kn
kn symbol for knop 2
kna
kna -dde v. knas-ingpresse, klemme (masse, især deig) for å gi jevn og fastere konsistens elte II: kna en deig klemme massere: massøren knadde musklene norr. knoða
knabbknabb subst. -en, -er (mest dial.) 1 rundaktig topp knatt nabb 2 avskåret tykt stykke nokså tykk person el. (middelsstort) dyr besl. med knapp I
knabbe
knabbe v. -et-ing(fam.) stjele kvarte: hvem har knabbet blyanten min? visstn. eg. 'gripe raskt'
knaderiknaderịsubst. -et, -erdynamittblanderi ved sprengstoffabrikk avl. av knade eldre form av kna; se -eri
knagg
knagg subst. -en, -erkrok til å henge noe på: henge yttertøyet på knaggen ville ha en knagg å henge noe på ɔ:noe å henføre noe til, noe å skylde på grunnbet. 'kort, kraftig utvekst, knute'
knahus
knahus eldre betegnelse for knaderi eg. 'hus hvor dynamittdeigen blandes'
knakknak subst. -et, -det å knake (en enkelt gang): knak og brak til knake
knake
knake v. -et-inggi en lyd som når (grovt) tre sprekker: trappen knaker | det knaker og braker huset, regjeringskoalisjonen knaket i sammenføyningene | gjespe, ta i så det knaker lydord
knakende
knakende adv. (fam., forsterkende) en knakende god, morsom historie eg. pres. pt. av knake
knakkknakk subst. -et, -det å knakke (en enkelt gang) til knakke
knakkeknakke v. -et-ingbanke (bestemt og raskt): knakke på døren | knakke hull på ruten besl. med knake, knekke I
knakkpølse
knakkpølse kort, røkt pølse av svinekjøtt e. ty.
knakkwurst
knakkwurst |-vurst|subst. -en, -knakkpølse ty.
knallknall subst. -et, -kort, kraftig lyd smell: granaten eksploderte med et knall (fam.) det endte med knall og fall ɔ:dundrende fiasko, nederlag til knalle
knall-
knall- forsterkende prefiks, f. eks. i -blå, -farge, -hard, -suksess, -åpning av knall el. knalle
knallbongbong
knallbongbong subst. -en, -erpapirsylinder med knallsats som smeller når den trekkes over 2. ledd fr. 'sukkertøy' (som papirsylinderen oppr. inneholdt)
knalleknalle v. -et-ing1 gi et knall: champagnekorkene knallet en knallende farge ɔ:sterk, iøynefallende 2 (trans.) slå e. l. så det knaller: han knallet flasken i hodet på kameraten | knalle av et skudd lydord, besl. med gnelle
knalleffekt
knalleffekt voldsomt virkemiddel (f. eks. i et teaterstykke)
knallert
knallert subst. -en, -ereldre navn på moped da. avl. av knalle, e. kikkert o. l.
knallgass
knallgass eksplosiv blanding av hydrogen og oksygen
knallperle
knallperle kapsel med knallsats
knallsats
knallsats sats som lett eksploderer ved slag el. friksjon
knaost
knaost pultost
knappknapp Ⅰ subst. -en, -er1 kuleformet avsluttende del: knappen på et kirketårn, en flaggstang 2 liten skive el. kule til å holde klær sammen el. til pynt: sy i en knapp | en jakke med blanke knapper jeg holder en knapp på (tror mest på, foretrekker) ham | telle på knappene være i villrede med hva man skal bestemme seg til 3 ringe-, kontrollknapp e. l.: trykke på knappen | alt er automatisert – det er bare å trykke på knapper 4 jf. støvknappnorr. knappr
knappknapp Ⅱ adj. knaptikke rikelig (nesten) for lite snau: knappe matrasjoner | knapp tid | lønnen var i knappeste laget | det begynte å bli knapt med kaffe, knapt om plassen som adv., se også knapt ha det knapt | svare kort og knapt nty. knap
knappeknappe Ⅰ v. -et-ing(se også knappet, knapping)lukke med knapp(er): glemme å knappe buksen | han knappet ikke øverste knappen i skjorten | knappe opp, knappe igjen jakken avl. av knapp I
knappeknappe Ⅱ v. -et-ingde måtte knappe av på (skjære ned) fornøyelsesutgiftene avl. av knapp II
knappenålknappenål nål med lite hode det var så stille at vi kunne høre en knappenål falle til knapp I
knappenålsbrevknappenålsbrev se nålebrev
knappenålshode
knappenålshode hode på knappenål (i sm. ligninger) så stor som, ikke større enn et knappenålshode
knappet
knappet adj. -edesom har knapper, knapping: blusen var knappet bak (i sms.) bak-, for-, enkelt-, dobbelt-, gull-, sølvknappet o. fl.
