kabinett
kabinẹtt subst. -et, -er1 lite, intimt værelse (jf. myntkabinett, vokskabinett)avlukke: dusjkabinett 2 forseggjort skap, skrin med mange småskuffer 3 kasse rundt radio- el. fjernsynsapparat 4 (utenl.) (fremtredende medlemmer av) regjering fr. avl.; ○kabin

kabinettssekretær
kabinẹttssekretær kongens privatsekretær

kabinettsspørsmål
kabinẹttsspørsmål regjeringen har gjort (stilt) kabinettsspørsmål på saken ɔ:den vil gå av hvis nasjonalforsamlingen ikke godkjenner dens standpunkt i saken

kabinkrysser
kabịnkrysser se cabincruiser

kable
kable v. -et-ing1 legge, føre frem som kabel 2 utstyre med kabler legge kabler i tilknytte (kabel)nett: kable en bygning | kablede arbeidsplasser

kabotasje
kabotạsje subst. -n(rett til å drive) transport mellom steder i en annen stat enn der man hører hjemme fr., sp.; avl. av lat. caput i bet. 'kapp' III; oppr. om kystfart

kabriolet
kabriolet |-lẹ|subst. -en, -er1 lett tohjulet hestekjøretøy med kalesje 2 bil med kalesje istedenfor fast tak fr. cabriolet

kabuki
kabụki subst. -et, -klassisk, folkelig japansk teater med dans og musikk jap. avl. av kabuku helle, komme ut av likevekt

kabyl
kabỵl subst. -en, -ermedlem av en nordafrikansk folkestamme (berbere) arab.

kabylsk
kabỵlsk adj. -se -sk

kabyss
kabỵss subst. -en, -er1 kjøkken ombord i skip bysse 2 komfyr i skipskjøkken mnty.

kadaver
kadạver subst. -et, -vre1 (dyre)lik åtsel: et stinkende kadaver 2 ødelagt menneske (fam., i adjektivisk bruk) jeg var helt kadaver lat.

kadaverdisiplin
kadạverdisiplin meget streng disiplin

kadens
kadens |-dạngs; i bet. 3 også -dẹns|subst. -en, -er1 (mus.) akkorder som danner en avslutning f. eks. dominant og tonika) 2 (mus.) (i solokonsert) virtuosmessig soloparti mot slutten av en sats 3 utgang på verselinje: mannlig og kvinnelig kadens ital. 'fall', sm. ord som sjanse; eg. om fallende tonegang

kader
kader subst. -en, -dre-drerfast mannskap (særl. befal) i militæravdeling kjerne i (politisk, især kommunistisk) organisasjon fr. avl. av lat. quadrus firkantet

kadett
kadẹtt subst. -en, -erkrigsskoleelev elev ved Frelsesarméens offisersskole fr., eg. 'yngre sønn i adelsfamilie'

kadett-tøy
kadẹtt-tøy, kadẹttøytettvevet, kraftig bomullstøy (ofte med striper)

kadi
kadi subst. -en, -ermuslimsk dommer arab.

kadmiere
kadmiẹre v. -te-ingbelegge annet metall med kadmium

kadmium
kadmium subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Cd) nylat. avl. av lat. cadmia sinkerts, gr. kadmia jord

kadre ie
kadrẹịe v. -et-ing (sjøu.) 1 drive handel fra båt med fartøyer som passerer 2 ligge og manøvrere for å holde seg i omtrent samme posisjon nederl.; av portug. catraia lite fartøy

kadre ier
kadrẹịer subst. -en, -ehandelsmann el. fartøy som kadreier 1

kafé
kafẹ́ i navn ofte cafẹ́subst. -en, -erbevertningssted (oftest enklere enn restaurant): gå på kafé fr., sm. ord som kaffe; eg. 'kaffehus'

kafeteria
kafetẹria subst. -en, -erkafé med (delvis) selvbetjening: hotellet har restaurant og kafeteria sp.-amer. avl. av café kaffe

kafeteriasystem
kafetẹriasystem et spisested med kafeteriasystem

kaffe
kaffe subst. -n1 bønner av kaffetreet: dyrke kaffe (i bearbeidet form) brent, grovmalt kaffe | koke-, trakte-, pulverkaffe 2 (om drikken) en kopp kaffe | koke, trakte kaffe | svart kaffe ɔ:uten fløte | kaffe latte espresso med rykende varm melk | kaffe avec se avec | kaffe complet se complet (om lettere måltid (kaker) med kaffe) middag klokken 3 og kaffe klokken 5 | bli bedt til kaffe | drikke kaffe fr. el. ty.; arab. qahwa

kaffebrød
kaffebrød hvetebrød strødd med sukker

kaffedokter
kaffedokter subst. -en, -erkopp kaffe med sprit og sukker

kaffedoktor
kaffedoktor se kaffedokter

kaffedråpe
kaffedråpe kaffetår: få seg en kaffedråpe

kaffegrut
kaffegrut spå i kaffegrut

kaffekjel
kaffekjel, kaffekjelesette over kaffekjelen

kaffekjerring
kaffekjerring (fam.) person (særl. kvinne) som er henfallen til kaffedrikking

kaffekopp
kaffekopp 1 kopp til å drikke kaffe av 2 kopp kaffe: samtale over en kaffekopp

kaffelars
kaffelars subst. en (fam.) kaffekjele

kaffe latte
kaffe latte se kaffeital. caffè latte, 2. ledd 'melk', lat. lac, akk. lactem

kaffer
kaffer subst. -en, -eeldre navn på sydøstafrikansk bantu arab. 'vantro'

kaffeslabberas
kaffeslabberas (fam.) kaffeselskap (hvor praten går livlig)

kaffetrakter
kaffetrakter apparat til å trakte kaffe med

kaffetre
kaffetre tropisk tre (busk) i slekten Coffea

kaffetørst
kaffetørst Ⅰ subst. utpå formiddagen merker jeg kaffetørsten

kaffetørst
kaffetørst Ⅱ adj. jeg blir kaffetørst etter middagen

kaffetår
kaffetår (liten) kopp kaffe: ta seg en kaffetår

kafkask
kafkask adj. -(om situasjon, tilstand) absurd byråkratisk; uhyggelig, uvirkelig: en kafkask verden etter forfatteren Franz Kafka (1883–1924), særlig hans roman Prosessen; se -sk

kaftan
kaftan |el. -tạn|subst. -en, -erlangt, orientalsk ytterplagg for menn tyrk.

kagge
kagge subst. -n, -r1 dunk liten tønne til drikkevarer 2 flytetønne til not 3 liten, lett båt som er spiss i begge ender norr. kaggi

kagstryke
kagstryke se kakstryke

kahytt
kahỵtt subst. -en, -eroppholdsrom i mindre fartøy (hist.) dekkshytte (mest foreld.) lugar fr. cajute kahytt, sm. blandet med cahute hytte, rønne

kai
kai -en el.subst. -a, -er(større) havnebrygge: skipet ligger ved kai(en) | legge til, klappe til kai | skipet sank ved kai i Bristol | varer fritt levert kai nederl., oppr. fr.

kaie
kaie subst. -n, -rkråkefuglen Corvus monedula (fam.) være full som en kaie lydord

kaiman
kaimạn subst. -en, -eralligator av gruppen Caiman med kraftig bukpanser sp. caiman, fra karibisk

kainsmerke
kainsmerke merke, kjennetegn som vitner om ondt, forbrytersk sinnelag e. 1. Mos. 4.15

kajakk
kajakk subst. -en, -er1 smal, lukket padlebåt, oppr. av skinn, senere av duk spent over (tre)spiler lignende båt av kunststoff 2 kajakkpadling: NM i kajakk eskimoisk

kajal
kajạl subst. -en, -ersminkestift til tegning av streker rundt øynene muligens av indisk oppr.

kajennepepper
kajẹnnepepper krydder av visse sydamerikanske planter e. byen Cayenne i Fransk Guyana

kakadu
kakadụsubst. -en, -er, kakadụesubst. -n, -rpapegøye i bl. a. slekten Cacatua malayisk kakatua, assosiert med due

kakao
kakạo subst. -en1 bønner av kakaotreet: dyrke kakao (i pulverform) en pakke kakao 2 drikk av kakaopulver, sukker, melk og/el. vann meksikansk

kakaobønne
kakạobønne frø av kakaotreet

kakaolikør
kakạolikør likør med kakaosmak

kakaotre
kakạotre det tropiske tre Theobroma cacao

kake
kake Ⅱ v. -et-ing(refl.) kake seg klebe seg, legge seg i lag og bli til kake 2

kake
kake Ⅰ subst. -n, -r1 finere bakverk: bløte og tørre kaker | bake en kake | servere kaffe og kaker mele sin egen kake arbeide for sin egen fordel (uten hensyn til andres) (fam.) sikre seg sin del av kaka ɔ:av fortjenesten, utbyttet, det som skal deles (fam.) ta kaka vinne, ta prisen | (fam.) så sliten at man ikke si kake 2 flat, ofte størknet masse (mest i sms.): blod-, kukake (fam., sl. i adjektivisk bruk) helt kake utslitt, 'ferdig' 3 klumpformet masse av stekt deig, farse e. l.: fiske-, kjøtt-, karbonadekake jf. norr. kǫkukorn liten kake

kakebu
kakebu (fam.) militær vaktarrest: soldaten fikk fem dagers kakebu 1. ledd kake i eldre og dial. bet. 'brød'; e. kostholdet som tidligere var vann og brød

kakebunn
kakebunn bunn (av sukkerbrød) i en lagdelt kake

kakediagram
kakediagram sektordiagram

kakelinne
kakelinne (oftest i best. form kakelinna) (fam.) mildværsperiode i desember (under julebakingen)

kakelotteri
kakelotteri (uformelt) lotteri med kaker som gevinster

kakemann
kakemann tørr kake formet som en mann

kakemiks
kakemiks ferdigblandede tørre ingredienser til baking

kakemons
kakemons (fam.) person som er svært glad i kaker

kakerlakk
kakerlạkk |el. kạkkerlak|subst. -en, -erinsekt i ordenen Dictyoptera (Blattaria) nederl. el. ty.; oppr. sydamer.

kakespade
kakespade bestikk til å ta (bløt)kakestykke med

kaki
kaki subst. -en, -erbrungult, sterkt (bomulls)stoff, særl. brukt til fritidsklær, arbeidsklær og uniformer eng., hindi, eg. 'støvet'

kakk
kakk Ⅱ subst. -et, -det å kakke (lett) slag: et kakk på døren

kakk
kakk Ⅰ subst. -en, -er(i leken 'kaste (slå) kakk') liten søyle av steiner sa. ord som kak se kakstryke

kakke
kakke v. -et-inghakke: fugleungen kakket hull i egget og krøp ut slå banke: kakke ut (tobakk) av snadden | kakke en i hodet med noe hardt lydord

kakkel
kakkel Ⅱ subst. -etkakling: det hørtes et infernalsk kakkel fra hønsehuset til kakle

kakkel
kakkel Ⅰ subst. -en, kaklerflis II av brent leire el. fajanse glasert på den ene siden nty., visstn. eg. avl. av gr. kakkabos kar

kakkelovn
kakkelovn varmeovn belagt med kakler

kakkelovnskrok
kakkelovnskrok varmt som i en kakkelovnskrok

kakkslått
kakkslått (dial.) skrapslått 1. ledd kakk II

kakle
kakle v. -et-ing(om visse fugler) gi en skrattende, gjentatt lyd: hønsene kaklet i vilden sky (fam., om tale) nå må du slutte med den kaklingen din! lydord

kakofon
kakofọn adj. -tkakofonisk

kakofoni
kakofonịsubst. -en, -ervirvar av lyder mislyd (mots. eufoni) av gr. kakos dårlig og -foni

kakofonisk
kakofọnisk adj. -mislydende illelydende se -sk

kaks
kaks -ense borkaks

kakse
kakse subst. -n, -rstorbonde rik jordeier: den største kaksen i bygda | han strør om seg med penger som den rene kakse visstn. besl. med kagge og i så fall oppr. 'tykksak'

kakstryke
kakstryke; -ning(hist.) som straff piske en forbryter som er bundet til en pæl 1. ledd mnty. 'skampæl'

kaktus
kaktus subst. -en, -ertornet, saftfull plante i familien Cactaceae gr.

kakuminal
kakuminạl Ⅰ subst. -en, -erkakuminal språklyd substantivering av kakuminal II

kakuminal
kakuminạl Ⅱ adj. -t(om språklyd, især i eldre terminologi) retrofleks avl. av lat. cacumen spiss, topp

kakuminalisere
kakuminalisẹre v. -te-inggjøre kakuminal

kal
kal subst. -en, -er(dial.) tau(lengde) til skipsbruk norr. kaðall; muligens romansk

kala
kala subst. -en, -erplante i slekten Zantedeschia i myrkonglefamilien lat.

kalabalikk
kalabalịkk subst. -ensammenstøt tumulter tyrk.; e. 'kalabalikken i Bender' mellom Karl XII og tyrkere/tartarer i 1713

kalabreser
kalabrẹser subst. -en, -ebredbremmet filthatt med høy pull, oppr. brukt av gjetere fra Calabria i Italia

kalabresisk
kalabrẹsisk, calạbriskadj. -som angår Calabria se -isk

kalamitet
kalamitẹt subst. -en, -eruheldig situasjon fatalt uhell: komme opp i, råke ut i kalamiteter fr., lat.

kalander
kalạnder subst. -en, -evalsemaskin til tøyglatting, foliefremstilling o. l. fr., oppr. gr.; sa. ord som sylinder

kalandrere
kalandrẹre v. -te-ingbehandle med kalander utvalse

kalas
kalạs subst. -et, --er(mest fam.) lystig selskap (overdådig) gjestebud: vi feiret hjemkomsten med et dundrende kalas se målkalaslat., sm. ord som kollas, kollasjon

kalasjnikov
kalạsjnikov subst. -en, -errussisk automatvåpen e. konstruktøren M. Kalasjnikov

kald
kald adj. -t1 som har (forholdsvis) lav temperatur: kaldt vann, vær | maten står og blir kald | det er kaldt ute | hus med kaldt tak ɔ:isolert slik at varmen innefra ikke når ut til yttertaket ikke oppvarmet: kold laks | servere steken kald | fiskene har kaldt blod jf. kaldblodet slå kaldt vann i blodet på en dempe ens begeistring (f. eks. med en advarsel, nøktern bemerkning) | myrde en med kaldt blod ɔ:uten skrupler | holde hodet kaldt bevare fatningen 2 frysende frossen: være kald på føttene få kalde føtter bli engstelig for å gå videre med noe, for konsekvensene (av sine planer e. l.) | det gikk kaldt nedover ryggen på meg (av uhygge, skrekk) 3 som synes å ha lav temperatur: månens kalde lys | en kald vintersol | kalde (blåaktige) farger 4 (e. amer.-eng.) kald krig spent, men ublodig motsetningsforhold | kald ammunisjon ammunisjon hvor prosjektilet er uten sprengladning el. drivstoff | (idr.) det kalde benet det benet man vanligvis ikke skyter og scorer med (t. forskj. fra skuddbenet) 5 udeltagende avvisende: et kaldt hjerte, blikk | vise en (d)en kald(e) skulder | han lo kaldt ɔ:fiendtlig, hjerteløst (jf. kaldflir) | en kald (frigid) kvinne | gjøre noe med kald (nøktern, lidenskapsløs (til dels hensynsløs)) beregning 6 (mest fam.) uredd (og handlekraftig): han er en kald kar, en kald fisk (folk.) han er kald (svær, 'morsk') til å henge i norr. kaldr

kald-
kald- se også kold-

kaldbearbeiding
kaldbearbeiding bearbeidelse av metall (f. eks. ved hamring) uten oppvarming

kaldblodet
kaldblodet adj. -edevekselvarm

kaldblodig
kaldblodig 1 kaldblodet 2 modig som bevarer fatningen (og ikke gir etter for sine følelser) i en kritisk situasjon upåvirkelig: han er kaldblodig | en kaldblodig handling | opptre kaldblodig

kaldblodshest
kaldblodshest hest av europeisk rase (jf. fullblodshest, halvblodshest, varmblodshest)

kalddusj
kalddusj ubehagelig overraskelse (især som gjør slutt på begeistring e. l. og bringer en 'ned på jorden' igjen): nederlaget var en kalddusj

kaldeer
kaldẹer subst. -en, -eperson av et semittisk folk som hadde herredømmet i Babylon (Kaldea) i perioder av det første årtusen f.Kr.

