien Cathartidae (især om andeskondoren Vultur gryphus) sp., sydamer. indianerspr.

kondritt
kondrịtt subst. -en, -ersteinmeteoritt som inneholder kuleformede legemer avl. av gr. khondros korn

konduite
konduite |-duịtte|subst. -nevne til å oppføre seg korrekt i en vanskelig situasjon taktfullhet: vise konduite | opptre med konduite fr. 'oppførsel'

konduktans
konduktạns subst. -enelektrisk ledningsevne (forholdet mellom strøm og spenning, målt i siemens) eng.; avl. av lat. conducere føre, lede

konduktivitet
konduktivitẹt subst. -enkonduktans pr. flateenhet

konduktor
kondụktor subst. -en, -erelektrisk leder lat., sm. ord som konduktør

konduktør
konduktø̣r subst. -en, -erbillettkontrollør på tog billettør på befordringsmiddel fr., lat. avl. av conducere føre; sm. ord som konduktor

kone
kone -n el.subst. -kona, -r1 (eldre) kvinne av de brede lag: en gammel kone | kloke koner se klok 3 | (i sms., oftest om yrkesutøver) spå-, torv-, vaskekone o. fl. 2 hustru: han har kone og barn | jeg skal spørre min kone (fam. spørre kona) | være sin kones mann leve i skyggen av sin berømte kone norr. kona, besl. med kvinne

konebåt
konebåt stor eskimobåt (til å frakte en hel familie i)

konet
konet, koneteadj. -ete(fam., om klessnitt, utseende) som minner om satte koner ufiks

konfeksjon
konfeksjọn subst. -en1 fremstilling av ferdigsydde klær 2 klær fremstilt slik: kjøpe konfeksjon ty., fr., lat. avl. av conficere gjøre ferdig, lage til

konfeksjonere
konfeksjonẹre v. -te-ingfremstille konfeksjon

konfeksjonssydd
konfeksjọnssydd adj. en konfeksjonssydd dress (t. forskj. fra målsydd, skreddersydd)

konfeksjonssøm
konfeksjọnssøm (t. forskj. fra målsøm, skreddersøm)

konfekt
konfẹkt subst. -en, -erfylt sjokolade andre finere sukkervarer med marsipan, kandisert frukt o. a.: en eske konfekt (fam.) hard behandling: gi den rakkerungen det han fortjener – og spar ikke på konfekten! ty., mlat. avl. av conficere, se konfeksjon

konfektlitteratur
konfẹktlitteratur (fam.) bøker som er egnet til å ligge fremme og blades i

konfektskje
konfẹktskje mindre skje til å ta konfekt av skål med

konferanse
konferanse |-ạngse|subst. -n, -r1 rådslagning orienterende samtale: bli innkalt til konferanse (f. eks. når man søker stilling) | etter konferanse med N. N. bestemte vi oss for å … 2 (større) forhandlingsmøte el. fagmøte; kongress: holde konferanse fr., mlat. avl.: ○konferere

konferansebord
konferạnsebord bordtype bestemt for bruk ved konferanser 1: sitte ved konferansebordet være opptatt i konferanse(r)

konferansedeltager
konferạnsedeltager til konferanse 2

konferansehotell
konferạnsehotell hotell som har spesialisert seg på å huse konferanser

konferanserapport
konferạnserapport trykksak med foredrag/innlegg fra en konferanse

konferansestol
konferạnsestol en type makelig kontorstol

konferansetime
konferạnsetime time avsatt til samtale med studenter, elever e. l.: lærerens konferansetime

konferansier
konferansier |-ferangsiẹ|subst. -en, -erperson som introduserer og binder sammen numrene i revy e. l. fr. avl.; ○konferanse

konferansiere
konferansiẹre v. -te-ingvære konferansier (ved)

konferere
konferẹre v. -te-ing1 rådslå rådføre seg: konferere med sin advokat 2 sammenligne sammenholde: konferere avskriften med originalen | konferer (fork. kfr.) pkt. 4 i reglementet ty., fr., av lat. conferre eg. 'bringe sammen'

konfesjon
konfesjọn subst. -en, -er1 trosbekjennelse bekjennelsesskrift: den augsburgske konfesjon 2 trossamfunn lat.; avl. av confiteri bekjenne, tilstå

konfesjonalisme
konfesjonalịsme subst. -nteologisk retning, innstilling som krever streng troskap mot egne bekjennelsesskrifter se -isme

konfesjonell
konfesjonẹll adj. -eltsom stemmer med el. strengt holder på trosbekjennelsen bekjennelsestro fr. avl.; ○konfesjon

konfesjonsbundet
konfesjọnsbundet adj. --bundne, bundet til en bestemt religiøs tro

konfesjonskunnskap
konfesjọnskunnskap teologisk fag

konfesjonsløs
konfesjọnsløs som ikke bekjenner seg til, utgår fra noen bestemt religiøs tro: konfesjonsløs skole

konfetti
konfẹtti subst. -enkulørte papirstrimler (el. gipskuler) som strøs omkring under karneval el. kastes mot brudepar el. mot 'helten' under æresparade ital., sm. ord som konfekt

konfidens
konfidẹns subst. -enstatistisk pålitelighet eng., lat. avl. av confidere, se konfidensiell

konfidensialitet
konfidensialitẹt subst. -endet å være konfidensiell: regler for konfidensialitet i forbindelse med databanker

konfidensiell
konfidensiẹll adj. -eltfortrolig, hemmelig som ikke må røpes: en konfidensiell opplysning, rapport | enhver søknad vil bli behandlet konfidensielt fr. avl. av lat. confidere stole på

konfident
konfidẹnt subst. -en, -er1 person som betror seg: konfident og sjelesørger 2 (især i skuespill) den underordnede som helten (heltinnen) betror seg til fortrolig venn fr., lat.

konfigurasjon
konfigurasjọn subst. -en, -er1 utseende, form som beror på at flere deler oppfattes som et hele: konfigurasjonen av stjernene i et stjernebilde, av atomer i et molekyl 2 sammenstilling av enkeltkomponenter som til sammen utgjør en datamaskin fr., avl.; ○konfigurere

konfigurere
konfigurẹre v. -te-ingdanne konfigurasjon fr., lat.; av con- se kon-, ogfigurare danne

konfirmant
konfirmạnt subst. -en, -eren som (skal) konfirmeres ty. Konfirmand, avl. av konfirmere

konfirmasjon
konfirmasjọn subst. -en, -er1 (jur.) (offentlig) stadfestelse 2 bekreftelse av dåpspakten: stå til konfirmasjon | borgerlig konfirmasjon se borgerlig ty., lat. avl.; ○konfirmere

konfirmasjonsalder
konfirmasjọnsalder ungdom i konfirmasjonsalderen

konfirmere
konfirmẹre v. -te-ing1 (jur.) stadfeste (offentlig) 2 bekrefte sin dåpspakt (bare brukt i pass.): han er nettopp konfirmert lede, la gjennomgå konfirmasjonsseremoni: presten nektet å konfirmere ham (folk., fam.) ta i skole stramme opp: jeg konfirmerte ham noe kraftig lat. 'bekrefte'; 2. ledd avl. av firmus fast

konfiskasjon
konfiskasjọn subst. -en, -erbeslagleggelse inndragning (til fordel for staten) lat. avl.; ○konfiskere

konfiskatorisk
konfiskatọrisk adj. -som har karakter av konfiskasjon: konfiskatorisk beskatning se -isk