knapphetknapphet subst. -endet at det er knapt med noe: det var knapphet på matvarer se -het
knapphull
knapphull åpning til å stikke knapp igjennom el. (på (jakke)slag) til pynt ta en, holde en fast i knapphullet (for å kunne snakke fortrolig el. (især) inntrengende til en | at han fikk gjennomført den saken, ble en blomst i knapphullet (en liten triumf) for ham
knappingknapping subst. -en, -er1 det å knappe 2 sted hvor det skal knappes: en kjole med knapping bak vbsubst. til knappe I
knaptknapt adv. 1 nesten ikke bare så vidt: jeg vet knapt hvem han er | gutten er knapt året | bare en time og knapt nok det 2 nok ikke: jeg tror knapt det eldre knapp, nty. knapp sa. ord som el. besl. med knapp II
knark
knark Ⅱ subst. -en(sl., fam.) narkotika stoff sv.; eg. 'rivende dram', muligens influert av nark(otika)
knark
knark Ⅰ subst. -en, -er(nedsett.) (eldre, grinet) mann: en gammel knark (i sms.) gjerrigknark avl. av dial. knarke knirke, grine, knurre
knarr
knarr subst. -en, -er1 større, norrønt (handels)skip 2 type lystseilbåt norr. knǫrr
knart
knart knort
knartepleknarteple innskrumpet eple, misdannet pga. insektstikk om 1. ledd se knort
knasknas subst. -et, -knasende lyd: vasen falt i gulvet med et knas | ruten gikk i knas ɔ:i stykker til knase
knase
knase -et el.v. -te-ing1 knuse med en sprø lyd: knase flatbrød 2 (om lyd) det knaste av sand mellom tennene | det knaste i tørre kvister lydord
knasende
knasende forsterkende adv.: knasende tørr | knasende god, knasgod eg. pres. pt. av knase
knaskknask subst. -etgodter til å knaske: nøtter, sukkertøy og annet knask (i sms.) jule- til knaske
knaske
knaske v. -et-ingtygge (hørlig): knaske nøtter | knaske på en gulrot, et eple lydord
knast
knast subst. -en, -er1 fremspringende knute, fortykkelse (særl. på tre) 2 knott: knastene på instrumentbordet besl. med knott
knastaksel
knastaksel kamaksel
knastetknastet, knasteteadj. -etetil knast 1
knastørrknastørr knastørre kvister en knastørr artikkel, lærer til knase
knatre
knatre v. -et-inggi en rekke skarpe smell i rask rekkefølge: maskingeværene knatret lydord, jf. ty. knattern
knatt
knatt subst. -en, -ersteinforhøyning i terrenget: knauser og knatter (i sms.) fjellknatt sen norr. knattr; besl. med norr. knǫttr ball, kule
knatte
knatte v. -et-ingknakke lydord
knaus
knaus subst. -en, -erstørre knatt: sitte på en knaus og se på utsikten (i sms.) fjellknaus norr. knauss
knauset
knauset, knauseteadj. -eteet knauset(e) landskap
knavel
knavel subst. -en, -vlerplante i slekten Scleranthus i nellikfamilien tanngress ty. Knauel, Knäuel nøste
knavre
knavre Ⅱ v. -et-ingsette trynering på
knavreknavre Ⅰ subst. -n, -rtrynering på gris besl. med knapp I ogknebel
kne
kne subst. -et, knær1 (forsiden av) leddet mellom legg og lår: ha vondt i kneet | knærne skalv under meg | vi vasset til knærne (til knes) i snø | snøen gikk meg til knærne (til knes) | synke i kne (av tretthet, matthet) | ligge, stå på kne han ligger på knærne for dem ɔ:er dem underdanig (på en smiskende måte) | fienden ble tvunget i kne ɔ:beseiret | bøye kne for overmakten firmaet er på knærne økonomisk ɔ:svært dårlig stilt 2 kne 1 med (del av) lår hos person som sitter fang: sitte på kneet til en | ta en på kneet 3 del av klesplagg som dekker kneet: buksen er slitt på knærne | det er knær i buksene ɔ:utbulning etter knærne 4 skarp bøyning på tre, rør, (jern)bjelke, elv, fjord norr. kné
knebel
knebel Ⅲ subst. -en, -blerknebelsbart
knebel
knebel Ⅰ subst. -en, -blertøystykke el. kloss stukket i munnen på en bundet person for å hindre rop om hjelp mnty. knevel; sm. ord som norr. knefill stang, stokk
knebelknebel Ⅱ subst. -en, -blerkolv nty., muligens besl. med knebel I
knebelsbartknebelsbart bart mustasje (undertiden brukt i pl. pga. de to delene) ty., 1. ledd besl. med knebel I
knebeskytter
knebeskytter målmannens knebeskyttere
