klapper
klapper subst. -en, -e1 person som klapper jf. klakør2 liten tavle med klappeinnretning, brukt til å angi begynnelsen på filmopptak 3 person som drev viltet under klappjakt

klapperslange
klapperslange amerikansk giftslange i slekten Crotalus som beveger seg med en klaprende lyd

klapphingst
klapphingst hingst med én testikkel i pungen og én holdt tilbake i bukhulen el. lyskekanalen e. nty.; eg. om ufullstendig kastrert hest hvis sædstreng er knust med trehammer

klappjakt
klappjakt drive klappjakt (intens jakt) på en forbryter, en rotte til klappe; eg. om jakt hvor man drev viltet frem til skytterne ved å klappe med trestykker

klappmyss
klappmyss subst. -en, -erselen Cystophora cristata ty., eg. 'klaffelue'

klappsalve
klappsalve kraftig applaus

klappsete
klappsete hengslet sete

klappskøyte
klappskøyte hurtigløpsskøyte hvor støvelhælen kan beveges noe i forhold til jernet

klapre
klapre v. -et-inggi mange forte, smellende lyder: tennene klapret i munnen på meg | treskoene klapret mot brosteinene | (fam.) klapre (ned noe) på (en) skrivemaskin ty., besl. med klappe

klaps
klaps -en el.subst. -et, -lett slag dask: få et klaps bak ty., besl. med klappe

klapse
klapse v. -et-inggi et klaps: klapse en i enden

klar
klar adj. -t1 strålende blank ren: klart solskinn | stjernen lyste klart | klare, blå øyne | en høy og klar panne ɔ:uten rynker –gjennomsiktig: klar luft | klart vær | som lyn fra klar himmel se lyn | en klar lyspære (t. forskj. fra matt) | klar suppe –sonor: en klar og fyldig sopran 2 (lett) forståelig klar tydelig: uttrykke seg klart | klar tale | gi klar beskjed om noe | ha klare (retnings)linjer | en klar og grei arbeidstegning | gjøre noe (klinkende) klart for en | ha, få noe klart for seg | bli, være klar over (oppmerksom på, innse, forstå) noe (med overgang til bet. 3) en klar sammenheng 3 opplagt innlysende: så meget er klart: … | det er klart som dagen | (det er) klart du blir med! | 'blir du med?' 'så klart!' (som gradsadv.) han var klart best, klart den beste, den klart beste 4 skarp tydelig (å sanse): et klart bilde av situasjonen, forholdene | tenke klart | være klar i hodet | pasienten er ikke helt klar ɔ:ikke fullt bevisst (fam.) klar i toppen intelligent, edru, ikke omtåket 5 ferdig i orden: er du klar? | klar, ferdig, gå! | alt er klappet og klart | broen er klar til å tas i bruk | gjøre seg klar til noe | de stod klar til å overta | ha klar bane 6 (dial.) utkjørt utslitt ('gåen', 'ferdig') 7 (e. eng., i forb.) holde seg, gå, komme (seg) klar av unngå, gå fri: båten gikk klar av alle skjær norr. klárr, lat. clarus

klare
klare Ⅰ subst. -n, -rlysning på himmelen isfri åpning i islagt fjord, vann avl. av klar

klare
klare Ⅱ i bet. 1 og 3-et, i bet. 2 -te el.v. -et-ing(se også klaring)1 gjøre klar(ere): klare kaffen, stemmen | vent til kaffen har klaret seg | klare begrepene | klare en trosse 2 (sjøu.) gå klar av greie å seile utenom: klare en odde 3 klarne (mest i uttr.): det klarer opp (om været) avl. av klar

klarere
klarẹre v. -te-ing1 klarere et skip forevise skipspapirene og betale påbudte avgifter ved avgang fra og ankomst til havn | klarere en vare få utstedt tollpapirer på en vare og få fortollet den; jf. innklarere, utklarere 2 (idr.) avklare (en farlig situasjon foran mål) ved å få ballen unna 3 (forhånds)kontrollere (behandle, gjennomgå) og godkjenne: politiaksjonen ble klarert på høyeste hold få godkjent (av): jeg har klarert det med ledelsen sikkerhetsklarere: bli klarert for tjenestegjøring ved etterretningsstaben nty., avl. av klar, eg. 'gjøre klar, bringe i orden'; bet. 2 fra sv.

klareskinn
klareskinn tørket fiskeskinn brukt til klaring av kaffe

klargjøre
klargjøre 1 gjøre klar (til bruk): klargjøre et kjøretøy, et fartøy, en tomt 2 gjøre klar(ere): klargjøre situasjonen, begrepene | en klargjørende debatt

klarhet
klarhet subst. -endet å være klar: vannets, tankens klarhet | komme til, få klarhet over noe | bringe, få klarhet i noe se -het

klarinett
klarinẹtt subst. -en, -ertreblåseinstrument med nebbformet munnstykke og enkelt rørblad ital., avl.; ○klar; eg. 'klartlydende', jf.clarino

klarinettist
klarinettịst subst. -en, -erse -ist 2

klaring
klaring subst. -en, -er1 det å klare II 1: klaring av kaffe 2 kaffeklaringsmiddel 3 fri avstand mellom en bevegelig gjenstand og en annen (bevegelig) gjenstand: bilene passerte hverandre med en klaring på tre-fire cm | god klaring | bakkeklaring vbsubst. til klare II

klaringstablett
klaringstablett (til vinklaring)

klarino
klarịno subst. -en, -er1 naturtonetrompet fra barokktiden, brukt i overtoneregisteret 2 høyeste trompetregister (8.–16. overtone) orgelregister ital. clarino avl. av claro lys, lat. clarus

klarlakk
klarlakk fargeløs lakk

klarlegge
klarlegge -ing el. -elseklargjøre 2 bringe på det rene: klarlegge et problem, et årsaksforhold

klarligvis
klarligvis adv. (jur.) åpenbart opplagt: her er det klarligvis flere interesser som skal ivaretas

klarne
klarne v. -et-ing1 bli klar: kaffen står og klarner (om været) det klarner (opp) | det klarner for meg jeg begynner å forstå 2 klargjøre: foredraget klarnet begrepene avl. av klar

klarsignal
klarsignal lokomotivføreren fikk klarsignal | planene er ferdige – vi bare venter på klarsignal fra myndighetene

klarspråk
klarspråk språk som er klart, korrekt og tilpasset mottakeren, særlig brukt om språk i offentlige dokumenter som er bevisst bearbeidet for dette formål fra sv.

klarsyn
klarsyn 1 (intuitivt) klart blikk for, klar forståelse av noe: vise klarsyn 2 clairvoyance synskhet

klarsynt
klarsynt adj. 1 en klarsynt vurdering 2 synsk

klartegn
klartegn tegn som viser at en (data)maskin er klar til å ta imot kommando fra brukeren

klartekst
klartekst vanlig tekst: omgjøre fra chiffertekst til klartekst vanlig, forståelig språk rene ord: i klartekst betyr dette at …

klartseende
klartseende adj. som ser og dømmer klart klarsynt 1

klarøyd
klarøyd adj. 1 som har klare, strålende øyne 2 klartseende klarsynt

klase
klase Ⅰ subst. -n, -rsamling av frukter el. blomster på én stilk: henge i klase | en klase druer (fag.) blomsterstand som har stilkede blomster på en hovedakse norr. klasi

klase
klase Ⅱ v. -et-ing(refl.) danne klase: bær som klaser seg

klasebombe
klasebombe bombe med mange små, høyeksplosive sprenglegemer som frigjøres og spres over et større område

klask
klask Ⅰ subst. -et, -klaskende lyd: slå hendene sammen med et klask smellende slag: få et klask bak til klaske

klask
klask Ⅱ interj. klask! – læreren slo håndflaten i kateteret lydord

klaske
klaske v. -et-inggi en smellende lyd som ved slag med noe mer el. mindre bløtt mot noe (flatt): han slengte den våte skurekluten i gulvet så det klasket | en klaskende lyd | klaske boken sammen jf. klappe 2 | klaske avsted på våt asfalt | klaske til en flue med en avis avl. av klask II