kaldeisk
kaldẹisk adj. -se -isk

kaldera
kaldẹra subst. -en, -er(geol.) vid, kjeleformet fordypning i jordoverflaten sp. 'kjele';mlat.

kaldflir
kaldflir (fam.) foraktelig flir hånflir

kaldfront
kaldfront grense mellom kald og varm luft der den kalde fortrenger den varme

kaldgraut
kaldgraut, -grøt(om landsens forh.) kald grøt (vassgraut) servert som egen rett

kaldgufs
kaldgufs kaldt vindpust: en kaldgufs fra nord hatefull atmosfære: en kaldgufs av uvilje og fiendskap slo imot meg

kaldhamring
kaldhamring jf. kaldbearbeiding

kaldkvele
kaldkvele (fam.) kvele med bare nevene

kaldluft
kaldluft kald el. kunstig avkjølt luft: kaldluft fra polarområdene, fra friskluftanlegget

kaldnål
kaldnål kobberstikkernål til tegning og gravering

kaldprate
kaldprate prate om likegyldige ting: nesten ingen av gjestene kjente hverandre, så man ble sittende og kaldprate

kaldrulle
kaldrulle subst. -n, -rklesrulle hvor det ikke brukes varme

kaldrøke
kaldrøkeⅡ , -røykesuge på en utent pipe

kaldrøke
kaldrøke Ⅰ kaldrøke fisk

kaldsindig
kaldsịndig 1 (litt.) følelseskald lunken 2 (mest foreld.) som ikke lar følelsene løpe av med seg

kaldskjørhet
kaldskjørhet skjørhet hos metall i lav temperatur

kaldstart
kaldstart starting av kald (bil)motor i kulde

kaldstøpe
kaldstøpe støpe uten oppvarming: kaldstøpt skumplast

kaldsvette
kaldsvette Ⅱ svette av redsel bli vekselvis varm og kald

kaldsvette
kaldsvette Ⅰ kaldsvetten stod ham i pannen

kaldtlager
kaldtlager uoppvarmet lager

kaldtvannslim
kaldtvannslim limpulver som røres ut i kaldt vann før bruk

kalebass
kalebạss subst. -en, -erkar, flaske e. l. av fruktskall fra det tropiske tre Crescentia cujete el. av gresskarplanter sp., muligens oppr. pers.

kaledonisk
kaledọnisk adj. -den kaledoniske fjellkjede fjellkjede som strekker seg fra De britiske øyer gjennom Skandinavia og Øst-Grønland til Svalbard e. Caledonia romernes navn på det nordlige Storbritannia

kalefaktorium
kalefaktọrium subst. -iet, -ierklosterrom med ildsted avl. av mlat. calefactor se kalfaktor

kaleidoskop
kaleidoskọp subst. -et, -erkikkertlignende titteapparat med speilarrangement hvor mangefargede (glass)biter synes å danne forskjellige mønstre etter som man dreier på det av gr. kalos vakker, eidos form og skopein se

kaleidoskopisk
kaleidoskọpisk adj. -skiftende broget forvirrende se -isk

kalendarisk
kalendạrisk adj. -som angår kalendarium el. kalender se -isk

kalendarium
kalendạrium subst. -iet, -ierfortegnelse over kirkefestdager mlat. avl. av lat. calendae den første dag i måneden

kalender
kalẹnder subst. -en, -e1 fortegnelse over årets dager: kjøpe en kalender | bordkalender 2 tidsregning: den julianske kalender | den gregorianske kalender 3 (bare i sms.) årlig utgitt fortegnelse årbok: adels-, adresse-, handelskalender sm. ord som kalendarium

kalendermåned
kalẹndermåned enhver av årets tolv måneder

kalenderur
kalẹnderur ur med datoangivelse

kalenderår
kalẹnderår år regnet etter kalenderen (1/1–31/12) (t. forskj. fra f. eks. kirkeår, skoleår o. l.): la budsjettåret følge kalenderåret

kalesje
kalẹsje subst. -n, -rsammenleggbart tak (av impregnert stoff e. l.) på bil, vogn, motorbåt: slå ned, slå opp kalesjen slav.

kalesjevogn
kalẹsjevogn 1 lett, firehjulet hestekjøretøy med kalesje 2 barnevogn med kalesje

kalfaktor
kalfạktor subst. -en, -er(om ty. forh.) fange som hjelper fengselsbetjeningen med rengjøring og matutdeling ty., mlat. calefactor fyrbøter, avl. av lat. calefacere gjøre varm, varme

kalfatre
kalfạtre v. -et-ingtette fartøy (dekk og side) med drev og bek nederl., visstn. arab. oppr.

kali
kali -en el.subst. -etmindre heldig betegnelse for kalium, især i sms. ord for kaliumforbindelser og kaliumprodukter (f. eks. -lut, -salpeter) arab. 'saltholdig aske'

kaliber
kalịber subst. -en, -eel.subst. -et, -bre-1 åpnings, rørs, særl. våpenløps indre diameter, oftest angitt i millimeter el. tommer 2 slag type: jeg utstår ikke mennesker av hans kaliber (med bibet. av 'format') en dikter av hans kaliber får vi aldri igjen

kalibrator
kalibrạtor subst. -en, -erkalibreringsinstrument

kalibrere
kalibrẹre v. -te-ing1 kontrollmåle kaliber måle nøye 2 sammenligne et måleinstrument mot en normal eller et annet instrument som er mer nøyaktig, for å bestemme avviket fra korrekt verdi avl. av kaliber

kalif
kalif |-ịff|subst. -en, -ertidligere betegnelse for muslimenes åndelige (og verdslige) overhode Muhammeds etterfølger arab. 'etterfølger'

kalifat
kalifạt subst. -et, -erkalifs embete, rike avl. av kalif

kalifornier
kalifọrnier se californier

kalifornisk
kalifọrnisk se californisk

kaliko
kaliko subst. -etsterkt, grovt bomullstøy, ofte med påtrykt mønster eng., e. den indiske byen Calicut

kalilut
kalilut vanlig betegnelse for løsning av kaliumhydroksid i vann

kalisalpeter
kalisalpeter vanlig betegnelse for kaliumnitrat

kalium
kalium subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol K) til kali

kaliumcyanid
kaliumcyanid kaliumforbindelse brukt bl. a. i utvinning av gull og sølv

kaliumklorat
kaliumklorat kaliumforbindelse brukt bl. a. i sprengstoff og fyrstikkhoder

kaliumklorid
kaliumklorid kaliumforbindelse brukt bl. a. i kunstgjødsel

kaliumnitrat
kaliumnitrat kaliumforbindelse brukt bl. a. i krutt, keramikk og som tobakktilsetning

kalk
kalk Ⅰ subst. -enkalsiumholdig steinsort: brent kalk forbindelse av kalsium og oksygen (fremstilt ved brenning (oppheting) av kalkstein) | lesket kalk slik forbindelse overhelt med vann så det har foregått en kjemisk prosess mnty., lat. calx

kalk
kalk Ⅱ subst. -en, -erbeger (til altervin) (bib.) mål for smerte, lidelse: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå meg forbi! (Matt. 26.39); (poet.) blomsterbeger norr. kal(i)kr, fra lat. calix

kalkbrudd
kalkbrudd sted hvor det brytes kalkstein

kalke
kalke v. -et-ingtilføre kalk: kalke jorden, fiskevannene smøre kalk på: kalke en mur | være som en kalket grav se tillitvekkende ut, men i virkeligheten være falsk, skrøpelig (jf. Matt. 23.27) avl. av kalk I

kalkelskende
kalkelskende adj. kalkelskende plante kalkplante

kalkere
kalkẹre v. -te-ing(se også kalkering)kopiere tegning ved hjelp av kalkérpapir el. -lerret nøye etterligne: uttrykket 'ha en god dag!' er kalkert over engelsk ɔ:det tilsvarende engelske uttrykk har dannet mønster fr., lat.

kalkering
kalkẹring subst. -en, -er1 det å kalkere tracing 2 kopi oversettelseslån: uttrykket er en kalkering

kalkérlerret
kalkẹ́rlerret lerret brukt til kalkering

kalkérpapir
kalkẹ́rpapir gjennomsiktig papir brukt til kalkering kopieringspapir tracingpapir til kalkere

kalkfattig
kalkfattig kalkfattig jord

kalkfeltspat
kalkfeltspat kalsiumholdig feltspat anortitt

kalkholdig
kalkholdig adj. -kalkholdig jord se holdig 2

kalkmaleri
kalkmaleri maleri på mur

kalkplante
kalkplante plante som (bare) trives i kalkrik jord

kalkrik
kalkrik kalkrik jord

kalksalpeter
kalksalpeter gjødsel av kalsiumnitrat

kalkspat
kalkspat subst. -enmineral av kalsiumkarbonat

kalkstein
kalkstein bergart med kalkspat som hovedbestanddel

kalkulasjon
kalkulasjọn subst. -en, -erdet å kalkulere beregning overslag vbsubst. til kalkulere

kalkulator
kalkulạtor subst. -en, -erregnemaskin

kalkulatorisk
kalkulatọrisk adj. -basert på kalkulasjon (og uten direkte referanse): kalkulatoriske kostnader | kalkulatorisk avskrivning se -isk

kalkulatør
kalkulatø̣r subst. -en, -erperson som foretar kalkulasjoner

kalkulere
kalkulẹre v. -te-ingberegne (i økonomisk sammenheng) gjøre et overslag: arbeidet ble kalkulert til 900 kroner | vi har kalkulert med en fortjeneste på 15 prosent fr., lat. avl.; ○kalkyle

kalkun
kalkụn subst. -en, -erhønsefuglen Meleagris gallopavo nty., nederl., eg. om noe fra den indiske byen Calicut skjønt fuglen stammer fra Amerika

kalkunsk
kalkụnsk adj. -han brysket seg som en kalkunsk hane se -sk

kalkvelling
kalkvelling tynn blanding av lesket kalk og vann

kalkverk
kalkverk subst. -et, -anlegg til utvinning og brenning av kalk

kalkyle
kalkỵle subst. -n, -r(økonomisk) beregning overslag kalkulasjon: sette opp en kalkyle over utgiftene fr., lat. calculus stein til å regne med; avl. av calx kalkstein

kall
kall Ⅱ subst. -et, -1 indre trang livsoppgave: følge, svikte sitt kall | han følte legegjerningen som et kall 2 prests embete el. embetsdistrikt: søke, få et kall til kalle

kall
kall Ⅰ subst. -en, -er1 (mest fam. og dial.) (eldre) mann gubbe: på tunet stod en (gammel) kall og hugg ved 2 kvernkall norr. karl mann

kalle
kalle subst. kalte, kalt (i visse forb. kallet;) -ing (se kallelse)1 rope (på) be om å komme: kalle en til hjelp | kalle på hunden | hallo! Hammerfest kaller | radiostasjonen kalte på skipet | flyveren ble kalt opp over radio | han ble kalt inn til sjefen | møtet ble kalt sammen på kort varsel | løperne ble kalt tilbake pga. tjuvstart | – kalle Gud til vitne på noe | Niels Henrik Abel ble kalt til professor i Berlin | ambassadøren ble kalt hjem kalle en til live | han ble kalt bort (døde) i ung alder | Gud kalte ham hjem til seg; | jeg må gå – pliktene kaller | bemerkningen kalte på smilet | føle seg kallet (til å ta ordet, gripe inn o. l.) | jeg kan ikke si jeg føler meg kallet ɔ:jeg har ikke særlig lyst | han kom som han var kallet 2 gi navn: kalle en noe (i dagligspr. også kalle en for noe) de kalte gutten Hans etter bestefaren | kalle opp en av bestefedrene ɔ:gi sønnesønnen samme navn jf. oppkalle | Molde kalles Rosenes by | Molde, også kalt Rosenes by | kalle tingen ved dens rette navn | han heter Olsen, men kaller seg Ruud-Olsen | og slikt noe kaller seg lege! | kaller du det å rydde opp! (fam.) rope økenavn etter: de var fæle til å kalle (ham) norr. kalla

kallefrekvens
kallefrekvens (radiotelegr.) frekvens hvor sender kaller opp mottager

kallelse
kallelse subst. -n, -r1 det å kalle(s): kallelse til et embete 2 tilskyndelse: en indre kallelse

kallesignal
kallesignal når et skip er i nød, brukes kallesignalet SOS

kallet
kallet se kalle 1

kalligraf
kalligrạf subst. -en, -erperson som kan kalligrafi gr., 1. ledd av kallos skjønnhet, se -graf

kalligrafere
kalligrafẹre v. -te-ingskrive skjønnskrift

kalligrafi
kalligrafịsubst. -enkunsten å skrive vakkert skjønnskriving (med regelmessige, forsirede bokstaver) se -grafi

kalligrafisk
kalligrạfisk adj. -se -sk

kallsbrev
kallsbrev utnevnelsesbrev til geistlig embete til kall II

kallsfelle
kallsfelle (geistlig) embetsbror kollega

kallskapellan
kallskapellan sogneprests personlige stedfortreder, men knyttet til kallet, ikke personen

kalmer
kalmer pl. øst-vest-gående stillebelter, især i Atlanterhavet og det østlige Stillehav fr. calme stillhet, oppr. gr.

kalmukk
kalmụkk subst. -en, -er1 medlem av et sentralasiatisk (mongolsk, tidligere nomadiserende) folk 2 tykt, løst ull- el. bomullsstoff tyrk.

kalmukkisk
kalmụkkisk adj. -se -isk

kalmus
kalmus subst. -en, -er1 den sterktduftende vannplanten Acorus calamus i myrkonglefamilien hvis rot brukes i folkemedisinen 2 rot av denne planten 1. ledd lat. calamus rør

kalmusolje
kalmusolje eterisk olje av kalmus

kalmusrot
kalmusrot subst. -en, -røtterkalmus 1 og 2

kalori
kalorịsubst. -en, -er1 (nå mindre brukt) enhet for varmemengde, fork. cal (den varmemengde som skal til for å varme opp 1 g vann fra 14,5 til 15,5° C ved 1 atmosfæres trykk) jf. joule 2 (om matvarers energiinnhold) mat som inneholder mange kalorier | tomme kalorier | være forsiktig med kaloriene fr. avl. av lat. calor varme

kalorifattig
kalorịfattig kalorifattig kost

kalorimeter
kalorimẹter subst. -et, -trevarmemåler se -meter

kalorimetri
kalorimetrịsubst. -envarmemåling

kalorisk
kalọrisk adj. -som angår kalorier og varmekraft

kalosje
kalọsje subst. -n, -r1 overtrekkssko av gummi futteral til skøytestål 2 del av (gummi)støvel nærmest sålen fr., muligens av gr. oppr.