kneblekneble v. -et-ingsette knebel I på: forbryteren bandt og kneblet offeret opposisjonen i landet ville ikke la seg kneble | en kneblet presse avl. av knebel I
knebukse
knebukse bukse som går til knærne
knebøy
knebøy styrkeløftøvelse hvor deltagerne går ned fra stående til en stilling med vannrette lår og så presser seg opp til stående igjen
knebøyning
knebøyning ta knebøyninger
knefall
knefall 1 det å knele han nektet å gjøre knefall for (la seg kue, dominere av) tyrannene 2 kneleskammel alterring: gå frem til knefallet
knegen
knegen adj. -t-gne, (dial., fam.) svært sparsommelig gnieraktig besl. med dial. knege gni, gnikke, være sparsommelig
kneggknegg subst. -et, -det å knegge (en enkelt gang): hesten utstøtte et knegg til knegge
knegge
knegge v. -et-ing1 (om hest) småvrinske 2 (om person) le med korte, avbrutte støt: han knegget godslig | en kneggende latter norr. gneggja
knegå
knegå sette kneet imot og trykke: de knegikk ham, slo og sparket// gå hardt på (en) for å oppnå noe: de knegikk ham for å få ham inn i komiteen
knehaseknehase senene bak kneet om 2. ledd se hase
knehøne
knehøne (fam.) ynkelig person feiging reddhare: din knehøne!
kneik
kneik -en el.subst. -a, -erkort, bratt stigning bratt del av lengre bakke: en utforløype med farlige kneiker | hesten peste seg opp kneiken komme, være over kneiken ɔ:de største vanskelighetene besl. med knekke, jf. norr. kneikja bøye bakover
kneipe
kneipe subst. -n, -rtarvelig lite bevertningssted hvor det særlig serveres øl og vin skjenkestue bule nty., besl. med knipe; eg. 'trangt rom'
kneipegast
kneipegast (vilter, uregjerlig) stamgjest på kneiper
kneippbrød
kneippbrød brød av sammalt hvete e. tyskeren S. Kneipp 1821–97
kneippkur
kneippkur medisinsk vannkur
kneipploff
kneipploff loff av sammalt hvete
kneise
kneise v. -te-ingrage høyt: bygningen kneiste på bakketoppen (om person) være rank holde hodet (stolt) hevet: hun satt og kneiste som en dronning | kneise med hodet, nakken besl. med norr. kneikja bøye bakover
knekkknekk -en el.(i bet. 1) subst. -et, -1 vinkelformet (skarp) bøyning: tidligere hoppet man på ski med knekk i hoften | det er en knekk (sprekk, revne) i glasset | bordbenet fikk en knekk konkursen, sykdommen gav ham en knekk for livet 2 (fam.) ta knekken på ødelegge, uskadeliggjøre, få bukt med (eg. 'knekke nakken på fisk') 3 karamellaktig slikkeri av brunet sukker, havregryn, mandler o. a. til knekke I
knekkand
knekkand andefuglen Anas querquedula
knekkeknekke Ⅰ knakk, v. knekket-ing (intrans.) 1 briste med et tørt lite smell: grenen knakk briste: skrike til stemmen knekker (om lyden) det knakk i isen 2 falle, bryte (sammen): snøfallet fikk skuret til å knekke sammen knekke sammen av utmattelse, latter besl. med knake
knekkeknekke Ⅱ v. -et-ing (trans.) 1 få til å knekke I: knekke et strå | bilen skar ut og knekket en telefonstolpe | knekke nakken på en | han falt og knekket nakken (se også nakke 1) knuse: knekke nøtter | knekke en lus være fysisk og psykisk knekket | knekke en økonomisk | folkets motstandsvilje lot seg ikke knekke (fam.) skal vi knekke (åpne) en flaske champagne? 2 bøye i vinkel: en knekket linje, kurve sm. ord som knekke I
knekkebrød
knekkebrød porøst, tykt flatbrød av rugmel og vann sv.
knekkende
knekkende adv. (forsterkende) det er meg (knus) knekkende likegyldig pres. pt. av knekke
knekker
knekker subst. -en, -eredskap til å knekke med: nøtteknekker
knekkert
knekkert subst. -en, -er(fam.) dram
knekkesyke
knekkesyke rustsoppsykdom på furu
knekort
knekort knekorte skjørter
knektknekt subst. -en, -er1 (hist.) soldat (jf. landsknekt) tjenestekar bergverksarbeider (også om moderne forh.) undergiven: herre/knekt-forholdet 2 forslagen (ung) mann skøyer laban: … og hør så hva den knekten svarer: … 3 laveste billedkort: konge, dame, knekt 4 vinkelformet stykke til hyllefeste o. l. mnty.