klasse
klasse Ⅰ subst. -n, -r1 gruppe av vesener, ting, begreper med visse felles kjennetegn: en botanisk og zoologisk klasse deles i flere ordener eller underklasser –samfunnsgruppe: de herskende klasser – (elevgruppe på et visst) undervisningstrinn: Per går i første klasse | hoppe over en klasse | han går i min klasse (i klasse med meg) | en urolig klasse | læreren gikk inn i klassen ɔ:rommet hvor klassen befant seg –alders-, dyktighets- el. vektgruppe: han er den beste bokseren, løperen i sin klasse | førerkort i klasse 2 jf. prisklasse–avdeling på befordringsmiddel: reise på annen klasse –kvalitetsgruppe: en film, et hotell av første klasse jf. førsteklasses, annenklasses osv. | stilles i klasse med en | stå i en klasse for seg | (fam.) det var klasse over den prestasjonen, prestasjonen var av klasse | en bil i 500 000 kroners-klassen | et skip til (i, av) høyeste klasse i Det norske Veritas | øl i (skatte-, avgifts)klasse C | bli utnevnt til ridder av første klasse –grammatisk bøyningsgruppe: et verb av femte klasse 2 (sjøu., mht. skip): gjennomgå klasse ɔ:kontroll, inspeksjon for klassifisering (jf. bet. 1)

klasse
klasse Ⅱ v. -et-ing(sjøu.) kontrollere for klassifisering (jf. klasse I 2): inspektørene kom for å klasse motoren

klasse
klasse Ⅲ v. -et-ing(fam.) søle kline: stå og klasse med noe lydord; jf. klesse

klasseavis
klasseavis (i skoleklasse)

klassebevisst
klassebevisst adj. bevisst mht. tilhørighet i en (lavere) samfunnsgruppe: klassebevisste arbeidere

klasseforskjell
klasseforskjell et samfunn uten særlig klasseforskjell (mht. kvalitet) det var klasseforskjell mellom det svenske og det norske laget

klasseforstander
klasseforstander klassestyrer

klassefradrag
klassefradrag (ved ligning) fradrag av skattefritt beløp hvis størrelse avhenger av inntekt og forsørgelsesbyrde

klasseinndeling
klasseinndeling (i konkurranse)

klassekamerat
klassekamerat (i skole)

klassekamp
klassekamp (ifølge Marx) den stadige sosiale kamp mellom samfunnsklasser med motstridende økonomiske interesser

klassekontakt
klassekontakt mor el. far som velges av en klasses foreldre til representant i skolesamarbeidet

klasselærer
klasselærer lærer som har all el. det meste av undervisningen i en klasse

klasseløs
klasseløs ikke delt i sosiale klasser: et klasseløst samfunn

klassere
klassẹre v. -et-ingjf. deklassere

klassereise
klassereise sosialt avansement fra en lavere til en høyere sosial gruppe

klasserom
klasserom (vanlig) undervisningsrom: pedagogikken fortoner seg annerledes i klasserommet (også: i klasserom(s)situasjonen) enn bak skrivebordet

klasseråd
klasseråd subst. -et, -grunnskoleklasses organ i skolesamarbeidet, representert i elevrådet

klasseskille
klasseskille (i samfunnet)

klassestyrer
klassestyrer (skolespr., adm.) lærer som er en skoleklasses nærmeste foresatte, tar seg av disiplinspørsmål, fører dens protokoller, karakterkort o. l.; klasseforstander

klasseundervisning
klasseundervisning 1 undervisningsmetode som går ut på å få hele klassen aktivt med (t. forskj. fra høring av en enkelt elev) 2 undervisning i samlet klasse (t. forskj. fra gruppeundervisning o. a.)

klassifikasjon
klassifikasjọn subst. -en, -erinndeling i klasser klassifisering avl. av klassifisere

klassifisere
klassifisẹre v. -te-inginndele, ordne i klasser, grupper: klassifisere gjenstander fra et arkeologisk funn henføre til en viss gruppe, type: ulykken ble klassifisert som hjemmeulykke | klassifisere et skip besiktige det med visse mellomrom for å bedømme kvalitet og fastsette klasse av lat. classis klasse og -ficere gjøre, sette

klassiker
klassiker subst. -en, -e1 kunstner hvis verker regnes som mønstergyldige, 'udødelige': de gamle klassikere representant for klassisismen: wienerklassikerne – langrennsløper som går el. foretrekker å gå i klassisk stil 2 verk som er (blitt) klassisk: boken er blitt en klassiker 3 person som studerer, har studert klassiske språk, antikkens kultur og litteratur avl. av klassisk

klassikk
klassịkk subst. -en1 antikk kunst og kultur som norm og forbilde for den senere europeiske 2 periode hvis kunstverker er blitt klassiske klassisisme ty.

klassisisme
klassisịsme subst. -nkunstretning som har de gresk-romerske kunstverker som mønster litteraturretning (representert av Boileau, Corneille, Racine) i 1600-tallets Frankrike musikkretning (representert av Haydn, Mozart, Beethoven, jf. wienerklassisisme) ca. 1770–1810/20 og den samtidige retning i kunst og arkitektur besl. med klassisk,, se -isme

klassisistisk
klassisịstisk adj. -preget av klassisisme (også brukt om det epigonaktige t. forskj. klassisk) se -isk

klassisk
klassisk adj. -1 (især om kunstverk, kunstner) mønstergyldig førsteklasses 'udødelig': hans verker er klassiske | klassisk musikk oftest om (europeisk) kunstmusikk t. forskj. fra jazz, folkemusikk, underholdningsmusikk o. a., jf. wienerklassisk –tradisjonell: klassisk gitar(spill) | klassisk mekanikk, fysikk mekanikken, fysikken før kvante- og relativitetsteoriens tid | klassisk langrennsstil (t. forskj. fra fristil, skøytestil) | gå klassisk | hoppe klassisk (t. forskj. fra hoppe i V-stil) – (med overgang til bet. 3) – enkel ren harmonisk: en klassisk profil, skjønnhet 2 en klassisk bemerkning ɔ:rammende, god, morsom | et klassisk eksempel ɔ:typisk, velkjent gjennom lengre tid 3 som utforsker den gresk-romerske oldtid: klassisk arkeologi, filologi som har sammenheng med, er typisk for antikkens kunst, kultur: klassiske språk gresk og latin av lat. classicus som tilhører første klasse, se -isk

klatre
klatre v. -et-ing1 bevege seg oppover el. nedover (el. over noe) ved å hake seg fast med armer og ben: klatre i et tre, en stige, et tau | klatre over et gjerde | klatre i fjellet (i fjellklatrerspr.) klatre en ny rute (mest fam.) klatre til topps på rankinglisten | klatre opp den sosiale rangstige (jf. klatresamfunn) 2 (om plante) vokse oppetter vegg, annen plante e. l. nty., eg. 'klebe (seg) til', besl. med klatt

klatrefot
klatrefot fuglefot med to tær fremover og to bakover

klatrefugl
klatrefugl fugl med klatrefot

klatremus
klatremus musen Clethrionomys glareolus

klatreplante
klatreplante plante med så lang og tynn stengel at den må støttes

klatrer
klatrer subst. -en, -efjellklatrer: klatrere i Jotunheimen dyr som kan klatre: måren er en dyktig klatrer

klatresamfunn
klatresamfunn samfunn hvor det gjelder å tjene seg rik og oppnå høyest mulig sosial anseelse

klatresport
klatresport fjellklatring

klatrestativ
klatrestativ (på lekeplass o. l.)

klatretau
klatretau (til fjellklatring og gymnastikk)

klatrevegg
klatrevegg vegg med knaster, håndtak o. a. til fysisk trening

klatt
klatt subst. -en, -erliten klump (av bløt masse): en klatt smør | male en klatt her og en klatt der (i sms.) blekk-, farge- o. fl. småporsjon, jf. klatte nty.; besl. med kladd

klatte
klatte v. -et-inglage (farge)klatter: han kaller det å male, men det er bare klatting sløse med, spre i småporsjoner: klatte bort (ut) pengene | klatte bort talentet

klattegjeld
klattegjeld gjeld i form av mange småbeløp

klattemaler
klattemaler ubegavet, dårlig kunstmaler

klatteri
klatteri subst. -et, -erdårlig, sjusket utført maleri el. arbeid se -eri

klattevask
klattevask vask (for hånd) av få (små)plagg

klattvis
klattvis adv. og adj. se -vis

klaustrofobi
klaustrofobịsubst. -en(sykelig) redsel for å være i lukket rom 1. ledd avl. av lat. claustrum, se kloster, om 2. ledd, se fobi

klaustrofobisk
klaustrofọbisk adj. -se -sk

klausul
klausul subst. -en, -er(i skriftlig kontrakt, overenskomst, testament e. l.) tilleggsbestemmelse som innskrenker dokumentets gyldighet: det ble tatt inn en klausul om gjenkjøpsrett forhold som følger av slik bestemmelse: det hviler en klausul på eiendommen | (i sms.) villa- lat. 'slutning'

