kJ
kJ symbol for kilojoule
kjake
kjake subst. -n, -rnederste del av kinnet kjeve sa. ord som mnty. kake, keke tannkjøtt, svelg
kjakse
kjakse v. -et-ing(region.) klippe ujevnt, stygt: han fór og kjakset med ljåen utvidet form av dial. kjakke hakke
kjangskjangs (også skrevet tjangs) subst. -en(fam., sl.) sjanse(r) få tjangs på (en dame) (jf. råkjangs)
kjangse
kjangse v. -et-ing(fam., sl.) ta sjansen (på) gjøre på måfå
kjapp
kjapp adj. kjaptrask fort: en kjapp bevegelse | tenke kjapt | være kjapp i replikken | en kjapp journalistisk stil besl. med kippe
kjappe
kjappe subst. -et(refl.) kjappe seg skynde seg
kjapphetkjapphet subst. -ense -het
kjappis
kjappis subst. -en, -er1 person som er lettvint og overfladisk i det han foretar seg: kjappisene blant journalistene 2 lettvint påfunn, løsning e. l. e. frekkis o. l.
kjaskjas subst. -etståk mas strev til kjase
kjase
kjase v. -te-inghan kjaser og maser dagen lang | kjase seg ut slite seg ut ved å streve usystematisk uviss oppr.
kjavkjav subst. -etkjas mas til kjave
kjave
kjave v. -et-ingkjase mase uviss oppr.; muligens blandingsform av kave og kjase
kjekje subst. -et, -unge av geit geitekilling sm. ord som kid
kjedkjed adj. -t1 trett (av) lei: være kjed av noe 2 kjedelig: det er så kjedt å være her sv. dial. og da. ked; jf. kei II
kjedekjede Ⅰ -n el.(i bet. 1) subst. -t, -r1 rekke av sammenhengende mer el. mindre ringformede ledd: smykket hang i en (et) kjede av gull | kjeden (kjedet) til en sykkel 2 (overf.) sammenhengende rekke: en kjede av politimenn holdt tilskuerne på plass | danne kjede | eneboliger i kjede liktbyggede eneboliger forbundet med carport, boder e. l. (t. forskj. fra eneboliger i rekke) | en kjede av uheldige omstendigheter –samarbeidende forretninger; forretningsforetak med en viss felles identitet (driftskonsept, logo o. a.): en kjede av dagligvareforretninger, kroer, hoteller mnty., lat., besl. med kjetting
kjedekjede Ⅱ subst. -etgjøre kjed: du kjeder meg med pratet ditt | kjede livet av seg avl. av kjed
kjedekjede Ⅲ subst. -et(mest i uttr.) kjede (seg) sammen danne kjede: hus som er kjedet (sammen) | inntrykkene strømmet på og kjedet seg sammen i bevisstheten avl. av kjede I
kjedebrev
kjedebrev brev som stadig sendes videre og lover mottageren stor gevinst for liten innsats hvis 'kjeden' ikke brytes
kjedeforretningkjedeforretning forretning i en kjede (se kjede I 2)
kjedehuskjedehus enebolig i en kjede (se kjede I 2)
kjedekasse
kjedekasse (på sykkel, motorsykkel)
kjedekollisjon
kjedekollisjon kollisjon mellom flere enn to biler i rekke
kjedeligkjedelig adj. -1 trettende lite morsom uinteressant: en kjedelig film, fortelling | kjedelige farger 2 beklagelig fortredelig: en kjedelig situasjon | sølte du på kjolen? – uff, så kjedelig! avl. av kjede II,, se -lig
kjedelighetkjedelighet subst. -en, -er(mest i pl.) ubehagelige situasjoner: vi kom opp i en rekke kjedeligheter se -het
kjedelås
kjedelås (på (motor)sykkelkjede)
kjedereaksjon
kjedereaksjon rekke av reaksjoner, hvor resultatet av én setter den neste i gang: kjemisk kjedereaksjon børskrakket utløste en kjedereaksjon i forretningslivet e. eng.
kjederøke
kjederøke, -røykerøyke uten opphør, den ene sigaretten etter den andre
kjederøker
kjederøker, -røykere. eng. chainsmoker el. ty. Kettenraucher
kjedesag
kjedesag motorsag med tenner på kjede (som løper rundt et 'sverd')
kjedeslutning
kjedeslutning (i logikk)
kjedestrammer
kjedestrammer (på sykkel)
kjedetrekk
kjedetrekk subst. -ettrekkmekanisme hvor kraften overføres ved kjede
kjedsomhetkjedsomhet subst. -endet at man kjeder seg avl. av (mest) foreld. kjedsom (jf. dial. keisam); se -het
kjedsommeligkjedsọmmelig adj. -trettende kjedelig: et kjedsommelig arbeid avl. av (mest) foreld. kjedsom, se -lig
kjedsommelighetkjedsọmmelighet subst. -en, -ergjenta noe til kjedsommelighet se -het
kjeekjee v. -et-ing(om geit) få unger avl. av kje
kjeft
kjeft subst. -en, -er1 (stor) dyremunn gravemaskinens kjeft 2 (fam.) munn: bruke kjeft på en | jeg skal stoppe kjeften på ham | hold kjeft! | være stor i kjeften | nå har han vært ute med kjeften igjen ɔ:vært løsmunnet, grov | få kjeft ɔ:skjenn, irettesettelse | ikke en kjeft absolutt ingen norr. kjaptr, keptr
kjeftament
kjeftamẹnt subst. -et(fam.) snakketøy munnlær: han har et forferdelig kjeftament spøkef. dannelse til kjeft med lat. suffiks
kjeftausekjeftause subst. -ausa, -r(folk.) kjeftesmelle 2. ledd sm. ord som øse I
kjeftekjefte v. -et-ing(fam.) bruke munn: kjefte og smelle | kjefte på en avl. av kjeft
kjeftesmelle
kjeftesmelle -n el.subst. -smella, -r(fam.) person som stadig bruker munn (el. lar munnen løpe)
kjegle
kjegle |kjeile|subst. -n, -r1 legeme som er spisst i den ene enden (toppen), og danner en sirkelrund flate i den andre 2 (i kjeglespill) flaskelignende trefigur som ballen rulles mot mnty.
kjeglesnitt
kjeglesnitt fellesbetegnelse for snittkurvene av en rett linje og en sirkulær kjegleflate: ellipsen og parabelen er kjeglesnitt
kjeglespillkjeglespill spill hvor oppstilte kjegler skal veltes med en kule som rulles mot dem (jf. bowling)
kjei
kjei, keisubst. -et, -(sl.) jente ung kvinne sv. tjei; romani
kjekkkjekk adj. kjekt1 grei real tiltalende: en kjekk kar 2 sunn: være frisk og kjekk | pasienten er adskillig kjekkere i dag (tilsynelatende) ubekymret, ovenpå: han svarte så kjekt at det skulle han nok greie, men … 3 nyttig praktisk: et kjekt plagg 4 freidig uforskammet: vær nå ikke så kjekk! | du er svært kjekk i munnen ty.; besl. med kvikk
kjekkaskjekkas subst. -en, -erbrautende, skrytende, freidig person til kjekk
kjekkaserikjekkaserịsubst. -et, -erkjekkasoppførsel skryt og brauting se -eri
kjekkekjekke Ⅰ subst. -et(refl.) gjøre (seg) kjekk 2 vise (seg): han svarte frekt for å kjekke seg for kameratene avl. av kjekk
kjekke
kjekke Ⅱ v. -et-ing(sjøu.) avvekslende fire og holde an: kjekke på en trosse eng.