knekte
knekte v. -et-ing(litt.) kue ty., eg. 'gjøre til knekt'
kneleknele v. -te-ingfalle, ligge på kne: brudeparet knelte foran alteret | knele ned knele (bøye kne) for overmakten mnty., besl. med kne
kneler
kneler subst. -en, -einsekt i gruppen (ordenen) Mantodea, især om Mantis religiosa, som synes å knele under jakt
knep
knep subst. -et, -fiffig påfunn listig, lur fremgangsmåte: bruke kunster og knep | jeg kjenner knepene (om behendig bevegelse) det er et lite knep med å få opp låsen besl. med knipe; bet. påvirket av (mn)ty.
knepenknepen adj. -t-pne, knapp II: landslaget vant en knepen seier | et knepent nederlag | forslaget ble vedtatt med knepent flertall eg. perf. pt. av knipe II
knepenhetknepenhet subst. -ense -het
kneppknepp subst. -et, -det å kneppe en enkelt gang: døren gikk i lås med et knepp | tiurens knepp til kneppe I
kneppe
kneppe Ⅰ -etv. -ing1 gi et kort, tørt og svakt smell: det kneppet i låsen | tiuren kneppet (om bruk av stoppeklokke) kneppe tiden | han ble kneppet inn på 1.47.8 2 klimpre klunke: kneppe på en banjo lydord
kneppekneppe Ⅱ -etel.(i bet. 2) v. knepte-ing (mest fam.) 1 knappe: kneppe frakken (opp, igjen) 2 folde: kneppe (i hop) hendene lukke fast: kneppe sammen munnen avl. av knapp I
kneppende
kneppende forsterkende adv. det ble kneppende stille, stilt utvidelse av knepp- e. lignende dannelser på -ende, f. eks. blikkende, dørgende
kneppkakekneppkake en slags peppernøtt 1. ledd av kneppe I
knepreknepre v. -et-ingfrembringe raske, kneppende lyder: slåmaskinen knepret avl. av kneppe I
knerot
knerot subst. -en, -orkidéplanten Goodyeara repens med knebøyd stengel
knertknert subst. -en, -er1 (fam.) (liten) dram: ta seg en knert (liten) væskemengde: det var ikke en knert igjen på karaffelen 2 liten, tettvokst person (særl. gutt) besl. med knort
knerteknerte v. -et-ing1 hugge med skarp lyd: knerte småved 2 skyte med lett våpen: knerte ned trost avl. av knert
knesbot
knesbot knehase
knesette
knesette -else el. -ingfastsette, bestemme (gjennomført) godkjenne autorisere: styret fikk knesatt et viktig prinsipp norr. knésetja (om far) anerkjenne et barn som sitt ved å sette det på kneet
knesid
knesid som går til knærne: en knesid skjorte
kneskjell
kneskjell skålformet knokkel foran på kneet norr. knéskel
kneskure
kneskure stå på knærne og skure (gulv)
kneskål
kneskål kneskjell
knespark
knespark (i fotball) spark hvor man sender ballen fra seg med kneet
kneste
kneste knast, v. knestet-ing(dial.) knette jf. norr. gnesta
knestrømpe
knestrømpe strømpe som går til knærne
knestående
knestående adj. knestående stilling | knestående skyting (substantivert) gå ned i knestående
knetteknette knatt, v. knettet-ing1 gi et svakt smell 2 gi lyd fra seg: det knatt ikke i ham jf. knatte
knevelknevel subst. -en, -vler(sjøu.) kort, konisk trestykke til å sette i øye el. bukt på tau for å feste det ters I mnty.; sm. ord som knebel I
knightknight |nait|subst. -en, -erinnehaver av britisk, ikke arvelig verdighet med rett til å bruke tittelen Sir (jf. sir II) eng. 'ridder', sm. ord som knekt
kniks
kniks subst. -et, -hurtig neiing: med et kniks mottok hun diplomet | hilse med et kniks ty.