konfiskere
konfiskẹre v. -te-ingbeslaglegge inndra (til staten): tyskerne konfiskerte alle radioapparater under krigen | eiendommen ble konfiskert lat., av con- se kon- og en avl. avfiscus keiserens kasse

konfityr
konfitỵr subst. -en, -ersøtsaker godter (særl. om kandiserte frukter) fr. 'syltetøy'

konflikt
konflịkt subst. -en, -erskarpt motsetningsforhold tvist uoverensstemmelse: et vedtak som kan skape konflikt, løse konflikten | en storpolitisk konflikt | væpnet konflikt | arbeidskonflikt strid: komme i konflikt med loven, sin egen samvittighet | et menneskes indre konflikter lat. avl. av confligere støte sammen

konfliktforskning
konflịktforskning forskning som søker å klarlegge årsakene til internasjonale konflikter: konflikt- og fredsforskning

konfliktråd
konflịktråd subst. -et, -meglingsorgan hvor tvister og straffbare forhold kan gjøres opp uten rettssak personer som sitter i slikt råd

konfliktsky
konfliktsky ub. adj. redd for å havne i konflikter redd for å møte (hard, personlig rettet) motstand en konfliktsky statsminister

konfliktstoff
konflịktstoff det ligger alltid konfliktstoff i raseforskjeller

konform
konfọrm adj. -tlikedannet ensartet overensstemmende: to konforme forslag | være konform med noe lat. 'av samme form'

konformasjon
konformasjọn subst. -enmolekylform bestemt av elementenes dreining

konformere
konformẹre v. -te-inggjøre ensartet ensrette til konform

konformisme
konformịsme subst. -nstreben etter konformitet oppførsel, livsførsel som stemmer med hevdvunne normer (mots. nonkonformisme) se -isme

konformist
konformịst subst. -en, -erperson som viser konformisme se -ist

konformistisk
konformịstisk adj. -se -isk

konformitet
konformitẹt subst. -en, -erensartethet overensstemmelse: konformiteten i et politisk parti

konfrontasjon
konfrontasjọn subst. -en, -erdet å konfrontere(s): ved konfrontasjonen utpekte vitnene siktede som drapsmannen | partiet ønsket ingen konfrontasjon med motpartiet | det kom til militær konfrontasjon mlat. avl.; ○konfrontere

konfrontere
konfrontẹre v. -te-ingstille ansikt til ansikt: ransmannen ble konfrontert med sitt offer stille overfor: politikeren ble konfrontert med sine tidligere uttalelser, løfter mlat. 'stille panne til panne'

konfucianisme
konfucianịsme se konfusianisme

konfundere
konfundẹre v. -te-ingbringe i forvirring tilsløre en konfunderende faktor | funnet, resultatet er konfundert ɔ: skjevt pga. systemfeil (forårsaket av en utenforliggende variabel) lat.

konfus
konfụs adj. -tforvirret brakt ut av fatning: det direkte spørsmålet gjorde ham konfus uklar 'tåket': en konfus fremstilling, tankegang lat. perf. pt.; ○konfundere

konfusianisme
konfusianịsme, konfucianịsme, konfutsianịsmesubst. -nkinesisk morallære som især dreier seg om mennesket som samfunnsvesen e. vismannen Confucius (Kung-fu-tze) 551–479 f.Kr.

konfusianist
konfusianịst subst. -en, -ertilhenger av Confucius' lære se -ist

konfusiansk
konfusiạnsk adj. -se -sk

konfusjon
konfusjọn subst. -en, -er1 sammenblanding 2 (jur.) det at debitor og kreditor el. eier og rettighetshaver blir én og samme person lat. vbsubst.; ○konfundere

konfutsianisme
konfutsianịsme se konfusianisme

konføderasjon
konføderasjọn subst. -en, -erforbund av mer eller mindre selvstendige stater lat.

konføderere
konføderẹre v. -te-ingslutte sammen til et forbund (oftest i perf. pt. konføderert som tilhører en konføderasjon: konfødererte tropper | de konfødererte stater de stater, «sydstatene», som i 1861 meldte seg ut av den nordamerikanske union lat., av con- se kon- og en avl. av foedus forbund

kong
kong subst. -en, -erbyll (i nakken) norr. kaun

konge
konge subst. -n, -r (foran navn: kong) 1 kronet mannlig statsoverhode mannlig monark: konge og dronning | bli kronet til konge | Hans Majestet (fork. H.M.) Kongen | Kongen i statsråd | Kongen (Kongen i statsråd, regjeringen) kan dispensere fra denne bestemmelsen | kong Harald | herske som en konge | være i kongens klær | kongens karer soldater | kongens råd regjeringen 2 noe(n) som oppfattes som hersker, den mektigste: Kongenes konge Kristus | løven kalles dyrenes konge og elgen skogens konge | kong alkohol | kong vinter (i sms. om den mektigste el. ypperste i sitt slag) avis-, ski-, skytter-, utbryter- o. fl. 3 nest høyeste kort: stikke med kongen viktigste brikke i sjakk: hvit konge norr. konungr

kongebesøk
kongebesøk 1 statsbesøk ved konge 2 offisielt besøk av kongen: bygda får kongebesøk til sommeren

kongeblå
kongeblå kraftig blå koboltblå

kongeboa
kongeboa en amerikansk kvelerslange, jf. boa

kongedømme
kongedømme subst. -t, -r1 kongemakt: innføre, avskaffe kongedømmet 2 (om riket) Danmark er et kongedømme se -dømme

kongefamilie
kongefamilie (især i best. form) kongen og hans nærmeste familie: kongefamilien på slottsbalkongen 17. mai

kongehus
kongehus de personer innen en kongefamilie som har arverett til tronen og nyter visse forrettigheter

kongekrabbe
kongekrabbe trollkrepsarten Paralithodes camtschaticus, som lever i nordlige hav og kan veie over 10 kg kamtsjatkakrabbe

kongelig
kongelig adj. -som angår, hører til en konge: Hans/Hennes Kongelige Høyhet (fork. H.K.H.) | det kongelige slott | kongelig prakt, salutt se kongesalutt få en kongelig (praktfull) mottagelse | more seg kongelig ɔ:storartet se -lig

kongelys
kongelys se kongslys

kongenial
kongeniạl |kånggen-|adj. -tåndsbeslektet som helt ut er i pakt med: komponisten har gitt diktet en kongenial tonekledning ɔ:i pakt med dikterens intensjoner | (om fremførelse i ord el. toner) en kongenial tolkning nylat.; av con- se kon- og en, avl. av genius

kongenital
kongenitạl |kånggen-|medfødt

kongepar
kongepar 1 konge med gemalinne (el. dronning med gemal) 2 to konger i poker

kongepjolter
kongepjolter (fam.) 'pjolter' av konjakk og champagne

kongepokal
kongepokal (især i norgesmesterskap) vinnerpokal oppsatt av kongen

kongerike
kongerike stat med konge som statsoverhode: kongeriket Norge familien var hennes lille kongerike

kongerøkelse
kongerøkelse art fin røkelse

kongesaga
kongesaga saga om konges historie

kongesalutt
kongesalutt 21 skudds salutt for kongehuset ved visse anledninger

kongesang
kongesang hyldningssang for et lands konge

kongeslange
kongeslange kvelerslangen Boa constrictor

kongestion
kongestion |kånggestiọn|subst. -en, -erblodopphopning lat. 'sammenbæring'

kongesønn
kongesønn kongssønn; Kongesønnen Kristus

kongetiger
kongetiger bengalsk kongetiger vanlig (indisk) tiger

kongevann
kongevann blanding av saltsyre og salpetersyre, som oppløser gull

kongevei
kongevei (om de eldste hovedveier mellom landsdelene) kongeveien over Dovre