kjekkelkjekkel subst. -etkjekling til kjekle
kjekkesen
kjekkesen ub. pred. adj. (fam.) kjekk 2 oppesen
kjekkhetkjekkhet subst. -endet å være kjekk 2 se -het
kjekle
kjekle v. -et-ingkrangle trette: begge er hissige og kjekler til stadighet mnty., avl. av keke kjake
kjekskjeks Ⅲ subst. -en, -ernordlandsbåt med to par årer eng. ketch, se ketsj
kjeks
kjeks Ⅱ subst. -en, -sprøtt bakverk av mel og vann: en pakke kjeks | servere ost og kjeks eng. cakes kaker
kjeks
kjeks Ⅰ subst. -en, -erkrok til å hugge i fisk og ta den opp med klepp muligens besl. med norr. kǫkkr klump
kjekse
kjekse v. -et-ingta (fisk) med kjeks I
kjele
kjele subst. -n, -r, kjelsubst. -en, -er1 kokekar: en kjele av aluminium | kaffekjele 2 stor beholder til å produsere damp i norr. ketill
kjeledress
kjeledress arbeidsantrekk med overdel og bukser i ett
kjelesjau
kjelesjau, kjel-rengjøring av dampkjele(r)
kjelke
kjelke subst. -n, -rliten sledelignende doning: ake på kjelke | fisker-, skikjelke jeg hadde tenkt å gå på festen, men det kom (en mann med) en kjelke i veien ɔ:jeg ble forhindret norr. kjalki
kjelket
kjelket, kjelketeadj. -ete(fam.) utilfredsstillende tungvint 'på skjeve': alt gikk kjelket(e) | kranen satt så kjelket(e) til
kjellerkjeller subst. -en, -e1 rom til oppbevaring o. l. under terrengnivå (jf. krypekjeller, sokkeletasje, underetasje, utekjeller): ha poteter i kjelleren | hus med full kjeller ɔ:kjeller under hele 2 (mest fag., e. fr. rez-de-chaussée) nedre del av avisside, oftest med plass for kronikk el. føljetong artikkel e. l. på slik plass: skrive en kjeller norr. kellari, kjallari, lat. cellarium forrådskammer
kjellerbod
kjellerbod rom i kjeller
kjelleretasje
kjelleretasje underetasje
kjellerhals
kjellerhals smal nedgang til kjeller(etasje)
kjellermelk
kjellermelk art kulturmelk
kjellerstue
kjellerstue stue innredet i kjeller
kjellertemperatur
kjellertemperatur oftest om temperaturen 6–8 ° C: øl serveres ved kjellertemperatur
kjellskvarter
kjellskvarter subst. -et, -ervakt(tørn) fra kl. 12 til 16 på orlogsfartøy uviss oppr.
kjelpasser
kjelpasser, kjele-subst. -en, -earbeider som passer dampkjel
kjelsprengning
kjelsprengning, kjele-sprengning av dampkjel
kjelstein
kjelstein, kjele-belegg som danner seg på vannsiden av dampkjels kokerør
kjeltring
kjeltring subst. -en, -erskurk bedrager frisisk
kjeltringaktigkjeltringaktig adj. -se -aktig
kjeltringpakk
kjeltringpakk kjeltringer
kjeltringstrek
kjeltringstrek kjeltringaktig handling skurkestrek: fare med kjeltringstreker
kjemi
kjemịsubst. -enlæren om (grunn)stoffene og deres forbindelser: organisk og uorganisk, anorganisk kjemi | kunststoffenes kjemi (mest fam., e. eng.) (udefinerbare) indre egenskaper som tenkes å være avgjørende for et mellommenneskelig forhold følelsesforhold: skal et samliv bli vellykket, må kjemien stemme gr. avl. av kheein helle, besl. med khymos saft
kjemigrafkjemigrạf subst. -en, -erhåndverker med kjemigrafi som fag reprodusør reprotekniker om 2. ledd se -graf
kjemigrafikjemigrafịsubst. -enfremstilling av trykkplater, klisjeer ved etsing se -grafi
kjemigrafiskkjemigrạfisk adj. -se -isk
kjemikaliekjemikạlie subst. -n, -r, kjemikạliumsubst. -iet, -ierstoff som blir fremstilt el. brukt ved kjemiske prosesser ty. avl.; ○kjemi
kjemiker
kjemiker subst. -en, -eperson som studerer el. har tatt (universitets)eksamen i kjemi kjemiingeniør ty., nylat., gr.
kjemiskkjemisk adj. -som angår, baserer seg på kjemi: et kjemisk laboratorium, renseri, klosett, slukningsapparat | kjemisk krigføring | et stoffs kjemiske egenskaper | kjemiske prosesser, forbindelser (fam.) han er kjemisk (fullstendig) fri for misunnelse se -isk
kjemmekjemme v. -et-inggre med kam: kjemme håret | kjemme seg karde: kjemme ull norr. kemba, avl. av kam
kjemo-
kjemo- kjemi-, kjemikalie-
kjemoterapi
kjemoterapịmedisinsk behandling med kjemisk virksomme stoffer
kjempekjempe Ⅰ subst. -n, -r1 (mest arkais.) mann som er dyktig i kamp kriger: de gamle kjemper | en fallen kjempe – (i alm. spr. i sms.) diskos-, landslagskjempe o. fl. (i alm. spr.) meget stor og kraftig mann: utkasteren var riktig en kjempe meget stort eksemplar: en kjempe av en elg, et tre noe(n) som er meget fremtredende, dominerende: en av åndslivets kjemper | Japan er en økonomisk kjempe 2 plante i slekten Plantago norr. kempa ags. el. mnty., besl. med kamp II
kjempekjempe Ⅱ v. -et-ing1 (intrans.) være i kamp slåss: kjempe i krigen, mot fienden, overmakten | de kjempende parter | kjempe for sitt land, for en god sak | kjempe for å få en sak igjennom | han måtte kjempe for å berge førsteplassen | kjempe om seieren | ha store problemer å kjempe med | kjempe med døden, gråten | kjempe med seg selv 2 (refl., trans.) kjempe seg frem mot stormen | kjempe frem en sak | kjempe noe igjennom | han kjempet en håpløs kamp | kjempe sin siste strid ɔ:med døden mnty., besl. med kamp II
kjempe-
kjempe- brukt forsterkende, f. eks. -brann, -sterk el. i betegnelse for stor art, f. eks. -kaktus, -kanin, -øgle
kjempebaby
kjempebaby (spøkef., især om idrettsmann) usedvanlig stor og kraftig ung mann
kjempediger
kjempediger (fam.) kjempestor
kjempegøy
kjempegøy (fam.)
kjempekrabbe
kjempekrabbe kongekrabbe
kjempemessigkjempemessig adj. -overordentlig stor: en kjempemessig bygning, boksamling se -messig
kjempepanda
kjempepanda pandaen Ailuropoda melanoleuca bambusbjørn
kjempeskilpadde
kjempeskilpadde stor landskilpadde på bl. a. Galapagos
kjempesleng
kjempesleng (i turn) sleng med strake armer og strak kropp, f. eks. i svingstang: enhånds og tohånds kjempesleng
kjempesterk
kjempesterk (især om menneske el. dyr)
kjempevise
kjempevise folkevise om fjerne tiders sagnhelter (med tilknytning til norrøn litteratur)
kjendis
kjendis subst. -en, -er(fam.) person som 'alle' vet hvem er (især pga. hyppig omtale i massemediene) berømthet sv., avl. av kjenne e. kompis o. l.