kalosjere
kalosjẹre v. -te-ing(se også kalosjering)skjære til som kalosje gi kalosjering: kalosjerte gummistøvler

kalosjering
kalosjẹring subst. -en, -e1 det å kalosjere 2 kalosje 2: brune støvler med sort kalosjering

kalott
kalọtt subst. -en, -er1 tettsittende, rund lue som dekker det øverste av issen 2 (øverste) del av kule (i sms.) Nordkalotten, Sydkalotten fr. dim. av cale, écale fra germ., besl. med skall

kalsedon
kalsedọn subst. -etfinkornet kvarts, brukt som smykkemineral lat., gr.; eg. 'edelsten fra Khalkedon'

kalsifil
kalsifịl adj. -tkalkelskende se fil-

kalsinere
kalsinẹre v. -te-ingvarmebehandle, gløde for å drive ut fuktighet o. a. avl. av calx kalk; eg. om kalkbrenning

kalsium
kalsium subst. -etmetallisk grunnstoff (kjem. symbol Ca) avl. av lat. calx kalk

kalsiumkarbonat
kalsiumkarbonat den kjemiske forbindelsen CaCO₃

kalsiumklorid
kalsiumklorid kjemisk forbindelse (CaC₁₂) brukt til bl. a. kuldeblandinger og støvbinding (veisalt)

kalsiumnitrat
kalsiumnitrat kjemisk forbindelse (Ca(NO₃)₂) brukt til gjødsel kalksalpeter

kaltopp
kaltopp (sjøu.) øverste nakne del av mast el. stang (over tauverk): fra kjøl til kaltopp over hele skuta til ty. kahl naken; jf. no. dial. kal

kalumni
kalumnịsubst. -en, -erærekrenkende beskyldning baktalelse lat. calumnia falsk klage

kalumniant
kalumniạnt subst. -en, -erbaktaler

kalumniere
kalumniẹre v. -te-ingæreskjelle baktale

kalun
kalụn subst. -et, -er (mest foreld.) 1 kjertelmave hos drøvtygger løpemave 2 (rett av) innmat, f. eks. lungemos mnty., mlat.; av calidus varm; eg. om ennå varme innvoller av nyslaktet dyr

kalv
kalv subst. -en, -er1 unge av ku el. visse andre dyr (rein, elg, hjort) kaste kalven se kalvekasting | kua ville ikke ta kalv ɔ:lot seg ikke befrukte kua glemmer at den har vært kalv en voksen glemmer ofte at han/hun har vært barn og oppført seg deretter 2 (især i innsjø- og øynavn) mindre sjø el. øy ved siden av en større stykke som bre har kalvet brekalv 3 (dial.) betegnelse for en rekke forskjellige redskaper m. m. norr. kalfr

kalvbent
kalvbent adj. være kalvbent ha ben som spriker utover fra knærne (mots. hjulbent)

kalvbot
kalvbot -en el. -a(dial.) knehase 1. ledd dial. kalve tykklegg; 2. ledd sm. ord som bukt

kalve
kalve v. -et-ing1 få kalv 2 (om isbre, isfjell) revne skille seg med et større stykke 3 se kælvenorr. kelfa, avl. av kalv; i bet 2 og 3 visstn. oppr. et annet ord, men nå assosiert med kalv

kalvebrissel
kalvebrissel rett, delikatesse av brissel fra kalv

kalvedans
kalvedans 1 kalvs viltre sprett 2 rett av kalvehjerne og spekalvkjøtt 3 råmelkspudding

kalvekasting
kalvekasting subst. -en, -erfor tidlig kalving (ofte som følge av en infeksjonssykdom)

kalvekryss
kalvekryss kniplingstørkle som menn bar i halsen på 1600- og 1700-tallet skjortebryst med kruset bryststrimmel ty. 'frynset buktalg hos kalver'

kalvemedaljong
kalvemedaljong se medaljong 3

kalvet
kalvet, kalveteadj. -ete(fam.) klosset ubehjelpelig: oppføre seg kalvet(e) avl. av kalv

kalvethet
kalvethet subst. -ense -het

kalvinisme
kalvinịsme subst. -nprotestantisk religionslære utformet av den fransk-sveitsiske reformator Calvin 1509–64 se -isme

kalvinist
kalvinịst subst. -en, -ertilhenger av kalvinismen se -ist

kalvinistisk
kalvinịstisk, kalvịnskadj. -se -isk

kam
kam subst. -mmen, -mmer1 redskap med tenner til å gre hår, rense ull o. l. med man kan ikke skjære alle over én kam ɔ:ikke behandle el. anse alle på samme måte | få kam til håret komme ut for en som holder kustus (ofte: myndig ektefelle) 2 (hos hønsefugler, særl. haner) takket, rød kjøttlapp på hodet bli rød i kammen bli 'rød i hodet' (av sinne, opphisselse, skam); fremstående knokkelparti (mest i sms. hofte-) midtdel av rygg på slaktedyr:svinekam 3 høyderygg: oppe på kammen | (i sms.) bakke-, fjell- o. fl. norr. kambr

kamaksel
kamaksel aksel med knaster som besørger åpning og lukking av ventilene i en (bil)motor

kamarilja
kamarịlja subst. -en, -erklikk som intrigerer, driver utilbørlig påvirkning (ved hoff, i forening, institusjon o. l.) sp. dim.; ○kamera

kambial
kambiạl adj. -tsom gjelder kambium

kambiokonto
kambiokonto tidligere betegnelse for konto for utenlandske vekselkrav 1. ledd ital. cambio (jf. lettera di cambio veksel); sm. ord som kambium

kambium
kambium subst. -iet, -ierdelingsvev (vekstlag) i stengel og rot senlat. 'forandring'

kambodsjaner
kambodsjạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Kambodsja se -aner

kambodsjansk
kambodsjạnsk adj. -se -sk

kambrisk
kambrisk adj. -kambriske formasjoner fjellformasjoner fra kambriumtiden se -isk

kambriumtid
kambriumtid -en, kambriumsubst. en den tradisjonelt eldste periode i Jordens historie avl. av Cambria det gamle navn på Wales, hvor slike formasjoner først ble studert

kambrosilurisk
kambrosilụrisk jf. silurisk

kamé
kamẹ́subst. -en, -ersmykkesten med motiv utskåret i relieff (mots. intaglio) fr., mlat. camahutus, oppr. pers. 'agat'

kamel
kamẹl subst. -en, -erdyr i slekten Camelus (særl. om det topuklede dyr, jf. dromedar) (e. Matt. 23.24) avsile myggen, men sluke kamelen være nøye i detaljer, men ta det lett med viktige ting gr., oppr. semittisk

kameldyr
kamẹldyr underordenen Tylopoda av de partåede hovdyr (med tre nålevende slekter: Camelus, Lama og Vicugna)

kameleon
kameleọn subst. -en, -erlite krypdyr i familien Chamaeleontidae (kjent for evnen til å skifte farge) person som forandrer oppførsel og meninger etter forholdene; 'værhane' gr. 'jordløve'

kamelia
kamẹlia subst. -en, -er(potte)planten Camellia japonica fr., nylat e. botanikeren Kamel (latinisert Camellus) 1661–1706, som beskrev filippinsk planteliv

kamelott
kamelọtt subst. -enstoff vevet av angoraull fr. avl.; ○kamel (idet stoffet oppr. ble fremstilt av kamelull)

kamera
kamera subst. -et, -er1 fotografiapparat: kjøpe et kamera 2 apparat til film- el. videoopptak: kamera går! opptak er i gang ital., lat., sm. ord som kammer,, se også camera lucida, camera obscura

kameraderi
kameraderịsubst. -et, -erutilbørlig begunstigelse som personer innen samme vennekrets yter hverandre klikkevesen fr., avl.; ○kamerat,, se -eri

kameraføring
kameraføring film- og TV-fotografs måte å bevege og plassere kameraet på

kamerajakt
kamerajakt gå på kamerajakt ɔ:med kamera som 'våpen'; jf. fotosafari

kameraklubb
kameraklubb fotoklubb

kameramann
kameramann (profesjonell) filmfotograf

kamerat
kamerạt subst. -en, -ervenn nær omgangs- el. arbeidsfelle: han har ingen kamerater | (i sms.) arbeids-, leke- o. fl.; ha gode, dårlige kamerater | være kamerat med en | la oss være kamerater betegnelse for medlems(kollega) i kommunistisk parti el. samfunn: kameratene i de utenlandske partiene | kamerat Stalin fr., visstn. sp. oppr.; eg. 'beboer av samme værelse' (camera, jf. kammer)

kameratekteskap
kamerạtekteskap samliv som ektefolk uten vielse papirløst ekteskap e. eng.

kameratkjøring
kamerạtkjøring kjøring av venner og kjente til og fra arbeidet mot deling av utgiftene

kameratskap
kamerạtskap subst. -et, -vennskap samhold: godt kameratskap | kameratskapet mellom dem raknet se -skap

kameratslig
kamerạtslig adj. -liketil fortrolig: læreren hadde et kameratslig forhold til elevene | etter foredraget var det kameratslig samvær (især i sosialistisk terminologi) (med) kameratslig hilsen se -lig

kameruner
kamerụner subst. -en, -einnbygger av, person fra Kamerun

kamerunsk
kamerụnsk adj. -se -sk

kamfer
kamfer subst. -enkrystallinsk stoff med karakteristisk lukt (fremstilt av kamfertreet el. syntetisk) mlat., visstn. malayisk oppr.

kamferdrops
kamferdrops drops med kamfersmak

kamferdråper
kamferdråper løsning av 15 % kamfer i eter og spiritus

kamferolje
kamferolje olje fra kamfertreet løsning av kamfer i olivenolje

kamfertre
kamfertre det (oppr.) asiatiske løvtre Cinnamomun camphora lauraceae

kamgarn
kamgarn glatt garn el. stoff fremstilt av lange ullfibre navnet skyldes at ullen kjemmes

kamgress
kamgress gresset Cynosurus cristatus med korte, flate blad og kamformet aks

kamhjul
kamhjul kamtakket hjul i maskineri (bl. a. vevstol)

kamikazeflyver
kamikạzeflyver japansk selvmordspilot under 2. verdenskrig 1. ledd jap. 'guddommelig vind'

kamille
kamịlle subst. -n, -rplante i slekten Matricaria (balderbrå) av kurvplantefamilien lat. camomilla, gr. 'jordeple'

kamin
kamịn subst. -en, -er1 ildsted eg. om peislignende ildsted innfelt i nisje el. stående ved rett vegg, nå også om lukket konstruksjon, 'oljekamin') 2 (fjellklatrerspr.) smal kløft skar gjel opptatt på 1700-tallet fra gr.; bet. 2 fra ty. på 1900-tallet

kamme
kamme v. -et-ingkjemme: kamme (ut) håret

kammer
kammer subst. -et, kamre-, best. formsubst. kamrene1 (mindre) værelse (mest i sms.) lønn-, spis-, gravkammer lite rom: hjertekammer ladningsrom bak løpet i skytevåpen 2 (lokaler for) institusjon, (mest i sms.): politi-, handelskammer 3 avdeling av nasjonalforsamling: første og annet kammer lat. camera lite værelse, gr. kamara hvelvet rom

kammerduk
kammerduk (foreld.) batist mnty.; 1. ledd nederl. Kamerijk, Cambrai

kammerensemble
kammerensemble lite kammerorkester

kammerherre
kammerherre (hos oss hist.) hoffunksjonær som går kongelig person til hånde ærestittel tildelt av fyrstelig person e. ty.

kammerherrinne
kammerherrinne subst. -n, -rse -inne

kammerjazz
kammerjazz intim, elegant, virtuos jazz

kammermusikk
kammermusikk musikk av mer intim karakter fremført på få soloinstrumenter

kammers
kammers subst. -et, --erlite værelse (fam.) oppgjør på kammerset privat oppgjør mellom ektefolk (også brukt om 'oppvask', f. eks. i politisk parti) sm. ord som kammer

kammersanger
kammersanger (utenl.) ærestittel for fremragende sanger

kammerspill
kammerspill skuespill beregnet fremført på liten, intim scene (for et litterært publikum) e. ty.

kammertjener
kammertjener rikmanns, adelsmanns personlige tjener

kammertone
kammertone tone med fastsatt svingetall, som det stemmes etter (enstrøken a med 440 (også 442) Hz)

kamp
kamp Ⅰ subst. -en, -er1 (mest dial.) (grå)stein 2 frittstående fjell visstn. besl. med norr. kumbr kubbe

kamp
kamp Ⅱ subst. -en, -er1 kraftoppbydelse for å overvinne hindringer, for å få gjennomført noe, for å seire strid: arbeidernes kamp for høyere lønn | kampen mot kreft | kamp om ballen, bevilgningene, arbeidsplassene | kampen for tilværelsen (e. Darwin) et individs, en arts bestrebelser for å overleve | ikke gi seg uten kamp ɔ:hard motstand | sjelelig kamp | hårde indre kamper 2 militært sammenstøt: det meldes om harde kamper utenfor hovedstaden | avdelingen er i kamp slagsmål: en kamp på liv og død | (mest i sms.) slåss-, tvekamp 3 idrettskonkurranse (særl. mellom to utøvere el. lag): kampen endte uavgjort han har spilt 100 kamper på A-laget (i sms.) bokse-, fotball-, landskamp o. fl. jf. femkamp, tikamp, trekampmnty., lat. campus (slag)mark

kampanile
kampanịle subst. -n, -rfrittstående klokketårn ital.

kampanje
kampạnje subst. -n, -rfelttog agitasjon: en kampanje for å verve nye medlemmer (i sms.) reklame-, valg-, vervingskampanje o. fl. fr., lat.; besl. med kamp II

kampberedskap
kampberedskap (full) beredskap til strid

kampdommer
kampdommer dommer i tvekamp, kamplek og i visse idretter

kampdyktig
kampdyktig (om krigsfartøy, militæravdeling e. l.)

kampeche
kampeche |-ẹsj|subst. -n, -rdet tropiske tre Haematoxylon campechianum, dyrket pga. fargestoffet hematoksylin blåtre fr.

kampere
kampẹre v. -te-ingligge i telt (jf. campe):skal vi bo på ungdomsherberget, eller skal vi kampere? bo (primitivt) vi kamperte (bodde) sammen i to år fr. avl. av camp feltleir

kampestein
kampestein gråstein hard stein til kamp I, jf. sen norr.kǫppustein

kampfelle
kampfelle en man kjemper sammen med

kampfly
kampfly fly beregnet til luftkamp (t. forskj. fra rekognoseringsfly, bombefly o. a.)

kampgny
kampgny se gny

kamphandlinger
kamphandlinger til kamp II 2

kamphane
kamphane person som slåss: det var vanskelig å få skilt de to kamphanene eg. 'hane dressert til hanekamp'

kamphund
kamphund hund som er dressert til kamp

kampleder
kampleder (i boksing o. l.)