kongevennlig
kongevennlig jf. rojalistisk

kongeørn
kongeørn ørnen Aquila chrysaetos landørn

kongle
kongle subst. -n, -rblomsterstand hos bartrær besl. med norr. kǫngull bærklase

konglebit
konglebit subst. -en, -erfinkefuglen Pinicola enucleator, som lever av frø

konglomerat
konglomerạt subst. -et, -er1 steinmasse kittet sammen av ulike bergarter 2 blanding av uensartede bestanddeler: det amerikanske samfunn er et konglomerat av forskjellige nasjonaliteter lat. 'sammendynget'

kongoleser
kongolẹser subst. -en, -erinnbygger av, person fra Kongo

kongolesisk
kongolẹsisk adj. -se -isk

kongregasjon
kongregasjọn subst. -en, -er (kat.) 1 klostersammenslutning 2 fast kommisjon av kardinaler 3 art religiøs orden broder- el. søsterskap lat. 'samling, det å flokke seg sammen'

kongress
kongrẹss subst. -en, -er1 større sammenkomst, møte (særl. av fagfeller fra inn- og utland) 2 Kongressen USAs nasjonalforsamling (bestående av to kamre: Senatet og Representantenes hus) lat.

kongressdeltager
kongrẹssdeltager til kongress 1

kongressrepresentant
kongrẹssrepresentant til kongress 2

kongro
kongro subst. -en, -er(mest dial.) edderkopp norr. kǫngurvávar; 1. ledd visstn. av en germ. rot *kang- spinne, dreie; 2. ledd besl. med veve

kongruens
kongruẹns subst. -en, -ersamsvar overensstemmelse (gram.) samsvar i kjønn, tall, person, kasus: det er kongruens mellom adjektiv og substantiv i 'stor gutt – store gutter' fullstendig likhet mellom geometriske figurer lat. avl.; ○kongruere

kongruensbøyning
kongruẹnsbøyning (gram.) bøyning som viser kongruens

kongruent
kongruẹnt adj. -(i geometri) kongruente figurer ɔ:likedannede og like store lat. pres. pt.; ○kongruere

kongruere
kongruẹre v. -te-ingstemme overens falle sammen: substantivet og adjektivet kongruerer | kongruerende mangekanter lat. 'støte sammen'

kongsbonde
kongsbonde (på Færøyene) bonde som har statsjord i arvefeste

kongsdatter
kongsdatter (især i eventyr)

kongsemne
kongsemne tronpretendent tronkrever

kongslys
kongslys, konge- -en el.subst. -et, -plante i slekten Verbascum av maskeblomstfamilien

kongstanke
kongstanke stor, dristig tanke idealistisk idé e. Ibsen

konisitet
konisitẹt subst. -endet å være konisk konisk form

konisk
konisk adj. -kjegleformet: en konisk bolt e. gr. konikos, se -isk

konjakk
konjạkk subst. -en, -erart fransk druebrennevin (i engere forstand: fra Cognac-distriktet): et glass konjakk til kaffen fr., e. byen Cognac og distriktet omkring

konjakker
konjakker subst. -en, -e(folk.) konjakkdram

konjektur
konjektụr subst. -en, -ergjetning formodning om riktig lesemåte av ord, linje i gammelt, forvansket el. utydelig håndskrift lat.

konjugal
konjugạl adj. -tekteskapelig lat. avl.; ○konjugere

konjugasjon
konjugasjọn subst. -en, -er1 bøyning av verb (i tall, person, tid, kjønn, modus) bøyningsklasse blant verbene 2 (biol.) kjønnet formering ved at to celler legger seg inntil hverandre og utveksler arvestoff lat. vbsubst.; ○konjugere

konjugere
konjugẹre v. -te-ing1 bøye et verb 2 (mat., om visse samhørighetsforhold) konjugerte diametere lat. 'forbinde'

konjunksjon
konjunksjọn subst. -en, -er1 ord som forbinder sideordnede ord, ledd el. setninger el. som knytter en adverbiell leddsetning til hovedsetning: de sideordnende konjunksjoner er og, men, for, eller | underordnende konjunksjoner innleder bisetninger, f. eks. fordi, da, hvis, slik at 2 og-forbindelse i logikken (t. forskj. fra disjunksjon) 3 den stilling to himmellegemer har når de, sett fra Jorden, synes å falle sammen: Venus er i konjunksjon med Mars lat. 'forbindelse', besl. med konjugere

konjunksjonal
konjunksjonạl subst. -et, -erord som fungerer som konjunksjon forbinderledd

konjunktiv
konjunktiv subst. -en, -erverbalkategori, modus som uttrykker at en handling er tenkt, uvirkelig, mulig el. ønskelig (i norsk bare i eder og ønsker, f. eks. 'fanden ta deg!', 'kongen leve!'): verbet står i konjunktiv (jf. imperativ I, indikativ) verbalform i denne modus: det var få konjunktiver i teksten lat.

konjunktivisk
konjunktivisk adj. -et konjunktivisk uttrykk se -isk

konjunktur
konjunktụr subst. -en, -er(oftest i pl.) rådende markedsforhold alminnelige pris- og lønnsomhetsforhold (for næringslivet) 'handelsklima': gode, dårlige konjunkturer (i sms. mest i sg.) høy-, lavkonjunktur nylat.; besl. med konjugere

konjunkturavhengig
konjunktụravhengig konjunkturavhengig næringsvirksomhet

konjunkturell
konjunkturẹll adj. -eltkonjunkturelle svingninger avl. av konjunktur

konjunkturfølsom
konjunktụrfølsom norsk utenriksøkonomi er konjunkturfølsom

konk
konk (fam.) konkurs II: gå, være konk kortform

konkav
konkạv adj. -tbuet innover skålformet (mots. konveks): en konkav linse | et konkavt speil lat.

konkavitet
konkavitẹt subst. -endet å være konkav

konke
konke v. -et-ing(fam.) gjøre konkurs blakke avl. av konk

konklave
konklạve subst. -t, -r1 avlåst rom i Vatikanet, hvor pavevalget foregår 2 kardinaler i møte for å velge ny pave lat. 'avlukke', avl. av clavis nøkkel

konkludere
konkludẹre v. -te-ingtrekke en (logisk) slutning slutte: av dette må jeg konkludere at … avslutte med en sammenfattende uttalelse: taleren konkluderte med at … lat.