kjendiserikjendiserịsubst. -et(fam.) kjendisdyrkelse se -eri
kjendislitteratur
kjendislitteratur litteratur om kjendis(er)
kjenge
kjenge subst. -n, -rdrikkeskål el. -bolle av ett stykke tre med håndtak på hver side visstn. avl. av norr. kengr bukt, krampe
kjennekjenne Ⅰ subst. (e. mnty. i uttr.) gi til kjenne vise: han gav tydelig til kjenne at han kjedet seg | gi seg til kjenne ɔ:røpe hvem man er –merke (bare i sms.) sær- norr. kenni kjennetegn avl. av kjenne II
kjennekjenne Ⅱ kjente (se også kjennelse, kjenning I, kjent)1 ha fått et personlig inntrykk av, begrep om være fortrolig med ha kunnskap om: jeg kjenner ham godt, personlig, av omtale, av utseende | jeg kjenner navnet, veien | jeg har lært ham å kjenne som en pålitelig mann | lære noe(n) nærmere å kjenne | kjenner jeg ham rett, sier han nei | jeg kjenner deg! ɔ:dine luner, feil e. l. – (med prep. el. adv.) det er umulig å kjenne tvillingene fra hverandre | han kjente ikke (til) saken | jeg kjenner litt til ham (litt.) han kjenner ikke (til) frykt, svik frykt, svik er fremmede begreper for ham, han er aldri redd, svikaktig | kjenne (gjenkjenne) noen på stemmen, gangen | kjenne seg igjen i noe 2 oppfatte med sansene merke føle: kjenne lukt(en) av bråtebrann | 'gjør det vondt?' 'nei, jeg kjenner ingenting' | kjenne seg svimmel, frisk | hvordan kjennes det? | det kjennes litt rart | såret svir litt når jeg kjenner etter | legen kjente på pulsen | jeg kjente på meg at det ville gå galt 3 han ville ikke kjennes ved broren ɔ:ikke være ved at han kjente ham, ikke vite av ham 4 dømme: bli kjent skyldig i tyveri | bli kjent kompetent til et professorat jf. frikjenne(foreld.) ti kjennes for rett (brukt i innledningen til en doms konklusjon) 'retten finner (at …)' norr. kenna, besl. med kunne
kjenneligkjennelig adj. -1 identifiserbar gjenkjennelig: han er lett kjennelig på den store barten 2 (litt.) merkbar: en kjennelig forandring avl. av kjenne II,, se -lig
kjennelsekjennelse subst. -n, -rrettsavgjørelse i et spørsmål under en saksbehandling: dommeren avsa kjennelse for at vitnet kunne avhøres (i sms.) fengslings- vbsubst. til kjenne II
kjennemerkekjennemerke (jf. kjennetegn)rederiets kjennemerke er malt på skipsskorsteinen
kjennerkjenner subst. -en, -eperson som er meget kyndig på et visst felt (og kan bedømme kvaliteten): en kjenner av kunst, vin avl. av kjenne II
kjennermine
kjennermine han betraktet skulpturen med kjennermine
kjenneskjennes kjennes, kjentes, har kjentes; se kjenne II
kjennetegn
kjennetegn tegn, merke som noe(n) kjennes på: flakkende blikk er et kjennetegn på dårlig samvittighet | en bil med kjennetegn (registreringsnummer) BL 33671
kjennetegne
kjennetegne det som kjennetegner oss nordmenn | være kjennetegnet av noe
kjennetrekk
kjennetrekk kjennetegn
kjenning
kjenningⅡ , kenningsubst. -en, -erpoetisk omskrivning i norrøn diktning (f. eks. 'havhest' for skip) norr. kenning
kjenningkjenning Ⅰ subst. -en, -er1 bare i uttr. som få, ta kjenning av (el. på), få kjenning av land ɔ:skimte land, finne ut hvilken kyst man ser; jf. landkjenning 2 bekjent: vi er kjenninger | en gammel kjenning av politiet en som flere ganger har hatt med politiet å gjøre avl. av kjenne II
kjenningsbokstavkjenningsbokstav (jf. kjennetegn)kjenningsbokstavene LN viser at flyet er norskregistrert
kjenningsmelodi
kjenningsmelodi melodi som innleder (og avslutter) et bestemt radio- el. fjernsynsprogram el. et bestemt orkesters opptreden
kjenningssignal
kjenningssignal bokstavkode som identifiserer skip el. fly i utenriksfart
kjennskapkjennskap -et el.subst. -endet å kjenne til noe, ha fått vite om noe kunnskap 1: få, ha god kjennskap til noe(n) | ut fra mitt kjennskap til hans tidligere virksomhet kan jeg trygt anbefale … avl. av kjenne II,, se -skap
kjensel
kjensel subst. -en(i uttr.) dra kjensel på kjenne igjen norr. kensl
kjensgjerningkjensgjerning subst. -en, -ernoe som er fastslått med sikkerhet faktum: det er en kjensgjerning at pengene er borte | tiltaltes forklaring stemmer ikke med kjensgjerningene eg. 'handling som gjerningsmannen har tilstått', jf. kjenne II 4
kjensle
kjensle subst. -n, -r(litt.) følelse
kjenslevar
kjenslevar fintfølende følsom
kjentkjent adj. (se også kjenne II)1 som mange kjenner velkjent: en kjent politiker | et kjent navn innen jazzen | kjente og kjære ansikter | restauranten er kjent for sin gode mat | det er en kjent sak at … | gjøre kjent bekjentgjøre, kunngjøre 2 inne (i forhold) hjemme (på et område): gjøre seg kjent med noe(n) | vi er kjent med (kjenner til) at … | er du kjent i London? 3 (substantivert, i pl.) folk man kjenner; kjentfolk 1: hils kjente! (spøkef.) slå av litt for kjente! (eg. 'gi prisavslag') nå mest overf. 'ikke overdriv', 'ikke skrøn' perf. pt. av kjenne II
kjentfolk
kjentfolk 1 noen man kjenner: det var overraskende å treffe kjentfolk her 2 folk som er lokalkjent: snakk med kjentfolk før du legger ut på lengre fjellturer
kjentmann
kjentmann en kjentmann loset oss over breen
kjentmannsmerke
kjentmannsmerke utmerkelse som gis den som kan dokumentere kjennskap til visse turistruter e. l.