klausulere
klausulẹre v. -te-inglegge klausul på: klausulere et tomteområde

klave
klave Ⅰ subst. -n, -r1 (tre)bøyle til å sette rundt halsen på kveg: har en klave, får en alltid ku har en først tilbehøret, får en snart tingen selv 2 redskap til å måle et tres diameter med norr. klafi

klave
klave Ⅱ v. -et-ingmåle med klave: klave tømmer

klavecin
klavecin |-sịn|subst. -et, -er(om fr. forh.) cembalo fr. clavecin, jf. klaviatur

klavecinist
klavecinịst se -ist

klaver
klavẹr subst. -et, -erklaverinstrument, i våre dager piano el. flygel: spille (på) klaver | sette seg til klaveret trampe i klaveret gjøre, si noe oppsiktsvekkende dumt el. taktløst, 'tråkke i salaten' ty., fr., nylat., eg. 'klaviatur'

klaveraften
klavẹraften konsertaften hvor én (sjeldnere flere) pianist(er) konserterer

klaverinstrument
klavẹrinstrument strengeinstrument med klaviatur: piano og cembalo er klaverinstrumenter

klaverkonsert
klavẹrkonsert 1 orkesterverk med klaver som soloinstrument 2 klaveraften

klaveruttog
klavẹruttog klaverutgave av større komposisjon (kor- el. orkesterverk) klaverpartitur 2. ledd mnty., ty. 'utdrag, ekstrakt'

klavesmykke
klavesmykke bøyleformet smykke til å bære om halsen

klaviatur
klaviatụr subst. -et, -ertangentrekke på musikkinstrument (sj.) tastatur avl. av lat. clavis nøkkel (nylat. = tangent), jf. klaver

klavikord
klavikọrd subst. -et, -ereldre klaverinstrument hvor strengene anslås med små messingstaver som sitter på tangentene mlat., av lat. clavis se klaviatur ogc(h)orda streng

klavre
klavre v. -et-ing(litt., arkais.) krabbe klatre mnty. avl. av klouwe klo

kle
kle -dde v. kles-d(n)ingse også kledning1 ta klær (på): kle (på) et barn | kle av og på seg | kle seg varmt, tynt, raffinert | kle seg i vintertøy | gå, være tynt, varmt, fornuftig kledd | kle seg naken | kle seg til brud – (med adv.) kle seg om til middag | han kledde seg opp (kjøpte seg nye klær) fra topp til tå | kle seg ut som sjørøver | tjene nok til å fø og kle kone og barn kle en naken se naken 1 2 dekke overtrekke: veggen var kledd med bøker | kle en vegg, hytte panele, jf. bordkle | kle fjellet med skog jf. ikle3 passe (til): hatten kler henne | legg bort den kommandotonen – den kler deg ikke | de kler hverandre avl. av klede

klebe
klebe v. -et-ing1 feste med lim e. l.: klebe inn bilder i et album | klebe opp en tegning på kartong | klebe igjen en konvolutt 2 ligge, henge fast (ved noe): de våte klærne klebet seg til kroppen | maling kleber (er limaktig, klebrig) før den er gjennomtørr hefte: det kleber den feil ved ham at … mnty. kleven

kleber
kleber subst. -enkleberstein

kleberstein
kleberstein meget bløt bergart (bl. a. brukt til peiser, skulpturer, utsmykninger) 1. ledd av norr. klé vevstein, og berg, eg. 'berg, stein som man lager vevsteiner av'

klebestoff
klebestoff (om lim, kitt)

klebrig
klebrig adj. -som kleber: et klebrig stoff | en klebrig overflate ty., besl. med klebe

klede
klede subst. -t, -r(se også klær)1 tøystykke: legge et klede over en deig (i sms.) heste-, lik- o. fl. (som 2. sms. -ledd i formen -kle) forkle, håndkle o. fl. 2 glatt, filtaktig tøy av kardeull norr. klæði

kledebon
kledebon subst. -et, (foreld., spøkef.) kledning gda. klædeboneth, 2. ledd sm. ord som bunad

kledelig
kledelig adj. -som kler en godt: en kledelig hatt, kjole tekkelig: med kledelig beskjedenhet avl. av kle i eldre form klede, se -lig

kledesvest
kledesvest til klede 2

kledning
kledning subst. -en, -er1 det å kle 2 drakt: en engel i hvit kledning 3 utvendig lag (på vegg, skipsside o. l.) (i sms.) bord- avl. av kle

klegg
klegg subst. -en, -erinsekt av familien Tabanidae: være etter (på) en som en klegg ikke la en i fred, vokte en påpasselig, kritisk (fam.) påtrengende, innpåsliten person norr. kleggi

kleimet
kleimet, kleimeteadj. -ete(dial.) klebrig klisset avl. av dial. kleim(e) klister; besl. med kline

klein
klein adj. -t1 (dial., fam.) uvel skral sykelig: føle seg, være klein dårlig: det var kleint med ham | en klein båt 2 (sl. ) pinlig, flau en klein situasjon nty. kleine liten, fin

kleinkunst
kleinkunst håndverksmessig fremstilte smågjenstander med kunstnerisk preg kunst i lite format, med lekre, utsøkte detaljer ty.

kleinmodig
kleinmọdig adj. (foreld.) forsagt motfallen e. ty.

kleinslig
kleinslig adj. -(dial.) klein

kleinsmed
kleinsmed smed som lager smågjenstander (f. eks. låser, beslag) og annet finere smedarbeid låsesmed smykkesmed mnty.

kleise
kleise -et el.v. -te-ingtale urent (særl. ikke kunne uttale tydelig r og s) norr. kleisast tale grøtet, lespe

kleistogami
kleistogamịsubst. -enselvbestøvning i lukket blomst av gr. kleistos lukkbar, og en avl. av gamos bryllup, ekteskap

kleiv
kleiv -en el.subst. -a, -erbratt ås el. fjellside med sti (ofte i kløft) norr. kleif

klekk
klekk adj. klektspe og myk spinkel: klekt gress | en klekk skikkelse norr. kløkkr

klekke
klekke v. -et-ingel.subst. klekningruge (ut): klekke (ut) egg pønske: klekke ut en plan norr. klekja

klekkelig
klekkelig adj. -(særlig om pengesum) betydelig anselig som 'merkes': en klekkelig bot, erstatning | en klekkelig belønning avl. av foreld. klekke, nty. klecken strekke til, se -lig

klekkeri
klekkerịsubst. -et, -eranlegg hvor rogn klekkes til fiskeyngel se -eri

klem
klem subst. -mmen, -mmer1 det å klemme som kjærtegn en enkelt gang: han gav moren en klem 2 kraft, styrke (som monner) ettertrykk: en sang med klem i | med fynd og klem | det ville ikke ta klem | få klem på noe 3 gløtt: åpne, lukke en dør, et vindu på klem (eg. så døren, vinduet kan klemme) | døren står på klem for nye forhandlinger avl. av klemme II

klematis
klematis |el. -mạtis|subst. -en, -erplante i slekten Clematis gr. 'liten kvist'

klementin
klementịn subst. -en, -erforedlet mandarin fr., e. P. Clément som frembrakte frukten i 1902

klemme
klemme Ⅰ subst. -n, -r1 det å klemmes (i bet. 2) stilling hvor noe klemmes fast: få fingeren i klemme sitte i klemme(n) være i en vanskelig stilling | vi har ham i klemmen 2 redskap, innretning til sammenklemming el. festing av f. eks. slange, blodåre, elektrisk ledning avl. av klemme II

klemme
klemme Ⅱ v. klemte-ing1 som kjærtegn knuge til seg (kinn mot kinn): kysse og klemme 2 presse: klemme ut tannpasta | grenda lå (inne)klemt mellom fjell (refl.) tilskuerne måtte klemme seg sammen | jeg fikk så vidt klemt meg inn av døren føle seg klemt opp i et hjørne se hjørne 1 –skade, sjenere, deformere ved for sterkt trykk: klemme fingeren i dørsprekken | skoene klemmer foran | kakene ble klemt i posen 3 (mest fam.) bare klem på! ɔ:sett i gang, driv på | klem i vei! gi et kraftig støt el. slag: klemme til en | (i fotball) han klemte til fra 20 meters hold visstn. mnty.

klemt
klemt subst. -et, -klingende lyd: gi et klemt med klokken til klemte

klemte
klemte v. -et-ingslå (med kolven) mot en (kirke)klokke ringe: klokken, trikkeføreren klemtet sv.