konklusjon
konklusjọn subst. -en, -er(logisk) slutning endelig, sammenfattende resultat (av drøftelse, undersøkelse) avsluttende uttalelse: på de gitte premisser må konklusjonen bli … | dra, trekke en konklusjon | la oss komme til en konklusjon lat. avl.; ○konkludere

konkordans
konkordans |-dạn(g)s|subst. -en, -er1 alfabetisk fortegnelse over ordforrådet i (el. sitater fra) litterært verk el. forfatterskap med angivelse av steder hvor de enkelte ord forekommer: en konkordans til Ibsens forfatterskap | Ibsen-konkordans liste over steder i bok el. forfatterskap hvor de samme tanker el. lærdommer finnes 2 (geol.) parallell lagstilling lat. pres. pt. av concordare være enig

konkordant
konkordant |-dạnt|adj. -1 som stemmer overens (f. eks. om tvillinger med de samme egenskaper, mots. diskordant) 2 som viser konkordans 2

konkordat
konkordạt subst. -et, -eroverenskomst mellom statsmakten og den katolske kirke lat., av concordare være enig

konkordie
konkọrdie subst. -n, -ravtale mellom kirkesamfunn om enighet i visse trosspørsmål lat. 'samdrektighet, enighet'

konkrement
konkremẹnt subst. -et, -erstendannelse i kroppen avl. av lat. concrescere vokse sammen, stivne

konkresjon
konkresjọn subst. -en, -er1 det å være konkret el. gjøre konkret 2 (anat.) sammenvoksning 3 (i bergart) klump, knoll av annet materiale enn massen omkring lat. avl.; ○konkret II

konkret
konkrẹt Ⅱ adj. -1 håndgripelig som kan tas og føles på forhåndenværende gitt i tid og rom: den konkrete virkelighet | gi planene konkret form | et konkret (ofte mots. tenkt) tilfelle | substantiver med konkret betydning, konkrete substantiver ɔ:som navngir håndgripelige ting f. eks. 'stol', mots. abstrakt II 2 2 konkret (nonfigurativ) kunst | konkret musikk komposisjon bestående av lyder av en hvilken som helst art, montert sammen på lydbånd lat. 'sammenvokst, fortettet'

konkret
konkrẹt Ⅰ subst. -et, -ersubstantiv som betegner det som kan tas og føles på (t. forskj. fra abstrakt I) konkret substantiv substantivering av konkret II

konkretisere
konkretisẹre v. -te-inggjøre konkret illustrere (med eksempel): la meg konkretisere nyd. til konkret II

konkretisme
konkretịsme subst. -n(kunst)retning som legger vekt på virkemidlenes 'konkrete' egenskaper (linjen el. fargen i og for seg, ordets lydbilde osv.) se -isme

konkretist
konkretịst subst. -en, -ertilhenger av, representant for konkretismen se -ist

konkretistisk
konkretịstisk adj. -se -isk

konkubinat
konkubinạt subst. -et, -er (hist.) 1 ekteskapelig samliv mellom mann og kvinne uten at de er viet: leve i konkubinat jf. samboer, samboenhet 2 frille i romersk oldtid lat., jf. konkubine

konkubine
konkubịne subst. -n, -rkvinne som lever i konkubinat lat. avl. av concumbere legge seg sammen

konkurranse
konkurranse |-ạngse|subst. -n, -r1 det å konkurrere: fri konkurranse i næringslivet | hard, knivskarp konkurranse | han var helt uten konkurranse ɔ:vant overlegent | delta utenfor konkurranse | søke en stilling i konkurranse med flere andre 2 arrangement hvor det konkurreres: delta i, vinne en konkurranse fr. avl.; ○konkurrere

konkurransedirektør
konkurrạnsedirektør sjef for Konkurransetilsynet (før 1994: Prisdirektoratet)

konkurransedyktig
konkurrạnsedyktig (merk.) vi må bli konkurransedyktige overfor utlandet | tilby varer til konkurransedyktige priser

konkurranseevne
konkurrạnseevne bedriftens, landets konkurranseevne

konkurranseidrett
konkurrạnseidrett idrett hvor det arrangeres konkurranser og kåres vinnere: drive konkurranseidrett (t. forskj. fra mosjonsidrett)

konkurranseregulering
konkurrạnseregulering (i næringslivet)

konkurransesamfunnansesamfunn
konkurransesamfunnạnsesamfunn jf. karrieresamfunn, klatresamfunn

konkurranseutsatt
konkurrạnseutsatt adj. 1 utsatt, følsom for konkurranse (fra utlandet): konkurranseutsatte næringer, næringsgrener 2 se konkurranseutsette

konkurranseutsette
konkurrạnseutsette sette ut (tradisjonelt offentlige, kommunale tjenester) på anbud

konkurrens
konkurrẹns subst. -en(jur.) sammenfall (av f. eks. straffbare handlinger, rettigheter) på én person ty., lat. 'sammenløp'; sm. ord som konkurranse

konkurrent
konkurrẹnt subst. -en, -er, deltager i konkurranse den man konkurrerer med: konkurrenten gikk av med seieren | firmaets skarpeste konkurrent på markedet | det var tre konkurrenter til stillingen lat. pres. pt.; ○konkurrere

konkurrere
konkurrẹre v. -te-ing1 kjempe med en for å vinne, få fordel, oppnå mest kappes: konkurrere om førsteplassen, om en persons gunst | konkurrere med en | når det gjelder friluftsområder, kan ingen hovedstad konkurrere med Oslo | et konkurrerende firma | for å kunne konkurrere i dag kreves det kapital og dyktighet | firmaet ble konkurrert ut (vanligere: utkonkurrert) 2 (idr.) delta i stevne (t. forskj. fra trene): han har ikke konkurrert på to måneder lat. 'løpe sammen med'

konkurs
konkụrs Ⅰ subst. -en, -errettsforfølgning av person el. firma som ikke kan betale sin gjeld, med påfølgende deling av boets midler mellom kreditorene: åpne konkurs | administrere, avslutte en konkurs | være på konkursens rand lat. avl.; ○ konkurrere eg. 'sammentreden (av kreditorene)'

konkurs
konkụrs Ⅱ adv. og (især) predik. adj. gå, være konkurs | begjære, slå et firma konkurs sm. ord som konkurs I

konkursbo
konkụrsbo (jf. bo I 2)bestyre et konkursbo da den nye regjeringen overtok, var landet et konkursbo

konkursrammet
konkụrsrammet adj. -edekonkursrammede bedrifter

konkursrytter
konkụrsrytter person som søker å berike seg ved å la seg slå el. slå seg konkurs

konkursvarsel
konkụrsvarsel varsel til kreditor om å betale hvis han vil unngå å bli begjært konkurs

konkylie
konkỵlie subst. -n, -r(stort) sneglehus gr.

konneks
konnẹks adj. -tsammenhengende forbundet: konnekse krav krav som utspringer av samme rettsforhold (f. eks. med leier og utleier) fr., lat. perf. pt.; ○konnektere

konneksitet
konneksitẹt subst. -ensammenheng

konneksjon
konneksjọn subst. -en, -er(innflytelsesrikt) bekjentskap forbindelse fr., lat. vbsubst.; ○konnektere

konnektere
konnektẹre v. -te-ingknytte sammen forbinde lat.

konnektiv
konnektiv Ⅰ subst. -et, -er(log., gram.) forbinder: preposisjoner og konjunksjoner er konnektiver substantivering av konnektiv II

konnektiv
konnektiv Ⅱ adj. -tforbindende fr., lat. avl.; ○konnektere

konnossement
konnossement |-mẹnt|subst. -et, -erdokument med skriftlig erklæring fra skipsfører om at han har mottatt visse varer som han vil overbringe rette mottager ital. 'kjennskap'

konnotasjon
konnotasjọn subst. -en, -er1 (filos., log.) begrepsinnhold (t. forskj. fra denotasjon begrepsomfang) 2 (sprv.) bibetydning av et ord de assosiasjoner et ord vekker lat. vbsubst.; ○konnotere

konnotativ
konnọtativ adj. -tsom angår, viser konnotasjon (t. forskj. fra denotativ): konnotativ betydning

konnotere
konnotẹre v. -te-ingha bibetydning av innebære lat.; av cum- se kon-, ognotare merke

konrektor
konrektor (hist.) viserektor se kon-

konse
konse v. -et-ing(sl., fam.) konsentrere seg kortform

konsedere
konsedẹre v. -te-inginnrømme bevilge, gi konsesjon lat.