knikseknikse v. -et-inggjøre et kniks ty., muligens besl. med kneise, knekke I
knipknip subst. -et, -1 det å knipe (en enkelt gang) klyp 2 skarp smerte: ha knip i maven til knipe I
knipe
knipe Ⅱ knep, v. knepet-ing1 klype: knipe seg i armen gripe ta (raskt): han ble knepet i fusk | reven knep en høne | jeg fikk knepet et bilde av dem uten at de så det (mest fam.) han knep seieren ɔ:vant med knapp margin, i siste øyeblikk e. l. | han knep sekunder i motbakkene; – (kortsp.) med et (lavt) kort ta et stikk som et annet (høyere) kunne ha tatt: han knep med tieren 2 klemme: knipe munnen sammen | knipe noe sammen med en tang | knipe inn en kjole i livet | knipe av en ståltråd, en blomst, et planteskudd | han knep seg forbi (foran) konkurrentene like før målstreken 3 være (for) sparsommelig: knipe på maten | knipe av (inn) på (redusere) husholdningspengene (i trykkskrift) redusere bokstav- el. ordmellomrom: knipe for å få plass til en tilføyelse 4 om det kniper (blir lite) med penger, kan du få låne av meg | det kan knipe med (bli vanskelig) å bli ferdig | en god hjelp når det kniper besl. med bl. a. knippe, kniv
knipeknipe Ⅰ subst. -n, -rvanskelig situasjon: være, komme i (en) knipe | vi hjalp ham ut av knipen avl. av knipe II
knipenknipen adj. -t-pne, svært sparsommelig gjerrig: du er så knipen på smøret eg. perf. pt. av knipe II
knipetakknipetak (plutselig) vanskelig situasjon som det gjelder å komme ut av: han er alltid villig til å hjelpe i et knipetak | i et knipetak kan vi alltid sove på sofaen til knipe II
knipetang
knipetang tang til å knipe av tråd og trekke ut spiker med
knipetangoperasjon
knipetangoperasjon angrep fra to el. flere sider for å omringe el. avskjære fienden
kniplekniple v. -et-ing(se også knipling)lage kniplinger mnty.
kniplingknipling subst. -en, -er1 det å kniple 2 art tekstilarbeid (blonde) i gjennombrutt mønster: duken var kantet med kniplinger avl. av kniple
knippbent
knippbent adj. (dial., om hest) som lider av knippe
knippeknippe Ⅱ subst. -t, -rbunt: et knippe (med) kvister, fisk (i sms.) nøkkel- gruppe samling: et knippe revykunstnere | et knippe tvilsomme uttalelser besl. med knipe I;eg. 'noe som er knepet sammen'
knippe
knippe Ⅰ -n el.subst. knippa(dial.) spatt visstn. besl. med knipe, kneppe
knippe
knippe Ⅲ v. -et-ingbinde i knippe bunte
knipsknips subst. -et, -det å knipse en enkelt gang: gjøre et knips med fingrene | moren gav gutten et knips på øret til knipse
knipseknipse v. -et-ing1 presse en finger mot tommelen og la den gli med et smell: knipse med fingrene (ofte som uttr. for glede, overlegenhet) | knipse vekk et rusk 2 knipse (ta) et bilde | fotografene knipset i ett sett ty., besl. med knipe II
knipskknipsk adj. -(om kvinne overfor mann, menn) avvisende snerpet visstn. nty. 'gjerrig', besl. med knepen, knipe I, knipe II
knirkknirk subst. -et, -knirkende lyd: det hørtes et knirk i døren samarbeidet gikk uten knirk (vanskeligheter) av noe slag til knirke
knirke
knirke v. -et-inggi en tørr, forholdsvis lys gnissende lyd: trappen knirker | snøen knirket under støvlene | det knirket i døren | en knirkende stemme samarbeidet knirket ɔ:gikk dårlig lydord
knirkefri
knirkefri problemfri: et knirkefritt samarbeid | alt gikk knirkefritt
knirketeknirkete ub. adj. (fam.) en knirkete dør, stol avl. av knirke
knisknis subst. -et, -det å knise (en enkelt gang): det kom et knis fra jenteflokken | knis og latter til knise
knise
knise v. -te-ingle undertrykt: knisende ungpiker lydord, eg. 'gnisse'
knistreknistre v. -et-ingfrembringe en tynn, pipende lyd: hunden pep og knistret | en knistrende lyd | det knistret under sledemeiene i det kalde været lydord, besl. med knise
knitre
knitre v. -et-inggi en rekke raske, skarpe små smell sprake: ilden knitret | sus og knitring i høyttaleren | nye, knitrende pengesedler | det knitret i silke | en knitrende lyd | det var knitrende kaldt ty.