klenge
klenge Ⅲ v. -te-(n)ingfå gran- og furufrø til å løsne fra skjellene ved å tørke konglene ty., eg. 'få til å springe ut med en klingende lyd'

klenge
klenge Ⅱ -etv. -ing(mest refl.) klynge (seg): barnet klenget seg til moren skubbe, presse seg inntil en: ikke kleng slik! være plagsom, påtrengende, nærgående: klenge seg inn på en norr. klengjast

klenge
klenge Ⅰ -n el.subst. klenga, -r1 (dial.) borre 2 (fam.) klengete person

klengenavn
klengenavn oppnavn økenavn: sette klengenavn på en muligens omdannet av norr. klækisnafn vanærende navn, under påvirkning av klenge II

klenget
klenget, klengeteadj. -ete(fam.) som klynger seg til en påtrengende innpåsliten: gutten er så klenget(e) for tiden avl. av klenge II

klengstue
klengstue rom til frøklengning til klenge III

klenodium
klenọdium subst. -iet, -ierfin, sjelden ting kostbarhet: uret var et gammelt arvestykke, riktig et klenodium nty. avl. av klein i bet. 'fin'; lat. endelse

klepp
klepp subst. -en, -er1 kort stang med stor jernkrok til å hale fisk inn i båten el. på land med 2 (dial.) klump i melmat knaus svaberg norr. kleppr

kleppe
kleppe Ⅱ v. -et-ingflekke fisk til klippfisk avl. av dial. kleppfisk klippfisk

kleppe
kleppe Ⅰ v. -et-ingbruke klepp hugge med klepp: kleppe fisk

klepper
klepper Ⅰ subst. -en, -erarbeider som klepper II

klepper
klepper Ⅱ subst. -en, -eperson som bruker klepp 1 og hjelper til med å få fisken opp

kleppet
kleppet, kleppeteadj. -ete(dial.) klumpete 1

kleppmelksuppe
kleppmelksuppe til klepp 2

kleptoman
kleptomạn Ⅰ subst. -en, -erperson som lider av kleptomani se -man

kleptoman
kleptomạn Ⅱ adj. -tkleptomane tilbøyeligheter

kleptomani
kleptomanịsubst. -ensykelig trang til å stjele av gr. kleptein stjele, se -mani

kleresi
kleresịsubst. -et, -er1 presteskap geistlighet 2 (fam., nedsett.) klikk 'laug' mlat. avl.; ○klerk

klerestorium
klerestọrium subst. -iet, ier(vindusrekke i) øvre del av midtskip i katedral, over sideskipene eng. latinisert form av clearstory av clear klar, og story vannrett del av bygning (oppr. med bilder som fortalte en historie)

klerikal
klerikạl adj. -tsom har med presteskapet å gjøre: klerikale interesser som vil øke presteskapets innflytelse i samfunnet: et klerikalt parti | de klerikale nylat. avl.; ○klerk

klerikalisme
klerikalịsme subst. -nbestrebelse for å øke kirkens politiske makt og innflytelse se -isme

klerk
klerk subst. -en, -er(hist.) prest prestelærling sekretær skriver lat.

klesbod
klesbod jf. bod 1

klesdrakt
klesdrakt klær man har på påkledning

klesklype
klesklype klype til å henge opp klær på snor e. l. med

klesse
klesse Ⅱ -te, klissev. -et-ing(fam.) slå (med et klask): klesse til en jf. klasse III

klesse
klesse Ⅰ klass, v. klesset-inggi en klaskende lyd: han falt i gjørmen så det klass lydord

klessnor
klessnor snor til å henge klesvask på

klestørk
klestørk klart vær med god klestørk

klesvask
klesvask 1 det å vaske klær: ha klesvask 2 vasketøy: henge ut, ta inn klesvasken

klett
klett subst. -en, -erfjellknaus rundt, frittstående fjell koll norr. klettr

kleve
kleve subst. -n, -r1 (om eldre, især landsens forh.) lite rom sovekammers 2 lite studierom i f. eks. bibliotek norr. klefi, ags., oppr. gr. 'bakerovn, ildsted'

kli
kli subst. -etde ytre lag av korn (skall, kim) mnty., besl. med klebe, klister

klibrød
klibrød brød av sammalt hvete og kli

klient
kliẹnt subst. -en, -eren som engasjerer advokat el. søker bistand hos lege e. l.: advokaten konfererte med sin klient | sosialklient lat. 'vasall'

klientell
klientẹll subst. -et, -erkundekrets: kafeens klientell er for det meste sjøfolk | et utvalgt klientell (nedsett.) type mennesker: det klientell man møter omkring storbyenes jernbanestasjoner lat. avl.; ○klient

klientsamfunn
kliẹntsamfunn samfunn hvor mange trenger offentlig (sosial) hjelp

kliet
kliet, klieteadj. -etekliholdig

klikk
klikk Ⅱ -en el.subst. -et, --erdet at noe ikke virker som bestemt feilslagning: etter to klikk virket våpenet en klikk i arrangementet | hans dømmekraft må ha slått klikk | forsøket slo klikk ɔ:mislyktes sm. ord som klikk III

klikk
klikk Ⅰ subst. -en, -ersnever krets (som holder sammen mot andre) gjeng: tilhøre klikken | en offisersklikk gjorde opprør fr.

klikk
klikk Ⅲ subst. -et, -lite, skarpt smell: det lød et klikk da låsen gikk igjen til klikke

klikkbar
klikkbar adj. -t(i IT) som det kan klikkes på: klikkbare ord og symboler på skjermen se -bar

klikke
klikke v. -et-ing1 gi en kneppende lyd 2 trykke på knappen på IT-mus: klikke og dobbeltklikke operere, ta seg frem ved å trykke slik: klikke på "Omstart" | klikke seg frem, tilbake 3 ikke utløse skuddet: geværet klikket slå feil: planen klikket (fam.) det må ha klikket fullstendig for ham han må ha mistet vett og dømmekraft lydord

klikkevesen
klikkevesen sammenrotting i klikker til klikk I

klikk-klakk
klikk-klakk interj. om f. eks. lyd av harde hæler mot hardt underlag lydord

klima
klima subst. -et, -erværforhold (over et lengre tidsrom) værlag: et fuktig, tropisk, temperert, barskt, sunt klima | han tåler ikke klimaet; luftforhold: innendørs klima jf. inneklima, klimaanlegg// stemning, innstilling, forhold hos en viss gruppe, på et visst område: det politiske, økonomiske klima | det er et hardt klima i den bransjen | det går mot et hardere, mot et nytt klima gr. 'helning'; eg. om jordklodens helning ie forhold til solstrålene

klimafaktor
klimafaktor faktor som er med på å bestemme klimaet: temperatur og fuktighet er klimafaktorer

klimafeber
klimafeber klimatfeber

klimaforandring
klimaforandring går vi mot en klimaforandring på Jorden? | han trenger klimaforandring

klimaks
klimaks subst. -et, -1 retorisk figur med stigende styrkegrad av ordene, f. eks. vi gikk langt, og lenger enn langt 2 stigning høydepunkt: romanens handling bygger seg opp til et dramatisk klimaks | uværet nådde (sitt) klimaks i går | et foreløpig klimaks gr. 'trapp, stige'

klimakterisk
klimaktẹrisk adj. -som gjelder klimakteriet: kvinnens klimakteriske år se -isk

klimakterium
klimaktẹrium subst. -iet, -ierkvinnens overgangsalder da forplantningsevnen opphører avl. av gr. klimakter trinn, besl. med klima

klimaktisk
klimạktisk adj. -som angår klimaks se -isk

klimatfeber
klimạtfeber febersykdom fremkalt av uvant, særl. tropisk, klima (ofte om malaria) 1. ledd foreld. form av klima

klimatisere
klimatisẹre v. -te-ingregulere inneklima luftkondisjonere: klimatiserte lokaler, veksthus

klimatisk
klimạtisk adj. -som angår klimaet i naturen klima-: de klimatiske forhold avl. av klima, se -isk

klimatolog
klimatolọg subst. -en, -erse -log

klimatologi
klimatologịsubst. -enlæren om klima se -logi

klimatologisk
klimatolọgisk adj. -se -isk

klimpre
klimpre v. -et-ingfrembringe tone ved å slå an en streng spille (ofte uhøytidelig, amatørmessig) på strengeinstrument ty.