konseil
konseil |kångsẹị|subst. -et, -er(hist., utenl.) fransk myndighet el. rådsforsamling statsrådsforsamling fr. conseil, lat.; sm. ord som konsil

konsekrasjon
konsekrasjọn subst. -en, -erinnvielse

konsekrere
konsekrẹre v. -te-inghellige innvie lat.; av con- se kon- ogsacrare hellige

konsekvens
konsekvẹns subst. -en, -er1 følge virkning (i log. t. forskj. fra antecedens 2): være en konsekvens av noe | alvorlige, uventede konsekvenser | saken fikk, var ikke uten konsekvenser (for …) | frykt for konsekvensene | trekke konsekvensene av sine påstander, tanker | du får selv ta konsekvensene (av hva du har gjort) 2 det å være konsekvent følgeriktighet: ubønnhørlig konsekvens | det er en viss konsekvens i det han sier | mangel på konsekvens lat. avl. av consequi å følge

konsekvensanalyse
konsekvẹnsanalyse analyse for å finne ut og belyse hva et vedtak el. et tiltak vil føre til

konsekvensmaker
konsekvẹnsmaker subst. -en, -e(nedsett.) en som blindt søker å være gjennomført konsekvent se -maker

konsekvensmakeri
konsekvẹnsmakeri subst. -et(nedsett.) se -eri

konsekvent
konsekvẹnt adj. -følgeriktig logisk prinsippfast: en konsekvent handlemåte | han nektet konsekvent ɔ:bestemt, vedholdende lat. pres. pt. av consequi se konsekvens

konsens
konsẹns subst. -en, -er, konsẹnsussubst. -sensen, -sensersamtykke bifall (bred, underforstått) enighet: det er konsensus for at … | oppnå konsens lat.

konsentrasjon
konsentrasjọn subst. -en, -er1 (tett) samling opphopning: en konsentrasjon av tropper, småhus, pengemidler | konsentrasjonen (mengden angitt i prosent, promille e. l.) av alkohol i vin | høye, lave konsentrasjoner 2 det å konsentrere seg samling av oppmerksomheten: konsentrasjon før start i et løp fr. avl.; ○konsentrere

konsentrasjonsleir
konsentrasjọnsleir sterkt bevoktet fangeleir (for sivile) med jernhard, brutal disiplin e. eng.

konsentrat
konsentrạt subst. -et, -er1 knapt og innholdsmettet referat kort, konsist sammendrag: gi et konsentrat av et foredrag, en forelesning 2 konsentrert (kjemisk) stoff: et konsentrat som blandes med tre deler vann nylat. avl.; ○konsentrere

konsentrator
konsentrạtor subst. -en, -erutstyr som samler (data)trafikk fra flere terminaler til overføring via én linje

konsentrere
konsentrẹre v. -te-ing1 samle (tett sammen) fortette: bebyggelsen er konsentrert i strøket omkring elvemunningen | makten var konsentrert på få hender | arbeidet ble konsentrert om nydyrkning | et konsentrert referat | konsentrert svovelsyre (ren, ublandet) 2 (refl. el. i perf. pt.) samle sin oppmerksomhet: arbeide konsentrert | konsentrere seg om en oppgave | hoppere konsentrerer seg før de tar tilløp fr., eg. 'samle i et midtpunkt'

konsentrisitet
konsentrisitẹt subst. -endet å være konsentrisk

konsentrisk
konsẹntrisk adj. -som har samme sentrum: konsentriske sirkler (mots. eksentrisk) avl. av konsentrere, se -isk

konsepsjon
konsepsjọn subst. -en1 unnfangelse; befruktning 2 (e. eng.) idé lat. vbsubst.; ○konsipere

konsept
konsẹpt subst. -et, -er1 utkast kladd (jf. konsipere): skrive etter konsept 2 grunnleggende (og retningsgivende) idé helhetlig opplegg: arbeide, drive etter et nytt konsept 3 gå fra konseptene miste besinnelsen, likevekten lat. perf. pt.; ○konsipere

konseptholder
konsẹptholder (til skrivemaskinbord)

konseptpapir
konsẹptpapir kladdepapir

konseptualisere
konseptualisẹre v. -te-ingdanne seg en forestilling, et begrep

konseptuell
konseptuẹll adj. -eltbegrepsmessig

konsern
konsẹrn subst. -et, -ersammenslutning av selskaper foretak som består av større moderselskap med datterselskaper eng., dannet av senlat. concernere blande

konsernregnskap
konsẹrnregnskap samlet regnskap for alle sammenhørende virksomheter

konsert
konsẹrt subst. -en, -er1 (offentlig) musikkfremførelse: gå på konsert | gi en konsert kattene holdt en infernalsk konsert (i sms.) orkester-, sang-, pipekonsert o. fl. 2 større musikkverk for orkester og soloinstrument(er): konsert for fiolin og orkester (i sms.) fløyte-, klaverkonsert o. fl. ty. el. fr., ital. concerto overenskomst, samklang; jf. concerto grosso

konsertant
konsertạnt adj. -konserterende (jf. konsertere 2): konsertant stil ital. pres. pt.; ○konsertere

konsertere
konsertẹre v. -te-ing1 gi konsert spille offentlig 2 (i instrumentalmusikk) skiftevis utføre melodien: konserterende instrumenter, stil ital., lat. 'strides (for å oppnå overenskomst)'

konsertflygel
konsẹrtflygel stort flygel (lengre enn 230 cm)

konsertina
konsertịna subst. -en, -ersekskantet trekkspill ital.

konsertmester
konsẹrtmester et orkesters ledende førstefiolinist (og kapellmesterens stedfortreder)

konservatisme
konservatịsme subst. -nkonservativ holdning, innstilling konservativ politikk se -isme

konservativ
konsẹrvativ adj. -tsom holder på, ønsker å bevare (sentrale elementer i) det bestående og nedarvede: være konservativ av legning, natur | konservativ politikk (mots. radikal, revolusjonær) (ofte spes. om tilhenger av høyreparti) de konservative mlat. avl.; ○konservere

konservator
konservạtor subst. -en, -er |-tọrer|universitetsutdannet tjenestemann ved el. bestyrer av vitenskapelig samling, (kunst)museum e. l. lat. avl.; ○konservere

konservatorium
konservatọrium subst. -iet, -ier(høyere) musikkskole ital. avl.: ○konservere

konserve
konsẹrve subst. -n, -r(især i pl.) konserver hermetiserte matvarer, matvarer som er spesialbehandlet (f. eks. tørket) for å øke holdbarheten eng., fr. conserves, avl. av konservere

konservere
konservẹre v. -te-ingbevare beskytte mot ødeleggelse: konservere kunstverker, bygninger, matvarer | virke konserverende lat. 'bevare'

konsesjon
konsesjọn subst. -en, -er1 innrømmelse, godkjennelse av noe som berettiget: kirken har ikke gitt konsesjon til en slik oppfatning 2 offentlig tillatelse (til å drive en viss virksomhet, utnytte naturrikdommer, erverve eiendom) bevilling: selskapet har fått konsesjon på å lete etter olje i Nordsjøen | ha konsesjon på busstrafikken i et område lat. vbsubst.; ○konsedere

konsesjonere
konsesjonẹre v. -te-inggi konsesjon 2

konsesjonær
konsesjonæ̣r subst. -en, -erperson el. firma som har fått konsesjon

konsignant
konsignạnt subst. -en, -erden som konsignerer varer kommittent lat. pres. pt.; ○konsignere

konsignasjon
konsignasjọn subst. -en, -erdet å konsignere: sende varer i konsignasjon lat. vbsubst.; ○konsignere

konsignatar
konsignatạr subst. -en, -erden som overtar og selger konsignerte varer avl. av konsignere