kampplass
kampplass 1 sted hvor det kjempes, slåss 2 utsatt plass på nominasjonsliste (hvor man må kjempe for å bli valgt): N.N. ble satt på kampplass på Akershuslisten

kampsport
kampsport sport, idrettsgren som består i tvekamp: judo er en kampsport

kampstart
kampstart (idr.) tidspunktet da en kamp begynner: før, ved kampstart

kamptrening
kamptrening fotballaget, soldatene mangler kamptrening

kamptummel
kamptummel tummel, uro, ståk fra krigshandling slagtummel

kampvekt
kampvekt det en bokser, bryter e. l. veier når en kamp begynner

kampvotering
kampvotering (jf. kampplass 2)votering i en tilspisset situasjon (med to alternativer), især votering hvor den ene parts skjebne avhenger av at den får kjempet sitt syn igjennom

kamskjell
kamskjell musling av familien Pectinidae med én lukkemuskel og viftelignende skall

kamstål
kamstål armeringsstål med ribber

kamtsjatkakrabbe
kamtsjạtkakrabbe kongekrabbe 1. ledd Kamtsjatka halvøy i Nordøst-Asia

kamuflasje
kamuflạsje subst. -n, -rnoe som kamuflerer: som kamuflasje på stridsvognene ble det brukt småbusker og grener | partimedlemskapet var bare kamuflasje for hans undergravningsvirksomhet fr. vbsubst.; ○kamuflere

kamuflasjetelt
kamuflạsjetelt telt i kamuflasjefarger, hvor man skjuler seg

kamuflere
kamuflẹre v. -te-ing(se også kamuflering)skjule gjøre ukjennelig: en kamuflert geværstilling | han kamuflerte alderen med ungdommelige klær | den 'tekniske assistanse' som landet gav, var kamuflert militærhjelp fr., eg. 'maskere ansiktet'

kamuflering
kamuflẹring subst. -en, -er1 det å kamuflere: kamuflering av et krigsfartøy 2 noe som kamuflerer (jf. kamuflasje)

kamøne
kamø̣ne subst. -n, -rmuse sanggudinne lat. camoena

kanadabalsam
kanadabalsam balsam (terpentin) utvunnet av treet Abies balsamea (balsamgran)

kanadagås
kanadagås gåsen Branta canadensis som oppr. hører hjemme i Nord-Amerika og Øst-Sibir

kanadier
kanạdier se canadier

kanal
kanạl subst. -en, -er1 kunstig vannvei større renne: VolgaDon-kanalen | Venezias kanaler | det ble gravd en kanal for å lede vekk flomvannet bredt sund: Den engelske kanal 2 rør rørformet hulrom: eksosen suges ut av tunnelen gjennom kanaler | en dundyne med 6 kanaler | kanalene i et bilunderstell (i sms.) lufte-, tårekanal o. fl. 3 forbindelseslinje, informasjonsvei (mer el. mindre adskilt fra de øvrige): saken vil bli tatt opp gjennom de vanlige diplomatiske kanaler | kringkastingsstasjoner og fjernsynsstasjoner som sender på flere kanaler | (også med tanke på stasjonen) vi får inn flere kanaler | stereoopptak foregår gjennom flere kanaler | en firekanals høyttaler lat., gr.

kanalisasjon
kanalisasjọn subst. -en, -erkanalisering fr., vbsubst.; ○kanalisere

kanalisere
kanalisẹre v. -te-ing1 grave kanal(er) gjennom gjøre farbar for båt: nederlenderne har planmessig gått inn for å kanalisere landet 2 lede i en viss (ønsket) retning: overskuddet ble kanalisert til et hjelpefond | kanalisere behov, hjelp, forbruk, misnøye fr. avl.; ○kanal

kanalje
kanạlje subst. -n, -r(spøkef.) slyngel skurk fr. avl. av lat. canis hund; eg. 'hundepakk'

kanalstål
kanạlstål U-stål

kanalsvømmer
kanạlsvømmer person som har svømt over Kanalen, dvs. Den engelske kanal

kanalvelger
kanạlvelger knapp(er) til å velge sendekanal med

kanapé
kanapẹ́subst. -en, -er1 sofa formet som to el. flere sammenstilte stoler 2 lite selskapssmørbrød uten skorpe fr., gr. '(seng med) moskitonett'

kanari
kanạri subst. se hummer II

kanarier
kanạrier subst. -en, -einnbygger av Kanariøyene

kanarifugl
kanạrifugl sangfuglen Serinus canarius e. ty., eg. 'fugl fra Kanariøyene'

kanarisk
kanạrisk adj. -se -sk

kanaster
kanạster subst. -enlangpipetobakk fra Venezuela sp. canastro kurv (idet tobakken ble eksportert i kurvpakning)

kandaharbinding
kandahạrbinding skibinding med hælstropp rundt en spiralfjær som festes i en strammer foran støvelen e. skientusiasten Lord Roberts of Kandahar

kandar
kandạr subst. -en, -erbissel med både trinse og stangbitt ty., ungarsk kantar tømme

kandelaber
kandelạber subst. -en, -e-brestor, flerarmet lysestake lat. avl. av candela lys

kandidat
kandidạt subst. -en, -er1 søker til embete, stilling, tillitsverv: det har meldt seg tre kandidater (i sms.) ordfører-, president- o. fl. 2 person som skal ta eksamen: kandidatene møter kl. 8.45 3 person som har tatt eksamen fra universitet el. høyere læreanstalt (om nyutdannet lege ved sykehus, se turnuskandidat;, jf. cand.)) lat. 'embetssøker i hvit toga' (toga candida)

kandidatur
kandidatụr -et el.subst. -en, -erdet å være kandidat 1: hans kandidatur til formannsstillingen ty., fr.

kandidere
kandidẹre v. -te-ingstille opp som kandidat avl. av kandidat

kandis
kandis subst. -engulbrunt krystallinsk sukker ty., fr., arab. 'sukker'

kandisere
kandisẹre v. -te-ingforsyne (f. eks. bær, frukter) med sukkerbelegg

kane
kane subst. -n, -rfinere slede til persontransport norr. kani fat;besl. med kanne

kanefart
kanefart lysttur med kaner (ofte med påfølgende selskap, ball)

kanel
kanẹl subst. -enbrunt krydder i form av pulver el. stenger fremstilt av kaneltreets bark skjelne mellom skitt og kanel se skitt I fr., avl. av lat. canna rør

kaneltre
kanẹltre sydøstasiatisk tre i slekten Cinnamomum

kanevas
kanevas se kanvas I

kanevasbroderi
kanevasbroderi |kanneva-|flatebroderi på kanvasbunn

kan hende
kan hẹnde adv. se hende II 2

kanin
kanịn subst. -en, -ergnager i slekten Oryctolagus: yngle som kaniner (med tanke på tryllekunstneren) trekke kaniner opp av hatten (stadig) komme med (blendende) overraskelser mnty., lat.

kankrøs
kankrø̣s, cancerø̣sadj. -tkreft- kreftaktig kreftsyk: kankrøst vev ty. avl. av cancer

kanne
kanne subst. -n, -r1 beholder med helletut og (oftest) hank: skjenke kaffe av kannen | smugle sprit på kanner (i sms.) bensin-, tekanne o. fl. 2 eldre hulmål, i Norge lik 2 potter norr. kanna, lat. canna; muligens oppr. germ.

kannelere
kannelẹre v. -te-inglage kannelyre(r) fr. avl. av canne rør, lat. canna

kannelyre
kannelỵre subst. -n, -rloddrett fure på søyle o. l. fr.

kannestol
kannestol skap, buffet med hyller over til tallerkener

kannestøpe
kannestøpe det kannestøpes i det vide og brede før valgene tilbakedannelse av kannestøper

kannestøper
kannestøper (hist.) tinnhåndverker (e. Holbergs komedie Den politiske Kandestøber) ikke sakkyndig person som selvsikkert utbrer seg om et (politisk) emne

kannestøperi
kannestøperi subst. -et, -er(mest i pl.) ukyndige og selvsikre uttalelser om politikk o. l. se -eri

kannibal
kannibạl subst. -en, -ermenneskeeter dyr som eter sine artsfrender sp., forvansket form av caribes innbyggere av De karibiske øyer

kannibalisere
kannibalisẹre v. -te-ing1 (mil.) ta en del av kjøretøy el. annet utstyr for å reparere utstyr av samme type overføre personell fra en enhet til en lignende 2 (merk.) kannibalisering det at et produkt tar markedsandeler fra et lignende produkt fra samme produsent

kannibalisme
kannibalịsme subst. -nmenneskeeteri eting av artsfrender se -isme

kannibalsk
kannibạlsk adj. -se -sk

kannik
kannik subst. -en, -ermedlem av domkapittel lat. cannonicus, avl.; ○kanon I

kano
kano subst. -en, -erlett, smal åpen padlebåt (oppr. av uthulet trestamme) sp., indiansk oppr.

kanon
kanọn Ⅱ subst. -en, -er1 skyts av kaliber fra 20 til 400 mm, med høy utgangshastighet og flat prosjektilbane: kanonene drønnet | han kom som skutt ut av en kanon ɔ:med voldsom fart skyte spurver med kanoner se spurv 2 knallhardt skudd i fotball e. l. kanonskudd: en kanon fra 16-meteren 3 (fam.) de store kanonene personer som er de fremste på sitt område (f. eks. idrettsmenn, politikere), toppfolkene ital. avl. av lat. canna rør (jf. kanne)

kanon
kanọn Ⅲ adv. (fam.) han ble kanon full ɔ:svært beruset, døddrukken sm. ord som kanon II

kanon
kanon Ⅰ |kanån|subst. -en, -er1 kirkelig regel, rettesnor, forskrift 2 de skrifter i Bibelen som ansees som ekte (jf. kanonisk) den litterære kanon dikterverker som regnes som spesielt viktige (fremragende, skjellsettende) innenfor en tradisjon 3 helgenfortegnelse 4 sentraldel i katolsk messe 5 flerstemmig sats hvor alle stemmer har samme melodi, men ikke begynner samtidig strengeste imitasjonsstil: 'Fader Jacob' kan synges som kanon gr.

kanonade
kanonạde subst. -n, -rvoldsom skyting (med kanoner) voldsom 'salve': en kanonade av skjellsord fr., avl.; ○kanon II

kanonball
kanọnball innendørsspill mellom to lag som fra hver sitt felt forsøker å treffe motspillerne med en ball

kanonbåt
kanọnbåt lite, hurtiggående krigsfartøy med kanoner og rakettutskytningsutstyr

kanonér
kanonẹ́r subst. -en, -erartillerikvartermester ty., fr. avl.; ○kanon II

kanonfotograf
kanọnfotograf gatefotograf som tar øyeblikksbilder (oppr. med kanonlignende apparat)

kanonføde
kanọnføde om soldater som meies ned på slagmarken

kanonikat
kanonikạt subst. -et, -erkannikembete senlat. avl.; ○kannik

kanonisasjon
kanonisasjọn subst. -en, -erdet å erklære for helgen vbsubst. til kanonisere

kanonisere
kanonisẹre v. -te-ing1 erklære for helgen helligkåre 2 oppstille som mønster mlat. avl.; ○kanon I

kanonisk
kanọnisk adj. -mønstergyldig: de kanoniske skrifter (mots. apokryfiske) se kanon I 2 | kanonisk rett katolsk kirkerett avl. av kanon I,, se -isk

kanonist
kanonịst subst. -en, -erspesialist i kanonisk rett

kanonkommandør
kanọnkommandør leder for kanonbesetning

kanonkule
kanọnkule komme farende som en kanonkule

kanonslag
kanọnslag kruttladning som gir et kraftig smell (bl. a. brukt som fyrverkeri)

kanontårn
kanọntårn (på stridsvogn, krigsskip, kystfestning)

kanossagang
kanọssagang botsgang ydmykelse e. keiser Henrik IVs reise til Canossa i Italia for å gjøre bot for pave Gregor VII i 1077

kansellere
kansellẹre v. -te-ingtilbakekalle heve innstille: kansellere en bestilling, en flyvning fr., lat. avl.; ○kanselli

kanselli
kansellịsubst. -et, -er(mest hist.) regjeringskontor som utferdiget og besvarte offisielle skrivelser: kongens kanselli | det pavelige kanselli pavens sentrale administrasjonskontorer lat. 'gitter, skranke'

kanselliråd
kansellịråd subst. -en, -er(hist.) lavere sivil embetstittel

kansellist
kansellịst subst. -en, -erkansellifunksjonær se -ist

kansellistil
kansellịstil tung, innfløkt stil e. tysk-latinsk mønster (har vært regnet som typisk for embetsverkets skrivelser)

kansellistisk
kansellịstisk adj. -kansellistisk stil kansellistil se -isk

kanskje
kanskje adv. (brukt for å uttrykke mulighet) kan hende: 'blir du med?' 'kanskje, kanskje ikke' | kanskje han kommer hjem (kanskje kommer han hjem) i morgen | det kanskje viktigste momentet | du kunne kanskje (kanskje du kunne) ringe senere? (mest fam.) tror du kanskje jeg er millionær? | (for å få bekreftelse) var den ikke fin, kanskje? av kan, se kunne, og, skje II

kansler
kansler subst. -en, -e1 (hist.) sjef for kongens kanselli 2 (i Østerrike og Tyskland) førsteminister i forbundsregjeringen forbundskansler mlat. avl.; ○kanselli

kant
kant Ⅰ subst. -en, -er1 skjæringslinje mellom to sideflater: høvle kant på et bord | sitte på kanten av stolen | stå på kanten av stupet | et bord med runde, skarpe kanter fremstående ujevnhet: hugge vekk kantene han har skarpe kanter, er skarp i kantene ɔ:har bestemte meninger, er vanskelig å omgås | slipe av seg kantene | vitsen lå på kanten ɔ:på grensen av det tillatelige 2 ytterlinje av gjenstand el. område: duken var slitt i kantene (idr.) del av banen nærmest sidelinjene ving 3 (i sms.) skog-, strand-, veikant o. fl. kantside: torvet var 75 meter på hver kant jf. sms. tre-, fir- osv. han er temmelig frynset i kanten ɔ:løsaktig, uhederlig 3 smalside (jf. høykant): taksteinene var stilt på kant ved skorsteinen | legge heller kant i kant (se også kant II) han er på kant med hele familien ɔ:står i motsetningsforhold til den | være på en kant ɔ:(lett) beruset 4 område, sted hold: på hvilken kant av byen bor han? | jeg har aldri vært på de kanter | han er ikke fra disse kanter | folk strømmet til fra alle kanter | motvilje på alle bauger og kanter | jeg ventet meg ikke slikt fra den kanten mnty., visstn. gr. oppr., jf. kanton

kant
kant Ⅱ et el. subst. en (bare i forb.) rulle kant i kant vbsubst. til kante 2

kant
kant Ⅲ ub. adj. (sjøu.) stå kant (om seil) være riktig strukket og stilt kant og klar fiks ferdig, parat nederl. kant ferdig

kantabel
kantạbel adj. -t-ble, sangbar sm. ord som cantabile II

kantarell
kantarẹll subst. -en, -ersopp i slekten Cantharellus nylat., dannet til gr. kantharos beger

kantate
kantạte subst. -n, -rmusikkverk for solostemmer, kor og orkester (sjeldnere for solo og orkester el. for kor alene), særl. til bruk ved festlige og høytidelige anledninger tekst til slikt musikkverk ital. cantata; avl. av lat. cantare synge; eg. 'sangstykke' til forskj. fra sonata

kante
kante v. -et-ing1 sette el. danne kant på: ermene var kantet med kniplinger | en mengde tilskuere kantet kjøreruten 2 sette på kant ramle tumle: han fikk seg en så han kantet avl. av kant I

kantele
kantele subst. -n, -rsitarlignende finsk strengeinstrument finsk

kantet
kantet, kanteteadj. -etefull av kanter, lite avrundet: en kantet(e) stein | en kantet(e) håndskrift; (jf. kant I 1) | ha et kantet(e) vesen perf. pt. av kante el. avl. av kant I

kantfil
kantfil fil med tre- eller firkantet tverrsnitt, jf kantfil

kanthugge
kanthugge tilhugge (tømmer) så det får plane sideflater

kanthøvel
kanthøvel høvel til glatthøvling av kant

kantianer
kantiạner subst. -en, -efilosof av en skole som bygger (direkte) på Kants filosofi se -ianer

kantianisme
kantianịsme subst. -nKants filosofi el. filosofi beslektet med den se -isme

kantiansk
kantiạnsk adj. -se -sk

kantilene
kantilẹne subst. -n, -rsangbart parti i vokal- el. instrumentalmusikk kort sangstykke lat. cantilena avl. av canere synge

kantine
kantịne subst. -n, -rspiselokale med (selv)betjening, til dels kombinert med salg av småartikler (ved militærforlegning, større bedrift o. l.) ital. 'kjeller'

kantinekasse
kantịnekasse kasse med kjøkkenutstyr til feltbruk

kantklipper
kantklipper klippemaskin til bruk langs kant el. kantstein

kantlist
kantlist (avslutnings)list langs kant

kantlyng
kantlyng den eviggrønne arktiske lyng Cassiope tetragona

kanton
kantọn subst. -en, -er1 (i Sveits) selvstendig delstat 2 (i Frankrike) mindre administrasjonsdistrikt (del av arrondissement) fr., av gr. kanthos hjulring

kantonal
kantonạl adj. -tsom angår en el. flere kantoner

kantoneser
kantonẹser subst. -en, -einnbygger av, person fra Kanton (Canton) i Kina

kantor
kantor subst. -en, -er1 (hist.) (kirke)korleder forsanger 2 leder for den musikalske virksomhet ved en kirke; jf. domkantor lat. 'sanger';avl. av canere synge

kantorat
kantorạt subst. -et, -erkantorembete

kantori
kantorịsubst. -et, -ergruppe av sangere og musikere ved en kirkemenighet kirke(musikk)kor e. ty.