knittelvers
knittelvers (verselinje i) et versemål fra reformasjonstiden, med fire betonede og et varierende antall ubetonede stavelser i linjen ty., e. lat.; oppr. gr., eg. spottebetegnelse for rimet heksameter
kniv
kniv subst. -en, -er1 skjæreredskap med skaft og stålblad: kniv, skje og gaffel | stikke kniven i en | en skarp kniv | så lett som en varm kniv i smør stikke kniven i sliren innstille fiendtlighetene | sette en kniven for strupen stille en et ultimatum, tvinge en til å ta standpunkt | han fikk kniven på strupen konkurrentene kjempet på kniven ɔ:hardt, skarpt | krig på kniven (fam.) han er kniven ɔ:svært flink, dyktig 2 skjærende del av maskin, mekanisme: knivene på en gressklipper norr. knífr
kniveknive v. -et-ing1 stikke med kniv: han ble knivet ned 2 kjempe i skarp konkurranse: de knivet om førsteplassen avl. av kniv
knivkasting
knivkasting kasting med kniver, især mot mål
knivsegg
knivsegg, (i bet. 1) knivegg1 egg på kniv 2 (fig.) balansere på en knivsegg, på knivseggen holde det gående med overhengende fare for å mislykkes, for at det ender i katastrofe
knivskarp
knivskarp meget skarp: knivskarp buksepress | knivskarp konkurranse | knivskarpe fotografier, kopier
knivskjell
knivskjell musling i slekten Solenidae
knivsodd
knivsodd en knivsodd salt
knockdown
knockdown |nåkkdaon nåkkdạọn|subst. -en, -er(i boksing) slag som sender motstanderen i gulvet eng.
knockeknocke |nåkke|v. -et-ing(fam.) bli knocket ut (jf. knockout I) dannet av knock-out
knockout
knockout Ⅰ |nåkkæut nåkæ̣ụt|subst. -en, -er1 (i boksing) slag hvorved motstanderen blir slått ut og taper kampen: vinne på knockout | teknisk knockout seier som vinnes ved at dommeren erklærer den annen part for kampudyktig 2 hardt slag som medfører bevisstløshet (fam.) han slo knockout på alle konkurrentene ɔ:tildelte dem et knusende nederlag eng. 'det å slå ut'
knockout
knockout Ⅱ adj. (i predik. bruk) være knockout
knockoute
knockoute subst. -etbeseire ved knockout
knogknog |-o-|subst. -ethardt arbeid knoging til knoge
knoge
knoge v. -et-ingarbeide hardt og møysommelig slite sv., besl. med norr. knúi, dial. knue fingerknoke
knokeknoke subst. -n, -r1 kjøttben til å koke suppe på 2 fremspringende knokkelparti ved ledd: han holdt om rattet så knokene hvitnet besl. med knokkel, jf. norr.knúi
knoketknoket, knoketeadj. -eteen knoket(e) neve ɔ:med fremstående knoker | en knoket(e) furu avl. av knoke
knokkel
knokkel subst. -en, knoklerskjelettben: det verket i hver en knokkel mnty.
knoklet
knoklet, knokleteadj. -etemager så knoklene synes: være lang og knoklet(e)
knoll
knoll subst. -en, -erunderjordisk fortykning på plantestamme hvorfra nye skudd skyter ut (fam.) hode: jeg fikk et slag i knollen norr. knollr bergknaus
knollet
knollet, knolleteadj. -etefull av knoller
knopknop |knop|subst. -en, -eri bet. 2 -1 (sjøu.) knute: slå en knop (i sms.) båtsmanns- 2 (eg. '(avstand mellom to) knute(r) på logglinen') fartsenhet til sjøs (nautisk mil (1852 m) pr. time): skipet gjør 20 knop mnty., besl. med knopp
knope
knope v. -et-ing(sjøu.) knytte (i) knop
knopp
knopp subst. -en, -erungt planteskudd: trærne setter knopper | knoppene springer ut | blomstene står i knopp (zool.) utvekst som (ved knoppskytning) blir til nytt individ besl. med knipe o. fl.; eg. om noe sammentrykket
knoppe
knoppe v. -et-ing(refl. el. pass.) sette knopp(er): trærne knopper seg (knoppes) bli til knopp: løvet knopper seg (knoppes)
knoppskyting
knoppskyting, knoppskytningformering hvor det nye individet oppstår som utvekst: enkelte laverestående dyrearter formerer seg ved knoppskyt(n)ing knoppskyt(n)ing i administrasjonen
knoppsvane
knoppsvane svanen Cygnus olor (vanlig parksvane)
knoppurt
knoppurt kurvplante i slekten Centaurea
knort
knort subst. -en, -erfortykning knute 2 (på kjepp, tre e. l.) eg. 'noe sammentrykket'
knortet
knortet, knorteteadj. -etefull av knorter