klimaanlegg
klimaanlegg apparatur som regulerer frisklufttilførsel, temperatur og luftfuktighet i bygning, bil o. l. luftkondisjoneringsanlegg

klin
klin Ⅰ subst. -et(fam., nedsett.) noe man lett kliner seg til med smøreri: ovnsverte er noe klin til kline

klin
klin Ⅱ adv. (fam., forsterkende) han er klin edru, klin gæern | klin idiot visstn. av klin kokos (eng. clean cocos) splitter gal; e. risikofylt storimport av kokos, kopra og 'cocos clean oil' til margarinproduksjon under første verdenskrig

kline
kline v. -te-ing1 påføre bløt masse: kline smør på en lefse jf. lefseklining | barna har klint maling utover gulvet | lillesøster har klint seg til med lebestift (fam.) han klinte seg opp til veggen for ikke å bli sett 2 kjæle: paret satt og klinte i en krok | kysse og kline norr. klína

klinet
klinet, klineteadj. -etevære klinet(e) på hendene avl. av kline

klinge
klinge Ⅱ klang, v. klinget-ing1 gi klang: tonene klinger | da klokken klang … | en klingende bjelle | med klingende spill ha mer el. mindre melodisk lyd: en klingende latter | han svarte på klingende nordlandsk 2 lyde (slik el. slik): navnet klinger godt, dårlig, fremmed betale med klingende mynt mots. sedler (også om kontanter i det hele tatt) norr. klingja, besl. med klang, klinke II

klinge
klinge Ⅰ subst. -n, -rblad på sverd, sabel, kårde: krysse klinge(r) sette klingene i kryss mot hverandre, (overf.) fekte, diskutere | gå en (hardt inn) på klingen kryssforhøre, stille nærgående spørsmål ty., besl. med klinge II

klingeling
klingelịng interj. brukt til å gjengi lys klang, bjelleklang lydord

klinger
klinger subst. -t, -gre; adj. høy og klar: en klinger stemme besl. med klinge II

klingklang
klingklang -en el.subst. -et1 klingende lyd 2 innholdsløst prat verdiløs musikk, poesi avl. av klinge II

klingre
klingre v. -et-ingklinge skarpt (og klirrende) avl. av klinge II

kliniker
kliniker subst. -en, -elege som undersøker, studerer, behandler sengeliggende pasienter ty., e. lat. clinicus, jf. klinikk

klinikk
klinịkk subst. -en, -er1 praktisk medisinsk undervisning med sengeliggende pasient som demonstrasjonsmateriale 2 sykehus hvor det gis slik undervisning (mindre) sykehus, avdeling hvor sengeliggende pasienter behandles (i sms.) fødsels-, kvinneklinikk o. fl.; behandlingsinstitusjon: (i sms.) dyre-, tannklinikk; jf. dukkeklinikk 3 en sykdoms symptomer og forløp: hvordan er klinikken? av. gr. adj. 'sengeliggende'; avl. av kline seng

klining
klining se lefseklining

klinisk
klinisk adj. -som foregår på klinikk (direkte med pasienten, 'ved sykesengen') praktisk medisinsk: klinisk undersøkelse, undervisning, psykologi | sjåføren ble erklært edru ved den kliniske prøven | bli erklært klinisk edru, klinisk død se -isk

klink
klink Ⅱ subst. -et, -det å klinke (en enkelt gang) klinkelyd

klink
klink Ⅳ adv. klinkende: klink edru

klink
klink Ⅰ subst. -enet kulespill til klinke III

klink
klink Ⅲ subst. -en(koll.) klinknagler

klinkbygge
klinkbygge (mest i adjektivisk perf. pt.) en klinkbygget (-bygd) trebåt ɔ:bygget slik at nedre kant av hvert bord ligger utenpå bordet nedenfor og er festet til dette med klinknagler (t. forskj. fra kravellbygget)

klinke
klinke Ⅱ v. -et-ing1 (feste ved å) hamre på enden av en nagle, bolt som er slått gjennom plater e. l. så det dannes et hode: klinke (fast) et kjelehåndtak | klinke sammen to jernplater | klinke en båt (jf. klinkbygge) 2 slå, støte hardt: klinke hodet i isen | bilene klinket sammen nty.

klinke
klinke Ⅰ subst. -n, -r1 gammeldags lukkeanordning (av jern) på dør, port 2 dørhåndtak: vi hørte det tok i klinken mnty.

klinke
klinke Ⅲ v. -et-ing1 skåle ved å støte sammen drikkeglass: klinke med en 2 spille klink visstn. besl. med klinke II

klinkegg
klinkegg egg med brist i skallet (og dermed i lav pris- og kvalitetsklasse)

klinkekule
klinkekule kule til å spille klink med

klinkende
klinkende adv. (forsterkende) klinkende klart | klinkende edru pres. pt. av klinke III

klinker
klinker Ⅰ subst. -en, -ejernarbeider som sammenklinker (grov)plater og stålprofiler

klinker
klinker Ⅱ subst. -en, --e1 hardbrent teglstein 2 harde kuler av sammensintret materiale i sementproduksjon ty.; eg. 'klingende murstein'

klinkerbetong
klinkerbetong betong med (pulverisert) klinkermateriale som tilslag

klinkhammer
klinkhammer hammer til å klinke med

klinometer
klinomẹter subst. -et, -trehelningsmåler 1. ledd av gr. klinein helle; se -meter

klint
klint subst. -en, -erdansk og svensk betegnelse for bratt strandskrent: Møens klint da.; sm. ord som klitt, klett; grunnbet. 'klump'

klinte
klinte subst. -n, -rugressplanten Agrostemma githago av nellikfamilien skille klinten fra hveten skille det verdiløse fra det verdifulle (e. Matt. 13.24–30) visstn. sm. ord som klint

klipp
klipp Ⅰ subst. -enhårklipp: prisen for vanlig klipp | klipp og barbering sm. ord som klipp II

klipp
klipp Ⅱ subst. -et, -1 det å klippe (en enkelt gang): gjøre et klipp med saksen 2 noe som er klippet, skal klippes: klipp fra aviser | klipp fra gamle filmer sted hvor det (skal) klippes: et klippekort med 15 klipp klippemerke: sauen hadde et klipp i øret avl. av klippe II

klipparkiv
klipparkiv arkiv med utklipp

klippe
klippe Ⅰ subst. -n, -rfjell: stø, fast som en klippe | svaberg og klipper | bygge sitt hus på en klippe, på klippen (e. Matt. 7.24) klippen i landslagsforsvaret visstn. nty.

klippe
klippe Ⅱ v. -et-ing1 kutte av, skjære med saks el. maskin: klippe jernplater | klippe håret, sauene, hekken, gressplenen | klippe og lime klippe noe ut et sted og lime det inn et annet sted, spes. om redigering (flytting) av tekst på slik måte med saks og lim el. i IT, se lime III | klippe en film ɔ:sluttbehandle den ved å montere scenene i riktig rekkefølge og fjerne det uønskede | (også om fjerning alene) filmen ble klippet (med) 10 minutter; jf. kryssklippe – sette merke el. hull med tang: konduktøren klippet billetten (om hekkeløpers passering av hekk) han klippet hekkene elegant – (med adv.) klippe av (bort) et hjørne av arket | det ble klippet (bort, vekk) tre minutter av filmen | klippe opp en pose | klippe over et stykke papir | klippe ut en avisartikkel klippe vingene på en hindre en i å utfolde seg fritt, legge kraftig bånd på en | (substantivert) han fortsatte med sitt klippe-klippe ɔ:holdt på sitt, var sta (e. eventyret Kjerringa mot strømmen) 2 bevege raskt opp og ned: klippe med øyelokkene, øynene norr. klippa

klippeblokk
klippeblokk fjellblokk

klippedue
klippedue duen Columba livia (stamform til tamdue), som hekker i fjellvegger

klippefast
klippefast adj. urokkelig fast: ha en klippefast tro på noe(n) til klippe I

klippe-klippe
klippe-klippe se klippe II

klippekort
klippekort billettkort som det klippes i for hver reise: reise på klippekort (fam.) han har klippekort på landslaget, på å komme med i kommunestyret ɔ:kommer alltid (og dermed til tider uberettiget) med

klipper
klipper Ⅰ subst. -en, -eredskap til å klippe med (i sms.) gress-, plenklipper person som klipper avl. av klippe II

klipper
klipper Ⅱ subst. -en, -ehurtiggående seilskip eng. clipper avl. av clip bevege seg raskt; sm. ord som klippe II, lånt fra nordisk

klippevegg
klippevegg til klippe I

klippfisk
klippfisk flekket, saltet og tørket fisk, særl. torsk nty., 1. ledd klippe I

klips
klips -enel.subst. -et, -1 papirklemme 2 klemme, holder for patroner 3 (øre)smykke som festes med klemme eng. pl. av clip holder, klemme

klirr
klirr subst. -et, -1 det å klirre: klirr av glass og kopper 2 (i radio, telefon o. l.) tilskudd av overtoner o. a. som mer el. mindre forvrenger den opprinnelige lyden til klirre