kantre
kantre v. -et-ing(mest om båt) velte gå rundt nty., nederl. avl.; ○kant I

kantsk
kantsk adj. -som angår, skriver seg fra filosofen Kant: den kantske filosofi se -sk

kantspiller
kantspiller (idr.) jf. kant I 2

kantstein
kantstein (langs hagegang, brolegning e. l.)

kantsøm
kantsøm 1 sying av kant 2 søm langs kant

kanutt
kanụtt subst. -en, -er(spøkef.) slyngel kanalje kumpan mnty.

kanvas
kanvas Ⅱ subst. -engulv, matte i bokse-el. brytering: han ble sendt i kanvasen eng.; sa. ord som kanvas I

kanvas
kanvasⅠ , kanevas |kanneva|subst. -en1 grovt bomulls-el. linstoff; jf. kanevasbroderi 2 art kraftig presenningstoff ty., mlat. caneva, sm. ord som cannabis

kanyle
kanỵle subst. -n, -rrørformet instrument(del) som føres inn i legemet for tilførsel el. avløp av væske el. luft nål på injeksjonssprøyte fr., lat. dim. til canna rør

kanaaneer
kanaanẹer subst. -en, -e, kanaanịttsubst. -en, -erperson av de stammer som før jødenes tid bodde i Kanaan (Palestina vest for elven Jordan)

kanaaneisk
kanaanẹisk, kanaanịttiskadj. -se -isk

kaolin
kaolịn subst. -enet aluminiumsilikat, bl. a. brukt i porselensfremstilling porselensleire e. høydedraget Kaoling i Kina

kaolitt
kaolịtt subst. -enkaolin

kaos
kaos |kaås|subst. -et1 (i gr. forestillingsverden) det tomme rom el. den formløse materie før verdens skapelse 2 rot virvar forvirring: gemyttene kom i kok, så diskusjonen endte i det rene kaos | av borgerkrigens kaos vokste det frem et velordnet samfunn gr. 'avgrunn, svelg'

kaotisk
kaọtisk adj. -(til kaos 2)kaotiske forhold, tilstander se -isk

kap.
kap. kapittel 1

kapabel
kapạbel adj. -t-ble, kompetent i stand: han er kapabel til (å utføre) nesten all slags arbeid fr. avl. av lat. capere ta, romme, være skikket til

kapabilitet
kapabilitẹt subst. -endet å være kapabel dugelighet evne

kapasitans
kapasitạns subst. -en(fag.) evne til å oppta elektrisk ladning nylat. dannelse til kapasitet

kapasitet
kapasitẹt subst. -en, -er1 evne til å romme, yte (maksimal) yteevne: rørledningen har en kapasitet på 2000 liter olje i minuttet | utnytte kapasiteten fullt ut kapasitans: en kondensator med høy kapasitet 2 meget kyndig person: han er en kapasitet på sitt område fr., lat. avl. av capere ta, romme

kapasitetsgrense
kapasitẹtsgrense presse, utnytte noe til kapasitetsgrensen

kapasitiv
kapạsitiv adj. -t(især elektr.) som angår kapasitet

kapell
kapẹll subst. -et, -er1 liten kirke siderom i kirke 2 kor (bare om det pavelige kapell; jf. a cappella) 3 orkester (ved teater, restaurant o. l.) 4 overbygg av bøyler og presenning på lasteplan el. tilhenger mlat., dim. til capa kappe; oppr. om det kirkerom hvor den hellige Martins kappe ble oppbevart

kapellan
kapellạn subst. -en, -erprest som rangerer under sognepresten mlat. avl.; ○kapell

kapellani
kapellanịsubst. -et, -erkapellans stilling el. embete til kapellan

kapellbil
kapẹllbil lastebil med kapell 4

kapellmester
kapẹllmester orkesterdirigent til kapell 3

kaper
kaper subst. -en, -e1 (sjørøver)skip som har krigførende makts tillatelse til å beslaglegge fiendtlige handelsfartøyer 2 kaptein på slikt skip kaperkaptein nederl., jf. kapre

kapers
kapers subst. -en, -erbusken Capparis spinosa krydder fremstilt av knoppene på denne planten gr.

kapetinger
kapetịnger subst. -en, -e(hist.) medlem av en fransk fyrsteslekt med navn e. Hugo Capet (900-tallet)

kapillaritet
kapillaritẹt subst. -enhårrørsvirkning

kapillær
kapillæ̣r Ⅱ adj. -tsom angår hårrørsårer som har kapillaritet avl. av lat. capillus hår

kapillær
kapillæ̣rⅠ , kapillạrsubst. -et, -er1 hårrørsåre 2 tynt (glass)rør substantivering av kapillær II

kapital
kapitạl Ⅰ subst. -en, -er1 (ofte t. forskj. fra inntekter, renter) penger formue eiendom verdier f. eks. i form av bygninger, maskiner, obligasjoner, aksjer): finanskapital og realkapital | bedriften manglet kapital | anbringe, sette kapital i noe | tære på kapitalen | ha ledig kapital | død kapital ɔ:som ikke gir renter, avkastning utdannelsen er min eneste kapital 2 (i best. form sg. om kapitaleierne, kapitalistene) være ærendsvenner for kapitalen; (mest i sms. stor-, jf. storfinans 3 (fag.) stor bokstav i latinsk skrift 4 (fag.) stoffkant oppe og nede innenfor bokrygg kapitalbånd av kapital II

kapital
kapitạl Ⅱ adj. -tvesentlig avgjørende: en kapital dumhet, misforståelse, skuffelse lat. avl. av caput hode (jf. hoved-)

kapitalbommert
kapitạlbommert til kapital II

kapitalbånd
kapitạlbånd se kapital I 4

kapitaleksport
kapitạleksport overføring av verdier fra et land til et annet

kapitalfattig
kapitạlfattig kapitalfattige bedrifter til kapital I

kapitalflukt
kapitạlflukt overføring av kapital til fremmed valuta pga. frykt for deflasjon, skattlegging o. l.

kapitalforsikring
kapitạlforsikring forsikring som gir rett til utbetaling av en viss sum én gang for alle (ved dødsfall, ulykke e. l.)

kapitalintensiv
kapitạlintensiv som krever stor kapitalinnsats pr. produsert enhet: kapitalintensive produksjonsformer | kapitalintensiv industri

kapitalisere
kapitalisẹre v. -te-ing1 gjøre til kapital gjøre rentebærende 2 beregne kapitalverdien av ty., fr.

kapitaliseringsperiode
kapitalisẹringsperiode periode etter hvilken provisjoner o. l. skal legges til kapitalen

kapitalisme
kapitalịsme subst. -nbetegnelse for økonomisk system hvor produksjonsmidlene eies av private (ofte kalt privatkapitalisme mots. statskapitalisme, sosialisme) fr., se -isme

kapitalist
kapitalịst subst. -en, -ereier av kapital, produksjonsmidler (svært) velstående person tilhenger av kapitalismen se -ist

kapitalistisk
kapitalịstisk adj. -et kapitalistisk system se -isk

kapitalkostnader
kapitạlkostnader kostnader (især rentekostnader) i forbindelse med innsats av realkapital

kapitalkrevende
kapitạlkrevende adj. kapitalkrevende industrier

kapitalmarked
kapitạlmarked marked for langsiktige kreditter

kapitalslit
kapitạlslit løpende verdiforringelse av produksjonsmidler

kapitalsterk
kapitạlsterk kapitalsterke bedrifter

kapitalvare
kapitạlvare vare som ikke forbrukes, men som gjør nytte over lengre tidsrom (f. eks. utstyr, maskiner)

kapitel
kapitel se kapittel

kapitél
kapitẹ́l subst. -et, -er1 øverste del av søyle (ofte forsynt med utsmykninger) 2 bokstavtype av form som de 'store', men på størrelse med de 'små' lat. avl. av caput hode

kapittel
kapịttel subst. -et, -itler1 avsnitt i bok el. annen (lengre) skriftlig fremstilling (f. eks. lov, budsjett, fork. kap.) helten dør i siste kapittel avsnitt i tidsforløp, begivenhetsrekke: med ekteskapet begynte et nytt kapittel i hans liv | et mørkt kapittel i Norges historie; –sak spørsmål: dette med lønn til styret er et kapittel for seg, et eget kapittel 2 forsamling av munker ved samme kloster el. prester ved samme (katolske) kirke lat. avl. av caput hode, jf. kapital II

kapittelhus
kapịttelhus til kapittel 2

kapittelslutt
kapịttelslutt ved kapittelslutt

kapitteltakst
kapịtteltakst (hist.) gjennomsnittspris på varer (især korn), oppr. fastsatt årlig av domkapittelet til beregning av grunnavgifter ytet i naturalia

kapitulasjon
kapitulasjọn subst. -en, -ernedleggelse av våpnene overgivelse: seierherrene forlangte betingelsesløs kapitulasjon vbsubst. til kapitulere

kapitulere
kapitulẹre v. -te-inglegge ned våpnene overgi seg: enten måtte de kapitulere, eller de ville bli knust av fienden gi opp: kapitulere overfor vanskelighetene gi seg over: man må bare kapitulere for en slik energi mlat. avl.; ○kapittel; eg. 'oppstille i kapitler', derpå 'slutte overenskomst'

kaplak
kaplak subst. -en, -er(hist.) del av skipsførerlønn beregnet som del av innseilt bruttofrakt nederl.; eg. 'kappetøy', dvs. godtgjørelse til kjøp av klede til en kappe

kapok
kapok subst. -ensilkelignende fibere fra kapoktreet, brukt til stoppmateriale malayisk

kapoktre
kapoktre bomullstre (Ceiba pentandra)

kapotast
kapotạst subst. -en, -erbarréklemme på strengeinstrument ital. capotasto; av capo hode, og tasto fingerbrett, tast

kapp
kapp Ⅰ subst. -en(koll.) avkappede ender av planker, bord o. l. til kappe II

kapp
kapp Ⅱ subst. 'kappestrid', (bare i forb.) om kapp; løpe, ro om kapp (med en) (om sterk grad) to par barneøyne strålte om kapp | han smilte om kapp med solen norr. kapp iver, eg. sm. ord som kamp II

kapp
kapp Ⅲ subst. et (bare i geografiske navn) odde forberg: Kapp det gode håp lat. caput hode

kappa
kappa subst. -en, -ertiende bokstav i det greske alfabet (tilsv. k) gr.

kappe
kappe Ⅱ v. -et-ingskjære (av) på tvers: kappe ved hugge: kappe hodet av en fisk | kappe opp i småbiter | kappe fortøyningene (for å komme hurtig av gårde) ty., uviss oppr.

kappe
kappe Ⅰ subst. -n, -r1 vidt, (ermeløst) ytterplagg (med el. uten hette): prestens kappe og krave tynn (og noe vid) frakk el. kåpe: regnkappe, vårkappe snu kappen etter vinden slutte opp om den part som for øyeblikket er sterkest, mest populær | bære kappen på begge skuldre opptre tvetydig, prøve å holde seg til venns med hvert av de to motsatte partier; | dette tar jeg på min kappe dette tar jeg ansvaret for, betaler jeg for 2 (med grunnbet. 'dekke') (smalt, rynket) tøystykke over vindu el. dør, foran kjøkkenvindu, nede på kjole lett hodebekledning for kvinner f. eks. ekspeditriser, sykepleiersker) omsluttende del: hælkappe hudfold hos visse bløtdyr mlat. capa, lat. cappa kappe, hodebekledning

kappebergart
kappebergart ugjennomtrengelig bergart over en gjennomtrengelig (f. eks. oljeholdig) bergart

kappedyr
kappedyr primitivt marint dyr (ryggstrengdyr) av underrekken Tunicata sekkdyr

kappelyst
kappelyst lyst til å kappes med en

kappes
kappes v. kaptes, har kaptesprøve å overgå konkurrere: kappes med sine kamerater prøve å bli best, først: de kappes om førsteplassen | alle kaptes om å hjelpe til avl. av kapp II

kappestrid
kappestrid fredelig kappestrid

kappgang
kappgang det å gå om kapp (jf. gå A 1) gangsport

kapphorner
kapphọrner subst. -en, -esjømann som har rundet Kapp Horn i seilskute

kappleik
kappleik konkurranse i folkemusikkspill og -sang samt bygdedans

kappløp
kappløp delta i kappløp kappløpet mot månen | rustningskappløp; | legenes kamp for pasienten var et kappløp med døden, et kappløp med tiden

kappsag
kappsag motordrevet sirkelsag til kapping til kappe II

kappverder
kappvẹrder subst. -en, -einnbygger av, person fra Kapp Verde

kappverdisk
kappvẹrdisk adj. -se -isk

kapre
kapre v. -et-ingsette seg i besittelse av beslaglegge: skipet ble kapret av sjørøvere | kapre et fly erobre; få tak i: kapre en drosje | hun kapret sin venninnes kjæreste | kapre kunder fra sine konkurrenter avl. av kaper

kaprer
kaprer subst. -en, -eperson som kaprer (f. eks. fly)

kaprifol
kaprifọl subst. -en, -er(mest poet.) kaprifolium

kaprifolium
kaprifọlium subst. -ien, -ierplante i slekten Lonicera i kaprifoliumfamilien mlat., 1. ledd avl. av caper bukk, 2. ledd 'blad'

kapriol
kapriọl subst. -en, -erridehestsprang med strukne bakben og bøyde forben hjortesprang ital. avl. av caper bukk; eg. 'bukkesprang'

kapriolere
kapriolẹre v. -te-inggjøre kapriol(er)

kaprise
kaprịse subst. -n, -r1 innfall lune 2 fantasifullt, skiftende musikkstykke fr., ital.; jf. capriccio

kaprisiøs
kaprisiø̣s adj. -tlunefull innfallsrik: hun er en egensindig og kaprisiøs ung dame fr. avl.; ○kaprise

kaps
kaps se caps

kapseise
kapseise v. -te-ing(sjøu., mest foreld.) (om skip) kantre velte eng. capsize

kapsel
kapsel subst. -en, -sler1 hylster: frøene sitter på innsiden av en avlang kapsel liten beholder (f. eks. med medikamenter): når smertene kommer, tas to kapsler romkapsel, dykkerklokke o. a. 2 lokk til flaske, ur 3 slags hinne rundt visse organer el. ledd lat. avl. av capsa kasse

kapsle
kapsle v. -et-ingforsyne, omgi med kapsel: kapsle en flaske | et kapslet lommeur | antistoffer som kapsler inn smittestoffer kapsle seg inn i seg selv avl. av kapsel

kapsun
kapsụn subst. -en, -eravstivet grime brukt istf. bissel med munnbitt mnty., fr., oppr. lat. capitium hodeåpning i trøye

kapte in
kaptẹịn subst. -en, -er1 offiser med grad mellom major og løytnant 2 øverstbefalende på skip, passasjerfly 3 (idr.) lagspiller som er leder for de andre fr., mlat. 'anfører' el. avl. av lat. caput hode

kapte inløytnant
kaptẹịnløytnant offiser i Sjøforsvaret (mellom løytnant og orlogskaptein)

kapun
kapụn subst. -en, -erung, kastrert hane lat.