konsignere
konsignẹre v. -te-ingsende varer til kommisjonær for salg lat. 'forsegle'

konsil
konsịl subst. -et, -erkirkemøte kirkeforsamling: det første og det annet vatikankonsil lat. 'sammenkalling'

konsiliant
konsiliạnt adj. -(litt.) forsonlig fr., lat. 'forenende'

konsiliær
konsiliæ̣r adj. -tsom angår konsiler: konsiliært fellesskap

konsipere
konsipẹre v. -te-ingsette opp et utkast (til en skrivelse) lat. 'sammenfatte'

konsipist
konsipịst subst. -en, -erse -ist

konsis
konsịs adj. -tkortfattet sammentrengt fyndig: en kort og konsis redegjørelse | uttrykke seg konsist lat.; eg. 'avhugget'

konsistens
konsistẹns subst. -en, -ergrad av fasthet, tetthet, stivhet: syltetøyets konsistens | konsistensen i en argumentasjon, en teori tilstandsform (med tanke på fasthet): fast, løs konsistens mlat. avl. av lat. consistere stanse, stå fast

konsistensfett
konsistẹnsfett smøremiddel med konsistens som smør

konsistent
konsistẹnt adj. -fast (og varig): de konsistente trekk i personligheten

konsistorialrett
konsistoriạlrett (hist.) ankedomstol for geistlige embetssaker

konsistorium
konsistọrium subst. -iet, -ier1 forsamling, møte av paven og kardinalene 2 (utenl.) styrende råd (f. eks. ved universitet) lat., eg. 'forsamlingssted'

konsolidere
konsolidẹre v. -te-ing1 styrke gjøre solid; befeste: konsolidere sin stilling | firmaet har konsolidert seg etter krisen 2 (fag.) konsolidere lån slå flere lån sammen til ett, konvertere | konsolidert gjeld gjeld som er omgjort fra kortsiktig til langsiktig lat.

konsoll
konsọll subst. -en, -er1 fremspring på vegg til å bære en balkong, en søyle, en statue e. l. 2 vegghylle (under speil) 3 (mindre) veggmøbel 4 enhet (især i form av skap, kasse) hvor instrumenter og brytere til en maskin e. l. er samlet fr., bet. 4 fra eng.

konsonans
konsonans |-nạn(g)s|subst. -en(fag.) toneforbindelse, akkord som ikke krever oppløsning i annen akkord samklang (mots. dissonans) fr., lat.; jf. konsonant

konsonant
konsonạnt subst. -en, -erspråklyd som dannes ved at luftstrømmen ikke får slippe fritt ut gjennom munnen medlyd (f. eks. m, k, s, j; jf. vokal I) substantivering av lat. (littera) consonans medlydende (bokstav)

konsonantisk
konsonạntisk adj. -konsonantaktig: konsonantiske lyder | 'j' kan betraktes som en konsonantisk 'i' se -isme

konsonere
konsonẹre -tedanne konsonans: konsonerende akkorder lat. 'lyde sammen'

konsorter
konsorter |-sạ̊rrter|subst. pl. folk av samme (dårlige) slag: Hitler og hans konsorter lat., besl. med konsortium, sort I

konsortial
konsortiạl |-sårrtsiạl|adj. -tsom angår et konsortium

konsortium
konsortium |-sạ̊rrtsium|subst. -iet, -ier(midlertidig) sammenslutning av personer, firmaer for å oppnå økonomiske fordeler lat. 'fellesskap', besl. med konsorter, sort I

konspirant
konspirạnt subst. -en, -erkonspiratør lat. pres. pt.; ○konspirere

konspirasjon
konspirasjọn subst. -en, -ersammensvergelse lat. avl.; ○konspirere

konspirator
konspirạtor subst. -en, -er |-tọrer|d. s. s. konspiratør avl. av konspirere

konspiratorisk
konspiratọrisk adj. -konspiratorisk virksomhet se -isk

konspiratør
konspiratø̣r subst. -en, -erdeltager i en konspirasjon fr., avl.; ○konspirere

konspirere
konspirẹre v. -te-inglage sammensvergelse lat.; av con se kon-, ogspirare puste

konst.
konst., kst.konstituert

konstabel
konstạbel subst. -en, -bler1 politi- el. brannmann med laveste tjenestegrad 2 (hist.) vervet mannskap i Marinen elev ved Sjømilitære korps ty., mlat. 'stallbror'

konstans
konstạns subst. -enuforanderlighet: energiens konstans lat. avl. av constare stå fast

konstant
konstạnt Ⅱ adj. -uforanderlig stadig ubrutt varig: leve i konstant spenning | holde en konstant temperatur | konstant hodepine, pengemangel (som adv.) han er konstant blakk lat., pres. pt. av constare stå fast

konstant
konstạnt Ⅰ subst. -en, -eruforanderlig faktor, størrelse, tall (mots. variabel I): Plancks konstant substantivering av konstant II

konstantan
konstantạn subst. -etkobberlegering med høy og lite foranderlig elektrisk motstand

konstaterbar
konstatẹrbar adj. -tsom kan konstateres se -bar

konstatere
konstatẹre v. -te-ingfastslå (som en kjensgjerning): undersøke for å få konstatert (hvor stort) behovet (er) | konstatere faktum | legen kunne bare konstatere at døden var inntrådt fr. avl. av lat. constat det står fast

konstellasjon
konstellasjọn subst. -en, -er1 stjernebilde visse himmellegemers (innbyrdes) stilling på et bestemt tidspunkt 2 sammenstilling: et forbund mellom de konservative og sosialistene er en sjelden konstellasjon lat., av con- se kon- ogstella stjerne

konstellat
konstellạt subst. -et, -ernoe som er sammenstilt lat. perf. pt. av constellare, se konstellasjon

konsternasjon
konsternasjọn subst. -en(litt.) forvirring

konsternere
konsternẹre v. -te-ing(litt.) gjøre forvirret, forskrekket lat.

konstig
konstig adj. - (spøkef.) 1 snodig rar 2 innviklet sm. ord som kunstig

konstituent
konstituẹnt subst. -en, -er(viktig) bestanddel lat. pres. pt.; ○konstituere;, jf. constituens

konstituere
konstituẹre v. -te-ing1 ansette midlertidig: en konstituert lærer (fork. konst. el. kst.) | han er konstituert i stillingen 2 tre sammen organisere (seg): styret har konstituert seg | et konstituerende møte ɔ:da en forening, organisasjon blir stiftet og lover vedtatt 3 (filos.) utgjøre (det vesentlige el. grunnleggende) lat. '(opp)stille, fastsette'

konstitusjon
konstitusjọn subst. -en, -er1 midlertidig ansettelse: stillingen ble besatt ved konstitusjon 2 beskaffenhet (legemlig) tilstand fysisk form: ha dårlig, god konstitusjon et menneskes samlede (arve)anlegg 3 grunnlov statsforfatning lat. vbsubst.; ○konstituere

konstitusjonell
konstitusjonẹll adj. -elt1 som angår legemets beskaffenhet, ens fysiske almentilstand som angår hele organismen: konstitusjonell sykdom, psykose 2 som angår el. samsvarer med statsforfatningen: konstitusjonelt monarki | konstitusjonelle forhold, rettigheter | konstitusjonell nødrett se nødrett fr. avl.; ○konstitusjon

konstitutiv
konstitutiv adj. -tsom inngår i noe fra begynnelsen av grunnleggende: de konstitutive personlighetstrekk fr. avl.; ○konstituere

konstruere
konstruẹre v. -te-ingbygge opp utarbeide utforme tegne lage: konstruere et damanlegg, en ny bilmodell | konstruere en geometrisk figur (med passer og linjal) | scenen er slik konstruert at … | handlingen i romanen virket svært konstruert ɔ:kunstig | han konstruerte (diktet) opp en troverdig unnskyldning på stående fot lat.