kjepp
kjepp subst. -en, -eravskåret, kvistet (og ofte barket) gren: jage sauene med en kjepp stikke kjepper i hjulene for en prøve å hindre en | det gikk som kjepper (eg. 'eiker') i hjul ɔ:med stor fart, uten hindringer norr. keppr
kjepphest
kjepphest stokk (med el. uten utskåret hestehode) brukt som leketøy til å ri på ri kjepphester stadig hevde en viss oppfatning (som man tillegger (uforholdsmessig) stor betydning) | industriarbeidsplassene var regjeringens kjepphest ɔ:en sak den stadig kom tilbake til
kjepphøykjepphøy (mest fam.) selvsikker og overmodig storsnutet jf. dial. kjeppe seg være viktig; muligens besl. med kapp II
kjerkjer subst. -et, -(dial.) innretning i elv til laks- og ørretfangst sm. ord som kar II
kjernekjerne Ⅲ v. -et-ingsette fløte (el. melk) i bevegelse så fettet skiller seg ut som smør avl. av kjerne II
kjerne
kjerne Ⅱ subst. -n, -rredskap til å kjerne smør med norr. kjarni
kjernekjerne Ⅰ subst. -n, -r1 sten i frukt: kjernene i et eple 2 innerste del: en komets kjerne | kjernen i en celle, et atom | aluminiumskabel med stålkjerne sandlegeme til utforming av hulrom i støpt gods 3 viktigste del essens: sakens kjerne | påstanden inneholder en kjerne av sannhet | partiets harde kjerne ɔ:dets viktigste ledere norr. kjarni, besl. med korn
kjernebiter
kjernebiter subst. -en, -efinkefuglen Coccothraustes coccothraustes
kjerneenergi
kjerneenergi energi som frigjøres ved omdannelse av atomkjerner
kjernefag
kjernefag viktig fag
kjernefamilie
kjernefamilie familie av mor, far og barn (t. forskj. fra slektsfamilie, storfamilie o. a.)
kjernefull
kjernefull (om utsagn, stil) kraftig fyndig
kjernefysikk
kjernefysikk del av fysikken som omfatter læren om atomkjernenes oppbygning og egenskaper eg. atomkjernefysikk
kjernefysisk
kjernefysisk som gjelder el. har grunnlag i kjernefysikk: kjernefysisk energi | kjernefysiske våpen
kjernehus
kjernehus kjernehuset i et eple
kjernekar
kjernekar tvers igjennom grei, pålitelig kar
kjernekraft
kjernekraft kjerneenergi
kjernemelk
kjernemelk restprodukt ved smørkjerning
kjerneområde
kjerneområde det viktigste området: nynorskens kjerneområde er det sentrale Vestlandet
kjernesunn
kjernesunn helt igjennom sunn: kjernesunn ungdom
kjerneved
kjerneved det innerste av veden i en stamme
kjernevirksomhet
kjernevirksomhet den sentrale virksomheten i en bedrift eller organisasjon: rederiets kjernevirksomhet er skipsfarten
kjernevåpen
kjernevåpen kjernefysisk våpen
kjerr
kjerr subst. -et, -busker og småkratt norr. kjarr
kjerrat
kjerrat subst. -en, -erendeløs kjetting (med kroker) til transport av tømmerstokker ty. Kehrrad vendehjul
kjerre
kjerre -n el.subst. kjerra, -r1 enkel, tohjulet vogn 2 (fam., om (eldre og skrøpelig) bil) selg den gamle kjerra norr. kerra, av lat. carrus
kjerringkjerring -en el.subst. -a, -er1 (eldre) kvinne: en gammel kjerring (i ordtak) fint skal det være, sa kjerringa, hun fikk en mahogniflis i baken | være som kjerringa mot strømmen ɔ:egensindig, gjenstridig | det kom som julekvelden på kjerringa ɔ:meget overraskende | reise kjerringa ɔ:rette opp igjen en dårlig (sports-, eksamens)prestasjon – (nedsett.) feiging pyse: han er en ordentlig kjerring 2 (fam., dial.) kone: få seg kjerring og unger norr. kerling, avl. av kar I
kjerringemne
kjerringemne (fam., til kjerring 2) hun er et godt kjerringemne
kjerringkjeft
kjerringkjeft bøkkerredskap til å bende og drive inn med båndhake
kjerringknute
kjerringknute galt knyttet båtsmannsknop dårlig knute
kjerringris
kjerringris dvergbjerk
kjerringrokk
kjerringrokk plante i slekten Equisetum, hvis fruktstand minner om et rokkehode snelle I 2
kjerringråd
kjerringråd subst. -et, -folkelig råd, særl. om sykdomsbehandling
kjerris
kjerris subst. -en, -ersamepulk samisk geris
kjerte
kjerte subst. -n, -r(mest hist. og poet.) høyt vokslys, særlig brukt i kirker norr. kerti
kjertelkjertel subst. -en, -tlerlegemsorgan som utskiller visse stoffer (f. eks. hormoner, svette): åpne (eksokrine) og lukkede (endokrine) kjertler besl. med kart I eg. 'liten knute'
kjertesvein
kjertesvein (om norr. forh.) ung mann som oppholdt seg ved hoffet for å lære høvisk adferd, og hvis særlige plikt det var å holde kjerten ved kongens bord
kjerub
kjerụb subst. -en, -er(vakt)engel hebr.
kjerubiskkjerụbisk adj. -se -isk
kjerv
kjerv subst. -et, -, kjervesubst. -t, -rbunt av (løv)kvister norr. kerv
kjerve
kjerve Ⅱ v. -et-ingbinde i kjerv
kjese
kjese Ⅱ v. -te-ing(dial.) yste
kjese
kjese Ⅰ subst. -nosteløpe lat. caseus ost; jf. eng. cheese, ty. Käse
kjette
kjette -n el.subst. kjetta, -r(mest dial.) hunkatt norr. ketta
kjetter
kjetter subst. -en, -eperson som bryter med vedtatte (religiøse) oppfatninger, har 'gale, farlige' meninger vranglærer: Luther ble betraktet som en farlig kjetter | kjetterne er blitt utstøtt av partiet mnty., visstn. av gr. katharos ren, uflekket
kjetterbål
kjetterbål bli dømt til kjetterbålet ɔ:til å brennes som kjetter
kjetterdomstol
kjetterdomstol (hist.)
kjetterikjetterịsubst. -et, -erkjettervirksomhet kjetterske meninger: religiøst, politisk kjetteri se -eri
kjetterskkjettersk adj. -ha kjetterske meninger se -sk
kjettingkjetting subst. -en, -ergrov (jern-, stål)kjede (om snøkjetting) legge på kjettinger nederl., besl. med kjede I
kjevekjeve subst. -n, -r1 organ (med tannfeste) som omslutter munnen: overkjeve og underkjeve | slå kjeven (underkjeven) av ledd 2 stykke på redskap til å holde fast med (f. eks. på skruestikke) besl. med kjeft
kjeveledd
kjeveledd ledd mellom underkjeve og tinningben
kjeveortopedi
kjeveortopedi tann- og kjeveregulering ortodonti
kjevle
kjevle Ⅰ subst. -t, -rvalse til å rulle deig tynn med under baking norr. kefli
kjevlekjevle Ⅱ v. -et-ingbearbeide med kjevle: kjevle (ut) en deig | veivalsen hadde kjevlet lekebilen flat avl. av kjevle I
kjevle
kjevle Ⅲ v. -et-ingkjekle da. form
kjip
kjip adj. -t(sl.) knipen knølen uvillig: ikke vær så kjip av eng. cheap
kjokskjoks, chuck |tsjøkk|subst. -en, -erdel av boremaskin el. dreiebenk hvor boret el. arbeidsstykket spennes fast og hvor kjevene beveges samtidig (t. forskj. fra bakkskive) eng. chuck, av fr. oppr.