klirre
klirre v. -et-ing1 gi en skarp, dirrende el. klingende/gnissende lyd: eksplosjonen fikk rutene til å klirre | det klirret i tomflasker | han klirret med glassene 2 gi klirr 2 nty. lydord

klirrfaktor
klirrfaktor til klirr 2

klisjé
klisjẹ́subst. -en, -er1 etset metallplate brukt til trykning av bilder og illustrasjoner: ta en klisjé av noe 2 forslitt uttrykk tom frase: forfatterens språk er fullt av klisjéer fr. avl.; ○klisjere

klisjere
klisjẹre v. -te-ingta klisjé av fr. 'ta avtrykk'

kliss
kliss Ⅱ adv. (mest i uttr.) kliss våt (klissvåt) | fam. i rent forsterkende bruk, jf. klin IIkliss naken

kliss
kliss Ⅰ subst. -etnoe som er klissete, klissent: sukkertøy, karameller og annet kliss | filmen er noe sentimentalt kliss til klisse I

klisse
klisseⅡ , klessese klesse II

klisse
klisse Ⅰ v. -et-ing1 kline, søle med noe seigt: klisse til en bok med slikkerier | dropsene hadde klisset seg sammen 2 klisse med (forkjæle, dulle for) en unge 3 snakke urent, tilgjort visstn. besl. med klatt, om bet. 3, se kleise

klissen
klissen adj. -tklisne, klissete en søtladen og klissen fortelling avl. av klisse I

klisset
klisset, klisseteadj. -eteseig, klebrig (på overflaten): et klisset(e) syltetøyglass | være klisset(e) på fingrene avl. av kliss(e)

kliss-klass
kliss-klass interj. brukt til å betegne gjentatt klaskende lyd, f. eks. av vassing i sørpe (fam., i adjektivisk bruk) klissvåt: jeg var kliss-klass på bena lydord

klissvåt
klissvåt, kliss våt(jf. kliss II)gjennomvåt

klister
klister subst. -et, -tre1 bindemiddel av stivelse utrørt i vann sitte i klisteret ɔ:i klemme, i saksen 2 limaktig skismøring: en tube klister mnty., besl. med kline

klisterføre
klisterføre skiføre som krever klister (særl. om iset, vått føre)

klisterhjerne
klisterhjerne ha klisterhjerne ha svært god hukommelse (mht. detaljer)

klistre
klistre v. -et-inglime (papir): klistre et frimerke på et brev | klistre inn bilder i et album | klistre opp plakater klærne klistret seg til kroppen | (fam.) folk satt klistret til radioapparatet mnty.

klistremerke
klistremerke merke (med motto, reklametekst e. l.) til å klistre opp

klitoral
klitorạl adj. -tsom angår, skriver seg fra klitoris: klitoral orgasme

klitoris
klitoris subst. -en, -erfølsomt lite fremspring i kvinnens ytre kjønnsdeler lat., gr. kleitoris, av kleiein omslutte

klitt
klitt subst. -en, -er(om da. forh.) sanddyne: ute på klittene sm. ord som klint

kljåstein
kljåstein se klåstein

klo
klo subst. -en, klør1 horndannelse på dyretå: kattens, hummerens, ørnens klør politiet fikk slått kloen (kloa) i tyven | han falt i klørne på en bande | redde seg ut av ens klør; | verge seg, kjempe med nebb og klør ɔ:intenst | ved den minste kritikk viser han klør(ne) | trekke inn klørne (trekke klørne til seg) bli mindre aggressiv | klippe klørne på en gjøre en uskadelig, frata en angrepslysten | alt i forfatterens ungdomsverker merker man mesterens klo 2 (fag.) krok, hake til å hugge fast i noe arm på anker el. dregg norr. kló

kloakk
kloạkk subst. -en, -er1 avløpsrør el. -system for avfallsvann, regnvann: byens kloakk | vann og kloakk | elven ble forvandlet til en stinkende kloakk (om stoffet) fjorden er forurenset av kloakk | det luktet kloakk ord fra språkets kloakk ɔ:fra det vulgære, svinske ordforrådet 2 utførselskanal hos kloakkdyr lat. avl. av cluere rense

kloakkdyr
kloạkkdyr gruppe lavtstående australske pattedyr med felles utførselskanal for ekskrementer, urin og kjønnsceller

kloakkere
kloakkẹre v. -te-ingforsyne med kloakk

kloakkførende
kloạkkførende adj. kloakkførende vassdrag

klode
klode subst. -n, -rhimmellegeme planet: klodene i vårt solsystem | over hele kloden ɔ:jorden, verden (fam.) hvor på kloden (hvor i all verden) har jeg gjort av saksen? da., mnty. klot klump

klodrian
klodrian subst. -en, -erklosset person klossmajor 1. ledd sm. ord som kludre 2. ledd er navnetJan, jf. dumrian

klok
klok adj. -t1 forstandig intelligent innsiktsfull: en klok mann, politiker, avgjørelse | en klok hund | av skade blir man klok | det gjør du klokt i | svaret gjorde oss ikke klokere | jeg er like klok | jeg blir ikke klok på ham ɔ:forstår ikke hans vesen, tenkemåte, hensikter | hundens kloke øyne 2 normal ikke sinnsforvirret: er du ikke riktig klok! 3 kloke koner kvinner som praktiserer folkelig legekunst norr. klókr, mnty.

klokelig
klokelig adv. klokt nok fornuftigvis: han tidde klokelig stille se -lig

kloking
kloking subst. -en, -er(fam.) klok person se -ing 2

klokke
klokke Ⅱ v. -et-ing(mest idr.) han ble klokket inn på 3.28.30 sv., avl. av klokke I

klokke
klokke Ⅰ subst. -n, -r1 hengende, hvelvet metall-legeme som klinger når det slås på (jf. kolv) kirkeklokke: ringe med klokkene | klokkene kimer 2 hvelvet, kuppelformet beholder, særl. i sms. dykker-, glass-, osteklokke jf. øreklokkedel av drikkeglass over stetten: fot, stett og klokke plante i slekten Campanula i klokkefamilien (med klokkeformet krone) (mus.) klokkestykke 3 ringeapparat (oppr. i form av liten klokke), mest i sms. dør-, ringe-, varselklokke da burde det ha ringt en klokke se ringe III 4 ur: klokken går for fort | han er så presis at man kan stille klokken etter ham | motoren, bilen går som en klokke ɔ:jevnt og sikkert | – (med tanke på hva uret viser) hva er klokken? | hvor mange (meget, mye) er klokken? (i angivelse av klokkeslett) vi reiser klokken 10 (fork. kl.) | passe klokken ɔ:tiden | tenk ikke på klokken vite hva klokken er slagen forstå hvordan situasjonen er | klokken er slagen for (tiden er forbi for, det er slutt med) den gamle bilmodellen (om tilbakeskritt i utvikling) skru klokken tilbake 5 klokkelignende instrumentskive: bilens instrumenter er samlet i tre store klokker på dashbordet mlat.

klokkekjede
klokkekjede urkjede til lommeur

klokkeklar
klokkeklar tindrende klar lys og ren: en klokkeklar stemme

klokkelyng
klokkelyng lyngen Erica tetralix med klokkeformede blomster

klokker
klokker subst. -en, -ekirkelig tjenestemann som bl. a. bistår presten under gudstjenesten det drypper på klokkeren se prest eg. 'person som ringer med kirkeklokken'

klokkerbønn
klokkerbønn (hist.) inngangs- el. utgangsbønn i gudstjeneste, lest av klokker

klokkerdansk
klokkerdansk bokstavrett uttale av dansk skriftspråk (tidligere alminnelig blant norske lærere og klokkere)

klokkeren
klokkeren klokkeklar

klokkerkjærlighet
klokkerkjærlighet naiv forkjærlighet: ha klokkerkjærlighet til noe(n) feilaktig oversettelse av fr. amour de clocher sognepatriotisme; clocher kirketårn, kirkesogn

klokkertro
klokkertro sterk (og naiv) tro: han hadde klokkertro på honning og rigabalsam mot forkjølelse

klokkeslett
klokkeslett tidspunkt på dagen, døgnet: vi spiser middag til ulike klokkeslett | presis på klokkeslettet | hvilket klokkeslett? 2. ledd besl. med slå

klokkespill
klokkespill art (automatisk) slaginstrument som består av stemte klokker: klokkespillet i Oslo Rådhus orkesterinstrument av stålstenger som slås med hammer

klokkestreng
klokkestreng 1 streng man trekker i for å få ringeklokke til å lyde henge i klokkestrengen måtte passe tiden (eg. 'komme straks man ringer på en') 2 prydtekstil til å henge på veggen (formet som en stilisering av en gammeldags klokkestreng

klokkestykke
klokkestykke lydtrakt på blåseinstrument

klokkestøpul
klokkestøpul se støpul

klokketime
klokketime vente en hel klokketime ɔ:en full time (ofte t. forskj. fra skoletime e. l.)