knotknot subst. -ettilgjort, unaturlig språk i skrift el. tale til knote
knote
knote v. -et-ingtale eller skrive knot: nordmenn som knoter svensk eg. 'pynte (med utskårne figurer)'
knotetknotet, knoteteadj. -eteet knotet(e) språk | uttrykke seg knotet(e) avl. av knote
knott
knott Ⅰ subst. -en, -er1 knast håndtak i form av rundt fremspring: knotten på en skuff, skapdør | apparatet er lett å betjene – det er bare å skru på en knott 2 (om gutt) han er ikke store knotten 3 (koll.) generatorved: fyre med knott norr. knǫttr kule, ball
knott
knott Ⅱ subst. -en, -liten mygg i familien Simuliidae visstn. eg. 'noe smått'
knowhow
knowhow |nạ̊ọhao|subst. -enteknisk viten kunnskap om (tekniske) fremgangsmåter: bidra med, tilegne seg, eksportere knowhow eng., eg. 'vite-hvordan'
knubbknubb subst. -et, -puff støt: sidemannen gav ham et knubb med albuen til knubbe
knubbe
knubbe v. -et-ingstøte dytte: han knubbet meg i siden | en hard fotballkamp med mye knubbing til en germ. rot *knub- trykke sammen
knubbesild
knubbesild halvstor, bredfallen sild
knubbet
knubbet, knubbeteadj. -ete1 uvennlig sint: knubbete ord 2 kraftig, tett av bygning: han var kort og knubbet(e) | knubbete figurer
knubbord
knubbord sint, uvennlig ord (i pl.) skjenn
knudretknudret, knudreteadj. -etefull av ujevnheter, knorter: en knudret(e) kjepp | en knudret(e) skrift avl. av knute
knudrethetknudrethet subst. -ense -het
knuffe
knuffe v. -et-ingdytte knubbe sv., mnty.
knuge
knuge v. -et-ingklemme hardt: knuge hendene om noe | hun knuget barnet til brystet | han knuget seg inntil henne trykke: være knuget av bekymringer | en knugende angst | landskapet virket tungt og knugende norr. knoka slå med knokene
knullknull subst. -et, -(vulg.) samleie til knulle
knulle
knulle v. -et-ing(vulg.) ha samleie (med) eg. 'knuge, støte'; besl. med norr. knylla slå, banke
knuppknupp subst. -en, -er(fam., rosende om utmerket menneske, især en som man får god hjelp av) du, han er en knupp! sm. ord som knopp el. som dial.knubb knute, knort
knupsknups subst. -et, -puff støt: gi en et knups | jeg har måttet tåle mangt et knups ɔ:vondord sm. ord som knubb
knupse
knupse v. -et-ingpuffe (til noen) støte
knurpeknurpe v. -et-ingtygge med knasende lyd: hesten knurpet havre muligens besl. med knort o. l., og i så fall eg. 'tygge hørlig på noe hardt'
knurrknurr Ⅰ subst. -en, -erpiggfinnefisk i familien Triglidae til knurre
knurrknurr Ⅱ subst. -et, -det å knurre (en enkelt gang): hunden gav fra seg et illevarslende knurr til knurre
knurre
knurre v. -et-inggi en dyp, surrende lyd (især av sinne) murre: hunden knurrer | 'forsvinn!' knurret han uttrykke sin misnøye: de fant seg i det uten å knurre | knurre over noe lydord
knurrhår
knurrhår værhår
knurvknurv subst. -en, -erknortet tre pusling besl. med knort
knurve
knurve v. -et-ingkramme krølle
knusknus forsterkende adv. i uttr. det er meg knus knekkende likegyldig (også skrevet knusknekkende) jf. knuse 3
knuse
knuse v. -te-ing1 splintre i småstykker ved slag el. trykk: maskiner som knuser stein | knuse en vase han knuste mange pikehjerter | oppstanden ble knust | et knusende nederlag | en knusende dom, kritikk | føle seg (sønder)knust | knuse en tåre (hyklersk) felle en tåre 2 (fam., intrans.) gå i stykker knuses: glasset knuste 3 (i pres. pt. form, som forsterkende adj. og adv.) ta det med knusende ro | det er meg knusende likegyldig jf. norr. knosa mishandle med slag
knuselske
knuselske (fam.) omfavne kjærlig og heftig
knuser
knuser subst. -en, -eknusemaskin: steinknuser
knuseriknuserịsubst. -et, -erknuseanlegg se -eri
knuseverk
knuseverk subst. -et, -knuseanlegg for malm og stein
knusk
knusk subst. -entørket, svært lettantennelig sopp (knuskkjuke): være tørr som knusk norr. hnjóskr
knusktørr
knusktørr knusktørr ved en knusktørr foredragsholder
knusle
knusle v. -et-ingvære gjerrig, knipen: knusle med maten, betalingen avl. av knuse i eldre bet. 'knuge, gni'; 'klemme på myntene'