konstruksjon
konstruksjọn subst. -en, -er1 det å konstruere(s): konstruksjonen av en ny bro 2 måte noe er konstruert på; noe som er konstruert; oppbygning; innretning: takets konstruksjon konstruert figur: læreren fant to feil i konstruksjonen byggverk: en konstruksjon av stål og betong 3 tankebygning fantasifoster: det samfunn forfatteren skisserer, kan aldri bli annet enn en konstruksjon 4 (gram.) (bestemt) ordføyning ordsammensetning: han bruker ofte merkelige konstruksjoner lat. avl.; ○konstruere

konstruksjonstegning
konstruksjọnstegning 1. ledd konstruksjon 2

konstruktiv
konstruktiv adj. -tbyggende positiv nyttig: en konstruktiv politikk | et konstruktivt forslag mlat. avl.; ○konstruere

konstruktivisme
konstruktivịsme subst. -n1 en tidlig retning innen abstrakt kunst 2 retning innen moderne arkitektur som legger vekt på å fremheve konstruksjon og materiale se -isme

konstruktivist
konstruktivịst subst. -en, -ertilhenger av, representant for konstruktivismen se -ist

konstruktivistisk
konstruktivịstisk adj. -se -isk

konstruktivitet
konstruktivitẹt subst. -endet å være konstruktiv positiv innstilling

konstruktør
konstruktø̣r subst. -en, -erperson som konstruerer planlegger (teknisk) tegner: flyets konstruktør fr. avl.; ○konstruere

konsul
konsul subst. -en, -er1 hver av de to høyeste embetsmenn i den romerske republikk 2 hver av de tre statslederne i Frankrike mellom 1799 og 1804 3 tjenestemann som ivaretar interessene til et land og dets innbyggere i utlandet lat., besl. med konsulere

konsulat
konsulạt subst. -et, -er1 romersk konsuls embete 2 den franske statsforfatning mellom 1799 og 1804 3 konsuls embete, stilling konsuls kontor(bygning) lat. avl.; ○konsul

konsulent
konsulẹnt subst. -en, -er1 rådgiver: være konsulent for en | engasjere en som konsulent | forlagets litterære konsulent 2 (offentlig) stilling overordnet sekretærgruppen: være ansatt som konsulent i et departement lat. pres. pt.; ○konsulere

konsulentfirma
konsulẹntfirma firma som driver rådgivningsvirksomhet

konsulere
konsulẹre v. -te-ing(sj.) konsultere lat. 'rådspørre'

konsultasjon
konsultasjọn subst. -en, -erhenvendelse for å søke råd (hos lege, jurist): betaling pr. konsultasjon | politiske konsultasjoner lat. avl.; ○konsultere

konsultativ
konsụltativ adj. -trådgivende: konsultativ folkeavstemning | konsultativ statsråd regjeringsmedlem uten departement til konsultasjon

konsultere
konsultẹre v. -te-ingrådføre seg med rådspørre: konsultere sin advokat lat.

konsulær
konsulæ̣r adj. -tsom angår en konsul el. et konsulat: konsulære saker fr. avl.; ○konsul

konsum
konsụm subst. -etforbruk i siste ledd: noe av fisken går til konsum, noe til foredling | konsumet av dagligvarer ty. avl.; ○konsumere

konsument
konsumẹnt subst. -en, -erforbruker lat. pres. pt.; ○konsumere

konsumere
konsumẹre v. -te-ing1 forbruke 2 fortære sette til livs: gjestene konsumerte store mengder drikkevarer | det er utrolig hva han kan konsumere lat., av con- se kon- ogsumere ta

konsummelk
konsụmmelk melk som anvendes direkte av forbrukerne

konsumpris
konsụmpris pris på (visse) forbruksvarer

konsumprisindeks
konsụmprisindeks (jf. prisindeks)indeks for konsumpriser

konsumpsjon
konsumpsjọn subst. -enforbruk fortæring konsum lat. vbsubst.; ○konsumere

kont
kont subst. -en, -erransel, skreppe av neverstrimler finsk

kontakt
kontạkt subst. -en, -er1 berøring forbindelse: stå, være, komme i kontakt med en | knytte kontakt med en inngå (fastere) forbindelse med en | ta kontakt med en sette seg i forbindelse med en | holde, miste kontakten med sine omgivelser, med virkeligheten (om berøring mellom elektriske ledninger) slutte, bryte kontakten | god, dårlig kontakt – (konkret) han utnyttet sine kontakter i departementet | ha gode kontakter 2 innretning til å slutte og bryte elektrisk strøm med stikkontakt lat., av con- se kon- og, tangere

kontakte
kontạkte v. -et-ingsette seg i forbindelse med: kontakte noen over telefon | kontakte sin advokat eng. avl.; ○kontakt

kontaktflate
kontạktflate kontaktflaten mellom politikere og publikum | ha en bred kontaktflate

kontaktlim
kontạktlim lim hvor bindevirkningen inntrer når de limstrøkne flatene etter en viss tørketid presses hardt mot hverandre

kontaktlinse
kontạktlinse linse som plasseres direkte på hornhinnen, og som brukes i stedet for briller

kontaktløs
kontạktløs uten personlig kontakt

kontaktnett
kontạktnett nett av personlige kontakter

kontaktskapende
kontạktskapende adj. ha kontaktskapende evne

kontaminasjon
kontaminasjọn subst. -en, -er1 sammenblanding av ord el. uttrykk som er beslektet, men ikke hører sammen, f. eks. 'det spiller ingen betydning' av 'det spiller ingen rolle' og 'det har ingen betydning' uttrykk oppstått på denne måten 2 forurensning av et stoff slik at kjemiske egenskaper forandres radioaktiv forurensning fr., lat. vbsubst.; ○kontaminere

kontaminere
kontaminẹre v. -te-ing1 sammenblande 2 forurense lat. 'forderve ved sammenblanding'

kontant
kontạnt adj. -(om betaling) som skjer straks og i rede penger: kontant oppgjør, salg | betale kontant svaret kom kontant ɔ:øyeblikkelig, uten nøling | vi ble kontant avvist; | han er temmelig kontant ɔ:myndig og lett avvisende ital. avl. av lat. computare telle sammen

kontantautomat
kontạntautomat bankautomat hvor kontohavere kan heve kontanter

kontanter
kontạnter subst. pl. rede penger: betale med kontanter | jeg har ikke kontanter på meg substantivering av kontant

kontantrabatt
kontạntrabatt rabatt gitt ved kontant betaling

kontantsjekk
kontạntsjekk (i Norge 1958–78)

kontantstrøm
kontạntstrøm differansen mellom bedrifts inn- og utbetalinger i en periode e. eng. cash flow

kontantstøtte
kontạntstøtte overføring fra staten til foreldre med barn mellom ett og tre år, som ikke (fullt ut) bruker statsstøttet barnehageplass

konte
konte Ⅰ subst. -n, -rkontinuasjon forkortet form av konteeksamen

konte
konte Ⅱ v. -et-ingkontinuere kortform

konte iner
kontẹịner se container

kontekst
kontẹkst subst. -en, -er(fag.) sammenheng: den sosiale kontekst sammenheng som et ord, uttrykk el. en setning står i: ordet kan forstås ut fra konteksten lat.