kjolekjole subst. -n, -r1 pike- el. kvinnedrakt i ett stykke (i sms.) ball-, morgen-, sommerkjole o. fl. 2 lignende mannsdrakt: prestekjole | kjole (snippkjole) og hvitt eg. sm. ord som kjortel
kjoleforkle
kjoleforkle forknappet husmorkjole
kjole- og draktsyer
kjole- og draktsyer håndverker i sømfaget
kjone
kjone -n el.subst. kjona, -r(dial.) kjølne I
kjortel
kjortel subst. -en, -tlerløstsittende, kjolelignende klesplagg for mann el. kvinne norr. kyrtill, ags., besl. med kort
kjuke
kjuke subst. -n, -rporesopp i slekten Polyporus eg. 'klump', jf. isl. kjúka knoke
kjæle
kjæle v. -te-ingvise ømhet for klappe, stryke kjærlig: kjæle for et barn | kjæle med en katt kjæle for en tanke jf. da. kæle, sv. kela
kjælebarn
kjælebarn barn som kjæles for, degges med: minstegutten var familiens kjælebarn
kjæledeggekjæledegge subst. -n, -rkjælebarn kjæledyr 2. ledd av degge
kjæledyr
kjæledyr dyr som man holder for hyggens skyld: han hadde en hamster som kjæledyr – kjælegris
kjælegris
kjælegris (fam.) person, dyr som gjerne vil kjæles med kjæledegge
kjælenkjælen adj. -t-lne, som vil kjæle el. kjæles: en kjælen katt | være kjælen av seg preget av ømhet, kjærlighetslyst: et kjælent blikk | kjælen musikk avl. av kjæle
kjælenavnkjælenavn navn som brukes i øm, fortrolig tiltale og omtale (jf. klengenavn, økenavn): Tulla er et vanlig kjælenavn
kjælenhetkjælenhet subst. -ense -het
kjælerikjælerịsubst. -et, -eroverdreven kjæling se -eri
kjærkjær adj. -t1 (med pass. bet.) som man er glad i: en kjær venn | et kjært minne | kjært barn har mange navn se barn 2 (i brevoverskrift) Kjære Per! | få, ha en kjær | stans hvis du har livet kjært | ha mistet sine kjære | her hjelper ingen kjære mor ɔ:ingen bønner, unnskyldninger (omdannet av her hjelper ingen kjære ɔ:kjæremål) | det kjæreste jeg eier | det land vi har kjær | det er meg en kjær plikt å … | intet skal være meg kjærere det er ingenting jeg heller vil (med svekket bet.) men kjære (søte) deg, da! | kjære vene, bli ikke sint! 2 (med aktiv bet.) som er glad i: (bare i sms.) kvinne-, trette-, ærekjær norr. kærr, lat. carus
kjærekjære v. -te-ing1 (jur.) appellere: den kjærende part 2 (litt.) kjære (seg) om bry seg om, ta hensyn til norr. kæra, eg. 'klage (over)', besl. med karrig
kjæremålkjæremål appell av en kjennelse el. en annen rettsavgjørelse som ikke kan ankes 2. ledd mål I
kjæremålsinstans
kjæremålsinstans rett som avgjør et kjæremål
kjæremålsutvalg
kjæremålsutvalg Høyesteretts kjæremålsutvalg domstol som avgjør kjæremål over lagmannsrettsbeslutninger
kjæreste
kjæreste subst. -n, -rperson man er forelsket i, har fast følge med: få seg en kjæreste | de er kjærester eg. superl. av kjær
kjærkommen
kjærkommen adj. -t-komne, hvis komme vekker glede (inderlig) ønsket (meget) beleilig: en kjærkommen (penge)gave | brevet var svært kjærkomment | en kjærkommen anledning til å få rettet en misforståelse
kjærligkjærlig adj. -1 preget av varme, ømme følelser: et kjærlig blikk (i brevunderskrift) kjærlig hilsen Kari | bli pleiet av kjærlige hender | sine foreldre har han sendt mangen kjærlig tanke 2 (fam.) utpå kvelden ble han temmelig kjærlig ɔ:nærgående, elskovssyk avl. av kjær, se -lig
kjærlighetkjærlighet subst. -en, -er1 følelse av hengivenhet, sjelelig varme: kjærlighet til Gud, nesten, fedrelandet | fatte, få, føle kjærlighet til kunst, natur osv. (ofte om edlere, varigere følelse t. forskj. fra elskov, erotikk) kjærlighet ved første blikk | den store, den første kjærlighet (ordtak) gammel kjærlighet ruster ikke | ulykkelig (ikke gjengjeldt) kjærlighet | i krig og kjærlighet se krig | fri kjærlighet seksuelt samliv utenom ekteskap – (om kjærlighetens gjenstand) bøker er hans store kjærlighet | han ble hennes store kjærlighet 2 sukkertøy: kjærlighet på pinne se -het
kjærlighetsbarn
kjærlighetsbarn (litt.) barn unnfanget utenfor ekteskap
kjærlighetsbrev
kjærlighetsbrev brev hvor man erklærer en sin kjærlighet
kjærlighetserklæringkjærlighetserklæring det å erklære sin kjærlighet (til en): komme med kjærlighetserklæringer (jf. lovprisning, høysang)romanen er en kjærlighetserklæring til nordlandssommeren
kjærlighetsfrukt
kjærlighetsfrukt litchi
kjærlighetsgud
kjærlighetsgud gud som mentes å råde for den erotiske kjærlighet statue av slik gud
kjærlighetshistorie
kjærlighetshistorie lese kjærlighetshistorier | han hadde en kjærlighetshistorie med sin kontordame
kjærlighetsroman
kjærlighetsroman (ofte lettere) roman om kjærlighet
kjærlighetssorg
kjærlighetssorg sorg pga. ulykkelig kjærlighet: lide av, ha kjærlighetssorg
kjærtegn
kjærtegn tegn (klapping, stryking o. l.) på kjærlige følelser; sommervinden var som et kjærtegn mot huden
kjærtegne
kjærtegne kjærtegne en | kjærtegne ens hår
kjæte
kjæte Ⅰ |kjete|subst. -n(dial.) lystighet kåthet norr. kæti
kjæte
kjæte Ⅱ -et el.subst. kjætte(dial., refl.) kjæte seg gjøre seg lystig, muntre seg
kjødkjød subst. -etlegeme (som sete for lavere tilbøyeligheter) det forgjengelige t. forskj. fra ånd, sjel:ånden er villig, men kjødet er skrøpelig (Matt. 26.41) | kjødets oppstandelse | gå all kjødets gang ɔ:til grunne, ad undas | kjødets lyst sanselig lyst, drift da. form, norr. kjǫt kjøtt
kjødeligkjødelig adj. -1 som angår kjødet: lutret for, hevet over alt kjødelig begjær 2 som er «av samme kjød», dvs. avstamning: min kjødelige tante (t. forskj. fra inngiftet) | hans kjødelige bror (t. forskj. fra pleiebror, broder i ånden o. l.) se -lig
kjødhjerte
kjødhjerte (bib.) levende, varmt hjerte (mots. steinhjerte)
kjødslyst
kjødslyst kjødets lyst
kjøe
kjøe subst. -n, -rsmåørret besl. med isl. kóð fiskeyngel
kjøkemester
kjøkemester seremonimester ved landsens bryllup el. gravøl mnty. 'kjøkkenmester, overkokk'