klokketro
klokketro se klokkertro

klokskap
klokskap subst. -endet å være klok 1: vise klokskap se -skap

klon
klon subst. -en, -erindivid(gruppe) fremkommet ved ukjønnet (vegetativ) formering av samme opphav noe som er laget ved (slavisk) etterligning av noe annet gr. 'kvist, ungt skudd'

klondyke
klondyke |klåndaik|subst. et (sted som får en) voldsom og ukontrollert (men kortvarig) økonomisk oppblomstring ved arbeids- el. kapitalinnsats av folk som vil slå seg opp e. en elv i grenseområdet mellom Canada og Alaska, hvor det ble funnet gull i 1896

klone
klone v. -et-ingutvirke ukjønnet formering frembringe kloner avl. av klon

klopp
klopp subst. -en, -erenkel bro (uten rekkverk) over bekk, elv, myrsøkk norr. klǫpp

klor
klor Ⅱ subst. -et, -det å klore (en enkelt gang): katten gav meg et klor til klore II

klor
klor Ⅰ subst. -etgiftig gassformig grunnstoff med stikkende lukt, kjem. symbol Cl eng., avl. av gr. khloros gulgrønn

klorat
klorạt subst. -et, -ersalt av klorsyre avl. av klor I

klore
klore Ⅰ v. -et-ing1 klorere: vannet i svømmebassenget var sterkt kloret 2 rense, vaske med kloret vann: klore laken og undertøy avl. av klor I

klore
klore Ⅱ v. -te-ing1 rispe med klo el. negl: bite og klore | katten har klort opp sofaen | klore seg fast til noe | treet klorte seg fast på berghyllen (fam., forsterkende) nei, katten klore meg om det gjør! (fam.) kare: klore til seg 2 skrive klosset og møysommelig: klore ned noen ord, linjer norr. klóra, besl. med klo

klorere
klorẹre v. -te-ingtilsette klor: klorert vann

klorid
klorịd subst. -et, -er1 forbindelse av klor og et mer elektropositivt grunnstoff 2 forbindelse av klor og et metall salt av saltsyre avl. av klor I

klorkalium
klorkạlium kaliumklorid

klorkalk
klorkalk bleke- og desinfeksjonsmiddel av lesket kalk

klorkalsium
klorkạlsium kalsiumklorid

kloroform
klorofọrm subst. -enfargeløs væske med søt lukt (brukt som narkosemiddel) fr., 1. ledd klor I, 2. ledd avl. avformyl bestanddel av maursyre

kloroformere
kloroformẹre v. -te-ingbedøve med kloroform

klorofyll
klorofỵll subst. -etfargestoff som gir plantene grønn farge bladgrønt av gr. khloros gulgrønn, og phyllon blad

kloroplast
kloroplạst subst. -en, -erklorofyllkorn

klorvannstoff
klorvạnnstoff tidligere navn på hydrogenklorid

klosaks
klosaks saksformet klo sakseklo

klosett
klosẹtt subst. -et, -erskål til avføring: kjemisk klosett | vann-, tørrklosett; (om rommet) WC: gå på klosettet eng., fr. avl. av lat. clausus (av)lukket

klosettbørste
klosẹttbørste børste til rengjøring av klosettskål

kloss
kloss Ⅱ adv. og ub. adj. nær tett (som adj.: mest i forb.) på kloss (kort, nært) hold (som adv.) bo kloss innpå hverandre | benken stod kloss inntil veggen | huset ligger kloss ved veien eng. close, oppr. lat. clausus lukket

kloss
kloss Ⅰ subst. -en, -er1 mer el. mindre terningformet (metall-, plast-) trestykke: legge en kloss under sofabenet | leke med klosser 2 klosset person: du er en kloss! | han er en kloss til å skrive ty., besl. med klode

klosset
klosset, klosseteadj. -ete1 ubehendig klønete: en klossete person, tegning, bemerkning | klossete bevegelser | oppføre seg klosset(e) 2 (om gjenstand) uelegant uformelig: en høy, klosset(e) frakteskute avl. av kloss I

klossmajor
klossmajor klosset person

klossreve
klossreve ta inn alle rev på et seilskip 1. ledd kloss II

kloster
kloster subst. -et, -trebygning(er) for samfunn av munker el. nonner: bak klosterets murer | gå i kloster bli munk el. nonne (om institusjonen, samfunnet) klosteret drev vindyrking norr. klaustr, claustrum avlukke

klosterkirke
klosterkirke kirke som hører (har hørt) til et kloster

klosterlatin
klosterlatin (hist.) dårlig latin

klosterlikør
klosterlikør likør fremstilt i kloster

klosterløfte
klosterløfte løfte om lydighet, kyskhet o. a. som man må avlegge før man blir opptatt som munk el. nonne

klostersøm
klostersøm prydsøm med rektangulære stjerne- og trappeformede mønstre

klotang
klotang rødalge i slekten Ceramium, hvor grenspissene ender i en gaffel el. klo

klourt
klourt planten Lycopus europaeus i leppeblomstfamilien

klov
klov subst. -en, -ernederste del av foten hos visse dyr (f. eks. ku, gris, rein) norr. klauf, besl. med kløve I

klovdyr
klovdyr jf. hovdyr

klovn
klovn subst. -en, -erkomisk figur på sirkus latterlig person narr: agere klovn | oppføre seg som en klovn | din klovn! eng.

klovnaktig
klovnaktig adj. -se -aktig

klovne
klovne Ⅰ v. -et-inggjøgle oppføre seg som en klovn

klovne
klovne Ⅱ v. -et-ing(mest dial.) kløvne

klovneri
klovneri subst. -et, -erklovneaktig opptreden klovneoppførsel: skuespillernes klovnerier fikk tilskuerne til å vri seg av latter se -eri

klovnestrek
klovnestrek klovnaktig, lattervekkende påfunn strek 3

klovning
klovning subst. -en, -erhalvdel av kløvet stokk: utekrakker av klovninger avl. av klovne II

klovsyke
klovsyke (i forb.) munn- og klovsyke smittsom, farlig kvegsykdom

klubb
klubb Ⅰ subst. -en1 melbolle laget med blod og fylt med ister el. annet fett 2 kumle raspeball besl. med klump

klubb
klubb Ⅱ subst. -en, -erforening (især idrettslag): Ski- og Fotballklubben Lyn (mindre), intim sammenslutning: være med i en klubb | selskapsklubb –forening av fagorganiserte ved en bedrift (særl. i sms.) bedrifts-, verkstedklubb atomklubben de land som har utviklet atomvåpen eng., nordisk oppr., e. den gamle skikk å sende en klubbe som budstikke ved sammenkalling til møter o. l.

klubbe
klubbe Ⅰ subst. -n, -rmer el. mindre hammerformet slagredskap, oftest av tre: møtelederen måtte bruke klubben (for å få ro) (fam.) stor neve norr. klubba

klubbe
klubbe Ⅱ v. -et-ingslå med klubbe: klubbe ned en påle | dommeren klubbet for å få ro i salen | presidenten klubbet igjennom sakene eg. 'fikk dem vedtatt ved å slå så raskt med klubben at ingen rakk å ta til motmæle' | taleren ble klubbet ned ɔ:fratatt ordet ved møtelederens klubbeslag i bordet

klubbet
klubbet, klubbeteadj. -etekort, kraftig og lubben

klubbhus
klubbhus forsamlings- og møtelokale for en klubb

klubbmester
klubbmester vinner av klubbmesterskap

klubbmesterskap
klubbmesterskap konkurranse for å kåre bestemann i en gren innen en klubb

kludder
kludder subst. -et1 noe som er kludret, rablet: skriveboken er full av kludder og blekkflekker 2 tukling til kludre

kludre
kludre v. -et-ing1 skrive stygt rable: kludre i en bok 2 tukle fikle: kludre med en underskrift | kludre til noe mnty.