kapunere
kapunẹre v. -te-ingkastrere

kapusiner
kapusịner subst. -en, -e1 medlem av en streng tiggermunkorden 2 kapus i nerape ty., senlat.

kapusinerape
kapusịnerape vestape i familien Cebidae

kaputt
kapụtt adj. -(mest i predik. bruk og ub.) (fam.) ødelagt utslitt: lighteren var kaputt 'ferdig': jeg var helt kaputt ty., fr., eg. kortspilluttr.

kar
kar Ⅱ subst. -et, -1 beholder (ofte nokså vid i forhold til høyden): legge klær i vann i et kar (i sms.) alter-, bade-, drikke-, koke-, saltkar o. fl. det finnes brodne kar i alle land(e) se brodden 2 (e. lat. vas(um)) kanal for kroppsvæsker og (især i eldre terminologi) for plantevæsker (jf. karplante 1, vedrør) tynn åre (i sms.) blodkar, lymfekar 3 brokar norr. ker

kar
kar Ⅰ subst. -en, -er(voksen) mann: en stor, kraftig kar | han er en grei kar | det var ikke kar på gården | kongens karer soldatene (om mann el. gutt) han er ikke store karen (anerkjennende) det var noe til kar, det! | han vil gjerne være kar | det koster å være kar (jf. storkar) (fam.) jeg er ikke kar om å finne feilen ɔ:ikke i stand til | tror du ikke jeg var kar om å glemme nøkkelen! | han er kar for å gjøre hva det skal være ɔ:dyktig, dugelig | være kar for sin hatt se hatt norr. karl mann

karabin
karabịn subst. -en, -erkort, lett gevær fr.

karabiner
karabịner subst. -en, -eoval metallring med fjærlåsmekanisme, brukt i fjellklatring

karabinier
karabiniẹr subst. -en, -er1 (hist.) ryttersoldat væpnet med karabin 2 italiensk gendarm fr.

karabinkrok
karabịnkrok type krok med fjærende åpningsstykke

karaffel
karạffel subst. -en, karaflerflaskelignende beholder: helle vann av en karaffel | er det mere vin på (i) karaffelen? fr. carafe; -l skyldes påvirkning fra gaffel, taffel; oppr. arab.

karakter
karaktẹr subst. -en, -er1 sinnelag legning sjelsegenskap: en modig, sterk, ettergivende karakter (moralsk) viljestyrke: jeg har ikke karakter (nok) til å slutte å røyke | – i hovedpersonen har forfatteren skapt en helstøpt karakter ɔ:personlighet 2 (sær)preg beskaffenhet: lenger vest skifter landskapet karakter | boken har karakter av pamflett | etterhvert antok festen karakter av orgie | det er karakter over dette maleriet | sykdommen er av alvorlig karakter 3 mål for (skole)prestasjon: skriftlige, muntlige karakterer | ta eksamen med beste karakter 4 (især i IT) skrifttegn skrifttegnplass gr. 'kjennemerke'; bet. 4 fra eng.

karakterbok
karaktẹrbok til karakter 3

karakterfast
karaktẹrfast være karakterfast ha en sterk karakter 1

karakterfri
karaktẹrfri karakterfri skole

karakterfugl
karaktẹrfugl jf. karakterplante

karakterisere
karakterisẹre v. -te-ing1 være typisk for kjennetegne: det som karakteriserer vårt århundre 2 fremstille særpreget ved betegne: hvordan vil du karakterisere boken? | uttalelsen karakteriserer ham | det spørsmålet vil jeg karakterisere som irrelevant fr., gr. avl.; ○karakter

karakteristikk
karakteristịkk subst. -en, -er1 fremstilling av typiske trekk, kjennetegn: gi en karakteristikk av et teaterstykke, en person | en treffende, ubarmhjertig, avslørende karakteristikk 2 (i logaritmeregning) det hele tallet til venstre for kommaet 3 grafisk fremstilling av forholdet mellom to el. flere størrelser i en teknisk prosess til karakteristisk

karakteristikon
karakterịstikon, karakterịstikumsubst. -et, -kasærkjenne særegenhet avl. av karakteristikk med gr.-lat. endelse

karakteristisk
karakterịstisk adj. -karakteriserende typisk særpreget: karakteristisk for forfatteren er en utstrakt bruk av fremmedord | en karakteristisk måte å gå på e. gr.; se -isk

karakterjag
karaktẹrjag (jf. jag 2)karakterjaget i skolen

karakterkomedie
karaktẹrkomedie komedie som legger hovedvekten på karakterskildring

karakterkort
karaktẹrkort (i skolen)

karakterløs
karaktẹrløs til karakter 1, karakter 2

karakterplante
karaktẹrplante plante som er typisk for et område

karakterskuespiller
karaktẹrskuespiller skuespiller med evne til inngående karakterskildring av person i et drama

karakterstykke
karaktẹrstykke (klaver)stykke med karakteriserende tittel: Griegs lyriske stykker er karakterstykker

karakul
karakụl, karakụlsausubst. -en, -erfetthalesau av asiatisk rase, hvis nyfødte lam brukes til persianer e. Karakul i Usbekistan og Tadsjikistan

karambolasj
karambolạsj subst. -endet å karambolere fr. vbsubst.; ○karambolere

karambolere
karambolẹre v. -te-ing(i biljard) treffe to eller flere kuler med ett støt fr.; avl. av carambole

karamell
karamẹll subst. -en, -er1 (mest fag.) brun masse av smeltet sukker 2 slikkeri av slik masse: en tiøres karamell 3 (sl.) fik slag: få seg en karamell sp., muligens omdannet av cannamella rørsukker

karamellisere
karamellisẹre v. -te-ingsmelte (sukker) til karamell

karamellpudding
karamẹllpudding en dessertpudding servert med saus av brunet sukker

karantene
karantẹne subst. -n, -risolering (av person, dyr ved innreise til et land) på grunn av (mistanke om) smittefare: holde, ligge, være, sette i karantene midlertidig utelukkelse fra en bestemt virksomhet, især idrettskonkurranser: løperen fikk ett års karantene på grunn av doping fr. 'tidsrom av 40 dager';avl. av quarante 40

karaoke
karaọke subst. -nsang til instrumentalversjon på musikkvideo som viser teksten jap., av kara tom, og oke orkester

karat
karạt subst. -en, -1 betegnelse for gull-legerings finhet (24 karat = rent gull) 2 (symbol c) vektenhet for edelstener og perler: en diamant på 20 karat | metrisk karat 0,2 g fr. avl. av gr. keration johannesbrødfrukt, hvis kjerner ble brukt som veielodd

karate
karạte subst. -nasiatisk nærkampteknikk, kampsport uten våpen, basert på raske slag og spark jap. 'den tommevåpenløse hånd'

karatere
karatẹre v. -te-ingblande (edelt metall) med ringere metall avl. av karat

karavane
karavạne subst. -n, -rstørre reisefølge (av handelsmenn) med lastdyr i uveisomme trakter, særl. ørkenstrøk: reise i karavane en karavane (kø, rekke) av biler fr., pers. oppr.

karavell
karavẹll subst. -en, -erseilskip med to til fire master og høyt akterparti, alm. på Columbus' tid sp. avl., oppr. gr. karabos kreps

karbad
karbad ta karbad (t. forskj. fra dusj, badstubad)

karbamid
karbamịd subst. -etnitrogenforbindelse med gjødningseffekt, som finnes i urin urea av karbon og amid

karbamidsyre
karbamịdsyre organisk syre hvis estere og salter har medisinsk og kjemisk anvendelse (jf. uretan)

karbaminsyre
karbamịnsyre karbamidsyre

karbid
karbịd -en el.subst. -etkjemisk forbindelse av et metall (særl. kalsium) og karbon eng. el. ty., av lat. carbo kull

karbohydrat
karbohydrat kjemisk forbindelse av karbon, hydrogen og oksygen: sukker og stivelse er karbohydrater 1. ledd lat. carbo kull

karbol
karbọl subst. -enkarbolsyre el. karbolvann avl. av lat. carbo kull

karbolineum
karbolịneum subst. -ettjæreprodukt til impregnering av tre og sprøyting av frukttrær mot snyltere nylat., av lat. carbo kull, og oleum olje

karbolsyre
karbọlsyre tidligere betegnelse for fenol

karbolvann
karbọlvann fenolløsning

karbon
karbọn Ⅱ subst. -et, -erkjemisk betegnelse for grunnstoffet 'kullstoff' (kjem. symbol C) lat. carbo kull

karbon
karbọn Ⅰ en se karbontid

karbonade
karbonạde subst. -n, -rmalt storfekjøtt (med små tilsetninger) kake av slikt kjøtt: et smørbrød med karbonade | ha karbonader til middag ital. avl.; ○karbon II eg. 'kjøttskive stekt over kullild'

karbonarier
karbonạrier subst. -en, -emedlem av hemmelig italienskpolitisk parti tidlig på 1800-tallet ( carbonari)

karbonat
karbonạt subst. -et, -ersalt av karbonsyre avl. av lat. carbo kull

karbondioksid
karbọndioksid gass som finnes som bestanddel i luft, og hvis molekyler består av ett karbonatom og to oksygenatomer (CO₂) om 2. ledd se di- II

karbonisere
karbonisẹre v. -te-ingimpregnere papirbakside med fargestoff, så skrift kan kopieres på underliggende papir

karbonmonoksid
karbọnmonoksid fargeløs, luktfri og meget giftig gass kullos 2. ledd mon- av gr. monos alene; angir at hvert karbonatom er forbundet med ett oksygenatom (CO)

karbonpapir
karbọnpapir karbonisert papir, særl. brukt til gjennomslag ved maskinskrivning fr.

karbonsyre
karbọnsyre syre som er en forbindelse av hydrogen, karbon og oksygen (H₂CO₃)

karbontid
karbọntid -en, karbọnsubst. en periode i Jordens oldtid mellom devon- og permtiden, da store kullførende lag ble dannet

karborundum
karborụndum subst. -ethard, kunstig brynestein (silisiumkarbid) av lat. carbo kull, og korund

karburator
karburạtor subst. -en, -eroljeforgasser fr. avl. av lat. carbo kull

kardang
kardạng subst. -en, -er1 mekanisk kobling som muliggjør overføring av en dreiebevegelse i alle retninger universalledd 2 (i verkstedspr.) overføringssystem mellom drivaksel og bakaksel på motorkjøretøy (innbefattet mellomaksel, differensial m. m.) e. den ital. oppfinner Cardano

kardansk
kardạnsk adj. -kardansk ledd, opphengning kardang 1 se -sk

kardask
kardạsk subst. -en, -erstriglebørste ty., oppr. ital. avl. av cardare kjemme ull; besl. med karde

karde
karde Ⅱ v. -et-ingkjemme ull med karde: karde og spinne avl. av karde I

karde
karde Ⅰ |kare|subst. -n, -rmetallbørste til å kjemme ull med norr. karði; mnty., mlat., eg. 'tistel'

kardemomme
kardemọmme subst. -nkrydderplante, især Elettaria cardamomum: dyrke kardemomme krydder av denne plantens frø gr.

kardesk
kardẹsk subst. -en, -erkanonprosjektil av sylindrisk beholder med blykuler ty., ital.; sm. ord som kardus

kardialgi
kardialgịsubst. -en, -erbrennende smerte øverst i maveregionen (ofte pga. for mye mavesyre) av gr. kardia hjerte og algos smerte

kardigan
kardigan se cardigan

kardinal
kardinạl subst. -en, -ermedlem av pavens råd og med rang nest etter ham norr. kardináli, lat. adj. 'fornemst, viktigst'

kardinal-
kardinạl- hoved-

kardinaldyd
kardinạldyd hoveddyd: de fire kardinaldyder visdom, tapperhet, måtehold og rettferdighet

kardinalsynd
kardinạlsynd (mest spøkef.) dødssynd

kardinaltall
kardinạltall grunntall

kardio-
kardio- hjerte- av gr. kardia

kardiograf
kardiogrạf se elektrokardiograf

kardiogram
kardiogrạm subst. -mmet, -mmerkurve som viser hjertevirksomheten se -gram

kardiolog
kardiolọg subst. -en, -erse -log

kardiologi
kardiologịsubst. -enlæren om hjertet se -logi

kardus
kardụs subst. -en, -er1 pose med kruttladning 2 art innpakningspapir ty., fr., ital. cartoccio hylster

kare
kare Ⅰ subst. -n, -rkareredskap avl. av kare II

kare
kare Ⅱ v. -et-ing1 grave rake: kare ut av peisen | kare sammen asken (fam.) han karer til seg alt han kan 2 (refl.) bevege seg (langsomt, motvillig): kare seg vekk | jeg får se å kare meg hjem, opp besl. med ty. kehren feie

kareler
karẹler subst. -en, -efinsktalende innbygger av Karelen

karelsk
karẹlsk adj. -se -sk

karens
karẹns subst. -en, -erberøvelse avsavn senlat. carentia det å unnvære

karensdag
karẹnsdag sykedag (f. eks. om de første av et sykdomsfravær) som det ikke betales sykepenger for

karensforsikring
karẹnsforsikring syke- og livsforsikring som først gjelder etterat en viss tid er gått

karet
karẹt subst. -en, -erlukket, firehjulet gallavogn ty.; avl. av lat. carrus kjerre

karfolk
karfolk subst. -et(koll., mest om landsens forh.) menn: karfolket i grenda

karfunkel
karfụnkel subst. -en, -klersterkt rød edelsten, særl. om granat og rubin lat. carbunculus glødende kullstykke; f for b skyldes påvirkning fra funke, funkle

kargo
kargo se cargo

Kari
Kari (brukt, mest spøkef., om den no. gjennomsnittskvinne tilsv. Ola, i forb. som) Kari og Ola nordmann | Kari nordkvinne

karib
karịb subst. -en, -er1 medlem av en sydamer. indianerstamme 2 karibspråk sp.