kjøkken
kjøkken subst. -et, --er1 rom hvor det lages mat: en leilighet med tre rom og kjøkken 2 kjøkkeninnredning: installere nytt kjøkken (om utstyr, bare i sms.) feltkjøkken 3 (om serveringssted, i sms.) damp-, gate- 4 (med tanke på matlagingen) hotellet har et velrenommert kjøkken | fransk kjøkken ɔ:kokekunst mnty., lat., besl. med koke
kjøkkenbenk
kjøkkenbenk kjøpe ny kjøkkenbenk | de som står ved kjøkkenbenken ɔ:som er hjemmeværende (husmødre)
kjøkkenhage
kjøkkenhage liten grønnsakhage
kjøkkeninngang
kjøkkeninngang egen inngang som fører til kjøkkenet
kjøkkenmødding
kjøkkenmødding avfallsdynge ved steinalderfolks bosted da.; 2. ledd av møgdynge
kjøkkensjef
kjøkkensjef sjef for kjøkken i storhusholdning (sykehus, internat e. l.) (over)kokk ved hotell- og restaurantkjøkken: kjøkkensjefen anbefaler …
kjøkkenskriver
kjøkkenskriver (spøkef.) ektemann, barn som gjerne oppholder seg og hjelper til på kjøkkenet eg. 'person som fører husholdningsregnskapet'
kjøkkentøykjøkkentøy 2. ledd tøy II
kjøkkenveikjøkkenvei (mest i best. form) gå kjøkkenveien jf. kjøkkeninngang (fam.) han er kommet kjøkkenveien inn i bransjen ɔ:bakveien, på en ukonvensjonell måte
kjøl
kjøl Ⅱ subst. -en(fam.) kjølerom: kjøl og frys
kjølkjøl Ⅰ subst. -en, -er1 konstruksjonsdel langs midtlinjen av fartøys bunn (som på seilfartøy også skal gi vektstabilitet og hindre avdrift, jf. senkekjøl): skipet var nyoverhalt fra kjøl til mastetopp | strekke kjølen til et skip | varene ble fraktet på norsk kjøl sjåføren greide å få bilen på rett kjøl igjen etter skrensingen | han var kommet ut på skråplanet, men kom seg heldigvis på rett kjøl igjen 2 (mest dial.) høydedrag, fjellstrekning (som skiller bygder) se også Kjølennorr. kjǫlr
kjøle
kjøle v. -te-inggjøre kald, kjøligere: ta en dukkert for å kjøle seg | en kjølende vind | kjøle ned matvarer | motgangen virket kjølende på entusiasmen | kjøle seg ned norr. kæla, avl. av kala gjøre frossen
kjølebag
kjølebag varmeisolerende bag (med kjøleelement)
kjøledisk
kjøledisk kjøttforretningens kjøledisk
kjøleelement
kjøleelement beholder med kjølevæske el. is
kjølelager
kjølelager lager til oppbevaring i kjøleromstemperatur
KjølenKjølen subst. høydedrag som danner naturlig grense mellom Norge og Sverige: på denne side av, på den andre siden av Kjølen se kjøl I
kjøler
kjøler subst. -en, -eapparat el. beholder til kjøling: sette champagnen i kjøleren
kjøleromstemperatur
kjøleromstemperatur (især om temperaturer fra 0 til 4 °C)
kjøletårn
kjøletårn installasjon hvor overskuddsvarme fra en prosess fjernes ved hjelp av luft og vann
kjølevann
kjølevann (til motorer o. l.)
kjølhale
kjølhale 1 legge en båt over på siden så bunnen kan repareres 2 (om tidligere straffemetode) hale en i et tau tverrskips under skipets kjøl visstn. e. nederl.
kjølig
kjølig adj. -1 (forholdsvis) kald: en kjølig kveld | det blir nok kjøligere til natten (om farge) et kjølig skjær 2 rolig lidenskapsløs forstandspreget: han er den kjølige analytiker, betrakter –likegyldig lite vennlig: han, forestillingen, forslaget fikk en kjølig mottagelse avl. av et adj. tilsv. ty. kühl, eng. cool
kjølmark
kjølmark gul larve som ødelegger planterøtter
kjølnekjølne Ⅱ v. -et-ingbli kjøligere bli mindre varm: det kjølner | begeistringen, følelsene kjølnet avl. av kjøle
kjølne
kjølne Ⅰ -n el.subst. kjølna, -r(om eldre landsens forh.) tørkehus for korn, malt o. a. eldhus norr. kylna, av lat. culina, kjøkken, ovn; jf. kulinarisk
kjølsprenge
kjølsprenge et kjølsprengt fartøy fartøy hvor for- og akterskip er seget
kjølstripe
kjølstripe stripe i vannet etter fartøy
kjølsvin
kjølsvin forsterkende planke(r) el. metallplate(r) langs kjølen i bunnen av et skip 2. ledd muligens omtydning av svill
kjølvann
kjølvann kjølstripe: kjølvannet etter et skip følge i kjølvannet til en (i ens kjølvann) følge like etter
kjømda
kjømda subst. (fam., i uttr.) være i kjømda være (nær) forestående, (snart) komme nyno. avl. av komme; jf. suff. -kjøm i framkjøm o. l.
kjønnkjønn subst. -et, -1 en av de to grupper som et individ hører hjemme i ut fra forplantningscellenes art: konferansen har deltagere av begge kjønn | likestilling mellom kjønnene | det sterke og det svake (smukke) kjønn mennene og kvinnene | det annet kjønn det kjønn en selv ikke tilhører | lyse i kull og kjønn se kull II (med tanke på gruppens egenskaper og særtrekk) planters og dyrs kjønn | fastslå barnets kjønn 2 (fam.) erotisk temperament: han, hun er full av kjønn 3 (e. lat. genus) bøyningsgruppe blant substantiver, adjektiver og pronomener, som opprinnelig i visse språk uttrykte naturlig kjønn: grammatisk kjønn | adjektivene bøyes i kjønn, tall og grad norr. kyn
kjønnet
kjønnet adj. -edesom er adskilt i kjønn: planterikets veksling mellom kjønnede og ukjønnede generasjoner | kjønnet og ukjønnet formering formering ved hjelp av henholdsvis kjønnsceller og sporer
kjønnsakt
kjønnsakt samleie parring
kjønnsatlet
kjønnsatlet mann som er spesielt utholdende i kjønnslig omgang
kjønnsbøyningkjønnsbøyning til kjønn 3
kjønnscelle
kjønnscelle celle som overfører arveanlegg fra én generasjon til den neste gamet: hunlige og hanlige kjønnsceller
kjønnsdel
kjønnsdel (mest i pl.) ytre kjønnsorgan(er)
kjønnsdiskriminering
kjønnsdiskriminering diskriminering pga. kjønn
kjønnsfellekjønnsfelle 2. ledd felle I
kjønnshormon
kjønnshormon hormon som dannes i kjønnskjertlene
kjønnskamp
kjønnskamp kamp, motsetning mellom de to kjønn
kjønnskarakter
kjønnskarakter trekk som særpreger de to kjønnene kjønnssærpreg: primære kjønnskarakterer ɔ:de som vedrører kjønnsorganene | sekundære kjønnskarakterer ɔ:de som vedrører legemsbygning o. l.