knusleriknusleri subst. -et, -erse -eri
knuslet
knuslet, knusleteadj. -etegjerrig knipen: han er knuslet(e) | det ser litt knuslet(e) ut å gi gavekort på 25 kroner i 50-årspresang | en knuslet(e) presang avl. av knusle el. knussel
knusselknussel subst. -etknusling: det er ikke noe knussel der i gården vbsubst. til knusle
knute
knute subst. -n, -r1 sammenknyttet del av tau, tråd(er), hår e. l.: knytte, slå, stramme en knute | knytte opp, løse en knute | hun har håret i en knute i nakken løse knuten ɔ:problemet, 'floken' | hugge knuten over ta en resolutt avgjørelse i en vanskelig sak | det er kommet en knute på tråden (en uoverensstemmelse) mellom dem 2 klumplignende dannelse, mest i sms. frost-, frukt-, gikt-, åreknute norr. knútr
knutekål
knutekål kålen Brassica oleracea med sterkt oppsvulmet stengel overjordisk kålrabi
knutepunkt
knutepunkt 1 (fys.) punkt (f. eks. på en streng) som er i ro under svingning 2 punkt hvor forbindelseslinjer, konstruksjonsdeler e. l. møtes: et knutepunkt i internasjonal flytrafikk
knutepunktstasjon
knutepunktstasjon jernbanestasjon som gods fraktes til med tog for så å bringes videre til adressaten med annet transportmiddel
knuterosen
knuterosen sykdom som gir røde, ømme knuter på forsiden av leggene
knuteskriftknuteskrift subst. -enmeddelelsessystem av snorer med knuter på, brukt av inkaene jf. quipu
knutsmess
knutsmess, knutsmesse10. juli e. den da. konge Knut den hellige (ca. 1040–86)
knuttknutt subst. -en, -ereldre russisk strafferedskap i form av en pisk av flere lærremmer som ender i en knute slag av slik pisk: få knutt russ., fra gsv.; sm. ord som knute
kny
kny Ⅰ subst. -et, -svak lyd (av protest): jeg vil ikke høre et kny! norr. knýr
kny
kny Ⅱ -dde v. knys-ingfinne seg i noe uten å kny ɔ:uten å protestere
knystknyst subst. -et, -kny pip: ikke et knyst til knyste
knysteknyste (bare upersonlig og i formen knyst) gi et knyst: det knyst ikke i ham utvidelse av kny II
knytteknytte Ⅱ -et, i bet. 3 oftest knyteknøt, v. knytt-ing1 binde sammen, feste (snor, tråd e. l.) ved å føre (den) gjennom løkke(r) og ved å stramme: knytte et slips | knytte skoene, skolissene | knytte fast noe | knytte igjen en pakksekk –forarbeide på denne måten: knytte tepper, ryer | knytte en knute | knytte opp (løse) en knute knytte et nytt vennskap, nye forbindelser | føle seg knyttet til sine foreldre (jf. tilknytte) | være knyttet opp mot være i fast, organisert forbindelse med; | det knytter seg en historie til dette huset | det knytter seg stor interesse til morgendagens forhandlinger | litteratur som knytter an til (følger tradisjonen fra, knytter seg til) førkrigslitteraturen 2 klemme sammen: knytte nevene | true med knyttede never | epleblomstene har knyttet seg ɔ:dannet kart 3 (refl.) musklene knøt seg | det knøt seg i ham (han ble anspent) så han ikke fikk frem et ord norr. knýta, avl. av knute
knytte
knytte Ⅰ subst. -t, -rsammenknyttet tøystykke (til å bære småting i) bylt: bære et knytte på en kjepp over skulderen norr. knýti
knyttneveknyttneve slå knyttneven i bordet | når den slags folk slipper opp for argumenter, tar de til knyttnevene ɔ:brutal makt til knytte II
knøl
knøl subst. -en, -er(fam.) tung og slampet mann (mest i sms. bondeknøl) eg. 'tung, vrien trekloss, knort'
knølenknølen adj. -t-lne, (fam.) gjerrig: ikke vær knølen! avl. av knøl
knølhval
knølhval hvalen Megaptera norvaeangliae, med store knuter på hodet og langs fremsiden av luffene
knøs
knøs subst. -en, -er(dial.) (over)modig (ung) mann trassig knekt stolt, mektig mann visstn. sa. ord som sv. knøs kakse (besl. med knast) og i så fall med grunnbet. 'fremstående person'
knøttknøtt Ⅰ subst. -en, -er(idr.) miniputt under ni år sm. ord som knøtt II
knøtt
knøtt Ⅱ subst. -et, -(fam.) noe ganske lite: i barnevognen lå et (lite) knøtt besl. med knott
knøttende
knøttende forsterkende adv. knøttende liten