karibisk
karịbisk adj. -som har tilknytning til Karibene el. Karibien: Det karibiske hav se -isk

karies
karies subst. -ensykdom som forårsaker hull i tennene tannråte lat. 'råttenhet'

karikatur
karikatụr subst. -en, -erfremstilling av de karakteristiske trekk ved person, situasjon o. l. slik at virkningen blir komisk fordreiet bilde: tegne en karikatur | romanens hovedperson er en karikatur av en lege | møtet ble en karikatur av et valgmøte | drive noe ut i karikaturen ital. avl.; ○karikere

karikatør
karikatø̣r subst. -en, -erperson som karikerer

karikere
karikẹre v. -te-ingfremstille i karikatur forvrenge på en komisk måte: tegneren karikerte statsministeren | avisen gav en grovt karikert fremstilling av det som var skjedd ital. avl. av lat. carrus kjerre; eg. '(over)lesse en vogn'; derpå 'overdrive'

karimess
karimess, karimesse25. november e. den hellige Katarina av Alexandria

karisma
karịsma subst. -en1 (rel.) nådegave (til å profetere, gjøre undere o. l.) 2 personlig utstråling, tiltrekningskraft (og derav følgende lederegenskaper): politikere med karisma gr.

karismatiker
karismạtiker subst. -en, -eperson som har sluttet seg til den karismatiske bevegelse

karismatisk
karismạtisk adj. -1 som angår karisma 1 den karismatiske bevegelse religiøs vekkelse innen pinsebevegelsen 2 som har el. virker ved karisma 2 se -isk

karitativ
karitativ adj. -tmenneskekjærlig barmhjertig avl. av lat. caritas hengivenhet, nestekjærlighet

kariøs
kariø̣s adj. -tkariesangrepet: kariøse tenner fr., lat. avl.; ○karies

karjol
karjọl subst. -en, -erlett, tohjulet hestekjøretøy for persontransport: i karjolenes tidsalder ital. avl. av lat. carrus kjerre

karlist
karlịst subst. -en, -ertilhenger av en spansk katolsk, konservativ bevegelse avl. av Carlos navn på tronpretendenter se -ist

karlistisk
karlịstisk adj. -se -isk

Karlsvognen
Karlsvognen stjernefigur av de syv sterkeste stjernene i Store Bjørn 1. ledd muligens norr. karl mann, sm. ord som kar I

karm
karm subst. -en, -er1 ramme rundt (dør-, vindus)åpning ramme rundt lasteplanet på vogn, slede, bil 2 (hist., arkais.) vogn til personbefordring norr. karmr

karma
karma subst. (i indisk filos. og rel.) summen av et menneskes moralske handlinger, bestemmende for gjenfødelsenes antall og art sanskr. 'gjerning'

karmelitt
karmelịtt subst. -en, -ermedlem av en asketisk tiggermunkorden, innstiftet på berget Karmel sist på 1100-tallet

karmin
karmịn subst. -enskarlagenrød(t) farge(stoff) fr., besl. med karmosin

karminsyre
karmịnsyre fargebestanddelen i kochenille

karmosin
karmosịn subst. -enmørkerød farge ty., fr., oppr. arab.

karnapp
karnạpp subst. -et, -erutbygg på bygning, med tak og vinduer mnty.

karna ubavoks
karnạụbavoks voks utvunnet av karnaubapalmen (den sydamer. palmen Copernica cerifera)

karneval
karneval subst. -et, -er-1 (i katolske land) fester i tiden før påskefasten med fantasifulle og fargerike opptog 2 maskeradeball ital.; eg. 'fjernelse av kjøtt'; av carne kjøtt, og levare fjerne (senere omtydet til vale farvel)

karniss
karnịss subst. -et, -erlist (gesims) med S-profil ty., av gr. koronis krumning

karnivor
karnivọr Ⅰ subst. -en, -erkjøttetende dyr (jf. carnivora)

karnivor
karnivọr Ⅱ adj. -tkjøttetende lat.; av caro (gen. carnis) kjøtt, og vorare sluke

karnøffel
karnø̣ffel subst. -en, -nøfler (litt.) 1 slyngel kanalje 2 kilevink overhaling ty.

karnøfle
karnø̣fle v. -et-ingpryle gi en overhaling

karolin
karolịn Ⅰ subst. -en, -ereldre tysk og svensk mynt avl. av Carolus, se karolinger

karolin
karolịn Ⅱ subst. -en, -er, karolịnersubst. -en, -esoldat i Karl XIIs hær

karolinger
karolinger subst. -en, -emedlem av en frankisk herskerslekt som Karl den store tilhørte avl. av mlat. Carolus Karl (den store)

karolingisk
karolịngisk adj. -se -isk

karolinsk
karolịnsk adj. -(især til karolin 2) den karolinske tiden

karosseri
karosserịsubst. -et-eroverstell på bil, buss, jernbanevogn o. l. fr. avl. av carosse, stor, firehjulet gallavogn, besl. med lat. carruskjerre

karosserimaker
karosserịmaker subst. -en, -efagarbeider som bygger karosserier se -maker

karosseriskrue
karosserịskrue plateskrue

karoten
karotẹn subst. -et, -ergulrødt fargestoff (hydrokarbon) i bl. a. gulrot avl. av lat. carota gulrot

karpe
karpe subst. -n, -rfisken Cyprinus carpio mlat.

karpefisk
karpefisk en tallrik familie (Cyprinidae) av benfiskene

karpelaks
karpelaks fisk i familien Characidae, hvorav mange brukes som akvariefisk

karplante
karplante 1 plante med åresystem for væsketransporten gjennom ved el. stengel 2 plante som selges med røttene fastvevet i torv e. l. (t. forskj. fra barrotplante)

karre
karre se kare II

karré
karrẹ́subst. -en, -er(noe som utgjør, er plassert i) firkant firkantformasjon: bygningene, de dansende dannet karré fr., lat., sm. ord som kvadrat

karri
karri subst. -engulbrun, sterk krydderblanding eng. curry, indisk oppr.

karriere
karriere |-æ̣re|subst. -n, -r1 løpebane (embets)stilling yrke: en karriere innen diplomatiet | en lysende karriere | han tenkte mer på sin karriere enn på kone og barn | gjøre karriere oppnå rask forfremmelse til ansvarsfull stilling 2 hestens hurtigste løp (strak galopp) fr., mlat., avl. av lat. carrus kjerre

karrierediplomat
karriẹrediplomat person som har arbeidet seg opp innen diplomatiet yrkesdiplomat

karrieresamfunn
karriẹresamfunn samfunn som preges av kampen for å nå høye stillinger

karrig
karrig adj. -mager gold: karrig jord ugunstig: det var karrige forhold for en ung kunstner mnty., oppr. 'bedrøvet', besl. med kjære

karse
karse subst. -nplante i slekten Lepidium av korsblomstfamilien mnty., uviss oppr.

karsinogen
karsinogẹn Ⅱ adj. -tkreftfremkallende av lat. carcinos (gr. karkinos) kreps, og -gen, besl. med gr. genos slekt, kjønn

karsinogen
karsinogẹn Ⅰ subst. -et, -erkreftfremkallende stoff

karsinom
karsinọm subst. -et, -erkreftsvulst

karsk
karsk Ⅰ subst. -en, -erkaffedoktor muligens av karsk II

karsk
karsk Ⅱ adj. -tfrisk sunn norr. karskr

karskhet
karskhet subst. -ense -het

karslig
karslig adj. -tilgjort mandig bråkjekk: han spyttet karslig | karslige geberder avl. av kar I,, se -lig

karslighet
karslighet subst. -ense -het

karsporeplante
karsporeplante blomsterløs plante med rot og med sporehus på bladene: bregner og snelleplanter er karsporeplanter

karsstykke
karsstykke ytelse, arbeid som krever en voksen kars krefter og dyktighet bragd

karstlandskap
karstlandskap landskap med berggrunn av kalkstein (el. dolomitt, steinsalt) e. fjellområdet Karst i Jugoslavia

karsverk
karsverk karsstykke

karsykdom
karsykdom sykdom i blodkarene: hjerte- og karsykdommer

kart
kart Ⅲ |ka:rt|subst. -en, -sgokart

kart
kart Ⅰ subst. -en, -umoden frukt umodent bær: en sur kart | plukke kart (i sms.) eple-, multekart o. fl. (fam.) ikke en kart (ingen) vet det norr. kǫrtr

kart
kart Ⅱ subst. -et, --er1 plantegning av geografisk område: tegne, utarbeide et kart | et fysisk, geologisk, politisk kart over Europa | bruke kart og kompass terrenget stemmer ikke med kartet praksis, virkeligheten stemmer ikke med teoriene 2 liste fortegnelse, f. eks. følgedokument til postsending, med fortegnelse over antall sekker, verdibrev o. l. (i sms.) spise-, vinkart –møtekart dagsorden: saken står ikke på kartet fr., oppr. gr. 'papyrusblad'

kartager
kartạger subst. -en, -einnbygger av oldtidsbyen Kartago i Nord-Afrika

kartagisk
kartạgisk adj. -se -isk

kartblad
kartblad (især om blad som er en del av større kart II 1)

karte
karte v. -et-ing(refl.) danne kart: epleblomstene har kartet seg avl. av kart I

kartell
kartẹll subst. -et, -er1 konkurranseregulerende avtale mellom bedrifter i samme el. nær beslektede bransjer bedrifter som har inngått slik avtale 2 (utenl.) samarbeidsavtale mellom politiske partier partier i slikt samarbeid (om no. forh.) sammenslutning: Statstjenestemannskartellet ital. avl. av lat. charta skriftlig overenskomst ( sm. ord som kart II)

kartere
kartẹre v. -te-ingla gods, post o. l. som skal sendes, innføre på liste og motta kvittering for innleveringen avl. av kart II

kartesianer
kartesiạner subst. -en, -efilosof av en skole som bygger (direkte) på den franske filosof Descartes (lat. Cartesius) se -aner

kartesiansk
kartesiạnsk adj. -se -sk

kartesisk
kartẹsisk adj. -kartesisk dykker liten djevelformet glassfigur som kan bringes til å synke og stige i en vannbeholder avl. av Cartesius, se kartesianer

karteuser
karteuser |-tø̣(y)ser|subst. -en, -emedlem av en streng munkeorden med navn e. Grande Chartreuse (lat. Cartusia) i Frankrike kartusianer ty., lat.

kartfall
kartfall til kart I

kartforretning
kartforretning (jur.) måling og kartfesting av eiendomsgrense

karting
karting subst. -enracerkjøring med go-kart

kartlegge
kartlegge -ingutarbeide kart over: hele fylket er kartlagt fra fly utarbeide oversikt over (eg. kart over fordeling, spredning av) registrere: kartlegge behov, ressurser | kartlegge folks røykevaner

kartleser
kartleser (om orienteringsløper o. l.) en dyktig kartleser | sjåføren og kartleseren i en (rally)bil

kartlomme
kartlomme anorakk med kartlomme på brystet

kartograf
kartogrạf subst. -en, -erkarttegner av gr., se kart II og, -graf

kartografi
kartografịsubst. -enkarttegning se -grafi

kartografisk
kartogrạfisk adj. -se -isk

kartogram
kartogrạm subst. -mmet, -mmerkartfremstilling av statistiske forhold se -gram

kartonasje
kartonạsje subst. -nprodukter av papp, kartong og papir fr. avl.; ○kartong

kartonere
kartonẹre v. -te-inginnbinde (bøker) i kartong til kartong

kartong
kartọng subst. -en, -er1 tynn, fin papp: klebe opp et bilde på kartong 2 tegning (på sterkt papir) som skal overføres til vegg- el. glassmaleri 3 eske av slik el. annen slags papp: pakke varer i kasser og kartonger (om innholdet) en kartong sigaretter fr. avl.; ○kart II

kartongvin
kartongvin vin tappet i plastpose, med tappekran, emballert i pappkartong

kartotek
kartotẹk subst. -et, -ersystematisk ordnet samling av kort med forskjellige opplysninger: føre kartotek over foreningens medlemmer | stå (oppført) i kartoteket visstn. ty., dannet av Karte kort og gr. theke gjemmested, jf. bibliotek

kartotekføre
kartotẹkføre -inginnføre i kartotek føre kartotek (over)

kartplukker
kartplukker til kart I

kartprojeksjon
kartprojeksjon jf. projeksjon 1

karttegning
karttegning tegning av kart

kartusianer
kartusiạner subst. -en, -e karteuser lat.

kartusj
kartụsj subst. -en, -er1 ornament i mer el. mindre tydelig rammeform 2 (mest foreld.) skulderbandolær fr., ital. avl. av lat. charta papir

kartverk
kartverk 1 serie el. samling av karter 2 institusjon e. l. som utgir karter

karusell
karusẹll subst. -en, -erroterende innretning i fornøyelsespark el. (som 'huske') på lekeplass: kjøre karusell (omskiftelig) sirkelgang runddans: livets karusell; (e. sv.) ta igjen på gyngene det man taper på karusellen ta igjen i fortjeneste på én virksomhet det man taper på en annen fr., ital.; eg. 'ridderspill til hest', oppr. arab. kurradsj lek med trehester

karuss
karụss subst. -en, -erkarpefisken Carassius carassius mnty., slavisk oppr.

karve
karve Ⅰ subst. -n1 planten Carum carvi i skjermplantefamilien frukt av denne planten brukt som krydder 2 (fam.) karveakevitt mnty., oppr. arab.

karve
karve Ⅱ subst. -n, -r(om norr. forh.) stor kystbåt norr. karfi

karve
karve Ⅲ v. -et-ing(mest mht. tobakk) skjære i strimler: karvet bladtobakk | (fam., folk.) karva blad | karve i pipen ɔ:stoppe den med tobakkstrimler muligens nty.

karveakevitt
karveakevitt art sterkt krydret akevitt

karvekål
karvekål unge spirer (med røtter) på karveplanter

karveskurd
karveskurd skurd av geometriske figurer frembrakt med passer og linjal e. ty. Kerbschnitt

karyatide
karyatịde subst. -n, -rbæresøyle av form som kvinneskikkelse (jf. atlant) gr.; eg. 'kvinne (tempeldanserinne) fra Karyai'

Karybdis
Karỵbdis se Skylla

kas
kas subst. -en, -er (dial.) 1 haug dynge rauk 2 bråte norr. kǫs

kasakh
kasạkh subst. -en, -er, kasạkhersubst. -en, -emedlem av et sentralasiatisk folk i Kasakhstan o. a. st.

kasakhisk
kasạkhisk adj. -se -isk

kasakhstaner
kasakhstạner subst. -en, -einnbygger av, person fra Kasakhstan

kasakhstansk
kasakhstạnsk adj. -se -sk

kasakk
kasạkk subst. -en, -erkvinnebluse el. trekvartlang kjole med vide ermer fr., pers.; eg. om militærplagg på 1600-tallet

kasbah
kasbah subst. -en, -erarabisk bydel i nordafrikansk by arab.

kase
kase -et el.v. -te-ing(dial.) legge i kas sette i rauk avl. av kas

kasein
kaseịn -en el.subst. -etostestoff avl. av lat. caseus ost

kasematt
kasemạtt subst. -en, -erskuddsikkert (festnings)rom ital., av lat. casa hus, og matto matt (eg. 'usynlig hus') el. av gr. khasma kløft

kaserne
kasẹrne subst. -n, -rpermanent soldatbolig (i to el. flere etasjer) (ofte nedsett.) leiegård med mange småleiligheter: leiekaserne fr.; av lat. quaterni fire om gangen (eg. om rom til en festnings fire nattevakter)

kaserneoffiser
kasẹrneoffiser offiser som har tilsyn med forholdene i en kaserne

kashmiri
kashmịri se kasjmiri

kashmirsk
kashmịrsk se kasjmirsk

kasino
kasịno subst. -et, -er1 forlystelsesetablissement offentlig spillelokale 2 kortspill hvor kort utlagt på bordet vinnes etter visse regler av spillerne ut fra deres håndkort ital. avl. av casa hus

kasjere
kasjẹre v. -te-ingklebe papir på papir forsyne bokbind e. l. med blankt overtrekk fr. cacher skjule; lat.