kjønnskjertel
kjønnskjertel kjertel som produserer kjønnsceller
kjønnskvotere
kjønnskvotere i likestillingsøyemed fordele, prioritere på grunnlag av kjønn: moderat og radikal kjønnskvotering
kjønnslem
kjønnslem subst. -mmet, -mmerdet mannlige parringsorgan
kjønnsleppe
kjønnsleppe enhver av de leppelignende dannelser på hver side av skjedeinngangen hos kvinner; skamleppe: de store og de små kjønnslepper
kjønnsligkjønnslig adj. -som angår kjønnslivet seksuell: ha interesse for det kjønnslige | ha kjønnslig omgang se -lig
kjønnsliv
kjønnsliv livsfunksjoner som er forbundet med forplantningen seksualliv; driftsliv: et normalt kjønnsliv
kjønnsløs
kjønnsløs ukjønnet: kjønnsløs formering som mangler kjønnssærpreg: en kjønnsløs figur som mangler kraft og særpreg: kjønnsløst dilettanteri
kjønnsmoden
kjønnsmoden forplantningsdyktig
kjønnsmoral
kjønnsmoral moral for kjønnslivet
kjønnsnøytral
kjønnsnøytral som ikke kan sies å gjelde bare ett av kjønnene: 'lærer' er en kjønnsnøytral yrkesbetegnelse, 'lærerinne' er det ikke
kjønnsorgan
kjønnsorgan organ som tjener forplantningen: ytre og indre kjønnsorganer
kjønnsrolle
kjønnsrolle livsrolle (dvs. væremåte, egenskaper, livsform o. l.) som tradisjonelt forbindes med det ene el. det annet kjønn
kjønnssykdom
kjønnssykdom infeksjonssykdom som viser seg på el. ved kjønnsorganene venerisk sykdom
kjønnstest
kjønnstest test som fastslår om et individ er mannlig el. kvinnelig
kjønrøk
kjønrøk subst. -entype karbon som fås ved ufullstendig forbrenning av karbonholdige stoffer sort (tusj)fargestoff fremstilt av dette omdannet av nty. kinrok til kin furu
kjøp
kjøp Ⅰ subst. -en(kortsp.) haug, bunke med kort som kan el. skal kjøpes: hjerteresset ligger i kjøpen til kjøpe
kjøpkjøp Ⅱ subst. -et, -1 det å kjøpe kjøpetransaksjon: kjøp og salg | ved kjøp av større partier gis 15 % rabatt | gjøre et godt, dårlig kjøp | få godt kjøp på noe | la kjøpet gå om igjen | heve kjøpet | jeg fikk et ekstra batteri på kjøpet | (også overf.) følge, ta med på kjøpet ɔ: i tillegg, attpåtil, jf. oven i kjøpet | gi kjøp gjøre innrømmelser 2 (om gjenstanden) bilen var et dårlig kjøp norr. kaup
kjøpekjøpe v. -te-ing1 få seg overdratt (eiendomsretten til) noe mot vederlag (i penger): kjøpe noe av en | kjøpe seg ny dress | jeg fikk kjøpt sykkelen billig | kjøpe noe kontant, på avbetaling, på billigsalg | her ser du den nye bilen min – kjøpt og betalt | proffklubben kjøpte to nye spillere | hvor David kjøpte ølet se øl II– (med adv.) kjøpe inn varer til helgen | kjøpe opp antikviteter (i større mengder, med tanke på salg e. l.) | staten eide 40 % av aksjene og kjøpte seg opp til 51 % oppnå ved å betale: kjøpe en medeier ut av firmaet | fangene ble kjøpt fri (løs) 2 vinne, skaffe seg ved oppofrelse: fremgang kan kjøpes for dyrt (jf. dyrekjøpt) 3 oppnå ved hjelp av penger, gaver e. l.: kjøpe seg popularitet, vennskap, stemmer | dommeren er kjøpt ɔ:bestukket norr. kaupa
kjøpebrød
kjøpebrød t. forskj. fra hjemmebakt brød
kjøpedyktig
kjøpedyktig et kjøpedyktig publikum
kjøpekontrakt
kjøpekontrakt skriftlig avtale om kjøp
kjøpekort
kjøpekort kort som gir rett til f. eks. avbetalings- el. kredittkjøp
kjøpekraft
kjøpekraft 1 mynts verdi som betalingsmiddel: kronens kjøpekraft har sunket 2 persons, gruppes kjøpeevne
kjøpekraftig
kjøpekraftig 1 en kjøpekraftig krone 2 et kjøpekraftig publikum
kjøperkjøper subst. -en, -eperson, firma, handelspartner som kjøper: produktene fant ikke kjøpere | det meldte seg ingen kjøpere av eiendommen | kjøper og selger (e. eng.) kjøpers marked se marked 3 norr. kaupari, avl. av kjøpe
kjøpesenter
kjøpesenter senter med flere slags butikker butikksenter: drabantbyens kjøpesenter
kjøpesum
kjøpesum kjøpesummen ble satt til 200 kroner
kjøpetvang
kjøpetvang velkommen inn i forretningen – ingen kjøpetvang
kjøpmann
kjøpmann selvstendig næringsdrivende som (har løst handelsbrev og) driver (detalj)handel
kjøpmannshandelkjøpmannshandel handel drevet av kjøpmenn (mots. frihandel 2)
kjøpmannskap
kjøpmannskap godt, dårlig kjøpmannskap (jf. Matt. 22.5) passe sitt kjøpmannskap ɔ:sine saker, plikter | gå til sitt kjøpmannskap
kjøpskål
kjøpskål drikke (en) kjøpskål etter handelen
kjøpslå
kjøpslå -ing tinge prute: kjøpslå om prisen mnty., eg. 'avgjøre en handel ved håndslag'
kjøpstad
kjøpstad subst. -en, -steder(især hist.) by med forrettighet til å drive handel og annen næringsvirksomhet norr. kaupstaðr
kjøpstevne
kjøpstevne arrangere, holde kjøpstevne
kjørkjør subst. -et1 (stor) travelhet intens virksomhet: om lørdagene er det et forferdelig kjør i forretningen | hardt kjør | se mediekjør (sl.) festing alt som er 'gøy': være med på kjøret (sl.) havne, være på kjøret få, ha en periode med rusmiddelmisbruk 2 snakke i ett (eneste) kjør ɔ:uten stans til kjøre
kjørbarkjørbar adj. -tsom kan kjøres: bilen er i kjørbar stand | kjørbare veier se -bar