kontemplasjon
kontemplasjọn subst. -en, -erdyp tenkning selvfordypelse (filosofisk) grubling lat. avl.; ○kontemplere

kontemplativ
kontẹmplativ adj. -tinnadvendt grundende: han er en kontemplativ natur lat. avl.; kontemplasjon

kontemplere
kontemplẹre v. -te-ingvære opptatt av kontemplasjon lat. 'betrakte'

kontentum
kontẹntum subst. -etlydeffekter i film o. l. lydkulisser av lat. continere inneholde

kontere
kontẹre v. -te-ingføre på konto: bokføre avl. av konto

kontinens
kontinẹns subst. -enevne til å holde urin og avføring tilbake lat.; sm. ord som kontinent

kontinent
kontinẹnt subst. -et, -erverdensdel stort fastland: det nordamerikanske kontinent | på kontinentet i Mellom- og Syd-Europa (t. forskj. fra Norden og De britiske øyer) lat. 'sammenhengende'

kontinental
kontinentạl adj. -tsom har med et kontinent (særl. det europeiske) å gjøre fastlands- et kontinentalt klima | København virker mer kontinental enn Oslo ty. el. eng. avl.; ○kontinent

kontinentalhylle
kontinentạlhylle svakt hellende grunne langs kontinentenes kyster

kontinentalklima
kontinentạlklima fastlands-, innlandsklima

kontinentalskråning
kontinentạlskråning skrånende område utenfor kontinentalhylle

kontinentalsokkel
kontinentạlsokkel område av forholdsvis høytliggende havbunn (kontinentalhylle og -skråning, 200–400 m under havflaten) langs kontinentenes kyster

kontingens
kontingẹns subst. -en(filos.) det å være kontingent sm. ord som kontingent I

kontingent
kontingẹnt Ⅰ subst. -en, -er1 fast pengesum som betales for medlemskap i forening e. l. 2 bidrag i form av mannskap og utstyr til felles foretagende: den norske kontingenten ved FN-styrkene gruppe: en kontingent flyktninger lat. pres. pt. av contingere berøre, vedkomme

kontingent
kontingẹnt Ⅱ adj. -(filos.) logisk mulig, men ikke nødvendig tilfeldig uforutsebar sm. ord som kontingent I

kontingentere
kontingentẹre v. -te-ingregulere importkvantum etter eksportkvantum avl. av kontingent I

kontinuant
kontinuạnt subst. -en, -erperson som kontinuerer

kontinuasjon
kontinuasjọn subst. -en, -erfortsettelse (særl. av avbrutt eksamen) lat. vbsubst.; ○kontinuere

kontinuasjonseksamen
kontinuasjọnseksamen ny eksamen for kandidater som har strøket i et fag el. fått sin eksamen avbrutt av sykdom e. l.

kontinuere
kontinuẹre v. -te-ingta kontinuasjonseksamen lat. 'fortsette'

kontinuerlig
kontinuẹrlig adj. -uten opphold vedvarende fortløpende: fabrikken er i kontinuerlig drift | en kontinuerlig strøm av nyheter | være under kontinuerlig oppsikt | stå i kontinuerlig forbindelse med en ty. avl.; ○kontinuere,, se -lig

kontinuitet
kontinuitẹt subst. -envedvarende utvikling ubrutt sammenheng: bevare kontinuiteten i skriftspråket | når hele styret skiftes ut, brytes kontinuiteten ty., fr., lat. avl.; ○kontinuere

kontinuum
kontịnuum subst. -et, -nuauavbrutt linje hele lat. adj., jf. kontinuere

konto
konto subst. -en, -erkonti(jf. a konto)regning (oppstilling med debet- og kreditside) hvor økonomiske disposisjoner blir bokført: ha konto i en bank | åpne, opprette konto | beløpet skal godskrives konto nr. 83 765 belaste en konto; (i sms.) innkjøps-, vare- o. fl. | konto dubioso konto for usikre krav | konto pro diverse uhellet må skrives på hastverkets konto ɔ:hastverket har skylden for det ital. avl. av lat. computare telle sammen

kontobevis
kontobevis bevis for at man har konto i en bank

kontofon
kontofọn subst. -en, -ertalemaskin som telefonisk gir bankkunder opplysning om saldo og bevegelser på deres konto se fon-, fon I

kontoid
kontoịd subst. -en, -er(fon.) konsonantlyd (uten hensyn til om den skrives med et vokaltegn): første lyd i ordet 'ion' er en kontoid jf. vokoideng. avl.; ○konsonant med den gr. endelsen-oid

kontokurant
kontokurạnt subst. -en, -er1 løpende regning mellomregning 2 kontoutskrift fr., ital.; se kurant II

kontor
kontọr subst. -et, -er1 lokale for administrasjons-, planlegningsarbeid o. l.: arbeide på kontor lokale for tjenesteytende arbeid: advokatens, arkitektens, legens kontor rom for skrivearbeid o. l.: innrede et værelse til kontor 2 del av departementsavdeling e. l.: Utenriksdepartementets kontor for kulturelt samkvem med utlandet ital. el. fr. avl. av lat. computare telle sammen

kontor-
kontọr- til kontor 1

kontorassistent
kontọrassistent person i begynnerstilling på kontor

kontorfag
kontọrfag handels- og kontorfag

kontorfullmektig
kontọrfullmektig se fullmektig 2

kontorfunksjonær
kontọrfunksjonær person ansatt på kontor

kontorhold
kontọrhold utgifter til kontorfullmektig

kontorisere
kontorisẹre v. -te-ingomgjøre boliger til kontorer

kontorist
kontorịst subst. -en, -erkontorfunksjonær ty., se -ist

kontorkrakk
kontọrkrakk slite kontorkrakken være kontorist

kontorlandskap
kontọrlandskap stort kontorlokale med mange funksjonærer, hvor det er lagt vekt på effektivitet, oversikt og trivsel e. ty.

kontorlærling
kontọrlærling lærling/elev i kontorfag

kontormaskin
kontọrmaskin maskin som brukes i kontorarbeid

kontorrotte
kontọrrotte (spøkef., nedsett.) kontormann

kontorsjef
kontọrsjef sjef for, øverste tjenestemann ved administrativ avdeling (som betegnes med kontor; jf. byråsjef)

kontorsk
kontọrsk adj. -(om forh. i Hansatidens Bergen) de kontorske de som var tilknyttet de tyske handelskontorene se -sk

kontorsøster
kontọrsøster kvinnelig assistent på lege- el. tannlegekontor

kontortid
kontọrtid tid da kontor er åpent for publikum: kontortid fra 10 til 14 | midt i kontortiden (også: arbeidstiden)

kontoutskrift
kontoutskrift subst. -en, -erutskrift av samtlige posteringer på en konto i en viss periode

kontra
kontra Ⅱ |kåntra|prep. og adv. overfor mot: individet kontra samfunnet | spørsmålet om trikker kontra busser | slå kontra slå en maskin tilbake, slå motslag i boksing o. l., utføre (raskt) motangrep; jf. contra lat.

kontra
kontra Ⅰ |kåntra|ub. adj. (mus.) dypeste: kontra C (jf. kontraoktav) sm. ord som kontra II

kontra-
kontra- 1 mot-: kontrarevolusjon, kontraspionasje o. fl. (jf. gjen- 4) 2 (mus., om det som ligger utenfor normalt leie) kontra-alt, kontraoktav, kontrafagott ovenfor: kontratenor

kontra-alt
kontra-alt (sangerinne med) særlig dyp altstemme e. ital.