kludret
kludret, kludreteadj. -etekludret(e) skrift | kludret(e) malerarbeid

kluft
kluft se kløft 2

klukk
klukk Ⅱ adj. (om høne) som vil ligge på egg og går omkring og klukker liggesyk

klukk
klukk Ⅲ interj. klukk, klukk, sa høna lydord

klukk
klukk Ⅰ subst. -et, -klukkelyd: muntre klukk fra bekken | det kom et ynkelig klukk fra høna til klukke

klukke
klukke v. -et-inggi støtvise lyd (især som når noe tilbakeholdt, halvkvalt presses frem): bekken klukket | det klukket i brennevinsflasken | han lo så det klukket i ham | han klukket og lo (om gurglende (lokke)lyd fra fugl) høna klukket lydord

klukkhøne
klukkhøne til klukk II

klump
klump subst. -en, -er1 mindre mengde av noe (tungt) med uregelmessig form: en klump leire | klumper i grøten | kjøpe planter med klump ɔ:jordklump (i strie) om røttene få (en) klump i halsen bli rørt, beveget | ha en klump i maven om nervøsitet 2 (fam.) klynge: folk stod i klumper visstn. nty.

klumpe
klumpe v. -et-ing1 (refl.) skille ut klumper: sausen hadde klumpet seg 2 danne klump: gjestene klumpet seg sammen i en krok

klumpedeise
klumpedeise subst. -nel. -deisa-r, klumpedumpe-nel.subst. -dumpa, -r(fam.) klumpet kvinne

klumpet
klumpet, klumpeteadj. -ete1 grøten er klumpet(e) 2 en tykk og klumpet(e) figur avl. av klump

klumpfot
klumpfot medfødt misdannet fot

klumpplante
klumpplante plante som selges med jordklump om røttene (t. forskj. fra barrotplante)

klumprot
klumprot kålsykdom med utvekster på røttene

klumse
klumse v. -et-inggjøre målløs fjetre (mest som adjektivisk perf. pt.): bli stående (som) klumset besl. med klemme

klumset
klumset, klumseteadj. -eteklumpete uformelig besl. med klumse, jf. også dial.kluns klump, kloss, valk

klunder
klunder -et1 kluss plunder 2 klosset utført arbeid tukling norr. klundr

klundre
klundre v. -et-ing1 plundre 2 arbeide klosset tukle

klundret
klundret, klundreteadj. -etetungvint brysom

klunger
klunger subst. -en, -e-grer(nype)tornekratt norr. klungr, besl. med klynge, klenge

klungerbjerk
klungerbjerk, -bjørklav, knudrete bjerk

klungret
klungret, klungreteadj. -ete(om tre) forkrøplet knudret

kluniasenser
kluniasẹnser subst. -en, -emedlem av en tidligere munkeorden med utspring i klosteret i Cluny i Syd-Frankrike

kluniasensisk
kluniasẹnsisk adj. -se -isk

klunk
klunk subst. -en, -erel. (i bet. 1) subst. -et, -1 det å klunke (en enkelt gang): tiuren slo en klunk | tiurspill består av knepping, klunk og filing (sliping) 2 (fam.) spille, ta en klunk (stubb, trall) på pianoet 3 slurk: ta seg en klunk av flasken til klunke

klunke
klunke v. -et-ing1 (om fugl) gi støtvis(e), dyp(e) lokkelyd(er): tiuren klunket 2 spille så smått klimpre: klunke på pianoet, gitaren 3 klukke: det klunket i flasken nasalert form av klukke

klunkeflaske
klunkeflaske timeglassformet brennevinsflaske som klunker når man skjenker av den

kluntet
kluntet, klunteteadj. -eteklumpet grov unett: en kluntet(e) skikkelse klosset ubehendig: kluntet(e)e bevegelser | et kluntet(e) og ubehjelpelig språk avl. av foreld. klunt klump

klusil
klusịl Ⅱ adj. -tklusile lyder

klusil
klusịl Ⅰ subst. -en, -erkonsonant som artikuleres ved at luftstrømmen stanses og så plutselig slippes fri okklusiv plosiv lukkelyd: p, t, k er klusiler avl. av lat. claudere lukke

kluss
kluss subst. -et1 klatting klatter flekker: pennen lekket så det ble kluss i boken tukling: såret gror best uten for mye kluss 2 bry vanskeligheter: få kluss med motoren | lage kluss | det er alltid noe kluss med ham til klusse

klusse
klusse v. -et-inglage kluss 1: klusse i skriveboken tukle: klusse med en underskrift, stemmeseddelen | kvakksalveren hadde fått klusse med den syke | en fugleunge må ikke klusses med besl. med klyse

klusset
klusset, klusseteadj. -eteutydelig pga. kluss 1, rabbel: klusset(e) skrift avl. av klusse

klut
klut subst. -en, -er(avrevet) tøystykke: vikle en klut om en skadet finger tøystykke til et visst bruk fille: vaske, tørke støv med en klut (i sms.) gryte-, gulv-, pusse-, vaskeklut (om person) falle sammen som en klut rød klut se rød 1 (spøkef.) komme i klutene ɔ:klærne | sette alle kluter til gå fullt og helt inn for en oppgave (eg. om klut i bet. 'seil') norr. klútr

klutepapir
klutepapir papir av tekstilfiber

klutesamler
klutesamler fillesamler

klyde
klyde subst. -n, -ravosett nty.; lydord, e. fuglens paringskrik

klynge
klynge Ⅰ subst. -n, -rtett, mindre gruppe: husene lå, trærne stod i en klynge | gjestene stod og pratet i små klynger besl. med klenge II, klynge II

klynge
klynge Ⅱ v. -et-ing1 (refl.) ved omslyngning med armene trykke seg (inntil) klamre: gutten klynget seg til moren klynge seg til håpet 2 (refl.) samle i klynge: folk klynget seg sammen foran inngangen 3 (i uttr.) klynge en opp heise en opp i et rep og henrette (f. eks. i en galge) besl. med klenge

klyngespill
klyngespill klyngespill foran mål

klynk
klynk subst. -et, -det å klynke (en enkelt gang): et klynk av smerte til klynke

klynke
klynke v. -et-inggi en jamrende, ynkelig lyd: hunden krøp klynkende under sengen | klynke og klage | klynkende rørelse, sentimentalitet besl. med norr. kløkkva bli rørt, hulke

klynkeri
klynkeri subst. -etse -eri

klyp
klyp subst. -et, -det å klype (en enkelt gang)

klype
klype Ⅰ -n, i bet. 3subst. klypa, -r1 klemmeredskap: henge opp vasken med klyper | (i sms.) klesklype 2 så mye som man kan holde mellom to el. flere fingre: en klype salt jf. salt I 3 (fam.) neve hånd (eg. 'fingre man griper med'): ta, holde noe i klypa | han er sterk i klypa til klype II

klype
klype Ⅱ kløp, v. kløpet-ingklemme mellom fingre el. med redskap (tang): han kløp meg i øret | klype seg i armen (for å fastslå om man drømmer el. er våken) | søren klype! se søren norr. klýpa

klyse
klyse -n el.subst. klysa, -r(fam.) klatt av noe vått, seigt: en klyse spytt (i sms.) spytt-, tangklyse (sterkt nedsett.) han er en klyse ɔ:en slapp og vemmelig person besl. med klase, klusse og med eng. cluster

klyset
klyset, klyseteadj. -ete(fam.) som er full av klyser el. seig som en klyse (om person) slapp, vek og ekkel avl. av klyse

klyss
klyss subst. -et, -rør gjennom dekk og skipsside, hvor ankerkjettingen løper fôret hull i skipsside til tau og kjettinger nederl. kluis(gat); 1. ledd avl. av lat. clausus lukket

klystér
klystẹ́r subst. -et, --er1 væske (vann) som sprøytes inn i endetarmen for å fremkalle avføring 2 innsprøytning av slik væske: gi, sette klystér gr., avl. av klyzein rense

klyv
klyv subst. -et, -klyvende skritt: løperen kom inn på skistadion med lange, fine klyv til klyve, eg. 'skritt i bratt motbakke'

klyve
klyve kløv, v. kløvet-ingklatre: han klyver som en geit | klyve inn gjennom et vindu | klyve opp en stige | klyve ut på et tak norr. klifa

klyveled
klyveled |-le|led med fastgjorte skusler som man må klyve på 2. ledd led II

klyver
klyver subst. -en, -etrekantet seil foran fokken nty., visstn. avl. av nederl. kluif klo, ring i seilets lik

klær
klær pl. (se også klede)(sett av) plagg som brukes utenpå undertøyet: gå i moteriktige klær | (ordtak) klær skaper folk (om samtlige plagg, om plagg av enhver art) ta av seg, på seg klærne | komme (seg) i klærne | ligge i fulle klær | være i kongens klær ɔ:i soldatuniform, i militærtjeneste pl. av klede