kjørekjøre v. -te-ing(se også kjøring)A (i alm. bruk) 1 (uten obj.) reise med, styre fremkomstmiddel: skal vi gå eller kjøre? | kjøre fort, langsomt | lære å kjøre | regler for gående og kjørende | kjøre tom for bensin | kjøre med hest og vogn komme (hardt) ut, være (hardt) ute å kjøre komme opp i, være i vanskeligheter (fam.) kjør i vei sett i gang | fabrikken kjører med (gjennomfører, praktiserer) tre skift | partiet kjørte på en revolusjonær linje | han kjører hardt ɔ:driver, arbeider hardt, holder høyt tempo 2 (med obj. e. l.) kjøre bil | kjøre bilen til vrak | kjøre høy | skal jeg kjøre deg hjem? | skal vi kjøre en tur? | hvilken vei skal vi kjøre? | vi kjørte 70 mil på en dag kjøre film | regnskapet kjøres på IT | kjøre (sette) i gang et produksjonsanlegg; | kjøre kniven i en | kjøre maten i seg | forhandlingene har kjørt seg fast | elevene ble kjørt med stramme tøyler | motstanderne kjørte ham hardt i diskusjonen | jeg skal si han fikk kjørt seg (som adjektivisk perf. pt.) han var temmelig kjørt ɔ:utkjørt (fam.) gjennomføre: vi kjører to kurs i måneden | avisen kjørte saken som en intervjurunde B (med adv.) 1 av kjøre av fra veien 2 bort kjøre bort rusk og rask 3 frem kjøre (drive) frem en sak | han ble kjørt frem (i mediene, propagandaen) som partiets redningsmann 4 igjennom kjøre en sak igjennom 5 inn kjøre inn høy | togene kjørte inn i hverandre | kjøre inn en ny bil ɔ:så motordelene tilpasser seg | kjøre inn en hest | hesten, kusken kjørte inn tusener av kroner; (i bil-, sykkelløp o. l.) han kjørte inn (innhentet) fire mann | toget kjørte inn forsinkelsen 6 ned fotgjengeren ble kjørt ned | kjøre ned (slite ut) en bil 7 opp kjøre opp løype | debattantene kjørte opp med grovt skyts | kjøre opp avlegge førerprøve 8 over kjøre over en katt 9 på det ble kjørt på to lass matjord | vi må kjøre på for å nå frem i tide | han bare kjørte på uten å ense rødt lys 10 ut (om alpinist, racerkjører) to av nordmennene kjørte ut ɔ:ut av løypa, banen | kjøre ut tekster fra en database | (fam.) partiet kjørte hardt ut (åpnet, angrep hardt) i debatten | jf. gå D (gå ut)kjøre ut med sine merkesaker norr. keyra
kjørebane
kjørebane del av veien som er beregnet til kjøring: fortau og kjørebane
kjøredoning
kjøredoning kjøreredskap (især eldre) kjøretøy
kjøreegenskap
kjøreegenskap bilens kjøreegenskaper
kjørefelt
kjørefelt langsgående felt av kjørebane: motorveien har to kjørefelt i hver retning
kjørefil
kjørefil kjørefelt
kjørekar
kjørekar hest og vogn og kjørekar
kjørel
kjørel |kjørrel|subst. -et, kjør(e)ler(tre)kar: budeien helte melken opp i to store kjørler norr. kerald
kjøreledning
kjøreledning strømledning for elektrisk bane
kjørelengde
kjørelengde distanse som tilbakelegges med et kjøretøy forsikring for kjørelengde på 12 000 km pr. år
kjøremønster
kjøremønster vanlig el. tilvant trasé, rute: endret kjøremønster på grunn av veiarbeid
kjøreordre
kjøreordre (mil.)
kjøreplan
kjøreplan subst. -en, -erplan for kjøring (rutekjøring, godskjøring e. l.) (mest fam.) (tids)plan som noe skal gå etter
kjører
kjører subst. -en, -ekjører og vogn (i sms.) bil-, heste-, konkurranse-, slalåmkjører o. fl.
kjøreretning
kjøreretning retning som man kjører el. må kjøre i: vei med påbudt kjøreretning | kjøre mot kjøreretningen (i enveiskjørt gate); sitte i kjøreretningen ɔ:med ansiktet i den retningen man kjører i
kjøreskole
kjøreskole trafikkskole
kjøretime
kjøretime ta kjøretimer
kjøretur
kjøretur ta (seg) en kjøretur
kjøretøykjøretøy subst. -et, -erom 2. ledd se tøy II
kjørevei
kjørevei vei som det kan kjøres på: det er kjørevei helt frem
kjøringkjøring subst. -en, -er1 det å kjøre: kjøring i beruset tilstand | to daglige kjøringer av samme film | kjøring av et IT-program 2 (mest dial.) gulv i låve hvor lo og høy kjøres inn vbsubst. til kjøre
kjørne
kjørne v. -et-ingsette merke med kjørner ty. 'korne'
kjørner
kjørner subst. -en, -eliten stålstang med spiss til å hamre merker (f. eks. boremerker) i metallarbeidsstykke med
kjørselkjørsel subst. -en, -slerkjøring ferdsel med kjøretøy: veien er stengt for all kjørsel avl. av kjøre
kjørvel
kjørvel subst. -en, -vlerkrydderplante i skjermplanteslekten Anthriscus ags. el. mnty., lat. c(a)erefolium
kjøter
kjøter subst. -en, -ebastardhund: en lumsk kjøter (som skjellsord) din kjøter! nty., visstn. av koterhunt bondehund
kjøttkjøtt -et (se også kjød)1 (muskel)vev fra pattedyr og fugler, brukt som føde: ferskt, salt, tørret, røket, magert kjøtt | kjøtt og flesk | syntetisk kjøtt lages av soyabønner | skal vi ha kjøtt eller fisk til middag? 2 bløtere kroppsvev (t. forskj. fra ben I, brusk, blod): fisken var fast i kjøttet | han har nesten ikke kjøtt på kroppen | mennesker av kjøtt og blod virkelige, levende mennesker (t. forskj. fra spøkelser, roboter) han har gitt kjøtt og blod (liv) til mange umulige roller | han er mitt eget kjøtt og blod ɔ:min kjødelige slektning | den forklaringen var det ikke mye kjøtt på ɔ:ikke mye hold i, ikke mye å feste lit til | kjøtt på be(i)net håndfaste opplysninger, fakta 3 saftig fruktvev: kjøttet på en plomme norr. kjǫt
kjøtta
kjøtta ub. adj. (fam.) svært dum 'tjukk i hue' (som adv.) kjøtta dum eg. 'kjøttfylt, kjøttete'
kjøttben
kjøttben, -beingi hunden et kjøttben
kjøttbergkjøttberg 1 stort lager av kjøtt (jf. smørberg) 2 (fam.) usedvanlig stor og kraftig person
kjøttbolle
kjøttbolle bolle av kjøttdeig el. finere bolledeig
kjøttdeigkjøttdeig malt kjøtt (med forskj. tilsetninger), jf. karbonade, karbonadedeig
kjøttetende
kjøttetende adj. kjøttetende dyr, planter
kjøttgryte
kjøttgryte lengte hjem til Egyptens kjøttgryter ɔ:til hjemmets overflod og gode kår (e. 2. Mos. 16.3) (fam.) fra skituren rett hjem til kjøttgrytene ɔ:til en god middag
kjøtthall
kjøtthall større slakteri (med fryselager)
kjøtthue
kjøtthue subst. -t, -r(fam., nedsett.) tosk
kjøttkake
kjøttkake stekt kake av kjøttdeig: ha kjøttkaker til middag | mors kjøttkaker også i utvidet bet. om den mat man er vant til å få hjemme (fam.) bokseren så ut som en kjøttkake i ansiktet ɔ:var svært maltraktert
kjøttmeis
kjøttmeis fuglen Parus major
kjøttsidekjøttside 1 side av slaktet dyr 2 side av hud som har vendt inn mot kjøttet (t. forskj. fra hårside)
kjøttsår
kjøttsår sår i kjøttet (2), t. forskj. fra brudd o. a.
kjøttvekt
kjøttvekt slaktedyrs vekt når innvoller og hud er fjernet
kjøttøks
kjøttøks øks til å hugge opp slaktekjøtt med
kjøve
kjøve v. -de-ing (dial.) 1 kvele dempe 2 bekken kjøver opp ɔ:demmes opp av issvull e. l., stoppes til norr. kæfa