kasjmir
kasjmịr subst. -enfint ullstoff, eg. om stoff av bløte hår av kasjmirgeit e. landet Kashmir i Himalaya

kasjmiri
kasjmịri subst. et indo-arisk språk i Kashmir

kasjmirsk
kasjmịrsk adj. -se -sk

kasjott
kasjọtt subst. -en, -er(fam.) fengsel: havne i kasjotten fr. avl. av cacher skjule

kaskade
kaskạde subst. -n, -rmindre, kunstig foss: et stort fonteneanlegg med kaskader av vann stor mengde: avenyen lå badet i kaskader av lys | en kaskade av ord, toner, latter ital. avl. av cascare falle

kaskelott
kaskelọtt subst. -en, -erspermasetthval fr., sp. el. portug.; eg. 'stort hode'

kaskett
kaskẹtt subst. -en, -erskyggelue fr. casquette; dim. til casque hjelm

kasko
kasko subst. -en1 forsikret skip, fly, bil 2 kaskoforsikring: ha kasko på bilen | full kasko sp. 'skipsskrog'

kaskoforsikre
kaskoforsikre -ingforsikre transportmidler (særl. skip, fly, motorvogn), men ikke passasjerer og last kaskoforsikring av motorvogn forsikring mot enhver skade, vognskadeforsikring jf. delkasko

kassa
kassa subst. -en(mest i sms.) se kasse 2

kassa-
kassa- |kaˊssa-| se også kasse-

kassabel
kassạbel adj. -t-ble, som bør kasseres ubrukbar utrangert: en kassabel skrivemaskin fr., avl.; ○kassere II

kassahus
kassahus mannskapshus ved veibomstasjon

kassakreditt
kassakreditt kredittramme (grense for overtrekk av bankkonto) som en virksomhet benytter til kortsiktig løpende finansiering av driften

kassasjon
kassasjọn subst. -en, -er1 det å kassere, vrake 2 opphevelse av dom avsagt av lavere domstol fr. vbsubst.; ○kassere II

kassastykke
kassastykke svært innbringende teaterstykke, film

kassava
kassạva subst. -enmel fra kassavaplantens rotknoller maniokrot fr., oppr. fra et haitiansk spr.

kassavaplante
kassạvaplante maniok

kasse
kasse subst. -n, -r1 beholder (av tre, metall, plast), oftest med rektangulær el. kvadratisk grunnflate: kjøpe fisk, frukt i kasser | en kasse sigarer | en kasse øl (i sms.) post-, verktøykasse o. fl. – (i sms.) omsluttende, innfattende del, deksel e. l.: bryst-, urkasse (nedsett.) om bil, hus: han kjører med, bor i en gammel kasse 2 oppbevaringssted for kontanter: det var ikke penger i kassen pengebeholdning: kassereren stakk av med kassen | gjøre opp kassen | offentlige kasser (især i sms.) fattig-, pensjons-, statskasse o. fl. | være pr. kasse ha kontanter 3 sted for inn- og utbetalinger (i bank, forretning o. l.): sitte i kassen | betale i kassen ital., lat. capsa kasse, jf. kapasitet

kasse-
kasse- se også kassa-

kasseapparat
kasseapparat, kassa-apparatapparat som registrerer betaling og gir kontrollapp (kasselapp)

kassebok
kassebok, kassa-regnskapsbok over inn- og utbetalinger

kassebord
kassebord bord (av ringere kvalitet) som det kan lages kasser av

kassedagbok
kassedagbok, kassadạgbok(i regnskapsførsel) grunnbok hvor alle forretningstilfeller innføres i kronologisk rekkefølge

kassegitar
kassegitar (fam.) vanlig (akustisk) gitar med resonanskasse (t. forskj. fra plankegitar)

kassere
kassẹre Ⅱ v. -te-ingerklære for ubrukelig vrake kaste: kassere et par gamle sko | varepartiet måtte kasseres fr. casser, eg. 'brekke i stykker', avl. av lat. cassus tom, unyttig

kassere
kassẹre Ⅰ se innkassere

kasserer
kassẹrer subst. -en, -eperson som forestår og har ansvaret for en kasse ital. avl.; ○kasse

kassererske
kassẹrerske subst. -n, -rse -ske

kasserolle
kasserọlle subst. -n, -rkokekar med håndtak el. skaft fr., avl.; ○kasse

kassesalg
kassesalg salg i hele kasser (av f. eks. epler, øl)

kassett
kassẹtt subst. -en, -er1 flat eske el. flatt, tett hylster (av metall, plast e. l.): en kassett til å oppbevare lysbilder i 2 lignende beholder til lydbånd (med bånd og hjulverk): operaen foreligger både på plate og kassett | ta opp på kassett fr., ital., dim.; ○kasse

kassettbånd
kassẹttbånd lydbånd i kassett

kassevis
kassevis adv. salg i kassevis kassesalg (om stor mengde) kassevis med sigarer se -vis

kassiaolje
kassiaolje olje fra planten Cinnamomum cassia kinesisk kanelolje

kast
kast subst. -et, -1 kasting (især om den enkelte gang): han nådde vinnerresultatet i første kast | kast med stor og liten ball (i sms.) diskos-, spyd-, terningkast o. fl. –det å kaste not varp 1: fiskerne gjorde mange mislykkede kast gjøre et godt kast gjøre et kupp, være heldig 2 brå bevegelse: gjøre et kast med hodet | kuling med storm i kastene | (i sms.) halling-, rund-, storm-, vindkast o. fl. –basketak: være i kast med en gi seg i kast med (ta fatt på) en oppgave skjevhet urundhet (som gir brå bevegelser): det var kast i hjulet 3 plagg (sjal, tørkle e. l.) til å kaste om seg til kaste II

kastalisk
kastạlisk adj. -den kastaliske kilde hellig kilde ved Delfi, hvor orakelsøkere renset seg, og hvor man mente å få dikterisk kraft e. nymfen Kastalia, se -isk

kastanje
kastạnje subst. -n, -rnøtt av kastanjetre: ristede kastanjer rake kastanjene ut av ilden for en ordne opp i en annens selvforskyldte vanskeligheter – kastanjetre: når kastanjene blomstrer i Bygdø allé … ital., oppr. gr. el. armensk

kastanjetre
kastạnjetre treet Castanea sativa i bøkefamilien, såkalt ekte kastanjetre (med spiselige nøtter) (hos oss) hestekastanje

kastanjett
kastanjẹtt subst. -en, -errytmeinstrument av to små uthulede trestykker som slås mot hverandre sp. dim.; ○kastanje

kaste
kaste Ⅱ v. -et-ingA (i alm. bruk) 1 sende (fra seg) gjennom luften med en brå (arm-, hånd)bevegelse: kaste en ball | kaste terninger | kaste stein | kaste med sluk la falle la gå: kaste kortene | kaste anker, garn | kaste loss | kaste en not slenge: båten ble kastet hit og dit av bølgene | kaste et sjal over skuldrene | kaste (ta av seg) jakken se også jakke | kaste masken se maske II 4 fjerne (ved avstemning) – vrake kassere: han ble kastet som formann | kaste vrak på se vrak I 2 | kaste gamle klær | kast den på skraphaugen! de kastet slengbemerkninger etter (til) meg | kaste skitt på en; | bli kastet i fengsel | kaste perler for svin se perle I | funnet kaster nytt lys over saken | kongens nærvær kastet glans over arrangementet | kaste skygger over | de kastet all skyld på lederen | gamlingen kastet sine øyne på naboens datter ɔ:fikk interesse for henne – (refl., se også B) bevege (seg) brått: kaste seg om halsen, i armene på en | barnet lå og kastet seg i søvne | bekken kaster seg utfor fjellskrenten | han kastet seg over detektivromanen 2 (om dyr) føde unger (for tidlig): den kua har det med å kaste 3 sy kastesting B (med adv. el. trykksterk prep.) 1 av hesten kastet rytteren av | driften kaster lite av seg ɔ:er lite lønnsom 2 bort kaste bort tiden | kaste bort penger til ingen nytte 3 inn la meg få kaste inn et moment i diskusjonen | kaste seg inn i en debatt 4 opp den syke kastet opp 5 overbord han kastet alle betenkeligheter, hemninger overbord 6 på vi får kaste på (øke innsatsen, tempoet) litt 7 ut kaste ut en livbøye | bli kastet ut fra en restaurant | kaste seg ut i et hektisk natteliv | kaste ut en bemerkning norr. kasta

kaste
kaste Ⅰ subst. -n, -r(især om indiske forh.) skarpt avgrenset (samfunns)klasse portug. 'ublandet rase', av lat. castus ren

kasteball
kasteball landet ble en kasteball mellom stormaktene ɔ:de gjorde med det som det falt dem inn

kastekalv
kastekalv (jfr. kaste II A 2)for tidlig født kalv

kastekjepp
kastekjepp (fam.) viljesvak, vinglet person: han er ingen kastekjepp eg. om verdiløs kjepp

kastekrok
kastekrok (dør)krok som er vinkelbøyd i den ene enden så den i vannrett stilling lett faller ned i en øyeskrue e. l.

kasteline
kasteline smekker line med lodd (sandpose) i enden, som kastes (især slik line forbundet med trosse fra skip som skal legge til kai) hiveline

kastell
kastẹll subst. -et, -ermindre festning norr. kastali, lat. castellum dim. av castrum festning

kasteløs
kasteløs (om inder) som ikke tilhører noen kaste og derfor står utenfor samfunnet (jf. paria)

kastemaskin
kastemaskin (hist.) krigsmaskin til å slynge ut steiner o. l. med

kaster
kaster subst. -en, -e1 (især idr. om) diskos-, slegge-, spydkaster og kulestøter 2 (om redskap) en lommelykt med kaster og spreder (mest i sms.) flamme-, lyskaster

kasteskyts
kasteskyts krumbaneskyts til bruk på kort hold (f. eks. haubits, bombekaster)

kastesluk
kastesluk fiske med kastesluk

kastesport
kastesport lengde- og presisjonskasting med sportsfiskestang casting

kastesting
kastesting sting som sys over stoffkant (uten jare) til kaste II A 3

kastevesen
kastevesen til kaste I

kastevind
kastevind en kastevind feide hatten på sjøen

kastiljaner
kastiljạner subst. -en, -eperson fra, innbygger av Castilla i Spania

kastiljansk
kastiljạnsk Ⅱ adj. -, se -sk

kastiljansk
kastiljạnsk Ⅰ subst. -enel. -ethovedspråk i Spania (spansk standardspråk)

kastrasjon
kastrasjọn subst. -en, -erkastrering vbsubst.. til kastrere

kastrat
kastrạt subst. -en, -erkastrert mann eunukk mlat. perf. pt.; ○kastrere

kastratsanger
kastrạtsanger (hist.) sanger som ble kastrert før kjønnsmodningen og derfor beholdt sin lyse guttestemme

kastrere
kastrẹre v. -te-ing(se også kastrasjon)fjerne kjønnskjertlene på hanlig vesen gjelde (litt.) fjerne vesentlige el. karakteristiske deler ved noe lat.

kasualier
kasuạlier pl. prestelige embetshandlinger som ikke utføres til faste tider (f. eks. dåp) lat. avl. av casualis tilfeldig

kasualisme
kasualịsme subst. -nlæren om at alt beror på tilfeldigheter se -isme

kasualist
kasualịst subst. -en, -erse -ist

kasualistisk
kasualịstisk adj. -se -isk

kasuar
kasuạr subst. -en, -eraustralsk strutselignende fugl i familien Casuariidae i kasuarfuglenes orden malayisk

kasuell
kasuẹll adj. -elttilfeldig uviss fr., lat. casualis se kasualier

kasuist
kasuịst subst. -en, -ertilhenger av kasuistikk 1 se -ist

kasuistikk
kasuistịkk subst. -en1 læren om å anvende alminnelige moralregler på enkelttilfeller spissfindig resonnement 2 beskrivelse av et sykdomsforløp fr. avl.; ○kasus II

kasuistisk
kasuịstisk adj. -som angår kasuistikk 1 spissfindig se -isk

kasus
kasus Ⅱ subst. -et, -(sykdoms)tilfelle: et vanskelig kasus | sosiale kasus se sosialkasus lat. 'tilfelle', jf. in casu

kasus
kasus Ⅰ subst. -en, -bøyningsform av substantiv, adjektiv og pronomen, som viser et ledds forhold til andre ledd i setningen: tysk har fire kasus: nominativ, akkusativ, genitiv og dativ sm. ord som kasus II

kasusspråk
kasusspråk språk som har mange kasus

kat
kat subst. -en(te av) blader fra Catha edulis, som inneholder stimulerende stoffer mildt narkotisk stoff av slike blader eng. khat, arab.

kata-
kata- ned- (ofte mots. ana-) gr.

katabasis
katạbasis subst. -en, -er1 nedstigning 2 sted under alter i gresk kirke, hvor relikviene oppbevares gr.

katabatisk
katabạtisk adj. -nedgående: katabatisk vind fallvind se -isk

katabol
katabọl adj. -tsom angår katabolisme

katabolisme
katabolịsme subst. -nnedbrytningsprosess i stoffskiftet avl. av gr. katabole nedkasting, se -isme

katafalk
katafạlk subst. -en, -erforhøyning hvor kisten står under begravelsesseremonien ital., uviss oppr., besl. med skafott

kataklysme
kataklỵsme subst. -noversvømmelse syndflod verdensødeleggelse gr.

katakombe
katakọmbe subst. -n, -runderjordisk begravelsesgang, især fra eldste kristne tid lat.; av gr. kata se kata-, ogkymbe hule

katakrese
katakrẹse subst. -n, -rbruk av ord i strid med deres grunnbetydning (f. eks. 'gangjern av plast') bruk av innbyrdes uforenlige metaforer (f. eks. 'stikke fingeren i jorden og se hvordan vinden blåser') gr. 'misbruk'

katakretisk
katakrẹtisk adj. -se -isk

katalaner
katalạner subst. -en, -einnbygger av Catalonia

katalansk
katalạnsk Ⅱ adj. -se -sk

katalansk
katalạnsk Ⅰ -en el.subst. et katalansk språk

kataleksis
katalẹksis subst. -enmangel av én el. flere stavelser i metrisk mønster gr. 'opphør'

katalektisk
katalẹktisk adj. -se -isk

katalepsi
katalepsịsubst. -enkrampaktig stivning under sinnslidelse el. hypnose gr. 'fastholding'

kataleptisk
katalẹptisk adj. -se -isk

katalog
katalọg subst. -en, -erfortegnelse over bøker, kunstgjenstander, telefonabonnenter, varer e. l.: utarbeide, utgi en katalog | stå (oppført) i katalogen gr., eg. 'opptelling', jf. -log 2

katalogisator
katalogisạtor subst. -en, -erfunksjonær som katalogiserer

katalogisere
katalogisẹre v. -te-ingoppføre i katalog utarbeide katalog over ty. el. fr. avl.; ○katalog

katalogpris
katalọgpris pris som en vare står oppført med i katalog

katalogsalg
katalọgsalg salg etter varekatalog

katalonier
katalọnier se katalaner

katalysator
katalysạtor subst. -en, -er1 stoff el. forbindelse som påskynder en kjemisk reaksjon uten selv å inngå i prosessen (mots. inhibitor) Georg Brandes var en katalysator for norsk åndsliv i siste halvdel av 1800-tallet 2 enhet som (kjemisk) reduserer skadelig utslipp fra forbrenningsmotor avl. av gr. katalyein oppløse; dannet av den sv. kjemiker J.J Bergelius (1779–1848)